[TEMA: UFØREPENSJONERT] Arbeidsløs og helseløs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[TEMA: UFØREPENSJONERT] Arbeidsløs og helseløs"

Transkript

1 [TEMA: UFØREPENSJONERT] Arbeidsløs og helseløs LO-AKTUELT

2 TEKST: TRI NGUYEN DINH OG HILBJØRG BJØRKÅS ILLUSTRASJON: BISON DESIGN Er du godt voksen, har lav utdanning og jobben forsvinner, da kan uføretrygd fort bli det neste. Oppsigelse er årsaken for tre av ti nye uføretrygdete menn. I uføredebatten er nedbemanning fraværende. Høyest høres ropene om strammere regler og folks utnytting av velferdsordningene. LO-AKTUELT

3 [TEMA: UFØREPENSJONERT] Sultan Sarwar jobbet 35 år på Tiedemanns Tobakk. Da fabrikken la ned driften i 2008 var det vanskelig, om ikke umulig for Sultan å få seg en ny passende jobb. Det endte med at han ble uføretrygdet og Tiedemanns skulle bli hans første og siste jobb. 8. januar 1975, sier en ydmyk og sympatisk arbeider. Det var den datoen Sultan Sarwar begynte som tobakksskjærer på Tiedemanns. 24 år gammel. Jeg elsket jobben min og kunne glemme resten av verden. Det var hyggelige kollegaer. Fra 1994 til 2007 var jeg ikke syk en eneste dag. 13 år i strekk. Det var som en atombombe gikk av den dagen jeg fikk vite at fabrikken skulle nedlegges. Alt gikk rundt for meg og jeg trodde faktisk jeg skulle dø med jobben, minnes Sarwar. I 1993 ble han satt ut av et hjerteinfarkt, men klarte å komme tilbake i arbeid. Det hadde vært tungt å komme tilbake til noe han ikke trivdes med, innrømmer Sarwar som hadde opparbeidet seg enorm kunnskap Nåløyet for å få uføretrygd er blitt for trangt, ja nesten umulig å komme igjennom. Klubbleder Ann Kristin Kvaløsund om maskinene på Tiedemanns. Han tok fagbrev i næringsmiddelteknologi da han var yrkesaktiv. Hadde Tiedemanns Tobakk eksistert i dag, kan det hende jeg hadde jobbet fortsatt. Men da jeg mistet jobben var det bare en utvei: Å bli uføretrygdet. Det føles som jeg er laget for å jobbe der, sier Sarwar trist. Jeg ble deppet og mistet søvnen. Begynte på sovepiller. Det forverret helsa. Dessuten er det ikke bare å finne en jobb man kan trives i når man nærmer seg 60. Det eneste jeg kjenner til fra arbeidslivet er jo Tiedemanns. Det ville vært for tungt å omstille seg til ny jobb, nye kollegaer og nye arbeidsoppgaver. STORT OMFANG Sultan Sarwar er ikke alene om å bli uføretrygdet etter å ha mistet jobben. Mange, mange tusen har erfart det samme. Arbeidsplassen blir borte, man er 50+, ofte ufaglært, ingen ny jobb å få. Hva skjer? Jo, uten jobben rakner kanskje det sosiale nettverket man hadde med kollegaene, selvbildet og selvtilliten blir dårligere, helsa begynner å skrante. Etter et visst forløp er uføretrygd et faktum. Hadde de kunnet beholdt den jobben de hadde, ville mange med stor sannsynlighet fortsatt sine yrkesaktive liv. Flere norske studier kan be- LO-AKTUELT

