PLANPROGRAM Fv. 319 Svelvikveien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLANPROGRAM Fv. 319 Svelvikveien"

Transkript

1 PLANPROGRAM Fv. 319 Svelvikveien Kommunedelplan med konsekvensutredning Drammen kommune Region sør Prosjektavdelingen Desember 2014

2 FORORD Statens vegvesen Region Sør har fått i oppdrag av Buskerud fylkeskommune om å igangsette kommunedelplanlegging av Fv Svelvikveien. Kommunedelplanen med konsekvensutredning omhandler ny vegforbindelse mellom Tørkop og Eik, samt en vesentlig utbedring av eksisterende veg på strekningen Solumstrand Rundtom for å øke trafikksikkerheten og fremkommeligheten for gående, syklende og kollektivtrafikk. Vegtiltakene er utredningspliktige i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det skal derfor fastsettes et planprogram som redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Programmet viser hvilke alternativer som blir vurdert og hvilke utredninger som anses nødvendig for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Planprogrammet beskriver i tillegg opplegg for medvirkning og informasjon, særlig med hensyn til grupper og interesser som antas å bli særlig berørt. Statens vegvesen leder planarbeidet som blir forankret i ulike koordinerings- og samarbeidsgrupper. Planarbeidet utføres i nært samarbeid med Buskerud fylkeskommune som vegeier og Drammen kommune som ansvarlig myndighet. Forslag til planprogram skal på høring/offentlig ettersyn og kan bli endret på bakgrunn av merknader som kommer inn. Drammen kommune er ansvarlig myndighet og skal fastsette planprogrammet. Varsel om planoppstart for Fv. 319 Svelvikveien ble annonsert i juni Videre planprosess er omtalt i kapittel 8. I løpet av høringsperioden for planprogrammet vil det bli arrangert åpent møte og åpen kontordag. Dette annonseres særskilt. Informasjon om kommunedelplanarbeidet er å finne på egen nettside på: Uttalelser/merknader skal være skriftlige og sendes: Drammen kommune, Engene 1, 3008 Drammen eller e-post: innen 20. februar Merk innspill med 14/8228, Kommunedelplan Svelvikveien. 1

3 FORORD INNLEDNING Formål med planprogrammet og planarbeidet Bakgrunn dagens veg Målsettinger for prosjektet RAMMEBETINGELSER Statens vegvesens mål og nullvisjonen Statlige føringer Overordnede planer Tidligere planlegging Forhold til andre planer GRUNNLAG FOR VALG AV LØSNINGER Åpningsår, dimensjoneringsår og analyseperiode Referansealternativet (Alternativ 0) Grunnlag for standardvalg Vegstandard og utforming Tørkop - Eik Veg- og gatestandard Solumstrand Rundtom Grunnforhold MULIGHETSSTUDIE VURDERING AV ALTERNATIVENE FRA MULIGHETSSTUDIE Generelt Mulige vegtilknytninger til E Siling av alternativer VEGLØSNINGER SOM UTREDES VIDERE Solumstrand Rundtom Tørkop Eik ANTATTE KONSEKVENSER OG KONSEKVENSER SOM SKAL UTREDES Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Lokal og regional utvikling Andre forhold som skal vurderes Sammenstilling, måloppnåelse og anbefaling Oppfølgende undersøkelser VIDERE PLANPROSESS Planprogram Kommunedelplan med konsekvensutredning

4 8.3 Videre arbeid Informasjon og medvirkning

5 1. INNLEDNING 1.1 Formål med planprogrammet og planarbeidet Statens vegvesen skal utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning for Fv. 319 Svelvikveien. Dette planprogrammet gjelder for planfasen «Kommunedelplan med konsekvensutredning». Plikten til konsekvensutredning følger av Forskrift om konsekvensutredninger ( ). Kommunedelplan for Fv. 319 Svelvikveien utløser plikt til konsekvensutredning etter forskriftens 2c og 2e. Med utbygging i 2c forstås følgende arealformål (jfr. PBL 11-7, pkt. 2): Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Med alle underformål. 2e viser til vedlegg 1 pkt. 28, hvor vegprosjekter med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kroner skal konsekvensutredes. Formålet med kommunedelplanen er å få vedtatt hvilket vegalternativ som skal legges til grunn for en fremtidig reguleringsplan. I tillegg til å avklare vegtrase, skal kommunedelplanen også fastlegge tilknytningspunkter/kryss langs den nye vegen. Kommunedelplanen med konsekvensutredning omhandler ny vegforbindelse mellom Tørkop og Eik, samt en vesentlig utbedring av eksisterende veg på strekningen Solumstrand Rundtom for å øke trafikksikkerheten generelt og fremkommeligheten for gående, syklende og kollektivtrafikk. Formålet med konsekvensutredningen er å få fram de vesentligste konsekvensene de ulike vegalternativene vil medføre med hensyn til miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningen legges til grunn for vedtaket av kommunedelplanen. Figur 1. Oversikt over planområde. Blå linje er regulert vegtrase fra

6 1.2 Bakgrunn dagens veg Svelvikveien har en regional funksjon som forbindelsesveg mellom Svelvik og Drammen/riksvegene E18 og E134. I tillegg er deler av Svelvikveien en viktig forbindelse mellom bydelen Tangen/Åskollen i Drammen og Drammen sentrum. Svelvikveien kan deles i to parseller: Strekningen fra Tørkop til Solumstrand er ca. 2,7 km lang. Vegen er svingete, og vegbredden overstiger ikke 7 m. Det er ikke etablert fortau. Vegstandarden er dårlig både med hensyn på vegbredde og kurvatur, og den fremstår som betraktelig dårligere i Drammen kommune enn i Svelvik kommune. På strekningen fra Solumstrand til Rundtom har vegen en rettere linjeføring, er bredere, og har fortau på én eller begge sider. Kantsteinshøyden mellom vegbane og fortau er imidlertid ikke tilfredsstillende. Fra krysset Svelvikveien/Hans Tordsensgate til Rundtom-krysset (1,6 km) er det sykkelfelt på en/begge sider. Vegen går gjennom tett bebyggelse, med bymessig preg. Det er mange direkte avkjørsler til boliger og næringsområder som ikke er tilfredsstillende med hensyn til trafikksikkerhet. Kryssløsningene er heller ikke tilfredsstillende. Trafikkmengden på deler av strekningen er stor i forhold til vegstandard og bebyggelsen langs vegen. Dette gjelder spesielt strekningen Rundtom-Merket. Det er også problemer med støy og luftforurensning. Figur 2. Oversikt delstrekningen Solumstrand Rundtom. Blå linje markerer Svelvikveien Fv Svelvikveien trenger en oppgradering. Trafikkmengden har økt uten at vegsystemet er utbedret vesentlig. Utbedringer har begrenset seg til utbygging av sykkelfelt og gang- og sykkelveger 5

7 på noen delstrekninger. Ved fylkesgrensen Buskerud/Vestfold ved Tørkop er ÅDT (gjennomsnittlig daglig trafikkmengde) på Andel tung transport ved Tørkop er 7 %. ÅDT ved Rundtom er 13500, og andel tung transport 7 %. Strekning Rundtom Skippergata ÅDT Skippergata Merket ÅDT Merket Nøstodden ÅDT 7400 Nøstodden Oskar Kiærs vei ÅDT 5000 Oskar Kiærs vei Tørkop ÅDT 4600 Hele strekningen Rundtom Tørkop Drept Alvorlighetsgrad Hardt skadd Lettere skadd Antall ulykker Tabell 1. Oversikt over trafikkulykker i planområdet i perioden (kilde: STRAKS-databasen) For hele strekningen Tørkop Rundtom er registrerte skadekostnader for perioden på 8,67 millioner kr pr km. Normale skadekostnader for tilsvarende fylkesveg er 3,44 millioner kr pr km (kilde: beregningsverktøy Vegdirektoratet). 1.3 Målsettinger for prosjektet Prosjektet har to hovedutfordringer: Svelviks behov for mer effektiv og sikker transport til og fra Drammen og til hovedvegene E18 og E134. Behovet for å bedre trafikkforholdene i områdene nærmest Drammen. Prosjektet har derfor valgt en todelt tilnærming til målsetninger for prosjektet. 6

8 Hovedmål 1: Fv. 319 skal være en regional fylkesveg med god fremkommelighet, som binder sammen Nordre Vestfold og Drammensregionen. Trafikksikkerhet og miljøhensyn skal ivaretas på en god måte. Effektmål 3 Bygge hovedforbindelsen til/fra Svelvik til overordnet vegnett på en måte som reduserer støy- og miljøutfordringene langs eksisterende Fv Effektmål 1 Redusere skadekostnaden langs eksisterende veg fra Tørkop til Rundtom til under normal skadekostnad på tilsvarende veg. Effektmål 2 Forbedre fremkommeligheten for biltrafikk fra Svelvik til Drammen gjennom redusert reisetid. Hovedmål 2: Sikre god fremkommelighet for kollektivtrafikken, gående og syklende, jfr. mål i Areal- og transportplan for Buskerudbyen. Effektmål 5: Prioritere trafikksikkerhet og god fremkommelighet for gang, sykkel og kollektivt på bekostning av fremkommelighet for bil på strekningen Solumstrand - Rundtom. Effektmål 4: Forbedre fremkommeligheten for buss på strekningen Svelvik - Drammen slik at bussreiser fremstår som mer attraktivt på strekningen enn i dag. 7

