Vegetasjonsone: sørboreal 60% (ca 220daa) boreonemoral 40% (ca 150daa) Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Transkript

1 Lianelva ** Referanse: Blindheim T Naturverdier for lokalitet Lianelva, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Vestfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2015 Kommune: Hof Inventør: TBL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 60% (ca 220daa) boreonemoral 40% (ca 150daa) Areal: 369 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Lokalitet Lianelva har blitt kartlagt av BioFokus på oppdrag fra Miljødirektoratet med hensikt og gi en naturfaglig vurdering av området for frivillig vern. Lianelva ligger 3 km sørvest for Hof, vest i Hof kommune. Området utgjør en mer og mindre skarpt avsatt nordvest-sørøstgående skogsbekkekløft. Berggrunnen er rombeporfyr og foruten helt i sør hvor det er dype breelvavsetninger er det forholdsvis tynt løsmassedekke i området. Vegetasjonen varier sterkt mellom deler av kløfta fra rike lågurtpartier, høgstaudegranskog, rik sumpskog og kildeskog til fattige skrinne partier med nakent berg og røsslyng og ordinær blårskog. Generelt er det en ganske høy andel rik vegetasjon i området. Noe flommarkspåvirket vegetasjon finnes langs elva som kan stige svært mye på kort tid ved intense nedbørshendelser. En rekke steder er det fuktige bergveggsmiljøer med intermediært rike mosesamfunn. Skogkvalitetene er generelt høyere enn i Dalelva som ble kartlagt i Lardal. Andelen kjerneområder som alle inneholder eldre skog med en del grove trær og mhe død ved er ganke høy i Lianelva. Det er også spredt med grove løvtrær i hele området som er overveiende grandominert. Området vurderes som aller viktigst på sikt for å huse arter som er knyttet til et miljø med høy og stabil luftfuktighet i et lavereliggende område Østafjells med mye rik og frodig vegetasjon. De truete artene huldrestry og pelsblæremose er kartlagt og dette er sjeldne arter i regionen. Området forventes å kunne inneholde en lang rekke arter som ikke ble avdekket i løpet av en dags feltarbeid. I tillegg til lav og moser og vedboende sopp, samt insekter kan det være et vist potensial for å finne interessante jordboende sopp knyttet til særlig lind og hassel som det finnes noe av. Generelt skårer området middels og høyt på stedsbetingede egenskaper, men lavere på kontinuitetsbetingede egenskaper som gamle trær. Området er gitt kun en stjerne på kriteriet urørthet pga. av en forholdsvis snever avgrensning med mye ungskogsbestand helt ned til bunn av elvedalen. Innenfor de foreslåtte vernegrensene er det imidlertid få tekniske inngrep og i hovedsak eldre skog. Det er ikke avgrenset rødlistede naturtyper på kartet, men mindre områder med høgstaudegranskog (NT) finnes spredt langs vestsiden av elva og i sør på dype løsmasser kan mindre områder karakteriseres som den direkte trute (EN) naturtypen rikere myrkantmark i låglandet. Samlet vurderes det avgrensede området som klart regional verdifullt (**). Av mangler gitt i verneevalueringene for skog (Framstad og 2010) oppfyller området i sin helhet mangelen lavereliggende områder under 300 moh og områdets egenskap som bekkekløft. I tillegg har området kvaliteter som rik og gammel blandingsskog, edelløvskog, innslag av boreal løvskog med selje og osp, samt rik sumpskog. Lokaliteten oppfyller også i noen grad mangelen som går på å fange opp vikitge arealer for rødlistede arter. Feltarbeid Området ble undersøkt av Terje Blindheim i løpet av en dag i september Hele området ble rimelig godt kartlagt, men grunnet mye topografisk variasjon i partier var det vanskelig og få tid til å gå på alt areal som kunne være potensielt interessant. Artsletingen ble noe begrenset av samme grunn. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet for kartleggingen var god for de fleste artsgruppen, men det var marginalt med jordboende sopp å se under feltarbeidet og kunne ikke vurderes. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Vestfold og grunneiere. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet omfattet et areal på 463 daa og utgjør deler av Østre- og Vestre Lianelv og Breibekken som samles til Lianelva. Området går ned til Susen, en total strekning på ca. 3 km. Tidligere undersøkelser Det er ikke registrert naturtypelokaliteter i området tidligere, men store deler av de elvenære delene av området er avgrenset som MiS livsmiljøfigurer. Østre Lianelv hvor det er funnet huldrestry har ingen MiS avgrensning. NINA her registrert edelkreps i Lianelva, men presisjon i funnet er ikke oppgitt. Trolig finnes det edelkreps innenfor det avgrensede området. Ut over dette artsfunnet finnes det ikke mer dokumentasjon om arter i Artskart.