4 TEKST: TRI NGUYEN DINH OG HILBJØRG BJØRKÅS ILLUSTRASJON: BISON DESIGN krefte at nedbemanninger, bedriftsnedleggelser, outsourcing og konkurranseutsetting/privatisering av offentlig tjenesteproduksjon fører til en markant økning i sannsynligheten for å bli uførepensjonert. HELSA FORVERRES Frischsenteret la i fjor fram en rapport som viser at risikoen for å bli ufør øker radikalt som følge av bedriftsnedleggelser. Nesten tre av ti nye uføretilfeller blant menn kan føres tilbake til en oppsigelse. Studien tar utgangspunkt i heltidsansatte per 1. januar 1994, 1998 og 2002 i bedrifter som opphørte i løpet av de neste fire årene. Nedleggelser som følge av konkurs, som er den formen for nedbemanning som oftest betyr at de ansatte mister jobben, øker sannsynligheten for å motta uførepensjon i løpet av de neste seks årene med 123 prosent for menn og 50 prosent for kvinner, sammenlignet med ansatte i bedrifter som hadde mindre enn 10 prosent endring i antall årsverk. Med andre ord: Helsa forverres når porten til jobben lukkes. Professor Knut Røed, en av forskerne bak rapporten, sa til Aftenposten i forbindelse med lanseringen, at det disse tallene først og fremst illustrerer er at gråsonen mellom ledighet og sykdom er stor, og at mange blir uføre som ikke hadde blitt det dersom de ikke hadde mistet jobben. For mange vil det kanskje være slik at man var i stand til å fungere i den jobben man hadde med enkelte helseproblemer. Så mister man jobben og det viser seg å være vanskelig å finne en ny. Da omdefineres problemet. Det som startet som et ledighetsproblem, blir etter hvert et helseproblem. Studien viste dessuten at sannsynligheten for å motta sykepenger utover seks måneder, eller at man mottar andre helserelaterte ytelser i løpet av de neste fire årene, øker med 60 prosent for menn og 33 prosent for kvinner. I tillegg øker nedleggelse som følge av konkurs dødeligheten for menn i løpet av de neste seks årene med 34 prosent. KLASSE OG ALDER I 2009 publiserte professorene Mari Rege og Mark Votruba ved universitetet i Stavanger og forsker i Statistisk sentralbyrå Kjetil Telle en studie som viste at ansatte i nedleggingsbedrifter hadde 24 prosent høyere sannsynlighet for å være uførepensjonert ved utgangen av 2001 enn personer ansatt ved sammenlignbare bedrifter som ikke reduserte antall ansatte i perioden. De benyttet data for bedrifter med minst ti årsverk i 1995, og som hadde en reduksjon i antall årsverk på mer enn 60 prosent i perioden Og ikke overraskende viste studien at jo eldre man var, jo større var sjansen for uføretrygding. Høyere utdanning hadde motsatt effekt. Sjansen for å bli ufør var størst i bedrifter med mellom 100 og 500 årsverk, og innen industri, bygg og anlegg, varehandel og helse- og sosialtjenester. Endelig fi nner forskerne at det er særlig de med diagnosene psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som blir uførepensjonerte etter å ha mistet jobben. POSTEN OG VEGVESENET Mange postansatte mistet jobben og mange ble uføretrygdet etter de store omstillingene og nedleggingen av postkontorer på og 2000-tallet. Samme skjebne fi kk også ansatte i Statens vegvesen i forbindelse med nedbemanningen og etableringen av Mesta. Dette er grundig dokumentert i Fafo-rapporten «Den nye staten» som kom i 2006, av Sissel Trygstad, Thomas Lorentzen, Leif Morland og Nina Skalle. Forskerne analyserte fi re statlige virksomheter som gjennomgikk store reorganiseringer: Posten, Politiet, skatteetaten og Vegvesenet/Mesta. Tidsrammen er 1992 til Kon- LO Uføretrygd A Uføretrygd gis kun på medisinsk grunnlag etter bestemte vilkår Inntektsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent Å bli uføretrygdet er en prosess som tar mange år Per 2010 var det totalt som mottok uføretrygd kvinner og menn Psykiske lidelser og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet er de hyppigste diagnosene For menn er psykiske lidelser største årsak, med cirka 34 prosent, muskel/skjelett cirka 24 prosent For kvinner er muskel/skjelett hoveddiagnose og utgjør cirka 37 prosent, psykiske lidelser cirka 28 prosent Rygglidelser er en annen stor diagnosegruppe LO-AKTUELT

5 [TEMA: UFØREPENSJONERT] sekvensene for de ansatte i politiet og skatteetaten ble langt fra så dramatiske som for de ansatte i de to andre virksomhetene hvor rundt 13 prosent ble uføretrygdet i løpet av perioden på elleve år. Tallet er også langt høyere enn for befolkningen ellers. Det var kvinnene som ble hardest rammet i Posten ifølge Fafo-raporten: «I 1999 er risikoen for å bli uførepensjonert over dobbelt så høy for kvinner som for menn i Posten. Forskjellene avtar litt i perioden, men er for menn i 2003 fortsatt bare 70 prosent av uførerisikoen for kvinner.» Rapporten bekrefter også et klart klasseskille ved at det er de med lavest utdanning som først og fremst blir uføretrygdet. Blant de postansatte i 1992 var det nesten tre prosent av dem med grunnskole som opplevde en overgang til uførepensjon i Men det totale antall uførepensjonerte er mye høyere. Av de som var ansatt i 1992, og som hadde grunnskoleutdanning, havnet mellom 16 og 21 prosent i de fire virksomhetene på uføretrygd i hele perioden Ikke overraskende var det også i de fire virksomhetene først og fremst eldre arbeidstakere, de over 56 år, som hadde størst risiko for å bli uførepensjonert etter omstillingsprosessen. Men i Posten opplevde også mange i aldersgruppen år å måtte forlate arbeidslivet fordi helsa sviktet. DET KOSTER FOR MYE Det store antall uførepensjonerte bekymrer myndighetene. Det koster for mye. Uførepensjon er etter alderspensjonen, den største ugiftsposten i folketrygden. Målet er å få antallet ned. Kravet er unisont fra NHO. På organisasjonens årskonferanse i januar i år, uttalte John G. Bernander at mennesker i arbeidsfør alder ikke jobber, det er uakseptabelt. NHO vil derfor ta initiativ overfor regjeringen, partiene, LO og de andre organisasjonene for å få til et bredt samarbeid og en omfattende reform. Nok er nok, er NHO-sjefens klare budskap. Han kommenterte imidlertid ikke at mange tusen arbeidstakere som har mistet jobben i hans medlemsbedrifter etter nedbemanninger kunne ha vært borte fra uførestatistikken hvis de ikke var blitt sparket. Også OECD har ved flere anledninger vært kritisk til den høye andelen uførepensjonister i Norge. Det vises blant annet til at vi har nesten dobbelt så stor andel av den yrkesaktive befolkningen på uføretrygd som gjennomsnittet i OECD-landene. Under bekymringer for det høye antall uførepensjonister ligger ofte en holdning om at det er for lett å få uføretrygd, at folk er late og snylter på velferdsordningene. NÅLØYET FOR TRANGT Klubbleder og mangeårig sosialtillitsvalgt ved Nortura i Tønsberg, Ann Kristin Kvaløsund, fnyser av slike påstander. Hennes erfaringer er stikk motsatt. Nåløyet for å få uføretrygd er blitt alt for trangt mener hun, ja nesten umulig å komme igjennom. Jeg kjenner folk med en restarbeidsevne på mellom 10 og 20 prosent som har vært i attføringsbedrifter i årevis. De er der som gisler til de når en viss alder og til slutt får innvilget uføretrygd. All form for verdighet blir tatt fra dem. De lever uten kontroll over eget liv og egen økonomi. Det er nedverdigende, sier en opprørt NNN-tillitsvalgt. Hun har fått fortalt mange historier om årelange kamper med Nav for å få innvilget uføretrygd. Alle «ryktene» om alle som kjenner noen som har fått innvilget trygd helt urettmessig, har hun også hørt. Ann Kristin Kvalsund stiller spørsmål ved om det er tilfeldighetene som råder i Nav rundt om i landet. Det skal være vanskelig, men heller ikke umulig å få uføretrygd. Men når man er syk eller utslitt, så skal man bli behandlet som et menneske, og ikke som et nummer i statistikken. For bak all statistikk er det enkeltmennesker og skjebner. Alle har sin historie. Det er sikkert noen som har fått uføretrygd som ikke skulle hatt det. Men personlig kjenner jeg ingen. I løpet av alle de årene jeg har jobbet med sykefravær, har jeg kun møtt arbeidstakere som ønsker å jobbe og ser på uføretrygd som siste utvei. De kjemper mot sykdom og skader og prøver å holde på jobben så lenge de kan. Når det ikke går lenger, opplever de fleste sorg over å måtte forlate arbeidsplassen, sier Kvaløsund. Det er stor forskjell blant ar- 32 LO-AKTUELT