9 2. RAMMEBETINGELSER 2.1 Statens vegvesens mål og nullvisjonen Statens vegvesen har som overordnet nasjonalt mål å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker de behov samfunnet har for transport og som fremmer en regional utvikling. Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen er forankret i Nasjonal Transportplan og innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon i antallet drepte og livsvarig skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerhet er en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem. 2.2 Statlige føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging De nasjonale forventninger etter Plan- og bygningslovens 6-1 ble for første gang fastsatt av Regjeringen Forventningene skal følges opp i planleggingen etter Plan- og bygningsloven, legges til grunn for Statens deltakelse i planleggingen og omfatter følgende tema: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Rikspolitiske retningslinjer og føringer i lovverk som legges til grunn Innenfor veg- og transportplanlegging er det fastsatt retningslinjer og føringer i lovverk som skal legges til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven. Kommunedelplanen skal utformes i tråd med følgende rikspolitiske retningslinjer og lovverk: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (1993). Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen T-1513 (2012). Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Naturmangfoldloven (Lov , om forvaltning av naturens mangfold). Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (1993). NTP målsetning «Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange». 8

10 2.3 Overordnede planer Regional planstrategi for Buskerud og Fylkesvegstrategi Visjonen for Buskeruds planstrategi er: «Et bærekraftig og innovativt Buskerud som fremmer næringsutvikling og bolyst». I planstrategien uttrykkes det et ønske om å utvikle Buskerud til et fylke med et effektivt og miljøvennlig transportsystem og som er kjennetegnet av mindre forurensning og færre trafikkulykker. Den overordnede målsettingen for fylkesveger i Buskerud fylkeskommunes strategi for er: «Fylkesvegnettet skal bidra til et effektivt, sikkert og miljøvennlig samferdselstilbud». Den overordnede målsettingen følges opp med hovedmål for fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. KVU Buskerudbypakke 2 De utfordringene som Buskerudbyen står ovenfor som en av de ni største byområdene i Norge kan ikke løses kommunevis. Det er derfor etablert et langsiktig, forpliktende og politisk styrt samarbeid om areal- og transport og miljø for området fra Lier til Kongsberg. Samferdselsdepartementet ga i 2010 Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide en KVU for Buskerudbypakke 2. KVU Buskerudbypakke 2 skal legge grunnlaget for en tiltakspakke som samlet svarer på de areal- og transportutfordringer Buskerudbyen står ovenfor. I Statens vegvesen sitt anbefalte konsept er Svelvikveien (Fv. 319) tatt med som en del av tiltakspakken, så fremt den bygger opp under de målsettingene som er satt for transportsystemet i Buskerudbyen. KVU Buskerudbypakke 2 er for tiden inne i en KS1-prosess. Dette er en kvalitetssikring av anbefalt konsept i KVU-rapporten. KS1-rapporten ligger hos Samferdselsdepartementet for videre vurdering, og utfallet av dette er uavklart. Alle prosjektene som er plassert inn under tiltakspakke Buskerudbypakke 2, deriblant Fv. 319 Svelvikveien, vil i kunne påvirkes av utfallet av KS1-prosessen. Areal- og transportplan for Buskerudbyen Buskerudbyens visjon mot 2023 er: «Buskerudbyen skal utvikles til en bære- og konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse». Planen skal bidra til å realisere nasjonalt mål om at trafikkveksten i persontrafikken i byområdene må tas av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Målsettingen fram mot 2023 er: Andel syklende skal dobles. Andel kollektivreisende (buss og tog) skal dobles. Andel gående skal øke. Andelen reiser med privatbil (bilfører + bilpassasjer) skal reduseres med minst 10 prosentpoeng. Kommuneplan for Drammen kommune Strategisk samfunnsdel (vedtatt 19. juni 2007) Drammen kommune sine ambisjoner for samferdsel: «Arbeids- og fritidsreiser skal skje så miljøvennlig og sikkert som mulig, samtidig som den enkeltes og næringslivets krav til fremkommelighet ivaretas. Det skal være trygge miljøer i Drammen, i sentrum, på skolevei og i nærmiljøet for øvrig». 9

11 For å oppnå denne ambisjonen er følgende hovedstrategi lagt til grunn: «Reduksjonen i behovet for motorisert transport skal primært oppnås gjennom en bevisst arealbrukspolitikk og knutepunktutvikling. Hoveddelen av befolkningsveksten og næringsetableringene forutsettes å skje i sentrum eller i nær tilknytning til de to øvrige kollektivknutepunktene Brakerøya og Gulskogen. Et slikt arealbruksmønster legger til rette for kortere reiseavstander mellom den enkeltes bolig, arbeidssted og ulike service- og tjenestetilbud». Drammen kommune peker på at omlegging og utbygging av hovedvegsystemet har gitt Drammen langt bedre forutsetninger for byutvikling enn tidligere. Det er imidlertid enkelte viktige lenker som fortsatt gjenstår, hvor blant annet ny Svelvikvei mellom Tørkop og Eik trekkes frem. Drammen kommune påpeker i kommuneplanen at skal man sikre tilstrekkelige utbyggingsområder for blant annet småhusbebyggelse, er det helt avgjørende at blant annet ny Svelvikvei fra Eik til Tørkop finner sin løsning. Det vil ellers være vanskelig å opprettholde en tilstrekkelig boligproduksjon med den forutsetning at 40 prosent av nye boliger skal være i form av småhusbebyggelse. Uavhengig av ny Svelvikvei fra Tørkop til Eik vil det være nødvendig å finne løsninger for indre del av Svelvikveien og trafikkavviklingen på Rundtom. Kommuneplanens arealdel (vedtatt 26. februar 2008) I henhold til plankrav i Drammen kommunes kommuneplan kan ikke utbygging av båndlagt område på Knive finne sted før det foreligger reguleringsplan, samt at det foreligger en vedtatt kommunedelplan for ny Svelvikvei. Fremtidig boligbygging langs Drammensfjorden I forbindelse med det pågående arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel og vedtatt bystrategi ( ) planlegges det en større transformasjon fra næring til boliger langs Drammensfjorden fra Glassverket/Nøsted, via Tangen til Tollboden/Rundtom. Drammen kommune anslår at det kan oppføres boliger i dette området. Kommuneplan for Svelvik kommune Samfunnsdel (vedtatt 3. desember 2012) Det uttrykkes et ønske om at Svelvik skal være attraktivt for næringsvirksomhet, og kommunen vil jobbe for ny Fv. 319 i Buskerud. I høringsforslag til kommuneplanens arealdel legges det opp til økt boligbygging i eksisterende boligområder lengst nord i kommunen i tilknytning til Fv Tidligere planlegging Gjeldende reguleringsplan for ny Svelvikvei fra Tørkop til Eik ble vedtatt i Det har i lengre tid vært enighet mellom Drammen kommune, Svelvik kommune, Buskerud fylkeskommune og Statens vegvesen om at denne planen skal revideres gjennom nytt planarbeid. Statens vegvesen har satt krav til at gjeldende regulering skal inngå i kommuneplanens arealdel inntil det foreligger en ny plan, samt at det i nærheten av denne traseen ikke skal tilrettelegges for ny arealbruk som kan komme i konflikt med fremtidig vegbygging. Planlegging og gjennomføring av ny Svelvikvei var opprinnelig en del av Vegpakke Drammen. Arbeidet med ny kommunedelplan startet opp i 2002, men ble avsluttet på et tidlig tidspunkt på grunn av manglende midler til planlegging og gjennomføring. Før arbeidet ble avsluttet ble det gjennomført en verdi- og sårbarhetsanalyse i det aktuelle planområdet med hensyn til landskapsbilde, landbruk, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø og geo- og vannressurser og lokalt utbyggingsmønster. Dette omfattende kartleggings-materialet er 10

