MEDISINSK BIOTEKNOLOGI. Diskusjonsnotat, Høyres Prinsipprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MEDISINSK BIOTEKNOLOGI. Diskusjonsnotat, Høyres Prinsipprogram"

Transkript

1 MEDISINSK BIOTEKNOLOGI Diskusjonsnotat, Høyres Prinsipprogram

2 Medisinsk bioteknologi omhandler spørsmål som retten til assistert befruktning, fosterdiagnostikk, genterapi, vilkårene for donasjon og forhåndslagring av kjønnsceller og muligheten til å identifisere biologisk opphav. I Norge er disse spørsmålene regulert gjennom Bioteknologiloven som ble vedtatt av Stortinget i 2003 og trådte i kraft 1. januar Eldre lov av 1994 regulerer fremdeles spørsmål om sæddonasjon og fosterdiagnostikk. Bioteknologiloven er evaluert, og Regjeringen har fremmet en stortingsmelding om denne evalueringen. Stortinget har enda ikke behandlet saken. Evalueringen viser at samfunnsutviklingen og teknologiske fremskritt utfordrer rådende tenkning og regulering på dette området. Ny teknologi skaper nye muligheter, og etiske utfordringer. Noen eksempler på de mulighetene som moderne bioteknologi gir: Genforskningen gjør at stadig flere lidelser kan kartlegges og behandles. Dette gir mennesker med alvorlige helseproblemer håp om et betydelig bedre liv. Det kan i dag rutinemessig utføres kunstig befruktning med begge kjønnsceller, og graviditet i livmor tilhørende annen kvinne enn den biologiske mor. Samtidig øker gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende, slik at flere har behov for fertilitetsbehandling. Flere land tillater anonym donasjon av kjønnsceller og surrogati. Fosterdiagnostikken blir stadig mer treffsikker og trygg å utføre, slik at man kan diagnostisere og forhindre alvorlig sykdom. De nye mulighetene bioteknologien gir, innebærer også en rekke etiske dilemma, for eksempel: Hvor langt bør vi gå i å kartlegge og velge ut menneskets genetiske egenskaper, og hvilke konsekvenser kan det få for synet på et samfunn med plass til alle? Er det riktig å skape et liv gjennom å befrukte et egg utelukkende for å kunne forske på det? Er det etisk forsvarlig å unnlate å drive forskning som kan gi mennesker bedre helse og livsvilkår? Hva vil eggdonasjon bety for et barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav? I dette debattheftet belyses bioteknologiens muligheter og utfordringer nærmere. Målet er å gi partiet grunnlag for en debatt om partiets politikk på dette området. Temaet vil behandles som en del av Høyres prinsipprogram, som vedtas endelig på Høyres landsmøte i

3 VERDIER, NORMER OG ETISKE PRINSIPPER Gen- og bioteknologien reiser en rekke prinsipielle og etiske spørsmål som må vurderes i lys av Høyres ideologiske og verdimessige utgangspunkt. I det følgende presenteres noen grunntrekk ved Høyres ideologi, normative politiske teorier og etiske hensyn som er relevante for debatten om de enkelte problemstillingene. Disse gir ikke fasitsvar på de ulike spørsmålene, men synliggjør noen verdimessige hensyn og prinsipielle betraktninger som de konkrete problemstillingene kan vurderes i lys av. Det ideologiske utgangspunktet Høyres formålsparagraf lyder slik; «Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.» Formålsparagrafen reflekterer liberale prinsipper og konservative ideer som partiets politikk er fundert på. Disse er til dels utfyllende, og til dels i motstrid til hverandre. I det videre gis en kort innføring i sentrale trekk ved konservativ og liberal politisk filosofi, med vekt på elementer som er særlig relevante i sammenheng med diskusjonen om bioteknologi. Liberalisme Liberalismen er en politisk ideologi som tar utgangspunkt i enkeltmennesket og dets selvstendige verdi. Grunntanken i liberalismen er at alle mennesker er født frie og at vi i egenskap av å være mennesker har ukrenkelige rettigheter. Disse omfatter blant annet retten til liv, trosfrihet, eiendomsrett, politisk frihet, rett til privatliv osv. Den klassiske liberalismen legger vekt på at staten skal sikre enkeltmenneskers frihet, men at offentlig regulering for øvrig må begrenses i størst mulig grad. I den liberale tenkningen sees mennesket i utgangspunktet som rasjonelt og fornuftig, og i stand til å ta gode valg for eget liv. Moderne liberalisme har imidlertid ulike retninger, som i ulik grad vektlegger behovet for offentlig regulering. Libertarianismen hevder at individer skal kunne handle som de vil så lenge de ikke hindrer andre i deres rett til å handle som de vil. Staten er en garantist for disse rettighetene og ikke en aktiv deltaker. Sosialliberalisme legger til grunn at det er legitimt at staten skal brukes mer aktivt som et redskap for å få til et fritt og rettferdig samfunn, hvor individene har sine ukrenkelige rettigheter. 1 1 Goodin and Petit, A Companion to Conteporary Political Philosophy,

4 Konservatisme Konservatismen er mangfoldig, og er representert ved en rekke ulike tenkere og retninger gjennom historien. Konservativ politisk filosofi kjennetegnes likevel av noen sentrale særtrekk, blant annet følgende: 2 Verdien av å bevare samfunnets institusjoner, tradisjoner, normer og konvensjoner. Slike strukturer har en egenverdi som uttrykk for akkumulert kunnskap og erfaring om hvordan samfunnet kan fungere. Videre har de en egenverdi fordi de representerer stabilitet og trygghet, som er viktig for mennesker og samfunn. Derfor foreskriver konservativ tenkning reform, ikke revolusjon. Ideer om hvordan det perfekte samfunn kan skapes avvises, til fordel for ideer om gradvis forbedring og fremskritt. Betydningen av fellesskap. Mens noen liberale tenkere går langt i å se enkeltmennesket som fritt og uavhengig, vektlegger konservativ tenkning betydningen av små og store felleskap som forutsetninger for frihet og utvikling. Et godt styresett gir mulighet for frihet og fredelig sameksistens. Etiske hensyn og prinsipper Det ideologiske utgangspunktet gir grunnlag for å utlede etiske hensyn som er relevante i debatten om bioteknologi. Flere av disse er allmenngyldige for ulike former for politisk ideologi. Menneskets ukrenkelige egenverd. Den liberale filosofien legger til grunn at alle mennesker har en egenverdi i kraft av det å være menneske. Menneskeverdet er uavhengig av vedkommendes egenskaper, evner eller muligheter for samfunnsnyttig innsats. Menneskets verdi kan altså ikke grunngis ut fra at mennesket er tjenlig for bestemte formål. Mennesker har verdi i seg selv, og det kan derfor ikke aksepteres at menneskelivet blir et middel for andre mennesker. I tiden før og under annen verdenskrig førte flere land en politikk med ulike former for rasehygiene, der målet var å forhindre bestemte biologiske egenskaper og fremme andre. Dette førte til ulike tiltak, som tvangssterilisering. Det mest ekstreme utslaget av denne tekningen var Nazi-Tysklands massemord på mennesker med fysisk og psykisk utviklingshemming. 3 2 Røe Isaksen og Syse, Konservatisme, Holocostsenteret, artikkel om eugenikk 4

