Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series Xi

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series Xi Rekke XI Trykt 957 Nr. 75 Norges fiskerier 955 Fishery statistics of Norway 76 Jordbruksstatistikk 956 Agricultural statistics 77 Norges kommunale finanser 95-5 til Municipal finances 78 Norges industri 955 Industrial production statistics 79 Statistisk årbok 957 Statistical yearbook of Norway 80 Norges handel 956 Del I Foreign trade of Norway Part I 8 Kredittmarkedstatistikk 955 Credit market statistics 8 Folkemengdens bevegelse 955 Vital statistics and migration statistics 8 Alkoholstatistikk 956 Alcohol statistics 84 Husholdningsregnskaper for alderstrygdede mai 955 april 956 Family budgets for old age pensioners Rekke XI Trykt 958 Nr. 85 Økonomisk utsyn over året 957 Economic survey 86 Skogav virking 95-5 til Roundwood cut 87 Bedriftstelling i Norge 4. april 95 II Varehandel Census of establishments April 4, 95 II Wholesale and retail trade 88 Lønnsstatistikk 955 og 956 Wage statistics 89 Meieribruket i Noreg 955 Norway's dairy industry 90 Syketrygden 954 Health insurance 9 Veterinærvesenet 955 Service vétérinaire 9 Norges jernbaner Chemins de fer norvégiens 9 Norges fiskerier 956 Fishery statistics of Norway 94 Norges bergverksdrift 956 Norway's mining industry 95 Norges Handel 956 Del II Foreign trade of Norway Part II 96 Undervisningsstatistikk Statistics on education 97 Norges postverk 957 Statistique postale 98 Telegrafverket Télégraphes et téléphones de I' Etat 99 Stortingsvalget 957 Storting elections 00 Skattestatistikk Tax statistics 0 Syketrygden 955 Health insurance 0 Forsikringsselskaper 956 Sociétés d'assurances 0 Folketellingen. desember 950 IX Husholdningenes sammensetning Population census December, 950 X Composition of households 04 Folkemengden i herreder og byer. januar 957 Population in rural districts and towns 05 Kriminalstatistikk 956 Criminal statistics -

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 07 NORGES ELEKTRISITETSVERKER 956 Electricity Plants 956 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 958

4 Tidligere utkommet: Norges elektrisitetsverker 97 og 98 X nr. 8, X nr. 00, XI nr. 8, 949 XI nr. 7, 950 XI nr. 50, 95 XI nr. 87, 95 XI nr. 09, 95 XI nr., 954 XI nr. 40, 955 XI nr. 7.

5 Forord I «Norges elektrisitetsverker 956» gir Byrået på samme måte som for tidligere år, detaljerte tekniske og økonomiske oppgaver for de enkelte verker. Pa grunn av forskjell i regnskapsår gjelder oppgavene dels budsjettåret og dels kalenderåret 956. Statistikken er utarbeidd under ledelse av sekretær Petter Vaaler. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 0. mars 958. Petter Jakob Bjerve. Øyvind Sundsbø.

6

7 Innhold Oversikt. Side Innledning 7 Utviklingen fra 955 til Sammendrag på engelsk 7 Oversiktstabeller.. Oversikt over hovedresultatene 8. Samlet energiforbruk i industri, jernbaner og sporveier, husholdninger, landbruk, forretninger m v 0. Kraftstasjonenes antall og størrelse 0 4. Fylkesvis oversikt over utbygd vannkraft, generatoreffekt, energiproduksjon og -forbruk 5. Energi til elektrisk dampframstilling 6. Vinnings- og tapskonto 7. Innbyggere forsynt med elektrisk energi og forbruk pr. innbygger 8. Reguleringsmagasinenes energibeholdning ved ca pct. effekt 4 9. Bruttoinvestering for verker i drift og verker under bygging 4 Tabeller med oppgaver for de enkelte verker.. Alminnelige opplysninger 6. Utbygd vannkraft og maskininstallasjon etc. inkl. reservemaskiner 5. Brenselsforbruk ved varmekraftstasjonene Sekundærstasjoner og fordelingstransformatorer Produksjon og kjøp av elektrisk energi Energilevering i driftsåret målt hos abonnentene (avtakerne) Energilevering (målt hos avtakerne) til elektrisk dampframstilling 4 8. Vinnings- og tapskonto og utdrag av balansekonto 6 9. økonomiske oppgaver for verker bygd for industriell forsyning 58 Engelsk oversettelse av forspalter og hoder i tabellene Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellene.. = oppgave mangler eller kan ikke gis. A, = tallet er rettet.

8 Contents Page General survey. Introduction 7 Survey of 955 and English summary 7 Survey tables.. Survey of principal results 8. Total consumption of electrical energy by manufacturing industries, railways and tramways, households, agriculture, offices, shops, etc 0. Number and capacity of power stations 0 4. Survey of developed water power, capacity of generators, production and consumption Of electrical energy, by counties 5. Electrical energy consumed in the generation of steam 6. Profit and loss account 7. Number of inhabitants supplied with electrical energy and the consumption of energy per capita 8. Estimates of the amount of energy stored in the seasonal storage reservoirs at per cent efficiency 4 9. Gross investment in exiting electricity plants and in plants under construction 4 Tables containing data on each electricity plant.. General information 6. Developed water power and installed machinery, etc. (incl. machinery held in reserve) 5. Fuel consumption of thermal plants Sub-stations and transformers for distribution Production and purchase of electrical energy Delivery of electrical energy for the fiscal year, measured at the consumers' level Delivery of electrical energy for generating steam, measured at the consumers' level 4 8. Profit and loss account and balance sheet statement 6 9. Economic data on industrial producers 58 English translation of text columns and headings for tables to 9 59 The following symbols have been used in the tables :.. --r--- not available. = revised figure.

