Fortell meg hvordan det var!

Transkript

1 Sluttrapport Fortell meg hvordan det var! Prosjektnummer: 2008/1/0173 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder: Trine Giving Kalstad Dette prosjektet er finansiert med midler fra 1

2 Forord Landsforeningen uventet barnedød (LUB) har flere sentrale virksomhetsområder. Vi skal tilby sorgstøtte og fellesskap til etterlatte etter plutselig og uventet barnedød, drive aktivt forebyggingsarbeid, stimulere til forskning omkring krybbedød, dødfødsel og sorg, samt drive formidlingsarbeid omkring barnedød og sorg. Familiemedlemmer i LUB bærer på sterke historier om det å miste barn og hva dette har gjort med deres liv. Disse tapshistoriene mener vi er foreningens viktigste ressurs i arbeidet med å påvirke hjelpeapparatets oppfølging av etterlatte. LUB har imidlertid lett etter bedre og mer konstruktive måter å utnytte disse historiene på i foreningens formidlingsarbeid. Gjennom prosjektet Fortell meg hvordan det var har engasjerte medlemmer blitt opplært i muntlig fortellerteknikk, en anerkjent metode for historiefortelling. Målet er at medlemmers historiefortelling vil gi økt innsikt og kunnskap omkring sorg og sorgstøtte hos fagpersoner og andre som møter mennesker i sorg. Dette kan igjen bidra til at LUB blir mer synlig og til stede som en viktig ressurs i forhold til barnedød i Norge. De forløpige prosjektresultatene viser nettopp at dette er i ferd med å skje. Vi vil takke deltagerne på kursene for deres engasjement og mot til å delta på fortellerkurset og for at de er villige til å dele sin erfaring og historie i det offentlige rom. Vi takker også kursleder Sara Birgitte Øfsti for dyktig kursledelse og Helse og Rehabilitering for finansiell støtte. Trine Giving Kalstad 1.februar

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... S. 4 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting...s. 5 Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode...S. 5 Kap 3. Resultater og resultatvurdering...s. 6 Kap 4. Prosjektets økonomi...s. 7 Kap. 5. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer...s. 8 3

4 Sammendrag Fortell meg hvordan det var! Et kurs for frivillige i muntlig fortelling og formidling Bakgrunn: Familiemedlemmer i Landsforeningen uventet barnedød (LUB) bærer på sterke historier om det å miste barn. Fordi personlige historier berører ønsker Landsforeningen at medlemmers taps- og sorghistorier skal være et viktig verktøy i foreningens formidlingsarbeid overfor offentlig hjelpeapparat, helsepersonell med flere. Dette krever imidlertid kompetanse og trening i fortellerteknikk. Å fortelle en personlig historie i en offentlig setting som både berører og formidler et tydelig budskap er krevende, både følelsesmessig og teknisk. For å sikre medlemmer økt kompetanse og trygghet i ta i bruk egen tapshistorie, har LUB med støtte fra HR arrangert to seminarer i muntlig fortellerteknikk. Målgruppe: Foreningens kontaktpersoner og tillitsvalgte, samt andre medlemmer som ønsker å engasjere seg i LUBs formidlingsarbeid. Målsetting: Å bevisst å ta i bruk medlemmers sterke tapshistorier i foreningens formidlingsarbeid på en mer effektiv måte gjennom å: - dyktiggjøre aktive medlemmer i muntlig fortelling der egen historie og erfaring står sentralt - engasjere flere medlemmer i lokalt frivillig formidlingsarbeid overfor hjelpeapparat, skole, media, arbeidsplasser, m.m. Gjennomføring: Det ble arrangert to kurs i november 2009 på Soria Moria Hotel og konferansesenter med til sammen 15 deltakere. Kursleder var forteller Sara Birgitte Øfsti. Programmet fokuserte på tilegnelse av kunnskap omkring historieoppbygning og fortellerteknikker der praktisk øvelse var hovedarbeidsformen. Alle hadde i forkant av kurset forberedt seg på et tema/fokus for sin fortelling. Alle deltakerne fikk utdelt et tipshefte i muntlig fortellerteknikk. Innen et halvt år skal alle kursdeltagerne gjennomføre et fortelleroppdrag i LUBs regi. I skrivende stund har 1/3 av deltakerne utført disse. Resultater: Kurset i historiefortelling, et nytt og annerledes medlemstilbud, ble svært godt mottatt. Evalueringen viser svært fornøyde deltakere som også formidler at de nå er mer trygge i å skulle ta rollen som historiefortellere i LUBs regi. Flere har tatt kontakt med hovedkontoret for å stille seg til disposisjon. Også helsepersonell og andre yrkesgrupper som har fått oppleve historiefortellerne har gitt svært god tilbakemelding; dette berører oss! Vi ser også at de som ikke var aktive i frivillig arbeid gjennom LUB tidligere, er nå blitt engasjert gjennom fortellerarbeid. Det er gledelig å se at nye, orginale tiltakk kan bidra til økt frivillig engasjement og derigjennom bidra til at LUB blir mer synlig og til stede i samfunnet generelt og blant helsepersonell spesielt. Videre planer: Prosjektleder vil følge opp kursdeltagernes kursoppgaver. Videre vil vi arbeide for at storytellerne aktivt brukes i foreningens generelle formidlingsarbeid både lokalt og sentralt. Dette vil sikre at kompetansen spres internt i foreningen også utover prosjektperioden. Målet er at flere engasjeres til frivillig formidlingsarbeid. 4