5 I dag er hensynet til menneskets ukrenkelige verdi bredt anerkjent og nedfelt i menneskerettighetskonvensjonene. Prinsippet er likevel fortsatt relevant å diskutere i debatten om bioteknologi. Det kan hevdes at tiltak som innebærer at man leter etter og velger bort bestemte egenskaper ved et befruktet egg eller et embryo er problematisk i lys av grunntanken om menneskets ukrenkelige verdi. Noen frykter et sorteringssamfunn der vi velger bort mennesker med uønskede egenskaper. Dette kan på sikt også svekke synet på alle menneskers likeverd, og målsettingen om et samfunn med plass til alle. Bruk av teknologiske metoder for å forhindre bestemte egenskaper eller fremme andre, kan diskuteres i lys av dette hensynet. Samtidig kan bruk av moderne bioteknologi forhindre alvorlig sykdom, og gi mennesker betydelig bedre livsbetingelser. Det kan hevdes at dette ikke er begrunnet med målet om et samfunn med perfekte mennesker, men en humanistisk tanke om å gi det enkelte mennesket et best mulig liv. Det kan stilles spørsmål ved om det å la være å forhindre sykdom er etisk forsvarlig, når slike muligheter finnes. Et annet grunnleggende spørsmål om menneskets ukrenkelige egenverdi er spørsmålet om når vernet av menneskelig liv skal inntre. Forskning på befruktede egg og embryo reiser spørsmål om når spiren til liv får en egenverdi som krever et selvstendig vern. I norsk lovgivning tillates forskning på overtallige befruktede egg inntil 14 dager. 14 dager etter befruktning starter utviklingen av celler til ulike typer vev og strukturer, og et nytt stadium i fosterutviklingen er da påbegynt. Det er begrunnelsen for hvorfor forskning bare kan foretas før dette tidspunktet. Også internasjonalt er dette en anerkjent grensedragning. Målet om at et menneske ikke skal brukes om et middel for noe annet utfordres også i bioteknologien. I dag er det forbudt å befrukte egg utelukkende for forskningsformål, da dette vurderes å innebære en instrumentalisering av menneskelig liv. Forbudet er imidlertid under press, fordi slik forskning kan gi verdifull kunnskap for å forstå og behandle alvorlig sykdom. Innenfor stamcelleforskningen forskes det på muligheten for å kurere sykdommer som Alzheimer og Parkinson med bruk av stamceller fra klonede embryoer. Stamceller fra klonede embryoer innebærer at pasienten får friske celler, vev eller organer fra en nyprodusert tvilling. Dette innebærer en produksjon av menneskelig liv, som utelukkende er til forskningsformål. Kloning er forbudt i de fleste land. Et annet dilemma er knyttet til bruk av preimplantasjonsdiagnostikk i kombinasjon med en genetisk testing, for å sikre at et søsken har nødvendige genetiske egenskaper for eksempel for å bli donor for andre familiemedlemmer. Det kan hevdes at barnet dermed blir et middel for andre mennesker. På den annen side kan det anføres at barnet har en egenverdi, selv om det også har egenskaper som gjør at det kan hjelpe andre. Den enkeltes frihet og rett til selvbestemmelse Den liberale tenkningen legger vekt på enkeltmenneskers frihet og rett til selv å ta valg for sitt liv. Mennesket sees i utgangspunktet som rasjonelt og fornuftig, som kan gjøre gode valg for seg og sine. Offentlig regulering må begrenses, og det må settes grenser for politikk. Det bør særlig være stor grad av frihet i spørsmål som angår tro, etikk, og private forhold som familieliv. 5

6 I et liberalt samfunn må man akseptere at mennesker har ulike oppfatninger om etiske spørsmål, og dermed også tar ulike valg. Det er ikke legitimt at staten innskrenker den enkeltes rett til å ta valg for seg selv og sine nærmeste i spørsmål som angår private forhold som familielivet. Dette kan tilsi en mer liberal regulering av bioteknologien, og at man eksempelvis tillater eggdonasjon, assistert befruktning for enslige osv. Et klassisk dilemma i liberal filosofi er knyttet til spørsmålet om hvor grensene for den enkeltes frihet skal gå. Valg det enkelte mennesket og familie tar for sitt liv, kan også påvirke andre, for eksempel deres barn, fremtidige generasjoner, og samfunnet som helhet. Hvor stor rett har man til å ta valg som også får konsekvenser for andre? Bør samfunnet som fellesskap ta ansvaret for å verne barn og kommende generasjoner, deres rettigheter og fremtidige livsbetingelser? I hvilken utstrekning skal det enkelte mennesket eller familie kunne ta valg også på vegne av sine etterkommere? I moderne liberal tekning aksepteres det at det settes noen grenser for den enkeltes rett til å ta valg på vegne av seg og sine, men spørsmålet blir hvor grensen skal settes. I debatten om abortloven pekte Høyre på det etiske dilemmaet som et svangerskapsavbrudd innebærer for vernet av ufødt liv, men konkluderte med at det var den enkelte kvinne selv som var best egnet til å ta valget. I dag er det rett til selvbestemt abort frem til 12. svangerskapsuke, mens en nemd avgjør spørsmål om senabort etter en vurdering av medisinske og sosiale forhold. Begrunnelsen er at fosteret på dette stadiet vurderes å ha en sterkere rett til selvstendig vern. Noen argumenterer imidlertid for at grensen for selvbestemt abort bør utvides, og at nemdene bør avskaffes slik at den enkelte kvinne selv kan ta valget også senere i svangerskapet. Selv om det er debatt om hvor grensen for selvbestemmelse skal gå, reflekterer dagens lovgivning at retten til selvbestemt abort ikke er ubegrenset og at samfunnet på et tidspunkt "overtar" retten til å ta denne beslutningen. Spørsmålet om når et menneskelig liv har selvstendig rett til beskyttelse har dermed konsekvenser for synet på den enkeltes rett til selvbestemmelse, og avveiningen mot hensynet til andres frihet og livsbetingelser. Har en mor rett til alene å ta valg for sitt barn, for eksempel om hvilke egenskaper det skal få, og om det skal få mulighet for å få vite hvem som er biologisk far? Tilsier et liberalt perspektiv at man bør sikre kvinners rett til å bestemme over seg og barnets fremtid, eller skal samfunnet verne det ufødte barnets rettigheter? Det kan også reises spørsmål om hvilke rettigheter som i så fall skal forsvares, og hvordan disse skal ivaretas. Som påpekt har ulike retninger i liberal teori ulike svar på spørsmålet om hva som er legitim regulering av den enkeltes frihet sett opp mot andres frihet og rettigheter. Mens libertarianismen typisk vil verne den enkelte mot regulering og innblanding, vil man i mer sosialliberal tekning åpne for en større grad av regulering i spørsmål som berører hensynet til andre mennesker og til fellesskapet. I debatten om bioteknologi er det særlig viktig å diskutere hensynet til frihet for enkeltmennesker opp mot rettigheter og frihet for andre, blant annet fremtidens barn og generasjoner. Føre var hensynet Føre var-hensynet innebærer at man viser varsomhet i å treffe beslutninger som ikke overskuer konsekvensene. I konservativ tekning og filosofi legger man vekt på å ivareta etablerte verdier, institusjoner og konvensjoner som har stått seg over tid. Man vil forhindre 6

7 radikale endringer som kan virke destabiliserende på samfunnet og true enkeltmenneskers frihet og trygghet. Føre var-tenkningen kan også sees i sammenheng med forvalteransvaret og generasjonsperspektivet, som innebærer at vi må ta ansvar for at beslutninger som fattes i dag også ivaretar fremtidige generasjoners velferd, frihet og livsbetingelser. Føre var-hensynet tilsier at man ved usikkerhet om risikofaktorer er tilbakeholden med å innføre tiltak som har konsekvenser vi ikke overskuer. Føre var-hensynet aktualiseres på en rekke områder i debatten om bioteknologi. Bruk av genterapi som varig endrer menneskelige arveanlegg kan fjerne alvorlig sykdom, og dermed bedre menneskers helse og levekår betydelig. Men det kan også ha uoverskuelige negative konsekvenser som endrer fremtidige generasjoners livsbetingelser, hvilket utfra et føre varhensyn kan tilsi em restriktiv regulering. Føre var-hensyn kan også være et relevant i debatten om eggdonasjon. Det har over lang tid vært slik at den som føder et barn, anses som barnets biologiske mor også i juridisk forstand. Ved eggdonasjon vil man få en genetisk mor og en mor som har båret barnet frem. Dette kan hevdes å skape usikkerhet om hvem som er biologisk mor, og dermed også skape identitetsutfordringer for barnet. I et føre var-perspektiv kan man hevde at samfunnet bør være varsomme med å rokke ved slike grunnleggende prinsipper. En variant av føre var-prinsippet er det såkalte skråplansargumentet. Skråplansargumenter sier at hvis vi tillater en handling vil det kunne føre oss ut på et skråplan slik at vi vil ende opp med også å tillate forhold vi ikke ønsker å tillate. Det kan eksempelvis hevdes at dersom vi tillater å genteste befruktede egg for å unngå en alvorlig, arvelig sykdom, kan vi på sikt måtte godta at man også tester for andre ønskede egenskaper, for eksempel om barnet har ønsket kjønn, eller gode anlegg for å drive idrett. Mot føre var-prinsippet og skråplansargumentet kan det innvendes at dette innebærer en status-quo tekning som forhindrer ønskelig og nødvendig utvikling, som gir mennesker nye og bedre livsbetingelser. Betydningen av utvikling og fremskritt som gir mennesker bedre muligheter er også en sentral del av Høyres politikk, som er et relevant etisk hensyn i debatten om bioteknologi. Etisk argumentasjon Slik redegjørelsen overfor viser, krever spørsmål om bioteknologi en avveining av ulike hensyn og argumenter. I det videre redegjøres det for ulike former for etisk argumentasjon. Konsekvensetikk I denne modellen vil konsekvensene av en handling avgjøre et handlingsvalg. I et konsekvens etisk perspektiv vil man foretrekke det alternativet som gir best konsekvenser for flertallet av 7