9 Oversikt Innledning. For elektrisitetsverker som eies av private og de av statens verker som er bygd for industriell forsyning, gir denne publikasjon tekniske og økonomiske oppgaver over kalenderåret 956, mens den for de offentlige elektrisitetsverker som bruker budsjettåret som regnskapsår, gir oppgaver over driftsåret Statistikken omfatter alle verker som eies av stat eller kommuner uansett størrelse. Av private verker har en derimot bare tatt med dem som har en kapasitet på 00 kw eller mer. For å gi en statistisk oversikt over de viktigste resultater har Byrået utarbeidd oversiktstabellene -9. Disse tabellene viser bl. a. hvordan utbygd vannkraft, maskininstallasjon, produksjon, forbruk etc. fordeler seg på de enkelte fylker. Tabellene -9 gir detaljerte opplysninger om hvert enkelt verk. De økonomiske regnskapstall i tabellene 8 og 9 er av hensyn til konfidensiell behandling av enkeltoppgavene bare gitt for større geografiske områder for private verker og for hele landet under ett for statens verker bygd for industriell forsyning. I alle hovedtabellene er verkene ordnet etter det behov de først og fremst tar sikte på å dekke, nemlig alminnelig forsyning og industriell forsyning. Innen hver av disse to gruppene er verkene ordnet etter eierform og innen hver eierform etter geografisk beliggenhet (fylke). På Østlandet samarbeider alle de store elektrisitetsverker innen et forsyningsområde som omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Samarbeidet er organisert gjennom Samkjøringen. I driftsårene til var det i samkjøringsområdet i alt ledig på grunn av manglende belastning: ,8 mill. kwh ,4»» ,0» ,8»» ,» >> ,7 #» ,4»» , ,»» ,»» ,0»» ,6»»

10 8 Den ledige energi er gått tapt vesentlig på søndager og helligdager og ellers mer i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. Tabell I viser veksten i elektrisitetsverkenes produksjonskapasitet og energiproduksjon, mens tabell II gir oppgaver over forbrukets fordeling på de viktigste konsumentgrupper fra slutten av 90-årene fram til 956. TabellI. Produksjonskapasitet og energiproduksjon År Utbygd vannkraft' Maskininstallasjon (Kraftmaskiner) Vannkraft Varmekraft Energiproduksjon 000 kw 000 kw 000 kw 000 kw Mill. kwh Med utbygd vannkraft menes overalt i denne publikasjon den effekt de vannbygningstekniske arbeider (tunnel, rørledning, inntak etc.) er utført for. I tidsrommet er den utbygde vannkraft (tunnel, rørledning, inntak etc.) økt med 40 prosent, mens kapasiteten av de installerte primærkraftmaskiner steg med 9 prosent. Energiproduksjonen økte noe sterkere enn både utbygd vannkraft og kapasiteten av primærkraftmaskinene og var i 956 om lag,5 ganger så stor som i 97. TabellII. Forbruk av elektrisk energi Mill. kwh. År Elektrokjemisk og -metallurgisk industri Treforedlingsindustri Bergverksdrift Annen industri og håndverk Jernbaner og sporveier Annet forbruk L Oppgavene over elektrisitetsforbruket viser at elektrokjemisk og -metallurgisk industri er de største forbrukere. Disse industrigruppenes andel av totalforbruket var imidlertid atskillig mindre i 956 (4, prosent) enn i 97 (5, prosent). Treforedlingsindustrien er også en stor forbruker av elektrisk energi med en andel av totalforbruket på,9 prosent i 97 og 8, prosent i 956. I årene etter krigen har det vært en sterk stigning i elektrisitetsforbruket for alle større forbrukergrupper, men industriens forbruk av elektrisk kraft har

11 9 vist noe sterkere stigning enn det samlede forbruk til andre formål. Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri hadde således økt sitt forbruk med 7,7 prosent fra 946 til 956. For treforedlingsindustrien var det en øking på 70,8 prosent og for industrien ellers 0,4 prosent. Gruppen Annet forbruk som foruten det vanlige husholdningsforbruket også omfatter gate- og veibelysning og forbruk i forretninger, kontorer, hoteller og restauranter, sykehus, skoler etc., viste en samlet stigning i samme tidsrom på 84, prosent. Et interessant trekk i etterkrigstiden er at det innbyrdes forhold mellom forbruket i gruppene Annen industri og håndverk og Annet forbruk praktisk talt hele tiden har vært konstant fra år til år. Både i tabellene I og II og i de andre teksttabellene i oversiktsavsnittet gjelder tallene for det enkelte år dels kalenderåret (private verker) dels det budsjettår som slutter i vedkommende kalenderår (de fleste offentlige verker). Dette er en svakhet ved statistikken som en bør være oppmerksom på. Stort sett regner en imidlertid med at tallene gir et riktig bilde av utviklingen. Utviklingen fra 955 til 956. Tallet på elektrisitetsverker i alt gikk ned fra 804 i 955 til 80 i 956. De kraftproduserende verker gikk ned fra 50 til 498, mens de ikke-kraftproduserende økte fra 0 til 0. De verker som falt fra var alle svært små og gikk for en stor del inn i større verker. Som i de tidligere etterkrigsår var det også i 956 en betydelig tilvekst elektrisitetsverkenes kapasitet. Den utbygde vannkraft økte således i løpet av året med kw til 4,58 mill. kw, de installerte primærkraftmaskiners effekt med kw til 4,66 mill. kw og generatoreffekten med kva til 5,48 mill kva. TabellIII. Utbygd vannkraft, generatoreffekt og energiproduksjon delt etter verkets eierform. et eies av Utbygd vannkraft 000 kw Generatoreffekt 000 kva Energiproduksjon mill. kwh A. For alminnelig fors. i alt Staten Herredskommune 44 4 Fylkeskommune 50 6 Felleskommune Bykommune Private 59 9 B. For industriell fors. i alt I Staten 7 45 Private I I Den overveiende del av den samlede kapasitetsøking fra 955 til 956 faller på de fem storanleggene Aura, Hol, Rossåga, Nore og Abjøra. Disse fem anlegg hadde tilsammen om lag / av årets utbygde vannkraft og om lag /4 av den nytilkomne turbineffekt og generatoreffekt. Aura økte sin utbygde vannkraft med kw, turbineffekten med kw og generatoreffekten med

