Aksjelovene. ny innpakning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aksjelovene. ny innpakning"

Transkript

1 Aksjelovene ny innpakning 2013

2 Utgitt av KPMG AS Administrerende direktør Stein-Ragnar Noreng Adresse Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen, 0306 Oslo Internett Forfattere og kontaktpersoner Peggy Torgersen Berner, Jan Aastveit, tlf Redaksjonen avsluttet Oktober 2013 Layout og produksjon Keops as, Asker Trykk Konsis, Oslo Gjengivelse av materiale fra denne publikasjonen er tillatt med tydelig kildeangivelse. Stoffet må ikke oppfattes som uttømmende, og dekker ikke enhver konkret situasjon. Det anbefales å innhente råd tilpasset den aktuelle situasjon. Innholdet gir uttrykk for forfatternes syn og ikke nødvendigvis KPMGs offisielle syn.

3 Kjære leser! Med virkning fra ble aksjelovene forenklet på en rekke områder. I denne publikasjonen fokuserer vi på noen utvalgte områder som vi mener er viktige for å sikre at det årsregnskapet som avlegges, og bl.a. de utdelinger som foreslås, er lovlige. I denne publikasjonen fokuserer vi på disse områdene: 1. Overkursfondet oppheves (side 3) 2. Forsvarlig egenkapital og likviditet (side 5) 3. Beregning av utbytte/konsernbidrag (side 13) 4. Utdelinger aksjelovens 12-2, 2. ledd (side 21) 5. Egenkapitalens sammensetning kontinuitetsfusjoner (side 25) Fordi det er gjort endringer på mange områder, anbefaler vi å lese lovteksten med friske øyne for å se hva som nå er gjeldende regler. Se forøvrig oversikten over forarbeider til loven (side 27), som kan være nyttig for å få full oversikt over endringene. Har du spørsmål, ring din kontaktperson i KPMG! Majorstuen, 7. oktober 2013 Department of Professional Practice Accounting & Reporting 1

4 Samspill aksjelovene regnskapsloven Aksjelovene bestemmer hva som er bundet egenkapital i aksjeselskap. Regnskapsloven bestemmer hvordan egenkapitalen skal presenteres for aksjeselskap som utarbeider årsregnskap iht. regnskapsloven og tradisjonell norsk god regnskapsskikk. IFRS oppstiller tilleggskrav. Skissemessig kan samspillet mellom aksjelovenes krav og regnskapslovens krav fremstilles som følger: Bundet egenkapital Fra aksjelovene Fra regnskapsloven C. Egenkapital I. Innskutt egenkapital Aksjekapital 1. Selskapskapital 2. Overkurs 3. Annen innskutt egenkapital II. Opptjent egenkapital 1. Fond Fond for vurderingsforskjeller Fond for urealiserte gevinster Vedtektsfestede bundne fond Annet 2. Annen egenkapital Sum egenkapital 2

5 1. Overkursfondet oppheves Hva er endret? Gamle regler Nye regler 3-2. Overkursfond Paragrafen oppheves (1) Selskapet skal ha et fond for overkurs ved aksjetegning. (2) Overkursfondet kan bare anvendes til: 1 dekning av utgifter ved kapitalforhøyelse, jf annet ledd; 2 dekning av underskudd som ikke kan dekkes av posten annen egenkapital etter regnskapsloven 6-2 C II nr. 2; 3 fondsemisjon, hvis ikke selskapet har udekket underskudd; 4 andre formål, hvis selskapet følger reglene i kapittel 12 om nedsetting av aksjekapitalen. 2-8, 3. ledd: Aksjeinnskudd skal regnskapsføres som aksjekapital og i tilfelle som overkurs ved emisjon. 2-8 tredje ledd oppheves. Som vi ser av det ovenstående er 3-2 Overkursfond opphevet, likeså «regnskapsføringsregelen» i 2-8, 3. ledd. Parallelt med denne endringen ble regnskapsloven endret slik at kravet i oppstillingsplanen, se regnskapsloven 6-2, endres fra å kreve Overkursfond presentert til å kreve Overkurs presentert. «I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. skal 6-2 første ledd punkt C avsnitt I nr. 2 lyde: 2. Overkurs» 3

6 Nærmere om endringen En av de større endringene i aksjelovene sommeren 2013 var opphevelsen av reglene knyttet til overkursfondet slik at overkursfondet ikke lenger var bundet egenkapital iht. aksjelovenes regler. Det har kommet flere spørsmål i kjølvannet av denne endringen, eksempelvis: Skal det tidligere overkursfondet nå etter endringen i aksjeloven reklassifiseres til Annen egenkapital? Etter at bindingen av overkursfondet nå oppheves, vil utbytte som kommer fra overkursen nå være å anse som opptjent kapital eller tilbakebetaling av innbetalt kapital? Etter vår oppfatning er den endringen som har skjedd en opphevelse av de aksjerettslige reglene om at fondet er bundet, hvilket normalt vil gjøre det lettere å dele ut beløpet. Etter vår oppfatning påvirker ikke denne endringen regnskapsføringen for øvrig, sagt med andre ord beløp skal ikke reklassifiseres, ei heller skal endringen påvirke hvordan mottaker av f.eks. et utbytte regnskapsfører det. Regnskapsføring av mottatt utbytte vil påvirkes av hvilket regnskapsspråk som benyttes. Tidligere Overkursfond presenteres som Overkurs i årsregnskapet for Overkursfondet/ Overkursen skal ikke reklassifiseres til Annen egenkapital. 4

7 2. Forsvarlig egenkapital og likviditet Hva er endret? Gamle regler Nye regler 3-4. Krav om forsvarlig egenkapital 3-4 Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Kravet om forsvarlig egenkapital har vært del av aksjelovene siden innføringen i Nytt i loven fra og med 2013 er at det også innføres et lovpålagt krav til forsvarlig likviditet. Advokater diskuterer om dette er en realitetsendring eller ikke. Etter vår oppfatning er det en klar tydeliggjøring av hva som gjelder, og sammenholdt med de føringene som er lagt i forarbeidene, antar vi at det i realiteten vil innebære en endring. Endringen må ses i sammenheng med øvrige endringer i aksjeloven, eksempelvis endringene i 8-1 som regulerer hva som kan deles ut som utbytte. Tidligere var dette en regel som oppstilte eksplisitte krav til at utvalgte eiendelsposter skulle redusere Annen egenkapital noen av de såkalte «myke» eiendelene som eksempelvis goodwill. Med forenklingene i 2013 forsvant disse kravene, og etter at 2013-endringene er trådt i kraft er det opp til styret å vurdere om egenkapital og likviditet etter en utdeling (fortsatt) er forsvarlig. Endringen i 3-4 er følgelig en betydelig endring selv om tilføyelsen av «og en likviditet» i seg selv kanskje ikke ser sånn ut. Kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet er også trukket direkte inn i både 8-1 og 12-2, 2. ledd og vi bruker derfor noe tid på å utdype enkelte sider av innholdet i 3-4. Nærmere om egenkapital, risiko og omfang Det første spørsmålet som melder seg når man leser 3-4 slik den lød Krav om forsvarlig egenkapital er hva som menes med egenkapital. Tenkes det på foretakets balanseførte egenkapital? Balanseført egenkapital vil påvirkes av en rekke forhold, ikke minst hvilket regnskapsspråk som anvendes, samt selve anvendelsen av det valgte språket. Det er en rekke såkalte regnskapsspråk som kan benyttes de kanskje mest vanlige er: IFRS Forenklet IFRS Norsk god regnskapsskikk, enten «tradisjonell» norsk god regnskapsskikk eller god regnskapsskikk for små. Men det finnes flere, eksempelvis regnskapsregler fastsatt av Finanstilsynet for utvalgte næringer. I tillegg vil måten et valgt regnskapsspråk anvendes på kunne variere. Vi har kjennskap til at enkelte selskapet kan være relativt «aggressive» i anvendelsen av sine regnskapsprinsipper, eller estimater. 5