8 de impliserte parter. Det riktige valget vil dermed være det som i sum gir de mest gunstige konsekvenser. Dette bygger på en vurdering av nytteverdi, og ikke av bestemte verdier. Verken frihet eller menneskeverd er absolutte verdier i dette perspektivet, men sees som mer instrumentelle faktorer. Utfordringen med konsekvensetikken er at det er vanskelig å bestemme de enkelte faktorenes ulike verdi for ulike aktører. Det kan også innvendes at konsekvensetikken ser bort fra grunnleggende verdier og hensyn. Pliktetikken I pliktetikken vurderes handlingers verdi i lys av dens intensjoner. Grunnleggende verdier, hensyn og prinsipper vil begrense hva som er legitime handlingsvalg, uavhengig av konsekvensene. Eksempelvis vil respekten for liv tilsi at det alltid vil være moralsk forkastelig å ta livet av et menneske, selv om dette kan gi positive konsekvenser for noen eller virke preventivt for eksempel mot straffbare handlinger. Et sentralt spørsmål for å vurdere verdien av en handling er å spørre om den aktuelle handlingen kan gjøres allmenngyldig. I det pliktetiske perspektivet vil et mål ikke kunne rettferdiggjøre alle midler. Dydsetikken I dette perspektivet vil den rette handling springe ut av en oppfatning om hva som er den gode karakter eller den rette holdning. Dette kan være knyttet til et moralsk fellesskap med en felles oppfatning av hva som er godt. Den gode karakter kan beskrives i en rekke dyder, som eksempelvis klokskap, mot, ærlighet, storsinnethet og ydmykhet. Den gode karakter kan være rollespesifikk, eksempelvis springe ut av hva som anses å være en god lege, en god lærer osv. Prinsipper er ikke avgjørende i det dydsetiske perspektivet, den rette handling er situasjonsbestemt. 4 Problemstillinger til drøfting Hvordan kan føre var-hensyn og ønsket om å bevare viktige verdier i samfunnet avveies mot liberale hensyn om frihet og utvikling? I hvilken grad skal man vektlegge andre lands reguleringer som norm for regulering av bioteknologi i Norge? I hvilken grad kan man begrense enkeltmenneskers frihet og rettigheter ut fra hensynet til andres rettigheter, og av hensyn til fellesskapet? 4 Bjørn K. Myskja, «Bioteknologi og etiske utfordringer», foredrag for Høyres prinsipprogram komite

9 GENTERAPI OG GENREDIGERING Genterapi innebærer å gjøre endringer i vårt genetiske materiale for å behandle sykdom eller påvirke biologiske funksjoner. Det finnes i hovedsak to hovedtyper av genterapi: Somatisk genterapi: Den genetiske endringen vil kun skje i pasientens celler, og vil ikke gå i arv med mindre det utilsiktet går over i kjønnscellene. Genterapien kan gi stabile endringer som potensielt kan være til stede i cellene resten av livet, eller midlertidige endringer. Genterapi i kjønnsceller / tidlig embryo: Cellene (egg/sæd/tidlig embryo) vil få tilført genmateriale som integreres i genomet. Endringene vil være varige og overføres til kommende generasjoner. Forskjell i arvelighet gjør dette til et vesentlig skille. I henhold til dagens bioteknologilov kan genterapi bare benyttes for behandling av alvorlig sykdom eller for å hindre at slik sykdom oppstår. Genterapi på foster og befruktede egg og genterapi som kan medføre genetiske endringer i kjønnsceller, er forbudt. Før genterapi igangsettes må den som skal behandles, gi skriftlig samtykke. Før det igangsettes genterapi på barn under 16 år, skal det gis skriftlig samtykke fra foreldrene eller andre med foreldreansvar. Muligheter De senere årene har ny teknologi og kunnskap gitt bedre metoder som både kan kartlegge genetiske forhold som forklarer sykdom, og hvordan de kan behandles gjennom genterapi. Det er utviklet en ny metode (CRISPR/Cas9) som på sikt gjør det mulig å utføre målrettede endringer i genene til mennesker på en mer nøyaktig, raskere og billigere måte enn tidligere. Denne teknologien antas å få stor betydning for utviklingen av genterapeutika i tiden som kommer. På verdensbasis har det blitt gjennomført over 2000 kliniske forsøk med genterapi på mennesker. De fleste er i en tidlig fase (fase I og II) hvor effekt og bivirkninger av terapien enda er under kartlegging, mens i underkant av hundre studier er i avsluttende faser hvor tidligere dokumentert effekt og toleranse utprøves i større pasientgrupper (fase III og IV). De fleste av studiene er genterapi mot kreft. Andre lovende resultater fra eksperimentell genterapi er mot sykdommer som Alzheimer, Parkinson, hemofili, cystisk fibrose, og Duchennes muskeldystrofi, arvelige immunsviktsykdommer, alvorlig øyesykdom og HIV- 9

10 infeksjon. 5 Europeiske legemiddelmyndigheter har godkjent flere genterapipreparater, blant annet for behandling av immunsviktsykdom, og et preparat som reduserer risiko for blodkreft. Foreløpig er genterapi ikke tatt i bruk i ordinær behandling i Norge. 6 I England og i noen andre land har man tillatt en særskilt form for genterapi, såkalt mitokondriedonasjon. Mitokondriedonasjon er en samlebetegnelse for ulike metoder for å hindre at et framtidig barn får overført mitokondrier med sykdomsfremkallende genfeil. Dersom mor har arvelige skader i DNAet i mitokondriene, kan dette forårsake sykdom hos hennes barn (mitokondriesykdom). Det finnes ulike mitokondriesykdommer med ulik alvorlighetsgrad. Metoden innebærer at mitokondrier med genfeil (fra mor) erstattes med mitokondrier fra en frisk donor, slik at risikoen for at barnet får genfeilen fjernes eller reduseres. Dette innebærer at det gjøres varige endringer i barnas arveanlegg, som videreføres til kommende generasjoner. Barnet vil få DNA fra tre personer. På verdensbasis er det født noen få barn etter denne metoden, og Storbritannia har nylig foretatt lovendringer som åpner for bruk av metoden. Mitokondrie-DNA overføres fra mor til barn, dvs. at eventuelle endringer ikke går i arv til kommende generasjoner dersom barnet er en gutt. Noe DNA kan dermed gå i arv når barnet er en jente, noe som reiser etiske spørsmål. Det overførte DNA vil imidlertid utgjøre en svært liten del av det totale arvematerialet til kommende generasjoner. Både Helsedirektoratet og Bioteknologirådet mener det ikke bør åpnes for mitokondriedonasjon nå på grunn av risikoog sikkerhetsaspektet. Spørsmålet er imidlertid om loven bør åpne for at direktoratet kan tillate mitokondriedonasjon dersom det senere kommer ny kunnskap som tilsier at dette er trygt. Slik donasjon kan forhindre alvorlig sykdom hos fosteret. 7 Utfordringer De etiske problemstillingene knyttet til genterapi er i hovedsak knyttet til varige endringer i menneskets genmateriale. Et grunnleggende spørsmål er om det er etisk forsvarlig å gjøre endringer i menneskets arvemateriale, som kan ha store og usikre konsekvenser for fremtidige generasjoner. Det er mulig å benytte CRISPR/Cas9-teknologien til å kurere arvelige defekter allerede i befruktede egg eller kjønnsceller. Muligheten for at feil og uønskede effekter kan føres videre til kommende generasjoner representere imidlertid en betydelig risiko. Per i dag har vi ikke full oversikt over alle endringene denne teknologien kan føre til og vi vet ikke om de først viser seg etter mange generasjoner. I Kina er det foretatt forsking med bruk av denne teknologien på menneskelige embryo, som førte til genetiske endringer som ville ha gitt store negative helseeffekter for de aktuelle barna og deres etterkommere. Selv om man klarer å gjøre de ønskede genetiske endringene med stor presisjon, er det likevel usikkerhet rundt hvilke biologiske, helsemessige og sosiale følger arvelige endringer vil ha på sikt. Vi vet for eksempel lite om hvordan ulike gener påvirker hverandre. Å fjerne et 5 Bioteknologrådets uttalelse om genterapi 2015/82 6 Dette er opplysninger per juli Beslutningsforum for behandling i helsetjenesten har imidlertid noen søknader om bruk av genterapi til vurdering. 7 Mld. St. 39 ( ). 10

