MJØLKERÅEN ENKEL LANDSKAPSANALYSE JUNI 2008 A RKIT EKT ER

Transkript

1 MJØLKERÅEN ENKEL LANDSKAPSANALYSE JUNI 2008 A RKIT EKT ER

2 Kulturminner Det er spor e er dligere ders ak vitet i området. Nede ved sjøen, i den bukta som er mest skjermet, ligger tu ene e er noe som trolig har vært et naust (1). Ved utløpet l Mjølkeråelva, re før den går over i et bra ere par ned mot sjøen, ligger rester e er en grunnmur/ demning eller forstøtning (2). Det kan ha vært et sagbruk eller en mølle. Over Mjøleråelva li høyere opp går en steinbru (4). Et steingjerde ligger i et grensedele (3) mellom 182/4 og 182/8. Til planområdet ligger også ere eldre bygninger. Felles for disse er at de har steinsa e gavlvegger mot øst. Disse sporene gir en n dsdypde, og bidrar posi vt l opplevelsen av landskapet. Om mulig kan naustet vurderes gjenoppbygget og brukt l f.eks felles oppbevaring av kajakker og lignende. Evt. spor av enda eldre ak vitet må registreres av fagperson.

3 Landskapsrom Landskapsrommene er registrert på kart, modell og ved befaring. Blå bobler indikerer hovedlandskapsrom, de orange mindre landskapsrom. Det øvre rommet (1)orienterer seg i langsmed ellsiden på oversiden av Salhusvegen. Fra de e rommet er det begrenset med sikt l sjøen. Rom 2 er en åpen sle e som ligger høyt over Mjølkeråelva. Rom 3 er et bra rom som skråner ned mot Mjølkeråelva. Rom 4 er tydeligst på kartet og i modellen. På stedet bidrar vegetasjon og en småkuppert kystlinje l at de e området oppfa es som ere mindre rom. Røde linjer markerer de vik gste veggene i det store landskapsrommet. Orogra en er variert, og de store landskapsrommene kan underdeles i ere små. Elveleiet oppleves ikke som et sammenhengende rom. Elva slynger seg gjennom dalbunnen og ligger enkelte steder dypt i landskapet. Landskapsrommene har ulike kvaliteter og plassering, u orming av bebyggelse og uteområder bør ta hensyn l de e. Overtredelse av grensene mellom rommene bør gjøres på bevisste måter slik at den romlige opplevelsen forblir en god opplevelse. Det er få ate (rela vt ate) områder på tomten, og disse ate par ene er verdifulle som oppholdsarealer i et ellers kupert og bra landskap.

4 Retninger/ landskapsdrag De viste linjene viser knekkpunkter i landskapet og skal illustrere landskapets orientering. De blå linjene viser knekkpunkt mellom ulike plan (høydebrekk), de grønne angir lavbrekk. Det er en forskjell i karakteren på sør og nordsiden av Mjølkeråelva. Sørsiden er mer oppstykket enn nordsiden. De orange pilene angir hovedretningene i landskapet. Daldraget dreier fra en nordvest-sydøstretning l å bli mer øst-vest. I knekkpunktet ligger elva markant dypere i landskapet. Elvas posisjon sier også noe om grunnforholdene (løsmasser vs. ell) Denne illustrasjonen sier noe om kompleksiteten i landskapet, og kan dermed gi en pekepinn på hva som vil kreves av terrengbearbeiding for å føre frem veier, anlegge utendørs oppholdsarealer, setningsfarer ved at deler av e og samme bygg kan bli liggende både i skjæring og på fylling, etc.

5 S gningsforhold Tomta er bra. S gninger bra ere enn 1:3 er markert med rødt. Terreng bra ere enn 1:3 teller ikke med i arealberegning for utendørs oppholdsareal. Det anbefales ikke å bygge småhusbebyggelse i områder bra ere enn 1:4. S gninger slakere enn 1:10 er markert med grønt. 1:10 er anbefalt bra este s gning for vei. S gningskartet viser at det meste av tomten er bra ere enn 1:3 og bra ere enn 1:10. Tilgjengelighet er den største u ordringen ved bygging i bra terreng. Det anbefales å diskutere og løse tra kkavvikling og infrastruktur før typologi og plasseringen av de enkelte bygninger.

6 S er S ene er registrert på befaring og ikke nøyak g kar estet. Noen steder var det ikke le å avgjøre om s ene er tråkket hovedsaklig av vilt eller mennesker. S ne et illustrerer bruk av området. Man kan anta at s ene beny es for å komme ned l sjøen, både av de som bor på Laberget og de som bor i Stembevegen og nord for denne siden vår strandlinje er den eneste lgjengelige eller ubebygde del av strandlinjen i de e området. Det kan også tenkes at s systemet brukes som snarvei på tvers av dalføret. S ne et bør sammenholdes med gamle veikart/ kulturminneregistrering slik at kulturhistorisk verdifulle ferdselsårer bevares. Tilgjengelighet l sjøen på begge sider av Mjølkeråelva for o entligheten bør oppre holdes i et tydelig s system. LIkeledes bør forbindelsen på tvers oppre holdes, eller evt. bruken kartlegges før den legges ned. Muligheten for å anlegge en turvei langs Mjølkeråelva bør undersøkes.

7 gammel slåttemark/ delvis i drift? or, ask, hegg, eik eng i drift eng i drift delvis plantet granskog eng i drift Vegetasjon Det er ikke gjort en grundig vegetasjonsregstrering. I denne analysener det bare gjort en grov registrering av tresjiktet. Ask, or og hegg med innslag av eik utgjør hovedbestanden i grøntdraget langs Mjølkeråelva. I skråningen opp mot Laberget er det en bestand av gran. Gran er ikke et naturlig treslag på Vestlandet, så disse er plantet, kanskje som en del av gjenoppbyggingen e er siste verdenskrig? De åpne atene er dyrka mark (gras) i dri og dligere slå emark/ beite. Vegetasjonsbeltet langs Mjølkeråelva bør i størst mulig grad beholdes i det omfang det har i dag. Antagelig er det en vik g grønn korridor (biologisk mangfold). Vegetasjonen påvirker posi vt de opplevelsesmessige kvalitetene langs elva. I de andre områdene bør større enkel rær registreres og taes vare på.

8 Opplevelseskvaliteter / rekreasjon Elveløpet er variert og frodig,og oppleves som en egen verden. Fossefall, bru og rester av sag/mølle bidrar l ulike opplevelser,og gjør at de e landskapet får et roman sk preg (jfr. den roman ske perioden i hagekunsten). Kystlinjen sør og nord for tomten ser ut l å være lite lgjengelig, og vår strandsone er således verdifull i rekreasjonsmessig sammenheng. Naustetomta er eneste mulighet for sjøse ng av båt/ kajakk o.l., og om mulig vil det være nt å gjøre akurat de e par et lgjengelig for o entligheten, f.eks for sjøse ng av kajakk e.l Eksisterende s system kan tyde på at det er lite gangtra kk parallelt med sjøen, men viser at det må være en del ferdsel fra innlandet ned l sjøkanten ere steder. Mjølkeråelva med lhørende landskap har stor opplevelsesverdi, og vil være en stor berikelse i et boligoområde. Bebyggelse og infrasturuktur bør ligge så langt unna at de ikke innvirker på opplevelsen av elverommene. For å få l en sammenhengende turvei langs sjøkanten må den stedvis legges ganske langt inn pga orogra en. Mjølkeråelva krysses antagelig greiest over den eksisterende steinbrua, og for å komme videre nordover må man gå opp l Stembeveien pga at det blir svært bra langs sjøen. Det bør vurderes om hvorvidt det er lgangen l sjøen fra innlandet og et romslig friområde som er vik g, eller et smalere belte langs sjøen som er det beste for rekreasjon og opplevelsen av området. Fossefallet øverst i planområdet Den gamle steinbrua Strandlinjen