8 Risiko Risiko (for at noe går galt) kan f.eks. omfatte: Forretningsrisiko Leverandører Endring i råvarepriser og/eller tilgang på råvarer Produkter Produktet du har utviklet/ønsker å selge treffer ikke markedet. For flere år siden bommet en stor kleskjede med sine innkjøp og forsvant ut av markedet. Kunder Operasjonell risiko Leverandører Produkter Du klarer ikke å produsere som planlagt, f.eks. pga. tekniske problemer i fabrikken Svikt i kvalitet Kunder Finansiell risiko Kunder Kunder betaler ikke fordringer ved forfall Risiko har flere dimensjoner og samme forhold kan gå igjen under ulike risikokategorier. Vurderings momenter kan være: Leverandører Problemer med leverandører, Leveranser Alternative leverandører Endrede betalingsvilkår Produkter Salgssvikt for eksisterende produkter (jf Kodaks problemer i konkurranse med digitale kameraer) Problemer, store utgifter, med å utvikle nye produkter Kunder Betalingsproblemer hos kunder som f.eks. i kjølvannet av finanskrisen Avhengighetsforhold av enkelte kunder, regioner, land Konkurrenter Nye konkurrenter kan utfordre din posisjon jf «kampen» mellom Apple og Samsung Organisasjonen Vanskeligheter med å rekruttere eller holde på de beste Ledelsen ute av takt med virkeligheten Finansiering Refinansieringsbehov kommer på ugunstig tidspunkt slik at det er vanskelig å få lån Sykliske svingninger Alle slike forhold vil kunne påvirke balanseført egenkapital. Fra aksjelovene ble innført i 1999 har det vært klart at 3-4 fokuserer på selskapets reelle egenkapital. Slik er det også etter endringene i For å komme frem til reell egenkapital vil det være naturlig å ta utgangspunkt i balanseført egenkapital og justere denne. Hvilke justeringer som skal gjøres vil avhenge av regnskapsspråket som anvendes, samt operasjonaliseringen av dette. Det er selskapets reelle egenkapital som skal være forsvarlig. 6

9 Egenkapital og likviditet varierer med bransje. Hva som er forsvarlig egenkapital er ikke en statisk vurdering. Her er noen relevante vurderingsmomenter: Regnskapsført egenkapital dvs. samlet egenkapital på et bestemt tidspunkt korrigert for ikke balanseførte forhold knyttet til: + merverdier for eiendeler + FoU + goodwill ikke regnskapsført del av netto pensjons forpliktelse (ved bruk av korridormetoden) garantier kausjonsansvar +/ andre forhold Gjeld til aksjonærer, nærstående, selskaper innenfor samme konsern, ansvarlig lån mv. (kan muligens bli betraktet å være reell egenkapital) Forsikring Det er vel likevel slik at jo lenger bort man kommer fra poster som etter regnskapsreglene er å anse som egenkapital, desto mer varsom bør man være med å anse postene som del av den reelle egenkapitalvurderingen etter 3-4. Husk at regnskapsført egenkapital påvirkes av regnskapsspråk. Husk også at egenkapitalen påvirkes av selskapets regnskapsprinsippvalg og anvendelsen av prinsippene. Likviditeten er for øvrig helt avgjørende med hensyn til vurderingen av egenkapitalen, uavhengig av den eksplisitte lovfestingen av kravet til forsvarlig likviditet i Også forut for lovendringen måtte egenkapitalen kunne omgjøres til likvider dersom den skulle være til hjelp for kreditorene. Egenkapital som ikke er realiserbar har alltid vært lite verdt. 3-4 krever at egenkapitalen og likviditeten skal være forsvarlig i forhold til «risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet». På samme måte som en vurdering av hva som er forsvarlig vil variere, både fra selskap til selskap, og fra styremedlem til styremedlem, vil vurdering av risiko kunne variere. På neste side skisserer vi enkelte momenter som kan inngå i en risikovurdering. Omfang Iht 3-4 skal egenkapital og likviditet være forsvarlig også i forhold til virksomhetens omfang. Det sier seg selv at kravene til forsvarlig egenkapital og likviditet normalt tiltar med virksomhetens omfang, likeså at kravet til styrets vurderinger, og tilhørende dokumentasjon, tiltar. Spørsmålet som naturlig reiser seg er hva som menes med virksomhetens omfang? Etter vår oppfatning vil dette kunne omfatte mange forhold, som omsetningens størrelse, ordrestørrelse, antall ansatte, antall steder virksomheten har aktivitet (som produksjon eller salg) og sikkert en rekke andre forhold. Det sentrale i paragrafen, etter vår mening, er at lovgiver krever at det skal være en sammenheng mellom egenkapital og likviditet, definert som at begge poster skal være forsvarlige, i forhold til virksomhetens risiko og omfang. Som startpunkt vil det følgelig være naturlig å forvente at likviditeten og egenkapitalen skal være større jo større omfang og/ eller større risiko det er ved virksomheten. Aksjelovens 3-4 oppstiller ikke tallmessige størrelseskrav vurderingen er følgelig skjønnsmessig. Det er en kjensgjerning at kapitalstrukturen varierer mellom bransjene og kanskje over tid. Problemene som avdekkes i nedgangstider skapes som regel i oppgangstider fordi det ikke tenkes langt nok og dessverre er det vel ikke sjelden også slik at en ev domsstolsvurdering kommer i, eller i kjølvannet av, en nedgangsperiode. Dette betyr at også når det gjelder å vurdere om egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig i forhold til virksomhetens omfang er det viktig at styret gjør grundige og dokumenterte vurderinger. 7

10 Vurderingsmomenter vedr. forsvarlig egenkapital og likviditet Vi har satt opp følgende (ikke-uttømmende) oppstilling over enkelte vurderingsmomenter som vi tror kan være en hjelp for tanken når det skal vurderes om en utdeling (f.eks. utbytte og/eller konsernbidrag) er innenfor de nye, «myke» rammer aksjelovene oppstiller. Det alt vesentlige av endringene i aksje lovene gjelder fra (besluttet i statsråd ). Ny 3-4 lyder: «Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet: Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.» Vurderingsmomenter Vedr. foretakets forretningsvirksomhet: 1. På utdelingsbeslutningstidspunkt 2. Tiden deretter Vedr. foretakets regnskapsmessige balanse: 1. Den dato som er grunnlag for utdeling - Poster utenom regnskap av betydning? 2. På beslutningstidspunktet 3. Forventet fremtidig utvikling Grunnleggende spørsmål Forsvarlig egenkapital Kommentar Foretakets forretningsvirksomhet må vurderes. En analyse gjort på et tidspunkt hvor historiske resultater er gode vil være av liten verdi, for eksempel om foretaket opererer i en syklisk bransje som på vurderingstidspunktet er på topp. En slik analyse er i realiteten en tilbakeskuende analyse. En riktig analyse vil kreve 1) generell innsikt i forventet økonomisk utvikling, for eksempel for Norge, hvis det er markedet foretaket opererer i, 2) bransjekunnskap og 3) foretaksspesifikk kunnskap, som kunnskap om strategien, planlagte investeringer, planer om oppkjøp etc. Foretaket skal stå for analyse, vurderinger og dokumentasjon. Revisor skal etterprøve analysen. Dersom det f.eks. skal deles ut et tilleggsutbytte i 2013 basert på balansen per , må det kartlegges om det er forhold utenfor balansen, eksempelvis sikring, estimatavvik pensjoner og garantier og sikkerhetsstillelser, som påvirker situasjonen. Ulike regnskapsanalyser / nøkkeltall kan være til hjelp. Merk likevel at disse er statiske øyeblikksbilder og at vurderingen skal være fremtidsrettet. Det må vurderes om det har inntruffet forhold gjennom året og frem til beslutningstidspunktet som påvirker situasjonen, f.eks. store tap. Det må vurderes hvilke resultatforventninger man har til gjenværende del av inneværende regnskapsår. Forventes store underskudd i gjenværende periode, vil det kunne være brudd på aksjeloven å foreta utdeling f.eks. midt i året. Kravet til omfanget og kvaliteten av dokumentasjonen tiltar med økende usikkerhet mht. 1. Aksjelovene har, siden de ble innført, oppstilt krav til at foretaket skal ha forsvarlig egenkapital. Har styret vurdert, og dokumentert, at egenkapitalen er forsvarlig? 8

