INNKALLING TIL UNIVERSITETSSTYREMØTE OG SEMINAR

Transkript

1 INNKALLING TIL UNIVERSITETSSTYREMØTE OG SEMINAR Dato: av 329 Sted: Hotell Refsnes Gods, Jeløya (Moss) Tid: Lunsj kl. 12. den Styremøtet starter kl INNKALLING TIL MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Saksnr. Sakstittel Side 18/214 Godkjenning av innkalling og saksliste 1 19/214 Godkjenning av protokoll fra /214 Referat fra IDF møtet 4. mars 214 (deles ut i møtet) 21/214 Orienteringssaker fra Styreleder Rektor Byggeprosjektene på Campus Strategi og ledelse 22/214 Oppfølging av møteplan for Universitetsstyret /214 Målstruktur 14 24/214 Rapport og planer ( ) 22 Økonomi og eiendom 25/214 Avlagt årsregnskap for 213 Norges Veterinærhøgskole /214 Avlagt årsregnskap for 213 Universitetet for miljø og biovitenskap Rapport for 3. tertial overføring av midler fra 213 til 214 Norges Veterinærhøgskole /214 Rapport for 3. tertial overføring av midler fra 213 til 214 Universitetet for miljø og biovitenskap /214 Ambisjonsnivå for vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse 319 3/214 NMBUs vedlikeholdsbudsjett /214 NMBU Universitetsstyret Møtedato

2 2 av Saksnr. Sakstittel Side Organisasjon 31/214 Personalsak (unntatt offentlighet ettersendes) 32/214 Referatsaker (legges kun ut på internett): a) b) c) d) Oppdatert plan for styresaker 214 Referat fra møte i Studieutvalget Referat fra møte i Forskningsutvalget Brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) datert : Brukerutstyr for nybygg for Norges miljø og biovitenskapelige universitet og Veterinærinstituttet Oppdragsbrev e) Brev fra KD datert : Endringer i forskrift 31. januar 27 om opptak til høyere utdanning f) Universitetet for miljø og biovitenskaps klagenemnd årsrapport /214 Eventuelt Program for avviklingen av styremøtet og seminar følger vedlagt. Eventuelt forfall meldes Lise Gorseth på epost lise.gorseth@nmbu.no eller tlf Siri B. Hatlen styreleder NMBU Universitetsstyret Møtedato

3 3 av 329 OPPLEGG FOR US SEMINAR 5 6. MARS Sted: Refsnes Hotell Varighet: Lunsj til lunsj Deltakere dag 1: US medlemmene og RLG (rektorat, dekaner, direktører, LG, JOA). Deltakere dag 2: Da deltar også styrets varamedlemmer Program Dag 1 12: 13: 13: 16:3 17:3 18: 19: Lunsj Styremøte I forbindelse med økonomisakene på styremøtet vil det bli en gjennomgang av NMBUs budsjettmodell v/økonomi og eiendomsdirektøren Styrets arbeidsform (styrets egne interne spilleregler, hvordan ta opp/melde saker man ønsker US skal arbeide med, krav/ønsker/samspill med administrasjonen, tidsbruk på styremøtene etc) Innledning v/styreleder Presentasjon av NMBUs Center of Excellence Cerad v/professor Brit Salbu Slutt dag 1 Middag Dag 2 8:3 8:3 11: 11:15 12:3 Evt overhengende styresaker fra dag 1 Presentasjon av fakultetene v/dekanene Fakultetenes ståsted og muligheter Hvordan utvikle de faglig strategiske mål Pause Rektors 4 saker som rektoratet vil bli husket for hvordan kan styret arbeide med disse sakene? Kort repetisjon fra forrige møte v/rektor Gruppearbeid Debatt Avslutning og lunsj

4 4 av 329 UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE UNIVERSITETSSTYRET Dato: Sted: Tid: Tirsdag Campus Adamstuen, Spiserom bygg (16.) Tilstede: Alf Bjørseth, Anne Storset, Camilla Kielland, Marianne Harg, Marit Engelsjord Negård, Morten Sørlie, Per Rønning, Ruth Haug, Siri B. Hatlen, Trond Langseth, Petter Arnesen Administrasjonen: Mari Sundli Tveit, Halvor Hektoen, Siri Margrethe Løksa, Birger Kruse, Jan Olav Aasbø, Lise Gorseth, Terje Holsen, Jan Olav Aarflot, Knut Moksnes, Paul Stray Sakliste 1/214 Godkjenning av innkalling og saksliste US-sak 16/214 Lønnsfastsettelse for rektor ble delt ut i møtet og settes på sakslisten. Vedtak: Universitetsstyret godkjenner innkalling og saksliste. 2/214 Referat fra sentralt IDF-møte 24. januar 214 3/214 Styreleders innledning Kunnskapsdepartementets veileder for styremedlemmer innen Universitets- og Høgskolesektoren ble delt ut. Erling Dietrichson fra Kunnskapsdepartementet presenterte «Rammer for styrets arbeid». Referat fra sentralt IDF-møte 24. januar 214 ble delt ut i møtet. Administrasjonsdirektør Birger Kruse presenterte punktene fra referatet under hver enkelt aktuell sak. Referatet legges ved protokollen. Universitets- og høgskoleloven Styreleder presenterte et utdrag av universitets- og høgskoleloven, samt styrets ansvar og oppgaver. Vedtak: Tas til orientering. NMBU Universitetsstyret Møtedato

5 5 av /214 Orientering fra rektor Status NMBU Universitetsstyret ber om at rektor orienterer om status på administrative systemer på neste styremøte. Gjennomgang av strategidokument Vedtak: Tas til orientering. 5/214 NMBUs målstruktur Universitetsstyret ga følgende tilbakemeldinger: virkeperiode må avklares bør vurdere å redusere antall mål og styringsparametre styringsparametrene bør i sterkere grad være kvantitative målstrukturen må enda tydeligere vise NMBUs profil og egenart (x-faktoren) områder som bør innarbeides i målstrukturen er: - samarbeid med Universitetet i Oslo - innovasjon - administrativ effektivisering - byggeprosjektene - helse, miljø og sikkerhet (HMS) - faglige synergier Universitetsstyret ber om at det utarbeides en revidert versjon av målstrukturen. Rektor sender ut til styrets medlemmer den reviderte målstrukturen med en responsfrist. Styreleder får fullmakt til å fastsette endelig målstruktur. Universitetsstyret ber rektor om å synliggjøre hvordan målstrukturen kan innarbeides i strategidokumentet. Vedtak: Universitetsstyret gir styreleder, i samråd med rektor, fullmakt til å ferdigstille NMBUs målstruktur. 6/214 Plan for styresaker 214 Universitetsstyret ber om at en oppdatert plan for styresaker legges ved sakspapirene til hvert styremøte. NMBU Universitetsstyret Møtedato

6 6 av Universitetsstyret ønsker også faglige presentasjoner på hvert styremøte. Vedtak: Tas til orientering. 7/214 Møteplan universitetsstyret 214 Universitetsstyret ber om at forslag til møtedatoer for 215 legges fram på junimøtet. For møteplanen for 214, bes administrasjonen om å se på alternative møtedatoer for desembermøtet som legges fram på marsmøtet. Vedtak: Universitetsstyret har følgende møter i 214: a) Tirsdag 28. januar b) Onsdag/torsdag 5-6. mars (seminar, lunsj til lunsj) c) Onsdag 2. april d) Torsdag 15. mai e) Torsdag 12. juni f) Fredag 5. september g) Torsdag 25. september h) Torsdag 6. november i) Tirsdag 9. desember? 8/214 Fastsettelse av godtgjørelse til leder av universitetsstyret, medlemmene i universitetsstyret, ledere av fakultetsstyrene, medlemmene i fakultetsstyrene Det er tatt kontakt med de andre universitetene om honorarsatsene for styrene. NMBUs satser ble fastsatt ut fra en sammenlikning med de øvrige universitetene. Vedtak: 1. Styreleder gis et honorar på 1. per år, og i tillegg 14. per møte. De øvrige styremedlemmene gis et honorar på 5. per år, og i tillegg 5. (7. for eksterne representanter) per møte. Varamedlemmer honoreres med 5. (7. for eksterne representanter) per møte. Beløpet utbetales ved utgangen av hvert tertial. 2. For fakultetsstyret honoreres styreleder med 4. per år, og i tillegg 6. per møte. De øvrige styremedlemmene honoreres med 5. kroner per møte. Varamedlemmer får honorar etter de samme regler. NMBU Universitetsstyret Møtedato

7 7 av /214 Tildelingsbrev 214 Universitetsstyret ber rektor om å etablere en ordning for tilbakemelding til styret på hvordan tildelingsbrevet følges opp. Dato for etatsstyringsmøte mellom NMBU og Kunnskapsdepartementet er satt til Vedtak: Universitetsstyret tar tildelingsbrevet til orientering. 1/214 Orientering om økonomiforvaltningen ved NMBU Universitetsstyret ber om at spørsmålet om å opprette en egen revisjonskomité vurderes i forbindelse med framlegging av sak om etablering av internrevisjon. Budsjett for NMBU 214 (FS-152/213) sendes til universitetsstyret. Vedtak: Universitetsstyret tar saken til orientering. 11/214 Avlagt årsregnskap for 213 fullmakt til godkjenning 12/214 NMBUs eiendomsforvaltning orientering til universitetsstyret Vedtak: Styreleder gis fullmakt til å godkjenne UMBs og NVHs avlagte årsregnskap til Riksrevisjonen og Database for høyere utdanning innen 15. februar 214. Godkjenningen skjer per e-post, og rektor undertegner på vegne av styreleder. Universitetsstyret får saken til behandling på møtet i mars. Universitetsstyret ber om at det utarbeides en eiendomsstrategi for dette styrets arbeidsperiode Vedtak: Universitetsstyret tar saken til orientering. 13/214 NMBU Orientering om Statsbyggs byggeprosjekter på Campus Ås Universitetsstyret Møtedato

8 8 av Erik Antonsen, prosjektdirektør i Statsbygg, orienterte Universitetsstyret om status i byggeprosjektene på Campus Ås. 14/214 Oppnevning av medlemmer til etikkutvalget Retningslinjene for Etikkutvalg, NMBU (vedtatt av Fellesstyret 19. desember 213, FS sak 191/13) oppdateres med en fotnotepresisering om at retningslinjene kun gjelder mennesker, og ikke forsøksdyr. Vedtak: Universitetsstyret oppnevner følgende medlemmer til etikkutvalget: Terje Kvilhaug, leder Øystein Evensen, med vara: Rani Lill Anjum Deborah Oughton, med vara: Ian Bryceson Aslak Syse, eksternt medlem 15/214 Gjennomgang styringsreglement og organisasjonsmodell 16/214 Lønnsfastsettelse rektor 17/214 Eventuelt Vedtak: Tas til orientering. Vedtak: Styreleder gis fullmakt til å forhandle lønnsavtale med rektor. Forhandlingsresultatet legges fram for Universitetsstyret på marsmøtet. Fram til sommeren 214 sendes universitetsstyrepapirene til styremedlemmer elektronisk og på papir. Styret tar en ny vurdering da. Varamedlemmer får tilsendt elektroniske styrepapirer. Universitetsstyret ønsker tilgang til en felles arbeidsmappe. Dette skal være mulig når man tar i bruk Public 36 s utvalgsmodul. NMBU Universitetsstyret Møtedato

9 9 av Protokoller fra Studieutvalget og Forskningsutvalget blir kun sendt elektronisk til Universitetsstyret. Styret ga følgende innspill til temaer for Universitetsstyremøte- og seminar mars 214: Presentasjon av fakultetene, gjennomgang av undervisning og forskning ved instituttene, presentasjon av budsjettmodellen, samt presentasjon av SFF en. Dersom universitetsstyremedlemmene har ytterligere innspill til tema for ovennevnte møte og seminar, bes det sendt til lise.gorseth@nmbu.no. (sign.) Siri B. Hatlen styreleder NMBU Universitetsstyret Møtedato

10 US-sak 19/214 Vedlegg 1 1 av 329 Norges miljø- og Møtereferat biovitenskapelige universitet Personal- og Fra tjenestemannsorganisasjonene; Kurt R. Johansen Parat organisasjonsavdelin NMBU, Elin Kristin Pålerud Parat NMBU, Erling Koppang DNV gen NMBU, Katharina Bjarnar Løken NITO NMBU, Marit Nesje FF NMBU, Signe Kroken NTL NMBU, Borghild Hillestad Akademikerne NMBU, Lise Thoen HVO NMBU Fra arbeidsgiver: Birger Kruse administrasjonsdirektør(møteleder) Jan Olav Aarflot, personal og organisasjonsdirektør Anne Marie Bjørkeng(referent) Vår ref. Deres ref. 14/176-2 Vår dato Vår saksbehandler Anne Marie Bjørkeng, tlf. anne.marie.bjorkeng@nmbu.no Referat fra IDF den /214 Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste godkjent. Organisasjonen har mottatt saksdokumentene til US og administrasjonsdirektøren gjennomgikk forslag til vedtak under de enkelte sakene 2/214 Tilpasningsavtale for NMBU F Saken ble lagt frem til forhandling. Utsendt forslag til avtale ble diskutert. Utkastet justeres iht partenes innspill. Justert utkast sendes til partene i dag og protokoll signeres mandag /214 US-5/14 Målstruktur Det etterlyses omtale av samarbeid med UiO. Tjenestemannsorganisasjonene var opptatt av en mer effektiv administrativ drift under forutsetning av at støtteapparatet til vitenskapelige opprettholdes. 1 av 3

11 NTL foreslo et virksomhetsmål i tillegg; 11 av 329 Virksomhetsmål for ledelse og ressurser: NMBU er best i landet på effektiv og kostnadslav administrasjon. Styringsparameter : antall adm. årsverk pr produksjonsansatt (tekn/ adm). 4/214 US-6/14 Årshjul og Plan for større saker I Administrasjonsdirektøren orienterte. Innspill fra tjenestemannsorganisasjonene om at US orienteres tidlig om rammene for høstens lønnsoppgjør. 5/214 US-8/14 Fastsettelse av godtgjørelse til leder av Universitetsstyret, leder av fakultetsstyrene, medlemmene i fakultetsstyrene. Administrasjonsdirektøren orienterte. Tjenestemannsorganisasjonene påpekte at satsene synes å være høye. Tjenestemannsorganisasjonene pekte på at man bør vurdere å gi mulighet til å forlenge stipendiatperioden i stedet for godtgjøring, slik det er beskrevet på side 55 for henholdsvis UiO og UiB, for styremedlemmer som er stipendiater. 6/214 US-9/14 Tildelingsbrev 214 Konkretisering av dette vil komme på et senere tidspunkt. Tjenestemannsorganisasjonene vil få en gjennomgang av tildelingsbrevet på et senere tidspunkt. 7/214 US-1/14 Operativ instruks for økonomistyringen Administrasjonsdirektøren orienterte. 8/214 US-11/14 Fullmakt til foreløpig godkjenning av regnskapene for 213 Administrasjonsdirektøren orienterte. 9/214 US-12/14 NMBUs campusplan og eiendomsforvaltning: Tidsplan og fremdriftsplan for oppfølging. Administrasjonsdirektøren orienterte. 1/214 2 av 3 US-13/14 Orientering om Statsbyggsbyggeprosjekter På Campus Ås.

12 12 av 329 Administrasjonsdirektøren orienterte. Det skal være muntlig orientering for US. 11/214 US-14/14 Oppnevning av medlemmer til etikkutvalget Saksdokumentene utlevert på møtet. 12/214 13/14 US-15/14 Gjennomgang av styringsreglement og Organisasjonsmodell Eventuelt: Fra arbeidsgiver til punktet eventuelt: 1) Studieavdelingen 2 vikariater- overgang til fast stilling. Personal- og organisasjonsdirektøren orienterte. Tjenestemannsorganisasjonene hadde ingen innvendinger. 2) Informasjon om kontorkabalen i Cirkus. Administrasjonsdirektøren orienterte, herunder om en avdeling eller deler av en avdeling flyttes til Tårn- bygget Campus Ås. Tjenestemannsorganisasjonene pekte på viktigheten av en involverende prosess og dialog rundt dette i forhold til den enkelte ansatte. Inneklima v/cirkus må ivaretas. Fra fagforeningene til punktet eventuelt: 3) Seniordager ulik praksis ved de to enhetene: videre håndtering av dette vil bli avklart i løpet av kort tid. 4) Kompensasjon for tillitsvalgte: Personal og organisasjonsdirektøren orienterte om at avdelingen har denne under arbeid og det vil bli lagt frem forslag i løpet av en-to uker. Særavtalen skal ha tilbakevirkende kraft fra ) Bruk av rekrutteringsbyrå ved Institutt for husdyrforsøk: POA orienterer om denne saken i neste møte. 6) Campusbuss: Personal og organisasjonsdirektøren orienterte om at det pågår et arbeid for å avklare mulighetsrommet her. 7) Parat ba om informasjon om alle lønnsendringene som var gjort på slutten av 213 og som ikke var forelagt organisasjonene og da spesielt på felles ressurssenter. Personal og organisasjonsavdelingen kommer tilbake til denne saken. 8) De tillitsvalgte og HVO pekte på at de bør være til stede ved evt. kommende styreseminar 3 av 3

13 13 av 329 US 22/214 Oppfølging av møteplan for Universitetsstyret 214 Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Jan Olav Aasbø Lise Gorseth Det vises til vedtak i styresak 7/214, hvor administrasjonen bes om å finne alternativ møtedato for desembermøtet. Styreleder foreslår 8., 9. og 12. desember. Tilbakemeldingene fra styrets medlemmer tyder på at det passer best den 12. desember. Forslag til vedtak: Endelig møtedato fastsettes i møtet. 26. februar 214 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

14 14 av 329 US 23/214 Målstruktur Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Mari Sundli Tveit Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø og Paul Stray Vedlegg: Forslag til vedtak: 1. Forslag til målstruktur godkjennes med de endringer som fremkommer i møtet. 2. Styret vedtar NMBUs strategi når fakultetene har utarbeidet forslag til faglig-strategiske satsinger Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

15 15 av Hva saken gjelder Universitetsstyret drøftet på møtet (jf US 5/214) NMBUs målstruktur. Det fremgår av protokollen at styret ga rektor følgende tilbakemeldinger: virkeperiode må avklares bør vurdere å redusere antall mål og styringsparametre styringsparametrene bør i sterkere grad være kvantitative målstrukturen må enda tydeligere vise NMBUs profil og egenart (x-faktoren) områder som bør innarbeides i målstrukturen er: - samarbeid med Universitetet i Oslo - innovasjon - administrativ effektivisering - byggeprosjektene - helse, miljø og sikkerhet (HMS) - faglige synergier Universitetsstyret ba rektor om å synliggjøre hvordan målstrukturen kan innarbeides i strategidokumentet. Videre vedtok universitetsstyret om at det ble utarbeidet en revidert versjon av målstrukturen. Denne reviderte versjonen ble sendt styremedlemmene per epost 12. februar i år med svarfrist 14. samme måned. På møtet 28. januar 214 fikk styreleder fullmakt, i samråd med rektor, å ferdigstille NMBUs målstruktur. Kommentarer som styremedlemmene sendte innen 14. februar viste imidlertid at det vil være viktig å få en ytterligere forankring av målstruktur og strategi. Det reviderte forslaget til målstruktur legges derfor frem for endelig godkjenning. Revidert målstruktur og styremedlemmenes kommentarer Mailvekslingen mellom 12. og 14. februar viste at det var stor enighet om hovedpunktene i den reviderte målstrukturen. Flere av kommentarene understreket behovet for å pedagogisk utviklingsarbeid som en del av målstrukturen. I dette reviderte forslaget er det utviklingsarbeid lagt inn som en del av risikovurderingen. Det er en risiko at NMBU ikke får til den pedagogiske fornyelse som et moderne universitet må ha for å tiltrekke seg de beste studentene. NMBU Universitetsstyret Møtedato

16 16 av Videre var det enighet om å vektlegge flere strategiske samarbeidsparter enn kun institusjonene på Ås og Adamstuen. Disse synspunktene er innarbeidet i målstrukturen som her legges frem. Kommentarer til strategidokumentet Strategidokumentet som ble gjennomgått på styremøtet 28. januar, nevner 8 satsingsområder som NMBU skal prioritere i perioden frem til 218. Både på styremøtet og i kommentarrunden foreslo flere medlemmer at slike fagområder ikke ble valgt ut uten en grundig gjennomgang i fagmiljøene. På styreseminaret vil dekanene ha en grundig gjennomgang av fakultetenes fagmiljøer, og de vil legge spesiell vekt på de faglig strategiske muligheter hvert fakultet har, og de muligheter fakultetene sammen kan få til. Dekanene vil etter styreseminaret ha en bred drøfting i fagmiljøene, og fakultetsstyrene vil gi sine anbefalinger i løpet av våren dette året. Når fakultetenes anbefalinger om faglig strategiske satsingsområder foreligger, vil styret ha et solid grunnlag for å fastsette NMBUs strategisk mål. Det foreslås derfor at gjennomgangen av det foreliggende strategidokument blir utsatt til fakultetene har utarbeidet forslag til faglig strategisk profilering av NMBU. Revidert målstruktur På grunnlag av styrets kommentarer på styremøtet 28. januar i år og kommentarer som ble sendt per epost innen 14. februar, legger rektor med dette frem et revidert forslag til målstruktur. NMBU Universitetsstyret Møtedato

17 17 av Revidert målstruktur: Utdanning KDs sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål januar 214 til målstruktur om utdanning Revidert forslag mars 214 NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig verdiskaping og til å sikre fremtidens livsgrunnlag. NMBUs kandidater har faglig dybde, tverrfaglig forståelse og internasjonalt perspektiv. NMBU har fremragende studiekvalitet. NMBU har relevante og framtidsrettede utdanningstilbud, utviklet gjennom dialog om samfunnets behov. NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig verdiskaping for å sikre fremtidens livsgrunnlag. NMBUs kandidater har faglig dybde, tverrfaglig forståelse og internasjonalt perspektiv. KDs nasjonale styringsparametere for utdanning Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid. Kvantitativ styringsparameter: andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere. Kvalitativ styringsparameter: studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene. Forslag til parametere januar 214 Revidert forslag mars 214 styringsparameter utdanning Studiepoeng per student. Målbar parameter: Studiepoeng per student. Målbar parameter: Kandidater i relevant jobb 6 mnd etter endt utdanning. Målbar parameter: Internasjonalisering, herunder innveksling og utveksling. Kvalitativ parameter: Læringsutbytte vurderes ved gjennomgang av programmer og emner med vekt på utviklingsarbeid og tilrettelegging for god læring. Aktivt pedagogisk utviklingsarbeid og tilrettelegging for god læring. Utdanningene er basert på forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid. Kandidater i relevant jobb 3 og 6 mnd etter endt utdanning. Internasjonalisering, herunder innveksling og utveksling. Pedagogisk revisjon av programmer og emner. NMBUs risikovurderinger: Nedgang i søkningen til NMBUs studieprogram Det fysiske arbeidsmiljøet og undervisningsarealene er ikke tilfredsstillende Manglende pedagogisk utviklingsarbeid Mangel på gode søkere til undervisningsstillinger og støttefunksjoner. NMBU Universitetsstyret Møtedato

18 18 av Revidert målstruktur: Forskning Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Forslag januar 214 til målstruktur om forskning Revidert forslag mars 214 NMBU har fri og uavhengig forskning på et høyt internasjonalt nivå som gir ny kunnskap for en bærekraftig utvikling. NMBU har fri og uavhengig forskning på høyt internasjonalt nivå som gir ny kunnskap for en bærekraftig utvikling. NMBU sikrer infrastruktur som bidrar til fremragende forskning. NMBU har sammen med strategiske samarbeidspartnere en internasjonalt ledende rolle innen fremtidsrettede NMBU er best i landet på områder av miljø og biovitenskap, og forskningspublisering og har økt den skaper ny faglig synergi sammen med eksterne forskningsfinansieringen, spesielt forskningsklyngen på Adamstua og Ås. fra EU. Campus Ås og Campus Adamstua er sammen den fremste nasjonale forskningsklyngen i miljø og biovitenskapene. KDs nasjonale styringsparameter for forskning: Kvalitativ styringsparameter: resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart. Kvalitativ styringsparameter: samspill mellom forskning og utdanning. Kvantitativ styringsparameter: forskningsinnsats i MNT fag og profesjonsfag (MNT Matematisk Naturvitenskapelige og teknologiske fag). Revidert forslag mars 214 styringsparameter forskning Forslag til parametere januar 214 Publikasjonspoeng per fagårsverk. Omsetning av midler fra NFR og EU per fagårsverk. Internasjonale sampublikasjoner og forskerutveksling. Tildeling av dr.grader og opptak til dr.gradsstudium. Målbar parameter: Publikasjonspoeng per fagårsverk. Målbar parameter: Omsetning av midler fra NFR og EU per fagårsverk. Målbar parameter: Internasjonale sampublikasjoner og forskerutveksling. Målbar parameter: Tildeling av dr.grader og opptak til dr.gradsstudium. Målbar parameter: Felles søknader med samarbeidspartnere til NFR og EU. NMBUs risikovurderinger For lite ressurser til investeringer og vedlikehold av forskningsinfrastruktur For svak utnyttelse av EU som finansieringskilde. Lykkes ikke med å rekruttere de beste forskerne. NMBU Universitetsstyret Møtedato

19 19 av Revidert målstruktur for formidling, innovasjon og verdiskaping Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Forslag januar 214 til målstruktur om Revidert forslag mars 214 virksomhetsmål innovasjon m.m. NMBU er en sterk og tydelig samfunnsaktør, har utstrakt nasjonalt og internasjonalt samarbeid og er landets ledende formidler av forskningsresultater. NMBU er sammen med forskningsinstituttene på Ås og Adamstua den fremste nasjonale forskningsklyngen som bidrar til innovasjon og verdiskaping i miljø og biovitenskapene. NMBU er innovativt og verdiskapende, og gir viktige bidrag til å møte de store samfunnsutfordringene. NMBU er best i Norge i formidling av forskningsresultater. NMBU har etterspurt etter og videreutdanning. NMBU gir relevant etter og videreutdanning. KDs nasjonale styringsparametere for formidling, innovasjon og verdiskaping: Kvantitativ styringsparameter: andel inntekter fra bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR. Kvalitativ styringsparameter: samarbeid med samfunns og arbeidsliv. Kvalitativ styringsparameter: fleksibel utdanning Forslag til parametere januar 214 Revidert forslag mars 214 styringsparameter innovasjon m.m. Antall populærvitenskapelige publikasjoner m.m. Målbar parameter: Antall populærvitenskapelige publikasjoner, innslag i medier m.m. Kvalitativ parameter: Støtteapparat for kommersialisering, innovasjon og entreprenørskap sammen med instituttene på Adamstua og Ås. Målbar parameter: Antall forretningsideer og kommersialiseringer fra ansatte ved NMBU sammen med strategiske samarbeidspartnere. Målbar parameter: Antall deltakere på etter og videreutdanningskurs. Utvikling av støtteapparat for kommersialisering, innovasjon og entreprenørskap Antall forretningsideer og kommersialiseringer fra ansatte ved NMBU. NMBUs risikovurderinger: Tar ikke posisjon som samfunnsaktør For liten innsats i å omsette forskning til verdiskaping. NMBU Universitetsstyret Møtedato

20 2 av Revidert målstruktur for forvaltning, ressurser og ledelse Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Forslag januar 214 til målstruktur Revidert forslag mars 214 om forvaltning, ressurser og ledelse virksomhetsmål forvaltning og ledelse NMBU er det ledende miljøuniversitet NMBUs ansatte og studenter føler sterk tilhørighet til universitetet. NMBU skal ha en tydelig og synlig ledelse og er en effektiv og demokratisk organisasjon. NMBU har gode fysiske fasiliteter og har godt arbeids og studiemiljø som gir utviklingsmuligheter ved begge campus. NMBU er Norges ledende miljøuniversitet. NMBU har integrasjon av fagmiljøer og teknisk administrative støttefunksjoner i en felles effektiv organisasjon som gir ansatte og studenter klar tilhørighet og stolthet til det nye universitetet. NMBU har gode fysiske fasiliteter og forsknings og studieinfrastruktur, og styrker HMS innsatsen. NMBU deltar i gjennomføringen av de store byggeprosjektene, og har god ledelse av flytteprosessen. KDs nasjonale styringsparameter for forvaltning, ressurser og ledelse Kvalitativ styringsparameter: langsiktig økonomisk planlegging. Kvalitativ styringsparameter: robuste fagmiljøer. Kvantitativ styringsparameter: andel kvinner i dosent og professorstillinger. Kvantitativ styringsparameter: andel midlertidige ansatte. Forslag til parametere januar 214 Revidert forslag mars 214 styringsparameter forvaltning og ledelse Arbeidsmiljø, trivsels og læringsmiljøundersøkelser Infrastruktur og kvalitet på undervisnings og forskningsfasiliteter Utvikling i tilstand på bygg Gjennomførte årsplansamtaler Målbar og kvalitativ styringsparameter: kvalitet på bygg og infrastruktur, forsknings og undervisningsfasiliteter, utvikling av tilstandsgrad. Målbar styringsparameter: antall felles campustiltak. Målbar styringsparameter: arbeidsmiljø, trivsels og læringsmiljøundersøkelser. Målbar parameter: andel administrative årsverk. Målbar parameter: ISO miljøsertifisering. NMBU Universitetsstyret Møtedato

21 21 av NMBUs risikovurderinger: Dårlig bygningsmasse og manglende ressurser til vedlikehold og omstilling Mangel på effektivt administrativt apparat Fravær av felles institusjonstilhørighet og stolthet. NMBU Universitetsstyret Møtedato

22 22 av 329 US 24/214 Rapport og planer ( ) Universitetsledelsen Saksansvarlig: Stabssjef Saksbehandler(e): Avdelingene i universitetsadministrasjonen Arkiv nr: Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets rapporteringskrav 2. Utkast til Rapport og planer ( ) Forslag til vedtak: Universitetsstyret vedtar Rapport og planer ( ) med de merknader som framkommer i møtet. Styrets leder får, i samråd med rektor, fullmakt til å godkjenne det endelige dokumentet. 26. februar 214 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

23 23 av Rapport og planer er styrets årlige tilbakemelding til Kunnskapsdepartementet om resultater og måloppnåelse i året som er gått, og planer for måloppnåelse i året man er inne i. Da det er første gangen universitetsstyret behandler Rapport og planer, legges Kunnskapsdepartementets rapporteringskrav ved (vedlegg 1) slik at styret kan gjøre seg kjent med hvilke forhold departementet forventer tilbakerapportering på. Vedlagt følger Rapport og planer ( ) (vedlegg 2) slik dokumentet ser ut pr NMBU har en spesiell utfordring da vi skal rapporter fra både NVH og UMB for 213. En ytterligere utfordring er at NVH og UMB har hatt forskjellig tilnærming til måten vi har utarbeidet våre målstrukturer med tilhørende styringsparametre og risikoer. I dokumentet er dette løst ved at det er et hoveddokument som tar for seg resultatoppnåelsen i hovedtrekk fra NVH og UMB. I et eget vedlegg følger rapport fra NVH som tar for seg resultatoppnåelsen i detalj for 213. Den delen av dokumentet som tar for deg planer for 214 følger den nye målstrukturen for NMBU. For leseren blir det en utfordring å følge 3 målstrukturer (NVH og UMBs strukturer for 213) og NMBU-strukturen som gjelder fra 214. Men slik er det nå en gang i overgangsåret. Dokumentet er disponert slik: Innledning Sektormål 1 Utdanning Sektormål 2 Forskning Sektormål 3 Formidling, innovasjon og verdiskaping Sektormål 4 Styring, ledelse og ressurser Annen rapportering Her følger rapportering på øvrige områder Kunnskapsdepartementet ber om tilbakemelding om. Denne delen er delt inn i en UMB-del og en NVH-del. Rapport og planer skal levere Kunnskapsdepartementet 15. mars. Administrasjonen vil arbeide videre med dokumentet og innarbeide de innspill som gis fra universitetsstyret. Det legges opp til at styrets leder, i samråd med rektor, får fullmakt til å foreta den endelige godkjenning av dokumentet for innsending til departementet. Når universitetsstyret møter på etatsstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet 3. juni, inngår Rapport og planer ( ) som en viktig del av departementets forberedelser. NMBU Universitetsstyret Møtedato

24 US-sak 24/214 Vedlegg 1 24 av 329 Rapporteringskrav for 213 for statlige universiteter og høyskoler INNLEDNING I tildelingsbrevet for 213 vises det til at institusjonene skal hente rapporteringskravene fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Dette dokumentet beskriver felles rapporteringskrav for statlige universiteter og høyskoler. For øvrig vises det til Orientering om forslag til statsbudsjettet 213 for universiteter og høyskoler, kap. 5 Dokumentasjon av finansieringen av universiteter og høyskoler. RAPPORT OG PLANER ( ) Institusjonene skal innen 15. mars 214 sende inn dokumentet Rapport og planer ( ). Dokumentet skal sendes i 25 eksemplarer til Kunnskapsdepartementet, Postboks 8119 Dep., 32 Oslo, samt ett elektronisk eksemplar til postmottak@kd.dep.no. Nedenfor følger mal for dokumentet og minimumskrav til rapportering. Rapport og planer skal imidlertid inneholde alt det som er vesentlig for å kunne vurdere institusjonens drift og planer. Dokumentet skal ha følgende struktur: 1. Innledning 2. Resultatrapportering for Rapportering på mål 2.2 Annen rapportering 3. Planer for Plan for virksomheten 3.2 Plan for tildelt bevilgning 1. Innledning Innledningen skal vise til de viktigste sakene styret har jobbet med i året som har gått og gi styrets vurdering av institusjonens muligheter og utfordringer fremover med utgangspunkt i institusjonens mål og resultater. Prioriteringer for 214 skal også fremgå. 2. Resultatrapportering for Rapportering på mål Resultatrapporteringen skal deles inn etter institusjonens egne virksomhetsmål. Institusjonen skal presentere resultater på de nasjonale styringsparametrene og institusjonens egne styringsparametre og gi en vurdering av måloppnåelsen. Departementet forventer at institusjonene i rapporteringen analyserer resultatene på styringsparameterne og vurderer tiltak for å bedre måloppnåelsen. Det skal vises til institusjonens ambisjonsnivå, risikovurderinger og gjennomføring av planlagte tiltak i analysen. Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre ligger som vedlegg i dette dokumentet. 1

25 25 av 329 Departementet forventer at regjeringens politiske prioriteringer for 213; økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene, økt forskningsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag, og økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK), inngår i institusjonenes rapportering på mål. 2.2 Annen rapportering For annen rapportering, brukes overskriftene fra gjeldende avsnitt: Oppfølging etter etatsstyringsmøtet Rapport og planer skal inneholde rapportering på forventninger formidlet i tilbakerapporteringsskrivet etter etatsstyringsmøtet. Aktivitetskrav til helseutdanningene og opptak til lærerutdanningene I tildelingsbrevet for 213 er det fastsatt aktivitetskrav for enkelte helseutdanninger. Dersom institusjonene ikke har oppnådd aktivitetskravene, må institusjonen redegjøre for årsaker til dette og hvilke tiltak institusjonen har iverksatt for å sikre at kravene oppnås. Departementet forutsetter at opptaksnivået på lærerutdanningene blir holdt på minst samme nivå som tidligere, se nærmere omtale i tildelingsbrevet for 213. Institusjonene må rapportere om opptaksnivået på lærerutdanningene er videreført og om eventuell omdisponering av ledig kapasitet mellom disse utdanningene. SAK Vi ber om at styret i Rapport og planer ( ) gir en helhetlig vurdering av SAK-arbeidet ved institusjonen. Det må gjøres rede for oppnådde resultater relatert til formålet om tydeligere samarbeid, arbeidsdeling og økt konsentrasjon. Vi ber også om at det redegjøres for hvilke utfordringer institusjonen har møtt i arbeidet med å oppnå målene med SAK-arbeidet, og hvilke ambisjoner og mål institusjonene har for det videre SAK-arbeidet. De institusjonene som har mottatt særskilt SAK-bevilgning skal i tillegg rapportere i samsvar med kravene i tildelingsbrev. SAK i ingeniørutdanningen NOKUTs evaluering viser at det er mange små og sårbare fagmiljø i ingeniørutdanningen. Departementet har bedt Universitets- og høgskolerådet (UHR) ved Nasjonalt råd for teknologisk utdanning om å koordinere nasjonale og regionale prosesser for å bidra til samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i ingeniørutdanningen, jf. brev av 28. september 211. Prosjektet blir avsluttet sommeren 213. Departementet ber om at den enkelte institusjon gjør grundige strategiske vurderinger og gjennomgår studieportefølje og profilering i ingeniørutdanningen ut fra framtidige regionale og nasjonale behov og i lys av samarbeid med andre institusjoner for å oppnå en god samlet ressursutnyttelse. Departementet ber om at institusjonene rapporterer om dette arbeidet. Barnehagelærerutdanning NOKUTs anbefalinger i evalueringen av førskolelærerutdanningen skal følges opp. Institusjonene skal rapportere særskilt om status for oppfølgingstiltak og implementeringen av ny barnehagelærerutdanning i eget vedlegg til Rapport og planer i tråd med departementets brev av 21. oktober 21. 2

26 26 av 329 Universell tilrettelegging Institusjonene skal rapportere på arbeidet med å legge til rette for et universelt utformet læringsmiljø. Studentkapasitet For planlegging av eventuell videre opptrapping av studieplasskapasiteten er det ønskelig å få en samlet oversikt over potensiell studiekapasitetsøkning ved institusjonene. En slik oversikt vil gi viktig informasjon for eventuell tildeling av nye studieplasser. Vi ønsker en oversikt over antall studieplasser, knyttet til fagområder, som institusjonen kan øke kapasiteten med på kort sikt (høsten 214). I vurderingene skal det legges til grunn en 6/4 pst. finansiering av nye studieplasser i tråd med gjeldende finansieringssystem, samt gjeldende budsjettnivå og infrastruktur. Vi ber institusjonen besvare det elektroniske kartleggingsskjemaet Skjema for studentkapasitet til Rapport og planer ( ), som ligger på DBHs internettside Skjemaet skal returneres ferdig utfylt elektronisk til departementet (postmottak@kd.dep.no), men også som eget vedlegg til Rapport og planer. Spørsmål knyttet til kapasitet og planer for vekst vil være aktuelle tema i styringsdialogen årene fremover. Institusjonene kan i budsjettforslag til statsbudsjettet for 215, jf. vedlegg 3 til tildelingsbrevet, justere og spesifisere ytterligere ønsker om studieplasser. Midler tildelt over kap. 281 Det skal rapporteres på bruk av midler som tildeles over kap. 281 under et eget punkt i Rapport og planer ( ). Rapporteringen skal også omfatte tildelinger som omtales i supplerende tildelingsbrev som institusjonene mottar i løpet av 213. Dersom tiltaket ikke er avsluttet tidsnok til å rapportere fullstendig i Rapport og Planer ( ), må institusjonen gjøre oppmerksom på dette og gi en foreløpig rapport eller redegjøre kort for videre planer med tiltaket. Fullstendig rapport over gjennomføring og resultater må i slike tilfeller gis i Rapport og Planer ( ). For hvert av tiltakene skal det gis en beskrivelse av tiltakets resultater og grad av måloppnåelse. I de tilfellene dette ikke er mulig, bør det gis en beskrivelse av arbeidet institusjonen har utført. Det skal videre bekreftes at midlene er benyttet i samsvar med forutsetningene i tildelingsbrevene. Rapporteringen for hvert tiltak bør ikke overstige en halv side. Likestilling Styret har ansvar for at rapportering på likestilling tilfredsstiller lovens krav. Aktivitets- og redegjørelsesplikten som er hjemlet i likestillingsloven kommer i tillegg til rapporteringskravene som Kunnskapsdepartementet stiller. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har utarbeidet spesifikasjonskrav for tilfredsstillende rapportering fra universitets- og høyskolesektoren. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har med utgangspunkt i disse spesifikasjonskravene utarbeidet en mal for rapportering på likestilling som er tilpasset universitets- og høyskolesektoren og som 3

27 27 av 329 tilfredsstiller lovens krav, se UHR sine nettsider. Styret bør vurdere om denne malen er anvendelig for virksomheten. Større investeringsprosjekter Departementet ønsker å ha en oversikt over planlagte, større investeringsprosjekter. Dette gjelder både investeringsprosjekter forutsatt dekket innenfor nåværende bevilgning, slik som for eksempel Statsbyggs kurantprosjekter eller andre leieprosjekter, og investeringsprosjekter som institusjonen fremmer som satsingsforslag, jf. vedlegg 3 til tildelingsbrevet. Kurantprosjekter over 5 mill. kroner og private husleieavtaler med en samlet kostnad på over 8 mill. kroner skal vurderes av regjeringen før de kan settes i gang. Prosjekter med en investeringsramme på 75 mill. kroner eller mer skal gå gjennom en konseptvalgevaluering (KS 1) før de kan planlegges videre. Departementet ønsker derfor at prosjektene vurderes av departementet på et tidlig stadium i prosessen og før institusjonene har satt i gang et større utredningsarbeid. Institusjonen skal i Rapport og planer gi en kort beskrivelse av behovet for større investeringsprosjekter, herunder antatt størrelse. Beskrivelsen skal være basert på dokumenterte vurderinger av effektiv utnyttelse av institusjonens samlede bygningsmasse og mål for eventuelle prosjekter (sluttilstand). Kunnskapsdepartementet vil prioritere prosjekter som bør utredes videre etter en samlet vurdering, der strategiske mål for sektoren og institusjonenes dokumenterte behov inngår. Eierskap i aksjeselskap Institusjonens eierskap i aksjeselskaper skal være av faglig interesse, og det skal fastsettes resultatmål for eierskapet. Styret skal gi en overordnet vurdering av eierskapet, herunder hvilken betydning eierskapet har for institusjonens øvrige virksomhet. Samfunnssikkerhet og beredskap Departementet har i tildelingsbrevet for 213 gitt føringer vedrørende samfunnssikkerhet og beredskap. Virksomheten skal rapportere konkret på hvert enkelt krav i disse føringene i Rapport og planer ( ). 3. Planer for Plan for virksomheten Institusjonens rapportering av planer til departementet skal inneholde institusjonens egne virksomhetsmål og styringsparametre (egne og nasjonale). Planen skal vise ambisjonsnivå med utgangspunkt i institusjonens langsiktige strategier og mål eller handlingsplaner. Institusjonens risikovurderinger og tiltak for å nå målene og redusere risiko skal fremgå av planen. 3.2 Plan for tildelt bevilgning Institusjonen skal presentere styrets vedtatte budsjett, herunder planlagt disponering og fordeling av avsetninger, med en begrunnelse for prioriteringene som er foretatt. 4

28 28 av 329 Planlagte tiltak skal presenteres med tallbudsjett. Det må fremkomme dersom de planlagte tiltakene har flerårig budsjettvirkning. DATARAPPORTERING TIL DBH Rapporteringskrav og rutiner Alle rapporteringskravene til DBH med spesifikasjoner ligger på internettsiden Her ligger også informasjon om rutiner for rapportering. Det er viktig å rapportere data korrekt, i tide og med god kvalitet. Institusjonene må derfor sørge for å etablere nødvendige rutiner og systemer for å sikre høy datakvalitet. Regnskapsrapportering Institusjonen skal rapportere regnskap hvert tertial til DBH. Det vises til eget brev om rapportering av regnskap for 212 og delårsrapportering i 213. Institusjonene skal også rapportere aksje- og eierinteresser til statsregnskapet direkte til DBH. Se nærmere omtale i departementets brev om regnskapsrapporteringen. Rapportering til selskapsdatabasen Selskapsdatabasen er et register over selskaper departementet har eierinteresser i. Databasen danner grunnlag for departementets vurdering av forvaltningen av delegerte fullmakter og skal bidra til at viktig informasjon til enhver tid er offentlig tilgjengelig. Departementet vil følge opp institusjonens rapportering. Institusjonen skal sørge for at følgende er rapportert til Selskapsdatabasen: innkallinger til ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger årsrapport, årsregnskap og revisors beretning protokoller fra ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger aksje- og eierinteresser til statsregnskapet vedtekter, stiftelsesdokumenter, eventuelle avtaler mellom institusjon og selskap og eventuell tredjepart informasjon om styret, herunder om medlemmene er valgt av de ansatte og hvor lenge de har hatt styrevervet og når dette utløper nøkkeltall Nøkkeltallene som skal rapporteres, fremgår av Selskapsdatabasen. Selskapsdatabasen har lagt til rette for at institusjonene kan registrere også andre nøkkeltall, dersom de ønsker det. Institusjonen skal påse at rapporteringen til Selskapsdatabasen er komplett for alle selskaper, også for tidligere år. Databasen skal til enhver tid ha fullstendig og oppdatert informasjon, og 5

29 29 av 329 dokumenter i forbindelse med avholdt generalforsamling skal være registrert i Selskapsdatabasen senest 3. juni hvert år. Ved opprettelse av nye eierforhold i aksjeselskaper skal de relevante opplysningene nevnt over, rapporteres umiddelbart. Ulike forhold som påvirker selskapets eierstruktur, aksjekapital eller andre forhold av betydning skal også rapporteres straks det er gjort endringer. 6

30 3 av 329 VEDLEGG Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre Vi viser til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet for 213. Tabellen nedenfor gir forklaringer til de nasjonale styringsparametrene og veiledning når det gjelder rapporteringen. Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Nasjonal styringsparameter Hva skal den måle og veiledning til rapportering Kvantitativ styringsparameter: Hva måler den: Gjennomføring i bachelor- og Gjennomføring på normert tid masterutdanninger Kvantitativ styringsparameter: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Hvordan samles data inn: Institusjonene må rapportere prosentandelen som har fullført på normert tid av henholdsvis bachelorkandidater og masterkandidater. For eksempel skal det i rapporteringen for 213 rapporteres for 21-kullet for bachelorkandidater og 211-kullet for masterkandidater. Institusjonene må vurdere resultatene i lys av andre data som belyser gjennomføring som for eksempel fullføring i henhold til utdanningsplan og studiepoeng per student. Hva måler den: Gjennomføring i doktorgradsutdanning Hvordan samles data inn: Institusjonene må rapportere prosentandelen som har fullført doktorgraden av alle doktorgradskandidatene som ble tatt opp på doktorgradsstudier for 6 år siden. For eksempel skal det i rapporteringen for 213 rapporteres for 27-kullet. Ingen permisjoner skal trekkes fra. Kvalitativ styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Hva måler den: Kvaliteten i studentenes læringsutbytte Hvordan samles data inn: Rapportering gjøres gjennom de tilgjengelige data som anses som mest hensiktsmessige. Eksempelvis bruk av kandidatundersøkelser, studentundersøkelser, analyser av studentdata. Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Nasjonal styringsparameter Kvalitativ styringsparameter: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart Hva skal den måle og veiledning til rapportering Hva måler den: Kvalitet på forskningsresultatene Hvordan samles data inn: Institusjonene må 7

31 31 av 329 rapportere forskningsresultater i forhold til institusjonens prioriteringer for å styrke eller videreutvikle denne egenarten. Kvalitativ styringsparameter: Samspill mellom forskning og utdanning Hva måler den: Hvordan forskning og utdanning gjensidig bidrar til økt kvalitet Hvordan samles data inn: Institusjonene må ut fra sin egenart rapportere på data som gir grunnlag for å vurdere utfordringer og muligheter i samspillet mellom forskning og utdanning. Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Nasjonal styringsparameter Hva skal den måle og veiledning til rapportering Kvantitativ styringsparameter: Hva måler den: Institusjonenes relevans for Andel inntekter fra bidrags- og samfunnet oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom Hvordan samles data inn: Tall (i hele tusen) hentes forskningsfinansiering fra EU og fra Note 1 til årsregnskapet og omfatter summen av NFR Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet og Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR. Andelen beregnes i forhold til totale driftsinntekter. Tallene må kommenteres i forhold til institusjonens Kvalitativ styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv egenart og ev. andre faktorer. Hva måler den: Institusjonens samfunnsrolle Hvordan samles data inn: Institusjonene må ut fra sin egenart rapportere hvilke hovedaktører de samarbeider med og hvilke resultater dette samarbeidet har gitt, herunder om arbeidet i Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) og arbeidet med samfunnskontrakt. Kvalitativ styringsparameter: Fleksibel utdanning Hva måler den: Institusjonenes arbeid med desentraliserte tilbud og fjernundervisning, samt tilgjengeliggjøring av ordinære utdanningstilbud gjennom tekniske og organisatoriske løsninger Hvordan samles data inn: Institusjonene må rapportere hvordan arbeidet med fleksibel utdanning er nedfelt i institusjonens styringsdokumenter og hvordan arbeidet blir fulgt opp, jf. også deltakelse i ecampus. Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, 8

32 32 av 329 kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Nasjonal styringsparameter Hva skal den måle og veiledning til rapportering Kvalitativ styringsparameter: Hva måler den: Hvorvidt langsiktige økonomiske Langsiktig økonomisk planlegging planer støtter opp under institusjonens mål og strategier Hvordan samles data inn: Institusjonene må rapportere om trender som framgår av økonomiske langtidsplaner/prognoser og gi en vurdering av avsetningsnivået og hvordan avsetningene er planlagt disponert sett i sammenheng med institusjonens egne mål og strategier. Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljøer Hva måler den: Indikerer bl.a. resultat av SAKprosesser. Hvordan samles data inn: Institusjonene må rapportere hvordan de vurderer fagmiljøenes robusthet ved egen institusjon og hvilke SAK-tiltak eller initiativ institusjonen har iverksatt for å styrke og utvikle robuste fagmiljøer. Kvantitativ styringsparameter: Andel kvinner i dosent- og professorstillinger Hva måler den: Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger Kvantitativ styringsparameter: Andel midlertidig ansatte Hva måler den: Midlertidighet i uh-sektoren Hvordan samles data inn: DBH-data: Prosentandel kvinner i hovedstilling, dosent og professor Hvordan samles data inn: DBH-data: Den totale prosentandel midlertidig ansatte i de tre kategoriene saksbehandler og utrederstillinger støttestillinger til undervisning, forskning og formidling undervisnings- og forskerstillinger Stillingskodene som skal inngå i kategoriene følger Midlertidighetsutvalgets (Rindalutvalget) utvalg av stillingskoder. Alle finansieringsformer skal inngå. Sektormål 5: Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. Nasjonal styringsparameter Hva skal den måle og veiledning til rapportering Kvalitative styringsparametre: Hva måler de: Tilfredsstillende sikring og bevaring Andel av samlingene og objektene av samlingene som er tilfredsstillende sikret Hvordan samles data inn: Institusjonene skal 9

33 33 av 329 Andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende bevart rapportere hvordan de vurderer tilstanden med utgangspunkt i resultatindikatorer for sikring og bevaring for universitetsmuseene som skal rapporteres til DBH. Institusjonen bør utforme rapporteringen av status og planer for sikring og digitalisering, og vurderingen av risikoen knyttet til nåværende sikring, slik at det ikke vil medvirke til å skape en risiko for sikkerheten til samlingene. Vedr. DBH-rapporteringen: Når det gjelder rapporteringen på bevaring, kan institusjonene velge om de, etter en hensiktsmessighetsvurdering, vil rapportere på det totale antallet objekter eller samlinger. Institusjonene kan fastsette egne resultatindikatorer ut over de som står i tabellene. Institusjonene skal rapportere i tabellene under kulturhistorisk museum og/eller naturhistorisk museum. Når det gjelder sikring og bevaring, skal institusjonene rapportere prosentvis magasinareal av det totale arealet som har en tilfredsstillende grad sikring ut fra de fastsatte kriteriene i tabellen. De skal også rapportere prosentandel av det totale antallet objekter/samlinger som har en tilfredsstillende grad av bevaring ut fra de fastsatte kriteriene i tabellen. For eksempel skal institusjonene rapportere prosentvis hvor stort magasinareal som har tilfredsstillende standard når det gjelder kriteriet skallsikring. Den resterende prosentandelen vil dermed være ikke tilfredsstillende. 1

34 US-sak 24/214 Vedlegg 2 34 av 329 RA APP PORT OG G PLAN NER R NMB BU

35 35 av INNLEDNING UTDANNING RESULTATER PLAN FOR 214 OG AMBISJONER UTVIKLING STYRINGSPARAMETRE FORSKNING RESULTATER OG UTFORDRINGER PLAN FOR 214 OG AMBISJONER UTVIKLING STYRINGSPARAMETRE FORMIDLING, INNOVASJON OG VERDISKAPING RESULTATER PLAN FOR 214 OG AMBISJONER UTVIKLING STYRINGSPARAMETRE STYRING, LEDELSE OG RESSURSER RESULTATER FELLESSTYRETS RAPPORT PLAN FOR 214 OG AMBISJONER UTVIKLING STYRINGSPARAMETRE ANNEN RAPPORTERING FELLES RAPPORT FOR NVH OG UMB RAPPORTERING FOR UMB RAPPORTERING FOR NVH RAPPORTERING NVH FOR INNLEDNING KDS SEKTORMÅL 1 - UTDANNING KDS SEKTORMÅL 2 - FORSKNING KDS SEKTORMÅL 3 FORMIDLING, INNOVASJON OG KLINIKKVIRKSOMHET KDS SEKTORMÅL 4 FORVALTNING

36 36 av Innledning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ble opprettet 1. januar 214. NMBUs første Rapport og planer vil bygge på virksomheten i 213 ved Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), og vise ambisjoner og planer for det nye universitetet i 214 og årene fremover. Ansatte og studenter har store forventninger til det nye universitetet. NMBUs visjon er Kunnskap for livet. Det nye universitetet har et samfunnsoppdrag som gir det en særpreget profil og rolle i norsk og internasjonal universitetssammenheng. I denne innledningen gis det et kort overblikk over det mangfold av strategier, planer og tiltak som er utarbeidet og som skal vedtas i dette året. Mål og strategi NMBU skal ha en tydelig posisjon på det norske og internasjonale universitetskartet og ha forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse. Fagmiljøenes virksomhet videreføres med full styrke, og planene for ny faglig synergi og utvikling legges i 214. NMBU har fagmiljøer som i samspill med andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner kan bidra til å løse noen av vår tids store utfordringer. NMBUs strategi er derfor å være en konstruktiv, framtidsrettet og kritisk samarbeidspartner som utvikler ny kunnskap. Fagmiljøene på Adamstuen og Ås har helt spesielle forutsetninger for å skape ny faglig synergi. Studentene deltar i et kreativt lærings- og studiemiljø med lange tradisjoner. NMBU gir kandidatene et internasjonalt perspektiv med tverrfaglig kompetanse. De vil være viktige deltakere i forskning, utdanning, innovasjon og formidling av ny kunnskap i miljø- og biovitenskapene i bred forstand. Universitetsstyret har vedtatt en målstruktur for den samlede virksomheten ved NMBU. Målstrukturen har sitt utgangspunkt i samfunnsoppdraget og det overordnede strategidokument som fellesstyret vedtok i 213. Dermed har styret et viktig redskap for å nå de strategiske målene. I 214 vil fagmiljøene delta i arbeidet med å utarbeide faglig-strategiske planer for instituttene og fakultetene. Samfunnsoppdraget skal konkretiseres, satsingsområder skal vedtas og målstrukturen skal justeres i løpet av inneværende år. Fakultetene vil spille en nøkkelrolle i dette arbeidet. Styret vil legge vekt på utviklingen av nye samarbeidsformer med NMBUs sentrale samarbeidspartnere som forskningsinstitusjonene på Campus Ås og Campus Adamstua, Universitetet i Oslo og de andre nasjonale utdannings- og forskningsinstitusjonene. Styret ønsker også å utvikle NMBUs internasjonale nettverk i kunnskapsutviklingen. NMBU skal være et faglig kraftsentrum. 2

37 37 av 329 De faglig-strategiske planene vil bli supplert med en rekke handlingsplaner som øker kvalitet, effektivitet og relevans innen administrative og tekniske tjenester. Styret vil på denne måten utarbeide et solid grunnlag for å nå samfunnsmålene som er vedtatt for universitetet, inkludert målene som er satt for byggeprosjektene for veterinærmedisin. Effektivitetsgevinstene som skal realiseres fem år etter at byggene er ferdige, som etter planen er i 219, er en stor utfordring for NMBU. Planmessig innsats allerede fra 214 er nødvendig for å nå målene om faglig og administrativ synergi. To campus ett universitet Samorganiseringen av NVH og UMB har som mål å skape en felles, integrert institusjon. I 213 ble det utarbeidet felles regelverk, rutiner, systemer og tjenester som sikret at NMBU har vært funksjonsdyktig fra første dag. Dermed er en vesentlig forutsetning for integrering innfridd. Fakultetet for veterinærmedisin og biovitenskap vil sammen med universitetsledelsen og tillitsvalgte spille en nøkkelrolle i å nå målet om en godt sammensveiset institusjon. Med fagmiljøer og administrasjon fordelt på Adamstua og Ås, vil arbeidet med faglig synergi og utvikling vurderes i lys av de praktiske utfordringer som fakultetet står overfor. Styret vil legge forholdene til rette for at ansatte og studenter opplever universitetet som en inkluderende og god arbeidsplass. Positiv oppslutning om NMBU er en forutsetning for at det skapes nye utdanningstilbud, fornyelse av undervisningsformer, ny synergi på sentrale forskningsområder og styrking av de sentrale områdene innovasjon og formidling. Målet er at styret sammen med ansatte, studenter og tillitsvalgte, skaper fellesskap og tilhørighet til det nye universitetet. Den nye grafiske og visuelle profilen er ett av mange tiltak som knytter NVH og UMB sammen i en felles institusjon. Arbeidsmuligheter Styret vil videreføre innsatsen med å forbedre arbeidsforholdene for ansatte og studenter. Styrene ved NVH og UMB har i alle år hatt som mål å sikre verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen, heve kvaliteten på undervisningsarealet og tilby forskerne vitenskapelig infrastruktur og arbeidsforhold av høy standard. Det er et mål at alle ansatte og studenter skal samles i gode lokaler. Dette målet er ennå ikke nådd. Styret vil vurdere alle realistiske muligheter og tiltak for å sikre samlokalisering av fagmiljøer som kan utvikle ny faglig innsats og synergi, utbedre kvaliteten på undervisningsrom og arbeidsplasser for studentene, og gi ansatte gode arbeidsforhold. De nye bygningene for veterinærmedisin, senter for husdyrforsøk og rehabiliteringen av Urbygningen vil i løpet av to til fem år gi helt nye muligheter for undervisning og forskning. 3

38 38 av 329 Avslutning NMBU har store muligheter til å utvikle forskning og utdanning på høyt internasjonalt nivå. Styret legger i 214 det faglig-strategiske grunnlaget for et særpreget universitet med et viktig samfunnsoppdrag. Styret ser frem til å drøfte de strategiske mulighetene med Kunnskapsdepartementet på etatsstyringsmøtet 3. juni dette året. Kunnskapsdepartementet har i årets tildelingsbrev anmodet om at styret melder inn strategisk viktige saker for NMB til etatsstyringsmøtet. Styret har i denne innledningen pekt på de strategiske utfordringer og muligheter som styret ønsker å ta opp i møtet. 4

39 39 av Utdanning Studentene fortsatte å søke seg til UMB og NVH også i 213. NVH hadde en meget god studentrekruttering med syv primærsøkere per studieplass på veterinærstudiet og 16 primærsøkere per studieplass på dyrepleierstudiet. Ved UMB var det en jevn økning i antallet førsteprioritetssøkere oven en rekke år. Det best søkte programmet har seks primærsøkere per studieplass, mens snittet er 2,5 primærsøkere per studieplass. Den nasjonale læringsmiljøundersøkelsen i 212 viste at UMB kom svært godt ut når det gjelder trivsel. Studentene var fornøyd med valg av utdanningssted. NVH deltok ikke i denne undersøkelsen i 212. Studentøkningen ved NMBU gir utfordringer når det gjelder undervisningslokaler, men er en viktig indikator på at NMBU har studietilbud preget av kvalitet og samfunnsrelevans. UMB prioriterer midler til større læringsmiljøtiltak og oppgraderer studentarealer fortløpende. 5

40 4 av Resultater 213 Til Kunnskapsdepartementets sektormål 1 hadde NVH og UMB knyttet følgende virksomhetsmål i 213: Kunnskapsdepartementets sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. NVH 1A NVHs virksomhetsmål NVH har et nasjonalt ansvar for å utdanne dyrepleiere, veterinærer, europeiske spesialister og forskere med kompetanse på høyt internasjonalt nivå. Utdanningen skal ha relevans for nasjonale og internasjonale oppgaver innen veterinær- og biomedisin. UMB 1 UMBs virksomhetsmål UMBs kandidater skal ha kompetanse på høyt vitenskapelig nivå som bidrar til bærekraftig utvikling, verdiskapning, bioproduksjon og ressurs- og arealforvaltning. NVH 1B NVH skal tilby et godt læringsmiljø og skal satse på varierte undervisnings- og vurderingsformer for å sikre faglig innhold, læringsutbytte og gjennomføring. UMB 2 UMB skal utvide og styrke tverrfaglighet, miljøkompetanse, innsikt i verdikjeder og internasjonalt perspektiv i utdanningene. NVH 1C NVH skal ha et internasjonalt utdanningssamarbeid som bidrar til økt utdanningskvalitet. NVH 1D NVH skal ha et etter- og videreutdanningstilbud som tilrettelegger for livslang læring Studiekvalitet og gjennomføring De ulike parameterne som blir brukt som mål på gjennomføring viser at de fleste av NVHs studenter fullfører, og de fleste av disse igjen fullfører på normert tid. Antallet ferdige kandidater er relativt stabilt, men det var relativt flere veterinærer som ble ferdige i 213 enn året før. Vi har de seinere år registrert at noen flere studenter slutter i løpet av studietiden, og dette er noe vi har oppmerksomhet rettet mot. Denne utviklingen ble særlig diskutert i årets studiekvalitetsrapport, og et av tiltakene for 214 er å undersøke årsaker til dette. Statistikk viser at antallet som slutter i løpet av de første studieårene er større enn da det var et praksiskrav for opptak. Kravet om praksis opphørte i 22. Det 6

41 41 av 329 var en nedgang i antall kandidater på dyrepleierstudiet i 213, fordi uvanlig mange på dette kullet sluttet første studieår. UMB-studentenes gjennomføring av planlagte aktiviteter i utdanningsplanen har vært tilnærmet uendret de siste seks årene. Fra og med rapporteringen for 212 er det innført en ny indikator på dette området: gjennomføring på normert tid. For denne indikatoren viser resultatene for 211 og 212 at UMB ikke er tilfredsstillende. Per 1. mars 214 foreligger ikke tallene for 213 ennå. Spesielt lav er andelen studenter på bachelorutdanning som gjennomfører på normert tid. Tallene for masterutdanningen er også for lave. Styret ved UMB var ikke fornøyd med gjennomføringstiden, og har gjennomført flere tiltak rettet spesielt mot dette. Våren 213 ble det gjennomført en frafalls-/gjennomstrømmingsundersøkelse i registerdata. Det kom frem av undersøkelsen at alle institutt ved UMB har utfordringer knyttet til gjennomføring, men i varierende grad. Det er bedre gjennomstrømming og lavere frafall på master- enn på bachelornivå. Det meste av frafallet skjer i løpet av de tre første semestrene. Mange studenter er registrert med aktiv studierett på bachelor til tross for at det ser ut til at de oppfyller kravene til å få bachelorgraden ved å ha produsert mer enn 18 studiepoeng. Høsten 213 ble det gjennomført instituttvise møter angående gjennomføring/gjennomstrømming og studiekvalitet. Målet er økt dialog og økt kunnskapsnivå i administrasjonen om det viktige arbeidet instituttene utfører innen disse områdene. Møtene opplevdes som nyttige og bør videreutvikles og formaliseres, slik at dette kan bli et årlig eller halvårlig dialogforum. Høsten 213 gjennomførte NIFU en undersøkelse for UMB angående studiegjennomstrømming og studiekvalitet. Det kom frem at UMB ikke hadde et stort frafallsproblem sammenlignet med de andre norske universitetene, da UMB hadde lavest frafall til normert tid og ett år utover normert tid. Imidlertid hadde UMB relativt lav grad av gjennomføring på normert tid sammenlignet med de andre universitetene. Dette gjelder særlig for bachelorutdanningene. Rapporten konkluderer derfor med at det er et forbedringspotensial for gjennomføring ved universitetet. I tillegg til dette hadde universitetsstyret ved UMB studiekvalitet som ett av tre hovedsatsingsområder for styreperioden. Styret har hatt bred inngang til arbeidet med studiekvalitet, og universitetsstyrets satsing på området har i 213 blitt fulgt opp med systematisk og godt arbeid både med innholdet i programmene, pedagogisk utviklingsarbeid, læringsmiljø og studieadministrativt arbeid. Studiekvalitetstiltakene er langsiktige og skal styrke våre utdanninger i tråd med virksomhetsmålene. 7

42 42 av 329 I 213 benyttet UMB muligheten som innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ga til å foreta en gjennomgang av programmer og emner. Gjennomgangen er oppstarten av et systematisk arbeid med sammenhengene i programmene og videreutvikling vår egenart i tråd med virksomhetsmålene. UMB vedtok en egen UMB-nøkkel for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket, nettopp for å synliggjøre og styrke vår egenart: internasjonalt perspektiv, tverrfaglighet og bærekraftig utvikling. Dette arbeidet vil fortsette i 214. Ved NVH startet arbeidet med ny studieplan for veterinærutdanningen. Dette vil fortsette i 214. Prosjektet «Smart utdanning god læring» skal bidra til nytenkning om læring og læringsprosesser, og det skal være en støtte for våre undervisere i det pedagogiske arbeidet. Pilotfasen ble gjennomført i 212, der tre institutter prøvde ut ulike studentaktive læringsmetoder i emner med mange studenter. Resultatene er implementert i flere i emner i 213, og vil fortsette i 214. Læringssenteret utviklet i 213 en pedagogisk idébank på nett, støttet videoinnspilling av forelesninger og ga bistand til web- og videokonferanser, blant annet ble Media Skrivesenteret etablert, og økte omfanget av kurs og konsultasjoner. Tilbakemeldingene fra studentene var svært god. UNIPED-opplæring av tilsatte og kontinuerlig forbedring av emner og programmer på instituttnivå ble videreført. Ekstern programevaluering ble gjennomført for femårig lærerutdanning og praktisk pedagogisk utdanning, samt bachelor i miljø- og utviklingsstudier. Etterfølgende kvalitetsarbeid og programrevisjon er påbegynt. Studentrekruttering, læringsmiljø og mobilitet I 213 fortsatte den sterke søkningen til UMBs programmer, og søkningen til NVH studieprogrammer holder seg stabilt på et veldig høyt nivå. Dette er svært gledelig, men det høye antallet studenter gir også kapasitetsmessige utfordringer, særlig knyttet til de fysiske fasilitetene. NMBU er svært glad for oppstarten av renoveringen av Urbygningen, noe som vil gi et formidabelt løft for vårt læringsmiljø. I 213 avsatte UMB 3,6 millioner kroner til større læringsmiljøtiltak. Midlene ble brukt til å oppgradere studentarealer som kafé, grupperom, sittegrupper og sykkelstativer. I 213 ble disse midlene i hovedsak benyttet til å lage gode erstatningslokaler i forbindelse med at Urbygningen er tatt ut av drift. Videre fordelte læringsmiljøutvalget midler til en rekke mindre prosjekt knyttet til styrking av faglige hjem. Disse midlene er finansiert gjennom et gebyr som kreves av instituttene for sen innlevering av sensur. UMB deltok i en nasjonal læringsmiljøundersøkelse i 212. Sammenlignet med de øvrige universitetene som deltok i undersøkelsen kom UMB bedre ut både med hensyn til trivsel ved lærestedet, tilfredshet i studiet, og valg av utdanningssted. Dette var meget hyggelige resultater. I 213 har vi hatt stor oppmerksomhet på styrking av 8

43 43 av 329 læringsmiljøet, og særlig på å styrke integreringen av internasjonale studenter, som ble påpekt som forbedringspotensial i undersøkelsen Internasjonalt perspektiv i studiene ble styrket ved inngåelse av ti nye utvekslingsavtaler. Det var en merkbar økning i antallet innreisende studenter i 213, mens tallet på utreisende studenter er stabilt. UMB ser stor verdi i å være en aktiv bidragsyter for inn- og utveksling av studenter. Impulser utenfra og studentens muligheter for å kunne tilegne seg kunnskap ved andre internasjonale læresteder, er helt avgjørende for at UMB kan være en aktiv deltaker i den internasjonale universitetsverden. Fleksibel læring UMB hadde et tilfredsstillende resultat når det gjelder fleksibel utdanning i 213. UMB etablerte et prosjekt for fleksibel læring. Det er opprettet et læringssenter som har ansvar for førstelinjesupport og -veiledning innenfor fleksibel læring og nettundervisning. UMB hadde også tett kontakt med ecampus og har et medlem i deres Prioriteringsråd. Læringssenteret hadde betydelig virksomhet i 213. Aktivitetene var konsentrert om pedagogisk utviklingsarbeid og inkluderte support og kompetanseoppbygging i bruk av ulike dataprogrammer, deltakelse i prosjekter, utviklingsarbeid, utredning, utprøving og pedagogisk bruk av nye verktøy, i særlig grad video, og informasjons- og formidlingsarbeid. UMB fikk i 213 tilslag på en søknad om midler til utvikling av fleksible studier innen fagområdet sunnere industriell matproduksjon. Midlene skal gå til å utvikle fleksible studier både for matindustrien og egne campus-studenter innen

44 44 av Plan for 214 og ambisjoner Til Kunnskapsdepartementets sektormål 1 har NMBU knyttet følgende virksomhetsmål i 214: Kunnskapsdepartementets sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. 1: NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig verdiskaping for å sikre fremtidens livsgrunnlag. 2: NMBUs kandidater har tverrfaglig forståelse og internasjonalt perspektiv. Risikovurderinger Til sektormål 1 har NMBU prioritert følgende risikoer: Nedgang i søkningen til NMBUs studieprogram Det fysiske arbeidsmiljøet og undervisningsarealene er ikke tilfredsstillende Mangel på gode søkere til undervisningsstillinger og støttefunksjoner Universitetet er helt avhengig av å sikre stabil og god søkningen til NMBUs studieprogram for å kunne levere gode kandidater etter endt utdanning. For å minske risikoen for nedgang i søkningen til programmene blir det i 214 foretatt en rekke tiltak knyttet til merkevarebygging og etablering av en ny profil for NMBU. Dette vil medføre økt oppmerksomhet rundt NMBU som studiested. I tillegg vil tiltak som universitetsturne, messebesøk og åpen dag videreutvikles og fremstå i NMBUs profil i løpet av 214. Det fysiske arbeidsmiljøet for studenter og gode undervisningsarealet er viktig for at vi skal lykkes med å nå våre mål. Læringsmiljøutvalget har vedtatt at de 3,6 millionene som er øremerket læringsmiljø skal gå til skrivesenter og bedret ventilasjon i undervisningssaler i Tårnbygningen. For øvrig vil de brukes mye midler på å utbedre og sette inn heiser for å sikre universell utforming i Tårnbygningen, Aud Max og Tf-kvartalet. Læringsmiljøutvalget prioriterte flere mindre prosjekt tilknyttet styrking av faglige hjem i 213. Disse vil sluttføres i 214 og her vil studenter og vitenskapelig ansatte etablere gode faglige møteplasser mellom studenter og ansatte innenfor sitt fagområde. Denne type tiltak samt tiltak for å skape møteplasser og synergier mellom fagområder på Adamstuen og Ås vil prioriteres i 214. Høsten 213 startet Statsbygg total renovering av Urbygningen. I forbindelse med rehabiliteringen har Universitetet etablert en rekke erstatningsrom for arealene i Urbygningen. Kreative løsninger er tatt i bruk inntil renoveringen er ferdig. I denne 1

45 45 av 329 perioden med rehabilitering av Urbygningen kreves ekstra oppmerksomhet på det fysiske arbeidsmiljøet for studenten slik at det ikke forverres på grunn av arbeidene på campus. Arbeidet med strategisk campusplan og videreutvikling av læringsmiljøet må sees i sammenheng med den økende studentmassen. Press på egnede undervisningsrom er en merkbar utfordring når antallet studenter på campus øker. Rekruttering Instituttene har ulike utfordringer når det gjelder rekruttering til forsknings- og undervisningsstillinger. Innen enkelte fagområder er det betydelig konkurranse om kompetansen, i særlig grad der det er et godt privat marked. Det er viktig at NMBU har oppmerksomhet både på utvikling av gode kandidater og gode rekrutteringsformer, og å sette inn tiltak der det er utfordringer. Hele sektoren står fremfor stor turnover, og oppdaterte bemanningsplanene for instituttene vil være viktige styringsdokumenter. Til tekniske og administrative stillinger, er det gjennomgående relativt godt antall søkere, men ettersom mange av disse stillingene også fordrer spesialisert kompetanse, kan det oppstå utfordringer til enkelte stillinger. Også her er det nødvendig å ha oppdaterte bemanningsplaner og rekrutteringsstrategi. Det er fastsatt at det i kommende styreperiode skal være et organisasjonsutviklingsprosjekt for de samlede administrative tjenestene. Virksomhetsmål 1: NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig verdiskaping for å sikre fremtidens livsgrunnlag I KDs satsing på å øke opptaket til høyere utdanning i Norge ligger det en klar forventning om at de universiteter og høgskoler som får nye fullfinansierte studieplasser vil bidra til økt kapasitet i sektoren. I 212 fikk UMB tildelt 3 nye studieplasser mot 65 studieplasser i 211. Plassene er gitt med opptrapping i fire år, og det er forventet at kapasiteten økes hvert år. NMBU har vedtatt å øke opptaksrammen i tråd med dette for opptaket i 213. Denne rammen vil videreføres i 214 for å fortsette å bidra til økt kapasitet i sektoren. For å oppnå en slik økning arbeider NMBU med å sikre at godt kvalifiserte studenter søker og takker ja til en studieplass. Arbeidet med innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) i 212 og 213 har synliggjort behovet for å følge opp med langsiktig kompetansebygging og pedagogisk utviklingsarbeid, slik at innhold, undervisnings- og evalueringsmetoder i emnene støtter studentens kompetanseutvikling på en ressurs- og læringseffektiv måte. Arbeidet med rammeverket har bidratt til en bevisstgjøring og styrking av det internasjonale og tverrfaglige innholdet i programmene. I løpet av 214 vil det etableres et læringssenter som skal være pådriver og ressurs for pedagogisk utvikling av emner og program. 11

46 46 av 329 NMBU vil i løpet av 214 gjennomføre et arbeid med NMBUs «signaturundervisning» rettet mot bærekraftig utvikling. Målet er å beskrive en «didaktikk for bærekraftig utvikling», herunder beskrive hvilke problemstillinger, kompetanse og læringsaktiviteter som gjør at studentene er i stand til å bidra til bærekraftig verdiskaping og sikring av fremtidens livsgrunnlag. Dette arbeidet vil gi innsikt og mulighet til å utvikle særpreget ved NMBU enda bedre. Målet er at studentenes kompetanse som bidrar til bærekraftig verdiskapning identifiseres og styrkes. Dette vil medføre en betydelig synliggjøring av særpreget ved NMBUs utdanninger og vil heve kvaliteten i studieprogrammene. Samfunnskontakt vil bli ytterligere styrket i 214 gjennom samarbeid med brukergrupper i Rådene for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA). Dette arbeidet vil intensiveres gjennom økt oppmerksomhet på hvordan ansvar for programmene forankres i programutvalg ved de ulike instituttene, og det vil være oppfølging fra dekanene. Karriereportalen og veiledning ved karrieresenteret vil bli videreutviklet, for på den måten å kunne gjøre kandidatenes overgang til arbeidslivet mer smidig. Virksomhetsmål 2: NMBUs kandidater har tverrfaglig forståelse og internasjonalt perspektiv Arbeidet med innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) har bidratt til bevisstgjøring og styrking av det internasjonale og tverrfaglige innholdet i programmene. Arbeidet har også synliggjort behovet for å følge opp også denne målsetningen, med langsiktig kompetansebygging og pedagogisk utviklingsarbeid, slik at innhold, undervisningsmetoder og evalueringsmetoder i emnene støtter studentens kompetanseutvikling på en ressurs- og læringseffektiv måte. I utviklingen av tverrfaglig forståelse er det viktig at studentene har en solid og grundig fagkunnskap i flere fag, og settes i stand til å se sitt fag fra ulike perspektiver. Her vil fakultetene med dekanene få en nøkkelrolle i utvikling av tverrfaglig samarbeid innenfor fakultetet og mellom de ulike fakulteter. En del av NMBUs har samfunnsoppdrag er å være en konstruktiv, fremtidsrettet og kritisk utdannings- og forskningsinstitusjon som samarbeider med universiteter og andre forskningsinstitusjoner over hele verden for å utvikle ny kunnskap. NMBU skal utdanne kandidater som er kompetente og reflekterte, som har internasjonalt perspektiv og som blir attraktive deltakere i det nasjonale og internasjonale samfunnet. Utveksling av studenter bidrar til at studentene får impulser utenfra og gis muligheter for å kunne tilegne seg kunnskap ved andre internasjonale læresteder. Utveksling er således med på å bygge opp under målsetningene. I løpet av 214 skal NMBU ha økt andelen av studenter som drar på utveksling. Alle avtaler gjennomgås på nytt med innføringen av Erasmus+. 12

47 47 av 329 Internasjonalt perspektiv i studiene må defineres bredere enn å være en aktiv bidragsyter for inn- og utveksling av studenter. I alle studieprogram er det identifisert kompetanse som er rettet mot det internasjonale perspektivet. Dette arbeidet er ikke ferdig og må konkretiseres og videreutvikles i løpet av 214. Tiltak i 214 innenfor virksomhetsmål 1 og 2: Merkevarebygging og profilering av NMBU som et attraktivt lærested Utvikling av kvalitetssikringssystemene slik at de er innrettet mot læringsutbyttet samt samkjørt mellom Ås og Adamstuen Utvikle læringssenteret som støttefunksjon og pådriver for pedagogisk utviklingsarbeid ved universitetet Styrke utdanningsledelsen på alle nivåer, samt ha mye oppmerksomhet på å identifisere og ta ut synergier mellom fagmiljøene på Adamstuen og Ås Ha økt oppmerksomhet på pedagogisk støtte og coaching for lærere Synliggjøre og stimulere god praksis knyttet til utdanning for bærekraftig verdiskaping En rekke tiltak knyttet til økt studentutveksling 13

48 48 av Utvikling styringsparametre Kvantitativ styringsparameter Mål NMBU 214 Gjennomføring på normert tid (N) NVH 91 % 89% UMB 35 % 35% 5 % Studiepoeng per student NVH 48,7 5,7 UMB 44,9 44,7 48 Kandidater i relevant jobb 6 mnd. etter endt utdanning NVH UMB Ny parameter fra % N=Nasjonal styringsparameter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Universitetet har arbeidet bredt med studiekvalitet for å bedre både gjennomføring på normert tid og produksjonen av studiepoeng per student. I tabellen ovenfor er det valgt tall for toårige masterprogram ved UMB. Studiegjennomføringen på studieprogrammene ved NVH ligger på rundt 9 %. I DBH finnes det per 15. mars ikke tall for gjennomføringen på studieprogrammene ved NVH. Ambisjonene knyttet til gjennomstrømning er at halvparten av dem som starter opp på et studieprogram fullfører i løpet normert tid. Frafallsrapporten utført av NIFU gir støtte til en slik bred inngang til å bedre gjennomføring. Rapporten viser at det er mange ulike faktorer som påvirker frafallet. Menn slutter oftere enn kvinner, eldre studenter slutter oftere enn yngre, gode karakterer og foreldre med høy utdanning minsker risiko for å slutte. Det er ingen effekt av innvandrerbakgrunn, innvandrerstudenter har ikke større risiko for å slutte når vi kontrollerer for karakterer og foreldres utdanningsbakgrunn. De fleste av disse faktorene kan vi som universitet ikke påvirke. Dersom studentene har en aktiv og selvstendig studiemåte har det effekt på frafall. Her viser det seg at jo mer aktiv desto mindre risiko. Kandidater i relevant jobb etter 6 måneder er en ny styringsparameter fra 214. Det vil i løpet av året bli utviklet undersøkelser som kan måle dette. Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (nasjonal kvalitativ styringsparameter) Studentenes læringsutbytte blir sikret gjennom ulike typer evalueringer og kvalitetssikringsrutiner. I 214 vil det bli gjennomført ekstern programevaluering av flere studieprogram. I tillegg vil alle studieprogram gjennomgå godkjenning i tråd med nye kvalitetssikringsrutiner. I denne runden er det vektlagt at læringsutbyttene i programmene skal være i tråd med NMBU-nøkkelen, samt at det er lagt opp til årlig vurderinger av tilstanden i programmet. 14

49 49 av 329 UMB gjennomførte en gjennomstrømnings- og frafallsundersøkelse i 213. Funnene i denne rapporten vil følges opp i 214. Hovedprioriteringene er knyttet økt studieledelse ved universitetet, med særlig oppmerksomhet på forbedret studieveiledning, forbedret pedagogisk kvalitet, bedre tilrettelegging for studier gjennom fysiske rammer, og enda bedre informasjon til studentene. Kandidatundersøkelser gir viktige tilbakemeldinger på NMBU-kandidatenes egnethet for ulike jobber, og det vil gjennomføres ny kandidatundersøkelse i løpet av 214. Læringsutbytte vurderes ved gjennomgang av programmer og emner med vekt på utviklingsarbeid og tilrettelegging for god læring (NMBU-definert kvalitativ styringsparameter) I 214 vil NMBU følge opp og videreutvikle studiekvalitetstiltakene som ble gjennomført i 213. Hovedområdet vil i 214 vil være å gi et betydelig løft til pedagogisk utviklingsarbeid. I 213 vedtok universitetet en læringsfilosofi. Dette har gitt oss et grunnlag for å jobbe frem smarte og gode læringsopplegg i studieprogrammene. I 214 vil universitetet fortsette å arbeide med pedagogisk revisjon av emner og program for å tilrettelegge for god læring, samt å implementere læringsmetoder i tråd med læringsfilosofien. Denne styringsparameteren vil bidra til styring i tråd med målene. Aktuelle indikatorer er: Instituttenes bruk av kompetansemidler på pedagogisk kompetansebygging og på pedagogiske utviklingsprosjekter Andel midler som er avsatt til læringssenteret og støttetjenester for lærernes pedagogisk utvikling. Antall gjennomførte kursmoduler og veiledningstimer på læringssenteret. Det kan også være aktuelt å se på bruken av aktive læringsformer, IKT verktøy i undervisningen og tilrettelegging for diskusjonsgrupper, samskriving og selvtesting. Internasjonalisering, herunder innveksling og utveksling Utviklingen i antall studenter som reiser på utveksling vil være gode måleparameter under denne styringsparameteren. I tillegg vil studentenes og eksterne aktørers vurdering av læringsutbytte og studietilbudets egnethet knyttet til det internasjonale perspektivet være aktuelt. Utviklingen i avtaler med partnerinstitusjoner i utlandet i forbindelse med NMBUs deltakelse i Erasmus+ programmet og andre internasjonale program vil også kunne gi NMBU signaler på hvor gode vi er på dette feltet. 15

50 5 av Forskning 213 var et godt forskningsår for NVH og UMB. Vitenskapelig publisering har holdt seg høyt (,9 publikasjonspoeng per fagårsverk UMB og,8 for NVH pr ), spesielt med andel publikasjoner i nivå 2-tidsskrifter. Finansiering fra Norges forskningsråd kom på 159 tusen kroner per fagårsverk for NVH og 237 tusen kroner per fagårsverk for UMB for Dette er en viss nedgang fra 212 ( ca. 3%) for UMB og lavere enn ambisjonen på 28 tusen kroner per fagårsverk. Rekorduttelling fra EUs rammeprogram og tildeling av UMBs første ERC-stipend har til gjengjeld vært oppløftende. Suksessraten var på nivå med andre norske universiteter. UMB og NVH fikk flest tildelte prosjekter under NORHEDprogrammet av de norske universitetene, noe som bekrefter NMBUs rolle i forskningssamarbeid med UH-institusjoner i Sør. NVH satte rekord i tildeling av doktorgrader, mens UMB-avlagte doktorgrader var på samme nivå som året før. Det er en viss bekymring for nedgang i opptak til doktorgradsutdanningen ved UMB. Et samlet toppår for forskningen ved NVH og UMB gir motivasjon og inspirasjon til videre arbeid mot det ambisiøse målet om at NMBU skal markere seg som et forskningsintensivt universitet. 16

51 51 av Resultater og utfordringer 213 Til Kunnskapsdepartementets sektormål to hadde NVH og UMB knyttet følgende virksomhetsmål i 213: Kunnskapsdepartementets sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. NVH 2A NVHs virksomhetsmål NVH har et særlig ansvar for å drive veterinær- og biomedisinsk forskning av høy internasjonal kvalitet og høy etisk standard. Som vitenskapelig høgskole har NVH et spesielt ansvar for å ivareta grunnforskningen innenfor sine disipliner. UMB 3 UMBs virksomhetsmål UMB skal ha forskning på høyt internasjonalt nivå som bidrar med kunnskap for bærekraftig utvikling (nasjonalt og globalt). Universitetet skal være et forskningsintensivt universitet som fremmer fri og uavhengig forskning. NVH 2B Forskningen ved NVH skal ha en tydelig faglig profil. Den skal adressere de store samfunnsutfordringene innenfor helse og matproduksjon. På grunn av Norges status som verdens ledende oppdrettsnasjon av atlantisk laks har NVH et mål om å være internasjonalt ledende innenfor forskning på akvamedisin. NVH 2C Forskningen ved NVH skal i størst mulig grad være knyttet til internasjonalt samarbeid. Vitenskapelig publisering og forskningskvalitet UMB og NVH har hatt en jevn stigning i sin vitenskapelige publisering de senere årene. UMB satte i 213 rekord med 1,4 publikasjonspoeng per fagårsverk. Det foreløpige tallet (per ) på,9 publikasjonspoeng per fagårsverk for UMB, og,8 for NVH, er et tilfredsstillende resultat. Antall vitenskapelige publikasjoner har gått noe ned. UMB andel av publikasjoner i nivå 2 har økt med bortimot 5 prosentpoeng (fra 2,7 % til 25,7 %). NVH hadde høy andel av publikasjonene i nivå 2 med hele 3 % i 212 og 27 % i 213. Dette er bra, og det er viktig å fortsette arbeidet med forskningskvalitet og publisering i renommerte tidsskrifter. NVH har prioritert kvalitet ved tildeling av interne stipender, og har over flere år arbeidet med å styrke forskningsledelse. 17

52 52 av 329 Internasjonalt samarbeid er et virkemiddel for økt forskningskvalitet. UMB lå på ca. 3 % i internasjonalt samforfatterskap. Dette er for lavt og under snittet på 57 % for internasjonalt samforfatterskap for vitenskapelig publiseringer i Norge. NMBU har mål om å styrke det internasjonale samarbeidet. Internasjonalt samforfatterskap vil bidra til større synlighet, utvikling og samarbeid i det globale forskersamfunnet. NVH har i mange år arbeidet for å etablere mer robuste forskergrupper, og har prioritert ressurser til de gruppene som har hatt gode resultater og klare mål og ambisjoner. NVH har også satt inn ressurser på å utvikle en god kultur for forskningsledelse. Det forskningsstrategiske arbeidet ved NVH har ført til utvikling i ønsket retning. Flere forskergrupper har gitt tilbakemelding om at selv om de interne midlene som har vært avsatt til forskning ikke har vært store, har de likevel vært viktige. Spesielt framheves det som positivt at det har vært øremerket midler til utenlandsopphold for ph.d.-studenter, spesialistkandidater og forskere. Forskerutdanningen Framtidas forskere er dagens doktorgradsstudenter. Kvaliteten på framtidas forskere og forskningsarbeid legges gjennom en solid og god forskerutdanning. UMB og NVH har derfor lagt stor vekt på utvikling av VEILEDERFORUM UMB TEMAMØTER doktorgradsutdanningen. Det ble i 213 avlagt Veilederrollen 32 doktorgrader på NVH, noe som er rekord (fra Veileders rolle i skrivearbeidet 22 til 32). På UMB ble det avlagt 71 doktorgrader. Veiledning på nett UMB hadde imidlertid et lavere opptak (67) i Kvalitet i veiledningsarbeidet forhold til opptaksmålet (8) i 213 for Utfordringer i oppstartsfasen Veiledning og oppfølging av doktorgradsstudiet. NVH opprettet i 213 et eget postdoktorer ph.d-utvalg for å få større fokus på kvalitet i utdanningen, bedre veilederkompetanse og bedre gjennomføring. Midtveisevaluering er innført, og vitenskapelig ansatte møtes til felles lunsj en gang pr måned for utveksling av kompetanse og ideer. Målet for antallet avlagte doktorgrader ble for UMB nedjustert fra 212 til 213. Reduksjon i opptak til forskerutdanningen vil kunne innebære en nedgang i antall doktorgrader i årene framover. Bekymringen er at dette vil påvirke antallet doktorgrader innenfor universitetets fag, og spesielt innen landbruks-, veterinær og fiskerifag, som allerede er lavt, og universitetet ser faren for at man i framtida ikke har tilstrekkelig med høyt utdannet arbeidskraft verken i akademia eller i bedriftene innen disse fagfeltene. NVH starter opp forskeråret høsten 214, noe som kan bedre rekrutteringssituasjonen. Forskeråret er et tilbud om et studieår med forskning som tema. Dette kan motivere til å forskerutdanning og en forskerkarriere. Gjennomføringsgrad (andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere) var på samme nivå som tidligere. UMB økte antall nærings-ph.d.- avtaler fra 12 til 15. Avtalene er i hovedsak med større selskaper. NVH har i 213 hatt 2 nærings-ph.d-er. UMB fortsatte i 213 gjennomføringen av tiltakene i utredningen: Phd- 18

53 53 av 329 studentene som forskningsressurs (211). Veilederforum har vært et av tiltakene, der man i 213 avholdt 6 seminarer med til sammen over 2 deltakere, også fra NVH, VI og campus Ås sine institutter. Postdoktorer representerer en svært viktig gruppe forskere ved universitetet. Forskningsutvalget ved UMB satte i gang et arbeid for å sikre at postdoktorer har gode arbeidsforhold og kan oppfylle intensjonene i postdoktorstillingen. Postdoktorene har opprettet en egen postdoktorgruppe for å diskutere felles utfordringer og for å støtte hverandre. NVH og UMB har gjennom flere år deltatt med representanter i Forsker Grand Prix, så også i 213. EUs rammeprogram Måloppnåelsen for UMBs deltagelse i EUs 7. rammeprogram (7RP) i 213 vurderes som svært god. UMB har hatt en betydelig økning i omsetning de siste år, og inntektene har økt jevnt siden 21. Tildelingen per fagårsverk fra EU var det beste universitetet har Phil Pope fikk det prestisjetunge stipendet ERC Starting Grant for prosjektet «Interpreting the oppnådd. Dette skyldes flere innvilgete irrecoverable microbiota in digestive ecosystems prosjekter med 212 som toppår. (MicroDE)». Pope skal undersøke hvordan bakterier i fordøyelsessystemet konverterer plantemateriale til Antallet sendte og innvilgede søknader sukker. Målet er ny kunnskap som vil gjøre oss i stand til 213-utlysningene gir også grunn til til å lage mer effektive bio-produkter. å være fornøyd. UMB deltok i 26 prosjektforslag og fikk seks finansiert. De to siste årene er det utført ekstra tiltak for å øke antallet søknader til ERC. Et gledelig resultat er at universitetet fikk sitt første ERC Starting Grant. I 213 la universitetet også lagt stor vekt på forberedelser mot Horisont 22. Flere målrettede tiltak ble gjennomført for å motivere til økt deltagelse, og for å støtte forskerne i søknadsutvikling. UMB i 7RP Totalt deltok UMB i over 17 søknader til 7RP og 36 innvilgete prosjekter og fikk 36 innvilget. Det gir en suksessrate på 21 %, suksessrate på 21 % som er litt over snittet for de norske Gradvis økt omsetning av EU-midler; 23 kr per fagårsverk i toppåret universitetene. Ikke overraskende sendte UMB 213 flest søknader til særprogrammene Bio og Koordinator for et Marie Curie ITN (NORA) Environment. Litt overraskende er det derimot at Et ERC StG (MicroDE) universitetet lykkes best i Bio og Euratom, og i Partner i et FET Flagship (Human tillegg markerte seg på ICT-området. I 211 fikk Brain Project) UMB sitt første samarbeidsprosjekt som koordinatoret Marie Curie Initial Training Network. To år etter fikk universitetet sitt første stipend fra ERCStarting Grant for prosjektet MicroDE. De to prosjektene representerer milepæler for universitetet. Oppsummert er UMB fornøyd med utviklingen de siste årene 19

54 54 av 329 i 7RP, samtidig som universitetet har forbedringspotensial og ser store nye muligheter i Horisont 22. NVHs forskere lykkes i å hente inn EU-midler på noen få områder, og det har i 213 vært jobbet med posisjonering med tanke på nye muligheter for forskningssamarbeid innenfor Horisont 22. Dette arbeidet må fortsette med full innsats også innenfor NMBU, og det er positivt at fagmiljøene ved veterinærhøgskolen og på Ås samlet sett nå får bedre administrative støttefunksjoner tilgjengelig. Nasjonal forskningsfinansiering UMB har hatt en svak nedgang i uttelling fra Norges forskningsråd i 213 fra et tilskudd på 142 mill. kroner i 212 til 137,8 mill. kroner i 213. Innenfor Fri prosjektstøtte (FRIPRO) hadde UMB i 213 en nedgang på 19 % i antall innsendte søknader, men hadde en innvilgelsesrate på 14 %, som er det samme som UiO oppnådde, og som er høyere enn de andre universitetene. UMB hadde den høyeste innvilgelsesraten (19 %) til FRIPRO av alle universitetene i perioden Det var imidlertid relativt få søknader. UMB hadde sammenlignet med de andre eldre universitetene (UiO, UiB, NTNU, UiT) også en større andel (27 %) av forskerne (førstestillinger, forskere, postdoktorer) som søkte Forskningsrådet om midler i perioden (jfr. Intern rapport «Forskerprosjekter for alle eller for de få?», januar 213, NFR). Men antall søkere i forhold til potensielle søkere er fortsatt for lavt. UMB kan også gjøre det bedre på en del av Forskningsrådets programmet rettet mot næringslivet. Den stabilt negative utvikling i bevilgning fra Norges forskningsråd er en bekymring NVH har påpekt i flere år. NVHs forskere deltar på flere konkurransearenaer i Forskningsrådet, og flere søknader får til dels svært gode evalueringer. Forskere ved NVH opplever likevel at søknader fra de veterinærmedisinske fagområdene ofte kommer til kort i konkurransen om frie forskningsmidler, til tross for topp faglig karakter. Dette er en stor utfordring når NVH har et så tydelig nasjonalt ansvar for å ivareta grunnforskningen innen veterinærmedisin. NVHs produksjonsdyrmiljø har gjennom langsiktig strategisk arbeid bygget opp en god relasjon til flere næringsaktører. Miljøet lykkes også, i samarbeid med disse aktørene, å få innvilget næringsrettede forskningsprosjekter bevilget over Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler og jordbruksavtalen (FFL/JA). Innenfor kjæledyrsektoren finnes verken slike tilsvarende store og samlede næringsaktører eller finansieringsfond. Også innenfor næringsmiddelindustrien har det vist seg vanskelig å få til et mer omfattende strategisk samarbeid om forskning på mattrygghet. Både forskningsprogrammer og industrien selv har stort fokus på innovasjon og nyskapning, og tar som utgangspunkt at god dyrehelse, god dyrevelferd og god mattrygghet skal 2

55 55 av 329 ligge som et premiss for den virksomheten som drives. Det er imidlertid mindre vilje til å finansiere forskning på disse områdene, fordi redusert sykdomsnivå og lav risiko for matskandaler ikke blir sett på som verdiskapning på samme måte som nye produkter og ny teknologi. NVHs forskningsmiljøer strever således med å finne forskningsmidler i det gapet som ligger mellom den frie grunnforskningen og den mer næringsrelevante forskningen. Innenfor akvamedisinområdet finnes det blant annet gjennom Havbruksprogrammet mulighet til å søke prosjekter i det nevnte «mellomsjiktet», og NVH har hevdet seg godt i konkurransen på dette området. I 212 lyktes det dessverre ikke NVH å få etablert et Senter for fremragende forskning innenfor fiskevirologi og utvikling av vaksiner. NVHs styre bevilget likevel ekstra ressurser til fagmiljøet i 213, slik at de gjennom året skulle få mulighet til å styrke sin posisjon og konkurranseevne ytterligere. Disse forskerne har nå vunnet konkurransen om å få etablere enn vaksineplattform for fisk. Internasjonalt forskningssamarbeid og forskerutveksling NVHs forskere lykkes med å være attraktive som internasjonale samarbeidspartnere i de sammenhengene der de har noe unikt og/eller kompetanse av særdeles høy kvalitet å tilby. Det kan for eksempel dreie seg om tilgang til spesiell infrastruktur eller spesialkompetanse på de respektive fagområdene. Økt internasjonalt samarbeid er en viktig målsetting for NMBU. Internasjonalt forskningssamarbeid utgjør et sentralt element i arbeidet med å heve forskningskvaliteten. UMB har blant annet fulgt opp sin internasjonale handlingsplan gjennom ulike tiltak, og har gode resultater å vise til. Internasjonalt forskningssamarbeid hos både UMB og NVH er styrket gjennom nye intensjonsavtaler med relevante universiteter i ulike land, inkludert utviklingsland. Det arbeides med mulig fortsettelse av det institusjonelle samarbeidet med University of Minnesota (USA) og UiO. NMBU fikk i 213 innvilget 17 nye femårige Chairman of the Birara Batwa samarbeidsprosjekter med universiteter i community, Uganda Photo: Robert utviklingsland under NORHED programmet, som Hodosi finansieres av Norad. NMBU er det norske universitetet med flest NORHED-prosjekter. NVH er opptatt av at One Health -konseptet, det vil si sammenhengen mellom helse for mennesker, dyr og miljø, må framheves og tydeliggjøres også i nasjonale forskningsprioriteringer, og har blant gitt klare innspill om dette inn mot HelseOmsorg21-prosessen, og til Forskningsrådet når det nå skal lage nye strategier for internasjonalt orienterte programmer som NORGLOBAL og GLOBVAC. (Samarbeid i Tanzania under de to femårige programmene CCIAM og EPINAV fortsetter ut 21

56 56 av , og har oppnådd stort sett gode resultater. Et nytt femårs samarbeid med LUANARuniversitetet i Malawi har oppstart i 214. Samarbeid med universiteter i Vest Balkan under det femårige HERD-programmet, som er UD-finansiert, er i god utvikling. NMBU deltar i åtte av tretten HERD prosjekter. To klimaforskere fra NMBU deltar i forfatterteamet for FNs klimapanels (IPCC) femte hovedrapport som lanseres 31. mars i 214. Profilering av rapporten i Norge gjøres i samarbeid med Miljødirektoratet, CICERO, Universitetet i Oslo og Havforskning. Omfanget av internasjonal utveksling var tilfredsstillende i 213 selv om man møtte utfordringer når det gjelder innreisende forskere med hensyn på bolig og mottaksapparat. UMB tok i 213 grep for å få på plass et bedre mottaksapparat med bedre rutiner og hjelp for innreisende forskere. UMBs stipendordninger (gjesteforskerstipend og utenlandsstipend) er og har vært en viktig forutsetning for å videreutvikle det internasjonale forskningssamarbeidet. UMB har tradisjonelt hatt bred kontaktflate og involvering med internasjonale organisasjoner, særlig de som arbeider mot utviklingsland. UMBs forskere har aktiviteter tilknyttet bl.a. CGIAR-nettverket (Consultative Group on International Agricultural Research), Reducing Emissions from Deforestation and Degradation (REDD), FN-systemet (UNDP, UNEP, UNESCO, osv.). UMB-ansatte er rådgivere for disse organisasjonene og for den norske delegasjonen som deltar på internasjonale konferanser. Vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur UMB ble tildelt vitenskapelige utstyr fra Norges forskningsråd for biogassforskning og for bioinformatikksamarbeidet Elixir, som omfatter flere av de norske universitetene. Søknaden om styrking av samarbeidet innen imaging mellom Ås-miljøet og UiO gikk dessverre ikke gjennom nåløyet. UMB gjorde ei avsetning på 6,5 mill. kroner over eget budsjett til innkjøp av vitenskapelig utstyr i 213. Det er fortsatt behovet for stadig oppgradering av «arbeidshester» til bruk i både forskning og undervisning. 22

57 57 av Plan for 214 og ambisjoner Til Kunnskapsdepartementets sektormål 2 har NMBU knyttet følgende virksomhetsmål i 214: Kunnskapsdepartementets sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. 3: NMBU har fri og uavhengig forskning på høyt internasjonalt nivå som gir ny kunnskap for en bærekraftig utvikling. 4: NMBU har sammen med strategiske samarbeidspartnere en internasjonalt ledende rolle innen fremtidsrettede områder av miljø- og biovitenskap, og skaper ny faglig synergi sammen med forskningsklyngen på Adamstua og Ås. Risikovurderinger Til sektormål 2 har NMBU prioritert følgende risikoer: For lite ressurser til investeringer og vedlikehold av forskningsinfrastruktur For svak utnyttelse av EU som finansieringskilde. Nedgang i bevilgninger fra Norges forskningsråd, statlig sektor og næringslivet Lykkes ikke med å rekruttere de beste forskerne. NMBU vektlegger i 214 å arbeide spesielt med å sikre tilstrekkelig med midler og gjennomføringskapasitet for investeringer i vitenskapelig utstyr og større forskningsinfrastruktur. Dette er sammen med økt satsing på EU, intensivering av arbeidet med økt kvalitet i forskningen og kompetanse innen forskningsledelse, sentrale elementer i inneværende års tiltaksplan. For å holde utstyrsparken intakt og oppdatert, må et betydelige større budsjett avsettes til formålet, og universitet bør systematisere sitt investeringsprogram for utstyr samt søke ytterligere samarbeid med eksterne miljøer. Dette er et viktig tema for NMBU, og universitetet ser dette i sammenheng med utviklingen av nye veterinærbygg. Forskningssamarbeid i EU er sentralt for NMBU. Universitetet erkjenner at det er behov for å styrke administrativ støtte for å øke antall søknader, gjennomslag og for å ha god prosjektgjennomføring. NMBU har et ambisiøst mål og er avhengig av å rekrutterer de beste forskerne innen våre fag for å nå dette målet. Dette krever en ekstraordinær innsats, tydelige forventinger og god tilrettelegging i og av tilsettingsprosesser så vel som tilrettelegging for god forskning. Vitenskapelig utstyr er også en viktig premiss for rekruttering av de beste forskerne. 23

58 58 av 329 Virksomhetsmål 3: NMBU har fri og uavhengig forskning på høyt internasjonalt nivå som gir ny kunnskap for en bærekraftig utvikling. Sterkere på hjemmebane NMBU skal ha flere søknader til FRIPRO-programmet, flere stipendiater skal finansieres gjennom nærings-ph.d. og den nye ordningen med «offentlig ph.d.». NMBU skal markere seg ved å prioritere kvalitet, og ved å sikre sammenhengende tid til forskning. Flere forskere skal oppnå utmerkelser for sitt forskerarbeid og for synlighet i media, nasjonalt og internasjonalt. NMBU tar også sikte på å få tildelt SFI, Senter for forskningsdrevet innovasjon i 214. Matsatsingen på NMBU skal i 214 fortsette med uforminsket kraft. Prioriterte områder for 214 er forskningsformidling, samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning, samt rekruttering av studenter til matrelaterte utdanninger på NMBU. Internasjonalt forskningssamarbeid, sampublikasjoner og forskerutveksling Europeisk forskningssamarbeid er en hovedprioritet for NMBU. NMBU Ås har hatt sterk bedring av sine resultater innen EUs rammeprogram når det gjelder tilslag på søknader i de siste årene, og er på samme nivå som de store norske universitetene når det gjelder inntjening per fagårsverk. NMBU har en klar ambisjon om fortsatt å øke deltagelsen på den europeiske forskningsarenaen. Flere forskere skal delta i Horisont 22, som faglig ligger godt til rette for NMBUs forskningsmiljøer. Målet er flere søknader, høyere kvalitet på søknadene, og flere søknader der NMBU har koordinatorrolle. NMBU Adamstuen har hatt lav deltakelse i EUs 7. rammeprogram. Arbeidet som startet ved ansettelsen av en egen EU-koordinator på Adamstuen i 213 videreføres for spesielt å øke prosjektantallet innen veterinærfag. Overgangen fra FP7 til H22 gjør at resultatene av innsatsen først vil merkes i omsetningen for 215. Arbeidet i 214 vil konsentreres om systematisk informasjonsarbeid om relevante søknadsmuligheter i EU for å øke antall søknader, særlig fra forskere som ikke tidligere har deltatt i EUs rammeprogrammer. Økt samarbeid mellom forskere og støtteapparat for å øke EU-søknadenes kvalitet, slik som systematisk oppfølgning, pre-evaluering, veiledning, erfaringsutveksling og skrivekurs, er et sentralt element. NMBU vil også arbeide for å styrke det administrative støtteapparatet for EU-finansiert forskning, særlig for budsjettering i søknadene og drift av prosjektene. NMBU har en relativ høy internasjonal sampublisering, men denne kan økes ytterligere gjennom å styrke internasjonalt forskningssamarbeid. Forskerutvekslingen styrkes gjennom bedre utnytting av eksterne finansieringsmuligheter, og ved å tiltrekke dyktige utenlandske forskere til gjesteforsker-opphold. Ordningen med gjesteforskerstipend og utenlandsstipend skal også opprettholdes. NMBU tar også sikte på å få på plass et Euraxess contact point for å støtte opp om og øke forskerutveksling til og fra universitetet. 24

59 59 av 329 NMBU har per i dag mer enn 14 internasjonale samarbeidsavtaler for det meste knyttet til studentutveksling. I 214 vil se på hvordan NMBU bør videreutvikle sine internasjonale allianser. NMBU tar sikte på å videreutvikle bilaterale samarbeidsrelasjoner med strategiske viktige partnere, både i og utenfor Europa, for å øke det langsiktige samarbeid med fremragende utenlandske forskningsmiljøer. NMBU skal særlig arbeide med å utvikle allianser og samarbeidsrelasjoner med universiteter i Norden som har sin hovedtyngde innenfor samme område som NMBU, slik som SLU, Københavns universitetet, Århus universitet med flere. TILTAK 214 Følge opp handlingsplan for forskningsinfrastruktur og vitenskapelig utstyr Økt informasjonsarbeid, forbedring av EU-søknadenes kvalitet og styrking av det administrative støtteapparatet for EU-finansiert forskning Oppfølging av internasjonal handlingsplan Utvikle samarbeidsrelasjoner med strategisk viktige internasjonale samarbeidspartnere Sende større nasjonale og internasjonale forskningssøknader innen MNT-fag Initiere samarbeid for å styrke og modernisere forskningsbasert profesjonsutdanninger Virksomhetsmål 4: NMBU har sammen med strategiske samarbeidspartnere en internasjonalt ledende rolle innen fremtidsrettede områder av miljø- og biovitenskap, og skaper ny faglig synergi sammen med forskningsklyngen på Adamstua og Ås. Økt oppmerksomhet på kvalitet i forskningen og forskerutdanningen Forskningen ved NMBU er totalt sett i positiv utvikling, til tross for at vitenskapelig publisering hadde en liten tilbakegang og svak nedgang i tildeling fra Forskningsrådet. Et forskningsstipend fra European Research Council ble tildelt, og samarbeidet på Campus Ås ble styrket gjennom oppstart av flere samarbeidsprosjekter og felles profilering av matområdet. Målrettet arbeid for å styrke og videreutvikle forskerutdanningen skal videreføres, og NMBU har startet på arbeidet med å styrke kompetansen innen forskningsledelse. 25

60 6 av 329 En viktig oppgave i 214 og i årene framover er å opprettholde og forbedre den positive trenden. NMBU må fortsatt ha oppmerksomhet på kvalitet i alle ledd i forskningsarbeidet. Forventing om at vitenskapelige ansatte må være aktive forskere opprettholdes. Det må også legges vekt på at miljøene må bli bedre på å tiltrekke seg og beholde dyktige forskere. Unge forskningstalent må støttes og gis utviklingsmuligheter, og det må legges bedre til rette for karriereveiledning for doktorgradsstudenter og postdoktorer. NMBUs forskere må bli bedre søknadsskrivere og kvaliteten på søknadene må heves. Det må legges mer arbeid, støtte til og forberedelse hos fagmiljøer som har potensial for å søke om større prosjekter og forskningssentre. Forskningsledere og interesserte forskere bør få tilbud om kompetanseheving innen forskningsledelse. En viktig oppgave i 214 blir også utvikling og iverksetting av en delstrategi på forskning og forskerutdanning for NMBU. NMBU vil videreføre arbeidet med å styrke forskerutdanningen. Dette arbeidet skal bidra til gode vilkår for doktorgradsstudentene, økt kvalitet i det vitenskapelige arbeidet og bedre gjennomføringsgrad. NMBU skal videreutvikle veilederforum, vedta sitt ph.d-program og identifisere muligheter for synergi innen fakultetene. Fag- og forskermiljøene må oppfordres til å øke sin bevissthet om rekruttering av gode kandidater. NMBU skal også øke sin oppmerksomhet på postdoktorenes oppgaver og situasjon med mål å øke kvaliteten i alle ledd. Sebrafisk - modelldyr for å studere fiskehelse ved NMBU Adamstua Copyright: Kim Egenes NMBU er i startfasen av å utvikle et nytt universitet. Det er gjennomført flere seminarer og felles prosjekter for å skape god samarbeidskultur og faglig synergi. Dette arbeidet videreføres og styrkes ved at universitetet har satt av egne midler til faglige tiltak. NMBUs støtteapparat for forskning vil prioritere sin innsats til større samarbeidsprosjekter mellom Adamstua og Ås. Universitetet skal utvikle den totale forskningsadministrative ressursen, med mål om mer sammenhengende tid til forskning og flere større eksternfinansierte prosjekter. Flere samarbeidsprosjekt ble finansiert av Forskningsrådet i løpet av fjoråret og i tillegg ble flere samarbeidsarenaer for campus Ås og Adamstua etablert. Disse arenaene er innen EU-rådgiving, generell kontraktsrett og immaterielle rettigheter, og innen bioteknologi. Campus Ås og Adamstua arrangerte et felles profileringsseminar om matforskningen. Samarbeidet styrkes ytterligere inneværende år gjennom møteplasser og arrangementer for å utvikle flere felles prosjektsøknader, og for å initiere nye faglige samarbeidsområder. Samarbeidet skal også styrkes for å sikre en moderne og oppdatert 26

61 61 av 329 utstyrspark for forskere på campus Ås og Adamstua. En felles gjennomgang av framtidig utstyrsbehov er nødvendig TILTAK 214 Utvikle og iverksette en delstrategi for forskning og forskerutdanning for NMBU Nye forskrifter, rutiner og utvikling av støtteapparatet for forskerutdanningen Oppmerksomhet på publisering og å øke andelen av publiseringer i nivå-2 kanaler Utvikle nye felles faglige initiativer Adamstua - Ås Oppfølging og økt innsats innenfor Matsatsingens prioriterte områder Styrket forskningsledelse gjennom kompetansehevende aktiviteter Videreutvikle forskningsadministrativt støtteapparat for å få mer sammenhengende tid til forskning NMBU forutsetter at alle fagmiljøer både underviser og forsker, og at studentene, særlig på masternivå, blir introdusert for forskning som foregår i fagmiljøet. NMBU har også en ambisjon om at det tidlig legges et godt og ambisiøst løp for masterstudenter som har potensial til å bli gode forskere. Dette kan for eksempel omfatte en forskningsoppgave som bør kunne publiseres. NMBU vil i 214 legge bedre til rette for publisering fra mastergradsoppgaver, videreføre prosjektet «SMART-utdanning», og utvikle tiltak innen NMBUs Matsatsing rettet mot å styrke samhandlingen mellom utdanning og forskning på matområdet. LANGSIKTIGE AMBISJONER FOR FORSKNINGSOMRÅDET Øke publiseringspoeng per fagårsverk Økt publisering på nivå-2 og i renommerte tidsskrifter Økt uttelling på søknader til Norges forskningsråd og til EU inkl. ERC stipend Mer sammenhengende tid til forskning Bedre forskningsledelse og strategier for rekruttering av dyktige forskere Særlig dyktig på forskerutdanning Økt samarbeid med og rekruttering av utenlandske forskere Mer involvering fra studenter i forskningen ved NMBU Minimum 3 forskningssentre til enhver tid 27

62 62 av Utvikling styringsparametre NMBU har følgende indikatorer/styringsparametere og mål for forskning og forskerutdanning (N=Nasjonal styringsparameter fastsatt av Kunnskapsdepartementet): Kvantitativ styringsparameter Mål NMBU 214 Publikasjonspoeng per fagårsverk. NVH,88,8 UMB 1,4,9 Økning Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på NVH Liten doktorgradsprogram seks år tidligere (i prosent, N) UMB økning Tildeling av dr.grader /opptak til dr.gradsstudium NVH 32/2 UMB 71/6 71/67 Økning Internasjonale sampublikasjoner og forskerutveksling Omsetning per fagårsverk (1 NOK) fra NFR/ EU. Felles søknader med samarbeidspartnere til NFR og EU. 28 NVH UMB NVH - 159/,4 UMB 255/14 237/23 NVH UMB Måling starter 214 Økning Måling starter 214 Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart (nasjonal kvalitativ styringsparameter) Universiteter og høyskoler skal, utfra en nasjonal politisk målsetting, søke å profilere og prioritere sin innsats for å videreutvikle sin egenart. UMBs egenart er definert gjennom NMBUs strategi. I NMBUs strategi understrekes det at: Forskningsinstitusjonene på Campus Ås og NMBU til sammen utgjør et internasjonalt konkurransedyktig forskningsog utdanningsmiljø innenfor biovitenskap. Og at NMBU skal ha et spesielt ansvar for: «Forskning som kan møte de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordring, fornybare energikilder, matproduksjon «fra jord og fjord til bord» og areal- og ressursforvaltning» NVH har i samarbeid med Oslo- og Akershusregionen arrangert akvakulturkonferanse og samarbeidet om Vårkonferansen 213. UMB har gjort betydelige framskritt som biovitenskapelig universitet de siste årene. Biofag-evalueringen i 211 viste at UMB har gjort et forskningsmessig byks på 1 år (2-211), både når det gjelder kvantitet og kvalitet i forskningen innenfor biofag. UMBs miljøer fikk en høyere evalueringsscore i 211 enn i biofagevalueringen som ble gjennomført i 2. I 211 ligger flere fagmiljøer ved UMB SFI på lakselus ved Universitetet i Bergen med deltakelse fra NMBU Adamstua

63 63 av 329 mellom very good to excellent samt på very good. I 2 var det svært få som fikk denne bedømmelsen. Høy publiseringsrate, god uttelling fra finansiering fra Norges forskningsråd og EU bidrar til å styrke NMBUs egenart som et miljø-og biovitenskapelig universitet. Egenarten er også styrket gjennom iverksetting og gjennomføring av Matsatsingen som skal bidra til norsk og internasjonal matproduksjon, mattrygghet og matsikkerhet gjennom forskning, utdanning og innovasjon. Våre forskningssentre (CERAD,SFF; CenBio,FME; NMBU-sentre: Cigene og Land tenure centre) ligger i kjernen av vår faglige egenart innenfor miljø, genetikk og arealspørsmål. Universitetet har ambisjon om å ha flere forskningssentre innen områder som gjenspeiler egenarten, universitetet er aktiv med prosjektforslag for eksterne finansieringskilder, og universitetet tildeler rekturingsstillinger til prioriterte områder. UMB finner det vanskelig å gi en presis vurdering av resultater på forskningssiden opp mot vår egenart. Det vil kreve særskilte indikatorer og et datagrunnlag som må utvikles. Samspill mellom forskning og utdanning (nasjonal kvalitativ styringsparameter) UMB har som mål at all undervisning skal være forskningsbasert i den forstand at de som underviser også skal være aktive forskere. Fagmiljøer som har svært liten eller lav forskningsaktivitet motiveres til økt aktivitet. UMBs ledelse har gjennom 213 vært en pådriver for større involvering i forskning og for økt publisering. Flere miljøer er i dag mer forskningsaktive enn tidligere. Det har også vært økt oppmerksomhet på å kunne publisere fra de beste og mest gjennomarbeidede mastergradene. UMB har videreført prosjektet SMART-undervisning som bl.a. går ut på at studentene skal gis mulighet og oppfordres til å ta større ansvar for egen læring, at studentene er sin egen og hverandres beste læringsressurs, og studentene skal være aktive deltakere i forskningsmiljøene. Det er et uttalt mål at miljøene i større grad skal eksponere og involvere studentene i pågående forskningsaktivitet. Dette arbeidet har så vidt har startet og UMB er på langt nær i mål. Mer studentinvolvering kan i det lange løp bidra til bedre rekruttering til doktorgradsutdanning og mer forberedte studenter. I veterinærstudiet får studentene innsikt i forsknings og utviklingsarbeid innen det veterinærfaglige området, både ved at innholdet i undervisningen er forskningsbasert, men også gjennom særskilte undervisningsblokker der vitenskapelig tenkemåte, forskningsprosess og forskningsmetode er tema. I noen grad gjelder dette også dyrepleierstudiet. I tillegg er det i flere undervisningsblokker vanlig at forskning som foregår ved NMBU Adamstua blir referert til og integrert i undervisningen, både ved at underviseren aktualiserer problemstillinger ved å vise til pågående forskning, men også ved at forskningsresultater brukes for å levendegjøre og konkretisere aktuelle problemstillinger. Dette gjøres i de aller fleste studier ved universitetet, og er en naturlig del av et universitets arbeid. 29

64 64 av 329 I siste del av veterinærstudiet gjennomfører studentene en fordypningsoppgave et forskningsprosjekt der et sentralt formål er at studentene skal få direkte erfaring med og innsikt i forskning, dvs både prinsipper for vitenskapelig forskning, vitenskapelig metode og prosess. De som velger prosjektretningen arbeider med et forskningsprosjekt og oppgave som gir 4 studiepoeng. MNT-fag og profesjonsutdanning (nasjonal kvalitativ styringsparameter) Fem av totalt tretten institutter ved NMBU er definert som MNT-institutter. MNT-fag utgjør en vesentlig del av den faglige aktiviteten på NMBU. Det nye SFF (CERAD) i 212 og en tildeling fra ERC innebærer en styrking av MNT-fagene ved NMBU. NMBU har for 214 fordelt åtte øremerkede stipendiatstillinger innen MNT fag. De øremerkede stillingene vil i 214 gå til fagmiljøer som arbeider med teknologiutvikling (bioraffinering og fornybar energi), matematikk og bioinformatikk. NMBU arbeider for å få ett nytt senter, SFI, innen MNT-fag kommende år, og satser på å etablere større prosjekter innen disse fagene. Tilstrekkelig forskningsinfrastruktur (fasiliteter) og vitenskapelig utstyr er nødvendig for å få dette til, og en videreutvikling av samarbeidet på campus Ås og strategiske samarbeidspartnere vil være avgjørende for at Ås blir et kraftsentrum innen MNT-fag, med særlig relevans innen biofag. Dette arbeidet må sees i sammenheng med nye veterinærbygg og utrustning som forskningslaboratorier. NMBU skal fortsatt være gode på profesjonsutdanning og forskning som støtter opp under utviklingen av profesjonsutdanningene. NMBU har en unik mulighet til å utvikle denne forskningen med profesjonsutdanninger, for eksempel ingeniørfag, veterinærutdanningen og landskapsarkitekt, som har ulike tradisjoner for forskning. 3

65 65 av Formidling, innovasjon og verdiskaping NVH og UMB hadde tilfredsstillende resultater på dette feltet i 213. NMBU har hatt flere saker i mediebildet, og aktiviteten på nye kommunikasjonskanaler har økt. NMBUs bidrag til innovasjon har fått økt oppmerksomhet ved Innovasjonspris, innovasjonscamp er og flere større arrangement. Universitetet har etablert kurs i studentbedrift, det er inngått to lisensavtaler og en forskergruppe har etablert et selskap på basis av en patentert metode. Universitetet har utstrakt samarbeid med næringsliv og offentlig sektor, men det er muligheter for å etablere nytt samarbeid med flere bedrifter og institusjoner. Universitetets fagmiljø innen innovasjon og entreprenørskap skal utvikles i samarbeid med andre fag og eksterne aktører. NMBU er fornøyd med å ha inngått avtale om å etablere Kompetansesenter for innovasjon i samarbeid med campus Ås for øvrig, Veterinærinstituttet og NILF. 31

66 66 av Resultater 213 Til Kunnskapsdepartementets sektormål 3 hadde NVH og UMB knyttet følgende virksomhetsmål i 213: Kunnskapsdepartementets sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. NVH 3A NVHs virksomhetsmål NVH skal være en tydelig og spennende formidler av kunnskap om dyrehelse og dyrevelferd, om mattrygghet og folkehelse, og skal samtidig være en klar formidler av respekt for dyrs egenverdi. NVH skal være en aktuell deltaker i den offentlige debatt og være en kompetent kunnskapsleverandør overfor politikere og forvaltning, næringsaktører og interesseorganisasjoner. UMB 4 UMBs virksomhetsmål UMB skal videreutvikle sitt samfunnsengasjement gjennom styrket formidling og kommunikasjon. NVH 3B NVH skal utnytte innovasjonspotensialet i forskningsresultater til å videreutvikle anvendbar kunnskap som kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning til beste for samfunnet. UMB 5 UMB skal være en pådriver og en attraktiv partner for næringsliv, offentlig sektor og samfunnet for innovasjon og verdiskaping basert på kunnskap fra Campus Ås NVH 3C Klinikklaboratorietjenestevirksomheten er en nødvendig og integrert del av undervisnings- og forskningsaktiviteten ved NVH, og samtidig NVHs utstillingsvindu mot samfunnet. Brukerne skal oppleve at de tilbys tjenester av høy kvalitet fra en kundeorientert og serviceinnstilt institusjon. Formidling Forskningsformidling og kommunikasjon UMB og NVH har hatt en stor produksjon av populærvitenskapelige artikler og 32

67 67 av 329 debattinnlegg. Medieovervåkingssystemet Opoint viser rundt 5 omtaler av UMB/NMBU på nettsider, i presse og media. Antall medieoppslag for NVH holdt seg stabilt fra 212 til 213, men med en viss nedgang i antall oppslag på forskning.no og antall besøk på vets.no. Det foregår en stabil og god formidling av forskningsresultater, målt som antall populærvitenskapelige artikler, foredrag, postere og medieoppslag registrert i Cristin. Et utvidet Campus Ås inviterte til åpning av et nytt matpilotanlegg og seminar om mattrygghet og matsikkerhet, 17. desember 213. Det var et samarbeid mellom Matsatsingen ved UMB, Nofima, NVH, VI, Bioforsk, Skog- og landskap og NILF. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og fiskeriminister Elisabeth Aspaker åpnet det nye matpilotanlegg og holdt innlegg på det fulltegna seminaret med 15 personer. Foto: Håkon Sparre. NMBU tolker det høye antall presseoppslag som et bevis på relevans og nytte for næring og samfunn innenfor aktuelle temaer som miljø og energi, mat og helse, naturvern og konflikter i verden. Kommunikasjonsarbeidet dreide seg i 213 mye om fusjonen både på Adamstuta og på Ås. Ny merkevareplattform og ny visuell profil for NMBU ble utarbeidet. Nytt felles materiell er utarbeidet og fusjonspartnere har deltatt på mange arrangementer sammen. Nye felles nettsider ble prioritert og lansert 1. januar 214. Felles presentasjon i sosiale medier ble igangsatt høsten 213, og innen året var omme hadde facebook-siden rundt 3 «likes». Arrangementer Vårkonferansen er etablert som et fast arrangement ved UMB. Konferansen samlet fullt hus, og fjorårets tema var «Akva 213 en blågrønn fremtid». Både NVH og UMB har deltatt på forskningsdagene med egen stand, og deltatt i Forsker Grand Prix. UMB arrangerte Forsker Grand Prix for Østlandet i samarbeid med Høgskolen i Oslo og 33

68 68 av 329 Akershus og Universitetet i Oslo. Et viktig tiltak for å påskjønne forskningsformidling ved UMB er forskningsformidlingsprisen, som skal stimulere til innsats for synliggjøring av UMB og eget fag- og forskningsfelt overfor næringsliv og samfunn. Professor Bjarne Braastad fikk forskningsformidlingsprisen i 213. Han fikk prisen for gjennom en årrekke å ha vært aktiv i radio, TV, aviser, tidsskrifter og populærvitenskapelige foredrag om velferd og atferd hos dyr. Han har evne til å fenge tilhørerne, og formidler vitenskapelig stoff på en særdeles god og spennende måte overfor store grupper av befolkningen. NVH gjennomførte Åpen dag 14. mars 213. Nettsider I perioden har UMB også jobbet med å få på plass ny publiseringsplattform for nettsidene, for i større grad å kunne optimalisere nettsidene og oppfylle kriteriene for tilgjengelighet. I Direktoratet for forvaltning og IKTs kvalitetsvurdering av offentlige nettsider, fikk UMB fire av seks mulige stjerner i 213. Nye, midlertidige nettsider for NMBU ble lansert 1. januar 214. En gjennomgang og oppdatering av nettsidenes innhold, struktur og design for NMBU fortsetter i 214, og nye nettsider vil være på plass i løpet av året. Studentrekruttering UMB møtte i 213 fremtidige studenter gjennom besøk på ni messer, og gjennom en universitetsturne, som er et samarbeid i universitetssektoren i Norge. En ny felles messestand ble klar mot slutten av 213. Studenter og ansatte fra UMB besøkte mer enn rekke videregående skoler, og tok imot besøk fra rundt 8 skoler på campus i 213. Det jobbes også kontinuerlig med markedsføring av studier ved UMB, blant annet ved å legge til rette for informasjon på UMBs nettsider, ved å kommunisere med potensielle studenter på sosiale medier, med annonsering og design, og produksjon av studieguiden. Innovasjon og entreprenørskap UMB og NVH hadde et godt resultat når det gjelder innsats innenfor området innovasjon og entreprenørskap. Innovasjonsprisen Campus Ås (Ås og Adamstuen) ble utdelt for første gang i samarbeid med Innovasjon Norge. Prisen ble tildelt det UMB-baserte selskapet KeepIt og fikk stor oppmerksomhet i nyhetsmedia og fagmedier. Det har i 213 vært et høyt aktivitetsnivå både på UMB og NVH for å bygge en kultur for innovasjon og entreprenørskap. NVH har blant annet arbeidet med å videreutvikle sitt Innovasjonsråd. UMB tilbyr master i entreprenørskap og innovasjon med en rekke enkeltkurs innenfor entreprenørskapsfeltet, som næringsutvikling og praktisk entreprenørskap. Det ble arrangert Gründercamp i samarbeid med Follokommunene og tre «innovation camps» på UMB i løpet av året. Det var også fokus på utvikling av et studentbedriftskurs, som ble etablert i 212. Kurset har blitt utvidet fra ett til to semester, og fokuset på næringslivssamarbeid er styrket. 34

69 69 av 329 Gründerne bak WayaWaya, Iris Nikolaisen, Merete Løken og Birgit Berglund fra NM i Studentbedrift 213. Foto: Eivind Hansen. Studentbedriftene har markert seg og vunnet flere store konkurranser. Det ble i 213 arrangert flere innovasjonsarrangementer for studenter, forskere og næringsliv. UMB støtter studentenes egen entreprenørskapsforening Start UMB, promoterer opptak til Gründerskolen og deltakelse i den regionale og nasjonale forretningsplankonkurranse Venture Cup, og sitter i styringsgruppen for Pangstart, som er et forretningsplankurs/camp organisert av Næringsetaten i Oslo. Alle studenter som ønsker å etablere egen virksomhet får også oppfølging av NMBU Technology Transfer. Kommersialisering NVH og UMB har samlet et relativt godt resultat når det gjelder kommersialisering av forskningsbaserte ideer, selv om det kunne ha vært noen flere kommersialiseringer. Kommersialiseringsansvaret for NMBU er lagt til NMBU Technology Transfer som er en del av Forskningsavdelingen. NMBU Technology Transfer har ansvar for å utvikle en kultur for innovasjon på universitetet, idéfangst, oppfølging av kommersialiseringsprosjekter, lisensiering av patenter og tilrettelegging for selskapsetableringer. NMBU har en samarbeidsavtale med Kjeller Innovasjon AS, og sammen vurderes det forretningsmessige potensialet for ideene som identifiseres. I tillegg er Kjeller Innovasjon søker for NMBU sine prosjekter til FORNY programmet til Forskningsrådet. Akershus fylkeskommune er en meget god samarbeidspartner for 35

70 7 av 329 NMBU Technology Transfer gjennom prosjektet Campus Ås Discovery. Prosjektet er et samarbeid med Bioforsk og Skog og Landskap, og målet er å bidra til identifisering og selektering av gode ideer med et kommersielt potensial. Midlene fra Akershus fylkeskommune og Follorådet finansierer en del av aktivitetene og prosjektstøtte i tidlig kommersialiseringsfase. Samarbeid med næringslivet og offentlig forvaltning UMB og NVH har tradisjonelt hatt et tett og omfattende samarbeid med næringslivet innenfor sine områder, men med potensial for styrking av samarbeidet med blant annet bioteknologi- og miljøteknologibedrifter. Vi maktet ikke å realisere dette potensialet i 213. Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR ved UMB viser en nedgang fra 212 til 213. Nedgangen for UMB er på ca. 2 mill. kroner. En stor del av nedgangen (16,1 mill. kroner) skyldes reduserte inntekter fra næringslivet. Det var også nedgang i 212. Dette var under ambisjonsnivået for 213. Det er behov for å gjør en analyse for å forstå hva denne endringen skyldes og hvilke konsekvenser endringen medfører. På NVH har det vært en liten nedgang i 213 som må tilskrives naturlig årsvariasjon. UMB har imidlertid arbeidet godt for å videreutvikle samarbeid gjennom møteplasser, seminarer og workshops, selv om ikke dette i 213 ga direkte uttellingen gjennom flere prosjekter og mer midler. Høsten 213 ble Skoguker arrangert ( oktober) på Campus Ås med blant annet en egen innovasjonskonferanse om og med skognæringen, en workshop om nanoteknologi og cellulose i regi av OECD, og en egen SkogLab for å finne fram til nye forretningsideer innen skogbruket. Vitenparken på Campus Ås var fullsatt under innovasjonskonferansen for skognæringen den 16. oktober 213. Foredragsholderne oppsummerer innovasjonskonferansen for skognæringen. Foto: NMBU Technology Transfer Det har vært arrangert frokostmøter ved Handelshøyskolen, i samarbeid med lokale næringsråd, med fokus på lokal næringsutvikling. UMB har videreutviklet sitt nettverk til bedrifter blant annet gjennom Matsatsingen og til bedrifter regionalt gjennom prosjektet FoU-start Follo. UMB har også egne arrangementer under Oslo Innovation Week og har vært medarrangør for Næringskonferansen i Follo. De enkelte studieutvalgene har valgt 36

71 71 av 329 ulike modeller for kontakt mot næringsliv og offentlig forvaltning. Mange studieutvalg har egne underutvalg med representanter fra relevante samfunnsnæringer. Klinikk- og laboratorievirksomheten ved NVH NVH hadde som mål å tilby kompetanseutvikling, for eksempel gjennom klinisk spesialistutdanning, dobbelkompetanse og deltakelse i næringsrettede og anvendte forskningsprosjekt. Fire nye spesialister er blitt ansatt og åtte er med dobbeltkompetanse er ansatt. Flere spesialistkandidater avsluttet sin opplæringsdel i fjor. I 213 var alle NVHs forskningsprosjekter anvendte, men det er vanskelig å få næringene med på forskningsprosjekter på hund, hest og katt. Instituttet ProMed satte rekord i antall næringsrettede og anvendte forskningsprosjekter. Inntekter fra SEVU-kurs har gitt muligheter for innkjøp av diagnostisk/vitenskapelig utstyr. Målet var at klinikkleder i 213 skulle få ressurser og myndighet/støtte til å koordinere, profesjonalisere og profilere klinikkvirksomheten. Det ble innfridd. Det har vært meningen å utforme en markedsførings- og kommunikasjonsstrategi for instituttet SportFa Med. Dette har man ikke maktet fordi informasjons- og kommunikasjonsavdelingen på NVH har måttet bruke mye tid på arbeid med fusjonen. Smådyrklinikken hadde en vellykket oppstart i 213. Samlet sett så har det vært en dreining mot mer forebyggende og besetningsbasert undervisning. Undervisningsomfanget har økt med 1 % i løpet av 213. Klinikkdrift og -omsetning fikk et løft også i 213. Hovedgrunnen var etableringen av døgnkontinuerlig tilstedeværelse av veterinær fra april 213. Etter- og videreutdanning Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall nye kurs Antall nye nettbaserte kurs Antall studenter på videreutdanningskurs Antall studenter Etterutdanning

72 72 av 329 UMB nådde målene innen etter- og videreutdanning når det gjaldt antall nye kurs og nettbaserte tilbud. Deltakertallene var noe lavere enn forventet når det gjelder korte etterutdanningskurs. Det skyldes hovedsakelig naturlige svingninger i aktiviteten. Antallet deltakere som gjennomførte studiepoenggivende kurs var derimot vært langt høyere enn forventet. Dette er en gledelig utvikling. Det er svært positivt at UMB klarte å opprettholde aktiviteten i et år som var sterkt preget av fusjonsarbeidet. Måloppnåelsen vurderes som tilfredsstillende. 38

73 73 av Plan for 214 og ambisjoner Til Kunnskapsdepartementets sektormål 3 har NMBU knyttet følgende virksomhetsmål i 214: Kunnskapsdepartementets sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. 5: NMBU er sammen med forskningsinstituttene på Ås og Adamstua den fremste nasjonale forskningsklyngen som bidrar til innovasjon og verdiskaping i miljø- og biovitenskapene. 6: 7: NMBU er best i Norge i formidling av forskningsresultater. NMBU gir relevant etter- og videreutdanning. Risikovurderinger Til sektormål 3 har NMBU prioritert følgende risikoer: Tar ikke posisjon som samfunnsaktør For liten innsats i å omsette forskning til verdiskaping. Forskning og undervisningsoppgaver skjer til fortrengsel for forskningsformidling NMBU må vise seg som en viktig aktør i samfunnet innen sine fag. NMBU representer en fagportefølje og investeringer i et nytt universitet som er et særdeles stort løft. Universitetet må være særdeles aktiv med målrettet deling av kunnskap til kommende generasjoner så vel som viktige premissgivere for politikkutvikling nasjonalt og internasjonalt. Dette er et arbeid som krever systematisk og langsiktig innsats, og som krever kompetanse i markedsføring, kommunikasjon og relasjonsutvikling. Universitetet må arbeide med dette på institutt-, fakultet- og universitetsnivå, og med begrensede ressurser er det særs viktig å finne fram til effektive og over tid, virksomme, tiltak. Manglende profesjonalitet og treffsikkerhet på dette feltet vil kunne skade studentsøking og rekruttering av gode forskere. Å omsette forskningsresultater, ny kunnskap, til verdiskaping, er et område hvor NMBU har spesielt gode forutsetninger for å lykkes. Universitetets fag og studier er svært relevante for etablerte verdiskapende sektorer og bransjer, og det er med universitetets historie og tradisjon lett å tenke at NMBU bare kan fortsette som før og målene om bidrag til innovasjon nås av seg selv. Utviklingstakten i samfunnet øker, andre universiteter har blitt dyktige i å vri sine fag inn på nye områder og flere satser tungt på å bidra til nye levedyktige teknologier, løsninger og prosesser. NMBU må også satse for å nå sine mål, og det er sentralt at universitet tenker gjennom hvordan det kan bidra til 39

74 74 av 329 innovasjon på kort og lang sikt. NMBU bør velge løsninger som andre har vist at fungerer etter hensikten, og en modell for arbeidet som tar opp i seg at NMBU har praktisk monopol innen miljø- og biovitenskap og veterinærfag. NMBU kan selv på grunn av sin størrelse være mer entreprenør og dyktigere i å bidra til nyskaping enn andre universiteter. NMBU skal våren 214utarbeide en offensiv delstrategi for innovasjon. Virksomhetsmål 5: NMBU er sammen med forskningsinstituttene på Ås og Adamstua den fremste nasjonale forskningsklyngen som bidrar til innovasjon og verdiskaping i miljø- og biovitenskapene. UMB og NVH har en god tradisjon for grensesprengende innovasjoner som har gitt betydelig verdiskaping i Norge og internasjonalt. Det finnes eksempler innen oppdrettsnæringen, fiskevaksiner, produksjonseffektiviseringer i norsk landbruk og skogbruk, landbruk i u-land osv. Etableringen av NMBU gir nye muligheter for l synergier mellom Ås og Adamstua for i enda større grad å kunne bidra til verdiskaping. NMBU er samtidig i en posisjon for å kunne bli en helt sentral aktør for utvikling og realisering av målet om et biobasert samfunn. NMBU bør ta en ledende nasjonal rolle innen forskning og formidling knyttet til bioøkonomi på grunn av sin unike kombinasjon av fagområdene bio- og miljøvitenskap, veterinærmedisin, samfunnsfag, teknologi, økonomi og arealfag. NMBU vil i 214 utvikle og iverksette en Strategi for Innovasjon, som vil følges opp med en handlingsplan og konkrete tiltak som kan bidra til å virkeliggjøre målet om et nasjonalt ledende Campus for innovasjon og verdiskaping innen bio- og miljøvitenskapene. NVH og UMB har gjennom sine tette kontakter med bionæringer lang erfaring, kunnskap og kompetanse på hvordan man kan formidle forskningsresultater slik at de kommer både næring og samfunn til gode. I en verden som i alt større grad er preget av nye medier og kommunikasjonsformer er det mange utfordringer og vanskelige veivalg. NMBU tar i 214 sikte på å bli dyktigere på strategisk bruk av sosiale medier, og vil etablere nye profesjonelle og brukervennlige nettsider. Det må frigjøres tid og ressurser slik at kommunikasjonsmedarbeiderne kan arbeide med disse oppgavene. NMBU vil også gjennomføre kurs i forskningsformidling for yngre forskere i samarbeid med UiO og Tenketanken TAU. NVH og UMB har i de siste årene vist framskritt når det gjelder kommersialisering av FoU. NMBU vil i 214 utvikle og profesjonalisere støtteapparatet for kommersialisering og entreprenørskap. NMBU skal fremstå som en profesjonell samarbeidspartner for samfunns- og arbeidsliv. NMBU vil også arbeide aktivt for å identifisere gode næringslivspartnere for innovasjonsprosjekter. Samarbeid med eksterne aktører innen fornybar energi, mat, miljø og tjenesteinnovasjon prioriteres høyt. Det er bygget opp gode relasjoner med forskningsinstituttene på Campus Ås. Samarbeidet og relasjonene skal styrkes og tjenestetilbudet skal utvikles gjennom opprettelse av et Kompetansesenter for Innovasjon. Sammenlignet med andre universiteter har UMB hatt relativt store bidrags- og oppdragsfinansierte inntekter utenom EU og Forskningsrådet. Andelen av bidrags- og oppdragsfinansiert forskning ble redusert i 213. Forskningsoppdrag og bidrag fra 4

75 75 av 329 næringslivet må følges opp på tidligere nivå. NMBU vil i 214 søke å få til flere nærings ph.d.er og offentlig ph.d.er. Vi vil også arbeide målrettet for at NMBU kan komme med i næringslivsorienterte programmer, blant annet miljøteknologi i Forskningsrådet, slik som brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), klyngeprosjekter mv. TILTAK 214 Utvikle og iverksette en Strategi for Innovasjon for NMBU Etablering av et Kompetansesenter for innovasjon i samarbeid med forskningsinstituttene på Campus Ås Profesjonalisering og videreutvikling av NMBU TTO, økt innsats for kommersialisering innen biovitenskap og miljøfag og videre oppbygging av en entreprenørskapskultur på NMBU Utvikling av et profesjonelt støtteapparat for samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning Økt prioritering og innsats for å finne fram til og støtte fagmiljøene i å skaffe finansiering fra næringsliv særlig innen områdene energi, miljø, mat og tjenesteinnovasjon Virksomhetsmål 6: NMBU er best i Norge i formidling av forskningsresultater. NMBU skal bidra til å gi allmennheten forståelse for forskningens relevans. Vi skal formidle innsikt i forskningsområder og delta i den offentlige debatten. Utforming av nye innholdsrike nettsider, som treffer våre målgrupper godt, er et prioritert område i 214. NMBU har høye ambisjoner, og nettsidene skal gjenspeile ambisjonsnivået. Nettsidene er vårt viktigste ansikt utad, og vi skal utvikle moderne, responsive nettsider som presenterer NMBU som universitetet som gir kunnskap for livet. Strategisk bruk av sosiale medier skal videreutvikles. Ved opprettelsen av NMBU har vi i sosiale medier. Facebooksiden ble frem til jul lansert som en kulturbyggende kanal under fusjonsprosessen, der vi blant annet igangsatte en stafett mellom de to campusene. I 214 skal facebook-siden endre profil, og ha et utadrettet fokus. Plan for innhold og tett oppfølging av dialog skal sikre toveis kommunikasjon. Strategisk bruk av sosiale medier med planer for innhold, kampanjer og svar på spørsmål, er et viktig satsingsområde for å komme i dialog med våre målgrupper i årene fremover. Det er et mål at flere forskere deltar i samfunnsdebatten og uttaler seg i media. Det betyr at det skal gis medietrening og kommunikasjonsbistand til forskere som vil uttale seg i media. Vi skal bygge opp og distribuere en ekspertliste fra NMBU rettet mot journalister. Vi vil opprettholde formidlingsprisen for å understreke viktigheten av at våre forskere formidler sin forskning til allmennheten. 41

76 76 av 329 For å lykkes med vårt kommunikasjonsarbeid er det viktig med nærhet mellom forskere og kommunikasjonsfaglige ansatte. Formidling og kommunikasjon skal ha et faglig innhold, og være forankret i den faglige virksomheten på fakulteter og institutter. Det er nødvendig å måle kjennskapen til universitetet jevnlig. Vi skal bygge opp et helt nytt navn, og vil følge kjennskapen til NMBU tett med årlige målinger. Dette vil være et viktig verktøy for satsinger og veivalg fremover. Ambisjoner Det nye universitetets omdømme skal bygges opp og gjøres kjent blant våre viktigste målgrupper i tiden fremover. Vi skal presentere NMBU som et av de mest fremtidsrettede studiestedene i verden, og med forskning som kan møte de store globale utfordringene. Den store byggeaktiviteten på Campus Ås viser ambisjonene, og kan således brukes i markedsføringssammenhenger. NMBU skal videre satse på mer synlighet internasjonalt. Vi har forskningsmiljøer som er i den internasjonale fronten innen biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling. Dette skal kommuniseres utenfor Norges landegrenser. Vi skal øke aktiviteten i sosiale medier. Antall handlinger (som «likes» og delinger) skal økes, og sosiale medier skal være en viktig kanal for toveis kommunikasjon, særlig med studenter og journalister. Vi skal benytte oss av nye former for forskningsformidling, særlig i form av video som kommunikasjonsform. Virksomhetsmål 7: NMBU gir relevant etter- og videreutdanning. EVU-virksomheten ved NMBU bidrar til økt kompetanse i arbeidslivet, som igjen kan bidra til økt verdiskaping. I tillegg er denne aktiviteten viktig for NMBUs omdømmebygging. Ambisjonene for 214 er å opprettholde aktiviteten på dagens nivå. Fusjonsprosessen og fokus på mer tid til forskning gir mindre tid til EVU-aktivitet for universitetets vitenskapelige personale. Kvalitative styringsparametre NMBU skal være i dialog med viktige aktører i arbeidslivet for å avdekke kompetansebehov og utvikle tilbud som bidrar til forskningsbasert kompetanseutvikling både i privat og offentlig sektor innenfor våre fagområder. De eksterne kontaktene som knyttes i forbindelse med utvikling og gjennomføring av EVU-kurs skal komme andre deler av universitetet til gode. Tiltak Holde løpende kontakt med bransjeorganisasjoner og større virksomheter i offentlig og privat sektor 42

77 77 av 329 Utvikle nye og fleksible tilbud for og med matindustrien og sikre at de pedagogiske ressursene også kan komme til nytte for campusstudenter Utforske mulighetene for å utvikle MOOCs på NMBUs fagområder 4. 3 Utvikling styringsparametre Kvantitativ styringsparameter Mål NMBU 214 Inntekter i mill. kroner fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR (N). NVH UMB 37,1 127,9 35,9 17,8 145 Antall populærvitenskapelige publikasjoner m.m. NVH UMB Antall forretningsideer og kommersialiseringer fra ansatte ved NMBU sammen med strategiske samarbeidspartnere. NVH UMB Antall deltakere på etter- og videreutdanningskurs. NVH UMB N=Nasjonal styringsparameter fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17 Av de rundt 5 medieoppslagene i 213, var 74 oppslag i NRK og 213 var i papirutgavene til riksavisene VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Dagsavisen og Nationen. AMBISJONER FOR 214 INNEN FORMIDLING, INNOVASJON OG VERDISKAPING En god og gjennomførbar Strategi for Innovasjon for NMBU Etablering av et Kompetansesenter for innovasjon Campus Ås Økte inntekter fra bidrags- og oppdragsvirksomhet utenom EU og NFR særskilt næringslivet Flere stipendiater finansiert gjennom næringslivs-ph.d. og offentlig-ph.d. Flere forretningsideer og kommersialiseringer Profesjonelle nettsider, mer bruk av sosiale medier, mer forskningsformidling Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv (nasjonal kvalitativ styringsparameter) Ambisjonen for 214 er å opprettholde resultatmål og innsatsen for å øke ekstern finansiering, herunder omsetning fra bidrag- og oppdragsfinansiert virksomhet, og særskilt aktivitet finansiert av næringslivet. Til dette arbeidet er identifisering av og kontakt med flere gode næringslivspartnere for innovasjonsprosjekter viktig. NMBU vil 43

78 78 av 329 også arbeide for mer samarbeid med eksterne aktører innen fornybar energi, mat, miljø og tjenesteinnovasjon. NMBU vil også søke å få til flere prosjekter med næringsliv og organisasjoner innen fagområdet sportsdyr. Vi er opptatt av å kunne fremstå som en profesjonell samarbeidspartner for samfunns- og arbeidsliv. Flere stipendiater som finansieres som nærings-ph.d eller offentlig ph.d tilstrebes. Ambisjonen er også å komme mer med i næringslivsorienterte programmer i Forskningsrådet. NMBU vil opprettholde et høyt aktivitetsnivå for å bygge en kultur for innovasjon og entreprenørskap. Dette inkluderer gjennomføring av gründercamper og kurs. I tillegg til gjennomføring av «innovation Senter for etter- og videreutdanning ved NMBU tilbyr i samarbeid med Campus Moss et kurs i regional planlegging og byutvikling. Kurset holdes i Moss. camps», studentbedriftskurs, ulike andre innovasjonsarrangementer for både studenter og forskere, som Venture Cup, Pangstart, innovasjonsseminarer og frokostmøter, planlegges det et etter- og videreutdanningskurs i stedbasert entreprenørskap og læring. Aktiviteten vil i større grad rettes mot fagområder hvor universitetet har sin styrke. Det vil også fokuseres mer på koblingen mellom forskere og studenter i innovasjonsarbeidet. NMBU vil arbeide aktivt med implementering av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, inkludert den delen som innbefatter krav til kunnskap og kompetanse innen innovasjon. Kommersialisering er et strategisk satsingsområde for NMBU. Universitetet ønsker spesielt å satse på økt kommersialisering innenfor de fagområdene der universitetet har sin styrke. Dette gjelder spesielt biovitenskap, herunder bioøkonomi, og miljøfag. NMBU har et eget teknologi-overføringskontor (NMBU TTO) som skal profesjonaliseres og videreutvikles. Ambisjonsnivået for antall kommersialiseringer opprettholdes, og antall forretningsideer økes. Fleksibel utdanning (nasjonal kvalitativ styringsparameter) NMBU vil i 214 videreutvikle Læringssenteret for fleksibel utdanning. Vi vil blant annet se på samordning av Biblioteket, Læringssenteret og Skrivesenteret. Det skal også arbeides mer systematisk med videoopptak av forelesninger i store introduksjonsemner. NMBU er i ferd med å utvikle en «læringsfilosfi» med planer og tiltak. Fleksibel utdanning 44

79 79 av 329 vil inngå i dette arbeidet. Det vil også kreves særskilte opplæringstiltak innenfor kvalifikasjonsrammeverk og «constructive alignment». Støtteapparat for kommersialisering, innovasjon og entreprenørskap sammen med instituttene på Adamstua og Ås. (NMBU-definert kvalitativ styringsparameter) I forbindelse med etableringen av nytt universitet skal det etableres en offensiv strategi for innovasjon. Strategien har som mål at NMBU skal bli Norges ledende universitets- og forskningsmiljø for bærekraftig innovasjon og verdiskaping. Strategien inneholder fire viktige bærebjelker: Nnæringslivssamarbeid, kommersialisering, innovasjon- og entreprenørskapskultur og samarbeid for innovasjon på Campus Ås. Strategien skal vedtas av universitetsstyret i løpet av våren 214. Blant tiltakene i strategien er å utvikle et profesjonelt apparat for samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning, hvor målet er at omfanget av samarbeid skal økes. En sterk kultur for innovasjon og entreprenørskap er helt avgjørende for å lykkes med økt verdiskaping for et universitet. Aktiviteten innenfor området skal også tydeliggjøres og koordineres, og samarbeidet med næringslivet og øvrige universiteter i Norges skal styrkes. Det vurderes spesielt å øke satsingen mot stipendiater og unge forskere for å øke kunnskapen og bidraget til innovasjonsdrevet forskning og kommersialisering. Samarbeidet mellom øvrige FoU-institusjoner på Campus Ås er helt avgjørende for å lykkes med innovasjon for NMBU. Det skal derfor etableres et Kompetansesenter for innovasjon på Campus Ås som har til mål å samlokalisere og profesjonalisere arbeidet på innovasjon. I dette ligger alt fra kulturbyggende aktiviteter, idefangst, samarbeid med næringslivet, inkubator, studentaktiviteter for innovasjon, og forretningsutvikling. Miljøet har også fått innvilget en søknad om opptak i SIVA-inkubator som en del av dette. 45

80 8 av Styring, ledelse og ressurser 5.1 Resultater 213 Til Kunnskapsdepartementets sektormål 4 hadde NVH og UMB knyttet følgende virksomhetsmål i 213: Kunnskapsdepartementets sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. NVH 4A NVHs virksomhetsmål NVH skal ha godt lederskap på alle nivåer og skal sikre en effektiv forvaltning av ressursene UMB 6 UMBs virksomhetsmål UMB skal være det ledende miljøuniversitet i Norge med bærekraftig drift og forvaltning. NVH 4B NVHs medarbeidere skal ha et høyt kompetansenivå, og de skal oppleve at de har et sikkert, godt og ikke-diskriminerende arbeidsmiljø. I fusjonsarbeidet med UMB er det spesielt viktig å sikre en god omstillingsprosess for å ivareta personalet. UMB 7 UMB skal utvikle et nytt miljø- og biovitenskapelig universitet sammen med Norges veterinærhøgskole NVH 4C NVH skal bidra til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon innen UH-sektoren først og fremst ved å realisere Stortingets vedtak om etablering av et nytt universitet på Ås gjennom fusjon mellom NVH og UMB, samt flytting av NVH og Veterinærinstituttet. NVH har et særlig ansvar for, i tråd med Stortingets intensjoner, å sikre at kvaliteten i profesjonsutdanningene i dyrepleie og veterinærmedisin styrkes gjennom dette prosjektet. Virksomhetsmål 4A: NVH skal ha godt lederskap på alle nivåer og skal sikre en effektiv forvaltning av ressursene Den viktigste prioriterte oppgaven i 213 var fra Styret sin side å sørge for at arbeidet med fusjonen med UMB skulle bli god. Dette har naturlig nok tatt fokus bort fra andre oppgaver. Arbeidet med å sikre NVH godt økonomisk handlingsrom via omprioritering ble ikke gjennomført som ønskelig. NVH er fornøyd med at man greide å beholde driftskritiske ledere i 213, og at noen av disse er med i NMBU. 46

81 81 av 329 Virksomhetsmål 4B: NVHs medarbeidere skal ha et høyt kompetansenivå, og de skal oppleve at de har et sikkert, godt og ikke-diskriminerende arbeidsmiljø. I fusjonsarbeidet med UMB er det spesielt viktig å sikre en god omstillingsprosess for å ivareta personalet. Kvinneandelen for hele NVH var på 62,2 % i 213, og NVH rager dermed øverst på lista for dette kriteriet blant de vitenskapelige høyskolene ifølge tall fra DBH for 213. Midlertidige tilsatte Andelen midlertidige tilsatte ved NVH økte siste år fra 34,1 % i 212 til 35,5 % i 213. NVH har derfor på langt nær nådd oppsatt mål på dette punktet. Det er spesielt to forhold som negativt påvirker andelen midlertidig ansatte ved NVH, utover de som ligger i sektoren for øvrig: Per april 213 overtok NVH hele ansvaret for «Smådyrvakta» og gikk inn i et toårig prosjekt med døgnkontinuerlig drift på smådyrklinikken. Til dette prosjektet er det tilsatt både veterinærer, dyrepleiere og annet støttepersonell i midlertidige stillinger. Disse stillingene ville foruten «interns»/opplæringsstillinger ellers vært faste. NVH er inne i en omfattende omstillingsprosess inn i NMBU, som medfører usikkerhet og endringer for våre ansatte. Vi ser nå tydelige tegn på at dette påvirker spesielt de administrativt ansatte, ved at de søker seg til andre organisasjoner. I enkelte tilfeller er det innvilget permisjoner og vi må ha inn vikar, i andre tilfeller må vi ha inn midlertidig ansatte i påvente av fast tilsetting eller midlertidig tilsetting i påvente av mer permanent organisering av funksjonen. Den totale endringen fra 212 til 213 er hovedsakelig knyttet til stillinger som etter forskrift skal være midlertidige. Hadde imidlertid overtakelsen av Smådyrvakta på SportFaMed blitt opprettet som permanent virksomhet i stedet for som et prosjekt, ville andelen midlertidige ha blitt redusert. På tross av denne økningen siste år oppfatter vi at fokuset på å redusere andelen midlertidig tilsatte har vært bra de siste årene. Vi har ved flere anledninger, både når det gjelder vitenskapelige og teknisk-/administrative stillinger, gjort om stillinger fra midlertidig til fast når man har kunnet vise til lang tilsettingstid. I tillegg har vi blitt adskillig mer påpasselige med vurderingskriteriene for midlertidig tilsetting, og ber alltid om full begrunnelse for en slik tilsettingsform fra ledere ute i organisasjonen. Likestillingsarbeidet Som tidligere omtalt gjelder NVHs utfordring knyttet til likestilling toppstillinger, nærmere bestemt en enkelt stillingskode. Fokus for likestillingsarbeid i organisasjonen er derfor at kvinner skal kvalifisere seg for de vitenskapelige toppstillingene blant annet gjennom engasjement som medlemmer i ulike utvalg og komiteer, samt veiledningsoppgaver. Dette fokuset mener vi har vært vellykket idet det nå er blitt 47

82 82 av 329 automatisert, uten at konkrete data er innsamlet. I tillegg arbeides det med karriereplaner. Vi ser det som fortsatt svært viktig å holde oppmerksomheten rettet mot incentiver og spesielle tiltak for å motivere kvinner til å jobbe mot professorstillinger, og å oppfordre til kvalifiserende arbeid. Søkermassen og det faktiske opptaket av veterinærstudenter og dyrepleiere domineres av kvinner. Som det fremgår av oversiktstabellen er det betydelig overvekt av kvinner både i stipendiatstillingene og postdoktorstillingene. Overvekten er såpass markant at utfordringer knyttet til kjønnsbalansen bør vurderes med hensyn til menn, ikke kvinner. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for ansatte i 213, foruten at ordningen med tilleggspoeng for menn ved opptak til veterinærstudiet videreføres. Ordningen med startpakke for nytilsatte kvinner i førsteamanuensisstillinger videreføres også. Sykefravær Sykefraværet ved NVH for 213 er rapportert til 4,2 %. Det er etablerte rutiner i organisasjonen for oppfølging av sykemeldte, og mulige tiltak og støtteordninger gjennom IA-avtalen søkes brukt der disse oppfattes som hensiktsmessige. Videre har NVH hatt en god dialog med bedriftshelsetjenesten i dette oppfølgingsarbeidet. Virksomhetsmål 4C: NVH skal bidra til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon innen UH-sektoren først og fremst ved å realisere Stortingets vedtak om etablering av et nytt universitet på Ås gjennom fusjon mellom NVH og UMB, samt flytting av NVH og Veterinærinstituttet. NVH har et særlig ansvar for, i tråd med Stortingets intensjoner, å sikre at kvaliteten i profesjonsutdanningene i dyrepleie og veterinærmedisin styrkes gjennom dette prosjektet. Ansatte ved NVH gjorde også i 213 en kjempeinnsats for å få fusjonen gjennomført. Det er vanskelig å måle hvorvidt man lykkes med å etablere engasjement rundt fusjonen. Fokuset har vært å få medarbeidere til å se hvilke faglige fordeler fusjonen vil gi. Samarbeidet i Sandnes-Stavanger regionen er godt, og utkast til konsortieavtale innen SEARCH forelå høsten 213. NVHs styre mente at dette er en god og strategisk avtale for samarbeidet i regionen, og for NVHs rolle i komparativ medisin. Virksomhetsmål 6: UMB skal være det ledende miljøuniversitet i Norge med bærekraftig drift og forvaltning. UMB er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 141:24 og følger en vedtatt miljøhandlingsplan som gjelder for perioden 212 til 218. UMB styrer miljøarbeidet i henhold til denne standarden, og blir revidert på dette hvert år. Revisjonen blir gjennomført av Teknologisk Institutt (TI), og for 213 ble det ikke avdekket noen avvik. TI skriver i sin revisjonsrapport at «Revisjonen viser at UMB fortsetter å modnes i sin miljøstyring», og at «Miljøstyringen er godt integrert i primæraktivitetene hos de reviderte». 48

83 83 av 329 UMB hadde klare mål for 213 som i all hovedsak ble oppnådd, og på noen områder med god margin. Energi Det er gjennom en årrekke jobbet kontinuerlig med optimalisering av energiforbruk på Campus. Dette har gitt seg utslag i noe lavere totalforbruk, selv om antall studenter og ansatte har økt jevnt. Energiforbruk pr. person har dermed hatt en svært positiv utvikling, og er nesten halvert i løpet av de siste ti årene. Fra 212 til 213 er energiforbruket per person redusert med 13,5 %. Vannforbruket i samme periode er redusert med 18,7 % per person. Forbruk i kwh pr. person (studenter + ansatte) Tempkorr. forbruk pr. pers Klimaregnskap UMB har siden 21 beregnet virksomhetens samlede klimapåvirkning. De viktigste kildene er kartlagt og lagt inn i regnskapet. Dette arbeidet videreføres, og flere relevante forurensningskilder bør inn i regnskapet, både negative, som for eksempel husdyrhold, men også positive kilder, som for eksempel skog. Dette er områder UMB forsker på, og når man har anerkjente beregningsmetoder og relevante tall de vil bli tatt med. 49

84 84 av Som visst i tabell over er det energiforbr e ruk i universitetets byg gningsmassse som girr den største klimapåvirrkningen. Av A disse er d det særlig fyringsolje som gir myye CO2 (52 tonn i 213), o og som enk klest kan ko onverteres til mer miljjøvennlige energikildeer. UMB ha ar solgt sittt fjernvarme enett til Staatskraft varrme AS, SVAS, som haar bygget ny fjernvarrmesentral og knyttet denne til eet utvidet fjernvarmenettverk. Deette er ført fram f til flere avv UMBs byg gninger som m tidligere h hadde oljeffyring. Diss se er nå fasset ut, og til sammen 5 gamle oljekjeler o ble b tatt ut avv bruk i høsst. UMB ha ar valgt å kjjøpe oppha avsgaranti ffor fornyba ar energi i og Dette err årsaken n til den sto ore endring gen i klimau utslipp på elkraft e fra til Det er g gjennomførrt kartlegging av alle b bygninger med m areal over o 1 kkvadratmeter, og det er u utarbeidet energiattes e st til disse. UMB har mange m gamle bygningeer og disse e er ikke spesielt energiven nnlige. s utvik le et nytt miljø- og biovitensskapelig Virkso mhetsmå l 7: UMB skal univer sitet sam men med Norges veeterinærh øgskole UMBs rapport 2 13 Da proffessor Mari Sundli Tve eit ble valgtt som rekto or, og tilsattt av fellessttyret i juni 213, la UMB forholdene tiil rette for at a hun fra sseptember ble fritatt fo or oppgaveene som pro orektor for UMB B. Sammen n med påtro oppende prrorektor Ha alvor Hektoe en fikk det nye rektora atet muligheet til å legg ge det strategiske grun nnlaget forr oppstart av a NMBU. Fellessttyrets sekre etariat ble omorganis ert i februa ar 213. UM MB har i løppet av dette året fristilt een rekke me edarbeiderre for å få tiil en sikker og effektivv overgang til en ny felles 5

85 85 av 329 organisasjon fra 214. Det felles administrasjonsprosjektet OPAD 214, Operativ administrasjon 214, ble gjennomført etter planen. UMBs styre og ledelse har sikret en forsvarlig drift av virksomheten parallelt med samorganiseringen med NVH. Det har vært en krevende innsats for alle ansatte og studenter ved UMB, men UMB har gitt fellesstyret de nødvendige ressurser for at NMBU nå har sikker og forsvarlig drift og utviklingsmuligheter. 51

86 86 av Fellesstyrets rapport 213 Fellesstyrets mandat har vært dette: Mål og strategier for det nye universitetets samlede virksomhet Styring, ledelse og faglig-administrativ organisering og driftsmodeller for den nye institusjonen Utviklingsplan og øvrige beslutninger knyttet til samlokalisering, bygg, infrastruktur og tekniske tjenester Fremme fellesskap og samarbeid på tvers av de to eksisterende institusjonsgrensene og utarbeide opplegg for nødvendige omstillingsvedtak I 213 gjennomførte fellesstyret, sammen med styrene og ledelsen ved de to institusjonene, arbeidet med en felles organisasjon, ledelse og strategi for NMBU. Fellesstyret har vedtatt en modell for NMBU som vil gi spennende muligheter for fagmiljøenes utvikling og studentenes arbeidsmuligheter. Mål og strategi Fellesstyret sluttførte i 213 arbeidet med mål og strategi for NMBU. Det nye rektoratet fikk i oppdrag å utarbeide de faglig-strategiske planene for fakultetene, og å utarbeide en målstruktur for det nye universitetet. Dekanene ved de tre fakultetene ble tilsatt høsten 213, og har deltatt i dette arbeidet. I løpet av 214 skal NMBU ha et samlet strategisk grunnlag, inkludert målstruktur. Fellesstyret har i 213 gitt innspill til regjeringens langtidsplan for høyere utdanning og forskning Fellesstyret har i innspillet lagt vekt på det spesielle ansvar NMBU har for miljø- og biovitenskap. Dette gir NMBU et nasjonalt særpreg, gjerne omtalt som «x-faktoren». Organisering NMBU har fått en særpreget organisasjonsmodell. Fellesstyrets intensjon har vært å gi NMBU en fleksibel, effektiv og ubyråkratisk organisasjon som er tilpasset den faglige virksomheten. Instituttene er resultatenheter med vide fullmakter. Tre fakulteter er faglig-strategiske pådrivere og samordner den faglige virksomheten. Universitetsadministrasjonen betjener dekanene og fakultetsstyrene. I 213 ble det valgt fakultetsstyrer for Fakultetet for veterinærmedisin og biovitenskap, Fakultetet for miljøvitenskap og teknologi, og Fakultetet for samfunnsvitenskap. Sekretariatet har koordinert innsatsen for felles driftssystemer. Dette har vært et omfattende arbeid hvor administrasjonene på Adamstua og Ås har samarbeidet for å sikre effektiv drift fra 214. Tilsvarende har administrasjonene utarbeidet de nødvendige regelverk og retningslinjer for det nye universitetet. Administrative støttefunksjoner er tilpasset den spesielle situasjon med to campus som gjelder fra 214 til

87 87 av 329 Samlokalisering Regjeringen vedtok i 213 at NMBU skal opprettes fra 1. januar 214 og det ble gitt oppstartbevilgning til samlokaliseringsprosjektet og nytt Senter for husdyrforsøk (SHF). Dette utgjør til sammen 75. kvadratmeter, hvorav SHF utgjør 12. kvadratmeter. I tilbakemeldingen fra Kunnskapsdepartementet fra etatsstyringsmøtet 18. juni 213, skriver departementet dette om byggeprosessen: «Fellesstyret har gjort et godt arbeid med å legge til rette for en smidig prosjekterings- og byggeprosess. Kunnskapsdepartementet ber fellesstyret fortsette dette arbeider og legge særskilt vekt på tiltak og prioriteringer som legger til rette for at alle bygningene oppleves som tilgjengelige for hele det nye universitetet. Dette må vektlegges særskilt i det pågående arbeidet med brukerutstyrsprosjekteringen». Det påtroppende rektorat innledet i 213 arbeidet med å utarbeide en samlet generalplan for NMBUs bygningsmasse. Det er et betydelig etterslep i vedlikehold av bygninger, og det er økende etterspørsel etter moderne undervisningsrom og fasiliteter. Felles institusjonstilhørighet Fellesstyret har i 213 gjennomført en krevende, men inspirerende prosess for å komme frem til et moderne, fremtidsrettet grafisk og visuelt uttrykk for et universitet med et helt spesielt særpreg. I samarbeid med designbyrået Neue kom fellesstyret kommet frem til en profilering som ble møtt med anerkjennelse da det ble presentert for ansatte og studenter før jul i 213. Bruk av SAK-midler I forbindelse med fusjonsarbeidet ble Fellesstyret tildelt 12,1 mill. kroner i SAK-midler fra Kunnskapsdepartementet. Tildelingen kom i to deler, først 1 mill. kroner , og deretter 2,1 mill. kroner som ble tildelt i forbindelse med etatsstyringsmøtet i 213. NVH og UMB bidro i tillegg med 11 mill. kroner fra egne budsjetter til gjennomføring av de planlagte tiltakene, slik at samlet ramme ble på 23,1 mill. kroner. Institusjonene har utover dette bidratt med personalressurser til arbeidsgrupper og fellesstyresekretariatet. Fellesstyret fastsatte dette budsjettet: 53

88 88 av 329 Nr Finansiering fusjon NMBU 213 Beløp i 1 kr Revidert budsjett Regnskap Finansiering SAK-midler fra KD for Egenandel "cash" fra UMB 3 Egenandel "cash" fra NVH Sum budsjetterte inntekter Nr Kostnader fusjon NMBU Styrehonorarer Styremøter Driftskostnader sekretariatet Grafisk og visuell profilering Kulturbyggingstiltak for ansatte og studenter Etablering av faglige og strategiske satsingsområder IKT-infrastruktur og systemer IKT-infrastruktur og systemer - reserve 9 Kostnader til rekruttering/omstilling Lønnskostnader rektorat/dekanat i Økte driftskostnader IKT Øvrige kostnader 95 Sum kostnader Gjenstående midler på budsjettet ble stilt til disposisjon for lanseringsarbeidet for NMBU. Det er brukt 15,7 mill. kroner av budsjetterte kostnader på Fellesstyrets budsjett. En stor del av kostnadene kom rundt årsskiftet, slik at en del vil bokføres i regnskapet for 214. Kostnaden i 214 er beregnet til 5,4 mill. kroner, som fordeler seg med 1,2 mill. kroner knyttet til lansering og 4,2 mill. kroner til IKT-infrastruktur og systemer. Et fullstendig kostnadsbilde vil foreligge til revisjon av budsjettet i juni når implementeringsprosjektene som ble igangsatt i 213 er avsluttet i denne fasen. 54

89 89 av 329 Posten til dekning av økte driftskostnader IKT i 213 på 2,3 mill. kroner, linje 11 i budsjettet ovenfor, har blitt dekket opp av institusjonene selv i 213. Noe har også gått inn i posten IKT-infrastruktur og systemer, linje 7 i budsjettet. Utover kostnadene som er direkte påløpt fusjonen i 213 har NVH og UMB over eget budsjett bidratt med betydelige midler i form av lønnsmidler til deltakere i fusjonsarbeidet. Et forsiktig anslag lyder på omtrent 15 mill. kroner, hvor de største enkeltkomponentene er institusjonenes egne bidrag til fellesstyresekretariatet og arbeidsgruppedeltakelse i byggeprosjektet og brukerutstyrsprosjektet. 55

90 9 av Plan for 214 og ambisjoner Til Kunnskapsdepartementets sektormål 4 har NMBU knyttet følgende virksomhetsmål i 214: Kunnskapsdepartementets sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. 8: NMBU er Norges ledende miljøuniversitet. 9: NMBU har integrasjon av fagmiljøer og teknisk-administrative støttefunksjoner i en felles effektiv organisasjon som gir ansatte og studenter klar tilhørighet og stolthet til det nye universitetet. 1: NMBU har gode fysiske fasiliteter og forsknings- og studieinfrastruktur, og styrker HMS-innsatsen. 11: NMBU deltar i gjennomføringen av de store byggeprosjektene, og har god ledelse av flytteprosessen. Risikovurderinger Til sektormål 4 har NMBU prioritert følgende risikoer: Dårlig bygningsmasse og manglende ressurser til vedlikehold og omstilling. Mangel på administrativt apparat. Fravær av felles institusjonstilhørighet og stolthet. NMBU preges av til dels dårlig og uhensiktsmessig bygningsmasse på begge campus. Budsjettet til vedlikehold og utvikling er økt de seinere år, opp til ca 5 mill kroner. Dette er imidlertid for lavt for å holde tritt med forfallet. Dette er en risiko NMBU vurderer som høy, men som man må leve med. Det er vedtatt at det skal igangsettes organisasjonsutvikling på det administrative området med sikte på å bygge opp robuste enheter, og bidra til utvikling av det administrative apparat i inneværende styreperiode. Det er viktig at dette forankres i ledelsen ettersom dette også vil kunne innvirke på instituttadministrasjonene. Det er viktig at instituttene og de administrative enheter har et samlet fokus på hele institusjonen, uavhengig av hvilken institusjon en kom fra. Det er også en viktig ledelsesoppgave å være til stede på begge campus, slik at ledelsen er synlig og tydelig. Inntil institusjonen blir samlet på en campus, må det iverksettes tiltak som kan forme en felles tilhørighet allerede før dette. 56

91 91 av 329 Virksomhetsmål 8: NMBU er Norges ledende miljøuniversitet. Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi, bærekraftig utvikling og bruk og vern av naturressurser. Fagområdene ved NMBU er helt sentrale i møte med disse utfordringene. NMBUs viktigste bidrag til et bedre miljø er gjennom utdanning, forskning og formidling. NMBU skal utdanne miljøbevisste kandidater med kunnskap til å løse fremtidens utfordringer, og være et sentrum for miljørettet innovasjon. Videre skal NMBU være nasjonalt ledende og bemerke seg internasjonalt innen miljø- og klimaforskning. NMBUs posisjon som miljøuniversitet skal gjenspeiles i hele virksomheten. Dette gjør at vi skal drive og vedlikeholde egne bygg og anlegg på en bærekraftig måte. Vi skal også skape positive miljøeffekter gjennom aktiv arealforvaltning, og utarbeide en helhetlig forvaltningsplan som omfatter alle NMBUs arealer, inkludert biologisk mangfold. Campus Ås er miljøsertifisert i henhold til NS-EN ISO 141, og det vurderes om også campus Adamstuen skal innlemmes i sertifiseringen. Styringsparametere Resultat 212 Resultat 213 Ambisjonsnivå for 214 og eventuell langsiktig ambisjon NMBU skal måle alt relevant forbruk, regne om til CO2- ekvivalenter og utarbeide klimaregnskap for hele virksomheten tonn 4 53 tonn Minimum 2 % reduksjon. Klimanøytral innen 23. Energiforbruk/person 5 12 kwh/person 4 43 kwh/person 2 % reduksjon Andel fyringsolje til oppvarming. 8,9 % 1,1 % 5 % reduksjon Alle oljekjeler skal tas ut av bruk innen 219. Vannforbruk pr. person l/person l/person 2 % reduksjon Restavfall (kg)/person 57 kg/person 47 kg/person 2 % reduksjon Andel kildesortert avfall 51,3 % 53,5 % 5 % økning Utsorteringen skal 57

92 92 av 329 økes til min. 7 % innen 218. Tiltak God arealutnyttelse, uten at dette går på bekostning av studie- eller arbeidsmiljø. Velge tekniske løsninger som kan benytte fornybare energikilder og koble flest mulige bygninger til fjernvarme. Kjøpe opprinnelsesgaranti for fornybar energi Mengden av restavfall skal reduseres og kildesorteringen forbedres. Det skal legges bedre til rette for syklende og gående. Ved fornying av kjøretøy skal det velges hybrid-, el-biler eller kjøretøy som benytter biodrivstoff. Registrering av svartelistede og rødlistede arter på området. Det vil bli vurdert frivillig vern av noe av skogen, og det vil iverksettes habitatforbedrende tiltak og tiltak for å bevare rødlistede arter. Det jobbes aktivt med å fjerne svartelistede arter som er i spredning på området. NMBU innarbeider miljøkrav og etiske krav i alle aktuelle konkurransegrunnlag og kontrakter. Virksomhetsmål 9: NMBU har integrasjon av fagmiljøer og tekniskadministrative støttefunksjoner i en felles effektiv organisasjon som gir ansatte og studenter klar tilhørighet og stolthet til det nye universitetet. Den organisering som er vedtatt for NMBU gir muligheter til utvikling av felles rutiner og retningslinjer. De administrative enhetene i Universitetsadministrasjonen har et ansvar for å følge opp også overfor instituttadministrasjonene. Det er etablert felles fora på de administrative områder, der det både er instituttoppgaver og sentrale oppgaver innenfor samme område. Dette vil være viktige fora for videreutvikling og kulturutvikling i tiden som kommer. NMBU som ny institusjon har en ny organisasjon. Vedtakene som er fattet innebærer nye måter å arbeide på. Det gir muligheter til å fornye organisasjonen. Det er også viktig at hele organisasjonen blir involvert i prosesser, slik at ansatte og studenter får en klar tilhørighet og kan utvikle stolthet til det nye universitetet. Virksomhetsmål 1: NMBU har gode fysiske fasiliteter og forsknings- og studieinfrastruktur, og styrker HMS-innsatsen. Tiltak i 214: Ekstraordinært budsjett til vedlikehold og utvikling av bygningsmassen på 47,8 mill. kroner på Ås og 5,4 mill. kroner på Adamstuen Utvikling av strategisk campusplan, inkludert vedtak av prioriterte satsinger 58

93 93 av 329 Utvikling av forvaltningsplaner for park og bygninger. (Park påbegynt i 213, fredede bygninger påbegynnes i 214). Oppdaterte tilstandsanalyser for bygningsmassen starter i 214 Brukermedvirkning i Statsbyggs prosjekter på campus Ås: rehabilitering av Urbygningen, nytt Senter for husdyrforsøk og samlokaliseringsprosjektet NMBU vil i løpet av våren 214 lansere nye digitale løsninger på HMS-arbeidet, et prosjekt utviklet med støtte fra DiFi. Denne lanseringen vil bidra til økt bevissthet på HMS-området. Beredskapsplaner må revideres og tilpasses det at NMBU er på to campus. Virksomhetsmål 11: NMBU deltar i gjennomføringen av de store byggeprosjektene, og har god ledelse av flytteprosessen. Tiltak i 214: Statsbyggprosjektene er organisert som eget prosjekt, direkte underlagt økonomi- og eiendomsdirektøren, med mandat, styringsgruppe, organisasjonskart, og prosjektledere Løpende forankring av Statsbyggprosjektene i NMBUs daglige ledelse og i universitetsstyret (RLG) Ekstern evaluering av NMBUs deltakelse i Statsbyggprosjektene (organisering, ressursek, kompetanse, mv.) Langsiktige ambisjoner: Statsbyggs byggeprosjekter gjennomføres i tråd med NMBUs samlede forventninger, herunder både slik at faglige behov dekkes, med de funksjonelle krav som er stilt og at bygningsmassen kan driftes innen gitte rammer Statsbyggs byggeprosjekter overleveres til NMBU uten vesentlige feil og mangler 59

94 94 av Utvikling styringsparametre Kvantitativ styringsparameter Mål NMBU 214 Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (i NVH 26,7 24,5 prosent, N). UMB 18,7 2,2 Økning Andel midlertidige ansatte (i prosent, N) NVH 34,1 35,5 Kvalitet på bygg og infrastruktur, forsknings- og undervisningsfasiliteter, utvikling av tilstandsgrad. Antall felles campustiltak Arbeidsmiljø-, trivsels- og læringsmiljøundersøkelser. UMB 34,9 33,7 NVH UMB 1,9 1,8 NVH UMB NVH UMB Reduksjon 1,8 Måling starter i 214 Arbeidsmiljøundersøkelse nov. 214 Administrative årsverk i prosent NVH 15,6 16,6 UMB 21,6 22, Uendret N=Nasjonal styringsparameter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Midlertidig ansatte I forbindelse med fusjonen og som følge av denne den omstilling vi gikk inn i, ble det benyttet midlertidige ansettelser i større omfang enn tidligere. Dette vil ta noe tid å normalisere, men det er et mål at andelen midlertidig ansatte skal ytterligere ned. Den strategien som de to institusjonene hver for seg har utarbeidet, skal videreføres i fellesskap. Kvalitet på bygg og infrastruktur, forsknings- og undervisningsfasiliteter, utvikling av tilstandsgrad Målet for UMB ble satt av US i US-sak 124c/212) gjennomsnittlig arealvektet tilstandsgrad på 1,1 i 222. Faktisk tilstandsgrad for 212 var 1,9. Faktisk tilstandsgrad for 213 var 1,8. Forventet tilstandsgrad for 214 vil være 1,8. Forventet tilstandsgrad for 215 vil være 1,6. Det er planlagt en sak til universitetsstyret høsten 214 med tema: Fysisk HMS konsekvenser av bygningsmassens tilstand 6

95 95 av 329 Felles campustiltak Det skal nedsettes en velferdskomité som skal arbeide videre med felles campustiltak. Foreløpig er det planlagt to fellessamlinger. I tillegg er det viktig å legge til rette for at alle ansatte kan få mer kjennskap til aktiviteten som foregår i hele universitetet. Langsiktig økonomisk planlegging (nasjonal kvalitativ styringsparameter) NMBU vil fortsette arbeidet knyttet til langsiktig økonomisk planlegging, som er påbegynt ved de to institusjonene. Blant annet vil universitetsstyret behandle en langsiktig plan for vedlikeholdsmidler. Alle enheter skal i tillegg utarbeide langtidsbudsjetter. Styret vil i løpet av året i tillegg behandle en langsiktig økonomisk plan for institusjonen. Robuste fagmiljøer (nasjonal kvalitativ styringsparameter) Robuste fagmiljøer er en nødvendighet for å sikre kapasitet framover. Med organisering av virksomheten i tre fakulteter, skal det utarbeides bemanningsplaner for fakultetene der instituttenes kompetanse og kapasitet ses i sammenheng. NMBU har oversikt over aldersfordelingen på institutter og fagområder, slik at det er mulig å planlegge rekruttering i forhold til dette. Ved fordeling av rekrutteringsstillinger vil behovet for vedlikehold, utvikling og endring av kompetanseprofiler tillegges vekt. Ved NMBU er det mulig å iverksette tiltak som fremmer nye tverrfaglige og banebrytende temaer. Nasjonale fagevalueringer må følges opp av fagmiljøene som utarbeider særlige tiltak ved behov. Universitetet prioriterer rekrutteringsstillinger til miljøer som får større tildelinger som SFF og andre omfattende prosjekter. NMBU fortsetter å styrke matområdet med ressurser for å sikre framtidig kapasitet og kvalitet for utdanning og forskning, samtidig som det arbeides med å identifisere nye områder etter fusjonen. På en rekke områder er det allerede samarbeid mellom institusjonene som ble fusjonert. Administrative årsverk (NMBU-definert styringsparameter) NMBU har landets laveste andel administrative årsverk blant universitetene. I effektmålene som er satt for samlokaliseringsprosjektet er det forutsatt at det innen 5 år etter at bygningene er tatt i bruk er foretatt en effektivisering innen administrasjon på 2% og hvor ressursene er overfør til faglig virksomhet. NMBU må allerede nå sørge for at det ikke foretas disposisjonen som hindrer en i nå dette effektmålet selv om dette er et langsiktig mål. ISO-sertifisering (NMBU-definert styringsparameter) Det vises til egen omtale under virksomhetsmål 8. 61

96 96 av ANNEN RAPPORTERING 6.1 FELLES RAPPORT FOR NVH OG UMB Rapportering knyttet til oppfølging av etatsstyringsmøtet og for plan for tildelt bevilgning gjøres for NVH og UMB i fellesskap i kapittel 6.1. Kapittel 6.2 og 6.3 er øvrig rapportering for 213 som gjøres hver for seg for UMB og NVH OPPFØLGING ETTER ETATSSTYRINGSMØTET I 213 hadde NVH sitt etatsstyringsmøte 12. juni, UMB 4. juni og Fellesstyret for NVH- UMB sitt møte 18. juni 213. Dette dokumentet avgrenses til å kommentere oppfølgingen av Fellesstyrets etatsstyringsmøte da man anser at det tar opp i seg de forhold som ble tatt opp i NVH og UMBs etatsstyringsmøter. Til departementets oppsummering av etatsstyringsmøtet har vi følgende kommentarer til departementets hovedoverskrifter: Strategi og mål for det nye universitetet Universitetsstyret har utarbeidet ny målstruktur med styringsparametre som i skal gi uttrykk for NMBUs særpreg, såkalt «x-faktor». Målstrukturen gjelder for inneværende styreperiode. Universitetsstyret har innarbeidet målstrukturen i NMBUs strategiske dokument. Realisering av synergier I etatsstyringsmøtet uttalte Kunnskapsdepartementet at det knyttet seg store forventninger til faglige og administrative synergier for fusjonen, samt at er forventninger om å bygge sterke fagmiljøer innen prioriterte områder som mat, akva og helse. Kunnskapsdepartementets forventninger er fulgt opp og lagt til grunn for den nye målstrukturen og styringsparameterne. I dokumentet framgår det, spesielt i plandelen til de enkelte sektormålene, hvordan NMBU vil følge opp for å nå disse forventningene. Ett universitet to campuser Fram til 219 vil NMBU drives med to campuser. Dette er utfordrende. I 213 ble det arbeidet spesielt med å legge til rette for felles administrative systemer (Agresso, Paga, FS, Public 36) i tillegg til å legge grunnlaget for en felle IT-struktur fra 214. Dette arbeidet har hovedsakelig gått etter planene. Fra 214 legger ledelsen vekt på synliggjøring på begge campuser. Det er utvidet ledermøte hver andre uke (rektor, direktører, dekaner og instituttledere) som alternerer mellom de to campusene, ledelsen har kontordager på begge campusene, interne informasjonskanaler benyttes aktivt mv. De nye fakultetsstyrene skal ha sine oppstartmøter i mars 214. På sitt første møte vil de starte opp arbeidet med å utvikle de faglig-strategiske strategier. 62

97 97 av 329 Byggeprosessen Det vises til egen omtale i dokumentet om Samlokaliseringsprosjektet og nytt Senter for husdyrforsøk. Rapport om bruk av SAK-midler i 213 Det vises til Fellesstyrets rapport i kapittel 5.2 for rapportering på bruk av SAK-midler i

98 98 av PLAN FOR TILDELT BEVILGNING (HERUNDER PLAN FOR DISPONERING AV AVSETNINGENE) Budsjett 214 (1 kroner) Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre 275 Salgs- og leieinntekter 161 Andre driftsinntekter 22 Sum driftsinntekter 1 64 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 1 59 Varekostnader 2 Andre driftskostnader 438 Avskrivninger 117 Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat -12 Resultat av ordinære aktiviteter -12 Avregninger Avregning statlig og bidragsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte) 17 Sum avregninger 17 Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre 7 Utbetalinger av tilskudd til andre 7 Sum tilskuddsforvaltning Periodens resultat 5 Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital 5 Sum disponeringer 5 PLAN FOR DISPONERING AV AVSETNINGENE Sett i lys av NMBUs store eksternfinansierte portefølje vil det alltid være behov for buffere av en viss størrelse ved de ulike enhetene for å møte en eventuell fremtidig svikt i inntekter. Samlet sett har universitetsstyret indikert at en forsvarlig nedre grense ligger på ca. 5 % av Kunnskapsdepartementets tildeling, det vil si drøyt 36 millioner kroner. AVSETNINGENE PR FORDELER SEG PÅ FØLGENDE MÅTE: 64

99 99 av 329 Formål Beløp (1 kr) Utsatt virksomhet Forskerutdanning Avsetninger knyttet til undervisning Avsetninger knyttet til forskning Avsetninger knyttet til interne øremerkinger 7 64 SUM utsatt virksomhet Strategiske formål Forskerutdanning 871 Avsetninger knyttet til undervisning Avsetninger knyttet til forskning Avsetninger knyttet til interne øremerkinger 1 86 SUM strategiske formål Større investeringer Avsetning knyttet til vedlikehold Avsetninger knyttet til anskaffelser av utstyr 8 86 SUM større investeringer Andre avsetninger Avsetninger knyttet til undervisning 765 Avsetninger knyttet til forskning 3 95 Avsetninger knyttet til interne øremerkinger Udisponerte midler ved enhetene Udisponerte midler til ulike sentrale tiltak Midler tildelt til brukerutstyrsprosjektet Midler disponert til fusjonsprosessen 7 62 Annet 4 17 Udisponerte midler ved styret SUM andre avsetninger Sum avsetninger 81 2 Avsetningene knyttet til utsatt virksomhet i forbindelse med forskerutdanning og forskning er i sum sett over tid relativt stabile og forventes å ligge på dette nivået også fremover. Når det gjelder avsetninger til anskaffelse av utstyr så dreier dette seg om midler som er disponert til ulike tiltak som vil bli gjennomført i 214. For øvrig forventes det en reduksjon i avsetningsnivået i løpet av 214 da både midler avsatt til brukerutstyrsprosjektet og fusjonsprosessen vil bli brukt. Tildelt bevilgning er 1,143 millioner kroner. Tabellen under viser fordeling på budsjettenhetene. 65

100 1 av 329 (1 kroner) A B C 66 Nettoramme 213 Nettoramme 214 Budsjettenhet %-vis endring Fakultet for samfunnsvitenskap (SamVit) Institutt for landskapsplanlegging ,7 % Handelshøyskolen NMBU ,8 % Noragric ,5 % Dekan SamVit 1 5 Sum SamVit Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi (MiljøTek) Institutt for matematiske realfag og teknologi ,7 % IMT - Senter for fiskeforsøk ,4 % IMT - Biogasslabben ,2 % Institutt for naturforvaltning ,7 % Institutt for miljøvitenskap Dekan MiljøTek 1 5 Sum MiljøTek Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap (VetBio) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ,9 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ,7 % Institutt for plantevitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin ,2 % Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ,4 % Institutt for sports- og familiedyrmedisin , % Institutt for basalfag og akvamedisin ,9 % Dekan VetBio 1 5 Sum VetBio Sum institutter og fakulteter Senter for husdyrforsøk ,5 % Senter for husdyrforsøk-fortek , % Senter for klimaregulert planteforskning ,5 % Sum sentre ,5 % Rektorat 4 25 Universitetsadministrasjonen Økonomi- og eiendomsdirektør Økonomiavdelingen Felles ressurssenter - Teknisk avdeling IT-avdelingen Sum økonomi- og eiendomsdirektør Adminstrasjonsdirektør Ledelsesstab 4 Personal- og organisasjonsavdelingen Studieavdelingen Forskningsavdelingen 8 54

101 11 av 329 Kommunikasjon- og markedsføringsavd Universitetsbiblioteket Senter for etter- og videreutdanning Sum administrasjonsdirektør Sum Universitetsadministrasjonen Felles tiltak Felles poster Internhusleie, felles arealer 3 75 Rekrutteringsstillinger Vedlikehold og bygningsmessige investeringer Utstyr og inventar Urbygningen 4 Utstyr og inventar byggeprosjektet Campus Ås 5 Satsningsmidler Nye studieplasser, ufordelt 739 SAK-midler, udisponert 15 Midler avsatt ved bortfall av husleie Sem 4 14 Udisponerte reserver Sum felles tiltak Samlet budsjettramme

102 12 av RAPPORTERING FOR UMB SAK I INGENIØRUTDANNINGEN UMB, HiBu, HiVe og HiØ startet i desember 27 et samarbeid for å være bedre i stand til å møte oppgaver, forventninger og utfordringer som sektoren og institusjonene møter. Ved å satse på utdanning og kunnskapsutvikling gjennom forskning og forskerutdanning skal institusjonene være attraktive for studenter, ansatte og samarbeidspartnere. En strategisk allianse mellom UMB, HiBu, HiVe og HiØ vil kunne styrke rekruttering, forskning og muligheter for samfunnsoppdrag for institusjonene i en stor region. En slik allianse vil også bli en betydelig aktør innen utdanning og forskning regionalt, nasjonalt og internasjonalt Strategiplan : Strategiplanen for Oslofjordalliansen har følgende hovedgrep: En todelt strategiperiode: og : Spissing av samarbeidsområdene Videreføring av forskningssamarbeidet og samarbeidet med fylkeskommunene Vurdering av fellestiltak eller samarbeidsformer innen: E-campusutvikling, EU-finansierte aktiviteter, Patentering, kommersialisering og næringsutvikling. En todelt strategiperiode innebærer at samarbeidet konsentreres i den første perioden innen fagområder og fellesområder der alle parter deltar og hvor det er vist stort potensial for merverdi ved felles tiltak. Det innebærer også at det vil være behov for en mer gjennomgående diskusjon om strategi for neste periode UNIVERSELL TILRETTELEGING Flere tiltak for universell tilrettelegging ble gjennomført: Ferdigstillelse utvendig rampe ved hovedinngang til TF- hovedfløy Planlegging av videre tilrettelegging innvendig i samme bygg, med ny heis Akustikkpuss og forbedret belysning i korridor og læresal i Tårnbygningen To heve-/senkbare katetere ble satt inn i auditorium Seminar om universell utforming for ansatte ved UMB ble gjennomført Ferdigstillelse utvendig rampe ved hovedinngang til Tårnbygningen. Tilpassing og rehabilitering av eksisterende dører i inngang Planlegging utskifting av en heis i Tårnbygningen. Planlegging i samråd med RA vedrørende etablering av ny døråpning til heis i vestilbulen 68

103 13 av 329 Ferdigstillelse av flere handicaptoaletter i etasje i Tårnbygningen Planlegging av universell utforming av Aud Max (toaletter, heis, utbedret belysning) STUDENTKAPASITET NMBU ønsker å bidra til økt kapasitet innen høyere utdanning. På kort sikt (høsten 214 og våren 215) vil det være realistisk å øke antallet nye fullfinansierte studieplasser med 25, gitt at studieplassene følges opp av bevilgninger til NMBUs bygninger og at satsing på utbygging av studentboliger videreføres. Økte bevilgninger vil være helt avgjørende for at NMBU skal kunne tilby sine studenter en velfungerende studiehverdag med gode studiefasiliteter, samt akseptable og rimelige studentboliger i nær tilknytning til campus. Universitetet ønsker å fordele 15 av studieplassene på strategiske fagområder basert på rekruttering, behov og institusjonsprofil, mens de resterende 1 ønskes fordelt innenfor områder hvor etterspørselen på arbeidsmarkedet allerede nå er synlig. Følgende utvalg av fagområder kan være aktuelle: folkehelsevitenskap, teknologi, fornybar energi, entreprenørskap og innovasjon, bioøkonomi, økonomi og matvitenskap. Ved etableringen av nytt campus Ås vil kapasiteten for utdanning av veterinærer øke. Nybyggene blir dimensjonert for 9 studenter per år. I dag er kapasiteten begrenset pga manglende areal ved Campus Adamstuen MIDLER TILDELT OVER KAPITTEL 281 INSENTIVORDNING FOR KVINNER I MNT-FAG UMB ble i det ordinære tildelingsbrevet for 213 tildelt 1,5 mill. kroner over kapitale 281 til insentivordning for kvinner i MNT-fag. Midlene ble videreført til fagmiljøet, og ble benyttet til å styrke finansieringen av fagmiljøene kvinnene var en del av. LIKESTILLINSGPRISEN UMB ble i 213 tildelt likestillingsprisen på 2, mill. kroner. Prisen er benyttet til å ytterligere styrke likestillingsarbeidet ved institusjonen. Fo nærmere omtale se eget kapitel om likestilling LIKESTILLING Høsten 21 vedtok Universitetsstyret (US) en ny handlingsplan for perioden 211 til 213. Da hadde UMB fått på plass en engasjert likestillingskomite som sto for forankring av tiltak i øverste ledelse og i budsjett. Handlingsplanen var konsentrert om denne 69

104 14 av 329 utfordringen: Hvordan kan UMB oppnå bedre kjønnsmessig fordeling i faste, vitenskapelige stillinger? Følgende tiltak ble prioritert: Startpakker på inntil 15.,- for kvinner ansatt på institutter hvor kvinneandel på førsteamanuensis- eller professornivå er lavere enn 2 %. Stipend for å få vurdert opprykkssøknad på 15.,- Kvalifiseringsstipend på inntil 1.,- for kvinnelige førsteamanuenser som ønsker å kvalifisere seg til professor. Instituttene kan søke likestillingsmidler til egne, interne likestillingstiltak. Egen håndbok for ledere i lokalt likestillingsarbeid Markering av kvinnedagen den 8. mars (213) Ved tilsetting i faste, vitenskapelige stillinger i fagmiljøer med lav kvinneandel opprettes det en letekomité. Denne komiteen skal finne gode kvinnelige søkere og oppfordre disse til å søke. Institutter med lav kvinneandel bør innkalle flere kvinnelige søkere til intervju når dette er mulig. Videreføre ordningen hvor kvinner kan søke forskningsfri hvert 5. år Instituttvise seminarer og tiltak for kvinnelige forskere (det kan søkes om sentrale midler en gang pr. år). Opprykkseminar (213) Mindfulnesskurs for kvinnelige forskere (212) Budsjett for perioden var 5. (211) og 8. (212 og 213). UMB søkte om Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 212. UMB ble i tildelt prisen for 212 på 2 millioner kroner i januar 213. UMB fikk prisen for sitt systematiske arbeid for å bedre kjønnsbalansen ved institusjonen. Begrunnelsen var at UMB hadde vist en markant holdningsendring i ledelsen og organisasjonen når det gjelder å endre kjønnsbalansen blant de ansatte. Ethvert universitet og høgskole burde la seg inspirere, uttalte kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Ifølge likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har statlige virksomheter en redegjørelsesplikt. Her følger NMBUs redegjørelse i henhold til disse lovene. NMBU skal legge til rette for et godt arbeidsmiljø i henhold til Arbeidsmiljøloven. Dette innebærer også et bevisst forhold til likestillings- og mangfoldsproblemstillinger. Vi har en skjev kjønnsfordeling på flere fagområder og spesielt blant de fast vitenskapelige ansatte. Å endre denne fordelingen er et langsiktig rekruteringspolitisk arbeid. Ved NMBU har det over tid vært en handlingsplan med stor oppmerksomhet på kjønnsbalanse i forskning. Hvordan NMBU ønsker å møte disse utfordringene vises i vedlagte handlingsplan. 7

105 15 av 329 Likestillingsmidlene blir i hovedsak brukt på startpakker for kvinner i faste, vitenskapelige stillinger og kvalifiseringsstipender til professor. UMB søkte om Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 212. UMB ble i januar 213 tildelt prisen for 212 på 2 millioner kroner. Alle ansatte og studenter uavhengig av kjønn, etnisitet eller andre former for mangfold har krav på et arbeidsmiljø fritt for mentale, verbale, seksuelle eller andre former for trakassering. NMBU har ansvar for å tilrettelegge for mangfold på alle nivåer i organisasjonen, med hensyn til kjønn, alder, etnisitet, funksjonshemming, osv. NMBU arbeider for et inkluderende arbeidsliv og studentmiljø og er en IA bedrift. Opplæring og informasjon er gjennomført i ulike fora. Oversikt over kjønnsbalansen, lønn, gjennomsnittsalder, legemeldt sykefravær og deltid ved UMB: Kjønnsbalanse Lønn Gj. alder Legemeldt sykefravær Deltid K % Total (N) K (kr / %) M K M % K % M % K % Totalt i virksomheten ,8 47, ,3 4,1 6,3 Instituttledere ,3 56,3 49,5 Avdelingsdirektør , ,7 53,3 49,7 Professor 213 2, ,5 55,7 54 3,3,7 8,8 12,9 Førsteamanuensis ,1 115,7 1 49,7 47,7 1,6 2,7 1,8 8,8 Postdoktor ,3 34,3 37,7 2,2 11,4 Stipendiat , ,6,9 3,4 5,5 9,9 *Prosentsatsen er beregnet på følgende måte i hver stillingskategori: kvinner deltid/kvinner heltid og det tilsvarende for menn STØRRE INVESTERINGSPROSJEKTER UMB har tatt aktiv del i Statsbyggs prosjekter på campus Ås: Rehabilitering av Urbygningen, flytting av Senter for husdyrforsøk (SHF), samlokaliseringsprosjektet (SLP) og brukerutstyr til SHF og SLP. 71

106 16 av 329 Det er siden 211 vedtatt en femårig langtidsplan for vedlikehold og utvikling av universitetets bygninger med øremerkede bevilgninger. Planen rulleres årlig. I 213 ble det bevilget om lag 47 millioner kroner til vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen, ut over ordinær drift og forvaltning. Det er lagt opp til en årlig opptrapping av midler til formålet i perioden. Gjennom langtidsplanen er det brukt midler til bl.a. oppgradering av KA-bygningen, utvendige og innvendige tiltak i Tårnbygningen og akutte utvendige tiltak på Tunbygningene. Universitetsstyrets kvantitative målsetting for vedlikehold av bygningsmassen tilsier at arealvektet gjennomsnittlig tilstandsgrad innen 222 skal reduseres fra 1,8 (jf. Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitetsog høgskolesektoren) til 1,1. Dette vil kreve en ytterligere opptrapping av midler, herunder eksterne midler. Som en følge av at Stortinget bevilget midler til rehabilitering av Urbygningen, har UMB investert i erstatningslokaler for de funksjoner som må relokaliseres som følge av dette. Universitetet har på denne måten bl.a. leid en paviljong på ca. 2. kvadratmeter brutto, samt foretatt investeringer i egen bygningsmasse slik at denne er egnet til sambruk og ny bruk FORVALTNING AV AKSJEFULLMAKT Aksjefullmakten UMB har fullmakt til å stifte aksjeselskaper og å kjøpe aksjer. UMB har fullmakt til å forvalte aksjer på statens vegne. UMB har eierinteresser i 6 selskaper. UMBs eierandel og faglig hensikt med eierskapene er: Selskap Eierandel Hensikt med eierskapet Bioprotein AS 2,8 % Kommersialisere kunnskap fra UMBs forskning på bioproteinderivater og høyverdiprodukter Sem Gjestegård AS 1, % Eierskapet er basert på et tidligere Stortingsvedtak hvor det ble vedtatt å etablere gjestegård ved Sem. Eiendommen ved Sem ble vedtatt solgt i desember 213, men Sem Gjestegård AS eies fremdeles av NMBU. Instrumenttjenesten AS (ITAS) 35, % UMB har noe faglig interesse av eierskapet i Itas AS. Den faglige virksomheten er knyttet til kalibreringstjenester og vedlikehold/service av vitenskapelig utstyr. I tillegg leier UMB drift av Agressoserver fra Itas. Dette er imidlertid å regne som en administrativ tjeneste. ITAS Eierdrift AS 21, % Utføre datadriftstjenester for de statlige eierne Hepmarin AS 4,7 % Kommersialisering av forskning ved UMB Graminor AS,8 % Etter avtale inngått mellom Landbruksdepartementet, Planteforsk og NLH i 23, ble NLH gjennom LD tildelt en 72

107 17 av 329 Selskap Eierandel Hensikt med eierskapet aksjepost i Graminor AS som skjønnsmessig kompensasjon for avståelse av sortsrettigheter til kornsorter til dette selskapet. LMD representerer UMBs eierinteresser i generalforsamlinger. I løpet av 213 solgte UMB sine eierandeler i selskapet Ecomotive AS. Aksjene innkjøpspris var på NOK 77. og utgjorde en eierandel på 9,9 %. Aksjene ble solgt for NOK 86.. I 213 ble UMBs eierandel redusert fra 33,3 til 2,8 % i Bioprotein AS etter at UMB etter vurdering av risiko og kapitalkrav ikke deltok i en emisjon. Utover den rent faglige begrunnelse for eierskapet, har flere av selskapene ulike typer av strategisk og posisjoneringsmessig begrunnelse for eierskapet. Tre av selskapene i UMBs aksjeportefølje er selskaper som er overført til UMB fra annen statlig virksomhet ved omorganiseringer i staten. Det vises også til at i ITAS og Graminor er UMB en av flere statlige eiere. Her har andre departementer enn KD den største statlige eierandelen, og følgelig koordineringsansvaret på vegne av staten. Følgende er UMBs resultatmål for sitt eierskap: Eierskapet skal gi nytte for UMBs faglige virksomhet og støtte opp om UMBs måloppnåelse. Eierskapet skal gi en tilfredsstillende avkastning på investert kapital. Eierskapet kan også være begrunnet i strategisk posisjonering i kombinasjon med ovennevnte. For tre av selskapene (aksjeselskaper i aksjegruppe 1) ble det gjort en verdivurdering høsten 27 av UMBs eierandeler. Denne er referert i regnskapet, note 11. Verdivurderingen konkluderer med at UMBs aksjer i disse selskapene er økt i verdi slik det framkommer av følgende oversikt: Selskap Eierandel Aksjenes anskaffelseskost Aksjenes verdi høst 27 Sem Gjestegård AS 1, % 3, mill. kroner 5,9 mill. kroner Instrumenttjenesten AS 35, %,35 mill. kroner 2,2 mill. kroner (ITAS) Graminor AS,8 %,9 mill. kroner,5 mill. kroner UMBs styre vedtok i 21 Strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper. I 212 vedtok styret i tillegg følgende strategi for eierskap i kommersialiseringsselskaper: «Universitetsstyret går inn for at UMB engasjerer seg i eksisterende kommersialiseringsselskaper med mål om å styrke UMBs bidrag til innovasjon og 73

108 18 av 329 verdiskaping. Det vurderes å inngå et samarbeid med Kjeller Innovasjon AS. Universitetsstyret gir universitetsdirektøren mandat til å framforhandle en vesentlig eierskapsandel i Kjeller Innovasjon.» Eiendomsfullmakten NMBU kan selge eiendom. Gevinst fra salg kan benyttes til vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål. UMB solgte ikke eiendom i SIKKERHET OG BEREDSKAP Sikkerhet ved Universitet for miljø og biovitenskap er bygget opp ved at det er utarbeidet ett «Grunnlagsdokument for sikkerhet», som er godkjent av universitetsstyret. Dokumentet beskriver organisering og ansvar, sikkerhetsprinsipper og gjennomføringer, samt sikkerhetsområdene personsikkerhet, fysisk sikkerhet, objektsikkerhet, informasjonssikkerhet og omdømmesikkerhet. Det daglige arbeidet ledes av heltidsansatt sikkerhetsleder som rapporterer ukentlig til UMB`s Chief Security officer (CSO) som er UMB s assisterende universitetsdirektør. ROS-analyser UMB benytter ett eget program (Riskanalyzer) for Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). Alle enheter ved UMB har fått opplæring i programmet og gjennomfører egen ROS analyser basert på sin virksomhet, analyse gjennomføres en gang i året, eller ved behov. Personsikkerhet: Risiko for at ustabile personer, herunder; villede, planlagte handlinger, handlinger i affekt, ikke villede handlinger. «Personer» kan være eksterne, ansatte eller studenter. Tiltak: God opplæring av de ansatte, herunder ledere, forelesere, veiledere og emne ansvarlige. Lære disse personene «å se og lytte» for kanskje kunne avdekke ustabile personer i forkant før en uønsket hendelse oppstår. Dette gjøres ved forelesninger og diskusjoner i samarbeid med eksterne som har sikkerhetserfaring (politiet, sikkerhetsfirmaer). Risiko for sabotasje mot våre dyreforsøk innenfor «fisteldyrene» og/ eller pelsdyr. Tiltak: Informere publikum generelt om UMBs dyr, invitere de som har behov for det til å besøke oss for å se at dyrene har det bra. Sørge for at dyrene er overvåket og sikret mot 74

109 19 av 329 handlinger som kan skade dem. Risiko for forurensning av miljøet ved lekkasje fra gjødselkjeller eller utilsiktet søl med kjemikalier. Tiltak: God overvåkning av prosedyrer, instrukser og jevnlig oppfølging med tilsyn og revisjon. Objektsikkerhet: Kriseøvelser Informasjonssikkerhet Utvikling av sikkerhetskultur mv Risiko for at UMB s egen definerte «nøkkelobjekter» kan bli utsatt for innbrudd, sabotasje og spionasje. Tiltak: Skallsikring med adgangskontroll (AAK) og innbruddsikring (AIA). I noen tilfeller kan det være bruk for TV overvåkningsanlegg. Det benyttes også innleid vaktselskap, for å ta seg av kontroll av objektene på kveld og natt, samt i helgene. Det har blitt gjennomført 12 «Table-top øvelser» med varighet â 3 timer tilpasset senario til det enkelte institutt/ avdeling. I tillegg har det vært er det gjennomført 5 evakueringsøvelser brann. Informasjonssikkerhet: Risiko for tap av informasjon uten mulighet for gjenoppretning. Og derav at UMB ikke kan levere våre tjenester ut til studenter og våre samarbeidspartnere. Tiltak: I samarbeid med Uninett har det vært foretatt en omfattende ROS-vurdering av UMBs informasjonssystemer og tiltak har blitt iverksatt som følge av analysen. I 213 har Fellesstyret vedtatt egen informasjonssikkerhetspolicy for NMBU. Viktigste tiltak er at ledelsen har gått foran som gode eksempler. Dette har ledelsen ved rektor og universitetsdirektør gjort ved å delta aktivt på kriseøvelser, involvere øvrig ledelse på alle nivå gjennom å legge fram oppsummeringer fra øvelsene og drøfting av disse i lederfora, sette opp sikkerhet og beredskap som eget punkt på agendaen på de årlige styringsdialogene. Det er implementert «HMS APP» som UMB har utviklet til bruk for ansatte og studenter for å gjennomføre sikkerjobb-analyse, avviksrapportering, ved utenlandsreiser registrere reisen, beredskapsplan og Eco online. God og jevnlig opplæring av ansatte og studenter i forbyggende brannverntiltak, herunder å bruke egenproduserte undervisningsfilmer og questback ( «kurs på 75

110 11 av 329 nett») REKRUTERING AV PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE OG STIMULERING TIL ØKT YRKESAKTIVITET I alle utlysningstekster oppfordres personer med nedsatt funksjonsevne til å søke. Utover dette har UMB ikke arbeidet spesielt med rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne. UMBs eldre bygningsmasse har begrensninger for personer med fysiske utfordringer og bruk av rullestol, for eksempel mangler flere bygninger heis. I 213 ble det lagd nytt handicaptoalett i hver etasje i KA-bygningen Det foreligger langsiktige planer for opprustning. UMB har lagt vekt på å ta imot personer som står utenfor arbeidslivet for å gi dem arbeidspraksis. Vi har gitt tilbud innenfor praktisk arbeid med dyr, studieadministrasjon, kommunikasjon- og formidling, arkivarbeid og annet. For å opprettholde arbeidshelse for ansatte med midlertidige helseproblem har vi tilrettelagt ved hjelp av jobbrotasjon, omplasseringer og innkjøp av nødvendig hjelpeutstyr ØKT ANTALL LÆRLINGER Antall lærlinger ble økt i perioden , slik at det pr. årsskiftet er tolv lærlinger fordelt på åtte fagområder: elektriker, rørlegger, maler, gartner, kontor og administrasjon, IKT/dataelektronikk, industrimekanikk. Dette er en strategisk satsing, og det er etablert tett personlig oppfølging for alle lærlingene, både fra fagansvarlige og fra en overordnet ansvarlig. Lærlingene har månedlige fellessamlinger, og de fagansvarlige blir fulgt opp. UMB er en virksomhet der det ligger godt til rette for å ta inn lærlinger, samtidig som det legges vekt på å sikre god oppfølging av lærlingene som tas inn. NMBU vil videreutvikle tilbudet og har som mål å kunne ta inn inntil 2 lærlinger. Det er også bred enighet om å utvide stillingsandelen for en lærlingekoordinator slik at det fortsatt kan være tett og god personlig oppfølging VIDEREBRUK AV OFFENTLIGE DATA UMB anser at publisering av produksjons- og resultatdata langt på vei dekkes gjennom Database for statistikk om høgre utdanning. I 213 arbeidet UMB med Open Access for å bygge ut et mer omfattende åpent vitenarkiv. Dette utvikles i tråd med nasjonale føringer og i tett samarbeid med UH-sektoren. Det er viktig å stimulere den enkelte i formidling av forskningsresultater, og bidra til at resultatene gjøres bredt tilgjengelig. I tillegg har UMB etablert en egen ordning for lagring av forskningsdata (primærdata). Dette er nedfelt i blant annet standardkontrakter med offentlige finansieringskilder (NFR og EU), 76

111 111 av 329 nasjonale forskningsetiske retningslinjer, og vedtak fattet av universitetsstyret. Forskere skal lagre data på egne områder på serveren. Når lagring av primærdata som ligger til grunn for en gitt vitenskapelig publikasjon ferdigstilles, skal en egenerklæring for denne publikasjonen leveres til budsjettenheten UTVIKLING I GEOGRAFISK FORDELING AV STATLIGE ARBEIDSPLASSER UMBs arbeidstakere var hovedsakelig geografisk plassert på Østlandet. Det var ingen vesentlige utviklingstrekk i den geografiske fordelingen. 77

112 112 av RAPPORTERING FOR NVH SAK I INGENIØRUTDANNINGEN Ikke aktuelt, da NVH ikke har ingeniørutdanning UNIVERSELL TILRETTELEGING Campus Adamstuen er i noen grad tilrettelagt for universell utforming. Det har vært arbeidet med bedre belysning i korridorer og teleslynger i auditorier. Studenter og ansatte med spesielle behov får individuell hjelp for å bedre studiesituasjonen. Veterinær- og dyrepleierutdanningen er av en slik karakter at det er begrenset hvilke fysiske handicap man kan ha og samtidig gjennomføre studiet. I 213 ble det etablert to nye HC-parkeringsplasser. Campus Adamstuen skal avvikles om 5 år og det er derfor ingen planer om større tiltak. Det vil kun bli gjennomført helt nødvendige tiltak, dersom behov dukker opp STUDENTKAPASITET NVH har per i dag ikke kapasitet til å ta opp flere studenter på veterinærstudiet eller dyrepleierutdanningen MIDLER TILDELT OVER KAPITTEL 281 NVH har ikke mottatt midler over kapittel 281 i Statsbudsjettet for LIKESTILLING Styringsparameter Resultat Andel kvinner, totalt 6,3 % 6,5 % 62,3 % 65,2 % Andel kvinner i professorater/dosentur 2 % 24,1 % 26,7 % 24,9 % Andel kvinner i undervisn, forsker og formidlingsstill. 54,1 % 59,5 % 55,2 % 59,2 % Andel kvinner i stipendiatstillinger 73,9 % 7,8 % 71,4 % 72,7 % Andel kvinner i postdoktor stillinger 53,5 % 63,8 % 7,2 % 87,6 % Andel kvinner i adm.stillinger 58,3 % 58,2 % 61,8 % 64,9 % Andel kvinner i adm. lederstillinger 5,5 % 5 % 55,5 % 55,5 % Egne styringsparametere 78

113 113 av 329 Andel tilsatte kvinner i utlyste professorstillinger % 3 4 Som tidligere omtalt er NVHs utfordring i forhold til likestilling knyttet til toppstillinger, nærmere bestemt en enkelt stillingskode. Fokus for likestillingsarbeid i organisasjonen legges derfor på at kvinner skal kvalifisere seg for de vitenskapelige toppstillingene gjennom bl.a. engasjement som medlemmer i ulike utvalg og komiteer samt veiledningsoppgaver. Dette fokuset mener vi har vært vellykket idet det nå er blitt automatisert, uten at konkrete data er innsamlet. I tillegg arbeides det med karriereplaner. Vi ser det som fortsatt svært viktig å holde oppmerksomheten rettet mot incentiver og spesielle tiltak for å motivere kvinner til å jobbe mot professorstillinger og å oppfordre til kvalifiserende arbeid. Søkermassen og det faktiske opptaket av veterinærstudenter og dyrepleiere domineres av kvinner. Som det fremgår av oversiktstabellen er det betydelig overvekt av kvinner både i stipendiatstillingene og post doktor-stillingene, det såpass markant at utfordringer knyttet til kjønnsbalansen bør vurderes mht. menn, ikke kvinner. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak blant eksisterende ansatte i 213, foruten at ordning med tilleggspoeng for menn ved opptak til veterinærstudiet videreføres. Ordning med startpakke for nytilsatte kvinner i førsteamanuensisstillinger videreføres også. Styringsparameter Resultat Andel kvinner, midlertidig stillinger 67,4 % 67,5 % 65,8 % 74,2 % Andel kvinner, deltid 56,1 % 7 % Andel kvinner, omsorgsperm u/lønn 92,9 % 94,1 % Andel kvinner, søkere til stillinger 69,2 % 42,8 % Som det fremgår av tabellen over er kjønnsfordelingen nokså tradisjonell på disse parametrene også ved NVH, i den forstand at den kjønnsvise fordelingen knyttet til de faktorene vi fra arbeidslivet forøvrig kjenner har overvekt hos kvinner, også har det i denne organisasjonen. 1 Kun en tilsetting i professorat. Kvinne innstilt som nr. 1, takket nei, mann tilsatt. 2 Ingen tilsetting i professorat. 3 Kun en tilsetting i professorat. Kvinne tilsatt. 4 Ingen tilsetting i professorat. 79

114 114 av 329 Kvinneovervekten i midlertidige stillinger er klar, mens fordelingen på kjønn i deltidsstillinger er omtrent jevn. Disse tallene inneholder også II-er stillinger som professor, dosent og førsteamanuensis, en stillingstype som er forbundet med ordinære professorstillinger hvor kvinneandelen som kjent er lav, men også det faktum som går igjen i likestillingsarbeidet i universitets- og høyskolesektoren at færre kvinner enn menn er interessert i å påta seg II-er stillinger. Når det så gjelder søkere til stillinger har denne kjønnsfordelingen endret seg merkbart dette året. Ved nærmere ettersyn er det en klar tendens til økning av mannlige søkere med ikke-norsk bakgrunn til fagstillinger STØRRE INVESTERINGSPROSJEKTER NVH har ikke planlagt større investeringsprosjekter i de kommende budsjettår. NVH har i 213 gjort følgende investeringer i pris-klassen mellom,2-1, mill. kr: Vm-ware servermiljø (IT) -fullført Sekvenseringsutstyr -fullført LC-MS/MS-instrument -fullført Automatisert forskningsmikroskop -pågår, sluttføres i 214 Dyretransportbil -fullført Realtime PCR -utført QIAcube Nukleinsyreisolering -utført FORVALTNING AV AKSJEFULLMAKT NVH eier mindre aksjeposter i selskapene Instrumenttjenesten (5 %, 5 kr) og ITAS Eierdrift AS (3 %, 1 kr). Instrumenttjenesten (ITAS) er en virksomhet innen miljø- og klimamåling og bygger på mange års tett samarbeid med plante- og miljøforskningen. ITAS er en uavhengig leverandør som betjener kvalitetsbevisste kunder innenfor universitets- og høyskolemiljøer, forskningsinstitusjoner, kommuner, landbruk og industri. Riksrevisjonen påla eierne av ITAS i 21 om å opprette ITAS eierdrift fra 21. For å opprettholde NVH sine eierinteresser og stemmerett i ITAS ble NVH tildelt en andel av aksjene (3 %) i ITAS Eierdrift. NVH har som selvstendig institusjon ikke hatt noen strategisk interesse av å eie aksjer i disse selskapene, UMB har hatt en større aksjepost i de to selskapene og benytter seg i stor grad av selskapenes tjenester. Fra overtar det nye Universitetet eierskap i 8

115 115 av 329 selskapene siden institusjonen (enheter innunder tidligere UMB) som helhet bruker tjenester fra ITAS SIKKERHET OG BEREDSKAP Norges veterinærhøgskole er en vitenskapelig høgskole med høy kompetanse innen veterinærmedisinsk forskning og undervisning. Høgskolen har høyt spesialiserte bygg for å kunne drive denne type forskning og undervisning. Institusjonen har akkrediterte, nasjonale referanselaboratorier innen mattrygghet og veterinærmedisin. På bakgrunn av høgskolens risikovurderinger, meldte avvik, øvelser og andre kjente riskoer i samfunnet generelt vurderes dette som de viktigste risiko- og sårbarhetsområdene for høgskolen: Brann og eksplosjon Alvorlig/fatale skader på ansatte og studenter ved håndtering av dyr Alvorlig skade på ansatte og studenter som følge av håndtering av kjemikalier og radioaktive kilder. Langvarig strømbrudd/brudd på kommunikasjonslinjer/infrastruktur Kritikkverdige forhold vedrørende økonomi, personal, mangelfulle rutiner, forskningsjuks eller lignende Spredning av farlige smittestoffer og/eller alvorlige sykdomsutbrudd (for mennesker og dyr) Buss- eller flyulykke og lignende hvor mange ansatte eller studenter er berørt Vold og trusler rettet mot ansatte og studenter Terrorangrep Gisselsituasjon Organisatoriske utfordringer som følge av fusjonen til NMBU Gammel bygningsmasse som ikke er i samsvar med den teknologiske og velferdsmessige utviklingen i samfunnet ellers. Ved fusjonen til NMBU er det utarbeidet felles beredskapsplan som er tilgjengelig både på nett, via en HMS-app og i en folder i lommeformat. Beredskapsplanen inneholder tiltakskort som beskriver tiltak ved ulike beredskapssituasjoner. Campus Adamstuen NMBU har en lokal beredskapsorganisasjon med stedlig beredskapsleder og brannvernleder. 81

116 116 av 329 I 213 ble det gjennomført beredskapsopplæring for veterinærhøgskolens ledelse og tabletop-øvelser ved to av instituttene. Øvelsene på instituttene inkluderte opplæring i krisehåndtering og case-oppgaver som var tilpasset instituttenes virksomhet. Instituttleder, kontorsjef, seksjonslederne, verneombudene og de plasstillitsvalgte deltok på øvelsene. Det eksterne firmaet som arrangerte øvelsene oversendte evalueringsrapport etter hver øvelse. Rapportene vil bli lagt til grunn for det videre beredskapsarbeidet. I 214 er det planlagt å gjennomføre tilsvarende øvelser for de to øvrige instituttene ved veterinærhøgskolen. Høgskolen deltok på KDs seminar og samfunnssikkerhet og beredskap i juni 213. Instituttene gjennomfører risikovurderinger som oppdateres jevnlig, minst hvert andre år. Det utarbeides handlingsplaner for oppfølging av områder med høy risiko. I 213 startet NVH introduksjonen av det elektroniske systemet for gjennomføring og oppfølging av ROS-analyser som NMBU skal benytte. Implementeringen vil fortsette i 214. NVHs HMS-handlingsplan er fulgt opp, tiltak for blant annet å forbedre sikkerheten ved håndtering av dyr, kjemikalier og radioaktive isotoper er gjennomført. Ut var virksomhetens art og geografisk plassering sentralt i Oslo, Sandnes og Tromsø (til ) har NVH et komplekst risikobilde som krever at virksomheten har et kontinuerlig fokus på sikkerhet og beredskap. Fusjonen til NMBU vil medføre at organisasjonen i en periode, vil ha en forhøyet risiko (konsekvenser for blant annet arbeidsmiljø, produktivitet, omdømme, infrastruktur) som vil kreve høy beredskap hos universitetets ledelse. Det viktigste forbedringstiltaket for å kunne redusere organisasjonens risiko og sårbarhet vil være at NMBU gjennom sin ledelse fortsetter å bygge og utvikle en enda bedre sikkerhetskultur. NMBUs HMS-handlingsplan 214 vil i tillegg til dette, omfatte tiltak for å forbedre beredskapsarbeidet, og de overnevnte risiki. F.eks: forbedre og fortsette god opplæring av ansatte og studenter som skal utføre farlige arbeidsoppgaver som håndtering av dyr og laboratoriearbeid, forebyggende brannverntiltak og tiltak for å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet i en krevende fusjonsprosess. Medarbeiderundersøkelse og oppfølging av denne er planlagt til høsten 214. Andre tiltak er ulike velferdstiltak som kan bidra til å bygge en felles organisasjonskultur REKRUTERING AV PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE OG STIMULERING TIL ØKT YRKESAKTIVITET Prioritering av økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidet med inkluderende arbeidsliv NVH har et generelt fokus i alle sine utlysninger av ledige stillinger om at NVH legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for personer med redusert funksjonsevne. 82

117 117 av 329 NVH har i sin tiltaksplan for aktiviteter knyttet til IA-avtalen at enhetene skal 1. være åpne og positive til å ta imot personer med behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne. Henvendelser fra NAV skal vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. o Resultat: Tiltaket har vært fulgt opp i alle enheter og konkrete henvendelser er vurdert. Totalt har NVH hatt inne 5 personer på arbeidspraksis med støtte fra NAV. 2. Instituttene/avdelingene har tidligere blitt bedt om å vurdere muligheten for å påta seg ansvar for en praksisplass for personer med behov for utprøving av arbeidsog funksjonsevne. Det må i tilfelle utarbeides en stillingsbeskrivelse som oversendes NAV. o Resultat: Kartlegging er gjennomført men ikke resultert i konkrete nye praksisplasser. NVH er en liten institusjon med gjennomgående lav administrasjonsfaktor. Man har nok derfor på den enkelte enhet ikke sett muligheten for å kunne pålegge egen administrative enhet det ekstraarbeidet som ligger i å opprette en praksisplass ØKT ANTALL LÆRLINGER NVH har i begrenset omfang aktivitet der lærlingeordninger inngår. Det er kun et av de fagområdene som drives ved Norges veterinærhøgskole hvor det finnes lærlingeordning; hovslagerfaget. Høgskolen har en person ansatt i 5 % stilling som hovslager og vedkommende har en person i lære. Lærlingen skal etter planen være ferdig med sin læretid i 214. Institutt for sports- og familiedyrmedisin vil ta inn en ny lærling når nåværende lærling er ferdig. NVH er oppmerksom på de målene som ligger til statsforvaltningen knyttet til økt antall lærlinger, men har både på bakgrunn av arbeidet med fusjonsprosessen samt stramme økonomiske rammer ikke sett seg i stand til å prioritere dette fokuset VIDEREBRUK AV OFFENTLIGE DATA NVH anser at publisering av produksjons- og resultatdata langt på vei dekkes gjennom Database for statistikk om høgre utdanning UTVIKLING I GEOGRAFISK FORDELING AV STATLIGE ARBEIDSPLASSER NVHs arbeidstakere var hovedsakelig geografisk plassert på Østlandet. NVH hadde også ansatte fra Sandnes og omegn i vår avdeling i Sandnes. Det var ingen vesentlige utviklingstrekk i den geografiske fordelingen. 83

118 118 av Innledning 7. Rapportering NVH for var det siste året i NVHs historie fra er NVH en del av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Året var selvfølgelig preget av dette faktum. Det ble gjennomført gode markeringer av at NVH ble nedlagt. Samtidig var mye ressurser brukt for å få planlagt og gjennomført fusjonen. NVH klarte likevel å levere gode resultater, og vi vil peke på følgende: NVH har lagt til rette for en stor internasjonal evaluering av veterinærutdanningen (EAEVE-evalueringen som vil foregå i mars 214). Denne organisasjonen setter godkjenningsstempel på veterinærutdannelsene i Europa. NVH tok over smådyrvakta i 7. april 213. Dette gir studentene opplæring i poliklinikk og i akuttmedisin. I 213 ble totalt 32 doktorander uteksaminert fra NVH. Det er rekord. 84

119 119 av KDs sektormål 1 utdanning til rette for, og sikrer kandidatene en god kompetanse for samfunnet (Day one skills). Ha løpende dialog med myndigheter, næring og dyreeier- og forbrukerorganisasjoner for å sikre relevans i utdanningsprogrammene. Etablere forskerlinje i biomedisin som en integrert del av veterinærstudiet Fortsette arbeidet med planer for å utvide dyrepleierstudiet til et bachelorstudium Utnytte muligheter for å etablere tverrfaglige og framtidsrettede studietilbud innen akvakultur i samarbeid med UMB. Arbeide for at studentene rekrutteres fra et bredt interessegrunnlag, fra hele landet og fra begge kjønn. Utdanne internasjonale diplomater innen prioriterte områder og lage en opptrappingsplan for rekruttering. Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Mål i NVHs strategiske plan : NVH skal utdanne kandidater med kompetanse på høyt internasjonalt nivå med relevans for nasjonale og internasjonale oppgaver innen veterinær- og biomedisin og dyrepleie. NVH skal tilby forskningsbaserte utdanningsprogrammer som tilfredsstiller norske og europeiske akkrediteringskrav og kvalifikasjonsrammeverk. Studentene ved NVH skal ha et godt fysisk og psykisk læringsmiljø. NVH skal i forbindelse med etableringen av det nye universitetet på Ås, planlegge for at bygg og fasiliteter gir mulighet for at veterinærutdannelsen kan oppnå amerikansk akkreditering. Utdanne diplomater på internasjonalt nivå. Det skal arbeides videre med: Internasjonal mobilitet blant studentene basert på bilaterale samarbeidsavtaler med velrenommerte utdanningsinstitusjoner. Etter- og videreutdanningstilbud innenfor NVHs virkeområde som gir deltakere mulighet til å tilegne seg ny og oppdatert kunnskap slik at de blir i stand til påta seg de arbeidsoppgaver som samfunnet har behov for. Læringsmiljøet og foreta løpende evalueringer. Det skal særlig satses på: Arbeide frem gode læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte emne og samlet for veterinær- og dyrepleierstudiet i tråd med nasjonale og internasjonale profesjonskrav (Day one skills). Justere innholdet i studieplanene, samt tilhørende undervisningsmetoder og evalueringsformer, slik at dette legger 85

120 12 av 329 Virksomhetsmål 1.A: NVH har et nasjonalt ansvar for å utdanne dyrepleiere, veterinærer, europeiske spesialister og forskere med kompetansen på høyt internasjonalt nivå. Utdanningen skal ha relevans for nasjonale og internasjonale oppgaver innen veterinær- og biomedisin. Tilstrekkelig finansiering til å ansette nye stipendiater, både finansiert av KD-midler og eksterne prosjekter. Bedre basisfinansiering av KD-stipendiatene. Kvalitet i forskerutdanningen. Gode doktorgradskandidater med potensiale til å drive forskning. Styringsparametere: KD: Gjennomføring på normert tid Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere. Tiltak 213 Status pr Forberede EAEVE Stage 1 og 2, Arbeid med forberedelse av samt implementere EAEVE-akkreditering - stage 1 nødvendige endringer og stage 2 ble gjennomført. Selvevalueringsrapporter ble sendt komiteen Egne styringsparametere/suksessindikatorer: Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte fagområder Studietilbud i samarbeid med andre institusjoner Fordeling av studenter per år på differensieringsretninger. Kritiske suksessfaktorer: Studieplanene skal være relevante og gode i forhold til samfunnets behov for arbeidskraft, og i forhold til den studietid og ressurser NVH har til rådighet. NVH skal ta opp de riktige studentene. Starte arbeid med ny studieplan for veterinærutdannelsen, og på kort sikt gjennomføre de foreslåtte tiltak i studiekvalitetsrapporten Vedtak om nødvendig oppgradering av fasiliteter på smådyr er foretatt herunder vedtak om å overta ansvar for døgnåpen klinikk. Plan for arbeid med ny studieplan ble vedtatt av NVH styret juni 213. Høsten 213 ble det gjennomført oppstartsseminar for hele NVH. Innspill gjennom gruppearbeid 86

121 121 av 329 Følge opp planene om et bachelorstudium i dyrepleie, og på kort sikt gjennomføre tiltak i studiekvalitetsrapporten for å bedre eksisterende plan Forbedre nettsidene for å informere søkerne bedre om arbeidslivet til veterinærene. blir overført til det nye programrådet i 214. Prosessen var i rute i 213. Alle tiltakene i studiekvalitetsrapporten relevant for veterinærstudiet ble gjennomført. Vedtaket om å igangsette 3- årig bachelorstudium i dyrepleie var betinget av at NVH fikk tildelt nye friske midler nye studieplasser til dette formålet. Dette skjedde heller ikke i 213, og NVH fant det derfor ikke økonomisk bærekraftig å utvide studiet fra 2 til 3 år dette året. Tiltakene for dyrepleierstudiet i studiekvalitetsrapporten ble gjennomført. Informasjon fra arbeidslivsundersøkelsen ble brukt til å forbedre Utarbeide retningslinjer som kvalitetsikrer spesialistkandidatutdannelsen og tiltak nevnt i studiekvalitetsrapporten for å bedre kvalitet på ph.d. studiet. Planlegge forskningsår i veterinærutdanningen søkerinformasjonen. Retningslinjer for kvalitetssikring av spesialistkandidatutdannelsen ble vedtatt av rektor juni 213. Kompetansetiltak for veiledere, og samarbeid med UMB om kurs og opplæring av ph.d. studenter og samordning av ph.d utdanningen knyttet til fusjonen ble startet opp. Avtaleverket om opptak til ph.d studiet ved NVH og utarbeidelse av retningslinjer for 3-opponent ble utsatt. NVH utarbeidet og oversendte grunnlagsmateriale om opplegget for en forskerlinje (forskningsår) til departementet våren 211. I november mottok høgskolen brev fra departementet med melding om at departementet ønsker å bidra til at det 87

122 122 av 329 opprettes en forskerlinje med 7 plasser på NVH. Høsten 213 fikk NVH tilsagn om Omtale av de 5 øvrige kandidatene av det opprinnelige kullet på 26 i teksten under. finansiering av de 7 studieplassene. Med bakgrunn Egne styringsparametere i dette arbeider nå NMBU Veterinærhøgskolen for oppretting av forskerlinja fra og med studieåret 214. Antall fordypningsstudenter på veterinærstudiet innenfor mattrygghet (MP)* og akvamedisin (A) M:1 A:2 M: 2 A: 8 MP:19 A:6 P:5 MP: 22 A: 3 P: 4 MP: 16 A: 3 P: 4 Prosjekt (P)** Antall uteksaminerte V:45 V:61 V: 6 V: 53 V: 71 kandidater fordelt på T:1 T: T: 2 T: 1 T: Styringsparameter Gjennomføring på normert tid Resultat utvalgte fagområder (V=veterinær, D= dyrepleier, M= master, T= tilleggsutdannelse veterinærer fra utland) D:23 M:2 D:2 M:6 D: 28 D: 29 D: 19 M: 1 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Ferdige kandidater Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på personer startet opp 21 1 kandidat (av de 26) disputerte 91 Veterinærstudiet Dyrepleierstudiet /7 62/3 536/7 476/3 5/7 447/3 doktorgradsprogram seks kandidater (av de 26) disputerte år tidligere kandidater (av de 26) disputerte kandidater (av de 26) disputerte * Ny differensieringsretning: mattrygghet og produksjonsdyrmedisin **Ny differensieringsretning: prosjektretning (P). Flere av de som går på 3 (av de 26) har sluttet denne retningen har prosjekt knyttet til akva. 88

123 123 av 329 Skriftlig vurdering av måloppnåelse: Den lille nedgang i antall gjennomført i henhold til utdanningsplan skyldes tekniske forhold rundt rapporteringen. Som det framgår av tabellen over Tiltak 213 / Status pr , har NVH nesten uten unntak gjennomført de tiltak som der er nedfelt. Gjennomføring De ulike parameterne som blir brukt som mål på gjennomføring, viser at de fleste av NVHs studenter fullfører, og de fleste av disse igjen fullfører på normert tid. Ferdige kandidater er relativt stabilt, men det var relativt flere veterinærer som ble ferdige i 213 enn året før. Vi har de seinere år registrert at noen flere studenter enn tidligere slutter i løpet av studietiden, og dette er noe vi har oppmerksomhet rettet mot. Dette forhold ble særlig diskutert i årets studiekvalitetsrapport og et av tiltakene for 214 er å undersøke årsaker til dette. Vi finner at antallet som slutter i løpet av de første studieårene er større enn da det var et praksiskrav for opptak (falt bort i 22). Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Av de 26 som startet i 27 har til sammen 18 disputert per dags dato. Av de 8 som er igjen har 3 sluttet, 1 har fått ny sluttdato til april 214, 1 har svangerskapspermisjon til oktober 214 og vil disputere i 215, og de 3 andre vil ifølge veileder disputere i 214. Midtveisevaluering. Høsten 212 startet NVH opp det obligatoriske kurset «Midterm course». Våren 213 var det 7 deltakere og høsten 213 gjennomførte 8 ph.d.-kandidater kurset. Formålet med midtveisevalueringen er å sikre at gjennomføringen er innen de fastsatte tidsrammene, samtidig som evalueringen vil gi grunnlag for kvalitetssikring av doktorgradsarbeidet. Det var en nedgang i antall kandidater på dyrepleierstudiet fordi uvanlig mange på dette kullet hadde sluttet første studieår. Denne tendensen ble imidlertid ikke videreført til neste kull, så vi forventer økt antall dyrepleierkandidater i 214. Karriereundersøkelse. NVH sendte ut en karriereundersøkelse til alle personer som avla sin doktorgrad ved skolen i perioden 25 til 213. Resultatene er positive rundt 8% av de som har svart på undersøkelsen er veldig fornøyd eller moderat fornøyd med ph.d.-utdannningen ved NVH. 89

124 124 av kandidater disputerte i 213 (28 ph.d. og 4 dr.philos) det høyeste antall kandidater NVH noensinne har hatt på ett år. Studiekvalitet Når det gjelder utdanningsdelen, gir NVHs Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet (212/213) en grundig redegjørelse for høgskolens arbeid med studiekvalitet. I årsrapporten konstateres det at det foregår et omfattende kvalitetsarbeid på NVH. Videre pekes det på at det arbeides med å sikre læring og kompetanse for samfunnet på mange plan. Kvalitetssikringssystem / akkreditering NVH har fått utsatt ny evaluering av høgskolens kvalitetssikringssystem til etter årsskiftet 213/214 det vil si til etter planlagt sammenslåing med UMB er gjennomført. Dyrepleierstudiet er akkreditert av ACOVENE (the Accreditation Committee for Veterinary Nurse Education) i tråd med krav som er nedfelt av ACOVENE i 213. ACOVENE gjennomførte i desember 212 revisjon av dyrepleierstudiet. Veterinærstudiet er akkreditert av EAEVE (European Association of Establishments for Veterinary Education) i tråd med krav som er nedfelt av EAEVE. EAEVE vil foreta re-akkreditering av veterinærstudiet i 214 både stage 1(faglig kvalitet) og stage 2 (kvalitetssikring) og interne forberedelser til dette ble igangsatt i 211 og videreført i 213. Veterinærstudiet NVH startet som planlagt på prosessen med å revidere studieplanen i 213 med tanke på å implementere ny studieplan i 216. Høsten 213 ble det arrangert et faglig/pedagogisk seminar for hele NVH hvor det var hentet inn to kapasiteter fra Utrecht og Royal Veterinary College. Studieutvalget hadde også et oppstartseminar dagen etter og fikk mange gode tips og ideer fra disse to velrenommerte veterinære institusjonene. Mindre endringer i faginnhold ble også dette året gjennomført i nåværende studieplan. Blant annet ble profesjonsetikk, tverrfaglige kasusgjennomganger og innledende veterinærmedisin mer vektlagt. I 213 ble det bevilget penger til 7 studieplasser til et forskningsår for studenter. Dette skal starte opp i 214. Dyrepleierstudiet Høgskolens styre har gjort vedtak om å utvide dyrepleierstudiet fra 2 til 3 år under forutsetning av at skolen får stilt nødvendige midler til disposisjon. I 213 fant heller ikke departementet rom for en slik budsjettøkning og gjennomføring av vedtaket er derfor satt på vent. I forbindelse med NVHs arbeid med planlegging av denne utvidelsen, innhentet høgskolen informasjon som viser at arbeidsmarkedet for dyrepleiere er godt. 9

125 125 av 329 Studentrekruttering NVH har god studentrekruttering med ca 7 primærsøkere pr studieplass på veterinærstudiet og 16 primærsøkere pr studieplass på dyrepleierstudiet. Det har vært en liten nedgang i søkertall de siste årene. NVH har grunn til å tro at når høgskolen iverksetter vedtaket om å utvide dyrepleierstudiet til tre år (bachelorstudium), vil dette slå positivt ut på søkertallet til studiet. 16 kandidater innen gammel differensiering produksjonsdyrmedisin. Det ble uteksaminert 75 kandidater innen retningen smådyrmedisin og 3 kandidater innen hestemedisin i samme periode. Virksomhetsmål 1.B: NVH veterinærhøgskole skal tilby et godt læringsmiljø og skal satse på varierte undervisnings- og vurderingsformer for å sikre faglig innhold, læringsutbytte og gjennomføring. Høgskolen har hatt relativt lite ressurser til aktivt rekrutteringsarbeid med unntak av egen nettside og sporadisk deltakelse på utdanningsmesser. I 214 deltar studenter fra veterinærhøgskolen på utdanningsmesser over hele landet i regi av NMBU. Fordeling av studenter på differensieringsretningene Det har gjennom flere år vært relativ liten interesse for differensieringsretningene innen akva og mattrygghet. Med de endringer som ble foretatt i 211, er antallet studenter som fordyper seg innen disse retningene økt merkbart. I løpet av siste 3 årsperiode har NVH produsert 17 kandidater med differensiering akvamedisin, 9 kandidater fra prosjektretning (flere av disse har hatt et forskningsprosjekt innen akvamedisin) og 41 kandidater med kombinert kompetanse på produksjonsdyr og mattrygghet. I denne perioden var det i tillegg uteksaminert Styringsparametere: KD: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Samspill mellom forskning og utdanning (kvalitativ) Egne styringsparametere/suksessindikatorer: Måling av studentenes trivsel gjennom lærings- og miljøundersøkelser. Gjennomsnittlig strykprosent pr. kalenderår for de ulike studieretningene. Antall studenter sluttet per studieår for de ulike studieretningene. Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per student per år. Antall klager på eksamen og sensur og resultat av klagebehandlingen. 91

126 126 av 329 Kritiske suksessfaktorer: Undervisning og vurdering skal fremme og dokumentere læringsutbytte. Studentene skal bli motivert for studiet og de ulike differensieringsretningene. Den eksisterende bygningsmasse og andre rammefaktorer skal tilrettelegge for trivsel og faglig utbytte. Tiltak 213 Status pr Arbeide for å høyne kvaliteten Gjennomført. Se tekst på undervisningen og studieplanen gjennom tiltak beskrevet i studiekvalitetsrapporten. Samordne studieadministrative Quest back ble ferdig IT systemer med UMB (Fronter, implementert i 213. Time edit, Quest back og FS). Fronter ble fullt implementert på NVH høsten 213. FS ble klargjort for fusjonen i mars 214. Time Edit utsatt pga anbudsrunde. Er planlagt implementert høsten 214 Forbedringer av undervisningslokaler iverksettes i nødvendig grad i forbindelse med EAEVE akkrediteringen. Tiltak ift. Studentenes HMS iverksettes i forbindelse med forberedelse til EAEVE akkrediteringen Styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Samspill mellom forskning og utdanning Egne styringsparametere: Gjennomført etter planen HMS ble beskrevet i studieplanen. Flere skriftlige rutiner ble utarbeidet. Spørsmål om HMS ble tatt med i studentevalueringene. Svarene ble sendt instituttledere og HMS koordinator. Fokus på HMS på instituttene. Resultat Kommentert i teksten under Kommentert i teksten under 92

127 127 av 329 Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år 46,8 385,4 47,4 384,8 45,2 1 avvist av klagenemda begge tatt til følge Antall studenter per undervisnings- forskningsog formidlingsstilling 2,4 2, ,4 2,3 Skriftlig vurdering av måloppnåelse: Gjennomsnittlig strykprosent pr. studieår for de ulike studieretningene. Veterinær: Dyrepleier Antall blokker pr studieår med strykprosent > 15 % Veterinær: Dyrepleier Antall klager på karakter og formell feil per studieår 4,8 % 4,3 % Karakter: 14 hvorav 4 endret 3,5 % 4,5 % Karakter: 18 hvorav 4 endret 4,4 % 4,2 % Karakter: 11 hvorav 3 endret Formell: 5,8 % 5,9 % 1 Karakter: 28 hvorav 7 hevet og 1 satt ned Formell: Styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er 4, definert % for studieprogrammene. I Årsrapport om studiekvalitetsarbeid er det lagt ved 3,9 % karakterstatistikk for de ulike emner (blokker) på både veterinær- og dyrepleierstudiet. Uten å gå inn på hvert enkelt emne, kan vi slå fast at hele karakterskalaen blir brukt og at karakterene B og C er de som gjennomgående brukes oftest. Strykprosent blir gjerne brukt som mål på hvor mange som ikke lykkes i å oppnå læringsutbyttet. NVH hadde økt fokus på studentoppfølging i 213. Strykprosenten hadde dermed som Karakter: 14 forventet hvorav en nedgang i 213. Ingen blokker hadde strykprosent 2 over hevet akseptabelt nivå (15 %). Samtidig økte også studiepoengproduksjonen satt ned som forventet. NMBU Veterinærhøgskolen vil fortsette å jobbe for at denne tendensen Formell: holder seg. 93

128 128 av 329 NVH arbeidet i 213 med å endre innholdet i innledende veterinærmedisin og implementere ny eksamensform. NVH hadde gjennom dette fokus på sammenheng mellom læringsutbytte, undervisningsmetode og innhold samt vurderingsform. Samspill mellom forskning og utdanning I veterinærstudiet får studentene innsikt i forsknings og utviklingsarbeid innen det veterinærfaglige området, både ved at innholdet i undervisningen er forskningsbasert, men også gjennom særskilte undervisningsblokker der vitenskapelig tenkemåte, forskningsprosess og forskningsmetode er tema. I noen grad gjelder dette også dyrepleierstudiet. I tillegg er det i flere undervisningsblokker vanlig at forskning som foregår ved høgskolen blir referert til og integrert i undervisningen, både ved at underviseren aktualiserer problemstillinger ved å vise til pågående forskning, men også ved at forskningsresultater brukes for å levendegjøre og konkretisere aktuelle problemstillinger. Dette gjelder i særlig grad på veterinærstudiet, men også på dyrepleierstudiet. I siste del av veterinærstudiet gjennomfører studentene en fordypningsoppgave et forskningsprosjekt der et sentralt formål er at studentene skal få direkte erfaring med og innsikt i forskning, dvs både prinsipper for vitenskapelig forskning, vitenskapelig metode og prosess. De som velger prosjektretningen arbeider med et forskningsprosjekt og oppgave som gir uttelling i 4 studiepoeng. Når NMBU Veterinærhøgskolen får implementert forskningsåret i 214 vil dette gi dypere forskningserfaring for studenter som deltar i dette. Studenter som gjennomfører forskningsåret vil få et særlig grunnlag for å sikte seg inn mot forskning og en forskningsrelatert karriereveg, i tillegg til at de naturligvis vil få full autorisasjon som veterinær etter fullført utdanning. I høgskolens Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet er nye tiltak for studieåret 213/214 ført opp og redegjørelse for måloppnåelse for fjorårets tiltak listet opp. Disse tiltakene har alle relevans for virksomhetsmål 1.2: Nye tiltak studieåret 213/214: Styringskvalitet og samfunnsrelevans Gjennomføre kandidatundersøkelse dyrepleier, lage og implementere quest back skjema differensieringsår og frafallsundersøkelse hos studenter som har sluttet (alle utsatt fra i fjor) Vurdere hvordan kvalitetssystemet skal gjennomføres på Campus Adamstuen i NMBU 94

129 129 av 329 Revidere det regelverk som er nødvendig i forbindelse med ny forskrift og ny institusjon Revidere evalueringsskjemaene (Quest back) dersom disse fortsatt skal brukes. Arbeide for stipendordning for studenter på forskningsåret. Grunnstudiene Arbeide med ny studieplan veterinær. Dette innledes med seminar h 213 Vurdere tiltak for å bedre studentresultatene Arbeide videre for å innføre bachelorstudium i dyrepleie I nåværende studieplaner bør fokuset være på: -Følge opp populasjonsmedisin i veterinærstudiet og anatomi og fysiologi i dyrepleierstudiet -Vurdere komposisjon av 8. og 9. semester veterinærstudiet og eksamensordning -Implementere profesjonsetikk og tilrettelegge for tverrfaglige kasusgjennomganger i veterinærstudiet -Implementere internpraksis på dyrepleierstudiet -Revidere 4 ukers husdyrpraksis på veterinærstudiet til også å inkludere fiskehelse, samt revidere kriterier for denne -Arbeide med forskningsår på veterinærstudiet Etter og videreutdanning UMB-SEVU er 7 ganger større enn NVH-SEVU med langt bedre innarbeidede rutiner og systemer. Den veterinærfaglige delen av NMBU-SEVU vil derfor innordne seg disse. Dette vil gjøre SEVU mer oversiktlig både faglig og økonomisk for fagmiljøer det samarbeides med. Lage en struktur for Mattilsynets erfaringsbaserte master og utvikle videreutdanning innenfor mattrygghet, dyrevelferd, dyresykdommer, plantesykdommer og fiskehelse. Etter fusjonen vil nåværende avdelingsleder av NVH-SEVU få mer tid til dette, da flere av de nåværende oppgavene vil bli fordelt på UMB-SEVU. NMBU vil inneha alle fagområder det er behov for til dette. I løpet av neste studieår skal NMBU-SEVU tilby utdanning innenfor hovslagerfaget. Parallelt blir det jobbet med å etablere et krav om hovslager autorisasjon fra Mattilsynet for å utøve hovslageryrket. Det forventes ikke at Mattilsynet setter det på agendaen det neste studieår. Kurs i rehabilitering og fysioterapi for smådyr som fører til en NVH-sertifisering vil bli gjennomført i løpet av 214. Det forventes å sertifisere til sammen 3 dyrepleiere og veterinærer i 214. Fokus på å etablere svin-, småfe- og fjærkrekurs. Forskning, Ph.d. og spesialistkandidatprogrammene Arbeide videre med dobbeltkompetanse (forskerutdanning og spesialistutdanning), og at det fortsatt legges til rette for gjennomføring av spesialistutdanning ved NMBU. 95

130 13 av 329 Avklare hvilke behov vi har for kurs til den veterinære ph.d.- utdannelsen, og om dette skal håndteres på universitets- eller instituttnivå. Følge opp karriereundersøkelsen. Arbeide for at det fortsatt skal være stort fokus på kvalitet og gjennomføring av ph.d.-utdanningen og at det vurderes å etablere et Ph.d.-utvalg på NMBU for å ivareta dette. Internasjonalisering Videreføre arbeidet med tilrettelegging for utveksling. Videreføre arbeidet med å forberede avtalene og utvikle nye gode avtaler. Sette i gang ansatte- og lærermobilitet i 214/15. Rammekvalitet Finne samarbeidsformer med studieavdeling på UMB innenfor NMBU Videreutvikle Fronter (E-læringsplattform) Tilrettelegge for elektronisk levering av skjemaer på Fronter Implementere «Timeedit» (timeplanleggersystem) på Campus Adamstuen Følge opp HMS data fra studiekvalitetsrappportene Skifte mikroskoper på kurssalen Rapportering i forhold til foreslåtte tiltak i fjor: Styringskvalitet Forberede EAEVE Stage 2 (gjennomført) Ha fokus på utdanningsledelse (startet opp) Etablere systemer for å følge opp RSA (startet opp) Gjennomføre OPADprosjekt: Felles forskrift for studiene (startet opp og ferdigstillest h13) Starte arbeid med OPAD kvalitetssikring (ikke gjennomført) Gjennomføre kandidatundersøkelse på dyrepleierstudiet (ikke gjennomført) Evaluere første gjennomføring av differensieringsåret (ikke gjennomført systematisk, men kvalitative innspill fra studenter er innhentet og fulgt opp) Inntakskvalitet Undersøke årsaker til frafall på begge studier og iverksette mulige tiltak (startet opp) Program og resultatkvalitet Veterinærstudiet: Starte arbeid med ny studieplan (startet opp) Forberede EAEVE Stage 1 (startet opp) Følge opp forkningsåret overfor KD (gjennomført og det ble bevilget penger h13 til 7 plasser i 214) Sette fokus på fisk i de prekliniske fag (startet opp) Implementere endringer for 6. semester v213 (gjennomført) Implementere endringer i undervisningsopplegg og ferdigstille arbeidet med endret eksamensform i 7. semester h213 (gjennomført) 96

131 131 av 329 Vurdere eksamensopplegg i semester og differensieringsår (er vurdert men utsatt) Vurdere å legge incentiver for å få mer samarbeid på tvers på NVH mht fordypningsoppgaver (er vurdert, men ble besluttet å ikke lage incentiver) Vurdere kriteriene for differensieringsårtildeling (gjennomført og endring vedtatt av styret h13) Gjenoppta kontakten med DNV vedrørende karriereveier (startet opp, karrieredag v13) Dyrepleierstudiet: ACOVENE akkreditering h12 (gjennomført) Følge opp bachelorstudium overfor KD (gjennomført, men ikke fulgt opp av KD) Ferdigstille Vectarprosjekt og vurdere å ta det i bruk (gjennomført) Generelt: Gjennomføre seminarer med pedagogisk innhold (gjennomført) Utvide ordning med kollegaveiledning (ikke gjennomført) Instituttene følger opp sine rapporter (gjennomført) Internasjonalisering Institusjonssamarbeid, avtaler, programmer og prosjekter Fortsetter å utvide tilbud til studenter ved å inngå flere gode utvekslingsavtaler helst på skoler hvor undervisning tilbys på engelsk (gjennomført) Vurderer om enkelte avtaler bør sies opp (gjennomført) Vurderer om enkelte avtaler bør øremerkes for differensieringsstudenter (gjennomført) Studentutveksling Fortsetter å hjelpe våre studenter til å bli bedre forberedt: a) Informere om mulighetene i multi-mediabibliotek og treningsklinikk (gjennomført) b) Gjøre 7. semester mer klinikkforberedende (gjennomført) Fortsetter å tilby patologi på engelsk og oppfordrer egne utvekslingsstudenter til å ta patologi i utlandet (gjennomført) Rammekvalitet Gjennomføre OPAD prosjekt: Felles studentsystem (startet opp) Gjennomføre bygningsmessige oppgraderinger og vedlikehold spesielt med tanke på HMS (startet opp) Innføre gode HMS rutiner for studentene (startet opp) Starte fornying av mikroskoper på kurssalen (ikke gjennomført) Ph.d.-studiet På bakgrunn av status og vurdering foreslås følgende enkelttiltak for ph.d.-utdanningen: Kompetansetiltak for veiledere (startet opp) 97

132 132 av 329 Gjennomgå avtaleverket på NVH etter UHRs revidert avtale ved opptak til ph.d.-utdanning (ikke gjennomført) Samarbeide med UMB om kurs og opplæring (Startet opp) Bidra i fusjonsprosessen om ph.d.-utdanningen ved NMBU (startet opp) Utarbeide retningslinjer for 3-opponenten (koordinatoren) (utsatt) Etter- og videreutdanning Videreføre samarbeidet med SEVU-UMB (startet opp) Fortsette arbeidet med en erfaringsbasert master i samarbeid med Mattilsynet (startet opp) Jobbe med et kurstilbud for hestepraktiserende veterinærer (startet opp) Antall ansatte på internasjonal utveksling (inn og ut) målt i DHBtall. Antall avtaler som resulterer i utveksling. Antall nye samarbeidsavtaler i 212. Antall internasjonale programmer og prosjekter NVH deltar i. Kritiske suksessfaktorer: NVH må øke kvaliteten på utveksling ved å øke andelen av mobilitet som er organisert gjennom nåværende samarbeidsavtaler med anerkjente veterinærhøgskoler i utlandet. Økt synergi mellom forskning og utdanning NVH må være synlig og anerkjent internasjonalt og ha gode samarbeidspartnere i utlandet. Virksomhetsmål 1.C: NVH skal ha et internasjonalt utdanningssamarbeid som bidrar til økt utdanningskvalitet. KD: Antall fremmedspråklige utdanningstilbud. Antall studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (Joint Degree). Antall utvekslingsstudenter (ut-/innreisende). Egne styringsparametere/suksessindikatorer: NVH skal sende ut og motta 2 studenter hvert år. Tiltak 213 Status pr Fortsetter å utvide tilbud til Oppnådd studenter ved å inngå flere gode utvekslingsavtaler helst med skoler hvor undervisning tilbys på engelsk. Fortsetter å utvikle Prosessen pågår dyrepleiestudiet og veterinærstudiet gjennom arbeid med NETVET, PEPAS, ACOVENE, 98

133 133 av 329 NOVA, EAEVE og lignende nettverk. Fortsetter å hjelpe våre Oppnådd utvekslingsstudenter (vetmed) til å bli bedre gjennom a) hjelp til selvhjelp på treningsklinikken, og b) å forbedre praktiske innhold av den 6. og 7. semester. Fortsetter å tilby patologi på Oppnådd engelsk og oppfordrer egne utvekslingsstudenter til å ta patologi i utlandet. Resultat Styringsparameter Antall utvekslingsstudent 9/4 13/1 11/5 13/7 13/1 16/1 er (ut/innreisende) 1 2 Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Antall studietilbud i samarbeid med 1 1 utenlandske institusjoner (fellesgrader) Egne styringsparametere Antall avtaler som resulterer i utveksling. Antall nye avtaler. Antall internasjonale programmer og prosjekter NVH deltar i. 9 Status og skriftlig vurdering av måloppnåelse: NVHs studentutvekslingstall fortsetter å øke, spesielt når avtaler under 3 måneder tas med i betraktning. For eksempel, i tillegg til de 16 utreisende studenter som fyller DBH-krav, har flere studenter dratt på godkjent studieopphold til diverse universiteter i USA og Australia. Dette betyr at tallet på 99

134 134 av 329 utreisende studenter i 213 er totalt sett 26, av et årskull på 7 veterinærstudenter og 3 dyrepleierstudenter. Tallet på innreisende studenter var oppsiktsvekkende lavt. Selv om 7 studenter reiste til NVH var kun1 student hos oss i 3 måneder. Vi antar at dette kan være på grunn av den økonomiske krise. (Imidlertid har tallet for 214 steget kraftig). To nye avtaler ble inngått, og 11 av våre eksisterende avtaler ble tatt i bruk i 213. I forbindelse med lansering av det nye NORHED-program (forskningssamarbeid med utviklingsland), oppnådde NVH et godt resultat. To av NVHs fire NORHED-søknader ble innvilget. UTFORSK, som er et nytt program som støtter synergi mellom internasjonal forskning og utdanning ble også lansert i 213. NVHs søknad til UTFORSK ble også innvilget. Det ble ikke kapasitet i 213 til å sette i gang tiltak for på bedre måte å utnytte synergi mellom internasjonal utdanning og internasjonal forskning forøvrig. Dette vil det være aktuelt å komme tilbake til etter sammenslåingen i 214. Virksomhetsmål 1.4 (egendefinert): NVH skal ha et etter- og videreutdanningstilbud som tilrettelegger for livslang læring. Styringsparametere/suksessindikatorer: Antall ECTS poeng produsert av ansatte i Mattilsynet Antall deltakere på etter- og videreutdanningskurs. Omsetning på etter- og videreutdanningskurs. Kritiske suksessfaktorer: Sikre kontinuerlig drift av senter for etter- og videreutdanning (SEVU) ved NVH og sikre veterinær kompetanse på seksjonen. At arbeidet med etter- og videreutdanning blir akseptert som en sentral og interessant oppgave for fagmiljøene. Samarbeid med SEVU-virksomheten på UMB. Videreføre arbeidet med Mattilsynet om erfarings basert mastergrad samt rapportering av studiepoengs produksjon. Tiltak 213 Status pr Kommunikasjon med Etter at forslaget om Mattilsynet om fordeler og erfaringsbasert mastergrad for kompetanseløft med hjelp av veterinærer i Mattilsynet var erfarings basert mastergrad fremmet på direktørmøte med NVH og Mattilsynet i mai, besluttet Mattilsynet at de ville satse på dette. Det har 1

135 135 av 329 imidlertid vært vanskelig å få respons var positiv, de mener vi kontakt med rette går den riktige vei, men de har vedkommende i Mattilsynet i ikke satt det å utarbeide krav etterkant av møtet og den om autorisasjon/fagbrev for å erfaringsbaserte mastergraden utøve hovslageryrket på har ikke blitt utviklet videre agendaen ennå. ennå. Sørge for gode økonomiske Veterinærhøgskolens institutter Sørge for langtidsplanlegging Det har blitt opprettet vederlag til institutter og god har fått gode økonomiske med fagmiljøer om hovkurset. utdanning for hovslagere som kommunikasjon. Kontakt og vederlag for deres velvilje og Fortsette kommunikasjonen etterutdanning. Det er en samarbeid med samarbeid til å drive etter- og med Mattilsynet vedrørende modulbasert etterutdanning. personalavdeling om videreutdanning. krav om autorisasjon. Flere fagmiljøer på håndheving av retningslinjer Kommunikasjonen med Veterinærhøgskolen er for konkurrerende bierverv. instituttene er god og blir involvert og oppslutningen til stadig bedre. kurset har vært god og positiv Retningslinjer for å drive både intern og eksternt. Fra konkurrerende bierverv i form hovslagermiljøene blir det tatt av å velge og undervise ved veldig godt imot at eksterne kurs fremfor interne veterinærmiljøene vil gjøre noe kurs er vanskelig, da de for å heve kompetansen blant vitenskapelige ansatte har et hovslagerne og tilby utdanning krav om undervisning og på et høyt og profesjonelt nivå. formidling. Kommunikasjonen Dette ble tatt opp på med de vitenskapelige ansatte direktørmøte i mai med NVH og har blitt bedre vedrørende Mattilsynet. Mattilsynets dette, men kan fortsatt bedres. 11

136 136 av 329 Personalavdelingen er innforstått med dette. Målet for antall ECTS poeng produsert av Mattilsynet burde vært nådd. Grunnen til at det ikke ble nådd var at flere av Mattilsynets ansatte valgte ikke å innfri kravene som stilles for å få studiepoeng ved kurset «Alvorlige smittsomme sykdommer» som ble arrangert for Mattilsynets ansatte veterinærer. Styringsparameter Egne styringsparametere Antall ECTS poeng produsert av ansatte i Mattilsynet Antall deltakere på etter- og videreutdannings-kurs. Omsetning av etter- og videreutdanningskurs (millioner kroner) Skriftlig vurdering av måloppnåelse: Resultat ,6 1,2 Regnskap 1,5 mkr 2,839 Antall deltakere på etter- og videreutdanningskurs ligger 24 % over målet. Dette fordi det ble arrangert flere kurs enn forventet. Omsetningen er direkte avhengig av deltakerantallet og ligger derfor også over målet. Driften ved SEVU har vært stabil og god i 213. Fagmiljøene ved høyskolen har blitt mere positive til å bruke tid på etter- og videreutdanning, da de begynner å forstå at dette gir en meget god omdømmebygging og markedsføring av veterinærhøgskolen og at det gir økte inntekter. Som konklusjon kan man si at målene er oppnådd. SEVU har god økonomi og viser en positiv utvikling ikke bare omsetningsmessig, men også aktiviteter og samarbeid med fagmiljøene og næringslivet er i en positiv trend. Etter fusjonen er SEVU-NVH slått sammen med SEVU-UMB. SEVU- NMBU vil ha ansvar for etter- og videreutdanning ikke bare for veterinærmiljøene, men for hele Norges miljø- og 12

137 137 av KDs sektormål 2 forskning biovitenskapelige universitet, ambisjonsnivået for 214 står derfor ikke i denne rapporten. Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Mål fra NVHs strategiske plan : NVH skal drive veterinær- og biomedisinsk forskning av høy kvalitet og høy etisk standard. NVH skal utdanne ph.d. - kandidater på høyt internasjonalt nivå. Forskningsvirksomheten ved Norges veterinærhøgskole skal være: Internasjonalt ledende innenfor akvamedisin. På høyt internasjonalt nivå innenfor øvrige fagområder: Mattrygghet i produksjonskjeden/veterinær samfunnsmedisin. Dyrehelse og dyrevelferd. Sykdomsårsaker og sykdomsmekanismer som er relevant for veterinærmedisin og komparativ medisin. Forebyggende medisin. Den kliniske virksomheten skal drives slik at den i størst mulig grad kan utnyttes i forskningsmessig øyemed Det skal spesielt satses på: 13

138 138 av 329 Arbeide for et nytt Senter for fremragende forskning (SFF) innen akvamedisin. Utvikle Life Science og Én verden én helse som felles satsingsfelt for NVH, UMB og Universitetet i Oslo (UiO). Utvikle kvaliteten i forskerutdanningen og veilederkompetansen. Styringsparametere: KD: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart (kvalitativ) Det skal arbeides videre med: Robuste forskningsgrupper med inspirerende og tydelig forskningsledelse. Økt portefølje av ekstern forskningsfinansiering fra næringslivet og nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Det skal være spesielt fokus på at finansieringen flyttes fra nasjonale til internasjonale, spesielt europeiske, arenaer. Forskningsmiljøene ved NVH skal delta i nasjonale og internasjonale fora der det gjøres faglige prioriteringer for framtida. Forskningsmiljøene ved NVH må være lyttende til og samarbeidende med næringslivet for framtidsrettet og relevant forskningssamarbeid og kunnskapsutvikling. Utvikle dyreforsøksvirksomheten ved NVH med større fokus på forskning, og i samsvar med de tre R ene (Reduction, Refinement, Replacement). Egne styringsparametere/suksessindikatorer: NVH skal øke antallet publiserte artikler i internasjonale tidsskrifter med granskingsordning, målt som publikasjonspoeng pr. fagårsverk, med 2 % i 212 i forhold til 29 (fra,54,65) Sampublisering med internasjonale samarbeidspartnere. Innvilget SFF-søknad. Prosjektporteføljen i NFR, EU og industri. Antall deltagere i internasjonale nettverk og fora. Status for planlagte tiltak i 212 rapporteres separat for hvert virksomhetsmål. De kvantitative resultatene presenteres til slutt samlet i en tabell, som følges av en samlet vurdering av måloppnåelse. NVH har definert tre virksomhetsmål innenfor KDs sektormål 2. Virksomhetsmålene styres av de samme styringsparameterne/suksessindikatorene: Virksomhetsmål 2.A: NVH har et særlig ansvar for å drive veterinær- og biomedisinsk forskning av høy internasjonal kvalitet og høy etisk standard. 14

139 139 av 329 Som vitenskapelig høgskole har NVH et spesielt ansvar for å ivareta grunnforskningen innenfor sine disipliner. Tiltak 213 Status pr Forskningskvalitet og - Gjennomført. Tydelige kriterier relevans skal være de viktigste ligger som grunnlag for kriterier for tildeling av utlysning og tildeling av strategiske midler som ressurser og midler fra Utvalg stipendiat- og for forskning og etikk. postdoktorstillinger, prioriterte driftsmidler og strategiske midler. NVH skal skape minimum 1 Vitenskapelige ansatte møtes faglig møteplass for utveksling til felleslunsj en gang pr måned av kompetanse og ideer - for utveksling av kompetanse internt og i forhold til og ideer, fokus i 213 har vært høgskolens på rekruttering av phdkandidater, på phd- samarbeidspartnere. utdanningen og på veiledning av phd-kandidater. Denne møteplassen er en oppfølging av forskningslederseminaret i 212. Det er gjennomført flere dialogmøter med flere av høgskolens NVH skal gjennomføre et temamøte der etiske retningslinjer for forskningsvirksomhet er på agendaen. NVH skal ha en aktiv rekrutteringspolitikk som legger vekt på evne til nyskapning og samarbeid. NVH skal etablere et forskningsår for veterinærstudenter NVH skal i størst mulig grad organisere forskningen i robuste forskergrupper og samarbeidspartnere på instituttnivå og gjennom flere andre kanaler, men utover det årlige møtet i RSA er det ikke skapt en tilsvarende formell møteplass for forskning (RSA har mest fokus på utdanning). Ikke gjennomført Det er holdt et møte med vitenskapelige ansatte der rekruttering av phd-kandidater er diskutert (se over). Følges for øvrig opp kontinuerlig. NVH fikk midler til forskningsåret i statsbudsjettet for 214, og planlegger oppstart høsten 214. Er gjennomført og følges opp kontinuerlig. 15

140 14 av 329 forskernettverk. NVH skal foreta en gjennomgang av UFEs rolle som strategisk drivkraft for forskningsvirksomheten. NVH skal søke å være proaktive i fora der de aktuelle forskningsstrategiene utformes. NVH skal synliggjøre kvaliteten og relevansen av forskningen ved høgskolen i vitenskapelige og populærvitenskapelige media. Avholde møte/seminar om KDs resultatbaserte indikatorer. Fokus på resultatoppnåelse i medarbeidersamtaler Virksomhetsmål 2.B: Ikke gjennomført. UFE legges ned pr i forbindelse med fusjonen med UMB. Blitt fulgt opp kontinuerlig i løpet av 213. Gjennomført. Ikke gjennomført. Gjennomført. Forskningen ved NVH skal ha en tydelig faglig profil. Den skal adressere de store samfunnsutfordringene innenfor helse og matproduksjon. På grunn av Norges status som verdens ledende oppdrettsnasjon av atlantisk laks har NVH et mål om å være internasjonalt ledende innenfor forskning på akvamedisin. Tiltak 213 Status pr NVH skal gjennomføre minst ett Ikke gjennomført. møte med sitt faglige personale der publiserings - og formidlingsvirksomhet er tema. NVH skal arrangere ett seminar Gjennomført; Seminar i om akvakultur og akvamedisin i samarbeid med flere samarbeid med Campus Ås. samarbeidspartnere på Fornebu vinteren 213, samt samarbeid om Vårkonferansen 213. I tillegg ble det laget et felles program om akvakultur og akvamedisin i forbindelse med Lisbet Berg Hansens besøk på Ås våren 213. NVH skal posisjonere "Centre OK, midlene er fordelt og for Fish Virology"-miljøet til nye avrapportert til Styret SFI- og SFF-søknader. 16

141 141 av 329 I samarbeid med relevante Ikke gjennomført på og gjesteforelesere. forskningsgrupper skal NVHs ledelsesnivå utover seminaret ledelse gjennomføre møter med på Fornebu, men NVH ved Utvalg for forskning og Gjennomført aktuelle næringsaktører for å få forskergruppene har tett etikk setter av og fordeler midler til et tett samarbeid innen kontakt med næringen. til utenlandsopphold og fiskehelse og sabbatsår. sjømatproduksjon. Virksomhetsmål 2.C: Forskningen ved NVH skal i størst mulig grad være knyttet til internasjonalt samarbeid. Tiltak 213 Status pr NVH skal legge Gjennomført forskningskvalitet- og relevans til grunn for sine interne forskningsmessige prioriteringer. NVH skal ha oppmerksomhet mot Gjennomført å søke å gjøre strategiske satsninger på forskningsinfrastruktur som gjør fagmiljøene til gode og relevante NVH ved Utvalg for forskning og Gjennomført etikk (UFE) setter av og fordeler midler til gjesteforskeropphold Skriftlig vurdering av måloppnåelse, sektormål 2 NVH satte også i 213 ny rekord i antall doktordisputaser, med en økning på hele 1 disputaser fra 212 til 213 (fra 22 til 32). NVH valgte i 21 å opprette et eget phd-utvalg i tillegg til Utvalg for forskning og etikk, for å få et større fokus på kvaliteten i utdanningen, bedre veilederkompetanse og bedre gjennomføring. En egen midtveisevaluering er innført, noe som er med på å sikre god progresjon i utdanningen. Det er sammensatte grunner til det store antallet disputaser i 213, men phd-utvalgets arbeid har utvilsomt økt bevisstheten knyttet til måloppnåelse på dette punktet. Den stabile negative utvikling i bevilgning fra Norges forskningsråd er en bekymring NVH har påpekt i flere år. NVHs forskere deltar på flere konkurransearenaer i forskningsrådet, og flere søknader får til dels svært gode evalueringer. Våre forskere opplever likevel at søknader fra de veterinærmedisinske 17

142 142 av 329 fagområdene ofte kommer til kort i konkurransen om frie forskningsmidler, til tross for topp faglig karakter. Det er en stor utfordring når NVH har et så tydelig ansvar for å ivareta nettopp de grunnforskningsmessige aspektene av veterinærmedisinen. NVHs produksjonsdyrmiljø har gjennom langsiktig strategisk arbeid bygget opp en god relasjon til flere næringsaktører, og miljøet lykkes også med å få innvilget næringsrettede forskningsprosjekter bevilget over Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler og jordbruksavtalen (FFL/JA) i samarbeid med disse aktørene. Innenfor kjæledyrsektoren finnes verken slike tilsvarende store og samlede næringsaktører eller finansieringsfond. Også innenfor næringsmiddelindustrien har det vist seg vanskelig å få til et mer omfattende strategisk samarbeid om forskning på mattrygghet. Både forskningsprogrammer og industrien selv har stort fokus på innovasjon og nyskapning, og tar som utgangspunkt at god dyrehelse, god dyrevelferd og god mattrygghet skal ligge som et premiss for den virksomheten som drives. Det er imidlertid mindre vilje til å finansiere forskning på disse områdene, fordi fravær av sykdom og lav risiko for matskandaler ikke blir sett på som verdiskapning på samme måte som nye produkter og ny teknologi. NVHs forskningsmiljøer strever således med å finne forskningsmidler i det gapet som ligger mellom den frie grunnforskningen og den industrirettede innovasjonsforskningen. Innenfor akvamedisinområdet finnes det gjennom for eksempel Havbruksprogrammet mulighet til å søke prosjekter i det nevnte «mellomsjiktet», og NVH har hevdet seg godt i konkurransen på dette området. I 212 lyktes det dessverre ikke for NVH å få etablert et Senter for fremragende forskning innenfor fiskevirologi og utvikling av vaksiner. NVHs styre bevilget likevel ekstra ressurser til fagmiljøet i 213, slik at de gjennom året skulle få mulighet til å styrke sin posisjon og konkurranseevne ytterligere. Disse forskerne har nå vunnet konkurransen om å få etablere enn vaksineplattform for fisk. NVH-miljøet tok i 213 initiativet til en SFI-søknad for å utvikle helsestyringsverktøy for havbruksnæringen. Skissen fikk god tilbakemelding fra forskningsrådet, men dessverre trakk de viktigste næringspartnere seg fra konsortiet da en av de sentrale forskerne ved NVH gikk over i annen jobb, og det ble ikke mulig å realisere en full søknad. NVH er opptatt av at One Health -konseptet (dvs sammenhengen mellom helse for mennesker, dyr og miljø) må framheves og tydeliggjøres også i nasjonale forskningsprioriteringer, og har blant gitt klare innspill om dette inn mot HelseOmsorg21-prosessen og til forskningsrådet når de 18

143 143 av 329 nå skal lage nye strategier for internasjonalt orienterte programmer som NORGLOBAL og GLOBVAC. NVH har i mange år jobbet for å etablere mer robuste forskergrupper, og har prioritert ressurser til de gruppene som har gode resultater og klare mål og ambisjoner. NVH har også satt inn ressurser på å utvikle en god kultur for forskningsledelse. Til tross for at resultatene når det gjelder ekstern prosjektfinansiering ikke er på langt nær så gode som ønsket, mener vi likevel at det forskningstrategiske arbeidet ved NVH har gitt resultater som gir en utvikling i ønsket retning. Flere forskergrupper har gitt tilbakemelding om at selv om de interne ressursene som har vært avsatt til forskning ikke har vært store, har dette likevel vært viktige midler. Spesielt framheves det som positivt at det har vært øremerket midler til utenlandsopphold for phd-studenter, spesialistkandidater og forskere. Det er derfor viktig at slike tiltak videreføres inn i NMBU. NVHs forskere lykkes med å være attraktive som internasjonale samarbeidspartnere i de sammenhengene der de har noe unikt og/eller kompetanse av særdeles høy kvalitet å tilby. Det kan for eksempel dreie seg om tilgang til spesiell infrastruktur eller spesialkompetanse på de respektive fagområdene. Innenfor enkelte områder har NVHs forskere likevel lykkes i å hente inn EU-midler, og det har i 213 vært jobbet med posisjonering med tanke på nye muligheter for forskningssamarbeid innenfor Horisont 22. Dette arbeidet må fortsette med full innsats også innenfor NMBU, og det er positivt at fagmiljøene ved veterinærhøgskolen og på Ås samlet sett nå får bedre administrative støttefunksjoner tilgjengelig. 19

144 144 av KDs sektormål 3 formidling, innovasjon og klinikkvirksomhet Profilere skolen på en slik måte at vi får studenter rekruttert fra et bredt interessegrunnlag, fra hele landet og fra begge kjønn. Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping Det skal arbeides videre med: Formidlingsaktiviteter som Forskningsdagene, Researchers' Night, Åpen Dag osv. Bruke kanaler som møter unge mennesker, som TV, film og sosiale medier. En aktiv rolle i samfunnsdebatten ut fra faglig perspektiv. Mål fra NVHs strategiske plan : NVH skal være en synlig og respektert formidler av forskningsbasert kunnskap som er til nytte og som skaper nysgjerrighet og forståelse for veterinær- og biomedisin. NVH skal også skape interesse og forståelse for dyr hos folk flest. NVH skal utnytte innovasjonspotensialet i forskningsresultater til å videreutvikle anvendbar kunnskap som kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning til beste for samfunnet. NVH skal for å kunne tilby god utdannelse tilby diagnostiske tjenester og klinikktjenester på et høyt faglig nivå og i et omfang som er tilpasset internasjonale akkrediteringskrav innenfor undervisning og forskning. Innovasjon: Styrke kultur og motivasjon for innovasjon. Utvikle samarbeid med aktuelle næringslivspartnere. Samarbeide med det beste teknologioverføringskontoret (TTOmiljøet) i regionen. Klinikkvirksomhet: Det skal spesielt satses på: Utrede og beslutte en effektiv klinikkorganisering. Utvikle en klinikktjeneste og planlegge klinikkfasiliteter som styrker konkurransekraften når virksomheten flyttes til Ås. Denne virksomheten må i større grad utvikle seg som et henvisningshospital, men må gi et undervisningstilbud som består av: Primærkasus Akuttkasus Virkemidler: Formidling: Det skal spesielt satses på: Utarbeide en kommunikasjonsstrategi. Heve kompetansen om formidling. 11

145 145 av 329 Henvisningspasienter Utarbeide en langsiktig plan for anskaffelse av tidsmessig riktig diagnostisk utstyr. Utvikle en serviceinnstilt kultur overfor dyreeiere og henvisende veterinærer. Det skal arbeides videre med: Klinikkundervisningen skal være en tett integrert del av undervisnings- og forskningsvirksomheten. Et diagnostisk tjenestetilbud som øker klinikktjenestenes kvalitet og kompetanse. Virksomhetsmål 3.A: NVH skal være en tydelig og spennende formidler av kunnskap om dyrehelse og dyrevelferd, om mattrygghet og folkehelse, og skal samtidig være en klar formidler av respekt for dyrs egenverdi. NVH skal være en aktuell deltaker i den offentlige debatt og være en kompetent kunnskapsleverandør overfor politikere og forvaltning, næringsaktører og interesseorganisasjoner. Egne styringsparametere/suksessindikatorer: Antall nyheter på Trafikk på Antall medieoppslag Kritiske suksessfaktorer: At forskerne prioriterer formidling. At forskerne har kompetanse om formidling. At informasjonsavdelingen har ressurser til å bistå forskere, stipendiater og fellesstyret med å formidle saker og drive utadrettet virksomhet. Tiltak 213 Status pr NVH skal delta under Gjennomført forskningsdagene med felles september stand med UMB på Forskningstorget NVH skal delta på Forsker Grand Gjennomført 24. september Prix med stipendiater med en forsker i den nasjonale finalen. NVH skal publisere alle sin Vi har publisert 13 saker på forskningsaktivitet i ulike fora. forskning.no og 28 saker på Alpha Galileo. NVH skal avholde Åpen Dag Gjennomført Åpen Dag 14. mars NVH skal ha høy aktivitet mht. Utgitt tre nyhetsbrev fra informasjon om flytteprosessen, Fellesstyret våren 213. Fra både eksternt og internt. våren ble det sendt ut digitale nyhetsbrev til ansatte og 111

146 146 av 329 studenter en gang i uken. NVH hadde 1252 venner på Facebooksiden. Smådyrklinikken fikk sin egen Facebookside våren 213. Resultatindikator Resultat Egne styringsparametere Antall saker på forskning.no Informasjonsavdelingen var aktiv i fusjonsprosessen mellom NVH og UMB der informasjonssjefen ble medlem av fellesstyrets sekretariat. I 213 ble det utgitt tre nyhetsbrev fra fellesstyret. Fra våren av ble det utgitt et digitalt nyhetsbrev hver uke som hovedsak var rettet mot organisasjonene, det vil et internt nyhetsbrev. Trafikk på veths.no. (antall besøk) Antall medieoppslag (ny 212) Virksomhetsmål 3.B: NVH skal utnytte innovasjonspotensialet i forskningsresultater til å videreutvikle anvendbar kunnskap som kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning til beste for samfunnet. NVH fikk totalt 13 saker på Det er langt mindre enn forventet. Det totale antallet doktorgrader i 213 var 32. I tillegg publiserte vi 28 saker på den internasjonale forskningsnettsiden Alpha Galileo. Høgskolen fikk totalt 1354 presseklipp i 213. Det var 371 klipp registrert på papir, 976 på web og syv på TV/radio. Høgskolen hadde ingen negative presseklipp i 213. De fleste av presseklippene var nøytrale. Styringsparametere KD Andel inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR Egne styringsparametere/suksessindikatorer: Antall nyopprettede selskaper. Antall mottatte forretningsideer. Kritiske suksessfaktorer: 112

147 147 av 329 Intern bevissthet rundt NVHs rolle og muligheter i deres bidrag til innovasjon, for å få større andeler av potensialet i forskningsresultatene ut til samfunnet. At NVH evner å identifisere, og sikre verdiene i strategisk viktige forskningsresultater, for å berede grunnen for økt verdiskaping. Discovery for nye kommersialiserings-prosjekter. Kjeller innovasjon og NVH skal ha informasjonsrunder og holde kurs for aktuelle forskergrupper og institutter. Delvis gjennomført. Det har vært tett dialog med ulike deler av NVH, både ledelse og forskere, men egne kurs ikke avholdt Tiltak 213 Status pr Videreutvikle NVHs Gjennomført Innovasjonsråd. Sikre forankring av Gjennomført. Inntekter fra kommersialiseringsaktiviteter, lisensavtale med bl.a. gjennom NVHs FishVetGroup er tilkommet innovasjonsfond. fondet Gi bistand til vitenskapelig ansatte Delvis gjennomført. og evaluere prosjektresultater i Innmeldte ideer DOFI er samarbeidsprosjekter med er behandlet. Vært aktive i næringsliv, følge opp noen FoU-prosjekter ift kommersielle muligheter. teknologioverføring og IPR Forberede og optimalisere kommersialisering. Delta i Ås Styringsparameter Resultat Andel inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR mill. kr. % av omsetning 29,3 8 % 41,8 11 % 45,3 11 % 37,1 1 % 35,9 9 % Antall nyopprettede 1 selskaper Antall mottatte forretningsideer Virksomhetsmål 3.C: Klinikk- laboratorietjenestevirksomheten er en nødvendig og integrert del av undervisnings- og forskningsaktiviteten ved NVH, 113

148 148 av 329 og samtidig NVHs utstillingsvindu mot samfunnet. Brukerne skal oppleve at de tilbys tjenester av høy kvalitet fra en kundeorientert og serviceinnstilt institusjon. Egne styringsparametere/suksessindikatorer: Antall pasientbehandlinger og omsetning på klinikkene. Høy kompetanse innen diagnostikk og behandling på hest og smådyr, det vil si diplomater og spesialistutdannelse (kvalitativ). Kritiske suksessfaktorer: At faglig nivå mht. kompetanse er på topp sammenlignet med konkurrenter At utstyret på klinikkene holder samme standard som konkurrentenes utstyr At vi har en effektiv management / styring av klinikkene internt og i forhold til kunder og allmennheten. NVH må være i front mht. etisk forsvarlig behandling av dyr og bruk av dyr i forskning og undervisning. Forsvarlig drift av Fellesakvariet. Oppnå internasjonal akkreditering av Sentrallaboratoriet. Dagens servicenivå/-grad innenfor våre diagnostiske tjenester opprettholdes og helst videreutvikles. Styrke klinikkaktiviteten som basis for forskning Tiltak 213 Status pr Tilby kompetanseutvikling, SportfaMed har i 213 fått 4 nye f.eks klinisk internasjonale spesialister spesialistutdanning, (smådyrmedisin, radiologi, dobbelkompetanse, delta i reproduksjon/obstetrikk og næringsrettede og anvendte dermatologi). forskningsprosjekt. SportFaMed har nå til sammen 15 internasjonale spesialister, og 4 nasjonale spesialister. Åtte ansatte har dobbeltkompetanse. Alle våre pågående forskningsprosjekter i 213 er anvendte. Det er vanskelig å få næringene med i forskningsprosjekter på hund, katt og hest. Ved Institutt for Produksjonsdyrmedisin (ProdMed) ble Erik Granquist diplomat i Small Ruminant Health management ved ECSRHM i 213 og vi har to spesialistkandidater som gjennomførte sin opplæringsdel 114

149 149 av 329 i henholdsvis reproduksjon vitenskapelig utstyr. (ECAR) og porcine health Klinikkleder skal få ressurser Klinikkleder inngår i instituttets management (ECPHM). begge vil og myndighet/støtte til å ledergruppe, og er således med avlegge eksamen i 214. koordinere, profesjonalisere på alle avgjørelser og har selv I 213 satt ProdMed ny rekord i og profilere egen saksliste på våre ukentlige antall næringsrettede og klinikkvirksomheten møter. I 213 er samtlige tiltak anvendte forskningsprosjekt: foreslått av klinikkleder Svin (2 stk. Se-mangel og innvilget. dyrevelferd), kjøttfe, I 213 ble klinikkleder - (reproduksjon), Mjølkeku (2 stk. funksjonen formalisert ved mastitt og ProdMed s stasjonærklinikk og infeksjonssjukdommer), fjørfe klinikklederinstruks ble (velferd), småfe (fôring av lam). opprettet Søke eksterne bidrag til Inntekter fra SEVU-kurs har SportFaMed og Info. lager Markedsførings- og avansert diagnostisk og bidratt til innkjøp av sammen en markedsførings- kommunikasjonsstrategi ble vitenskapelig utstyr, herunder diagnostisk/vitenskapelig utstyr og kommunikasjonsstrategi. ikke utarbeidet av SportFaMed fra forskning og SEVU-kurs. i 213. SportFaMed har vært og Informasjons- ansvarlig for 6 av de 9 SEVU- /kommunikasjonsavdelingen kursene i 213. pga at mye ressurser i 213 gikk ProdMed arrangerte ett SEVU med til å forberede kurs i det moderne storfeholdet, sammenslåingen av NVH og og 2 FELASA kurs i UMB til NMBU. Arbeidet vil forsøkdsyrlære i 213. gjøres i 214, og klinikksjefen Instituttet fikk dårlig uttelling i tar initiativet overfor den interne utlysningsrunden for informasjonsavdelingen i NMBU. 115

150 15 av 329 Vellykket oppstart døgnkontinuerlig drift ved smådyrklinikken. Gjennomgå rutiner for behandling av dyr og bruk av dyr i undervisningen i hht. 9 og 13 i Lov om dyrevelferd Oppstart av døgnkontinuerlig drift ved smådyrklinikken i april 213 var meget vellykket. Ved SportFaMed har vi kun dyr som er eid av privatpersoner. Eier er ofte tilstede ved pasientbehandlingen. SportFaMed overholder kravene i 9 og 13 i Lov om dyrevelferd. ProdMed melder at dette er et kontinuerlig arbeid. Dreining til mer forebyggende og besetningsbasert undervisning har fortsatt med uforminsket styrke og økt i omfang (1 %) i løpet av 213. SportFaMed Klinikkdrift og -omsetning fikk et løft også i 213. Hovedgrunnen var etableringen av døgnkontinuerlig tilstedeværelse av veterinær fra april 213. Dette er et 2-årig forsøksprosjekt (april 213- april 215). Den økte bemanningen innebærer en økt årlig lønnskostnad på ca. 7-8 mill. kr. De fast, vitenskapelig ansatte underviser veterinærstudenter i ca. 65 % av arbeidstiden. Styringsparameter Resultat Resultat Antall pasientbehandlinger SportFaMed 5 Omsetning for klinikkene på SportFaMed (mill. kr) 2,1 22,7 22,1 24,3 31,6 Skriftlig vurdering av måloppnåelse: ProdMed: 116

151 151 av KDs sektormål 4 Forvaltning NVH vil vurdere sin ledelsesstruktur og gjennomføre lederutvikling for alle personalledere. NVH vil gi IKT-utvikling høyere prioritet som støtte for kjerneaktiviteter og administrasjon. NVH skal gi medarbeiderne adgang til nødvendig infrastruktur av internasjonal standart. Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle Norges veterinærhøgskole skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Det skal arbeides videre med: En tydelig HR-politikk som ivaretar den enkeltes kompetanse og utviklingsmuligheter. NVH vil i hele planperioden arbeide med utfordringer som flytteprosessen gir medarbeidere. Å sikre medarbeiderne et trygt arbeidsmiljø gjennom mer systematisk HMS-arbeid og sørge for at virksomheten drives på en miljømessig forsvarlig måte. Arbeidsmiljøet relatert til flytteprosessen skal ha spesielt fokus. Å øke andelen av kvinner i professorstillinger ved hjelp av moderat kjønnskvotering. Mål fra NVHs strategiske plan : NVH skal ha en effektiv ledelse og administrasjon som støtter høgskolens kjerneaktiviteter og en framtidsrettet utvikling av disse. NVH skal være en sikker arbeidsplass med et godt psykososialt arbeidsmiljø. Virkemidler Det skal spesielt satses på: NVHs ledelse skal være proaktiv og dermed sikre tilfredsstillende intern informasjon og medvirkning inntil fusjonen med UMB er gjennomført. NVH vil konsekvent søke løsninger på fremtidige organisasjonsmessige utfordringer etter dialog med vår partner, Fellesstyret og arbeidstakerorganisasjonene. NVH vil gi økonomistyringen høyere prioritet og utvikle budsjetter og planer med lenger tidshorisont. Styringsparametere/suksessindikatorer KD: Langsiktig økonomisk planlegging (kvalitativ) Egne styringsparametere/suksessindikatorer: Antall stipendiater som slutter før avlagt doktorgrad. Kritiske suksessfaktorer: 117

152 152 av 329 At NVH lykkes med forankring og innarbeiding av høgskolens verdigrunnlag. At NVH arbeider proaktivt med å tilpasse virksomheten endrede rammebetingelser NVH skal ha et arkiv som bidrar til god elektronisk saksbehandling. At NVH har ledere med gode fagkunnskaper og kompetanse på ledelse Virksomhetsmål 4.A: NVH skal ha godt lederskap på alle nivåer og skal sikre en effektiv forvaltning av ressursene Styringsparametere/suksessindikatorer KD: Langsiktig økonomisk planlegging (kvalitativ) Egne styringsparametere/suksessindikatorer: Antall stipendiater som slutter før avlagt doktorgrad. Kritiske suksessfaktorer: At NVH lykkes med forankring og innarbeiding av høgskolens verdigrunnlag. At NVH arbeider proaktivt med å tilpasse virksomheten endrede rammebetingelser NVH skal ha et arkiv som bidrar til god elektronisk saksbehandling. At NVH har ledere med gode fagkunnskaper og kompetanse på ledelse Tiltak 213 Status pr Øke evnen til å gjøre tydelig Styrket klinikkvirksomheten prioriteringer slik at innsats med døgnbemanning og kan reallokeres fra områder intensivenhet, bedrer som er overfinansiert eller praksisdelen i studiene. Drift områder som har lav verdi for fokusert gjennom avtale der UiT organisasjonen. overtar seksjon for arktisk medisin (SAV) i Tromsø fra Fortsette arbeidet med økt Styret vedtok at behovet for handlingsrom. Handlingsplan innsparing foreta ved et flatt for vurdering utsatt tilsetting kutt på instituttene. eller refordeling ved ledighet i faste stillinger. Sikre oppslutning om visjonen for det veterinærmedisinske fagområdet inn i rammene for NMBU 118

153 153 av 329 vinduer bygg 1 og etablert Rekruttere leder fra NVH til Gjennomført i den grad det var intensive care unit i bygning 11. NMBU mulig. Adm.dir. og prorektor Planlegge vedlikehold av De største videreført inn i toppledelsen for bygninger med lengre vedlikeholdsprosjektene i 213 NMBU, alle fire instituttledere horisont er gjort med tanke på at det kan fortsatt inn i ny organisasjon. bli vanskeligere med midler til Økonomidir. fra NVH inn i vedlikehold frem mot flytting i NMBU Vi har derfor prioritert Opplæring og støtte til ledere Gjennomført. I tillegg til «varige» prosjekter som er på alle nivå knyttet til deres samlinger med ledere både viktige for bygningene. lederrolle i omstillings- alene og felles med UMB har arbeidet frem mot NMBU Beholde driftskritiske ledere i overgangsfasen til NMBU Skaffe økonomisk handlingsrom sentralt til informasjon vært gitt jevnlig om fremdriften i omstillingsarbeidet. Tiltak oppnådd. Ingen tilsatte i administrative eller faglige lederstillinger sluttet høsten 213. NVH har i 213 satt av midler til viktige vedlikeholdsoppgaver Legge til rette for god kildesortering og følge opp brukerne på dette. NVH har et godt kildesorteringssystem. Vi har vurdert om vi skal utvide antall sortimenter men har i samråd med vår renovatør kommet frem til at dagens løsning er fornuftig. Restavfallet vårt blir også kildesortert hos renovatør. vedlikehold av bygninger og noe utvikling. NVH har kuttet i andre kostnader for å få dette til. Vi har i 213 bl.a byttet ut heis i bygg 15, lagt om deler av tak i bygg 1, 11 og 22, malt Følge opp energiforbruket. Vurdere driftstider på tekniske anlegg. Velge energibesparende løsninger. NVH valgt for noen år siden å fase ut sitt oljefyranlegg til fordel for fjernvarme. Dette har ikke spart energi, men miljø. 119

154 154 av 329 Etablere Microsofts løsning (System Center Operations Manager), og HPs løsning; IMC, for å få gode overvåkningsverktøy. Etablere SIP-samarbeid med Uninett, for å styrke infrastrukturen rundt NVHs telefonsystem. Etablere Service Desk med en supportansvarlig, og få på plass et nytt responsskjemasystem. Supportapparatet organiseres i hht. ITIL-rammeverket. Mye av energigjenvinningen er tatt ut i tidligere prosjekter og lønnsomheten på nye prosjekter er lavere, samtidig som midlene blir vanskeligere tilgjengelige. Vi følger fortløpende opp driftstider på tekniske anlegg. Arbeid nedprioritert pga. fusjonsprosjekter, men vil bli videreført i NMBU. Arbeid nedprioritert pga. fusjonsarbeidet. NMBU Ås har SIP på plass, og det forventes en SIP-installasjon på NMBU- Adamstuen i løpet av 214. Overført til fusjonsprosjektet, da det skal opprettes en felles helpdesksystem for NMBU. Arbeidet antas å komme i gang i februar/mars 214. Utført. 1.linje (support) er etablert, og 2.linje (drift) får saker som ikke løses av 1.linje. Dette prinsippet overføres nå til NMBU, en større reorganiseringen av brukerstøtte er i gang. Skriftlig vurdering av måloppnåelse: Den viktigste prioriterte oppgaven i 213 var fra Styret sin side å sørge for at arbeidet med fusjonen med UMB skulle bli god. Dette har naturlig nok tatt fokus bort fra andre oppgaver. Arbeidet med å sikre NVH godt økonomisk handlingsrom via omprioritering ble ikke gjennomført som ønskelig. NVH er fornøyd med at man greide å beholde driftskritiske ledere i 213, og at noen av disse er med i NMBU. markante forskjeller at man har tatt tak i denne problematikken spesielt i fraværet for øvrige stillinger. AMU har i løpet av året fått sykefraværsstatistikk oppdelt på enheter, kjønn og etter stillingsgrupper, noe som har vist at det er en del systematiske skjevheter i sykefraværet også innad i organisasjonen. Denne informasjonen har vært brukt til å innrette tiltak og ikke minst holde oppe dialog med aktuelle 12

155 155 av 329 enheter. Arbeidsmiljøsaker og sykefraværsutfordringer diskuteres jevnlig i møter med tjenestemannsapparatet. Det er etablerte rutiner i organisasjonen for oppfølging av sykemeldte og mulige tiltak og støtteordninger gjennom IAavtalen søkes brukt der disse oppfattes som hensiktsmessige. Videre har NVH hatt en god dialog med bedriftshelsetjenesten i dette oppfølgingsarbeidet. Virksomhetsmål 4.B: NVHs medarbeidere skal ha et høyt kompetansenivå, og de skal oppleve at de har et sikkert, godt og ikke-diskriminerende arbeidsmiljø. I fusjonsarbeidet med UMB er det spesielt viktig å sikre en god omstillingsprosess for å ivareta personalet. Styringsparametere/suksessindikatorer: Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (KD) Andel midlertidige tilsatte (KD) Egne styringsparametere/suksessindikatorer: Redusere antallet midlertidige tilsatte med 5 %. Kritiske suksessfaktorer: At NVH har arbeidstidsordninger som fungerer fleksibelt i forhold til de ansattes ulike livssituasjoner eller faser. At vi bruker avtalen om et inkluderende arbeidsliv for å redusere sykefraværet på en aktiv måte og legger bedre til rette for personer med redusert funksjonsevne. At NVH ansetter riktige personer med relevant og tilstrekkelig kompetanse. At NVH utvikler sitt personale iht. faglige og administrative strategier. At organisasjonens bevissthet omkring likestilling øker og at ledere vektlegger betydningen av karriereveiledning. At personalpolitikken tar høyde for de spesielle utfordringer som følger av den vedtatte sammenslåingen med UMB. Tiltak 213 Status pr Fremforhandle ny Etter avtale med tilpasningsavtale til tjenestemannsapparatet ble "Hovedavtalen i Staten" man enige om ikke å legge innsats i ny tilpasningsavtale kun for NVH. Arbeid med ny tilpasningsavtale for NMBU ble påbegynt og tjenestemannsapparatet informert om dette arbeidet. Kartlegge og drøfte bruk av Gjennomført. midlertidige stillinger med 121

156 156 av 329 arbeidstakerorganisasjonene Diskusjon med og informasjon direkte til ledere for å tilrettelegge for personer med redusert funksjonsevne Innarbeiding av aktiviteter og funksjoner for ny HMSkoordinator. Oppfølging av seksjonsledere opp mot karriereveiledning NVH skal delta i arbeidsgrupper, gjennomføre jevnlig informasjonsutveksling, samt være aktive i NMBUs organisasjon i samarbeid med UMB Ikke igangsatt særskilte tiltak. Ledere er godt kjent med tilretteleggingsplikten og enkeltsaker har vært diskutert ved behov. Oppnådd. Oppstart for ny funksjon/person som HMSkoordinator 1. januar. Jevnlig oppfølging av saker plassert opp mot denne funksjonen. God avklaring ute i organisasjonen. Tiltak gjennomført med generell veiledning til ledere opp mot bruk av stillingskodeverket. Gjennomført. Arbeidet frem mot NMBU har hatt Personalavdelingens hovedfokus også i 213. Det har blitt jobbet aktivt i ulike grupper og samarbeidsfora for gjennomføring av fusjonen mht. ansattes rettigheter og plikter. Innplassering av ansatte ble i mindre grad enn planlagt gjennomført etter utarbeidede retningslinjer i knyttet til omstillingen. Styringsparametere/suksessindikatorer - KD: Styringsparameter Resultat Andel kvinner i dosent- og 2 % 24,1 % 26,7 % 24,9 % professorstillinger Andel midlertidige tilsatte 37,6 % 37,9 % 34,1 % 35,5 % Reduksjon; andel midlertidige tilsatte 5 % + 1,9 % m/5 %. Vurdering av måloppnåelsen: Andel kvinner i dosent- og professorstillinger 122

157 157 av 329 Kvinneandelen for hele NVH er på 62,2 % og rager dermed desidert øverst på lista for dette kriteriet blant de vitenskapelige høyskolene ifølge tall fra DBH for 213. På et generelt nivå har NVH arbeidet for en jevn fordeling mellom kvinner og menn både i ulike stillingskategorier og funksjoner, noe vi mener er en god personalpolitikk og reflekterer både arbeids- og samfunnsliv. Det er verdt å merke seg at studentmassen ved Veterinærhøgskolen har overvekt av kvinner, noe som påvirker søkermassen og faktiske tilsettinger i de fleste vitenskapelige stillinger, fremfor alt stipendiatstillingene. Tatt i betraktning den høye kvinneandelen i størstedelen av organisasjonen er kvinneandelen i professorater/dosentstillinger fortsatt for lav, og har i tillegg det siste året gått ned fra 26,7 til 24,9 %. Endringen er nok av mer tilfeldig art. De siste par årene har det vært utlyst svært få professorater, hvor det også har vært vanskelig å få kvinner tilsatt. Kjønnsproblematikken og fokuset på dette i tilknytning til professorstillinger er en del av vurderingen i tilsetting i professorater, samt at karriereveiledning og satsing på kvinner i mellomgruppestilinger og deres opprykkmuligheter har hatt fokus i lang tid. Dette har gitt gode resultater i en periode, mens det totale bildet også påvirkes av satsinger og opprettelse av stillinger. Kun en ansatt, en mann, har fått opprykk til professor i 213. Andel midlertidige tilsatte: Som det fremgår av oversikten har andelen midlertidige tilsatte ved NVH siste år økt fra 34,1 % i 212 til 35,5 % i 213. NVH har derfor på langt nær nådd oppsatt mål på dette punktet. Det er spesielt to forhold som negativt påvirker andelen midlertidig ansatte ved NVH utover de som ligger i sektoren forøvrig: Pr. april 213 overtok NVH hele ansvaret for «Smådyrvakta» og gikk inn i et to-årig prosjekt med døgnkontinuerlig drift på smådyrklinikken. Til dette prosjektet er det tilsatt både veterinærer og dyrepleiere/annet støttepersonell i midlertidige stillinger, stillinger som foruten «interns»/opplæringsstillinger, ellers ville vært faste. NVH er inne i en omfattende omstillingsprosess inn i NMBU som medfører usikkerhet og endringer for våre ansatte. Vi ser nå tydelige tegn på at dette påvirker spesielt de administrativt ansatte, ved at de søker seg til andre organisasjoner. I enkelte tilfeller er det innvilget permisjoner og vi må ha inn vikar, i andre tilfeller må vi ha inn midlertidig ansatte i påvente av fast tilsetting eller midlertidig tilsetting i påvente av mer permanent organisering av funksjonen. Den totale endringen fra 212 til 213 er hovedsakelig knyttet til stillinger som etter forskrift skal være midlertidige. Hadde imidlertid overtakelsen av Smådyrvakta på SportFaMed blitt 123

158 158 av 329 opprettet som permanent virksomhet i stedet for som et prosjekt, ville andelen midlertidige ha blitt redusert. Styringsparameter Resultat På tross av denne økningen siste år, oppfatter vi at fokuset på å redusere andelen midlertidig tilsatte har vært bra de siste årene. Vi har ved flere anledninger, både i forhold til vitenskapelige og teknisk-/administrative stillinger, gjort om stillinger fra midlertidig til fast når man har kunnet vise til lang tilsettingstid i en stilling. I tillegg har vi blitt adskillig mer påpasselige med vurderingskriteriene for midlertidig tilsetting og ber alltid om full begrunnelse for en slik tilsettingsform fra ledere ute i organisasjonen. Man har gjennom informasjon og konkrete vurderinger ved hvert enkelt tilsettingstilfelle vært nøye med presisering av grunnlaget for midlertidighet for hver enkelt stilling. Hjemmels-grunnlaget for midlertidig tilsetting er nå ført inn i alle aktuelle arbeidskontrakter. Bruk av midlertidige stillinger er også saker som jevnlig blir diskutert med institutt- og seksjonsledere samt med kontorsjefene. Arbeidsgiver har naturligvis også dialog med tjenestemannsorganisasjonene knyttet til bruken av midlertidige tilsettinger. Styringsparametere/suksessindikatorer - egne: Andel kvinner, 6,3 % 6,5 % 62,3 % 65,2 % totalt Andel kvinner i professorater/dose 2 % 24,1 % 26,7 % 24,9 % ntur Andel kvinner i undervisnings, 54,1 % 59,5 % 55,2 % 59,2% forsker og formidlingsstillinge r Andel kvinner i stipendiatstillinger 73,9 % 7,8 % 71,4 % 72,7 % Andel kvinner i postdoktor 53,5 % 63,8 % 7,2 % 87,6 % stillinger Andel kvinner i adm.stillinger 58,3 % 58,2 % 61,8 % 64,9 % Andel kvinner i adm. lederstillinger 55,5 % 5 % 55,5 % 55,5 % Egne styringsparametere Andel tilsatte 124

159 159 av 329 kvinner i utlyste professorstillinger %7 oversiktstabellen er det betydelig overvekt av kvinner både i stipendiatstillingene og post doktor-stillingene, det såpass markant at utfordringer knyttet til kjønnsbalansen bør vurderes mht. menn, ikke kvinner. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak blant eksisterende ansatte i 213, foruten at ordning med tilleggspoeng for menn ved opptak til veterinærstudiet videreføres. Ordning med startpakke for nytilsatte kvinner i førsteamanuensisstillinger videreføres også. 8 Likestillingsarbeidet Som tidligere omtalt er NVHs utfordring i forhold til likestilling knyttet til toppstillinger, nærmere bestemt en enkelt stillingskode. Fokus for likestillingsarbeid i organisasjonen legges derfor på at kvinner skal kvalifisere seg for de vitenskapelige toppstillingene gjennom bl.a. engasjement som medlemmer i ulike utvalg og komiteer samt veiledningsoppgaver. Dette fokuset mener vi har vært vellykket idet det nå er blitt automatisert, uten at konkrete data er innsamlet. I tillegg arbeides det med karriereplaner. Vi ser det som fortsatt svært viktig å holde oppmerksomheten rettet mot incentiver og spesielle tiltak for å motivere kvinner til å jobbe mot professorstillinger og å oppfordre til kvalifiserende arbeid. Styringsparameter Andel kvinner, midlertidig stillinger Andel kvinner, deltidsstillinger Søkermassen og det faktiske opptaket av veterinærstudenter og dyrepleiere domineres av kvinner. Som det fremgår av 5 Kun en tilsetting i professorat. Kvinne innstilt som nr. 1, takket nei, mann tilsatt. 6 Ingen tilsetting i professorat. 7 Kun en tilsetting i professorat. Kvinne tilsatt. 8 Ingen tilsetting i professorat. Andel kvinner, omsorgsperm u/lønn Andel kvinner, søkere til stillinger 125 Resultat ,4 % 67,5 % 65,8 % 74,2 % 56,1 % 7 % 92,9 % 94,1 % 69,2 % 42,8 %

160 16 av 329 Tilstandsrapportering; kjønnslikestilling Som det fremgår av tabellen over er kjønnsfordelingen nokså tradisjonell også ved NVH, i den forstand at den kjønnsvise fordelingen knyttet til de faktorene vi fra arbeidslivet forøvrig kjenner har overvekt hos kvinner, også har det i denne organisasjonen. Kvinneovervekten i midlertidige stillinger er klar, mens fordelingen på kjønn i deltidsstillinger er omtrent jevn. Disse tallene inneholder også II-er stillinger som professor, dosent og førsteamanuensis, en stillingstype som er forbundet med ordinære professorstillinger hvor kvinneandelen som kjent er lav, men også det faktum som går igjen i likestillingsarbeidet i universitets- og høyskolesektoren at færre kvinner enn menn er interessert i å påta seg II-er stillinger. Når det så gjelder søkere til stillinger har denne kjønnsfordelingen endret seg merkbart dette året. Ved nærmere ettersyn kan det se ut som at en del av de mannlige søkerne til fagstillinger har ikke-norsk bakgrunn. Sykefravær Sykefraværet ved NVH for 213 er rapportert til 4,2 %. På grunn av endring av personalsystem ved overgangen til NMBU måtte fraværsregistreringen i det eksisterende systemet avsluttes medio desember 213. Fraværsprosenten er av denne grunn nok registrert noe lavere enn det reelle tallet. Men uansett må fraværet anses som lavt, og målet på 4 % sykefravær ser ut til nesten å være nådd. Dette må anses som svært bra i en organisasjon som i realiteten har vært inne i en grunnleggende omstillingsprosess. Arbeidet med oppfølging av sykemeldte arbeidstakere har vært fult opp rutinemessig med ansvar liggende hos nærmeste leder. Vedkommende støttes av administrativt personale på enheten. Ser man på sykefraværet fordelt på kjønn er dette jevnt over høyere for kvinner enn for menn, uten at det i løpet av 213 har vært så markante forskjeller at man har tatt tak i denne problematikken spesielt i fraværet for øvrige stillinger. AMU har i løpet av året fått sykefraværsstatistikk oppdelt på enheter, kjønn og etter stillingsgrupper, noe som har vist at det er en del systematiske skjevheter i sykefraværet også innad i organisasjonen. Denne informasjonen har vært brukt til å innrette tiltak og ikke minst holde oppe dialog med aktuelle enheter. Arbeidsmiljøsaker og sykefraværsutfordringer diskuteres jevnlig i møter med tjenestemannsapparatet. Det er etablerte rutiner i organisasjonen for oppfølging av sykemeldte og mulige tiltak og støtteordninger gjennom IAavtalen søkes brukt der disse oppfattes som hensiktsmessige. 126

161 161 av 329 Videre har NVH hatt en god dialog med bedriftshelsetjenesten i dette oppfølgingsarbeidet. Virksomhetsmål 4.C: NVH skal bidra til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon innen UH-sektoren først og fremst ved å realisere Stortingets vedtak om etablering av et nytt universitet på Ås gjennom fusjon mellom NVH og UMB, samt flytting av NVH og Veterinærinstituttet. NVH har et særlig ansvar for, i tråd med Stortingets intensjoner, å sikre at kvaliteten i profesjonsutdanningene i dyrepleie og veterinærmedisin styrkes gjennom dette prosjektet. Styringsparametere/suksessindikatorer: Robuste fagmiljøer (KD). Kritiske suksessfaktorer: At NVH gjennomfører en konstruktiv integreringsprosess med UMB At NVH utvikler samarbeid med biomedisinske miljøer. SAKprosess om Life Science med UiO, NVH og UMB. SAK faglig utvikling i samarbeid med UMB. At NVHs avdeling i Sandnes utvikles videre med samarbeid i regionen. Tiltak 213 Status pr Etablere brukergrupper i Brukergruppene er etablert brukerutstyrsprosjektet. Evt. og i virksomhet, gjennomført videre engasjement av bygg og første runde med brukerutstyrskoordinator. registeringer vinteren 213, i godt samarbeid med PG. Neste runde av brukerutstyrsprosjektet ble utsatt til 214 på grunn av at det ble gjennomført en KS2 analyse høsten 213. Involvere ledere og Gjennomført. Arbeidet for seksjonsledere for å forberede 213 startet opp med NVH inn i fakultet for lederseminar tidlig i 213, veterinærmedisin og og er videre fulgt opp biovitenskap. Involvering = gjennom flere interne deltakelse i prosjekt og prosesser og utarbeidelse av arbeidsgrupper. «Mål og veien videre»- dokumenter. Gjennomføre overføringen av Seksjon for Arktisk Seksjon for arktisk veterinærmedisin ble Veterinærmedisin til overført til Universitetet i Universitetet i Tromsø, i et godt Tromsø fra samarbeid med de ansatte og Gjennomført uten «støy» 127

162 162 av 329 Arbeidstakerorganisasjonene samt UiT. Søke om SAK-midler til prosessen sammen med universitetet. Samarbeidet i Sandnes-Stavanger regionen er godt, og utkast til konsortieavtale innen SEARCH forelå høsten 213. NVHs styre mente at dette er en god og strategisk avtale for samarbeidet i regionen, og for NVHs rolle i komparativ medisin. Følge opp SAK-samarbeidet med UiO (utarbeide framdriftsrapport) Fortsette samarbeid med å få etablert SEARCH (utarbeide framdriftsrapport) Gjennomført og avrapportert til KD i samarbeid med UiO og UMB. Utkast til konsortieavtale ble behandlet, NVH bevilget den summen som NMBU skal inn i prosjektet med. Fellesstyret positive, men utkastet danner grunnlag for videre forhandlinger. Skriftlig vurdering av måloppnåelse: Ansatte ved NVH har også i 213 gjort en kjempeinnsats for å få fusjonen gjennomført. Det er vanskelig å måle om hvorvidt man lykkes med å etablere engasjement rundt fusjonen. Fokuset har vært å få medarbeidere til å se hvilke faglige fordeler fusjonen vil gi. 128

163 US 25/ av 329 Avlagt årsregnskap for 213 Norges Veterinærhøgskole Universitetsledelsen Saksansvarlig: økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan Aldal Arkiv nr: 14/xxx Vedlegg: 1. Avlagt årsregnskap 213 Norges Veterinærhøgskole Forslag til vedtak: Universitetsstyret slutter seg til styreleders godkjenning av det avlagte årsregnskapet for Norges veterinærhøgskole for februar 214 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

164 164 av Årsregnskap 213 Rektor legger med dette frem Norges veterinærhøgskole (NVH) sitt årsregnskap for 213 i henhold til retningslinjer gitt av Kunnskapsdepartementet. I henhold til fullmakt fra Universitetsstyret av 31. januar 213 har rektor godkjent det avlagte årsregnskapet 14. februar då., og det ble oversendt departementet samme dato. Det avlagte regnskap omfatter regnskap for både bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) og bidrags og oppdragsaktivitet (BOA) og tallene representerer det offisielle regnskapet for NVH i alle eksterne sammenhenger hvor regnskapet blir presentert. Det foreløpige årsregnskapet består av: Ledelseskommentarer til regnskapet Resultatregnskap Balanseoppstilling Kontantstrømoppstilling Noter Riksrevisjonen vil revidere det avlagte årsregnskapet, og i det deres revisjonsbrev foreligger skal revidert årsregnskap oversendes departementet senest inne 15. juli 214. Begrepsavklaring Forståelsen av regnskapene øker hvis en har klart for seg hva følgende sentrale begreper betyr. Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Begrepet omfatter all virksomhet finansiert over den ordinære bevilgning fra Kunnskapsdepartementet (KD) og tilleggsbevilgninger fra KD eller andre departementer. Virksomheten inkluderer også all omsetning fra klinikkdriften på institutt for sports og familiedyrmedisin (SportFaMed) Bidrags og oppdragsaktivitet (BOA) Bidrags (BA) og oppdragsaktivitet (OA) omfatter all oppdrags og forskningsvirksomhet finansiert ved andre oppdragsgivere. Bidragsaktivitet omfatter også tilskudd fra Norges forskningsråd (NFR) og EU. Virksomhetskapital (Egenkapital) Departementet understreker at bevilgningsfinansiert virksomhet ved universiteter og høyskoler ikke kan gi regnskapsmessig resultat. Dette innebærer at ubrukte midler skal avregnes og avsettes som forpliktelse i balansen. Tilsvarende gjelder dersom institusjonens kostnader overstiger inntektene. Det er som følge av dette bare eksternt finansiert virksomhet som kan gi et regnskapsmessig resultat. For å synliggjøre at statlige forvaltningsorganer ikke har egenkapital slik dette begrepet vanligvis brukes i privat sektor, har departementet til erstatning innført begrepet virksomhetskapital som skal brukes i universitets og høyskolesektoren. Virksomhetskapital kan dannes gjennom at oppdragsprosjekter avsluttes med overskudd. Et slikt overskudd kan kun genereres av avsluttede prosjekter som har blitt belastet med indirekte kostnader (dekningsbidrag) og som gjenstår med et overskudd. NMBU Universitetsstyret Møtedato

165 165 av NVHs årsregnskapet 213 hovedpunkter Avsetning for forpliktelser (Note 15) Avsetninger for forpliktelser dreier seg om midler fra bevilgningsfinansiert drift som ikke er forbrukt i regnskapsåret. Dette er en størrelse departementet har hatt særlig fokus på utvikling av. NVH har i 213 økt denne avsetningen fra 25,9 mill. kr til ca. 45,5 mill. kr. Årsaken til økningen er at feriepengeavsetningen for NVH er satt av som en forpliktelse mot NMBU, dette utgjør ca. 27 mill. kr. Ser en bort fra denne regnskapstekniske posteringen (motivert av fusjonen) ville NVH ha redusert avsetningen med 7,3 mill. kr. Årets resultat Regnskapet etter ordinære aktiviteter, gjøres opp med et underskudd på ca. 5,8 mill. kroner. Etter avregning mot statskassen ender årsresultat med et overskudd på 2,9 mill. kr. dette overskudd stammer fra avsluttede oppdragsprosjekter på den ordinære oppdragsvirksomheten. Virksomhetskapital (Note 8) Årets resultat fra oppdragsaktiviteten er godskrevet virksomhetskapitalen. Virksomhetskapitalen er med dette økt til 14,687 mill. kroner, der 51 kr stammer fra innskutt virksomhetskapital mens det øvrige er opptjent virksomhetskapital. Av den opptjente virksomhetskapitalen disponeres 1,57 mill. kr. av Universitetsstyret, resten tilhører enhetene som har hatt oppdragsprosjektene. Kundefordringer (Note 13) Utestående fordringer ved årsskiftet var på 18,9 mill. kr, en økning på 3,3 mill. kr (21 %). Storparten av fordringene vedrører BOA aktiviteten, øvrige er relatert til omsetningen på klinikkene. Det er avsatt,85 mill. kr til latent tap, basert på gjennomgang av de utestående fordringene. NMBU Universitetsstyret Møtedato

166 US-sak 25/214 Vedlegg av 329 Årsoppgjør NVH 213 Årsregnskap 213 1

167 167 av 329 Årsoppgjør NVH 213 INNHOLD LEDELSESKOMMENTARER RESULTATREGNSKAP BALANSE KONTANTSTRØMOPPSTILLING BEVILGNINGSOPPSTILLING GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER NOTER

168 Årsoppgjør NVH av 329 Ledelseskommentarer til avlagt årsregnskap 213 for Norges Veterinærhøgskole. 1. NVHs formål Norges veterinærhøgskole har som visjon å være blant de fremste og mest framtidsrettede veterinærmedisinske institusjonene i Europa innen forskning, utdanning og formidling av kunnskap. Gjennom høy kvalitet på utdanning og forskning har Norges veterinærhøgskole (NVH) en sentral posisjon i å løse viktige samfunnsutfordringer innen dyrehelse og dyrevelferd hos matproduserende dyr og sports- og familiedyr. NVH har videre en sentral rolle i å bidra til god folkehelse ved forskning og utdanning knyttet til zoonoser (sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker), mattrygghet og relaterte miljøaspekt. De overordnede mål for NVH er: Utdanne kandidater med kompetanse på høyt internasjonalt nivå med relevans for nasjonale og internasjonale oppgaver innen veterinær- og biomedisin og dyrepleie. Tilby forskningsbaserte utdanningsprogrammer som tilfredsstiller norske og europeiske akkrediteringskrav og kvalifikasjonsrammeverk. Studentene skal ha et godt fysisk og psykisk læringsmiljø. NVH skal i forbindelse med etableringen av det nye universitetet på Ås, planlegge for at bygg og fasiliteter gir mulighet for at veterinærutdannelsen kan oppnå amerikansk akkreditering. Utdanne diplomater og Ph.d- kandidater på internasjonalt nivå Drive veterinær- og biomedisinsk forskning av høy kvalitet og høy etisk standard. Utnytte innovasjonspotensialet i forskningsresultater til å videreutvikle anvendbar kunnskap som kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning til beste for samfunnet. 2. Bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med de statlige regnskapsstandardene NVHs årsregnskap er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene. 3. Vesentlige endringer i resultat- og balanseposter i forhold til tidligere regnskap Ordinært resultat Årsresultat for 213 etter ordinære aktiviteter viser et underskudd på ca. 5,8 mill. kr, dette er en svekkelse på 4,3 mill. kr fra 212. Etter avregninger for bevilgningsfinansierte virksomhet ender årsresultatet med et overskudd på 2,9 mill. kr, dette er 2,5 mill. kr bedre enn tilsvarende i årsregnskapet 212. Driften på bevilgningsfinansierte virksomhet ved høgskolen var ikke i balanse for budsjettåret 213 og høgskolen har tæret på de akkumulerte reservene for bevilgningsfinansiert virksomhet med ca. 8,7 mill. kr. 3

169 Årsoppgjør NVH av 329 Resultatførte inntekter Inntekter på bevilgninger fra KD øker med 7,9 mill. kr og skyldes hovedsakelig økt ramme på statsbevilgningen fra 212 til 213. Inntektsposten «tilskudd og overføringer» viser en reduksjon på 4,9 mill. kr (-9,2 %) i forhold til 212, hovedårsaken er nedjusterte inntekter fra prosjekter med Norsk forskningsråd (NFR) med 12,6 mill. kr (-14 %). Nedjusteringen er en effekt av endret kontoplan i Staten fra der periodisering NFR-inntekter flyttes til inntektskonto. Ser en bort fra denne endringen så holder brutto-inntektene fra NFR seg nesten uendret fra 212 med 33,7 mill. kr, dog på et lavt nivå rent historisk. Salgs- og leieinntekter øker med 1,5 mill. kr (15,4 %) sammenlignet med fjoråret, hovedårsaken er oppstart 1. april 213 med døgnbemannet smådyrklinikk på institutt for Sports- og Familiedyr (SportFaMed). Omsetning på klinikkene er opp med ca. 7 mill. kr (29 %) og driften går i pluss. Omsetning på oppdragsprosjekter holder seg noenlunde uendret fra nivået i 212, på rundt 21 mill. kr. Fra har Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (MatInf) mistet en stor avtale om analyser av matgifter, det forventes derfor en større nedgang i oppdragsinntektene i 214. Tap på krav (kostnadsførte) knyttet til salg fra klinikker og laboratorietjenester (note 13) viser en pen nedgang fra 212 på i underkant 1, mill. kr, deler av forbedringen skyldes tilbakeføring av tidligere kostnadsførte tap med,5 mill. kr. Nærmere omtale av tapene finnes under posten for balanse og eiendeler. Resultatførte kostnader Inkludert all virksomhet øker de samlede kostnadene for lønn og drift med ca. 16,7 mill. kr fra årsregnskapet i 212, men med ulik utvikling på kostnadene mellom bevilgningsfinansiert virksomhet og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (forkortes til BOA og omfatter alle eksternt finansierte prosjekter med NFR, EU og andre bidragsytere). På bevilgningsfinansiert virksomhet øker driftskostnadene med ca. 22 mill. kr (7 %) mens for BOA reduseres kostnadene med 5,3 mill. (6,8 %). For bevilgningsfinansiert virksomhet reflekterer tallene økte lønnskostnader som følge av generell lønnsvekst men også økte driftskostnader som følge av oppstart døgndrift på smådyrklinikken til SportFaMed. Effekten av døgndriften alene er ca. 6,7 mill. kr i 213. For BOA skyldes nedgangen på 6,8 % i driftskostnader at NVH har stadig færre eksternt finansierte prosjekter, først og fremst NFR-prosjekter. Lønnskostnadene for all virksomhet ligger 11,7 mill. kr over fjorårets nivå og med en økning siste 12 måneder på ca. 4,3 %. Igjen ser vi en todeling i kostnadsutviklingen, innen bevilgningsfinansiert virksomhet øker lønnskostnadene med 6,8 %, men ser en bort fra utslaget av oppstart døgnbemannet smådyrklinikk er økningen på 4,8 %. Lønnsandelen på bevilgningsfinansiert virksomhet ligger på ca. 74 % av kostnadsbasen og er på et nivå som burde vært søkt redusert. For BOA reduseres lønnskostnaden i 213 med ca. 8,7 %, dette som en følge av færre prosjekter og dermed tilsatte innen BOA-virksomheten. Øvrige driftskostnader er opp ca. 7,2 mill. kr (8,2 %), hovedforklaringene er høy aktivitet rundt fusjonen NMBU (kostnader konsulenter, IT-infrastruktur) samt høyere kostnader drift av bygg. Igjen er det et skille mellom bevilgningsfinansiert drift (opp 13,6 %) og BOA (ned 9,5 %). En større del av kostnadsøkningen på bevilgningsfinansiert virksomhet er relatert til fusjonen NMBU og er engangskostnader i

170 17 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Regnskapstallene indikerer at NVH i 213 generelt har hatt høyere aktivitetsnivå på den bevilgningsfinansiert virksomheten enn hva budsjettrammen tilsier, økningen er først og fremst innen driftskostnader. Utvikling faste lønnskostnader ligger litt over den generelle lønnsveksten i 213 og bidrar til at lønnsandelen på ordinær drift er historisk høy og reduserer handlingsrommet til å omdisponere budsjettmidler. Tabellen under viser utviklingen i kostnadstypene og lønnsandelen siden 29 for bevilgningsfinansiert virksomhet. Kostnadsbilde bevilgnings finansiert virksomhet Lønnskostnader Driftskostnader (inkl invest) Av og nedskrivinger Sum kostnader Andel lønnskostnader Andel driftskostnader Økning lønnskostnader årlig % 69 % 71 % 74 % 74 % 28 % 31 % 29 % 26 % 26 % 6% 6% 4% 4% 7% Endring siste Endring mnd mnd i % 6,8 % ,9 % Balanse eiendeler. Det er i utgangspunktet mindre endringer i balansen i forhold til regnskapet i 212, men enkelte balanseposter har større endringer som en følge av fusjonen med UMB og blir kommentert. Som i tidligere regnskapsår er det også i 213 et for lavt investeringsnivå til å opprettholde verdiene i balansen, dette gjelder særlig innen anleggsgruppene maskiner, transportmidler og inventar (som inkluderer vitenskapelig utstyr). Det ble for disse postene investert for ca. 1,2 mill. kr i 213 mens avskrivningene på den anleggsgruppen var på ca. 27,5 mill. kr, dermed ender regnskapsåret med en reduserte balanseverdi på ca. 17,3 mill. kr for denne gruppen eiendeler. Over tid er denne lave investeringstakten ikke forsvarlig i henhold til målsetningene innen forskning og undervisning. Kundefordringer (konto 151) øker med 3,3 mill. kr (21 %), dette kommer delvis som en følge av den økte omsetningen på smådyrklinikken etter omlegging til døgndrift. En gjennomgang av note 13 for kundefordringer viser flere større tallmessige utslag innen de ulike gruppene av aldersfordelte fordringer, flere av disse oppstår på grunn av fusjonen og omlegging av regnskapssystem i desember. Dette har ført til et avvikende mønster i når fakturering har blitt utført ved slutten av året, tallene i noten gir dermed et litt misvisende bilde av aldersfordelingen i fordringsmassen i forhold til ved en normal driftssituasjon. Det er utestående ca. 12 mill. kr mot store institusjonelle kunder (UiB, Veterinærinstituttet osv.) samt store utestående fakturaer på BOA-prosjekter. Tidligere har klinikkdriften hatt relativt store utestående beløp ved årsavslutningen, dette er tilfellet også ved dette årsskiftet men leses ikke så lett ut av regnskapstallene. Det jobbes fortsatt målrettet mot å vri klinikkomsetningen mot kontant- eller kortbetaling heller enn bruk av faktura. 5

171 Årsoppgjør NVH av 329 Den store reduksjonen i beholdning på konsernkonto (- 28,6 mill. kr) skyldes at NVH måtte betale ut arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk skatt før siden NVH sin bankkonto ble stengt fra 1. januar, dermed ble over 15 mill. kr betalt ut i desember heller enn i januar som normalt Balanse - virksomhetskapital og gjeld: Det er anvendt ca. 1,3 mill. kr av tidligere opptjent virksomhetskapital (note 8) til kjøp av vitenskapelig utstyr, samtidig er det inntjent ca. 2,9 mill. kr ved avslutning av flere oppdragsprosjekter i løpet av 213. Dette fører til at virksomhetskapitalen øker med ca. 1,6 mill. kr i forhold til inngående beholdning i regnskapsåret. Skanning og import av leverandørfaktura til regnskapssystemet stengte 16. desember for å gjøre klar til omlegging av nytt økonomisystem, dette har ført til at det etter den dato ikke kom inn nye leverandørfakturaer for 213, utestående krav reduseres dermed fra 16,9 mill. kr i 212 til tilnærmet lik ved årsskiftet 213. Også avsatte feriepenger står i null, dette skyldes at disse midlene, i overkant av ca. 27 mill. kr, ble avsatt til overføring til det nye Universitetet før årsskiftet. Overføringen av feriepengeforpliktelsene forklarer delvis også hvorfor at avsetning bevilgningsfinansiert aktivitet har en netto økning med 19,6 mill. kr (76 %) fra 212 til 213. Feriepengeavsetningen øker forpliktelsen med ca. 27 mill. kr men siden det er et overforbruk på bevilgningsfinansiert drift på 7,3 mill. kr (som reduserer forpliktelsen, jfr. punkt N15I.5A i note 15) ender netto forpliktelse opp med 19,6 mill. kr 4. Vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap Resultat av ordinære aktiviteter var budsjettert til et samlet underskudd på 12,8 mill. kr, resultatet endte på ca. 5,8 mill. kr i underskudd, dette er ca. 7,1 mill. kr (55 %) bedre enn budsjettert. Storparten av budsjettavviket befinner seg på bevilgningsfinansiert virksomhet med et positivt avvik på nesten 7,4 mill. kr., for BOA er det et lite negativt budsjettavvik på ca.,3 mill. kr. Budsjettavvik driftsinntekter. De samlede inntektene ligger omtrent som forventet men der økte inntekter på BOA på 7 mill. kr (17 %) og fra salgsinntekter på klinikker og laboratorier med 3,9 mill. kr (5,3 %), oppveier budsjettfeil på inntekter fra KD på 9,8 mill. kr. Brutto tilskudd fra NFR (direkte innbetalinger uten avregninger) er 3,4 mill. kr bedre enn budsjettert, for øvrige bidrags-, EU og oppdragsprosjekter var det mindre avvik. Generelt er det begrenset informasjon å hente fra budsjettallene på BOA siden enhetene budsjetterer konservativt på BOA-inntektene. En budsjettanalysen fanger ikke opp den nedgang NVH har hatt i BOA-inntekter årlig siden 29. Budsjettavvik driftskostnader. De samlede driftskostnadene ligger ca. 5,9 mill. kr (1,4 %) under budsjettet ved årsavslutningen. Herav har lønnskostnadene et positivt avvik på 3,8 mill. kr (1,3 %) og der fastlønn ligger 5,8 mill. kr (3,1 %) under budsjett mens bilagslønn ligger rett på budsjett. Refusjon syke/foreldrepenger ligger 5,6 mill. kr (23 %) over budsjett og bidrar til å redusere lønnskostnadene. Det er ikke vanlig praksis å leie inn vikarer for andre enn de som er i foreldre 6

172 Årsoppgjør NVH av 329 permisjon, sykefravær bidrar således positivt på resultatet. Posten andre driftskostnader ligger totalt sett under budsjett med et lite positivt avvik på 1,3 mill. kr (1,2 %). Det er et stort positivt avvik på driftskjøp utstyr og materiell på 7,9 mill. kr (-25 %), dette mer enn oppveier det negative avviket på bruk av fremmed tjenester, en konsekvens av aktiviteten rundt fusjonen NMBU. På overordnet nivå er budsjettavvikene er nesten jevnt fordelt mellom bevilgningsfinansiert og BOA-virksomhet. En annen generell trend er at instituttene har positive budsjettavvik mens sentraladministrasjon har negative budsjettavvik, dog av begrenset størrelse. De fleste budsjettenhetene har god kostnadskontroll og har klart å tilpasse seg knappere budsjettrammer i tidligere år. Spørsmålet er om budsjettkuttene vil ha negativ konsekvens for oppgradering av infrastruktur, laboratorieutstyr og øvrige ressurser som er nødvendige for kvalitet og kapasitet på forskning og undervisning. 5. Gjennomføring av budsjettet for 213, og utvikling i avsatt andel av tilskudd. Gjennomføring av budsjettet ref. tildelingsbrev NVH har gjennomført oppdraget gitt av Kunnskapsdepartementet i tildelingsbrevet for 213 innenfor de rammene som ble fastsatt gjennom budsjettildelingen. Når det gjelder NVHs Handlingsplan og tiltak for 213 har den stort sett blitt gjennomført i tråd med forutsetningene men med visse avvik. Gitt den økonomiske status per indikerer denne at administrative enheter og institutter vil være i stand til å gjennomføre planlagte aktiviteter samt oppfylle KD sine krav til NVH satt i tildelingsbrev for 214, men da i regi av det nye Universitetet. Utvikling i avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert virksomhet (ubrukte midler). Samlet øker avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert aktivitet fra 25,9 mill. kr til ca. 45,5 mill. kr (19,6 mill. kr) fra til Den store økningen skyldes den tidligere omtalte feriepengeavsetningen 213 for NVH som nå står som en forpliktelse ovenfor det nye Universitetet. Avsetningen for NFR øker med ca. 1, mill. kr til 6,3 mill. kr. 6. Gjennomførte og planlagte investeringer 213. NVH har i 213 foretatt aktiveringer (investeringer, se note 5) på 1,2 mill. kr per 3 tertial 213, tilsvarende i 212 var 14,1 mill. De største enkeltpostene knytter seg til oppgradering av inventar og utstyr på laboratorier, oppgradering utstyr innen IT og nye mikroskoper til bruk i undervisning. De største investeringene påbegynt eller fullført per i 3 tertial 213 er: Vm-ware servermiljø (IT) Anestesiutstyr Autoklav Sekvenseringsutstyr LC-MS/MS-instrument Automatisert forskningsmikroskop -fullført -fullført -fullført -fullført -fullført -pågår, sluttføres i 214 7

173 173 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Dyretransportbil -fullført Inventar og utstyr til nytt ICU rom -fullført Kirurgisk utstyr smådyr (hofteleddsproteser)-fullført Athroskopiutstyr hesteklinikken -fullført Mikrokapillær elektroforeseutstyr -pågår, sluttføres i 214 Realtime PCR -utført QIAcube Nukleinsyreisolering -utført Også i 213 er investeringsnivået for lavt til å holde tritt med årlig kapitalslit/verdiforringelsen på vitenskapelig utstyr og infrastruktur. I det nye Universitetet må en satse videre på å øke nivået på nyinvesteringer samt oppgradering og vedlikehold av forskningsrelatert infrastruktur. 7. Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader Hovedtrend i 213 har vært økte driftskostnader som en følge av høyere aktivitet rundt fusjonen, stabile lønnskostnader innen bevilgningsfinansiert virksomhet men synkende på BOA på grunn av færre prosjekter. Lønnsandelen holder seg stabilt høy på 74 %. Instituttene ved høgskolen har god en kostnadskontroll og klarer stort sett å tilpasse aktivitetsnivå ut fra tilgang på oppdragsprosjekter og salg av tjenester (laboratorie- og klinikktjenester). Oppstart av døgnbemannet smådyrklinikk går i pluss økonomisk. Inntektene relatert til salg av laboratorie- og analysetjenester til offentlige og halvoffentlige etater og virksomheter holder seg fortsatt stabile etter noen år med nedgang siden 21. Dog forventes nedgang i 214 som følge av tapte anbud til Mattilsynet. De samlede NFRinntektene (brutto, før avregninger) økte svakt i 213 men inntektene ligger 15,7 mill. kr under toppnivået fra 29. Trenden i inntekter på BOA fra 29 til i dag sees i tabellen under. Type finansiering (brutto innbetalinger, eksl avsetninger) NFR EU Oppdrag Sum var et toppår for høgskolen, BOA-inntektene har stabilisert seg på et lavere nivå, det må jobbes spesielt mer med å øke inntektene på EU-prosjekter. Tross stabile tall på forskningsfinansiering ï 213 er Ph.d-produksjonen høyere enn noen gang ved NVH, totalt 32 disputaser i 213 (22 i 212). Inntekter fra klinikkdriften er jevnt økende, oppstart av døgnbemannet smådyrklinikk i april bidrar til å stabilisere økonomien på klinikkinstituttet. 8

174 Årsoppgjør NVH av 329 Oppsummering NVHs regnskap per 31. desember 213 viser en svakere utvikling i høgskolens økonomi men uten at dette går ut over drift og måloppnåelse. Hovedutfordringene er å hindre at lønnskostnadene på bevilgningsfinansiert drift øker mer en generell lønnsvekst i samfunnet, øke inntekter fra EU, sikre at driften av dyreklinikkene fortsetter å gå i balanse og å skaffe flere midler til investeringer og vedlikehold. Den høye lønnsandelen på bevilgningsfinansiert drift er kanskje den største enkeltfaktoren som hindrer mer langsiktig bærekraftig drift i forhold til de behov veterinærmiljøene har for adekvate forskningsfasiliteter og infrastruktur. I et lengre perspektiv bør veterinærmiljøene vurdere å redusere den faste staben og omdisponere midlene til drift og vedlikehold. Med hilsen 9

175 175 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Resultatregnskap. Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Org.nr: MVA Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader ,5 4,5 4,5 Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Referanse RE.1 RE RE.3 9 RE RE RE RE RE RE RE.1 RE RE.12 RE RE RE RE RE RE Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. RE.19 RE.2 Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer 8 Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 9 9 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten RE RE RE RE RE RE RE.27 RE.28 RE.3 RE RE RE.33 RE.34 1

176 176 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Budsjett pr: Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Avvik Regnskap pr: budsjett/ regnskap Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum avregninger Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

177 177 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Balanse Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note Referanse EIENDELER A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler 4 4 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse Beredskapsanskaffelser Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler AI AI AI AII AII AII.3 AII.4 AII AII.1 AIII.1 AIII.2 51 AIII.3 AIII.4 51 AIII AIV.1 B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger Forskuddsbetalinger til leverandører Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer III Investeringer Tøyenfondet og Observatoriefondet Sum finansielle omløpsmidler 8 IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Andre kontanter og kontantekvivalenter Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler BI.1 39 BI.2 39 BI BII.1 BII.2 BII.3 BII.4 BIII.1 BIII BIV.1 BIV.2 BIV.3 BIV BIV BV.1 12

178 178 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Balanse Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note Referanse VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital Sum innskutt virksomhetskapital 8 II Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital 8 Sum virksomhetskapital C.1 C C C C DI.1 DI DI.3 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 4, II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avsetning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte) Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger Sum avregninger DII.1 DII DIII.1 DIII.2 DIII.3 DIII.4 DIII.5 DIII.6 DIII DIV.1 DIV.2 DIV.3 DIV.4 DIV.5 Sum gjeld DV.1 Sum virksomhetskapital og gjeld DVI.1 13

179 179 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater innbetalinger av utbytte innbetalinger av renter innbetaling av refusjoner andre innbetalinger Sum innbetalinger Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk utbetalinger av renter utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetalinger og overføringer til andre statsetater utbetalinger og overføringer til andre virksomheter andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter* Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler - utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (+) innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak - utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak (+) - utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter (+) innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter B KS.1 KS.2 KS KS.4 KS KS.6 KS KS.8 KS.9 KS.1 KS.INN KS.11 KS.12 KS.13 KS.14 KS.14A KS.14B KS KS.UT KS.OP KS.16 KS.17 KS.18 KS.19 KS.2 KS Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte) innbetalinger av virksomhetskapital - tilbakebetalinger av virksomhetskapital (+) - utbetalinger av utbytte til statskassen (+) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter KS.INV KS.22 KS.23 KS.24 KS.FIN KS.24A Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Referanse KS.25 KS.26 KS.BEH 14

180 18 av 329 Årsoppgjør NVH 213 * Avstemming Note periodens resultat bokført verdi avhendede anleggsmidler ordinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler netto avregninger inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 57/539 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap resultatandel tilknyttet selskap endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler endring i varelager endring i kundefordringer endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger endring i leverandørgjeld effekt av valutakursendringer inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) pensjonskostnader (kalkulatoriske) poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter KS KS KS KS.28 KS.3 KS.32 KS.33 KS.34 KS.35 KS KS KS KS KS KS KS.42 KS.43 KS.44 KS KS.46 KS.46A KS.47 KS.AVS 15

181 Årsoppgjør NVH av 329 Statsregnskapsrapportering for nettobudsjetterte virksomheter Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Periode: Regnskapsførerkonto: Referanse SR SR.2 Regnskap I Inngående beholdning II Endring i perioden (+/-) III Utgående beholdning SR.3 Merknad: Inngående beholdning skal oppgis pr. 1. januar i regnskapsåret. Endring i perioden skal oppgis pr. balansedagen. Utgående beholdning skal oppgis på balansedagen. 16

182 182 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsåret 213 2) Samlet tildeling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn 26 xxxx xxxx Sum utgiftsført Universiteter og høyskoler [Formålet/Virksomheten] [Formålet/Virksomheten] Beholdninger rapportert i likvidrapport Post 5 xx xx Samlet tildeling Posttekst Statlige universiteter og høyskoler 1) Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet pr Konto Tekst 61/822xx Oppgjørskonto i Norges Bank 6282 Leieboerinnskudd 6425 Tøyenfondet 6426 Observatoriefondet 642xx/812xx Gaver og gaveforsterkninger Note Note Regnskap Endring 1) Dersom virksomheten disponerer flere oppgjørskontoer i Norges Bank enn den ordinære driftskontoen, skal også disse beholdningen spesifiseres med inngående saldo, endring i perioden og utgående saldo. Slike beholdninger skal iogså inngå i oversikten over beholdninger rapportert til kapitalregnskapet. 2) Bevilgningsoppstillingen er frivillig i 213. Institusjoner som benytter bevilgningsrapporten i 213 kan unnlate å fylle ut noten Statsregnskap - netto. Dato: Versjon: :27 17

183 Årsoppgjør NVH av 329 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp i samsvar med de anbefalte Statlige Regnskapsstandarderne (SRS) og de tilhørende veiledningsnotater som er utarbeidet av Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 1. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode som skal behandles som bevilgninger etter bestemmelsene i SRS 1 og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert s om forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet 18

184 Årsoppgjør NVH av 329 Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 9-post og aksjer anskaffet før 1. januar 23 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 29, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebeholdninger 19

185 Årsoppgjør NVH av 329 Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd / utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkontordningen er presentert på linjen Andre bankinnskudd i avnitt IV i balanseoppstillingen. 2

186 Årsoppgjør NVH av 329 Fortegnsregler i delårspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive. Dette er lagt til grunn i aritmetikken i disse regnearkene. I kontantstrømoppstillingen skal det i alle linjene i avsnittene for innbetalinger og utbetalinger være positive tall i tallkolonnene. For tydelighets skyld er det i avsnittene som omhandler investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen angitt på den enkelte regnskapslinje angitt hvilket fortegn tallene på angjeldende linje skal ha. Symbolet (+) på den enkelte regnskapslinje angir at tallene på linjen hvor dette symbolet forekommer, skal ha positivt fortegn i alle tallkolonner. Regnskapslinjer i kontantstrømoppstillingen hvor fortegnet bestemmes av andre forhold enn teksten på Artimetikken i notene er basert på at tallene i tallkolonnene summeres. I notene skal utbetalinger og andre reduksjoner derfor angis med negative tall i tallkolonnene. Linjer hvor tallene skal være negative i tallkolonnene er for tydelighets skyld merket med symbolet (-) på den ekelte regnskapslinje. Linjer hvor fortegnet styres av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen er merket med (+/-). Andre forhold i delårspakken Virksomhetens navn settes inn i celle A3 i resultatregnskapet og blir automatisk overført til de øvrige arkene i pakken. Overskriftene i tallkolonnene i notene styres med noen unntak av overskriftene i resultatregnskapets celler C5, D5 og E5. I kontantstrømoppstillingen og i enkelte noter er det innarbeidet budsjettkolonner. Overskriften i budsjettkolonnen i de aktuelle notene styres av overskriften på budsjettkolonnen i kontantstrømoppstillingen (celle G5). For departementet: I note 15 må overskriftene settes inn manuelt i den enkelte tabell. I notene 4, 5 og 8 må datoene i kolonne A settes manuelt. Tilsvarende gjelder i note 11. Start med den høyeste datoen og bruk funksjonen "erstatt". I tabellene 2 til 4 styres datoene av datoene i linje 6 i tabell 1 kolonnene C, D, E og F. 21

187 187 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Referanse B 214 Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet* - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) - utbetaling av tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet* N1.1 N1.2 N1.3 N1.4 N1.5 N1.6 N1.7 N1.8 N1.9 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet N1.1 Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) - utbetaling av tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) 1 N1.11 N1.12 N1.13 N1.14 N1.15 N1.17 N1.18 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement 1 N N1.2 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer * Periodens tilskudd /overføring 1 Periodens tilskudd /overføring 2 Andre tilskudd /overføringer i perioden* - utbetaling av tilskudd til andre (-) Periodens tilskudd /overføring fra Utdanningsdirektoratet - utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) Periodens tilskudd /overføring fra NFR - utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) N1.21 N1.21 N1.21A N1.21B N1.21C N1.21D N1.23 N1.29 N1.3 Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer N1.31 Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet* Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) - utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre (-) Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning - utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet - utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) Periodens tilskudd/overføring fra andre N1.22A N1.22B N1.32 N1.33 N1.34 N1.35 N1.35A N1.36 N1.36A N1.37 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet N1.38 Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger* Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden - ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) + utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) N1.4 N1.41 N1.42 Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger N N1.44 Salg av eiendom Salg av maskiner, utstyr mv Salg av andre driftsmidler N1.45 N1.46 N1.47 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet) N1.48 Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) * Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet. *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet. *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, jf. også note 9. 22

188 188 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter, forts Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet: Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv/privat Andre N1.49 N1.5 N1.51 N1.52 N1.54 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet N1.55 Andre salgs- og leieinntekter Leieinntekter Salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter* N1.56 N1.56 N1.57 Sum andre salgs- og leieinntekter N1.59 Sum salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) N1.6 Andre inntekter: Gaver som skal inntektsføres Andre driftsinntekter/refusjoner Øvrige andre inntekter Øvrige andre inntekter* N1.61 N1.62 N1.62 N1.63 Sum andre inntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) N1.65 Gebyrer og lisenser* Gebyrer Lisenser N1.661 N1.662 Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) N N1.67 *Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrerene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innrevningsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevningsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Sum driftsinntekter Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer, Norges forskningsråd og de regionale forskningsfondene skal som hovedregel behandles regnskapsmessig som bidrag i regnskapet for

189 189 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 2 Lønn og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader* Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk: Referanse N2.1 N2.2 N2.3 N2.4 N2.5 N2.6 N N2.8 *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet): Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats for 213 er 12,16 prosent. Premiesats for 212 har vært 12,9 prosent. 24

190 19 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 3 Andre driftskostnader Referanse 2 93 N N3.2 Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett El. Olje og kummunale avgifter Driftsmidler til klinikker Andre kontorkostnader Øvrige driftskostnader (*) Sum andre driftskostnader N3.11 N3.3 N3.4 N3.5 N3.6 N3.7 N3.8 N3.9 N3.1 N3.1 N3.1 N3.1 25

191 191 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 4 Immaterielle eiendeler F&U Anskaffelseskost tilgang pr (+) - avgang anskaffelseskost pr (-) +/- fra eiendel under utførelse til annen gruppe (+/-) Anskaffelseskost akkumulerte nedskrivninger (-) - nedskrivninger pr (-) - akkumulerte avskrivninger (-) - ordinære avskrivninger pr (-) + akkumulert avskrivning avgang pr (+) Balanseført verdi Avskrivningsatser (levetider) Rettigheter mv. Under utførelse SUM 894 N N4.2 N4.3 N4.3A 1 14 N4.4 N4.5 N N N4.8 N N Virksomhetsspesifikt Referanse 5 år / lineært Universiteter og høyskoler m.v. som kostnadsfører anskaffelser av anleggsmidler, skal oppgi hvilke immaterielle eiendeler institusjonene har anskaffet i perioden når kostprisen overstiger kr. 3. (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetiden er over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger for: Immaterielle eiendeler Sum investeringer og påkostninger i immaterielle eiendeler Referanse N

192 192 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 5 Varige driftsmidler Tomter Anskaffelseskost tilgang pr (+) - avgang anskaffelseskost pr (-) +/- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) Anskaffelseskost akkumulerte nedskrivninger pr (-) - nedskrivninger pr (-) - akkumulerte avskrivninger (-) - ordinære avskrivninger pr (-) + akkumulert avskrivning avgang pr (+) Balanseført verdi Avskrivningsatser (levetider) Driftsbygninger Øvrige bygninger Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Beredskapsanskaffelser Maskiner, Annet inventar transportmidler og utstyr Ingen avskrivning år dekomponert 2-6 år dekomponert Ingen avskrivning Virksomhetsspesifikt Virksomhetsspesifikt Referanse Sum N N N5.3 N N5.5 N5.6 N N N N N år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler - bokført verdi av avhendede anleggsmidler* (-) Regnskapsmessig gevinst/tap N N N5.14 * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller virksomheten: Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler". * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten: *Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen. Universiteter og høyskoler m.v. som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som har en kostpris større enn kr. 3. (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og økonomisk levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: Eiendom og bygg (benyttes kun av de som eier egne bygg) Teknisk data og undervisningsutstyr Anleggsmaskiner og transportmidler Kontormaskiner og annet inventar Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler N

193 Årsoppgjør NVH av 329 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Referanse Finansinntekter Renteinntekter Agio gevinst Oppskrivning av aksjer Annen finansinntekt Sum finansinntekter N N N6.2A N N6.4 Finanskostnader Rentekostnad Nedskrivning av aksjer Agio tap Annen finanskostnad Sum finanskostnader N N N6.9 N6.6 N6.8 Utbytte fra selskaper m.v. N6.1 N6.1 N6.1 N6.11 N6.11 Mottatt utbytte fra selskap XX Mottatt utbytte fra selskap YY Mottatt utbytte fra selskap ZZ Mottatt utbytte fra selskap andre selskap* Sum mottatt utbytte * Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen. Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut) Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 213: Fastsatt rente for år 213: Beregnet rentekostnad på investert kapital*: Gjennomsnitt i perioden ,73 % Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital". * Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres. 28

194 194 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Note 7 ikke aktuell for NVH Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte og bidrags finansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 9-post og som derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den enkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet. Innskutt virksomhetskapital: Innskutt virksomhetskapital Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) Salg av eierandeler i perioden (-) Innskutt virksomhetskapital Beløp Referanse 51 N8I.11 N8I.12 N8I.13 N8I N8I.1 Bunden virksomhetskapital: N8I.21 N8I.22 N8I.23 N8I.24 N8I.25 Bunden virksomhetskapital pr Kjøp av aksjer i perioden Salg av aksjer i perioden (-) Oppskrivning av aksjer i perioden Nedskrivning av aksjer i perioden (-) Bunden virksomhetskapital Innskutt og bunden virksomhetskapital N8I.2 51 N8I.sum Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) Overført fra periodens resultat Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) Annen opptjent virksomhetskapital N8II N8II N8II.13 Sum virksomhetskapital N8.total N8II N8II.1 Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter) Spesifikasjon og gruppering av annen opptjent virksomhetskapital Styret Seksjon for e/videreutdanning Basam Matinf SportFaMed ProdMed Sum

195 195 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Note 9 ikke aktuell for NVH Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 1 Tilskuddsforvaltning Bioforsk Plantehelse CEA SACLAY DF/SFT Fronter as Marelife Services AS Nedre Romerike Vannverk IKS Nofima AS Norsk Institutt for landbruksøk. forskning Norsk Institutt for naturforskning NINA Norvar Queen's University Belfast Sintef Siu Senter For Internasj. Av Høyere Utdanning Sokoine Univ. Of Agriculture UNIFOB AS UMB Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Unviversity of Amsterdam University og Toronto Ver Inc. Veterinærinstututtet Vrilje Universiteit Sum tilskuddsforvaltning Referanse 128 N N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 N1.1 3

196 196 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler ForretningsAntall Ervervsdato aksjer/ andeler kontor Aksjer Instrumenttjenesten ITAS Eierdrift AS Selskap 3 Selskap 4 Selskap 5 Øvrige selskap*** Sum aksjer Eierandel 5, % 5, %, %, %, %, % Stemmeandel, %, %, %, %, %, % Årets resultat* Balanseført Rapportert til verdi i kapitalvirksomregnskapet Balanseført hetens regnskap Referanse egenkapital** Andeler (herunder leieboerinnskudd) Selskap 1 Selskap 2 Øvrige selskap*** Sum andeler Balanseført verdi N11.1 N11.1 N11.1 N11.1 N11.1 N11.11 N11.1 N11.21 N11.21 N11.22 N N11.3 * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap *** Vesentlige poster spesifiseres i eget avsnitt under oppstillingen Rapportering av aksjer og andeler til statens kapitalregnskap skal følger reglene i kapittel 4.4 i Meld. St. 3 31

197 197 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 12 Varebeholdninger Referanse Anskaffelseskost Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten Beholdninger beregnet på videresalg Sum anskaffelseskost N12.1 N12.2 N12.3 Ukurans Ukurans i beholdninger til internt bruk i virksomheten (-) Ukurans i beholdninger beregnet på videresalg (-) Sum ukurans N12.4 N12.5 N12.6 Sum varebeholdninger N12.7 Forskuddsbetaling til leverandører Sum forskuddsbetaling til leverandører Dersom virksomheten har foretatt forskuddsbetalinger til leverandører skal det opplyses om forskuddsbetalt beløp. Det er bare forskudd til leverandører som leverer varer eller tjenester som er en direkte del av varekretsløpet eller tjenesteproduksjonen, som skal rapporteres i denne noten. Forskudd til andre leverandører skal rapporteres som andre fordringer, (For eksempel: husleie, strøm og tidsskrifter). 32

198 198 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 13 Kundefordringer Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) Kunder agioendring ved regnskapsavslutning Kredittkortfordringer Sum kundefordringer Kostnadsført tap Inkommer på tidligere avskrevne fordringer Endring i avsetning til tap på krav Kostnadsført tap Aldersfordeling kundefordringer Antall dager Ikke forfalt >361 Sum Referanse N N N

199 199 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 14 Andre kortsiktige fordringer Fordringer Forskuddsbetalt lønn Reiseforskudd Personallån Andre fordringer på ansatte Forskuddsbetalte kostnader Andre fordringer Fordring på datterselskap m.v* Sum Referanse N N N N N N14.8 N14.4 N14.7 * gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. 34

200 2 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Inntektsførte bevilgninger: Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Forskerutdanning Utdanning Utsatt forskning Forskuttert forskning Lønn teknikere Undervisning Interne prosjekter (forskning) Stipendiater Andre prioriterte oppgaver* SUM utsatt virksomhet Strategiske formål Avsetning lønn spesialistkandidat/phd utland Utvikling forskningssamarbeid Omstilling div.prosjekter Utvikling og markedsføring kurs og studier Andre prioriterte oppgaver* SUM strategiske formål Større investeringer Vitenskaplig utstyr Data- og informasjonsteknologi CT skanner hesteklinikk Organisasjonsutvikling Fellesakvariet Ultralyd hest Operasjonsmikroskop - øye Andre investeringer og vedlikehold Andre prioriterte oppgaver* SUM større investeringer Andre avsetninger Planlegging og lokalisering, inkl.frikjøp Diagnostikk, salg av tjenester Fusjon DnU, OPAD Annet Andre formål* SUM andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet Avsetning pr Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr N15I.11 N15I.11 N15I.11 N15I.11 N15I.11 N15I.11 N15I.11 N15I.11 N15I N15I N15I.21 N15I.21 N15I.21 N15I.21 N15I N15I Andre departementer Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre departementer Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet Referanse N15I.31 N15I.31 N15I.31 N15I.31 N15I.31 N15I.31 N15I.31 N15I.31 N15I N15I Endring i perioden N15I.41 N15I.41 N15I.41 N15I.41 N15I N15I N15I.KD N15I.51 N15I.52 N15I.53 N15I.54 N15I N15I.5A Inntektsførte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre statlige etater N15I.61 N15I.62 N15I.63 N15I.64 N15I.6 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum Norges forskningsråd N15I.71 N15I.72 N15I.73 N15I.74 N15I.7 Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum regiuonale forskningsfond N15I.81 N15I.82 N15I.83 N15I.84 N15I.8 Andre bidragsytere* Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre bidragsytere N15I.91 N15I.92 N15I.93 N15I.94 N15I.9 Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser - inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet N15I.FPF N15I.1 Korreksjon - feriepengeforpliktelser N15I.1A Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note N15I.1B Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfiansiert aktivitet N15I.11 35

201 21 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum Kunnskapsdepartementet N15II.11 N15II.11 N15II.11 N15II.1 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum andre departementer N15II.21 N15II.21 N15II.21 N15II.2 Andre statlige etater (unntatt NFR) Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum andre statlige etater N15II.61 N15II.61 N15II.61 N15II.6 Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum Norges forskningsråd N15II N15II.3 N15II.31 N15II.31 Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum regionale forskningsfond Andre bidragsytere Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum andre bidragsytere Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver Tiltak/oppgave/formål/giver Tiltak/oppgave/formål/giver* Sum gaver og gaveforsterkninger Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv N15II.41 N15II.41 N15II.41 N15II N15II N15II N15II N15II N15II.51 N15II N15II.BB N15II.71 N15II N15II.BBG * Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. * I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger, jf. oppstillingen i avsnittet for NFR. 36

202 22 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Opptjente, ikke fakturerte inntekter Påløpt prosjektfordringer Sum fordring Referanse 2 28 N N16.1 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Prosjekt Sum gjeld Spesifikasjon prosjektart Akvakultur Dyrehelse Genetikk Husdyrforskning Mattrygghet Sum prosjekt gjeld N N

203 23 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter) Øvrige bankkonti* Håndkasser og andre kontantbeholdninger* Sum bankinnskudd og kontanter Referanse N17.1 N17.2 N17.3 N17.4 * Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 38

204 Årsoppgjør NVH av 329 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 18 Annen kortsiktig gjeld Gjeld Skyldig lønn Skyldige reiseutgifter Annen gjeld til ansatte Påløpte kostnader Annen kortsiktig gjeld Gjeld til datterselskap m.v* Sum Referanse N N N N N18.7 N18.3 N18.6 * Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseresi egne avsnitt under oppstillingen. Spesifikasjon påløpte kostnader Skyldig investeringer Andre ytelser Skyldige husleie andre m. kontrakt Medisiner Elektrisitet/Fjernvarme Vedlikehold Klinisk/Kjemiske analyse Klinikkutstyr Mindre utstyr, anskaffelser Konsulenttjenester Kjøp av tjenester Annen personalkostnad Sum

205 25 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (i kontantstrømoppstillingen) Andre innbetalinger B 214 Referanse N N21.3 N N N N21.9 N21.1 N21.11 N N N N21.15 N21.16 N N N N21.2 N N21.22 DEL I Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater Innbetalinger fra organisasjoner og stiftelser Innbetalinger fra næringsliv/private Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål Innbetalinger fra andre Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet 2 1 N21.1 DEL II Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP7 Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI) Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art. 185 Direkte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. DEL III Direkte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning (linje 23) - utbetaling av tilskudd fra EU til andre (-) + innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater (+) + innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre (+) Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. DEL IV (oppsummering) Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet (linje 15) Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje 23) Øvrige innbetalinger Sum andre innbetalinger Merknad: Formålet med note 21 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til de tilskudd og overføringer fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje N21.18) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Sum andre innbetalinger (linje N21.22) skal samsvare med linje KS1 i kontantstrømoppstillingen. 4

206 26 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Note 22 Spesifikasjon av innbetalinger fra andre statsetater (kontantstrømoppstillingen) DEL I Tilskudd og overføringer fra andre statsetater Direkte innbetalinger fra NFR + innbetalinger fra NFR via andre statlige etater + innbetalinger fra NFR via andre Sum innbetalinger (brutto) fra NFR Referanse B N N N N N N N22.3 DEL III Direkte innbetalinger fra RFF + innbetalinger fra RFF via andre statlige etater + innbetalinger fra RFF via andre Sum innbetalinger (brutto) fra RFF N22.41 N22.42 N22.43 N22.4 DEL IV Sum innbetalinger (brutto) fra RFF (linje 23) - utbetaling av tilskudd fra RFF til andre (-) Sum innbetalinger (netto) fra RFF N22.51 N22.52 N22.5 DEL V Direkte innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet + innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater + innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre - utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) Sum innbetalinger (netto) fra Utdanningsdirektoratet N22.61 N22.62 N22.63 N22.64 N N22.71 N22.72 N22.73 N22.74 N22.75 N22.76 N22.77 N22.7 DEL II Sum innbetalinger (brutto) fra NFR (linje 12) - utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre (-) Sum innbetalinger (netto) fra NFR DEL VI (Oppsummering) Innbetalinger direkte fra NFR (linje 9) Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater (linje 1) Innbetalinger direkte fra RFF (linje 2) Innbetalinger fra RFF via andre statlige etater (linje 21) Innbetalinger direkte fra Utdaninningsdirektoratet (linje 31) Innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater (linje 32) Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater Sum innbetalinger fra andre statlige etater Merknad: Formålet med note 22 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til tilskudd og overføringer fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond (RFF) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Tilskudd og overføringer fra Utdanningsdirektoratet inngår ikke i finansieringssystemet, men brutto og netto kontantstrøm fra direktoratet er tatt med for oversiktens skyld og for de institusjoner som ønsker å spesifisere disse tildelingene, jf. også note 1. Vær ellers oppmerksom på at Sum innbetalinger fra andre statlige etater (linje 45) skal være lik linje KS.6 i kontantstrømoppstillingen. 41

207 27 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole EU-finansierte prosjekter (eksklusiv utdanninger) Prosjektnavn (tittel) EC3719 HENVINET - Health & environment Network Prosjekt 2 Prosjekt 3 Osv Sum Prosjektets kortnavn (hos EU) HENVINET Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 Tilskudd fra andre tiltak/programmer finansiert av EU Koordinatorrolle Referanse (JA/NEI) EU.11 nei EU.11 ja/nei EU.11 ja/nei EU.11 ja/nei EU.1 Forklaring Tabellen omfatter de tiltak/prosjekter ved institusjonen som finansieres av EU. Prosjekter som er EU-finansiert, størrelsen på finansieringen og navnet og kortnavnet på prosjektene skal rapporteres. Det skal skilles mellom prosjekter som finansieres via EUs rammeprogram for forskning (FP7 og eventuelt FP6) og andre EU-finansierte prosjekter. Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 skal oppgis særskilt. Institusjoner som har koordinatorrolle i EU-finansierte prosjekter skal opplyse om dette. Det vises til departementets brev av 16. desember 211 som inneholder en oversikt over aktuelle randsoneprogrammer til FP7. Merknad: Summen av kolonnene: Tilskudd fra EU's rammeprogram for forskning og Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7, skal samsvare med linje N21.18: Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. i note

208 28 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Utgiftsart Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for 214, Regneregler Merknad/referanse til kontantstrømoppstillingen Driftsutgifter Lønnsutgifter Varer og tjenester Sum driftsutgifter Investeringsutgifter Investeringer, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Sum utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Overføringer fra virksomheten Utbetalinger til andre statlige regnskaper Utbetalinger til andre virksomheter Sum overføringer fra virksomheten Finansielle aktiviteter Kjøp av aksjer og andeler Andre finansielle utgifter Sum finansielle aktiviteter SUM UTGIFTER KS.11 KS.12+KS.14+KS.15 KS.17 KS.14A KS.14B KS.19 KS.13+KS.2+KS.23+KS.24+KS.24A 43

209 29 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Inntektsart Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for 214 Merknad/referanse til kontantstrømoppstillingen Driftsinntekter Inntekter fra salg av varer og tjenester Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser Refusjoner Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Inntekter fra investeringer Salg av varige driftsmidler Sum investeringsinntekter Overføringer til virksomheten Inntekter fra statlige bevilgninger Andre innbetalinger Sum overføringer til virksomheten KS.4 KS.5 KS.9 KS.1 KS.16 KS.1+KS.6 KS.2+KS.3 Finansielle aktiviteter Innbetaling ved salg av aksjer og andeler Andre finansielle innbetalinger (f.eks. innbet. av rente) Sum finansielle aktiviteter SUM INNTEKTER KS.18+KS.21 KS.7+KS.8+KS.22+KS.24A Netto endring i kontantbeholdning Netto endring i kontantbeholdningen ,, Kontroll KS.25, 44

210 21 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Inntektstype Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget Bevilgninger fra fagdepartementet Bevilgninger fra andre departement Bevilgninger fra andre statlige forvaltningsorganer Tildelinger fra regionale forskningsfond Tildelinger fra Norges forskningsråd Sum bevilgninger til statsoppdraget Offentlige og private bidrag Bidrag fra kommuner og fylkeskommuner Bidrag fra private Tildelinger fra internasjonale organisasjoner Sum bidrag Oppdragsinntekter m.v. Oppdrag fra statlige virksomheter Oppdrag fra kommunale og fylkeskommunale virksomheter Oppdrag fra private Andre inntekter og tidsavgrensninger Sum oppdragsinntekter m.v. SUM INNTEKTER Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! Regneregler N1.2+N1.8+N1.9 N1.11+N1.17+N1.18 N1.21A+N1.21B+N1.21C+N1.21D+N1.3+N22.6 N22.5 N22.3 #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! N #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! N1.5 N1.51+N1.52+N1.53+N1.54 N1.48+N1.59+N1.65+N1.66+saldering mot tabell #REF! #REF! #REF! #REF! N21.1 N21.2+N21.3+N21.7+N1.4 N21.18+N21.5 #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! 45

211 211 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Balansedag 31. desember Beløp i TNOK Kontantbeholdning Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank Beholdning på andre bankkonti Andre kontantbeholdninger Sum kontanter og kontantekvivalenter Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår : Feriepenger m.v. Skattetrekk og offentlige avgifter Gjeld til leverandører Gjeld til oppdragsgivere Annen gjeld som forfaller i neste budsjettår Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår Regnskap Regnskap Regnskap Endring 212 til 213 Regneregler BIV BIV.2 BIV DIII.4 DIII.2+DIII.3 DIII.1-BI.2-BII.3 DIII.5-BII.1 DIII.6-BII.2-BI.1 Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i fremtidige budsjettår: Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd Prosjekter finansiert av regionale forskningsfond Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgninger fra andre departementer Sum avsetninger til planlagte tiltak i fremtidige budsjettår Andre avsetninger: Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål Fri virksomhetskapital SUM andre avsetninger N15I.7+N15II.3 N15I.8+N15II N15I N15I N15I.2 N15I.5+N15I.6+N15I N15I.4+N15I.KFP+N15II.1+N15II.2+N15II.5+N15II.6+N15II C.1-AIII.1-BIII Langsiktig gjeld (netto) Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld SUM NETTO GJELD OG FORPLIKTELSER DI.1-AII.1-AI.1 DI.2+DII ,19, Forklaringer: På linjen "Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål" skal virksomhetene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller til formål som ikke hører inn under de øvrige kategoriene. På linjen "Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter..." skal virksomhetene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg og andre formål i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gejnnomført i senere perioder og som ikke er dekket av bevilgninger i de terminer investeringen er planlagt gjennomført. På linjen "Andre avsetninger til vedtatte " skal virksomhetene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonenes planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. 46

212 212 av 329 Årsoppgjør NVH 213 Virksomhet: Norges veterinærhøgskole Eigedelar Anleggsmidlar Immaterielle eigedelar Varige driftsmidlar Finansielle eigedelar Sum anleggsmidlar Dato: Beløp Verksemdskapital, avrekningar og gjeld Verksemdskapital Sum verksemdskapital Langsiktige forpliktingar Langsiktige forpliktingar knytt til anleggsmidlar Andre forpliktingar Sum avsetning for langsiktige forpliktingar Omløpsmidlar Lager Kundefordringar Finansielle omløpsmidlar Bankinnskott Sum omløpsmidlar Sum eigedelar Beløp Anna langsiktig gjeld Sum anna langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Avregning med statskassen Sum avregningar Sum verksemdskapital, avregningar og gjeld

213 Årsoppgjør NVH av 329 Kunnskapsdepartementet Regnskapsanalyse: Kontroll- og nøkkeltallsberegninger Versjon RPS Institusjonen: Universitetet/Høgskolen i xx Gule bokser skal fylles ut av institusjonen manuelt. - De grå boksene er forhåndsdefinerte og skal ikke endres. i data feltene (alle tall skal angis med positivt fortegn, med mindre det faktisk er et underskudd eller merforbruk). - Bokser uten farge fylles ut automatisk fra opplysningene i regnskapet. - Det er teksten på regnskapslinjen som styrer fortegnet HANDLING/KONTROLLPUNKT NØKKELTALL DATA KOMMENTARER Bevilgningsfinansiert virksomhet Avstemming inntekt fra KD: Mottatt bevilgning/tilskudd, ref note 1 (N1.2+N1.9) Bevilgning i henhold til tildelingsbrev Avvik Andel avsetninger: Avregning av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref balanseregnskapet Mottatt bevilgning/tilskudd KD, ref note 1 Mottatt bevilgning/tilskudd andre departement, ref note 1 (N1.11+N1.18) Mottatt bevilgning/tilskudd NFR og andre statlige forvaltningsorganer, ref note 1 Mottatt bidrag fra andre, ref note 1 Sum mottatt bevilgning/tilskudd/bidrag #REF! #REF! Legges inn og avstemmes mot mottatte tildelingsbrev Det skal være samsvar mellom disse. #REF! Andel avregninger i prosent av sum mottatt bevilgning/tilsdkudd/bidrag #REF! #REF! #REF! #REF! #REF! Avsatt andel bevilgning/tilskudd av totalt mottatt Avstemming av balanseoppstillingen: Sum eiendeler Sum virksomhetskapital og gjeld Differanse SANN Avstemming endring ubenyttet tilskudd: Avstemming av resultatregnskapet mot balansen: Resultatregnskapet: Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref resultatregnskapet (RE.23) Overført fra annen virksomhetskapital Direkte posterte feriepengeforpliktelser Sum avregning og overføring Balansen: IB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i fjor, ref balanseregnskapet (DIV.2) UB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i år, ref balanseregnskapet (DIV.2) Endring En eventuell økning i avsetningene skal fremstilles med positivt fortegn, mens reduksjon i avsetningsnivået fremstilles med negativt fortegn. SANN 48

214 Årsoppgjør NVH 213 HANDLING/KONTROLLPUNKT Avstemming note 15: Endring i avsetninger fra Kunnskapsdepartementet: IB - Avsetninger KD i fjor, ref note 15 (N15I.KD) UB - Avsetninger KD i år, ref note 15 (N15I.KD) Endring DATA NØKKELTALL 214 av 329 KOMMENTARER Endring i avsetninger fra andre departement: IB - Avsetninger andre departement i fjor, ref note 15 (N15I.5) UB - Avsetninger andre departement i år, ref note 15 (N15I.5) Endring Endring i avsetninger fra andre statlige etater: IB - Avsetninger andre statlige etater i fjor, ref note 15 (N15I.6) UB - Avsetninger andre statlige etater i år, ref note 15 (N15I.6) Endring Endring i avsetninger fra NFR: IB - Avsetninger NFR i fjor, ref note 15 (N15I.7) UB - Avsetninger NFR i år, ref note 15 (N15I.7) Endring Endring i avsetninger fra RFF: IB - Avsetninger RFF i fjor, ref note 15 (N15I.8) UB - Avsetninger RFF i år, ref note 15 (N15I.8) Endring Endring i avsetninger fra andre bidragsytere: IB - Avsetning andre bidragsytere i fjor, ref note 15 (N15I.9) UB - Avsetning andre bidragsytere i år, ref note 15 (N15I.9) Endring Endring i direkte posterte statsinterne feriepenger: IB - Avsetning direkte posterte statsinterne feriepenger, i fjor (N15I.KFP) UB - Avsetning direkte posterte statsinterne feriepenger, i år (N15I.KFP) Endring Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet (Note 15) Avvik Avstemming endring ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver Avstemming balansen: IB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref balanseregnskapet (DIV.3+DIV.4) UB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref balanseregnskapet (DIV.3+DIV.4) Endring Avstemming note 15: IB - Sum ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref note 15 (N15II.BBG) UB - Sum ikke innteksført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref note 15 (N15II.BBG) Endring Avvik SANN Det skal være samsvar mellom linjen for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert aktivitet i resultatregnskapet, endringene i avsetningene i balanseregnskapet og endringene oppgitt i noten for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert akivitet (note 15) SANN Det skal være samsvar mellom note 15 og balanseoppstillingen #REF! #REF! Andel inntekter BOA i prosent av sum driftsinntekter Andel tildeling fra NFR i prosent av sum BFA #REF! Årsresultat BOA i prosent av sum inntekter BOA Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Andel inntekter BOA: Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref note 1 (N1.55) Sum driftsinntekter, ref resultatregnskapet #REF! 42 2 Andel inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet Andel tildeling fra NFR av totale bevilgninger Resultatgrad: Periodens resultat, ref resultatregnskapet (RE.25) Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref resultatregnskapet (N1.55) Resultatgrad oppdragsfinansiert aktivitet #REF! 49

215 Årsoppgjør NVH 213 HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL 215 av 329 KOMMENTARER Virksomhetskapital Avstemming endring opptjent virksomhetskapital: Avstemming resultatregnskapet: Periodens resultat, ref resultatregnskapet Anvendt til delfinansiering av bevilgningsfinansiert aktivitet, ref note Avstemming balansen: Innskutt og opptjent virksomhetskapital i fjor, ref balanseregnskapet Innskutt og opptjent virksomhetskapital i år, ref balanseregnskapet Endring Avstemming note 8: IB - Innskutt og bunden virksomhetskapital i fjor UB - Innskutt og bunden virksomhetskapital i år Endring IB - Annen opptjent virksomhetskapital i fjor UB - Annen opptjent virksomhetskapital i år Endring Total endring opptjent virksomhetsregnskap note Avvik Virksomhetskapital i % av totalkapital: Opptjent virksomhetskapital i år, ref balanseregnskapet Sum virksomhetskapital og gjeld, ref balanseregnskapet Andel virksomhetskapital SANN Kontrollpunktet tar utgangspunkt i kongruensprinsippet; årets resultat BOA skal samsvare med periodens endring i opptjent virksomhetskapital korrigert for evt. overføring til BA ,44 % Andelen virksomhetskapital i prosent av sum eiendeler (totalkapital) Aksjer Avstemming netto verdi aksjer: Investering i aksjer og andeler, ref finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet 51 Innskutt og bunden virksomhetskapital 31.12, ref note 8 Totalt Differanse Avstemming investering i aksjer og selskapsandeler: Aksjer, ref finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet Brutto balanseført verdi 31.12, ref note 11 for investering i aksjer og selskapsandeler SANN Det skal være samsvar mellom finansielle eiendeler i balansensummen av innskutt og bunden virksomhetskapital i note 8 SANN Det skal være samsvar mellom balanseoppstillingen og spesifikasjonen i note 11 #REF! Det skal være samsvar mellom driftsinntektene i resultatregnskapet og i note Differanse Avstemming av ulike poster i regnskapet Avstemming driftsinntekter: Sum driftsinntekter, ref resultatregnskapet Sum driftsinntekt, ref note 1 for spesifikasjon av driftsinntekter Differanse 42 2 #REF! 5

216 Årsoppgjør NVH 213 HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA Avstemming bankinnskudd og kontanter: Sum bankinnskudd og kontanter, ref kontantstrømsanalysen Sum kasse og bank, ref balanseregnskapet Sum bankinnskudd og kontanter, ref note17 NØKKELTALL Differanse 216 av 329 KOMMENTARER Det skal være samsvar mellom bankinnskudd og kontanter oppgitt i balanseregnskapet, kontantstrømsanalysen og noten for bankinnskudd, kontanter og lign. SANN Avstemming finansposter: Sum finansinntekt/-kostnad, ref resultatregnskapet 344 Sum finansinntekter, ref note 6 Sum finanskostnader, ref note 6 Sum mottatt utbytte, ref note 6 Netto finansinntekt/(-kostnad) oppgitt i note Differanse Avstemming annen kortsiktig gjeld: Annen kortsiktig gjeld, ref balanseregnskapet Sum annen kortsiktig gjeld, ref note 18 for annen kortsiktig gjeld SANN Det skal være samsvar mellom resultatregnskapet og note 6 SANN Det skal være samsvar mellom kortsiktig gjeld i balansen og spesifikasjonen i note 18 SANN Det skal samsvar mellom kontantstrømoppstillingen og balansen SANN Det skal være samsvar mellom saldobalansen og balanseoppstillingen #REF! Det skal være samsvar mellom avskrivninger og utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler Differanse Avstemming av kontantstrøm og balanse: Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (fra kontantstrømoppstillingen) Sum kasse og bank i fjor (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) Sum kasse og bank i år (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) Differanse Avstemming av balanseoppstilling og saldobalanse: Kontoklasse 1, ref saldobalansen Sum eiendeler, ref balanseoppstillingen Kontoklasse 2, ref saldobalansen Sum virksomhetskapital og gjeld, ref balanseoppstillingen Differanse Avstemming av forpliktelsesmodell: Avskrivning (resultatregnskapet) Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler (note 1) #REF! Avstemming Det skal forøvrig være samsvar mellom føring i resultat- eller balanseregnskapet og korresponderende noter. Kommentarer: Tekstboksen under viser eventuelle forhold som må kommenteres særskilt: Institusjonens kommentarer til kontrollarket: 51

217 US 26/ av 329 Avlagt årsregnskap for 213 Universitetet for miljø og biovitenskap Universitetsledelsen Saksansvarlig: økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Hans Chr Sundby Arkiv nr: 14/15 Vedlegg: 1. Avlagt årsregnskap 213 Universitetet for miljø- og biovitenskap Forslag til vedtak: Universitetsstyret slutter seg til styreleders godkjenning av det avlagte årsregnskapet for UMB for februar 214 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

218 218 av Årsregnskap 213 Rektor legger med dette frem årsregnskapet for 213 i henhold til retningslinjer gitt av Kunnskapsdepartementet. I henhold til fullmakt fra Universitetsstyret av 31. januar 213 har rektor godkjent det avlagte årsregnskapet 15. februar då., og det ble oversendt departementet samme dato. Dette regnskapet omfatter hele økonomien (både bevilgningsfinansiert virksomhet og bidrags og oppdragsaktivitet) og man vil finne igjen tallene herfra i alle eksterne sammenhenger hvor regnskapet blir presentert. Det foreløpige årsregnskapet består av: Ledelseskommentarer til regnskapet Resultatregnskap Balanseoppstilling Kontantstrømoppstilling Noter Riksrevisjonen vil revidere det avlagte årsregnskapet, og i det deres revisjonsbrev foreligger skal revidert årsregnskap oversendes departementet senest inne 15. juli 214. Begrepsavklaring Innledningsvis vil man kort rekapitulere bruken av enkelte begreper. Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Begrepet omfatter all virksomhet finansiert over den ordinære bevilgning fra Kunnskapsdepartementet (KD) og tilleggsbevilgninger fra KD eller andre departementer. Bidrags og oppdragsaktivitet (BOA) Bidrags (BA) og oppdragsaktivitet (OA) omfatter all oppdrags og forskningsvirksomhet finansiert ved andre oppdragsgivere. Bidragsaktivitet omfatter også tilskudd fra Norges forskningsråd (NFR). Virksomhetskapital (Egenkapital) Departementet understreker at bevilgningsfinansiert virksomhet ved universiteter og høyskoler ikke kan gi regnskapsmessig resultat. Dette innebærer at ubrukte midler skal avregnes og avsettes som forpliktelse i balansen. Tilsvarende gjelder dersom institusjonens kostnader overstiger inntektene. Det er som følge av dette bare eksternt finansiert virksomhet som kan gi et regnskapsmessig resultat. For å synliggjøre at statlige forvaltningsorganer ikke har egenkapital slik dette begrepet vanligvis brukes i privat sektor, har departementet til erstatning innført begrepet virksomhetskapital som skal brukes i universitets og høyskolesektoren. Virksomhetskapital kan dannes gjennom at oppdragsaktivitet gir et overskudd. Et slikt overskudd kan kun genereres av avsluttede prosjekter som har blitt belastet med indirekte kostnader (dekningsbidrag) og som gjenstår med et overskudd. Årsregnskapet 213 Avsetning for forpliktelser (Note 15) NMBU Universitetsstyret Møtedato

219 219 av Avsetninger for forpliktelser dreier seg om midler fra BFV som ikke er forbrukt i regnskapsåret. Dette er en størrelse departementet har hatt særlig fokus på utvikling av. UMB har i 213 redusert denne avsetningen med 4,3 mill. kroner (fra 66,9 mill. kroner til 62,6 mill. kroner). Årets resultat Regnskapet gjøres opp med et overskudd på,575 mill. kroner. Årets resultat består i sin helhet av årsresultat fra den ordinære oppdragsvirksomheten på,575 mill. kroner. Virksomhetskapital (Note 8) Årets resultat fra oppdragsaktiviteten er godskrevet virksomhetskapitalen. Virksomhetskapitalen er med dette økt til 16,638 mill. kroner fordelt på henholdsvis innskutt virksomhetskapital (aksjer innkjøpt etter stortingsvedtak) på 3,44 mill. kroner bunden egenkapital (aksjer og andeler) på,836 mill. kroner og annen virksomhetskapital på 12,363 mill. kroner. Kundefordringer (Note 13) Basert på tidligere års erfaringer er det satt av 1 % til dekning av tap på fordringer i tillegg til at det er avsatt til dekning av kjente eller forventede tap. I sum utgjør dette,24 mill. kroner som i sin helhet knytter seg til generell tapsavsetning. NMBU Universitetsstyret Møtedato

220 22 av 329 US-sak 26/214 Vedlegg 1 Årsregnskap MVA

221 221 av 329

222 Årsregnskap 213 Universitetet for miljø- og biovitenskap av57 329MVA 969 INNHOLD LEDELSESKOMMENTARER 5 RESULTATREGNSKAP 11 BALANSE 12 KONTANTSTRØMOPPSTILLING 14 BEVILGNINGSOPPSTILLING 16 NOTER 17 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER 38 Sammendrag Institusjonens formål Bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene Omtale av vesentlige endringer i resultat- og balanseposter Resultatregnskapet x Balansen Omtale av vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap Gjennomføringen av budsjettet for 213 Utviklingen i avsatt andel av tilskudd (ubrukte midler) Gjennomførte investeringer i 213 og planlagte investeringer i seinere perioder Utvikling i inntekter og sentrale kostnader Inntekter Kostnader Side 3 av

223 Årsregnskap 213 Universitetet for miljø- og biovitenskap Side 4 av av57 329MVA 969

224 Årsregnskap 213 Universitetet for miljø- og biovitenskap av57 329MVA 969 LEDELSESKOMMENTARER Sammendrag av regnskapet Årets regnskap gjøres opp med et overskudd på,575 mill. kroner. Virksomhetskapitalen er som en følge av det økt til 16,6 mill. kroner, hvorav 12,4 mill. kroner er udisponert. Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er relativt stabile. Avsetningene av midler tildelt av Kunnskapsdepartementet ble i 213 redusert med 5,1 mill. kroner til 61,8 mill. kroner. På bakgrunn av universitetets resultater i 213 og vedlagte regnskap mener vi at Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i 213 har løst samfunnsoppdraget som er lagt til grunn for tildelingsbrevet. En mer utfyllende resultatvurdering vil bli gitt i dokumentet Rapport og planer ( ). Institusjonens formål Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling. Universitetet for miljø- og biovitenskap er et kunnskapssentrum for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling som videreutvikler sin fagportefølje med utgangspunkt i 15-års virke. UMB er det levende universitetet med samfunnsengasjerte, innovative og konkurransedyktige fagmiljøer som arbeider for en bærekraftig utvikling på områdene: Grunnleggende og anvendt biovitenskap Bioproduksjon, inklusive akvakultur Bruk og vern av natur Miljø, klima og fornybar energi Utviklingsstudier og globalisering Landskapsarkitektur og arealplanlegging Matproduksjon og mattrygghet Teknologi Økonomi og samfunnsfag Lærerutdanning i realfag og naturbruk Helse for dyr og mennesker Bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene Regnskapet for 213 er avlagt etter reglene i de statlige regnskapsstandardene som gjelder for UMB. Omtale av vesentlige endringer i resultat- og balanseposter Resultatregnskapet Resultatregnskapet er gjort opp med et overskudd på,575 mill. kroner. Resultatet er tilført virksomhetskapitalen. Resultatet følger av overskudd fra oppdragsaktiviteten. Overskuddet fra oppdragsfinansiert aktivitet på 1,693 mill. kroner tilsvarer en resultatgrad i forhold til omsetningen innenfor oppdragsaktivitet på 1,4 %. Resultatgraden ligger klart under målet som ble satt for 213 på 1 %. Dette er i tråd med den utviklingen vi har sett de siste årene, hvor det er vanskeligere å ta ut overskudd av oppdragsaktiviteten. Følgende vesentlige endringer i resultatregnskapet omtales: Beløp i 1 kroner Lønn og sosiale kostnader Endring %-vis endring ,6 % Lønnsutgiftene økte fra 212 med 39 mill. kroner (5,6 %). Til grunn for økningen ligger en vekst i antall årsverk fra 121 til 139, dvs. 1,7 prosentpoeng (se note 2). Veksten skjer både innenfor vitenskapelige stillinger og administrative stillinger. Korrigert for veksten i antall stillinger ligger lønnsveksten innenfor den forventede utviklingen i statsområdet. Side 5 av 46

225 Årsregnskap av57 329MVA 969 Universitetet for miljø- og biovitenskap Beløp i 1 kroner Ordinært driftsresultat Endring %-vis endring ,8 % UMB hadde i 213 et underskudd fra ordinære aktiviteter på 3,3 mill. kroner mot et overskudd i 212 på 8,8 mill. kroner. Resultatet for 213 har følgende sammensetning: avsetningene overfor Kunnskapsdepartementet er redusert med 4,4 mill. kroner, tilsvarende ble posten økt med 25,2 mill. kroner i 211 oppdragsvirksomheten som ga et resultat på,575 mill. kroner Beløp i 1 kroner Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Endring %-vis endring ,8 % Avregningen av bevilgningsfinansiert virksomhet var 4,4 mill. kroner. Dette innebærer at UMB i 213 reduserte ubrukte tildelinger overfor Kunnskapsdepartementet, i motsetning til 212, hvor avsetningen overfor Kunnskapsdepartementet økte. Balansen Beløp i 1 kroner Kundefordringer Endring %-vis endring ,2 % Den kraftige reduksjonen i utestående kundefordringer skyldes at utfakturering av kunder ble, på grunn av etablerin gen av NMBU, avsluttet tidlig i 213. Beløp i 1 kroner Leverandørgjeld Endring %-vis endring ,9 % Den kraftige reduksjonen i leverandørgjeld skyldes at all UMBs gjeld til leverandører ble gjort opp før for å forenkle overgangen til NMBU. Beløp i 1 kroner Annen kortsiktig gjeld Endring %-vis endring , % Økningen i annen kortsiktig gjeld skyldes periodiseringseffekter i forbindelse med regnskapsavslutningen. Omtale av vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap Avvikene mellom resultatbudsjett og resultatregnskap for 213 er sammensatte. På inntektssiden gjenspeiler avviket omlegginger av håndteringen av midler fra NFR og Regionale Forskningsfond. Når det gjelder kostnadssiden ser UMB en sterkere lønnsvekst enn forventet. Avviket tilsvarer veksten i antall tilsatte og den lønnsglidning som er identifisert. Gjennomføring av budsjettet for 213 Prioriterte oppgaver i tildelingsbrevet Sentrale aktivitetsindikatorer viser følgende utvikling for 213 sammenliknet med 212: Tabell 1: Utviklingen i sentrale aktivitetsindikatorer Aktivitetsindikator 6-studiepoengsenheter Doktorgrader EU-tilskudd rammeprogram Tilskudd fra NFR og RFF ,2 mill. kr 145,6 mill. kr , mill. kr 145,2 mill. kr ,7 mill. kr 145,4 mill. kr ,1 mill. kr 141,8 mill. kr Oversikten over publiseringspoeng vil først være klar 1. mars. Man har i 213 sett at den gledelige utviklingen i tildeling av EU-midler har fortsatt, men det er her ytterligere potensiale for midler. Utviklingen knyttet til avlagte doktorgrader er tilfredsstillende. Side 6 av 46

226 Årsregnskap av57 329MVA 969 Universitetet for miljø- og biovitenskap Antall produserte 6-studiepoengsenheter har de senere år økt kraftig og øker også i 213. Universitetsstyret anser at UMB har klart å følge opp departementets pålegg om å fylle opp de nye studieplassene som ble tildelt gjennom årene 29, 211 og 212. Den økte produksjonen ble fulgt av økte personalkostnader ved at antall vitenskapelige tilsatte har økt med omtrent 5 årsverk i perioden. Tabell 2: Kostnadsutviklingen i forhold til antall produserte 6-studiepoengsenheter Beløp i 1 kroner Lønnskostnad per 6-studiepoengsenhet Totale kostnader per 6-studiepoengsenhet Totale kostnader innenfor BFV per 6studiepoengsenhet Antall tilsatte stipendiater har de senere årene økt betydelig. Universitetsstyret vurderer utviklingen i 213 til å være tilfredsstillende i lys av ambisjonen om å nå et mål på 7 avlagte doktorgrader i 213. UMB opplevde i 21 en kraftig økning i tildelingen fra NFR og UMB har klart å opprettholde omtrent dette nivå i hele perioden frem til 213. Etter Universitetsstyrets syn reflekterer dette at UMBs forskere skriver gode og aktuelle søknader og oppnår gjennomslag i NFRs ulike forskningsprogram. For ytterligere vurdering av oppnådde resultater sett i forhold til tildelingsbrevet, vises det til eget dokument Rapport og planer ( ) som oversendes Kunnskapsdepartementet 15. mars 214. Utviklingen i avsatt andel av tilskudd (ubrukte midler) Ubrukte midler har vist følgende utvikling: Figur 1: Utvikling ubrukte midler 8, 7, m i l l k r o n e r 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Figuren viser at ubrukte midler i perioden 26 til 21 har blitt betydelig redusert, mens man i perioden 211 til 212 opplevde en økning i avsetningene. Utviklingen er i 213 snudd. Hovedårsaken til dette Side 7 av 46

227 Årsregnskap av57 329MVA 969 Universitetet for miljø- og biovitenskap ligger i at midler avsatt til vedlikehold er satt i arbeid og at det er gjennomført større investeringer i forbindelse med å etablere erstatningslokaler for UR-bygningen. Universitetsstyret anser at det fortsatt i for stor grad er utsatt aktivitet ved enheten, men UMB, som har en høy andel ekstern finansiering utover statsbudsjettets tildeling, er sterkt konkurranseutsatt og trenger buffere til å møte eventuell fremtidig inntektssvikt. Universitetsstyret har tidligere indikert at en forsvarlig nedre grense ligger på ca. 5 % av Kunnskapsdepartementets tildeling, det vil si drøyt 36 mill. kroner. Gjennomførte investeringer i 213 og planlagte investeringer i seinere perioder Det er i 213 gjennomført investeringer i bygningsmasse og tilknyttet infrastruktur på 18,6 mill. kroner. Investeringer dekker forhold fra oppgradering av læresaler og kontorarealer til oppgraderinger av el. kraft installasjoner og avløpsnettet. Universitetet forventer på bakgrunn av at det fortsatt er satt av betydelige beløp at de bygningsmessige investeringer vil øke også i 214. For øvrig gleder Universitetsstyret seg over at arbeidet med rehabilitering av UR-bygningen er igangsatt. Men «vil atter en gang minne om at Tunbygningene fortsatt står på departementets liste over fremtidige rehabiliteringer» og har et sterkt behov for rehabilitering som ikke kan forventes dekket innenfor det nye universitetets rammer. Av øvrige investeringer i 213 knytter det seg omtrent 19,1 mill. kroner til ulike typer forsknings- og laboratorieutstyr. Investeringer i annet utstyr og inventar lå i 213 på 13,9 mill. kroner. De store postene i denne sammenhengen utgjorde, som tidligere år, anskaffelser knyttet til datautstyr med 9,5 mill. kroner. Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader Inntekter Utover de ordinære tildelinger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer, utgjør UMBs øvrige inntekter 328,7 mill. kroner i 212 mot 335,2 mill. kroner i 212. a) Norges forskningsråd og EU Tildelinger i 213 fra Norges forskningsråd og EU utgjør hhv 137,8 og 13,1 mill. kroner. Tabell 3: Utvikling i tilskudd fra Norges forskningsråd og rammeprogrammidler fra EU (Beløp i mill. kr) Tilskudd fra NFR (netto) Tilskudd fra EU (rammeprogram) 26 92, 5, ,4 5, ,8 5, ,3 1, ,6 5, ,1 8, , 1, ,8 13,1 Tabellen viser at man i 213 har gått noe tilbake, men NFR-aktiviteten ligger fortsatt på et høyt nivå sett i forhold til universitetets totale virksomhet. Utviklingen i tildelingene fra EU fortsetter i en positiv trend i tråd med de målsetninger som er satt for denne virksomheten. Når det gjelder tilskudd fra EU er det dog viktig å være oppmerksom på at man her kan oppleve store årlige svingninger knyttet til oppstart og avslutning av prosjekter. b) Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Inntektene fra bidrags- og oppdragsfinansierte aktivitet (BOA) har vist slik utvikling i 213: Tabell 4: Utvikling bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), splittet på bidragsfinansiert aktivitet (BA) og oppdragsfinansiert aktivitet (OA) (Beløp i mill. kr) Inntekt fra bidragsfinansiert aktivitet (BA) Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet (OA) Sum bidrags- og oppdragsfinansiert (BOA) Overskudd på oppdragsfinansiert aktivitet Resultatgrad ,9 4,6 228,5 1,4 3,4 % Side 8 av ,7 34, 263,7 5, 14,7 % ,9 39,7 264,6 2,4 5,9 % ,2 38,3 282,5 1,7 4,4 % ,7 41,2 267,9,6 1,4 %

228 Årsregnskap av57 329MVA 969 Universitetet for miljø- og biovitenskap Tabellen viser at inntektene fra BOA er redusert til 267,9 mill. kroner, det vil si en reduksjon på 7,2 % fra 212 til 213. Korrigert for endring i prinsipp for videreformidling av prosjektmidler til partnere innenfor bidragsaktivitet opplever UMB en forsiktig økning i tildelte midler. Resultatgraden innenfor oppdragsvirksomheten er nå redusert under det som oppfattes som et normalnivå. Universitetsstyret har tidligere registrert en dreining fra oppdragsfinansiert aktivitet til bidragsfinansiert aktivitet og en svekkelse av økonomien i oppdragsaktiviteten. Tabell 5: Utvikling i prosjektgjeld ( ordrereserve ) på bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) (eksklusiv Norges forskningsråd) (Beløp i mill. kr) Prosjektgjeld Ikke inntektsførte bidrag Sum ordrereserve bidrags- og oppdragsaktivitet 28 18, 33,6 51,6 29 2,1 36,2 56, ,3 4,5 58, ,8 47,2 55, 212 5,3 5,7 56, 213 4,6 61,6 66,2 Tabellen viser at forskuddsbetalte inntekter knyttet til bidrags- og oppdragsaktivitet viser en svak økning sammenliknet med 211. Forskuddsbetalte inntekter er også et uttrykk for en ordrereserve inn mot 214. Forskuddsbetalte inntekter (ordrereserve) på 66,2 mill. kroner tilsvarer nå i overkant av 6 måneders omsetning innenfor bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (eksklusiv NFR). UMB er med dette tilbake til det nivået på ordrereserve som man historisk har ligget på. c) Løpende inntekter over driften Løpende inntekter over driften i 213 var 6,8 mill. kroner. De største inntektene var knyttet til kurs innenfor etter- og videreutdanning (8,3 mill. kroner), leieinntekter (9,5 mill. kroner) og landbruksprodukter (13,2 mill. kroner). Kostnader a) Lønnskostnader - årsverk Utviklingen i lønnskostnader per årsverk ligger innenfor den forventede lønnsveksten. Tabell 6: Totale lønnskostnader per årsverk (Beløp i mill kr) Lønnskostnader per årsverk,581,616,639,65,686,712 Prosentvis endring 6, % 6, % 3,7 % 1,7 % 5,5 % 3,8 % Lønnskostnadene er den betydeligste kostnaden i universitetets regnskaper og har over tid stabilt utgjort nærmere to tredjedeler av kostnadene. b) Kapitalslit og reinvesteringer Avskrivninger knyttet til bygningsmassen og infrastruktur utgjør for 213 drøye 6 mill. kroner. Universitetsstyret ser det ikke som realistisk å kunne finne rom for reinvesteringer på et tilsvarende nivå innenfor universitetets rammer for å gjennomføre nødvendige tiltak for å oppfylle Kunnskapsdepartementets krav i de senere års tildelingsbrev., må gjennomføre nødvendig vedlikehold og påkostninger for å opprettholde bygningsmassens bruksverdi. Til sammenligning reinvesterte UMB 18,6 mill. kroner i bygg og anlegg (inkl. infrastruktur) i 213. Ut over dette ble det i 213 brukt 5,5 mill. kroner til vedlikehold av bygninger. Når det gjelder de øvrige kategorier av eiendeler (alt fra vitenskapelig utstyr til datautstyr og kontorinventar), er det også her et betydelig gap mellom reinvesteringer i nye anleggsmidler og avskrivninger. Tilgangen var i 213 på omtrent 32,4 mill. kroner og avskrivningene var på drøye 24,5 mill. kroner. Det er en konstant utfordring å finansiere nødvendige nyanskaffelser og oppgraderinger av vitenskapelig utstyr. På sikt vil gapet mellom reinvesteringer og kapitalslitet utfordre universitetenes evne til å tiltrekke seg de beste studentene og vitenskapelig personell i verdensklasse. Sett i lys av disse utfordringene vil Side 9 av 46

229 Årsregnskap 213 Universitetet for miljø- og biovitenskap av57 329MVA 969 Universitetsstyret gjenta sin oppfordring om at departementet sammen med universitetene må finne bærekraftige løsninger på de store kapitalslitutfordringene knyttet til bygninger og vitenskapelig utstyr, som sektoren opplever. Ås, 14. februar 214 Siri Hatlen (sign.) styreleder Mari Sundli Tveit (e.f.) rektor Side 1 av 46