11 sykdomsgen kan kanskje medføre uønskede konsekvenser, både for individet og for menneskeheten. Én bekymring er at når metodene for å endre på våre egenskaper blir stadig tryggere, billigere og mer tilgjengelige, vil terskelen for å endre og forbedre menneskelige egenskaper senkes. Genterapi og genredigering kan dermed søkes brukt ikke bare til å kurere sykdom, men å perfeksjonere mennesker. Aktuelle eksempler kan være endring av egenskaper som utseende, intelligens og fysisk prestasjonsevne. 8 Problemstillinger til drøfting Hvordan bør vi regulere bruk av genterapi som innebærer endringer av menneskelige arveanlegg, og som har konsekvenser for fremtidige generasjoner? Bør mitokondriedonasjon og andre metoder som i liten grad innebærer endringer i arveanlegg tillates, dersom ny kunnskap tilsier at risikoen knyttet til metodene er lav? Hvilken betydning bør andre lands regulering ha for norsk lovgivning? Føre var-hensyn og risiko for fremtidige generasjoner. Er det etisk forsvarlig å gjøre endringer i fremtidige generasjoners arvemateriale uten å kjenne konsekvensene? Har vi rett til å ta valg som påvirker fremtidige generasjoner grunnleggende livsbetingelser? Er det etisk forsvarlig å unnlate å gjøre endringer som kan forhindre at fremtidige generasjoner får alvorlig sykdom som kan unngås, dersom risikoen for feil og uønskede konsekvenser reduseres? Hensynet til å unngå et sorteringssamfunn; Kan en utvikling mot stadig forbedring av menneskets genetiske egenskaper svekke verdien om et samfunn der det er plass til alle? Er det legitimt å tillate metoder for forbedring av menneskelige egenskaper, ikke bare for å behandle sykdom? Hvor går i så fall grensene for hvilke menneskelige egenskaper det er legitimt å endre? På den ene siden innebærer andre lands regulering at enkelte tilbud er tilgjengelig for ressurssterke som kan benytte slike tilbud, mens andre ikke får denne muligheten fordi det ikke tillates i Norge. På den annen side kan det hevdes at det ofte vil finnes mer liberale regler i andre land, og at disse ikke kan være avgjørende for regulering i Norge, som må baseres på nasjonale vurderinger av viktige verdispørsmål. 8 Kilder: Bioteknologirådets uttalelse om genterapi 2015/82; Bioteknologirådets nettside om genterapi; Mld.St.39 ( ) Evaluering av Bioteknologiloven. 11

12 Forskning på befruktede egg Frem til 2007 var det et absolutt forbud mot å drive forskning på befruktede egg i Norge. Dette var begrunnet med at et befruktet egg er et spirende menneskeliv, og derfor anses å ha en ukrenkelig egenverdi. Forskning på befruktede egg ble vurdert å være en instrumentalisering av menneskeliv, der dette ble gjort til et middel for andre formål. Fra 2007 har loven åpnet for at forskning på overtallige befruktede egg. Dette er egg som ikke skal insemineres i en kvinne, men destrueres. Det er ikke tillatt å befrukte egg bare for forskningsformål, noe som er i tråd med lovgivning i de fleste andre land. 9 Forskning på overtallige befruktede egg kan utføres for å utvikle og forbedre metoder og teknikker for befruktning utenfor kroppen i den hensikt å oppnå graviditet. Videre tillates forskning for å utvikle og forbedre metoder og teknikker for genetisk undersøkelse av befruktede egg med henblikk på å fastslå om det foreligger alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom (preimplantasjonsdiagnostikk). Det tillates også forskning for å oppnå ny kunnskap med sikte på framtidig behandling av alvorlig sykdom hos mennesker. Forskning på overtallige befruktede er tillatt i inntil 14 dager etter befruktning. Fra dette tidspunktet starter utviklingen av celler til ulike typer vev og strukturer, og et nytt stadium i fosterutviklingen er da påbegynt. Det er begrunnelsen for hvorfor forskning bare kan foretas før dette tidspunktet. Også internasjonalt er dette en anerkjent grensedragning. Genterapi på foster og befruktede egg og genterapi som kan medføre genetiske endringer i kjønnsceller, er forbudt. Dette begrunnes med at man ikke vil tillate genetiske endringer som kan gå i arv. Mange land tillater imidlertid genmodifisering av overtallige befruktede egg som destrueres, slik at dette dermed ikke går i arv. Flertallet i bioteknologinemda foreslo å åpne for dette i Norge. Regjeringen gikk imidlertid ikke inn for dette i stortingsmeldingen om evaluering av bioteknologiloven. Muligheter Det kan anføres at når man først tillater forskning på befruktede egg, bør det også åpnes for genmodifisering. Siden eggene uansett destrueres, innebærer dette ingen fare for at endringene går i arv. Samtidig kan denne forskningen gi nye muligheter for å forstå og behandle sykdom. Som påpekt under omtalen av genterapi, åpner CRISPR/Cas9-metoden nye muligheter som raskt blitt tatt i bruk i biologisk og biomedisinsk forskning. Forskning er både relevant for utvikling av behandling, og for å drive grunnforskning. En forskningsgruppe i Storbritannia ønsker nå tillatelse til å genmodifisere befruktede egg for å studere gener som kan være 9 Innst. O. nr. 25 ( ) Endring i lov om bioteknologi, forbud mot terapeutisk kloning mm. 12

13 viktige for tidlig fosterutvikling. Det håper de kan gi ny kunnskap om for eksempel hvorfor noen kvinner mister fostre tidlig i svangerskapet. Ved å tillate genmodifisering av befruktede egg og kjønnsceller kan man åpne for studier av gener som er viktige for tidlig fosterutvikling som kan lede til bedre metoder for kunstig befruktning (som ikke i seg selv innebærer genmodifisering). Det kan også åpne for studier av hvordan arvelige genetiske sykdommer utvikler seg kan lede til bedre diagnostikk og behandling. Videre kan studier av gener som er viktige for kreftutvikling, lede til bedre diagnostikk og behandling. Utfordringer I evalueringen av bioteknologiloven er det ikke tatt til orde for å gjeninnføre forbudet mot forskning på overtallige befruktede egg. Som påpekt var dette forbudt inntil 2007, og Høyre var blant de flertallspartiene som gikk mot å tillate slik forskning. Dette ble som nevnt begrunnet med hensynet til menneskets ukrenkelige egenverdi, og ønsket om å unngå en instrumentalisering av menneskelig liv. Dette er fortsatt et etisk dilemma. Det kan hevdes at forskningen på befruktede egg fører oss ut på et skråplan der det er stadig vanskeligere å verne menneskelivets ukrenkelighet. Eksempelvis kan det oppstå et press for å la et befruktet egg eller embryo utvikle seg stadig lengre, fordi dette kan gi økt kunnskap som har en nytteverdi. På samme måte kan det argumenteres for at dersom vi tillater genmodifisering av befruktede egg, vil vi ta et skritt nærmere genmodifisering av arvelige egenskaper hos mennesker. Disse hensynene ble tillagt avgjørende vekt da regjeringen i evalueringen av bioteknologiloven gikk inn for å opprettholde forbudet mot forskning som innebærer genmodifisering av befruktede egg. Problemstillinger til drøfting Er det legitimt å forske på overtallige befruktede egg? Noen relevante momenter kan være; Hvilken nytteverdi har slik forskning? Hvilke implikasjoner har dette for synet på menneskets ukrenkelige egenverdi? Bør det åpnes for genetiske endringer av overtallige befruktede egg, dersom disse uansett destrueres etter 14 dager, slik at endringene ikke kan gå i arv? Noen relevante momenter kan være; Er det etisk forsvarlig å unnlate å gjøre forskning som kan ha betydelige positive gevinster for menneskers helse og livsbetingelser? Vil denne forskningen innebære en ytterligere instrumentalisering av menneskelig liv som utfordrer synet på menneskets ukrenkelighet? Hvilke konsekvenser kan slik forskning ha for forbundet mot genetiske endringer som kan gå i arv? 13

14 FERTILITETSTEKNOLOGI Fertilitetsteknologi omfatter ulike medisinske behandlinger for å oppnå graviditet der det er vanskelig eller umulig å oppnå uten hjelp. Blant disse behandlingene kan det gis tilbud om fertilitetsfremmende hormonbehandling, kunstig befruktning, in vitro-fertilisering («prøverørsbefruktning») og surrogati. Både kunstig befruktning, prøverørsbefruktning og surrogati kan utføres som behandlingstilbud til parter som ikke er biologiske foreldre, ved bruk av én eller flere donorer. Eksisterende lovverk er mer restriktivt på bruk av fertilitetsteknologi i Norge enn i flere andre land. Surrogati og eggdonasjon er ikke tillatt i Norge, og det er begrensninger knyttet til tilbud om sæddonasjon. I Norge er det nå tilbud om assistert befruktning med donorsæd ved to offentlige og fem private klinikker. Donorsæd som brukes i Norge kommer fra donorer som er rekruttert ved to sædbanker, eller importeres fra Danmark. Det er ikke mulig å gi sæd anonymt i Norge. Dette bidrar trolig til et relativt lavt antall givere. Det er også spørsmål i hvilken grad sæddonorer bør gentestes og mottager(e) informeres om resultatene fra slike tester. Norge tillater ikke eggdonasjon, og kun sæddonasjon fra identifiserbar giver etter lovendringen i Selv om surrogati ikke er tillatt i Norge, straffeforfølges ikke nordmenn som benytter seg av et slikt tilbud i utlandet. Muligheter Overordnet sett, ligger den største muligheten ved all fertilitetsteknologi i at den kan motvirke ufrivillig barnløshet. Teknologien på området har utviklet seg betraktelig og fortsetter å gjøre store fremskritt. Assistert befruktning er benyttet av mange mødre. Mellom tre og fire prosent av alle barn som fødes i Norge i løpet av et år er blitt til ved hjelp av assistert befruktning. I Norge tilbys ulike former for assistert befruktning til heterofile eller lesbiske par. Etterspørselen har vært jevnt økende de senere år. Etterspørselen på assistert befruktning for enslige er økende, selv om et slikt tilbud ikke gis i Norge. Dette antas å ha sammenheng med at flere kvinner utsetter graviditet til sent i livet. De siste årene har suksessraten for kunstig befruktning økt, andelen flerfødselsvangerskap har sunket og færre barn som unnfanges ved kunstig befruktning fødes for tidlig eller med lav fødselsvekt. 10 Et økende antall nordmenn forbigår begrensningene i norsk lovverk ved å søke assistert befruktning i land med færre restriksjoner. Dette gjelder enslige kvinner samt par som ønsker eggdonasjon eller anonym sæddonor, i tillegg til surrogati og nedfrysning av egne egg. Den 10 Helsedirektoratets evaluering, side 30: 14

15 medisinske risikoen for donor, mottager og barn i forbindelse med eggdonasjon er i hovedsak anslått å være den samme som for ordinær assistert befruktning. Mottagere av eggdonasjon har imidlertid en noe høyere forekomst av komplikasjoner hos mor og barn, noe som for øvrig gjelder for andre pasienter med fertilitetsproblemer og dessuten samvarierer med den høye gjennomsnittsalderen til mottagerkvinner. Tidligere ble det primært brukt «ferske» egg ved eggdonasjon, mens nye metoder for oppbevaring av ubefruktede egg de siste årene har økt muligheten for vellykket befruktning av lagrede kjønnsceller. Blant argumenter for å utvide tilbudet om assistert befruktning til også å omfatte enslige mottagere, kan det trekkes frem at enslige forsørgere finnes i stor utstrekning fra før, og at adopsjonsloven tillater at enslige kan adoptere. Det faktum at mange kvinner mottar et slikt tilbud i utlandet kan også benyttes som argument for å fjerne en restriksjon som uansett ikke håndheves juridisk. Bioteknologirådet har pekt på at foreliggende forskning på barn som vokser opp med selvvalgt enslige mødre er mangelfull. Likefullt finnes ikke belegg for å anta at barn som vokser opp i en slik familieform har svakere utvikling eller tilknytning til sin forelder enn andre barn. Norge gir i dag ikke tilbud om nedfrysning og lagring av ubefruktede egg mot egenbetaling for kvinner med tanke på senere befruktning i samme kvinne. Et argument for å gi det samme tilbudet i Norge, er at kvinner søker denne tjenesten i utlandet, utenfor norske myndigheters kontroll, samt at et slikt tilbud vil kunne gjøre flere i stand til å få barn i løpet av livet. Det fremste argumentet for å tillate eggdonasjon i Norge er at tilbudet vil kunne hjelpe flere par med å få barn. Teknologien er i dag kommet så langt, at inngrep og behandling i forbindelse med eggdonasjoner er forbundet med lav risiko. Teknologien fortsetter å gjøre fremskritt, og utviklingen lar seg vanskelig reversere. I tillegg kan det argumenteres for at en slik tillatelse vil oppveie forskjellen mellom par med ulike fertilitetsutfordringer, slik som infertilitet hos mannen eller kvinnen/kvinner. Det vil slik for mange være snakk om et likestillingsspørsmål å tillate eggdonasjon, på lik linje med sæddonasjon. 11 Ved å tillate eggdonasjon, vil egg som tas ut av kvinner ved prøverørsbehandling også kunne komme til nytte. Nyere spørreundersøkelser tyder også på at et klart flertall i den norske befolkningen er for å tillate eggdonasjon. Den økende bruken av slike fertilitetstjenester i utlandet kan også reises som argument for å bringe praksisen inn under norsk kontroll. Et siste argument for å oppheve det norske forbudet, vil være at det bidrar til likestilling i spørsmål om foreldreskap, siden dette er eneste mulighet til å få barn for homofile menn, og enslige kvinner som ikke har biologisk mulighet til å bære frem et barn selv. Surrogati er tillatt i en rekke land, inkludert stater i USA, India, Russland, Ukraina, Danmark, Nederland, Spania og Storbritannia. Mange foreldre søker derfor surrogat i utlandet. Slike foreldre straffeforfølges ikke i Norge, hvilket kan sees på som dobbeltmoralsk. Gitt at det er store kostnader knyttet til slik hjelp i utlandet, kan det sies å være et stort klasseskille mellom de som har økonomiske midler til å søke slik hjelp, og de som ikke har det uavhengig av forsørgerevne eller behov for slik fertilitetshjelp

16 Utfordringer Det mest tungtveiende argumentet mot å tillate assistert befruktning til enslige i Norge er at barn født av en enslig forelder i de fleste tilfeller vil være mer utsatt hvis mor blir ute av stand til å ivareta omsorgen. Et flertall i Bioteknologirådet har på dette grunnlaget hittil anbefalt å opprettholde dagens ordning hvor assistert befruktning kun tilbys til par som er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold. Helsedirektoratet konkluderte ikke på spørsmålet om det skal gis tilbud om assistert befruktning til enslige. Det er også reist spørsmål omkring hvorvidt det i enkelte tilfeller er en fare for nedarving av fertilitetsproblemer som følge av kunstig befruktning. Et argument mot å gi tilbud om nedfrysning av egne ubefruktede egg til senere befruktning, er at dette kan medvirke til å forsterke tendensen til utsettelse av svangerskap ytterligere. Flere argumenter trekkes frem for å opprettholde forbud mot eggdonasjon i Norge. Sæddonasjon og eggdonasjon kan ikke sammenlignes, siden det kreves et teknisk inngrep for å utføre sistnevnte, og sæddonasjon kan gjennomføres uten helsemessige ulemper for donor. Donor-moren må gjennomgå behandling som ikke er til medisinsk nytte for henne selv. Eggdonasjon kan videre sees på som en teknologisering av naturlige biologiske prosesser. Egg går tapt naturlig uansett, så det spiller liten rolle om overskuddsegg fra prøverørsbehandling kommer til nytte. Eggdonasjon skaper også et skille mellom barnets biologiske og genetiske mor. Morskap har aldri tidligere vært forbundet med usikkerhet, noe som utfordres ved donasjon. Hensynet til barnets beste kan sies å bli utfordret når statusen til morskap endres. Det kan hevdes at et slikt tilbud vil føre til at kvinner bevisst eller under opplevd press utsetter å få barn, og at medisinske ressurser bindes opp. Helsedirektoratet har foreløpig ikke konkludert på spørsmål om å tillate eggdonasjon. Helsedepartementet konkluderte ikke på spørsmål om det skulle gis tilbud om ikke-medisinsk lagring av ubefruktede egg. 12 At noe er tillatt i andre land, er ikke i seg selv et argument for å tillate det i Norge. Dersom det åpnes for eggdonasjon i Norge, vil man også måtte vurdere regulering av hvem som kan donere egg, og til hvilken kompensasjon. Hovedinnvendingen mot surrogati omhandler spørsmålet om å skille morskap fra svangerskap og fødsel. Det kan også argumenteres for at lovverket må signalisere at kvinnekroppen og dens fysiologiske funksjoner ikke skal være gjenstand for utlån eller utleie. Videre kan det påpekes at bruk av surrogati setter kvinner i vanskelige livssituasjoner under press, ved at eksempelvis fattige kvinner ser dette som en av få muligheter for å tjene penger for å forsørge seg og sine. Problemstillinger til drøfting Bør Norge søke å tilpasse seg andre lands lovgivning i reguleringen av fertilitetsteknologien? Hvorvidt skal likestillingshensyn styre reguleringen av fertilitetsteknologien? 12 Meld. St. 39 ( ). 16

17 Hva betyr eggdonasjon for barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav? Hva betyr føre var i praksis på fertilitetsfeltet? Hvem skal stå økonomisk ansvarlig for kostbar behandling med fertilitetsteknologi? 17