12 kvalitetssikret og vil med supplerende undersøkelser/oppdateringer bli brukt i det videre arbeidet med kommunedelplanen. Svelvikveien var riksveg til og med Som en del av forvaltningsreformen ble en rekke riksveger, deriblant Svelvikveien, fra og med 2010 fylkesveg. På oppdrag fra Buskerud fylkeskommune utarbeidet Statens vegvesen i 2012 en mulighetsstudie om Svelvikveien. Rapporten inneholder forslag til ulike vegløsninger og finansieringspotensial gjennom bruk av bompenger. 2.5 Forhold til andre planer Konsekvensutredningen skal kort oppsummere forholdet til de overordnede planene og statlige føringene angitt ovenfor. Det skal også redegjøres for forholdet til andre planer som kommunedelplaner, reguleringsplaner og verneplaner som finnes i området. Redegjørelsen skal ta for seg hvorvidt tiltaket er i samsvar med eller i strid med gjeldende planer, mål og retningslinjer. Konsekvensutredningen skal også klargjøre hvilke tillatelser fra offentlige myndigheter som eventuelt er nødvendige for å gjennomføre tiltaket, og hvilke lover som har betydning for tiltaket. 3. GRUNNLAG FOR VALG AV LØSNINGER 3.1 Åpningsår, dimensjoneringsår og analyseperiode Det er ikke avklart når vegforbindelsen mellom Tørkop og Eik kan bygges. Det samme gjelder oppgradering av eksisterende veg mellom Solumstrand og Rundtom. Dette avhenger av hvordan Buskerud fylkeskommune prioriterer disse vegprosjektene og hvilken prioritet de har i Buskerudpakke 2. Svelvikveien er en fylkesveg og det er derfor ikke aktuelt å finansiere vegen med statlige midler. Statens vegvesen foreslår å sette 2025 som et antatt åpningsår, men det understrekes at åpningsåret kan påvirkes vesentlig gjennom politiske vedtak. Med åpningsåret 2025 blir sammenligningsåret 2026 (første hele år den nye vegen er i bruk). Dimensjoneringsåret er det året som legges til grunn for dimensjoneringen av vegen. Normalt settes dette til 20 år etter antatt åpningsår. Dimensjoneringsåret blir dermed Det betyr at det er beregnet trafikk i 2045 som skal legges til grunn for dimensjoneringen av ny veg. Analyseperioden i en konsekvensutredning er de første 40 årene etter åpningsåret. Analyseperioden i konsekvensutredningen blir dermed Referansealternativet (Alternativ 0) Referansesituasjonen beskriver forholdene i sammenligningsåret 2026 dersom det ikke bygges ny veg. I referansesituasjonen inngår derfor trafikkveksten fram til sammenligningsåret og vedtatte utbygginger som forventes fullført før sammenligningsåret. Dette kan for eksempel være utbygging av andre veger, boligbygging og næringsutbygging. Trafikkøkning som følge av utbygging ivaretas gjennom de generelle prognosene for trafikkvekst som inngår i trafikkmodellen. 11

13 Referansealternativet (alternativ 0) gir sammenligningsgrunnlaget for å vurdere konsekvenser for alternativene som utredes. Det betyr at alternativ 0 per definisjon har konsekvensen 0. Konsekvensene illustrerer dermed forskjellen mellom hvert enkelt alternativ og alternativ Grunnlag for standardvalg For den nye vegen mellom Tørkop og Eik er det Statens vegvesens Håndbok N100 Veg- og gateutforming (2013) beskriver hvilken vegstandard som skal legges til grunn ved planlegging og bygging av veg. Standarden bestemmes ut fra vegens funksjon, trafikkmengde (ÅDT) og fartsgrense. Som en del av konsekvensutredningen skal det gjøres trafikkberegninger, og det er beregnet trafikkmengde i dimensjoneringsåret 2045 som legges til grunn for dimensjoneringen av den nye vegen. Dagens Svelvikvei har en trafikk på ca Kjt/døgn på fylkesgrensa. For å få en indikasjon på hvor mye trafikk som vil gå på den nye forbindelsen mellom Tørkop og Eik er det tatt utgangspunkt i SSB sin befolkningsprognose for Svelvik kommune. Den anslår ca innbyggere i Svelvik i 2045, som er en vekst på ca. 13,6 % i forhold til dagens innbyggertall. Det antas det at trafikkveksten over fylkesgrensa vil følge befolkningsveksten. I tillegg vil en ny veg medføre endret kjøremønster mellom Svelvik og E18 i sørgående retning, der noe trafikk som i dag kjører mot Sande velger ny Svelvikvei. Dette antyder en trafikk på over 6000 Kjt/døgn på den nye vegen. 3.4 Vegstandard og utforming Tørkop - Eik Dimensjoneringsklassen H5 i Håndbok N100 Veg- og gateutforming (2013) gjelder for hovedveger med fartsgrense 90 km/t og trafikkmengde Kjt/døgn. Dimensjoneringsklassen H5 (figur 3) anses som den mest aktuelle klassen for de alternativer som skal utredes for strekningen Tørkop Eik. Vegen skal ha midtdeler med midtrekkverk. For ÅDT Kjt/døgn kan kryss utformes som forkjørsregulert T-kryss, rundkjøring eller planskilt kryss. Antall avkjørsler vil være begrenset og det vil være få kryss og/eller rundkjøringer på strekningen. Det vil trolig bli behov for bygging av tunneler på vegstrekningen. Håndbok N500 Vegtunneler (2010), angir ulike dimensjoneringsklasser for tunnel basert på trafikkmengde (ÅDT) og tunnellengde. Valgt tunnelklasse er sett i sammenheng med den vegstandard som er valgt. Tunnelklasse C med tunnelprofil T10,5 benyttes for lange tunneler, det vil si tunneler på mer enn 500 meter (se figur 4). For korte tunneler benyttes tilsvarende tverrprofil som for veg i dagen. Det kan være aktuelt å føre midtdeler gjennom tunneler kortere enn 500 meter. Ny veg mellom Tørkop og Eik planlegges ikke med langsgående gang- og sykkelveg. Gående og syklende skal ha et godt tilbud langs eksisterende Fv Det legges ikke opp til tiltak på strekningen Tørkop - Solumstrand, da ny vegforbindelse mellom Tørkop og Eik vil medføre en betydelig trafikknedgang på eksisterende Fv

14 Figur 3. Tverrprofil for dimensjoneringsklasse H5, 12,5 m vegbredde (mål i meter) Figur 4. Tunnel med profil T10,5 (mål i meter), tunnelklasse C 3.5 Veg- og gatestandard Solumstrand Rundtom Strekningen Solumstrand Rundtom er ca. 4 km og har utfordringer med hensyn på fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Strekningen har i dag varierende fartsgrenser fra 40 km/t til 60 km/t. Vegbredden varierer fra 6,5 m til 7,8 m. Nærmest Rundtom er vegbredden 11,7 m. Utformingen av en veg eller gate avhenger av blant annet transportfunksjoner, transportformer, omgivelser, fartsgrenser og trafikkmengder. Veger og gater utformes delvis etter ulike prinsipper. Veg- og gatestandarden skal være lesbar og ensartet, og ikke skifte for ofte. Variasjoner i ÅDT trenger nødvendigvis ikke å føre til endret dimensjoneringsklasse. I det videre planarbeidet vil en sentral arbeidsoppgave være å definere og velge riktig dimensjoneringsklasse. 13

15 For Solumstrand-Rundtom skal det planlegges gode anlegg for gående, syklende og kollektivt, hvor trafikksikkerhet og god fremkommelighet prioriteres. Løsningen skal inngå som en del av hovednettet for sykkel, hvor det må legges stor vekt på kryssutforminger og systemskifter. Anlegg for kollektivtrafikk kan utformes etter tre hovedprinsipper; blandet med annen trafikk, i egne kollektivgater eller i egne reserverte felt (kollektivfelt, sambruksfelt). For strekningen Solumstrand Rundtom vil det være mest aktuelt å se på ulike løsninger blandet med annen trafikk. Det er flere kryss og avkjørsler på strekningen som ikke er tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet. Det vil være nødvendig å utbedre eller utforme nye kryssløsninger eller rundkjøringer i følgende kryss: Oscar Kiærsvei/Fv. 319, Hans Langbachs vei/fv. 319, Hans Tordensgate/Fv. 319, Skippergata/Fv Det skal også tilstrebes at avkjørsler får tilstrekkelig sikt. Planlegging av Rundtom-krysset inngår i reguleringsplanarbeidet med Fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Det skal være god informasjonsflyt og samarbeid mellom de ulike prosjektene slik at planprogrammets målsetninger og hovedutfordringer løses. Hovedutfordringen i Rundtom-krysset er i første rekke fremkommeligheten for kollektivtrafikken og tilrettelegging for syklister og fotgjengere. 3.6 Grunnforhold Det kvartærgeologiske kartet (NGU.no) over planområdet viser bart fjell og marine avsetninger av leire i området. I de bebygde områdene inn mot Drammen viser kartet fyllmasser, under fyllmassene er det trolig leire. Det finnes fire kjente kvikkleiresoner i området: Kobbervikdalen, Kobbervikdalen Syd, Solum og Eik. I tillegg er det påvist kvikkleire ned mot fjorden ved Nygård i en tidligere geoteknisk rapport. Det må tas høyde for at man kan komme til å støte på kvikkleire utover disse kjente punktene. Området ligger innenfor en innsynkning dannet i permtiden, kjent som Oslofeltet. Berggrunnen i planområdet består for det meste av granitt (Drammensgranitt). Tre typer granitt er kartlagt innenfor planområdet: Den nordre delen av området består av fin- til middelskornet granitt, mens det ellers i området for det meste er granitt med rapakivistruktur. Dette er granitt med en noe uvanlig tekstur, med rundede krystaller som er noen cm i diameter, og til dels gjennomsatt av mikrosprekker som gjør den mer utsatt for forvitring og som gir en redusert styrke. Helt øst i planområdet, langs fjorden, er det kartlagt et område med grovkornet granitt. Oslofeltet er gjennomsatt av spredte forkastninger, sprekke- og knusningssoner. Dette er en faktor som vil være viktig å ta hensyn til ved eventuell tunneldriving og ved etablering av skjæringer i forbindelse med bygging av veg. Grunnforholdene vil kunne påvirke kostnadene i prosjektet, geotekniker og geolog vil bistå prosjektet med å finne en trasé som tar hensyn til undergrunnen. I forbindelse med tidligere vegprosjekter har Statens vegvesen gjennomført grunnundersøkelser i deler av området, resultater fra disse undersøkelsene vil bli benyttet i prosjektet. I tillegg vil det trolig bli aktuelt å gjennomføre ytterligere grunnundersøkelser for å kunne optimalisere valg av trase. 4. MULIGHETSSTUDIE På oppdrag fra Buskerud fylkeskommune utarbeidet Statens vegvesen i 2012 en mulighetsstudie for Svelvikveien. Rapporten inneholder forslag til ulike prinsipielle vegløsninger og tar i tillegg for seg prosjektets finansieringspotensial gjennom bruk av bompenger. 14

16 For å vurdere alternativene ble det formulert et sett effektmål: Mål for Svelviks beboere/brukere av vegen Bedre standard. God (= raskere) fremkommelighet til Drammen og til E18. Sikker veg. Mål for Drammens beboere som omfattes av prosjektet Reduksjon av støy. Sikkerhet, også for myke trafikanter. Fremkommelighet, også for myke trafikanter. Reduksjon av barriereeffekten av Fv Bedre forhold/tilrettelegging for kollektivtransport (buss). Mål for Drammen som helhet Økt utvikling i det berørte området, særlig når det gjelder boliger, men også relatert til næring. Hensynet til natur og dyrket mark må ivaretas på hensiktsmessig måte, og i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Alternativene ble i tillegg vurdert med hensyn til konsekvenser, kostnad og trafikale virkninger. Alternativene i mulighetsstudie bygger på tidligere utredninger, et ideverksted avholdt i forbindelse med utarbeidelsen av studie, samt innspill gitt i arbeidet med mulighetsstudie. Alternativene ble utarbeidet for å illustrere mulige løsninger. Null-alternativet er referansealternativet. Det innebærer at dagens situasjon beholdes, uten noen tiltak. Alternativ 1: Her iverksettes bare mindre tiltak. Vegsystemet endres i liten grad. Alternativ 2: Er en opprustning av dagens trasé med breddeutvidelse og gang- og sykkelløsninger. Alternativ 3a: Veg i dagen fra Tørkop til Lollandkrysset. Dette er deler av reguleringsalternativet fra Alternativ 3b: Veg i dagen fra Lollandkrysset til Kobbervikdalen. Dette er deler av reguleringsalternativet fra 1975 og en tilkobling til Fv Alternativ 4a: Veg fra Tørkop til Eik, dels i dagen, dels i tunnel under Vardåsen. Alternativ 4b: Veg i dagen fra Tørkop til Eik. Alternativ 5: Tunnel under Nordbykollen. 15

17 Figur 5. Oversikt over ulike alternativer i mulighetsstudie (Kilde: Etter kart fra Mulighetsstudie) Det ble konkludert med at ingen av alternativene ga tilstrekkelig måloppnåelse. Konklusjonen presentert i mulighetsstudiet ble derfor å kombinere ulike løsninger for å oppnå god/ønsket effekt. Kombinert alternativ 1: Ny tofelts veg fra Tørkop til Eik der den nye vegen tilknyttes E18 (alternativ 4a). Opprusting av Fv. 319 mellom Rundtom og Solumstrand, det vil si tilrettelegging for gående/syklende og kollektivtrafikk, andre miljø- og trafikksikkerhetstiltak, støyskjerming/fasadetiltak etc. Figur 6. Kombinert alternativ 1 (røde linjer) (Kilde: Mulighetsstudie) Kombinert alternativ 2: 16

18 Ny tofelts veg fra Tørkop til Eik der den nye vegen tilknyttes E18 (alternativ 4a). Tunnel under Nordbykollen mellom Fv. 319 nord for Solumstrand og Kobbervikdalen. Opprusting av Fv. 319 mellom Solumstrand og østre tunnelportal. Trafikksikkerhets- og miljøtiltak på Fv. 319 mellom østre tunnelportal og Rundtom. Tilpassing til ny trafikksituasjon med prioritering av gående/syklende, kollektivtrafikk og lokaltrafikk. Figur 7. Kombinert alternativ 2 (røde linjer) (Kilde: Mulighetsstudie) Mulighetsstudiet har vært brukt som et utgangspunkt i arbeidet med å vurdere ulike vegløsninger for Svelvikveien. I tillegg har det vært arrangert idedugnad for strekningen Solumstrand Rundtom i juni 2014, hvor fagpersoner innenfor gang, sykkel, kollektiv og byutvikling fra ulike etater og organisasjoner deltok. 5. VURDERING AV ALTERNATIVENE FRA MULIGHETSSTUDIE 5.1 Generelt Effektivisering av planleggingen er et mål i samferdselsprosjekter. Når færrest mulig trase/korridoralternativer legges til grunn for kommunedelplanleggingen, gir det en effektiviseringsgevinst. Denne oppnås gjennom redusert utredningsbehov som igjen medfører reduserte kostnader til planlegging og spart tid i planprosessen. Silingen av alternativer er primært gjort på bakgrunn av en vurdering av anleggs- og vedlikeholdskostnader, vegnormalene (Håndbok N100), trafikksituasjon og antatte konsekvenser for ikke-prissatte konsekvenstema. Alternativer som antas å gi store negative konsekvenser for ett eller flere tema eller er åpenbart svakere enn omtrent tilsvarende trasevalg, er silt ut. Det er et mål om å minimere bygging av tunneler og bruer, for å redusere investeringskostnadene og framtidige drifts- og vedlikeholdskostnader. Mulighet for utbygging i etapper for raskere å ta delstrekninger i bruk vil kunne gi bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Arealer med nasjonale verdier, skal så langt det er mulig, unngås beslaglagt. Dette kan være nasjonale og internasjonale verdier innen kulturmiljø, naturmiljø og naturressurser (drikkevann og jordbruksarealer). Vegkorridorer som ødelegger arealer med slike store verdier, vil også utløse innsigelse fra fagmyndigheter. Dette vil kunne medføre at tiden fram til mulig byggestart forsinkes eller at det ikke blir bevilget midler til byggestart. Sikkerhet og beredskap gir føringer for hvor framtidig veg kan ligge. Det skal ikke bygges veg i rasfarlige områder, eller på arealer med stor fare for skred og flom. Dersom ikke slike hensyn blir ivaretatt, vil det kunne føre til innsigelse. Oppsummert ligger hovedbegrunnelsen for at korridorer ikke er tatt med i videre planlegging i at korridoren ikke oppnår de mål som er satt, ikke tilfredsstiller de føringer som er gitt, eller ikke gir klare fordeler sett i sammenlignet med de korridorer som blir med i videre planlegging. 17

19 5.2 Mulige vegtilknytninger til E18 Det er i dag tre kryss langs E18 som gir tilknytningspunkter til/fra planområdet. Lengst sør finner vi Eik-krysset. Dette er et fullt kryss med på og avkjøringer i alle retninger. 1,6 km videre langs E18, ved Kobbervikdalen, kommer et halvt kryss med påkobling av Holmestrandsveien retning sør på E18. 2 km videre kommer Bangeløkka-krysset som er et fullt kryss med avkjøring til/fra Drammen sentrum og kobling mot E134. Håndbok N100 angir anbefalt avstand mellom kryss for vegklassen E18 er bygd etter til å være minimum 3 km. De etablerte kryssene ligger allerede for tett, og det vil dermed være uheldig å utvide til fullt kryss i Kobbervikdalen. Mellom krysset i Kobbervikdalen og krysset på Bangeløkka går E18 i tunnel. Tunnelportalen for sørgående tunnel ligger omtrent 190 meter fra akselerasjonsfeltet i krysset Kobbervikdalen. Det er i håndbok N100 (kapittel E9) stilt krav til en lengde lik stoppsikt fra tunnelportal til start kryssområde. Stoppsikt for en veg i denne standardklassen er 255 meter. Det vil derfor være utfordrende å utvide til et fullt kryss i forbindelse med denne tunnelportalen. I tillegg legger nærhet til jernbanen begrensninger på tilgjengelig areal til utvidelse av kryssområdet. Konklusjonen er at det ut fra håndbok N100 ikke vil være aktuelt å endre kryssløsningen i Kobbervikdalen til et fullt kryss. Dermed blir Eik-krysset eneste aktuelle tilkoblingspunkt for en ny vegforbindelse mellom Svelvik (Tørkop) og E Siling av alternativer Alternativ 1 Konklusjon Alternativ 1 iverksetter mindre tiltak/punktutbedringer. Vegsystemet endres i liten grad. Er ikke videre omtalt i mulighetsstudie. Dette alternativet er heller ikke aktuelt å gå videre med i dette planarbeidet. Gir svært dårlig måloppnåelse og løser ikke hovedutfordringene som dagens Svelvikvei står ovenfor. Alternativ 2 (0+ alternativet) Alternativ 0+ er en opprusting av eksisterende veg på hele strekningen fra Tørkop til Rundtom. Negative konsekvenser: Flere hus, hytter og næringsarealer blir berørt av tiltaket. Økte problemer med støy og forurensing. Reisetiden fra Svelvik til Drammen blir ikke vesentlig mindre. Positive konsekvenser: Bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper Konklusjon Alternativ 0+ vil ikke oppnå målsetningen i effektmål 3 om å bygge hovedforbindelsen fra Svelvik til overordnet vegnett på en måte som reduserer støyproblemene langs eksisterende Fv Kjørende mellom E18 (Eik-krysset) og Tørkop benytter eksisterende Fv. 30 via Oscar Kiærs vei. Oskar Kiærs vei er utformet som en samleveg for adkomst til boliger og har i dag ikke tilfredsstillende standard når det gjelder stigning, bredde og kryss til å ha funksjon som en hovedveg. 18

20 Alternativet tas ikke med i den videre planprosessen utover strekningen Solumstrand Rundtom. Se kapittel 6.1. Alternativ 3a og 4b Alternativ 3a er veg i dagen fra Tørkop til Lollandkrysset og samsvarer med deler av regulert løsning fra Alternativ 4b er relativ lik alternativ 3a, men linja er justert mot sørvest slik at den blir liggende litt lengre opp i åsen, for å unngå innløsning av eiendommer. Linja er vist med en tilknytning til eksisterende veg ved Tørkop noe lenger nord enn regulert linje. Negative konsekvenser 3a og 4b: Skjæringer langs fjorden på strekningen Tørkop Solumstrand er ikke heldig for landskapsbildet. Flere lokaliteter av naturtypen rik edelløvskog kan bli berørt Legger beslag på arealer som kan ha fremtidig verdi for boligutvikling. Veglinjen blir en barriere mellom boligområdene i Kniveåsen og resten av byen. Støymessige utfordringer for nærmiljøet i Kniveåsen og Åskollen. Negative konsekvenser 3a: Veglinjen medfører innløsing av en rekke boliger og hytter langs fjorden. Traseen kommer i konflikt med en rekke private brønner. Positive konsekvenser: Raskere fremføring mot Drammen og E18 enn dagens situasjon. Avlaster Fv. 319, noe som medfører redusert støy og forurensing langs eksisterende Fv Bedre trafikksikkerhet på eksisterende Fv Konklusjon Alternativene oppnår delvis prosjektets målsettinger. Alternativene vil bli bearbeidet og vil inngå i et nytt kombinert alternativ C som tas med i den videre planprosessen, se kapittel 6.2 Alternativ 3b Konklusjon Alternativ 3b er ny vegforbindelse mellom Lollandkrysset og Kobbervikdalen. På bakgrunn av at det er lite ønskelig å etableres fullt kryss i Kobbervikdalen, utgår alternativ 3b. For nærmere beskrivelse, se kapittel 5.2. Alternativ 4a Alternativ 4a er ny veg fra Tørkop til Eik, delvis liggende i dagen, men hovedsakelig i lang tunnel (2600 m) under Vardåsen. Ny veglinje er vist med en tilknytning til eksisterende veg ved Tørkop noe lenger sør enn regulert linje. Negative konsekvenser: Lang tunnel gir svært høye bygge-, drifts-, og vedlikeholdskostnader. Tunnel over 500 m lengde har store krav til sikkerhetstiltak og sikkerhetsutrustning. På strekningen Lindum Eik vil alternativet få negativ konsekvens for landskapsbildet og naturmangfold. Legger beslag på gode jordbruksarealer mellom tunnelportal ved Lindum og Eik-krysset. Tilknytning til eksisterende veg ved Tørkop slik den er skissert kan komme i konflikt med gipsfabrikken eller medføre store inngrep i terrenget. Positive konsekvenser: 19

21 Avlaster eksisterende Fv. 319, noe som medfører redusert støy og forurensning langs eksisterende Fv Mulighet for et planskilt kryss med Lerpeveien ved avfallsmottaket på Lindum. Bedre trafikksikkerhet på eksisterende Fv Konklusjon Det er utarbeidet et justert og optimalisert alternativ A som tas med i den videre i planprosessen. Alternativ 5 Alternativet er en ca. 1,9 km lang tunnel under Nordbykollen mellom Fv. 319 nord for Solumstrand og Fv. 282 i Kobbervikdalen. Korridoren er omtalt under kombinert alternativ 2 fra mulighetsstudiet (2012). Negative konsekvenser: Lang tunnel gir svært høye bygge-, drifts-, og vedlikeholdskostnader. Tunnel over 500 m lengde har store krav til sikkerhetstiltak og sikkerhetsutrustning. Tiltaket vil tilrettelegge for økt biltrafikk og er ikke forenlig med målsettinger for Buskerudbyen om en reduksjon i biltrafikken. Tiltaket vil medføre betydelig trafikkøkning på Fv. 282 Holmestrandsveien i Kobbervikdalen og mot Rundtom. Holmestrandsveien må trolig tilpasses økt trafikk enkelte steder. I dag er Holmestrandsveien nær Rundtom bygget som en miljøgate. Etablering av tunnelportalen nord for Solumstrand er komplisert på grunn av tettbebyggelse. Positive konsekvenser: Alternativet avlaster eksisterende Fv. 319 i den innerste delen av Havnegata/Svelvikveien og vil bidra til en reduksjon av støy og trafikk i dette området. Kan bidra til å avlaste Bangeløkkakrysset noe for trafikk i retning Tønsberg. Denne trafikkstrømmen antas å være relativt liten. Konklusjon Prosjektets effektmål 5 beskriver blant annet at det skal prioriteres fremkommelighet for gående, syklende og kollektivtransport på bekostning av bil på strekningen Solumstrand - Rundtom. En ny tunnel under Nordbykollen vil være et tiltak som prioriterer biltrafikk fremfor andre trafikkgrupper. Tunnelen antas imidlertid ikke å føre til store forbedringer i reisetiden for kjørende, og uten fullverdig påkobling til E18 (se kapittel 5.2) vil løsningen oppnå liten effekt for avlastning av Rundtom-krysset. Det er også høyst usikkert hvor stor effekt forbindelsen E18-Kobbervikdalen- Nøstodden via en eventuell ny tunnel vil få da beboere på Åskollen som kommer fra eller skal sørover på E18 fortsatt antas å kjøre via Nordbyveien og Eik-krysset. Med bakgrunn i dette tas ikke alternativet med i den videre planprosessen. Kombinasjonsalternativ 1 Kombinasjonsalternativ 1 er en kombinasjon av alternativ 4a og opprusting av eksisterende Svelvikvei fra Solumstrand til Rundtom. Det jobbes videre med ulike løsninger mellom Tørkop og Eik og opprusting av strekningen Solumstrand Rundtom. Se neste kapittel. Kombinasjonsalternativ 2 Kombinasjonsalternativ 2 er en kombinasjon av alternativ 5 og alternativ 4a. Alternativet tas ikke med i videre planprosess da alternativ 5 ikke er aktuelt å videreføre. 20

22 Eventuell siling av alternative veglinjer etter at planprogrammet er vedtatt Hvis det under arbeidet med veglinjene dukker opp faktorer som tilsier at et alternativ er vanskelig eller umulig å realisere, vil Statens vegvesen i samråd med Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune, sile bort alternativet før konsekvensutredningen. Dette er fordi det vil føre til unødig ressursbruk å konsekvensutrede alternativer som er urealistiske. Eventuell siling før konsekvensutredning skal dokumenteres i en silingsrapport som vil ligge som vedlegg til kommunedelplanen. 6. VEGLØSNINGER SOM UTREDES VIDERE Strekningen Solumstrand Rundtom forutsettes oppgradert på samme måte i alle alternativ, og er beskrevet i kapittel 6.1. Kapittel 6.2 redegjør for ulike alternativer for ny veg mellom Tørkop og Eik. 6.1 Solumstrand Rundtom På strekningen Solumstrand Rundtom skal trafikksikkerhet og god fremkommelighet for gående, syklende og kollektivtransport prioriteres på bekostning av fremkommelighet for bil på samme strekning, jf. effektmål 5. Med bakgrunn i Svelvikveiens linjeføring på strekningen Solumstrand Rundtom, topografi og bebyggelse i området, kan det med rimelig stor sikkerhet slås fast at en ny trase eller vesentlig utvidelse av dages trase vil medføre store konsekvenser og kostnader. Med bakgrunn i dette går man ut i fra at dagens veg i all hovedsak også vil være den nye vegens trase. 21

23 For strekningen Solumstrand Rundtom skal det utarbeides tverrsnitt som viser prinsippene for mulige løsninger. Det er i tillegg behov for å utarbeide mer detaljerte tegninger for kryssområdene samt skissere mulige linjeføringer for hele strekningen. Figur 8. Strekning Solumstrand til Rundtom på Fv. 319 (se vedlegg 1 for større kart) 6.2 Tørkop Eik På bakgrunn av samarbeidsmøter, fagvurderinger og vurderinger av måloppnåelse, anbefaler Statens vegvesen at tre alternative korridorer utredes videre. Alle korridorer som foreslås har Tørkop som utgangspunkt og ender opp ved Eik på E18. Korridorene vises på kart med linjer. På bakgrunn av konsekvensutredningen som gjennomføres som en del av kommunedelplanarbeidet kan korridorene flyttes og justeres innenfor planområdet. Korridorene vil kunne kombineres på tvers av hverandre. Det er ikke tatt detaljert stilling til bru, tunnel eller veg i dagen, men områder som åpenbart vil måtte krysses av enten bru eller tunnel er nevnt under hver enkelt korridor. 22

24 Figur 9. Vegkorridorer som foreslås utredet videre (se vedlegg 2 for større kart) Alternativ A: Optimalisert løsning Tørkop Eik med lang tunnel Alternativet starter ved fylkesgrensa ved Tørkop. Vegtraseen er ca meter og inneholder en lang tunnel og en kort bru. Linjen starter med en omtrent 2000 meter lang tunnel gjennom Vardåsen, fra Tørkop til Lindum. Tunnelen har en stigning på ca. 4,5 %. Ved Lindum kobles vegen til eksisterende veg via et planskilt kryss. Videre ned mot Fv. 31 ligger vegen med fall ca. 6 % før linja flater noe ut og ender i et kryss ca. 175 meter sør for eksisterende rundkjøring i Eik-krysset. Eksisterende Svelvikvei legges om og kobles til det nye alternativet i et kryss ved Tørkop. Alternativ B: Optimalisert løsning Tørkop Eik med kort tunnel Alternativet starter ved fylkesgrensa ved Tørkop. Vegtraseen er ca meter og inneholder en kort tunnel og en kort bru. Linjen følger åssiden nord for Vardåsen. Vegen stiger her med ca. 6 % for å komme seg mest mulig på innsiden av bebyggelsen videre nordover. Vegen blir stort sett liggende i ensidig skjæring oppe i åssiden med strekningsvis relativt store fyllinger på utsiden. Stigningen flater ut til ca. 1 % før vegen legges i en kort tunnel (< 500 meter) og kommer ut ved Lindum. Her kobles vegen til eksisterende veg via et planskilt kryss. Videre ned mot Fv. 31 ligger vegen med fall ca. 6 % før linja flates noe ut og ender i et kryss ca. 175 meter sør for eksisterende rundkjøring i Eik-krysset. Eksisterende Svelvikvei legges om og kobles til det nye alternativet i et kryss ved Tørkop. Alternativ C: Optimalisert regulert løsning via nytt kryss med Fv. 31 Alternativet starter ved fylkesgrensa ved Tørkop. Vegtraseen er ca meter og inneholder to lengre bruer og eventuelt en kort tunnel. Vegen har to alternative linjeføringer videre nordover, med eller uten kort tunnel. Alternativ med tunnel stiger med ca. 5 % og går inn i åsen på baksiden av bebyggelsen og unngår dermed konflikt med bygningene. Alternativet uten tunnel ligger langs åsen hele vegen og medfører rivning av relativt mange bygninger. Vegen blir stort sett liggende videre i ensidig skjæring oppe i åssiden med strekningsvis relativt store fyllinger på nedsiden. Traseen følger åssiden langs fjorden rundt Kniveåsen til nytt kryss med Fv. 31 Nordbyveien (Lollandkrysset) før den går videre langs eksisterende fylkesveg ned mot Eik-krysset. Eksisterende Svelvikvei legges om og kobles til det nye alternativet i et kryss ved Tørkop. 23

25 7. ANTATTE KONSEKVENSER OG KONSEKVENSER SOM SKAL UTREDES 7.1 Prissatte konsekvenser Ved utredning av prissatte konsekvenser skal metoden i Statens vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser (2014) benyttes. Beregning av prissatte konsekvenser skal utføres med programmet EFFEKT. Dette er Statens vegvesen sitt hovedverktøy for å utføre nyttekostnadsanalyser i forbindelse med veg- og transportprosjekter. I EFFEKT blir de prissatte konsekvensene av et veg- og trafikktiltak beregnet og sammenstilt. Analyseperioden for de samfunnsøkonomiske virkningene av de prissatte konsekvensene er 40 år regnet fra åpningsåret. Som et grunnlag for EFFEKT- beregningene skal det utarbeides en transportmodell som viser forventede trafikkmengder og fordeling av trafikk ved de ulike alternativene, inkludert gjenværende trafikk på eksisterende veg. Analysen omfatter følgende tema: Trafikant- og transportbrukernytte Budsjettvirkninger for det offentlige Ulykker Støy og luftforurensing Skattekostnader Trafikant- og transportbrukernytte Følgende kostnads- og nyttekomponenter skal beregnes under dette temaet: Distanseavhengige kjøretøykostnader Andre utgifter for trafikantene Tidsavhengige kostnader Helsevirkninger for gående og syklende Utrygghet for gående og syklende Dette skal vurderes for reisemåtene bilfører, kollektivreisende, syklende og gående samtidig som disse skal vurderes opp mot reisehensiktene tjenestereiser, reiser til og fra arbeid samt fritidsreiser. Budsjettvirkning for det offentlige Budsjettvirkninger for det offentlige er summen av inn- og utbetalinger over offentlige budsjetter og omfatter bl.a. investeringskostnader for nytt tiltak, og framtidige drifts- og vedlikeholdskostnader for ny og eksisterende veg. Anleggskostnadene for tiltaket utarbeides ved hjelp av ANSLAG- metoden, som er Statens vegvesens metode for å kostnadsberegne vegtiltak. Ulykker Det skal gis en beskrivelse og analyse av ulykkessituasjonen på strekningen for dagens situasjon, og det skal beregnes forventede ulykker i de aktuelle vegnett for hele analyseperioden. Ulykkene skal kategoriseres etter skadegrad og ulykkestype. 24

26 De totale samfunnsøkonomiske kostnadene for en trafikkulykke omfatter både de realøkonomiske kostnadene og det velferdstap trafikkskadde og pårørende opplever ved redusert livskvalitet og tap av helse eller leveår. Støy og luftforurensning Konsekvensene av støy og luftforurensing er for en stor del prissatt og inngår som en del av tiltakets nytte-/kostnadsanalyse, men støy og luftforurensning har også virkninger som ikke er prissatt. De ikke-prissatte virkningene kommer fram i vurderingene av nærmiljø og friluftsliv. Analysen av støy fra vegtrafikken skal gjøres i tråd med T-1442, Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Analysen av luftkvalitet skal gjøres i tråd med T-1520, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. I forbindelse med de prissatte konsekvensene skal det gis informasjon om: Støy: Antall boenheter og institusjonsplasser i henhold til støysoner benevnt som gul (55-65 db) og rød (>65 db) støysone. Antall personer utsatt for mer enn 30 db innendørs støynivå i rom til varig opphold, og mer enn 55 db utendørs støynivå utenfor rom til støyfølsom bruk. Luftforurensning og klimagasser: Antall personer utsatt for NO2 og PM10 over nasjonale mål. Utslipp av NOX og CO2-ekvivalenter oppgitt i tonn. Skattekostnader Av Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet 2005) framgår det at det for alle inn- og utbetalinger over offentlige kasser skal beregnes en ekstra skattekostnad på 20 øre pr. krone. Dette gjelder også bevilgninger til drift og vedlikehold av veger samt tilskudd til kollektivtransport. 7.2 Ikke-prissatte konsekvenser Ved utredning av ikke-prissatte konsekvenser skal metoden i Statens vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser (2014) benyttes. For ikke-prissatte konsekvenser følger utredningen en tre-trinns prosedyre med (i) beskrivelse og vurdering av status og verdi, (ii) en vurdering av hvilken type endringer (positive eller negative) og omfanget av endringene det planlagte tiltaket medfører for det aktuelle temaet og (iii) en vurdering av konsekvenser basert på en sammenkobling av verdi og omfang. Det skal utarbeides kart der områdenes verdi framgår. Konsekvenser som følge av at eksisterende veg avlastes skal inngå i den samlede vurderingen av tiltakets konsekvenser. Avbøtende tiltak som ikke inngår i tiltaket kan beskrives, men inngår ikke i den samlete vurderingen. Eventuelle konsekvenser i anleggsperioden skal beskrives i eget kapittel. Det skal gis en kort beskrivelse av oppfølgende undersøkelser og arbeid med temaet på neste plannivå. Omfanget vurderes i forhold til referansealternativet/alternativ 0. Omfangsvurderingene skal begrunnes. Alle tiltak som inngår i investeringskostnaden skal legges til grunn ved vurdering av 25