2 Beliggenhet Området ligger ca. 3 km sørvest for Hof, vest i Hof kommune og går fra meter over havet. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten har en typisk kløftefassong med noe varierende bratthetsgrad fra slake lisider til skarp avsatte berghamre som går rett i elva. Elva svinger en del på seg og det er noen mindre sidebekker/daler. Dette tilfører området større variasjon i ulike eksposisjoner og øker diversiteten av nisjer som ulike arter kan bruke. Geologi Hele undersøkelsesområdet ligger i følge berggrunnskart i målestokk 1: på rombeporfyr. Marin grense strekker seg et lite stykke oppover dalen og i det nedre område fra og med kjerneområde 1 er det breelvavsetninger som er ganske mektige og gir opphav til avvikende naturtyper i denne delen av verneforslaget. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 60% (ca 220daa) boreonemoral 40% (ca 150daa). Området ligger i overgangen mellom borenemoral- og sørboreal vegetasjonssone. Topografiske forhold med solvarme lier gir boreonemoralt preg i den vestvendte lia, mens de nord- og østvendte partiene ligger i sørboreal sone. Klima En stri elv og bratte dalsider gir grunnlag for et stabilt fuktig klima i bunn av dalen og særlig i de østvendte lisidene. Sør og sørvestvendte lisider har varme og tørre forhold. Vegetasjon og treslagsfordeling Området som er avgrenset har forholdsvis stor variasjon i ulike vegetasjonstyper, noe som skyldes stor variasjon i de fysiske forholdene til området. Generelt har østsiden av elva, som jevnt over har mer av brattere kanter og stup, mer tørr og noe fattigere og skrinn vegetasjon med innslag av alt fra tørr lågurtskog og lavskog til blåbærskog. På sør siden av elva ved kjerneområde 1 og 2 preger de dypere løsmassene vegetasjonen og der vann presses frem gjennom løsmassene er det innslag av rik sumpskog med svartor på markerte sokler, rik løvskog og noe kildeskog med arter som enghumleblom, krypsoleie, skogstjerneblom, skogsnelle og skogmarihånd. Her er det også noe lågurtskog og høgstaudegranskog. Langs vestsiden nordover veksler vegetasjonen avhengig av de topografiske forholdene mellom lågurtskog med innslag av blåveis, vårerteknapp, myske, skogsvingel og ormetelg, høgstaudegranskog med arter som strutseving, skogsvinerot, sumphaukeskjegg, strutseving, trollurt og kranskonvall og ordinær frisk blåbærskog. Mindre partier kunne kanskje defineres som rik edelløvskog, men det er snakk om veldig små arealer. Den tørreste og rikeste vegetasjonen finnes innenfor kjerneområde 4, men også her vil nok grana dominere etter hvert. Treslagsblandingen er rik med forekomst av nesten alle norske treslag bortsett fra bøk, og eik finnes kun meget sparsomt. Grana dominerer, men de tørreste skrentene i øst har noe furu og de aller fuktigste partiene har trolig ganske stabile forekomster av gråor, ask og svartor. For øvrig vil nok innslaget av boreale- og edle løvtrær svinge en del med når granskogen går i oppløsning og skaper lysåpninger som løvet etablerer seg i. På skrenter, langs elva og i små urer er imidlertid løvinnslagt mer stabilt over tid. Bergveggsfloraen er ikke spesielt godt undersøkt. Det finnes en rekke både veldig tørre berg og fuktige skyggefulle typer nede ved elva. Disse bergene kan ha innslag av interessante moser og lav knyttet til slike miljøer. Skogstruktur og påvirkning Her skal det beskrives litt om historisk påvirkning av området og gjennom det forklare dagens skogstruktur, mengde dødved, gamle trær, sjiktning osv. Viktig å holde seg til temaet, det blir fort en del utbrodering av tilstøtende tema under vegetasjon og artsmangfold og i kjerneområdebeskrivelser. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lianelva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Lianelva øst for Nilsekleiv Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Ravine-blandingsskog BMVERDI: B Areal: 9,4daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2015 av Terje Blindheim, BioFokus, i forbindelse med vurdering av Lianelva bekkekløft for frivillig vern. Lokaliteten er en av flere dellokaliteter langs elva. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger ca. 3 km sørvest for Hof, vest i Hof kommune og utgjør en nordvendt liside på dype breelvavsetninger hvor grunnvann i partier presses frem gjennom løsmassene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Siden gran er så pass dominerende hvertfall i partier, men med et stort innslag av løvtrær er lokaliteten kategorisert som gammel lavlandsblandingsskog. Utforming ravine-blandingsskog er brukt da området ligger på dype løsmas-

3 ser med kildepreg, men det har ikke noe typisk preg av å være en ravinedal. Vegetasjonen er høgstaudeskog, gråor-heggeskog og i små partier kildeskog med gråor og ask. I de litt brattere lisidene er det også noe fuktig og rik lågurtmark. Typiske karplanter er enghumleblom, krypsoleie, skogstjerneblom, skogsnelle, strutseving, skogburkne og mjødurt. Treslagsblandingen er stor med gråor, svartor, hassel, alm, ask, lønn, bjørk, selje, rogn og gran. Den kildepregede skogen kan muligens bedømmes som den rødlistede naturtypen rik myrkantmark i lavlandet (EN) og deler av skogen er høgstaudegranskog (NT), men det er snakk om små arealer. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er ikke påvirket i nyere tid, skogen er flersjiktet og ganske grov med både løvtrær og gran med diamatre på cm. Det finnes i partier mye død ved av både gran og løvtrær og en del gadd. Det er ingen tekniske inngrep i området. Små ras i de bratte løsmassekantene på toppen av lia skaper variasjon og økt nisjediversitet i biotopen. Artsmangfold: Det er ikke påvist noen sjeldne og truete arter ut over alm og ask. Området har potensial for å huse sopp, lav, moser og insekter som er knyttet til fuktige blandingsskogmiljøer med eldre skog. Verdivurdering: Lokaliteten skårer middels på tilstand, lavt på størrelse og artsmangfold, men høyt på rikhet/bonitet. Området vurderes å han en litt sjelden skogutforming for regionen og samlet vurderes områdets verdi til viktig (B verdi). 2 Lianelva, Susen vest Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammel lauvblandingsskog BMVERDI: B Areal: 20,8daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2015 av Terje Blindheim, BioFokus, i forbindelse med vurdering av Lianelva bekkekløft for frivillig vern. Lokaliteten er en av flere dellokaliteter langs elva. Området er avgrenset som MiS figur. Lokaliteten er kun overfladisk kartlagt i den sørvestre delen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger ca. 3 km sørvest for Hof, vest i Hof kommune og utgjør en nordvendt liside og flate sumpskogspartier på dype breelvavsetninger hvor grunnvann i partier presses frem gjennom løsmassene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypene er en mosaikk mellom gammel lauvblandingsskog i lisidene og på tørr mark og rik løvsumpskog i forsnkninger og på flater som er påvirket av grunnvansoppkommer. Vegetasjonen er lågurtmark, høgstaudemark og rik sumpskogsmark. Denne siste er en rødlistet naturtype (rikere myrkantmark i lavlandet-en). Det er rik treslagssammensetning i området med mye bjørk, osp og svartor i sumpskogen Bruk, tilstand og påvirkning: Bortsett fra svartoren i sumpskogen er nok den øvrige løvskogen et resultat av tidligere uttak av gran. Grana ser nå ut til å være på full fart inn igjen i området med tette bestander innimellom de storvokste løvtrærne. Skogen er flersjiktet og ganske grovvokst og det er en del død ved av løvtrær spredt og til dels mye i partier. Svartora i sumpskogen står på markerte meterhøye sokler. Det er trolig tatt ut masser i området for en tid tilbake da det er en del formasjoner som virker kunstige. Det er ellers ingen negativ påvirkning på lokaliteten bortsett fra at sumpskogen kan være noe grøftet for lang tid tilbake. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er kartlagt. Trolig viktig lokalitet for insektarter av tovinger som lever i fuktige løvskoger med en del død ved. Verdivurdering: Lokaliteten skårer middels på parameterne tilstand, andel av truet naturtype rik sumpskog, størrelse og påvirkning, men lavt på artsmangfold. Samlet vurderes området som viktig (B verdi). 3 Lianelva Naturtype: Skogsbekkekløft - Lavlands-granbekkekløft på Østlandet BMVERDI: A Areal: 73,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2015 av Terje Blindheim, BioFokus, i forbindelse med vurdering av Lianelva bekkekløft for frivillig vern. Lokaliteten er en av flere dellokaliteter langs elva. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger ca. 3 km sørvest for Hof, vest i Hof kommune og utgjør en drøy kilometer av elvekløfta langs Lianelva, hovedsakelig vestsiden. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er skogsbekkekløft med utforming lavlands-granbekkekløft på Østlandet. I denne inngår gammel granskog, gammel boreal løvskog, rik edelløvskog, flommarksskog og bergveggsmiljøer. Vegetasjonen er en veksling mellom blåbærskog, høgstaudegranskog (rødlistet-nt), lågurtskog og noe flompåvirket gråor-heggeskog langs elva. Variasjon mellom blokkrik skog og skog med tykkere jordsmonn og mindre stein. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen i området er overveiende gammel med til dels grove trær opp til cm for enkelttrær av selje, ask, lønn, osp og gran.skogen er flersjiktet med stor spredning i alder og dimensjoner. Det er stedvis stort innslag av død ved av ulike treslag i alle nedbrytningsstadier, men der tidlige stadier er klart hyppigst representert. Gadd og høystubber finnes spredt i hele området. Det er ingen tekniske inngrep på lokaliteten. Artsmangfold: Det er gjort ett funn av den direkte truete arten huldrestry, men denne kan finnes også på andre steder. Første funn av pelsblæremose (VU-2015) for Vestfold ble registrert på gammel gråor langs elva i et område som flommer over fra tid til annen. Det er også registrert svartsonekjuke, rosenkjuke og gubbeskjegg, samt mye alm, ask og mye lungenever spredt. Det forventes at området kan inneholde flere andre sjeldne og truete arter da det er stor diversitet i skog- og vegetasjonstyper i et en artsrik region av landet. Verdivurdering: Lokaliteten skårer høyt på størrelse, artsmangfold. tilstand og rikhet og gis derfor verdi som en klart svært viktig lokalitet (A verdi).

4 4 Lianelva-Breibekk Naturtype: Rik edellauvskog - BMVERDI: B Areal: 10,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2015 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med vurdering av Lianelva bekkekløft for frivillig vern. Lokaliteten er en av flere dellokaliteter langs elva. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger ca. 3 km sørvest for Hof, vest i Hof kommune og utgjør en sørvendt forholdsvis grunnlendt bakke ned mot Lianelva og breibekken. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som en mosaikk mellom rik edelløvskog i øst og gammel granskog i vest. I vest er det blokkmar rik blåbær- og lågurtskog, mens det i øst virker noe rikere med blåveis, vårerteknapp, liljekonvall. lundgrønaks og myskegras. Gran dominerer i vest, mens lønn, alm, ask og boreale løvtrær inngår i øst. Bruk, tilstand og påvirkning: I vest er det gammel granskog med til dels mye død ved i en blokkmarkskog. Skogen her er flersjiktet og ganske grov. Nedre deler mot elva er trolig litt flompåvirket. I øst er det overveiende ca. 30 år gammel løvskog som er kommet opp etter hogst av gran. Noen eldre trær av lønn. Artsmangfold: Det ble funnet rosekjuke og rynkeskinn på læger av gran i vest og lungenever på eldre lønn i øst. Områdene med hassel og lind i øst vurderes å ha et visst potensial for å huse sjeldne arter av jordboende sopp. Verdivurdering: Lokaliteten skårer middels på størrelse og tilstand, høyt på rikhet, men lavt på artsmangfold. Funn av de truete artene alm og ask er ikke tillagt stor vekt her. Samlet vurderes området som viktig (B verdi). 