Nr PRIS I LOSSAI.G kr. 39 NORGES NATURVERNFORBUND

Transkript

1 Nr PRS LOSSA.G kr. 39 NORGES NATURVERNFORBUND

2 og han :. Utgver: Norges Naturvernforbund Postboks 2113 Grünerlokka, 0505 OSLO, Norge. Besoksadresse: Nedregate 7 Tf: Telefax: Bankgro: l7 Postgro: Ansvarlg redaktør: jon K. Berg Redaksjonssekretær: Jens Petter Toldnæs Redaksjonen: Ola Glesne, Rasmus Hansson, Ragnhld Noer, Ole P. Pedersen, Jon Brger Skjerseth, nger Spangen. Ger Knstan Lund. Knut Are Tvedt Annonser: Naturvernforbun dets Markedskontakt A/S Tf: NATURVERN FORBUNDET ),,tl,kt 2 3 Gru,,erlokko, (2)05 0,lo, Norge. M. dl. rnskontngent Norges Naturvernforbund: P s:olp oedle,n: (nkl. Natur & Mlo) v 31,0. l..v.y,,o.trr (nkl. N,,tur & Mljø) kr. 150,,,. 40, v_v.,, g u,.llenr.,ap kr. 4000, - l1,,,r,u, er v Norges Naturvernforbund.1:,,,rdlem av det fylkes og.rll.,g ve,lko,e,ende svtner tl.., -..., l :1.,. N,,rverforbnndets yllosl.g: g,4al vasl, t 0,(rold Leder Arld Sau,,,.,r,l:,l,len, 1674 Vesteroy, t). 3/)) n Kontor,,,-,,-.,ltueen 5, 1600 l :1.-s) f Fau: (,,e )al,,: Otlo og /fkrrsh,s Leder: to,,,,,. ()seart :. 41,0258 OSLO Tlft (-(/6911 K,,,,tor. og postadresse: 11,11,1 lv /0 (1161 Oslo. Tlf /11,111).,, (), 3,1 )-l,,l,,vtrk, Fungerende,., A.,,,,,s,ad, Roysatta 7, )35/ Fao ,,,,,,v postadrosse.3)- V.,,, 1 re 62596(80 lllav1 Lede, Thomas 3. (snu,,,., 2/ la,,,tva, T). p 6 111,111 3, ) K,,,,t,ar.,,resue l lv,,. () 3, to 63,, N,,n.. r(olnoolrl husk,,,u,( Le,)er Borre.,,,s 3,uav,l.,.,u, 9, ( 30)) Traoby. p. ( 3(3, 3,1, / Kv,,tor og Os // )a l, Tl: V. sfal K,,,.,l,tç,erson, V),v, l,,, Nplurl,e. l) 11(8)8, ( 3 3<,a,,a sontarlres. l.,, 3., rv,r.berg Cl.l,.,,...,.t,,,,,,ea, 3 (eder Jo,s t. V..ull l) ls t. l l a,,l).)5, ). ) )uul.,..., l,, ).,, (l, 3,1 30) 3,,.,) se 13,a. W),. (l ( v,,,t,l,, 3,,),., g,,,,, (.,..,a,, / 11)11)) A,.n,k 711 3/ t),, )),,,,, l,,,l,,a,,,,,l,l tl 3 P.uv,l,u.),,,(,.,h, 3,w,j yb...k. A,,. (n,,) Natur&Mlj0 O33 -.s.s- t.,l),, l.. Desgnllay-out: dedbsgn, Ketll Berger Sats, repro og trykk: Aktetrykkeret ss Natur & Mljø trykkes pa klorfrtt papr. Abonnement nsttusjo ner: kr. 340,- Abonnement enkeltper soner: kr. 225,- Bestlles hos Unverstetsforlaget, Kundeser vce. Poscboks 2959 Toyen, 0608 OSLO Tf: Tele)ax: Naturvernforbundec nnestar kke for rnljovennlgheten tl de bedrfter, tjenester eller produkter som det annonseres for Natur & Mljø. Opçogd,duetn, l,,eoem,dokothl 10, Kruttar,sand, T) og fao Postadresse Boks Krstansand Noturvervfnrlvndet Rogaland Leder og fylkessekretsr: An,,d Lomeland Jarobsen, jeltagt.46, 4012 Stava,tgar. T). p-s/s)2) 78-53/ Ko,,toradres se: Lokkeveen 45, 4000 Stavanger. Tl 51/ Fao: 51/ Pontadreste Boks 441, 4001 Stava,tgor Notorvrrnforbondet Hordolo,,d. Leder: Halvdan Wuk, 54(4 Rommetvet. 53-4) 2S7p, S3-491)5 4a. Kontoradresse Jacobsfjorden v/l racteuren. T) 551)13851 Fao 55/315392, Pnst.,dresse Boks 1201,500) Bergen Notoruernforbundet Sogn og Fjordone Leder og postadr Erk Solhen,, Flugedalen, 6800 Forde. T). p-s78/2)87) 577/25)71 Fao Noturuervforbundet Mor, og Ro,nsd, Leder Ola Frerno. Llen,neger, 11,6400 Molde. T): p- 7 2( Kontor- og postadresse Sandvn. 2b, 6400 Molde. T) F.uo 7) Nttvrvs mfnrbo,det Sor-Trondrlag Leder Lars Korsnes, Krkegata 53, 7043 Trondhem. T) 7) (p). Kontor og postadresse Droneungensgo Trondhem. T) 73/ Fav: 73/5(2727 Naturvern f orbuo,lrt Nurd.T,ovdrlvg Postadr: Guntu V,gd,s Andre.,ssen, Hovdngvn Ste,nk 1er, tlp , da: Kontom adresse Sloolegt. 12, 7700 Stenkjer. T): Fao: N,turvrrnfarbun,r Nordl,mn,/ Leder Tornas Sandvg, Elveveen 6, 8009 Bodo. T): p j-7s Kontoradres se: Torggt. 10 A, Bodø. TO/lav: ) Postadresse Bokt 250, 8001 Bodø Notarvernforb,ndct rromu: Koetoradresse: Ungdonmmens hos, 9000 Tromsø, T). 776/89960 Fao 776/ Postadreste: Boks Tro,nso Notu,rvrrnrnrbondrr Fumnnsork: Kontalttpor. son: Arld Jansen, Ternesvegen 270, 9500 Alta. T) p-7&43t4o4 a Fao Posadresse Postboks 1176,9500 Alta. Nolur og Ungdom. Leder Hed Sørensen. T): 22)642 S Fan Kontor og pvstadre,se: Torgasa 34, 018) Oslo. Bvevts)vtvnuuolgct Leder Bente Aas 1ord. Ko,,tnradresse 8082 Lenes. T) 757/78410 Fao. 757/ Postadresso Bok, Lenes Nvl:.jovtvolgmt: Postadresse Postboks 1201, 5001 Bergen. Beselssadresse Jacobsor det kry:s;e 2. etase Leder Hellge hjul HELLGE HJUL heter en utstllnlf, som tor tden foregår stftelsen Norsk l-orms lokaler Oslo. Utstllngen bekrefter det v alle vet: blen er både en velsgnelse og en forbannelse. Den er vår bestevenn når det er fem mnus og fem klometer tl barnehagen. Men den samme blen er en bølle når den dundrer astma-framkallende støv nn bolgom rådene. Nå har selv Framtden våre henders nformasjons leder Stenar Lem skaffet seg bl som er re ler dgheten og mljøets oversteprest her landet. ler Lem er le av å toge seg gjennom natten på ve l fjerntlggende skolemøter, forteller han Altenpos ten. Hva da med alle oss andre, når sel v k kr la kl a e seg uten blen? V venner oss tl en levestandard so (le vlle loles som et stort offer å redusere. Det å kv l L 5L, ed nerl blen er utenkelg for de fleste av oss. Men L nsk v kan gjøre, er å ofre en tanke på va og hv r fl yl v forbruker. Målet er kke askese, hel ler le arsloll l ske gyldne mddelve. Den har alltd vst seg å være len beste, for både ndvd og sautnn. )e er kke (le å ee en bl som nødvendgvs er prlleflet. Sporsnålet er hvor mye v bruker den. Den gyldne rnddelvees gsa gjelde tor del ol fentlge. Nylg ga førstestalsatlvllkal lorl og spesaletterforsker Arld.ss.n ( )kok r ut boka «Faunakrrnnaltet)). L ann n n leer rle for at de lovlge, statlge nng e3ell ngl lfeller er lang alvorlgere for nat n-en c tk l S 101 konner 1(31 domstolen [orb llelse netl,nn,k nnaltet. Som eksempler på slosl lt ol 011V c g e l slatlg reg, ev ner de tojurslene rsv,nels l,vlllvvn g på )ov e og ggantske vep osjekte på Vst la ndel. Et lands nnljonnsals er snnnen av det alle nnbyg gerne, bedr ler nst l usjoler gjør for mljøet. Pol tkerne håper på d-aljelp fra den jevne horger mljø kam pen. (å e, v skal la blen få hvle mer garasjen cm dat. 0 G 0 0 Galàpagos Blant sjørovere, sklpadder, baronesse og øgler på den fantastske øya Galàpagos 4 Vllrenen Veer, jernbane, kraftanlegg, hyttebyer og tursttrafkk har solert den noma dske vlrenen kunstge områder. 6 Uheldge Norge Norges geografske plasserng gjør at v mottar uforholdsmessg mye forurens nng fra utlandet 27 øko-okonom Slk vl forskere la hensynet tl mljøet styre de økonomske prognosene 29 Bytt deg rk På Ås har 45 mennesker gått sammen om en bytterng. Varer og tjenester resrkuleres og medlemmene slpper å kjøpe nytt. : ,..o.1 -

3 - ENESTE: Norge er det eneste landet Europa som fortsatt har v fjelren..

4 V Det eller Ml Denne og,.. - den deretter? Ne, sa vlrenforsker Terje Skogland ved Norsk nsttutt for naturforsknng (NNA) et ntervju v hadde med ham kort td for han døde. Skogland ga norske myndgheter stryk karakter vllrenforvaltnng. ngen kjente vel den norske vlre nen bedre enn nettopp Skogland. Ny lg o)psummerte han sn vten form av en praktfull bok: «Vllren fra urnnvåner tl mljobarometer». Opp rnnelg kunne vllrenen holtre seg over store deler av Fjell-Norge. dag er den utryddet Nord Norge, mens (le dyrene Sør Norge har ttt sne leveomrader het ydel g nnsnevret. Mens (le for hundre år sden fartet over vdstrakte vddeområder, er vllremen dag fnget og solert 24 mer eller mn dre solerte «øy tbrekonster». Årsaken er en ljellverden full av teknske nn grep. Vassdrags-utbyggng, vebyggng og turstanlegg har brutt renens ur gamle vandrngsmonster. har satt vlrenen på bås, sa Skoglancl. En oppsplttng som på lang skt kan fre tl negatve genetske ef fekter for arten. laren for overbete er dessuten overhengende når gressetere presses sammen på små arealer. Å VLLRENFORSKER: «V har satt vlrenen på bås», ser den nå avdøde vlrenforskeren Terje Skogland, som har studert arten gjennom 25 år. Her med en nyfødt kalv fra Hardangervdda. Foto:ohan Brun Landbruksforvaltnng En vestubb her og (ler, noen hytte et sktrekk. Stykkforvaltnng, sa Skogland og etterlyser lokal vlje tl å se på rensdyrforvaltnngen større san menheng. Han påstår at vlrenen for valtes som et husdyr etter enkle land bruksmodeller. tas kke hensyn tl artens nu madske særtrekk. V kan kke verne n del av vllrenens leveområde og hygge ut en annen. Man glemmer vl glemme at renen er avhengg av å bruke spen nvdden norsk fjellnatur. )el tjor kke saken noe bedre at ut ma rksfor jl n ngen er desentrahsert tl kommunene. Rktgnok snakkes det om nterkommunalt samarbed og vlt hensyn kom nu ueplanleggngen, men svært lte kom ner av det. Han pra tel av erfarng, for det var kke få årsverk han nedla arbed for lo kale og sent ra le myndgheter. Han skrev artkler, notater og tlrådnnger. juvermlepa rlementet tok nt atv tl å lage en nterkommunal for valtnngsplan for vllrenen Rondane regonen, og jeg ble bedt om å lage et notat. )el gjorde jeg, men notatet ble totalt omskrevet for a passe nn polt kernes byråkratsprak. Mne okologske a rgu nenter ble utvannet det enes te som kom ut av planen, var et vedtak om å bygge helårsve over Rondane. )ennc veen vl skjære det kjente fjell massvet to og skape ytterlgere pro b lemer for vllrenen, fortalte han. Nasjonalfjellet veen vl foye seg pent nn rekken av nngrep som allerede er fore tatt Dovre Rondane traktene. Det er lle å se hvordan v har forvaltet vårt uu.w r-.- -.,, Setesdal-Ryfylke 2 Setesdal-Austhe 3 Våmur/Roan 4 Skaulen/Etnefjell 5 Brattjell/Vndeggen 6 Blef;ell 7 Hardangervdda 8 Norefjell/Rensjofjell 9 Oksenhalvøya 10 Nordfjella l Fjelhernen 12 Lærdal/Årdal 13 Vest-Jotunhemen 14 Ottadalen 15 Sunnfjord 16 Fordetjella 17 Svartebotnen 18 Rondane Sør 19 Rondane Nord 20 Solnkletten 21 Snohetta 22 Knutshø 23 Tolga Østfjefl 23 Forelhogna 14 l6 l7> l K,t ded8. Kd& ON -j