12 kva. Holsanlegget hadde en øking på kw både i utbygd vannkraft og turbineffekt og kva i generatoreffekt. For Rossåga var de tilsvarende tall henholdsvis kw og kva. Nore økte kapasiteten med kw i utbygd vannkraft, kw i turbineffekt og kva i generatoreffekt. Abjora hadde ingen øking i utbygd vannkraft, men Ate turbineffekten med kw og generatoreffekten med kva. Av andre storre utvidelser må nevnes Tyssefaldene med en øking på kw i utbygd vannkraft, 5 00 kw i turbineffekt og kva i generatoreffekt. Mørkfoss-Solbergfoss-anlegget hadde en kapasitetsøking på henholdsvis 000 kw, 0 50 kw og kva. Videre hadde Eidefoss en øking på kw, kw og kva, Nord-Trøndelag Ev. på kw, kw og kva og Hafslund på kw, kw og kva. Ellers hadde Tafjord en aggregatøking på kw, Kristiansand Ev. på kw og Svultingen på 9 45 kw, men ingen øking i selve vannkraften. Foruten disse utvidelser ved allerede eksisterende elektrisitetsverker var det bare relativt små verker som kom i drift i 956. Av vannkraftverker var det bare to nye, nemlig Rødøy-Lurøy Kraftverk med kw i vannkraft, kw turbineffekt og kva i generatoreffekt og Nordkyn Kraftlag med kw i vannkraft og turbineffekt og kva i generatoreffekt. Av nye termiske verker var det bare to av noen betydning, nemlig Haugesund Mek. steds på 740 kva og Nes Trælastbrugs på 65 kva. De kraftverker som opphørte i løpet av året var uten nevneverdig betydning for kraftforsyningen på stedet. De gikk enten inn i andre større verker, som f. eks. Alvdal k. Ev. og Tylldalen Kraftlag, som begge ble overtatt av Nord-Østerdal Kraftlag, eller som Drevvatn Kraftverk og Øvre Vefsn Kraftselskap som ble overtatt av det interkommunale Midt-Helgeland Kraftlag. Enkelte verker ble nedlagt fordi det ikke lenger var bruk for dem, som f. eks. Bergverkselskapet Nord-Norges vannkraftverk og Norsk Jernverks termiske verk. Både Bergverkselskapet og Jernverket får nå den kraft de trenger fra Rosså,ga. Videre blir de små kraftverker i Akerselva i Oslo etter hvert nedlagt, da Oslo kommune har overtatt vannrettighetene av hensyn til drikkevannsforsyningen. Nydalens Compagnies kraftverk ble nedlagt i 955 og Hjula Væveris kraftverk i 956. De andre kraftverkene i Akerselva hadde mer eller mindre vanskelige driftsforhold i 956 på grunn av den ustabile vanntilførsel. Det var først og fremst statens verker som økte sin produksjonskapasitet fra 955 til 956. Dernest kommer de bykommunale og de private verker. Statens verker hadde således 8 prosent av tilveksten i utbygd vannkraft og hele 56 prosent i generatoreffekt. De bykommunale verker hadde henholdsvis 5 prosent og 6 prosent av tilveksten og de private verker 8 prosent og prosent. De felleskommunale verker hadde prosent av generatortilveksten, men bare 4 prosent av tilveksten i utbygd vannkraft. Energiproduksjonen Ate med, prosent i 956 mot 6, prosent året før. Endringene i energiproduksjonen fra det ene året til det andre vil foruten av tilveksten i produksjonskapasiteten være sterkt avhengig av vannforholdene. Som det framgår av tallene over reguleringsmagasinenes energibeholdninger var vannforholdene på Østlandet ekstraordinært dårlige i Derfor ble også økingen i landets samlede elektrisitetsproduksjon betydelig mindre enn tilveksten i produksjonskapasitet skulle tilsi. På grunn av den dårlige vannforsyning måtte Samkjøringen i 955 iverksette strømrasjonering allerede fra. september og den ble ikke opphevet før 5. mai 956. Fra 955 til 956 økte energiproduksjonen for verker for alminnelig forsyning med 9 mill. kwh eller,7 prosent og for verker for industriell forsyning med 7 mill. kwh eller, prosent.

13 TabellIV. Utbygd vannkraft, generatoreffekt og energiproduksjon delt på landsdeler. Utbygd vannkraft Generatoreffekt Energiproduksjon Område 000 kw 000 kva mill. kwh Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet Statens industriverker hadde størst produksjonsøking med 49 mill. kwh (7,6 prosent), vesentlig på grunn av at Røssåga Kraftverk i 956 var med i et helt driftsår mot bare noen få måneder året for. Det var også en relativt betydelig produksjonsøking både for statens og de private verker for alminnelig forsyning. I de fylkeskommunale, felleskommunale og bykommunale verkene var elektrisitetsproduksjonen derimot noe mindre i 956 enn i året for. Det samme var tilfellet med de private industriverkene. Av den samlede tilvekst i utbygd vannkraft i 956 falt om lag 5 prosent på Østlandet, 8 prosent på Nord-Norge og 6 prosent på Vestlandet. Av tilveksten i generatoreffekten falt 47 prosent på Vestlandet, prosent på Ostlandet og 5 pet. på Nord-Norge. Energiproduksjonens fordeling på landsdeler viser en relativt sterk øking i produksjonen fra året for for Vestlandet og Nord-Norge. En vesentlig del av produksjonsøkingen i disse to områdene faller imidlertid på de to storanleggene Aura og Røssåga. For Østlandet var det derimot som folge av vannmangel en nedgang i produksjonen på hele 5 mill. kwh (0, prosent). Elektrisitetsforbruket økte med 0 mill. kwh eller med,5 prosent for industri og håndverk i alt, mens det for gruppen Annet forbruk (husholdninger, landbruk, forretninger m. v.) var en oppgang på 4 mill. kwh eller 0,6 prosent. I elektrokjemisk og -metallurgisk industri økte forbruket av elektrisk energi med 57 mill. kwh eller 7, prosent. I treforedlingsindustrien gikk forbruket derimot ned med hele 9 mill. kwh eller 5, prosent. Nedgangen falt i sin helhet på kraft til dampframstilling og skyldtes vannmangel på Østlandet. I resten av industrien var forbruket av elektrisk kraft om lag det samme i 956 som året før. Tabell V. Energiforbruket delt på landsdeler. Mill. kwh. Område 954 Totalt forbruk Av dette: Annet forbruk (husholdn., landbruk, forretn. m. v.) Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet

14 På grunn av overføringstapet er energiforbruket, som måles hos kundene, alltid lavere enn energiproduksjonen. I de enkelte landsdeler kan det dessuten bli en forskjell mellom energiproduksjon og energiforbruk på grunn av kraftoverføring fra en landsdel til en annen. Slike kraftoverføringer landsdelene imellom er imidlertid av uvesentlig betydning bortsett fra Aust-Agder Kraftverk som har sine viktigste kraftstasjoner i Telemark og Aura Kraftverk som leverer en stor del av sin produksjon til Trøndelagsfylkene. Kraftoverføringen fra Aura har fort til at elektrisitetsforbruket i Trondelagsfylkene har vist atskillig sterkere stigning fra 955 til 956 enn elektrisitetsproduksjonen i disse fylkene. For Vestlandet ble forholdet omvendt med større stigning i produksjonen enn i forbruket. Gruppen annet forbruk viste størst absolutt stigning for Vestlandet med 98 mill. kwh, Nord-Norge med mill. kwh og Trøndelag med 98 mill. kwh. Fer Østlandet var det en nedgang på 95 mill. kwh. Tallene for Annet forbruk pr. forsynt innbygger gir en indikasjon av nivået for elektrisitet anvendt til konsumformål. Dette gjennomsnittstallet som har vist en sterk stigning fra år til år, gikk på grunn av de dårlige vannforhold på, Østlandet noe ned fra 955 til 956. Gjennomsnittsforbruket pr. forsynt innbygger på Østlandet var således ikke større i 956 enn i 95 og, prosent mindre enn i 955. For de øvrige landsdeler var det en relativt sterk stigning i gjennomsnittsforbruket, og både Agderfylkene, Vestlandet og Trøndelag kom i 956 opp på et høyere forbruksnivå enn Østlandet. I Nord-Norge var forbruket pr. forsynt innbygger, trass i en sterkere prosentvis stigning fra året for enn i noen annen landsdel, fremdeles langt lavere enn i landet ellers. Tabell VI. Annet forbruk pr. forsynt innbygger i kwh. Område Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet Tabell VII. Innbyggere forsynt med elektrisk kr aft. Område Forsynte innbyggere i I pet. av innbyggertallet Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet Tallet på innbyggere som hadde elektrisk strøm, økte med personer i 956 mot i 955. Men ennå i 956 var det om lag personer eller prosent av den samlede folkemengde i landet som var uten elektrisitet. Disse personer var i det vesentligste bosatt i helt strømløse distrikter.

15 Forsyningsprosenten, dvs. tallet på innbyggere forsynt med elektrisitet i prosent av det samlede innbyggertall, økte for hele landet til 97 i 956 fra 96 året før. For det sønnafjelske Norge er elektrisitetsutbyggingen til de stromløse strait praktisk talt fullført. I Trøndelag og Nord-Norge var det mange nye distrikter som fikk strøm i 956, og for Trøndelag kom forsyningsprosenten opp på om lag samme nivå som for resten av Sør-Norge. I Nord-Norge derimot var det fremdeles 4 prosent av innbyggerne som ennå i 956 ikke var forsynt med elektrisk strøm. På grunnlag av oppgavene over levert energi og inntekt ved salg av elektrisk strøm kan det beregnes gjennomsnittlige kraftpriser pr. kwh for leveranser direkte til forbruker fra verker for alminnelig forsyning. For hele landet gikk den gjennomsnittlige kraftprisen for slike leveranser opp med 0, ore til,9 øre pr. kwh i 956. For industriverkene har en ikke det samme grunnlag for å beregne noen gjennomsnittlig kraftpris. En vesentlig del av industriverkenes produksjon blir nemlig brukt av de industribedriftene som eier kraftverkene. Verdien av disse leveranser til eget bruk skal beregnes etter selvkost, og prisen pr. mengdeenhet er derfor ikke sammenliknbar med den pris som gjelder for salg til andre abonnenter. Hvis en trass i det ulike grunnlag for priskalkulering vil beregne en gjennomsnittlig kraftpris for industriverkenes samlede levering til direkte forbruk, kommer en til 0,98 øre pr. kwh i 955 og, ore pr. kwh i 956. Den sterke stigning i den beregnede gjennomsnittspris for industriverkene skyldes først og fremst en fordobling av elektrisitetsavgiften til Staten fra. juli 956 og okt produksjon av relativt dyr varmekraft. Tabell VIII. Pris pr. kwh ved salg til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning. et eies av Ore Ore Ore For alminnelig forsyning i alt,4,70,9 Staten,4,50,56 Herredskommune,9 4, 4,44 Fylkeskommune,99,0, Felleskommune,58,94 4,0 Bykommune,69 4,05 4,4 Private,87,4,4 De gjennomsnittlige kraftpriser ved leveranser til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning varierer med eierformen. Statens verker har en langt lavere kwh-pris enn de øvrige verkene, men dette betyr forholdsvis lite i denne forbindelse, da det vesentligste av produksjonen leveres til andre verker (en gros). Tallene viser ellers at de private verker har atskillig lavere gjennomsnittspris pr. kwh enn de kommunale verker, unntatt de fylkeskommunale. Gjennomsnittsprisen pr. kwh var også i 956 lavest på Sørlandet (,8 øre). Østlandet, Vestlandet og Trøndelag hadde om lag samme gjennomsnittlige kraftpris (,9 øre), mens den for Nord-Norge lå betydelig høyere enn i landet ellers (5,8 øre). For Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge var den gjennomsnittlige kraftpris noe lavere i 956 enn året for. Dette skyldes i det vesentligste at kraft fra Aura og Røssåga til alminnelig forbruk har vært levert til atskillig lavere pris enn fra de fleste andre verker. De uregelmessige endringer i de gjennomsnittlige strømpriser fra det ene år til det annet henger ellers for en vesentlig del sammen med svingninger i elektrisitetsproduksjonen på grunn av vannforholdene. Således kan nevnes at under kraftrasjoneringen på Østlandet i tiden. september 955 til 5. mai 956 var Oslos dampsentral i drift i 6 timer mot 5 timer året for.

16 4 Tabell IX. Pris pr. kwh ved salg til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning. Område Ore Ore Ore Østlandet,,9,9 Agderfylkene,7,74,80 Vestlandsfylkene 4,4 4,9,9 Trøndelag,50,98,85 Nord-Norge 5,9 6,04 5,8 Hele landet,4,70,9 Da produksjonsprisen for varmekraft er betydelig høyere enn for vannkraft, vil en slik omlegging i kraftproduksjonen føre til øking i den gjennomsnittlige kraftpris. Et annet moment som virker til å trekke kraftprisen oppover i dårlige vannår, er reduksjonen i leveransene av billig overskuddskraft f. eks. til elektrokjeler. På samme måte som for andre næringer vil det også i elektrisitetsstatistikken være av interesse å måle bearbeidelsesverdien av verkenes energiproduksjon. Bearbeidelsesverdien er her definert som differansen mellom inntekter ved salg av elektrisk energi og utgifter til driftsmateriell, brensel og elektrisk energi kjøpt fra andre verker. De elektrisitetsverker som for en vesentlig del er basert på å dekke den alminnelige forsyning, hadde i årene 955 og 956 om lag 60 prosent av den samlede energiproduksjon. Som det framgår av tabell X har imidlertid disse verkene om lag 85 prosent av bearbeidelsesverdien. Industriverkene har en forholdsvis langt mindre del av bearbeidelsesverdien enn av energiproduksjonen, noe som i første rekke skyldes den lave pris ph den kraft som blir levert til egne industribedrifter. Tabell X. Bearbeidelsesverdien i elektrisitetsverkene delt etter verkenes eierform. et eies av A. For alminnelig forsyning i alt Staten Herredskommune Fylkeskommune Felleskommune Bykommune Private B. For industriell forsyning i alt Staten Private kr. 000 kr. 000 kr Tallene for de forskjellige landsdeler viser at bearbeidelsesverdien i 956 har om lag samme geografiske fordeling som de tilsvarende tall for energiproduksjonen. Således faller mellom 50 og 5 prosent av bearbeidelsesverdien og energiproduksjonen på Østlandet, 6-9 prosent på Vestlandet og 5-0 prosent på hver av de tre andre landsdelene.

17 5 TabellXI. Bearbeidelsesverdien i elektrisitetsverkene delt etter geografiske områder. Område kr. 000 kr. 000 kr. Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet Den samlede bruttoinvestering både for verker under bygging og for verker i drift gikk opp fra 588,8 mill. kr. i 955 til 68,5 mill. kr. i 956. Av den samlede øking på 94,7 mill. kr. falt 9, mill. kr. på nyanlegg og utvidelser og,6 mill. kr. på vedlikehold og reparasjoner. For alle kategorier av verker, unntatt statens, var det øking i utgiftene til vedlikehold og reparasjoner. Endringene i utgifter til nyanlegg og utvidelser fra 955 til 956 var høyst ulik for de forskjellige grupper av verker. Således økte utgiftene til nyinvestering med 6 prosent for Statens verker, vesentlig fordi arbeidet på de nye storanleggene Tokke og Innset var kommet i gang. Videre var det en øking på 5 prosent for de bykommunale, prosent for de fylkeskommunale og 8 prosent for de felleskommunale verkene, mens det for de private industriverkene var en øking på 4 prosent. For de private verker for alminnelig forsyning var det en nedgang i utgiftene til nyinvestering på 7 prosent og for de herredskommunale verkene på 8 prosent. Tabell XII. Bruttoinvestering for verker i drift og for verker under bygging kr et eies av Vedlikehold og reparasjoner Nyanlegg og utvidelser Vedlikehold og reparasjoner Nyanlegg og utvidelser A. For alminnelig fors. i alt 57 Staten 585 Herredskommune 4 76 Fylkeskommune 4 94 Felleskommune Bykommune 7 49 Private 6 69 B. For industriell fors. i alt 5 59 Staten 67 Private De kapitalbeløp som tilsammen er investert i de elektrisitetsverker som er med i denne statistikken, var ved utgangen av 956 kommet opp i 5,6 milliarder kr. Dette er en oppgang fra året for på 0,4 milliarder kr. Disse beløpene omfatter bare den anleggskapital som er nedlagt i de elektrisitetsverker som er i drift i vedkommende år, mens de som er under bygging er holdt utenfor. Det er derfor naturlig at det kan oppstå betydelig forskjell mellom økingen i den samlede nedlagte anleggskapital fra ett år til et annet og den samlede nyinvestering

18 6 samme periode. I 95 hadde f. eks. elektrisitetsverkene en samlet utgift til nyanlegg og utvidelser på 47 mill. kr., mens økingen i den nedlagte anleggskapital bare var mill. kr. I de tre etterfolgende år var imidlertid økingen av den samlede nedlagte anleggskapital betydelig større enn investeringsutgiftene til nyanlegg og utvidelser. Dette var særlig tilfelle i 954, da forskjellen var hele 09 mill. kr. I 956 var det igjen investeringsutgiftene til nyanlegg og utvidelser som var storre enn økingen i den nedlagte anleggskapital. Tabell XIII. Samlet nedlagt anleggskapital ved utgangen av året'. 000 kr. et eies av A. For alminnelig forsyning i alt Staten Herredskommune Fylkeskommune Felleskommune Bykommune Private B. For industriell forsyning i alt Staten Private Ekskl. verker under bygging. Anleggskapitalen var størst for de bykommunale verkene med 44 mill. kr. Hvis en tar de felles- og fylkeskommunale verkene under ett, kom imidlertid anleggskapitalen for disse opp i 58 mill. kr. De private verkene hadde tilsammen en anleggskapital på 6 mill. kr. og statens verker 050 mill. kr. Den geografiske fordeling av anleggskapitalen er vist i tabell XIV. Tabell XIV. Samlet nedlagt anleggskapital ved utgangen av dret." 000 kr. Område Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet Ekskl. verker under bygging.

19 English summary This publication gives technical and economic data referring to the calendar year 956 for industrial producers and for those public supply undertakings which are owned by private firms. The data given for other public supply undertakings refer to the financial year July 955 June 956. The statistics comprise all electricity plants owned by government (central or local). Private electricity plants with a capacity of less than 00 kw are excluded. The tables to 9 contain detailed information on the plants generating or distributing electrical energy. For the private undertakings, however, the economic data are for confidential reasons only published in totals for the various geographic areas. In these tables the undertakings are classified according to the main purpose of their activity in (a) public supply undertakings and (b) industrial producers. Within these two main categories the undertakings are classified according to ownership and geographic area. In addition to the tables to 9, which give details on each plant, the publication also contains the survey tables to 9. English translation of text columns and headings in tables to 9 are given on page 59 and 60.

20 8 Tabell. Oversikt over hoved.. Statens verker bygd for alm. forsyning' Herredskommunale verker elektrisitetsverker He rav : Kraftproduserende Ikke kraftproduserende funksjonærer 0 Utbetalt lønn til funksjonærene i 000 kr. 409 Gjennomsnittlig antall arbeidere 0 Utforte timeverk av arbeidere i Utbetalt lønn til arbeidere i 000 kr. 607 Utbygd vannkraft i kw vannkraftstasjoner andre kraftstasjoner kraftmaskiner. 46 Kraftmaskinenes totale effekt i kw Herav Vannkraftmaskinenes effekt i kw 80 5 Andre kraftmaskiners effekt i kw 45 Forbruk av kull, tonn Forbruk av brenselolje, tonn 4 generatorer 48 Generatorenes totale effekt i kva Transformatorer i hovedstasjonene: a) aggregater 8 b) Disses totale effekt i kva 7 0 omformere i hovedstasjonene Disses utgående effekt i kw transformatorer i sekundærstasjonene 8 Disses totale sekundære effekt i kva fordelingstransformatorer 7 Disses totale sekundære effekt i kva 0 05 Energiproduksjon i 000 kwh 4 6 Energilevering målt hos abonnentene (forbrukerne) i 000 kwh 6 6 Herav: Industri og håndverk i 000 kwh Jernbaner og sporveier i 000 kwh Annet forbruk (husholdninger, landbruk, forretn. m. v.) i 000 kwh 5 76 Forsynte innbyggere 90 Samlede inntekter i 000 kr Herav salg av energi i 000 kr Samlede utgifter i 000 kr Herav kjøp av energi i 000 kr. 05 Samlet nedlagt kapital pr. 0. juni eller. des. i 000 kr. 680 Bokført verdi pr. 0. juni eller. des. i 000 kr Lånegjeld pr. 0. juni eller. des. i 000 kr Fond- pr. 0. juni eller. des. i 000 kr I " Morkfoss-Solbergfossanlegget eies av staten med / og Oslo kommune med / og er derfor fordelt med / på statens verker for alminnelig forsyning og med / på bykommunale verker..det vil i denne statistikk si den effekt som de vannbygningstekniske arbeider (tunnel, rørledning, inntak etc.) er utført for.

21 9 resultatene resp Fylkeskommunale verker Felleskommunale verker Bykommunale verker' Private verker bygd for alm. forsyning Statens verker bygd for industriforsyning Private verker bygd for industriforsyning ' Hertil kommer direkte levert og avregnet fra Samkjøringen kwh. 4 Verdien av energi levert til moderselskap eller likn. er slått sammen med salg av energi til el. verker og salg av energi ellers. Den leverte energi til moderselskap eller likn. er fort opp med selvkostende. tånegjeld og fond for industriverkene er ikke oppgitt.

22 0 Tabell. Samlet energiforbruk i 000 kwh i industri, jernbaner og Elektrokjemisk, -termisk og -metallurgisk industri Tremasse-, celluloseog papirindustri Bergverksindustri Fylker fra verker for alm. forsyn. fra verker for industr.- forsyn. fra verker for alm. forsyn. fra verker for industr.- forsyn.' fra verker for alm. forsyn. fra verker for industr.- forsyn.' Østfold Akershus.. Oslo Hedmark. Oppland Buskerud... Vestfold.... Telemark.. Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland.. Bergen Sogn og Fj. More og Romsd. Sor-Tr.lag... Nord- Tr.lag.. Nordland. I Troms Finnmark Hele landet Anm. I tabellen er tatt med kwh som er direkte levert og avregnet fra Samkjøringen til industri. Tabell. Kraftstasjonenes antall Fylker 00 kva og mindre An- tall kva 0-00 kva kva kva kva kva kva kva kva kva kva Østfold. Akershus.. 00 Oslo 9 Hedmark. 00 Oppland. 5 Buskerud. 8 Vestfold 60 Telemark 5 Aust-Agder Vest-Agder 50 Rogaland 60 Hordaland Bergen... Sogn og Fj 5 85 More og Romsdal. 60 Sør-Tr.lag 00 Nord-Tr.lag Nordland.. 90 Troms Finnmark 00 Hele landet

23 sporveier, husholdninger, landbruk, forretninger m. v resp Annen industri og håndverk Jernbaner og sporveier Annet forbruk (herunder husholdninger, landbruk, forretn. m. v.) fra verker for alm. forsyn. fra verker for industr. forsyn.' fra verker for alm. forsyn. fra verker for industr. forsyn.' fra verker for alm. forsyn. fra verker for industr. forsyn Disse verker eies med noen få unntak av vedk. industribedrift (Norsk Hydro, A/S Borregaard, A/S Sulitjelma Gruber osv.). og størrelse resp kva kva kva kva Over kva kva kva kva kva kva - kva

24 Fylker Tabell 4. Fylkesvis oversikt over utbygd vannkraft, generatoreffekt (vannkraftog andre kraftstasjoner), energiproduksjon og -forbruk resp Utbygd vannkraft Pet. av total Generatorenes totale effekt Pet. av total Pct. av total Energi-. produksjon Energiforbruk Pct. av total kw kva 000 kwh 000 kwh Østfold Akershus Oslo Hedmark.. Oppland Buskerud. Vestfold Telemark.. Aust-Agder.. Vest-Agder. Rogaland... Hordaland.. Bergen Sogn og Fjord. Møre og Romsd. Sør-Tr.lag.... Nord-Tr.lag. Nordland. Troms Finnmark ,5,5 0, 0,7 8,0 4,7 0, 6,,4 4,0 5, 9,8 6,0 9,0,,5 8,5 0,9 0, ,,6 0,8 0,6 6,4,9 0, 8,0,,5 6, 9,5 5,9 8,7,4,6 8,6 0,9, ,6,6 0,4 0,7 6,, 7,,9 4,5 6,0 0,0 5,9 7,,7,6 8,0 0,8 0, ,7, 8,,9,5 5,,7 8,,9 4, 6,5 7,8,9 6,0 6,,6,7 8,5 0,7 0,6 Hele landet. i , , , j 00,0 A n m. Heri medregnet direkte levert fra Samkjøringen til industri kwh. Det vil i denne statistikk si den effekt som de vannbygningstekniske arbeider (tunnel, rørledning, inntak etc.) er utfort for. Tabell 5. Energi til elektrisk dampframstilling resp Brukt energi til dampframstilling i: Fylker Elektrokjemisk, -termisk og -metallurgisk industri Tremasse-, cellulose- og papirindustri Annen industri og håndverk Annet forbruk 000 kwh 000 kwh 000 kwh 000 kwh 000 kwh Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Hele landet I

25 Tabell 6. Vinnings- og tapskonto resp Statens verker for alm. forsyn. Herredskommunale verker Fylkeskommunale verker Felleskommunale verker Bykommunale verker Private verker for alm. forsyn. Inntekter Salg av energi i alt Herav til direkte forbrukere.. Andre inntekter Underskott 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr I Utgifter Administrasjon og teknisk driftspersonale Driftsmateriell, vedlikehold og mindre fornyelser Kjøp av energi Renter og låneomkostninger Andre løpende utgifter. Avskrivninger Overskott I Inkl. avsetninger til fornyelsesfond, som er brukt i stedet for ordinære avskrivninger. Tabell 7. Innbyggere forsynt med elektrisk energi og forbruk pr. innbygger. Fylker alt resp. 956 Forsynte innbyggere I pet. av innbyggertall resp resp resp. 956 Samlet forbruk pr. innbygger resp. 954 resp. 955 resp. 956 resp. 954 Forbruk til husholdn., landbruk, forretninger m. v. pr. innbygger resp resp. 956 kwh kwh kwh kwhi kwh kwh Østfold Akershus Oslo Hedmark. Oppland Buskerud. Vestfold Telemark. Aust-Agder Vest-Agder Rogaland. Hordaland. Bergen Sogn og Fjord Møre og Romsd. Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Nordland. Troms Finnmark Hele landet !

26 4 Tabell 8. Reguleringsmagasinenes energibeholdning ved utgangen av hver måned i mill. kwh ved ca pct. effekt. I Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 948 Østlandsområdet : 896 Landet for øvrig Riket østlandsområdet Landet for øvrig Riket C 950 østlandsområdet. 787 [ Landet for øvrig Riket østlandsområdet Landet for øvrig Riket østlandsområdet Landet for øvrig Riket østlandsområdet Landet for øvrig Riket østlandsområdet Landet for øvrig Riket Østlandsområdet Landet for øvrig Riket Østlandsområdet Landet for ovrig Riket Tabell 9. Bruttoinvestering for verker i drift og verker under bygging. 000 kr. År A. Nyanlegg og utvidelser. Kraftanlegg, ledningsnett m. v.. Målere, instrumenter Statens Komm. Private elv. el.v.' elv. Sum o.. A. B. Vedlikehold g repa" rasjoner Inuttoinvestering (A + B) resp resp resp resp resp resp resp resp resp resp resp E alt alle år A n m. For de private verker gjelder oppgavene kalenderåret, for statens og kommunenes verker dels kalenderåret og dels driftsåret. juli-0. juni. Inkl. fylkes- og felleskommunale verker.