11 Merk at det er ulike regler om det deles ut et tilleggsutbytte/konsernbidrag basert på sist fastsatte årsregnskap, eller om det ønskes foretatt en utdeling grunnet økning i egenkapitalen i inneværende år (ekstraordinært utbytte basert på revidert mellombalanse), men kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet er det samme. Mht. konsernbidrag vises til Skatte direktoratets uttalelse av Vurderingsmomenter Vedr. foretakets forretningsvirksomhet: 1. På utdelingsbeslutningstidspunkt 2. Tiden deretter Vedr. foretakets regnskapsmessige balanse: 1. Den dato som er grunnlag for utdeling - Poster utenom regnskap av betydning? 2. På beslutningstidspunktet 3. Forventet fremtidig utvikling Forsvarlig likviditet Kommentar Departementet uttaler i proposisjonen at «Med dette som bakteppe mener departe mentet at en regel som slår fast at selskapet skal dekke sine forpliktelser ved forfall, kan fremstå som for absolutt. I stedet for å slå fast et krav om tilstrekkelige likvider til å dekke forpliktelsene ved forfall, mener departementet at 3-4 bør utformes slik at det tydeliggjøres at hensynet til likviditet inngår i forsvarlighetsvurderingen etter bestemmelsen.» Ulike nøkkeltallsberegninger vil kunne være nyttig for å få oppfatning av foretakets likviditetsmessige stilling. Nøkkeltallsberegninger er imidlertid statiske beregninger, hvor det i realiteten er historien, uttrykt gjennom balanseførte størrelser, som analyseres. Etter vår oppfatning må det utarbeides dokumentasjon, som styrebehandles, og som viser at foretaket etter foreslått utdeling vil ha forsvarlig likviditet. Etter vår oppfatning vil det normalt innebære at det utarbeides likviditetsbudsjett/- prognoser, hvor også forfallsstrukturen på foretakets eksisterende forpliktelser er en del av bildet. Det er etter vår oppfatning lite holdepunkter i forarbeidene til loven for at det må utarbeides likviditetsbudsjett/-prognose for svært lange perioder, eksempelvis er det neppe meningen at det skal finnes likviditetsbudsjett/- prognose for hele løpetiden for 20-årig lån på en bygning. Det er vanskelig å si noe generelt hvor mange perioder et likviditetsbudsjett/-prognose skal dekke, men svært korte likviditetsbudsjett/-prognoser, eksempelvis ut inneværende år, vil neppe være tilstrekkelig i de fleste tilfeller. egenkapital og likviditet. 2. Dersom det er foretatt utdelinger etter ikrafttredelse av endret aksjelovgivning, har styret dokumentert sin vurdering av at gjenværende egenkapital er forsvarlig og at likviditeten er forsvarlig? 9

12 Løpende rullerende månedlige resultat-, balanse- og likviditetsbudsjett vil være det beste verktøyet. ledelsen har en alminnelig plikt til å påse at selskapet har en forsvarlig likviditet Nærmere om kravet til forsvarlig likviditet I arbeidet med forenklingen av aksjelovene som kulminerte med lovendringene i 2013 valgte Justisdepartementet å foreslå en lovfesting av kravet til forsvarlig likviditet hvilket også ble vedtatt. Hva denne endringen betyr er noe omdiskutert. Nedenfor trekker vi frem enkelte synspunkter på hva denne endringen betyr, før vi oppsummerer og fremmer hva vi mener ligger i endringen. Fra en masteroppgave levert Det juridiske fakultetet i Bergen ultimo mai 2013 siteres: Knudsens opprinnelige endringsforslag er endret av departementet. Han ønsket et andre avsnitt i 3-4 som krevde at selskapet «skal ha tilstrekkelige likvider til å dekke sine forpliktelser ved forfall». I høringen har enkelte høringsinstanser gitt uttrykk for at et slikt krav er for strengt. Det er pekt på at det virker uklart hvilke konsekvenser forslaget er ment å ha hvis selskapet i en periode ikke er i stand til å dekke sine forpliktelser ved forfall. Det er også vist til at forslaget kan skape utfordringer for nyetablerte selskaper, selskaper i ekspansjon og for sesongvirksomheter. Det er jo i utgangspunktet en selvfølge at forpliktelser skal dekkes ved forfall, og dette fremgår jo av avtalen som er inngått mellom partene. Departementet påpeker likevel at en ordlyd slik Knudsen foreslår, kan være nødvendig når man vurderer utbytte grunnlaget i forkant av en utdeling. Det er i tilfeller hvor man skal dele utbytte at man er sikker på at selskapet har tilstrekkelig med midler til å dekke forpliktelser ved forfall. Hensynet til kreditorene tilsier at man ikke skal risikere at aksjonærene forfordeles midler. AL/ASAL 3-4 «Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten i selskapet» Forsvarlig egenkapital og likviditet til enhver tid Konklusjonen til departementet er likevel at Knudsens forslag kan fremstå som for absolutt, og mener at 3-4 heller bør dempes og utformes slik at det tydeliggjøres at hensynet til likviditet inngår i forsvarlighetsvurderingen etter bestemmelsen. Dagens 3-4 gjelder etter sin ordlyd kun selskapets egenkapital. Det er likevel trygt å anta at ledelsen har en alminnelig plikt til å påse at selskapet har en forsvarlig likviditet, og at dette fremgår av plikten til å sørge for en forsvarlig forvaltning av selskapet, jf. blant annet asl Endringen i 3-4 vil i all hovedsak kun ha en pedagogisk betydning. På grunn av endringene i utbyttereglene er det likevel et poeng å tydeliggjøre viktig heten av selskapets likviditet i vurderingen av selskapets økonomiske situasjon, særlig i forkant av utdelinger.» Fra publikasjonen Update Selskapsrett, utgitt av Wikborg Rein i april 2013, siterer vi: En konsekvens av kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet er for det første at styret og ledelsen til enhver tid bør ha systemer for å kunne vurdere selskapets kapitalgrunnlag. Regnskapsrapporter og budsjetter står sentralt i denne sammenheng. Års- eller kvartalsbudsjetter er ikke alltid tilstrekkelig gode styringsverktøy for løpende vurderinger. Løpende rullerende månedlige resultat-, balanse- og likviditetsbudsjett vil være det beste verktøyet. De rullerende budsjettene oppdateres hver måned, slik at alle tre budsjetttypene viser neste tolv måneder. De nærmere krav til budsjettering, oppfølgning og kontroll vil variere fra virksomhet til virksomhet, og vil øke med risikoen i virksomhetens finansielle situasjon. For det andre medfører kravet at når styret og ledelsen pådrar selskapet forpliktelser, bør de foreta en vurdering av om disposisjonen medfører en endring i selskapets kapitalgrunnlag, og om det følgelig er nødvendig å iverksette tiltak for å styrke egenkapitalen og/eller likviditeten. Med et godt styringsverktøy vil styret og ledelsen kunne se faresignaler i tide. Iverksettelse av tiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig medfører at handlingsrommet er vesentlig større enn når selskapet kommer i økonomiske vanskeligheter. Fra samme publikasjon siteres videre: Man blir neppe holdt ansvarlig for å ha vurdert feil, men man kan bli holdt ansvarlig for å ha unnlatt å vurdere, og for ikke å ha innhentet et tilstrekkelig forsvarlig beslutningsgrunnlag for vurderingen. Ansvar vil også kunne ilegges for helt urealistiske vurderinger. Styret må derfor sørge for at en vurdering av selskapets egenkapital og likviditet jevnlig står på dets agenda, og ledelsen må sørge for at styret får et tilfreds- 10

13 [Firmanavn] Likviditetsbudsjett Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember IB Likviditetsbeholdning Innbetalinger (faktiske innbetalinger ikke periodisering) Fra kunder Leie Provisjon Andre innbetalinger Sum innbetalinger i måneden Utbetalinger (faktisk utbetaling ikke periodisering) Til vareleverandører Lønn Feriepenger Arbeidsgiveravgift Skattetrekk Husleie Strøm Telefon Porto Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingenter og gaver Forsikringer Andre utbetalinger Forskuddsskatt (forhåndsskatt) Merverdiavgift Nedbetaling lån Renter lån Investeringer Sum utbetalinger i måneden Likviditetsendring i måneden UB Likviditetsbeholdning Kommentar: Ovenstående er et eksempel på ett-årig likviditetsbudsjett. Hva som ligger i «forsvarlig likviditet» vil være skjønnsmessig og avhenge av bl.a. risikobilde og egenkapitalsituasjon. Eksemplet er hentet fra DiB. Vi antar at det vanligvis vil være behov for mer enn et ett-årig likviditetsbudsjett, men kanskje ikke så ofte som på månedsbasis. Vanligvis vil det heller neppe være behov for likviditetsbudsjett for hele løpetiden til et langsiktig lån knyttet til kjøp av eksempelvis en bygning. Man blir neppe holdt ansvarlig for å ha vurdert feil, men man kan bli holdt ansvarlig for å ha unnlatt å vurdere 11

14 stillende beslutningsgrunnlag. Ved disposisjoner av større omfang bør grunnlaget for styrets beslutning omfatte en vurdering av selskapets kapitalgrunnlag både før og etter disposisjonen, og styreprotokollen bør reflektere at det er vurdert. Fra allmennaksjeloven siteres: Daglig leders plikter overfor styret (1) Daglig leder skal minst hver måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Fra aksjeloven siteres: Daglig leders plikter overfor styret (1) Daglig leder skal minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, gi styret under retning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Det er mye som tilsier at likviditet bør være del av det som periodisk rapporteres til styret. Etter vår oppfatning vil det kunne være naturlig at styret setter krav til selskapets likviditet, herunder nødvendig likviditetsreserve. Likviditetsreserven bør være tilstrekkelig til å sikre at selskapet kan møte sine løpende forpliktelser samt eventuelle uforutsette forhold. Slik vi ser det medfører det nye kravet klart økte dokumentasjonskrav for styret. Som det vil fremgå av det etterfølgende er kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet også helt sentralt ved vurdering av hva som kan deles ut som utbytte og konsernbidrag, og i vurderingen av om f.eks. en fisjon kan gjennomføres. Styrets vurderinger må dokumenteres, både når det gjelder løpende drift og mht. nevnte utdelingstilfeller. Spissformulert ettersom det alltid er en viss grad av risiko i enhver virksomhet: Det er lov å vurdere feil, men det er ikke lov å unnlate å vurdere og dokumentere sine vurderinger! I enkelte bransjer opplever man sykliske svingninger. Overskudd Underskudd T1 Isolert sett vil en statisk balanseanalyse av egenkapital og likviditet på tidspunkt 1 (T1) kunne tilsi at et foreslått utbytte er i samsvar med aksjeloven, og motsatt på tidspunkt 2 (T2). Det er ikke nødvendigvis tilfelle da vurderingsmomentene forsvarlig egenkapital og forsvarlig likviditet er mer fremoverskuende, og hvor risiko er helt sentralt. Er likviditeten tilgjengelig? 1. På begynnelsen av 2000-tallet hadde datidens Kværner store utfordringer som ikke ble mindre da likvide døtre i utlandet ikke ville overføre likviditet til Norge. 2. Er likviditeten plassert i utenlandske banker kan tilgangen være begrenset, noe flere har erfart i kjølvannet av finanskrisen. 3. Penger plassert i utlandet kan også være underlagt restriksjoner på å ta for store summer ut. Flytting av penger ut av et land eller inn i et land kan trigge til dels betydelig skatt noe f.eks. Apple har hatt en utfordring med. Hva er kontanter som er «tungt til gjengelig» verdt? T2 År 12

15 3. Beregning av utbytte/ konsernbidrag Hva er endret? Gamle regler Nye regler 8-1. Hva kan utdeles som utbytte 8-1 Hva som kan deles ut som utbytte (1) Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for 1. udekket underskudd; 2. balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel; 3. den samlede pålydende verdi av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant i tidligere regnskapsår, og kreditt og sikkerhetsstillelse etter 8-7 til 8-9 som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital; 4. den del av årsoverskuddet som etter lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke kan utdeles som utbytte. (2) Selskapet kan ikke utdele utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen, uten å følge en fremgangsmåte som fastsatt i 12-4 og 12-6 for nedsetting av aksjekapitalen. (1) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter 3-2 og 3-3. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. (2) I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det gjøres fradrag for den samlede pålydende verdien av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant før balansedagen. Det skal også gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv etter 8-7 til 8-10 fra før balansedagen som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan dele ut som utbytte. Det skal likevel ikke gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv som er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet, eller kreditt til en aksjeeier i den grad kreditten avvikles ved en avregning i utbyttet. 13

16 Gamle regler (3) Egenkapital som kan utdeles som utbytte etter første og annet ledd uten å følge fremgangsmåten etter 12-4 og 12-6, regnes som selskapets frie egenkapital. (4) Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forventes å ville inntreffe. (5) Ved beregningen av fri egenkapital kommer kreditt til en aksjeeier ikke til fradrag etter første ledd nr 3 i den grad kreditten avvikles ved at det foretas en avregning i utbyttet. Nye regler (3) Ved beregningen etter første ledd skal det gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. (4) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf 3-4. Følgende lovtekst er sentral for å forstå innholdet i 8-1 nr 2 ovenfor: Gamle regler Nye regler 8-7. Kreditt til aksjeeiere mv 8-7. Kreditt til aksjeeiere mv (3) Forbudet i første og annet ledd gjelder ikke (3) Forbudet i første og annet ledd gjelder ikke 1. kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler; 2. kreditt eller sikkerhet til fordel for morselskapet eller annet selskap i samme konsern. 1. kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler, 2. kreditt eller sikkerhet til fordel for morselskapet eller annet selskap i samme konsern, 3. kreditt eller sikkerhet til fordel for en juridisk person som har slik bestemmende innflytelse som nevnt i 1-3 over selskapet, eller til fordel for datterselskap av en slik juridisk person, forutsatt at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens økonomiske interesser. Første punktum nr 3 gjelder ikke når den juridiske personen er stat, kommune eller fylkeskommune. Etter endringene i aksjelovene sommeren 2013 er det naturlig å skille mellom følgende utbyttetyper: Ordinært utbytte Tilleggsutbytte Ekstraordinært utbytte Ordinært utbytte er det utbyttet som deles ut og vedtas på den ordinære generalforsamlingen, hvor også årsregnskapet vedtas. Tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte vedtas derimot typisk på ekstraordinære generalforsamlinger. 14