5 og dessuten Den Fjellturstene Ja, arten Forurensnngsproblemene V Norge men renen sank mdlertd raskt fra [987 tl 1993 og er dag ferd med å flate ut. Laven suger ogsa tl seg tungmetal ler fra sur nedbør. Selv om svovelregn er et velkjent problem Sør Norge, er (le lkevel forbausende at vare vllren har de høyeste verdene av tungmetal ler som noengang er malt verden. Selv kke renen forurensnngsbelastede omrader som Kola og Novaja Zemlja kan varte opp med høyere tungmel all nvaer enn renen Sør-Norge. V renen er dag vart fremste mljobaro meter nordomradene, mente Skogland. > nasjonafjell, sa Skogland. Dovrefjell er dag Europas eneste ntakte oko system på høyfjellet med genetsk v fjelren, jerv og fjelrev. mange av de andre vlrenområdene er renen mer eller mndre blandet opp med tamren blod er rovdyrene borte. Regstrernger av fangstkulturer (let te omradet vser at tjellrenen pa Dovre tdlgere var én stor stamme. Den betet de frodge Romsdalsfjella on somme ren snøfattge Rondane om vnte ren. På grunn av teknske nngrep, er be standen dag splttet opp mnst fem understammer. Det er Snøhetta, Knuts hø, Sølnkletten, Rondane Nord og Sør. )enne oppsplttngs-prosessen startet med byggngen av Dovrebanen årene og fortsatte med byggngen av E6 og sesongapne fjellveer. Mltærets sky tefelt på Hjerknn og framveksten av de mange hyttebyene har heller kke vært tl renens fwdel. Vllrenens fre ferdsel er nesten opphørt dette området. Stanmene Rondane har mstet sne opprnnelge vår og sommerbe er, for dsse fnnes Snøhetta området. Det har ført tl at Rondane renen er mager og har sen kjønnsmodnng. Tlsvarende har Snøhetta renen for lte tlgang på vn terhete. Det andre grelle eksempelet på styg ge nngrep vllrenfjellet fnner v Se- tesdal Vesthe-Ryfylke vår sørlgste vllrenstamrne. På grunn av omftten de kraft-utbyggng, blant annet byg gngen av Blåsjømagasnet Nord Eu ropas største kunstge vannmagasn, har prosent av arealene gått ut av bruk som leveområde for vlrenen. På Hardangervdda er det fare for at 20 prosent av renens bruksomfder går tapt nær fremtd på grunn av ulke teknske nngrep. Den fre ferdselsretten De mange fjell-turstene represente rer ogsa en trussel mot vllrenens fre vandrng over vddene. Over nordmenn drver jakt, og det fnnes frtdsfskere. tllegg er tjellvandrere organsert gjennom Den Norske Turstforenng. fre krdselsretten er en trus sel mot vllrenen, mente Skogland. Undersøkelser har vst at hver klome ter skløype snaufjellet har en forstyr relseseffekt pa n kvadratklometer. Stress nnebærer økt forbruk av energ og redusert nærngs opptak. Ved stad ge torstyrrelser vl renen med andre ord løpe mye og hete lte. Den legger på seg lte fett og står følgelg svakere rustet overfor den harde vnteren. Rondane nasjonalpark er renen presset bort fra de sentrale delene av fjellområdet på grunn av turstene. Tu rstforenngen er mdlertd klar over problemet og har lagt om c urstløy pe for å hndre forstyrrelse, samt stengt tursthytter kalvngstden. Skogland var lkevel kke sa engste lg for turstene som for de mange an dre truslene vllrentjellet. er stort sett motver te mennesker, og mye av problemet kan løses med skkkelg nformasjon, men te han. Jakt gjør at vllrenen frtsatt er mc get sky. Hvs vllrenen ble fredet, vlle den da kunne tlpasses menneskelge forstyrrelser og nngrep? men det vl ta mnst år før v oppnår en effekt, sa Skogland. mellomtden vl re nstammene be te seg ut av dagens leveområder med utsultng og høy vnterdødelghet Som følger. 1-vor mange vl akseptere at en utnyttbar kjøttressurs skal gå tlbake tl naturen med den henskt å tlpasse vll renen tl økt fjelltursme og teknske nngrep? Hvor paradoksalt det enn hø res ut jakt er den beste forutsetnngen for vern av vllrenen, hevdet Skogland. Tungmetaller og radoaktvtet kke nok med at v bortregulerer vll renen våre arealplaner utset tes også for forurensnng skjed de verdens største atomreaktor havar Tsjernobyl. Radoaktve skyer drev mot Norge og tømte sne dødelge beque reller over Dovrefjell, Rondane og -lar dangervdda. Terje Skogland satte straks gang om fattende studer og dokumenterte at re nen var kraftg berørt av det radoaktve nedfallet. Renen fkk de radoaktve Norges fremste vllrenforskc; J rjtl Skogland, avgkk ved dø den 13. september år, 52 årgamrnel. Lke før foretok Natur & Mljø et ntervju med ham. Etter samtykke fra famlen, gjengr v ntervjuet denne utgaven av Natur & Mljø. V brnger også utdrag fra en nekrolog som drektør ved Norsk nsttutt for naturforsknng (NNA), KARL BAADSVK, har skrevet: «Med Terje Skoglands altfor tdlge bortgang, har NNA og norsk nternasjonal mljoforsknng ldd et smertelg tap. En ruvende søyle det aktve arbedet for vern av naturen har også falt. V har mstet en fremragende forsker, en utrettelg nsprator, en benådet formdler og et varmt, le vende medmenneske. Terje Skogland var udskutabelt en av verdens fremste vllrenforskere, og hans arbedsfelt kjente ngen landegrenser. Han hadde det globale perspektvet tanker, ord og handlng, samtdg som han raust delte stt vell av kunnskaper med lokalmljoer rundt omrng stt eget stoffene seg gjennom laven, som suger tl seg alle slags forurensnnger. Kalve dødelgheten økte Rondane de to før ste arene etter ulykken, og det ble pavst økt hyppghet av kromosombrudd ar vestofhne. Dette kan gjen føre tl svek ket mmunforsvar, slk at dyr lettere hukker under på grunn av sykdommer eller andre årsaker. Radocesun nvaet Skogland død Vl hndre ytterlgere oppsplttng kan bare løses gjennom nternasjonale avtaler. Nar det gjelder teknske nngrep, kan v kke reversere utvklngen v kan jobbe for å skre de gjenværende områ (lene mot nye nngrep, ser asssterende drektør Drektoratet for naturforvalt nng, Sten Ler Hansen. Myndghetenes jurdske hjelpemddel dette arbedet er plan- og bygnngsloven. opplever økende gehor for vll renens problemer, men v slter fortsatt med mange lokale planforslag om hyt tebyer og vnterveer, ser Ler-Hansen. Han mener det er et framskrtt at de enkelte vlrenområdene nå har fatt sne egne handlngsplaner som skal sk re vllrenbestanden. har et helt speselt ansvar for å skre de sste restene av genetsk v tjellren Europa. Klarer v kke det, har v gjort en elendg jobb, mener assste rende drektør Sten Ler-Hansen. E land. Terje publserte over oo vtenskapelge arbeder, og han la store deler av det faglge grunnlaget for norsk og nternasjonal vllrenforvaltnng. Bak Terjes arbed lå det alltd et brennende og uredd en gasjement, noen ganger stllfarende, andre ganger heftg uttrykket. Lkegyldghet var ham fullstendg fremmed. Han torde der andre tet. Han utforsket og snakket natu rens sak, og lyttet tl dens store hjerteslag. Når han nå er borte, så er det et blde som stadg dukker opp: en vll renfokk på Dovre som speder utover fjelhemen med dens skytefelt, dens veer og dens synlge og usynlge nn grep og forurensnnger. «Hvem skal tale vår sak nå? Når han ter blr det kanskje tyst». Terje Skogland hadde så mange tng han skulle fullfø re etter at sjukdommen rammet ham. Hvor andre hadde gtt seg over, fkk han det travlere enn noen gang. Én hjer tesak fkk han ferdg: sn praktbok om vllren «Fra urnnvåner tl mljobarometer» som vl bl stående som selve standrardverket over den norske vllrenen. D 8 N&M 6.94 NN

6 og RESTE ØYENE.. -t_fl fl Tekst og foto Tegnng JON BJARTNES PER DYBVG jr. Galåpagos (Natur b Mljø): buskene stter en hauk og ser meg rett nn øynene. Jeg står bare etpar meter unna, men han leer kke e fjør. Hvorfor skulle han det? Han vet hva frykt er: Det er noe småfuglene har, før han kjører klørne dem. En sånn som han senker kke blkketfor en turst. jr fl kke en gang for en natur Tpp-tpp-oldefar hauk var skkert stv blk ket han åg, da han slo ut med vngene og satte seg på horseppa tl Charles )arwn, et sted på dsse merkelge oyene Her på Galapagos hentet den engelske holo gen mye av materalet tl sn teor om artenes opprnnelse. tråd med 1 )arwn må v regne med forsker: at det meste går arv, også haukevett og hancllekraft. De fleste rovfugler med anlegg for nyttelos hosoferng bor fol gelg ha havnet på hstorens skrap haug. Men nå stter altså denne typen krattet, mccl hodet på skakke, og lar seg beglo av solbrente europeere. Så ukrtsk oppforsel kunne nesten tyde på at det har foregått en degenere rng. Det er kke tlfelle. hverl fall er det kke hauken som har degenerert. Saken er at d blr ganske tam av et lv uten fender. En Galåpagoshauk vlle gjore en stygg fel om han begynte å frykte urbane naturelskere med telelnse, han som aldr har vært redd noe annet. Sjørøvere pà sklpaddejakt Det har da vært toffere folk her for. Og om det kke akkurat var haukej akt som trakk sjoroverne og hvalfangerne tl (lalåpagos, så grede de hvert fall å etc opp noen hundre tusen sklpadder. Galapagos-oyene lgger mdt reste ne av Humholdt-strommen. Den kom mer fra Sydpolen, går nordover langs kysten av Chle og Peru, og svnger ut Stllehavet sånn omtrent på Ekvator. Denne kalde havstrommen sorger for at vlle dyr og andre nyheter fra fast landet kommer flytende ut en gang blant. folge hstorkerne var det sånn de kom ht, én etter én: Oglene, skl addene,.småfuglene sjoroverne. På seksten- og syttenhundretallet var det god butkk pratvrksomhet. Span jolene rundstjal nka nclanerne på fastlandet, Guds navn og så godt de kunne. Men kke for hadde de satt tl sjos med lasterommet fullt av gull og edle stener, så ble de selv bordet og sen ket og neddolket av prater med frbrev fra det engelske kongehus. Det må ha vært et slt. Som kjent er ngentng bedre enn en trygg havn harde tder. Blant de eng elske sjoroverne som valgte Galåpagos, fantes karer som så å s har skrevet sne navn skpsfartshstoren med fendens tynntarmer: Når kaptener som John Cook, Rchard Hawkns og Woodes Rogers kke var travelt opptatt med å oke den spanske hestand av enker og fa derlose, lot de seg drve ut ht for å hunkre ferskvann og sklpaddekjott.> 10 NSM 6.94 N&M