5 Østre Lianelv Naturtype: Skogsbekkekløft - Lavlands-granbekkekløft på Østlandet BMVERDI: A Areal: 28,7daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2015 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med vurdering av Lianelva bekkekløft for frivillig vern. Lokaliteten er en av flere dellokaliteter langs elva. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger ca. 3 km sørvest for Hof, vest i Hof kommune og utgjør en østvent til dels bratt liside ned mot Østre Lianelv over en strekning på ca. 500 meter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er skogsbekkekløft med utforming lavlands-granbekkekløft på Østlandet. I denne inngår gammel granskog som viktigste komponent og det er en del bergveggsmiljøer spredt. Vegetasjonen er en veksling mellom blåbærskog, høgstaudegranskog (rødlistet-nt) og lågurtskog der førstnevnte dominerer. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er overveiende gammel og delvis i sammenbrudd med glenneforyngelse og dødved dannelse. I partier er skogen noe yngre med få kvaliteter. Det er ingen tekniske inngrep i området. Skogen er flersjiket og til del ganske grov i partier. Det finnes også spredt med enkelte grove løvtrær av selje, alm, ask og lønn i området. Artsmangfold: Den viktigste enkeltarten som er registrert i området er huldrestry som er vurdert som direkte truet på rødlisten for Arten ble funnet på tre steder i lokaliteten fordelt på flere trær og vitale populasjoner. I tillegg finnes en del gubbeskjegg på ende flere trær. Svartosonekjuke og rosekjuke ble også kartlagt i tillegg til alm og ask. Lungenever finnes spredt på boreale- og edle løvtrær. Potensialet for jordboende sopp vurderes som lavt til middels og da særlig knyttet til litt mer grunnlendt mark med gran og hassel. Verdivurdering: Lokaliteten skårer middels på størrelse, tilstand og rikhet, men høyt på artsmangfold grunnet funn av direkte truet art. Området får derfor høyeste verdi, svært viktig (A verdi). Artsmangfold Det mest overraskende artsfunnet i området er funnene av huldrestry innenfor kjerneområde 3 og 5, der lokaliteten i Østre Lianelv har de største populasjonene av arten. Huldrestry er en sjelden art i Vestfold og i lavereliggende områder Østafjells generelt. Funnene av denne arten og funnet av pelsblæremose tyder på at området har hatt en viss skoglig kontinuitet over tid og at fuktighetsforholdene i kløfta er stabilt høye. Funnet av pelsblæremose var det første registrerte i fylket i For øvrig er det kun registrert forholdsvis vidt spredte nær truete arter av vedboende sopp, samt alm og ask av rødlistede arter. Lungenever finnes spredt i områdt, men det ble registrert få andre arter i lungeneversamfunnet noe som kanskje er overraskende i et miljø som burde være gunstig for denne artsgruppen. Det forventes at området kan huse flere sjeldne og truete vedboende arter og sjeldne og truete lav- og mosearter som er knyttet til gamle løvtrær, rikbarstrær generelt i et område med høy stabil luftfuktighet. Potensialet for insekter vurderes som ikke veldig høyt da det er få områder som er eksponerte og solvarme og som samtidig er dødvedrike. Grunnlendt rik lågurtskog er heller ikke så vanlig så potensialet for jordboende rødlistede sopp er trolig ikke så veldig stort bortsett fra i enkelte spredte lind-hassel-bestand i midtre og søndre deler av området. NINA har kartlagt edellkreps i vassdraget og det antas at den finnes innenfor det avgrensede området.

