Selektivitet overfor kulturvekster av vaskemidler til sprøyteutstyr

Transkript

1 139 Selektivitet overfor kulturvekster av vaskemidler til sprøyteutstyr Sprayer cleaners and selectivity when sprayed on cultivated crops Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Skade, punktforurensing, sprøytevask. Key words: Crop damage, site pollution, sprayer cleaner. Sammendrag Ett potteforsøk sommeren viste at vaskevannet etter en sprøytevask med Salmi eller All Clear Extra i anbefalt dose kunne sprøytes ut i oljerybs og bygg uten å gi skade på kulturen. Et lignende resultat kan en trolig forvente i nærbeslekta kulturer. Men dersom sprøyta ikke er skikkelig reingjort før siste sprøyting begynner, kan vaskemidlene løse ut gamle plantevernmiddelrester og en utsprøyting i kulturen kan gi skade. Det er altså en forutsetning at en rutinemessig bruker vaskemidler dersom en skal sprøyte vaskevannet ut i den sist sprøyta kulturen. En stor fordel med metoden er at en vil unngå punktforurensing av plantevernmidler i forbindelse med vaskingen. Summary In a pot experiment outdoor in 2002 no damage could be seen on oil seed rape (Brassica campestris oleifera Metzg.) and barley (Hordeum vulgare L.) after spraying the washing water containing a recommended dose of Salmi or All Clear Extra over the crops. A similar result will probably be found for other closely related crops. However, if the sprayer is not cleaned properly before the last spraying starts, the cleaning agent can release old pesticide residues, and the washing water can not be sprayed over the last sprayed crop. This means that the method needs a systematic use of these cleaning agents. A big advantage with the method is that site pollution of pesticides is prevented.

2 140 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) Innledning Skader på kulturvekstene på grunn av dårlig reingjort sprøyteutstyr forekommer dessverre litt for ofte. Problemet synes å ha økt etter at lavdosemidlene kom på markedet. Dette henger blant annet sammen med at disse preparatene ikke danner ekte løsninger i vann, og at de ved henstand på sprøytetanken over noen dager kan bunnfelle og feste seg til sprøytetank og slanger/bom på sprøyteutstyret. Etter henstand/bunnfelling vil sprøytetanken vanskelig la seg reingjøre bare med vann. En svært vanlig årsak til en sprøyteskade har vært at andre plantevernmidler, og da først og fremst Focus Ultra og Agil, virker som vaskemiddel og løser opp gamle preparatrester av lavdosemidlene. Hvis sprøytingen da foretas i en korsblomstra kultur, så melder skadene seg raskt. For å unngå slike situasjoner er det i den senere tid understreket behovet for god reingjøring av sprøyteutstyret med vaskemidler. Etter vasking av sprøyteutstyret har en som oftest tømt vaskevannet ut på et sted hvor det ikke kunne forurense vann. Men dersom vaskemidlet frigjør en del plantevernmiddel fra sprøyteutstyret, så vil en slik avhending av vaskevannet kunne være årsak til punktforurensing som kan spores som rester av plantevernmiddel i vann. For å minimere farene for punktforurensing ved vasking av sprøyteutstyr, ville det beste trolig være om en kunne sprøyte vaskevannet ut i den sist sprøyta kulturen. I denne sammenheng har så spørsmålet om eventuell skade av vaskemiddelet på kulturvekstene dukket opp. For å få noe kunnskap om dette var det behov for å gjøre noen undersøkelser hvor en sprøytet med ulike doser av aktuelle vaskemidler. Firmaene Norgesfôr Import AS og DuPont Norge AS har bidratt med økonomisk støtte til å gjennomføre denne undersøkelsen for sine produkter, hhv. Salmi og All Clear Extra. Materiale og metoder Vaskemiddelet Salmi som ble undersøkt er vanlig handelsvare for bruk til reingjøring i husholdninger. Det inneholder 5-10 % ammoniakk i vann. I en vandig ammoniakkløsning vil det være en likevekt mellom NH 3 og NH 4 OH, og løsningen har en sterk alkalisk reaksjon. All Clear Extra inneholder tre ulike komponenter. I tillegg til ammoniakk inneholder det et klebe-/spredemiddel som nedsetter overflatespenningen og sørger for at vaskevannet bedre kommer til i alle ujevnheter og lommer der rester ofte kan hope seg opp. Den tredje komponenten er

3 141 kompleksbindere. Disse fører til at frigjorte aktivstoffer innkapsles og dermed ikke fester seg i sprøyta igjen, men følger med skyllevannet ut. Dosene som ble prøvd av vaskemidlene var dagens anbefalte dose samt den doble, firedoble og åttedoble dose. Dermed kunne en få et svar på om en overdosering kunne føre til skade på kulturvekstene. Oversikt over testkultur, sort sprøytestadium og sprøytedato. Testkultur Sort Planlagt sprøytestadium Virkelig sprøytestadium Sprøytedato A. Bygg Thule BBCH 14 BBCH 14-15/21 20/6 B. Oljerybs Valo BBCH BBCH /6 Som det går fram ønsket en å sprøyte på tilnærmet samme utviklingsstadium som i praksis. Testkulturene ble sådd 30. mai og tiltrukket i 5 liters plastpotter utendørs. Pottene stod i friluft i hele forsøksperioden, unntatt under sprøytingen som tok ca. 30 sekunder. For å unngå kantvirkning ble det brukt kantpotter til å skjerme forsøkspottene. Vekstmedium var Gartnerjord, bestående av 84 % kvitmosetorv, 10 % finsand og 6 % leire. Det ble sådd ca. 25 frø i potta. Straks etter spiring den 5. juni ble antall planter redusert til 15 og senere til 10 stk. pr. potte. Testplantene ble sprøytet i benk. De 4 gjentakene ble sprøytet i separate operasjoner. Det ble brukt en væskemengde tilsvarende 20 l væske pr. dekar og Hardidyse med et trykk på 2 bar. Gjennomsnittlig døgntemperatur fra 3 dager før sprøyting og fram til høsting var: Midlere døgntemperatur: 14,3 o C, midlere minimums døgntemperatur: 9,9 o C og midlere maksimums døgntemperatur 18,0 o C. I dagene rundt sprøyting var maksimumstemperaturen rundt 20 o C, mens den var litt lavere i siste del av forsøket. Temperatur ved sprøyting: 22 o C. Relativ luftfukt: 60 %. Det var sol og svak bris (1 m/sek) under sprøytingen. Graderingsdatoer: 21/6 23/6 27/6 5/7. Høstedato: 5/7. Det ble foretatt vanlig toveis variansanalyse av rådataene. Med sikre forskjeller menes at P 0,05. Ikke sikre utslag er angitt med NS.

4 142 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) Resultater Verken All Clear Extra eller Salmi ga sviskade på byggplanter av anbefalt dose på 0,5 l vaskemiddel pr. 100 l vann når det ble gitt en væskemengde på 20 l pr. dekar, tabell 1. Tabell 1. Prosent sviskade/nekrose på bladverket og friskvekt på byggplanter (g/potte) til ulik tid etter sprøyting (DAT = Days After Treatment) med All Clear Extra eller Salmi. Potteforsøk Vaskemiddel Ubehandla All Clear Extra Salmi LSD 5% Dose. l/100 l vann 0 0,5 1,0 2,0 4,0 0,5 1,0 2,0 4,0 Sviskade 1 DAT , ,5 3 DAT 0 0 0,3 3 11, ,3 7 DAT 0 0 0,5 2, ,4 15 DAT Friskvekt 15 DAT Salmi ga ikke skade for noen av de forsøkte dosene. Bare All Clear Extra viste skadesymptomer når dosene ble økt utover det anbefalte. Ved bruk av det dobbelte av den anbefalte konsentrasjon (1 l pr. 100 l) av All Clear Extra var det bare små og forbigående skadesymptomer. Men når dosen ble økt til 2 eller 4 l pr. 100 l vann ble det en sikker økning i skadesymptomene. Skaden var synlig allerede 1 dag etter sprøyting, men økte over tid fram til 7 dager etter sprøyting. Deretter minket den prosentvise andelen som viste symptom. Dette må forklares med ny tilvekst på plantene, slik at den skada andelen av planta var mindre. Den skaden som var synlig etter en uke var altså tilstede også etter 15 dager. Plantene ble klippet ned og veid etter 15 dager. Tabell 1 viser friskvekta i g pr. potte. Minste mengde All Clear Extra og alle doser av Salmi førte til en sikker økning i grønnmassen. Dette kan være tilfeldig, men viser i hvert fall at produksjonen i plantene ikke settes tilbake eller gis noen varig skade, kanskje tvert imot. Utslagene for sprøyting med vaskemidler i oljerybs var svært like de en fant i bygg, men likevel noe større, tabell 2. Ingen av vaskemidlene ga skadesymptom for den anbefalte dosen på 0,5 l vaskemiddel pr. 100 l vann. Med unntak for en ørliten skade 1 dag etter sprøyting med største dose ga Salmi ingen skadesymptom. All Clear Extra viste derimot skadesymptom fra

5 143 og med dobbelt konsentrasjon. Skaden økte med konsentrasjonen. Skaden var mest synlig fra 3 til 7 dager etter sprøyting. Bare blader som ble truffet av sprøytevæska viste symptom. Disse viste symptom perioden ut. Men på grunn av ny tilvekst ble den prosentvise andelen av sviskade/nekrose mindre ved gradering 15 dager etter sprøyting. Tabell 2. Prosent sviskade/nekrose på bladverket og friskvekt på oljerybs (g/potte) til ulik tid etter sprøyting (DAT = Days After Treatment) med All Clear Extra eller Salmi. Potteforsøk Vaskemiddel Ubehandla All Clear Extra Salmi LSD 5% Dose. l/100 l vann 0 0,5 1,0 2,0 4,0 0,5 1,0 2,0 4,0 Sviskade 1 DAT , ,3 1,5 3 DAT 0 0 1,3 3, ,3 7 DAT 0 0 0,5 4, ,5 15 DAT , ,3 Friskvekt 15 DAT NS Plantene ble klippet ned og forsøket avsluttet 15 dager etter sprøyting. Vekten av grønnmassen i pottene går fram av tabell 2. Det var ingen sikker forskjell i grønnmasse mellom de ulike ledd for noen av de prøvde vaskemidlene. Eller med andre ord: Etter 15 dager var det ingen noterbar skade på veksten av oljerybsplantene. Diskusjon Denne undersøkelsen er foretatt kun én gang ett år og med bare to ulike kulturarter. En har derfor ingen holdepunkter for å si at skaden ikke vil variere med ulike klimaforhold og for de ulike arter og sorter. Blant annet er det kjent at ved rikelig tilgang på fuktighet i jorda vil plantene danne mindre voks enn under tørre forhold. I de gjennomførte forsøkene var det god tilgang på jordråme, og forsøksplantene var derfor ikke spesielt sterke mot sviskade. I undersøkelsen ønsket en å prøve en art blant de korsblomstra vekstene og en av kornartene. Arealmessig ønsket en med et slikt opplegg å få noen data for de kulturene som det dyrkes mest av og sprøytes mest i. Testkulturene ble valgt blant annet ut ifra mengde voks på bladene i forhold til den kulturgruppa de representerer. Tidligere har en erfaring fra at oljeraps tåler mer av svimidler uten å gi skade enn oljerybs, og at dette i stor grad er tilskrevet mer voks på bladene. Derfor valgte vi å teste en korsblomstra art vi visste ville tåle lite, nemlig oljerybs. Men også andre korsblomstra arter som nepe og kinakål har vist at de tåler lite av svimidler.

6 144 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) Bygg ble valgt som testplante for kornartene. Valget av bygg er ikke ut ifra registrerte data av voksmengde på bladene. Det er likevel en utbredt oppfatning at havre har mer voks enn bygg og delvis hvete. I hvete har en funnet at det er stor forskjell på sortene i mengde voks og hvor på planta den avlagres. Det er derfor vanskelig å si noe helt generelt ut ifra den testing som er foretatt bare i en byggsort. Likevel er utslagene så vidt klare at en må kunne tillate seg å generalisere litt. Med ovennevnte forbehold må en kunne si at Salmi i anbefalt dose i vaskeblandingen ser ut til å kunne sprøytes ut på kulturarter i grasfamilien og korsblomstfamilien uten noen risiko for skade på kulturen. I vår undersøkelse ble det ikke registrert skade av anbefalt dose av All Clear Extra. Ved en dobling av dosen, noe som tilsvarer en overlapping under sprøyting, var det bare en svak antyding til skadesymptom. Selv ved en fireeller åttedobbel konsentrasjon av det anbefalte syntes sviskadene ikke å gi varig skade. Mye tyder derfor på at det også for All Clear Extra vil være problemfritt å sprøyte vaskevannet ut i den sist sprøyta kulturen. I bygg ble det registrert en økning i frisk grønnmasse 15 dager etter sprøyting for flere av behandlingene. Utslaget kan være tilfeldig. Men det kan også tenkes at de små mengdene med nitrogen som tilføres gjennom ammoniakken i vaskemidlene også har fungert litt som en bladgjødsling. Som nevnt under materiale og metoder vil NH 3 i vann ligge i likevekt med NH 4 OH, som igjen dissossierer i NH 4 + og OH -. Et bladopptak av N er derfor mulig. Den viktigste konklusjonen er vel likevel at vaskemidlene ikke har skadet kulturen. Dersom en har nytt sprøyteutstyr og fra første stund gjennomfører reinhold med vaskemiddel hver gang en skal sprøyte en ny kulturart, burde det gå greitt å sprøyte ut vaskevannet i den sist sprøyta kulturen. Men dersom en har ei eldre sprøyte som tidligere bare er vasket med vann, bør en ved de første vaskingene med vaskemiddel ikke kjøre vaskevannet ut i den sist sprøyta kulturen. I slike tilfelle kan en ha fått løst opp gamle preparatrester på sprøyta, rester av midler som ikke kan brukes selektivt i den sist sprøyta kulturen. Når en begynner å vaske gamle sprøyter med vaskemidler må en derfor kvitte seg med vaskevannet de første gangene på et areal hvor det ikke kan forurense vann.

7 145 Denne undersøkelsen har bare sett på skade på kulturplantene ved bruk vaskemiddel på ikke tidligere behandla planter. Undersøkelsen gir ikke noe svar på hvilke av disse vaskemiddel som har størst evne til å reingjøre sprøyta. En praktiker skal alltid bruke ett av de reingjøringsmiddel som står angitt på etiketten på preparatet. Konklusjon Resultatene fra disse undersøkelsene tyder på at i oljevekstene rybs og raps kan en sprøyte vaskevannet ut i den sist sprøyta kulturen. Trolig vil det gå bra også i de andre korsblomstra artene med godt med voks på bladene. I arter som kinakål og nepe bør en trolig være forsiktig. Undersøkelsen viste at bygg ikke tok noen varig skade av utsprøyting av vaskevannet, kanskje motsatt. Selv om det er sannsynlig at dette også vil gjelde for hvete og havre, har en i dag ingen kunnskap om dette. Før en tar det i full praktisk bruk bør en i tilfelle prøve seg fram litt forsiktig. Selv om All Clear Extra ga mer skadesymptom enn Salmi i denne undersøkelsen, så synes selektiviteten av anbefalt dose å være akseptabel også hos All Clear Extra. For framtida er det ønskelig at vi kan tilrå at vaskevannet sprøytes ut i den sist sprøyta kulturen. Dermed vil en bidra til å forebygge punktforurensing av plantevernmidler. Det hadde imidlertid vært ønskelig med en noen bredere undersøkelse av problematikken. Flere kulturarter burde testes. Videre bør en undersøke hvordan kulturplantene reagerer dersom de like etter at de er sprøytet med full dose av et plantevernmiddel blir sprøytet med vaskevannet innholdende litt plantevernmiddel.