7 -, seg Dsse gutta var praktkere tvers gjennom. De fant fort ut at de store landsklpaddene overlevde uker og måneder på dekk. Dermed kunne mannskapet holdes med ferskt kjøtt, selv på de lengste og mest krevende tokt. Det er jo kke alltd sånne spanske gullaster flyter rundt der det er lettest å fnne dem. V må anta at det var kun få som bekymret seg for hva sklpaddenc syntes om å havne slkt selskap. Norsk flal Stllehavet Etter hvert kunne mesteparten av n kagullet beundres krker, slott og rundt kvnnehalser det ene eller andre europeske land. Dermed ble det også en slutt pa sjorovernes storhetstd det te strøket. stedet ble sklpaddene pa Galåpagos nstemat for nye eventyrere: Hvalfangere på ve tl og fra sydshavet. Dermed dukker de første nordmenn PP dsse øyenes hstore. Dårlg utrustet med koloner har v alltd vært, dessverre. Det har nok sam menheng med at nordmenn kke trves bebodde områder. sland og Grønland var fne greer før det ble for mye folk der. Nå for tden er det bare Bouvetoya og en kakebt av Sydpolen som grunnen hol der mål. Men da norske hvalfangere og sjøfolk oppdaget Galåpagos mdt forr ge arhundre, så de kke annet enn lava og kratt så langt øyet rakk. Det var hundre ml over havet tl nærmeste by. kke rart de sa for seg mulgheten tl å opprette en lten fflal Stllehavet. Allerede på 1870-tallet tok nordmenn kontakt med de lokale myndghetene for å dskutere saken vedtok den ecuadoranske kongressen at det var frtt fram for et norskdomnert selskap tl å kolonsere Galåpagos, men på be tngelse av at de fastboende måtte bl statsborgere av Ecuador. Hørt makan. Den gkk kke. Det gkk kke neste gang heller, men da gjorde v hvert fall et ærlg forsøk. Om å lage tørrfsl på Ekvator mars 1926 gkk 40 nordmenn land pa Floreana, en av de sydlgste Galåpa gos-øyene. Det er bare en lten flekk på kartet, og nesten ubebodd den dag dag. Det første kolonstene gjorde var å sette opp et alvorlg trehus. Det skulle være hovedkvarter for en blornstrende vrksomhet, særlg basert på procluk sjon av torrflsk. På Ekvator. Der regnes natta som skald om det er nede fem ten varmegrader. Halve året svr sola landskapet brunt. Det andre halvåret regner det. Det er en vond verden, men kolon en på Floreana holdt stand tl nærme re jul. Noen dro hjem tl mors kjøttka ker, og noen staheser slo seg ned mer dyrkhare strøk av Øygruppa, for å leve av fske og enkelt jordbruk. Selv om de der rskerte å få spansktalende naboer nnen gangavstand. Andre hadde mer eventyr blodet. De tok seg jobber som sjøfolk eller losarbedere, med base på Galåpagos eller på fastlandet, og ventet på at noe skul le skje. Det gjorde det: Begvenhetene på Floreana på begynnelsen av 30-tal let må være blant de mest tablode ver den har sett. Falsk baronesse sex-drept naturperle kom et merkelg par tl den ll le øya nordmennene hadde forlatt. Han ) het Fredrch Rtter, var lege og vegeta raner, hadde lest mer enn nok Netzs che og mente tden var moden for å vende tlbake tl naturen. Dermed gftet han seg med en tdlgere elev, Dora, og dro tl Galåpagos, som han hadde lest om. Der bygde de seg et hus nne krattskogen, hvor doktoren kunne van dre rundt på golvet og lese høyt fra egne skrfter. Som tyske dëer flest, gjorde Dr. Rt ters teorer seg dårlg prakss. Det tok kke lang td for han og Dora begynte å gå hverandre på nervene. Det ble kke bedre da det dukket opp fredsforstyrre re; et nytt, tysk ektepar ved navn Wtt mer, som hadde lest fantasfulle avsar tkler om lvet tl «de nye Adam og Eva». Men helt galt gkk det kke før nord mennenes etterlatte hus på stranda ble okkupert av en falsk baronesse, med uldar nasjonaltet og tre unge elskere. Baronessen erklærte seg raskt som rettmessg eer av øya, og satte stand de mest mponerende ntrger, blant annet ved hjelp av saftge resebrev tl europeske avser. Baronessen, som kal te seg Wagner Bosquet, ble en populær kurostet blant de få turster som på 30-tallet oppsokte Galàpagos. Blant de som var nnom huset hennes, var også flere nordmenn. Tng tyder på at noen av dem for en td ble tatt opp hoffet av elskere. Etterhvert ble stenmngen på Florea n rktg så gftg. En dag 1934 forsvant baronessen og en av elskerne hennes. Sannsynlgvs ble de drept, men ukene er aldr bltt funnet. fn mulg mstenkt var Dr. Rtter. Han ble for sn del for gftet og døde lke etter. En annen var en forsmådd elsker ved navn Lorenz. Han skulle dra tl fastlandet sammen med nordmannen Nuggerud, men et halvt år etter ble de to funnet aldeles mumfserte på en avsdeslggende hol mc. Båten de dro med har ngen sett s den. Den eneste som mulgens kan opp klare mysteret er gamle fru Wttmer. Hun lever ennå p Floreana, har fått tysk fortjenestemedale, og ser kke et ord om det som skjedde for sekst år sden. å er det altså nord menn her gjen. kke på Floreana denne gangen, men Galåpagos har 17 øyer tl. Hver av dem lgner bare selv. Den gamle damen havet Bartolomé: Vannet er grønt og hol der omtrent tjue grader. Jeg må svøm mc ltt for å holde varmen. Under meg er det fsk; små og store, lange og run de, flate og dumpete. Når sola er frammc sknner de sterke farger, blått og gult og rødt, merkelge mønstre med prkker og strper. Det er flat sandbunn på fre fem meter, men fskene lker seg bedre ved vegger og tårn av storknet lava. Der bor (le på hver sn høyde; st mene som beter på alger smetter rundt lke under overflaten, mens de med tanngard god nok tl å bete på stmene holder seg skyggene nede ved bunnen. Jeg kommer over en lavakant da jeg oppdager henne. Hun lgger helt stlle bunnen. Det er en dger havsklpadde. Jeg blr lggende overflaten. Hun er en sværng, kanskje en meter lang. Luf fene er halvt nedgravd sanden. Det er ro over henne, hun ser ut tl å kjenne sn egen tyngde, hun vet hvem hun er, godt nok. Jeg oppdager at jeg bråker. Armer og ben er alt for lange og alt for tynne; jeg må plaske og sprute for å holde meg flytende, og puster fort og tungt snor kelen. Bare pulsen er tl å bl flau over. Så løfter hun luffene og kommer s gende opp mot meg. 1 lun er større enn jeg trodde, kanskje halvannen meter fra hodet tl halespssen. Det er såvdt krus nnger på sjøen. De bryter sola tl et nett av lys, som bølger over det brede ryggs kjoldet hennes. Jeg lurer på hvor gam mel hun er. Et mnutt eller så svommer hun rundt meg overflaten. Av og tl stkker hun det llle hodet over vannet for å trekke pusten. Så synker hun en meter eller to, og glr langsomt ned mot bun nen gjen. Hun rører seg akkurat så mye hun må. Havsklpadder dør nok, men kke av hjertenfarkt. Haremsvokterne Santa Fé: De beste badeplassene på Galåpagos er som regel opptatt. Der holder sjoløvene tl. Det er en altfor utbredt msforståel se at mennesket er et effektvt og avan sert vesen. Over hele verden jobber v OSS fordervet etter beste evne. Tl gjen gjeld får v for det meste grov kjeft og dårlg mat. Sjøløvene dermot. Jeg skal banne på at de kke bruker mer enn en halvtme om dagen på å skaffe fersk fsk. Resten av tden lgger (le som p0- tetsekker på stranda, mens de Som gd der leker vlt og frydefult bolgene. Alt dette kunne man tenke, og så sat se på en heldgere gjenfødsel neste gang. Men så er det d t da, at det faller en mann vanskelg å ønske seg renkar nert som hunndyr.