6 TEKST: HILBJØRG BJØRKÅS ILLUSTRASJON: BISON DESIGN beidsgivere når det gjelder å legge til rette for ansatte med skader og nedsatt funksjonsevne, er Kvaløsunds erfaring. For god tilrettelegging kan hindre utstøting. På Nortura i Tønsberg blir syke arbeidstakere fulgt opp på en god måte. Gjennom dialog mellom arbeidstakeren, klubben og ledelsen finner de i fellesskap fram til løsninger, ifølge klubblederen. Dette har vist seg å være god butikk for alle parter, men det krever mye. Tilrettelegging er vanskelig, og ofte ulønnsomt for bedriften på kort sikt men lønnsomt i det lange løp. Ikke alle bedrifter ser dette. Arbeidstakeren blir den tapende part, og Nav er neste stopp. Det er bekymringsfullt hvis lønna til mange arbeidere på varig basis er lavere enn nivået på trygdeytelsene. SSB-sjef Hans Henrik Scheel MANGE PÅ TRYGD På tross av stor oppmerksomhet, regelendringer og tiltak som har vært gjennomført de siste 25 årene for å få ned antall uførepensjonister, har tallet bare økt. Per mottok personer varig uførepensjon. Det utgjør 9,5 prosent av befolkningen. Av disse hadde personer en uføregrad under 100 prosent. Det indikerer at mange kombinerer jobb og trygd. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser dessuten at mange funksjonshemmede som lever på uføretrygd ønsker seg arbeid, men ikke får det. I 2010 ble ordningen med tidsbegrenset uføretrygd, innført i 2004, avviklet. Det samme ble andre ordninger med rehabiliterings- og attføringspenger. Det er nå én felles ordning som heter arbeidsavklaringspenger som skal sikre personer inntekt i perioder på grunn av sykdom eller skade og som har behov for bistand fra Nav for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra Nav. Per februar 2011 mottok personer slike avklaringspenger. Også i denne gruppen er det mange som kombinerer ytelser fra Nav med arbeid. Men mange på arbeidsavklaringspenger vil med stor sannsynlighet komme i statistikken over uføre etter hvert. Omfanget av uførepensjonering øker med alder. Mer enn tre av fire uføre er 50 år eller eldre. Men i løpet av det siste tiåret har antall uføre i denne gruppen gått ned sett i forhold til antall eldre i befolkningen. Det er bare i de to yngste aldersgruppene at antall uføre har økt relativt sett. Totalt for alle aldersgrupper har det vært en liten økning i andelen uføre i forhold til befolkningen det siste tiåret. FLERE ÅRSAKER Det er ikke bare utstøting fra arbeidslivet som fører til at mange blir uførepensjonert. I NOU 2007: 4 «Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre» pekes det blant annet på at regelverket gir et betydelig rom for skjønn, og at legene i stor grad må bygge vurderingene på pasientens egne ord om sin funksjonsevne. Dessuten at sykdomsbegrepet gjennom årene har blitt utvidet, slik at fl ere «tilstander» enn tidligere nå aksepteres som grunnlag for uføretrygding. Det avvises at veksten i antall uføre har økt fordi helsetilstanden i befolkningen har blitt dårligere, da både folkehelsa og den fysiske funksjonsevnen har blitt bedre. Uføretrygding etter bedriftsnedleggelser og nedbemanninger er vel kjent for myndighetene, men de mener det ikke er dokumentert at dette har økt i omfang de siste årene og anser derfor at dette ikke kan forklare veksten. Det kan heller ikke dårlig arbeidsmiljø, da det vanskelig kan dokumenteres at arbeidsmiljøet generelt har blitt dårligere over tid. Tvert imot tyder mye på at det fysiske arbeidsmiljøet gjennomgående er blitt bedre. Andelen som er tilfreds med jobben har lenge ligget på rundt 90 prosent. En hypotese er at det over tid har blitt færre jobber tilgjengelig for personer med lave kvalifikasjoner eller redusert arbeidsevne, og at slike personer i større grad enn tidligere blir støtt ut av arbeidslivet. Økende grad av spesialisering der jobber som renhold, vakt, transport og kantine i økende grad er satt ut til underleverandører, er trekk i arbeidslivet som peker i denne retningen. TRYGD SMITTER NOUen peker også på at holdninger i befolkningen er en mulig årsak til at det blir fl ere uførepensjonister, selv om det vanskelig lar seg dokumentere. Dessuten at terskelen for hva som er akseptable grunner til å få uførepensjon kan ha blitt redusert. Men også mer grunnleggende kulturelle endringer kan ha påvir- LO-AKTUELT

7 [TEMA: UFØREPENSJONERT] TEKST: HILBJØRG BJØRKÅS ILLUSTRASJON: BISON DESIGN ket utviklingen; Svekket arbeidsidentitet og svekket felleskapsfølelse kan ha redusert terskelen for hva den enkelte og samfunnet oppfatter som akseptable grunner til å motta uførepensjon. Lavere gjennomsnittlig pensjonsalder kan også i seg selv ha påvirket motivasjonen til å stå i jobb. Professor Mari Rege spør i en kronikk i Aftenposten i januar i år om trygd smitter? I et forskningsprosjekt sammen med Kjetil Telle i SSB har de stilt spørsmålene: Er det slik at menneskets motivasjon til å jobbe og betale skatt etter beste evne er betinget av at andre også jobber og bidrar til fellesskapet etter beste evne? Er det slik at når en ser mange rundt seg som lever på trygd, mister en selv motivasjonen for å jobbe? Resultatet av forskningsprosjektet viste at store nedbemanninger i en bedrift med påfølgende uføretrygding også førte til økt uføregrad blant dem som bodde i samme nabolag, uten at de selv jobbet i en bedrift som nedbemannet. Forskerne undersøkte også om redusert økonomisk aktivitet i området og endringer i det lokale arbeidsmarkedet hadde betydning. Men det fikk de ikke støtte for og konklusjonen ble: «Den eneste hypotesen som står igjen med støtte av våre analyser er at trygd smitter. Når noen blir trygdet, drar de andre med seg.» Smitteeffekten er betydelig i følge studien: Dersom 50 personer i en kommune med innbyggere blir uføretrygdet på grunn av nedbemanning, vil ytterligere 25 personer bli trygdet de nærmeste årene som en ren smitteeffekt. Mari Rege avslutter kronikken med det retoriske spørsmålet: Har vi for inkluderende trygdeordninger? ARBEID LØNNER SEG IKKE Spørsmålet ble også reist i SSBsjef Hans Henrik Scheels innledning under presentasjonen av Økonomisk utsyn for 2010 i februar i år. Økningen i antall trygdede er en statsfinansiell utfordring. Trygder vi personer som ikke er uføre, samtidig som vi gir for snaue ytelser til dem som er reelt uføre? SSB-direktøren viste til at arbeidslinjas premiss er at det skal lønne seg å arbeide samtidig som trygdeytelsene skal gi en anstendig levestandard. Nivået på trygdeytelsene utgjør en nedre grense for lønnsnivået i arbeidsmarkedet, og bidrar til å styrke forhandlingsposisjonen til de lavest lønte. Ifølge Scheel er det bekymringsfullt hvis lønna til mange arbeidere på varig basis er lavere enn nivået på trygdeytelsene. SSB-dokumentet problematiserer at lønna i noen yrker er så lav at det ikke lønner seg å arbeide framfor å gå på trygd i den grad det foreligger et valg. Det vises til studier som indikerer at jo mer sjenerøse trygdeordningene er, jo flere havner inn i ordningen. I motsetning til enkelte partier som har vært opptatt av å redusere trygde- ytel- sene, gir SSB klare antydninger om at en annen vei å gå kan være å øke lønningene til de dårligst betalte eller mer bruk av fulltids arbeidskraft. Som institusjon legger SSB seg ikke direkte opp i lønnsdannelsen i arbeidsmarkedet, men fastslår ifølge Økonomisk utsyn at det viktigste er å sikre at utdanningssystemet gir så mange som mulig den kompetansen som arbeidslivet etterspør. De fleste som uføretrygdes, har ikke fullført videregående skole. Hvis manglende skolegang eller kompetanseoppbygging innebærer et liv på trygd, er det realøkonomisk uheldig, sa Hans Henrik Scheel. For Sultan Sarwar var det verken lønna eller kompetansen det var noe galt med. Det var nedleggelsen av arbeidsplassen som direkte førte til at han ble uføretrygdet. Hans restarbeidsevne var ikke arbeidsmarkedet interessert i. hilbjorg.bjorkaas@lomedia.no Se også side LO-AKTUELT

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 31. desember 218 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien

Detaljer

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Hvorfor blir det flere uførepensjonister?

Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Fafo 15. juni 2012 Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Torunn Bragstad, Jostein Ellingsen og Marianne N. Lindbøl Arbeids- og velferdsdirektoratet Fem vilkår som må oppfylles for å få rett på uførepensjon

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk Uføretrygd er ikke hva du tror Konferanse i Forsvar dagens uførepensjon, Oslo 22. mars 2010 Bjørgulf Claussen allmennpraktiker og professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo * Hvem får uføretrygd?

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl,

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, 11.12.2014. // NOTAT Sammendrag

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 27 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 7.2.28. // NOTAT Merknad: NAV har foretatt en omlegging

Detaljer

Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer

Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Økende grad av inkludering

Detaljer

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Uførepensjon og gradering

Uførepensjon og gradering Uførepensjon og gradering Av Ove Jacobsen og Ola Thune Sammendrag Artikkelen ser på utviklingen i bruk av gradert uførepensjon, og hva som kjennetegner personer som mottar en gradert ytelse, sammenliknet

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Knut Røed. forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

Knut Røed. forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Hva skal til for å lykkes? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no i Målet: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet

Detaljer

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Til fylkestinget Fra fylkesordfører Til fylkestinget Fra fylkesordfører Spørsmål fra Svein Abrahamsen (venstre): Jeg har følgende spørsmål til fylkesordføreren til fylkestingsmøtet den 21. april 2015, jf. reglementet for ansvar og myndighet

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 03.05.2012. // NOTAT Vi opplever nå vekst både i antall

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsdepartementets seminar om sykefravær 12. januar 2010 Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s sykefraværsstatistikk to datakilder Sykefraværsstatistikken

Detaljer

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 3. juni 218 Notatet er skrevet av Lars Sutterud,

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser Uføreytelser året 26 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no. Fortsatt økning i tilgangen

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 3. juni 219 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Vedtatt k-styre 16.6.2010 Gjeldende fra 1.1.2011 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært mange

Detaljer

«Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe»

«Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe» «Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe» HANNE MELLINGSÆTER / JØRGEN SVARSTAD OPPDATERT: 21.AUG.2015 00:19 PUBLISERT: 16.AUG.2015 17:22 AFTENPOSTEN Vera Louise Olsen ønsker å være et godt forbilde

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen,

Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 216 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, jostein.ellingsen@nav.no, 12.5.216. Sammendrag Per 31.

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no Veien til uføretrygd i Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Spørsmålene Hvilke kjennetegn og begivenheter er forbundet

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

Sykefraværet i Norge

Sykefraværet i Norge Sykefraværet i Norge og hvordan det påvirkes av våre individuelle valg Kjetil Telle Forskningsleder Statistisk sentralbyrå Foredraget bygger bl.a. på disse artiklene: Kostøl og Telle (2011): http://www.ssb.no/forskning/artikler/2011/2/1298036499.03.html

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 31. mars 219 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien

Detaljer

Frafall hva gjøres? Landskonferansen 2018 Fylkeskommunale råd for likestilling for funksjonshemmede

Frafall hva gjøres? Landskonferansen 2018 Fylkeskommunale råd for likestilling for funksjonshemmede Frafall hva gjøres? Landskonferansen 2018 Fylkeskommunale råd for likestilling for funksjonshemmede 13. september 2018 // Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark Vi gir mennesker muligheter Til stede Tydelig Løsningsdyktig

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013.

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i uførepensjon per 31. mars Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.. // NOTAT Per 31. mars var det registrert 309 000 uførepensjonister.

