INFORMASJON før skolestart 1.årstrinn

Transkript

1 Vefsn kommune skolesektoren Til foreldre og foresatte ved innskrivingen: INFORMASJON før skolestart 1.årstrinn Valg av målform Skolefritidsordning 2016 /

2 Skolestart De barna som skal begynne på 1. årstrinn, vil få en oppstart som skal gi god overgang fra barnehage til skole. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom lærere og førskolelærere for 1. årstrinn. Det legges vekt på fysisk aktivitet, lek, sosial trening og god begynneropplæring i alle fag. Ved overgangen fra hjem/barnehage til skole møter barnet mye nytt. Det legges stor vekt på at barnet skal bli kjent med skolemiljøet og opparbeide trygghet i de nye omgivelsene. Kontaktlæreren legger også stor vekt på å bli kjent med hver enkelt elevs erfaringer og forutsetninger. Foresatte kan også bidra til at barnet hurtigere tilpasser seg skolesituasjonen. Blant annet ved å spørre om alt det nye barnet opplever på skolen, ved å være oppmerksom på barnets reaksjoner og ved å bruke tid til å samtale med barnet, både om det som måtte oppleves som gledelig og det som måtte oppleves som vanskelig. Forbered barnet på leseopplæringen gjennom høytlesing Å lese høyt for barnet gir et godt grunnlag for leseopplæringen på skolen. Barnet blir glad i bøker, det lærer seg leseretningen og skjønner at det er ordene som leses. Det forstår også at lesing gir informasjon. Selv om barnet kan lese selv, er det lite som erstatter en armkrok alene med en voksen. Det skaper trygghet og ro. Barnet kan ofte identifisere seg med handlingen i bøkene. Det settes ord på følelser og legger grunnlag for videre samtaler. Høytlesningen styrker lytteferdigheten, konsentrasjon og oppmerksomhet. Det forutsetter at barnet har forkunnskaper om det teksten handler om og skjønner språket. (Å kunne lytte og ta i mot informasjon er viktig for leseopplæringen.) Klarer en ikke å lytte til tekster en hører, vil en ha store vansker med å forstå tekster en leser selv. Foreldrenes høytlesning øker dessuten barnets interesse for å lese selv, de er modeller for barnet. Høytlesning øker også ordforrådet hos barnet. Ord som leses flere ganger i ei bok, tar barnet inn i sitt aktive ordforråd. De lærer både ord og utvikler begreper. Høytlesning sammen med barnet forbedrer barnets leseforståelse. Barn som strever med å lese en tekst, har ofte problemer med å forstå innholdet. Ved å høre en tekst bli lest høyt, kan det konsentrere seg bedre om å forstå teksten. Det eneste som hjelper for å bli en god leser, er Å LESE! 1

3 Kunnskapsløftet og grunnleggende ferdigheter Kunnskapsløftet er skolens læreplan og denne gjelder fra 1.trinn og ut videregående opplæring. Læreplanen definerer kompetansemål i alle fag. Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Skolen skal legge stor vekt på å utvikle grunnleggende ferdigheter som er grunnlaget for all annen læring. I læreplanen er grunnleggende ferdigheter integrert i alle fag og defineres som: Muntlige ferdigheter Å kunne lese Å kunne skrive Å kunne regne Digitale ferdigheter Skoleskyss Barn på 1. årstrinn som har mer enn 2 km skoleveg, har rett til skoleskyss. For elever på årstrinn er skyssgrensen 4 km. Foresatte bør hjelpe barnet med å finne en så trygg og sikker skolevei som de lokale forholdene gir mulighet for. Dette gjelder om barnet går til skolen eller får skoleskyss. Veien bør de foresatte gå noen ganger sammen med barnet før skolen tar til, og peke på hvor det er særlig grunn til å være oppmerksom og forsiktig. Sikkerhet på bussholdeplassen og i bussen må foresatte hjelpe skolen med å lære barna. Utsatt skolestart / Framskutt skolestart Skolelovens 2-1 sier: "Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkunnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1.april har fylt 5 år." Søknad om utsatt skolestart sendes Vefsn kommune, tjenesteområde oppvekst, Postboks 560, 8651 Mosjøen, snarest mulig etter innskriving. 2

4 Skolekretser og opptaksområder Skolekretser i Vefsn kommune: Mosjøen, Granmoen og Elsfjord. Innenfor Mosjøen krets ligger tre barneskoler og kommunestyret har vedtatt egne opptaksområder for disse. Opplæringsloven sier at barna har en rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der hvor de bor. Elever der foreldrene har delt foreldreansvar kan velge hvilken av foreldrenes adresse som skal være styrende for hvilket opptaksområde / krets de vil til tilhøre. Søsken har rett til å få gå på samme skole. Kristendom, religion, livssyn og etikk Fra ble det innført et nytt fag i skolen. Dette faget heter KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), faget erstatter det som tidligere het RLE (religion, livssyn og etikk). Opplæringsloven 2 4 sier: «Kristendom, religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande. Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne. Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål. Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna». Opplæringsloven 2-3a sier: «Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring. Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum. 3