8 var er, > mordere vlle vegre seg mot å sette tennene noe sånt. Jeg kan kke forstå annet enn at guanaens stygghet må ha vært dens beste forsvar. Nå er den fredet, som alle de andre opprn nelge artene på Galåpagos. Darwns egne fnker Tortuga Bay, Santa Cruz: Stllehav og strandlv. Den sote, gode kaka har natt trukket tl seg all sukkermauren på Ho tel Palmeras. Ryggsekken den bodde må vrenges med fare for lv og helse, svna bter, og kaka blr får for Darwns egne fnker. Det var de ltt forskjellge fnkeartene som fkk ham tl å tenke at de hadde tlpasset seg de ltt forskjellge øyene. Nå kalles de opp etter ham. Over 150 år etter Darwn oppfører fnkene seg fortsatt som garantster fn evolusjonsteoren. Det er e stor kake, et slags kjempe-skolebrød, nok tl alt som fnnes av fnk her omkrng hele formddag. Men det der med den ster keste som skal overleve må vsst bev ses på nytt og på nytt. Hannene er sjanseløse. De jages vekk før de rekker å lande. En hunn stter mdt oppå kaka, og jobber og slter for å holde de andre hunnene unna. En sjelden gang rekker hun å plukke en ka kebt, men så er det rett tlbake det krevende førsvarsarhedet. Tursten har allerede grepet nn na turens orden med kake, så kan han vel også grpe nn med moral. Jeg deler kaka og vanskelggjør forsvaret. Havesyke er ngen egenskap som fortjener arvemessg rendyrkng. Ensomme George og de gode hjelperne Puerto Ayora, Santa Cruz: )et fnnes fortauskaféer her også. l)er kan man stte og se på fregattfugler og pelkaner som svever over havna, eller på folk som går forb. nnmellom travle fast hoende og velfødde turster med t skjorter, er det en og annen som skller seg ut. De er helt speselt solbrente, har lten ryggsekk, eksepsjonell steglengde og hår og skjegg som Dag Solstad. Bo loger. llologene holder tl på Darwnsta sjonen utkanten av Puerto Ayora. 1)er holder de orden på et utvalg truede landsklpadder. De fleste av Galåpagos øyene hadde engang sn egen spesal serte sklpaddeart. Fangsten gkk så hardt utover dem at de nå får hjelp tl formerngen. På Darwnstasjonen klek ker bologene stadg ut nye kull med håpefulle sklpaddebarn, som blr satt ut på den øya arten hører hjemme, når de blr store nok. Det er mdlertd kke alle sklpadde ne på Darwnstasjonen som koser seg med oppmuntret kjønnslv. Det er hel ler kke rktg alle bologene som er skjeggete. Lonesome George heter en dger klump av en landsklpadde, og han er den sste av sn art. Folkene på Darwn stasjonen har satt mye nn på å få Ge orge tl å nteressere seg for hunner av nærlggende arter, slk at det skulle være det mnste en lten sjanse for å skaffe ham arvnger. Denne oppgaven har vst seg å ha en særlg tltreknngskraft på nyutdanne de, kvnnelge bologer fra vest-euro pa. Enkelte har, rktgnok perodevs, gjort det tl en tlnærmet heltdsbe skjeftgelse å forsøke å stmulere stak kars George tl genetske sdesprang. Men han holder seg hard. Så lgger jo utfordrngen der stadg. Utvklngen Fahan heter en kvnnejeger førtå rene som bor Puerto Ayora. Han har mye moro av hstoren om Lonesome George. Fahan kommer fra den equa doranske overklassen, og er søkkrk solvdesgner for et nordtalensk frma. 1)a han oppdaget Galåpagos på sytttal let, trodde han at han skulle få ha øye ne fred. Nå konsentrerer han seg helst om unge, blonde turstjenter, og span derer gjerne mportert rødvn. Da jeg kom ht for tjue år sden kostet en hummer tjue sucres (det er kke rare greene). Det bodde mennesker Puerto Ayora. Nå er det 7000, og byen vokser hele tden. For to og et halvt år sden kom Banco del Pacfco. Nå skylder alle penger, alle har noe de må gjøre, og du kan rnge tl Eu ropa hvs du vl. Før plede jeg å dra tl fastlandet en gang annenhver måned eller noe sånt for å rnge. Nå drver alle med tursme. l)et er bra med fsk ha fl vet, men det er lettere arbed og mer penger tursme. Så alle vl drve med det. følge reglementet skal det kke slppes nn mer enn o ooo turster el ler noe sånt året. Nå er v vel nærme re , kke statstkkene selvføl gelg, men vrkelgheten. Men det vrker som om øyene tåler tursmen. )yr og fugler er lke tamme nå som før. Det er noen regler, og det er bra. 1)et vrker som om mljøorgansasjønene har postv nnflytelse på regjerngen; det må være noen veldg mektge folk som styrer dem. Mener Fahan, og skjenker mer vn. D 4 u. r A7t la 1 9, DE MU0VA[ htgene og komfort tel! (//et og prs er det vktqste/ör bru kert e O(/ (ler/ol O(/5d /br oss. fre pro(lukter har hojest mulq nn 1)1(111 (/nq av r( ssur.sb( s/)(ren de 1sP veluos( uten at 1)1 dermed qor /)d akkor(/ med kvalteten. S4 kornprm erng av produkt er ar gtt redusert./brbrnk av en ballusje og l)(t!lde1!j lavere Sko qen (ran.spor( valuta. vktgste ravare eh fl./bnybar ressurs. l planter tre nge trær /or hvert tre v fr/e:! det Natur toalettpapr er 100% av rå varen resrku len papt: b. -.t -.»-_ A,_.. tlc 1- L - -: - s N&M 6.94

9 4.;,..., c 3- Svalbard sentrum Luftstrommene pa den nordlge halvkule brnger foru renset luft fra Amerka og sentral-europa tl Svalbard. Norte, og speselt Sør-Norge og Svalbard, lgger «nedstrørns» for luft og havstrømmene på den nordlge halvkule. Derfor er for ek sempel rundt 90 prosent av den sure nedboren Norge forarsaket av uten landske utslpp. Luftstrommene brnger med seg for urensnng fra England og kontnentet. [)ette fører blant annet tl problemet med bakkenært ozon Norge. Oonet tlføres så store mengder at nvået for nar vegetasjonen skades, sta dg overskrdes. Konsekvensen er av lngstap og skader pa trær Sør Norge. Norsk nsttutt ftr luftforsknng regner med at hvetetapet er på rundt fem pro sent Norge. det luftmassene treffer ellomrde ne Sør-Norge, vaskes en del f)rurens nng ut av lufta med nedbnren. Typske stoffer er svoveldoksyd og ntrogend oksyd, de vktgste kldene tl forsu rngen. Sur nedbør har tl dag forar saket flere tusen tomme fskevann, hovedsakelg på Sørlandet, men ogsa stadg økende grad på Vestlandet. )rektoratet for naturforvaltnng gjennomførte sommer en rekke un dersøkelser om hvordan sur nedbør på vrker nnlandsfsk. En rapport skal fo relgge løpet av vnteren, men de foreløpge resultatene tyder på at stu asjonen er verre dag enn ved den for rge undersøkelse på So tallet. Vktge mløgfter, som t ungmetal let bly, vaskes ogsa ut med regn og snø. Nye malnger vser at Sørlandet er det mest blytbrurensede området Norden. Blvet kommer sorfra, på samme mâte som svoel. En parallell problemstllng har v Nordsjøen. tllegg tl egne utslpp, får v nwe forurensnng sorfra. Mesteparten av vannet som føres nn Nordsjøen kommer fra Atlanteren. tllegg flr Nordsjøen ferskvann fra el vene Storbrtanna, på kontnentet og Skandnava. Vdere strømmer brakk vann fra Østersjøen ut gjennom Katte gat og nn Skagerrak. Hovedstrøm men ut av Nordsjøen går va dypet Skagerrak og nordover Norskerenna, langs kysten av Norge. Sør-Norge sentrum De røde omradene mottar mest svovel og ntrogen nedbø ren. Det svarte omradet Skagerak mottar store mengder næ rngssalter gjennom havs trøm mene. 16 \S (.94-17

10 DE LEDENDE SPORTSBUTKKEN E kanten konsentreres mljøgftene næ ALPNA FÅR DU Snøhetta forlag a.s Kr. 288, våre kjæreste llustrert. nnb. og rkt rk vandrng kulturarv. natur og vassdrag, vår mest verdfulle avtaler Trenger langs noen av En opplevelses blomst rng. )et er både ford stemte typer alger en fordel. Noen av Strømmene nn tl norskekysten fø Forurensnngen er overrasken (le høy mer nn over de arktske omradene, mengder transporteres Store nærngssal ds ter kan rommene tl bdra Norge nwd se st og tl algeopp gjodslngen mellom uker nærngssaltene og ford et endret fr be hold gr ghghet. dsse kan utvkle Algekata strofen 1988 var et resultat av dette. rer også med )ounreay seg radoaktvte Storbrtanna. fra Sel lafeld og flge Selv om utslppene mndre enn Statens Strå s levern er målbare dag for t år den, er (le fullt langs kysten. Luftveen har v også. fått radoaktvtet mengder fra Tsjernobyl så store at n ljellreven på Dovre er betydelg mer p doaktv enn ljellrevbestanden nsttutt natu Kola, følge Norsk nedlallet for rf)rsk nng. Men resultat fra Tsjernobyl Norge er et av svært transportveen uheldge omstendgheter, og den er kke typsk. Kart: PA- konsentra sju ner befnner lknende Svalbard seg en «nedstrømsstuasjon» Som Sør Norge. det SOfl kalles «Europas sste vllmark». Når varme luftmasser sorfra strøm kjoles massene ned og synker. Foru Fåes bokhandelcn, ellcr drektc fra: 2665 Lesja Tlflfax (S N& 1.94 PLAR SPORTAS ARNE RANDERS HEEN NKKERS lbe1sjuleg - vassdragsnatur Vernetankar Mljø vern prakss Vern l,7vàkre Verden! Olaf Hetkøtter grenseoverskrdende luftforurens handlngene om nye og bedre avta lorurensnmg tl 3arentshavet mccl hav Mljoverndepartementet. Thompson vensjonen om langtransportert, nedbør rensnng, både derned sur og mljøgf el ter, avsettes drekte fra lufta, ler vaskes ut med nedhoren. Svalbard havstrømner lgger også. mnotepunktet for store forurensnngene fra sør og nord. Av de stort som følger, er speselt mljogfter nordover et problem. Underves rommen blandes den norske kystst transporteres med vann fra At lanteren. tllegg (fet noe strommnene fra de russske områdene. Norge er av de landene Europa forplkten som er nternasjonale mest avhengge mljoavtaler, av (le Thompson, ekspedsjonssjef ser Jan er norsk leder for blant annet «Kon nng» Geneve, og de pågående for nedbør. ler om sur part Norge er en rekke avtaler som regulerer Ns utslpp tl luft og vann. reg av Europa kommsjon kontnuerlg forhandlnger (ECE) fo regår det strømmen av s ut fra Polhavet. Denne Under våroppblomstrngen langs s framtden, vl det være helt andre kontrollmekansmer enn det som er Svalbard lgger ugunstg tl hoved smelter både sen øygruppa på vestforurensnngen. og østsden av og frgjur har rngskjedene. For eksempel sbjurn fra Svalbard seks sbjørner ganger så høye nvåer av PCB som fra Alaska og tre sbjørn Cana ganger så høye som fra svek da. PCB forplantnngen. er en gft som blant annet ker J for å tar redusere utslppene tl luft, men de td. Nordsjø-avtalen Den ftrste skal 94, forhandlngene oppfylles starter før land om en ny neste år. Flere også Norge klarer kke å nå alle kra vene som er satt. Men ngen straffes om de kke oppfyller målene. de nye avtalene som kommer rapporterng dag. Da blr det detaljert og prestsjetap for dem som kke kla Thompson. rer å folge opp, ser Bestseger Norge med eksportsuksess, gr: er Rustfne OSO-beredere ENØK og mljørktge, med en rekke utmerkelser, både produksjonen, bruk er oggjenbruk. OSO Solbakken Mlfahus kåret som Best Oslo - nneklma og varmegjen vnnng. 18 e 0D Norsk produsert kvaltetsnkkers norsk, mørk, melert 100% vadmel eller 100% bomull, grønn Prs bomullsnkkers kr. 580,- 0 Prs vadmesnkkers kr. 845,- Z Målsøm: tllegg kr. 100,- z Prser: nkl, moms, eks. rakt og oppkravsgebyr. RNG FOR BESTLLNG OG NÆRMERE NFO 1 Ordretelefon: Tråstadvn. Z 2200 Kongsvlngor fax: F.BodHRH.., 5-0 MarkedsføesNorgeavAlpnaNorgeAS,C.Sundtsgt.39,5004Bergen.Telefon fax

11 Du nvteres hervedpå en rese gjennom natur og mljø ernets hstore. Det er en srabasøs tur gjennom samtlge kont nenterpå kloden, tl.1stederfor både vktge og mer kurøse tng. Turen går av og tl kjempeklv, andre ganger kortere strekk. Du slpper fete C02-utslpp og slank lommebok, uten du må tlgjengjeld bruke hodet, Turen kan du ta gods tolen, fra peskroken på hytta, på toget eller hvor du måtte befnne deg. En lten advarsel: )e er kke menng en at dette skal være helt lett, selv om anskelghetsgraden varerer sterkt. Skulle du klare å ta degfram gjennom det kyptske vllnssse, kan du sende svaret tl redaksjonen og være med treknngen av en ordentlg rese. V har benyttet Gyldendals verdensatlas og en rettskrvngsordbok. Dsse hjelpendlene anhefrlespå det varmeste. V har også lagt nn noen ekstra tps på kupongen. nnleverngsfrst: 9. januar. Fyll ut ku pongen, ellerskrvsvarenepå et ark. Merk konvolutten «Jorden rundt». Vnneren får en nterral-bllettfor to. Blletten varer 14 dager, og du kan rese tted tog nærsagt hvor som helst Euro pa. )et er ngen aldersgrense, men av praktske årsaker må du oppg alder på svararket. Bon voyage! N&M 20 N&M 6.94 JENS PETTER TOL)NÆS ØRRET: V fsker ørret og beundrer geysrene «6». Faco: Jon Arne SæterlSamfoto Res JORDEN RUNDT PÅ 80 MNUTTER o vnn nterral-bllett?. Reseruta For at du skal bl vant tl resemåten, starter v ltt enkelt, og befnner oss på hjemlg, nærmest hstorsk grunn mljovernsammenheng. Derfra tar v turen nordover en annen valplass som vel også må sees på som oppvarmng selv om det kke var så varmt der da stedet ble berømt. Fra kysten blr v fraktet med båt tl «ste det», der enkelte kke bare har fått skudd for baugen. V fortsetter med båt tl, hvor et stort mportert pattedyr forsvant på mdten av tallet. Et annet pattedvr, som benytter seg av red skap, hadde det kke ett ved kysten av for noen år sden. Ht kommer v med fly østfra. Lenger sør, men samme land, er v på langt hyggelgere hstorsk grunn, mljø messg sett. V fsker ørret og 11 beundrer geys rene,som er verdens eldste. Ford v kke er så redde for å flytte på oss, og ford v gjerne vl se på alle prosjekter Naturvernforbundet er nvolvert, tar v nå et kjempehopp sørover tl Her var også mljøvernmnsteren «på tur med Naturvernforhundet» for en td tlbake, selv om han var mest hvor v tar en kort stopp. et eksemplar av Norsk Natur fra 1972 kan v lese om,som var bltt fredet som naturreser vat året før. V kommer dt ved å rese sørøstover. Nå ble det fort ltt grøs sent og v får nesten kke varmep kroppen før v når øya 00, hvor lemu rene holder tl. Etter å ha betraktet dsse skapnnge ne, som for øvrg står be-. skrevet Natur & Mljø tdlgere år, reser v nn tl fastlandet. På vår ve NN- RETNNG: V reser ht for «å bl kvtt» en nnretnng. (Foo Jo,,,n:r, Sjnforo, BESØK: Et av stedene v besøkte årets rebus. Foto: Ole Donel Enersen Samfoto nordover passerer v gjen nom landet Ol, hvor en stor pattedyrart ble opp daget så utrolg sent som år Dyret er nå en sjelden og truet art og v fkk da heller kke se det, bare et famlemedlem som er betydelg høyere. V når omsder 02, som nylg var åsted for en stor begvenhet som har med Jordas framtd å gjøre. V blr godt mottatt, selv om kke alle smler lke bldt når v ser v kommer fra Norge. V tar nå en lang båttur sørøstover, og stopper 3. nnbyggerne dette landet forteller oss at de er bekymret for at levesettet vår del av verden kan føre tl at de vl mste hele landet stt. V se ler vdere mot sørøst. Havnebyen 04 er kke ho vedstaden det landet v kommer tl, men den var «på alles lepper» 1985 etter en statlg terroraksjon som førte tl at en europesk forsvarsmnster måt te gå av. V forlater våre antpoder, og reser en god bt nordover.t storbven 05 blr v møtt av en repre sentant tor myndghetene. Når hun hører v er fra en mnljoorgansason, msforstår hun mulgens ltt. Hun vl hvert fall gjerne vse oss symbolet vårt, men det v får se denne «haven» lgner kke stort på Naturvernforhundcts tre. V reser nordvestover, og stopper, av forståe lge årsaker, bare kort Den llle byen Ol må også ses å være herostratsk berømt. Her blr v tatt godt mot av den llle mljøbevegelsen på stedet. De forteller at de kjenner 5-års jublanten Blekkulf etter at han tlrettela en unk nternasjo nal mljøavtale lke ved. Avtalen havnet tl L slutt på utenrksmnster Stoltenbergs skr vebord. V begynner etterhvert å få behov for å se noe mer hyggelg, og bestemmer oss for å vende nesa hjemover. ngen av OSS har no ensnne besøkt fjorårets 6o-års jublant, 08, som er landets første. Toget brnger oss nå v dere gjennom Q9, hvor Naturvernforbun det feret stt 80-års jubleum år. V stopper kke før v er O, som har en nstallasjon v gjerne skulle vært kvtt. Svarkuponjen plog foran drkk og surnnetone tone Stemme og den lorste. Slå og perbrer pluss egyptsk merke. O Losne bark pluss bnær logartme og plog. stl med seerstroft n nus plate. Fremmed farge bran hoppefølge med hngst fra td tl annen. 3log bronse mynt. Valbp,rk mnus 50 pluss ustyrlg lvslyst. «Krotter, masseenhet pluss norron hellgdom og stoftene. OOllland det herrens år k pluss gjærng og tynn åre. 0_ Den tredje ukjente størelse, mne og trnn O To tredjedeler kplngdyr som hvler. 03 Knus torstavelse, vakker og fugl 04 Og, myntenhet, stamme og tdlg peny. 05 Fnhakket ppetobakk mnus og pluss karakter pluss bruskfsk. 0_O Forkortet kjerrngstorrelse, metall, clv og hagl. 0_ Forstavelse og tangaske mn us J)arker ng 8 Bærevnge mnus hast, tøyrest og torvansamlngen. 09 Europesk by og Parrnmstd tor ren og fransk prepossjon Navn: Adresse: Post nummer: Scnh s: N»tzr Svar Alder: Mlja, 1 otbok GrOncl,kka, 0505 ()sl». Mcrk kovoluttn «Jordtn ru,ult» N&M

12 ,_.,,-:.. ; JORN B0JMER OLsN er bosatt Halden. lan har vært profesjowll naturh)toraf snart 20 r, og har vært representert med en rekke utstllng er og bøker. Sst utgtte bok er «Tolv rstder», med Arl Ådnem som forktter. Han samarbe der ofte med en annen av våre store naturfoto grafer, Rolf Sørensen. Olsen lager også multv s,jonsprogramrner og har jobbet mye med komponsten Karsten Brustad. det sste har han ekspermenlert mye med formen. lldene som presenteres denne utga ven av Natur & Mljø, er gummt rykk. Dette er en fotogratsk prosess som ble utvklet forrge århundre. Den gr utoveren stor frhet, men metoden er svært arbedskrevende. stedet for vanlg futopap r, benyttes akvarellpap r som behandles gelatn for bruk. Grønn jord, brent senna, rød oker og sot brukes av fotografr tl gummtrykk. Det tnmal te pgmentet blandes med akasekvae, så tlsettes kalumdkromat for å g lysflsomhet. Løsnng en pensles på papret, og blandngen får tørke. Et stort negatv som er dentsk med ønsket blledsorrelse, legges kontakt med papret og belyses med UV holdg lys. Så «framkalles» bldet rent vann, og ved forsktg bruk av pen sel, kan ttograftn styre kontraster og underbyg ge detaljer. Så gjentas prosedyren fre fem gang er, og bldet er frdg..22 N&M (.94

13 24 N&M 6.94 Naturfotgrafen: Jøu. BØHMJR OlSEN ) 4 Å N&M

14 V «opprettholdbar» er kanskje rer Hansen. ut fra et globalt rettfrdghetsbegrep borg Rasmussen. kraftg? Alternatv vekst reduksjon C02-utslppene pä 6o pro G.1,.,. :V_ V. * V V. :V j 4V 0, 0 4 V V V V V mener V V.) Vt V en. t, programmet gr dessuten et blde av bygger på ny og ressursbesparende tek følge 0 / / 4, 4 - (0 V, - 4 0é g - V 4.4,.,, b: 4 q 0 V, 3. V V.. g: r Naturfotgrafen. Jøu BØEMER OlSEN r, - : 4 g det skjedde V stller oss ydmy å vte om systemet kunne stablseres, dagens økonom. Det vlle være umulg eller om det vlle bryte sammen ner kan kke gå fullstendg pä tvers av sprekker hvs de toyes for langt, forkla utvklngsba g 01 Modellene SOfl utopsk og umulg å gjennomføre. gng av samfunnsokonomen ser de på økonomske utvklngen nnenfor de lgner ballonger de Fremtdge slk dersøke hva som kan gjøres med den tradsjonelle modellene. En total omleg Prosjekt Bærekraftg økonom vl un Realstsk dealsme svarlg for prosjektet. alternatve vekstkurver ds N&M GER KRSTAN LUND og JON JAHREN (foto) Bærekraftg økonom er navnet. langtdsbudsjett med støtte fra Fnansdepartementet. Prosjekt tg alternatv tl regjerngens tv Framtd lager nå et mljørk Naturvernforbundet og Alterna 4 Regjerngens mdlertd bare en trendforlengelse, en V V V : repetsjon av den økonomske hstor mnsterens erklærnger om nodvend Flere lten VV 4V 0 som tar hensyn mer tl naturens begrensnnger, forteller han. grad fra hovedkurven som nne bærer doblet forbruk. V lager alterna tve utvklngskurver, med premsser kuteres programmet, men de avvker men Sten Hansen, som er faglg an den meget anerkjente økono ge omleggnger og nye utvklngsbaner, Dette bryter blant annet med stats Prosjekt Bærekraftg Økonom er et det og forsknngsprosjektet Alternatv Regjerngens langtdsprog ram den planlagte økonomske veksten de langtdsprogram er år Selv om mye av veksten neste 40 rene. samarbed mellom Naturvernforbun Framtd. Målet er å g norsk økonom forbruket Norge dobles fram tl økonom fre år fram td. En del av en ny retnng. For å l tl dette, skal det de modellene som brukes regjermgens ( legges nn alternath e forutsetnnger regjerngen skal det prvate nolog, vl dette sannsynlgvs bety en stor belastnng på naturen. langtdsprogram. defnerer overordnede mal for norsk STYRE VL LA MLJØET te økonomske systemet. sent kan brukes som eksempel. En så ke overfor samfunnet og det sofstker skadelge utslppene kan reduseres. er blant annet å regne ut hvor mye de nomske modellene tåle. Vår oppgave pass kraftg reduksjon vl kke de øko ØKONOMEN legges om, fortsetter Sten Hansen. nom fysske nngrep, for eksempel n nen produksjon og transport. Samtdg generasjoner. Naturens tåleevne må som dessuten tar hensyn tl framtdge må det prvate forbruket skjæres ned og danne grunnlaget for menneskelge handlnger, mener prosjektkoordnator sjekt enn bærekraftg, fortsetter han. Pål Jespersen. ner som kke ser år 2030 som et ende for OSS er l lage langtclspla et mer betegnende begrep tor vårt pro «bærekraftg» må defneres og fremst må dette skje gjen onske om en Naturvernforbundets Først Är 2030 Ordet Men Målet som tar skte på å opprettholde natu punkt, men som et ledd en utvklng rens yteevne over generasjoner. som fører tl at produksjonen blr mn gang, ser prosjektkoordnator nge dre ressurskrevende. Dersom den øko nomske veksten skyldes tltak som be pt ve skyldes teknologske fremskrtt fullt forenlg med en økologsk tanke grenser skadene på naturen, er dette tegn på velvlje. for å se hvordan norsk økonom vl ke støtten fra Fnansdepartementet og helt annet. V tror selvfølgelg kke på Mljøverndeparternentet er tydelge borg med realsme blkket. L reagere pa prosjektet. Den økonoms noen forandrng av den økonomske poltkken med det samme rapporten legges på bordet 995, tlfyer nge Er Forandrngen nteresse Flere poltkere har vst stor nteresse fortsatt økonomsk vekst bære forbruket vl langt er n tng, omleggng noe \&M()4 27