18 FOSTERDIAGNOSTIKK Fosterdiagnostikk brukes for å få informasjon om fosterets helsetilstand eller genetiske egenskaper. I dag er fosterdiagnostikk i Norge forbeholdt gravide som har økt risiko for å få et foster med alvorlig arvelig sykdom eller utviklingsavvik. Etterspørselen på fosterdiagnostikk har økt de senere år, mest av alt som resultat av flere svangerskap senere i livet. Det utføres fosterdiagnostiske undersøkelser i om lag 10 prosent av svangerskap i Norge. Muligheter Fosterdiagnostikk er et tilbud som kan gi trygghet for kvinner som har en begrunnet engstelse for å få et alvorlig sykt barn. Vissheten omkring tilstanden under svangerskapet vil også kunne gi kvinner bedre grunnlag for å planlegge tiden etter fødsel. Disse hensynene taler for å tilby de til enhver tid mest presise testene til alle kvinner som opplever et slikt behov. Nye metoder gjør at fosterdiagnostikk kan utføres tidligere i svangerskapet, og har liten risiko for komplikasjoner. For kvinner som allerede har bestemt seg for å få utført slik testing, kan det argumenteres for at det alltid vil være ønskelig og hensiktsmessig å tilby mest skånsom og mest sikker metode. Den nye metoden for fosterdiagnostikk, Non-invasive parental testing (NIPT), utføres på fritt foster-dna i den gravides blod og kan utføres fra 9. svangerskapsuke. Testen setter ikke svangerskapet i fare, slik annen fosterdiagnostikk kan gjøre. NIPT gir også svært detaljert informasjon om fosteret under svangerskapet, slik som dets kjønn, eventuelle enkeltgensykdommer og trisomier. Testen kan også brukes for å identifisere RhD-positivt foster hos RhD-negative gravide, slik at de kan gis nødvendig medisinsk oppfølging. En utvidelse av tilbudet vil redusere behovet for morkake- og fostervannsprøver, og dermed redusere risikoen disse prøvene representerer. Både Helsedirektoratet og Bioteknologirådet har anbefalt å ta i bruk blodprøven NIPT i Norge, men Helsedirektoratet har kun anbefalt en mer begrenset godkjennelse, noe som ble støttet av helseminister Bent Høie. NIPT godkjennes derfor kun som et alternativ til morkakeprøve eller fostervannsprøve etter at kombinert ultralyd og blodprøve (KUB-test) viser høy risiko for trisomi hos foster. En videre utvidelse av tilbudet om NIPT vil redusere behovet for andre mindre presise og mer risikofylte prøver, og gi gravide enda større oversikt over tilstanden med fosteret under svangerskapet. Utfordringer I dag tilbys fosterdiagnostikk til kvinner som vil være over 38 år ved termin, samt til kvinner med historikk knyttet til alvorlig sykdom eller utviklingsavvik hos foster, eller økt risiko for dette. I spesielle tilfeller kan også gravide i en særskilt vanskelig livssituasjon få tilbud om fosterdiagnostikk. Hvis aldersgrensen for fosterdiagnostikk utvides fra 38 år til flere aldersgrupper, vil det kreve en omfattende økning av kapasiteten for å gjennomføre veiledning 18

19 slik det blir gjort i dag. Helsedirektoratet har tidligere konkludert med at «Fosterdiagnostikk bør få en større plass i utdannelsen av medisinsk genetikere, og bør utgjøre en større del av medisinsk genetiske avdelinger.» 13 Bioteknologirådet ber om at Stortinget behandler vilkårene for fosterdiagnostikk, og understreker at samfunnet bør legge til rette for at det skal være plass til alle som blir født, uavhengig av om de har spesielle behov. 14 Motstand mot å utvide tilbudet omhandler i stor grad hvorvidt det er ønskelig å legge til rette for flere aborter (det såkalte «sorteringssamfunnet»). Helsedepartementet anbefaler videreføring av gjeldende rett på dette området. 15 Dette gjelder i spesielt stor grad en utvidelse av tilbud om NIPT til gravide. Det at testen er så enkel å gjennomføre, uten risiko for selve svangerskapet ved utførelse, og gir detaljert informasjon om svært mange trekk ved fosteret før grensen for selvbestemt abort, skaper bekymring for at den vil bidra til «sorteringssamfunnet». Testen gir informasjon omkring egenskaper ved fosteret, som ikke tidligere har vært tilgjengelig for den gravide innenfor grensen for selvbestemt abort. En lettere og mer tilgjengelig test for fosterdiagnostikk, vil også kunne oppleves som press for å utføre testen og utføre abort for gravide kvinner. Helsedirektoratet har på dette grunnlag anbefalt å tilby NIPT innenfor dagens strenge vilkår for fosterdiagnostikk. Problemstillinger til drøfting Skal mest treffsikre metoder alltid tilbys? Hvilke begrensninger skal foreligge på informasjon som gis ved fosterdiagnostikk? Skal den nye metoden Non-invasive prenatal testing (NIPT) tillates utover gjeldende vilkår for fosterdiagnostikk? Bør det være et politisk mål å forhindre «sorteringssamfunnet», hvordan kan vi i så fall oppnå det? 13 Helsedirektoratets evaluering, side Bioteknologirådets evaluering av bioteknologiloven kapittel 4, 2015/ Meld. St. 39 ( ). 19

20 NÆRINGSRETTET BIOTEKNOLOGI Bioteknologien har medført stor vekst i næringslivet innen fiske, oppdrett, havbruk, farmasi, prosessindustri og medisinsk teknologi. Det videre vekstpotensialet er trolig svært stort, og det investeres store summer på næringsrettet forskning innenfor flere områder. Utviklingen og forskningen spenner over områder som stamcelle-forskning og utvikling av medisinske gentester til bruk av genmodifiserte planter, mikroorganismer og dyr. Muligheter Verden står overfor store, globale utfordringer når det gjelder å legge til rette for god helse på en bærekraftig måte. Biovitenskapene og bioteknologien kan gi viktige bidrag til nye eller forbedrede tjenester, industrielle prosesser og energiproduksjon. Utfordringene knyttet til den økende andelen av eldre og økningen i folkesykdommer som kreft og demens blir store. Helsenæringen blir et viktig svar på helse- og omsorgsutfordringene de neste tiårene. Bioteknologi gir store muligheter innen fiske, oppdrett, havbruk, farmasi, prosessindustri og medisinsk teknologi, og er en del av løsningen til de utfordringene verden står overfor i dag, enten det dreier seg om klima, sykdom, fattigdom eller kamp om ressurser. De siste årene er nye DNA-teknikker blitt brukt til å utvikle flere nye typer planter med et bredt spekter av egenskaper. I bioøkonomien bruker man bioteknologi til å foredle biomasse fra planter eller mikroorganismer til energi, mat og ulike produkter på en miljøvennlig måte. Vi har allerede bioteknologiske miljøer i Norge som er verdensledende på det de driver med. Eksempler på dette er miljøer som jobber med husdyrgenetikk, planteforedling og marin bioteknologi. Norsk bioteknologisk forskning gjør det mulig å omdanne avfall fra fisk og husdyr til medisinske produkter eller utnytte det i ernæring. Bioteknologi gjør det mulig å drive et effektivt landbruk i nordisk klima. Mer effektivt landbruk og havbruk kan i sin tur spare miljøet og redusere global under- og feilernæring. Utfordringer Også næringsrettet bioteknologi stiller oss overfor viktige etiske dilemmaer. Er det for eksempel slik at vi i vårt regelverk om bruk av næringsrettet bioteknologi bør ta hensyn til hvilke konsekvenser utviklingen av teknologi og produkter har på helse og miljø i andre land? Og hvordan avveies disse hensynene eventuelt opp mot muligheten til å skape og beholde arbeidsplasser i Norge? En utfordring knyttet til næringsrettet bioteknologi kan være kontroll og ansvarliggjøring. Institusjonene som på vegne av samfunnet skal utøve kontroll vil ofte involveres først når 20

21 teknologiene i stor grad har fått sin form og anvendelse. Det vil også kunne stilles etiske spørsmål omkring bioteknologi som involverer transgene dyr. Når det er sagt, har en mer restriktiv politikk enn EU når det gjelder genmodifiserte organismer (GMO). I EU vurderes GMO-er ut fra hensyn til helse og miljø. Etter genteknologiloven i Norge skal det også legges vekt på hensyn til bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk. Dette gjøres også i praksis. Senest i juni 2017 sa regjeringen nei til import av fire genmodifiserte planter, tre raps og én mais. Rapsplantene ble forbudt fordi de kan skade norsk natur, mens maisen forbys med bakgrunn i etiske betraktninger. I kapitlet om forskning på befruktede egg er muligheter og utfordringer knyttet til å åpne for genmodifisering av befruktede egg omtalt. Blant annet vil slik forskning kunne gi nye muligheter til å forstå og behandle sykdom. Samtidig vil den kunne gi grunnlag for nye arbeidsplasser og dermed økte inntekter til det norske samfunnet. Men er det et relevant argument, stilt opp mot argumentet om menneskets ukrenkelighet? Er det grunn til å tillegge skråplansargumentet mindre vekt dersom en mulig gevinst er flere arbeidsplasser og økte inntekter til fellesskapet? Problemstillinger til drøfting Hvem skal forvalte standardene for å vurdere risiko ved genteknologi? Hvordan skal hensynet til dyrevelferd veies opp mot forskningsgevinst? Hvordan skal hensynet til at norske bedrifter har et konkurransedyktig regelverk veies opp mot etiske, helsemessige og miljømessige konsekvenser knyttet til næringsrettet bioteknologi? Er hensynet til arbeidsplasser og økte inntekter for det norske samfunnet et relevant argument i debatten om hvor grensene for forskning og bruk av bioteknologi skal gå? Og, hvis ja, hvor tungt bør dette argumentet veie? 21

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi VEDTATT Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for medisinske

Detaljer

Storresolusjon Bioteknologi

Storresolusjon Bioteknologi 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Storresolusjon Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for

Detaljer

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Gensaksen CRISPR - Når ivlet kan l i v e t redigeres Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Genterapi /Genmodifisering Editing humanity The life editor The age of the red pen CRISPR, the

Detaljer

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/48-01.03.2017 Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Helse- og omsorgsdepartementet viser til Universitetssykehuset

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119

Detaljer

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i Bioteknologiloven Loven ble vedtatt i 2003 Stortinget ønsket evaluering etter 5 år 2009-11 gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i 2015-16 Fosterdiagnostikk Betegnelsen fosterdiagnostikk

Detaljer

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd

Detaljer

Høringsuttalelse - utkast til endring i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven)

Høringsuttalelse - utkast til endring i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) HELSETILSYIIET tilsyn med sosial og helse Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VAR REF: I OUR REF: DATO: / DATE: 2006/482 I GHHuli 2006 Høringsuttalelse - utkast

Detaljer

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? 1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no

Detaljer

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( ) Besl. O. nr. 10 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 10 Jf. Innst. O. nr. 16 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) År 2003 den 18. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven August 2010 Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger Undersøkelse - bioteknologiloven Undersøkelsen bioteknologiloven Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Høringssvar Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen

Høringssvar Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 201204292-/LTH Vår ref.: 2013/1 Dato: 08.01.2013 Høringssvar Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Bioteknologinemnda

Detaljer

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).

Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Dato LOV 2003 12 05 100 Departement Helse og omsorgsdepartementet Sist endret LOV 2015 05 07 26 fra 01.01.2016, LOV 2015 06 19 65 fra

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging?

Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging? Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging? Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU Bjørn K. Myskja Assistert befruktning 080610 slide 1 Oversikt Er vi på vei ned et moralsk skråplan?

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og

Detaljer

NIPT etisk dilemma på lab en?

NIPT etisk dilemma på lab en? NIPT etisk dilemma på lab en? En smak av framtida http://i00.i.aliimg.com/photo/v3/113510584/pink_or_blue_early_gender_testing_kit.jpg Paradigmeskifte Foto: Geir Mogen (NTNU) http://snacksafely.com Date

Detaljer

Høring - utkast til endringer i bioteknologiloven

Høring - utkast til endringer i bioteknologiloven ,0S9 - -.- Høring - utkast til endringer i bioteknologiloven Bioteknologiloven foreslås endret på to områder: (1) Det åpnes for forskning på overtallig befruktede egg på bestemte vilkår. (2) Det vil tillates

Detaljer

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester

Detaljer

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk ved bevisst ukjent bærerstatus

Preimplantasjonsdiagnostikk ved bevisst ukjent bærerstatus Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 09.11.2009 Preimplantasjonsdiagnostikk ved bevisst ukjent bærerstatus I forbindelse med vårt arbeid med informasjonsbrosjyre

Detaljer

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer Bjørn K. Myskja, nestleder Bioteknologirådet Professor, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer Den norske genteknologiloven regulerer innesluttet

Detaljer

Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M.

Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M. Melding Side l av 1 Hermansen John Terje Fra: Postmottak HOD Sendt: 3. juli 2006 13:16 Til: Hermansen John Terje Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av

Detaljer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden

Detaljer

Innst. S. nr. 238. Innstilling fra sosialkomiteen om evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi St.meld. nr. 14 (2001-2002) (2001-2002)

Innst. S. nr. 238. Innstilling fra sosialkomiteen om evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi St.meld. nr. 14 (2001-2002) (2001-2002) Innst. S. nr. 238 (2001-2002) Innstilling fra sosialkomiteen om evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi St.meld. nr. 14 (2001-2002) Til Stortinget 1. INNLEDNING 1.1 Sammendrag Det vises til

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

NORSKREVMATIKERFORBUND

NORSKREVMATIKERFORBUND NORSKREVMATIKERFORBUND Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: J.nr.: A.nr.: Deres ref.: KH [J-nr. her] [A-nr. her] 200601054-/INR Oslo, 27.06.06 VEDR.: HØRING - UTKAST TIL

Detaljer

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som

Detaljer

Arkivkode 3)3,.c.)c. Helsedirektoratet har mottatt høringsbrev datert 30. mars 2009.

Arkivkode 3)3,.c.)c. Helsedirektoratet har mottatt høringsbrev datert 30. mars 2009. Helsedirektoratet Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO BARNE-OG LIKESTIWNGSDEP. Arkivkode 3)3,.c.)c Saksbehandle./,5' Vår Dato: 14.08.200 - Helsedirektoratets høringsuttalelse

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Litteraturliste og liste med ordforklaringer.

Litteraturliste og liste med ordforklaringer. Dokumenttype NOU 1991:6 Dokumentdato 1990-11-30 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Mennesker og bioteknologi Etikkutvalget Skjæraasen, Julie Sosialdepartementet Oppnevnt 1988-04-08 Sider 174 Note

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Tromsø, Til Helse- og omsorgsdepartementet

Tromsø, Til Helse- og omsorgsdepartementet Tromsø, 26.03.14 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringssvar - Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet

Detaljer

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å

Detaljer

Revisjon av bioteknologiloven. Kari Sønderland

Revisjon av bioteknologiloven. Kari Sønderland Revisjon av bioteknologiloven Kari Sønderland Soria Moria-erklæringen Regjeringen vil revidere bioteknologiloven slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruktede egg, herunder

Detaljer

Uttalelse fra Norges kristelige legeforening (NKLF) om høringsnotat av april 2006 om endringer i bioteknologiloven.

Uttalelse fra Norges kristelige legeforening (NKLF) om høringsnotat av april 2006 om endringer i bioteknologiloven. Uttalelse fra Norges kristelige legeforening (NKLF) om høringsnotat av april 2006 om endringer i bioteknologiloven. 1 Innledning 2 Det etiske grunnlaget 2.1 Befruktede eggs verdi 2.2 Skråplansargumentet

Detaljer

Bruk av NIPD ved risiko for alvorlig, arvelig sykdom

Bruk av NIPD ved risiko for alvorlig, arvelig sykdom Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavsplass, 0130 Oslo Vår ref.: 2017/54 Deres ref.: 17/10938-1 Dato: 20.09.2017 Bruk av NIPD ved risiko for alvorlig, arvelig sykdom Bioteknologirådet har mottatt brev

Detaljer

Et barn i ditt bilde

Et barn i ditt bilde Et barn i ditt bilde Etiske dilemmaer rundt livets begynnelse Et barn i ditt bilde Etiske dilemmaer ved livets begynnelse BIOTEKNOLOGINEMNDA Utgiver: Bioteknologinemnda Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne

Detaljer

Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999

Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999 Sosial- og helsedepartementet Postboks 8011 0030 OSLO Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999 Evaluering av Lov om medisinsk bruk av bioteknologi I brev av 30.

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Bioteknologiloven/ Behandling i utlandet. Bioteknologiloven. Bioteknologiråd. Første bioteknologilov Evaluering av bioteknologiloven.

Bioteknologiloven/ Behandling i utlandet. Bioteknologiloven. Bioteknologiråd. Første bioteknologilov Evaluering av bioteknologiloven. Bioteknologiloven/ Behandling i utlandet Bergen 25/5-16 Torolf Holst-Larsen, Klinikk Hausken. Første bioteknologilov 1994 Norge ett av de første landene i verden som fikk lovregulering av medisinsk bruk

Detaljer

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet.

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Forskning på barn, spesielt genetisk forskning Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Barn som sårbar gruppe Alle barn er definert som sårbare forskningsmessig,

Detaljer

Vilkår for fosterdiagnostikk

Vilkår for fosterdiagnostikk Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Deres ref.: Vår ref.: 04/00013-001 Dato: 13.04.2004 Vilkår for fosterdiagnostikk Bioteknologinemnda oversender her en uttalelse om vilkår for fosterdiagnostikk.

Detaljer

Ot.prp. nr. 64 (2002 2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven)

Ot.prp. nr. 64 (2002 2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) Ot.prp. nr. 64 (2002 2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) Innhold Del I Bakgrunn... 9 1.2 Lovens virkeområde... 28 1.2.1 Gjeldende rett... 28 1 Sammendrag... 11 1.2.2

Detaljer

Genredigering etiske spørsmål. Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet

Genredigering etiske spørsmål. Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet Genredigering etiske spørsmål Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet Håp, muligheter og trusler Ny teknologi som kan bidra til å løse de store utfordringene

Detaljer

Høringsuttalelse til farskapsutvalgets forslag til endringer i barnelovens kapitler om foreldreskap - NOU 2009:5 Farskap og annen morskap

Høringsuttalelse til farskapsutvalgets forslag til endringer i barnelovens kapitler om foreldreskap - NOU 2009:5 Farskap og annen morskap Barne-, ungdomso BARNE.013 LIKESTILUNGSDEP. Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Adtiktaft. Dato: 2.10 Salumr Deres ref: Vår ref: 2009/53189-8 Arkivkode: 008 Dato: 18.08.2009

Detaljer

Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010

Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010 Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010 HØRING; NOU 2009: 21 Adopsjon til barnets beste Grunnen til at Bioteknologinemnda

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Høringsfrist: 8. januar 2013 1 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet... 3 2 Om evaluering av bioteknologiloven...

Detaljer

FORSKNINGSETISKE VKOMITEER

FORSKNINGSETISKE VKOMITEER FORSKNINGSETISKE VKOMITEER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo De nasjonale forskningsetiske komiteer Prinsens gate 18 P.b. 522 Sentrum, 0105 Oslo Tlf.: 23 31 83 00 Faks: 23 31 83

Detaljer

St.meld. nr. 14 (2001-2002)

St.meld. nr. 14 (2001-2002) St.meld. nr. 14 (2001-2002) Evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi Tilråding fra Helsedepartementet av 22. mars 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kapittel 1 St.meld.

Detaljer

Nye rutiner for svangerskapskontroller innføring av foster RhD-typing

Nye rutiner for svangerskapskontroller innføring av foster RhD-typing Nye rutiner for svangerskapskontroller innføring av foster RhD-typing Det innføres rutinemessig RhD-typing av fosteret hos RhD negative gravide i svangerskapsuke 24. Hvis kvinnen bærer et RhD positivt

Detaljer

Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt

Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt Sammendrag: Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt Genteknologifeltet er i en rivende utvikling. Bioteknologirådet lanserer forslag til fremtidens GMO-regulering og inviterer til fornyet offentlig

Detaljer

1) Kan innføring av mikroinjeksjon ansees som forskning på befruktede egg?

1) Kan innføring av mikroinjeksjon ansees som forskning på befruktede egg? 5. mai 1995 uttaler Bioteknologinemnda: Spørsmål vedrørende mikroinjeksjonsbehandling i Norge. I brev fra Sosial-og helsedepartementet datert 12.12. 94 blir Bioteknologinemnda bedt om å vurdere spørsmål

Detaljer

Vedtekter for Menneskeverd

Vedtekter for Menneskeverd Vedtektene er vedtatt på stiftelsesmøtet for Menneskeverd 13.april 2002, med endringer og justeringer vedtatt på årsmøtet 5.april 2003, årsmøtet 16. april 2005,12. april 2008, 25. april 2009 og 3. april

Detaljer

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Innst. O. nr. 62. (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen. Ot.prp. nr. 26 (2006-2007)

Innst. O. nr. 62. (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen. Ot.prp. nr. 26 (2006-2007) Innst. O. nr. 62 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen Ot.prp. nr. 26 (2006-2007) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om endringer i bioteknologiloven (preimplantasjonsdiagnostikk

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske par

Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske par Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 622.2-07/002-001 Deres ref: 200606457-/03 Dato: 01.02.2007 Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske

Detaljer

Medisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester

Medisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1 Medisinsk etikk 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1. semester Grunnleggende innføring i medisinsk etikk Undervisningen gis i forelesninger

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

Høringsuttalelse til Utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven)

Høringsuttalelse til Utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) Fra protokollen fra møte i Kirkerådet 15.-16. juni 2006 Bioteknologiloven Høringsuttalelse til Utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) I følgebrev til

Detaljer

Innspill til Bioteknologirådet om genteknologiloven

Innspill til Bioteknologirådet om genteknologiloven Innspill til Bioteknologirådet om genteknologiloven er en interesseorganisasjon for 17 bondeeide bedrifter. Medlemmene sysselsetter om lag 16 000 mennesker i skog- og matindustrien og har en samlet omsetning

Detaljer

Ungdommens bioteknologiråd. Skoleprosjekt i bioteknologi for videregående skole våren 2015

Ungdommens bioteknologiråd. Skoleprosjekt i bioteknologi for videregående skole våren 2015 Ungdommens bioteknologiråd Skoleprosjekt i bioteknologi for videregående skole våren 2015 Innhold Prosjektbeskrivelse... 3 Praktisk informasjon... 5 Pedagogisk opplegg... 6 Gruppeoppgaver... 11 Om Bioteknologirådet...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anders Svensson Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/187

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anders Svensson Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/187 SAKSFRAMLEGG 28.02.2014 Saksbehandler: Anders Svensson Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/187 RESERVASJONSMULIGHET FOR LEGER Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hvis staten åpner

Detaljer

RHD-typing av fostre - prosess og vegen videre. Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse

RHD-typing av fostre - prosess og vegen videre. Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse RHD-typing av fostre - prosess og vegen videre Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse 5.04.16 Tema for innlegget Prosess for vurdering og godkjenning av RHD-typing av fostre så langt Godkjenning

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Høringsnotat fra Helsedirektoratet

Detaljer

Høringsnotat. Endringer i abortloven - fosterreduksjon

Høringsnotat. Endringer i abortloven - fosterreduksjon Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i abortloven - fosterreduksjon Innledning Det følger av Granavoldplattformen (Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet,

Detaljer

Sæd er ikke som blod

Sæd er ikke som blod Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

4. september 2014. Sakspapirer:

4. september 2014. Sakspapirer: SAK 51/06/14 Møteprotokoll for rådsmøtet 4. september 2014 - Utkast til referat for rådsmøtet 4. september 2014 - Brev til Helse- og omsorgsdepartementet datert 04.09.2014: Skal enslige få assistert befruktning?

Detaljer

Krever genetiske data særbehandling?

Krever genetiske data særbehandling? Krever genetiske data særbehandling? Heidi Beate Bentzen Senter for rettsinformatikk, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Hva er et genom? Hva er et genom? Genom: En organismes komplette sett

Detaljer

; UNIVERSITETET I OSLO

; UNIVERSITETET I OSLO ; UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato : 7. juli 2006 Deres ref.: 200601054-/INR

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon

Etikk og etisk refleksjon Etikk og etisk refleksjon Mona Pedersen Unnerud Leder av Yrkesetisk råd, YER Sokrates Platon - Aristoteles 1 Den gylne middelvei Last Dyd Last Feighet Mot Dumdristighet Gjerrighet Gavmildhet Sløseri Underdanighet

Detaljer

Forord. - Evaluering av bioteknologiloven. Bioteknologirådets evaluering av bioteknologiloven

Forord. - Evaluering av bioteknologiloven. Bioteknologirådets evaluering av bioteknologiloven Forord - Evaluering av bioteknologiloven Hvordan bør fremtidens regelverk for gentesting, fosterdiagnostikk, assistert befruktning, stamceller og andre typer bioteknologi se ut? Norge var et internasjonalt

Detaljer

Meld. St. 39. ( ) Melding til Stortinget. Evaluering av bioteknologiloven

Meld. St. 39. ( ) Melding til Stortinget. Evaluering av bioteknologiloven Meld. St. 39 (2016 2017) Melding til Stortinget Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Bioteknologi muligheter og utfordringer... 5 1.2.. 6 1.3 Hovedinnhold i meldingen... 7 2 Internasjonale rammer og menneskerettigheter...

Detaljer

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Cathrine Bjorvatn Senter for medisinsk genetikk og molekylær medisin, og Universitetet i Bergen Disposisjon Presentere FUGE nettverket Hva er genetisk

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 Innhold Forord 3 Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 1. Introduksjon 24 1.1 Bioteknologilovens verdimessige grunnlag 25 1.2 Autonomi, informasjon og samtykke 25 1.2.1 Autonomi

Detaljer

Innst. O. nr. 16. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen

Innst. O. nr. 16. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen Innst. O. nr. 16 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven)

Detaljer

Innst. 313 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 95 L (2012 2013)

Innst. 313 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 95 L (2012 2013) Innst. 313 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 95 L (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i bioteknologiloven (straffebestemmelsen

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008).

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008). Organisasjons- og personalhåndbok / Høringsuttalelser / Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par 11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret

Detaljer

Utvidet konsekvensutredning. Utvidet vurdering av etikk/bærekraft/ samfunnsnytte

Utvidet konsekvensutredning. Utvidet vurdering av etikk/bærekraft/ samfunnsnytte Innspill til Bioteknologirådet i debatten om ny genteknologilov Bioteknologirådet har som ledd i den pågående debatten om fremtidens genteknologilov invitert alle interesserte til å komme med innspill.

Detaljer

Informasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser

Informasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Klinikk for laboratoriemedisin Informasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser Nye rutiner for svangerskapskontroller innføring av foster RhD-typing

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet

Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2011/15 Deres ref.: Dato: 07.04.2011 Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Bioteknologinemnda

Detaljer