5 Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen. Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa. Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt første ledd. Kan eleven få ekstra fri? Opplæringslovens formålsparagraf fastslår at det i Norge er en plikt for barn og ungdom å gå i grunnskolen, dersom de ikke på annen måte får tilsvarende opplæring. Barn og ungdom har også en rett til å få grunnskoleopplæring. I løpet av skoleåret skal elevene ha 190 skoledager. Foresatte kan straffes med bøter dersom et barn holdes borte fra den pliktige opplæringen. Barneloven understreker foreldrenes ansvar når det gjelder å sørge for at barna får utdanning. Skolen kan etter søknad innvilge permisjon fra den pliktige opplæringen i inntil 10 skoledager. Elevene har ingen rett til permisjon ut fra opplæringsloven og skolen plikter å gjøre vurdering i hvert enkelt tilfelle. Søknad om skolefri skal sendes i god tid før det planlagte fraværet, og før forpliktende avtaler inngås, f.eks. bestilling/betaling av billetter. Rektors svar på søknad om permisjon er et enkeltvedtak som kan påklages av foresatte, med en klagefrist på tre uker. Opplæringsloven 2-11 sier: Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. 4

6 Leksehjelp For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats har regjeringen innført et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp fordelt på årstrinn. Det er den enkelte skole som organiserer tilbudet. Leksehjelp vil være et godt supplement, men ikke en erstatning for den oppfølgingen av skolearbeidet / lekser dere som foreldre gjør hjemme sammen med barnet. Det vil fortsatt være svært viktig for ditt barns læringsresultat at dere følger opp hjemme. Positiv interesse og holdning til skolen og skolearbeidet fra foreldrene har vist seg å ha svært god effekt på elevens læring og innsatsvilje. Dere som foreldre og læreren er de viktigste personene for et godt læringsresultat hos ditt barn. Oppfølging av det enkelte barn vil være en viktig og nødvendig del av skole hjem samarbeidet. Samarbeid mellom skolen og hjemmet Et godt samarbeid mellom skole og foresatte er positivt for elevenes læring og trivsel. Samarbeid mellom skole og hjem er et prioritert satsingsområde for grunnskolene i hele landet. I Opplæringsloven heter det bl.a. i 1-2 at det skal legges vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom skole og hjem. Både gjennom uformell kontakt og gjennom samarbeidsorganene har de foresatte anledning til å øve innflytelse og ta medansvar. God kommunikasjon preget av gjensidig respekt og vilje til å sette eleven i fokus, er forutsetninger for et konstruktivt samarbeid mellom skole og hjem. Hovedkontakten mellom hjem og skole vil normalt gå gjennom elevens kontaktlærer. Forskrift til Opplæringslovens 20-3 om samarbeid med foreldra sier blant annet: Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. 5

7 Departementet mener at hjemmets og skolens roller er: De foresatte har oppdrageransvaret og skal sørge for at barna kan oppfylle sin plikt til opplæring etter evne og forutsetninger. De foresatte har ansvar for daglig omsorg. De foresatte har ansvar for at barna møter forberedt på skolen, og med mat og egnet påkledning. De foresatte skal se til at barna gjør sine lekser, men skolen kan ikke forutsette at de foresatte har kompetanse til å gi barna faglig hjelp. De foresatte skal holde seg informert om sine barns skolesituasjon. De foresatte har best kjennskap til sine barn og bør derfor gi skolen del i denne for at skolen skal kunne ivareta elevenes rett til tilpasset opplæring. De foresatte skal være kjent med skolens regelverk og bidra til at barna respekter dette. Skolen har det faglige ansvaret for opplæringen, og lærerne har den faglige og pedagogiske kompetansen. Skolen skal klargjøre skolens mål, innhold og arbeidsformer og hvilke rettigheter og plikter elever og foresatte har. Skolen skal dokumentere og informere de foresatte om elevens læring og utvikling. Skolen skal bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og skape et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal støtte foresatte i deres oppdragelse av barna. Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmene. Skolen skal lytte til de foresatte og samarbeide med dem i skolens utvikling av innhold og virksomhet. Lærere skal være informert om den enkelte elevs situasjon og jevnlig informere foresatte om elevens skolesituasjon, trivsel og læringsutvikling. MED DETTE ØNSKES DERE ALLE SAMMEN VEL MØTT TIL SKOLESTART HØSTEN 2016! Kommunalsjefen for tjenesteområde oppvekst 6

8 INFORMASJON OM VALG AV MÅLFORM Foreldre kan velge bokmål eller nynorsk for sine barn. Dersom foreldrene velger en annen målform enn det som er vedtatt for skolen, gjelder følgende bestemmelser: 2-5 i Lov om grunnskolen: " Når minst ti elevar på eitt av klassetrinna 1 7 i ein kommune ønskjer skriftlleg opplæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til å tilhøyre ei eiga elevgruppe. Retten gjeld så lenge det er minst seks elevar igjen i denne gruppa. Når elevane er spreidde på fleire skolar i kommunen, vedtek foreldra med vanleg fleirtal ved kva skole tilbodet skal givast ved." Denne regelen gjelder ikke for ungdomstrinnet. Dette kan føre med seg at - små nynorskgrupper kan bli slått sammen til en større gruppe - nynorskgrupper kan bli slått sammen med bokmålsgrupper når elevene begynner på ungdomsskolen. - Dersom det kan bli aktuelt å samle elever fra flere skoler til en gruppe etter reglene i 2 5 femte ledd, kan foreldrene be om liste fra de skolene det gjelder. - På lista skal det bare stå navn, adresse og eventuelt telefonnummer til det enkelte barn. Under innskrivinga må foreldre/foresatte si fra hvilken målform de ønsker for sine barn. INFORMASJON OM SKOLEFRITIDSORDNINGEN MÅL FOR SKOLEFRITIDSTILBUDET I VEFSN KOMMUNE Hovedmål: Vefsn kommune skal legge til rette for et helhetlig oppvekstmiljø gjennom å gi barn fra klasse tilbud om skolefritidsordning. Skolefritidsordninga skal tilrettelegges som et pedagogisk, kulturelt og lekpreget omsorgs- og fritidstilbud. 7

9 HVOR HAR VI TILRETTELAGT FOR SKOLEFRITIDSTILBUD? Det er opprettet egne SFO- tilbud ved Olderskog skole, Mosjøen skole, Kulstad skole, Granmoen skole og Elsfjord Oppvekstsenter. HVEM KAN SØKE OM PLASS? SFO- tilbudet gjelder for følgende barnegrupper: * Funksjonshemmede barn fra klasse * Barn fra 1. klassetrinn * Videre prioritering etter følgende mønster: 2. klassinger 3. klassinger 4. klassinger * Funksjonshemmede barn fra klasse BEMANNING OG ÅPNINGSTID Skolefritidsordninga har ei åpningstid fra kl fem dager i uka, men kan endres ved hver enkelt SFO utfra aktuelle behov. I utgangspunktet har skolefritidsordninga åpent 12 måneder i året, med unntak av 5 kurs/ planleggingsdager for personalet. Disse kursdagene samordnes med kurs og planleggingsdager for barnehagene og fastsettes på kommunenivå hvert enkelt skoleår. Videre har skolefritidsordningen stengt på julaften, nyttårsaften og onsdag før påske. I skoleferier har SFO åpent etter behov. Det forutsettes at alle barna avvikler 4 ukers ferie i løpet av kalenderåret. Barna kan være på SFO før skolestart om morgenen, etter skoletid og/eller på skolefrie dager. Rektor ved den enkelte skole er administrativ leder for SFO-, og det er også tilsatt en daglig leder for SFO ved hver enkelt skole. Bemanning ellers består av assistenter. I tillegg til det fast ansatte personalet kan ressurspersoner fra lokalmiljø, yrkesliv og lag/foreninger trekkes inn i SFO etter behov. Det skal i gjennomsnitt ikke være mer enn 18 barn pr. voksen i skolefritidsordninga. Kommunen har utarbeidet rammeplan for skolefritidsordninga. Innholdet ellers i kommunens skolefritidstilbud skal utarbeides ved den enkelte skole i samarbeid med foreldrene. Kommunens overordna målsettinger for SFO er utgangspunktet for de lokale SFOplaner. 8

10 FORELDREBETALING Utgiftene ved drift av kommunens skolefritidstilbud dekkes av statstilskudd, foreldrebetaling og kommunalt tilskudd. Foreldrebetalinga fastsettes av kommunestyret ved budsjettbehandling hvert år. Betalingssatsene er foreløpig satt til: - kr ,-pr. mnd. for helplass - kr ,- pr. mnd. for halvplass - kr. 700,- for en fast ukedag eller kvart plass. (Kvart plass gjelder kun for Granmoen og Elsfjord) - Barn som ikke har fast plass i SFO kan kjøpe enkeltdager for kr. 350,- pr dag Ved eventuell utvidelse av SFO-plassen benyttes følgende betalingssatser: - Barn med endagstilbud kr. 145,- pr ekstradag. - Barn med halv plass kr. 145,- pr dag dersom utvidelsen medfører en ekstradag i forhold til den avtalte tilstedeværelse. - Kr. 95,- pr dag dersom utvidelsen skjer på dager der barnet i utgangspunktet er til stede. Søskenmoderasjon settes til 35 % for barn nr 2 og 60 % for barn nr 3. Mat- og fruktpenger kr. 150,./mnd kommer i tillegg (uavhengig av type plass). Kostpenger ved kjøp av enkeltdag kr. 10,- Gebyr ved for sen henting er satt til kr. 120,- pr påbegynt 15. minutt. PÅMELDING De som ønsker å delta i skolefritidstilbudet fra august 2016, må derfor sende bindende påmelding til den skolen de tilhører, innen 20. februar Elektronisk søknadsskjema finner dere via kommunens hjemmeside. Ved behov for hjelp med søknaden kontaktes SFO ved den skolen barnet skal begynne. 9