Efterværn i Norge barneverntiltak for unge mellom år. Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat
|
|
- Inge Gabrielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Efterværn i Norge barneverntiltak for unge mellom år Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat
2 Disponering 1. Det norske barnevern -organisering og lovverk 2. Historikken ved efterværn i Norge 3. Lovverket og organiseringen 4. De ulike efterværntiltak 5. Mer om innhold i efterværnarbeidet 6. Barneverntjenestens utfordringer 7. Forskning fra Norge
3 Norge og antall barn og unge med hjelp fra barnevernet Rundt 5 millioner innbyggere i Norge Hvorav rundt 1million barn barn og unge tiltak fra barnevernet Hvorav barn og unge plassert utenfor hjemmet (i løpet av 2009)
4 Forts. om barnevernet i Norge Lov om barneverntjenester fra
5 Forts. om barnevernet i Norge Ansvaret er delt mellom kommunen og staten Hver kommune skal ha en barneverntjeneste Statlige barnevernet; - Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) - Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet -Fylkesmannen (amt) - Statens helsetilsyn
6 Den kommunale barneverntjenestens ansvarsområde undersøke meldinger iverksette undersøkelser sette inn nødvendige tiltak (hjelpetiltak) fremme saker for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker følge opp barn og unge som blir anbrakt, samt deres foreldre iverksette etterverntiltak for unge fra år
7 Hjelpetiltak i barnevernet Barnehageplass Støttekontakt Besøkshjem (avlastning) Økonomisk stønad Råd og veiledning Tilsyn Foreldrestøttende tiltak
8 Forts. hjelpetiltak Opphold i senter for foreldre og barn Frivillige anbringelse av barnet -i familiepleje -på institusjon -omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere
9 Anbringelse -familiepleje 85 % av anbringelser er i familiepleje Politisk målsetting at anbringelse først og fremst skal skje i familiepleje fremfor institusjon Først vurdere om det er noen i barnets slekt eller nettverk som kan være plejefamilie
10 Ulike typer plejefamilier Slektsfosterhjem Ordinære fosterhjem Statlige: Beredskapshjem Familiehjem/ungdomsfamilier Behandlingsfosterhjem
11 Bufetat statlig barnevern Fagteamene Fosterhjemstjenester Familiestøttende hjelpetiltak for barn og unge med atferdsvansker (MST, PMTO) Barnevernsinstitusjoner
12 3. Historikken ved efterværn i Norge.
13 Definisjon efterværn Forberedende og støttende arbeid med unge voksne (16 22 år) som flyttet fra et opphold i institusjon eller fosterhjem til en selvstendig voksen tilværelse med tanke på at de skal klare seg selv (Jan Storø, 2001)
14 I Norge har efterværn fått langt mindre oppmerksomhet sammenliknet med andre deler av barnevernets virksomhet Interesseorganisasjoner som har hatt en stor rolle for å få efterværnet på dagsorden Mer fokus på efterværn de siste 10 årene Fra en fordobling av andel unge som fikk efterværntiltak
15 Politisk enighet i Norge om fokus på efterværn Et godt tilrettelagt og forutsigbart ettervern kan gi flere ungdommer en god og verdig start på voksenlivet. Målrettet og faglig forsvarlig innsats overfor de mest utsatte ungdommene fra de fyller 18 år og frem til de fyller 23 år, vil også kunne avverge menneskelige lidelser og spare samfunnet for betydelige ressurser. (Ot.prp. nr. 69:37 forarbeid til barnevernloven siste endring i 2009)
16 Barnevernloven 1-3 Hvem barnevernloven gjelder for. Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. Jf. likevel 4-24 tredje ledd. Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. 4-1.
17 Forts. barnevernloven 4-1. Hensynet til barnets beste. Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.
18 Hvem kan få ettervern unge som har tiltak etter barnevernloven før de fyller 18 år: - både de som har hjelpe- eller omsorgstiltak en omsorgsovertakelse opphører når den unge fyller 18 år foreldre er ikke lenger part
19 Samtykke fra den unge Tiltak etter 18 år forutsetter at den unge samtykker til tiltak Samtykke skal være skriftlig Samtykke kan til enhver tid trekkes tilbake Hvis ungdommen ikke forstår hva samtykke gjelder bør det oppnevnes en hjelpverge
20 Begrunnelsesplikt Fra 1. juni 2009 må barneverntjenesten gi en begrunnelse dersom den ikkeyter oppfølging etter at ungdommen fyller 18 år. Begrunnelsen skal ta utgangspunkt i «barnets beste» og knyttes til det enkelte individs situasjon.
21 Klagerett Ungdommen søker om etterverntiltak Barneverntjenesten kan si nei Den unge kan klage avslaget inn til Fylkesmann Barneverntjenesten har plikt til å informere den unge om klageretten
22 Evaluering Barneverntjenesten skal ta kontakt med ungdommen som mottar etterverntiltaket når de fyller 19 år for evaluering av tiltaket
23 Fortrydelsesret Ungdommen som sier nei til ettervern på 18- årsdagen kan angre De kan når som helst før fylte 23 år ta kontakt med barneverntjenesten for hjelp Barneverntjenesten skal kontakte alle ungdommer som har sagt nei til ettervern når ungdommen fyller 19 år for å høre om de allikevel ønsker å motta hjelp fra barnevernet
24 Plan for efterværn jf. barnevernloven 4-15, 4.ledd I god tid før barnet fyller 18 år, skal barneverntjenesten i samarbeid med barnet vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år. Dersom barnet samtykker, skal barneverntjenesten utarbeide en plan for framtidige tiltak. Planen kan endres.
25 Hva er i god tid før 18 år Loven gir ingen anvisning på hva som er god tid 14 år 15 år 16 år 17 år
26 Ansvaret for ettervernet Kommunale barneverntjeneste hovedansvar Staten; - plejefamilie - institusjon - MST - refusjon av utgifter fram til den unge fyller 20 år
27 Store forskjeller i kommunal praksis Barne-, likestillings-og integreringsdepartementet (BLD) utarbeider retningslinjer, veiledere - se under dokumenter
28 Ulike etterverntiltak Økonomisk støtte Plejefamilie Hjelp til bolig Støtteperson/støttekontakt
29 Forts. ulike etterverntiltak Barnevernsinstitusjon Andre behandlingsinstitusjoner Vertsfamilier/treningsleilighet Egen bosted/hybel med eller uten oppfølging Råd og veiledning Besøkshjem
30 Forts. ulike etterverntiltak Fritidsaktiviteter Bistand til utdanning/arbeid Medisinsk undersøkelse/behandling Poliklinisk psykiatrisk behandling MST multisystemisk behandling Andre hjemmebaserte tiltak Vedtak om deltakelse i ansvarsgruppe
31 Fortsatt bo hos sin plejefamilie Til fullført videregående skole (ca 19 år) Langsom flytting fra plejefamilien Plejefamilien som base beholde rommet sitt - hjemme i helger, ferier, høytid Plejefamilien - støtteperson (mentor, tilsyn)
32 Variant av plejefamile Vertsfamilie Treningsfamilie Hybelfamilie Bo-og arbeidstreningstilbud for ungdom på vei ut i selvstendig tilværelse
33 Barnevernsinstitusjon egne faser for veien fram til å mestre å bo alene treningsleilighet knyttet til institusjonen hybel/egen leilighet med oppfølging
34 miljøarbeider støttekontakt støtteperson tilsynsfører Støttepersoner Personer som får i oppdrag fra barneverntjenesten å følge opp unge i egen bolig praktisk hjelp -råd I tillegg til saksbehandleren i barneverntjenesten
35 Sentre for foreldre og barn Frivillig hjelpetiltak for gravide, enslige foreldre og par med ett eller flere barn Formålet er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter gjennom styrking av foreldreferdigheter
36 Forts. sentre i foreldrerollen Sentrene utreder foreldrenes funksjonsnivå samspill mellom foreldrene og barna tilknytning og endringsmuligheter Sentrene gir også tilbud om botrening veiledning og opplæring i foreldrerollen
37 Forberedelse, informasjon, medvirkning, plan Jeg trodde jeg var forberedt, men var ikke det. Kan ikke forklare det, men ingenting var som jeg hadde tenkt på forhånd. (Ungdom referert til i Bunkholdt, 2010)
38 Informasjon til den unge. Jeg husker da jeg skulle velge om jeg skulle bo i fosterhjem etter 18 år var jeg så nervøs - for jeg tenkte at hvis jeg velger det MÅ jeg bo der til jeg er 23 år, da. Det var ikke noe informasjon. Jeg satt og tenkte i flere måneder ja, nei Så fikk jeg avklart det et par dager før og da sa jeg bare JA. Gutt 19 år bor i fosterhjem
39 En verdig start på voksenlivet en film om ettervern Filmen kan bestilles på
40 Motivasjon Det gjelder å finne frem til de personer som er best egnet til motiveringen det kan være: barneverntjenesten plejeforeldre institusjonsansatte den ungens egen familie andre nære støttepersoner
41 Utarbeidelse av plan for videre tiltak Målsettingen med plan for videre tiltak er å kunne arbeide planmessig med overgangen til en selvstendig tilværelse for ungdommen Gi ungdommen forutsigbarhet i sin livssituasjon Viktig verktøy for samarbeid - ansvarsfordeling
42 Innhold i planen Hvor lenge skal ungdommen bo i fosterhjemmet eller på institusjonen Hva er de viktigste oppgavene i denne perioden for plejeforældrene, for barneverntjenesten og for ungdommen selv? Hva kan barneverntjenesten bidra med for å støtte opp under ungdommens egenetablering når det gjelder økonomi Hjelp til å skaffe bolig, en aktiv fritid, arbeid og skoleplass
43 Forts. innhold i planen Er det aktuelt å søke om hjelpetiltak fra andre deler av hjelpeapparatet? Hvem hjelper eventuelt ungdommen med det? Når og på hvilken måte skal planen evalueres? Plan for flytting Hvilke personer skal følge opp ungdommen (ansvarsfordeling/rolleavklaring) Nettverk
44 Samarbeid med andre offentlige hjelpeinstanser Sosialtjenesten (sosialhjelp) NAV (arbeids- og velferdsetaten, jobbtilrettelegging, rehabilitering, attføring) Psykisk helsevern Skolemyndigheter (oppfølgingstjeneste)
45 Bearbeiding kjennskap til historie Mange unge ønsker mer kjennskap til egen historie og ønsker å lese barnevernjournalen sin den unge bø ha med en støtteperson bli fulgt opp etterpå mht reaksjoner som kan komme og bør bearbeides
46 Avslutning av kontakten med barnevernet Litt for ofte ser vi en tendens til at man ønsker å redusere omfanget av et tiltak når det later til at barn og unge fungerer godt og har det bra. Da er det verdt å spørre seg om man ikke i stedet skal gjøre mer av det samme. (Ot.prp.nr. 69:38, til siste lovendring 2009)
47 Barneverntjenestenes utfordringer i arbeidet med ettervern Det å finne egnede tiltak Samarbeid med andre instanser Uenighet om tiltak mellom barneverntjenesten og ungdommen Manglende samtykke fra ungdommen, herunder utfordringer knyttet til å motivere ungdom for etterverntiltak
48 forts. utfordringer for barneverntjenestene Ungdom som ikke følger opp avtaler med barneverntjenesten Fosterforeldre som ikke ønsker videre avtaler med barneverntjenesten etter avsluttet videregående skole Skaffe ungdommer hybler Det er utfordrende å vurdere om ungdommen er voksen og selvstendig nok til å klare seg uten hjelpeapparatet
49 forts. utfordringer for barneverntjenestene De ungdommer som barneverntjenesten vurderer å ha størst behov for etterverntiltak er de som ikke samtykker til videre oppfølging, for eksempel ungdom med rusproblemer Overføring til andre instanser er utfordrende og tidkrevende Bortfall av økonomisk statlig støtte når ungdommen har fylt 20 år
50 Forskningen om efterværn i Norge Clausen, Sten-Erik og Kristofersen, Lars B. (2008) Barnevernsklienter i Norge En longitudinell studie. Rapport nr. 3. Oslo: NOVA
51 Tidligere barnevernsbarn sammenliknet med et representativt utvalg i befolkningen Tidligere barnevernsbarn langt lavere inntekt langt flere registrert som arbeidsledige oftere mottatt sosialhjelp langt mindre utdanning høyere dødelighet
52 forts. barnevernsklienter i Norge Personer som har vært i etterverntiltak i barnevernet får det bedre som unge voksne sammenliknet med personer som ikke har fått etterverntiltak Tidligere barnevernklienter med atferdsavvik og rusmisbruk går det dårligst med
53 forts. barnevernsklienter i Norge Konklusjoner av undersøkelsen - hva må gjøres: Bedre samarbeid rundt barnevernsklienter Styrke oppfølgingen av det enkelte barn Styrke ettervernet Mer kvalitativ forskning for å utdype disse resultater
54 Forts. forskning om efterværn Kristofersen, Lars B. (2009). Barnevern og ettervern. Hjelpetiltak for åringer og levekår for unge voksne.nova Rapport 10/09
55 forts. Barnevern og ettervern Ettervernklienter hadde noe høyere utdanningsnivå sammenliknet med øvrig barnevernklienter Ettervern ga signifikant høyere sjanse for å få fullført høyere utdanning Omfang av etterverntiltak øker De som har vært i plejefamiliersom etterverntiltak synes å ha en lavere dødelighet som unge voksne enn de som har vært i andre typer av ettervern
56 forts. Barnevern og ettervern Konklusjoner: Ettervern ser ut til å være svært viktig Ettervernklienter har større sjanse for å få et vellykket forløp som unge voksne De har det gjennomgående bedre levekårsmessig som unge voksne enn dem som har hatt barneverntiltak uten å få ettervern Ettervern kan bli bedre for gruppen år
57 forts. Barnevern og ettervern Når vi finner at det gjennomgående går bedre med unge voksne som har vært i ettervern enn med dem som ikke har vært det, trenger ikke dette bare å skyldes egenskaper ved etterverntiltakene. Det kan også, i hvert fall delvis, skyldes egenskaper ved de som får ettervern sammenliknet med de andre (for eksempel en annen type av problembelastning).
58 Forts. forskning om efterværn Å gå over brennende bruer» (2005)- Jan Storø Overgangen fra barnevern til voksenliv i Trondheim av Bratterud mfl. (2006, 2008) Av betydning for vellykkede overganger til selvstendig liv: Å ha en stabil relasjon til minst én støttende voksenperson i denne fasen Støtten til unge basert på kontinuitet og tillit Å forholde seg til samme omsorgspersoner og saksbehandlere over lengre tid Den unges opplevelse å ha medvirkning i utformingen av støtten
59 Forts. forskning om efterværn Bache-Hansen, Elisabeth og Bakketeig, Elisiv (red.) (2008). Forskningskunnskap om ettervern. Rapport nr. 17/08. NOVA
60 Forts. forskningskunnskap om ettervern Problemer blant unge som avslutter en anbringelse sykdom lite utdanning kriminalitet psykiske lidelser at de får barn tidlig manglende ferdigheter som å handle inn mat, lage mat, forvalte økonomien, fylle ut skjemaer manglende relasjoner
61 forts. forskningskunnskap om ettervern Enighet internasjonalt at etterverntiltak hjelper relasjoner er viktige ettervernarbeidet bør omfatte kartlegging og oppbygging av ungdommens nettverk ettervern bør tilrettelegges for en gradvis selvstendiggjøring arbeidet bør planlegges tidlig være godt organisert med klare ansvarslinjer hvor ungdommen har gode rammer for medvirkning
62 forts. forskningskunnskap om ettervern Metode for denne kartleggingen Litteraturgjennomgang norsk, nordisk og annen internasjonal litteratur Intervjuer med 50 ungdom i alderen år som er anbrakt utenfor hjemmet Fokusgruppeintervju med 5 jenter i tyveårene Spørreskjemaer til alle landets barneverntjenester Spørreskjemaer til alle landets barnevernsinstitusjoner Fokusgruppeintervju med 7 institusjonsledere/fagansvarlige Fokusgruppeintervju med fosterforeldre + intervjuer med fosterforeldre
63 forts. forskningskunnskap om ettervern De unges forventningene til egen fremtid: egen bil egen bolig utdanning og jobb klare seg økonomisk få seg partner og barn gode relasjoner til venner, familie, plejefamilie
64 forts. forskningskunnskap om ettervern De unges bekymringer for fremtiden: Å bli alene med ansvar for et barn (bare jenter) Ikke klare utdanningen/skolegang de ønsker Ikke få seg noe jobb Rusmisbruk å havne på gaten Ensomhet At noen av deres nærmeste skal rammes av sykdom eller ulykker
65 forts. forskningskunnskap om ettervern Ungdommen opplever prosessen mot å få ettervern som: utfordrende krevende forhandlingsposisjon må være passe kompetent og pågående men ikke fremstå for ressurssterke de må kjenne til sine rettigheter de må kunne sette ord på sine behov
66 forts. forskningskunnskap om ettervern Graden av medvirkning i planleggingsarbeidet fra ungdommens side varierer ikke alle unge som ønsker å bestemme selv rammene for ungdommenes medvirkning er ikke tilpasset ungdommenes behov mange unge opplever å bli oversett på ansvarsgruppemøter
67 forts. forskningskunnskap om ettervern Saksbehandlere til de unge er intervjue de er generelt positive til videreføring av tiltak for ungdommene de utrykker mer negative forventninger de forventer at mange av de unge vil streve Kan dette påvirke den unges tilbud om ettervernstilbudet?
68 forts. forskningskunnskap om ettervern Barnevernsinstitusjonene skreddersydde tiltak mangfold i etterverntilbud forutsetter at ettervern tar tid har skriftlige rutiner de unge har egne planer de unge har egne kontaktpersoner tett samarbeid med andre instanser
69 forts. forskningskunnskap om ettervern Barnevernsinstitusjonene vektlegger også: En reell angrefrist. Sørge for at ungdommen kan komme tilbake til institusjonen i en overgangsfase Mulighet for alltid å ha en «åpen dør», der ungdommen er velkommen tilbake for å besøke institusjonen eller få støtte når de har det vanskelig
70 forts. forskningskunnskap om ettervern Plejeforeldre bør: få en tydeligere forankret rolle i ettervernfasen klare ansvarslinjer mellom plejeforeldre og barneverntjenestene om hvem som har ansvaret få ressurser til å i vareta oppgaven
71 Hovedkonklusjoner Behov for en ressurstilnærming til ettervernungdom Å ta vare på de forventningene og ønskene ungdommen har til egen fremtid og unngå en ytterligere marginalisering
72 Forts. hovedkonklusjoner Må ta utgangspunkt i ungdommens individuelle behov: ungdommen må gis mulighet til gradvis selvstendiggjøring flere ungdommer bør få tilbud om ettervern også de som er 20 år og eldre tilbudet bør ta utgangspunkt i behov ikke alder vilkår for å gi ettervern må ta utgangspunkt i ungdommens forutsetninger
73 Et etterverntilbud tilpasset den enkelte forutsetter at: tid for de ansatte i barnevernet det innhentes mer kunnskap om hvorfor noen ungdom ikke vil ha oppfølging arbeidet for å motivere ungdom for videre oppfølging får høy prioritet ungdommen må følge frem til de fyller 23 år planlegging skjer i god tid før fylte 18 år
74 Forts. et etterverntilbud tilpasset den enkelte forutsetter at: ungdommen har minst en voksenperson som følger dem opp gjennom hele overgangsfasen. fokus på nettverksarbeid og hvem som kan være aktuelle ressurser ungdom, plejeforeldre/institusjonog foreldre får nok informasjon om muligheter og innhold i ettervern en ser nærmere på samarbeid med relevante instanser som skole og psykiatri
75 Behov for mer forskning om efterværn om prosessene i ettervernforløpet (bl.a. betydning av å utvide ettervern etter 23 år) betydningen av stabile relasjoner over tid og betingelsene for å få dette til kontakt mellom de ulike hjelpetjenester og samarbeidet
Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem
Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerTil deg som bor i fosterhjem. 13-18 år
Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500
DetaljerTemadag fra barn til voksen - «ettervern»,
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Temadag fra barn til voksen - «ettervern», 17.12.14 Barneverntjenestens tiltak i overgangen fra barn til voksen Hvorfor? Hvem? Når? Hva? Hvordan? Innledning Alle ungdommer
DetaljerHer kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk
Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig
DetaljerPolitisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn
Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt
DetaljerKapittel 3 Barnets planer
Kapittel 3 Barnets planer Lovpålagte planer etter barnevernloven I dette kapitlet kan du lese mer om de planer barneverntjenesten skal utarbeide for barn i barnevernet, både de som for hjelpetiltak og
DetaljerFosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.
Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk
DetaljerTilsyn med ettervern Harstad kommune, Barneverntjenesten v/merete Jenssen, fagansvarlig Fylkesmannen i Troms
Tilsyn med ettervern Harstad kommune, Barneverntjenesten v/merete Jenssen, fagansvarlig Fylkesmannen i Troms Ettervern Hva er ettervern? Lovkravene Samarbeid med forandringsfabrikken Barns rett til medbestemmelse
Detaljer4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem
4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte
Detaljer15. Barnevern Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer. Kommunenavn. Bydelsnummer. Bydelsnavn.
15. Barnevern 2012 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer Kommunenavn Bydelsnummer Bydelsnavn Distriktsnummer Navn skjemaansvarlig Telefonnummer skjemaansvarlig E-post
DetaljerA8: Overgang til voksenlivet for dem som har vært i barnevernet
A8: Overgang til voksenlivet for dem som har vært i barnevernet Christian Madsen NOVA, Velferdsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus 19 september 2014 Forbehold Analysene av gode overganger
DetaljerDel din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN
Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Støttekontakt Barneverntjenesten i Bodø engasjerer støttekontakter
DetaljerPÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING
PÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING FO-dagene 2018 Veronika Paulsen Seniorforsker NTNU Samfunnsforskning NTNU Samfunnsforskning Trondheim samforsk.no «Ettervern en god overgang til voksenlivet»
DetaljerOversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014
Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.
DetaljerUngdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?
Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober 2015 1 Temaer i presentasjonen Ungdom
DetaljerMELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN
MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN INNHOLD MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE 1 MELDERUTINENES
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerOrganisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)
Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) E-post: post@barnevernsforeldrene.no www.barnevernsforeldrene.no Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet e-post: postmottak@bld.dep.no Oslo 11.12.2013
DetaljerKontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland
Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo 1.12.16 Felles barn, felles utfordringer og felles mål «Det jeg har lært fra skolen, er at for å ha en bra framtid, så må man gå på skole. Jeg tenkte på framtiden
DetaljerBarnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal
Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Gausdal kommunes barneverntjeneste Seks ansatte: 5.2 fagstillinger, 0.2 merkantil stilling Tre barnevernpedagoger og to sosionomer, Unni Giljarhus,
DetaljerIkke alle barn kan bo hjemme
Ikke alle barn kan bo hjemme Innhold Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk være fosterforeldre? 11 Hvordan
DetaljerFosterhjem 2013-16. 11. mars 2013
Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn
DetaljerHVEM KAN HJELPE JESPER?
HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp
DetaljerForskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune
Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26.06.1992
DetaljerOversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015
Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.
DetaljerIKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe
IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i
DetaljerTjenester til unge år med barnevernerfaring. Tema for egenmeldingstilsyn 2017
Tjenester til unge 17 23 år med barnevernerfaring Tema for egenmeldingstilsyn 2017 Tema for timen Unge med barnevernerfaring hva vet vi? Kommunens ansvar for å yte tjenester til de unge Krav til samarbeid
Detaljer0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald
0-visjon utenforskap Direktør Mari Trommald 132 133 Risiko for utenforskap Foreldres kapasitet, utdanningsbakgrunn og arbeidstilknytning Økonomi påvirker mulighet for deltakelse og inkludering Boforhold
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FOSTERHJEMSARBEIDET I TRYSIL KOMMUNE
HANDLINGSPLAN FOR FOSTERHJEMSARBEIDET I TRYSIL KOMMUNE Barneverntjenesten i Trysil 2012 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning s. 3 2.0 Bakgrunn for handlingsplanen s. 3 2.1. Utviklingen på fosterhjemsområdet
DetaljerStatistikk over barnevernsklienter
Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,
DetaljerSituasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010
Situasjonen i barnevernet Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Hva er fortellingen om barnevernet? Paradokset: Aldri har vi sett så mye omsorgssvikt Aldri har vi hatt et
DetaljerForslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune
Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av
DetaljerSamarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre
Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt
DetaljerBarnevernet - til barnets beste
Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov
DetaljerNORSK BARNEVERNLEDERORGANISASJON Faglig plattform 2010-2012.
NORSK BARNEVERNLEDERORGANISASJON Faglig plattform 2010-2012. Norsk Barnevernlederorganisasjon skal være en pådriver i den barnevernspolitiske utvikling i Norge. Organisasjonen skal arbeide for en barnevernspolitikk
DetaljerVed behov for revurdering av innhold i avtalen kan avtalepartene be om at det forhandles om dette.
Samarbeidsavtale om videregående opplæring etter opplæringslova for unge bosatt i institusjoner i fylkeskommunen som kommer inn under barnevernlova 5-1 og 5-8, jf opplæringslova 13-2. Avtale mellom Barneverninstitusjon,
DetaljerHeggelimodellen helhetlig oppfølging i et «livsløpsperspektiv» Kirkens Bymisjons Barneverntiltak, Heggeli barnehjem. Kirkens Bymisjons Barneverntiltak
Heggelimodellen helhetlig oppfølging i et «livsløpsperspektiv», Innslag om på Lørdagsrevyen 12. september 2015-2 - Hva er? Eid av Kirkens Bymisjon Oslo, og inngår i Kirkens Bymisjons Barneverntiltak sammen
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/16373-3 Dato: 25.11.2008 HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling:
DetaljerBARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR
Saksframlegg Arkivsak: 10/1900-7 Sakstittel: BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR 2011 K-kode: F47 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til
DetaljerBarnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom.
Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Høstkonferansen i KS Møre og Romsdal, 31.okt. 2013 Sylvi Hjelle,seniorrådgiver KS Nord-Norge Vi har et bra barnevern i Norge!
DetaljerLandsstyremøte. Skien, juni 2015
Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?
DetaljerBarnevernstjenesten støtte i hverdagen
Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten, Nøsted skole, Habilitering og Enslige mindreårige flyktninger. Vi er nå samlet under samme
DetaljerOrganisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)
Høringsinnspill til NOU 2018:18 trygge rammer for fosterhjem Organisasjonen for barnevernsforeldre ønsker å bidra til en positiv utvikling av barnevernet i Norge. Vi ble formelt stiftet 17. november 2013
DetaljerFoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK
Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK «Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil med meg når jeg
DetaljerKvalitetssikring av dokumentasjon
Kvalitetssikring av dokumentasjon Anbefalinger til god praksis - for et barnevern som samarbeider med barn og unge Forslag på kvalitetssikring av kjernepunkter i dokumentasjon. UNDERSØKELSE HJELPETILTAK
DetaljerIllustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge
Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at
DetaljerPolitisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn
Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Oppdatert 20. mars 2015 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert
DetaljerIKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe
IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer
DetaljerTiltakskatalog barnevern
Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge
DetaljerTil deg som bor i fosterhjem. 0-12 år
Til deg som bor i fosterhjem 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsfører: Saksbehandler: Forord til de voksne Denne brosjyren er laget for barn i aldersgruppen 0-12 år som bor i fosterhjem. Teksten er utformet
DetaljerRapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018
Rapport om status i barnevernstjenesten Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Nøkkeltall -meldinger > Nøkkeltallene viser at det er små endringer når det gjelder meldinger > Som i 2015 og 2016
DetaljerNAV og barnevern til Barns beste?
NAV ledermøte NAV og barnevern til Barns beste? Kjøreplan Noen fakta som grunnlag for erfaringer og drøftinger Hvorfor skal barnevern og NAV samarbeide? Oppmerksomhetsplikten Noen sørtrønderfakta 4069
DetaljerBarn som kommer alene til Norge
Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt
DetaljerBarn som kommer alene til Norge. Under 15 år
Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre
DetaljerForord. Oslo, september 2015 Kari Ofstad Randi Skar
Forord Formålet med denne boken er å gi en innføring i barnevernloven. Målgruppen er ansatte i det offentlige barnevernet, advokater som arbeider med barnevernsaker, og andre som er interessert i barnevern.
DetaljerLEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008
LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER
Detaljer«PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten
Enhet Barn og Familie «PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten Evaluering etter 1 år i drift; -omhandler 5 beboere «det er så godt å bo her når man vet at det er noen her og man kan møte
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerBarn som kommer alene
Barn som kommer alene Ellen Ølness Nadim Regiondirektør Bufetat, Region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene / 06.06.2016 Bufetat Fem regioner underlagt Barne,- ungdoms-, og familiedirektoratet
DetaljerRundskriv nr: Q-05/ /TJK
Landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barne-, ungdoms- og familieetaten Vår ref Dato Rundskriv nr: Q-05/2011 201005479-/TJK 20.01.2011 Om statsrefusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak
DetaljerSamarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver
Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver Pål Christian Bergstrøm Regiondirektør Bufetat, region nord Barne-, ungdoms- og familieetaten Store endringer
DetaljerForsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse
Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til å søke om å
DetaljerSamspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen
Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland
DetaljerBarn som kommer alene
Barn som kommer alene Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Ellen Ølness Nadim Regiondirektør, Bufetat region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene, Bø 01.03.2016
DetaljerInnhold. Innledning... 13
Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen
DetaljerMØTE MED BLD BUFDIR /
MØTE MED BLD 2.5.2018 BUFDIR / 1 Presentasjonen inneholder: Forløpet i plasseringene Beskrivelse av målgruppen «Alvorlige atferdsvansker med høy risiko for negativ utvikling» og «Alvorlige atferdsvansker
DetaljerForord. Oslo, desember 2008 Kari Ofstad Randi Skar
Forord Formålet med denne boken er å gi en innføring i barnevernloven. Målgruppen er ansatte i det offentlige barnevernet, advokater som arbeider med barnevernsaker og andre som er interessert i barnevern.
DetaljerNy Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?
Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven
DetaljerHva skjer på barnevernområdet?
Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernsområdet? Viktige temaer nå: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven; roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om
DetaljerArbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste
Arbeidsmåter Mitt Liv Barneverntjeneste Om arbeidsmåter i Mitt Liv Barneverntjeneste Dette heftet inneholder de 30 arbeidsmåtene som ble prøvd ut i Mitt Liv Kommunebarnevern i 2014 og 2015. Over 100 små
DetaljerBolig, arbeid og nettverk.
Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere
DetaljerBARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN
BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN Møte med Komite for helse og sosial 31. januar 2017 Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvem er barnevernsbarna? Familiene i barnevernet: Kjennetegnes ofte ved lavere inntekt
DetaljerAVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse
1 BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET 1999 AVTALE mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse (jf lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 4-12 og 4-8 og forskrift av 21.
DetaljerMiljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005
Miljøterapi i kunnskapssamfunnet Verdal 18.11.2005 Hvordan går det med barnevernsbarn? Clausen og Kristofersen Barnevernsklienter i Norge 1990 2005 En longitudinell studie Elisabeth Backe-Hansen Barnevern
DetaljerRapporten «Denne saken er større enn seg selv" Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på
«Idasaken» Tilsynet Fylkesmannen i Hordaland, Rogaland og Troms dannet 12.2.2016 et felles tilsynsteam ledet av fylkeslege Helga Arianson Innhentet sakkyndig vurdering fra spesialist i klinisk psykologi
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerTolkingsuttalelser fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Tolkingsuttalelser fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Anvendelsesområdet for barnevernloven 4-6 første ledd Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner Brev av 27.10.2016 Tre problemstillinger Bvl.
DetaljerNytt i barnevernretten. Lovendringer Forskrifter, ingen Rundskriv Lovforslag Høringer m.m Lovtolkninger
Nytt i barnevernretten Lovendringer Forskrifter, ingen Rundskriv Lovforslag Høringer m.m Lovtolkninger Lovendringer Utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak, bvl. 4-4 tredje og fjerde ledd, iverksatt
DetaljerINNHOLD 9. Innhold. Innhold. Forord... 7
INNHOLD 9 Innhold Innhold Forord....................................................... 7 Kapittel 1 Innledning....................................... 17 1.1 Bakgrunn for prosjektet og valg av tema......................
DetaljerEn håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen
En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien
DetaljerBoløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS
Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS Vårt prosjekt Kompetansemidler fra Husbanken Midt-Norge Prosjektperiode: høst 2009 nyttår
DetaljerForeldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus
Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere og flyktninger
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme
DetaljerSAMLET OVERSIKT MÅL OG TILTAK
SAMLET OVERSIKT MÅL OG TILTAK 1 Samlet oversikt over mål for hvert drøftingskapittel i stortingsmeldingen om fosterhjem, komplett med tiltakene som foreslås iverksatt for å nå målene: (Sidetallene referert
DetaljerHOKU Skaun
HOKU Skaun 20.08.2019 Tjenesten Barnevernleder 2 fagledere (sist ansatt september 2018) 15 kontaktpersoner (blir 16 fra 01.01.20) 1 merkantil 2 team Mottak og undersøkelsesteam Omsorg og tiltaksteam (Organiseringen
DetaljerFølgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat:
1 2 Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat: Uklare ansvarsforhold Bufetat går inn på kommunenes ansvarsområde og overprøver deres beslutninger. Manglende kommunal
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3437-1 Arkiv: F47 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens
DetaljerBrukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten
Brukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten Kurs i regi av Organisasjon for barnevernsforeldre (OBF) Batteriet (Kirkens Bymisjon) Lørdag 16. 11.13 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole Disposisjon
Detaljer26 organisasjoner støtter krav om ettervern til og med 25 år
26 organisasjoner støtter krav om ettervern til og med 25 år Fellesorganisasjonen (FO) og Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) har henvendt seg til ulike aktører å på barnevernfeltet med spørsmål om
DetaljerMeldinger ved plassering i beredskapshjem/fosterhjem. Ivar Bøe. Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu
Meldinger ved plassering i beredskapshjem/fosterhjem 1 06.12.2012 Ivar Bøe. Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu Utfordringer i hverdagen Plasseringene skjer raskt, særlig ved plasseringer i beredskapshjem.
DetaljerStøtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger
Støtte i hverdagen Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten,
DetaljerUtilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010
Utilsiktet flytting fra fosterhjem Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Adrian 17 år; 6 år i samme fosterhjem rømte - nå: tredje institusjon på knappe to år - Hva
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:
Saksframlegg Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/40781 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet
DetaljerBosetting av enslige, mindreårige flyktninger
Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan
DetaljerBarne- og familietjenesten 2012
Kommunalsjef oppvekst Barne- og familietjenesten 2012 Enhetsleder Barnevern Helsestasjonsog skoleh.tj Førskoleteam Ped.psyk. tjeneste Barne- og familietjenesten 2012 1 Overordnet prinsipp for alle tjenester:
DetaljerSEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG
SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne
DetaljerISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18)
ISK/: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) 102 barn under omsorg (fosterhjem/institusjon) 169 barn har hjelpetiltak mens de bor hjemme. X/barn er under utredning. Mange saker per saksbehandler! PRIS: 26 500 000 Omorganisering
Detaljer