Detaljer

RETTIGHETSSENTERET. Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf

RETTIGHETSSENTERET. Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf RETTIGHETSSENTERET Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf. 23 90 51 55 E-mail: rettighetssenteret@ffo.no Rettigheter som arbeidstaker ved sykdom Diskrimineringsvern Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 Oslo Deres ref Vår ref 17/2257 Dato 29. juni 2017 Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 88 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:97 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Uførereformen og kvinnene

Uførereformen og kvinnene Uførereformen og kvinnene Uførepensjon hvor står kampen? Hvordan styrke minoritetskvinners rettigheter? Uføreproposisjonen med kvinneblikk Velferd- og migrasjonsutvalget 1 Prop. 130 L -uførereformen Tiltaket

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 26.09.2012. // NOTAT Diagnosen angir den medisinske

Detaljer

- Potensial og hindringer. Fafo Institutt for Arbeidslivs- og Velferdsforskning

- Potensial og hindringer. Fafo Institutt for Arbeidslivs- og Velferdsforskning Pensjonsforum Reaktivisering av uførepensjonister - Potensial og hindringer Rolf K. Andersen Fafo Institutt for Arbeidslivs- og Velferdsforskning 1 Reaktivisering av uførepensjonister Finansiert av FARVE

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte

Oppfølging av sykmeldte Presentasjon Introduksjon: - Dagens Næringsliv 5.nov. 2008: Europas høyeste sykefravær Dobbelt så høyt som gjennomsnittet i OECD landene Hvilke grunner har vi for det? Ingen sier forsker Randi Wågø Aas

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

Uførhet: slutten på det nordiske eventyret? 24. januar Kjetil Storesletten Universitetet i Oslo

Uførhet: slutten på det nordiske eventyret? 24. januar Kjetil Storesletten Universitetet i Oslo Uførhet: slutten på det nordiske eventyret? 24. januar Kjetil Storesletten Universitetet i Oslo Uføre som andel av 20-66 kohort 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 0 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

5. Sosialhjelpsmottakerne på arbeidsmarkedet

5. Sosialhjelpsmottakerne på arbeidsmarkedet Arne Andersen 5. En snau tredel av mottakerne av sosialhjelp er yrkesaktive i løpet av et. Mer enn halvparten har en tilknytning til arbeidsmarkedet som yrkesaktive, mottakere av dagpenger eller under

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 31.10.2012. // NOTAT Den siste utviklingen Fra september 2011 til september

Detaljer

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Agenda Gode forsikringsordninger igjennom jobb? Gangen i uføreutbetalingene Behov for forsikringer?

Detaljer

Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering

Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering 1. Er det sant at 800 000 i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet? 2. Er det sant at Norge

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Detaljer

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten Vi vil gjerne vite mer om situasjonen til deg som skal i gang med et rehabiliteringstilbud. Målet er å gi oss økt kunnskap

Detaljer

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 NAVs oppgaver Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken. Etaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven,

Detaljer

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen AAP og Uførepensjon Den gode legeerklæringen God legeerklæring Blir først og fremst skrevet i fornuftig tid Oppdaterte opplysninger. Må pasienten innkalles? Skal det skrives erklæring? Alternativer. NAV,

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

AFP I PRIVAT SEKTOR ENDRINGER I MOTTAK AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER OG UFØRETRYGD

AFP I PRIVAT SEKTOR ENDRINGER I MOTTAK AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER OG UFØRETRYGD // Arbeid og velferd // 1 // 218 AFP I PRIVAT SEKTOR ENDRINGER I MOTTAK AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER OG UFØRETRYGD Av Ove Jacobsen Sammendrag I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan endrede regler for

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen

Detaljer

Hvorfor blir det flere uførepensjonister?

Hvorfor blir det flere uførepensjonister? // Arbeid og velferd Nr 1 // 2012 Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Av Torunn BrAgsTAd, JosTein ellingsen og MAriAnne n. lindbøl Sammendrag Den sterke veksten i antall uførepensjonister de siste

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen Likestilling og livskvalitet 27 Øystein Gullvåg Holter (NIKK) Cathrine Egeland (AFI) Helge Svare (AFI) Kort om undersøkelsen Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet Ca 28 respondenter 41 %

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 2013

Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 2013 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 13 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 1.1.13 Utvikling i sykefraværet I tredje

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer