Formannskap - Næringssaker

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf eller pr. sms , husk forfallsgrunn og avsender. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune, 9146 Olderdalen, Bjørn Inge Mo (s.) Ordfører Greta Larsen e.f. (s.) Sekretær -1-

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 11/15 Delegerte saker formannskap næring februarmars PS 12/15 Høring - NOU Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? PS 13/15 Søknad om støtte til å fremme arbeidet for å sikre Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven PS 14/15 Felles artikkel i Norwegian Magasinet - Nord - Troms PS 15/15 PS 16/15 PS 17/15 TILSKUDD TIL REGIONAL ENTREPRENØRSKAPSPLAN I NORD- TROMS - DEL C Søknad om tilskudd til kjøp av tilleggskvote geitmelk Søknad om konsesjon for leie av gnr. 35 bnr. 4 og gnr. 32 bnr. 24 uten bygninger i 20 år ( ) 2015/ / / / / / /46-2-

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/453-8 Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 11/15 Formannskap - Næringssaker Delegerte saker formannskap næring februar-mars Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Tatt til orientering. Saksopplysninger Delegerte vedtak Seleksjon: Rapport generert: Utvalg: 16 - Delegert Formannskap næring Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel FSNÆR 788/2015 3/15 DS Søknad tilskudd til rundballekutter og elektrisk montering Birger Olsen -DEL Vedtak: 1. Odd Erik Molund, 9147 Birtavarre, innvilges tilskudd med inntil kr ,- eller 20 % av kostnadene jfr. søknad. 2. Tilskuddet utbetales over post , når skriftlig anmodning om utbetaling og dokumentasjon på at investeringen er gjennomført. 3. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 5 åra, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt av kommunen. 4. Tilsagnet bortfaller dersom utbetalingsanmodning ikke er fremmet innen FSNÆR 1676/2015 6/15 DS Søknad om etablerer-støtte etter overtakelse av småbruk J Birger Olsen -DEL Vedtak: Carina Isaksen, Nordnes, 9144 Samuelsberg, søknad om etablererstipend avslås. Dette begrunnes med at søker fikk etablererstøtte i 2005 i forbindelse med oppstart av sauehold. FSNÆR 1931/2015 7/15 DS Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i Kåfjord gnr. 25 bnr. 47 J Birger Olsen -DEL Vedtak: -3-

4 Rigmor Harriet Pedersen, Fagernesveien 432, 9027 Ramfjordbotn, innvilges konsesjon for erverv av /47, jfr. konsesjonslovens 1 og 21. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at ervervet ikke fører til ulempe for landbruksdrift og miljø i området. FSNÆR 2267/2015 8/15 DS Etableringstilskudd/tilskudd til bedriftsutvikling F Einar Eriksen -DEL Vedtak: 1. Best Olderdalen AS v/asle Berntsen, Anton Antonsens veg 6, 9146 Olderdalen, innvilges etableringsstipend kr ,- i hht. etableringen av firmaet Best Olderdalen AS. Tilskuddet/stipendet gis på bakgrunn av kriteriene i kommunens prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. 2. Tilskuddet utbetales over post kommunalt utviklingsfond, når skriftlig anmodning om utbetaling og oppdatert forretningsplan foreligger. Tilskuddet gis i hht. reglene om bagatellmessig støtte. 3. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 3 årene, skal Kåfjord kommune varsles og hele eller deler av etableringstilskuddet kan kreves tilbakebetalt av kommunen. 4. Tilsagnet bortfaller dersom utbetalingsanmodning ikke er fremmet innen Vurdering -4-

5 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/87-6 Arkiv: Saksbehandler: Birger Olsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 12/15 Formannskap - Næringssaker Høring - NOU Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? Gjennomgang av pelsdyrnæringen Vedlegg 1 Høring Rådmannens innstilling Kåfjord kommune, vurderer Norsk pelsdyrhold som forsvarlig. Men, nasjonen Norge bør bruke mere ressurser til forskning og utvikling av pelsdyrnæringen. Avvikling av pelsdyrhold i Norge nå, vil sannsynligvis bare føre til økt produksjon i andre land, uten endring av krav, og med mindre påvirkningskraft fra Norge senere. Saksopplysninger Det vises til Landbruks- og matdepartementet høring NOU 2014:15. Høringsfrist Landbruks- og matdepartementet oppfordrer høringsinstansene å vurdere om saken bør sendes videre til underliggende organ, organisasjoner osv. som ikke står på høringslisten. Landbruks- og matdepartementet ber om høringsinstansenes merknader, og at det skal brukes digitale løsninger for høringssvar. Svarene er offentlige og blir publisert fortløpende på nettet. Pelsdyr har stadig vært offentlig tema de siste åra, og Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet satte ned offentlig utvalg i 2013 og fikk levert den rapport om utredning av pelsdyrnæringen. Utvalget utreda et alternativ med bærekraftig utvikling og et alternativ med styrt avvikling ( /id /). Fakta Den norske pelsdyrnæringen er under gjeldende rammevilkår en livskraftig, lønnsom og internasjonalt konkurransedyktig distriktsnæring. Det er rundt 270 bruk med pelsdyr i Norge, anslått til 300 årsverk. I 2012 var omsetningsverdien vel 400 millioner kroner. -5-

6 Den norske pelsdyrproduksjon utgjør ca. 1 % av den globale produksjon av minkskinn og ca. 4 % av reveskinn. Vurdering Det er dyreeier som skal sikre at dyrevelferden skal være innenfor dagens krav, med riktig utforming av bur, daglig ansvar, og tilstrekkelig med mat og vann mv., samt beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Mattilsynet har overordnet ansvar og fører tilsyn, samt skal fatte nødvendige vedtak. Dyreeier må følge og utføre sine plikter, på en god dyrevelferdsmåte, som kan gi pelsdyrnæringen større åpenhet og bedre omdømme i samfunnet. Vanskjøtsel av dyr aksepteres ikke, og eksempler med skada og dårlig håndtering av pelsdyr skal ikke være det som er representativt for næringen. De motstående syn (hensyn) og konflikt mellom påstått uverdig dyrevelferd mv., og pelsdyrnæringen som driver etter lovmessig bestemmende myndighet (følger dagen krav), virker som en vanskelig sak å løse. Oppforing av pelsdyr mv. kan utnytte lokale ressurser (fisk- og slakterester mv.) som per i dag kan betraktes som «avfall». Markedet for kjøp av pelsdyrskinn og pelsdyrprodukter virker å være betalingsvillig, men vil trolig alltid være en relativt liten nisje på verdensmarkedet. Vil evt. totalforbud av pelsdyr i Norge, føre til økt produksjon i andre land? Vil da denne produksjon gjennomføres på en bedre måte enn i Norge? Hva med økt forskning og utvikling av pelsdyrnæringen i Norge, noe som igjen kan føre til enda bedre pelsdyrevelferd i verden? Myndighetene og næringen må selv kontinuerlig arbeide for endring å forbedre velferden for dyrene i pelsdyrnæringen. -6-