5 Kapittel 1: Bakgrunn for prosjektet/målsetting Familiemedlemmer i Landsforeningen uventet barnedød (LUB) bærer på sterke historier om det å miste barn. Medlemmers tapshistorier er foreningens viktigste ressurs i arbeidet med å påvirke hjelpeapparatets støtte til og oppfølging av etterlatte, samt forebygging av nye barnedødsfall. Fordi bruk av personlig opplevelse og erfaring gir troverdighet og substans ønsker Landsforeningen at medlemmers taps- og sorghistorier skal være et viktig verktøy i foreningens formidlingsarbeid. Personlige historier berører fordi den handler om mennesker og tar oss bakenfor fakta. Å fortelle en personlig historie offentlig som både berører og formidler et tydelig budskap er imidlertid krevende, både følelsesmessig og teknisk. Historiefortelling er i dag en anerkjent teknikk. For å heve kompetansen omkring og skape økt trygghet i hvordan ta i bruk egen historie, har LUB gjennomført to kurs á tre dager i muntlig fortelling for LUB- medlemmer som vil engasjere seg i formidlingsarbeid. Målsetting Overordnet mål for prosjektet var bevisst å ta i bruk medlemmers sterke tapshistorier på en mer effektiv måte i foreningens formidlingsarbeid gjennom å: - dyktiggjøre aktive medlemmer i muntlig fortelling der egen historie og erfaring står sentralt - engasjere flere medlemmer i lokalt frivillig formidlingsarbeid overfor hjelpeapparat, skole, media, arbeidsplasser, m.m. Kapittel 2: Prosjektgjennomføring/Metode Prosjektleder har vært fagsjef Trine Giving Kalstad i LUB. Målgruppa for kurset var kontaktpersoner, tillitsvalgte og andre medlemmer som ønsker å engasjere seg i formidlingsaktivitet. Forberedelse av seminarene De to planlagte seminarene ble markedsført gjennom ulike informasjonskanaler i LUB som foreningens medlemsblad, nyhetsbrev til frivillige medarbeidere, nettsider og ved personlig e-post til potensielle deltakere. I tillegg ble seminartilbudet orientert om i relevante seminarsammenhenger. Vi hadde budsjettert med opp til 24 deltakere fordelt på to seminarhelger, men totalt deltok 15 medlemmer (henholdsvis 7 og 8 deltakere på hvert kurs). Denne noe lavere deltakelsesprosenten mener vi dels skyldes at dette er et mer krevende kurs enn andre tilbud i LUB innen informasjonsarbeid (jfr. forpliktelse til formidlingsoppgaver i etterkant av kurset) på samme tid var det noen som måtte avlyse pga sykdom (svineinfluensa). Det ble heller ikke åpnet for at man kunne ta med seg barn på seminaret, noe som resulterte i at flere som ønsket det ikke kunne delta. Ved påmelding ble deltakerne bedt om å gi en kort beskrivelse av hvilken formidlingsoppgave de kunne tenke seg å gjøre, herunder innhold/tema, målgruppe og eventuelt sted/fora for oppgaven. Noen hadde formulert klare oppgaver, mens andre var usikre. Felles for dem alle var et brennende ønske om å dele av sin erfaring som kan bidra til at andre som kommer opp i lignede situasjon får best mulig hjelp og støtte. Et krevende seminar Seminarene ble gjennomført og november 2009 på Soria Moria Hotel og konferansesenter. Kursleder var forteller Sara Birgitte Øfsti. Programmet for seminarene bar 5

