Efterværn i Norge barneverntiltak for unge mellom år. Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Efterværn i Norge barneverntiltak for unge mellom 18-23 år. Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat"

Transkript

1 Efterværn i Norge barneverntiltak for unge mellom år Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat

2 Disponering 1. Det norske barnevern -organisering og lovverk 2. Historikken ved efterværn i Norge 3. Lovverket og organiseringen 4. De ulike efterværntiltak 5. Mer om innhold i efterværnarbeidet 6. Barneverntjenestens utfordringer 7. Forskning fra Norge

3 Norge og antall barn og unge med hjelp fra barnevernet Rundt 5 millioner innbyggere i Norge Hvorav rundt 1million barn barn og unge tiltak fra barnevernet Hvorav barn og unge plassert utenfor hjemmet (i løpet av 2009)

4 Forts. om barnevernet i Norge Lov om barneverntjenester fra

5 Forts. om barnevernet i Norge Ansvaret er delt mellom kommunen og staten Hver kommune skal ha en barneverntjeneste Statlige barnevernet; - Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) - Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet -Fylkesmannen (amt) - Statens helsetilsyn

6 Den kommunale barneverntjenestens ansvarsområde undersøke meldinger iverksette undersøkelser sette inn nødvendige tiltak (hjelpetiltak) fremme saker for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker følge opp barn og unge som blir anbrakt, samt deres foreldre iverksette etterverntiltak for unge fra år

7 Hjelpetiltak i barnevernet Barnehageplass Støttekontakt Besøkshjem (avlastning) Økonomisk stønad Råd og veiledning Tilsyn Foreldrestøttende tiltak

8 Forts. hjelpetiltak Opphold i senter for foreldre og barn Frivillige anbringelse av barnet -i familiepleje -på institusjon -omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

9 Anbringelse -familiepleje 85 % av anbringelser er i familiepleje Politisk målsetting at anbringelse først og fremst skal skje i familiepleje fremfor institusjon Først vurdere om det er noen i barnets slekt eller nettverk som kan være plejefamilie

10 Ulike typer plejefamilier Slektsfosterhjem Ordinære fosterhjem Statlige: Beredskapshjem Familiehjem/ungdomsfamilier Behandlingsfosterhjem

11 Bufetat statlig barnevern Fagteamene Fosterhjemstjenester Familiestøttende hjelpetiltak for barn og unge med atferdsvansker (MST, PMTO) Barnevernsinstitusjoner

12 3. Historikken ved efterværn i Norge.

13 Definisjon efterværn Forberedende og støttende arbeid med unge voksne (16 22 år) som flyttet fra et opphold i institusjon eller fosterhjem til en selvstendig voksen tilværelse med tanke på at de skal klare seg selv (Jan Storø, 2001)

14 I Norge har efterværn fått langt mindre oppmerksomhet sammenliknet med andre deler av barnevernets virksomhet Interesseorganisasjoner som har hatt en stor rolle for å få efterværnet på dagsorden Mer fokus på efterværn de siste 10 årene Fra en fordobling av andel unge som fikk efterværntiltak

15 Politisk enighet i Norge om fokus på efterværn Et godt tilrettelagt og forutsigbart ettervern kan gi flere ungdommer en god og verdig start på voksenlivet. Målrettet og faglig forsvarlig innsats overfor de mest utsatte ungdommene fra de fyller 18 år og frem til de fyller 23 år, vil også kunne avverge menneskelige lidelser og spare samfunnet for betydelige ressurser. (Ot.prp. nr. 69:37 forarbeid til barnevernloven siste endring i 2009)

16 Barnevernloven 1-3 Hvem barnevernloven gjelder for. Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. Jf. likevel 4-24 tredje ledd. Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. 4-1.

17 Forts. barnevernloven 4-1. Hensynet til barnets beste. Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.

18 Hvem kan få ettervern unge som har tiltak etter barnevernloven før de fyller 18 år: - både de som har hjelpe- eller omsorgstiltak en omsorgsovertakelse opphører når den unge fyller 18 år foreldre er ikke lenger part

19 Samtykke fra den unge Tiltak etter 18 år forutsetter at den unge samtykker til tiltak Samtykke skal være skriftlig Samtykke kan til enhver tid trekkes tilbake Hvis ungdommen ikke forstår hva samtykke gjelder bør det oppnevnes en hjelpverge

20 Begrunnelsesplikt Fra 1. juni 2009 må barneverntjenesten gi en begrunnelse dersom den ikkeyter oppfølging etter at ungdommen fyller 18 år. Begrunnelsen skal ta utgangspunkt i «barnets beste» og knyttes til det enkelte individs situasjon.