17 Styrets forslag Utbetalingstidspunkt Ordinær generalforsamling, ordinært utbytte Følge opp alle forhold som påvirker evnen til å gi utbytte/konsernbidrag, f.eks. kjøp av aksjer. P1 P2 Følge opp forsvarlig egenkapital og likviditet i P1 og P2. Tilleggsutbytte er utbytte som deles ut på bakgrunn av sist godkjente årsregnskap. Utbyttereglene har blitt betydelig mer skjønnsmessige etter endringene i aksjelovene sommeren 2013, hvilket, på samme måte som redegjort for i vår omtale av 3-4, innebærer et økt ansvar for selskapets styre og administrasjon for å dokumentere sine vurderinger og beslutninger. Utbytteberegning Justisdepartementet har laget en ny utbytte/ konsernbidrags-beregningsregel/-formel. Aksjelovene definerte tidligere fri egenkapital, og startpunktet for å finne fri egenkapital var Annen egenkapital. Ignoreres et par tre inkurier i lovteksten, benytter ikke lenger aksjelov givningen begrepene fri og/eller annen egenkapital. Reglene i 8-1, som tar utgangspunkt i sum egenkapital eller sum nettoeiendeler som formulert i loven oppstiller en rekke regler som beskriver hva som skal gå til fradrag i sum egenkapital. Vi har valgt å kalle det beløpet man kommer frem til for disponibel egenkapital. Eksempel på protokollføring Sak 4 Utdeling av utbytte etter allmennaksjeloven 8-1 Styrets leder orienterte om styrets forslag om utbetaling av et utbytte på NOK 1,00 per aksje. Dersom utbyttet vedtas, blir utbyttet belastet annen egenkapital og blir utbetalt 3. oktober Den ekstraordinære generalforsamlingen fattet enstemmig følgende vedtak, som foreslått av styret: Det utdeles et utbytte på NOK 1,00 per aksje til alle aksjonærer registrert i Selskapets aksjonærregister den 19. september Utbyttet belastes annen egenkapital i henhold til Selskapets balanse per 31. desember Utbyttet utbetales 3. oktober Selskapets aksjer noteres eksklusivt utbytte fra og med 20. september For handler som er gjenstand for alminnelig oppgjør i VPS innebærer dette at Selskapets aksjer handles første dag eksklusiv retten til å motta utbytte den 20. september På neste side har vi satt opp en oversikt for å illustrere de elementer som skal inngå i vurderingen, og på den måten forsøke å «dechiffrere» 8-1 i aksjelovene. En beregningsformel for utbytte/konsernbidrag kan settes opp på flere måter og vår oppstilling er ikke nødvendigvis den mest hensiktsmessige måten å gjøre det på. 15

18 Utbytte (konsernbidrags)beregningsformel inklusive tidspunkt for de ulike Egenkapitalens størrelse og sammensetning påvirkes av det regnskapsspråk selskapet benytter; eksempelvis vil det faktum at man iht. IFRS har egenkapital«fond» som skal ha en gitt størrelse som definert i regnskapsreglene, medføre at slike størrelser vil fremstå som bundne fond i aksjelovenes terminologi. +/ Formel utbytte/konsernbidrag Sum egenkapital (omtalt som netto eiendeler i aksjeloven) Aksjekapital på beslutningstidspunkt Slik aksjelovens utbytteregler lød før forenklingen var det noe diskusjon om Annen innskutt egenkapital var å anse som bundet eller fri. Etter endringene som trådte i kraft er eventuell tvil fjernet Annen innskutt egenkapital inngår i sum egenkapital (sum netto eiendeler) og er ikke blant nevnte bundne fonds som skal komme til fradrag. Det kan være fonds som er bundet iht. vedtektene, følgelig er det viktig om vedtektene inneholder slike bestemmelser. Det kan potensielt være en rekke disposisjoner som det skal justeres for her, eksempelvis kredittgivning etter balansedagen. I tillegg nevnes ekstraordinært utbytte i forarbeidene. Kjøp av egne aksjer etter balansedagen skal også gå til fradrag. Salg av egne aksjer, uavhengig av om de er ervervet før eller etter balansedagen, skal det ses bort fra. Hit i modellen er beregningen en ren «matematisk» beregning. De store skjønnsmessige vurderinger slår inn for forsvarlig egenkapital og forsvarlig likviditet Fradrag for å oppnå forsvarlig egenkapital tar utgangs punkt i kravet i aksjeloven 3-4, dvs det er foretakets reelle egenkapital som i utgangspunktet er vurderings momentet. Men, også justering for å oppnå en regnskapsført egenkapitalstørrelse som er i overensstemmelse med for eksempel lånebetingelser gjøres her. I tråd med aksjelovens 3-4 skal et selskap til enhver tid ha forsvarlig likviditet i tillegg til forsvarlig egenkapital. Det kan ikke deles ut utbytte (gis konsernbidrag) hvis det medfører at likviditeten ikke lenger er forsvarlig. Fond for urealiserte gevinster Fond for vurderingsforskjeller Vedtektsfestede bundne fonds Samlet pålydende verdi av egne aksjer, eid eller pantsatt før balansedagen (omtales som før balansedagen) a) Kreditt og b) Sikkerhetsstillelse mv etter fra før balansedagen Likevel slik at fradrag iht. 8-7 Kreditt til aksjeeiere mv (3) Forbudet i første og annet ledd gjelder ikke 1. kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler, 2. kreditt eller sikkerhet til fordel for morselskapet eller annet selskap i samme konsern, 3. kreditt eller sikkerhet til fordel for en juridisk person som har slik bestemmende innflytelse som nevnt i 1-3 over selskapet, eller til fordel for datterselskap av en slik juridisk person, forutsatt at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens økonomiske interesser. + a) Kreditt og b) Sikkerhetsstillelse fra før balansedagen som er tilbake betalt eller avviklet før beslutningstidspunktet + Kreditt til en aksjeeier fra før balansedagen som er avviklet ved en avregning i utbyttet Andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte = Teknisk/matematisk beregnet disponibel egenkapital Reduksjon for å sikre forsvarlig egenkapital Reduksjon for å sikre forsvarlig likviditet Foreslått utbytte = Sum egenkapital (sum netto eiendeler) > 0 16

19 tallstørrelsene (Mange) Tidspunkt Sist godkjente årsregnskap 8-1, 2 Generalforsamlingens beslutningstidspunkt eventuelt tidspunktet for styrets beslutning etter lovforslaget 8-2 annet ledd 8-1, 1 Det er flere tidspunkter å forholde seg til. Jo mindre «likviditetsreserve» og «egenkapitalbuffer» som er i behold etter utdelingen, desto større behov for å følge opp at utdelingsforslaget er innenfor lovens definerte grenser. Sist godkjente årsregnskap 8-1, 1 Sist godkjente årsregnskap 8-1, 1 Sist godkjente årsregnskap 8-1, 1 Sist godkjente årsregnskap 8-1, 2 Justering for kreditt og sikkerhetsstillelse, etter 8-7 flg, krever god forståelse av blant annet 8-7, 3. ledd som gir en del unntak for konsernforhold. Sist godkjente årsregnskap (omtales som før balansedagen) 8-1, 2 Etter balanse dagen; før beslutningstidspunkt 8-1, 2 Avregnings-/utbetalingstidspunkt utbytte (frem i tid) 8-1, 2 Etter balansedagen; før beslutningstidspunkt 8-1, 3 Aksjelovene ble endret En av endringene var avskaffelse av overkursfond og reglene om at overkursfondet var bundet egenkapital. Regnskapsføringen av egenkapitalens sammensetning i kontinuitetsfusjoner har lenge vært omdiskutert. Justisdepartementet har på slutten av 80-tallet og på slutten av 90-tallet avgitt uttalelser som i korthet kan oppsummeres til at i slike situasjoner skal egenkapitalens sammensetning videreføres i størst mulig utstrekning slik at bundet kapital forblir bundet, fri forblir fri. NRS har i NRS 9 Fusjon angitt disse føringene, dog ved å bruke et mer regnskapslovorientert språk. Verken uttalelsene fra Justisdepartementet eller NRS 9 er eksplisitt endret i forbindelse med aksjelovendringene som trådte i kraft Inntil eventuell avklaring foreligger fra Justis departementet og/eller NRS anbefales at man i kontinuitetsfusjoner fortsatt etterlever tidligere etablert praksis slik at bundet forblir bundet osv. Dette kan eksempelvis oppnås ved å opprette et fond som etter vedtektene er bundet. Opprettes et slikt fond bør vedtektene også angi hvordan fondet kan benyttes, eksempelvis gjennom å vise til reglene i aksjelovenes På beslutningstidspunktet På beslutningstidspunktet 8-1, 4 På beslutningstidspunktet 8-1, 4 På beslutningstidspunktet På beslutningstidspunktet 17

20 Nærmere om konsernbidrag Samme regler gjelder for beregning av konsernbidragets størrelse (paragrafen ble ikke endret i 2013), jf: Lovtekst 8-5. Konsernbidrag (1) Selskapet kan utdele konsernbidrag til annet konsernselskap, jf. skatteloven 10-2 til Som konsernselskap regnes også foretak som inngår i et konsern etter samvirkeloven 5. (2) Bestemmelsene i 8-1 til 8-4 gjelder tilsvarende for utdeling av konsernbidrag. Summen av utbytte og konsernbidrag kan i et enkelt år ikke overstige grensen etter 8-1. Ettersom samme regler gjelder for konsernbidrag som for utbytte, må man gjennom rammeverket i blant annet 8-1 for hvert konsernbidrag som planlegges. Ett av vurderingsmomentene i 8-1 er om det er forsvarlig egenkapital og likviditet. I følgende eksempel er konsernbidragene illustrert med røde piler i figuren: Det er viktig å dokumentere at konsernbidrag som planlegges avgitt er i samsvar med reglene som er angitt i aksjelovenes 8-1. Det er også viktig å følge opp at det ikke inntreffer forhold som gjør at konsernbidraget blir ulovlig. Konsernbidragsordningen benyttes av mange konsern fullt ut. Dvs. at det i tråd med intensjonen i konsernbidragsordningen gis maksimale konsernbidrag. Det samme er, etter vår erfaring, ikke alltid tilfelle med utbytteutdelinger, og vi tror derfor det ofte vil være enda mer relevant å ha et våkent øye på at reglene i 8-1 er etterlevd for konsernbidragene enn for utbytte. Selv om det lå et omfattende og grundig arbeid bak vedtakelsen av nye aksjelover på slutten av 90-tallet, oppstod det en god del spørsmål, og Justisdepartementets lovavdeling avga en lang rekke uttalelser om hvordan de nye lovene var å forstå. Ett av spørsmålene som var oppe til diskusjon da de nye aksjelovene trådte i kraft var konsernbidrag fra mor til datter, jf illustrasjonen: Mor Mor 100 % 100 % 100 % 100 % Datter 1 Datter % Datterdatter Datter 1 Datter % Datterdatter Konsernbidrag fra Datter 1 til Mor Konsernbidrag fra Datter 1 til Datter 2 Konsernbidrag fra Datter 1 til Datterdatter Alle disse må vurderes i forhold til 8-1; herunder om det etter konsern bidragsavgivelsen er igjen tilstrekkelig forsvarlig egenkapital og likviditet hos Datter 1. Planleggingen av hvem som skal gi og motta konsernbidrag, beregning og reberegning av konsernbidrag, er en sentral del av årsavslutningen i mange konsern. Det er ikke uvanlig med hyppige reberegninger ettersom regnskapstallene ferdigstilles. I større konsern er det typisk skatte avdelinger som tar seg av konsernbidragsplanlegging, konsernbidragsberegninger etc. Spørsmålet gikk på om konsernbidrag fra mor til datter var omfattet av utbytte- konsernbidragsbegrensningsreglene i aksjelovenes kapittel 8. I mai 1999 avga Justisdepartementet følgende uttalelse: Fortolkningsuttalelse fra Justisdepartementet: Prinsipputtalelse/fortolkning, Aksjeloven og allmennaksjeloven 8-5 Saksnummer 1999/06178 E TO, dato: Fri egenkapital som begrensning i adgangen til å gi konsernbidrag Vi viser til brev 12 april 1999, der det reises spørsmål om hvorvidt begrensningen knyttet til fri egenkapital i aksjeloven og allmennaksjeloven 8-5 annet ledd om konsernbidrag 18

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Informasjon til PwCs klienter Nr 4, feb 2014 Mentor Ajour Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Aksjelovgivningen ble endret på flere

Detaljer

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 Dagens tema Betydelige endringer av aksjelovgivningen trådte i kraft den 1. juli 2013 Innebærer

Detaljer

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier)

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier) 8-1. Hva kan utdeles som utbytte (1) Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for udekket underskudd; balanseført

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013)

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) Lovvedtak 68 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) I Stortingets møte 30. mai 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i aksjelovgivningen

Detaljer

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Prop. 111L (2012-2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) Bakgrunn - Forslag til endringer i aksjelovgivningen mv.(forenklinger) i Prop.

Detaljer

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7 Utkast Kap.. Anvendelse av allmennaksjelovens regler for egenkapitalbevis...2. Anvendelsesområde og definisjoner...2 2. Registrering i Verdipapirsentralen...2 3. Overdragelse... 2 4. Utstedelse av egenkapitalbevis...2

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap en i selskaper Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og

Detaljer

Utbytte og konsernbidrag 2014

Utbytte og konsernbidrag 2014 Utbytte og konsernbidrag 2014 Utbytte og konsernbidrag 2014 Årsavslutningen 2014 nærmer seg og tiden kommer for beregning av utbytte og konsernbidrag. Det er gjort enkelte mindre endringer i utdelingsreglene

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Ekstraordinær generalforsamling for Odfjell SE (Org Nr. 930 192 503) avholdes i Conrad Mohrsv. 29, Minde, 5072 Bergen, tirsdag 2. oktober 2012 kl. 14:00.

Detaljer

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17 Innhold Forord... 13 1 Innledning... 15 2 Stiftelse... 17 A Selskapsrettslige bestemmelser... 17 2.1 Stifterne... 17 2.2 Minstekrav til aksjekapital... 17 2.3 Opprettelse av stiftelsesdokument m/vedlegg...

Detaljer

Kjapt & nyttig Bergen Næringsråd Forenklinger i aksjeloven enklere tilgang til selskapets verdier?

Kjapt & nyttig Bergen Næringsråd Forenklinger i aksjeloven enklere tilgang til selskapets verdier? Kjapt & nyttig Bergen Næringsråd Forenklinger i aksjeloven enklere tilgang til selskapets verdier? Deloitte Advokatfirma AS 17.4.2013 Forenklinger i aksjelovgivningen Saksgang Prop. 111L (2012-2013) Fremlagt

Detaljer

Forslag om endringer i aksjelovgivningen Stortingsproposisjon 111/122 L (2012-13)

Forslag om endringer i aksjelovgivningen Stortingsproposisjon 111/122 L (2012-13) www.pwc.n Frslag m endringer i aksjelvgivningen Strtingsprpsisjn 111/122 L (2012-13) Mai 2013 Bakgrunn Plitisk plattfrm fr regjeringen 7. ktber 2009 (Sria Mria II) Rettsutviklingen i EØS-retten g EU-landene

Detaljer

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill.

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill. 100N Fusjoner som regnskapsføres etter kontinuitetsmetoden Kapitlets virkeområde 100N.1 Dette kapitlet omhandler regnskapsføringen av fusjoner som ikke er en regnskapsmessig transaksjon, uavhengig av om

Detaljer

Aksjeloven, en innføring og utvalgte emner

Aksjeloven, en innføring og utvalgte emner Lunsjmøte Ryfylke Næringshage, fredag 4. mai 2012 Aksjeloven, en innføring og utvalgte emner Advokat Ingebjørg Voster Nyheter Kontor: Stavanger, Finnøy, Jørpeland Aksjelovens hovedkapitler Utvalgte tema

Detaljer

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2012/02/ beregning_av_maksimalt_konsernbidrag_-_en_pedagogisk_note?

Detaljer

God styreskikk styreansvaret

God styreskikk styreansvaret God styreskikk styreansvaret Christian Fredrik Magnus advokat christian.fredrik.magnus@visma.no Hvordan sikre et godt styre i en liten eller mellomstor bedrift Formelle forhold Visjon, strategier Kapitalkrav

Detaljer

Selskapsrett forelesning pkt. 9-11 H13. Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Selskapsrett forelesning pkt. 9-11 H13. Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Selskapsrett forelesning pkt. 9-11 H13 Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) 9.2 Kreditors stilling i ANS Selskapskred ANS Særkred X Y 9.2.4 Ansvar ved overdragelse av Andel overdras fra

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525)

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525) Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525) Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling på selskapets kontor i Karenslyst allè 8 B i Oslo den 28.06.2013 fra

Detaljer

Forelesninger i selskapsrett

Forelesninger i selskapsrett Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 11 5. studieår, vår 2014 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske fakultet i Oslo beate.sjafjell@jus.uio.no ssrn.com/author=375947 Oversikt over

Detaljer

Finansregnskap med analyse

Finansregnskap med analyse Trond Kristoffersen Årsregnskap en grunnleggende innføring (3. utgave 2012) Finansregnskap med analyse Godkjent hjelpemiddel ved eksamen Utdrag fra lover Aksjeloven (kapittel 3 og kapittel 8) (3 sider,

Detaljer

Eksempelsamling til SA 3802-1 Revisors uttalelser og redegjørelser etter aksjelovgivningen

Eksempelsamling til SA 3802-1 Revisors uttalelser og redegjørelser etter aksjelovgivningen Vedlegg 1 Eksempelsamling til SA 3802-1 Revisors uttalelser og redegjørelser etter aksjelovgivningen Veiledning Tekst i eksemplene som er angitt med kursiv i parentes, anvendes kun ved behov. Når tekst

Detaljer

Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 11 5. studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell

Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 11 5. studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 11 5. studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske fakultet i Oslo beate.sjafjell@jus.uio.no ssrn.com/author=375947 Oversikt over

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA Det vil bli avholdt ordinær generalforsamling i Oslo Børs VPS Holding ASA den 26. mai 2008 kl 16.00 i Oslo Børs ASAs lokaler i Tollbugata

Detaljer

Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 8 5. studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell

Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 8 5. studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 8 5. studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske fakultet i Oslo beate.sjafjell@jus.uio.no ssrn.com/author=375947 Hva er selskapskapitalen?

Detaljer

PROTOKOLL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TOMRA SYSTEMS ASA - 19. APRIL 2001

PROTOKOLL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TOMRA SYSTEMS ASA - 19. APRIL 2001 PROTOKOLL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TOMRA SYSTEMS ASA - 19. APRIL 2001 Den 19. april 2001 ble ordinær generalforsamling holdt i TOMRA SYSTEMS ASA under ledelse av styrets formann, Jan Chr. Opsahl. Møtet

Detaljer

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt.

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen Årsregnskap Presentasjon av resultatregnskap og balanse Spesifikasjon og opplysningsplikt Generelt Lovgiver har pålagt de regnskapspliktige Plikt til å bokføre og dokumentere regnskapsopplysninger

Detaljer

Innst. O. nr. 71. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 21 (2002-2003)

Innst. O. nr. 71. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 21 (2002-2003) Innst. O. nr. 71 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 21 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i aksjelovgivningen m.m. Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Vedlegg til innkalling til ordinær generalforsamling i TOMRA SYSTEMS ASA 19. april 2001

Vedlegg til innkalling til ordinær generalforsamling i TOMRA SYSTEMS ASA 19. april 2001 Vedlegg til innkalling til ordinær generalforsamling i TOMRA SYSTEMS ASA 19. april 2001 Punkt 5 A Fullmakt om rettede emisjoner Styret har de siste årene hatt en generell fullmakt til å utvide aksjekapitalen

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Overkursfondet i BKK AS En historisk oversikt

Overkursfondet i BKK AS En historisk oversikt Overkursfondet i BKK AS En historisk oversikt BKK AS ble stiftet 17.11.1998 med aksjekapital kr 100 000 (lovens minimum) Eierkommunene la rett etter årsskiftet 1998/1999 inn eiendeler og gjeld fra BKK

Detaljer

Endringen av aksjeloven 8-1 (utbytteparagrafen)

Endringen av aksjeloven 8-1 (utbytteparagrafen) UNIVERSITETET I STAVANGER Handelshøgskolen ved UiS Stavanger, våren 2014 Masteroppgave i økonomi og administrasjon (MØAHOV) Veileder: professor Benn Folkvord Endringen av aksjeloven 8-1 (utbytteparagrafen)

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Årsregnskap 2013. Resultatregnskap, balanse og noter. KLP BK Prosjekt AS

Årsregnskap 2013. Resultatregnskap, balanse og noter. KLP BK Prosjekt AS Årsregnskap 2013 Resultatregnskap, balanse og noter KLP BK Prosjekt AS RESULTATREGNSKAP KLP BK Prosjekt AS Tusen kroner Noter 30.10.2013-31.12.2013 Renteinntekter og lignende inntekter 3 Rentekostnader

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I US OPPORTUNITIES AS

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I US OPPORTUNITIES AS INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I US OPPORTUNITIES AS Styret innkaller med dette til ordinær generalforsamling i US Opportunities AS den 19. mai 2014 kl. 14.00 i Felix Konferansesenter, Bryggetorget

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Børssirkulære nr. 4/99 (A4, O4, B3)

Børssirkulære nr. 4/99 (A4, O4, B3) Børssirkulære nr. 4/99 (A4, O4, B3) Oslo, 4. januar 1999 Vår ref: GH/19353 Til: Utstedere av aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner og børsmedlemmer Lov om årsregnskap mv. (regnskapsloven) av 17. juli

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Årsregnskap 2012 CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekter 6 000 000 0 Annen driftsinntekt 5 757 274 1 728 611 Sum driftsinntekter

Detaljer

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjonærene i Ementor ASA Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Generalforsamlingen avholdes torsdag 27. april 2006 kl.16.30 i selskapets lokaler i Brynsalléen 2, Oslo. Generalforsamlingen

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Balanse Beløp i tusen kr 30.09.2011 30.09.2010 31.12.2010 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 323.795

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = =

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = = Skatteetaten Næringsoppgave 4 for For banker, finansieringsforetak mv. Se i rettledningen (RF-1174) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode Fra

Detaljer

KRT-1007 Rapportering for foretak som driver forsikringsformidling

KRT-1007 Rapportering for foretak som driver forsikringsformidling 1. Generelle opplysninger 1.1 Foretaket 1.1.1 1.1.2 Foretakets navn 1.1.3 Adresse 1.1.4 Postnummer 1.1.5 Poststed 910651625 LAUVSTAD OG OTTA Røyselia 25 3033 DRAMMEN 1.1.6 E-postadresse Feltet skal fylles

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING GRIEG SEAFOOD ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING GRIEG SEAFOOD ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundts gt. 17/19 i Bergen: onsdag den 11. juni 2014 kl. 13.00

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I BOLIGUTLEIE HOLDING II AS

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I BOLIGUTLEIE HOLDING II AS INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I BOLIGUTLEIE HOLDING II AS Styret innkaller med dette til ordinær generalforsamling i Boligutleie Holding II AS den 20. mai 2014 kl. 09.00 i Felix Konferansesenter

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

Delbedømmelser Grunnfakta Eier/Juridisk Økonomi Betalingserfaring

Delbedømmelser Grunnfakta Eier/Juridisk Økonomi Betalingserfaring 02.08.2011 FIRMAINFORMASJON Organisasjonsnr 986540121 D U N S 730079964 Firma navn BYGG OG MALERMESTERTJENESTEN AS Juridisk adresse Kolbotnveien 5 Besøksadresse Kolbotnveien 5 Postadresse Postboks 79 Telefon

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G

I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G Det innkalles med dette til generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundsgt. 17/19 i Bergen: torsdag den 27. mai 2010

Detaljer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Ikke alle oppgavene omtales her. Oppgave 2. Etter asl. 8-1, 1. ledd kan selskapet i utgangspunkt dele ut annen egenkapital på 1 200 000

Detaljer

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Dagens tema 1. Lovtekst 2. Kapitalforvaltningsstrategi og Stiftelsestilsynets forventninger 3. Hva ser vi i praksis?

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundts gt. 17/19 i Bergen: torsdag den 28. mai 2015 kl. 13.00

Detaljer

Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller

Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller Innledning Etter regnskapsloven og aksjelovgivningen skal regnskapspliktige som i selskapsregnskapet regnskapsfører investeringer i datterselskap,

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

Årsregnskap Otta Biovarme AS

Årsregnskap Otta Biovarme AS Årsrapport og regnskap for Otta Biovarme AS 2006 Årsregnskap Otta Biovarme AS RESULTATREGNSKAP (21.12.2005-31.12.2006) (Beløp i hele 1.000 kroner) DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER DRIFTSINNTEKTER Andre

Detaljer

GENERALFORSAMLING. Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015

GENERALFORSAMLING. Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015 GENERALFORSAMLING Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015 AGENDA 1. Åpning av generalforsamlingen og opptegnelse av fremmøtte aksjonærer 2. Valg av møteleder 3. Godkjennelse av innkallingen 4. Valg

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02132-A, (sak nr. 2011/997), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02132-A, (sak nr. 2011/997), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. november 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02132-A, (sak nr. 2011/997), sivil sak, anke over dom, Einar Rasmussen Investment AS Einar Johan Rasmussen Rannfrid Rasmussen Rannfrid

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Innhold 1. Ansvarlig selskap/delt ansvar... 4 1.1. Stiftelse

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

Eiermøte 1.10.10 OPTIMAL KAPITAL

Eiermøte 1.10.10 OPTIMAL KAPITAL Eiermøte 1.10.10 OPTIMAL KAPITAL Balansert eieruttak og mulige handlingsrom Geir Haaland Universitetslektor / statsautorisert revisor Optimal kapital balansert eieruttak AE har en solid kapitalbase, men

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning Til aksjeeierne i igroup.no AS INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I igroup.no AS Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i igroup.no AS fredag den 7. april 2000 kl 10.00 i Sandviksveien

Detaljer

Overskuddsdisponering/ -optimalisering.

Overskuddsdisponering/ -optimalisering. Overskuddsdisponering/ -optimalisering. Ragnar Nesdal 95 88 01 05 rnesdal@deloitte.no 8. desember 2010 1 2003 Firm Name/Legal Entity Innhold Skatteforhold i selskapet / konsernet Utbytte Konsernbidrag

Detaljer

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS:

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS: Vedlegg 1: Proforma resultatregnskap og balanse Proforma tall presentert nedenfor er utarbeidet med utgangspunkt i reviderte årsregnskaper for Catch Communications ASA, BlueCom AS og ID Comnet AS for regnskapsåret

Detaljer

Delårsrapport. 30 juni 2013. Finaref AS. Org.nr: 964 433 798

Delårsrapport. 30 juni 2013. Finaref AS. Org.nr: 964 433 798 Delårsrapport 30 juni 2013 Finaref AS Org.nr: 964 433 798 FINAREF AS RESULTATREGNSKAP FOR PERIODEN 30.jun.13 31.mar.13 30.jun.12 Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter fra kredittinstitusjoner

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

KRT-1007 Rapportering for foretak som driver forsikringsformidling

KRT-1007 Rapportering for foretak som driver forsikringsformidling 1. Generelle opplysninger 1.1 Foretaket 1.1.1 1.1.2 Foretakets navn 1.1.3 Adresse 1.1.4 Postnummer 1.1.5 Poststed 1.1.6 E-postadresse 1.1.7 Behandler foretaket klientmidler? Gjelder for rapporteringsperioden.

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Katrine Stabell 15.11.2006 16.02.2007 Telefon Deres referanse Vår referanse 05/3804 SL RH/rla 2006/510426 /RR-NB/ KST/ 008 Finansdepartementet Postboks

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjeeiere i Hurtigruten ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Hurtigruten ASA avholdes på Quality Grand Hotel i Narvik Fredag 20. februar 2009 kl 12.30

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G

I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundts gt. 17/19 i Bergen: fredag den 27.

Detaljer

AKVA GROUP ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

AKVA GROUP ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING AKVA GROUP ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles herved til ordinær generalforsamling i AKVA group ASA torsdag 7. mai 2015 kl 17:00 i selskapets lokaler i Nordlysveien 4 på Bryne.

Detaljer

Det innkalles herved til ekstraordinær generalforsamling fredag den 3. mars 2006 kl i selskapets lokaler i Brynsalleen 2, Oslo.

Det innkalles herved til ekstraordinær generalforsamling fredag den 3. mars 2006 kl i selskapets lokaler i Brynsalleen 2, Oslo. Til aksjonærene i Ementor ASA Oslo, 15.februar 2006 INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles herved til ekstraordinær generalforsamling fredag den 3. mars 2006 kl. 16.30 i selskapets

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

Aksjeloven og allmennaksjeloven

Aksjeloven og allmennaksjeloven Aksjeloven og allmennaksjeloven Lov 13. juni 1997 nr 44: Lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr45: Lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). Kommentarutgave ved Magnus Aarbakke,

Detaljer

* * * * * Vedlagt innkallingen følger møteseddel, jf vedlegg 2, styrets forslag til beslutning under sak 4 til 8, jf. vedlegg 1.

* * * * * Vedlagt innkallingen følger møteseddel, jf vedlegg 2, styrets forslag til beslutning under sak 4 til 8, jf. vedlegg 1. Til aksjonærene i Pareto Offshorekapital ASA 6. juni 2014 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I PARETO OFFSHOREKAPITAL ASA Aksjeeierne i Pareto Offshorekapital ASA innkalles til ordinær generalforsamling

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 997 858 476 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: INVESTORGRUPPEN AS Forretningsadresse: Skuteviksboder

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

«Selskapet er et allmennaksjeselskap med forretningskontor i Bærum. Selskapets navn er Aker ASA»

«Selskapet er et allmennaksjeselskap med forretningskontor i Bærum. Selskapets navn er Aker ASA» FORSLAG TIL GENERALFORSAMLINGENS BESLUTNINGER Sak 4. Endring av selskapets vedtekter. Vedtektenes 1 endres til å lyde som følger: «Selskapet er et allmennaksjeselskap med forretningskontor i Bærum. Selskapets

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader.

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader. Note 25 - Pensjon Ytelsesbasert ordning Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Hudson Bay Resources AS. Foretaksnr. 974499754

Årsregnskap 2014 for. Hudson Bay Resources AS. Foretaksnr. 974499754 Årsregnskap 2014 for Hudson Bay Resources AS Foretaksnr. 974499754 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 0 142 271 Sum driftsinntekter 0 142 271

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30 Aksjeeierne i Schibsted ASA innkalles herved til ordinær generalforsamling tirsdag 30. april 2013 kl 10:30 i selskapets

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer