Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen på Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen på Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 10:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Orienteringer: Miljøgate i Veggli Status omstillingsprogrammet Rollag kommune, Dag Lislien ordfører

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 68/14 Godkjenning av protokoll fra møtet PS 69/14 Meldinger og orienteringer - KOM PS 70/14 Årsbudsjett 2015, handlingsprogram og økonomiplan PS 71/14 Overføring av bevilgninger fra 2014 til 2015 PS 72/14 Kjøp av næringstomt PS 73/14 Forprosjektrapport miljøgate Veggli, beslutning om videreføring til detaljprosjekt byggetrinn 1, samt valg av dekke på fortau. PS 74/14 Handlingsprogram og prioritering av spillemidler PS 75/14 Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Vegglifjell Skisenter AS PS 76/14 Høring - Regional plan for vannforvaltning vannregion Vest-Viken PS 77/14 Høring: Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten PS 78/14 Møteplan 2015 PR 79/14 Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag Ressurssenter KF - Låneopptak angående innkjøp av ny minibuss - Idrettsskolen

3 PS 68/14 Godkjenning av protokoll fra møtet

4 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2013/60 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Else Berit Grette Meldinger og orienteringer - KOM Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /14 Ordføreren orienterte om:

5 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 150 Saksmappe : 2014/513 Avd. : Rådmann Saksbehandl er : Hans Henrik Thune Årsbudsjett 2015, handlingsprogram og økonomiplan Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyret: 1. Det fremlagte forslag til årsbudsjett for 2015 og handlingsprogram, økonomiplan for for Rollag kommune vedtas med følgende tillegg: Reduserte inntekter eiendomsskatt verker og bruk Øke eiendomsskatt annen eiendom fra 2,5 til 3,5 promille Reduksjon i driften Redusert avsetning disposisjonsfond Redusere investering med 3 millioner kroner Forslag til avgifter, gebyrer og egenbetalinger for år 2015 vedtas. 3. Skatt på formue og inntekt for år 2015 skrives ut etter de høyeste satser som gjelder. 4. For eiendomsskatteåret 2015 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav a.

6 Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd. Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2015 er 3,5 promille, jf. esktl. 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger. Rollag kommune benytter ikke bunnfradrag for sjølvstendige bustaddeler. Takstvedtekter for eiendomsskatt i Rollag kommune vedtatt i kommunestyret (sak 4/13) skal gjelde for eiendomsskatteåret 2015, jf. esktl. 10. Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2015 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år Eiendomsskatten skrives ut i to terminer, jf. esktl. 25 første ledd. Terminforfall er og For skatteåret 2015 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål som ble gitt fritak i kommunestyre sak 58/08 i medhold av esktl. 7, bokstav a. 5. Det foretas låneopptak på kroner i 2015 som nedbetales over 20 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement. 6. Administrasjonen gis fullmakt til å sette i gang arbeider etter vedtatt budsjett for de prosjekter som er finansiert. 7. Ordførers godtgjøring fastsettes i tråd med reglement vedtatt av kommunestyret i sak 56/2012 Reglement for godtgjøring og arbeidsvilkår for folkevalgte i Rollag kommune. Protokolltilførsel fra Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet stemmer for foreliggende forslag til anbefalt løsning av budsjettsituasjonen for Rollag kommune, med bakgrunn i inntektssvikt på 3,36 mill kroner som følge av endra grunnlag for utskrivning av eiendomsskatt på verker og bruk. Arbeiderpartiet vil likevel signalisere an avventende stillingstakende til en endelig økning av eiendomsskatten på «Hytter og Hus» fra 2,5 til 3,5 promille. Fordi det nye skattegrunnlaget for verker og bruk ikke er tilstrekkelig avklart og fordi Arbeiderpartiet har programfesta en så lav eiendomsskatt som mulig i perioden Arbeiderpartiet vil fram mot Rollag kommunestyres budsjettmøte 12.desember, søke alternative løsninger på den oppståtte budsjettsituasjonen. Utvalgsleders forslag til vedtak: Saken legges fram til behandling.

7 Behandling i formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Steinar Berthelsen ønsket følgende protokolltilførsel til vedtaket: Arbeiderpartiet stemmer for foreliggende forslag til anbefalt løsning av budsjettsituasjonen for Rollag kommune, med bakgrunn i inntektssvikt på 3,36 mill kroner som følge av endra grunnlag for utskrivning av eiendomsskatt på verker og bruk. Arbeiderpartiet vil likevel signalisere an avventende stillingstakende til en endelig økning av eiendomsskatten på «Hytter og Hus» fra 2,5 til 3,5 promille. Fordi det nye skattegrunnlaget for verker og bruk ikke er tilstrekkelig avklart og fordi Arbeiderpartiet har programfesta en så lav eiendomsskatt som mulig i perioden Arbeiderpartiet vil fram mot Rollag kommunestyres budsjettmøte 12.desember, søke alternative løsninger på den oppståtte budsjettsituasjonen. Saken gjelder Saken gjelder årsbudsjett 2015, handlingsprogram og økonomiplan Fakta Rådmannen legger med dette fram forslag til årsbudsjett 2015, handlingsprogram og økonomiplan for Forslaget ble presentert for kommunestyret 23. oktober Etter at rådmannens forslag ble lagt fram for kommunestyret, har kommunen mottatt beregninger knyttet til utskrivning av eiendomsskatt for 2015 for kraftselskap. Disse beregningene viser et inntektsbortfall på 3,36 millioner koner. Dette er ikke tatt hensyn til i rådmannens forslag presentert for kommunestyret 23. oktober. Reduksjonen i eiendomsskattegrunnlaget for kraftverk er betydelig. For å kunne vurdere årsaken til den store reduksjonen har rådmannen bedt Skatteetaten om innsyn i relevante dokumenter. Rådmannen har samtidig henvendt seg til sekretariatet hos LVK (Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar) for bistand til gjennomgangen av eiendomsskattegrunnlaget. Det er imidlertid grunn til å anta at dette vil være en noe tidkrevende prosess, og hvor endelig avklaring om eventuelle feil i eiendomsskattegrunnlaget først vil foreligge på nyåret. Rådmannen anbefaler imidlertid at det tas høyde for denne reduksjonen i det videre arbeidet med budsjett/økonomiplan og vil derfor komme med et tilleggsforslag til det opprinnelige forslaget presentert 23. oktober. Vurdering Rådmannens opprinnelige forslag til økonomiplan innehar allerede betydelige reduksjoner i driften tilsvarende fra 1,4 millioner kroner i 2015 til 3,8 millioner kroner i Det er heller ikke funnet rom for å kompensere for prisstigning i driften fra 2014 til Prisstigningen er på 2,4 % og utgjør ca kroner årlig. Inntektsbortfallet fra eiendomsskatt på kraftverk på 3,36 millioner kroner kan etter rådmannens vurdering vanskelig gjennomføres ved kun å redusere utgiftsnivået ytterligere.

8 Det foreslås derfor at deler av dette inntektsbortfallet kompenseres ved økte inntekter samtidig som en må planlegge med ytterligere omstillinger i driften. Rådmannen foreslår derfor å endre satsen på eiendomsskatt for annen eiendom fra 2,5 til 3,5 promille. Dette vil utgjøre ca. 1,6 millioner kroner i økte inntekter. Resterende 1,7 millioner kroner foreslås dekket ved ytterligere reduksjoner i driften. Slike reduksjoner kan vanskelig la seg gjennomføre uten reduksjon i antall stillinger. Det bør være en målsetting om at reduksjon i stillinger kan gjøres i form av naturlig avgang og omplasseringer. I tillegg til reduksjon i stillinger foreslår rådmannen å reversere det opprinnelige forslaget om kjøp og oppgradering av eiendom i investeringsbudsjettet på 3 millioner kroner i Dette vil gi en årlig besparelse i driften på ca kroner. Foreslåtte utgiftsreduksjoner vil ikke ha full effekt i Det foreslås derfor å redusere avsetning til disposisjonsfond med 1,064 million kroner i 2015 i forhold til rådmannens opprinnelige forslag. Rådmannens opprinnelige forslag til handlingsprogram og økonomiplan for legges dermed fram med følgende tillegg: Reduserte inntekter eiendomsskatt verker og bruk Øke eiendomsskatt annen eiendom fra 2,5 til 3,5 promille Reduksjon i driften Redusert avsetning disposisjonsfond Redusere investering med 3 millioner kroner Konklusjon 1. Det fremlagte forslag til årsbudsjett for 2015 og handlingsprogram, økonomiplan for for Rollag kommune vedtas med følgende tillegg: Reduserte inntekter eiendomsskatt verker og bruk Øke eiendomsskatt annen eiendom fra 2,5 til 3,5 promille Reduksjon i driften Redusert avsetning disposisjonsfond Redusere investering med 3 millioner kroner Forslag til avgifter, gebyrer og egenbetalinger for år 2015 vedtas. 3. Skatt på formue og inntekt for år 2015 skrives ut etter de høyeste satser som gjelder. 4. For eiendomsskatteåret 2015 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav a. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd. Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2015 er 3,5 promille, jf. esktl. 12 bokstav a. Den samme satsen skal også

9 legges til grunn for fritidsboliger. Rollag kommune benytter ikke bunnfradrag for sjølvstendige bustaddeler. Takstvedtekter for eiendomsskatt i Rollag kommune vedtatt i kommunestyret (sak 4/13) skal gjelde for eiendomsskatteåret 2015, jf. esktl. 10. Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2015 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år Eiendomsskatten skrives ut i to terminer, jf. esktl. 25 første ledd. Terminforfall er og For skatteåret 2015 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål som ble gitt fritak i kommunestyre sak 58/08 i medhold av esktl. 7, bokstav a. 5. Det foretas låneopptak på kroner i 2015 som nedbetales over 20 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement. 6. Administrasjonen gis fullmakt til å sette i gang arbeider etter vedtatt budsjett for de prosjekter som er finansiert. 7. Ordførers godtgjøring fastsettes i tråd med reglement vedtatt av kommunestyret i sak 56/2012 Reglement for godtgjøring og arbeidsvilkår for folkevalgte i Rollag kommune. Vedlegg: Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2015 (utlevert på kommunestyremøte 23. oktober 2014)

10 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 153 Saksmappe : 2014/703 Avd. : Økonomikontor Saksbehandl er : Anne Rudi Overføring av bevilgninger fra 2014 til 2015 Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Formannskapet /14 Kommunestyre /14 Utvalgssak Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyret: 1. Følgende bes overført fra 2014 til 2015 i driftsregnskapet Kommuneplanens arealdel kroner Integreringstilskudd kroner 2. Bevilget midler til investeringsprosjekter overføres fra 2014 til 2015 med 9,1 millioner kroner. Bevilgningen overføres med samme finansiering som forutsatt i Utvalgsleders forslag til vedtak: 1. Følgende bes overført fra 2014 til 2015 i driftsregnskapet Kommuneplanens arealdel kroner Integreringstilskudd kroner 2. Bevilget midler til investeringsprosjekter overføres fra 2014 til 2015 med 9,1 millioner kroner. Bevilgningen overføres med samme finansiering som forutsatt i 2014.

11 Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Saken gjelder: Jfr. gjeldende regnskapsforskrifter skal alle bevilgninger gjøres i budsjettet det året prosjektet blir realisert. Vi må derfor overføre rest midlene til det året tiltaket blir ferdigstilt. Drift Følgende bevilgninger som ikke er brukt i driftsregnskapet 2014 ønskes overført til 2015: Oppstart av arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel er utsatt til 2015 jfr. vedtak i kommunestyret, sak 62/2014. Bevilget midler på kroner bes derfor overført fra 2014 til Mottatt integreringstilskudd flyktninger (år 1) som gjelder familiegjenforening i november/desember Tilskuddet utgjør ca. 1 million kroner og skal dekke utgifter som kommer i Det bes derfor om at denne delen av tilskuddet som utbetales i 2014 overføres til disposisjon i Investering Flere av prosjektene i kommunens investeringsbudsjett for 2014 blir av forskjellige årsaker ikke ferdigstilt i Det bes derfor om at resterende bevilgning på de prosjekter som ikke ferdigstilles overføres til 2015 med opprinnelig finansiering. Oversikten viser status pr på aktuelle prosjekter: Prosj Prosj (T) Revidert budsjett 2014 Regnskap Resterende Overføres til 2015 Kommentarer: Reguleringsplanen for området er godkjent, grunnspørsmålet er i orden og utslippstillatelsen er utarbeidet. Selve arbeidet skal igangsettes og foregå gjennom 8600 Veggli renseanlegg vinteren. Beløpet søkes overført Reservevannsforsyning Rollag I utgangspunktet omfattet prosjektet flere oppgaver. Det er nå byttet pumper, gradert opp tavler med turtallsstyring, sett ny brønn for reservevann og for å få tilstrekkelig vannmengde. I tillegg skulle det monteres UV og PH økning anlegg. Ny brønn har imidlertid også gitt et noe annet vann ved at det inneholder mye jern som slammer som er negativt. Men tross dette virker det som om PHen er steget. Dette har medført behov for mer prøver for å vurdere om planlagte tiltak er riktig nå med ny type vann. Beløp på kr søkes overført Rollag vannverk Ses i sammenheng med ovenstående Beløp på kr søkes overført Anlegg for avvanning av slam Så langt er det ikke avklart hva som er rett behandling av Rollag kommune og Flesberg kommune sitt avløpsslam. Dels er dette begrunnet av manglende kapasitet og det er også flere alternative løsninger, mellom annet mobil av-vanning hvor det neppe er behov for laguner. Vi har hele tiden hatt dialog med Flesberg kommune og de gir inntrykk av at det fortsatt er ønskelig å ha

12 8708 Skilting av veger Kjøp av næringsareal Boligfelt Veggli og store tomter Veggli/Rollag Salg av tomter Hengebro ved Rollag kirke samarbeid på Fossan Laguneanlegg, men de utreder også mulighet ved renseanlegget i kommunen. Laguneanlegget på Fossan stengte 1. november. Det slammet som blir tømt i vinter må kjøres til annet anlegg. En vil i løpet av vinteren framlegge alternative behandlingsformer for slammet. Beløpet søkes overført i påvente av endelig løsningsforslag. Prosjektet går som planlagt og mestedelen av bygda har nå fått adresser. I løpet av neste år skal hytten i fjellet tildeles adresser. Restbeløpet bes derfor overført. Så lang har en utsatt kjøp av næringsareal i påvente av nødvendige arealavklaringer ma. på industriområdet i Veggli og Rollag. Noe av beløpet vil bli foreslått brukt som delfinansiering til kjøp av næringstomt inneværende år. Resterende bevilgning søkes overført. Finansieres bl.a. av salg av tomter til 800' Anlegget blir ikke ferdigstilt i Pga. mangelfullt tomtesalg og ingen inntekter har en ikke påskynda prosessen. Restbeløp anslagsvis kr søkes overført. Av kapasitetsårsaker har vi ikke rukket å få gjennomført skifte av bærestolper mv. på hengebrua ved Rollag kirke. Det bes om at beløpet overføres. Konklusjon: i. Følgende bes overført fra 2014 til 2015 i driftsregnskapet 3. Kommuneplanens arealdel kroner 4. Integreringstilskudd kroner 2. Bevilget midler til investeringsprosjekter overføres fra 2014 til 2015 med 9,1 millioner kroner. Bevilgningen overføres med samme finansiering som forutsatt i 2014.

13 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 611 Saksmappe : 2014/686 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Dag Åsmund Bilstad Kjøp av næringstomt Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyret: Rollag kommune kjøper næringstomt, gnr 11 bnr 43 fra Numedal hytteutvikling AS til fremforhandlet pris på kr ,- pluss omkostninger, til sammen ca. kr ,-. Kjøpet finansieres gjennom salg av boligtomt i boligfeltet Kolvegen-Glaimskøse med kr Restbeløpet, kr ,-, belastes avsatte midler til kjøp av næringsarealer på årets budsjett. Utvalgsleders forslag til vedtak: Saken legges fram til behandling Behandling i Formannskapet : Rådmannens konklusjon ble enstemmig vedtatt Fakta Tomten gnr 11 bnr 43 i Rollag kommune er på 1149 m2 og ligger på Veggli Næringspark. Den ligger innen det nylig planlagte og regulerte området for Faghandelssenteret. Gjennom arbeidet med reguleringsplanen for næringsområdet og Faghandelssenteret spesielt, er tomten ikke lenger egnet til opprinnelig tenkt formål i form av næringsbygg. Nytt formål vil i hovedsak være vei og parkering for felles utnyttelse og gjennomkjøring til forretningsbygg på kommunens eiendom gnr 11 bnr 20, samt også andre eiendommer på næringsparken.

14 Tomten ble fradelt fra kommunens eiendom gnr 11 bnr 20 og solgt med eget gårds- og bruksnummer i året 2011 til Numedal hytteutvikling AS. Formålet den gang var et separat næringsbygg for dette firmaet. Tomten er blitt opparbeidet, men ikke bebygd. Gjennom forhandlinger med Numedal hytteutvikling AS har det blitt enighet om at Rollag kommune kan kjøpe tilbake dette arealet for kr ,-. I tillegg kommer omkostninger, kontraktsarbeid og meglerkostnader. Total kjøpesum for Rollag kommune er beregnet til kr ,-. Kjøp av eiendom forutsetter kommunestyrets godkjenning, og dette forbeholdet fra Rollag kommunes side er medtatt i kontrakt om kjøp av denne næringstomten. Selger er del av et selskap under stiftelse (SUS) som ønsker å bygge boliger i Veggli. Det er gjort avtale om salg av et flateregulert boligtomtområde på kommunens grunn i Kolvegen- Glaimskøse. Selger ønsker at man oppgjørsmessig ser handel av boligtomt i sammenheng med næringstomt. Boligtomt fra Rollag kommune til SUS et selges for kr ,-. Boligtomt selges til gjeldende priser fastsatt av kommunestyret, og krever ikke kommunestyrets godkjenning. Netto vil Rollag kommune måtte betale kr ,- i mellomoppgjør, inkludert omkostninger og meglerkostnader, vedrørende disse to eiendomstransaksjonene. Rollag kommune har engasjert advokat for bistand til kontrakt og oppgjør i begge transaksjonene. Vurdering Tilbakekjøp av tomta vil gi mulighet for ønsket utvikling av en helhetlig vei- og parkeringsløsning til bruk for flere eiendommer på Faghandelssenteret. I tillegg gir det mulighet for en bedre arealutnyttelse og mer areal til en sannsynlig høyere pris for salg/utleie til forretningsformål, enn om tomta hadde blitt utnyttet for ett separat næringsbygg. Det ville gitt uhensiktsmessige vei/parkeringsløsninger for området. I tillegg ville Faghandelssenterområdet fått en dårligere eksponering, og mindre mulighet for en helhetlig fasade/arealløsning. Dette er hovedargumentet for at tilbakekjøp bør skje, forutsatt en akseptabel pris.. Fremforhandlet pris er høyere enn hva den ble solgt for tilbake i tid, men den er lavere enn selgers fremlagte takst. Det er naturlig at prisen nå er høyere med bakgrunn i opparbeidelse av tomta, reguleringsarbeidet og sannsynlig verdiutvikling i området. Rådmannens konklusjon Rollag kommune kjøper næringstomt, gnr 11 bnr 43 fra Numedal hytteutvikling AS til fremforhandlet pris på kr ,- pluss omkostninger, til sammen ca. kr ,-. Kjøpet finansieres gjennom salg av boligtomt i boligfeltet Kolvegen-Glaimskøse med kr Restbeløpet, kr ,-, belastes avsatte midler til kjøp av næringsarealer på årets budsjett Vedlegg

15 1. Utsnitt reguleringsplan for Veggli næringspark med angivelse av tomt gnr 11 bnr Avtale om kjøp av næringstomt gnr 11 bnr 43 i Rollag kommune, datert 9. oktober Takst på næringstomt gnr 11 bnr 43 i Rollag kommune, datert 10. februar 2014.

16 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 233 Saksmappe : 2014/141 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Gunn-Hege Laugen Forprosjektrapport miljøgate Veggli, beslutning om videreføring til detaljprosjektering byggetrinn 1, samt valg av dekke på fortau. Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyret: Kommunestyret gir sin tilslutning til rapport fra forprosjektet for Miljøgate i Veggli datert 20.november 2014 Formannskapet anbefaler at foreslått byggetrinn 1 legges til grunn for detaljprosjektering vinteren 2015, med betongsteinsdekke på fortauene. Utvalgsleders forslag til vedtak: Formannskapet anbefaler at kommunestyret gir sin tilslutning til rapport fra forprosjektet for Miljøgate i Veggli datert 20.november 2014 Formannskapet anbefaler at foreslått byggetrinn 1 legges til grunn for detaljprosjektering vinteren 2015, med betongsteinsdekke på fortauene. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

17 Fakta Bakgrunn Stedsutvikling for Rollag og Veggli tettsteder er forankret i kommuneplanens samfunnsdel for Rollag kommune og omstillingsplanen for Rollag kommune, med årlige handlingsplaner. Høsten 2014/ Vinteren 2015 ble det utarbeidet et stedsutviklingsprogram for tettstedene i kommunen, basert på foreliggende sentrumsplaner. Stedsutviklingsprogrammet for Rollag og Veggli tettsteder ble vedtatt i kommunestyret 24. februar Programmet setter fokus på trivsel og tiltak for å øke bolysten i en kommune med lavt-/ synkende folketall. Miljøgate i Veggli er et av satsningsområdene i Stedsutviklingsprogrammet og er et begrep lansert på et møte med Statens vegvesen høsten Veggli er ett av tre tettsteder i Buskerud som får tildelt forskjønningsmidler gjennom Handlingsprogrammet for fylkesveger «trygge og trivelige tettsteder». Definisjon En miljøgate er en veg der gjennomkjøring er tillat, men hvor vegen er bygget om slik at den innbyr til lav fart, høy oppmerksomhet og roligere lokaltrafikk. Formål 1. Bidra til et trivelig tettsted 2. Bidra til økt trafikksikkerhet 3. Bidra til økning av folketallet i Rollag kommune gjennom økt bolyst. 4. Bidra til økt omsetning i handel og service gjennom økt trafikk og utvidet tilbud. 5. Gode prosjektplaner for videre utvidelse av Veggli som handelssentrum Forprosjektet Våren 2014 ble det utlyst en anbudskonkurranse for forprosjekt på Miljøgate i Veggli, med opsjoner for videreføring til detaljprosjektering og opsjoner for forprosjekt/ detaljprosjektering av Rollag tettsted. Dronninga landskap og CF Møller vant anbudskonkurransen og har utarbeidet forprosjektet for miljøgate i Veggli. Firmaet ble utfordret på å synliggjøre potensielt ledige tomter i sentrum (innenfor 40- sone), universell utforming av gatemiljøet og plassering av Elbil ladestasjoner. Forprosjektet har lagt inn litt større ambisjoner enn forstudiet, og strekker fortau på begge sider av vegen, i omtrent hele 40- sona. Prosjektet deles inn i fire trinn, hvorav hvert trinn har en kostnad på mellom kr. 1,5 mill. og kr. 4,0 mill. (se vedlegg 3 og 4). Trinn 1 foreslås å være strekningen f.o.m Vegglifjellkrysset t.o.m. vegbrua over Nørdsteåe (se vedlegg 7). Forslaget består i å gjøre om dagens gang- og sykkelveg til oppheva fortau, med varslingskanter og ledelinjer for universell utforming. Det er to forslag til dekke på fortauene. Forslag 1, fortauene legges med betongstein. Estimert kostnad kr:

18 Forslag 2, fortauene legges med asfalt, og en pen kantstein. Estimert Kostnad kr: Det er gjennomført møter med grunneiere og næringsliv, samt et åpent møte med lokalbefolkningen i starten av november. Tilbakemeldingene har vært gjennomgående positive, med noen forslag til endringer. Endelig forprosjekt ligger vedlagt. Finansiering og kostnad Det er satt av kr til finansiering av forprosjektet og kr til finansiering av detaljprosjektering. Forprosjekt og prosjektering holdes innenfor kostnadsrammen, tildelt av kommunestyret i sak 13/ april Buskerud fylkeskommune har bestemt at Veggli får tildelt 4 millioner for utvikling av miljøgate, med en fordeling av samlet beløp innen perioden Forventet bevilgning pr år skissert i kommunestyremøtet 10. april er noe endret. Rollag kommune er skissert å ville få tildelt kr. 1. million i 2015, kr. 1 million i 2016 og kr. 2 millioner i Administrasjonen ser på muligheter for å få bevilgning på 2. mill. i 2015, pause år i 2016, for så å bygge trinn 2 i 2017, men det er usikkerhet omkring dette. Framdrift Etter planen skal trinn 1 detaljprosjektertes vinteren Gjennomføringsfasen starter etter planen i løpet av høsten 2015 (avhengig av tidspunkt for tildeling av midler). Utfyllende framdriftsplan kan sees i saksmappa (V8), prosjektplan for miljøgate i Veggli. Vurdering Miljøgate er med på å snu dagens prioritering i Veggli sentrum. I dag ferdes fotgjengere på bilens premisser, og må som regel vike for trafikk inn mot næringsvirksomhet. Brede og flate krysninger av gang- og sykkelvegen, gjør at bilen ikke har behov for å redusere hastigheten nevneverdig i det den krysser gang- og sykkelvegen. Den brede vegbanen gjennom sentrum gir også rom for at biler og store kjøretøy kan ha en høy hastighet (selv om det er 40- sone). Dette skaper trafikkfarlige situasjoner og et sentrum lite tilpasset folkeliv. I forprosjektet er det tegnet inn en vegbredde på 6,0 meter, noe som er en snever vegbane, men samtidig gir den rom for store kjøretøy 1. Den snevre vegbanen gir rom for gode og brede fortau, som gir et rom for trygghet for fotgjengeren. Brede fortau er også universelt utforma fortau. I forprosjektet er det også synliggjort en ny gangbru over Nørdsteåe. En ny gangbru er med på å knytte sentrum sammen, og skape et inntrykk av fellesskap og gode handelsmuligheter. Veggli har et godt potensiale for handelsutvikling, med store lyse og tilgjengelige arealer. Veggli sentrum skal bli et levende sted hvor man skal ønske å bo og leve. Veggli sentrum har et potensiale for fortetting. Fortetting er med på å skape gode gaterom, mens konsentrasjonen av funksjoner og bebyggelse i hjertet av sentrum vil bidra til bedre «byliv». Dette vil også gi mulighet for attraktive næringslokaler, også sett i sammenheng med planlagt gateparkering langs deler av Fv. 40. Det er viktig at alle viktige funksjoner legges i sentrumskjernen. En fortetting vil imidlertid måtte skje i privat regi, men kommunen vil stimulere til planprosesser for så vel økt handelstilbud, boligtilbud mv., parallelt med arbeidet 1 Kjørebanen i Lampeland sentrum er per i dag 7 meter bred inkl. gatesteinsrader. Hastigheten her kan til tider være relativt høy, spesielt for personbiler.

19 omkring Miljøgate Veggli. En utredning gjennomført i regi av omstillingsprogrammet sist vinter viser en mulig økt årlig handelspotensial på kr millioner. Forprosjektet tar for seg flere trinn med utvikling av Veggli sentrum. Midlene Rollag kommune får av vegmyndighetene vil trolig strekke til 2 byggetrinn, med en gjennomføring i 2015 og Miljøgate i Veggli kan bygges over flere år, hvor en gjennomfører ett og ett byggetrinn. En ny gangbru mangler en finansiering per nå, og må søkes finansiert/gjennomført via andre midler enn programmet Trygge og trivelige tettsteder som Miljøgata er finansiert gjennom. Tiltak i Miljøgata tilrettelegger for en slik ny gangbru, når finansieringen kan oppnås fra vegmyndighetene. Kostnadsforskjellen ved å legge asfalt i stedet for betongstein er ikke av betydning, det skiller omtrent 100 tusen. Asfalt i kombinasjon med kantstein kan gi større vedlikeholdsbehov, da asfalten har en tendens til å sprekke i skjøter. Betongsteinen kan være noe mer ubehagelig å brøyte, men gir et mer delikat synsinntrykk av sentrum. Det anbefales derfor å legge betongstein på fortauene. Forprosjektet gir et innblikk i et framtidig Veggli, med høyere handelspotensiale og folkeliv i sentrum. Veggli har et stort potensial for utvikling noe forstudie og forprosjekt viser. En plan som viser framtidens potensial er en inspirasjon for videre satsning i Veggli, selv om dette vil måtte gå over flere år. Utseende på Veggli oppleves å virke tiltrekkende på den yngre generasjonen, noe Rollag kommune har behov for. Det anbefales at utbedringen av Veggli starter i 2015, for å opprettholde fokuset på utvikling i Veggli. Utbedringen vil være motivasjonsbyggende for innbyggere og kan være med på å utløse tiltak på private eiendommer. Det anbefales deretter å ha ett «pauseår», før en bygger trinn 2. Prosjektledelsen ser det som mer aktuelt å ta arealene sør for Nørdsteåe i trinn 2, enn arealene rundt Vegglifjellkrysset. Det vil si at foreslått prioritering trinn 2 Vegglifjellkrysset og trinn 3 sør for elva, bør byttes om. Ny prioritert rekkefølge vil da bli trinn 2 sør for elva og trinn 3 vegglifjell krysset. Trinn 2-4 kan uansett prioriteres nærmere i et senere beslutningspunkt. Rådmannens konklusjon Formannskapet anbefaler at kommunestyret gir sin tilslutning til rapport fra forprosjektet for Miljøgate i Veggli datert 20.november 2014 Formannskapet anbefaler at foreslått byggetrinn 1 legges til grunn for detaljprosjektering vinteren 2015, med betongsteinsdekke på fortauene. Vedlegg: 1. Plantegning 2. Plantegning med byggetrinn inndeling. 3. Kostnadsoverslag 1, betongheller 4. Kostnadsoverslag 2, asfalt 5. Arkitektfirmaets kommentarer forprosjektet 6. Vurdering av bredde på kjørebanen 7. Gatesnitt A-C- Ligger i saksmappe 8. Prosjektplan for miljøgate Veggli- Ligger i saksmappe

20 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : C20 Saksmappe : 2014/693 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Linda Gurvin Handlingsprogram og prioritering av spillemidler Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Folk /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Folk innstilling til kommunestyre: Ordinære anlegg: 1. Hoppegrop - Rollagshallen 2. Klatrevegg - Rollagshallen 3. Skistadion Vegglifjell 4. Sprintløype Vegglifjell 5. Snøproduksjon - Vegglifjell Nærmiljøanlegg: 1. Opprustning av uteareal Veggli skole 2. Aktivitetspark Veggli sentrum (aktuelt fra 2016) Vedlagte handlingsprogram for vedtas. Behandling i Folk : Torunn Andersen Hoff og Reidun Minnesjord ba om å få sin habilitet vurdert fordi de er styreleder og styremedlem for Idrettskolen. Utvalget vedtok at de var habile og de deltok i behandlingen av saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg:

21 Vedlagte handlingsprogram for vedtas. Utvalgsleders forslag til vedtak: Ordinære anlegg: 1. Hoppegrop - Rollagshallen 2. Klatrevegg - Rollagshallen 3. Skistadion Vegglifjell 4. Sprintløype Vegglifjell 5. Snøproduksjon - Vegglifjell Nærmiljøanlegg: 1. Opprustning av uteareal Veggli skole 2. Aktivitetspark Veggli sentrum (aktuelt fra 2016) Handlingsprogrammet for idrett og fysisk aktivitet skal rulleres hvert år og danner grunnlaget for tildeling av spillemidler. Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Lag og foreninger i kommunen kan hver høst søke om midler til bygging eller utbedring av anlegg, under visse kriterier. Handlingsprogrammet prioriterer to typer anlegg, ordinære idretts- og friluftsanlegg og nærmiljøanlegg. Definisjonen på ordinære anlegg er anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet, samt egenorganisert fysisk aktivitet. Med nærmiljøanlegg menes anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet. Hovedsakelig ligger disse i tilknytning til boog/eller oppholdsområder og er kun utendørsanlegg. Utgangspunktet for handlingsprogrammet er søknader som er prioritert tidligere år og som eventuelt har en finansiering over flere år, eller som ikke har fått tildelt spillemidler og har fornyet sin søknad. Kommunal delplan for idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, danner hovedgrunnlaget for hva som skal prioriteres og nye, ordinære anlegg må være nevnt her for å være berettiget spillemidler. Rådmannens vurdering: Høsten 2014 har det kommet inn fire nye søknader om spillemidler, samt videreføring av to søknader fra tidligere. Ordinære anlegg Idrettsskolen Numedal folkehøgskole har videreført søknad om midler til hoppegrop i Rollagshallen, som ble sendt inn som en tilleggssøknad til Idrettshallen. Søknaden ble formelt godkjent i 2013, men avslått fordi det manglet midler. Søknaden er fornyet i 2014 og nå i Finansiering av kommunal del er gjort før. Søknad om midler til klatrevegg i Rollaghallen ble sendt inn som en tilleggssøknad til Idrettshallen. Søknaden ble formeldt godkjent i 2013, men avslått fordi det manglet midler. Søknaden er fornyet i 2014 og nå i Finansiering av kommunal del var gjort før, men den bevilgningen ble brukt til å finansiere merkostnad på Rollaghallen. De søker nå om kommunale midler til anlegget. Rollag og Veggli IL søker om midler til skistadion ved Lauvhovd på Vegglifjell, herunder også sprintløype og langrennsarena med snøproduksjon. ROV IL samarbeider med Vegglifjell Infra SA og har mottatt tilskudd derfra som gir Idrettslaget solid egenkapital for opparbeiding og utvikling av en skistadion. Formålet er at en skistadion skal komme både lokale idrettslag, lokalbefolkningen og hyttefolket til gode, samtidig som det gir mulighet for blant annet andre

22 idrettslag å anvende stadion. Med snøproduksjon ønsker man å kunne tilby skitrening tidlig på høsten, før snøfall i lavlandet. Dette kan da bli et ettertraktet alternativ for flere idrettslag og langrennsløpere, som eneste sentrale skistadion på Østlandet med disse mulighetene. I sin helhet anses skistadion å ha en positiv innvirkning på hytteturismen, både ved økt bruk og nybygging, som igjen er gunstig for lokalt næringsliv både innen bygg og anlegg samt handel. Nærmiljøanlegg Veggli skole har planlagt opprusting og oppgradering av utearealet for å tilfredsstille barnas behov for allsidig aktivitet, sommer og vinter, i og utenom skoletid. Det er planlagt et anlegg for friidrett, en kunstgressmatte på 30X50 meter og et parkour - område. Det er tidligere bevilget kommunale midler til anlegget. Aktivitetsparken i Veggli blir stående i handlingsplanen, da parken ikke er detaljplanlagt og er først aktuell fra Rådmannens konklusjon: Ordinære anlegg: 1. Hoppegrop - Rollagshallen 2. Klatrevegg - Rollagshallen 3. Skistadion Vegglifjell 4. Sprintløype Vegglifjell 5. Snøproduksjon - Vegglifjell Nærmiljøanlegg: 1. Opprustning av uteareal Veggli skole 2. Aktivitetspark Veggli sentrum (aktuelt fra 2016) Vedlagte handlingsprogram for vedtas. Vedlegg: Forslag til Handlingsprogram og prioritering av spillemidler

23 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : U63 Saksmappe : 2014/695 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Else Berit Grette Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Vegglifjell Skisenter AS Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Folk /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Folk innstilling til kommunestyret: Vegglifjell Skisenter AS org nr , gis serveringsbevilling fra og med i forbindelse med drift av Killingdalen Skistugu. Espen Aasen født godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen. Killingdalen Skistugu gis alminnelig skjenkebevilling for øl og vin Styrer og bevillingshaver er Espen Aasen født , med Frøydis Aasen født som stedfortreder. Bevillingen gjelder for hele Killingdalen Skistugu og ute på inngjerdet terrasse. Skjenketiden skal være fra kl. 10:00 kl. 20:00 for øl, vin. I det tidsrommet skisenteret er åpent kan ikke skjenketiden starte før tidligst en time før skiheisen stenger. Vedtaket skjer under forutsetning av at Espen Aasen består etablererprøven og at Espen Aasen og stedfortreder Frøydis Hansen Aasen består kunnskapsprøve etter alkohollovens bestemmelser, og at alkohollovens bestemmelser, inkludert forskrifter, blir overholdt, og at de andre offentlige myndighetene ikke har merknad til søknaden. Behandling i Folk : Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

24 Utvalgsleders forslag til vedtak: Vegglifjell Skisenter AS org nr , gis serveringsbevilling fra og med i forbindelse med drift av Killindalen Skistugu. Espen Aasen født godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen. Killingdalen Skistugu gis alminnelig skjenkebevilling for øl, vin Styrer og bevillingshaver er Espen Aasen født , med Frøydis Aasen født som stedfortreder. Bevillingen gjelder for hele Killingdalen Skistugu og ute på inngjerdet terrasse. Skjenketiden skal være fra kl. 10:00 kl. 20:00 for øl, vin. I det tidsrommet skisenteret er åpent kan ikke skjenketiden starte før tidligst en time før skiheisen stenger. Vedtaket skjer under forutsetning av at Espen Aasen består etablererprøven og at Espen Aasen og stedfortreder Frøydis Hansen Aasen består kunnskapsprøve etter alkohollovens bestemmelser, og at alkohollovens bestemmelser, inkludert forskrifter, blir overholdt, og at de andre offentlige myndighetene ikke har merknad til søknaden. Saken gjelder: kom det inn en søknad om serverings- og skjenkebevilling fra Vegglifjell Skisenter AS. Bevillingen gjelder for den nye Killingalen Skistugu som har planlagt oppstart i romjulen. Fakta: Det er Veggli Skisenter AS som søker om bevilling og det er Espen Aasen som er kontaktperson og som skal stå som ansvarlig for driften, med Frøydis Hansen Aasen som stedfortreder. Killingdalen Skistugu er et nytt serveringsted og det ligger ved skiheisen på Vegglifjell. Stedet er 70 sitteplasser inne og 30 sitteplasser utendørs. De søker om bevilling for drift hele året og for skjenking av øl og vin. I sin søknad sier de at det ikke vil bli skjenket alkohol ved skistugu før en time før heisen stenger. Søkerne har ikke lagt fram bevis for bestått etablererprøve og bestått kunnskapsprøve etter alkohollovens bestemmelser, de har imidlertid planlagt at disse prøvene skal tas i nærmeste fremtid. Det er en forutsetning ar søkerne består disse prøvene for at bevillingene han gis. Søknaden er sendt lensmann, NAV Numedal og skattemyndighetene til uttalelse. Saksbehandlers vurdering: I og med at det ikke tidligere er gitt serverings- og skjenkebevilling til drift av serveringssted ved Vegglifjell Skisenter så må en ta stilling til om en ønsker å utvide med en skjenkebevilling til i kommunen og i dette tilfelle må en også ta stilling til om en ønsker å gi en skjenkebevilling til et serveringssted i tilknytning til en skiheis. I kommunens alkoholpolitiske handlingsplan står det:«det gis ikke alminnelig skjenkerett som fast ordning i tilknytting til idrettsanlegg, idrettshaller o.l.». Det står også at skjenkestedets beliggenhet og målgruppe for virksomheten skal vektlegges.

25 I andre kommuner har de innvilget skjenkebevilling til serveringssteder i tilknytting til skiheisanlegg med begrensninger på skjenketiden i forhold til drift av skiheisen, noen har bevillingen fra 1 time før heisen stenger og andre har etter at heisen er stengt. I sin søknad sier søkerne at de ikke ønsker å skjenke før en time for heisen stenger, det er ikke lysanlegg i heisen og de har opplyst at de har åpningstid fra 10:00 til 16:00. Ved å redusere skjenketiden til en timer før heisen stenger eller etter stengetid sikrer en at barn og unge kan ferdes i et godt miljø i bakken og i varmestua. Rådmannens konklusjon: Vegglifjell Skisenter AS org nr , gis serveringsbevilling fra og med i forbindelse med drift av Killindalen Skistugu. Espen Aasen født godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen. Killingdalen Skistugu gis alminnelig skjenkebevilling for øl, vin Styrer og bevillingshaver er Espen Aasen født , med Frøydis Aasen født som stedfortreder. Bevillingen gjelder for hele Killingdalen Skistugu og ute på inngjerdet terrasse. Skjenketiden skal være fra kl. 10:00 kl. 20:00 for øl, vin. I det tidsrommet skisenteret er åpent kan ikke skjenketiden starte før tidligst en time før skiheisen stenger. Vedtaket skjer under forutsetning av at Espen Aasen består etablererprøven og at Espen Aasen og stedfortreder Frøydis Hansen Aasen består kunnskapsprøve etter alkohollovens bestemmelser, og at alkohollovens bestemmelser, inkludert forskrifter, blir overholdt, og at de andre offentlige myndighetene ikke har merknad til søknaden. Vedlegg: Alkoholpolitisk handlingsplan

26 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : K54 Saksmappe : 2014/214 Avd. : Utvikling Saksbehandl er : Ellen Skarsten Høring - Regional plan og tiltaksprogram for vannforvaltning vannregion Vest-Viken Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Næring, Miljø, Ressurs innstilling til kommunestyret: Rollag kommune slutter seg til forslaget til regional plan for vannforvaltning i Vest Viken vannområde. Rollag kommune slutter seg til forslag til regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest Viken Rollag kommune slutter seg til forslag til handlingsprogram for vannregion Vest Viken Rollag kommune slutter seg til forslag til regionalt overvåkningsprogram for vannområde Vest Viken Rollag kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Samtidig vil kommunen fremheve behovet for økte ressurser fra statlig hold for å sikre de økonomiske rammene for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene. Som for eksempel: landbruk, avløp og forurensede bunnsedimenter. Rollag kommune forutsetter at vannarbeidet fortsetter organiseringen i vannområder. Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune slutter seg til forslaget til regional plan for vannforvaltning i Vest Viken vannområde. Rollag kommune slutter seg til forslag til regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest Viken Rollag kommune slutter seg til forslag til handlingsprogram for vannregion Vest Viken Rollag kommune slutter seg til forslag til regionalt overvåkningsprogram for vannområde Vest Viken

27 Rollag kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Samtidig vil kommunen fremheve behovet for økte ressurser fra statlig hold for å sikre de økonomiske rammene for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene. Som for eksempel: landbruk, avløp og forurensede bunnsedimenter. Rollag kommune forutsetter at vannarbeidet fortsetter organiseringen i vannområder. Behandling Næring, Miljø, Ressurs : Utvalgsleders innstilling ble enstemmig vedtatt. Saken gjelder: Fylkesutvalgene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Aust-Agder, Hordaland og Akershus fylkeskommuner, samt fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane fylkeskommune, har vedtatt å legge forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Høringsdokumentene består av fire deler: 1. Regional plan 2. Regionalt tiltaksprogram 3. Regionalt overvåkingsprogram 4. Handlingsprogram Vedlagt i denne saken ligger kortversjonen for lokal tiltaksanalyse for Numedalslågen, vedlegg 1. Fakta: I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale

28 forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen i Numedalslågen har pågått i to perioder. Den første perioden hadde Leif Simonsen ansvaret for å lage en tiltaksanalyse basert på daværende kunnskap. Det ble i den perioden svært liten tid til lokal forankring. I 2013, startet arbeidet opp igjen med karakterisering og klassifisering av Numedalslågen. Forankringen av arbeidet har vært bredere i andre periode, med kommunevise møter hvor en har sittet med kart og skrevet ned alle påvirkningene (karakterisering) i hvert nedbørsfelt. Det ble i februar 2014 arrangert et åpnet møte for Numedal, med vannkraft som hovedtema. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Vannkvalitet i Numedalslågen Vannkvaliteten i Numedalslågen oppstrøms Kongsberg er relativt god mhp. fysisk- kjemiske parametere. For bunndyr og alger er også tilstanden relativt god. I flomsituasjoner kan vannkvaliteten være noe dårligere. I perioder med tørke, og svært lav vannføring vil en liten forurensning ha store konsekvenser for vannlevende organismer. Flere innsjøer og elver/ bekker er påvirket av sur nedbør på fjellet, det kan også være enkelte tilfeller av fremmedarten ørekyt, spesielt på Hardangervidda. For fiskesamfunnet er det større utfordringer oppstrøms Kongsberg. Flere av strekningene gror igjen som en følge av kraftproduksjon, noe som igjen reduserer kvaliteten på leve og oppvekstområdene for fisken. I et El- fiske gjennomført høsten 2014 dominerte Gjedde på strekninger i Rollag og Lampeland. Det ble funnet svært lite ørret på samtlige prøvefiskede strekninger f.o.m. Lampeland t.o.m. Kongsjorden i Rollag. Fiskesamfunnene oppstrøms Veggli er også preget av kraftproduksjonen. Ved å ta vare på vannkvaliteten og hindre/ redusere gjengroing vil en

29 kunne utnytte sportsfiske i Numedalslågen i større grad, noe næringslivet og kommunene vil tjene på. Vannkvaliteten nedstrøms Kongsberg er mer utfordrende med økende befolkning, spredte avløp og mer intensiv jordbruksdrift. Numedalslågen tilfredsstiller kravene i vannforskriften og er i god tilstand, mye av dette skyldes vannvolumet. Flere av sidevassdraga har en større utfordring ut fra påvirkning, noe også de undersøkte sidevassdraga viser. Overvåkningen av sidevassdrag har til i dag ikke vært optimal, da fokuset har vært på lågen. Det er derfor viktig at en retter fokuset for vannovervåking også til sidevassdraga, slik at vi utfører de rette tiltaka for hver bekk/elv. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Rollag kommune er med i vannregion Vest Viken og vannområde Numedalslågen. Organisering av vannområde Numedalslågen Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Vannområdet Numedalslågen er organisert gjennom Den Grønne dalen, som styres fra Numedalsutvikling IKS. Den Grønne dalen er et samarbeid mellom 8 kommuner og 2 fylker, med tilhørende styringsgruppe, arbeidsgruppe, faggrupper og referansegrupper. Sekretariatet mottar igjen sine instrukser fra vannregionmyndigheten Buskerud fylkeskommune. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finnes på Vannportalen: Informasjon knyttet til vannområde

30 Numedalslågen finnes under vannregion Vest Viken sine sider: Tabellen nedenfor viser en oversikt over foreslåtte tiltak for kommunal sektor fordelt på kommunene i Numedal. Kommune Hvor Tiltak Status Flesberg, Kongsberg Jondalselvas bekkefelt Problemkartlegging Pilotfase, kunnskapsinnhenting Flesberg Sandvatnet Kalking/ silikatbehandling Foreslått Flesberg, Rollag Numedalslågens bekkefelt vest fra Veggli t.o.m Flesberg Optimalisert gjødsling, uten avlingstap Startet (Vestfold kommuner i pilotfase) Rollag Numedalslågen fra Kjerredammen til Kongsjorden Biotopforbedrende Rollag Fiskeløysen Kalking/ silikatbehandling Foreslått Rollag Sørkjevatn Kalking/ silikatbehandling Foreslått Rollag Trihynnevatn Kalking/ silikatbehandling Foreslått Planlagt, bør følges opp av kommunen De fleste tiltaka foreslått i lokal tiltaksanalyse til Numedalslågen oppstrøms Kongsberg, er rettet mot sektorer som Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), Olje- og energidepartementet (OED), Miljødirektoratet (MD), Fylkesmannen (FM). Dette er tiltak ift. vassdragsregulering, sur nedbør og fremmedarten ørekyt på Hardangervidda. Det er i tillegg foreslått noen frivillige tiltak, spesielt ift. kalking av elve- og innsjøforekomster. Frivillige kalkingstiltak er ikke tatt med i tabellen over. Kostnader og finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har kommunene tatt en stor andel av kostnadene knyttet til det å utarbeide lokale tiltaksanalyser. Samarbeidet på tvers av kommuner og fylker i form av Den Grønne Dalen (DGD) har gitt kommunene et godt samarbeid på tvers av grensene og en kostnadseffektiv arbeidsmetode for å håndtere vannforskriftsarbeidet. Overvåkning av fysisk- kjemiske parametere tas mye av kommunene, mens DGD sørger for å sammenstille resultatene og gjennomføre biologiske undersøkelser (midler fra fylkesmannen). Kostnader i forbindelse med tiltak Ved utskifting av separate avløpsanlegg, kan en regne en pris på mellom kr/ anlegg. For kostnadseffektivitet i jordbruket kan en se til beregningene gjort i Goksjø for jordbearbeiding, se også kortversjon av lokal tiltaksanalyse (Rullering av tiltaksanalyse for Numedalslågen). Diagramma nedenfor viser at tiltak i områder med høy erosjonsrisiko (rasfare) er mest kostnadseffektivt.

31 Vegetasjonssoner (Grasdekte vannveier, kantsoner med vegetasjon) fangdammer og hydrotekniske tiltak (grøfting m.m.) er beregnet til en kostnadseffektivitet på kr/kg P. For Numedals kommunene er kostnadsansvaret med tiltak skjøvet over på andre sektorer. Store deler av befolkningen langs lågen bor spredt, men avløp sees ikke på som noe videre problem for Numedal. Det er imidlertid grunn til å tro at enkelte sidevassdrag kan være påvirket av for høye næringsstoffer (fosfor og nitrogen). For å få en oversikt over dette, settes det i gang overvåking av enkelte sidevassdrag i samarbeid med Fylkesmannen. I kommuner nedstrøms Kongsberg, vil tiltak i større grad rettes mot kommunesektoren. Forslagene til forvaltningsplan vil her, primært ha definert tiltak, som faller inn under kommunens sektoransvar. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser som landbruk, fisk, veg, jernbane og energiproduksjon blir med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram og der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. Saksbehandlers vurdering: Numedalslågen skal nå rullere den lokaletiltaksanalysen utarbeidet i Daværende fokus på sidevassdraga er i neste periode flyttet fra selve lågen til sidevassdrag og delnedbørsfelt. Informasjon om tiltaksanalysen til Numedalslågen ligger vedlagt i eget dokument. I regionalplan for vannforvaltning legges det vekt på at de tiltakene som settes i verk for å bedre tilstanden i vassdragene skal ha en god kost/nytteeffekt, og at de tiltakene som har de beste kost/nytteeffektene bør prioriteres. Det innebærer eksempelvis at kommunen ikke nødvendigvis må gi de samme påleggene om rensing av punktutslipp til vassdragene til alle forurensere, men prioritere pålegg til de som bidrar til den største negative effekten på vassdraget først. Videre understrekes det at fordeler og ulemper må veies opp mot hverandre da det alltid vil være kryssende hensyn mellom eksempelvis høy landbruksproduksjon og redusering av næringstilførsel til vassdragene fra landbruksdriften. Vannforskriften forutsetter at alle vassdrag skal bringes opp til en akseptabel vannkvalitet sett i forhold til det som er realistisk å oppnå i forhold til kost/nytteeffekten, men det er muligheter for å

32 søke om dispensasjon fra det minstekravet EU har satt, hvis samfunnskostnadene er uforholdsmessige høye for å oppnå dette. Gjennom de registreringene som er foretatt i vannområdet vårt er det konstatert at vannkvaliteten i flere av nedslagsfeltene er så dårlig at det må settes i gang rensetiltak for å få opp vannkvaliteten i henhold til EU vanndirektiv. For de som ønsker å sette seg mer inne i de registreringer som er foretatt for vannområdet er dette å lese i Regionalplan for vannforvaltning del to fra side 151 til 163. Det er et svært omfattende arbeid som nå er utført i vannregionen og de enkelte vannområdene for å utrede dagens tilstand i vassdragene, og for å skaffe seg oversikt over forurensningskildene. Nå er tiden inne for å planlegge tiltakene og utarbeide handlingsplaner for gjennomføring av tiltakene. Hvis kommunene nå slutter seg til de planene som nå legges frem for det videre arbeidet i vannregionen, så innebærer det vi får en overordnet koordinering av gjennomføringen av EU s vanndirektiv i hele regionen og i vannområdet Numedalslågen, som Larvik kommune er involvert i. Det sikrer oss god og kompetent drahjelp fra overordnede myndigheter, og at det legges opp til at kommunene innenfor de enkelte vannområdene i størst mulig grad gjennomfører nødvendige rensetiltak samtidig, og at det ikke blir forskjellsbehandling innenfor vassdraget avhengig av hvilken kommune forurenser tilhører. Utfordringer i Numedals kommunene Menneskets forhold til vann er mangfoldig og ofte kan dette føre til brukerkonflikt i de ulike vannforekomstene. Alle kommunene i Numedal er berørt av større og mindre kraftproduksjon. Den største utfordringen knyttet til kraftproduksjon er leveområdene for bla. fisk. Fisket utgjør en næringsinntekt for andre bedrifter i dalen og for den næringen, er et attraktivt fiske med stor og fin fisk avgjørende for å trekke til seg turister. På en annen side bor vi langs en stor elv med god slagkraft ved flom. Vannkraft er med på å redusere risikoen for store ødeleggelse ved større flommer og gir oss trygghet i hverdagen, samtidig som de utgjør en risiko for bading langs lågen. Kraftverk i sidevassdrag kan føre til delvis tørrlegging av strekninger egnet for gyting og oppvekst av ørretyngel. Det er viktig at kraftproduksjonen styres gjennom strenge konsesjoner, samtidig som produksjonen gir arbeidsplasser og kraftinntekter til land og kommune. Tiltak knyttet til kraftproduksjon er nasjonalt krevende og berører mange parter. For kommunene er det viktig å følge med på at deres nærmiljø blir ivaretatt og at den økologiske balansen i elver/ bekker og innsjøer ivaretas. Kraftverk som skal opp til vilkårsrevisjon i perioden er i tilknytning til Uvdalselva i Nore og Uvdal, og Gjuva/ Vrengja i Flesberg. Rollag kommune har bedt om åpning av vilkårsrevisjon for Mykstufoss i pilotfasen (første planfase). Regional plan for vannforvaltning vil få konsekvenser for kommunal planlegging, forurensning og ettersyn/ tilsyn. En vil i større grad ha fokus på vann ved saksbehandling i fremtiden. I tiltaksplanen er det foreslått frivillige tiltak, noe som kan være positivt for kommunene, men det kan også føre til nedprioritering/ redusert gjennomføringsevne av tiltak. Rådmannens konklusjon: Rollag kommune slutter seg til forslaget til regional plan for vannforvaltning i Vest Viken vannområde. Rollag kommune slutter seg til forslag til regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest Viken

33 Rollag kommune slutter seg til forslag til handlingsprogram for vannregion Vest Viken Rollag kommune slutter seg til forslag til regionalt overvåkningsprogram for vannområde Vest Viken Rollag kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Samtidig vil kommunen fremheve behovet for økte ressurser fra statlig hold for å sikre de økonomiske rammene for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene. Som for eksempel: landbruk, avløp og forurensede bunnsedimenter. Rollag kommune forutsetter at vannarbeidet fortsetter organiseringen i vannområder. Vedlegg Kortversjon (rullering) av lokal tiltaksanalyse Numedalslågen

34 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : V60 Saksmappe : 2014/585 Avd. : Utvikling Saksbehandl er : Knut Landsverk Høring: Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /14 Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune har vurdert forslaget fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og boplikt, men mener at konsesjonsloven og boplikt bør opprettholdes som i dag. Etter en helhetlig vurdering er ulempene og usikkerheten ved å fjerne konsesjonsloven og boplikt større fordelene. Kommunen er derfor best tjent med å beholde konsesjonsloven som den er i dag. Fra flere hold er det sagt at redusering av beskatning ved salg av landbrukseiendom trolig vil ha større effekt på omsetningen enn noen lovendring. Saken gjelder: Regjeringens forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten. Fakta: Landbruks- og matdepartementet har sendt ut høringsnotat med forslag til oppheving av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt endring av enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova). Kommunene er blant høringsinstansene, og frist for svar er satt til 15. januar 2015.

35 Konsesjonsplikten og boplikten foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. Oppheving av konsesjonsloven innebærer at reglene om boplikt i odelsloven også foreslås opphevet. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget innebærer også at det ikke lenger vil være boplikt på landbrukseiendommer som er større enn dagens minimumsgrense for boplikt. Det vil, hvis forslaget vedtas, altså ikke være krav om boplikt på noen landbrukseiendommer. Pr. i dag har 59 kommuner i landet (herav samtlige seks kommuner i Hallingdal) innført lokale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullkonsesjon) etter konsesjonslova 7. Oppheves konsesjonsloven faller hjemmelsgrunnlaget bort, og samtlige lokale forskrifter vil bli ugyldige og falle bort. Regjeringen har tidligere foreslått å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Næringskomiteen har besluttet at Stortinget først skal behandle denne saken i forbindelse med forslaget om å oppheve konsesjonsloven og boplikt. Kort om konsesjonsloven Gjeldende konsesjonslov ble vedtatt 28. november 2003, og erstattet konsesjonsloven av Loven trådte i kraft 1. januar 2004 og avgjørelsesmyndigheten har siden da ligget til kommunene. Lovens formål går frem av 1: «Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen.» Konsesjonsloven er begrunnet med at enkelte erverv kan være i strid med samfunnets behov for å utnytte eiendommen, og åpner for at forvaltningen skal foreta konkrete avveininger hvor både bruk og vern står sentralt. Konsesjonsloven er ikke en spesifikk landbrukslov som ensidig skal tilgodese landbrukets interesser, men har likevel størst betydning ved erverv av landbrukseiendom og i kommuner som har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for boplikt (0-konsesjon). I praksis fungerer konsesjonsloven slik at alle erverv av fast eiendom er konsesjonspliktige, men med svært mange unntak. Det er dermed bare et fåtall saker som i realiteten blir konsesjonsbehandlet. Det er to hovedtyper av unntak: 1) unntak pga. erververs stilling ( 4: ikke konsesjon innen familie/nær slekt) og

36 2) unntak pga. eiendommens karakter ( 5: f.eks. ubebygd regulert eiendom, tomter under to dekar og bebygd landbrukseiendom med under 25 dekar dyrka jord og 100 dekar totalareal). Når et unntak gjelder benyttes skjema «Egenerklæring om konsesjonsfrihet» som sendes sammen med skjøte etc. til tinglysing. Kommunen kontrollerer og bekrefter konsesjonsfriheten på egenerklæringen før innsending. Når det ikke er unntak fra konsesjonsplikt, må erverver søke kommunen om konsesjon. Behandling skjer enten delegert eller politisk (NMR) avhengig av sak, jf. vedtatt delegeringsreglement. Vedtaket sendes sammen med skjøte etc. til tinglysing. Kort om boplikt Det er tre typer boplikt som er hjemlet i konsesjonsloven: - 6: Lovfestet boplikt på landbrukseiendommer som har beboelig våningshus, og over 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka (samlebetegnelse dyrka) jord eller over 500 dekar produktiv skog. Denne type boplikt gjelder i 5 år fra tilflytting og er en personlig plikt. I tillegg må det være våningshus som er egnet som helårs bolig, med vei, vann og avløp, innenfor rimelige påkostninger. - 11: Boplikt som vilkår i konsesjonssak, der kommunen finner at bosettingshensynet skal vektlegges. Ved slik boplikt er det vanligvis krav om 5 år personlig boplikt, eller krav om upersonlig boplikt. - 7: Boplikt etter lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullkonsesjon). For landbrukseiendommer som har mindre enn 25 dekar dyrka jord og er under 100 dekar totalareal samt har egnet helårsbolig, kan kommunen vedta lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullkonsesjon) for å hindre at bolighus for fast bosetting i regulerte og uregulerte områder blir benyttet som fritidsboliger. For erverv innen familie/nær slekt er nullkonsesjon normalt unntatt (slik at de kan nytte eiendommen som fritidsbolig), men slektskapsunntaket kan også oppheves av kommunene. Dersom erverver av eiendom med boplikt ikke kan/vil oppfylle boplikten, er ikke unntaket fra konsesjonsplikt oppfylt, og vedkommende må søke konsesjon. Konsesjonsloven har bestemmelser om oppfølging dersom konsesjon ikke innvilges eller vilkår ikke overholdes. Odelsloven inneholder også noen regler om boplikt som viser til reglene i konsesjonsloven. Her er blant annet boplikten et minstevilkår for å nytte prioriteten til skade for en annen som har overtatt eller vil overta eiendommen. Brudd på boplikten kan her føre til odelsløsning (andre med «dårligere odel») kan søke eiendommen løst på odel på bakgrunn av brudd på boplikten. Bakgrunnen for høringsforslaget

37 Regjeringen begrunner forslaget om oppheving av konsesjonsloven og boplikt med oppfølging av målene i regjeringens politiske plattform, og kan ikke se at noen av de hensyn som loven skal ivareta er tilstrekkelig tungtveiende til å opprettholde den kontrollen med omsetningen som konsesjonsloven innebærer. Regjeringen har i høringsnotatet utdypet dette i følgende punkter: - Den enkelte grunneier skal gis større råderett over egen eiendom. Privat eiendomsrett er en grunnleggende rett. Konsesjonslovens bestemmelser legger begrensninger på eiers rett til å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer, f.eks. hvem han/hun kan selge til og til hvilken pris. Eier av eiendom med boplikt kan heller ikke fritt velge sitt bosted før bopliktsperioden er over. - Konsesjonsloven oppfattes å begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg i et åpent marked, slik at loven er til hinder for et effektivt marked for omsetning av konsesjonspliktige eiendommer. Dette kan føre til svekket rekruttering til næringen og at det blir vanskeligere for næringsutøvere å få kjøpt tilleggsjord. - Gjeldende bestemmelser kan dempe investeringslysten hos dagens eier fordi de ikke vet om de får igjen sine utlegg ved salg, og kan derved svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. - Boplikten er ikke tilstrekkelig bevist å virke etter sin hensikt. Det er motstridende rapporter om boplikt fører til økt bosetting. Det kan være vanskelig å oppfylle boplikt pga mangel på arbeid eller andre forhold. Boplikt virker prisdempende og kan føre til at færre eiendommer blir lyst ut for salg, samt at færre eiendommer blir ervervet. - Ønske om å gjennomføre forenklinger i det offentlige og å redusere landbruksbyråkratiet, ettersom behandling av egenerklæringer om konsesjonsfrihet, søknader om konsesjon og oppfølging av boplikt krever en del tid og ressurser til saksbehandling i kommune og stat. Saksbehandlers vurdering: Følgende er en sammenstilling av avveininger mellom behovet for endring og hensyn som begrunner gjeldende lov, som Landbruks- og matdepartementet har gjort i høringsnotatet (samme ordlyd). I tillegg er det supplert med enkelte vurderinger som ikke er omtalt i høringsnotatet eller som gjelder lokale forhold. Kontroll med omsetningen: I uttalelsen fra departementet er det anført at kontrollen i forhold til konsesjon i praksis skjer ved bruk av egenerklæring om konsesjonsfrihet eller søknad om konsesjon. Behandlinga av egenerklæringer og konsesjonssøknader medfører en del tidsbruk, og det kreves en del ressurser til videre oppfølgning i kommune og stat.

38 Kjøper og selger kan oppfatte konsesjonsbehandling som en forsinkelse i handelen, og et fordyrende ledd etter at kjøpekontrakt er inngått. Omtalte kontroll med omsetning av fast eiendom har i seg selv en innskrenkende virkning på eiers rådighet over eiendommen. Konsesjonsloven har i dag en indirekte virkning på omsetning av landbrukseiendom. Dette fordi reglene eksisterer, og aktørene innretter seg etter premissene som ligger i loven ved overdragelse av konsesjonspliktige eiendommer (ref. Landbruks- og matdepartementet). En av virkningene er en prisdempende effekt, som igjen vil medføre at personer som selv ønsker å bebo/drive landbrukseiendom lettere får kjøpt disse. Denne effekten er i tråd med et av formålene i gjeldende konsesjonslov som er å sikre at personer som ønsker å erverve landbrukseiendom med tanke på landbruksdrift skal ha mulighet til det, til en pris som kan forsvares ut fra avkastningen på eiendommen og som gjør det mulig å investere i drift og driftsmidler også etter at eiendommen er kjøpt. Oppheves konsesjonsloven vil slike kjøpere trolig få hardere konkurranse fra kjøpere som ikke har landbruksdrift som formål med kjøpet, og ikke vil bebo/drive eiendommene selv. Konsesjonsloven er også viktig i forhold til jordloven 12 sjette ledd. Her er det et formål å holde ressursene til en landbrukseiendom samlet og at det kreves tillatelse til deling av driftsenhet i landbruket (eiendom som er på samme eierhånd). Det er også konsesjonsplikt ved stiftelse og overdragelse av bruksretter/rådighetsinnskrenkninger, f.eks. utleie av jord, bygninger og utmarksressurser som blir bortleid for mer enn 10 år, noe som også krever behandling og tillatelse etter jordloven. Uten kontrollen etter konsesjonsloven gjennom egenerklæringsskjema eller søknad om konsesjon er det ikke mulig å kontrollere at alle gnr/bnr følger med i en eiendomsoverdragelse. Fjerning av konsesjonsloven kan på denne måten medføre svekkelse av jordloven 12 og oppdeling av landbrukseiendom, noe som ikke er intensjonen med forslaget. For å imøtekomme ønske om mindre leiejord ble 12 i jordloven endret i 2013 for å gjøre det enklere å kjøpe tilleggsjord til landbrukseiendom. I utgangspunktet er det derfor ikke konsesjonsloven og jordloven som hindrer omsetning av tilleggsjord. Mange viser til at redusert beskatning ved slike salg vil ha større betydning. Landbrukshensynene i konsesjonsloven 9 Konsesjonsloven har i 9 særskilte krav som gjelder ved overdragelse av eiendom som skal nyttes til landbruksformål. Med landbruksformål menes jord, skog, hagebruk, reindrift, tilleggsnæringer, herunder turisme, salg av gårdsprodukter, utleievirksomhet i forbindelse med jakt m.m. Det skal etter 9 legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses som skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Prisvurdering er det gitt høringsuttalelse for tidligere og det vises til denne. Ivaretakelse av hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet inngår i begrepet vern om landbrukets produksjonsarealer, og er omtalt der. Av de andre hensynene jf.

39 konsesjonsloven 9 er det særlig boplikt på landbrukseiendommer som tillegges avgjørende vekt i konsesjonssaker. Bosettingshensynet skal tillegges særlig vekt. Med bosetting mener en bosetting både på landbrukseiendommen og i området for øvrig. Formålet med reglene om boplikt er å «bidra til å opprettholde og styrke bosettingen, ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapshensyn». Følgene for lokalsamfunnet skal vurderes. Boplikt på landbrukseiendommer oppstår som nevnt innledningsvis ved gitt arealgrense og har en varighet på 5 år fra tilflytting. Den kan være personlig eller upersonlig. Ulike forskningsresultater viser at det er vanskelig å isolere virkningen av boplikt på landbrukseiendommer, og dermed vanskelig å si sikkert om boplikten virker. Men også her er det en indirekte virkning ved at boplikten er et krav i loven, og at mange innretter seg etter det allerede før inngåelse av kjøpekontrakt. Det kan også tenkes at boplikt på landbrukseiendom indirekte kan virke prisdempende, og dermed kan ha betydning for omsetning av landbrukseiendom. Oppfølging av boplikt på landbrukseiendommer kan innebære tidkrevende ressursbruk i kommune og stat. For eier kan det innebære noe usikkerhet i forbindelse med slik oppfølging. Det er flere forhold som påvirker om boplikt blir overholdt, f.eks. tilgang til arbeid og personlige forhold. Etter søknad gis det i dag utsettelse i mange tilfeller. Fjernes boplikt på landbrukseiendom åpner det for at den som overtar landbrukseiendom kan leie ut våningshus og selv bo på annet sted, slik det f.eks. er noen steder i utlandet. Flere enn i dag kan med en slik løsning få et passivt forhold til landbrukseiendommen de eier. Dette kan føre til at det blir færre fastboende i distriktene/landbruksbygdene med følger for næring/handel, skole og annen aktivitet. Dersom det er husdyr på landbrukseiendommen er det uheldig av hensyn til drift og dyrevelferd dersom eier/driver ikke bor fast på eiendommen. Statistisk sett er det bedre vedlikehold og drift av landbrukseiendommer der eieren er bosatt på eiendommen. Landbrukseiendommer med store utmarksarealer kan kjøpes med tanke på jakt og fiskerettigheter eller muligheter for utvikling av bolig/fritidstomter, og ivaretakelsen av ordinær landbruksdrift på eiendommen blir av erfaring da ofte nedprioritert. Vern om landbrukets produksjonsarealer: Jordvernet sikres i dag i all hovedsak gjennom reglene i plan- og bygningsloven og bestemmelsene om omdisponering, deling og driveplikt i jordloven. Gjennom kommuneplanens arealdel, virkemidler som rekkefølgebestemmelser, samt søknader om omdisponering etter jordloven 9, styrer kommunen som planmyndighet arealbruk og hvordan utbygging skal skje. Det kan hevdes at konsesjonsloven i dag har en begrenset rolle for styrking av jordvernet, og at dette hensynet i seg selv derfor ikke er tilstrekkelig grunn for å opprettholde loven. Konsesjonsloven kan imidlertid fortsatt ha en viss indirekte betydning ved at kommunen kan sette konsesjonsvilkår eller avslås dersom jordverninteressene er sterke nok, f.eks. i situasjoner der ny eier ønsker å bruke landbrukseiendom til utbygging. De aller fleste

40 overdragelser skjer ved bruk av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet. Bruk av dette skjemaet forutsetter uendret bruk av eiendommen. Konsesjonspliktige eiendommer i bynære områder samt eiendommer med attraktiv beliggenhet og store utmarksressurser vil, uten priskontroll og boplikt etter all sannsynlighet/erfaringsgrunnlag, bli kjøpt av høystbydende. Om kjøper uten videre har forståelse for landbruksinteressene kan ikke kontrolleres uten konsesjonsloven. Som en konsekvens kan landbruksdrift i området bli vanskeligere. Fjernes konsesjonsloven kan dermed utbyggingspresset og konflikter mellom landbruksinteresser og øvrige interesser komme til å øke. Nedsatt konsesjonsgrense for boplikt (0-konsesjon) Dette omtales ikke nærmere fordi dette ikke er innført i Rollag. Rådmannens konklusjon: Utgangspunktet for omsetning av fast eiendom i Norge er at den private eiendomsretten er viktig og at grunneiere skal ha råderett over egen eiendom, så langt det ikke er i strid med lovverk vedtatt av Stortinget. Spørsmålet om oppheving av konsesjonsloven og boplikt må derfor veies opp mot bl.a. hensynet til grunneiers råderett og ressursbruk i forbindelse med konsesjonslovens kontroll med omsetning av fast eiendom. Konsesjonsloven har siden 1974 hatt en kontrollfunksjon ved omsetning av landbrukseiendom. Dette gjelder særlig i forhold til bosettingshensyn, hensynet til samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling og helhetlig ressursforvaltning/vern om landbrukets produksjonsarealer. I kommuner som har vedtatt lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense jf. konsesjonsloven 7 (0-konsesjon), har konsesjonsloven en særlig stor betydning for bosettingsmønster og prisutvikling, særlig i tettsteder med høyt press for å bruke helårsboliger som fritidsbolig. Ivaretakelse av konsesjonslovens funksjon, inkludert boplikt, har vist seg å være gjennomførbar og vellykket, så sant den kontrolleres/følges opp. Etter en helhetlig vurdering er ulempene og usikkerheten ved å fjerne konsesjonsloven og boplikt større fordelene. Kommunen er derfor best tjent med å beholde konsesjonsloven som den er i dag. Fra flere hold er det sagt at redusering av beskatning ved salg av landbrukseiendom trolig vil ha større effekt på omsetningen enn noen lovendring. Vedlegg: Statistikk Landsdekkende statistikk Dagens regler og rapporteringssystemer gir ikke nøyaktig oversikt over hvor mange eiendommer som vil kunne utløse konsesjonsplikt ved omsetning. Konsesjonsplikten omfatter langt færre eiendommer enn de som er registrert i landbruksregisteret. Erverv innenfor familie utløser bl.a. ikke konsesjonsplikt selv om de er over arealgrensene når ny eier innenfor familie skal bosette seg på eiendommen.

41 Kommentar til tabellen under: Om lag (76 %) av de bebygde landbrukseiendommene er over dagens arealgrense for konsesjonsplikt, mens ca (24 %) er under denne grensen. Av de ca landbrukseiendommene var ca landbrukseiendommer med påstående bolighus uten fast bosetting. Av disse var ca bebygd og konsesjonspliktig, men ubebodd. Fordeling av bebygde landbrukseiendommer etter konsesjonsgrenser. År Diagrammet under viser bebygde eiendommer over og under arealgrensen for konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4: «bebygd eiendom, ikke over 100 daa der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 daa.» Kilde SSB Landbrukseiendommer. Omsetningstall for landbrukseiendommer: