uristkontakt Barn ingen hindring Trebarnsmor på jusstudiet: Overtid på helsa løs Framtidens advokatkontor: Mer lik klientene

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt Framtidens advokatkontor: Mer lik klientene Effektivisering i retten: Dommerne tar grep Trebarnsmor på jusstudiet: Barn ingen hindring Overtid på helsa løs

2 2,70... Noen bedre? Som medlem i Norges Juristforbund kan du få boliglån fra p.t. 2,70 % (eff. 2,79 %*) Ring Medlemsrådgiveren på telefon eller ta kontakt på *Lån>1 mill. innenfor 60 % av verdigrunnlag. MR-renteann_Juristene.indd :20:17 Fusjon eller oppkjøp? Bedrifter har plikt til å melde fra til Konkurransetilsynet om fusjoner, oppkjøp og avtaler som fører til kontroll i andre selskaper. Plikten gjelder hvis de involverte bedriftene til sammen omsetter for over 20 millioner i Norge årlig Det er likevel ikke meldeplikt hvis bare en av bedriftene har over 5 millioner i årlig omsetning Hvis bedriften ikke melder, kan Konkurransetilsynet gi bøter på inntil 10 prosent av omsetningen. Meldeplikten ble innført 1. mai Konkurransetilsynet skjerper nå kontrollen med at meldeplikten blir overholdt. Mer informasjon på

3 Juristkontakt 1/05 18 Trangt Henriette Nesset (26) fikk tre barn med samboeren i løpet av jusstudiet og bor med lovsamlinger og parkdresser på en 40 kvm studenthybel NJ-kommentaren: Synliggjøring av juridisk kompetanse Framtidens advokatkontor: Mindre lik konkurrentene mer lik klientene! Siden sist 6 40 Åpent Hos det britiske advokatfirmaet Osborne Clarke har man revet veggene. Partnere, advokater og sekretærer jobber side om side i åpent landskap. Stresset Mange jurister har lange dager. Mye overtid gir søvnvansker og sikre negative helseeffekter, dokumenterer en ny undersøkelse. I verste fall hjerteinfarkt Både ammende og høygravid på eksamen: Barn ingen hindring Lederskolen: Anerkjennelse skaper entusiasme Ny sjef i Nye Kripos Utredning om ny vergemålslovgivning: Bedre rettssikkerhet for svakerestilte Meninger Advokat John Christian Elden: Varetektsfradrag ved innsettelse i politiarrest Seniorrådgiver Jim Krüger Olsen: Kampen mot økonomisk kriminalitet Domstolenes oppfølgning i praksis Høyesterettsadvokat Terje Herrem: Ny straffelov Euro Info: EU åpner for dialog innkjøper leverandør Dødelig arbeidstid: Hjerteinfarkt på overtid Sivilombudsmannen: Pårørende stengt ute fra bo- og behandlingssenter Effektivt I en fersk rapport fra Den norske Dommerforening hevdes det at dommerne mer enn før bør styre gjennomføringen av straffesaker for å effektivisere saksgangen. Kriminelt Med nytt navn, ny sjef og fersk påtaletalekompetanse satser Nye Kripos på juristene. Juristene skal få den rollen de fyller best, sier den nye sjefen Bokhyllen Stilling ledig Hva skjer i NJ? Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon Klart svar Endrede regler og nye avtaler: Mye usikkerhet rundt sykepenger Kostgodtgjørelse: Får jeg dekket måltider underveis? Lokale forhandlinger: Tillitsvalgtes innsyn i prosessen? Lokale forhandlinger: Viktig med evaluering i etterkant Medlemsgrupper i kommunal sektor: Gjør nytte av medlemskapet ditt! Trygdejurister fokuserer på rettssikkerhet: En plikt å bruke makten fornuftig Fersk rapport fra Den norske Dommerforening: Dommerne vil styre sterkere i straffesaker 72 Jurister 75 What s in it for me?

4

5 NJ-kommentaren Synliggjøring av juridisk kompetanse Jus og jurister er klart til stede i vår hverdag. I mange tilfeller er de godt synlige. Rettsreglene og håndteringen av dem blir stadig viktigere ettersom samfunnet øker i kompleksitet. Dette er ikke noe nytt, sist også bekreftet gjennom den nye Makt- og demokratiutredningen. Fullmaktslovgivning og en økende rettighetstankegang er med på å gjøre jussen til en integrert og selvsagt del av samfunnet. Internasjonale rettsregler påvirker oss dessuten stadig mer. Samtidig kan de juridiske profesjonene by på flere markerte aktører som deltar aktivt i samfunnsdebatten og som synes godt i landskapet. Spennende og pikante straffesaker blir stadig mediemessige bestselgere, og aktørene får kjendisstatus. Dette kan skyldes folks iboende interesse for lov og rett, eller kanskje det ustoppelige tilfanget av juridiske tv-serier fra inn- og utland. Deler av de juridiske profesjonsmiljøene får uansett den oppmerksomheten de har behov for, selv om presisjonsnivået kan være varierende. Tradisjonelle juristprofesjoner som advokat, dommer, statsadvokat, politijurist og enkelte andre grupper, har roller og funksjoner som er godt innarbeidet i samfunnsbildet. Men jussen har mange flere fasetter. Nesten halvparten av Norges Juristforbunds drøyt medlemmer er ikke knyttet til de nevnte profesjonene. De jobber i den sentrale forvaltningen, i departementene, i direktorater og ikke minst på det kommunale forvaltningsnivået. Jurister fra disse miljøene kan paradoksalt nok ha større påvirkning på vanlige folks hverdag enn sine mer profilerte kolleger. Det er på den forvaltningsjuridiske arenaen at rettsikkerhet, likebehandling og kvalitet i beslutningene skal utmeisles i en konkret byggesak, skattesak eller trygdesak. N orges Juristforbund (NJ) har besluttet å igangsette et synliggjøringsarbeid der målet er å få frem profesjonsgruppenes bredde og betydning. Vi ønsker konkret å vise hva som blir gjort og hvilke konsekvenser dette bidraget har for vårt moderne samfunn. For NJ er dette prosjektet viktig, både som et svar på maktutredningen og for å kunne kommunisere kunnskap om jussprofesjonene ut til samfunnet. Foreløpig er prosjektet i en sped begynnelse. Hvordan, hvor og når er foreløpig på det berømte tegnebrettet. Men det som er helt klart, er at samtlige medlemmer og tillitsvalgte vil få en rolle i arbeidet. I siste instans er alle medlemmer av NJ ambassadører og markedsførere for eget fag og egen profesjonsgruppe. Derfor blir dette en kjempemessig dugnad. Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund Juristkontakt

6 FRAMTIDENS ADVOKATKONTOR Mindre lik konkurrentene Mer lik klientene! Regelen har vært at den som sitter øverst i hierarkiet, også får det største kontoret og det mest prangende skrivebordet. Men i det britiske advokatfirmaet Osborne Clarke har man tatt et oppgjør med flere hundre år gamle advokattradisjoner. På et nytt kontor i Bristol er veggene revet ned og partnere, advokater og sekretærer jobber side om side i et åpent kontorlandskap. Tekst: Annemette Schultz Jørgensen/Ole-Martin Gangnes Foto: Jørn Tomter Chief executive Chris Bull er en av drivkreftene bak etableringen av det nye kontoret. Målet har vært å få folk til å jobbe tettere sammen, sier han. Man får fornemmelsen av en katedral når man kommer inn i bygningen. Lyset strømmer inn fra sidene og fra oven. Skrittene gir et ekko mange meter over hodet på deg, og fra alle hjørner høres stille mumling og samtaler. Men her er det verken prester, altertavler eller bønnelys. I stedet er det glass, stål og luftige gangbroer på kryss og tvers. Det er glassheiser og avslappende sofagrupper. Det er åpne møterom og det er nesten ikke vegger. Brøt med gamle dogmer Akkurat det er et syn som i seg selv ikke burde overraske så mange nå i det 21. århundre, når flere og flere arbeidsplasser river veggene og innfører åpne kontorlandskap. Men det overrasker likevel. Vi befinner oss nemlig i et av Englands store advokathus, Osborne Clarke. Og dermed midt i den advokatbransjen som, siden åpne kontorlandskap begynte å vinne fram, hardnakket har sagt nei takk til eksperimenterende og åpne innretningsformer. Begrunnelsen har blant annet vært hensynet til konfidensielle kunder, fortrolige avtaler og delikate saker. Det gelder ikke lenger Osborne Clarke. Da advokatfirmaet for fire år siden skulle etablere et nytt kontor for de 350 medarbeiderne i Bristol, tok man mot til seg og brøt med en rekke av advokatbransjens gamle dogmer. Det ble skapt en arbeidsplass hvor alle kan se alle, i alle fall det meste det meste av tiden. Enkeltmannskontorene er nå avløst av åpne kontorlandskap, og de lydtette murene er erstattet av noen få vegger av glass. Målet har vært å få folk til å arbeide tettere sammen. Arbeidsprosessene i advokatbransjen har forandret seg mye de siste ti årene fordi jus blir stadig mer spesialisert. Før i tiden hadde hver partner typisk bare en advokat og en enkelt sekretær rundt seg. I dag har partnerne gjerne fem-seks advokater og flere sekretærer. Vi har altså fått langt mer teamwork enn tidligere. Og i en slik verden holder det ikke med lukkede kontorer lenger, forteller Chris Bull, chief executive i Osborne Clarke, mens han viser rundt i den 8000 kvadratmeter store glassbygningen som fordeler seg over fire etasjer. I team og på tvers av team Det første man kommer inn i, er bygningens midtpunkt, en stor atriumshall, hvor sollyset strømmer ned fra taket. Midt i hallen er det en sofagruppe i sterke farger. Herfra føres man videre inn 6 Juristkontakt

7 Møtes på hjørnet. Nå treffes folk oftere til korte uformelle møter i det åpne rommet. En undersøkelse viser at de ansatte bare brukte prosent av tiden alene på de gamle kontorene. Juristkontakt

8 FRAMTIDENS ADVOKATKONTOR «Hvorfor ikke lage en bygning som gir bedre mulighet for det som dere faktisk bruker det meste av tiden til. Nemlig møter og interaksjon.» i husets åpne bibliotek og internettcafé og videre mot kantinen. Godt synlig er husets it-rom med et par gigantiske servere som blinker bak matte glassvegger. Vi ville designe en arbeidsplass som skulle gjøre det mye lettere å jobbe både i team og på tvers av team. Kunnskap, informasjon og kommunikasjon skal flyte lettere i hele bygningen, og derfor har synlighet vært et gjennomgående prinsipp. Av samme grunn har vi også helt bevisst valgt å la serverne våre stå synlig i hallen. Det sender et signal om at vi er et advokatfirma som prioriterer it og kommunikasjon høyt, forklarer Chris Bull. Han trykker på knappen i glassheisen, som langsomt glir oppover gjennom hallen. Der kommer de åpne kontorene til syne på den ene siden av bygningen som åpne skipsdekk. På toppen går dørene opp og leder ut til en av gangbroene som forbinder hver etasje tvers over hallen. Herfra føres man inn i ett av de åpne kontorene, til den avdelingen der skatteadvokatene holder til. Her sitter tretti, førti mennesker i grupper ved skrivebordene. Tre og tre sammen, atskilt med lave skillevegger. Det er ikke mulig å se hvem som er hvem. Sekretærer, partnere og advokater sitter side om side. Taster, snakker og leser. tekter og designere, en bakgrunnsgruppe som planla og designet den nye bygningen. Motstanden handlet først og fremst om at folk var redde for at de ikke skulle klare å konsentrere seg i et åpent kontorlandskap. Advokater tenker ofte på arbeidet sitt som noe som krever lukkede dører og stor grad av konsentrasjon. Derfor var alle bekymret for å konstant bli forstyrret av andres samtaler og kimende telefoner. Og om de ville kunne klare seg uten fire vegger rundt seg til å stable de enorme mengdene papir som mange advokater samler. Og så var det mer personlige ting, som hvor man nå skulle gjøre av de ekstra jakkene man alltid har hengende på kontoret, og hva med golfkøllene når man ikke lenger har sitt eget kontor, sier Chris Bull. Derfor satte man i gang to prosjekteter på forhånd. Det ene gikk ut på å få ned bruken av papir. Det andre skulle gjennomføre en rekke undersøkelser for å dokumentere arbeidsrutiner og arbeidsbehov. Håpet var at det skulle bidra til å overbevise de ansatte om at åpne kontorer ville lette arbeidsprosessene i større grad enn de smale korridorene og lukkede enmannskontorene. Bare 15 prosent på kontoret I den første undersøkelsen ble samtlige ansatte spurt hva som var viktigst for dem i jobben å arbeide alene eller sammen med andre. Her svarte de fleste at det å kunne snakke sammen og samarbeide var det viktigste for dem. Deretter blev Osborne Clarkes gamle kontor tegnet opp i en plantegning. Den viste at det eneste stedet der det var plass til reelt samarbeid og interaksjon, var kjøkkenet og en foyer på noen ganske få kvadratmeter. Neste undersøkelse gikk ut på å dokumentere hva medarbeiderne reelt brukte arbeidstiden til, fra de kom til de Golfkøller og papirbunker Vi har brutt med noen av de gamle tradisjonene innenfor advokatbransjen, hvor de synlige symbolene har fortalt omverdenen hvor langt opp i hierarkiet man befant seg. Jo flottere tittel, desto større kontor og skrivebord. Kanskje til og med en stol med armlener når man ble partner. Og derfor møtte prosjektet her også ganske mye motstand, spesielt fra partnerne i firmaet, da vi første gang presenterte ideen for fire-fem år siden, sier Chris Bull. Selv utgjorde han, sammen med direktøren Leslie Perrin og en rekke arkigikk. Målet var å finne ut hvor stort behovet egentlig var for lukkede kontorer. Derfor ba man alle ansatte registrere hva de beskjeftiget seg med gjennom to uker, og hvor de gjorde dette i løpet av arbeidsdagen. Undersøkelsen viste at medarbeiderne brukte mye mindre tid alene, konsentrert foran skjermen eller bøyd over papirene på skrivebordet, enn de selv hadde regnet med. De brukte ikke mer enn prosent av arbeidsdagen på dette. Resten av dagen var de enten på andres kontorer, i møtelokaler, i administrasjonslokalet, på kjøkkenet eller hos klienter ute i byen. Eller de var på eget kontor, ikke alene, men i snakk med kolleger eller klienter over telefonen. Den undersøkelsen talte for seg selv. For folk kunne se at de var mye mindre på eget kontor enn de trodde de var. På den bakgrunn sa vi: Hvorfor ikke lage en bygning som gir bedre mulighet for det som dere faktisk bruker det meste av tiden til. Nemlig møter og interaksjon. Samtidig innretter vi egne områder og lukkede rom hvor dere kan gå i de perioder av dagen da det er behov for å jobbe konsentrert, forteller Chris Bull. Til slutt gjennomførte man et seks måneders pilotprosjekt og laget en prototype på et åpent kontorlandskap. 40 medarbeidere meldte seg frivillig og ble på den måten ambassadører for resten av prosessen. Alt i alt fikk dette de ansatte til at kjøpe ideen, og sommeren 2004 flyttet de inn i det nye huset. Flere uformelle møter Hvis man skal gjennomføre en slik omstilling, handler det om å endre folks oppfatning av jobben sin. Og jeg tror faktisk at vi klarte det gjennom undersøkelsene vi gjennomførte. Det virker som om de aller fleste har tatt den ny bygningen til seg og bruker de nye mulighetene mer og mer aktivt. For noen har det 8 Juristkontakt

9 FRAMTIDENS ADVOKATKONTOR Osborne Clarkes nye kontor i Bristol er en 8000 kvadratmeter stor glassbygning fordelt på fire etasjer med åpne arbeidsplasser. Her jobber 350 medarbeidere side om side. Juristkontakt

10 FRAMTIDENS ADVOKATKONTOR krevd mer tilvenning enn for andre, og sånn vil det nok alltid være. I starten brukte flesteparten de lukkede møtelokalene mye mer enn de gjør i dag. Og pussig nok har et av problemene vært at alle i begynnelsen tok for store hensyn til dette med støy og la så mye bånd på seg selv at de ikke helt følte at de kunne være seg selv, sier Chris Bull. Han viser vei ned trappen og inn gjennom en annen åpen avdeling. Her sitter også omtrent 30 mennesker i et stort lokale, men man hører dem nesten ikke. Den eneste man legger merke til, er Chris Bull. Han slår ut med armene og holder nesten på å falle over kasser med papir som står rundt omkring. Papir er nettopp noe av det man fortsatt arbeider iherdig med å redusere bruken av. Folk føler nok en viss trygghet ved å kunne se dokumenter rent fysisk. Vi har allerede redusert bruken av papir med 50 prosent. Men vi har stadig for mange bunker rundt omkring, som plutselig er mye mer synlige enn før. Derfor jobber vi vedvarende med dette problemet. Han går videre forbi en av de små åpne sofagruppene, hvor en gruppe advokater holder et møte og vifter med papirer. Videre ned en trapp, hvor to står og snakker med kaffekopper i hendene. Vårt mål var å gjøre det lettere for folk å møtes, interagere og samarbeide. Vi har ikke laget en ny tidsundersøkelse som viser om det er lykkes. Men vi kan likevel se med egne øyne at folk blir bedre og bedre til å møtes i små grupper til korte, uformelle møter i det åpne rommet, forteller han. Vil likne mer på klientene På den andre siden av atriumshallen består bygningen nesten bare av lukkede møtelokaler. Store og små, med matte glassvegger og små runde vinduer i dørene, så man kan se inn i lokalet. I den borteste enden av bygningen i andre etasje ligger styrelokalet. Det er det eneste rommet som er lukket med en tett tredør. Og her er det ingen kikkehull. Uansett hvor mye man åpner en slik bygning, er man alltid nødt til å ha noen helt lukkede møtelokaler. For vi skal fortsatt ha plass til klienter som krever absolutt fortrolighet. Og derfor er hele området rundt styrelokalet bygget slik at det kan avskjermes. Klienter kan faktisk bli sluset opp hit uten at noen ser dem, forteller Chris Bull. Klientene har reagert positivt på den nye bygningen. Mange har sans for fornemmelsen av puls og liv omkring dem, og flere spør selv om å få møtene i bygget. Særlig i det man har døpt gullfiskbollene, møtelokalene med glassvegger ut mot atriet. Direktør Leslie Perrin har, i likhet med resten av ledelsen, flyttet ut i det åpne landskapet. Her sitter sekretærer, partnere og advokater side om side. Man skal ikke undervurdere klienter. De vet godt hva de kjøper. Og det er ikke et image eller et produkt. Heller ikke støvete mahogniskrivebord og lukkede dører. De kjøper helt bestemte partnere og advokater. De kjøper hjerner og konkret kompetanse. Og det er faktisk fordelen i vår bransje. Vi lever av å selge mennesker, og relasjonene er derfor veldig tette. Derfor skal man ikke være så redd for å skifte image eller brand. For klientene kan så absolutt se gjennom dette og fortsatt være overbevist om at det de får, er like profesjonelt som den gang vi holdt til på enkeltmannkontorer, sier han. Chris Bull forteller at Osborne Clarke lenge har arbeidet bevisst for å kvitte seg med det konservative imaget som preger advokatbransjen. For åtte år siden fikk firmaet sin eget logo, en oransje katt. Bare det skapte røre i bransjen, og for fire år siden avskaffet man den klassiske dresskoden med mørke dresser og obligatoriske 10 Juristkontakt

11 Bygningens midtpunkt er en stor atriumshall, hvor sollyset strømmer ned fra taket. Vegger er det få av. Kunnskap, informasjon og kommunikasjon skal flyte lettere i hele bygningen. Synlighet har vært et gjennomgående prinsipp. slips i arbeidstiden. Med den nye bygningen har ønsket vært helt bevisst å likne mer på klientene enn på konkurrentene. London neste åpning Chris Bull innrømmer at man foreløpig mangler å få undersøkt hva som egentlig er kommet ut av den nye bygningen, og ledelsen planlegger også en større dokumentasjon av tilfredsheten og arbeidsrutinene i fremtiden. Til gjengjeld har man gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant alle partnerne i samtlige av Osborne Clarkes kontorer i England. Her spurte man partnerne om hvordan de mente at det gikk med firmaet, hva som gikk bra, hva som gikk mindre bra og hvor de helst så at firmaet beveget seg i fremtiden. Det kom mange forskjellige svar, men én ting var ganske klart. For partnerne i Bristol var nettopp de åpne kontorene noe av det som de var mest fornøyd med. Og for partnerne i de andre avdelingene var de lukkede enkeltmannskontorene noe av det de gjerne ville kvitte seg med i fremtiden. Undersøkelsen ble ikke så vitenskapelig gjennomført, men for oss ble den likevel en pekepinn på at vi har gjort noe riktig, sier han. Nå har man satt i gang neste skritt i prosessen, og for øyeblikket er man i gang med å rive veggene på kontoret i London. Juristkontakt

12 Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff Redaktør: Jan Lindgren Frilans journalist: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Økokrimsatsing i Sogn Politiet i Sogn og Fjordane oppretter et eget økokrim-team. Vi lyser i disse dager ut to stillinger, en jurist og en polititjenestemann, som begge skal arbeide på heltid med økokrimsaker, sier politiinspektør Ronny Iden, retts- og påtaleansvarlig ved Sogn og Fjordane politidistrikt til Sunnmørsposten. Politidistriktet tenkte seg først to halve stillinger, men etter å ha hatt statsadvokaten på inspeksjon før jul, har de fått klart signal om at det er nok saker til å ha folk i hel stilling. Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 24. januar 2005 Fikk 45 minutter til listesjekk Politiet ute i distriktene fikk svært kort tid på seg til å sjekke listen over savnede nordmenn etter naturkatastrofen i Asia da den ble sendt ut fra Nye Kripos. Politiet i Sør-Trøndelag fikk bare 45 minutter. Man hadde trengt lengre tid, men dette styrer ikke vi, sier politimester Per. M. Marum til Adresseavisen. Avisen selv brukte to-tre timer på å sjekke ut de fleste av de 11 personene fra listen, og mange av de «savnede» var det bare å ringe direkte. Frykter planting av DNA Kriminelle frykter å bli utsatt for planting av DNA-spor fra rivaliserende forbrytere. Det er jo kjent at mange i det kriminelle miljøet er innbyrdes fiender. Å plante DNA-spor på et åsted er skremmende enkelt, sier forsvarsadvokat Jørgen Riple til Bergensavisen. Begår noen innbrudd, kan de bevisst plante DNA fra personer de ikke liker. Det skal ikke mer til enn en sigarettsneip eller et hårstrå. Dermed kan de som begår ugjerningen skaffe seg et alibi og lage kjempeproblemer for andre, sier Riple. Forsidefoto: Bo-Aje Mellin Sparket 27 første arbeidsdag På sin første dag på jobben kalte den amerikanske sheriffen inn 27 ansatte på kontoret. Da de kom ut igjen, hadde de fått sparken. Og som om ikke det var nok, sørget han for at det sto skarpskyttere på taket mens de ble eskortert ut av politistasjonen, melder CNN ifølge dagbladet.no. Nedbemanningsprosessen til sheriff Victor Hill i Clayton County har provosert, og en dommer beordret ham til å umiddelbart ansette dem på nytt. Sheriffen forsvarer seg med at han som ny sjef har rett til å røske opp i etaten som han vil. Hill er farget i et område som er dominert av hvite. Alle som fikk sparken på mandag er hvite, og Hill har sagt til lokalavisen Atlanta Journal-Constitution at erstatterne skulle være fargede.

13 Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Siden sist 3,4 mill. etter Svalbard-ulykke De pårørende etter en turist som omkom på Svalbard, får 3,4 millioner kr. i erstatning. Beløpet er blant de største som er utbetalt for denne typen ulykker, skriver Aftenposten. Mannen hadde høy inntekt, han hadde to svært unge barn, og familien hadde stor gjeld. Det er årsaken, sier advokat Johannes Sundet. Turisten tilhørte en gruppe på seks som sammen med guide var på scootertur på Svalbard i Mannen falt 30 meter ned i en bresprekk. Han kommuniserte lenge med de øvrige, men de hadde ikke utstyr for å trekke ham opp. Guiden hadde heller ikke nødvendig kommunikasjonsutstyr. Først 16 timer etter ulykken kom Sysselmannens helikopter til ulykkesstedet og fikk heist opp mannen. Han døde to timer senere av sterk nedkjøling. Amnesti for danske boktyver Det danske Kongelige Bibliotek savner så mange verdifulle bøker at direktøren nå tar til orde for at tyver skal slippe straff hvis de bare returnerer bøkene, skriver Politiken. Biblioteket har oppklart et stort tyveri av bøker som foregikk på 1970-tallet, men mangler fortsatt 1245 bøker man mener er stjålet. Med balltre bak disken Bevæpning er ingen fremmed tanke for flere kioskeiere i Tromsø sentrum som avisen Nordlys har snakket med. Flere rans- og trusselepisoder har satt et støkk i dem. Jeg har flere ganger opplevd å få en kniv opp i ansiktet. Etter nesten 20 år i bransjen nøler jeg ikke lenger med å forsvare meg, sier en av dem og røper at han har våpen liggende klar. Det er med hjertet i halsen vi går på jobb, sier han. Vil ha 26 uker til nytt avslag Fra fembarnsmoren fikk varsel om at hun kunne miste overgangsstønaden, tok det tre uker før det var slutt på pengene. Men klagesaken tar det inntil et halvt år å vurdere, skriver Bergensavisen. Da kvinnen klaget på vedtaket, lød svaret fra trygdekontoret at «saksbehandlingstiden er vanligvis 26 uker». Hennes advokat, Per Magne Kristiansen, krevde at hun skulle få beholde trygden til klagesaken var avgjort. Det sa de nei til, men enda mer oppsiktsvekkende synes jeg det var at de samtidig skrev at de trolig vil opprettholde vedtaket. I så fall er det jo ingen grunn til å bruke tid på dette. Da kan de bare si klart fra, så kan vi gå videre med saken, sier han til BA. Advokater i arvekrangel Advokat Ove Chr. Lyngholt i Kristiansand arvet flere millioner kroner etter en klient. Men nå har en annen advokat, Ove Andersen fra Arendal, stilt spørsmål om gyldigheten av testamentet, skriver Fædrelandsvennen. Andersen vurderer på vegne av avdødes slektsarvinger om testamentet, der den 82 år gamle kvinnen overførte eiendom og to millioner kroner i kontanter til sin advokat Lyngholt, er gyldig. Det finnes andre, tidligere testamenter, sier Andersen til Fædrelandsvennen. I 1996 hjalp imidlertid advokat Lyngholt kvinnen med å skrive nytt testamente, skriver avisen. Torturanklager mot Gonzales Amerikanske generaler anklager USAs nye justisminister, Alberto Gonzales for å ha tilsidesatt regler for avhør av fanger da han var presidentens rådgiver. Det skulle være lov å tilføre en fange intens smerte, bare han ikke døde. Menneskerettsorganisasjonen Human Rights First har tatt initiativ til et åpent brev fra tolv tidligere generaler og admiraler, skriver Dagsavisen. «Under sin tid som rådgiver i Det hvite hus later det til at Mr. Gonzales har spilt en betydelig rolle i utformingen av USAs fengslings- og avhørsoperasjoner i Irak, Afghanistan, Guantanamo og andre steder. I dag er det klart at disse operasjonene har skapt større hat overfor USA, undergravd vår innsamling av etterretning andre steder og økt risikoen for våre tropper som tjenestegjør rundt om i verden», heter det i brevet. Som en av presidentens juridiske rådgivere utformet Gonzales flere memorandum om behandlingen av fanger i samband med «krigen mot terror». Human Rights First mener anbefalingene satte scenen for ren tortur. Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Flere klager på dommere Det har vært en økning i antall klagesaker mot dommere. Det viser tall fra Tilsynsutvalget for dommere. I 2004 behandlet tilsynsutvalget 34 saker, melder Dagsavisen. Per desember 2004 var det registrert 107 klagesaker mot dommere, mot 66 i av sakene som ble realitetsbehandlet i 2004, var klager på dårlig dommeratferd. Veldig mange klager gikk på dommerens opptreden i retten. Men her er det mange som ikke får medhold, opplyser Kirsti Saur i Tilsynsutvalget for dommere til Dagsavisen. Hun sier at en del klager også dreier seg om sen saksbehandlingstid. Tallene viser også at stadig flere advokater klager på egne vegne. Tilsyn tar tog i arbeidstiden Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) flyttet fra Oslo til Tønsberg. Men for å lokke med seg kompetansen fra Oslo, har DSB latt togreisen til Tønsberg inngå i arbeidstida. Dermed er 34 ansatte bare på kontoret fra til 13.30, skriver Tønsberg Blad. De 34 pendlerne går på toget klokken 07.45, kommer inn til Tønsberg klokken 09.11, og går på toget igjen klokken Tillitsvalgt Jens M. Thorstensen for Akademikerne, som utgjør de fleste av pendlerne i DSB, er glad for at direktoratet har lagt det til rette for de ansatte. Men det er viktig å huske at DSB allerede var definert som pendleravstand da vi lå i Oslo. Dermed ble det mye vanskeligere å få sluttpakker, slik mange i de andre direktoratene som måtte flytte har fått. Mange av pendlerne har rett og slett ikke noe valg, sier han til Tønsbergs Blad. Alle pendlerne har forpliktet seg til å jobbe på toget. Saudi-Arabia En domstol i Saudi-Arabia har dømt 15 personer til fengsel og pisking for å ha deltatt i demonstrasjoner mot myndighetene, melder saudiarabiske medier. De dømte skal ha vært del av en gruppe på 21 personer som ble arrestert i desember i havnebyen Jeddah for å ha «deltatt i en forsamling», skriver avisen Okaz ifølge VG. Dommene lød på en til seks måneders fengsel, og de dømte måtte også love aldri å gjenta handlingen. De 15 vil også motta mellom 100 og 200 piskeslag hver, avhengig av om de angret gjerningene sine. Fikk ikke bostøtte på bordell Bergenseren hevdet han var i en nødsituasjon og måtte ta inn på et bordell i Thailand, men retten fant at bostøtten han fikk fra sosialkontoret ikke var ment til slik overnatting. Dermed ble han dømt til betinget fengsel i 45 dager for trygdesvindel. I tillegg må han betale tilbake kroner han urettmessig fikk fra sosialkontoret, skriver avisen Sydvesten ifølge Nettavisen. Sosialkontoret fikk beskjed om at mannen bodde hjemme hos sin mor, mens han i virkeligheten var på ferie i Thailand. Han rakk ikke flyet hjem og tok inn på bordell, som han hevdet var billigste alternativ. Kirker konk etter erstatninger Et katolsk bispedømme sør for Los Angeles i USA betaler en erstatning på 100 millioner dollar til 90 ofre for seksuelle overgrep. Dermed har den katolske kirke betalt nesten 900 millioner dollar i erstatninger for seksuelle overgrep de siste årene, skriver Vårt Land. Utbetalingene er så store at de truer hele den katolske kirkes finansielle situasjon i USA. I fjor erklærte bispedømmene i Spokane, Portland og Tucson seg insolvente. Den neste store prøven står i selve Los Angeles erkebispedømme. Her er det 544 personer som har anklaget prester, eller andre tilknyttet kirken, for overgrep. Gresk buksereform De kvinnelige greske juristene på Kypros har vunnet en viktig seier i likestillingskampen. De kan nå gå med bukser i retten, rapporterer Reuters ifølge Aftonbladet. Tidligere var det mørk kjole og jakke, samt hvit bluse, som gjaldt. Nå har Høyesterett godkjent at de kvinnelige juristene kan gå i bukser «med klassisk snitt». Reformen trådte i kraft ved årsskiftet. WorldCom-sjefer må punge ut Ti tidligere sjefer i WorldCom, teleselskapet som stod for verdens største konkurs i 2002, har i et forlik sagt seg villig til å betale 18 millioner dollar, eller tilsammen 110 millioner kroner, fra egen lomme, skriver New York Times ifølge Dagens Næringsliv. Det er en gruppe kreditorer som har tapt hundervis av millioner dollar som følge av konkursen, som står bak søksmålet. Nå får de en erstatning på 54 millioner dollar. Forliket er en presedens til bekymring for direktører, skriver New York Times. Plikten til å ivareta aksjonærenes interesser har vært under kraftig press i årene siden Enron-skandalen, og stadig flere investorer har utrykt bekymring for hvor lett toppsjefer slipper unna ansvar for tap som følge av svindel, skriver DN. 14 Juristkontakt

15 Klager på jobbovervåking Misbruket av overvåkingskameraer øker på arbeidsplassene, tror Datatilsynet ifølge Aftenposten. 10 prosent av alle henvendelser til Datatilsynet gjelder spørsmål om kameraovervåking. Bare reservasjon mot postreklame og arbeidslivsspørsmål ligger høyere. Datatilsynet har sett mange eksempler på misbruk. En bensinstasjonseier i Oslo satte for noen år siden opp videokamera på bakrommet og moret seg med å utlevere til sine kamerater en kvinnelig ansatt i private situasjoner. En annen bedriftsleder klippet sammen «årets verste» til firmaets julebord. Det er ikke lenger konsesjonsplikt for å sette opp overvåkingskameraer. Bedriften skal selv sikre at filmingen ikke krenker de ansattes personvern. Brukte 5 mill. på å ansette 20 Luftfartstilsynet flytter fra Oslo til Bodø. Men fortsatt er bare en tredjedel av 74 stillinger besatt. Det mangler 90 flyfaglige stillinger i Bodø, og ansatte med spesialkompetanse slutter i Oslo. Nå utlyses fem nye jobber i Oslo, skriver Verdens Gang. Departementet åpner for en forskjøvet flytting og en midlertidig funksjonsdeling. VG melder også at det har kostet 5,2 millioner å ansette 20 nye medarbeidere ved Luftfartstilsynet i Bodø. To utlysingsrunder med annonser, intervjuer og konsulentarbeider som har resultert i 20 nyansatte, har kostet kr per ansatt. Utnytting av «smådamer» ga anseelse En 23-åring fra Jæren sjekket opp så mange mindreårige jenter at kameratene ga ham tilnavnet «Jæren Gigolo Service». Nå er han dømt til fengsel i tre år for å ha hatt seksuell omgang med seks jenter under 16 år, skriver VG. Mannen har ifølge Jæren tingrett tilhørt et rånermiljø på Jæren der «utnyttelse av»smådamer«har gitt en viss anseelse» i kameratflokken. Retten mener at 23-åringen satte pris på kallenavnet han fikk. Fikk andres kontoutskrifter Bergensere fikk nylig kontoutskrifter fra DnB som tilhørte andre. Mange fikk også utskrifter med mange feil. På de fleste kontoutskriftene som er sendt feil, står det heldigvis ikke navn, sier informasjonsdirektør Eivind Grønstad i DnB NOR. Banken tror ikke datavirus er årsak til feilene, men jobber for å komme til bunns i saken. Handler ikke om virksomheten Rogalandsforskning mener utflytting av statlige etater fra Oslo har vært vellykket etter å ha sett på 11 utflyttinger mellom 1989 og Blant de utflyttede virksomhetene er NRKs lisenskontor og Statens Innkrevingssentral til Mo i Rana, Norsk Polarinstitutt til Tromsø, Lotteritilsynet til Førde og Brønnøysundregistrene. De viktigste innvendingene mot utflytting av statlige arbeidsplasser handler ikke først og fremst om konsekvensene for virksomheten, men heller om de personlige belastningene som en utflytting kan innebære for de ansatte, skriver forskerne Jarleiv Hauge og Thomas Laudal i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv. Millionsøksmål etter bok Millionærarvingen Vibeke Ulrichsen krever to millioner kroner fra Kagge forlag og Ingeborg Moræus Hanssen etter boken «Brent av dragen», melder Dagens Næringsliv. For ti år siden kolliderte journalist Kjell Hanssen i Aftenposten med Ulrichsens bil da han syklet hjem. Han ble lam fra nakken og ned. To år etter kom boken der Hanssens kone, Oslo kinematografers direktør Ingeborg Moræus Hanssen, skrev om sitt syn på saken. Blant annet ble det hevdet at Ulrichsen stakk fra ulykkesstedet og at hun var straffet for forholdet, noe som ikke skulle være tilfelle. Feilene i boken ble rettet opp i de nye opplagene. Tidligere forsøk på forlik har vært mislykket. Ulrichsen-familien mener deres æresfølelse er krenket og at deres gode navn og rykte er betydelig krenket. NYHET WEB-SØK Inkonsekvent om identifisering Advokat Erling Kjærmann er kritisk til at Rogalands Avis trykket navn og bilde av klienten hans, som er siktet for Nokas-ranet. Men avisen mener ranets ekstreme karakter har gjort at det har «oppstått et berettiget informasjonskrav». På lederplass tar avisen opp inkonsekvensen som hersker i pressen når det gjelder identifisering. «Nokas-ranet viser imidlertid hvilken inkonsekvens som ofte hersker i mediene når det skal tas stilling til slike spørsmål. Hvorfor identifisere Erling Havnå og ikke N.N? Fordi N.N ikke har drevet med kickboksing? Hvorfor identifisere Metkel Negassie Betew og ikke N.N? Fordi N.N ikke har et utenlandsk navn? Hvorfor identifisere Kjell Alrich Schumann og ikke N.N? Fordi N.N er fra Stavanger-området?», spør avisen. Juristkontakt

16 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Hvem eier en avdøds e-post? Amerikanske John Ellsworth har gått til sak mot selskapet Yahoo fordi han blir nektet tilgang til sin avdøde sønns e-post. Sønnen var soldat i Irak og ble drept av en veibombe. I løpet av tiden i Irak brukte han mye av fritiden sin til å skrive e-post til venner og bekjente via Yahoo webmail. Han ville være sikker på at hans generasjon, så vel som kommende generasjoner, har øyenvitneskildringer fra noen som var til stede, sier faren til BBC News ifølge aftenposten.no. Men Yahoo mener etterlatte ikke har noen rettigheter overfor avdødes e-postkontoer. I utgangspunktet får heller ikke norske pårørende tilgang til en avdøds e-post. Dette er et veldig vanskelig område, og det finnes ingen klare regler om dette i Norge, sier juridisk rådgiver Beate Sire Dagslet i Datatilsynet til aftenposten.no. Stanset «etnisk kvotering» til jusstudiet Uppsala Universitet i Sverige ønsket å kvotere inn «etniske grupper» til jusstudiet. En dom i Uppsala tingrett fastslår at universitet brøt loven og ikke kan fortsette praksisen. Det var to ekskluderte studenter som gikk til sak mot universitetet. De to hadde bedre karakterer enn samtlige personer i den kvotegruppen som ble tilbudt plass ved jusstudiet, men fikk likevel avslag. Hensikten med kvoteordningen var å øke andelen studenter med opprinnelse utenfor Sverige. Ti prosent av plassene ble reservert for disse. Dommen i tingretten har fått stor oppmerksomhet i Sverige og har satt i gang en debatt om kvoteringspolitikk generelt. Mange peker på at bare det å definere hvilken gruppe som skal kvoteres, er komplisert. Fosterdrap ikke eget drap I forbindelse med drapet på en gravid kvinne i Stavanger, hun var gravid i niende måned, kom det opp spørsmål om drapet skal anses som dobbeltdrap. Legene forløste babyen ved keisersnitt, men barnet overlevde ikke skadene det hadde fått. Problemstillingen viser at folk regner det ufødte barnet for å ha personstatus, sier professor Erling Husabø ved Universitetet i Bergen til dagbladet.no. Men Husabø tror ikke det går an å sikte drapsmannen for brudd på straffelovens paragraf om ulovlig svangerskapsavbrudd. Det er ikke et eget tilfelle av drap når noen blir drept med fullbårent barn i magen, sier han. Husabø peker imidlertid på at Straffeloven inneholder en bestemmelse om særdeles skjerpende omstendigheter. Stort potensial i personalledelse En betydelig del av medarbeiderne i danske virksomheter har en sjef som ikke har tro på at forventninger til menneskelig utvikling i virksomheten kan innfris. Hver fjerde danske leder opplever at verken hun selv, organisasjonen eller medarbeiderne har de nødvendige ressursene som skal til for å sikre en god utvikling. Det er konklusjonen i en undersøkelse om personalledelse foretatt av bl.a. Danmarks jurist og økonomforbund (DJØF). Lederne mener det ikke er nok incitamenter for å gjøre det bedre og at dårlig personalledelse får få konsekvenser, skriver Berlingske Tidende. Pisk for demonstrering i Erstatningsarbeid etter flodbølgen i gang Arbeidet med å få en oversikt over omfanget av erstatningsutbetalingene etter flodbølgekatastrofen i Asia settes nå i gang. Forsikringsselskapene hadde frem til januar mottatt over 650 skademeldinger og henvendelser fra skadelidte og etterlatte. Det er ventet at antall skademeldinger vil stige betraktelig. Når det gjelder erstatningsutbetalinger til etterlatte etter omkomne personer, meddeler forsikringsselskapene at en offisiell liste over omkomne vil være tilstrekkelig dokumentasjon. Det betyr at hvis det skulle ta tid å få en dødsattest oversendt forsikringsselskapet, vil ikke dette forsinke erstatningsoppgjøret, melder Finansnæringens hovedorganisasjon. Lesbiske får adoptere i Israel Israels høyesterett ga nylig det lesbiske paret Tal og Avital Yaros-Hakak rett til å adoptere hverandres tre barn. Paret har fått de tre barna med assistanse fra en sædbank og har kjempet for å få adopsjonsretten siden Israelske pressgrupper kaller avgjørelsen revolusjonerende, selv om det i praksis har fungert på denne måten i lang tid. «Vi håper domstolen nå har fjernet alle hindre som finnes for homofile og lesbiske», heter det ifølge avisen Haaretz. Europa vurderer «green card» EU vurderer å innføre et slags «green card» system som er kjent fra USA. På den måten skal man regulere arbeidsinnvandringen til Europa og bekjempe alderdomsproblematikken. Jeg tror Europa må lage klare vilkår og regler for lovlig økonomisk innvandring, for å kunne bekjempe ulovlig innvandring, sier EUs justiskommissær Franco Frattini ifølge euobserver.com. Spørsmålet er svært kontroversielt blant fagforeninger og i næringslivet, men også blant de enkelte medlemslandene. Tyskland er et av landene som mener det er deres egen eksklusive rett å bestemme antallet immigranter. Frattini fremholder at det ikke vil dreie seg om å åpne opp for ubegrenset økonomisk innvandring, men at målet er å lage minimumsregler som er mer oversiktlig enn i dag. Europakommisjonen mener EU trenger en felles strategi hvis målet om å bli verdens økonomiske supermakt innen 2010 skal nås. 16 Juristkontakt

17 Ser stadig grovere overgrep 300 kvinner og 200 barn bodde på Oslo krisesenter i fjor. De som søkte hjelp og beskyttelse, hadde vært utsatt for både psykisk og fysisk vold. Mange kvinner og barn er blitt utsatt for systematisk tortur. Barn blir systematisk fratatt mat og drikke, får ikke gå på do eller får ikke lov til å sove, sier Tone Skjelbostad ved krisesenteret til Aftenposten. Også kvinner er utsatt for grove overgrep. De blir spylt med iskaldt vann og er innelåst i lange perioder. Vi har hatt kvinner her som ikke vet hvor de bor fordi de aldri har fått gå ut, forteller Skjelbostad. Overvåker kveg og elever I et skoledistrikt i Texas i USA overvåkes skolebarna med den samme teknologien som brukes for å overvåke kveg og varetransport elever er utstyrt med et ID-kort med en computerbrikke, en RFID-brikke, som leses av når elevene går ut og inn av skolebussen. Informasjonen overføres direkte til politiet og skoleadministrasjonen. Bakgrunnen er frykt for kidnappinger osv. Kritikere kaller det «sikkerhetsparanoia», men liknende prosjekter er i gang også ved andre skoler i USA. RFID-brikker er dessuten godkjent operert inn under huden på pasienter, der brikken linker pasienten direkte til dennes legejournal, skriver New York Times. Syngende jurist tar folk på senga Arne Johansen er vokalist og gitarist i bandet «It s a Winner» fra Sandnessjøen. I et intervju med Rana Blad avslører han at han egentlig er jurist. Folk tror ikke på meg når jeg forteller det. Men det er jo bare artig å ta folk litt på senga, sier han. Han nevner ikke noe om injuriesøksmål mot Rana Blads anmelder, men anmelderen har ikke helt sansen for orkesteret. «De får et poeng på terningen for at de i det store og hele har mot til å stille seg opp på en scene. Men de har vel en snev av potensial, de er dyktige musikere og hvis vokalisten hadde holdt seg til å synge hadde nok de sluppet bedre unna. Det er ikke på død og liv nødvendig å nevne sex og/eller kjønnsorganer i hver eneste setning i hver eneste låt», mener avisen. Folk legger merke til det når It s a Winner-skuta er på tur. Vi er en artig gjeng, kommenterer Johansen. Kan bare kritisere Akershus universitetssykehus sendte hjem en suicidal pasient fra akuttpsykiatrisk avdeling uten å varsle verken fastlege eller ektefelle. Neste kveld tok pasienten sitt eget liv, skriver Østlandets Blad. Helsetilsynet karakteriserer behandlingen av pasienten som et direkte brudd på loven. I dette tilfellet har vi valgt å ikke forsøke å ansvarliggjøre én enkelt ansatt for det inntrufne. Grunnen til det er at vi mener feilen ble gjort som følge av at sykehusets systemer har fungert dårlig, sier avdelingsdirektør Jørgen Holmboe i Helsetilsynet. Tilsynet kommer ikke til å følge opp saken ytterligere. Vi har strengt tatt ikke andre virkemidler i slike saker enn å sterkt kritisere. Nå er det opp til helsetilsynet i Oslo og Akershus om det ønsker å følge opp overfor sykehuset, sier Holmboe til Østlandets Blad. Advokat anmeldt av politiet Politiet på Romerike anmeldte en forsvarsadvokat for å ha viderebrakt opplysninger fra en fengslet kriminell. Anklagen kom i forbindelse med etterforskingen av en annen kriminalsak, skriver Romerikes Blad. Ifølge det avisen erfarer, mener politiet at advokaten skal ha videreformidlet opplysninger fra sin klient, som satt varetektsfengslet med brev- og besøksforbud, til en annen kriminell. I en fengslingskjennelse i forbindelse med den opprinnelige straffesaken blir mistankene mot advokaten nevnt. Dommeren i Nedre Romerike tingrett skriver følgende: «Mot advokat N.N. er det rettet en meget alvorlig og høyst ekstraordinær mistanke som etter rettens skjønn må vanskeliggjøre utførelsen av vervet som forsvarer slik at siktedes tarv for tiden tilsier forsvarerskifte». Advokaten avviser beskyldningene og stiller seg uforstående til de anklagene som er rettet mot han. Kun faks eller brev til Økokrim Fra nyttår er alle norske banker pålagt å ha et elektronisk overvåkingssystem for å avdekke mistenkelige transaksjoner som kan dreie seg om hvitvasking. Antallet meldinger er ventet å øke sterkt. Men Økokrim bruker et datasystem fra 1994 for å behandle hvitvaskingsmeldinger. Det fører til at bankene må sende sine meldinger som faks eller rekommandert brev. To ansatte i Økokrim må deretter skrive inn det de får tilsendt i datasystemet, skriver Dagens Næringsliv. Dermed blir det vanskelig for Økokrim f.eks. å krysskjøre opplysninger om mistenkelige transaksjoner fra ulike banker. Pris til Tore Sandberg Journalisten og forfatteren Tore Sandberg er tildelt årets Zola-pris for sin iherdige etterforskning av flere norske justismord. Prisen deles ut av Foreningen til fremme av sivilt mot. Hederen gis til personer som «åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold i Norge som truer grunnverdier i det norske samfunn; menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet». Det er spesielt to alvorlige justismord som Sandberg har jobbet med de siste årene. Per Liland ble i 1970 dømt i Eidsivating lagmannsrett til livsvarig fengsel for dobbeltdrap i Fredrikstad. Han ble frifunnet i Fritz Moen ble i fjor høst frifunnet for drapet på Sigrid Heggheim etter å ha sittet fengslet i 18 år. Komplette innbundne årganger Norsk Rettstidende , Rettens gang , selges. Bud mottas. Advokatfirmaet CHRISTENSEN, LINDSETMO & ERTSAAS ANS Sjøfartsgt. 6, 7725 Steinkjer. Tlf Juristkontakt

18 Både ammende og høygravid på eksamen: Barn ingen hindring Henriette Nesset (26) fikk tre barn i løpet av jusstudiet. Det kan bli trangt med unger, lovsamlinger, notater og parkdresser på en 40 kvadrats studenthybel. Men Henriette synes det har gått greit og vil ikke høre snakk om motebegrepet tidsklemma. Hun mener man må fokusere på mulighetene. Jeg vil gjerne ta livet av myten om at alt er ødelagt hvis du får barn under studiet, sier hun. Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto. Bo-Aje Mellin Henriette Nessets råd er å prioritere riktig. Og noen ganger må oppvasken stå. Det har vært tøffe perioder rundt eksamen. Da har jeg nok ikke oppført meg som en typisk husmor. Det lukter vafler i oppgangen når Juristkontakt går inn i studentblokka på Sogn i Oslo. Vi finner raskt fram til døra der Henriette Nesset bor sammen med samboer og tre barn. Hun møter oss i døra med Emilie (2) på armen, Matilde (5) hengende i beinet og Markus (6) løpende rundt seg. Ikke noe som tyder på det bor en student her, helt til vi ser de mange bokhyllene oppunder taket stappfulle av jussbøker. Travel student og trebarnsmor. Dette må vel være et supereksempel på en stresset person midt i tidsklemma eller hva nå fenomenet kalles denne måneden. Eller eksempel på en person som fikk karriereplanene ødelagt av å bli mor i ung alder. Som måtte gi opp. Langt ifra. Det første barnet var riktignok ikke planlagt, men Henriette nektet å velge mellom barnet og fremtidsplanene. Siden fikk hun og samboeren to barn til. Det ble liksom bare sånn. Det nytter ikke å planlegge alt her i livet. Man må bare innstille seg etter det, sier hun. Nå vil hun avlive myten om at barn, eller andre fartsdumper langs karriereveien, «ødelegger» alt. Den myten lever i beste velgående blant mange på jusstudiet, forteller Henriette. På kriminologi med baby Det blir raskt trangt i den lille hybelen når fotograf og journalist kommer innenfor døren. På kjøkkenet står samboer Marius og steker vafler. Han studerer medisin og har enda et par år igjen av sitt studium. De har bodd på den litt over 40 kvadrats hybelen i seks år. Trangbodd med tre små barn. Hvordan har hun klart å gjennomføre studiet? Man må være strukturert og bruke dagene på riktig måte. Jeg har vel kanskje ikke fått deltatt i det sosiale studentlivet i like stor grad som en del andre, men jeg har hatt stor nytte av kollokviegruppen min. Jeg har også gått på alle forelesninger, sier hun. Og da mener hun alle. Barn har ikke hindret henne. 18 Juristkontakt

19 Jeg var til og med på forelesning da Emilie var bare en uke, men det gikk bare bra. Det var en forelesning i kriminologi. For sikkerhets skyld ringte jeg foreleseren på forhånd for å spørre om det var i orden at jeg tok med meg en liten baby, og det var det. Eksamen har også vært litt spesiell. Jeg har vært høygravid under en eksamen, og jeg har ammet under eksamen. Jeg satt og skrev med melkespreng, men det gikk greit det også. Det har jo vært sånn under hele studieperioden, så jeg har blitt vant til det. Jeg har bare innstilt meg etter situasjonen, og føler ikke at det har vært noen hindring å ha barn, sier hun. Men det har kanskje hindret besøkene på Oslostudentenes vannhull Frokostkjelleren? Jeg er ingen sosial eremitt og liker godt å ta en fest, men har vel ikke vært like mye på Frokostkjelleren som mange andre. Men jeg har vært der, forsikrer hun. Melket 170 geiter i ferien Henriette er egentlig odelsjente fra Sirdal i Vest-Agder. Hun gikk på videregående i Stavanger, i samme klasse som Marius, og ble gravid like etter skolen. Det var jo ikke noe som var planlagt, men jeg var aldri i tvil om at jeg skulle velge å bli mor. Jeg husker omgivelsene reagerte med å si: «Å så synd, du var jo så flink på skolen». Tanken var at ble du gravid, ja, så kunne du bare legge alle planer om en lengre utdanning på hylla. Jeg kunne ikke skjønne den holdningen og bare satte i gang. Og da jeg fikk både studenthybel og barnehageplass, var det bare å flytte til Oslo, forteller Henriette. Til tross for et stramt tidsskjema har hun fått tid til å jobbe ved siden av også. Opptil flere jobber. Jeg er husvert for studentsamskipnaden her på huset. Det innebærer blant annet ansvar for å mekle i konflikter, besøke naboer og arrangere sosiale aktiviteter. Hver tredje helg har vi dessuten besøk av en gutt på fem år, for vi er besøkshjem for barnevernet. Jeg har jobbet som advokatsekretær for Osloadvokatene, vært kollokvieleder for studenter på første året og jobbet en del på gamlehjem. Alle jobbene jeg har hatt under studiet Det kan være vanskelig å holde konsentrasjonen når barna krever sitt. Men Henriette Nesset vil avlive myten om at barn, eller andre fartsdumper langs karriereveien, «ødelegger» alt. Den myten lever i beste velgående blant mange på jusstudiet, forteller hun. har gitt meg mange erfaringer jeg kunne bruke, sier hun. Men ferie har familien tatt seg tid til. Som student har man mulighet til å ta lange ferier, og vi har hatt noen herlige somre. Da har vi pleid å feriere i Valdres med ansvar for å melke 170 geiter. Med i en sekt eller noe? Henriette Nesset bestemte seg tidlig for jussen. Det er ingen jurister i min familie. Men jeg bestemte meg allerede på ungdomsskolen for at jeg skulle studere jus. Rett og slett fordi jeg syntes det virket veldig spennende. Og det fikk jeg rett i. Jeg elsker faget. Juristkontakt

20 Lynkurs i prioritering Skriv en liste over ting som er viktig at du får gjort unna neste uke. Ta en kikk på det du har skrevet. Trolig har du altfor mange oppgaver. Lag en ny liste der du skriver ned de tre tingene du prioriterer høyest i livet. Bruk litt tid til å tenke over hva som er viktig for deg. Hva gir deg glede? Hva vil bety noe ti år fra nå? Nå lager du en ny liste over ukas gjøremål. Er prioriteringene din familie og arbeid, blir det enklere å stryke bort garasjerydding og vindusvask fra lista. Når du har satt opp prioriteringene dine, følg dem. Gi deg selv lov til ikke å være perfekt. Senk skuldrene. Fra boken «Pes!» av Morten Müller-Nilssen og Jan-Sverre Syvertsen Kombinasjonen barn og studier gjør at ikke all lesing kan foregå på lesesalen. Noen av de første ordene barna lærte var «eksamen» og «studielån». Nesset fikk glimrende karakterer til eksamen, men har likevel ikke følt det berømmelige karakterpresset. Jeg føler vel at jeg har unngått litt av det. Har liksom ikke hatt tid til å tenke så mye på det, samtidig som jeg har hatt et litt annet perspektiv på ting en del andre studenter. Når du har tre barn, vet du at eksamensresultatet ikke betyr absolutt alt her i livet, sier hun. Men jusstudentene har rykte på seg for å være overfladiske, jålete og kun tenke på karakterene? Jeg har i løpet av den tiden jeg studerte funnet ut at det er alle mulige slags folk på jusstudiet. Bildet er overhodet ikke så entydig. Men du har jo mange som er veldig opptatt å se mest mulig presentabel ut. Selv har jeg følt det litt rart å skulle være så veldig opptatt av hvilket belte du har på deg. Hvilket belte du har på deg skal bety mindre enn det du har lest. Jeg har heller ikke hatt noe press fra familien om karakterer osv. Det er jo en del som kommer fra familier med jusstradisjoner som føler det som et press. Og som kanskje også har blitt presset til å studere faget. Hvordan reagerte medstudenter på at du er en ung trebarnsmor? Når jeg har blitt kjent med nye folk har jeg ventet litt med å fortelle dem at jeg har tre barn. Det er lett å få et eller annet stempel, og jeg ville at folk skulle bli kjent med meg før de begynte å stemple. Når jeg så fortalte det til medstudenter, var det en del som fikk litt bakoversveis. Det neste spørsmålet har da som regel vært om jeg er med i en eller annen sekt eller noe. Men jeg er verken det eller såkalt personlig kristen; det er bare det at jeg har syntes det har vært greit å gjøre unna det med barn nå. Jeg har ikke planer om flere. Og som sagt synes jeg det har vært glimrende å kombinere det med å være student, sier Henriette. Unger som sov om natten Noe av grunnen til at hun synes kombinasjonen barn og studier er bra, ligger i fleksibilitet. Grunnen til at jeg har fått til alt dette er den fleksibiliteten som studielivet gir. Det er virkelig noe som er bra ved å være student, og sikkert noe jeg kommer til å savne når jeg kommer ut i jobb. Da er det ikke bare å ta fri og være sammen med ungene når det er fint vær, for å si det sånn. Jeg tror faktisk ungene har sett mer til meg i den tiden jeg har vært student, enn det de får når jeg kommer i jobb. Hun opplever også at samfunnet stiller opp, Jeg må bare få trekke fram de offentlige ordningene som gjelder for studenter og spesielt de som tilbys hvis du får barn. Studielånet kan for eksempel bli omgjort til stipend. Jeg vet ikke om familie og venner trodde at jeg skulle klare å bli ferdig med studiet, og mange har nok bekymret seg over hvordan dette skulle gå. Men ellers har jeg bare hatt positive reaksjoner fra omgivelsene. Men det er ikke til å skjule at det tross alt har vært krevende i perioder. Det har vært tøffe perioder rundt eksamen. Da har jeg nok ikke oppført meg som en typisk husmor. Men vi har jo vært to stykker om det, ellers hadde det ikke gått. Og en ting til: Ungene har vært friske og sovet om natten. Hadde jeg ikke fått søvn hadde det heller ikke gått. Lærte «eksamen» som første ord At det er trangt i leiligheten, merker vi når alle skal sette oss rundt kjøkkenbordet for å spise vafler og drikke kaffe. Hvordan har det vært å sitte her å lese? 20 Juristkontakt