15 dele med andre. p nnbygger. Målet er landet. Det tlsvarer fem klo tllet. Andre brenner dem tonn drkkekartonger her gjøre noe med. Pl) pesen. Men dette vl yed det andre av TØSSE (tekst og foto) N&M ANDERS Én mllard kartonger New Zealand og Australa har hytte dre formål. muner er nå med på en pa denne ordnngen, ser Norsk Returka rton g, som tlbyr fast prs. tongene er et verdfullt rstoff blr dette tl C02 og vann deen om bytte- dataskjerm. Enkelte har slalomsk på leve nn neste århudre, ma v arbede sammen med lokal- N&M SGNY avgr kke farlge stoffer. sjonsselskapet resser kar konto rka rt o ng. Noen lker å bruke hen som rett og slett har noe de ønsker å rer og tjenester. noefor deg! som mange andre land. skap r du av dem bake og serve Kanskje en hårklpp ugressukng er et umenneskelg ork? re tlfest, men som lker å orngjort tl konvolutter og turkartong er dannet av cm ogs. nneholder annet pa skal skylles legges sm posefl, for renova pravfall. -- rngen på Ås. \Vllamsen kke kast melkekarton gen søpla! Og kke Et eget selskap er etablert Årlg kastes det flovasjon Krstansund, n toflene sanltlen brenn den opp! 20 kom te nnen 1996, ser han. gjenvnne 60 prosent av det amsen, avdelngsleder for re blant andre Per Arne Wll D e teste kaster kar og brukt på nytt tl an tongene blr samlet nn prøveordnng, der kar Kartong blr konvolutt Brasl for beskytte det utrolg vakre regnskogsornndet de res. Dette samarbedet har utvklet seg tl et bredt engasje mange brannene som tennes for å skaffe betemarker. tdlgere kke hadde. ndanerne har ogsà lenge bedt om kl befolknngen, pt en gjensdg forplktende mate. V kan kke bare be ndanerne ta vare ps skogen sn, samtdg som (le SVBRUK: Regnskogfondets Lars Løvold foran en av de lære a lese og skrve for ä kunne mote utfordrmgene fra stor samfun het, avslutter Løvold. f dør av meslnger, tuberkulose og andre sykdommer som de tror at dersom klodens rkeste naturomrade skal over vktg for regnskogsarbedet. Løvold ser at nettopp arbedet med helse og skole har bltt helsearhed og opplærng. reservatgrensene, men ogs engasjere seg for eksempel ment der det har bltt nødvendg kke bare s overvske er overrasket over hvor mye det er mulg kl tl. V ge og Brasl, ser leder Regnskogsfondet, Lars Løvold. sjon med aktve regnskogsfond Japan, USA, England, Nor- - ble kke bare et nedablaff. Selv om (let skrves dng Raon ba om utgangspunktet. ntatv utvket seg tl en lvskraftg nternasjonal organsa - - frender opprettet. Og det er nøyaktg s stort som høv mndre om regnskog dagspressen m, har Stng og Raons jobber nm nært sammen med 17 ndanerstammer sentral nnsamlng vl bl dekket av bedre fberkvaltet enn vanlg returpapp. Kartongene beskr - det alumnum, men dette damp. P noen kartonger er stort sett av rene trehbre o ( j og paprprodkter. Det er av husholdnngsavfallet. Kar fra rundt mn mllard kar tonger. Det utgjør 2,5 prosent ren plast. Ved nedhrytnng Noe av kostnadene ved Årlg drkker nordmenn for produksjon av nye papp f tlsendt tl sammen nnbyggere fram nmt nyttar poser for bruk tl kartongene. Krstansund vl l: J1991 ble det store reservatet for høvdng Raons stamme Dette Jeg V det ble dannet et Regnskogsfond Norge, og 2$ NJ&M (Len N&\1 ()4 29 grønne soppeldunken som gene. Posen skal legges den oser tl de tomme karton for alle husstander tlsendt (le au prøvekomnlunene den selskapet. ter Norge er med pa eers og Tetra Pak. Ogsa Norske for gjenvnnng. Norsk Re ngrd, sammen med resten av Krstansunds nnbyg MELKEKARTONGER: Fra nyttår skal Camlla og hallasjeprodusentene lopak Meerer og jueeprodusen og brettes fnt sammen. De Kartongeme Foce Regoskogstondet høvdng Raon og Stng verden rundt med stt bud begynte som en drstg drøm: en ndanerhøvdng enn Svets, mdt Brasls regnskog reste og en popmusker vlle opprette et reservat større Naturvernforbundets regnskogsfond er fem år. Det Regnskogsfondet fem år dem tl Norske Skog p Hu nnen utgangen av 1995 er gere, samle kartonger en egen pose for resrkulerng. tongene baller og sender rum. ler blr kartongene - stander landet skal bl med det menngen at alle hus SVEN)SEN BYTTER: Medlemmene en bytterng kan for eksempel bytte tl seg dataservce mot en hårklpp mot en sykkel. mdten ser v Solveg Vste, dene, mens andre trves best bak en som er en av ldsjelene bak bytte- utveksle varer og tjenester? For ett år sden kom sju mljoenga sjerte venner på Å5 Akershus sammen andre har barn som begynner å mase etter utstyr foreldrene kke har råd tl. Hvorfor kke da komme sammen og en bytterng skkert kunne passe? Da er synes trappevask og loftet som barna har vokst fra, mens for å starte en slk bytterng. Ett år se- bytte med gressklpp nere er det 45 dem som tenker gjenbruk, dem som medlemmer bytterngen, og tl sam kke har så mye penger å rutte med eller men tlbys og ettersporres over oo va Bytternger kan være et fnt tlbud tl odden Akershus, på Vestla Trond hem, en Krstansand, et par > rngene fått godt fotfeste. Norge er det etablert flere bytternger; På Ås og Nes rng har sn opprnnelse Canada. Også

16 t Avd. av KEYES KOPPERÅ r OG SULA EVERK fl; V ønsker endret seg gjennom tdene, og fra 1993 har drett, kultur og forsknng fått en som sum skaper det endelge overskuddet. Fordelngen av tppemdlene har er en støttespller fnanse. samfunnsoppgaver.... Norsk Tppng er den enkelte for det er den enkeltes vktge splleglede Lke vktg spller. For bdrag og stor hver bdragene monner dagens lke del Og fra Norsk Tppng Malt har vrksomheten bdratt med krone nærmere 30 samfunns verd mdlarder kroner tl nyttge formål 13 mllarder tl v; 11 mjllmrder tl norsk dn for deres bdrag V takker det norste folk tråd med ønsket om lavere materelt turvernforbundet. forbruk og mer frtd, ser Solveg Vste. medlemskap bytterngen. Bare det å sammen om a organsere rngen og re- kebakng. Du rnger opp naboen, og av- tar stor tekten, svarer Solveg. delen bytterngen seg opp. En fordel med Mljøvennlg underskudd er at det kke fnnes rente Det er Gjenbruk flere postve sder ved en byt- Lag dn egen bytterng! fram verken forklarer på eller overskudd, bytterngen terng. er mljøvennlg. Sam- Slk går du for å lage en bytte- Solveg Vste ved tdg skaper det et gjennom godt sosalt fellesskap rng: på Ås. lokalmljøet at folk blr bed- Formdlng Hvem kan være med? Hvem som Formdlng: av varer og re kjent med hverandre, starte bytterng. gjennom nyhets helst kan en Det hele tjenester skjer en egen bytterngene Tanken bak er også Hun er en av ldsjelene bak Bytterngen Selv har hun spart penger på stt kruttere deltakere. Det anbefales at taler prs gryn. Når du henter kaken, stort sett har overskt over hvem som er to og setter det nn på naboens. Som gruppe begynner bor med noenlunde at en mennesker avs, som «Byttenytt». Her kan du for naboen som nær hverandre, går eksempel lese at dn tlbyr ka fungerer tden Ås og for som kasserer. Hun har for øvrg stt daglge vrke Narngen består av 50 tl oo personer. Da skrver du ut en sjekk, og naboen sen tjenester stort der bytterngens blr utvalget samtdg av rng-medlemmene og varer den nn tl beløpet kasserer. kon nok, som Kassereren trekker fra dn medlem tlsendt kon med. får du jevnlg en kroner opererer toutskrft. år gamle sønn, har betydd 6oo l3ctaln : By ttcrngen på Ås forstand medlemmene Svart arbed? hytterngene salg tlsvarer vanlg krone. Har å gjøre. Et eksemgryn Det tjenester er opp tl å melde nn etter- Fungerer kke som en en du for og varer de tlbyr eller C utgfter ngredenser tar drekte kontakt formdler av svart arbed? pel bytte tl bort, betalngen tl en kake spor, og de så med Bytterngene formdler legalserer kke tjenester svart du skal kombnasjon kan skje hverandre. hender arbed. deltakerne. De varer og derved en av gryn og kroner. Framtden våre nformasjonspakke (FVH) har tl Hovedregelen er at utfører om- Tl nå har nedre det kke vært nødvendg laget en egen om som man stt eget yrke et med noen grense på hvor mye bytternger. Rng mlljpter tl orsk e * 0 \S?vl b.94 NORSK TPPNG kunne bytte tl seg tøybleer tl sn vel ett sparte utgfter. med verdenheten «gryn», for å vse at ]jt: En bytterng skal etter en kort bytterngen kke har noe med kop og stund g mer eller mndre av seg selv. > Aust-Agder og en ved Vest- fang som tlsvarer mer enn 400 kroner, den enkelte kan komme mnus. Men Oppland folkehøgskole. så skal det skattes av denne ekstra-nn- det må v vurdere etterhvert som han Norges Naturvernforbund med 80-års jubleet. Vasskratt Ren energ TUSSA KRAFT Amda, 6150 ORSTA Tf Fax ÅLESUND 7533 Kpperå Tl Fax % - STJØRDAL TØ.075 Mob 373(3 Gårdstanker Avfallscontanere Hjuasterskutfer ndustrservce NDUSTRER AS -ee4u! Ø TUSSA V gratulerer Tf.: Telefax: Du kan s ja tl et grønnere kontor uten å fre på kravene tl kvaltet. bevst uten å gå på akkord med verken prs, mljø eller kvaltet. Wttusen & Jensen A/S er stt ansvar Norges Bondelag Tf.: Fax: N&M (> Hønefoss. Keyes Norway a.s Emballasje på naturens sde. og el god nyhår! en rklg god lut alle flafur & tfltø-tesere Wt(usen & Jensen a.s

17 mndre med genalt! tøybleer Den perfekte julegave Hvor langt ned behovspy ramden er det mulg å komme? Natur e Mljø har tatt enførjulsrunde Oslo for å undersøke. Av JENS PETTER TOLDNÆS M er tl forbruksfest tl mljø! Årets statsbudsjett regner med økonomsk vekst på 4,5 prosent. Som forbruker kan du forberede deg på det største kalaset sden jappeåret Fnansmnsteren vår er glad Nel Young. Han har alle platene. Spørsmålet blr: Har Sgbjørn egentlg hørt hva Nel svner? rcd to sove thc trces Bouglzt t plastc bag The botton fel ozt vas a pecc ofcrap Hva er egentlg en forbruksfest? Er det å skaffe seg mer a noe v trenger får eksempel flere par sko? Eller går det ut på at v skaffer oss flest mulg tng v kke trenger det hele tatt. Trolg beg ge deler. Sden kvantteter av sko og an- (tre lvsnødvendgheter er begrenset festlg å lese om har v konsentrert oss om den andre kategoren. Er det bare hodet pa Øysten Sunde v fnner tng ngen trenger det hele tatt? Selvsagt kke, men kategoren er heller kke så stor. Det er dermot den den delen som omfatter tng v bare trenger ltt. Kakespade med muskk V hadde stor tro på postordrekata logene. Begynte der for lksom å skum mc toppen av overfodghetshornet. Tradsjonelt er dette dumpngplass for produkter det kke er mulg å få solgt dersom kunden kunne fått et lte glmt av dem på forhand. Joda, noen godb ter var det jo, men kanskje kke det ra set v hadde regnet med. Klasskeren Rado med toalettpaprholder har nå fått askebeger som tlleggsutstyr. Ge nalt stedet for at v før måtte kjøpe tre forskjellge produkter, skåner v x er den for kr 29,-. Kakespaden med muskk blr betegnet som «overras kende». )ette tror v pa. At stemme omformeren for telefon var unun værlg vsste v kke kke før nå. En varant av postordrekatalogen er TV butkken. Alle med kabel eller ta! lerken falbys produkter og uten om vanlg sendetd. motsetnng tl de fleste postordrebut kkene, fnner man faktsk selve butkken TV-SHOP, på Aker brygge Oslo. Blant massasjeap parater og kjokkemnaskner som kvem ner, strmler og terner, falt v speselt ke St-up s-brettet, en enkel nnretnng av plast prs kr 129,. Med dette kan man ta st-up s Bor du på en flate? Svnner leggmuskulaturen hen? Fortvl kke trappemasknen av plast er to trnn nok. Husets hgh-tec-senter Kjøkkenet er stadg hva det var; et sted der folk lager mat. Hvordan ma ten lages beror mer og mer på hva slags utstyr man har. ngredensene er jo all td tlgjengelge. Hvordan man for få år sden klarte å lage forskjellge retter bare ved hjelp av komfyren, synes utro lg etter å ha satt seg ltt nn hva som fnnes på markedet. Eggkokeren gr deg mulghet tl å koke egg for latterlge kr tllegg mponerte en elek trsk vnopptrekker fra Phllps, bordgrll fra Wlfa og den uunnværl ge racette-stenen (sve tssk varme helle tl tlbrednng av ost, kjøtt etc). Av tng som etter hvert er bltt mer vanl ge kan v nevne dustbuster (en slags smulestovsuger tl brødfjela) toa stjern, stavmkser (en oppladbar trådløs hakke og hande-nnretnng), potetskreller, dverse kaffemask ner, elektrsk brødknv osv. Kjøkke net er bltt husets hgh-tec senter. blendende kontrast tl all teknkken var det en en lten «stålpnne», tl kr 9. som mponerte oss mest kjøk k Avdelngen. På spørsmål om hva det var, svarte ekspedtøren : Champag nevsp. l)en Som vl betale 149,- for å få hobler ut av champagnen bør kan skje vurdere om kke (kjøpe)festen har vart lenge nok. Plasthest med tøybleer leketøvavdelngene hadde v ngen barn med oss. Det burde v selvsagt, de er tross.mlt ekspertene. \ regstrerer at Barbe har fatt bobl (rosa). og tllegg tatt veternærhogskolen. Kun ku renten Petra smeller på sn sde tl med sexy undertøy. Plastlguren «My Lttle Pony» overasker ved a være avhengg av ble er rktgnok... Vnneren N&M s llle ftrjulsrunde, ble butkken The Sharper mage p.. L1assmaglsmnet. Her er gavene tl «den som har hatt alt ganske lenge». Resegolfkølle 598,- og Deadball (mysterously satsfayng to squeeze 198, ) er bare oppvarmng. En lten mo torsert kkkert gjør slutt vrng og slt for å elgen eller nalx)en fokus. øre hårsklpper tl 298,- er mulgens mest for ham, mens «The Fngertps Pulse Manager» (549,-) ser ut tl å skte mot kvnnene. Det som gjør fhe Sharper mage spesell er at (le mest kurose pro dukter presenteres uten humor. En motorsert slpskarusell med lys får stå som avslutnng på hva kjø pefest kan bety. Det er mye fnt a få kjøpt som v kke bør kjøpe. Hva skal v gjøre med alle pengene v tjener da Sgbjorn? Spare tl vannscooter? DE Jeg er medlem Naturvernfårbun det og er bekymret for dc mml øbelast nngene som reser påforer naturen. Jeg jobber et frma som har kontorer både Oslo, Bergen og Stavanger. Jeg synes det blr alt får mange reser tl moter. )et tar td og ødelegger naturen. Jeg har hort at det er mulg a holde møter på telefon, med flere telefoner tlkoplel, og også at man etterhvert vl kunne holde møter der mutedeltakerne deltar på en skjern. Kan Naturvernfarbundet fdrtel le meg hva som kan gjøres for å få tl slkt, og eventuelt hva det koster? 3ER1 l 1 RS1 v )et er et vktg sporsul d stller V har sa snumtt begynt mc telelonocr også P Jt /u rvcrnfo rb t ndets st) re le 0 re, er ele erket setter opp tele/å,uu ter, d bore rnger opp 119, sa hjelper de deg. ) uo (l pt tor/ t V le hvlke tele/ n ler l! ha lkopc og oj k g når d l stl rte. Det koster re kro er per n å n t lå r l er lnje som er tlkoplet, samt an kr får tl koplng.sanuenlgnc ned c /l bllet er dette c løsnng so skkert ogsa oko nonuaus arlg m l bmllc ur Vdeokonferaser kan ogs 7 le e,-ket hjelpe le ned. Det r leose tre de fleste større byc c Norge. Du kuuro ge 140 eller 147 uansett hvor lanler lu br Sa ber n o n vn cok /n u se og ser fr l V fl tedehtaker e be/ n er seg uksnlt ju steder. Prsen er tms&n km ner per u teste. Dtt ol SV r blr d l sør ge får nkllng. En kartoverskt over l lke byer so har ut sly; er trykken dsse luge e. )et best fler du på san n e nreret. l styr for slke konlåra,ser er trel pg dyrt, så teg vl onbefåle dere pro er lt ele erkets utstyr får dere gcr tl u skuffelse av eget tstyr. ]g k n oren t-re et, (l ut Atl,øverdeput nentet ga slkt utstyr tl Statens lårmurensnystlsy (S-_ ) fulselsdgsgr e la det ff te an år ar E Jeg lurer pa hvorfor Nal urs ernfnr bundet kke godtar S\ anemnerke papu. sum er bleket med klor. Jeg har kmlgt de batten sden 99 og et at klurutslppc ne fra blekerene Norge er redusert be tydelg. Kan kke Naturvernfot-bundet s seg fornøyd

18 for der Mn natur Lyden av vann bevegelse Av Espen Haavardsholm llustrasj on: Annette Halvorsen DEl HAR VÆRE ET REUN5KYL, om natta, og fuktghe ten henger tungt daskende grankvster, bjornemo se, bregner og ospeblad. Den som er på soppjakt har to mulgheter. Du kan enten oppsoke områder der du har gjort funn fra for, eller bevege deg på måfå gjennom marka, på letng etter områder der det er utskt tl å gjøre nye funn. sstnevnte tlfelle gjelder det naturlgvs å komme ltt utenfor allfarve. kke nødvendg vs fullstendg stløst og uframkommelg terreng, men langs den typen halvt usynlge dyretråkk som kke er merket og der folk flest kke legger famleturen sn. Med meg er det bltt sånn at jeg har utvklet en ldenskap for denne typen vandrnger. Det er kke bare sopp jeg leter et ter når jeg drver på tvers marka, det er lke mye fred tl å la tankene strømme, tl å rense øregangene for det teppet av manpulert lyd som v uavlatelg utsettes for, v 501fl bor byer. Den som er på utkkk etter sopp utvkler et blkk for en bestemt type detaljer. Du får et nstnkt for hvor de fuktge s gene går et landskap og holder deg nær dem. kke myr terreng, der er det for vatt. Men for eksempel småkuperte ler som fører ned mot en bekkedal, eller granskog med bunnen dekket av fjærende nåler og buktende røtter, eller nær dgre lavdekkede kampesten med mørke huler nnun der. Ltt melankolske landskaper, ofte. Du kan utgangspunktet velge å gå etter lyden av vann bevegelse. Dersom du har en småsldrende hekk, et bttel te lavt klukkende myrfall eller en clv nnen horevdde, og holder deg tl den skyggevendte dalsden, kan det være grunn tl å bruke øynene ekstra godt. Hvs du for eksempel havner et område med nedfalne råtne trestammer, kan det lønne seg å flytte på og kkke nnunder dem, eller søke seg mot skrånende moseterreng nærheten av dem. Men sop pen er uforutsgbar. Et av de få skre kantarelstedene jeg vet om er et skyggefylt buskas nærheten av en fersk skogs traktorve, et sterkt beferdet turlandskap, nær en parke rngsplass. Hvorfor har den vakre gule kantarellen valgt å slå seg tl akkurat der en underjordsk rng som gr frukt, også ellers dårlge soppår? Jeg vet det kke, og jeg røper kke stedet for noen. Hva er det med soppen, hva er det den utløser ryggmar gen pa oss? Det er noe annet enn jegerens forfølgelses og drapsglede. Det er kke løper- eller klatrenstnktet, der er kke hordejaget eller fsker-tålmodgheten, og det har heller kke noe å gjøre med behovet for å tyne og plage kroppen, tl lungene svr. Jeg tror snarere at de av oss som trves dalskyggen med lommeknv og soppkurv må være av sankerslekt. En dag nesten utryddet mennesketype, allefall verdensokonom ens lokomotvland, EU, Japan, USA soppletng for øvrg for folk flest er bltt umulg, ford skogsområdene er døende, eller prvate, utstyrt med sklt av typen: «Skutt blr den som uten autorsasjon begr seg nn denne skogen!». V sankere kan denne typen høysvlserte mljøer føle oss 3 som en slags australnegre eller maorer. Soppen kan mnne om dgre underjordske trær, og om hstoren, og om de lange forløpene. Det er noe arkask ved den, den mnner oss om at det vktgste kke alltd er det v kan se soppfrukten v plukker er bare en ubetydelg l ten utvekst på den, det vrkelge mycelet kan være klome terstort, og befnner seg under bakken. Er kke mange sopp gftge? Er kke soppen en parastt, uten evne tl fotosynte se? Kan kke dens oppgave naturen sammenlknes med n sekters, marks og åtseldyrs? Soppen er kanskje nettopp der for vktg. Uten de underjordske mycelene, lten mulghet for fortsatt lv på denne Moden. Soppen er mer betydnngs full enn både rype, hjort og elg, om en nå skal se det ut fra den synsvnkelen som har med naturens evne tl renselse og selvfornyelse å gjøre. På ve hjemover denne lordagen kommer regnet, plutselg og velholdende. Jeg er kke kledd for regn, men sden jeg net topp har kommet over et flwsteklasses nyoppdaget stensopp sted, lar jeg den bråhssge regnskuren drve på med stt mens jeg drver på med mtt, med det resultat at jeg er bltt våt tl sldnnet før jeg er nede blant folk. Det lgger forresten en egen nytelse det å la seg bl gjennomvåt, kke å søke ly eller be skytte seg, men la seg bl klssblaut tvers gjennom, som As trd Hjertnæs Andersens dkt om hestene regnet. Sden, et ter en sykkeltur pskende fuktg motvnd nedoverhakke fra marka, et varmt bad. Et prvlegum å bo et land der al mannaretten rår, og der skogene kke er prvate, eller døen dc, som Sehwarzwald, unonens hjerte. Så tørt v er bltt vant tl å leve byene! For en nytelse blant å la nakke og ho dehunn gjennomblåse av vnd og vær, tenker jeg ved kom ren, mens jeg koker rs og steker stensopp, og regnet trom mer førtrolg mot rutene. Z ESPEN HAAVARDSHOLM er født 1945, debuterte 1966 med novellesamlngen Tdevann. Han har sden skrevet nnenfor ulke sjangre, bade romaner, essays, mtervluer, ltteraturhstore og bografer. Sst utgt te bok er romanen kke søkt av sol. ANNETTE HALVORSEN er født Bodø Hun er utdannet ved Statens Handverks- og Kunstndustr skole. Hun har jobbet som frlanser sden Hun lager llustrasjoner tl blant annet bøker, magasner og brosjyrer. 34 N&M 6.94 Nt&M

19 ( rrunneere Det Vonde En Grunneere mot barskogvern D BUSKERUD: Grunneere har for stor nnflytelse sporsmllet om vern av bar skogen, mener Naturvernforbundet Buskerud (NB). Ny stortngsmeldng for barskogvern blr lagt fram desem ber. NB skr tl orde f)r å verne Holte fjell, men allerede nå frykter Natur vernorhundet motstand fra grunneerne. UlfMyrvolcl Naturvern forbundet etterlyser en dskusjon om grunneerdernokrat et. med verneverclg skog utgjør en lorsvmnende lten del av Nor ges befolknng. Det er utrolg at dsse klarer å stoppe en tlstrekkelg oknng av verneornftnget, ser Ulf Mvrvold. NB går sammen en bred allanse med blant annet Buskerud Natur og Ung dom og Dra mrnens og Oplands Turst forenng for å skre vern av Holtetjell er Ltropt tl Naturvernr, og Na turvernforbundet mener det er skam løst hvs Norge kke overholcler nter nasjonale avtaler om å verne mangfolcle barskogen. Kulturlandskap får nytt lv D BUSKERUD: Det gamle kulturland skapet Assda ved Nedre Lker skal hlomstre p ny. Kulturlandskap er om råder som framdeles bærer preg av gamle drftsformer nnen jordbruk og husdyrhold. Naturvern forbundet Buskerud har fatt ansvaret for Prosjekt sscla, og skal samarbede med grunn eere for holde det gamle kulturland skapet hevd. Ved å gå over tl produksjon av nat urhøv og roblandnger, kan kultur landskapet grenda komme tl syne slk det var for den moderne stordrften sat te nn. Prosjektet vl arbede for at flere husdyr blr satt ut på betemarkene slk at gjengrodd kulturlndskap kommer tl sn rett. Naturskole Telemark El TELEMARK: Naturvernforbundet luemark starter skole for barn. Skolen er et samarbed mellom Naturvernfor bundet og Sør norsk økosenter Fyresdal. Undervsnngen vl g en bred nnførng sanvrket mellom nennes ke og natur, og vl være den forste stt slag Norge. ( tortnget vedtok 19S7 a bygge Norges lengste hengebru fra Ask Løy tl flstlandet. Samtdg var det klart at den nye brua over nnselngs leden tl Bergen kke vlle bl høy nok for oljergger og horeskp. Derfor ble det besluttet å sprenge ut en 200 meter bred og meter dyp nnselngsled gjennom l-erdlaflaket. Marnt verneomrade Den nye nnselngsleden vlle gå tvers gennom et fredet område for sjo fugl. Naturvernforbundet mente at fuglelvet vlle bl kraftg berørt. Hav Kampanje: Naturvernåret 1995 [Z Europaradet har bestemt at natur vern skal stå fokus Det er 25 år sden forrge gang det ble arrangert et Naturvernår Europa. Norge vl bo logsk nangfold og skrng av alle rnannsretten danne en rød tråd for fe rngen av naturarven. Naturvernforbundet vl markere seg sterkt forbndelse med Naturvernåret Foreløpg er det uklart hvor mye mdler som blr bevlget, men Natur Bmed på årsmøtet! El Tden for årsmoter Naturvern lorbundets lokal og fylkeslag nær mer seg. Vl du vte når og hvor la get dtt skal ha mote, ta kontakt drekte (se adresselste sde 2) eller rng sekretaratets organsasjons avdelng (tlf ). bunnen Herdlafaket var også med på Naturvernforbundets lste over framt dge marne verneområder. Fylkes mannens mljovernavdelng var eng at vern var aktuelt. Lkevel ble verken fylkesmannen el ler Stortnget skkkelg nformert om rekkevdclene av en utbyggng. vegve senets plan gkk det kke fram at utgra vngen vlle få konsekvenser for det fre dete omradet. «Aksjon Redd Herdafaket» Naturverntorhundet satte derfor gang en massv aksjon som llvolverte vernforbundet har gjort det klart at mnst halvparten skal settes av tl loka le aktvteter. b sentrale kampanjer vl skape blest om Naturvernaret. For det første vl Naturarvkampanjen avsluttes 1995: Alle kommuner og fylker skal være med på en konkurranse om hvem som er tllnkest tl å vareta naturarven nær mljøet. Konkurransen kan fungere som velgernes gude tl hva poltkerne har utrettet forbndelse med kommu nevalget neste år. Dernest lanserer Naturvernforbun det en ny Grønn handlng kampanje. Den for navnet Mer natur der v bor. Naturvernåret 1995 skal bologsk mangfold det nære nærmljoet trek kes Lt av buskaset og fram lyset. Folks bevssthet om hvlken enorm artsrk dom som fnnes floraen og falnaen v omgr oss med tl daglg skal økes. Sen ralt vl Naturvernforbundet j obbe for at den nasjonale handlngsplanen for bologsk mangfold blr mer enn en oppblåst paprtger. alle plan organsasjonen. Lokal og l eslag la press på lokalpoltkerne. Halvdan Wk og Mons Espeld ledet det arbedet. De måtte sørge for å være oppdatert på alle områder den pol tske prosessen og den mljofaglge de batten. Arbedet ga frukter: Kommunestyre ne både Askoy og Meland valgte å s ne tl planene om nnselngsled Ltfra mljøhensyn. Fylkesmannen Horda land fulgte med pa lasset. 1-orskere la dessuten fram ny kunnskap om det ma rne områdets egenart. AUST-AGDER: Lokalpoltkere Fyresdal og Bygand vl bygge ve tvers gjennom øvre del av Arland. Veen vl krysse det vernede Tovdalsvassdraget, og Naturvernforhundets fylkeslag kjemper for å stanse utbyggngen. Veen skal brnge flere turster opp omrdet, samtdg som skogbruket kan dra nytte av den. Det er hvert fall hen skten tl kommunepoltkerne, tl tross for at den lokale turstforenngen kke regner med noen særlg øknng turs trafkken. Heller kke skogbrukssjefen har tro på at prosjektet vl være lv laga. dreer seg rett og slett om et prestsjeprosjekt, ser leder av Aust Ag der Naturvernforbund, Ger M. Køen. Varsler aksjoner En samlet mljøhevegelse necl N turvernforhundet spssen protesterer Rett tl topps Naturvernforbundet sentralt tok Sten Fjeldstad opp tråden. Sammen med Espeld og Wk orenterte de Hor dalandsbenken på Stortnget, og talte Hercllaflakets sak Ene-g og mljoko mt5en. Endelg var det duket for et møte mellom statsmnster Gro Harlem Brundtland, mljøvernmmlster Tor kraftg på hva de mener er en formåls los og mljoflendtlg uthyggngsver. Natur og Ungdom har allerede varslet aksjoner hvs grunneerne setter gang å hygge veen, og Turstforenngens Ungdom har sagt seg vllge tl å slå føl ge. så fall vl det være første gang ung domsorgansasjonen tl DNT blr med på svl ulydghet. Største urørte omrade Tovdalsvassdraget er det største urorte området Sør Norge dette høy dedraget. tllegg tl å dele opp vass draget, vl veen gå gjennom betemar kene tl Europas sørlgste vllrenfokk. Naturområdet ved Rjyddnngsåsen er tlnærmet uberørt, og er den sste som er gjen stt slag Sør Norge. )a den forrge verneplanen for harskog ble vedtatt av Stortnget, var det såvdt ÆRFUGL: Blant annet takket være Naturvernforbundets pol tske påvrknng, blr det ngen nnselngsled gjennom gjen nom Herdafaket. Dermed ble et fredet område for sjøfugl skjer met. Fo,o crr Okr Rof 5orcnsc n/samforo bjorn Berntsen og leder av faturvern forbundet, Sten Malkenes. 23. september høst skrev Torbjørn Berntsen brev tl fylkesmannen Hor daland: «Jeg kan opplyse at saken har vært drøftet regjerngen, med den konklusjonen at saken forelegges Stor tnget på ny, med forslag om at utdy png av selngsleden kke gjennomfo res.> Dermed kan Naturvernforbundet lokalt og sentralt nnkassere sn første seer kampen for marne verneområ der. L zz_ Rjyddnngsåsen fkk varg vern. l-vs veen blr bygget ut, kan det spoke for en verneplan når den nye stortngsmel dngen om barskogsvern blr lagt fram vnter. )erfor har ogsa Nat urvernfor bundet sentralt hest flagg saken. konflkter ve vl endre landskapets karak ter og få følger for dyre- og pkntelv. Se bare på hvlke konsekvenser vehyggng har hatt for regnskogen, ser generalsekretær Dag Harede. Han me ner vetsaken vl utløse onde konflk ter hvs den blr godkjent. Mljovernmnster Thorbjørn Bernt sen er na naturvernnteressenes sste mulghet, og Naturvernforbundet har appellert drekte tl ham. Problemet er at de lokale Al partlagenes lovprsng av veen kan fbre

20 f: Jeg ønsker vervepreme: CD / kassett D Kan Bremnes J VERV EN VENN OG VNN MUSKK! Aternatver Kan Brenmes Gåte ved gåte Arve Tellefsen Beethovens Folnkonsert Dance Wth a Stranger Unplugged hts Arve Tellefsen ] J Dance Wth a Stranger Verv et hovedmedlern/pensjonstmedlem og nyt muskken av kjente, norske muskere. V har valgt ut deres ferskeste nnspllnger, som v håper faller smak. Medlemskontngent 1995: Hovedmedlem kr 250,- Pensjonstmedlum kr 150,- - Medlemsfordeler: Mudlemstlbud på NSB Grønt Kort; kun kr 60,- (ord.prs 250,-). Kortet gr 50% rabatt på alle grønne togruter. Rabatten gjelder full prs. Medlemsbladet Natur & Mljø tlsundt 6 g. året. Kjopegude lommeformat (tl nye medlemmer). Automatsk medlemskap fylkes- og lokallag. Mudlemsprs på Naturvernforbundets salgsvarer. Som medlem er du med på å la naturen gå arv. La naturen gå arv : NATURVERNFORBUNDET Jeg har vervet: Kan sendes ufrankert Norge. Adressaten betaler Navn Fødselsdato portoen Adresse Vervet av Adresse Fødselsdato L Jeg sparer vervngen L Jeg ønsker lste over alternatve verveprener Medlemsnr. CD SVARSENDNG Avtale nr /5 Pb. - N*YJ NORGES NATURVERNFORBUND Grünerlokka postkontor 0505 OSLO : 0 c Nobø Oron 512 senker temperatur en de perodene du kke trenger full varme. Kan styre 0r typer elektrske ovner. Kan også brukes tl å slå på lav alle slags elektrske appa rater. La oss fortelle deg mer om Nobøs systemer for strøm sparng. Velkommen nnom! For handler: Fnsefondet skal dele ut et mljøstpendum på kroner ma 1995! Fnsefondet er en uavhengg stftelse etablert Gjennom utdelng av årlge stpender ønsker fondet å stmulere arbedet for et bedre mljø. Fondsmdlene er basert på en prvat gave og utgjør dag ca. 4,5 mlloner kroner har styret besluttet at det skal utdeles et stpendum på kr kroner. Fondets styre foretar evaluerngen, men etter behov vl ekstern kompetanse trekkes nn. Styret består av Georg Carlberg (Senter for ndustrforsknng), Karl Hagelund (World watch nsttute Norden), Knut Norman (gverne) og Torbjørn Paule (Norges Naturvernforbund). Utdelngen av fondets stpendum fnner sted ma hvert år. Fnsefondet er åpent for alle prvatpersoner, organsasjoner eller bedrfter med konkrete déer, tl tak eller prosjekter som faller nn under fondets formål. Fondet er speselt opptatt av å oppfordre tl lokale ntatv hvor sunn fornuft og praktske løsnnger pares med nytenknng og drstghet. Fnsefondet skal prmært dekke områder hvor andre støttemdler normalt kke kan påregnes. Eget søknadsskjema fåes ved henvendelse tl fondets sekretarat. Søknadsfrsten er satt tl 1. mars Fondet betnger seg rapport om resultatene av prosjektet/tltaket, eventuelt form av en presentasjon ved en senere utdelng. Fnsefmdet v/naturvernforbundc t, Boks 2113 Grünerløkka, 0505 Oslo - SPAR PENGER STYR VARMEN MED ORON 512! t Nøllø NOBØ ELECTRO A.S Postboks 16 - Stjørdal Tf Fax / Fax: ,z N6c\l h94 39