27 Tabeller med oppgaver for de enkelte elektrisitetsverker I disse tabeller er elektrisitetsverkene ordnet systematisk i følgende grupper: I. Statens verker bygd for alm. forsyning. II. Herredskommunale verker. III. Fylkeskommunale verker. IV. Felleskommunale verker. V. Bykommunale verker. VI. Private verker bygd for alm. forsyning. VII. Statens verker bygd for industriell forsyning. VIII. Private verker bygd for industriell forsyning.

28 6 Tabell. Alminnelige opplysninger Til Energilevering Fra Område som forsynes direkte innb. som forsynes direkte. abonnenter som forsynes direkte I. Statens verker bygd for alm. forsyning. Ostlandskraftverkene Nore Kraftverk Mår Kraftverk Statens del av Mørkfoss-Solbergfossanlegget' Numedalslågens regulering Akershus Norges Landbrukshøgskoles Ev. Oslo Rikshospitalet Buskerud Hakavik Kraftverk Oslo Ev., Buskerud El.forsyning Drammens Ev., Vestfold s. og verker i Ostfold, Hedmark Oppland, Telemark samt Samkjøringen Arb.- og funksjonærboliger ved Nore og Mår verker A/S Glommens Høgskolen' Træsliberi Reservestrøm - - Øvre Eiker Ev. Jernbanedrift Aust-Agder Langerak Kraftverk Sogn og Fjordane Kjosfoss Kraftverk Møre og Romsdal Aura Kraftverk Sør-Trøndelag Hasselelven Kraftverk Aust-Agder v. Langerak 00 0 A/S Leinafalli Flåmsbanen Sør-Tr.lag Ev. 5 Alum.verket Hasselvika' Nordland Røyrvatn Kraftverk A/S Dragefossen an. 8 Jernbanens anleggsdrift Finnmark Pors Kraftverk I. Statens verker for alm. forsyning i alt Lakselv , II. Herredskommunale øst/old Aremark Askim Berg N ossemark 9 Halden Lysv. Aremark Trøgstad k. Ev. A/S Gl. Træsi. Askim" Halden Lysv. Berg Mørkfoss Solbergfossanlegget eies av staten med / og Oslo kommune med /. Høgskolens institutter og bygninger. Dessuten Landeskogen Sanatorium. Dessuten Myrdal og Vatnahalsen. 5 Dessuten Nord-Trøndelag Ev., Istad s., Nordmøre Interk.., Nordre Nordmøre samskipnad, Sunndal - fors. og Øksendal l. 6 Dessuten Eikesdal og kraftverkets personale på Sunndalsøra. Dessuten Agdenes Festning. 8 Dessuten Fauske Lysv. I Sverige. 0 Dessuten en liten del av Eidsberg.

29 7 Tabell (forts.). Alminnelige opplysninger I 4 5 Til Energilevering Fra Område som forsynes direkte Ant all innb. abonnenter som forsynes som direkte forsynes direkte IL Herredskommunale (forts.) Degernes 798 Varteig k. Ev. A/S Hafslund Degernes 5 Eidsberg Hobøl Hvaler Idd Mysen Onsøy Rakkestad Rygge Rødenes Rømskog Råde Skiptvet Skjeberg Spydeberg Torsnes Trøgstad Tune Varteig Våler Øymark Mysen k. Ev. A/S Hafslun.d A/S Gl. Træsl. A/S Hafslund Halden Lysv. Eidsberg Ev. A/S Hafslund A/S Hafslund A/S Gl. Trwsl. A/S Ørje Brug A/S Ørje Brug A/S Gl. Treesl. A/S Hafslund A/S Hafslumd A/S Gl. Træsl. A/S Hafslund Askim Ev. A/S Hafslund Degernes k. Ev. A/S Gl. Trwsl. A/S Ørje Brug Eidsberg Hobøl Hvaler Idd Mysen' Onsøy Rakkestad Rygge Rødenes Rømskog Råde Skiptvet' Skjeberg Spydeberg' Torsnes 4 Trøgstad Tune Varteig Våler øymark Akershus 5 Asker A/S Gl. Træsl. Asker Aurskog Akershus Ev. Aurskog Blaker Akershus Ev. Blaker Bærum A/S Gl. Trms. 6 Bærum Enebakk Akershus Ev. Enebakk' Enebakkneset Akershus Ev. Enebakkneset Eidsvoll Feiring Akershus Ev. Akershus Ev. Eidsvoll' Feiring Fet Akershus Ev. Fet Frogn Akershus Ev. Frogn Hurdal Kråkstad Lillestrøm Lørenskog Nes Akershus Ev. A/S Gl. Trcesl. A/S Gl. Træsl. A/S Gl. Treesl. Akershus Ev. Hurdal' Kråkstad Lillestrøml Lørenskogil Nes Nesodden Akershus Ev. Nesodden Nittedal Oppegård Rælingen Ski Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. A/S Gl. Træsl. Nittedal" Oppegård Rælingen Ski Vestby AIS Gl. Træsl. Vestby og Son" As Akershus Ev. As Dessuten noen abonnenter i Eidsberg. Dessuten noen abonnenter i Svinndal og Spydeberg. Dessuten 8 abonnenter i Hobøl. Dessuten en del i Borge. 5 Hertil kommer pasientene pa Vardåsen, Dikemark og Blakstad sykehus. 6 Dessuten Statens kraftverker og Samkjøringen. 7 Unntatt Enebakkneset og Ekebergdalen. Dessuten en del av Langset og noen i Nes og Ullensaker. 9 Dessuten Sandnessæter i Nannestad, og Doknesvangen i Eidsvoll. 9 Dessuten Kjeller Flyfabrikk. Dessuten en del av Skedsmo. Dessuten Funnefoss Tresliperi og Ev. Hertil kommer ferierende. 4 Dessuten Hakadal. 5 Unntatt Hølen.