21 Klagerett Ungdommen søker om etterverntiltak Barneverntjenesten kan si nei Den unge kan klage avslaget inn til Fylkesmann Barneverntjenesten har plikt til å informere den unge om klageretten

22 Evaluering Barneverntjenesten skal ta kontakt med ungdommen som mottar etterverntiltaket når de fyller 19 år for evaluering av tiltaket

23 Fortrydelsesret Ungdommen som sier nei til ettervern på 18- årsdagen kan angre De kan når som helst før fylte 23 år ta kontakt med barneverntjenesten for hjelp Barneverntjenesten skal kontakte alle ungdommer som har sagt nei til ettervern når ungdommen fyller 19 år for å høre om de allikevel ønsker å motta hjelp fra barnevernet

24 Plan for efterværn jf. barnevernloven 4-15, 4.ledd I god tid før barnet fyller 18 år, skal barneverntjenesten i samarbeid med barnet vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år. Dersom barnet samtykker, skal barneverntjenesten utarbeide en plan for framtidige tiltak. Planen kan endres.

25 Hva er i god tid før 18 år Loven gir ingen anvisning på hva som er god tid 14 år 15 år 16 år 17 år

26 Ansvaret for ettervernet Kommunale barneverntjeneste hovedansvar Staten; - plejefamilie - institusjon - MST - refusjon av utgifter fram til den unge fyller 20 år

27 Store forskjeller i kommunal praksis Barne-, likestillings-og integreringsdepartementet (BLD) utarbeider retningslinjer, veiledere - se under dokumenter

28 Ulike etterverntiltak Økonomisk støtte Plejefamilie Hjelp til bolig Støtteperson/støttekontakt

29 Forts. ulike etterverntiltak Barnevernsinstitusjon Andre behandlingsinstitusjoner Vertsfamilier/treningsleilighet Egen bosted/hybel med eller uten oppfølging Råd og veiledning Besøkshjem

30 Forts. ulike etterverntiltak Fritidsaktiviteter Bistand til utdanning/arbeid Medisinsk undersøkelse/behandling Poliklinisk psykiatrisk behandling MST multisystemisk behandling Andre hjemmebaserte tiltak Vedtak om deltakelse i ansvarsgruppe

31 Fortsatt bo hos sin plejefamilie Til fullført videregående skole (ca 19 år) Langsom flytting fra plejefamilien Plejefamilien som base beholde rommet sitt - hjemme i helger, ferier, høytid Plejefamilien - støtteperson (mentor, tilsyn)

32 Variant av plejefamile Vertsfamilie Treningsfamilie Hybelfamilie Bo-og arbeidstreningstilbud for ungdom på vei ut i selvstendig tilværelse

33 Barnevernsinstitusjon egne faser for veien fram til å mestre å bo alene treningsleilighet knyttet til institusjonen hybel/egen leilighet med oppfølging

34 miljøarbeider støttekontakt støtteperson tilsynsfører Støttepersoner Personer som får i oppdrag fra barneverntjenesten å følge opp unge i egen bolig praktisk hjelp -råd I tillegg til saksbehandleren i barneverntjenesten

35 Sentre for foreldre og barn Frivillig hjelpetiltak for gravide, enslige foreldre og par med ett eller flere barn Formålet er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter gjennom styrking av foreldreferdigheter

36 Forts. sentre i foreldrerollen Sentrene utreder foreldrenes funksjonsnivå samspill mellom foreldrene og barna tilknytning og endringsmuligheter Sentrene gir også tilbud om botrening veiledning og opplæring i foreldrerollen

37 Forberedelse, informasjon, medvirkning, plan Jeg trodde jeg var forberedt, men var ikke det. Kan ikke forklare det, men ingenting var som jeg hadde tenkt på forhånd. (Ungdom referert til i Bunkholdt, 2010)

38 Informasjon til den unge. Jeg husker da jeg skulle velge om jeg skulle bo i fosterhjem etter 18 år var jeg så nervøs - for jeg tenkte at hvis jeg velger det MÅ jeg bo der til jeg er 23 år, da. Det var ikke noe informasjon. Jeg satt og tenkte i flere måneder ja, nei Så fikk jeg avklart det et par dager før og da sa jeg bare JA. Gutt 19 år bor i fosterhjem

39 En verdig start på voksenlivet en film om ettervern Filmen kan bestilles på

40 Motivasjon Det gjelder å finne frem til de personer som er best egnet til motiveringen det kan være: barneverntjenesten plejeforeldre institusjonsansatte den ungens egen familie andre nære støttepersoner

41 Utarbeidelse av plan for videre tiltak Målsettingen med plan for videre tiltak er å kunne arbeide planmessig med overgangen til en selvstendig tilværelse for ungdommen Gi ungdommen forutsigbarhet i sin livssituasjon Viktig verktøy for samarbeid - ansvarsfordeling

42 Innhold i planen Hvor lenge skal ungdommen bo i fosterhjemmet eller på institusjonen Hva er de viktigste oppgavene i denne perioden for plejeforældrene, for barneverntjenesten og for ungdommen selv? Hva kan barneverntjenesten bidra med for å støtte opp under ungdommens egenetablering når det gjelder økonomi Hjelp til å skaffe bolig, en aktiv fritid, arbeid og skoleplass

43 Forts. innhold i planen Er det aktuelt å søke om hjelpetiltak fra andre deler av hjelpeapparatet? Hvem hjelper eventuelt ungdommen med det? Når og på hvilken måte skal planen evalueres? Plan for flytting Hvilke personer skal følge opp ungdommen (ansvarsfordeling/rolleavklaring) Nettverk

44 Samarbeid med andre offentlige hjelpeinstanser Sosialtjenesten (sosialhjelp) NAV (arbeids- og velferdsetaten, jobbtilrettelegging, rehabilitering, attføring) Psykisk helsevern Skolemyndigheter (oppfølgingstjeneste)

45 Bearbeiding kjennskap til historie Mange unge ønsker mer kjennskap til egen historie og ønsker å lese barnevernjournalen sin den unge bø ha med en støtteperson bli fulgt opp etterpå mht reaksjoner som kan komme og bør bearbeides

46 Avslutning av kontakten med barnevernet Litt for ofte ser vi en tendens til at man ønsker å redusere omfanget av et tiltak når det later til at barn og unge fungerer godt og har det bra. Da er det verdt å spørre seg om man ikke i stedet skal gjøre mer av det samme. (Ot.prp.nr. 69:38, til siste lovendring 2009)

47 Barneverntjenestenes utfordringer i arbeidet med ettervern Det å finne egnede tiltak Samarbeid med andre instanser Uenighet om tiltak mellom barneverntjenesten og ungdommen Manglende samtykke fra ungdommen, herunder utfordringer knyttet til å motivere ungdom for etterverntiltak

48 forts. utfordringer for barneverntjenestene Ungdom som ikke følger opp avtaler med barneverntjenesten Fosterforeldre som ikke ønsker videre avtaler med barneverntjenesten etter avsluttet videregående skole Skaffe ungdommer hybler Det er utfordrende å vurdere om ungdommen er voksen og selvstendig nok til å klare seg uten hjelpeapparatet

49 forts. utfordringer for barneverntjenestene De ungdommer som barneverntjenesten vurderer å ha størst behov for etterverntiltak er de som ikke samtykker til videre oppfølging, for eksempel ungdom med rusproblemer Overføring til andre instanser er utfordrende og tidkrevende Bortfall av økonomisk statlig støtte når ungdommen har fylt 20 år

50 Forskningen om efterværn i Norge Clausen, Sten-Erik og Kristofersen, Lars B. (2008) Barnevernsklienter i Norge En longitudinell studie. Rapport nr. 3. Oslo: NOVA

51 Tidligere barnevernsbarn sammenliknet med et representativt utvalg i befolkningen Tidligere barnevernsbarn langt lavere inntekt langt flere registrert som arbeidsledige oftere mottatt sosialhjelp langt mindre utdanning høyere dødelighet

52 forts. barnevernsklienter i Norge Personer som har vært i etterverntiltak i barnevernet får det bedre som unge voksne sammenliknet med personer som ikke har fått etterverntiltak Tidligere barnevernklienter med atferdsavvik og rusmisbruk går det dårligst med

53 forts. barnevernsklienter i Norge Konklusjoner av undersøkelsen - hva må gjøres: Bedre samarbeid rundt barnevernsklienter Styrke oppfølgingen av det enkelte barn Styrke ettervernet Mer kvalitativ forskning for å utdype disse resultater

54 Forts. forskning om efterværn Kristofersen, Lars B. (2009). Barnevern og ettervern. Hjelpetiltak for åringer og levekår for unge voksne.nova Rapport 10/09

55 forts. Barnevern og ettervern Ettervernklienter hadde noe høyere utdanningsnivå sammenliknet med øvrig barnevernklienter Ettervern ga signifikant høyere sjanse for å få fullført høyere utdanning Omfang av etterverntiltak øker De som har vært i plejefamiliersom etterverntiltak synes å ha en lavere dødelighet som unge voksne enn de som har vært i andre typer av ettervern

56 forts. Barnevern og ettervern Konklusjoner: Ettervern ser ut til å være svært viktig Ettervernklienter har større sjanse for å få et vellykket forløp som unge voksne De har det gjennomgående bedre levekårsmessig som unge voksne enn dem som har hatt barneverntiltak uten å få ettervern Ettervern kan bli bedre for gruppen år

57 forts. Barnevern og ettervern Når vi finner at det gjennomgående går bedre med unge voksne som har vært i ettervern enn med dem som ikke har vært det, trenger ikke dette bare å skyldes egenskaper ved etterverntiltakene. Det kan også, i hvert fall delvis, skyldes egenskaper ved de som får ettervern sammenliknet med de andre (for eksempel en annen type av problembelastning).

58 Forts. forskning om efterværn Å gå over brennende bruer» (2005)- Jan Storø Overgangen fra barnevern til voksenliv i Trondheim av Bratterud mfl. (2006, 2008) Av betydning for vellykkede overganger til selvstendig liv: Å ha en stabil relasjon til minst én støttende voksenperson i denne fasen Støtten til unge basert på kontinuitet og tillit Å forholde seg til samme omsorgspersoner og saksbehandlere over lengre tid Den unges opplevelse å ha medvirkning i utformingen av støtten

59 Forts. forskning om efterværn Bache-Hansen, Elisabeth og Bakketeig, Elisiv (red.) (2008). Forskningskunnskap om ettervern. Rapport nr. 17/08. NOVA

60 Forts. forskningskunnskap om ettervern Problemer blant unge som avslutter en anbringelse sykdom lite utdanning kriminalitet psykiske lidelser at de får barn tidlig manglende ferdigheter som å handle inn mat, lage mat, forvalte økonomien, fylle ut skjemaer manglende relasjoner

61 forts. forskningskunnskap om ettervern Enighet internasjonalt at etterverntiltak hjelper relasjoner er viktige ettervernarbeidet bør omfatte kartlegging og oppbygging av ungdommens nettverk ettervern bør tilrettelegges for en gradvis selvstendiggjøring arbeidet bør planlegges tidlig være godt organisert med klare ansvarslinjer hvor ungdommen har gode rammer for medvirkning

62 forts. forskningskunnskap om ettervern Metode for denne kartleggingen Litteraturgjennomgang norsk, nordisk og annen internasjonal litteratur Intervjuer med 50 ungdom i alderen år som er anbrakt utenfor hjemmet Fokusgruppeintervju med 5 jenter i tyveårene Spørreskjemaer til alle landets barneverntjenester Spørreskjemaer til alle landets barnevernsinstitusjoner Fokusgruppeintervju med 7 institusjonsledere/fagansvarlige Fokusgruppeintervju med fosterforeldre + intervjuer med fosterforeldre

63 forts. forskningskunnskap om ettervern De unges forventningene til egen fremtid: egen bil egen bolig utdanning og jobb klare seg økonomisk få seg partner og barn gode relasjoner til venner, familie, plejefamilie

64 forts. forskningskunnskap om ettervern De unges bekymringer for fremtiden: Å bli alene med ansvar for et barn (bare jenter) Ikke klare utdanningen/skolegang de ønsker Ikke få seg noe jobb Rusmisbruk å havne på gaten Ensomhet At noen av deres nærmeste skal rammes av sykdom eller ulykker

65 forts. forskningskunnskap om ettervern Ungdommen opplever prosessen mot å få ettervern som: utfordrende krevende forhandlingsposisjon må være passe kompetent og pågående men ikke fremstå for ressurssterke de må kjenne til sine rettigheter de må kunne sette ord på sine behov

66 forts. forskningskunnskap om ettervern Graden av medvirkning i planleggingsarbeidet fra ungdommens side varierer ikke alle unge som ønsker å bestemme selv rammene for ungdommenes medvirkning er ikke tilpasset ungdommenes behov mange unge opplever å bli oversett på ansvarsgruppemøter

67 forts. forskningskunnskap om ettervern Saksbehandlere til de unge er intervjue de er generelt positive til videreføring av tiltak for ungdommene de utrykker mer negative forventninger de forventer at mange av de unge vil streve Kan dette påvirke den unges tilbud om ettervernstilbudet?

68 forts. forskningskunnskap om ettervern Barnevernsinstitusjonene skreddersydde tiltak mangfold i etterverntilbud forutsetter at ettervern tar tid har skriftlige rutiner de unge har egne planer de unge har egne kontaktpersoner tett samarbeid med andre instanser

69 forts. forskningskunnskap om ettervern Barnevernsinstitusjonene vektlegger også: En reell angrefrist. Sørge for at ungdommen kan komme tilbake til institusjonen i en overgangsfase Mulighet for alltid å ha en «åpen dør», der ungdommen er velkommen tilbake for å besøke institusjonen eller få støtte når de har det vanskelig

70 forts. forskningskunnskap om ettervern Plejeforeldre bør: få en tydeligere forankret rolle i ettervernfasen klare ansvarslinjer mellom plejeforeldre og barneverntjenestene om hvem som har ansvaret få ressurser til å i vareta oppgaven

71 Hovedkonklusjoner Behov for en ressurstilnærming til ettervernungdom Å ta vare på de forventningene og ønskene ungdommen har til egen fremtid og unngå en ytterligere marginalisering

72 Forts. hovedkonklusjoner Må ta utgangspunkt i ungdommens individuelle behov: ungdommen må gis mulighet til gradvis selvstendiggjøring flere ungdommer bør få tilbud om ettervern også de som er 20 år og eldre tilbudet bør ta utgangspunkt i behov ikke alder vilkår for å gi ettervern må ta utgangspunkt i ungdommens forutsetninger

73 Et etterverntilbud tilpasset den enkelte forutsetter at: tid for de ansatte i barnevernet det innhentes mer kunnskap om hvorfor noen ungdom ikke vil ha oppfølging arbeidet for å motivere ungdom for videre oppfølging får høy prioritet ungdommen må følge frem til de fyller 23 år planlegging skjer i god tid før fylte 18 år

74 Forts. et etterverntilbud tilpasset den enkelte forutsetter at: ungdommen har minst en voksenperson som følger dem opp gjennom hele overgangsfasen. fokus på nettverksarbeid og hvem som kan være aktuelle ressurser ungdom, plejeforeldre/institusjonog foreldre får nok informasjon om muligheter og innhold i ettervern en ser nærmere på samarbeid med relevante instanser som skole og psykiatri

75 Behov for mer forskning om efterværn om prosessene i ettervernforløpet (bl.a. betydning av å utvide ettervern etter 23 år) betydningen av stabile relasjoner over tid og betingelsene for å få dette til kontakt mellom de ulike hjelpetjenester og samarbeidet

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Temadag fra barn til voksen - «ettervern»,

Temadag fra barn til voksen - «ettervern», Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Temadag fra barn til voksen - «ettervern», 17.12.14 Barneverntjenestens tiltak i overgangen fra barn til voksen Hvorfor? Hvem? Når? Hva? Hvordan? Innledning Alle ungdommer

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Kapittel 3 Barnets planer

Kapittel 3 Barnets planer Kapittel 3 Barnets planer Lovpålagte planer etter barnevernloven I dette kapitlet kan du lese mer om de planer barneverntjenesten skal utarbeide for barn i barnevernet, både de som for hjelpetiltak og

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Tilsyn med ettervern Harstad kommune, Barneverntjenesten v/merete Jenssen, fagansvarlig Fylkesmannen i Troms

Tilsyn med ettervern Harstad kommune, Barneverntjenesten v/merete Jenssen, fagansvarlig Fylkesmannen i Troms Tilsyn med ettervern Harstad kommune, Barneverntjenesten v/merete Jenssen, fagansvarlig Fylkesmannen i Troms Ettervern Hva er ettervern? Lovkravene Samarbeid med forandringsfabrikken Barns rett til medbestemmelse

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

15. Barnevern Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer. Kommunenavn. Bydelsnummer. Bydelsnavn.

15. Barnevern Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer. Kommunenavn. Bydelsnummer. Bydelsnavn. 15. Barnevern 2012 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer Kommunenavn Bydelsnummer Bydelsnavn Distriktsnummer Navn skjemaansvarlig Telefonnummer skjemaansvarlig E-post

Detaljer

A8: Overgang til voksenlivet for dem som har vært i barnevernet

A8: Overgang til voksenlivet for dem som har vært i barnevernet A8: Overgang til voksenlivet for dem som har vært i barnevernet Christian Madsen NOVA, Velferdsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus 19 september 2014 Forbehold Analysene av gode overganger

Detaljer

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Støttekontakt Barneverntjenesten i Bodø engasjerer støttekontakter

Detaljer

PÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING

PÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING PÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING FO-dagene 2018 Veronika Paulsen Seniorforsker NTNU Samfunnsforskning NTNU Samfunnsforskning Trondheim samforsk.no «Ettervern en god overgang til voksenlivet»

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober 2015 1 Temaer i presentasjonen Ungdom

Detaljer

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN INNHOLD MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE 1 MELDERUTINENES

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) E-post: post@barnevernsforeldrene.no www.barnevernsforeldrene.no Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet e-post: postmottak@bld.dep.no Oslo 11.12.2013

Detaljer

Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland

Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo 1.12.16 Felles barn, felles utfordringer og felles mål «Det jeg har lært fra skolen, er at for å ha en bra framtid, så må man gå på skole. Jeg tenkte på framtiden

Detaljer

Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal

Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Gausdal kommunes barneverntjeneste Seks ansatte: 5.2 fagstillinger, 0.2 merkantil stilling Tre barnevernpedagoger og to sosionomer, Unni Giljarhus,

Detaljer

Ikke alle barn kan bo hjemme

Ikke alle barn kan bo hjemme Ikke alle barn kan bo hjemme Innhold Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk være fosterforeldre? 11 Hvordan

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune

Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26.06.1992

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i

Detaljer

Tjenester til unge år med barnevernerfaring. Tema for egenmeldingstilsyn 2017

Tjenester til unge år med barnevernerfaring. Tema for egenmeldingstilsyn 2017 Tjenester til unge 17 23 år med barnevernerfaring Tema for egenmeldingstilsyn 2017 Tema for timen Unge med barnevernerfaring hva vet vi? Kommunens ansvar for å yte tjenester til de unge Krav til samarbeid

Detaljer

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald 0-visjon utenforskap Direktør Mari Trommald 132 133 Risiko for utenforskap Foreldres kapasitet, utdanningsbakgrunn og arbeidstilknytning Økonomi påvirker mulighet for deltakelse og inkludering Boforhold

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FOSTERHJEMSARBEIDET I TRYSIL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN FOR FOSTERHJEMSARBEIDET I TRYSIL KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR FOSTERHJEMSARBEIDET I TRYSIL KOMMUNE Barneverntjenesten i Trysil 2012 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning s. 3 2.0 Bakgrunn for handlingsplanen s. 3 2.1. Utviklingen på fosterhjemsområdet

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Situasjonen i barnevernet Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Hva er fortellingen om barnevernet? Paradokset: Aldri har vi sett så mye omsorgssvikt Aldri har vi hatt et

Detaljer

Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune

Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av

Detaljer

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

NORSK BARNEVERNLEDERORGANISASJON Faglig plattform 2010-2012.

NORSK BARNEVERNLEDERORGANISASJON Faglig plattform 2010-2012. NORSK BARNEVERNLEDERORGANISASJON Faglig plattform 2010-2012. Norsk Barnevernlederorganisasjon skal være en pådriver i den barnevernspolitiske utvikling i Norge. Organisasjonen skal arbeide for en barnevernspolitikk

Detaljer

Ved behov for revurdering av innhold i avtalen kan avtalepartene be om at det forhandles om dette.

Ved behov for revurdering av innhold i avtalen kan avtalepartene be om at det forhandles om dette. Samarbeidsavtale om videregående opplæring etter opplæringslova for unge bosatt i institusjoner i fylkeskommunen som kommer inn under barnevernlova 5-1 og 5-8, jf opplæringslova 13-2. Avtale mellom Barneverninstitusjon,

Detaljer

Heggelimodellen helhetlig oppfølging i et «livsløpsperspektiv» Kirkens Bymisjons Barneverntiltak, Heggeli barnehjem. Kirkens Bymisjons Barneverntiltak

Heggelimodellen helhetlig oppfølging i et «livsløpsperspektiv» Kirkens Bymisjons Barneverntiltak, Heggeli barnehjem. Kirkens Bymisjons Barneverntiltak Heggelimodellen helhetlig oppfølging i et «livsløpsperspektiv», Innslag om på Lørdagsrevyen 12. september 2015-2 - Hva er? Eid av Kirkens Bymisjon Oslo, og inngår i Kirkens Bymisjons Barneverntiltak sammen

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/16373-3 Dato: 25.11.2008 HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling:

Detaljer

BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR

BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR Saksframlegg Arkivsak: 10/1900-7 Sakstittel: BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR 2011 K-kode: F47 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til

Detaljer

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom.

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Høstkonferansen i KS Møre og Romsdal, 31.okt. 2013 Sylvi Hjelle,seniorrådgiver KS Nord-Norge Vi har et bra barnevern i Norge!

Detaljer

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?

Detaljer

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten, Nøsted skole, Habilitering og Enslige mindreårige flyktninger. Vi er nå samlet under samme

Detaljer

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Høringsinnspill til NOU 2018:18 trygge rammer for fosterhjem Organisasjonen for barnevernsforeldre ønsker å bidra til en positiv utvikling av barnevernet i Norge. Vi ble formelt stiftet 17. november 2013

Detaljer

Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK

Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK «Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil med meg når jeg

Detaljer

Kvalitetssikring av dokumentasjon

Kvalitetssikring av dokumentasjon Kvalitetssikring av dokumentasjon Anbefalinger til god praksis - for et barnevern som samarbeider med barn og unge Forslag på kvalitetssikring av kjernepunkter i dokumentasjon. UNDERSØKELSE HJELPETILTAK

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Oppdatert 20. mars 2015 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer

Detaljer

Tiltakskatalog barnevern

Tiltakskatalog barnevern Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 0-12 år

Til deg som bor i fosterhjem. 0-12 år Til deg som bor i fosterhjem 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsfører: Saksbehandler: Forord til de voksne Denne brosjyren er laget for barn i aldersgruppen 0-12 år som bor i fosterhjem. Teksten er utformet

Detaljer

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Rapport om status i barnevernstjenesten Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Nøkkeltall -meldinger > Nøkkeltallene viser at det er små endringer når det gjelder meldinger > Som i 2015 og 2016

Detaljer

NAV og barnevern til Barns beste?

NAV og barnevern til Barns beste? NAV ledermøte NAV og barnevern til Barns beste? Kjøreplan Noen fakta som grunnlag for erfaringer og drøftinger Hvorfor skal barnevern og NAV samarbeide? Oppmerksomhetsplikten Noen sørtrønderfakta 4069

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

Forord. Oslo, september 2015 Kari Ofstad Randi Skar

Forord. Oslo, september 2015 Kari Ofstad Randi Skar Forord Formålet med denne boken er å gi en innføring i barnevernloven. Målgruppen er ansatte i det offentlige barnevernet, advokater som arbeider med barnevernsaker, og andre som er interessert i barnevern.

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

«PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten

«PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten Enhet Barn og Familie «PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten Evaluering etter 1 år i drift; -omhandler 5 beboere «det er så godt å bo her når man vet at det er noen her og man kan møte

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Barn som kommer alene

Barn som kommer alene Barn som kommer alene Ellen Ølness Nadim Regiondirektør Bufetat, Region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene / 06.06.2016 Bufetat Fem regioner underlagt Barne,- ungdoms-, og familiedirektoratet

Detaljer

Rundskriv nr: Q-05/ /TJK

Rundskriv nr: Q-05/ /TJK Landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barne-, ungdoms- og familieetaten Vår ref Dato Rundskriv nr: Q-05/2011 201005479-/TJK 20.01.2011 Om statsrefusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak

Detaljer

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver Pål Christian Bergstrøm Regiondirektør Bufetat, region nord Barne-, ungdoms- og familieetaten Store endringer

Detaljer

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til å søke om å

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Barn som kommer alene

Barn som kommer alene Barn som kommer alene Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Ellen Ølness Nadim Regiondirektør, Bufetat region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene, Bø 01.03.2016

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen

Detaljer

MØTE MED BLD BUFDIR /

MØTE MED BLD BUFDIR / MØTE MED BLD 2.5.2018 BUFDIR / 1 Presentasjonen inneholder: Forløpet i plasseringene Beskrivelse av målgruppen «Alvorlige atferdsvansker med høy risiko for negativ utvikling» og «Alvorlige atferdsvansker

Detaljer

Forord. Oslo, desember 2008 Kari Ofstad Randi Skar

Forord. Oslo, desember 2008 Kari Ofstad Randi Skar Forord Formålet med denne boken er å gi en innføring i barnevernloven. Målgruppen er ansatte i det offentlige barnevernet, advokater som arbeider med barnevernsaker og andre som er interessert i barnevern.

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Hva skjer på barnevernområdet?

Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernsområdet? Viktige temaer nå: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven; roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om

Detaljer

Arbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste

Arbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste Arbeidsmåter Mitt Liv Barneverntjeneste Om arbeidsmåter i Mitt Liv Barneverntjeneste Dette heftet inneholder de 30 arbeidsmåtene som ble prøvd ut i Mitt Liv Kommunebarnevern i 2014 og 2015. Over 100 små

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN Møte med Komite for helse og sosial 31. januar 2017 Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvem er barnevernsbarna? Familiene i barnevernet: Kjennetegnes ofte ved lavere inntekt

Detaljer

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse 1 BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET 1999 AVTALE mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse (jf lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 4-12 og 4-8 og forskrift av 21.

Detaljer

Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005

Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005 Miljøterapi i kunnskapssamfunnet Verdal 18.11.2005 Hvordan går det med barnevernsbarn? Clausen og Kristofersen Barnevernsklienter i Norge 1990 2005 En longitudinell studie Elisabeth Backe-Hansen Barnevern

Detaljer

Rapporten «Denne saken er større enn seg selv" Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på

Rapporten «Denne saken er større enn seg selv Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på «Idasaken» Tilsynet Fylkesmannen i Hordaland, Rogaland og Troms dannet 12.2.2016 et felles tilsynsteam ledet av fylkeslege Helga Arianson Innhentet sakkyndig vurdering fra spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

LFB DRØMMEBARNEVERNET

LFB DRØMMEBARNEVERNET LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi

Detaljer

Tolkingsuttalelser fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tolkingsuttalelser fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Tolkingsuttalelser fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Anvendelsesområdet for barnevernloven 4-6 første ledd Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner Brev av 27.10.2016 Tre problemstillinger Bvl.

Detaljer

Nytt i barnevernretten. Lovendringer Forskrifter, ingen Rundskriv Lovforslag Høringer m.m Lovtolkninger

Nytt i barnevernretten. Lovendringer Forskrifter, ingen Rundskriv Lovforslag Høringer m.m Lovtolkninger Nytt i barnevernretten Lovendringer Forskrifter, ingen Rundskriv Lovforslag Høringer m.m Lovtolkninger Lovendringer Utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak, bvl. 4-4 tredje og fjerde ledd, iverksatt

Detaljer

INNHOLD 9. Innhold. Innhold. Forord... 7

INNHOLD 9. Innhold. Innhold. Forord... 7 INNHOLD 9 Innhold Innhold Forord....................................................... 7 Kapittel 1 Innledning....................................... 17 1.1 Bakgrunn for prosjektet og valg av tema......................

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS Vårt prosjekt Kompetansemidler fra Husbanken Midt-Norge Prosjektperiode: høst 2009 nyttår

Detaljer

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme

Detaljer

SAMLET OVERSIKT MÅL OG TILTAK

SAMLET OVERSIKT MÅL OG TILTAK SAMLET OVERSIKT MÅL OG TILTAK 1 Samlet oversikt over mål for hvert drøftingskapittel i stortingsmeldingen om fosterhjem, komplett med tiltakene som foreslås iverksatt for å nå målene: (Sidetallene referert

Detaljer

HOKU Skaun

HOKU Skaun HOKU Skaun 20.08.2019 Tjenesten Barnevernleder 2 fagledere (sist ansatt september 2018) 15 kontaktpersoner (blir 16 fra 01.01.20) 1 merkantil 2 team Mottak og undersøkelsesteam Omsorg og tiltaksteam (Organiseringen

Detaljer

Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat:

Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat: 1 2 Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat: Uklare ansvarsforhold Bufetat går inn på kommunenes ansvarsområde og overprøver deres beslutninger. Manglende kommunal

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3437-1 Arkiv: F47 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Brukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten

Brukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten Brukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten Kurs i regi av Organisasjon for barnevernsforeldre (OBF) Batteriet (Kirkens Bymisjon) Lørdag 16. 11.13 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole Disposisjon

Detaljer

26 organisasjoner støtter krav om ettervern til og med 25 år

26 organisasjoner støtter krav om ettervern til og med 25 år 26 organisasjoner støtter krav om ettervern til og med 25 år Fellesorganisasjonen (FO) og Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) har henvendt seg til ulike aktører å på barnevernfeltet med spørsmål om

Detaljer

Meldinger ved plassering i beredskapshjem/fosterhjem. Ivar Bøe. Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu

Meldinger ved plassering i beredskapshjem/fosterhjem. Ivar Bøe. Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu Meldinger ved plassering i beredskapshjem/fosterhjem 1 06.12.2012 Ivar Bøe. Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu Utfordringer i hverdagen Plasseringene skjer raskt, særlig ved plasseringer i beredskapshjem.

Detaljer

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Støtte i hverdagen Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten,

Detaljer

Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010

Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Utilsiktet flytting fra fosterhjem Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Adrian 17 år; 6 år i samme fosterhjem rømte - nå: tredje institusjon på knappe to år - Hva

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/40781 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

Barne- og familietjenesten 2012

Barne- og familietjenesten 2012 Kommunalsjef oppvekst Barne- og familietjenesten 2012 Enhetsleder Barnevern Helsestasjonsog skoleh.tj Førskoleteam Ped.psyk. tjeneste Barne- og familietjenesten 2012 1 Overordnet prinsipp for alle tjenester:

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18)

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) ISK/: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) 102 barn under omsorg (fosterhjem/institusjon) 169 barn har hjelpetiltak mens de bor hjemme. X/barn er under utredning. Mange saker per saksbehandler! PRIS: 26 500 000 Omorganisering

Detaljer