Sakskart for møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap

Transkript

1 Sakskart for møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap J.nr.: 2014/625 Tid og sted: Torsdag 15. mai 2014 kl , Kollegieværelset DA Kaffe og te serveres fra PMR seminar Sak 1 s Diskusjonssak: Undervisningskvalitet Notat fra Elisabeth Ulleberg Studiebarometeret - Vedlegg 1 Kandidatundersøkelsen - Vedlegg 2 Referansegruppemøtene - Vedlegg 3 Referansegruppemøtene - Vedlegg 4 Diskusjonspunkter 1. Hvordan gjøre lærerne bedre rustet til å gjennomføre god undervisning? 2. Hva kan gjøres med de eksisterende undervisningsformene for å bedre opplevd faglig utbytte og eksamensrelevans (og dermed øke deltakelse blant studentene)? 3. Hvordan møte studentenes ønsker om bedre kvalitet og hyppigere tilbakemeldinger på faglige prestasjoner? 4. Hvordan få et godt læringsmiljø og redusere det negative konkurransepresset blant studentene? Se foreslåtte tiltak for hvert av diskusjonspunktene i fremleggsnotatet. Sak 2 s Diskusjonssak: Basisgrupper Studieårsansvarlig på 1. studieår har meldt inn ønske om å diskutere basisgruppenes fremtid. Tilbakemeldingen fra lærermøtet på 1. studieår var at det er svært vanskelig å rekruttere lærere til denne undervisningen. Om basisgruppene skal fungere slik de er ment er det svært viktig at vi har erfarne interne lærere til å holde dem. Dessverre opplever flere at det er demotiverende å holde basisgruppene grunnet stort frafall, og at frafallet øker dersom en krever egeninnsats fra studentene. Studieårsansvarlig har meldt at dersom en skal opprettholde basisgrupper så bør det settes inn tiltak som gjør det mer forpliktende å delta for studentene. En velfungerende basisgruppe er det beste undervisningstilbudet vi kan tilby. Men det er også veldig

2 ressurskrevende. Notat fra professorene Marit Halvorsen, Ole-Andreas Rognstad og Endre Stavang Samtaler med tre basisgruppelærere våren 2013 fra Helge I. Strømsø Kort rapport over inntrykk fra høstens basisgruppeundervisning (H13) fra Finn Arnesen Diskusjonspunkter Hva slags tiltak vil PMR anbefale å iverksette for basisgruppene? Sak 3 60 Diskusjonssak: Status fra arbeidsgruppen for varierte vurderingsformer Notat fra Marius Stene Fuglum Diskusjonspunkter Uavhengig av hvilke vurderingsformer arbeidsgruppen foreslår er det viktig at fagmiljøet er involvert. Det ønskes derfor en tilbakemelding på hvilke studieår og fag som kan være egnet. Videre ønsker arbeidsgruppen tilbakemelding på hvilke fagansvarlige som bør involveres i arbeidet. Det foregår en diskusjon om studiet skal legges om til en 3+2 modell. Arbeidsgruppen arbeider uavhengig av denne debatten, men ønsker en tilbakemelding på om det bør tas hensyn til dette ved vurderingen av vurderingsformene. Det bes også om tilbakemelding fra PMR på om arbeidsgruppen bør se på alternative vurderingsformer i sammenheng med obligatorisk undervisning. Lunsj PMR møte Sak 4 s. 58- s Protokoll Protokollen fra PMR møte 25. mars er allerede godkjent Sak 5 Erfaringer fra studieårene, LLMs, JSU og nytt fra Trygve

3 Sak 6 Vedtakssak: Møtedatoer for høsten 2014 Forslag til vedtak: Torsdag 4. september Torsdag 9. oktober Torsdag 6. november Torsdag 11. desember Sak 7 s Vedtakssak: Forslag til endring i eksamensretten for kandidater med manglende obligatorisk arbeidskrav Notat fra Marius Stene Fuglum Oversikt over obligatoriske arbeidskrav i dag Forslag til vedtak Fakultetet endrer praksis fra og med høst 2014 til eksamensretten for kandidater med manglende obligatoriske arbeidskrav i henhold til hovedregelen etter Universitets- og høyskoleloven 3-10, nr. 2. Fakultetet vil gi tilbud om ett oppsamlingskurs på alle emner med obligatoriske forkunnskapskrav til studenter med gyldig fravær til ordinær undervisning. Sak 8 Vedtakssak: Innføringslitteratur i statsrett Notat sendes medlemmene på mail Sak 9 s Orienteringssaker Skriftlige orienteringssaker: - Dekanvedtak, endring av Instruks for eksamen og sensur b - Dekanvedtak: Tidsramme for pålagt treffetid ved sensurbegrunnelse Muntlig orienteringssak - Videre oppfølgning av valgemnesaken Sak 10 Saker tatt på fullmakt Godkjent ny ansvarlig faglærer i JUR1120/JUS5120 Utlendingsrett, ny ansvarlig faglærer er

4 Kjetil M. Larsen Godkjent ny ansvarlig faglærer i JUR1220/JUS5220 Bygge- og entepriserett, ny ansvarlig faglærer er Herman Bruserud Godkjent ny innføringslitteratur JUS5251 Ekspropriasjonsrett Godkjent endring i regler for masteroppgaver, at sensor kan ta kontakt med veileder i særskilte tilfeller, som PMR vedtok i møte 25. mars 2014 Innvilget undervisningsfri i uke 36, torsdag og fredag, i forbindelse med HumAk 2014 Godkjent mindre endringer i Nærmere regler, kap 4, Instruks for eksamensvaktene Godkjent endring i hovedlitteratur for emnene JUS5401 Maritime Law: Contracts/JUS5403 Sjørett: Kontrakter Godkjent forhåndvedtak om godkjenning av årsstudieum og bachelorgrad i jus ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold, studiested Hønefoss, undervisningsåret 2014/2015 Godkjent endring i hovedlitteraturen for HUMR5133 Business and Human Rights Sak 11 Eventuelt Samlefil med alle saksdokumentene (PDF)

5 5 Dato: 07. mai 2014 Deres ref.: Vår ref.:2014/625 Diskusjonssak: Undervisningskvalitet Formål og forberedelser I fakultetets strategiske arbeid med studiekvalitet, som er blitt fremlagt for PMR tidligere, er det særlig fokus på tiltak for å bedre undervisningskvaliteten. På PMR-seminaret 15. mai ønsker vi å diskutere de foreslåtte tiltakene, med mål om å få prioritert og konkretisert disse slik at vi kan starte et målrettet arbeid med undervisningskvalitet som vil kunne gi gode og målbare resultater. Gjennom ulike typer undersøkelser får vi gjentakende tilbakemeldinger på varierende og sviktende undervisningskvalitet fra jusstudentene. Vedlagt er de ferskeste resultatene, blant annet oppsummeringen av Studiebarometeret (vedlegg 1) og resultater fra kandidatundersøkelsen som Juristforbundet sender ut hvert semester (vedlegg 2). I den vedlagte presentasjonen fra Juristforbundet er det sakset ut resultater som dreier seg om studentenes vurdering av studiet, da dette er mest relevant i denne sammenheng. I presentasjonen sammenliknes de tre siste kullene ved UiO, og litt lenger ut i presentasjonen sammenliknes resultater fra UiO med UiT og UiB. Til deres info arrangeres det et frokostseminar for alle ansatte tirsdag 13. mai fra kl der kandidatundersøkelsen i sin helhet blir presentert og der vi kommer nærmere inn på de ulike punktene i denne. Invitasjon til dette ble sendt ut på epost 30. april: I tillegg til de ovennevnte undersøkelsene har fakultetet også resultater fra en rekke andre evalueringer, blant annet fra referansegruppemøter med studentene som gjennomføres hver semester. I år stilte vi målrettede spørsmål om undervisningskvalitet og vurderingsformer. Oppsummeringer for referansegruppemøtene med studentene dette semesteret er også vedlagt (vedlegg 3 og 4). For å lykkes med å komme i mål med å prioritere og konkretisere tiltak, er det avgjørende at alle gjort seg noen tanker rundt dette i forkant av seminaret. Vi ber derfor alle tenke gjennom de tiltakene som dere mener er viktigst å prioritere (se foreslåtte tiltak i punktet under) og

6 6 eventuelt også ha noen tanker om hvordan dette kan startes opp. Det er videre viktig at vi tar utgangspunkt rammefaktorene vi har ved vårt fakultet når vi arbeider med dette (eksempelvis antall årsverk per student, antall undervisningstimer, organisering og det at vi har en stor andel eksterne lærere). Vi er heldige å ha med oss en pedagogisk ressurs fra FUP (Fagområdet for universitetspedagogikk) Helge Strømsø, som vil kunne gi oss god veiledning underveis i møtet. Utvalgte diskusjonstemaer og foreslåtte tiltak 1) Hvordan gjøre lærerne bedre rustet til å gjennomføre god undervisning? Foreslåtte tiltak: 1.1: Satsning på kvalitet og gjennomføring av underveisevaluering for den enkelte lærere, herunder gi lærerne bedre verktøy for slik evaluering og forbedre oppfølgingen av disse 1.2: Sette i gang kollegaveiledning i enkelte fagmiljøer og tilrettelegge med verktøy for dette 1.3: Tilby kurs og utvikle ulike verktøy/metoder for god og variert undervisning tilpasset det enkelte fag og lærergruppe 1.4: Utvikle systemer som gir incentiver for god undervisning, ikke kun forskning. 2) Hva kan gjøres med de eksisterende undervisningsformene for å bedre opplevd faglig utbytte og eksamensrelevans (og dermed øke deltakelse blant studentene)? Foreslåtte tiltak: 2.1: Kommunisere og etterleve et tydeligere skille mellom forelesning, kurs basisgrupper og PBL, og hvordan disse skal utfylle hverandre. 2.2: I større grad ha et felles opplegg for undervisning i gruppeundervisning (eksempelvis temaer for basisgrupper som gjøres på 3. studieår), for at studentene skal oppleve å få et mer likt tilbud uavhengig av lærer. 2.3: I større grad følge opp/kurse lærere som har gruppeundervisning, spesielt eksterne (Basisgrupper vil bli diskutert i eget punkt, og diskusjonen under punkt 2 henger delvis sammen med dette) 3) Hvordan møte studentenes ønsker om bedre kvalitet og hyppigere tilbakemeldinger på faglige prestasjoner?

7 7 Foreslåtte tiltak: 3.1: Gi studentene tilgang på vurderingskriterier/retteveiledninger på alle oppgaver 3.2: Sette i gang styrt medstudentrespons i gruppeundervisningen, altså at studentene gir og tar i mot faglige tilbakemeldinger på oppgaver av hverandre. 3.1: Se på muligheten for å gi studentene hyppigere og mindre omfattende innleveringer underveis i et emne (som mulig kan rettes av kursleder) (Punkt 3 bør sees i sammenheng med eksamensform.) 4) Hvordan få et godt læringsmiljø og redusere det negative konkurransepresset blant studentene? Foreslåtte tiltak: 4.1: Bruke ulike metoder i gruppeundervisningen som forutsetter at studentene samarbeider. 4.2: Ha fokus på ulike karriereveier (Punkt 4 bør sees i sammenheng med eksamensform, da skriftlig skoleeksamen oppleves av studentene (fra referansegruppemøtene) en "puggekultur" og ikke til samarbeid blant studenter.) Vi ser fram til gode og nyttige diskusjoner! Ta kontakt med meg, Julie eller Trygve om dere har noen spørsmål knyttet til dette punktet. Elisabeth Ulleberg Avdelingsleder studieseksjonen Det juridiske fakultet

8 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo 8 Til: Fakultetsstyret og Programutvalg for Master i rettsvitenskap (PMR) Dato: Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår. Undersøkelsen inneholder en rekke spørsmål om studentenes oppfatninger av kvalitet på sitt studieprogram. Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2013 og det var i alt respondenter, som utgir en svarprosent på 32 %. Det er NOKUT som er ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Resultatene er publisert på nettsiden der søkere og studenter enkelt kan søke etter informasjon om og kan sammenlikne resultater fra ulike studieprogram. NOKUT og KD beskriver portalen som et naturlig sted å søke informasjon om studiekvalitet i Norge. De enkelte lærestedene kan bruke resultatene i arbeid med studiekvalitet ved sine studieprogram. Rådataene fra undersøkelsen er sendt ut til institusjonene, og totalrapporter på studieprogramnivå skal også bli tilsendt fakultetene (ikke mottatt per ). 2. Kort om resultater nasjonalt alle studieprogram Totalt sett sier de aller fleste studentene at de går på det studieprogrammet de ønsker å gå på og at deres forventninger til studiene i stor grad oppleves som innfridd. Høyest score oppnår spørsmålet om i hvilken grad studietilbudet er faglig utfordrende, der 86 % gir 4 eller 5 på skalaen (skala 1-5). Undersøkelsen indikerer også områder det studentene mener det finnes forbedringspotensial, blant annet er studentene totalt sett minst tilfreds med kvaliteten på tilbakemelding på eget arbeid og den individuelle oppfølgningen av studentene der henholdsvis 28 % og 42 % gir 1 eller 2 på skalaen. Studentene er også generelt noe mindre positive når det gjelder hvor engasjerende studietilbudet er, og kvaliteten på lærernes undervisning. Totalt sett viser undersøkelsen at de mest positive studentene går på studieprogram som barnehagelærer, historie eller nordisk. De mest negative studenter på studieprogram som ingeniør, grunnskolelærer, rettsvitenskap og statsvitenskap. Studieseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo Kontoradr.: Urbygningen, Karl Johans gate 47, 0162 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@jus.uio.no Org.nr.:

9 Oppsummering av resultater Master i rettsvitenskap 3.1 Generelt om resultatene I denne oppsummeringen sammenliknes et utvalg av resultatet for studieprogrammet Master i rettsvitenskap i Oslo med tilsvarende studieprogram i Bergen (UiB) og Tromsø (UiT), i tillegg til totalgjennomsnitt for alle studieprogram (under punkt 3.3). Det er en svarprosent på 24 % (206 respondenter) blant studentene på Master i rettsvitenskap ved UiO. Av de oversendte rådataene ser det ut til at samtlige av respondentene går på 2. studieår, med unntak av 3 respondenter som er registrert på masteroppgave på 5. studieår. For rettsvitenskap ved UiB og UiT er det 30 % svar, med henholdsvis 178 og 76 respondenter. Av de tre studiestedene, kommer studentene i Oslo generelt dårligst ut på samtlige spørsmål. Resultatene fra rettsvitenskap i Oslo ligger generelt lavere enn det totale gjennomsnittet av alle studieprogram. Rettsvitenskap i Bergen og Tromsø ligger generelt høyere enn gjennomsnittet av alle studieprogram. Under punkt 3.2. vises en grafisk fremstilling av resultatene fra hovedkategoriene hentet fra nettsiden for undersøkelsen. Under punkt 3.3 sammenliknes enkelte av resultatene opp mot totalsnittet for alle studieprogram og i tillegg omtales noen av de ulike spørsmålene under hovedkategoriene. Resultatene gjengis her som gjennomsnitt av de enkelte svarene, og viser dermed ikke fordelingen mellom svarkategoriene 1 til Grafisk fremstilling av hovedkategoriene i undersøkelsen 2

10 10 3 Kilde: Resultater fra de ulike spørsmålskategoriene På spørsmål om undervisning, gir studentene ved UiO rettsvitenskap en samlet score på 2,8 i snitt, mot 3,6 i Bergen og 3,5 i Tromsø. Gjennomsnitt for alle studieprogram er på 3,3. Oslo-studentene scorer spesielt lavt på kvalitet på tilbakemelding på eget arbeid (2,7) og den individuelle oppfølgningen av studentene (1,8). På de samme spørsmålene scorer UiB hhv. 3,5 og 3,2, og UiT 3,5 og 2,9. Når det gjelder studie- og læringsmiljø gir Oslo-studentene et snitt på 3,5, mot 3,9 i Tromsø og 3,7 i Bergen. Totalgjennomsnittet er på 3,8. Spesielt kommer lokaler dårlig ut med 2,9 i Oslo mot 4,2 i Tromsø. Det sosiale og faglige miljøet scores også noe dårligere med 3,4 i snitt i Oslo, mot Bergen og Tromsø på 3,8. På spørsmål om studentenes medvirkning gir Oslo-studentene 2,8 i snitt, sammenliknet med 3,1 i Bergen og 3,4 i Tromsø. Totalgjennomsnittet er på 3,2 og er et av temaene som er trukket fram som noe studenter nasjonalt gir dårlig score. Studentene i Oslo gir 2,6 i score på deres mulighet til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet og hvordan kritikk og synspunkter blir fulgt opp. På de samme spørsmålene svarer studentene i Bergen 2,9, mens det i Tromsø gis score på hhv. 3,3 og 3,4 mot landsgjennomsnittet på ca. 3,0. På engasjement og sammenheng gir rettsvitenskapsstudentene i Oslo en score på 4,6 på at studiet er faglig utfordrende som er så å si likt som Bergen (4,7) og Tromsø (4,6), og noe over totalgjennomsnittet på 4,3. Studentene i Oslo gir en score på 4,1 på at studieprogrammet består av emner som henger godt sammen (UiB: 4,3, UiT: 4,4, total: 3,9). Når det gjelder om studieprogrammet oppleves som faglig engasjerende, scorer studentene i Oslo noe lavere på 3,7 mot 4,1 i Bergen og Tromsø, og totalgjennomsnitt på 3,9. Studentene på rettsvitenskap i Oslo scorer høyt på studieprogrammets relevans for arbeidslivet, med et snitt på 4,6 (UiB: 4,6 og UiT: 4,7) mot et totalgjennomsnitt på 4,0. Når det gjelder studentenes vurdering av studieprogrammets struktur, gir Oslo studentene en 3

11 11 4 score på 1,5 på spørsmål om omfanget av obligatoriske innleveringer er for stort (1=ikke enig og 5 =helt enig), og 1,9 på spørsmål om omfanget av organiserte læringsaktiviteter er for stort. Dette er nærmest identisk med Tromsø, mens studentene i Bergen gir score på hhv. 2,7 og 2,3 og et totalgjennomsnitt på 2,6 og 2,5. Oslo-studentene oppgir at de bruker 31,3 timer per uke i semesteret på læringsaktiviteter og studieinnsats (UiB: 32,6 og UiT: 31,9, totalgjennomsnitt: 27). Når det gjelder eksamen gir studentene i Oslo et snitt på 3,3 for i hvilken grad eksamens- og innleveringsoppgaver handlet om sentrale deler av pensum, mot 4,2 i Bergen og 3,7 i Tromsø. Totalgjennomsnittet er på 4,0. Studentene ble også bedt om å vurdere eget læringsutbytte. Studentene i Oslo ga høyest score på «evne til å jobbe selvstendig» med en score på 4,4 (UiB: 4,5, UiT: 4,4), og lavest score på «egen erfaring med forsknings og utviklingsarbeid» med en score på 2,2, samt «Muntlig kommunikasjonsevne» med score på 2,6 (UiB: 3,2, UiT: 4,1). Av andre punkter der det var størst gap mellom de tre Universitetene var: «Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning» (UiO: 2,9, UiB: 3,6, UiT: 3,4), «Evne til kritisk refleksjon og tenkning» UiO: 3,9, UiB: 4,3, UiT: 4,2), «Samarbeidsevne» (UiO: 3,1, UiB: 3,5, UiT: 3,8) og «Skriftlig kommunikasjonsevne» (UiO: 4,0, UiB: 4,5, UiT: 4,2). Avslutningsvis, om studentenes helhetsvurdering fordeler resultatene seg som følger: «Mine forventninger til studieprogrammet er innfridd så langt»: UiO: 3,7, UiB: 4,3, UiT: 4,1, total: 3,8. og «Jeg er alt i alt fornøyd med studieprogrammet jeg går på»: UiO: 3,9, UiB: 4,5, UiT:4,5 og total: 4,0. Denne oppsummeringen har ikke tatt for seg alle spørsmålene i undersøkelsen, men noen av hovedresultatene. I det videre arbeidet med resultatene fra denne undersøkelsen vil fakultetet gå nærmere inn på de enkelte spørsmål og utarbeide ytterligere rapporter og analyser etter behov. Resultatene fra den årlige gjennomføringen av studiebarometeret vil innlemmes i fakultetets systematiske arbeid med studiekvalitet. Saksbehandler: Elisabeth Ulleberg , elisabeth.ulleberg@jus.uio.no 4

12 12 Kandidatundersøkelser Vår 2012 Vår 2013 Resultater fra undersøkelser mot uteksaminerte kandidater vår 2012, høst 2013 og vår 2013, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo

13 13 Om undersøkelsen Undersøkelsene er et samarbeidsprosjekt mellom det juridiske fakultet ved UiO og Juristforbundet Tema: overgangen fra studier til arbeidsliv med fokus på studier og jobbsøking Målgruppe: kandidater uteksaminert våren 2012 (V12), høsten 2012 (V12) og våren 2013 (V13) Feltperiode: ca 6 måneder etter endt studie Undersøkelsen ble sendt ut via Questback Akseptabel respons: V12: utsendt til 239 kandidater. 108 besvarte 45% respons H12: utsendt til 224 kandidater. 95 besvarte 43% respons V13: utsendt til 255 kandidater. 126 besvarte 49% respons

14 Studiet 14

15 Hvor tilfredse er de totalt sett med studiet? 15 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du totalt sett med masterstudiet i rettsvitenskap? Vår Høst Vår Vet ikke Lav Middels Høy Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

16 Hvor tilfredse er de med studiets faglige innhold? 16 Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende? Vår Høst Vår Vet ikke Lav Middels Høy Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

17 Hvor tilfredse er de med undervisningskvaliteten? 17 Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende? Vår Høst Vår Vet ikke Lav Middels Høy Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

18 Hvor tilfredse er de med tilbakemelding/veiledning fra undervisningspersonalet? Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende? 18 Vår Høst Vår Vet ikke Lav Middels Høy Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

19 Hvor tilfredse er de med studiets relevans ift arbeidslivet? Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende? 19 Vår Høst Vår Vet ikke Lav Middels Høy Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

20 Hvilken betydning har karakterer for å få en juridisk relevant jobb? Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb? 20 Vår Høst Vår Vet ikke Lav Middels Stor Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Ingen betydning, Middels = svart 3-4 og Stor = svart 5-6 der 6 er Svært stor betydning

21 Hvilken betydning har valgemner for å få en juridisk relevant jobb? Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb? 21 Vår Høst Vår Vet ikke Lav Middels Stor Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Ingen betydning, Middels = svart 3-4 og Stor = svart 5-6 der 6 er Svært stor betydning

22 Hvilken betydning har det å avslutte studiet på normert tid for å få en juridisk relevant jobb? Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb? 22 Vår Høst Vår Vet ikke Lav Middels Stor Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Ingen betydning, Middels = svart 3-4 og Stor = svart 5-6 der 6 er Svært stor betydning

23 Hvilken betydning har utveksling/det å ta deler av studiet i utlandet for å få en juridisk relevant jobb? 23 Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb? Vår Høst Vår Vet ikke Lav Middels Stor Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Ingen betydning, Middels = svart 3-4 og Stor = svart 5-6 der 6 er Svært stor betydning

24 24 Hvilken betydning har internasjonale temaer for å få en juridisk relevant jobb? Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb? Vår Høst Vår Vet ikke Lav Middels Stor Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Ingen betydning, Middels = svart 3-4 og Stor = svart 5-6 der 6 er Svært stor betydning

25 Hvilken betydning har praksis for å få en juridisk relevant jobb? Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb? 25 Vår Høst Vår Vet ikke Lav Middels Stor Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Ingen betydning, Middels = svart 3-4 og Stor = svart 5-6 der 6 er Svært stor betydning

26 26 På generell basis mener mange at karakterer har stor betydning mens langt færre mener at karakterer faktisk hadde stor betydning for at de fikk den stillingen som de har i dag 100 Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb? Hvilken betydning mener du følgende kriterier hadde for at du fikk denne stillingen? Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Generelt/betydning fra studiet Spesifikt/betydning for dagens jobb

27 Hvilken praktisk erfaring har man fra studietiden? 27 Hvilken praktisk erfaring har du fra studietiden? Relevant deltidsarbeid Trainee-opphold Tillitsverv Praksisplass Praktisk erfaring med valgemner/fag Praktisk erfaring fra oppgave etc Annet Har ingen praktisk erfaring Vi ser at de som er i fast stilling i større grad enn de øvrige har hatt trainee-opphold under studiene. Kvinner, de eldste, de arbeidssøkende og de med dårligst karakter oppgir i større grad enn de øvrige at de ikke har noe praktisk erfaring fra studietiden Vår 2013 Høst 2012 Vår 2012

28 28 Hvordan er konkurranseforholdet mellom studentene? Hvordan opplevde du konkurranseforholdet mellom studentene? Synes du det var... Positiv konkurranse Det er en klar nedgang i andelen som opplever at det er en negativ konkurranse blant studentene! Andelen som synes konkurranseforholdet er positivt er stabilt. Verken positiv eller negativ Som tidligere synes kvinner i større grad at konkurransen er negativ, men mennene i større grad synes at konkurransen er positiv. Negativ konkurranse A-kandidatene synes i større grad enn de øvrige at det ikke er negativ konkurranse. 57 Vet ikke Vår 2013 Høst 2012 Vår 2012

29 29 Hvordan opplevde du at det negative konkurranseforholdet utartet seg? «Karakterpress. Inntrykk av at det kun er de med toppkarakterer som får jobb etter endt studie» «Svært stressende og belastende. Medstudenter var mer opptatt av andres enn egne resultater. Det var også noen forelesere som uttalte at man ikke kunne forvente seg en karriere dersom man ikke fikk toppkarakterer.» «Tilbakeholdelse av informasjon. Manglende vilje til å yte 100% på arbeidsgrupper ( noen ønsket ikke å "gi" andre studenter den informasjonen de selv satt på)» Hva vurderer du som mulige tiltak for å reduser det negative konkurranseforholdet? «Fokusere på alle mulighetene en jurist har, alle vil ikke bli forretningsadvokater. For lite informasjon om retninger å ta og at arbeidspraksis er minst like viktig som karakterer. Begrense f.eks 4 års studenter muligheter til å ta opp eks. 1.avdeling.» Obligatorisk undervisning og gruppesamarbeid - med støtte til gruppene. «Andre arbeidsplasser, særlig det offentlige og organisasjoner bør markere seg tydelig gjennom studiet. Undervisningspersonalet ved det juridiske fakultet bør justere holdningene sine, og i større grad bidra til et fokus på hva juristen kan oppnå for og i samfunnet. Mindre karakterfokus» «At forelesere og fremtidig arbeidsgivende som holder foredrag osv. ikke fokuserer så mye på karakterer og ikke sier på et tidlig stadium av studiet at det bare er de beste som vil komme noen vei.»

30 30 Kandidatundersøkelse Vår 2013 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren 2013, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø

31 31 Om undersøkelsen Undersøkelsene er et samarbeidsprosjekt mellom de juridiske fakulteter og Juristforbundet Tema: overgangen fra studier til arbeidsliv med fokus på studier og jobbsøking Målgruppe: kandidater uteksaminert våren 2013 (V13) Feltperiode: januar-februar 2014 (ca 6 måneder etter endt studie) Undersøkelsen ble sendt ut via Questback og gav akseptabel respons: UiO: utsendt til 255 kandidater. 126 besvarte 49% respons UiB: utsendt til 216 kandidater. 103 besvarte 48% respons UiT: utsendt til 50 kandidater. 22 besvarte - 44% respons I denne presentasjonen gjennomgås resultatene på overordnet nivå og per fakultet. Der det er signifikante forskjeller mellom fakultetene, kommenteres dette.

32 Studiet 32

33 Hvor tilfredse er de totalt sett med studiet? 33 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du totalt sett med masterstudiet i rettsvitenskap? Totalt UiO Kandidater fra Bergen og Tromsø er i større grad enn dem fra Oslo godt fornøyde med studiet. UiB UiT Vet ikke Lav Middels Høy Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

34 Hvor tilfredse er de med studiets faglige innhold? 34 Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende? Totalt UiO Kandidater fra Bergen og Tromsø er noe mer fornøyd med studiets faglige innhold. UiB UiT Vet ikke Lav Middels Høy Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

35 Hvor tilfredse er de med undervisningskvaliteten? 35 Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende? Totalt UiO Også når det gjelder undervisningskvaliteten er kandidater fra Bergen og Tromsø mer fornøyd enn dem fra Oslo UiB UiT Vet ikke Lav Middels Høy Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

36 Hvor tilfredse er de med tilbakemelding/veiledning fra undervisningspersonalet? Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende? 36 Totalt UiO Veldig få av kandidatene fra Oslo er fornøyde med tilbakemelding og veiledning fra undervisningspersonalet hele 41% oppgir å være misfornøyde på dette området. UiB UiT Vet ikke Lav Middels Høy Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

37 Hvor tilfredse er de med studiets relevans ift arbeidslivet? Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende? 37 Totalt UiO Når det gjelder studiets relevans i forhold til arbeidslivet er vel halvparten godt fornøyde (det er ingen signifikante forskjeller her). UiB UiT Vet ikke Lav Middels Høy Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

38 38 Hvilken betydning mener de at ulike forhold har for å få en juridisk relevant jobb? Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb? Karakterer Praksis Valgemner I Oslo er man i større grad enn de øvrige opptatt av å bli ferdig på normert tid og internasjonale studier. I Bergen mener man det er viktigere med utveksling/ta deler av studiet i utlandet, mens man i Tromsø er mest opptatt av praksis. Utveksling/studier i utlandet Avslutte på normert tid Internasjonale temaer Vet ikke Lav Middels Stor Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Ingen betydning, Middels = svart 3-4 og Stor = svart 5-6 der 6 er Svært stor betydning

39 Hvilken praktisk erfaring har man fra studietiden? 39 Relevant deltidsarbeid Praktisk erfaring med valgemner/fag Praktisk erfaring fra oppgave etc Har ingen praktisk erfaring Hvilken praktisk erfaring har du fra studietiden? Trainee-opphold Tillitsverv Praksisplass Annet Totalt UiO UiB UiT Vi ser at kandidatene fra UiB i større grad enn de øvrige har hatt tillitsverv og praktisk erfaring fra valgemner/valgfag. De fleste UiT-kandidatene oppgir å ha hatt praksis (obligatorisk utplassering i praksis på 4. avdeling). 77

40 40 Hvordan er konkurranseforholdet mellom studentene? Hvordan opplevde du konkurranseforholdet mellom studentene? Synes du det var... Positiv Kandidater fra UiB og UiT oppgir i større grad enn de fra UiO at konkurranseforholdet opplevdes som negativt. Verken positiv eller negativ I tillegg ser vi at kvinner i større grad enn menn opplevde konkurranseforholdet som negativt. Negativ Vet ikke Totalt UiO UiB UiT

41 41 Referansegruppemøte med 3. og 4. studieår Tirsdag 1. april kl Tilstede: Studenter: Petter Kaland Melstrøm, 3. studieår Andreas Bjørklund, 3. studieår (JSU) Magnus Malnes, 4. studieår Kristoffer Heitmann, 4. studieår (JSU) Fra fakultetet: Trygve Bergsåker Nina Lofstad Lillian Stang Almaas Elisabeth Ulleberg Temaer for møtet: 1. Faglig innhold og utbytte av undervisningen 2. Undervisningsformer (forventninger til ulike former for undervisning, som forelesninger og gruppeundervisning) 3. Vurderingsformer (både oppgaveinnleveringer underveis og eksamen - er vurderingsformene egnet til å teste studentens kompetanse?) 4. Læringsmiljø (trivsel, lokaler, studentmiljø) I tillegg til andre saker som studentene ønsket å ta opp. 4. studieår: Metodefaget har for lavt nivå for å være på masternivå (4. år). Eckhoffs bok fremstår som utdatert med lite internasjonale referanser til metodespørsmålene. Metodefagets innhold bør i 4. studieår være mer akademisk rettet og knyttes til forskning. Det bør være en mer kritisk tilnærming til faget, som bør speiles i læringsutbyttebeskrivelser og eksamen. Eksamensformen legger opp til at studentene skal pugge stoffet. Metode bør også innføres på et lavere og mer praktisk nivå tidligere i studiet. Det er også problematisk at det er mange eksterne undervisere på faget, i alle fall hvis faget skal være på et mer akademisk nivå. Spørsmål om metode i større grad kunne komme inn i Exfac-undervisningen? I Tromsø og Bergen legges det opp til et metodisk innhold i dette emnet, ikke rettsfilosofisk. 1

42 42 Når det gjelder kurs i metode oppleves det som veldig ulik kvalitet og opplegg i kursene, og det er mange eksterne lærere som underviser. Enkelte studenter klager over lærerne og faller derfor fra kursene. Innspill: Bør det lages et mer felles opplegg for kursene? Enkelte lærere har gode opplegg for metodefaget som kan deles med andre lærere. 3. studieår: Stort sett veldig gode tilbakemeldinger. Det er god kursundervisning og forelesninger, og det meste fungerer godt. Innspill på at kurs på 3211 legges for sent på ettermiddagen, og at flere burde vært på dagtid. Nina informerte om at det arbeides systematisk med å få flere tidspunkter. Det ble stilt spørsmål til studiepoengsfordelingen på fagene på 3.året og om denne er logisk, eksempelvis at obligasjonsrett totalt er stor med totalt 25 stp, i forhold til de andre fagene. Tilbakemeldinger fra begge studieår: Undervisning: Det oppleves som lite variasjon i undervisningen, og oppfordres til at det bør kunne gå an å tenke mer innovativt. De ulike studieårene er også lagt opp veldig likt, uten for mye variert opplegg. Hva med mer bruk av gruppeprosjekter? Mer praktiske kurs? Mer sammenheng mellom forskning og undervisning? Enkelte fag kan være mer praktisk rettet, slik som for eksempel strafferett og -prosess. Kan man eksempelvis samarbeid med Politihøyskolen om oppgaver? Det er ikke de beste forelesningene der foreleseren forsøker å ramse opp hele pensum. Det er bedre dersom foreleser gjør et taktisk utvalg av pensum, og spesielt dersom det er noen temaer som er litt vanskelige å forstå. Kursundervisning bør ha en slags standardisert form, eksempelvis at man starter med teori, går gjennom nøkkelpunktene og begreper, og deretter går løs på oppgaver. Ønske om mer skrivetrening i kursene. Kan studentene heller skrive kortere tekster underveis, som de får tilbakemeldinger på? Det bør foreligge oppgavesamlinger på alle fag. Det ble stilt spørsmål om studentene opplevde en kvalitetsforskjell mellom interne og eksterne lærere, men her var det noe ulik oppfatning. Det virket som det er større variasjon mellom lærere uavhengig av om de er eksterne eller interne, men noen hevdet også at det var størst variasjon mellom de eksterne. Noen kurslærere er bedre enn andre, og studentene er veldig klar over dette, men det blir fort misnøye mellom studentene. Studentene hadde ikke konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres bedre. Det er veldig fint at det er stor bredde på kurstidspunktene fordi det øker fleksibiliteten for studentene og mulighet for at man kan delta på dette. 2

43 43 Podcast fungerer veldig bra, spesielt på strafferett og straffeprosess, og det er ønske om mer podcasting. Basisgrupper krever en del forberedelser fra studentene og det blir derfor stort frafall. Mulig tiltak: Informere enda tydelige hva som er mål med basisgruppeundervisning, hvorfor bør studentene gå på det? I undervisningen bør det ikke være så stort faglig fokus, men heller fokus på tvers av fagområdene og bruk av mer generelle metoder. Vurderingsformer: Flere av studentene er kritiske til eksamensformen. Den egner seg for studenter som liker pugging av fag, og viser ikke nødvendigvis en dypere forståelse eller mer kritisk tilnærming til faget. Den gjenspeiler heller ikke om studenten pugger seg til god karakter rett før eksamen, eller om studenten arbeider jevnt gjennom studiet. Spesielt var en student kritisk til eksamensformen for straffeprosess og strafferett og om man med dagens eksamensform klarer å vurdere studentenes kompetanse på en god måte. Bør det legges opp til eksamener som også måler mer profesjonsmessige ferdigheter og kompetanse, i tillegg til akademiske? Må sees i sammenheng med læringskrav. Tidspunkt for eksamen: Er det mulig å ha eksamen senere enn per i dag, særlig på høstsemesteret og på 3. studieår? Læringsmiljø: Det meldes om bråk på lesesalene, og JSU-representantene mente dette må være hver enkelt students ansvar å si fra om dette. Det hjelper ikke nødvendigvis med et skilt. Det er ikke internett i enkelte lokaler, slik som kollokvierommene i DN (ved kantinen) eller i Storsalen. Tiltak: Elisabeth skal ta dette videre med IT-ansvarlige. Valgemner: Engelsken til enkelte læreren er svært dårlig, og det resulterer i drastisk frafall i undervisningen. Innspill: Ta opp punktet på referansegruppemøte med de utenlandske studentene senere i år. Ønske om at valgemnet i konkurs og panterett også kan tas på bachelornivå, da dette faget naturlig henger sammen med tingsrett. 3

44 44 Referansegruppemøte med 1. og 2. studieår Torsdag 3. april kl Tilstede: Studenter 1.studieår: Florina Zagragja, Sagana Sriskandarajah, Amund Kordt, Thomas Berg, Cecilie Bedsvaag, Mads Baardseth, Ingrid Wergeland. Studenter 2. studieår: Celine Arneson, Anders Eide Røyneberg Fra fakultetet: Trygve Bergsåker Maria Haldeaki Lillian Stang Almaas Christine Ø. Steen Elisabeth Ulleberg Temaer for møtet: 1. Studieinformasjon 2. Faglig innhold og utbytte av undervisningen 3. Undervisningsformer (forventninger til ulike former for undervisning, som forelesninger og gruppeundervisning) 4. Vurderingsformer (både oppgaveinnleveringer underveis og eksamen - er vurderingsformene egnet til å teste studentens kompetanse?) 5. Læringsmiljø (trivsel, lokaler, studentmiljø) I tillegg til andre saker som studentene ønsket å ta opp. Studieinformasjon: Det bør informeres tydelig om oppmelding til undervisning og eksamen i starten av 1.året. Det er flere som ikke har fått med seg dette. Innspill: kan sendes ut en epost til studentene i oppstartsuken om dette, evt. kan det settes av noen minutter på en introforelesning der man viser hvordan man melder seg til undervisning på skjerm. Det var noe uenighet mellom studentene om hvorvidt de mente vi kan forvente at de følger med på semestersidene for forløpende beskjeder, men de var alle enige om at det bør være tydeliggjort når fakultetet bruker hvilke kanaler og at det er en så lik praksis som mulig. Ikke sende for mange epost, da studentene fort drukner i informasjon. Viktig informasjon bør sendes på mail og sms. Generell informasjon til studentene bør være tilgjengelig i flere kanaler, det kan være vanskelig å få med seg alt. Det var en student som var noe kritisk til innholdet i dokumentet studentens skal signere i studentweb om fordeling av ansvar mellom fakultet og student. Står det noe om ansvar for å informere/holde seg informert her? 1

45 45 Undervisning: Generelt: Veldig positivt hvordan vi har lagt opp gruppeundervisning og forelesninger. Kursundervisning er den formen man lærer mest av. Veldig viktig at forelesningene podcastes! Det hadde vært en stor fordel om den enkelte lærer gir beskjed om de skal podcaste eller ikke, gjerne i starten av timen. Det er ikke så enkelt for studentene å spørre da læreren da lærerne ofte setter raskt i gang med undervisningen. Det var noe kritikk rundt at studentene fikk ulik informasjon om hvordan skrive praktikumoppgave. Det bør være en er felles veiledning/mal for dette. Maria informerte om at en gruppe lærere arbeider med å lage en veileder for lærere som skal rette oppgavene. Det var et ønske fra studentene om at denne/deler av denne deles med studentene. Studentene bør få tilbakemeldinger på oppgavene raskere slik at det går an å anvende dette i neste oppgave. Dette kan løses ved at det er lengre tid mellom oppgavene eller at oppgavene kortes ned slik at det tar kortere tid å rette? Heller mindre og hyppigere innleveringer? Kommentarene fra lærerne oppleves også som litt vel generelle. Det ble noe diskusjon rundt hvilke forventninger studentene har til tilbakemeldinger, og det bør mulig presiseres. Det burde også lages en kort info/brukerveiledning for hvordan studentene finner/leser kommentarene. Det var ønske om skrivetrening i form av skriveverksted, ikke kun i starten, men gjennom studieløpet. Basisgrupper: Noen studenter opplever at det ikke er noen forventninger verken fra studentene eller fra læreren til basisgrupper. De er positive til opplegget og prinsippet, men det oppleves som veldig stor variasjon i opplegget mellom de ulike gruppene. Det er et ønske om et mer standardisert opplegg, men ikke for mye styrt. Eksempelvis kunne det vært felles læringskrav eller temaer. Det var litt uenighet om dette punktet i gruppen. Enkelte studenter er nervøse for å komme med sine synspunkter etc. i gruppeundervisningen, da diskusjonene ofte er på et høyt faglig nivå, også utover det som er forventet. PBL på 2. studieår: oppleves som et veldig bra opplegg. Her er det også litt uklart hva som er forventningene. Mulig burde læreren ha en litt mer aktiv rolle, eks. gi veiledning mer enn det som gis per i dag og ikke kun stille spørsmål? Det er positivt for studentene å få tilbakemeldinger på egne «tanker». Det er også positive tilbakemeldinger på kollokviegruppene på 1. studieår, og det er ønske om flere timer til dette. Det ble også reist spørsmål om fakultetet kan bidra til slik at studentene opprettholder kollokviegruppene også senere i studiet, men hadde ingen konkrete innspill på hvordan dette kan gjøres. Vurderingsformer: Bra med ordningen med å kunne snakke med sensor etter eksamen, men dette er litt dårlig kommunisert. Bør være bedre info om dette. 2

46 46 Det er et ønske om flere typer eksamener/vurderingsformer, også muntlig. Det er også et ønske om flere obligatoriske innleveringer underveis ( kvalifikasjonsoppgaver). Noe diskusjon rundt at det bør være flere/færre eksamener, men det var noe uenighet i dette punktet. Læringsmiljø: Dette oppleves noe ulikt, men de fleste sier det er et godt og hyggelig studentmiljø. Noen av foreleserne oppfordrer til konkurranse mellom studentene fra første dag. Det bør unngås. Det bør også vises til et bredere spekter i mulige arbeidsmuligheter ikke kun advokatfirmaer. Det er for stort drikkepress i fadderuken, som bør følges opp videre. Lokaler: Spesielt dårlig på auditorium 13. Der hører man nesten ikke noen ting fra foreleser. Det rapporteres også om svært dårlig luft på enkelte kursrom, spesielt kursrom 360 i DN. Det har også kommet inn henvendelser på dårlig lukt i biblioteket. Andre ønsker er nettilgang på kollokvierom på DN og at det settes opp flere stikkontakter i Juridisk eksamenssal. Det er positivt at lokalene er samlet, og ikke ønskelig med undervisning på Blinder. Storsalen fungerer bra! Andre tilbakemeldinger 1. studieår: Bør ha en grunnleggende innføring i en del punkter i 1. året. Vi må ta utgangspunkt i at studentene er litt «dumme». Heller gi for mye informasjon enn for lite. Eksempelvis hvordan markere i en domssamling. Mange lurer på dette. Kan man ta et bilde av dette? Evt. vise hva om ikke er lov? Andre tilbakemeldinger fra 2. studieår: Godt læringsutbytte, men oppleves mye mer teoretisk enn 1. året, og dette er en overgang for studentene. Det er god sammenheng mellom fagene. Det var noe ulike meninger om opplegget for Exfac. JSU-representant for 2. året, mente at mange studenter er misfornøyde med opplegget og undervisningen, mens andre studenter hadde god erfaring med dette. Det var enighet om at kompendiet som benyttes for del B er svært uoversiktlig og bør revideres. Statsforfatningsrett: Har veldig bra undervisning. Eivind Smiths bok i faget er veldig vanskelig å lese og lite pedagogisk lagt opp. Folkerett : Det faget studentene er mest fornøyd med på dette semesteret. En kommentar til at kurs- 3

47 47 og fakultetsoppgavene som er gitt krever mer enn det som står i læringskrav og pensum, altså at det ikke samsvar mellom litt overflatiske forelesninger og tyngre oppgaver. EØS-rett: Veldig gode forelesninger, men dekker ikke alle punkter men har mye spennende og relevant fagstoff. Erstatningsrett: Kun en bok er tilgjengelig, men lite pedagogisk lagt opp. 4

48 48 Til: PMR Fra: Professorene Marit Halvorsen, Ole-Andreas Rognstad og Endre Stavang Notat om basisgruppene til førsteåret (JUS 1211) Vi undertegnede har hatt basisgruppe på førsteåret dette semesteret, og vil komme med noen kommentarer til ordningen. I utgangspunktet oppfattes ordningen med basisgrupper som et meget godt tilbud til studentene, men noen forutsetninger må være til stede for at ordningen skal fungere etter intensjonen. Som uttrykket «basisgruppe» indikerer, skal gruppene trene studentene i basisferdighetene man trenger som jurist. Det krever normalt lang erfaring, både pedagogisk og faglig, å tilrettelegge for dette på en hensiktsmessig måte. Av den grunn er det ikke bare en fordel men en forutsetning, at gruppene ledes av en erfaren lærer, det vil si en professor eller annen fast ansatt med lang fartstid. Basisgruppene er med andre ord ingen stipendiatoppgave. På den annen side krever opplegget at studentene forstår betydningen av denne undervisningsformen, og at det like mye er tale om en langsiktig investering som å få en kortsiktig gevinst ved neste eksamen. For at opplegget skal kunne fungere etter hensikten må studentene følge instruksjonene som gis med hensyn til forberedelse, og studentmassen per gruppe må være stabil slik at læreren kan vite med noenlunde sikkerhet hvem som til enhver tid er til stede. Det siste er nødvendig for å kunne tilpasse opplegget til det antall studenter gruppen består av, og for å kunne følge opp deltakerne også på individuell basis og få en god gruppedynamikk. Av sistnevnte årsaker må gruppene heller ikke være for store (opptil 15 studenter virker passende). Men innenfor et passende antall er det helt essensielt at studentmassen er stabil og forutsigbar. Erfaringene med basisgrupper viser noen nedslående tendenser i så henseende. Det er flere eksempler på erfarne lærere som i utgangspunktet er positivt innstilte til ordningen med basisgruppene, men som vegrer seg å påta seg denne undervisningen. Det skyldes ikke bare at undervisningen strekkes over nokså stort tidsrom i semesteret, ettersom ordningen er fleksibel nok til å kunne tilpasses travle læreres tidsskjema. Vi oppfatter varierende studentdeltakelse som et hovedproblem med basisgruppeordningen. Følgende representative eksempel kan gis fra vårens gruppeundervisning: 26 studenter var påmeldt gruppeundervisningen. Fire av dem møtte ikke overhodet. Første gang møtte 22 studenter, andre gang 18. Fra tredje gang og ut

49 49 over deltok i alt 15 studenter, men i svært varierende grad. Én av gangene (i vinterferieuka) var bare seks til stede. Ellers lå antallet på mellom 8 og 13, men forskjellige studenter kom hver gang. To studenter var til stede alle gangene, tre var til stede syv av åtte ganger, og resten av de 15 kom mellom fire og seks ganger. Graden av forberedelse var også varierende. Den manglende forutsigbarheten oppleves som hovedproblemet med ordningen. Det er svært frustrerende å lage et opplegg som er tilpasset ca. 15 studenter når halvparten møter opp og man dessuten ikke vet hvem som gjør det. Det hører med til bildet at tilbakemeldingene fra studentene på opplegget var gjennomgående gode. Et frafall på totalt syv studenter fra første gang er også naturlig så lenge opplegget krever stor grad av egeninnsats og studentene ikke helt vet hva opplegget innebærer. Men variasjonen fra gang til gang er ikke akseptabel. Vi oppfatter at dette er en hovedårsak til at de faste lærerne forsvinner fra basisgruppeundervisningen. Noe må derfor gjøres med dette dersom man skal få erfarne lærere til å påta seg undervisningen, og ikke minst for at man kan forsvare såpass stor ressursbruk som undervisningsformen forutsetter. Én mulighet er å gjøre undervisningsformen obligatorisk. Særlig på førsteåret kan det være problematisk, ettersom det ligger føringer fra NOKUT som gjør at vi ikke kan innføre obligatorisk undervisning. Det er også spørsmål om vi har ressurser til å gjennomføre et fullt ut obligatorisk opplegg. En annen mulighet er å innføre obligatoriske elementer i undervisningen, f.eks. obligatoriske innleveringer. Det kan avhjelpe noe, men vil neppe hindre at studentene fortsetter å komme etter eget forgodtbefinnende på dager der det ikke er obligatoriske elementer. En tredje løsning er at studentene har valgfrihet med hensyn til om de vil delta på basisgruppeundervisningen, men at de som melder seg på forplikter seg til å delta og gjøre de oppgavene de blir tildelt. Det siste vil gjøre opplegget mer forutsigbart både for lærer og student og samtidig gjøre det motiverende for læreren å legge de ressurser i opplegget som fullt utbytte av det krever. Innenfor en slik ordning kan det vurderes, ut fra erfaringene, å gi studentene en «prøveperiode» på inntil to ganger, men slik at gruppedeltakelse er obligatorisk derfra og ut. Basert på erfaringene kan en slik ordning medføre at man ender opp med hensiktsmessige gruppestørrelser på studenter. Men for de som velger å delta/fortsette må opplegget være obligatorisk slik at fraværsgrunn og krav til dokumentasjon for fravær er de samme som til eksamen. Etter vår oppfatning forsvarer ikke basisgruppeordningen de ressurser som nedlegges i den slik ordningen fungerer i dag. Problemene med å rekruttere faste lærere til ordningen må også