6 preg av tilegnelse av kunnskap omkring historieoppbygning og fortellerteknikker der praktisk øvelse var hovedarbeidsformen. Medlemmene opplevde det som krevende å delta på kurset; historien de skulle øve seg på å fortelle handler om den mest kritiske hendelsen i deres liv. Den er i seg selv sterk, men ved bruk av fortellerteknikk vil man kunne dyktiggjøre fortellerne i hvordan historien kan bli til berørende formidling med klart budskap overfor definerte målgrupper. Å øve seg på fortellerteknikk, handler om å gå tilbake til hendelsen og ta og lukte på situasjoner og relasjoner. Dette preget første del av seminaret. Det koster å gå tilbake til hva som skjedde den gangen og hvordan dette har preget deg som menneske. - Det var både utmattende og lærerikt på samme tid, forteller en av seminardeltakerne. Å bli en god forteller innebærer å ta i bruk noen teknikker slik at historien berører, engasjerer og har et tydelig budskap. På seminaret fokuserte vi på det å tegne bilder og ikke bare beskrive, hvordan fortellinger bygges opp ved å ha en god begynnelse og avslutning, samt et høydepunkt. Ikke minst fokuserte vi på betydningen av å velge ut; hvorfor inkluderes noe, mens andre ting velges bort? Dette preget andre del av kurset. Denne utvelgelsesprosessen var en viktig del i det videre arbeidet med å utforme en ferdig historie med nerve og tydelig budskap. I denne runden skal du distansere deg til din egen historie; du skal ta valg på hva du skal fortelle og inkludere i din fortelling og hva du velger å utelate. Dette er også en tøff emosjonell handling fordi det kan opplevelses som å svikte barnet, personer eller situasjoner som er viktige for deg. Mange fortalte om en følelse av å gjøre historien urett og ikke lenger sann. - Å lære seg å ha en viss porsjon kynisme er avgjørende for å kunne gjøre en god historiefortelling, understrekte kursleder. Motiverte og tøffe deltagere Historiene som ble fortalt på kurshelgene berørte den erfarne kursleder Sara Birgitte Øfsti. Og hun skrøt av deltakerne: - De var så engasjerte og motiverte! De var helt klare på at de ønsket å lære hvordan fortelle og ikke bare referere, de ville berøre sine tilhørere og skape noe nytt! De tålte å bli konfrontert med de valgene de gjorde, og tok i mot sterke og direkte tilbakemeldinger fra meg og de andre kursdeltakerne på strak arm. På slutten av seminaret fikk deltakerne utdelt et tipshefte om muntlig fortelling og kursbevis. Kapittel 3: Resultater og resultatvurdering Seminarene ble evaluert umiddelbart etter seminarslutt. Denne evalueringen tyder på svært fornøyde kursdeltakere og kursleder. Mange deltagere uttrykker at dette er et vanskelig og krevende arbeid, men at de ønsker å gjøre dette. Gjennom seminaret føler de seg mer rustet til oppgaven og tryggere i rollen som formidler: Dette var en kjempespennende og annerledes måte å engasjere seg på, forteller en av kursdeltagerne i evalueringen. Andre understreker hvordan seminarene har bidratt til å skape noe positivt ut av en traumatisk hendelse: - Det er flott å få bruke mine erfaringer til noe konstruktivt, sier en annen mamma. Evalueringen, etter seks måneder vil bli gjort etter at sluttrapporten er levert og innblikk i dette kan fås ved henvendelse til LUBs sekretariat. Tipsheftet i muntlig fortelling og kursbevis, samt omtale av kurset i foreningens medlemsblad kan fås ved henvendelse til LUBs sekretariat. En felles tilbakemelding fra deltagerne er at de mente at dette var noe mange andre i foreningen kunne hatt glede av å delta på. Vi ser at muntlig fortelling som teknikk er noe som ressurspersoner innen både sorgstøttearbeid, landsstyrearbeid og annet organisasjonsarbeid i LUB kan ha stor nytte av å lære. Derfor ønsker vi å arrangere flere slik kurs og vil på bakgrunn av de gode evalueringene vurdere muligheten for dette gjennom å søke eksterne 6

7 midler eller arrangere kurs der deltakeravgiften dekker alle utgifter. Vi er allerede i forhandlinger med kursleder om denne muligheten. Seminarene er blitt omtalt i foreningens medlemsblad og på nettsidene. Bruk av storytellere i LUB I etterkant av kurset har prosjektleder kommunisert mye med deltakerne med hensyn til kursoppgaven i formidling. I skrivende stund har flertallet av deltagerne definert en oppgave som de skal gjøre innen seks måneder etter seminarslutt. Enkelte jobber fortsatt med å forberede og definere sin seminaroppgave. Eksempler på fortelleroppdrag som skal utføres er på foreningens landsmøte i april, fagdag om dødfødsler på høyskolen i Akershus for jordmordstudenter, fagdag for helsepersonell innen fødselsomsorgen på Nordlandssykehuset, undervisning på helsesøsterutdanningen i samarbeid med fagsjef i LUB, besøk på en skole og barnehage i Bergen og formidlingsarbeid knyttet til oppstart av nytt LUB fylkeslag i Bergen våren Sist, men ikke minst, skal en av deltagerne promotere sin nylanserte diktbok om sorg. I tillegg vil vi bruke en eller flere av våre storytellere på et stort sorgseminar for fagpersoner som møter mennesker i sorg sommeren Enkelte forteller også at de har fortalt sin nyslipte historie i egen sorggruppe eller fylkeslag for å øve seg i fortellerteknikk. Prosjektleder vil følge opp disse oppgavene i løpet av våren 2010 og ser frem til gode fortellerstunder i ulike sammenhenger! Kapittel 4: Prosjektets økonomi Opprinnelig budsjett: UTGIFTER BELØP Honorar kursleder to kurshelger: (20 000,- x 2) ,- Kost og losji 2 døgn (12 deltagere + to kursledere ) (3000,- kr x 14 deltakere) x 2 kurshelger ,- Reiseutgifter (1500,- kr x 14 deltagere) x 2 kurshelger ,- Prosjektledelse ved fagsjef i LUB lønn 2 uker ,- Trykking tipshefte i historiefortelling 3.000,- TOTALE UTGIFTER ,- INNTEKTER BELØP Egenandel (500,- kt x 12 deltakere) x 2 kurshelger 6.000,- Egne midler: Prosjektledelse ved fagsjef i LUB 2 uker ,- Egne midler: Trykking av tipsheftet 3.000,- Fortell meg hvordan det var! SØKES HR ,- TOTALE INNTEKTER ,- På grunn av færre deltagere enn budsjettert, samt lavere kost og losji-utgifter ble det betydelige restmidler i prosjektet. Det vil derfor bli tilbakeført kr 43037,- til HR i forbindelse med oppgjør av prosjektregnskap. Videre søkte vi HR om omdisponering av midler pålydende kr ,-. Det påløp mer lønnskostnader til prosjektleder enn budsjettert. Dette fordi arbeidsmengden knyttet til kursdeltakernes forberedelse av egne formidlingsoppgaver og oppfølgingen av disse etter kurset ble større enn forventet. Denne omdisponeringen ble godkjent og kr er hentet fra budsjettposten Reise og opphold. 7

8 Kapittel 5: Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Både deltakerne og LUB som organisasjon er svært fornøyd med gjennomføring av seminarene og ser at dette er en verdifull kompetanse for våre frivilige medarbeidere og for foreningen som sådan. Evaluering seks måneder etter gjennomført kurs skal utføres rett før sommeren. Her vil vi se på hvilken måte kurset har hatt innvirkning på kursdeltakerne over tid. Vi skulle gjerne sett at flere medlemmer benyttet anledningen til å delta. Vi vil imidlertid tilstrebe å bruke de 15 nye LUB-fortellerne jevnlig i året/årene som kommer. Dette er også uttalt eksplisitt i foreningens handlingsplan for Flere er allerede engasjert og andre har konkrete planer og oppdrag som venter dem. På samme tid vil vi arbeide for muligheten til å spre kunnskap om fortellerteknikk ved at deltagerne fra fortellerseminarene brukes aktivt på interne arrangement/seminarer. LUB vil også prøve å arrangere et nytt kurs, enten ved å søke om eksterne midler til gjennomføringen eller ved å tilby et kurs der deltageravgiften må sikre finansiering av kurset. 8