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Planprosess - planprogram Planprogrammet har vært styrende for den kommunedelplanen med KU som vi har lagd. Det har Fastsatt formålet med

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning PRESENTASJON AV PLANPROGRAM Fv.283 Rosenkrantzgata Bakgrunn, eksisterende forhold Viktigste/Eneste inn-/ut-korridor vest for Drammen nord for Drammenselven Trafikkmengden er i dag på samme nivå som før

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen 06.09.2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Orientering til formannskapet 5. sept Orientering til formannskapet 5. sept. Bakgrunn

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016 Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016 Disposisjon Grunnlagsinformasjon Hva har vi gjort til nå? Forslag til siling av løsninger Videre framdrift

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Region sør Prosjektavdelingen 10.12.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommundelplan med konsekvensutredning fv.319 Svelvikveien Vedlegg - 14 Hallvard Holtung, Asplan Viak, 2014 Dokumentinformasjon Rapporttittel:

Detaljer

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 362 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 362 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 362 Arkivsaksnr.: 14/8228-158 Dato: 23.05.2016 Fv. 319 Svelvikveien. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Sluttbehandling :::

Detaljer

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A Tiltakshavers anbefaling Det er i teksten under gitt en felles anbefaling for Ås og Ski kommuner da det er viktig for Statens vegvesen at strekningen blir sett på under ett. Statens vegvesen har konsekvensutredet

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Folkemøte Kvaløya Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Bakgrunn for og hensikt med møtet Varslet oppstart av planarbeid 9. april Forslag til planprogram er på høring frem til 2. juni Planprogram:

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Silingsrapport rv. 23 Linnes E18. Lier kommune

Silingsrapport rv. 23 Linnes E18. Lier kommune Silingsrapport rv. 23 Linnes E18 Lier kommune Region sør Prosjektavdelingen Oktober 2016 1 Forord Dette er vedlegg til planprogrammet for rv. 23 Linnes E18, kommunedelplan med konsekvensutredning. Silingsrapporten

Detaljer

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Region sør Utbyggingsavdelingen Dato: April 2009 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mulighetsanalyse for ny rv. 305 fra 1999 og endring av premisser

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Region sør Prosjektavdelingen 08.06.16 Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Silingsrapport. Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Magnus Greni Innhold

Detaljer

Lokal og regional utvikling

Lokal og regional utvikling Region sør Prosjektavdelingen 15.09.2015 Lokal og regional utvikling - Drammen kommune Kommunedelplan med konsekvensutredning fv.319 Svelvikveien Vedlegg - 12 Statens vegvesen, 2015 DRAMMEN KOMMUNE Notat

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

Sammendrag av Konsekvensutredning for fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien)

Sammendrag av Konsekvensutredning for fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Fv. 305 Kodal E18. Sammendrag av konsekvensutredning 1 Sammendrag av Konsekvensutredning for fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Dette sammendraget er hentet fra konsekvensutredningen. Hele konsekvensutredningen

Detaljer

Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud. Planprogram

Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud. Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud Planprogram Planprogram Planprogrammet legger premisser og gir rammer for arbeidet med å lage reguleringsplanen med konsekvensutredning. Det skal redegjøres

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Nytt vegkryss på Mære

Nytt vegkryss på Mære Planprogram - folkemøte Nytt vegkryss på Mære 1 Bakgrunn og problemstillinger Eksisterende bru er ikke høy nok for å få etablert nødvendig kjøreledning med tilhørende mastesystem for jernbanen i forbindelse

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lier kommune og Drammen kommune Statens vegvesen region sør Saksbehandler: Jorunn Kveim Låte Vår dato: 30.01.2015 Vår referanse: Detaljregulering for Rv.23 Linnes-E18

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Fv.156 Bråtan Tusse Planprogram. Presentasjon for Nesodden kommune

Fv.156 Bråtan Tusse Planprogram. Presentasjon for Nesodden kommune Planprogram Presentasjon for Nesodden kommune 7.12.2016 Prosjektmål til planprogrammet Samfunnsmål: prosjektet skal Gi en forutsigbar og stabil vegforbindelse til Nordre Frogn og Nesodden Gi god trafikksikkerhet

Detaljer

Høringsuttalelser kategori D: Utbyggingsinteresser

Høringsuttalelser kategori D: Utbyggingsinteresser Høringsuttalelser kategori D: Utbyggingsinteresser Innhold D1 D2 D3 D4 Arkitekt Solli ROM Eiendom Lindum Union Eiendomsutvikling s. 2 s. 4 s. 6 s. 8 2 3 4 5 6 7 8 Drammen kommune Byplan Engene 1 3008 Drammen

Detaljer

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1 Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 med tunnelarm til Sekken 1 Forord Statens vegvesen Region Midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for fv 64 og tunnelarm til Sekken. Prosjektet

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Region sør Prosjektavdelingen Dato: 2010-06-28 Innhold 1 Innledning... 3 2 Løsninger

Detaljer

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy Kreativ fase notat Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2008 Innhold Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 2. Mål med kreativ fase... 4 3. Arbeidsmetode...

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

E6 Åsen - Kleiva

E6 Åsen - Kleiva E6 Åsen - Kleiva 1 Bakgrunn og problemstillinger Eksisterende bru ved Grennebakken og Følkesgrenda er ikke høye nok for å få etablert nødvendig kjøreledning med tilhørende mastesystem for jernbanen i forbindelse

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-20 Dato: 07.04.2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING AV INTERCITY VESTFOLDBANEN

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 Hensikten med saken er å gi en felles høringsuttalelse fra de 5 kommunene og Buskerud fylkeskommune til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke

Detaljer

Fv. 36 Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud

Fv. 36 Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud Planprogram Fv. 36 Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud Reguleringsplan med konsekvensutredning Drammen kommune Region sør Prosjektavdelingen November 2016 Høringutgave Forord Prosjektet Tilfartsveg

Detaljer

E16 Skaret Hønefoss Åpent møte

E16 Skaret Hønefoss Åpent møte E16 Skaret Hønefoss Åpent møte Agenda for dagen Presentasjon Gjennomgang av planprogrammet Hva er et planprogram Litt om planprosessen Alternativer Konsekvenser Oppklarende spørsmål Mer dyptgående spørsmål,

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

TILLEGG TIL PLANPROGRAM

TILLEGG TIL PLANPROGRAM TILLEGG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm Region midt Høringsutgave 11.11.2011 Forord Statenes vegvesen i samarbeid med Steinkjer og Verran kommune

Detaljer

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Rv 23 Linnes - E18 Historikk

Detaljer

InterCity Fredrikstad Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru inkl. rv. 111

InterCity Fredrikstad Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru inkl. rv. 111 InterCity Fredrikstad Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru inkl. rv. 111 Orientering for styringsgruppe og referansegruppe i Bypakke Nedre Glomma 26.01.2017 1 Agenda Intro Kort om bakgrunn,

Detaljer

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2. Statens vegvesen Faktaark Telefon: 24 05 82 99 Mobil: 95 14 71 31 Vår dato: 16.02.11 Vår referanse: Benedicte Petersen Silingsrapport for E18 korridoren i Bærum Den 16. februar overleverer Statens vegvesen

Detaljer

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ /

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ / Statsråden Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/048844-047 14/7271-11 10.09.2015 E10 Hålogalandsvegen - fastsettelse av planprogram Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

E39 Vigeland Lyngdal vest

E39 Vigeland Lyngdal vest E39 Vigeland Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Velkommen til informasjonsmøte i Lindesnes 12. mai 2016 12.05.2016 www.vegvesen.no/e39vigelandlyngdal/kommunedelplan Kommunedelplan med