5 Tabell: Artsfunn i Lianelva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks Circaea alpina trollurt Fraxinus excelsior ask VU 3 Galium odoratum myske 3 Lathyrus vernus vårerteknapp 3 4 Matteuccia struthiopteris strutseving 3 Polygonatum verticillatum kranskonvall Ulmus glabra alm VU Viburnum opulus korsved 3 Karplanter (Norge) Drymochloa sylvatica skogsvingel Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Lobaria pulmonaria lungenever Nephroma bellum glattvrenge Parmeliella triptophylla stiftfiltlav Usnea longissima huldrestry EN Moser Frullania bolanderi pelsblæremose VU 3 Sopper Fomitopsis rosea rosenkjuke NT Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 3 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT Avgrensing og arrondering Hele undersøkelsesområdet bortsett fra armen i vest som utgjør Vestre Lianelva er vurdert som verneverdig og er avgrenset. Området inneholder 5 kjerneområder som dekker en forholdsvis stor del av avgrensningsforslaget. Ved avgrensning av kløfter vil det være gunstig at hele dalsidene er inkludert og ikke bare den nære kantsonen til elva. Grunnet forholdsvis stort påvirkning med yngre plantet skog helt ned til elvene er det på det minste bare meter mellom vannstrengen og grensa. Hvertfall på sikt bør det arbeides for å inkludere noe større bufersoner mot vassdraget. På vestsiden av Østre Lianelv ved kjerneområde 5 bør det vurderes å utvide området noe for å sikre at ikke populasjonene av huldrestry blir påvirket av fremtidige hogster. Grensene på østsiden av elva er også noe snaue her. I dag går verneforslaget her svært nære forekomstene av denne direkte trute arten. En viss utretting av grensene vil inkludere en del mindre interessant skog, men vil gi en bedre arrondering av området. Vurdering og verdisetting Lokaliteten utmerker seg ved å ha en høy andel av arealet avgrenset som viktige naturtyper, noe som forsåvidt skyldes at grensene er satt noe snevert rundt det som er igjen av eldre skog i området. Områdets variasjon i topografi og ulike eksposisjoner, berggrunnsforhold og løsmasseforhold skaper til dels stor variasjon i ulike vegetasjonstyper og treslagsblanding. Disse forholdene sammen med forekomst av relativt mye eldre bar- og løvskog gjør det avgrensede området verdifult for biologisk mangfold. Skogen i sør som står på dype løsmasser er ikke veldig gammel, men som type med rik løvskog, rik sumpskog og kildeskog gir disse arealene viktige bidrag til skogtyper det ikke er vernet så mye av i regionen. Generelt skårer området middels og høyt på stedsbetingede egenskaper, men lavere på kontinuitetsbetingede egenskaper som gamle trær. Området er gitt kun en stjerne på kriteriet urørthet pga. av en forholdsvis snever avgrensning med mye ungskogsbestand helt ned til bunn av elvedalen. Innenfor de foreslåtte vernegrensene er det imidlertid få tekniske inngrep og i hovedsak eldre skog. Det er ikke avgrenset rødlistede naturtyper på kartet, men mindre områder med høgstaudegranskog (NT) finnes spredt langs vestsiden av elva og i sør på dype løsmasser kan mindre områder karakteriseres som den direkte trute (EN) naturtypen rikere myrkantmark i låglandet. Samlet vurderes det avgrensede området som klart regional verdifullt (**).

6 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lianelva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Lianelva øst for Nilsekleiv 2 Lianelva, Susen vest Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** ** * * ** * ** * ** ** * - ** * ** * * ** * *** ** ** ** * - ** 3 Lianelva *** ** * ** ** ** *** ** ** ** ** - *** 4 Lianelva-Breibekk ** * * * * * ** ** ** ** * - ** 5 Østre Lianelv *** ** * ** * * * * ** ** ** - *** Samlet verdi Samlet vurdering * ** ** * ** * *** ** *** ** ** ** * ** Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

7 Lianelva (Hof, Vestfold). Areal 369daa, verdi ** 309 ianelva Lianelva He Lianelva Bosmonskarva vest rdalen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2015 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert Kolastua mE mE mN

8 Bilder fra området Lianelva Fra kjerneområde 5 langs Østre Lianelv som har eldre frodig granskog. Foto: Terje Blindheim Rik løsmasseslette med gråor og ask i kjerneområde 3. Foto: Terje Blindheim Bratte berg på østsiden av elva Foto: Terje Blindheim Huldrestry ble funnet på ett tre i kjerneområde 3. Foto: Terje Blindheim