7 Høring - NOU 2014: 15 Norsk pelsdyrhold - bearekraftig utvikling eller styrt avvikling? w Regjeringen.no Høring - NOU 2014: 15 Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? Høring I Dato: Landbruks- og matdepartementet sender på høring NOU 2014:15 "Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt awikling? Gjennomgang av pelsdyrnæringen". Status: På høring Høringsfrist: Høringsbrev Vår ref.: 15/133 Landbruks- og matdepartementet sender på høring NOU 2014:15 "Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt awikling? Gjennomgang av pelsdyrnæringen". Utredningen er avgitt til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet av et utvalg som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 4. oktober Utvalget leverte sin innstilling 15. desember Utva s utr dnin a nt fra r " rin n nettside htt :11~.re 'erin en.no/nb/dokumenter/nou c Landbruks- og matdepartementet oppfordrer høringsinstansene å vurdere om saken bør sendes videre til underliggene organ, organisasjoner osv, som ikke står på høringslisten. Landbruks- og matdepartementet ber om høringsinstansenesmerknader innen 27. april For å gi høringssvar, bruk den digitale løsningen for høringssvar. Svarene er offenlig etter offentlighetsloven og blir publisert fortløpende på nettet. 1/6-7-

8 3/6-8-

9 Høring - NOU 2014: 15 Norsk pelsdyrhold - baarekraftig utvikling eller styrt avvikling? Pelsdyrutvalget ble oppnevnt for å bidra til forutsigbarhet om fremtidige rammevilkår for pelsdyrnæringen, og har hatt i oppdrag å vurdere to hovedalternativer for pelsdyrnæringens fremtid i Norge; bærekraftig utvikling og styrt awikling. Landbruks- og matdepartementet NOU NOU 2014: 15 - Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? ( Landbruks- og matdepartementet NYHET Fremleggelse av rapport om pelsdyrnæringen ( Mandag 15. desember 2014 klokken legger utvalget for utredning av pelsdyrnæringen fram sin rapport i Plenumssalen i R4. Det er Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet som er oppdragsgiver og som får overlevert rapporten. Landbruks- og matdepartementet ARTIKKEL Utvalg som skal gjennomgå pelsdyrnæringen ( I- gjennomga-pelsdyrnaringe/id748801/) I oktober 2013 ble det satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå perlsdyrnæringen. Formålet med utvalgsarbeidet er å bidra til forutsigbarhet med hensyn til pelsdyrnæringens fremtid i Norge. Utvalget skal utrede både et alternativ med bærekraftig utvikling og et alternativ med styrt awikling. Utvalget skal levere sin innstilling innen 15. desember

10 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/571-2 Arkiv: Fond Saksbehandler: Einar Eriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 13/15 Formannskap - Næringssaker Søknad om støtte til å fremme arbeidet for å sikre Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Vedlegg 1 KGK-Søknad pengestøtte (1) Rådmannens innstilling I hht. at dette er en sak/søknad som bærer preg av sterke politiske meninger/føringer, legges saken fram til behandling uten Rådmannens innstilling. Saksopplysninger Kåfjord kommune har mottatt søknad om støtte/tilskudd fra organisasjonen Gjenreis Kystnorge, Nygård E-6 311, 8517 Narvik. Det søkes om inntil kr ,- i støtte fra Kåfjord kommune, videre forstås det slik at tilsvarende søknad er sendt til flere kystkommunene i Norge. Søknaden er registrert inn Konkret søkes det om økonomisk støtte til å fremme arbeidet for å sikre Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven (tidligere Råfiskloven), samt at organisasjonen vil arbeide for at trålernes leveringsplikt og industriens bearbeidingsplikt gjeninnføres. Søker framhever at de ønsker å kjempe for at dagens lovverk i hht. at Havressursloven og Deltakerloven beholdes uendret. Disse lovene slår etter deres mening fast at fisken i havet tilhører det Norske folk i fellesskap, og kan ikke eies av enkeltpersoner eller selskap. Det framgår videre av søknaden at de har drevet organisasjonen på idealisme og ønsker å bygge opp en sterk organisasjon, slik at de kan delta på lik linje med ander sterke organisasjoner og selskap i hht. ovenfor nevnte tematikk. -10-

11 Viser forøvrig til vedlagt redegjørelse og søknad. Vurdering Søker er en organisasjon som ønsker å jobbe for å beholde dagens Havressursloven og Deltakerloven, samt etter deres mening beholde fiskeressursene hos folket. I hht. at saken har sterke politiske vurderinger/meninger, vil saken fra rådmannen sin side bli lagt fram uten innstilling. -11-

12 Gjenreis Kystnorge Nygård E NARVIK Epost: Leder: Hermann K. Hansen (mob ) Nestleder: Geir A. Iversen (mob ) Organisasjonen Gjenreis Kystnorge søker med dette økonomisk støtte Havets fornybare ressurser har alltid vært den økonomiske bærebjelken for bosettinga og arbeid langs kysten. Store kapitalkrefter sammen med dagens regjering, setter nå inn et kraftig støt for å rane til seg disse verdiene og få fisken og andre havressurser inn på børs. Dette krever at vi mobiliserer motkrefter i fiskeriorganisasjoner, fagbevegelsen, aksjoner og befolkninga. Mye av kampen står nå om å beholde dagens lovverk som gjennom Havressursloven og Deltakerloven slår fast at fisken i havet tilhører det norske folket i fellesskap, og kan ikke eies av enkeltpersoner eller selskap. Dette er innholdet i Deltakerlovens 1 og i Havressurslovens 2 og 7. Flertallet i det regjeringsoppnevnte Sjømatindustriutvalget, også kalt Tveteråsutvalget, foreslår å oppheve både Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven (tidligere Råfiskloven), og i tillegg fjerne trålernes leveringsplikt og industriens bearbeidingsplikt for alltid. Utvalgets forslag innebærer at retten til å livnære seg av fiske i Norge overføres irreversibelt til de mest kapitalsterke eiere av fiskeriselskap, om så med adresse på Aker Brygge eller Kypros. Ifølge EØS-avtalen er det generelt fritt fram for utenlandske aktører å investere i hva man vil over landegrensene. Men når det gjelder fiskefartøy fikk Norge et unntak. Det er dette unntaket som settes i fare dersom regjeringa opphever Deltakerloven. Med EØS-avtalen i bunnen vil norske myndigheter da ikke kunne hindre at eierskapet til vår evigvarende nasjonalformue havner i utenlandske skatteparadis, utenfor kontroll av norske myndigheter. Pengestøtte til organisasjonen Gjenreis Kystnorge skal gå til å fremme arbeidet for å sikre Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven (tidligere Råfiskloven), og vi skal i tillegg arbeide for at trålernes leveringsplikt og industriens bearbeidingsplikt gjeninnføres. -12-

13 Så langt er det av idealisme vi har drevet organisasjonen, men det vises at de kreftene vi jobber mot er pengesterke. Fiskerimyndighetene har latt seg styre av pengesterke redere, og har utarbeidet forskrifter som går på tvers av gjeldende lovgivning. Vi ønsker å bygge en sterk organisasjon slik at det er mulig å delta i dette arbeidet i mye større grad enn vi har muligheten til i dag. Det haster å styrke arbeidet for blant annet å sikre at norsk lov skal følges. Vi frykter at vi skal få en irreversibel privatisering av fiskeriet, som vil føre til at næringsgrunnlaget for kystsamfunnene våre forsvinner ut av landsdelen. Vi ber derfor om økonomisk støtte fra kommunen til å drive dette arbeidet. Vi søker om kroner , men vi takker for all den støtten vi kan få. Med hilsen Geir A. Iversen Nestleder i Gjenreis Kystnorge -13-

14 OM GJENREIS KYSTNORGE Gjenreis Kystnorge Nygård E NARVIK Epost: Leder: Hermann K. Hansen (mob ) Nestleder: Geir A. Iversen (mob ) Den tverrpolitiske ideelle organisasjon Gjenreis Kystnorge har følgende plattform: Den unike norske kystkulturen er truet av mektige næringsaktører som er i ferd med å skaffe seg privat eiendomsrett over landets i særklasse viktigste og evig fornybare naturressurs nemlig de store fiskeressursene utenfor vår langstrakte kyst. Gjenreis Kystnorge drives av kjærlighet til alle de små og store kystsamfunnene som nå ser sitt livsgrunnlag forsvinne, fordi kvoter og konsesjoner forsvinner fra lokalsamfunnene. Stortinget har flere ganger fastslått følgende: «Fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap». - Dette er gjeldende norsk lov: «Fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap» (Havressursloven 2). - Privatiseringen ranet av ressursene - må reverseres. Fiskeressursene må tilbakeføres til kystsamfunnene. - Følgende lovverk som skal beskytte kystfolkets livsgrunnlag, er systematisk brutt av skiftende regjeringer de siste årene: Deltakerloven, Råfiskloven, Havressursloven, Konsesjonsbestemmelser om leveringsplikt og Aktivitetsplikt. - Vi krever respekt for lov og rett på kysten! Vi krever at Nærings- og Fiskeridepartementet følger norsk lov! MED LOV SKAL LANDET VÅRT BYGGES! Styret består av: Hermann Klemet Hansen (leder), Geir A. Iversen (nestleder), Anne Nyvang Bakkestuen, Per-Roger Vikten, Rolf-Arne Nicolaisen. Vara: Arne Eriksen, Bjørn Willumsen, Even Andersen. Organisasjonsnummer:

15 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/807-3 Arkiv: Fond Saksbehandler: Einar Eriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 14/15 Formannskap - Næringssaker Felles artikkel i Norwegian Magasinet - Nord -Troms Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune ønsker å delta i felles artikkel i Norwegian magasinet samens med de øvrige Nord-Troms kommunene og bevilger kr ,- fra næringsfondet. 2. Tilskuddet utbetales over post kommunalt utviklingsfond når regning på kjøpt tjeneste foreligger. 3. Kåfjord kommune støtter opp om NUNT anbefalinger i hht. felles artikkel i Norwegian magasinet, og ønsker at det tas hensyn til dette når artikkelen utarbeides. 4. Tilsagnet forutsetter fullfinanisering, der alle de andre kommunene i Nord-Troms deltar. Saksopplysninger Norwegian produserer månedlig et nytt magasin som ligger ved hvert passasjersete. Dette magasinet blir produsert av et designbyrå og har en høy kvalitet. Det er en stor mengde reisende som vil kunne lese om oss i dette magasinet. Se mer på lenken under for å se hvordan de lager artikkel for steder, eksemplet er Levi i Finland.

16 Tilbudet til Nord-Troms kommunene er som følger: Option 1 Full Page advertorial in our February issue rate card NOK per issue Opportunity to influence and motivate 2 million travellers on-board Norwegian every month. Special offer as per discussion Just NOK per month x 3 months. Option 2 Double Page Spread advertorial in our February issue rate card NOK per issue Opportunity to influence and motivate 2 million travellers on-board Norwegian every month. Special offer as per discussion Just NOK per month x 3 months. Vedtak fra Nord-Troms Næringsutvalg: Sak 7.15 Norwegian magasin 2. februar NUNT anbefaler at følgende prioriteres: Alle 6 kommuner bør være med Tema fokuserer på reiseliv. Høst og vinteraktiviteter profileres. Sept, evt oktober og november, desember. Vi velger fortrinnsvis den store pakken. Saken sendes videre til lokale næringsstyrer. Saksfremlegg: Beate lager til sitt fondstyre, og de andre kommunene får kopi. På møtet 20. april diskuteres innhold, og lokal saksgang. Beate kontaktperson for Norwegian-magasinet Enstemmig vedtatt. Vurdering Kostnadene per kommune vil være ,50 kr for 3 måneder eksponering. Et av funnene i omdømmemålingen av Nord-Troms er nettopp at vi ikke er synlige. Samarbeidet i Nord-Troms gir oss muligheten til å fremme Der kontraster former folk, og visitnorthtroms.com. Videre heter det i kommunens prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet pkt. 8 andre avsnitt sitat; «Det kan gis støtte til kommunale eller interkommunale næringsrettede utviklingsprosjekter. Det legges som en forutsetning at prosjektene skal stimulere til vekst og utvikling av næringslivet i Kåfjord.» Artikkelen kan bidra til flere besøkende/turister, noe som kan stimulere til vekst og utvikling av næringslivet i Kåfjord. Videre kan det på sikt gi økt tilflytting til Kåfjord og Nord-Troms. Kommunen kan via dette samarbeidet finansiere artikkelen med de fylkeskommunale utviklingsmidlene. -16-

17 -17- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/4248_fix.htm Side 1 av Fra: Silja Karlsen (silja@ntroms.no) Sendt: :18:21 Til: Anne Berit Bæhr; Beate Brostrøm; Inger Marie Åsli; Einar Eriksen; Ingrid Lønhaug; Maria Figenschau; Willy Ørnebakk; Ingeborg Johnsen; Hilde Grønaas; Viggo Jørn Dale; Torgeir Johnsen; Cissel Samuelsen; Anette Holst Kopi: Emne: RE: Felles artikkel i Norwegian-magasin? Vedlegg: image001.jpg;image002.jpg Godt nytt år! Status ang. felles annonsering i Norwegian-mag. er: Storfjord kommune har sagt nei. Kvænangen, Nordreisa og Kåfjord er positive, men må gjøre vedtak, og de må gjøres senere (pga. møteplan). Skjervøy er positiv og avventer hva de andre gjør. Lyngen har i utgangspunktet sagt ja (Ingeborg og Anette i ferien), men Viggo har gitt tilbakemelding på at han må vite mer, og at han vil at saken skal behandles politisk. Jeg har gitt tilbakemelding til Norwegian at vi ikke klarer å gi et svar på om vi er med eller ikke innen fristen (5.jan) og heller ikke levere innhold til 15.jan. Jeg har bedt han ta kontakt med Lyngen kommune (tilbakemelding fra Ingeborg og Anette). Videre har jeg bedt han ta kontakt med Beate (leder NUNT), for fremtidige henvendelser, og at vi trenger mer tid på å behandle slike henvendelser enn det som er gitt denne gangen. Mvh Silja From: Silja Karlsen Sent: Friday, December 19, :03 AM To: Anne Berit Bæhr; Beate Brostrøm; Inger Marie Åsli; Einar Eriksen; Ingrid Lønhaug; Maria Figenschau; 'Willy Ørnebakk'; Ingeborg Johnsen; Hilde Grønaas; Viggo Jørn Dale Subject: Felles artikkel i Norwegian-magasin? Hei! Er det aktuelt for oss å gjøre noe på dette? Da må kommunene betale, Omdømmeprosjektet har ikke penger, men de kommunale næringsfondene kan brukes. Hva tror dere? Det er i et Norwegian-magasin. Det skal lages en stor artikkel om Tromsø. Vi inviteres i den forbindelse til å lage en sak om Nord-Troms. Vi kan velge å lage en artikkel for 1 mnd, dersom det er aktuelt. Vi når 2 mill. passasjerer per mnd. Dere ser tilbudene under. Del prisene på seks, så ser dere hva det vil koste den enkelte kommune. Deadline 15.januar. Budskapet bør være Nord-Troms som reisemål og Nord-Troms profil (logo). Skal vi jobbe videre med dette? Jeg trenger et unisont JA!, dersom jeg skal ta det videre. Frist 3.januar! Gjerne allerede i dag, dersom svaret er nei. Mvh Silja From: Nils Rosvall Sent: 15 December :17

18 -18- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/4248_fix.htm Side 2 av To: 'silja@ntroms.no' Subject: Norwegian Hei Silja, Tack för ett trevligt samtal tidigare! Detta är ett utmärkt sätt att nå ut till ca 2 miljoner passagerare varje månad! Särskilt i februari, då den stora artikeln kommer att handla om Tromsö! Jag har bifogat lite information och vänligen se nedan för priset. Du kan klicka på länken nedan för att se hur vi gjorde med Levi i Finland. Du kan bläddra bak några sidor för att läsa artikeln innan. Option 1 - Full Page advertorial in our February issue rate card NOK per issue - Opportunity to influence and motivate 2 million travellers on-board Norwegian every month. - Special offer as per discussion Just NOK per month x 3 months. Option 2 - Double Page Spread advertorial in our February issue rate card NOK per issue - Opportunity to influence and motivate 2 million travellers on-board Norwegian every month. - Special offer as per discussion Just NOK per month x 3 months. Vad tycker du? Warm regards, Nils Rosvall Click here for the magazine We ve moved; See below for new Phone and Address! Nils Rosvall Advertising Media / n-by Norwegian DIRECT +44 [0] FAX +44 [0] MAIN +44 [0] nils.rosvall@ink-global.com LINKEDIN Connecting with Travellers ATLANTA DALLAS LONDON MELBOURNE MIAMI NEW YORK SÃO PAULO SHANGHAI SINGAPORE Other titles available; EasyJet, Ryanair, United Airlines, American Airlines, Iberia, Eurostar, Brussels Airlines, German Wings, PrivatAir & many, many more

19 -19- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/4248_fix.htm Side 3 av Address: Blackburn House, Blackburn Road, London, NW6 1RZ, UK This (including any attachments) is intended only for the recipient(s) named above. It may contain confidential and/or privileged information and should not be read, copied or otherwise used by any other person. If you are not a named recipient, please notify tech.support@inkglobal.com and permanently delete the original message. Any views or opinions expressed in this message are those of the author and do not necessarily represent those of Ink. No reliance may be placed on this message without written confirmation from an authorised representative of its contents. We reserve the right to monitor all messages passing through our network. All telephone calls to and from Ink maybe monitored and/or recorded for training and compliance purposes. esubstance Limited t/a Ink is a limited company registered in England and Wales. Registered number: VAT No.: GB Registered office: Shoreditch High Street, London, E1 6JE, United Kingdom.

20 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/808-4 Arkiv: Fond Saksbehandler: Einar Eriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 15/15 Formannskap - Næringssaker TILSKUDD TIL REGIONAL ENTREPRENØRSKAPSPLAN I NORD- TROMS - DEL C Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedlegg 1 Entreprenørskapsplan Del C - NUNT 2 Entreprenørskapsplan - Nord-Troms regionråd Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune er positiv til Nord-Troms regionråds plan for entreprenørskapssatsing for Nord-Troms, og kommunen ønsker å delta i gjennomføringen planen. 2. Kåfjord kommune ønsker å støtte Entreprenørskap delplan C og bevilger kr ,- pr år over tre år, tot. utgjør dette kr ,-. 3. Tilskuddet utbetales over post kommunalt utviklingsfond når skriftlig anmodning om utbetaling foreligger, samt at prosjektplan er godkjent, finansiering er innvilget og prosjektet er startet opp. Tilskuddene betales ut i hht. prosjektårene 2015, 2016 og Tilsagnet forutsetter fullfinanisering. Hvis det viser seg at noen kommuner ikke blir å delta i prosjektet, bør prosjektplanen endres, da kostnader vil endres, og dermed også kommunens andel. Saksopplysninger Viser til hovedplan for entreprenørskapssatsing i Nord-Troms som har vært behandlet i Nord- Troms regionråd og Sak 01/15 - Plan for entreprenørskapssatsing for Nord-Troms, delprosjekt A, B og C. Regionrådet har oversendt saken til godkjenning i kommunene og bevilgning av kommunal tilskudd/andel. -20-

21 Bakgrunn: Entreprenørskap har vært en av satsingsområdene i Omdømmeprosjektet i hovedaktiviteten rettet mot unge. I løpet av 2013 har det vært gjennomført kurs i UE (Ungt Entreprenørskap) program og gjennomført flere ulike opplegg i samarbeid med UE. Næringskonsulentene i kommunene (NUNT) har vært viktige støtte- og medspillere i denne gjennomføringen. Gjennom Omdømmeprosjektet har vi sett behov for en helhetlig satsing på entreprenørskap for regionen for å styrke framtidig næringsutvikling gjennom å bli kjent med og se muligheter i egen region. Samtidig med gjennomføringen av Omdømmeprosjektet satte Troms fylkeskommune i gang arbeid med «Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms» med oppstartsseminaret høsten Ett av fokusområdene på seminaret var entreprenørskap. Prioritering av denne satsingen ble bekreftet politisk i møte mellom fylkesråd og regionråd vinteren Med bakgrunn i disse prioriteringene er det gitt rom for å utarbeide en helhetlig satsing på entreprenørskap rettet mot unge i vår region. Utarbeidelse av forslag til en helhetlig plan er forankret i Nord-Troms Næringsutvalg. Halti Næringshage har vært engasjert til utforming av planen og arbeidsgruppe har vært sekretariatsleder og prosjektleder for Omdømmeprosjektet. Regionskontoret for Nord-Troms har vært involvert i den delen av planen som er rettet mot grunnskolen, og i prosjektutformingsfasen har det vært jobbet for å forankre satsingen på entreprenørskap i den enkelte kommune. Nord-Troms Regionråd godkjente visjon, mål og satsinger i for «Entreprenørskapssatsing Nord- Troms » i møte 21. oktober Del 1 i planen er felles for alle delprosjektene (A, B og C) der formålet er en helhetlig, samordnet og målrettet satsing på entreprenørskap fra og med grunnskolen og fram til unge gründere (inntil 35 år) i Nord-Troms regionen. Gjennom å legge opp til en struktur der entreprenørskap er i fokus fra grunnskolen, gjennom videregående skole til voksen alder, skal vi skape gründerkultur hvor det er rom for å gå videre med egne drømmer og ambisjoner som skaper nytt næringsliv og lokalt engasjement. Satsingen er tredelt med følgende definerte delprosjekt rettet mot målgruppene: A: 6-16 år (Grunnskole) B: år (Videregående opplæring) C: år (Unge gründere) Slik det framgår av planen, har Nord-Troms Regionråd ansvar og eierskap i delprosjekt A og C, og Halti Næringshage ha eierskap i delprosjekt B. Felles for hele satsingen: Visjon: Nord-Troms skal fremstå som attraktiv og nytenkende Hovedmål: Styrke framtidig næringsutvikling ved å bli kjent med og se mulighter i egen region (utvalgte stedskvaliteter skal ligge til grunn for hele satsingen). Aktivitetsmål:Tiltakene i planen skal bidra til kompetanseutvikling, øke bolyst og stimulere til entreprenørskap og gründerutvikling Målgruppe: Grunn- og videregående skoleelever, samt unge inntil 35 år. -21-

22 Tidsplan: 3-årig satsing Satsing i 3 delprosjekt: A: 6-16 år (Grunnskole) B: år (Videregående opplæring) C: år (Unge gründere) Læring: Nord-Troms Regionråd søker samarbeid med FoU-institusjoner med mål om læring og spredning tilknyttet satsingen. Deloppgaver kan f.eks løses av masterstudenter. Mål, organisering og finansiering - delprosjekter: A: SATSING MOT GRUNNSKOLEN I NORD-TROMS Det er et godt etablert pedagogisk samarbeid gjennom Regionkontoret. Regionkontoret er et samarbeid mellom de samme 6 kommunene som eier regionrådet. Siden regionrådet er en egen juridisk enhet er det naturlig at eierskapet ligger hos regionrådet med Regionkontoret som prosjektleder. Skolesjefer, Nord-Troms næringsutvalg og RUST bør være representert i styringsgruppen. Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Det skal utarbeides en felles plan for grunnskolene i Nord-Troms for pedagogisk entreprenørskap og elevaktiv læring som vedtas av alle kommuner. Barn og unge skal ha kunnskap om og være bevisst på regionens stedskvaliter som fortrinn i framtidig utvikling og entreprenørskap. Entreprenørskap skal inngå i lokale læreplaner og implementeres i grunnskolene i regionen Nærings- og arbeidsliv og skole skal sammen være proaktiv, og gjennom satsing på entreprenørskap, gi barn og ungdom kompetanse og motivasjon til å etablere og videreutvikle bedrifter i Nord-Troms Organisering: Prosjekteier: Nord-Troms Regionråd DA Styringsgruppe: Rådmannsutvalget, Nord-Troms Næringsutvalg, Skolesjefer, nærings- og arbeidsliv. Prosjektledelse: Regionkontoret for Nord-Troms i samarbeid med Ungt Entreprenørskap Finansiering: Troms fylkeskommune: 3 millioner (ca 1 mill pr år) Nord-Troms kommunene: vikar- og transportutgifter Regionkontoret for Nord-Troms og Ungt Entreprenørskap: eget arbeid B: SATSING MOT VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Pr i dag er det inngått samarbeidsavtale mellom Halti næringshage og Nord-Troms videregående skole, i tillegg arbeides det med en lignende samarbeidsavtale mot Norkjosbotn videregående skole. Med bakgrunn i samarbeidsavtalen(e) er det naturlig at Halti næringshage er eier og prosjektleder for dette delprosjektet. Nord-Troms næringsutvalg er representert i styringsgruppen. -22-

23 Hovedmål: Delmål 1 : Delmål 2: Resultatmål: Styrke framtidig bedrifts- næringsutvikling ved å se muligheter og utvikle entreprenøskapskultur i egen region. Forankring: Entreprenørskap skal inn i lokale læreplaner, og videregående skole i regionen skal bli kjent for satsing på entreprenørskap. Etter å ha arbeidet med entreprenørskap på videregående skole skal alle være i stand til å starte bedrift og lære å tjene penger på det: «Jeg skal til Nord-Troms for å lære entreprenørskap» Gjennomføring: Unge i regionen skal få kunnskap, motivasjon, kultur og holdning for å starte næringsvirksomhet. Næringsliv og skole skal sammen være proaktiv og gjennom satsing på entreprenørskap gi ungdom kompetanse og motivasjon til å etablere og videreutvikle bedrifter i Nord- Troms Etter endt prosjektperiode skal: Alle elever i vgs hatt tilbud om å jobbe med entreprenørskap Det skal være minst 3 ungdomsbedrifter på tvers av studiespesialisering og yrkesfag Det ha vært gjennomført minst 3 gründercamper i regionen Antall samarbeidsavtaler mellom v.g.s og bedrifter og virksomheter vært økt med 50% fra dagens nivå Interregsamarbeid være påbegynt Entreprenørskap skal være innarbeidet i partenes ordinære drift og tilbys alle ungdommer i Nord-Troms. Organisering: Prosjekteier: Halti Næringshage AS Styringsgruppe: VGS, NUNT, RUST, RKNT, 2 fra lokalt/regionalt næringsliv Prosjektledelse: Halti Næringshage AS Økonomi: Troms fylkeskommune: 1,2 millioner (ca pr år) Videregående skoler: eget arbeid Ungt Entreprenørskap: eget arbeid C: SATSING MOT UNGE GRÜNDERE Nord-Troms næringsutvalg (NUNT) har valgt dette som ett av sine satsingsområder, i tillegg er dette et av hovedomådene som Halti Næringshage arbeider med. NUNT og Halti næringshage vil være en viktige samarbeidspartnere i denne satsingen. Prosjekteier vil være Nord-Troms Regionråd. Hovedmål: Aktivitetsmål: Økt etablering og utvikling av distriktsvennlig metodikk for opplæring og oppfølging, som involverer hele hjelpeapparatet. Varig distriktstilpasset Gründeropplegg med implementering av metodikk og avtaler. -23-

24 Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Etablereropplæring: Utvikle et tilpasset Gründeropplegg som integrerer bruk av ny teknologi og kompetanseheving for etablerere Etablereroppfølging: Utvikle metodikk og avtaler som ivaretar tettere oppfølging av gründere over tid og skape en gründerkultur Tilrettelegging: Strukturere «hjelpeapparatet» i regionen for optimal samhandling om utvikling av «gründerkultur» og investeringsvilje. Organisering: Prosjekteier: Nord-Troms Regionråd DA Prosjektansvar: Nord-Troms Næringsutvalg Styringsgruppe: Representanter fra NUNT, Halti næringshage repr for næringsliv og Innovasjon Norge. Prosjektledelse: Halti Næringshage Finansiering: Troms fylkeskommune: kr Nord-Troms kommunene: kr (eget arbeid NUNT og næringsfond) Andre medfinansiører: kr Vedtak i Nord-Troms regionråd: 1. Styret i Nord-Troms Regionråd godkjenner forslagene til prosjektplan for delprosjekt A og C, som inngår som satsinger i den helhetlige planen for entreprenørskapssatsing for Nord-Troms. Satsingen er forankret i Troms fylkeskommunens satsing gjennom «Næringsog utviklingsplan for Nord-Troms». 2. Nord-Troms Regionråd inviterer kommunene til å delta i følgende satsinger: A: 6-16 år (Grunnskole) C: år (Unge gründere) 3. Kommunene bes avklare sin prosjektdeltakelse innen utgangen av februar Styret i Nord-Troms Regionråd gir sin tilslutning til mål, organisering og finansiering av delprosjekt B. Vurdering Tilskuddssaken gjelder i denne omgang for delplan C. Se egen prosjektplan vedlagt. Entreprenørskapsplanen er vel gjennomarbeidet med tydelige oppgaver. Planen legger opp til involvering av næringsliv og økt kompetanse på entreprenørskap for både gründere, virkemiddelapparat og øvrig næringsliv. For Kåfjord kommune vil denne planen være i hht. politiske vedtatte satsningsområder, der satsingen på ungt entreprenørskap og unge gründere er en av flere hovedmål. Videre vil trolig planene og gjennomføringen av denne, bidra til; -24-

25 Kommunen skal aktivt være en døråpner opp mot investorer og øvrig virkemiddelapparat, og på den måte sikre brobygging mellom ledig kapital og utvikling/ investeringer er en oppgave som også offentlig sektor må bidra i. Kommunen skal ha en avgjørende rolle i forhold til å koble næring, rådgivning og forskning i et suksessfullt nettverk. Kompetanse er en av de drivende faktorene i innovasjonsprosesser, derfor skal kompetanseheving være prioritert. Gjennom satsingen få fram flere unge gründere, flere næringsetableringer og økt innovasjon/utvikling i næringslivet. Gjennomføringen av å entreprenørskapsplanen del C Unge gründere vi bidra til å oppfylle mange av kommunens næringsstrategier og ønsker, videre vil planen resultere i en felles og lik satsing på Entreprenørskap i Nord-Troms. Det vil også bli utarbeidet mange felles verktøy som vil kunne benyttes i hht. kursing, opplæring og veiledning innen næringsutvikling og etablering. Totale kostnader som søkes finansiert utenom egeninnsats, er kr ,-, for hver kommune i Nord-Troms utgjør tilskudd som søkes bevilget kr ,- pr. år og dette beløpet ønskes bevilget over tre år. Her er det mulig å bruke de fylkeskommunale næringsmidlene evt. midlene som er øremerket regionale tiltak. Dette utgjør en bevilgning på tilsammen kr ,-, fordelt på 3 år. Resterende av prosjektkostnaden søkes finansiert gjennom Troms fylkeskommune og andre medfinansiører. Dette forutsetter fullfinansiering. Hvis det viser seg at noen kommuner ikke blir å delta i prosjektet, bør prosjektplanen endres, da kostnader vil endres, og dermed også kommunens andel. -25-

26 Delprosjekt C: Unge gründere HoppIDÈ Nord-Troms Bakgrunn: Verdiskapning i privat sektor måles på den økonomiske merverdi som skapes gjennom produksjons og tjenesteaktivitet. Det vil si driftsresultat og lønn. Det er mange faktorer som kan påvirke verdiskapningen. Tilgang på arbeidskraft, kapital og naturressurser er de sentrale innsatsfaktorene. Men over tid er det først og fremst vår evne til å utnytte disse ressursene på en effektiv måte som bestemmer vår verdiskapning. Produktiviteten må hele tiden utvikles og økes hvis vår verdiskapning skal holde følge med verden omkring. Derfor er innovasjon en viktig faktor. Nord-Troms er en næringssvak region og er preget av lav vekst. Det er nødvendig å satse på og utvikle unge gründere i regionen. Vi konkurrerer med sterke fag- og lønnsmiljø utenfor Nord-Troms, og vi må sette fokus på gode tiltak, ha miljø som anerkjenner og tar i mot unge gründere på en faglig sterk måte. De som ønsker å bli i regionen eller å flytte tilbake må verdsettes, samtidig som det må tilrettelegges for at personer uten tilknytning til regionen kan etablere seg her. I løpet av 5-10 år vil det være store generasjonsskifter i arbeidslivet. Gjennom å legge opp til en struktur der entreprenørskap er i fokus fra grunnskolen, gjennom videregående skole til voksen alder, skal vi skape gründerkultur hvor det er rom for å gå videre med egne drømmer og ambisjoner som skaper nytt næringsliv og lokalt engasjement. Hovedmål: Aktivitetsmål: Økt etablering og utvikling av distriktsvennlig metodikk for opplæring og oppfølging, som involverer hele hjelpeapparatet. Varig distriktstilpasset Gründeropplegg med implementering av metodikk og avtaler. Delmål 1: Delmål 2: Etablereropplæring: Utvikle et tilpasset Gründeropplegg som integrerer bruk av ny teknologi og kompetanseheving for etablerere Etablereroppfølging: Utvikle metodikk og avtaler som ivaretar tettere oppfølging av gründere over tid og skape en gründerkultur 1-26-

27 Delmål 3: Tilrettelegging: Strukturere «hjelpeapparatet» i regionen for optimal samhandling om utvikling av «gründerkultur» og investeringsvilje. Organisering: Prosjekteier: Nord-Troms Regionråd DA Prosjektansvar: Nord-Troms Næringsutvalg Styringsgruppe: Representanter fra NUNT, Halti næringshage repr for næringsliv og Innovasjon Norge. Prosjektledelse: Halti Næringshage Samarbeidspartnere: Næringsliv, UE, kompetanseaktører (Videregående, Studiesenter, Universitet og høyskole, forskning), nav, finans, Statskog, Sametinget, Intek Lyngen, med fler

28 Delmål 1: Utvikle et tilpasset Gründeropplegg som integrerer bruk av ny teknologi og kompetanseheving for etablerere Aktivitets- og tidsplan Internopplæring Forme veiledermal Avtaleverk og rutiner for; booking, veilederpool Utvikle «Gründeropplæringsperm» Metodemanual Informasjons årshjul Design; «Gründeropplæringsperm». Trykking og distribusjon Utvikling av Gründer-app basert på «Gründeropplæringsperm» Avtaler om eierskap, drift Gründer app Gründersatsing på regionens nettside; Tiltak Kostnader 1.1 Internopplæring Veiledermal Metodikk, møter Design, trykking Gründer-app SUM kr 3-28-

29 Delmål 2: Utvikle metodikk og avtaler som ivaretar tettere oppfølging av gründere over tid og skape en gründerkultur Aktivitets- og tidsplan Etablererkurs med oppfølging Gründertreff Styrekompetansekurs Investorkurs, mobilisering Metodikkutvikling internt Metodikkutvikling eksternt Tiltak Kostnader Merknader 2.1 Etablererkurs m oppfølging avtale Halti NH- kommuner eget arbeid kommuner 2.2 Gründertreff Ekstern kompetanse Metodikk, møter, lokale Investorpresentasjoner, event Kommunene som førstelinjetjeneste har et ansvar for denne gruppen. Kostnaden av eget arbeid er satt til årlig per kommune. Halti NH har pd samarbeidsavtaler med fire NT kommuner kr per år per kommune av disse brukes til etablererkurs og oppfølging. De kommuner uten samarbeidsavtale kan ha egen avtale gjennom dette prosjektet. 2.5 Årlig kapital- idè arena SUM

30 Delmål 3: Strukturere «hjelpeapparatet» i regionen for optimal samhandling om utvikling av «gründerkultur» og investeringsvilje. Aktivitets- og tidsplan Internopplæring i prosjektet og til samarbeidsparter Lokal investor- og styrekandidatdatabase Styrekompetanse- kampanje Veileder/ mentor- kampanje Investorkampanjer, gründerarenaer: gründere møter mulig investorer Utrede mulige interreg prosjekter Kople på forskning og erfaringsspredning (Gjelder alle 3 delprosjektene) Tiltak Kostnader Merknader 3.1 Internopplæring Ekstern kompetanse Kampanjer Events Adm, matriell, lokale SUM

31 Finansiering Tiltak Kostnader Nord-Troms kommunene Troms Fylke Andre medfinansiører* Delmål Delmål Delmål Prosjekt administrasjon Regionrådet SUM *Halti Næringshage, Nav, Sparebank1 Nord-Norge, Innovasjon Norge, Statskog. Prosjektledelse er innarbeidet i budsjettet i hvert tiltak, prosentsats. Post for prosjektadministrasjon brukes til generell samordning mellom prosjekteier og prosjektledelse. Andre medfinansiører deltar med egenfinansiering tilknyttet tiltak: Etablererkurs Gründertreff Styrekompetansekurs Investorkurs Styrekompetanse- kampanje Veileder/ mentor- kampanje Investorkampanje 6-31-

32 Entreprenørskaps- satsing i Nord-Troms «Nord-Troms skal fremstå som attraktiv og nytenkende» Visjon fra Nord-Troms Strategier «Entreprenørskap handler om å etablere ny virksomhet, og om evnen til å se muligheter og gjøre noe med dem innenfor en rekke områder i samfunnet. Entreprenørskapskompetanse er relevant for alle områder i arbeids- og næringslivet, både innenfor nye og etablerte virksomheter. I tillegg er blant annet frivillige organisasjoner, bistands- og utviklingsarbeid og kultursektoren viktige samfunnsområder hvor entreprenørskap og innovasjonsprosesser er aktuelt.» «Personer som selv er entreprenører eller på annen måte har god kjennskap til entreprenørskap i praksis bør i større grad trekkes inn som undervisningsressurser» Fra Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning «i Nord-Troms skal vi etablere og videreutvikle bedrifter og tjene penger på det» Rune Steinsvik, entreprenørskapslærer NTVGS 1-32-

33 Hvorfor plan for entreprenørskap? Det er knapphet på arbeidskraft nasjonalt, og i Nord-Troms konkurrerer vi med sentra og kompetansemiljø som kan tilby høye lønninger og brede fagmiljø. I nær framtid står vi foran generasjonsskifter i arbeidslivet og det er helt nødvendig å tiltrekke seg folk med rett kompteanse og evne og vilje til utvikling. Satsingen på entreprenørskap er et målrettet grep for å hindre fraflytting og frafall (i skolen) og øke bostedsattraktivitet, identitesbygging og heie fram innovative- og handlekraftige nordtromsinger. Det fordrer bred mobilisering og samhandling mellom regionens grunnskoler, v.g.skoler, nærings- og arbeidsliv og politikere i nært smarbeid med Troms fylkeskommune og ulike virkemiddelapparat. «Vi må selv produsere kompetansen, vi klarer ikke å rekruttere tilstrekkelig med entreprenører og fagpersoner fra utsiden», sier Silja Karlsen, prosjektleder i Omdømmeprosjektet. NHOs «Nærings-NM» for 2013 er klar: Nord-Troms har utfordringer med hensyn til nærings- og bedriftsutvkiling og verdiskaping. Hvordan øke Nord-Troms sin attraktivitet og omdømme som bosteds- og arbeidsmarkedsregion? Dette er spørsmål som Omdømmeprosjektet ( ) har arbeidet mye med, og satsing på entreprenørskap er ett av de viktige tiltakene. Vi konkurrerer nasjonalt og internasjonalt om arbeidskraft og attraktivitet. Dermed er det helt nødvendig at det tidlig fokuseres på mulighetene i Nord-Troms, regionens egenart og få bevisstgjøring og kunnskap om hvordan man kan skape egen virksomhet og/eller videreutvikle eksisterende næringsliv. Det er avgjørende at vi har kultur for entreprenørskap og miljøer som tar i mot og ivaretar entreprenører. Uten attraktive og komptente fag- og utviklingsmiljø, vil det hindre at vi beholder ungdom i regionen, og rekruttering og tilbakeflytting vanskeliggjøres. Klynger og nettverk er attraktivt å søke mot, og gjennom entreprenøskapssatsing må vi styrke og utvikle disse. Det er nødvendig for å oppnå konkurransekraft. Både i næringslivet og i offentlig sektor har vi solide fagmiljø. Vi må synliggjøre mulighetene som ligger i de klynger og fagmiljøer vi har i regionen, selv om de er små, og bruke smådriftsfordeler som mulig konkurransefortrinn og attraktivitet. Kommersialisering av tjenester som tradisjonelt har vært preget frivillig sektor skal gis gode vilkår og har potensiale i vår region, slik som kulturnæring. Gjennom et treårig kulturnæringsprosjekt (KultNett) er det tilført en betydelig kompetanseheving til kulturnæringsaktører og ulike produksjoner har blitt levert og kommersialisert

34 Havbruk, reiseliv og landbruk er mulighetsområder i regionen, og leverandørinsdustrien innehar betydelig potensiale, jfr «Nord-Troms strategier ». Det er viktig at bedrifter og personer i Nord-Troms ser muligheter og utvikler tjenester og produkter til disse sektorene. Innovasjon, entreprenørskap og utvikling vil i stor grad fordre samarbeid med miljø på utsiden av regionen. Tette koblinger og nettverk mot FoU-miljø må bli naturlig i større skala enn vi har i dag. Det er svært lite FoU-aktivitet i regionen. Ved å sette entreprenørskap høyt på dagsorden, signaliserer vi til næringsliv, ungdom, studenter, innbyggere, offentlig forvaltning og politikere i regionen at dette er et av de viktigste satsingsområder for utviklingen av Nord- Troms. Det samme signal gis også til omverdenen. Samtidig erkjenner vi at tiltak og handlinger knyttet til entreprenørskap må prioriteres bredt og at det er behov for en større satsing. Gjennom Omdømmeprosjektet har man sett behov for en helhetlig satsing på entreprenørskap for regionen for å styrke fremtidig næringsutvikling gjennom å bli kjent med og se muligheter i egen region. I arbeidet med omdømmebygging har man kommet fram til at det bør fokuseres på følgende stedskvaliteter som er særegne for Nord-Troms (kan brukes som et fortrinn): 1. Vi har spektakulær, rå og urørt natur (vi er på lag med naturelementene) 2. Kulturen vår er eksotisk eventyrlig tre stammers møte Gjennom generasjoner har vi kultur for samarbeid og sameksistens 3.Folket her er ekte og ujålete, og med gjennomføringsevne (særlig knyttet til etterkrigshistorie og gjenoppbygging av regionen dette skaper stolthet hos oss) Det er viktig at unge i vår region har kunnskap om og er bevisst på at stedskvalitene også kan brukes som fortrinn i framtidig utvikling og entreprenørskap

35 Forankring - Bolystprosjektet Omdømmebygging i Nord-Troms ( ) - Handlingsplan Nord-Troms Regionråd (Nord-Troms Strategier ), vedtatt i regionrådsmøte Kommunale (strategiske) næringsplaner i de seks kommunene - Nord-Troms næringsutvalg - Notat til ordførerne om entreprenørskap inn i skolene, Sak 22/12 Nord-Troms Regionråd: Entreprenørskap i skolene i Nord-Troms, Oppstartsseminar nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms, (Troms fylkeskommune) - Kick-off for felles innsats for opplæring og utdanning i Nord-Troms, Kunnskapsløftet Handlingsplan for Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning (KD, KRD, HND) - Konkjunkturbarometer for Nord-Norge, vår 2014, SNN - Sak 49/14 Nord-Troms Regionråd: Plan for entreprenørskapssatsing i Nord-Troms (godkjenning av mål, satsinger og organisering) Satsing på entreprenørskap i Omdømmeprosjektet i samarbeid med Regionkontoret for Nord-Troms: Prosjektet har jobbet med hvordan entreprenørskap bør bli en del av satsingen i grunnskolene i Nord-Troms. Da Troms fylkeskommune satte i gang arbeid med Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms spilte Omdømmeprosjektet inn entreprenørskap som viktig tema. Temaet var belyst på oppstartsseminaret for Nærings- og utviklingsplanen. Dette har ført til at flere kommuner ser betydningen av arbeidet og at flere grunnskoler jobber bevisst med denne satsingen. Aktivitet i regi av Omdømmeprosjektet/Regionkontoret i 2013 på entreprenørskap: UE programmet Vårt lokalsamfunn, Storfjord, februar 2013 Arrangert kurs UE program, mars 2013 UE programmet Vårt lokalsamfunn, Skjervøy, april 2013 UE programmet Vårt lokalsamfunn, Kåfjord, september 2013 Gründercamp Lyngen, sept Prosess for satsingen: : Omdømmeprosjektet : Entreprenørskapssatsing i Nord-Troms Vekst, utvikling, innovasjon, delings- og entreprenørskapskultur 4-35-