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Vedtatt. Planprogram. K. M. Eriksen. E6 Kvænangsfjellet, Oksfjordhamn Karvik. Områderegulering - langsiktig løsning Kommune: Kvænangen og Nordreisa

Vedtatt. Planprogram. K. M. Eriksen. E6 Kvænangsfjellet, Oksfjordhamn Karvik. Områderegulering - langsiktig løsning Kommune: Kvænangen og Nordreisa Planprogram Vedtatt K. M. Eriksen E6 Kvænangsfjellet, Oksfjordhamn Karvik Områderegulering - langsiktig løsning Kommune: Kvænangen og Nordreisa Region nord Tromsø sentrum, ktr Planprogram vedtatt Nordreisa

Detaljer

E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid

E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid Byrådssak 1397 /13 E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid 63120000 NIHO ESARK-5120-201317433-10 Hva saken gjelder: I Nasjonal transportplan (2014-2023) er E16

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud Presentasjon i Asker rådhus 19.3.2015 Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Dagens temaer Vurderte løsninger og viktige konsekvenser av disse Endringer

Detaljer

Orientering i formannskapet Planprogram for Knive og Lolland

Orientering i formannskapet Planprogram for Knive og Lolland Orientering i formannskapet 13.09.2016 Planprogram for Knive og Lolland 13.09.2016 Bakgrunn Initiativ fra grunneiere Grunneierne ønsker å starte planprosessen Det skal utarbeides områdeplan med tilhørende

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1789-78 Arkiv: Q12 Dato: 01.12.2014 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Kari Marte Haugstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Fast utvalg

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den

Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den 03.05.2012 Botsfor-rapporten erkjennes det at utformingen av dagens Karmsundgate som landeveg ikke er hensiktsmessig i den tette byen Haugesund, og konkluderer

Detaljer

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Meldingen ligger ute til offentlig ettersyn frem til 24.02.05.

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss. Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012

E16 Skaret - Hønefoss. Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012 E16 Skaret - Hønefoss Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012 Planprosess Prosjektet startet i 2007, men stoppet tidlig i 2008. Ny oppstart ved årsskiftet 2009/2010 Planoppstart

Detaljer

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Rapport fra TS-revisjon Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Region nord Bodø, R.vegktr Miljø og trafikksikkerhet 25.10.2012 1. Innledning Etter henvendelse fra Vegavdeling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY HÅNDBOK N100 «VEG- OG GATEUTFORMING»

HØRING FORSLAG TIL NY HÅNDBOK N100 «VEG- OG GATEUTFORMING» 15. mars 2017 Vegdirektoratet HØRING FORSLAG TIL NY HÅNDBOK N100 «VEG- OG GATEUTFORMING» Innledning Vi viser til høringsbrev om forslag til ny håndbok N100 «Veg- og gateutforming». Naturvernforbundet avgir

Detaljer

PLAN BESKRIVELSE Detaljreguleringsplan for (fv 132,133) Gunnarsboveien - Eikestøveien, Moland

PLAN BESKRIVELSE Detaljreguleringsplan for (fv 132,133) Gunnarsboveien - Eikestøveien, Moland PLAN BEKRIVELE Detaljreguleringsplan for (fv 132,133) Gunnarsboveien - Eikestøveien, Moland HØRINGUTKAT Arendalkommune AL08-Trafikksikkerhetsutvalget Reguleringsplanstaben November2013 Forord Dette detaljreguleringsplanforslaget

Detaljer

Saksbehandler: Trygve Johnsen / Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Trygve Johnsen / Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Trygve Johnsen / Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 14/9438-30 Dato: 29.09.2014 HØRING: ROSENKRANTZGATA - MULIGHETSSTUDIE â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga. Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Informasjonsmøte 9. feb.

E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga. Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Informasjonsmøte 9. feb. E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Informasjonsmøte 9. feb. 2015 Statens vegvesen v/ Tor Geir Espedal Bjørn Åmdal og Tore Bjørnø

Detaljer

Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID

Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID Beskrivelse av prosjektet 2016 Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID 201604 Arkivsak: Vedtak om igangsetting: 1. Bakgrunn og formål for regulering Planområdet hovedprosjektet

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 REGULERINGSPLAN FOR E134 STRØMSÅSTUNNELEN - SLUTTBEHANDLING AV PLANPROGRAM ::: Sett

Detaljer

Forslag til Planprogram

Forslag til Planprogram HØRINGSUTGAVE Forslag til Planprogram Kommunedelplan Nytt transportsystem Arendal Delprosjekt: Myrene-Stoa-Strømmen Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 27.08.2014 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan DE/KART/ANNET Mai - 2010 Planprogram Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan Planprogram 1 Side Planprogram Dette planprogram danner grunnlag for planarbeidet med reguleringsplan for

Detaljer

NVF-seminar Fornying av veger

NVF-seminar Fornying av veger NVF-seminar Fornying av veger Drammen 22. mai 2014 kl 11:00 11:30 Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt Innhold Vegsituasjonen 1970-1980 Historiske veger Politisk strid om ny veg Nøktern standard

Detaljer

Bypakke Tønsberg-regionen. Møte i Samarbeidsgruppa 18. juni 2015 17:00-19:00 Quality hotell Tønsberg (Oseberg)

Bypakke Tønsberg-regionen. Møte i Samarbeidsgruppa 18. juni 2015 17:00-19:00 Quality hotell Tønsberg (Oseberg) Bypakke Tønsberg-regionen Møte i Samarbeidsgruppa 18. juni 2015 17:00-19:00 Quality hotell Tønsberg (Oseberg) 19.06.2015 1. Velkommen Møte i Samarbeidsgruppen 18.06.2015 Dagsorden 1. Velkommen v/fylkesordfører

Detaljer

REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune

REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE ViaPhoto Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 13.05.2015 Forord Reguleringsplan er utarbeidet av Statens vegvesen Region

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Tromsø kommune v/ Byråd for byutvikling Rådhuset Postboks 6900 9299 TROMSØ Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Stein Johnny

Detaljer

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Temamøte om tidlige beslutninger NSP/CONCEPT 3. mai 2005 Seksjonsleder Transportanalyse Jan A Martinsen Generelt om tidlige beslutninger

Detaljer

Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming

Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming Saknr. 16/20991-3 Saksbehandler: Eli N. Ruud-Olsen Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune gir følgende høringsuttalelse på håndbok N100

Detaljer

M u l i g h e t s s t u d i e

M u l i g h e t s s t u d i e Fv 319, Svelvikvegen M u l i g h e t s s t u d i e Side 1 av 40 Juni 2012 rev januar 2013 I n n h o l d SAMMENDRAG... 3 FORORD... 5 HENSIKT... 6 INNLEDNING... 6 SITUASJONSBESKRIVELSE... 6 BEBYGGELSE...

Detaljer

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/13038-1 Arkiv: Dato: 24.05.13 Q80 ENDRING AV BUSSTRASÉ PÅ GULSKOGEN â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag til

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 026 N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEPTVALGUTREDNING FOR BUSKERUDBYPAKKE 2

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 026 N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEPTVALGUTREDNING FOR BUSKERUDBYPAKKE 2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 026 N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/5869-2 Dato: 27.05.2013 HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEPTVALGUTREDNING FOR BUSKERUDBYPAKKE 2 â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET:

Detaljer

Folkemøte Høyenhall skole E6 Manglerudprosjektet vegvesen.no/e6manglerud

Folkemøte Høyenhall skole E6 Manglerudprosjektet vegvesen.no/e6manglerud Folkemøte Høyenhall skole 20.11.2014 E6 Manglerudprosjektet E6 Manglerudprosjektet Hvorfor er dette prosjektet prioritert i Oslo? Støy- og lokal luftforurensning fra vegtrafikken, spesielt på strekningen

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss

E16 Skaret - Hønefoss E16 Skaret - Hønefoss Møte i samarbeidsgruppa 17. juni 2010 Dagsorden Presentasjon av møtedeltakerne E16 Sandvika Skaret, kort om status E16 Skaret Hønefoss (vårt prosjekt) Merknader til varsel om planoppstart

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Sykkelbynettverket 17. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen 04.04.2016 04.04.2016 HVORFOR? NASJONALE MÅL REGIONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

M u l i g h e t s s t u d i e

M u l i g h e t s s t u d i e Fv 319, Svelvikvegen M u l i g h e t s s t u d i e Side 1 av 39 Juni 2012 I n n h o l d SAMMENDRAG... 3 FORORD... 5 HENSIKT... 6 INNLEDNING... 6 SITUASJONSBESKRIVELSE... 6 BEBYGGELSE... 6 PENDLING OG TRAFIKKTYPER...

Detaljer

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg REGULERINGSPLAN 372R-1 Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken Kommune: Kongsberg Region sør Skollenborg, anl 16.12.2014 E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Planbeskrivelse

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer