SAK FS Helsefak 32-13

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet SAK FS Helsefak Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: Arkivref.: 2013/4019 KVJ022/333 Studieprogramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet for 2014/ Innledning Hvert år i november fastsetter universitetsstyret kommende års studieprogramportefølje. I den forbindelse må også søknader om nye studieprogram og studieretninger behandles. Prosedyrene er beskrevet i UiTs kvalitetssikringssystem. Den totale porteføljen for kommende studieår skal være klar for publisering via Samordna opptak (SO) og på UiTs nettsider 1. desember hvert år. I forvaltningen av studieprogram og emner, er ansvaret delt mellom universitetsstyret, universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning og fakultetene. Universitetsstyret vedtar universitets studieprogramportefølje, og oppretter og nedlegger studieprogram. Fakultetet har således blant annet ansvar for å: opprette, legge ned og foreta endringer av enkeltemner fastsette studieplaner, herunder å se til at alle fakultetets studieprogrammer har oppdaterte studieplaner som oppfyller gjeldende krav. Når det gjelder krav til emnebeskrivelse for hvert emne, er dette tillagt faglig programledelse i det enkelte studieprogram Nedlegging av emner for studieåret 2014/2015 Nedlegging av emner ved ISM HEL-3032 International health Understanding and intervention (20stp) er vedtatt lagt ned (2013/1054). Emnet går siste gang høsten 2013 og vil høsten 2014 erstattes av et nytt emne på 10 stp. Studieplanen er oppdatert med denne endringen. Det nye emnet vil opprettes i EpN innen fristen for publisering av studiekatalogen 7. januar (vedlegg 3) 1 Kapittel 3: Kvalitetssikring av studier: ETET%20I%20TROMS%D8% pdf UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no

2 Nedlegging av emner ved IFA Emner som skal nedlegges fra og med studieåret 2014/2015: (vedlegg 5) FAR-1101 Legemidler, helse og samfunn, 12 stp FAR-2001 Grunnkurs i farmakoepidemiologi og farmakoøkonomi, 15 stp FAR-2031 Anvendt farmakologi, 39 stp FAR-2041 Galenisk farmasi grunnkurs, 12 stp Nedlegging av emner ved IHO Emner som skal nedlegges fra og med studieåret 2014/2015: (vedlegg 9) HEL-3027 Reflekterende prosesser og åpne samtaler innen psykisk helse skal nedlegges. Hel-3028 Psykisk helse blant barn og unge skal nedlegges Vår HEL-3029 Samarbeid i klinisk praksis skal nedlegges HEL-3019 Klinisk kompetanse og tjenesteutvikling som både har innhold praksis og prosjektskisse for mastergradsoppgaven, legges ned og det opprettes to nye emner Se forklaring for nedlegging av emner i vedlegg Oppretting av emner for studieåret 2014/2015 ISM Det planlegges et nytt emne på ISM som skal erstatte HEL-3032, foreløpige heter det HEL-3033: Implementation in global health (vedlegg 3). IHO Høst HEL-3018 Nettverksarbeid endring av emnetittel og delvis endring av innhold. Ny tittel er: Hel Kunnskapsformer og samhandling (vedlegg 9). 4. Oppretting, nedlegging og endring av studieretninger I henhold til kvalitetssystemet skal: Oppretting, nedlegging og vesentlige endringer av studieretninger innenfor studieprogrammene vedtas av universitetsstyret (Jf. Forskrift for studier ved Universitetet i Tromsø). 2 Endring i master i helsefag, studieretning psykisk helse Gjeldende studieplan for psykisk helse kull 12, ønskes endret fra og med nytt kull Basert pågjeldende studieplan er det gjort endringer innenfor: opptakskrav, fagfordypninger som utgår, endringer av emner (vedlegg 9 side 1-3). Endringer som gjøres på studieprogrammet: 2 Side 16, Kapittel 3: Kvalitetssikring av studier: ETET%20I%20TROMS%D8% pdf UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no 2

3 HEL-3026 Psykiske og rusrelaterte lidelser har mindre justeringer HEL-3027 Reflekterende prosesser og åpne samtaler innen psykisk helse skal nedlegges. Hel-3028 Psykisk helse blant barn og unge skal nedlegges HEL-3018 Nettverksarbeid endring av emnetittel og delvis endring av innhold. Ny tittel er: Hel Kunnskapsformer og samhandling Vår HEL-3029 Samarbeid i klinisk praksis skal nedlegges. Noe fra dette emnekurset er lagt inn i det nye emnekurset Kunnskapsformer og samhandling. HEL-3019 Klinisk kompetanse og tjenesteutvikling som både har innhold praksis og prosjektskisse for mastergradsoppgaven, legges ned og det opprettes to nye emner. Hel-3037 Utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid utvidelse av praksis fra 7 til 8 uker fra forrige kull. Eksamensform er endret fra prosjektskissen til godkjent praksis og arbeidskrav med hensyn til praksisrapport. Hel-3038 Utvikling av praksisprosjekt. Prosjektskissen til mastergradsoppgaven har nå et eget emne som er i samsvar med de andre studieretningene på master i helsefag. Høst HEL-3902 Masteroppgaven med seminar og veiledning har små justeringer Vår HEL-3902 Masteroppgaven med seminar og veiledning har små justeringer Master i helsefag-flerfaglig studieretning Studieprogrammet har gjort endringer i sine opptakskrav. Programstyret for master i helsefag har godkjent at søkere med bachelor i tannpleie kan søke opptak til masterstudier i helsefag, flerfaglig studieretning. Master i helsefag, studieretning helse og omsorgstjenester til eldre Studieleder for master i helsefag har fremmet et forslag om endring av navn for studieretningen til programstyret og ble godkjent der. Navnet ønskes endret til Studieretning aldring og eldreomsorg For utfyllende informasjon om endringer i studieretninger, se vedlegg 9. Endring av studieplan for videreutdanning i kreftsykepleie (vedlegg 10) Videreutdanningen har gjort endringen innenfor emnekoder, tekst i studieplanen, læringsutbytte etc. Endringene gjelder fra august Endringer i eksisterende studieprogram I henhold til kvalitetssystemets kapittel 3 har Fakultetene selv myndighet til å foreta mindre endringer i studieprogram som de selv forvalter. Universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning skal umiddelbart underrettes om alle endringer. Hva som utgjør mindre endringer, må vurderes skjønnsmessig i det enkelte tilfellet. Eksempelvis kan nevnes at mindre endringer er endringer som ikke vil medføre innskrenking av rettigheter, forlengelse av studietiden, eller vesentlige endringer av eksamensordningen for studenter som allerede har påbegynt studieprogrammet. Endringer som kan medføre behov for tildeling av ekstra ressurser, endring av navn og endringer som er av et slikt omfang at studieprogrammet fremstår som et annet enn det som opprinnelig er godkjent, skal alltid godkjennes av universitetsstyret. 3 3 Side 12, Kapittel 3: Kvalitetssikring av studier: ETET%20I%20TROMS%D8% pdf UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no 3

4 Endringer i bachelor i fysioterapi Det er gjort endringer på innholdet i studieplanen for bachelor i fysioterapi med virkning for kull 2012 og kommende kull inntil nytt vedtak gjøres. Endringene innebærer endring i arbeidskrav, læringsutbyttebeskrivelse, samt informasjon om emnebeskrivelse for Hel-0700 (vedlegg 8). Endringer i bachelor i ergoterapi Det er gjort endringer på innholdet i studieplanen for bachelor i ergoterapi med virkning for kull 2013 og etterfølgende kull. Endringene innebærer endring av eksamensform, antall uker praksis, arbeidskrav og økning av obligatorisk pensum (vedlegg 7). Endringer i Master in biomedicine Endres slik at det tilfredsstiller vedtak i fullmakssak Heving av krav til engelskkompetanse og karaktersnitt for opptak til engelskspråklige mastergradsprogram for søkere med utenlandsk utdanningsgrunnlag (vedlegg 2). Endringer i bachelor i biomedisin Ut fra studentevaluering av bachelor i biomedisin ble det klart at studentene ønsker at rekkefølgen på emnene MBI-2003 Molekylær cellebiologi og genomikk og MBI-2009 Cellebiologi endres. Hvis rekkefølgen endres må emnene bytte semester og det vil i så fall medføre at MBI-2003 blir et våremne og at MBI-2009 blir et høstemne. (vedlegg 2) Endringer i Master in public health HEL-3013 Helseadministrasjon tilbys ikke høsten Emnet ble i vedtak i programstyret for MPH (2012/4125) fjernet fra den faste emneporteføljen til ISM, men kan tilbys ved behov. Emnet går høsten 2013, men vil ikke tilbys høsten (vedlegg 3) 6. Opprettelse av studieprogram 2014/2015 Det helsevitenskapelige fakultet planlegger tilbud innenfor helseteknologi og ernæringsfysiologi. Tilbudet innen helseteknologi skal videre utredes i samarbeid med Høgskolen i Narvik. Fakultetet avventer ekstern finansiering av studiet i ernæringsfysiologi, men utarbeider samtidig en detaljert tidsplan for implementering av studiet og studieplanen for studiet foreligger, dette er en egen orienteringssak (FS XX- 13). Disse studieprogrammene tas derfor ikke opp til godkjenning i denne omgang. 7. Utlysning av studieprogram for 2014/2015 IMB melder at de skal videreføre ordningen med å fryse opptaket for master i medisinske laboratoriefag. (vedlegg 2) Forslag til vedtak: 1. Det helsevitenskapelige fakultet legger ned følgende emner med virkning for studieåret 2014/2015: HEL-3032 International health Understanding and intervention FAR-1101 Legemidler, helse og samfunn, 12 stp FAR-2001 Grunnkurs i farmakoepidemiologi og farmakoøkonomi, 15 stp UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no 4

5 FAR-2031 Anvendt farmakologi, 39 stp FAR-2041 Galenisk farmasi grunnkurs, 12 stp HEL-3027 Reflekterende prosesser og åpne samtaler innen psykisk helse Hel-3028 Psykisk helse blant barn og unge Vår HEL-3029 Samarbeid i klinisk praksis HEL-3019 Klinisk kompetanse og tjenesteutvikling 2. Det helsevitenskapelige fakultet planlegger å opprette følgende emner med virkning for studieåret 2014/2015 Det planlegges et nytt emne på ISM som skal erstatte HEL-3032, foreløpige heter det HEL-3033: Implementation in global health (vedlegg 3). Høst HEL-3018 Nettverksarbeid endring av emnetittel og delvis endring av innhold. Ny tittel er: Hel Kunnskapsformer og samhandling (vedlegg 9). 3. Det helsevitenskapelige fakultet godkjenner studieplanen med endringer for Bachelor i fysioterapi Bachelor i ergoterapi Master i helsefag flerfaglig Master i helsefag psykisk helse Videreutdanning i kreftsykepleie 4. Det helsevitenskapelige fakultet godkjenner endring av navn for studieretningen Master i helsefag, studieretning helse og omsorgstjenester til eldre til Studieretning aldring og eldreomsorg 5. Det helsevitenskapelige fakultet anbefaler videre arbeid med bachelor i ernæring og master i helseteknologi Tromsø, Arnfinn Sundsfjord dekan Tom Mikalsen fakultetsdirektør Saksbehandler: Kristine Vollnes Johansen, rådgiver seksjon for utdanningstjenester Vedlegg: 1 Innhenting av informasjon vedrørende studieprogramporteføljen for 2014 / 2015 ved Det helsevitenskapelige fakultet 2 Svar fra IMB - Innhenting av informasjon vedrørende studieprogramporteføljen for 2014 / 2015 ved Det helsevitenskapelige fakultet 3 Svar fra ISM - Innhenting av informasjon vedrørende studieprogramporteføljen for 2014 / 2015 ved Det helsevitenskapelige fakultet UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no 5

6 4 Tilbakemelding fra Institutt for klinisk medisin (IKM) vedrørende studieprogramporteføljen for 2014 / Svar fra IFA - innhenting av informasjon vedrørende studieprogramporteføljen for 2014 / 2015 ved Det helsevitenskapelige fakultet 6 Svar fra RKBU vedrørende studieprogramporteføljen for 2014/ Vedtak om endring av fagplan for bachelorprogram i Ergoterapi fra 10. august Vedtaksbrev - Bachelor i fysioterapi 9 Svar fra IHO vedrørende studieprogramporteføljen for 2014/ Vedtak om endring av fagplan for Videreutdanning i kreftsykepleie 11 Fagplan - Videreutdanning i kreftsykepleie fra 10. august 2013 UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no 6

7 Det helsevitenskapelige fakultet Vår ref.: 2013/4019 Dato: Institutt for medisinsk biologi Institutt for klinisk medisin Institutt for helse- og omsorgsfag Institutt for klinisk odontologi Institutt for farmasi Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Nord Institutt for samfunnsmedisin Institutt for psykologi Innhenting av informasjon vedrørende studieprogramporteføljen for 2014/2015 ved Det helsevitenskapelige fakultet Innledning Hvert år i november fastsetter universitetsstyret kommende års studieprogramportefølje. I den forbindelse må også søknader om nye studieprogram og studieretninger behandles. Prosedyrene er beskrevet i UiTs kvalitetssikringssystem. Den totale porteføljen for kommende studieår skal være klar for publisering via Samordna opptak (SO) og på UiTs nettsider 1. desember hvert år. 1 I forvaltningen av studieprogram og emner, er ansvaret delt mellom universitetsstyret, universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning og fakultetene. Universitetsstyret vedtar universitets studieprogramportefølje, og oppretter og nedlegger studieprogram. Fakultetet har således blant annet ansvar for og: 2 opprette, legge ned og foreta endringer av enkeltemner fastsette studieplaner, herunder å se til at alle fakultetets studieprogrammer har oppdaterte studieplaner som oppfyller gjeldende krav. Når det gjelder krav til emnebeskrivelse for hvert emne, er dette tillagt faglig programledelse i det enkelte studieprogram. Bestilling fra instituttene Studieprogramporteføljen for studieåret 2014/2015 skal behandles av universitetsstyret den (foreløpig dato). I den forbindelse ber vi instituttene om å gå gjennom alle sine studieprogram, og vurdere om det er behov for justeringer av programtilbudet for neste studieår. Videreutdanninger, eksternt finansierte studietilbud og studier med et omfang på mindre enn 60 studiepoeng omfattes ikke av denne gjennomgangen UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no

8 Universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning har ansvar for å holde en oppdatert oversikt over blant annet de studieprogram og studieretninger som universitetet til enhver tid tilbyr (jf. Kvalitetssystemet del 5, kapittel 3). 3 Oversikt over samtlige studieprogram utarbeides årlig i forbindelse med studieprogramporteføljesaken. Vi ber derfor om at fakultetene gjennomgår sin portefølje og gir tilbakemelding dersom den ikke er i samsvar med det faktiske studietilbudet. Vi ber spesielt om at studieretninger kontrolleres. Dersom det eksisterer studieretninger som ikke er publisert, ber vi om tilbakemelding på dette med henvisning til når studieretningen ble godkjent av universitetsstyret. Oppsummering Vi ber om at instituttene 1. gir en fullstendig oversikt over hvilke studieprogram som ønskes utlyst for studieåret 2014/ gir tilbakemelding på eventuelle avvik i studietilbud (for eksempel manglende informasjon i studiekatalogen) over studieprogram og studieretninger 3. gir tilbakemelding på opprettelse/nedleggelse/endring av emner 4. gir en fullstendig oversikt over opprettelse/nedlegging/endring av studieprogram Vi ber om tilbakemelding fra instituttene på punktene ovenfor innen fredag 20. september Vennlig hilsen Elin Skog Seksjonsleder Kristine Vollnes Johansen rådgiver 3 ETET%20I%20TROMS%D8% pdf UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 2

9 Institutt for medisinsk biologi Arkivref.: 2013/4019 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Svar fra IMB - Innhenting av informasjon vedrørende studieprogramporteføljen for 2014 / 2015 ved Det helsevitenskapelige fakultet Vi viser til brev av der instituttene blir bedt om å gi tilbakemelding på studieprogramporteføljen 2014/2015. Institutt for medisinsk biologi ønsker at følgende studieprogram lyses ut i studieåret 2014/2015 Bachelor i bioingeniørfag Bachelor i biomedisin Master in Biomedicine Vi ønsker ikke lyse ut studieprogrammet Mastergradsprogrammet i medisinske laboratoriefag, og vi ønsker at opptaket fryses for studieåret 2014/2015. Vi ønsker ikke å legge ned programmet da vi skal vurdere om hele programmet skal arrangeres fleksibelt. Tre av emnene i programmet arrangeres høsten 2013 fleksibelt som nettstudier. Oversikt endringer av studieprogram Opptakskravet til Master in Biomedicine vil endres slik at det tilfredsstiller vedtak i fullmakssak Heving av krav til engelskkompetanse og karaktersnitt for opptak til engelskspråklige mastergradsprogram for søkere med utenlandsk utdanningsgrunnlag Ut fra studentevaluering av bachelor i biomedisin ble det klart at studentene ønsker at rekkefølgen på emnene MBI-2003 Molekylær cellebiologi og genomikk og MBI-2009 Cellebiologi endres. Hvis rekkefølgen endres må emnene bytte semester og det vil i så fall bety at MBI-2003 blir et våremne og at MBI-2009 blir et høstemne. Innholdet i emnene vil ikke endres. IMB vurderer nå dette i samråd med BFE.-fakultetet, der et av emnene er valgemne i bachelorprogrammet i bioteknologi. Vennlig hilsen Karin Eilertsen rådgiver karin.eilertsen@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

10 Institutt for samfunnsmedisin Arkivref.: 2013/4019 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Svar fra ISM - Innhenting av informasjon vedrørende studieprogramporteføljen for 2014/2015 ved Det helsevitenskapelige fakultet Vi viser til brev av der instituttene blir bedt om å gi tilbakemelding på studieprogramporteføljen 2014/ Institutt for samfunnsmedisin ønsker at følgende studieprogram lyses ut i studieåret 2014/2015: - Master Public Health 2. Institutt for samfunnsmedisin informerer om følgende endringer i emneporteføljen studieåret 2014/2015: - HEL-3013 Helseadministrasjon tilbys ikke høsten Emnet ble i vedtak i programstyret for MPH (2012/4125) fjernet fra den faste emneporteføljen til ISM, men kan tilbys ved behov. Emnet går høsten 2013, men vil ikke tilbys høsten HEL-3032 International health Understanding and intervention (20stp) er vedtatt lagt ned (2013/1054). Emnet går siste gang høsten 2013 og vil høsten 2014 erstattes av et nytt emne på 10 stp. Studieplanen er oppdatert med denne endringen. Det nye emnet vil opprettes i EpN innen fristen for publisering av studiekatalogen 7. januar Vennlig hilsen Åshild Tempel leder - utdanningstøtte Tor Gisle Lorentzen førstekonsulent tor.g.lorentzen@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

11 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

12 Institutt for klinisk medisin Deres ref.: 2013/4019 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Tilbakemelding fra Institutt for klinisk medisin (IKM) Gjennomgang av studieprogramporteføljen for studieåret 2014/2015 Vi viser til brev av 20. august fra fakultetet der det bes om gjennomgang av studieprogramporteføljen for studieåret 2014/2015 ved IKM. Følgende er svar på oppgitt punktene: 1) Masterstudiet i telemedisin og e-helse (Master of Science in Telemedicine and E-health) ønskers utlyst for studieåret 2014/2015. Det er to studieretninger inkludert i masterstudiet i telemedisin og e-helse: - Helse studieretning (faglig ansvar: IKM) - Teknologi studieretning (faglig ansvar: Institutt for informatikk, NT-fak) 2) Både masterstudiet og to studieretninger er publisert. 3) Det er ingen nye eller nedlagte emner og studieprogram ved IKM. Vennlig hilsen Judy Au rådgiver Kopi: Eyvind Jakob Paulssen, IKM; Arvid Inge Paulsen, IKM; Rolf Wynn, fungerende programstyreleder master i telemedisin og e-helse Brevet er godkjent med elektronisk signatur. UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no

13 Institutt for farmasi Arkivref.: 2013/4019 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Innhenting av informasjon vedrørende studieprogramporteføljen for 2014 / 2015 ved Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for farmasi ønsker å utlyse følgende studieprogram for studieåret 2014/2015: Bachelor i farmasi Master i farmasi Emner som skal nedlegges fra og med studieåret 2014/2015: FAR-1101 Legemidler, helse og samfunn, 12 stp FAR-2001 Grunnkurs i farmakoepidemiologi og farmakoøkonomi, 15 stp FAR-2031 Anvendt farmakologi, 39 stp FAR-2041 Galenisk farmasi grunnkurs, 12 stp Vennlig hilsen Janne Erikke Mjelle programkoordinator janne.e.mjelle@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

14 Vollnes Johansen Kristine From: Berg Lorentsen Hanne Sent: 10. september :00 To: Vollnes Johansen Kristine Cc: Johansen Rita Subject: innrapportering i følge sak 2013/4019 Hei Kristine Som avtalt på telefon sender jeg svar på følgende henvendelse gått ut til instituttene: Innhenting av informasjon vedrørende studieprogramporteføljen for 2014/2015 ved Det helsevitenskapelige fakultet Studieprogrammet master i barnevern lyses ut for studieåret 2014/2015. Det er ingen endringer i dette programmet. Vennlig hilsen Hanne Berg Lorentsen undervisnings og formidlingsleder RKBU Nord T: M: E: hanne.lorentsen@uit.no Følg oss på Facebook: facebook.com/rkbunord 1

15 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Vår ref.: 2013/2489 ELI007/ Dato: Vedtak om endring av fagplan for bachelorprogram i Ergoterapi fra 10. august 2013 Studieleder har vedtatt følgende endringer i fagplanen for Ergoterapeututdanningen: 1. ift eksamen ERG Det innføres skoleeksamen i anatomi og skriftlig hjemmeeksamen ift mennesket i aktivitet. Endringen er skifte fra hjemmeeksamen i anatomi til test/skoleeksamen. Del A teller 50 % og del B teller 50 %. Begge delene må være bestått for at eksamen skal være bestått. Det gis en samlet karakter. Vurderingsuttrykk A-E, med F som ikke bestått. Dersom en av delene vurderes til bestått kan den tas opp separat. 2. Ift praksis ERG Økning fra 6 til 7 uker i praksis og reduksjon fra to til en uke på campus etter praksis som inngår i dette praksisemnet. Praksis er fortsatt innenfor rammene til rammeplanen. 3. Ift arbeidskrav ERG 2020 og 2030, øke antall studenter i gruppe fra 2-3 til 2-5 pr gruppe. 4. ift arbeidskrav ERG 2540 Bacheloroppgaven (godkjent prosjektskisse). Det innføres et nytt arbeidskrav for å sikre at studentene ikke starter innsamling av data før prosjektskissen er godkjent av veileder. 5. Selvvalgt pensum gjelder nå kun for praksisemner og bacheloroppgaven. Endringer er iverksatt med økning av obligatoriske pensum på bekostning av selvvalgt pensum som nå kun omfatter praksisperioder og Bacheloroppgaven. Denne endringen skyldes administrative rutiner med krav om at selvvalgt pensum må godkjennes for hvert eksamensemne. Organisering og gjennomføring blir nærmest umulig med korte eksamensemner. Forslaget til endring av fagplan for kull 2013 ble behandlet i rådsmøte for ergoterapeututdanningen ved UIT den der studenter og ansatte var representert. Endringene medfører ikke en innskrenkning av studentenes rettigheter, forlengelse av studietiden eller vesentlig endring av eksamensordningen for studenter som har begynt på programmet. Endringen medfører heller ikke økte kostnader til undervisning, sensur eller administrasjon. Endringene gjelder fra 10. august 2013 for kull 2013 og etterfølgende kull inn til nytt vedtak foreligger. Vennlig hilsen Gyrd Thrane instituttleder Rita Jentoft studieleder ergoterapeututdanningen NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: førstekonsulent Evy Lindberg Tlf.: Faks: evy.lindberg@uit.no

16 Godkjent på fullmakt av instituttleder Gyrd Thrane

17 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG Det Helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Vår ref.: Dato: Vedtak om endringer av fagplan for fysioterapeututdanningen fra 10. august 2013 Studieleder har vedtatt følgende endringer fagplanen for Fysioterapeututdanningen. Punkt1.2 Felles innholdsdel Henvisning til felles innholdsdel er korrigert. Det legges til en setning om emnebeskrivelser i fellesemner HEL 0700 og Felles 2: Se egen emnebeskrivelse for HEL 0700 og FELLES 2 og for innholdsbeskrivelse fellesdel tredje studieår. Begrunnelse: Fagplanen for fysioterapeututdanningen ble godkjent i Fakultetsstyret før fagplan for fellesdel ble klar, derfor er emnene ikke integrert i vår fagplan. Punkt 5.2 Endring av term pga. AR2. Begrepet ferdighetstrening endres til Klinisk ferdighetstrening, da undervisningsformen kalles det eller klinikk nå pga AR2 rapportering. Seminar legges til som egen overskrift under arbeidsform da dette er en arbeidsform/læringsaktivitet som forekommer ofte og som ikke er beskrevet i den gamle fagplanen. Beskrivelsen blir som følger: Seminarer er en læringsaktivitet som foregår i plenum. På seminar presenterer studentene fagstoff de har arbeidet med, oftest i basisgrupper. De fleste seminarer har både en teoretisk og praktisk del. Fremlegg på noen av seminarene er arbeidskrav som skal godkjennes av faglærer. Punkt 7 Fysio 100 Det er rettet opp i arbeidskrav på Fysio 100. Arbeidskrav, her står det som eneste sted i fagplanen noe om felleskurset, det er feil at det står at en skriftlig oppgave tilknyttet felleskurset er arbeidskrav som skal være bestått før Fysio 100. Det kan stå to arbeidskrav må være godkjente før eksamen. Presiseringer i læringsutbyttebeskrivelser i Fysio 102 Læringsutbyttebeskrivelse har ikke vært beskrivende nok for innholdet i emnet. Følgende forslag til endring: Læringsutbyttebeskrivelse nummer tre fjernes, erstattes med Studenten kan diskutere læringsteorier knyttet til studentaktive læringsformer. Studenten kan anvende basisgruppen som arena for læring og personlig utvikling. Punkt 5 endres til: Studenten kan planlegge og gjennomføre behandlingsopplegg med en gruppe pasienter. Studenten kan gjøre rede for sammenhengen mellom motivasjon og læring. Siste læringsutbyttebeskrivelse hører hjemme under Fysio 101, flyttes dit. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: stilling Fornavn Etternavn fornavn.etternavn@uit.no Tlf xx xx Faks xx xx

18 Fysio 104 I den vedtatte fagplanen er beskrivelsen av eksamen for Fysio 104 uklar, den lyder som følgende: Eksamen og vurdering: Praktisk muntlig eksamen i vårsemesteret. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Ved praksis benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått. Mappeeksamen med muntlig eksaminasjon. Det kan virke som om det legges opp til flere eksamener og med forskjellige vurderingsformer i et og samme emne. Den endres derfor til: Eksamen og vurdering: Mappevurdering og individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i den innleverte mappen. Det skriftlige arbeidet og den muntlige eksamen vurderes med bokstavkarakter på en skala fra A-F. Fysio 106 Arbeidskrav: Det legges til ett individuelt skriftlig arbeidskrav. Bakgrunnen er tilbakemeldinger fra lærerne, praksisfeltet og studentene. Studentene vurderes i liten grad for individuelle arbeid i emnet. I semesterhefte som studentene får utdelt står det at de skal skrive journalnotat for hver pasientundersøkelse, dette har ikke vært fulgt opp av lærerne. Vi ønsker at arbeidskravet skal være en pasientrapport som studentene skriver ut fra en pasientundersøkelse (som de allerede gjennomfører). Denne rapporten skal leveres en lærer for godkjenning. Saken har vært diskutert i Rådgivende organ der studenter og ansatte er representert. Endringene gjøres gjeldende for studenter på Kull 2012, og gjelder for kommende kull inntil nytt vedtak gjøres. Endringene medfører ikke en innskrenkning av studentenes rettigheter, forlengelse av studietiden eller vesentlig endring av eksamensordningen for studenter som har begynt på programmet. Endringen medfører heller ikke økte kostnader til undervisning, sensur eller administrasjon. Vennlig hilsen Gyrd Thrane Instituttleder Iris H. Borch Studieleder Fysioterapeututdanningen Godkjent på fullmakt av instituttleder Gyrd Thrane

19 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref.: 2013/4019 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Tilbakemelding i forhold til endringer i studieplaner ved master i helsefag - IHO Sender inn ønske om endringer ved noen av studieretningene ved master i helsefag. 1. Godkjenning av Studieplan for studieretning psykisk helse kull 14 (se vedlegg 2 og 3) 2. Endring av navn på studieretning Helse- og omsorgstjenester til eldre fra kull 14 (se vedlegg 4) 3. Godkjenning av studieplan for flerfaglig studieretning (se vedlegg 5, 6 og 7). Vennlig hilsen Janne Marlen Andersen førstekonsulent Nina Lid Adamsen førstekonsulent Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

20 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2013/4648 JMA022 Dato: Sak 13/4648 Fullmaktsak PM 39/2013 Til:Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie Møtedato: Studieplan master i psykisk helse, studieretning psykisk helse - kull 2014 Gjeldende studieplan for psykisk helse kull 12, ønskes endret fra og med nytt kull Basert på gjeldende studieplan er det gjort følgende ønskede endringer i følgende oversikt. Fra: 1. Endringer i opptakskrav: Opptakskrav til studieretning psykisk helse: Bachelorgrad eller annen 3-årig høgskole eller universitetsutdanning innen helse- sosialog/eller pedagogisk utdanning. Minimum ett års relevant praksis. Generelle opptakskrav: Søkere må i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang eller utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp. Søkere med eldre utdanning av minimum 3 års omfang, må ha en utdanning som gir uttelling for 180 studiepoeng. Søkere med eldre utdanning som gir uttelling for mindre enn 180 studiepoeng, kan tas opp dersom de har tilstrekkelig med relevant videre- eller etterutdanning. Det stilles krav om fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergradsstudiet. Det stilles krav om minimum 10 studiepoeng i vitenskapsteori, etikk og metode. For søkere med bachelorgrad i helsefag anses kravet som oppfylt. Til: Opptakskrav til studieretning psykisk helse: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

21 Opptaksgrunnlaget er helse- eller sosialfaglig profesjonsutdanning med grad fra universitet eller høgskole tilsvarende minst 180 studiepoeng (tre års heltidsstudier), og ett års relevant yrkespraksis etter oppnådd grad. Generelle opptakskrav: Søkere må i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang eller utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp. Søkere med eldre utdanning av minimum 3 års omfang, må ha en utdanning som gir uttelling for 180 studiepoeng. Søkere med eldre utdanning som gir uttelling for mindre enn 180 studiepoeng, kan tas opp dersom de har tilstrekkelig med relevant videre- eller etterutdanning. Det stilles krav om fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergradsstudiet. Det stilles krav om minimum 10 studiepoeng i vitenskapsteori, etikk og metode. For søkere med bachelorgrad i helsefag anses kravet som oppfylt. 2. Fagfordypninger som skal utgå: Psykososialt arbeid med barn og unge Relasjons- og nettverksarbeid 3. Endringer i på emnenivå emnebeskrivelsene 1. sem Høst HEL-3100 Fellesemne skal ikke endres. 2. sem Vår: HEL-3026 Psykiske og rusrelaterte lidelser mindre justeringer Vår: HEL-3027 Reflekterende prosesser og åpne samtaler innen psykisk helse skal nedlegges. Vår: Hel-3028 Psykisk helse blant barn og unge 3. sem. Høst HEL-3018 Nettverksarbeid endring av emnetittel og delvis endring av innhold. Ny tittel er: Hel Kunnskapsformer og samhandling HEL-3120 Metodologi, metoder og forskningsetikk - skal ikke endres 4. sem. Vår HEL-3029 Samarbeid i klinisk praksis skal nedlegges. Noe fra dette emnekurset er lagt inn i det nye emnekurset Kunnskapsformer og samhandling. HEL-3019 Klinisk kompetanse og tjenesteutvikling som både har innhold praksis og prosjektskisse for mastergradsoppgaven, legges ned og det opprettes to nye emner. Hel-3037 Utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid utvidelse av praksis fra 7 til 8 uker fra forrige kull. Eksamensform er endret fra prosjektskissen til godkjent praksis og Arbeidskrav mht praksisrapport. Hel-3038 Utvikling av praksisprosjekt. Prosjektskissen til mastergradsoppgaven har nå et eget emne som er i samsvar med de andre studieretningene på master i helsefag. 5. sem Høst HEL-3902 Masteroppgaven med seminar og veiledning små justeringer 6. sem Vår HEL-3902 Masteroppgaven med seminar og veiledning små justeringer UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

22 Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass. Emner innen studieretning psykisk helse kan tas som enkeltemner. Kvalifiserte søkere rangeres i tråd med forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø, 13: 2&p_document_id=49774&p_dimension_id=88200» Innstilling til vedtak: Studieplanen til studieretning psykisk helse kull 14 vedtas Studieplanen til psykisk helse kull 14 ble vedtatt av studieleder Inger Marie Holm 19. September Gunn Pettersen Fagansvarlig Janne Andersen Førstekonsulent Vedlegg: Studieplan for master i helsefag, studieretning psykisk helse kull 2014 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

23 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG Studieplan for Mastergradsprogram i helsefag Studieretning psykisk helse 120 Studiepoeng Enkeltemner innen psykisk helsearbeid Programme description Master`s degree programme of health sciences Field of study Mental Health Care Kull 2014

24 Innhold 1 MASTERGRADSSTUDIET I HELSEFAG STUDIERETNING PSYKISK HELSE Målgruppen er profesjonelle yrkesutøvere innen helse- og sosialsektoren Oppnådd grad ved fullført studium...2 Mastergrad i helsefag, studieretning psykisk helse Omfang av studiet Opptakskrav Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Evaluering av studiet Utenlandsopphold INNHOLD I STUDIET Innhold og framdrift første studieår...7 Emnet kan tas som enkeltemne Innhold og framdrift - andre studieår Innhold og framdrift - tredje studieår Pensum UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Klinisk praksis Klinisk gruppeveiledning EKSAMEN OG VURDERING Mål for vurdering Krav til studiedeltakelse Adgang til eksamen Vurderingsuttrykk Vurdering av praksis Kontinuasjonsadgang Emnebeskrivelser av fellesemner... 14

25 7.1.1 HEL 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) HEL 3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk Emnebeskrivelse av fagspesifikke emner HEL Psykiske og rusrelaterte lidelser HEL-3037 Utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid HEL-3038 Utvikling av forskningsprosjekt (10 sp) HEL-3902 Mastergradsoppgaven (40 sp)... 24

26 1 MASTERGRADSSTUDIET I HELSEFAG - STUDIERETNING PSYKISK HELSE 1.1 Innhold Universitetet i Tromsø tilbyr studier i helsefag fra bachelor-, til master- og PhD-grader, og innen et bredt spekter av fagområder. Mastergradsprogrammet gir studietilbud til yrkesutøvere med utdanning i helse- og sosialfag på bachelornivå. Mastergradsprogrammet har følgende studieretninger: 1 Flerfaglig studieretning <studieplan> 2 Studieretning helse- og omsorgstjenester til eldre <studieplan> 3 Studieretning helsesøsterfag <studieplan> 4 Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi <studieplan> 5 Studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi <studieplan> 6 Studieretning psykisk helse <studieplan> Utdanningen er tilknyttet et miljø der studenter med ulik yrkesbakgrunn, og dette vil kunne fremme samarbeid om pasienter/brukere med sammensatte problemstillinger og behov for koordinerte tjenester/oppgavefordeling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. I programmet legges det vekt på sammenhenger mellom praktisk virksomhet, forskning og kunnskapsdannelse, og det tar for seg helsefaglig praksis i ulike former i direkte møter med befolkningen, pasienter og helsepersonell, helsefaglig ledelse, fagutvikling og forskning, samt helsepolitikk. Mastergradsprogrammet består av en fellesdel (30 studiepoeng) og en studieretningsspesifikk del (90 studiepoeng). Fellesemnene inneholder grunnlagstenkning, vitenskapsteori, etikk, metodologi, metoder og forskningsetikk emner som både er grunnlag for og relatert til faglig fordypning og mastergradsoppgaven. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse vektlegges, sammen med å skape forståelse for forskjellige vitenskapelige metoders styrker og svakheter i forhold til både særtrekk ved helsefag og ulike forskningsprosjekter. Gjennom de fagspesifikke emnene skal studentene utvikle spesialisert kompetanse innen psykisk helse. Mastergradsoppgaven gir fordypning i et nærmere avgrenset forskningsområde knyttet til psykisk helse. Oppgaven utgjør 40 studiepoeng, og gjennomføres med basis i empiriske data eller data som Universitetet i Tromsø tilbyr studier i helsefag fra bachelor-, til master- og phd-grader, og innen et bredt spekter av fagområder. Studieretning psykisk helse er tverrfaglig og omfatter de oppgaver som svarer til samfunnets behov for tjenester og fokuserer på forebygging, behandling og rehabilitering i den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Psykisk helse retter seg mot mennesker med psykiske, psykososiale og mellommenneskelige problemer, familien og det lokale nettverket. 1

27 Psykiske plager og lidelser kan medføre en betydelig redusert funksjonsevne og tap av livskvalitet. Et godt helsefremmende og sykdomsforebyggende psykisk helsearbeid må i stor grad både ha sin virksomhet i helsevesenet, så vel som utenfor de offentlige helsetjenester, tiltak knyttet til skole, barnehage, boforhold og arbeidsliv. Studieretning psykisk helse, retter seg mot fagpersoner som arbeider med mennesker i risiko for å utvikle psykiske problemer, mennesker med diagnostiserbare lidelser og rusproblematikk. Studiet psykisk helse søker å forstå psykisk helse i et historisk og kulturelt perspektiv. Videre vektlegges en teoretisk og en vitenskapelig forankring som en utdanning av fagpersoner på masternivå må ha for å kunne utøve psykisk helsearbeid på ulike nivå i helse- og sosialtjenesten. Kunnskap om lover, forskrifter og andre samfunnsbestemte forhold som regulerer og styrer arbeidet innen psykisk helse er også temaer i studiet. Et vesentlig anliggende i studiet er klinisk praksis innen den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Studenter skal i samarbeid med brukerne, deres familier og andre yrkesutøvere (tverrfaglig/tverretatlig/interkommunalt) kunne planlegge og gjennomføre behandling og helsefremmende arbeid, samt videreutvikle helsetjenestetilbudet knyttet til psykisk helse. Dette i tillegg til å belyse hvordan personlige og faglige forhold påvirker hverandre og innvirker på yrkesutøvelsen i fagfeltet. 1.2 Målgruppe Målgruppen er profesjonelle yrkesutøvere innen helse- og sosialsektoren 1.3 Oppnådd grad ved fullført studium Mastergrad i helsefag, studieretning psykisk helse. 1.4 Omfang av studiet Studiet har et omfang på 120 sp er samlingsbasert og tas som deltidsstudium over 3 år. Fullført utdanning kvalifiserer for helsefremmende arbeid, forebygging og behandling innen psykisk helse i kommuner, den kommunale helse- og sosialtjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Studieretningen kvalifiserer for lederstillinger i helsesektoren/helseforetak, undervisningsstillinger ved høgskoler og universitet. I tillegg gir studieretningen kompetanse for ledelse av kvalitetsutviklingsprosjekt og deltakelse i forskningsprosjekt innen egen virksomhet. Studieretningen kvalifiserer for opptak til PhD studie. 1.5 Opptakskrav 2

28 Opptakskrav til studieretning psykisk helse: Bachelorgrad eller annen 3-årig høgskole eller universitetsutdanning innen helse- eller sosialfaglig profesjonsutdanning. Ett års relevant yrkespraksis etter oppnådd grad. Generelle opptakskrav: Søkere må i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang eller utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp. Søkere med eldre utdanning av minimum 3 års omfang, må ha en utdanning som gir uttelling for 180 studiepoeng. Søkere med eldre utdanning som gir uttelling for mindre enn 180 studiepoeng, kan tas opp dersom de har tilstrekkelig med relevant videre- eller etterutdanning. Det stilles krav om fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergradsstudiet. Det stilles krav om minimum 10 studiepoeng i vitenskapsteori, etikk og metode. For søkere med bachelorgrad i helsefag anses kravet som oppfylt. Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass. Emner innen studieretning psykisk helse kan tas som enkeltemner. Kvalifiserte søkere rangeres i tråd med forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø, 13: _lang=2&p_document_id=49774&p_dimension_id=88200» 1.6 Arbeidskrav Det er to arbeidskrav i studiet: Emnet HEL-3037 Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid (10sp) har et arbeidskrav som innebærer godkjent praksis og praksisrapport (se egne Retningslinjer for emnekurset). Emnet Hel-3902 Mastergradsoppgaven (40 sp) har et arbeidskrav knyttet til deltakelse på 2 av 3 masteroppgaveseminar (4 av 6 dager). 3

29 1.7 Undervisnings- og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisning, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale. 1.8 Evaluering av studiet Evalueringen tar utgangspunkt i punkt 3: Evaluering og tilbakemelding i Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø, gjeldende fra pdf#page=18 Studieprogram- og emneevaluering består av student- og faglæreres evaluering, og de behandles i Programstyret for mastergradsstudiet i helsefag. Studentevalueringene omfatter læringsmiljø, vurdering av egen innsats og forutsetninger for å ta emnet, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer, læringsutbytte, gjennomføring og organisering av emnet, arbeidsmengde og pensum. Faglærer(e) evaluering gjennomføres etter at studentene har evaluert emnet, og etter at vurdering av arbeidskrav og eksamen er gjennomført. Evalueringen omfatter studentenes faglige forutsetninger for å ta emnet, arbeidsmengde, undervisnings- lærings- og vurderingsformenes relevans i forhold til læringsmål for utdanningen, læringsmiljø, studentenes innsats, faglærer(e)s innsats og forslag til kvalitetsforbedrende tiltak. Studieretningens program blir evaluert med individuell skriftlig evaluering etter 120 studiepoeng. Denne evalueringen retter seg mot masterprogrammet som helhet og læringsutbyttet. Studiet blir også evaluert hvert 3.år. Emnene som inngår i studieretningen evalueres fortløpende. Det gjennomføres en dialogbasert evaluering mellom studenter og lærere etter hver felles samling. Studentene utarbeider en felles skriftlig evaluering når den teoretiske undervisningen i hvert emne er gjennomført. Emneansvarlig skriver en egen evalueringsrapport etter at eksamensresultatene foreligger. Ved oppstart av hvert emne får studentene muntlig tilbakemelding på gitt evaluering og om eventuelle endringer som følge av disse. Emne- og studieprogramevaluering blir lagt på universitetets nettbaserte læringsadministrasjonssystem (Fronter) etter at de har vært behandlet i Programstyret. 4

30 Målet for evaluering er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og midler, mellom innsats og utbytte, og ulike sider av læreprosessen. Evaluering av undervisning og læring er et redskap for kommunikasjon mellom de berørte partene i studiesammenhengen. Åpenhet og saklighet fremholdes som idealer og krav i all evaluering. Evaluering skal sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse. 1.9 Utenlandsopphold Studenter kan søke om å ta deler av studiet ved andre institutter/fakulteter ved Universitetet i Tromsø eller andre universitet i Norge eller utlandet. Utenlandsopphold skal fortrinnsvis være ved universitet som UiT har samarbeidsavtaler med. Endelig sammensetning av studieforløp skal godkjennes før studenten kan avlegge mastergradseksamen. 2 Læringsmål Master i helsefag, studieretning psykisk helse har som formål å utdanne kandidater med høyt kunnskapsnivå innen psykisk helse og med høy yrkesetisk standard. Kunnskap og forståelse, samt ferdigheter er en forutsetning for planlegging og gjennomføring av utøvelse av psykisk helsearbeid, håndtering av etiske dilemmaer i praktisk fagutøvelse og utvikling av fagsprosjekter i fagfeltet. Etter avsluttet studium skal studentene kunne: anvende kunnskap om forebygging, behandling og rehabilitering av mennesker med psykososiale vansker og psykiske og rusrelaterte lidelser diskutere kultur og kulturforståelse og vise et bevisst forhold til eget historiske ståsted, kulturelle kontekst og den betydning kulturforståelse generelt har i utøvelsen av eget fag en relasjons- og nettverksbasert tilnærming til egen yrkesutøvelse hvor brukeren betraktes som en aktiv og delaktig part i arbeidet arbeide i tjenestefeltet med fokus på lokal tjenesteutvikling i samarbeid med andre tilbud og frivillige organisasjoner analysere faglige problemstillinger og gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med de gjeldene forskningsetiske regler utføre helsearbeid innen psykisk helsetjeneste med befolkningens behov for tjenester bedømme og vurdere egen og andre yrkesutøvelse fra et etisk, samfunnsmessig, og teoretisk og vitenskapelig perspektiv undersøke kritisk sammenhenger mellom tenkning, fagutøvelse, fagspråk og fagformidling, faglig utviklingsarbeid og forskning. 5

31 3 Emneoversikt- studieretning psykisk helse Semester 1. semester (H) HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) 2. semester (V) HEL-3026 Psykiske og rusrelaterte lidelser (20 sp) 3. semester (H) HEL-3036 Kunnskapsformer og samhandling (10sp) HEL-3120 Metodologi, metoder og forskningsetikk (10sp) 4. semester (V) HEL-3037 Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid (10 sp) HEL Utvikling av forskningsprosjekt (10 sp) 5. semester (H) HEL-3902 Masteroppgaven med seminar og veiledning (20 sp) 6. semester (v) HEL-3902 Masteroppgaven med seminar og veiledning (20 sp) Undervisningen er samlingsbasert og gjennomføres som et deltidsstudium over tre år (seks semester). Studiet er organisert felles med andre studieretninger i masterprogrammet i helsefag, med spesifikk organisering for studieretningen psykisk helse. Masterprogrammet i helsefag, studieretning psykisk helse består av: Obligatoriske fellesemner som utgjør 30 sp HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20sp) HEL-3120 Metode, metodologi og forskningsetikk (10sp) Studieretningens spesifikke emner utgjør 90 sp HEL-3026 Psykiske og rusrelaterte lidelser (20stp) HEL-3036 Kunnskapsformer og samhandling (10 sp) 6

32 HEL-3037 Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid (10 sp.) HEL-3038 Utvikling av forskningsprosjekt ( 10 sp) HEL-3902 Mastergradsoppgaven (40 sp) Undervisningen arrangeres ved Universitetet i Tromsø og har samlinger med opptil tre ukers varighet pr samling (som oftest 2 uker). Vanligvis legges det opp til to samlinger hvert semester. Gjennomført studie med emner tilsvarende studieretningen ved annet universitet kan etter søknad godkjennes som del av en mastergrad. Rammeplanens (2005) innhold for Videreutdanning i psykisk helsearbeid er oppfylt etter at 80 studiepoeng er gjennomført og godkjent. 4 INNHOLD I STUDIET Studieretningen i psykisk helse vektlegger klinisk virksomhet, teoretisk og erfaringsbasert kunnskap og anerkjente vitenskapelige tilnærmingsmåter innenfor fagområdet. Krav til selvstendig analyse og faglig vurderingsevne er gjennomgående i studiet. Studiet vektlegger utvikling av personlig faglig kompetanse og evnen til etisk vurdering. 4.1 Innhold og framdrift første studieår 1. semester høst HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) Emnet har fokus på to sammenhengende områder: a. Vitenskapsteori og etikk og b. Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon. 2. semester - vår Studieretningens spesifikke emne: HEL-3026 Psykiske og rusrelaterte lidelser (20 sp) Emnet har fokus psykiske - og rusrelaterte lidelser og det sosiale miljø; Forebygging, helsefremmende arbeid, behandling, rehabilitering og organisering av sosial- og helsetjenester. Emnet kan tas som enkeltemne. 4.2 Innhold og framdrift - andre studieår 3. semester - høst 7

33 HEL-3036 Kunnskapsformer og samhandling(10 sp) Emnet fokuserer på yrkeserfaringer, samarbeidsformer og nettverksarbeid sett i lys av ulike teoretiske og vitenskapelige perspektiver. Emnet vektlegger også sentrale måter å forstå kultur på. Emnet kan tas som enkeltemne. HEL-3120 Metodologi, metoder og forskningsetikk (10 sp) Emnet fokuserer på grunnleggende forutsetninger for forskjellige metodiske tilnærminger i helsefagene og omfatter kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, ulike metoders anvendelse og forskningsdesign. 4. semester høst HEL-3037 Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid (10sp). Emnet består av 8 ukers klinisk praksis med vektlegging av egen faglig og personlig kompetanseutvikling. Individuell veiledning og gruppeveiledning inngår også i dette emnet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne HEL-3038 Utvikling av forskningsprosjekt (10 sp) Emnet fokuserer på utvikling av forskningsprosjekt og utarbeidelse av prosjektbeskrivelse for mastergradsoppgaven. Emnet kan ikke tas som enkeltemne 4.3 Innhold og framdrift - tredje studieår 5. og 6. semester - høst og vår Emnet HEL-3902 Masteroppgave i helsefag studieretning psykisk helse (40sp) Emnet gir fordypning i et nærmere avgrenset forskningsområde knyttet til eget fagfelt og er et selvstendig arbeid som også omfatter fremlegg i seminar og veiledning etter fastsatt program. Prosessen frem mot skriving av masteroppgaven starter i første studieår. Oppgaven utarbeides i løpet av 5. og 6. semester. 4.4 Pensum Pensumlitteratur i studiet er på opp til ca 5500 sider. Ca sider (av de 5500 sider) er selvvalgt pensum knyttet til masteroppgaven. 8

34 5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Utdanningens innhold og profil krever integrering av teori og praksis gjennom hele studiet og gjenspeiles i valg av undervisnings-, lærings og arbeidsformer. Fokus på praksis i studiet krever et reflektert syn på forståelse, fortolkning og anvendelse av kunnskaper som en sammenhengende prosess. Erfaringskunnskap som viser seg gjennom anvendelse og nærhet til praksis og tematisering av erfaringer, er sentrale prinsipper i tilretteleggingen for læring i studiet. Studiet tar både utgangspunkt i den erfaring studenten har med seg og de erfaringer studenten får gjennom studiet. I tillegg vektlegges det at studenten skal beherske relevant teoretisk kunnskap og utvikle en analytisk forståelse for sammenhengen mellom praktisk fagutøvelse og de teoretiske perspektiver som danner grunnlag for fagutøvelse. Gjennom fortellinger og beskrivelser av eksempler fra praksis kan studenten systematisk reflektere over egen yrkeserfaring, samtidig som erfaringene drøftes og analyseres i lys av relevante teoretiske perspektiver. Arbeidsformen gjennom studiet er variert og det vil bli lagt opp til skriving av tekst, veiledning, seminarer, gruppearbeid med og uten veileder, litteraturstudier, alternative arbeidsformer, med mer. Studiet ønsker også å fokusere på en kroppslig tilnærming til den erfaringsbaserte kunnskapen, og det understrekes gjennom undervisning med dette som tema. Forelesningene belyser utvalgte tema. Temaene vil være i overensstemmelse med studiets læringsmål, og danner grunnlag for videre arbeid i studiet. Forelesningene kan også gi innsikt og oversikt i forhold til tema som i liten grad berøres i litteraturen, og danne grunnlag for forståelse av og fordypning i forhold til pensumlitteratur 5.1 Klinisk praksis Emnet Hel- 3037; Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid gjennomfører studentene 8 uker klinisk praksis i 4. semester. Studentene arbeider med egne tema/problemstillinger knyttet til klinisk virksomhet gjennom praksisperioden under veiledning fra det kliniske felt og faglærer. Studenten blir vurdert i samarbeid mellom det kliniske felt, faglærer og studenten selv. Praksis vurderes til godkjent/ikke godkjent. Praksisstudiene skal være planlagt og målrettet samtidig som læring knyttes til den situasjonsbestemte praksis. Praksis gjennomføres ved tilrettelagte praksisplasser i Troms og Finnmark. Studentene vil få klinisk gruppeveiledning med faglærer ( se neste punkt Klinisk gruppeveiledning). Det er også et arbeidskrav knyttet til dette emnet (se emnebeskrivelse for Hel-3037, samt egne retningslinjer for Hel Formatted: Font: Italic 5.2 Klinisk gruppeveiledning Studentene arbeider med ferdighetstrening i veiledningsgruppene med faglærer i HEL Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid. Sentrale temaer vil være kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Klinisk gruppeveiledning gir øvelse til kritisk refleksjon og bearbeidelse av egne praksiserfaringer. Hensikten er at studenten skal kunne analysere relasjonens forutsetning og 9

35 vurdere den betydning for psykisk helse, kunnskapsutvikling gjennom tverrfaglig samarbeid og personlig utvikling. 6 EKSAMEN OG VURDERING Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø, nr Mål for vurdering Vurdering underveis i studiet skal sikre at studentene er i en aktiv læringsprosess. De skal gjennom sluttevaluering dokumenteres i hvilken grad studenten har nådd studiets læringsmål. 6.2 Krav til studiedeltakelse Krav om studiedeltakelse er begrunnet i at deler av studentens kunnskapstilegnelse er avhengig av studentens tilstedeværelse i fellessamlinger på Universitetet og i praksis. Det forventes at den enkelte studenten viser oppmerksomhet, initiativ, faglig og personlig engasjement i undervisningen, den kliniske veiledningen og praksisstudiene. Det er obligatorisk fremmøte i praksisstudiet Hel Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid som omhandler praksis og derav individuell veiledning med praksisveileder, møter med faglærere i praksis og grupper med veileder (klinisk gruppeveiledning). Ved fravær av individuell veiledning, gruppeveiledning i praksis og/eller klinisk praksis skal studenten utarbeide en plan for hvordan læringsmålene skal oppnås. Planen og gjennomføringen godkjennes av faglærer. Studentene plikter å melde til praksisstedet og utdanningen snarest og hvis mulig før fraværet finner sted. Fravær registreres av veileder, student og praksissted. På emnet Hel-3902 Mastergradsoppgaven er det er obligatorisk fremmøte på 2 av 3 (4 av 6 dager) oppgaveseminar som arrangeres i tilknytning til mastergradsoppgaven i 5. og 6. semester (tredje studieår). Det inngår som et arbeidskrav at seminarene skal være gjennomført før studenten kan gå opp til avsluttende eksamen Adgang til eksamen For å få adgang til avsluttende mastergradseksamen må alle forutgående eksamener være bestått. Praksis må være også vurdert til bestått. 10

36 6.4 Vurderingsuttrykk Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Beskrivelse av vurderingskriterier for bokstavkarakterer - A-F: Symbol Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Studenten presenterer, analyserer og bruker kunnskaper (og ferdigheter) på en presis og utmerket måte i gitte pasientsituasjoner og i generelle helsefaglige spørsmål. Faglige og etiske krav blir ivaretatt på en svært betryggende og inkluderende måte. Studenten viser selvstendighet og kritisk forståelse for faget og ansvarsområdet B Meget god Studenten viser svært gode kunnskaper og ferdigheter og vurderer og bruker disse forsvarlig og konsistent. Faglig-etiske krav blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Studenten viser kritisk forståelse for faget og ansvarsområdet. C God Studenten viser gode kunnskaper og ferdigheter og vurderer og bruker disse forsvarlig og konsistent. Studenten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske utfordringer. Studenten viser forståelse for viktige element i faget og ansvarsområdet. D Brukbar Studenten viser begrenset kunnskap og ferdigheter og kan til en viss grad bruke kunnskapen forsvarlig. Studenten kan gjøre rede for noen sentrale faglig-etiske utfordringer, men viser mangler i etisk refleksjon. Studenten viser delvis forståelse for viktige element i faget og ansvarsområdet. E Tilstrekkelig Studenten viser noe kunnskap og kan i begrenset grad anvende disse forsvarlig. Faglig-etiske utfordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Studenten viser begrenset forståelse for faget og ansvarsområdet. F Ikke bestått Studenten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig. Faglig-etiske utfordringer synliggjøres ikke. Kandidaten mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde. Når karakteren bestått/ikke bestått benyttes legges til grunn for å få bestått at kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig. Kandidaten må vise god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. I tillegg må kandidaten kunne gjøre rede for sentrale faglig-etiske fordringer og viser evne til refleksjon og forståelse for faget og dets ansvarsområde. 6.5 Vurdering av praksis Etter at den enkelte praksisstudieperiode er avsluttet vurderes studentens praksis til bestått/ ikke bestått. Praksisveileder vurderer studenten i løpet av praksisstudietiden og gir uttalelse og anbefaling overfor utdanningen. Vurderingen skal bygge på evalueringer som er foretatt underveis i løpet av den enkelte praksisperiode, og hvor studenten også skal vurdere sin egen kunnskap. Dersom det i løpet av praksisperioder e.l. viser seg at studenten står i fare for ikke å bestå, skal studenten varsles om dette. I varselet skal studenten gjøres oppmerksom på hva som er påkrevd 11

37 for å bli vurdert til bestått praksis. Varselet skal gis skriftlig og på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å oppfylle målene og bestå praksisperioden. Studenten skal gis anledning til å uttale seg om de forhold vurderingen bygger på, før det tas beslutning om ikke bestått praksis. Dersom det etter varslingstidspunktet oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville ført til ikke bestått praksis hvis dette hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden ikke blir bestått. Dette gjelder også dersom forutgående varsel ikke er gitt. Ikke bestått praksis vil føre til endret studieprogresjon. 6.7 Kontinuasjonsadgang Studenter som ikke består siste avholdte ordinære eksamen, kan få adgang til kontinuasjonseksamen. Nærmere beskrivelse under hvert emne. 6.8 Oversikt over emner Semester Emne Sp Eksamens form Vurderingsuttrykk 1. semester høst HEL Grunnlagstenkning i helsefagene 20 Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Selvvalgt tema. A - F 2. semester vår HEL-3026 Psykiske og rusrelaterte lidelser. 20 Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Selvvalgt tema. A - F 3. semester høst 4. semester vår HEL Kunnskapsformer og samhandling HEL Metode, metodologi og forskningsetikk HEL Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid 10 Gruppeeksamen Selvvalgt tema. 10 Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Gitt tekst. 10 Vurdert praksiskunnskap Arbeidskrav A-F A - F Bestått / Ikke bestått HEL-3038 Utvikling av forskningsprosjekt 10 Individuell skriftlig hjemmeeksamen Bestått / Ikke bestått semester høst og vår HEL-3902 Masteroppgave med seminar og veiledning 40 Individuell skriftlig masteroppgave. Muntlig eksamen. Arbeidskrav Emnebeskrivelsene gir nærmere omtale av innhold og krav ved den enkelte eksamen. A F 12

38 Emnene HEL-3026, Psykiske og rusrelaterte lidelser og HEL-3036, Kunnskapsformer og samhandling kan tas som enkeltemner med eksamensform som beskrevet ovenfor. 13

39 7 EMNEBESKRIVELSER 7.1 Emnebeskrivelser av fellesemner HEL 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Omfang Plassering og varighet Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Grunnlagstenkning i helsefagene HEL studiepoeng Første semester (høst), 2 samlinger á ca. 2.5 uker samt en påfølgende eksamensperiode Som for opptak til masterprogrammet i helsefag Emnet er delt i to tematisk sammenhengende områder: Vitenskapsteori og etikk Emnet fokuserer på kunnskapsdannelsen i helsefagene. Emnet synliggjør sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og betydning for helsefaglig forskning og praksis. Målet er å legge et grunnlag for kritisk og analytisk drøfting der komplekse helsefaglige problemstillinger ses i sammenheng med grunnleggende spørsmål om hva virkeligheten er og hvordan vi kan tilegne oss kunnskap om den. Sentrale retninger i etikk blir belyst og knyttet til fagenes vitenskapsgrunnlag, tradisjon og praksis. Fokus er vurdering av relevante problemstillinger knyttet til helsefagenes praksis og forskning. Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon Kropp, sykdom og funksjon er sentrale fenomener i helsefagene. Emnet skal vise hvordan ulike teoretiske perspektiver på kropp, sykdom og funksjon får betydning for helsefaglig praksis og forskning. Konkrete og praksisnære eksempler anvendes for å vise forbindelser mellom teori, praksis og forskning. 14

40 Læringsutbytte Studentene skal etter bestått emne ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: skal kunne drøfte de viktigste trekkene ved naturvitenskaplig, humanistisk og samfunnsvitenskapelig vitenskapsteori Sammenligne og kritisk drøfte de ulike vitenskapsteoretiske posisjoner i forhold til helsefaglig praksis og forskning bruke perspektiv hentet fra fenomenologi og hermeneutikk for kritisk å diskutere helsefaglige problemstillinger med særlig vekt på kommunikasjon, kropp, funksjon, sykdoms- og helseforståelse. forklare hovedtrekkene i de sentrale retninger i etikk som pliktetikk, utilitaristisk etikk og relasjonsetikk kritisk bedømme helsefaglig praksis i henhold til anerkjente etiske normer drøfte teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig måte forholde seg kritisk til forskning og teoriutvikling i eget fag og yrkesutøvelse begrunne ulike vitenskapsteoretiske perspektiv på kropp, helse, sykdom og funksjon og drøfte disse perspektivenes begrensninger og muligheter bruke publiseringsdatabaser og referanseverktøy, samt kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder formulere faglige resonnementer både skriftlig og muntlig og diskutere helsefaglig forskning og teori identifisere og vurdere ulike typer yrkes-og forskningsetiske problemstillinger mht forsvarlighet overføre sine kunnskaper og ferdigheter innen vitenskapsteori og etikk på nye områder i gjennomføring av arbeidsoppgaver og prosjekter Læringsformer og aktiviteter Emnet gjennomføres over to sammenhengende undervisningsperioder hver høst med forelesning og seminarvirksomhet. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Forelesningene legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå helsefagenes grunnlagsspørsmål og relevans for praksis. Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å forstå og formidle faglige problemstilling. 15

41 Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen på et selvvalgt tema knyttet til teoretiske perspektiv hentet fra emnet. Det er utarbeidet egne utfyllende retningslinjer for skriving av oppgaver. Oppgaven vurderes ut fra karakterskalaen A-F av en intern og en ekstern sensor, der F er ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Det gis anledning til å forbedre tidligere innlevert oppgave. Ved gjentatt stryk er neste mulighet for kontinuasjon ved neste ordinære eksamen. Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråket er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Inntil 1200 sider. Se egne pensumlister HEL 3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Metode, metodologi og forskningsetikk Emnekode og emnenivå HEL-3120 Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper 10 sp Som for opptak til mastergradsprogrammet i helsefag 16

42 Faglig innhold Emnet utdyper vitenskapsteoretiske forutsetninger for ulike metodiske tilnærminger i helsefagene og omfatter forskningsmetoder og forskningsdesign av kvalitativ og kvantitativ karakter. Ulike metoders anvendelsesområder belyses, og forholdet mellom teori, empiri og praksis blir tematisert. Emnet gir innføring i forskningsetikk som grunnlag for refleksjon over generelle forskningsetiske problemstillinger og vurdering av aktuelle konkrete prosjekter. Emnet omhandler også saksbehandling knyttet til forhåndsgodkjenning av prosjekt. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet gir grunnlag for å søke og kritisk vurdere litteratur, samt for å utforme metodisk opplegg for mastergradsoppgaven. Studentene skal etter bestått emne kunne: beskrive og drøfte sammenhenger mellom grunnlagstenkning, forskningsspørsmål og metode og redegjøre for hvilke implikasjoner valgte posisjoner får for forskningsprosessen og forskerrollen anvende grunnleggende begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ metode beskrive hva som karakteriserer ulike forskningsdesign innenfor kvalitativ og kvantitativ metode diskutere særegenheter ved ulike analysemetoder innenfor kvalitativ og kvantitativ metode beskrive hvordan forskningsspørsmål henger sammen med metodevalg og mer overordnede metodologiske diskusjoner om det undersøkte fenomenets beskaffenhet gjøre rede for og begrunne hovedprinsippene for etikk innenfor helsefaglig forskning og gjøre etiske forsvarlige vurderinger knyttet til forskningsprosessen gjennomføre systematiske litteratursøk og vurdere kritisk forskningslitteratur som bygger på både kvalitative og kvantitative studier planlegge og gjennomføre et forskningsarbeid under veiledning fortsette egen kompetanseutvikling på en selvstendig måte kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde med andre faggrupper og til allmennheten Læringsformer og aktiviteter Forelesninger, seminarer, gruppeundervisning, praktiske øvelser og arbeid på pc-lab. 17

43 Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen ut fra en gitt oppgavetekst som er knyttet til metode/metodologi. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven. Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått. Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Pensum er ca 600 sider. Se egne pensumlister 7.2 Emnebeskrivelse av fagspesifikke emner HEL Psykiske og rusrelaterte lidelser. Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå HEL 3026 Emnetype Omfang Plassering og varighet Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Utfyllende opplysninger og kommentarer. Psykiske og rusrelaterte lidelser. Emnet gis studenter med studierett på Mastergradsprogram i helsefag. Emnet kan tas som enkeltemne. 20 studiepoeng 2.semester, vår. To samlinger a to uker. Emnet varer over gjennomført eksamen. Som for opptak til masterprogrammet i helsefag. Emnet skal gi inngående kunnskap om psykiske og rusrelaterte lidelser med fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, behandling og rehabilitering, og vil belyses ut fra et kulturelt, relasjonelt, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. Emnet vektlegger brukernes erfaringsbaserte kunnskap. Emne gir breddekunnskap som er grunnleggende for forståelse av ulike aspekt ved psykiske problemer og psykiske og rusrelaterte lidelser. Kunnskap og forståelse Studentene skal kunne: diskutere og drøfte og ha inngående kunnskaper om ulike psykiske - og rusrelaterte lidelser, samt forekomst, utbredelse og prognoser beskrive og drøfte forebygging, mestring og ulike 18

44 behandlings- og tilnærmingsformer innenfor psykisk helsevern og rusfeltet Ferdigheter Studentene skal kunne: reflektere over sammenheng og ulikheter mellom ulike perspektiv på psykiske og rusrelaterte lidelser anvende ulike kunnskapskilder og kunne reflektere rundt hvilke teorier og kunnskap som kan være hensiktsmessig til ulike problemstillinger planlegge, tilrettelegge og gjennomføre ulike behandlings og tilnærmingsformer innen psykisk helsevern og rusfeltet Læringsformer og aktiviteter Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Kompetanse Studentene skal kunne: overføre og anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen forebygging, behandling og rehabilitering på fagfeltet psykiske og rusrelaterte lidelser. formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer/terminologi Det vil bli gitt forelesninger om aktuelle tema. Fortløpende og samtidig vil en gjennom hele studiet bruke studentenes yrkeserfaring. Dette vil skje via egenaktivitet fra studentene i seminarer. Emnet avsluttes med en individuell skriftlig oppgave knyttet til emnet og utfordringer i praksisfeltet. Oppgavens omfang er på opptil 5000 ord. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven. Oppgaven vurderes ut fra karakterskalaen A-F av intern og ekstern sensor. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrifter for eksamen ved Universitetet i Tromsø. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Pensum skal være på ca sider. 19

45 7.2.5 HEL Kunnskapsformer og samhandling Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer. Navn Kunnskapsformer og samhandling Emnekode og emnenivå HEL 3036 Emnetype Omfang Plassering og varighet Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Emnet gis studenter med studierett på Mastergradsprogram i helsefag. Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng 3.semester, høst. En samling over to uker. Emnet varer over gjennomført eksamen. Som for opptak til masterprogrammet i helsefag. Yrkeserfaringer og samarbeidsformer i praksis sett i lys av ulike teoretiske og vitenskapelige perspektiver. Teoretiske perspektiv på forholdet mellom teori og praksis blir belyst og praksis- og kunnskapsbegrepet gis en sentral plass. Emnet vektlegger sentrale måter å forstå kultur på. Det tilrettelegges for gjenkjennelse, forståelse og kunnskap om kultur og hvordan det preger møte med personer fra andre kulturer i utøvelse av psykisk helsearbeid. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Læringsformer og aktiviteter Teoretiske perspektiver på samarbeid og nettverksarbeid. Utvikle kunnskaper, forståelse og praktisk handlingskunnskap om hvordan tilrettelegge samtalen, relasjoner, samhandling og kontekst i møte med mennesker i helsetjenesten. Emnet knytter an til forskning, teori og kunnskapsutvikling, og utøvelse av eget fagområde som er langsgående tematikk gjennom hele studiet. Kunnskap og forståelse Studenten har: inngående kunnskaper om ulike kunnskapsteoretiske tradisjoner og hvordan disse kan influere på forståelsen av praksis og på vitenskapeliggjøring av faget inngående kunnskaper om kultur og kulturforståelse og om hvordan egen kulturforståelse og kulturkompetanse påvirker forståelsen og utøvelsen av faget inngående kunnskaper om relasjonsarbeid og om arbeidsmåter innen nettverksarbeid Ferdigheter Studenten kan: diskutere teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig og kritisk måte anvende egen kulturforståelse og kulturkompetanse i møte med personer fra andre kulturer anvende ulike tilnærmingsmåter /metoder innen nettverksarbeid Kompetanse Studenten kan: anvende kunnskaper, forståelse og ferdigheter i utøvelse av psykisk helsearbeid, bidra i faglige diskusjoner for praksis og selvstendig fortsette egen kompetanseutvikling Forelesning, seminarer og gruppearbeid.. Bruk av film og rollespill kan brukes i undervisningen. 20

46 Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Emnet avsluttes med gruppeoppgave(hjemmeoppgave) som er knyttet til emnet og utfordringer i egen yrkespraksis. Oppgavens omfang er på opptil ord. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven. Oppgaven vurderes til karakterer A-F. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrifter for eksamen ved Universitetet i Tromsø. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Pensum skal være på ca. 600 sider HEL-3037 Utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid Emnekode og emnenivå HEL 3037 Emnetype Omfang Plassering og varighet Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er forbeholdt studenter med studierett på Mastergradsprogram i helsefag 10 studiepoeng 4.semester, vår. Klinisk praksis i 8 uker. Emnet varer over gjennomført praksisperiode og innlevert arbeidskrav. Som for opptak til masterprogrammet i helsefag. Studenten skal kunne begrunne og anvende ulike tilnærminger og metoder i psykisk helsearbeid og samarbeide med brukere og andre fagfolk på ulike nivåer i helsetjenesten. Studentene skal oppøve en bevissthet om egen faglige og personlige kompetanse som er det faglige og etiske grunnlag for utøvelse av eget fag. Klinisk arbeid og terapeutisk virksomhet vil også rette seg mot hvordan fagpersonen forholder seg til andre på som: kroppsuttrykk, språk, stil, temperament og personlig måte å fremtre på. Denne delen av studiet oppøves gjennom veiledet praksis. Obligatorisk emne for studieretning psykisk helse innen masterprogrammet i helsefag. Emnet gir en klinisk fordypning i psykisk helse. Kunnskap og forståelse Studentene skal kunne: beskrive og drøfte inngående klinisk kompetanse på bakgrunn av kunnskap, personlige erfaringer, øvelse i praktiske ferdigheter beskrive egen rolle, ansvars- og funksjonsområde i samhandling med brukere, nettverk og samarbeidspartnere og innsikt i ansvarsområdene til tverrfaglige faggrupper, etater og lokalsamfunn Ferdigheter 21

47 Studentene skal kunne: systematisere, analysere og formidle erfaringsbasert kunnskap på en vitenskapelig anerkjent måte kan vise kritisk forståelse for faget og dets virksomhet og er i stand til å utøve et faglig skjønn hvor den forebyggende, behandlende og rehabiliterende funksjonen integreres i det helsefremmende arbeid kan vurdere å iverksette relevante handlinger i samarbeid med bruker og pårørende i en tverrfaglig kontekst Eksamen og vurdering Kompetanse Studentene skal kunne: Studenten skal kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen emnet klinisk kompetanse og tjenesteutvikling, og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid. Praksis blir vurdert med vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrifter for eksamen ved Universitetet i Tromsø. Praksisrapport. (se egne retningslinjer). Studenter gjennomfører 8 uker klinisk praksis. Det foreligger retningslinjer for gjennomføring av klinisk praksis og det inngår individuell og klinisk gruppeveiledning. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale HEL-3038 Utvikling av forskningsprosjekt (10 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Utvikling av forskningsprosjekt Emnekode og emnenivå HEL 3038 Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold 10 sp Som for opptak til masterprogrammet i helsefag. Emnet består av: a) Litteratursøk og fremstilling av denne, b) Utvikling av prosjektbeskrivelse/protokoll, C)Søkeprosesser til Regional Etisk Komitee/Norsk samfunnsvitenskapelige Datatjeneste og utarbeidelse 22

48 av samtykkeskjema. Etiske problemstillinger som reises i ulike typer forskningsprosjekter vil vektlegges i emnekurset. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk og prosjektbeskrivelsen er et faglig fundament og et forarbeid til mastergradsoppgaven (Hel-3902) Læringsutbytte: Har kunnskap om hvordan et forskningsprosjekt innen fagområdet psykisk helse planlegges og nedfelles i en prosjektbeskrivelse. Studenten skal ha innsikt i nasjonal og internasjonal forskning på det området studenten skriver masteroppgave om Har kunnskap om søkeprosessene til REK og NSD og kan reflektere over etiske problemstillinger knyttet til prosjektet. Ferdigheter: Studenten kan utarbeide en prosjektbeskrivelse til et forskningsprosjekt innen psykisk helse Kan søke litteratur systematisk og fremstille denne i en kort kunnskapsoppsummering som bakgrunn for en problemstilling Kan redegjøre for forskningsplanen, inkludert etiske overveielser. Kompetanse: Kunne ferdigstille søknad til REK/NSD Kunne utarbeide og ferdigstille protokoll Kunne utføre omfattende litteratursøk Læringsformer og aktiviteter Forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Det gir 2 timer individuell veiledning på prosjektbeskrivelsen. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Eksamen består av innlevert prosjektskisse. Vurderes til Bestått/ikke bestått Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrifter for eksamen ved Universitetet i Tromsø. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Ca. 600 sider pensum. 23

49 7.2.4 HEL-3902 Mastergradsoppgaven (40 sp). Innholdskrav Navn Utfyllende opplysninger og kommentarer Mastergradsoppgaven Emnekode og emnenivå HEL 3902 Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram 40 sp Studenten må ha bestått alle emneeksamener tilsvarende 80 studiepoeng. Mastergradsoppgaven innebærer fordypning i eget fag. Studentene får mulighet til å behandle systematisk tema innen eget fagfelt. Oppgaven skal ha relevans for faget der studenten har sin bachelorgrad eller grunnutdanning. Det gis anledning til å skrive både teoretiske oppgaver og oppgaver hvor det gjennomføres empiriske undersøkelser. Teoretiske oppgaver omfatter drøfting og refleksjon over publisert litteratur. Empiriske oppgaver bygger på innsamlet materiale som bearbeides metodisk. Mastergradsoppgaven kan skrives som monografi (inntil ord) eller i artikkelformat (inntil ord). Den skal inneholde et norsk og et engelsk sammendrag samt en egen oversikt over selvvalgt litteratur. Velges artikkelform skal masteroppgaven omfatte en artikkel og et sammendrag som skal inneholde bakgrunn for valg av tema, teoretisk perspektiv og metodiske overveielser. Artikkelen skal innfri kravene til publisering i vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering. Oppgaven er det største enkeltemnet i masterprogrammet, og gir et sammenfattende uttrykk for læringsutbytte for hele programmet med hensyn til evne til å anvende teoretiske, forskningsetiske og metodiske kunnskaper i studiet av en fagspesifikk problemstilling. 24

50 Læringsutbytte Læringsformer og aktiviteter Eksamen og vurdering Studentene skal videreføre grunnlag fra de tidligere emnene og gjennom mastergradsoppgaven skal de vise evne til faglig selvstendighet. Arbeidet med oppgaven skal gi studentene trening i å forholde seg til spørsmål og tema i eget fag/praksisfelt ut fra teoretiske perspektiv og forskning på området, og å utvikle kritisk forståelse for metodiske spørsmål. Studentene skal under veiledning gjennomføre et individuelt arbeid. Det gis inntil 13 timer individuell veiledning på oppgaven. Veileder blir tildelt etter at prosjektbeskrivelsen er godkjent. Det arrangeres tre oppgaveseminar over to semester, og studentene må ha deltatt på to av tre seminar for å kunne gå opp til eksamen. Studenter kan etter søknad innvilges inntil to semester ekstra studietid. Dersom de tilmålte ressursene er tatt ut uten at studenten har avsluttet studiet, må studenten fullføre uten ytterligere ressursbruk fra universitetets side. Mastergradsoppgaven bedømmes av en eksamenskommisjon bestående av en ekstern og en intern sensor (som ikke er veileder). Fristen for sensur er normalt 6 uker etter innlevering. Karakteren på skriftlig oppgave offentliggjøres senest tre dager før muntlig eksamen, og de som har fått karakteren E eller bedre kan fremstilles seg til muntlig eksaminasjon. Endelig karakter fastsettes etter muntlig eksaminasjon. Besvarelsen vurderes ut fra karakterskala A -F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Arbeidskrav Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Det arrangeres tre oppgaveseminar over to semester, og studentene må ha deltatt på to av tre seminar for å kunne gå opp til eksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrifter for eksamen ved Universitetet i Tromsø. Skandinavisk og engelsk. Det er mulig å skrive masteroppgaven på disse språkene utenom norsk etter avtale med veileder. Eksamensspråk er norsk. Ca sider selvvalgt pensum. Formatted: Indent: Left: 0,63 cm, Hanging: 0,63 cm, Space After: 0 pt, Line spacing: single 25

51 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG Sak PM Til: Programstyret for mastergradsprogrammet i helsefag Møtedato: Arkivref.: Flerfaglig studieretning utvidelse til også å omfatte tilbud til tannpleiere Historikk: Master i helsefag har mottatt forespørsel fra IKO vedrørende muligheten for at tannpleiere med en bachelor i tannpleie kan søke opptak til master i helsefag, flerfaglig studieretning. Pr. i dag er studieretningen et tilbud til sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, vernepleiere og radiografer. Saken har vært drøftet i flerfaglig studieretning. Både for fagmiljøet i mastermiljøet, i forhold til faglig utvikling og samarbeid på tvers av institutter og ikke minst av rekrutteringshensyn vurderer flerfaglig studieretning det som positivt at tannpleiere får anledning til å søke opptak til masterstudiet i helsefag. Forslag til vedtak: Programstyret for master i helsefag godkjenner at søkere med bachelor i tannpleie kan søke opptak til masterstudiet i helsefag, flerfaglig studieretning. Opptakskravene for flerfaglig studieretning endres til: Bachelorgrad eller cand.mag.-grad hvor en av følgende grunnutdanninger inngår i graden: ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sykepleier, vernepleier, - og tannpleierutdanning. Ved søknad til studiet må følgende dokumentasjon innsendes innen studiets søknadsfrist: Vitnemål på relevant utdanning. Vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt og vil gjelde fra og med opptaket Tromsø, Inger Marie Holm NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

52 Studieleder 2

53 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG STUDIEPLAN MASTER I HELSEFAG FLERFAGLIG STUDIERETNING Kull 2014 Programme description Master s degree programme of health sciences Field of study multidisciplinary programme option

54 Innhold 1 MASTERGRAD I HELSEFAG FLERFAGLIG STUDIERETNING Innledning Målgruppe Oppnådd grad ved fullført studium Omfang Yrkesmuligheter - kompetanse Opptakskrav Undervisnings- og eksamensspråk Evaluering av studiet Utenlandsopphold LÆRINGSMÅL ORGANISERING OG STRUKTUR INNHOLD I STUDIET Innhold og fremdrift Første studieår Andre studieår Pensum UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Undervisning/fellessamling Forelesninger Evaluering EKSAMEN OG VURDERING Mål for vurdering Krav til studiedeltakelse Adgang til eksamen Vurderingsuttrykk Kontinuasjonsadgang Oversikt over eksamener EMNEBESKRIVELSER Emnebeskrivelser av fellesemner HEL 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 SP) HEL 3120 Metodologi, metode og forskningsetikk (10 SP) Emnebeskrivelser av fagspesifikke emner HEL 3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer (10 SP) HEL 3150 Ulike utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten (10 SP)... 14

55 7.2.3 HEL 3140 Faglig fordypning i sykepleie (10 SP) HEL 3141 Faglig fordypning i ergoterapi (10 SP) HEL 3142 Faglig fordypning i fysioterapi (10 SP) HEL 3960 Mastergradsoppgaven (60 SP)... 21

56 1 MASTERGRAD I HELSEFAG FLERFAGLIG STUDIERETNING 1.1 Innledning Mastergradsprogrammet tilbys ved Institutt for helse- og omsorgsfag og retter seg mot studenter med utdanning i helsefag på bachelornivå. Studiet legger vekt på sammenhenger mellom praktisk virksomhet, kunnskapsdannelse, forskning og helsepolitiske utviklingstrekk. Den flerfaglige studieretningen er åpen for studenter fra helsefagutdanninger og i undervisningen blir det lagt grunnlag for utvikling av tverrprofesjonelt samarbeid. Mastergradsprogrammet består av en felles del for alle studieretningene (30 studiepoeng) og en studieretningsspesifikk del (90 studiepoeng). Fellesemnene inneholder grunnlagstenkning: Vitenskapsteori, etikk, ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon samt metodologi, metoder og forskningsetikk. Disse emnene danner grunnlag for den studieretningsspesifikke delen av studiet. Gjennom undervisningen skal studentene utvikle kritisk forståelse for sammenhenger mellom grunnlagstenkning, aktuell velferdspolitikk og praktisk fagutøvelse, samt forskjellige vitenskapelige metoders muligheter og begrensninger i helse- og omsorgsfaglig forskning. Ulike perspektiv på praksis og kunnskap blir belyst. Muligheter og utfordringer i praktisk fagutøvelse skal danne utgangspunktet for studentens teoretiske og vitenskapelige arbeider. Mastergradsoppgaven gir fordypning i et nærmere avgrenset forskningsområde knyttet til eget fagfelt. Oppgaven utgjør 60 studiepoeng (sp) og kan gjennomføres med basis i empiriske data eller som litteraturstudie. Mastergradsprogrammet har følgende studieretninger: 1. Flerfaglig studieretning <studieplan> 2. Studieretning helse- og omsorgstjenester til eldre <studieplan> 3. Studieretning helsesøsterfag <studieplan> 4. Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi <studieplan> 5. Studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi <studieplan> 6. Studieretning psykisk helse <studieplan> Flerfaglig studieretning er tilpasset studenter som ønsker akademisk kompetanse uten å kombinere dette med klinisk spesialisering, og gir også anledning til fordypning i eget fag. 1.2 Målgruppe Studieretningen er et tilbud til ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer, sykepleiere, vernepleiere og tannpleiere som ønsker en fordypning i eget fag uten å kombinere dette med klinisk spesialisering. 1.3 Oppnådd grad ved fullført studium Mastergrad i helsefag. 1.4 Omfang Studiet har et omfang på 120 sp, er samlingsbasert og kan tas som heltidsstudium over to år eller som deltidsstudium over tre år. 1

57 1.5 Yrkesmuligheter - kompetanse Mastergradsprogrammet kvalifiserer for faglig ledelse og fagutviklingsstillinger i helsevesenet, undervisningsstillinger ved høgskoler og universitet og opptak til ph.d-studier i helsevitenskap. 1.6 Opptakskrav Opptaksgrunnlag til flerfaglig studieretning er bachelor eller tilsvarende hvor en av følgende grunnutdanninger inngår: sykepleie, vernepleie, tannpleiere, fysioterapi, ergoterapi eller radiograf. Følgende generelle opptakskrav gjelder: Søkere må i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad, cand.mag.- grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang eller utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp. Søkere med eldre utdanning av minimum tre års omfang, må ha en utdanning som gir uttelling for 180 studiepoeng. Søkere med eldre utdanning som gir uttelling for mindre enn 180 studiepoeng, kan tas opp dersom de har tilstrekkelig med relevant videreutdanning. Det stilles krav om fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergradsstudiet. Det stilles krav om minimum ti studiepoeng i vitenskapsteori, etikk og metode. For søkere med bachelorgrad i helsefag anses kravet som oppfylt. Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass. Kvalifiserte søkere rangeres i tråd med forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø, 13: =2&p_document_id=49774&p_dimension_id= Undervisnings- og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale. 1.8 Evaluering av studiet Studieretningens program blir årlig evaluert basert på dialog mellom en gruppe studenter som har gjennomført studiet og faglærere, der studentene er i flertall. Det skrives et felles referat fra evalueringen. Emnene som inngår i studieretningen evalueres fortløpende. Ved avslutningen av hvert emnes undervisningsperiode foregår dialogbasert evaluering mellom studentene som har gjennomført undervisningsperioden og emneansvarlig. Studentene utarbeider en skriftlig felles evaluering på bakgrunn av samtalen, og emneansvarlig skriver en egen evalueringsrapport etter at eksamensresultatene foreligger. Hele studiet blir evaluert årlig. 2

58 Student- og lærerevalueringene behandles i Programstyret for mastergradsstudiet i helsefag. Tilbakemelding til studentene om tiltak som iverksettes etter gjennomført emne- og studieprogramevaluering blir lagt på universitetets nettbaserte læringsadministrasjonssystem (Fronter). Se Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø: enu= Utenlandsopphold Studenter kan søke om å ta deler av studiet i utlandet. Utenlandsopphold skal fortrinnsvis være ved universitet som UiT har samarbeidsavtaler med. Endelig sammensetning av studieforløp skal godkjennes før studenten kan avlegge mastergradseksamen. 2 LÆRINGSMÅL Studiets formål er å utdanne kandidater med høyt akademisk kunnskapsnivå innen helsefag og høy yrkesetisk standard. Slike kunnskaper er en forutsetning for planlegging og gjennomføring av faglig utviklingsarbeid og for håndtering av utfordringer og dilemmaer i praktisk fagutøvelse. Kandidaten skal etter endt studium kunne: differensiere mellom fagområdets ulike vitenskapelige teorier og metoder diskutere kunnskapsteoretiske perspektiv i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig og kritisk måte identifisere trekk ved dagens helsepolitikk og kritisk diskutere hvordan disse får betydning for utøvelse og organisering av fagutøvelsen, brukernes rettigheter og plikter og for fordeling og tilgjengelighet av helsetjenester i befolkningen redegjøre for sentrale trekk i den historiske utviklingen i eget fag nasjonalt og internasjonalt anvende grunnleggende begrep og fenomener knyttet til eget fagområde forklare hvordan kulturelle særtrekk får betydning for ivaretakelse av brukerperspektivet i helsefaglig arbeid identifisere, strukturere og formulere faglige problemstillinger for å bidra til nytenkning og innovasjon i eget fagområde gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde både med spesialister og til allmennheten redegjøre for fagets og utdanningens plass i og relevans for samfunnet 3 ORGANISERING OG STRUKTUR Emneoversikt 3

59 Fulltidsstudium 1. semester HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene 20 sp Deltidsstudium 1.semester HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene 20 sp HEL-3120 Metodologi, metoder, og forskningsetikk 2. semester HEL-3130 Fagtradisjoner og Kunnskapsformer 10 sp 10 sp 2.semester HEL-3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer 10sp HEL-3150 Ulike utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten 10 sp Fordypningsemner HEL-3140 Faglig fordypning i sykepleie HEL-3141 Faglig fordypning i ergoterapi HEL-3142 Faglig fordypning i fysioterapi 3. og 4. semester HEL-3960 Mastergradsoppgaven 10 sp 10 sp 10 sp 60 sp 3. semester HEL-3120 Metodologi, metoder, og forskningsetikk 4. semester HEL-3150 Ulike utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten 10 sp 10 sp Fordypningsemner HEL-3140 Faglig fordypning i sykepleie 10 sp HEL-3141 Faglig fordypning i ergoterapi 10 sp HEL-3142 Faglig fordypning i fysioterapi 5. og 6. semester HEL-3960 Mastergradsoppgaven 10 sp 60 sp 4

60 Studiet er organisert som et fulltidsstudium over to år (fire semestre) eller som deltidsstudium over tre år (seks semestre). Flerfaglig studieretning består av følgende emner: Obligatoriske fellesemner (30 sp): HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) HEL-3120 Metode, metodologi og forskningsetikk (10 sp) Obligatoriske studieretningsspesifikke emner (90 sp): HEL-3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer (10 sp) HEL-3150 Ulike utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten (10 sp) Fordypningsemner, ett av disse (10 sp): HEL-3140 Faglig fordypning i sykepleie HEL-3141 Faglig fordypning i ergoterapi HEL-3142 Faglig fordypning i fysioterapi HEL-3960 Mastergradsoppgave (60 sp) 4 INNHOLD I STUDIET 4.1 Innhold og fremdrift Flerfaglig studieretning har fokus på forholdet mellom teoretisk og erfaringsbasert kunnskap. I undervisningen blir det lagt vekt på å trekke linjer mellom pensum og konkrete, praksisrelaterte situasjoner. Ved hjelp av ulike teoretiske perspektiv belyses og drøftes helsefagenes grunnlagstenkning og praksis. I emnene som er felles for alle skal studentene oppøve ferdigheter i å se de enkelte helsefags særpreg i lys av hverandre og på dette grunnlaget beskrive og vurdere hvordan de kan styrkes og videreutvikles. I tillegg til de felles studieretningsspesifikke emnene blir det gitt tilbud om tre fordypningsemner. Her skal studentene fordype seg i egen profesjon. Oppbygging av hel- og deltidsstudiet fremgår av planskissen under kapittel 3. Deltidsstudentene gjennomfører det første normerte studieåret over to år, hvor emnene blir tatt i en noe annen rekkefølge enn på heltids studiet, uten at denne oppbygningen av studieforløpet går ut over progresjonen i studentenes kunnskapsutvikling. 4.2 Første studieår Første semester (høst) Studiet starter med emnet HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20sp) og i dette emnet er fokuset på tematisk sammenhengende områder: vitenskapsteori, etikk og ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon. Dette emnet synliggjør blant annet sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og deres betydning for helsefaglig forskning og praksis. Videre gjennomføres emnet HEL Metodologi, metoder og forskningsetikk (10sp) hvor perspektiver presentert i foregående emne følges opp. Grunnleggende forutsetninger for ulike metodiske tilnærminger i helsefagene blir utdypet. Forskningsmetoder og forskningsdesign av kvalitativ og kvantitativ karakter blir behandlet. 5

61 Tilknyttet emnene gjennomføres seminarer hvor arbeidet med mastergradsoppgaven initieres. Studentene skal starte arbeide med å bearbeide tema og aktuelt metodevalg for mastergradsoppgaven. Andre semester (vår) Emnet HEL-3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer (10 sp) viderefører teoretiske perspektiver fra tidligere emner og i dette emnet står teoretisk og vitenskapelig arbeid med utgangspunkt i yrkeserfaringer og samarbeidsformer i praksis sentralt. Forholdet mellom teori og praksis blir belyst, og praksis- og kunnskapsbegrepet er gitt en sentral plass. I det påfølgende emnet HEL-3150 Ulike utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten er fokus rettet mot dagens helsepolitikk og hvilken betydning den får for utøvelse og organisering av helsefaglig praksis. Det blir trukket linjer til de andre emnene i studieprogrammet for å forklare sammenhenger mellom helsepolitikk og kunnskapsdannelse i helsefagene. Det siste emnet før gjennomføring av masteroppgaven er faglig fordypning (10 sp), enten HEL Faglig fordypning i sykepleie, HEL Faglig fordypning i ergoterapi eller HEL Faglig fordypning i fysioterapi. Emnene tar opp sentrale begrep og perspektiver ut fra fagets egenart og er en videre fordypning i profesjonsspesifikke tema generelt berørt tidligere i studiet. Alle tre emnene inneholder seminar hvor prosessen med utvikling av plan for mastergradsoppgaven videreføres. Særlig i den fagspesifikke fordypningen blir dette arbeidet vektlagt. Arbeidsprosessen med masteroppgaven gjennom hele første studieår avsluttes med eksamen i den faglige fordypningen som består av å utvikle prosjektplan for neste studieårs masteroppgave. 4.3 Andre studieår Siste studieår er i sin helhet viet arbeidet med masteroppgaven, emnet HEL-3960 Mastergradsoppgaven (60 sp). Studentene skal gjennomføre et individuelt arbeid under veiledning. Det arrangeres to oppgaveseminarer i hvert semester, hvor studentene fremlegger og diskuterer hverandres arbeid og lærere leder seminaret og gir råd og veiledning for det videre arbeidet. 4.4 Pensum Rammen for pensum er inntil 5000 sider. Obligatorisk pensum utgjør ca sider, og det selvvalgte pensum på om lag 1500 sider er knyttet til masteroppgaven. 5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Mastergradsprogrammet er samlingsbasert og fundert på studentaktive læringsformer. Det forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring. Arbeidsformene i studiene veksler mellom forelesninger, seminar, gruppearbeid med og uten veileder, veiledning, skriving og litteraturstudier. Å legge til rette for læring krever samspill mellom studentene og mellom studentene og lærere. Læring er en prosess der oppmerksomhet og deltakelse fra studentene er avgjørende. 6

62 Det pedagogiske målet er å skape best mulig samsvar mellom læringsformene i studiet og arbeidsformene yrkesutøveren benytter i sin yrkespraksis. Å forstå sammenhengen mellom praktisk fagutøvelse og teoretiske perspektiver står sentralt, både i tilretteleggingen av læringssituasjoner og i den handlingsberedskapen som læringsprosessen skal føre fram mot. Undervisningen skal bidra til et samspill mellom tanke og handling, vurdering og ferdigheter. Kunnskap i handling og refleksjon og analyse i ettertid er sentrale begreper i studiet. Erfaringslæring er et viktig prinsipp i tilrettelegging for læring. 5.1 Undervisning/fellessamling Studentene oppfordres til å forberede seg til samlingene gjennom innhenting av aktuelt kunnskapsstoff fra teori og praksis. I tilrettelagt læring blir kunnskapen bearbeidet gjennom ulike problemløsningsaktiviteter/modeller, drøftinger og ferdighetstrening. Den tilrettelagte undervisningen skal danne grunnlag for videre arbeid med lærestoffet i selvstudium. 5.2 Forelesninger Forelesninger vil belyse noen utvalgte tema fra pensum slik at hovedpunkter og eksempler fremstår. Temaene vil være i overensstemmelse med studiets læringsmål, og kan danne grunnlag for det videre arbeid med lærestoffet både i selvstudiene og i praksisstudiene. 5.3 Evaluering Evalueringer er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen og gjøres både skriftlig og muntlig. Målet for evaluering er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og midler, mellom innsats og utbytte, og ulike sider av læreprosessen, se pkt Evaluering av undervisning og læring er et redskap for kommunikasjon mellom de berørte partene i en studiesammenheng. Ulike oppgave- og evalueringsformer benyttes for å fremme optimal læring gjennom hele studiet, samt sikre tilegnelse av ulike typer kunnskap. Åpenhet og saklighet fremholdes som idealer og krav i all evaluering. Evaluering skal sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse. 6 EKSAMEN OG VURDERING Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø, nr. 803, ension_id= Mål for vurdering.vurdering underveis i studiet skal sikre at studentene er i en aktiv læringsprosess. Det skal gjennom sluttvurdering (eksamen) dokumenteres i hvilken grad studenten har nådd studiets læringsmål. 6.2 Krav til studiedeltakelse Noen emner har krav om studiedeltakelse i form av arbeidskrav. Se under hver enkelt emnebeskrivelse. 7

63 6.3 Adgang til eksamen Hvert emne avsluttes med eksamen. Emnet som består av faglig fordypning (HEL-3140, HEL-3141 og HEL-3142) har arbeidskrav som må bestås før eksamen kan avlegges. Alle obligatoriske emner må være bestått før mastergradsoppgaven (HEL-3960) kan leveres. 6.4 Vurderingsuttrykk Ved vurdering av muntlige og skriftlige eksamener benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Vurderingsformen beskrives under hvert emne. Kontinuasjonsadgang beskrives under hvert emne. Bokstavkarakterene vurderes etter følgende kriterier: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet Beskrivelse av vurderingskriterier for karakteruttrykket bestått/ikke-bestått: Når karakteren bestått/ikke bestått benyttes, legges til grunn for å få bestått at kandidaten viser tilstrekkelige kunnskaper i forhold til emnets læringsutbytte. Kandidaten kan gjøre rede for sentrale faglig-etiske fordringer og viser evne til refleksjon og forståelse for fagfeltet og dets ansvarsområde. I sensorveiledningen for den enkelte eksamen kan beskrivelsen av vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere. Vurderingsformen beskrives under hvert emne. 6.5 Kontinuasjonsadgang Studenter som ikke består siste avholdte ordinære eksamen, kan få adgang til kontinuasjonseksamen. Nærmere beskrivelse under hvert emne. Viser også til forskrift for eksamener ension_id= Oversikt over eksamener Fulltid Semester Emne Sp Eksamens form Vurderingsuttrykk 8

64 1. semester - høst HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene 20 Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 uker, selvvalgt tema A F 2. semester - vår HEL-3120 Metode, metodologi og forskningsetikk HEL-3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 uker, gitt tekst Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 uker, selvvalgt tema A F A F HEL-3150 Ulike utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten 10 Gruppeeksamen 1 dag, seminarfremlegg Bestått/ Ikke bestått semester - høst og vår Fordypningsemner: HEL-3140 Faglig fordypning i sykepleie HEL-3141 Faglig fordypning i ergoterapi HEL-3142 Faglig fordypning i fysioterapi HEL-3960 Mastergradsoppgave med seminar og veiledning 10 Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 uker, prosjektbeskrivelse for masteroppgaven 60 Individuell skriftlig mastergradsoppgave langsgående over 1 år Muntlig karakterjusterende eksamen Bestått/ Ikke bestått A F Deltid Semester Emne Sp Eksamens form Vurderingsuttrykk 1. semester HEL Individuell skriftlig A F Grunnlagstenkning i hjemmeeksamen over helsefagene 4 uker, selvvalgt tema - høst 2. semester - vår 3. semester - høst 4. semester - vår HEL-3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer HEL-3120 Metode, metodologi og forskningsetikk HEL-3150 Ulike utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten 10 Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 uker, selvvalgt tema 10 Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 uker, gitt tekst 10 Gruppeeksamen 1 dag, seminarfremlegg A F A F Bestått/ Ikke bestått Fordypningsemner: HEL-3140 Faglig fordypning i sykepleie 10 Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 uker, Bestått/ Ikke bestått 9

65 semester - høst og vår HEL-3141 Faglig fordypning i ergoterapi HEL-3142 Faglig fordypning i fysioterapi HEL-3960 Mastergradsoppgave med seminar og veiledning prosjektbeskrivelse for mastergradsoppgaven 60 Individuell skriftlig mastergradsoppgave langsgående over 1 år Muntlig karakterjusterende eksamen A F Emnebeskrivelsene gir nærmere omtale av innhold og krav ved den enkelte eksamen. Det er mulig å ta utsatt eksamen på alle emner. For utdypende informasjon vedrørende eksamen se forskrift for eksamener ension_id= EMNEBESKRIVELSER 7.1 Emnebeskrivelser av fellesemner HEL 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 SP) Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Plassering og varighet Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Utfyllende opplysninger og kommentarer Grunnlagstenkning i helsefagene HEL-3100 Emnet er forbeholdt studenter som har studierett ved mastergradsprogrammet i helsefag. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 20 studiepoeng Emnet gjennomføres første semester høst sammen med de øvrige studieretningene. Undervisningen gis med 2 samlinger på ca. 2,5 uker hver og en påfølgende eksamensperiode Som for opptak til masterprogrammet i helsefag Emnet er delt i to tematisk sammenhengende områder: Vitenskapsteori og etikk Emnet fokuserer på kunnskapsdannelsen innen helsefagene. Emnet synliggjør sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og betydning for helsefaglig forskning og praksis. Målet er å legge et grunnlag for kritisk og analytisk drøfting der komplekse helsefaglige problemstillinger ses i sammenheng med grunnleggende spørsmål om hva virkeligheten er og hvordan vi kan tilegne oss kunnskap om den. Sentrale retninger i etikk blir belyst og knyttet til fagenes vitenskapsgrunnlag, tradisjon og praksis. Fokus er vurdering av relevante problemstillinger knyttet til helsefagenes praksis og forskning. 10

66 Læringsutbytte Læringsformer og aktiviteter Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon Kropp, sykdom og funksjon er sentrale fenomener i helsefaglig praksis. Emnet skal vise hvordan ulike teoretiske perspektiver på kropp, sykdom og funksjon får betydning for helsefaglig praksis og forskning. Konkrete og praksisnære eksempler anvendes for å vise forbindelser mellom teori, praksis og forskning. Studentene skal etter bestått emne kunne: drøfte de viktigste trekkene ved naturvitenskaplig, humanistisk og samfunnsvitenskapelig vitenskapsteori sammenlikne og kritisk drøfte ulike vitenskapsteoretiske posisjoner i forhold til helsefaglig praksis og forskning. bruke perspektiv hentet fra fenomenologi og hermeneutikk for kritisk å diskutere helsefaglige problemstillinger særlig vekt på kommunikasjon, kropp, funksjon, sykdoms- og helseforståelse forklare hovedtrekkene i de sentrale retninger i etikk som pliktetikk, utilitaristisk etikk og relasjonsetikk kritisk bedømme helsefaglig praksis i henhold til anerkjente etiske normer drøfte teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig måte forholde seg kritisk til forskning og teoriutvikling i eget fag og yrkesutøvelse begrunne ulike vitenskapsteoretiske perspektiv på kropp, helse, sykdom og funksjon og drøfte disse perspektivenes begrensninger og muligheter bruke publiseringsdatabaser og referanseverktøy samt kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder formulere faglige resonnementer både skriftlig og muntlig og diskutere helsefaglig forskning og teori identifisere og vurdere ulike typer yrkes- og forskningsetiske problemstillinger med hensyn til forsvarlighet overføre sine kunnskaper og ferdigheter innen vitenskapsteori og etikk på nye områder i gjennomføring av arbeidsoppgaver og prosjekter Emnet gjennomføres over to sammenhengende undervisningsperioder hver høst med forelesning og seminarvirksomhet. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Forelesningene legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå helsefagenes grunnlagsspørsmål og relevans for praksis. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å forstå og formidle faglige problemstilling. Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen på et selvvalgt tema knyttet til teoretiske perspektiv hentet fra emnet. Det er utarbeidet egne utfyllende retningslinjer for skriving av oppgaver. Oppgaven vurderes ut fra karakterskalaen A-F av en intern og en ekstern sensor, der F er ikke bestått. Kontinuasjonseksamen avlegges i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Det gis anledning til å forbedre tidligere innlevert oppgave. Ved gjentatt 11

67 stryk er neste mulighet for kontinuasjon ved neste ordinære eksamen. Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Inntil 1200 sider. Se egne pensumlister HEL 3120 Metodologi, metode og forskningsetikk (10 SP) Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Plassering og varighet Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Utfyllende opplysninger og kommentarer Metodologi, metode og forskningsetikk HEL-3120 Emnet er forbeholdt studenter som har studierett ved mastergradsprogrammet i helsefag. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 sp I første semester for heltidsstudenter og i tredje semester for deltidsstudenter. Undervisningsperioden er på 2 uker med påfølgende eksamensperiode. Som for opptak til mastergradsprogrammet i helsefag. Emnet utdyper vitenskapsteoretiske forutsetninger for ulike metodiske tilnærminger i helsefagene og omfatter forskningsmetoder og forskningsdesign av kvalitativ og kvantitativ karakter. Ulike metoders anvendelsesområder belyses, og forholdet mellom teori, empiri og praksis blir tematisert. Emnet gir innføring i forskningsetikk som grunnlag for refleksjon over generelle forskningsetiske problemstillinger og vurdering av aktuelle konkrete prosjekter. Emnet omhandler også saksbehandling knyttet til forhåndsgodkjenning av prosjekt. Emnet gir grunnlag for å søke og kritisk vurdere litteratur og utforme metodisk opplegg for mastergradsoppgaven. Studentene skal etter bestått emne kunne: beskrive og drøfte sammenhenger mellom grunnlagstenkning, forskningsspørsmål og metode og redegjøre for hvilke implikasjoner valgte posisjoner får for forskningsprosessen og forskerrollen anvende grunnleggende begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ metode beskrive hva som karakteriserer ulike forskningsdesign innenfor kvalitativ og kvantitativ metode diskutere særegenheter ved ulike analysemetoder innenfor kvalitativ og kvantitativ metode beskrive hvordan forskningsspørsmål henger sammen med metodevalg og mer overordnede metodologiske diskusjoner om det undersøkte fenomenets beskaffenhet gjøre rede for og begrunne hovedprinsippene for etikk innenfor helsefaglig forskning og gjøre etiske forsvarlige vurderinger knyttet til forskningsprosessen gjennomføre systematiske litteratursøk og vurdere kritisk 12

68 Læringsformer og aktiviteter Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Pensum forskningslitteratur som bygger på både kvalitative og kvantitative studier planlegge og gjennomføre et forskningsarbeid under veiledning fortsette egen kompetanseutvikling på en selvstendig måte kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde med andre faggrupper og til allmennheten Forelesninger, seminarer, gruppeundervisning, praktiske øvelser og arbeid på pc-lab. Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen ut fra en gitt oppgavetekst som er knyttet til metode/metodologi. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven. Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått. Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Pensum er på ca. 600 sider. Se egne pensumlister. 7.2 Emnebeskrivelser av fagspesifikke emner HEL 3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer (10 SP) Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Plassering og varighet Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Utfyllende opplysninger og kommentarer Fagtradisjoner og kunnskapsformer HEL-3130 Emnet er forbeholdt studenter som har studierett ved mastergradsprogrammet i helsefag. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 sp I andre semester: Én samling på ca to uker og en påfølgende eksamensperiode på to uker for heltidsstudenter og fire uker for deltidsstudenter. Som for opptak til masterstudiet. Å arbeide teoretisk og vitenskapelig med utgangspunkt i yrkeserfaringer og samarbeidsformer i praksis står sentralt i dette emnet. Ulike teoretiske perspektiv på forholdet mellom teori og praksis blir belyst. Praksis- og kunnskapsbegrepet gis en sentral plass. Emnet knytter an til forsknings-, teori og kunnskapsutvikling av egen praksis som er en langsgående tematikk gjennom hele studiet Studentene skal etter bestått emne kunne: 13

69 Læringsformer og aktiviteter redegjøre for ulike kunnskapsteoretiske tradisjoner og hvordan disse kan influere både på forståelsen av praksis og på vitenskapeliggjøringen av fagene diskutere teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig og kritisk måte selvstendig fortsette egen kompetanseutvikling bidra i faglige diskusjoner om kunnskapsgrunnlaget for praksis Forelesninger, seminarer, gruppeundervisning. I et oppgaveseminar skal studentene være i stand til å gi en utdyping av sitt eget teoretiske utgangspunkt for masteroppgaven. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen på et selvvalgt tema knyttet til teoretiske perspektiv hentet fra emnet. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for skriving av oppgaver. Oppgaven vurderes ut fra karakterskala A F der F er ikke bestått. Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F innen en gitt tidsfrist i semesteret. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Det er anledning til å forbedre tidligere innlevert oppgave. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale. Pensum er på ca. 600 sider HEL 3150 Ulike utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten (10 SP) Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Plassering og varighet Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Utfyllende opplysninger og kommentarer Ulike utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten HEL-3150 Emnet er forbeholdt studenter som har studierett ved mastergradsprogrammet i helsefag. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 sp I andre semester for heltidsstudenter og i fjerde semester for deltidsstudenter: Én samling på ca. to uker, inkludert eksamen. Som for opptak til masterstudiet. Emnet retter fokus mot dagens helsepolitikk og hvilken betydning denne får for utøvelse og organisering av helsefaglige profesjoners arbeid, for brukernes rettigheter og plikter, for fordeling og 14

70 tilgjengelighet av helsetjenester i befolkningen. I undervisningen blir det trukket linjer til de andre emnene i studieprogrammet. Dette for å forklare sammenhenger mellom helsepolitikk og kunnskapsdannelse i helsefagene, fagtradisjoner og kunnskapsformer. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet gir en innføring i helsepolitiske spørsmål av betydning for helsefaglige profesjoners arbeid, for brukere og for helsetjenestetilbudet. Ved å knytte an til tema som blir tatt opp i tidligere emner blir det lagt grunnlag for kritisk forståelse for forholdet mellom politikk utforming, fagutøvelse, forventninger til brukere av tjenestene, fordeling og tilgjengelighet av helsetjenester. Studentene skal etter bestått emne kunne: identifisere og diskutere vesentlige trekk ved dagens helsepolitikk beskrive og kritisk diskutere sammenhenger mellom helsepolitikk, helsefaglig profesjonsutøvelse og brukeres posisjon drøfte konsekvenser av helsepolitikk for kunnskapsdannelse i helsefagene, faglige tradisjoner og kunnskapsformer beskrive ulike helsepolitiske modeller anvende ferdigheter og kompetanse fra tidligere emner i diskusjonene selvstendig fortsette egen kompetanseutvikling om tema anvende ferdigheter som er tilegnet i emnet i diskusjoner med kollegaer, ledere og allmennheten om konsekvenser av helsepolitikken. Læringsformer og aktiviteter Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Forelesninger, seminarer og eksamensforberedelse i gruppe. I et oppgaveseminar skal studentene kunne identifisere og drøfte faglige og forskningsetiske problemstillinger. Emnet avsluttes med et seminar ut fra en gitt oppgavetekst som studentene skal presentere og problematisere. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for gjennomføring av seminarframlegget. Vurderingsuttrykk som brukes er bestått/ikke bestått. Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren ikke bestått innen en gitt tidsfrist i semesteret. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Pensum er på ca. 600 sider. 15

71 7.2.3 HEL 3140 Faglig fordypning i sykepleie (10 SP) Innholdskrav Navn Utfyllende opplysninger og kommentarer Faglig fordypning i sykepleie Emnekode og emnenivå HEL Emnetype Omfang Plassering og varighet Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er forbeholdt studenter som har studierett ved mastergradsprogrammet i helsefag. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng I andre semester for heltidsstudenter og i fjerde semester for deltidsstudenter: Én samling på ca. to uker og en påfølgende eksamensperiode på tre uker. Som for opptak til masterstudiet. Sykepleie har lange tradisjoner som kunnskapsfelt og moralsk praksis. Emnet tar opp til diskusjon fagtradisjonen i historisk perspektiv og ut fra grunnleggende spørsmål knyttet til fagets egenart. Sykepleie blir diskutert som en praksis som handler om å ta vare på og følge med mennesker gjennom usikre livsfaser, der faglig fokus på ulike måter er rettet mot å holde liv og håp oppe. Ut fra denne forståelsen vektlegges noen sentrale områder. I emnet belyses og drøftes hva det å være syk kan innebære for den enkelte. En diskuterer fenomener av betydning for det å gjennomleve lidelse og sykdom. Videre vektlegges relasjoners betydning i pleien, med de etiske implikasjoner ansvar for mennesker i en sårbar fase av livet vil innebære. Kontinuitet og oppfølging i pleien drøftes og relateres til handlingsformer, dokumentasjon og organisasjon. Kjerneområder i faget og praksisnære problemstillinger drøftes i lys av sentrale begreper, samt ut fra perspektiver introdusert i tidligere emner. Emnet skal også legge grunnlaget for å se faglige utfordringer i sammenheng med pågående debatter i helsetjenesten. Obligatorisk emne for sykepleiere innen masterprogrammet i helsefag, flerfaglig studieretning. I emnet vektlegges sentrale sykepleiespesifikke forhold som i mindre grad har vært berørt i studieprogrammet. Studentene skal etter bestått emne kunne: beskrive sentrale trekk i den historiske utviklingen i sykepleiefaget nasjonalt og internasjonalt redegjøre for fagforståelse hos sentrale sykepleieteoretikere av i dag beskrive og kritisk drøfte grunnleggende begreper i sykepleien som omsorg, ansvar, forløp og kontinuitet - på individ og samfunnsnivå gjøre rede for etiske teorier og kritisk diskutere deres relevans i sykepleiefaget redegjøre for sentrale debatter og utfordringer i 16

72 sykepleiefaget nasjonalt og internasjonalt diskutere teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til utfordringer i sykepleiens praksisfelt på en selvstendig måte kritisk analysere praksis, forskning og teoriutvikling i eget fag utlede og kommunisere om faglige problemstillinger ut fra praksis, teorigrunnlag og forskning på sykepleiens fagområde utvikle og begrunne relevant(e) forskningsspørsmål for eget prosjekt redegjøre for egen sykepleiefaglig posisjon, velge egnet metodisk tilnærming for å svare på valgt(e) forskningsspørsmål og begrunne valg vitenskapsteoretisk og metodologisk i utforming av egen prosjektbeskrivelse. Læringsformer og aktiviteter Forelesninger, seminarer, litteraturseminarer og masterseminar. Til et seminar skal studentene bearbeide og identifisere en fruktbar problemstilling for egen masteroppgave på bakgrunn av teori/forskning på området. Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen i form av prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven. Oppgaven bedømmes av en intern og en ekstern sensor. Prosjektbeskrivelsen vurderes til bestått / ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Ved ikke bestått tilbys det kontinuasjonseksamen i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Aktiv deltakelse i litteraturseminar og masteroppgaveseminar er obligatorisk og godkjennes av faglærer. Dette innebærer at studentene deltar aktivt med eget fremlegg og innspill i gjennomføringen av seminarene. Det kreves minst 75 % deltakelse. Ved ikke godkjent gjennomførelse må skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før eksamen kan tas. Studentene leverer en mappe med de skriftlige arbeidene som har vært tema på de forutgående masteroppgaveseminarene til oppstart av emnet. Mappen må være godkjent av emneansvarlig før studenten får oppnevnt veileder til arbeidet med prosjektbeskrivelsen. Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale. Pensum er på ca. 600 sider. 17

73 7.2.4 HEL 3141 Faglig fordypning i ergoterapi (10 SP) Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Plassering og varighet Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Utfyllende opplysninger og kommentarer Faglig fordypning i ergoterapi HEL-3141 Emnet er forbeholdt studenter som har studierett ved mastergradsprogrammet i helsefag. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng I andre semester for heltidsstudenter og i fjerde semester for deltidsstudenter: Én samling på ca. to uker og en påfølgende eksamensperiode på tre uker. Som for opptak til masterstudiet. Aktivitet er et sentralt begrep i ergoterapifaget. Fenomenet vil bli presentert ved hjelp av ulike teoretiske perspektiver og drøftet i forhold til grunnlagstenkning, fagutøvelse og forskning. Fagets egenart vil bli diskutert gjennom ulike teoretiske modeller, samfunnsutvikling og ergoterapifagets historiske utvikling. Kjerneområder i faget og praksisnære problemstillinger vil bli drøftet i lys av faglige begreper og modeller, samt ut fra perspektiv introdusert i tidligere emner. Emnet skal også legge grunnlaget for å se faglige utfordringer i sammenheng med pågående debatter i helsetjenesten. Obligatorisk emne med fordypning i ergoterapispesifikke forhold for ergoterapeutene innen masterprogrammet i helsefag, flerfaglig studieretning. I emnet vektlegges sentrale ergoterapispesifikke forhold som i mindre grad har vært berørt i studieprogrammet. Studentene skal etter bestått emne kunne: beskrive og analysere sammenhenger mellom fagutøvelse, samfunnsutvikling og ergoterapiens historiske utvikling redegjøre for og diskutere ulike innfallsvinkler til fenomenet aktivitet og drøfte implikasjoner for praksis og forskning anvende og kritisk reflektere over fagspesifikke modeller og teorier i faget og drøfte det opp mot grunnlagstenkning, fagutøvelse og forskning kritisk analysere praksis, forskning og teoriutvikling i eget fag redegjøre for sentrale debatter og utfordringer i helsetjenesten og drøfte betydning for ergoterapifaglig praksis lokalt, nasjonalt og internasjonalt begrunne og reflektere over faglige problemstillinger ved hjelp av relevant teori videreutvikle kompetanse innen eget fagfelt på en selvstendig måte kommunisere faglige problemstillinger ut fra praksis, teorigrunnlag og forskning i eget fag utarbeide og begrunne et faglig relevant forskningsspørsmål, velge egnet metode for å svare på problemstillingen, samt redegjøre for studiens metodologiske implikasjoner 18

74 Læringsformer og aktiviteter Forelesninger, seminarer, litteraturseminarer og masterseminar. Til masterseminaret skal studentene bearbeide og identifisere en fruktbar problemstilling for egen masteroppgave på bakgrunn av teori/forskning på området. Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen i form av prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven. Oppgaven bedømmes av en intern og en ekstern sensor. Prosjektbeskrivelsen vurderes til bestått / ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Ved ikke bestått tilbys det kontinuasjonseksamen i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Aktiv deltakelse i litteraturseminar og masteroppgaveseminar er obligatorisk og godkjennes av faglærer. Dette innebærer at studentene deltar aktivt med eget fremlegg og innspill i gjennomføringen av seminarene. Det kreves minst 75 % deltakelse. Ved ikke godkjent gjennomførelse må skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før eksamen kan tas. Studentene leverer en mappe med de skriftlige arbeidene som har vært tema på de forutgående masteroppgaveseminarene til oppstart av emnet. Mappen må være godkjent av emneansvarlig før studenten får oppnevnt veileder til arbeidet med prosjektbeskrivelsen. Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale. Pensum er på ca. 600 sider HEL 3142 Faglig fordypning i fysioterapi (10 SP) Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Plassering og varighet Utfyllende opplysninger og kommentarer Faglig fordypning i fysioterapi HEL-3142 Emnet er forbeholdt studenter som har studierett ved mastergradsprogrammet i helsefag. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng I andre semester for heltidsstudenter og i fjerde semester for deltidsstudenter: Én samling på ca. to uker og en påfølgende eksamensperiode på tre uker. 19

75 Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Som for opptak til masterstudiet. I emnet drøftes det hvordan ulike teoretiske perspektiver på kropp, bevegelse og funksjon påvirker klinisk fysioterapifaglig virksomhet. Emnet vektlegger integrering av teoretisk og klinisk kunnskap som har relevans for fysioterapifaget i dagen samfunn. Søkelys rettes på fagets historiske utvikling. Utfordringer fysioterapifaget står ovenfor når det gjelder endringer i samfunnet, helsetjenesten og sykdomsbildet i befolkningen blir tematisert. Økningen i kroniske lidelser og sykdommer vies oppmerksomhet. Det drøftes hva som er meningsfullt å dokumentere i fysioterapi og hvilke måter som er hensiktsmessige. Sammenhenger mellom dokumentasjon av klinisk fysioterapi og vitenskapelig utvikling av fysioterapifaget gjøres til gjenstand for diskusjon. Dagens fokusering på kropp og helse, fysisk aktivitet og trening behandles. Kjerneområder i faget og praksisnære problemstillinger vil bli drøftet i lys av faglige begreper og perspektiver introdusert i tidligere emner. Obligatorisk emne for fysioterapeuter innen masterprogrammet i helsefag, flerfaglig studieretning. I emnet vektlegges sentrale fysioterapispesifikke forhold som i mindre grad har vært berørt i studieprogrammet. Studentene skal etter bestått emne kunne: beskrive og analysere sammenhenger mellom fagutøvelse, samfunnsutvikling og fysioterapifagets historiske utvikling anvende og kritisk drøfte hva slags betydning ulike forståelser av bevegelse og funksjon har for fagutøvelse og forskning kritisk diskutere praksis, forskning og teoriutvikling i fysioterapifaget og drøfte utfordringer som er knyttet til integrering av ulike perspektiver og kunnskapsområder i fysioterapifaglig praksis og forskning begrunne og drøfte faglige problemstillinger ved hjelp av relevant teori redegjøre for utfordringer når det gjelder dokumentasjon av fysioterapi og faglige arbeidsoppgaver som undersøkelse, behandling, habilitering, rehabilitering og helsefremmende/ forebyggende virksomhet beskrive sentrale debatter og utfordringer i helsetjenesten og drøfte betydningen for fysioterapifaglig praksis lokalt, nasjonalt og internasjonalt videreutvikle kompetanse innen eget fagfelt på en selvstendig måte utlede og kommunisere faglige problemstillinger ut fra praksis, teorigrunnlag og forskning i eget fag utvikle og begrunne relevante forskningsspørsmål, velge egnet metode for å svare på problemstillingen og begrunne sine valg vitenskapsteoretisk og metodologisk i utforming av egen prosjektbeskrivelse 20

76 Læringsformer og aktiviteter Forelesninger, seminarer, litteraturseminarer og masterseminar. Til masterseminaret skal studentene bearbeide og identifisere en fruktbar problemstilling for egen masteroppgave på bakgrunn av teori/forskning på området. Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen i form av prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven. Oppgaven bedømmes av en intern og en ekstern sensor. Prosjektbeskrivelsen vurderes til bestått / ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Ved ikke bestått tilbys det kontinuasjonseksamen i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Aktiv deltakelse i litteraturseminar og masteroppgaveseminar er obligatorisk og godkjennes av faglærer. Dette innebærer at studentene deltar aktivt med eget fremlegg og innspill i gjennomføringen av seminarene. Det kreves minst 75 % deltakelse. Ved ikke godkjent gjennomførelse må skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før eksamen kan tas. Studentene leverer en mappe med de skriftlige arbeidene som har vært tema på de forutgående masteroppgaveseminarene til oppstart av emnet. Mappen må være godkjent av emneansvarlig før studenten får oppnevnt veileder til arbeidet med prosjektbeskrivelsen. Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale. Pensum er på ca. 500 sider HEL 3960 Mastergradsoppgaven (60 SP) Innholdskrav Navn Utfyllende opplysninger og kommentarer Mastergradsoppgaven. Emnekode og emnenivå HEL Omfang Plassering og varighet 60 sp. Hele tredje og fjerde semester for heltidsstudenter og hele femte og sjette semester for deltidsstudenter. 21

77 Forkunnskapskrav, Emnet forutsetter at alle emner forut for HEL-3960 er bestått. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold I arbeidet med mastergradsoppgaven skal studentene nyttiggjøre seg kunnskap fra studiets øvrige emner gjennom systematisk og selvstendig arbeid med et selvvalgt tema innenfor rammen av studiets læringsmål. Temaet skal knyttes til faget der studenten har sin bachelorgrad eller grunnutdanning fra, det vil si ergoterapifaget, fysioterapifaget, sykepleiefaget, radiograffaget eller vernepleiefaget. Det gis anledning til å skrive både teoretiske oppgaver og oppgaver hvor det gjennomføres empiriske undersøkelser. Teoretiske oppgaver omfatter drøfting og refleksjon over publisert litteratur. Empiriske oppgaver bygger på innsamlet materiale som bearbeides metodisk. Oppgaven kan være en sammenhengende oppgave (monografi) eller være i artikkelformat. Oppgaven skal ha en ramme på inntil ord, eksklusiv forside, sammendrag, litteraturliste og vedlegg. Det skal vedlegges en oversikt over selvvalgt litteratur. Velges artikkelform, skal oppgaven omfatte minimum en artikkel som møter kravene til publisering i anerkjent vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering og som har relevans for det faget som studenten representerer. I tillegg skal oppgaven inneholde et skriftlig arbeid som utdyper ett eller flere områder som artikkelen åpner opp for. Til sammen har disse tekstene en ramme på inntil ord, eksklusiv forside, sammendrag, litteraturliste og vedlegg. Relevans i studieprogram Oppgaven er det største enkeltemnet i masterprogrammet, og gir et sammenfattende uttrykk for læringsutbytte for hele programmet med hensyn til evne til å anvende teoretiske, forskningsetiske og metodiske kunnskaper i studiet av en fagspesifikk problemstilling. Læringsutbytte Studenten skal under veiledning kunne planlegge og gjennomføre et selvstendig faglig arbeid og fremstille arbeidet skriftlig på en systematisk og tydelig måte. Studenten skal kunne utvikle en faglig problemstilling som er relevant for fagets egenart, forskning og teori. Studenten skal kunne anvende relevante metoder for forskning for å gjennomføre et avgrenset prosjekt under veiledning. Studenten skal kunne forklare relevansen og begrensninger av aktuell(e) vitenskapelig(e) metode(r). Studenten skal kunne rapportere prosjektets faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner gjennom en masteroppgave. Studenten skal kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse i forhold til egne faglige resonnementer. 22

78 Studenten skal kunne identifisere og drøfte faglige og forskningsetiske problemstillinger. Læringsformer og aktiviteter Emnet er plassert i siste studieår av masterprogrammet, men forberedelsene starter i første studieår. Undervisningsformen første studieår er gruppeveiledning gjennom masterseminar. Hensikten med seminarene i første studieår er å hjelpe studentene til å begynne å orientere seg mot tema og problemstilling for eget mastergradsarbeid. All erfaring viser at det å jobbe målrettet over tid med egen mastergradsoppgave, fremmer mulighetene for å gjennomføre mastergradsarbeidet innen normert tid (ett år). Studentene skal under veiledning gjennomføre et individuelt arbeid. Det gis inntil 20 timer individuell veiledning på prosjektet. Dette inkluderer forarbeid, søknader om godkjenning, gjennomføring av prosjektet og skriveprosessen. Plan for oppgavearbeidet fastsettes i en veiledningskontrakt. Som grunnlag for kontrakten viser en også til retningslinjene for arbeid med mastergradsoppgaven samt universitetets etiske retningslinjer for veiledning. Veiledningen må tas ut i løpet av normert studietid. Det arrangeres to oppgaveseminar i hvert semester. Disse er fremleggsseminar og følger fastlagt plan. Det forutsettes at man på forhånd distribuerer et skriftlig materiale til gruppen og at man under seminaret har lest og er i stand til å gi konstruktiv kritikk til de øvrige studentenes arbeid. Lærerne skal lede seminaret samt gi råd og veiledning for det videre arbeidet. I tillegg til den formelle delen av undervisningen tilrår vi studentene å etablere kollokviegrupper allerede fra første studieår med henblikk på arbeidet med oppgaven. Her kan man diskutere tekster fra studiet, men vi tilrår også at man leser masteroppgaver fra tidligere studenter og diskuterer dem i forhold til styrker og svakheter. Denne typen grupper etableres og drives på eget initiativ fra studentene. Arbeidskrav Eksamen og vurdering Godkjente fremlegg og aktiv deltagelse på minst 3 seminar i siste studieår Mastergradsoppgaven bedømmes av en oppnevnt eksamenskommisjon bestående av en ekstern og en intern sensor (som ikke er veileder). Dersom oppgaven godkjennes, vil det bli avholdt en muntlig eksaminasjon. Det er utarbeidet retningslinjer for eksamen. Besvarelsen vurderes ut fra karakterskala A -F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener 23

79 ved Universitetet i Tromsø. Undervisnings- og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale. 24

80 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak til Programstyret 19/ INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG Faggruppe for master- og Phd.-utdanning i helsefag Studieretning helse- og omsorgstjenester til eldre PM Til: Programstyret for master i helsefag Møtedato: 19. august 2013 Arkivref.: 2013/3883 Endring av navn på Studieretning helse- og omsorgstjenester til eldre Oversender en sak som ønskes vurdert og fremmet for Programstyret i august. Videreutdanningen i aldring og eldreomsorg ble en del av mastergrad i helsefag fra høsten De første studentene starter skrivingen av mastergradsoppgaven kommende høst. Videreutdanning med fokus på gerontologi/eldreomsorg (60 studiepoeng) ble opprettet ved Sykepleierhøgskolen i Tromsø i Utdanningen har gjennomgått mange revisjoner, og hatt flere navn. I 1998 fikk utdanningen nasjonal rammeplan med navnet Videreutdanning i aldring og eldreomsorg. Denne betegnelsen hadde utdanningen fram til de siste studentene ble uteksaminert våren I arbeidet med å lage en studieplan på masternivå ble navnet diskutert, og fra de tidligste arbeidene framkommer det at en ønsker at den nye studieretningen skulle få navnet helse- og omsorgstjenester til eldre. Begrunnelsen for dette finner jeg ingen skriftlig dokumentasjon på. Da planen ble sendt inn for godkjenning høsten 2010 ble det ikke tatt en diskusjon om navnet selv om det var nesten identisk med navnet på det nye instituttet som ble etablert ved fusjonen i Erfaringene våre til nå er at studieretningen har et navn som er langt og med den følge at den benevnes helse- og omsorg eller eldre. Bruk av disse forkortelsene kan føre til at studieretningens fokus blir borte. har nesten samme navn som instituttet, og det kan skape litt forvirring i hva som omtales. Saken har vært diskutert blant de faglig tilsatte i studieretningen, og det er enighet om at det er viktig å få fram fagområdet i tittelen ikke minst med tanke på rekruttering. Det er enighet om å foreslå navnet endret til Studieretning aldring og eldreomsorg. Vi har diskutert flere alternativer (gerontologi, geriatri, geriatri og alderspsykiatri), men vi har ingen bedre å foreslå. Navnet ligger også nært opp til navnet på den gamle videreutdanningen som var godt kjent i fagmiljøet. Eldreomsorg er også et navn som brukes i offentlige dokumenter og på tjenester som ytes ovenfor eldre mennesker. Saken er ikke diskutert i klassene, men utkast til saksframlegg til Programstyret ble sendt med e-post 19/ til de tillitsvalgte for innspill. Har mottatt svar fra Ina Alexandersen, kull Hun skriver i e- post datert 22/ Problemstillingen omkring studieretningens navn har ikke vært spesifikt diskutert blant oss på opptak Likevel ser jeg at dette er en høyst aktuell diskusjon å ta. Det har blant annet vært nevnt at studieretningen og utdanningstilbudet har vært vanskelig å "finne" når man har lett etter et studietilbud knyttet til eldreomsorg. Videre ser man at ved spørsmål hvilken master det er vi tar, blir svaret gjerne" mastergrad i helsefag", og videre en alt for lang redegjørelse for hva studieretningen heter og inneholder. Navnet "Helse- og omsorgstjenester til eldre" synes å i større grad og beskrive en studieretning med fokus på administrasjon og ledelse, heller enn det faktiske sykepleierfaglige innholdet som gir tittelen spesialsykepleier. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

81 Forslaget som er lagt frem, "aldring og eldreomsorg" er i så måte langt mer beskrivende og kortfattet. Videre blir det beskrevet i utkastet at navnet allerede er godt kjent i fagmiljøet, noe som bør vektlegges i tillegg til at navnet faktisk beskriver innholdet. Utkastet beskriver også at det må vurderes hvorvidt en navnendring skal gjelde fra opptak 2014 eller også for kullene som er opptatt. Jeg stiller meg positivt til at en eventuell navnendring gjøres gjeldende også for opptak 2011 og Dette med bakgrunn i at studiet ikke nevneverdig har endret innhold, og heller ikke har planer om å endre fokus i stor grad. "Aldring og eldreomsorg" vil i større grad være beskrivende for vår utdanning og mastergrad. Studentenes tillitsvalgte fikk frist til 19/7, med en siste frist til 1/8. Hvis tillitsvalgte på kull 2011 sender innspill i løpet av juli måned vil det bli videresendt til studieleder og studiekonsulent slik at det kommer med i saksforberedelsen. Spørsmål som må vurderes av administrasjonen er om endringen er aktuell, og hvis den er det skal endringen av navn først gjelde fra opptak 2014, eller kan det også gjelde for de to kullene som er opptatt ved Studieretningen. Tromsø, Toril Agnete Larsen (sign) fagansvarlig/førstelektor Innstilling til vedtak: Navn på studieretning Helse- og omsorgstjenester til eldre endres til - Aldring og eldreomsorg gjeldende fra kull Vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Inger Marie Holm Studieleder Janne Andersen Saksbehandler 2

82 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref.: 2013/4648 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Ønske om endring i studieplanen til flerfaglig studieretning ved master i helsefag - kull 14 På bakgrunn av vedtak i sak PM Flerfaglig studieretning utvidelse til også å omfatte tilbud til tannpleiere (se vedlegg 4 og 5), er det nødvendig med endringer i studieplanen til flerfaglig studieretning kull 14. Endringene vil berøre kapittel 1.2 Målgruppe, 1.6 Opptakskrav i studieplanen, hvor tannpleierutdanningen er inkludert. Vennlig hilsen Nina Yvonne Lid Adamsen førstekonsulent Vedlegg 4. Sak PM Flerfaglig studieretning utvidelse til også å omfatte tilbud til tannpleiere 5. Studieplan flerfaglig studieretning kull 14 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

83 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG NOTAT Til: Det helsevitenskaplige fakultetet Fra: Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref.: 2013/2489 ANA026/333 Vedtak om endring av fagplan for Videreutdanning i kreftsykepleie fra 10. august 2013 Studieleder gjør følgende endringer i fagplan for Videreutdanning i kreftsykepleie. I tillegg til endringene nedenfor kan det være rettet opp i skrivefeil samt mindre omformuleringer som ikke medfører substansielle endringer i innholdet. Emnekoder: Alle gamle emnekoder er byttet ut med nye SYP-XXXX koder for både heltid og deltid. kap 1.1 De 3 første avsnittene strykes og erstattet med: Kreft er en av vår tids store folkesykdommer. I perioden økte forekomsten av kreft med 7 % for menn og 3 % for kvinner. I 2010 ble det registrert nye krefttilfeller i Norge og ca som døde av kreft. Stadig flere overlever kreft, og gruppen kreftoverlevere økte med 44 % fra Ved utgangen av 2010 var det nordmenn som har eller har hatt minst én kreftdiagnose. Den økte forekomsten av kreft skyldes først og fremst økt andel eldre i befolkningen. Kreft opptrer hyppigere ved økt alder, ca. 93 % av krefttilfellene oppstår etter 50 års alderen. Livsstilsfaktorer som overvekt, lav fysisk aktivitet og tobakksrøyking er også blant årsakene som forklarer kreftøkningen. (Kreftregisteret, ). kap. 1.1 Siste avsnitt strykes og erstattes med: Fagplanen tar utgangspunkt i Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i barnesykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. kap. 1.4 Noen omformuleringer uten substansielle endringer. kap. 1.5 Noen omformuleringer uten substansielle endringer. kap. 1.6 Endringer av fagplanen - lagt til For å ivareta en kontinuerlig utvikling av studiekvaliteten, kan det bli gjort justeringer i fagstudieplanen fra år til år. Det vil kunne bli gjort justeringer i undervisnings-, lærings- og arbeidsformer, arbeidskrav og eksamensform uten at planen defineres som ny. Disse endringene vil ikke medføre innskrenkinger av rettigheter for studentene. Gjeldene fagplan er den som ved starten av nytt studieår, ligger på nettsiden. kap. 3.1 endres til: NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: førstekonsulent Anders Aarbø Tlf: Faks: anders.aarbo@uit.no

84 Utdanningen er organisert som et heltidsstudium over 1 år (2 semester) eller som deltidsstudium over 1 ½ år (3 semester), og består av 2 studieenheter som gir totalt 60 studiepoeng. kap. 3.2 ny tabell lagt til for å vise emnefordelingen pr. semester for heltid og deltid kap. 3.3 Praksisstudier endres til: Praksisstudiene har et samlet omfang på 14 uker. En praksisuke er på 32 timer og minimum 90 % av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Minimum halve praksistiden gjennomføres ved avdelinger hvor strålebehandling gis som en del av behandlingsopplegget. Det må inngå praksis ved avdelinger som gir studenten praksis i administrering av cytostatika. Praksis i 2. studieenhet vil primært gjennomføres i kommunehelsetjenesten. kap. 3.4 Ferdighetstrening endres til: Ferdighetstrening og simulering er en del av det pedagogiske opplegget. kap. 3.5 Felles innholdsdel endres til: Kreftsykepleie har flere felles undervisningsopplegg og arbeidskrav med ABIO i forhold til de ulike hovedemner. kap 3.6 Internasjonalisering endres til: Utvekslingsopphold kan gjennomføres i 2. studieenhet. Studenten må ha avlagt 30 studiepoeng før avreise. kap. 4.2 første avsnitt erstattet med følgende to avnsitt: Emnet vektlegger følger av sykdom og behandling der ernæring, forebygging av senskader og rehabilitering er sentrale områder. Emnet vektlegger også aldersperspektivet og det flerkulturelle perspektivet. Kunnskaper om døden i samfunnsperspektiv og forståelse av sorg og sorgprosesser relatert til behov for støtte og omsorg hos pasient og pårørende. Sentrale retninger i etikk belyses og etiske problemstillinger innen kreftomsorgen analyseres og drøftes. Etiske refleksjoner knyttet til avslutning av behandling, symptomlindring og tilrettelegging for en verdig død er sentrale tema, sammen med kunnskap om reaksjoner og behov hos helsepersonell i møte med alvorlig sykdom og død kap. 5.3 Lagt til avsnitt om forventet arbeidsinnsats: "Ett års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for ett års fulltidsstudium må studentene forvente å arbeide 1700 timer, dvs. ca. 40 timer pr uke, inkludert undervisning og selvstudium. For deltidsstudier er den samlete arbeidsinnsatsen tilsvarende, men innsatsen pr uke redusert." kap. 6.5 "Midtvurdering foregår etter ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen vil inneholde oppsummering i forhold til måloppnåelse, både studentens egne læringsmål og fagplanens læringsmål for emnet." erstattes av: "Midtvurderingen gjennomføres etter ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen skal inneholde en oppsummering av studentens måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som er fastsatt for emnet i gjeldende fagplan." 2

85 kap. 6.5 under midtvurderingen Hvis arbeidet ikke tilfredsstiller de læringsutbyttene som er definert for den aktuelle praksisperioden, skal studenten ha skriftlig beskjed om at hun/han står i fare for å få vurdert praksisperioden til ikke bestått. Meldingen skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen og hvilke krav studenten må oppfylle for å få praksisperioden vurdert til bestått. erstattet med: Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette. Varselet skal gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til bestått. kap. 6.5 under ved sluttvurdering Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode. lagt til. kap. 7.1 og 7.2 eller sykemelding strykes fra punktet kontinuasjonseksamen kap. 7.1 punktene under læringsutbytte i tabellen er erstattet med: o Studenten kan kritisk reflektere over sykepleiens teori- og verdigrunnlag, samt søke opp, vurdere å anvende faglitteratur, forskning og erfaringskunnskap i muntlig og skriftlig refleksjon over praksis og fremtidig yrkesutøvelse o Studenten kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor kreftsykepleie ved å begrunne og problematisere spesialsykepleiens teori- og verdigrunnlag. o Studenten kan redegjøre for tumorbiologi, de ulike kreftsykdommer, diagnostisering samt aktuelle behandlingsformer. o Studenten kan redegjøre for ulike grupper cellegift, farmakologi og administrering samt oppfølging og behandling. o Studenten mestrer medikamentregning og innehar kunnskap om farmakologi slik at medikamenter blir handtert og administrert på en ansvarsfull og pasientsikker måte o Studenten kan redegjøre for strålebiologi, forebygging, oppfølging og behandling av bivirkninger. o Studenten kan redegjøre for ulike perspektiv på krise ved alvorlig livstruende sykdom, mestring av sykdom og ny livssituasjon. o Studenten kan redegjøre for årsaker til symptomer ved kreftsykdom, bivirkninger ved behandling og ernæringsproblematikk, og kan redegjøre/begrunne for intervensjoner. o Studenten kan gjøre rede for hvordan pasienters og pårørendes behov for trygghet og omsorg identifiseres og ivaretas. kap. 7.2 punktene under læringsutbytte i tabellen er erstattet med: o Studenten planlegger, gjør faglig forsvarlige prioriteringer, utfører, begrunner og dokumenterer kreftsykepleie til pasienten. o Studenten tar faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. o Studenten kan anvende relevant kunnskap i møte med pasient og pårørende i krise og kommunisere og samhandle slik at deres integritet og autonomi ivaretas.. o Studenten innehar kunnskap fra relevante fagområder og anvender sin innsikt tilpasset den enkelte pasient o Studenten kan identifisere pasientens behov for symptomlindring (smerte, kvalme, dyspnoe), og i samråd med veileder iverksette faglig begrunnede tiltak. 3

86 o Studenten kan informere om og administrere cytostatika-kurer, identifisere potensielle bivirkninger og iverksette relevante tiltak. o Studenten kan informere om strålebehandling, forebyggepotensielle bivirkninger og iverksette relevante tiltak. o Studenten mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i daglig virke ved pasientavdelingen og kan ivareta pasientens sikkerhet i forhold til medisinsk teknisk utstyr og aktuelle prosedyrer. o Studenten viser innsikt i og respekt i møtet med pasient og pårørendes sårbarhet, integritet og autonomi gjennom samhandling og kommunikasjon, i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, gjeldene lover og forskrifter. o Studenten kan synliggjøre og vurdere egen kunnskap, begrunne egne handlinger og trekke inn kvalifisert personell ved behov. kap. 7.3 punktene under læringsutbytte i tabellen er erstattet med: o Studenten kan kartlegge pasientens ernæringsstatus og identifisere, begrunne og iverksette relevante ernæringsmessige tiltak. o Studenten kan redegjøre for symptomer og plager ved livets slutt, bidra aktivt til lindring av symptomer hos alvorlig syke og døende og tilrettelegge for en verdig avslutning av livet. o Studenten kan redegjøre for normale og patologiske sorgprosesser og ivareta pasient og pårørendes behov for psykososial støtte og omsorg i alle faser av sykdommen. Studenten innehar kompetanse om hvordan ivareta seg selv og kolleger i yrkesutøvelsen som hjelper. o Studenten kan anvende sine kunnskaper om kreftsykdommene og ta aktivt del i behandling av kreft til pasienter i alle aldersgrupper fra barn til eldre. o Studenten kan identifisere og kartlegge behov og utfordringer ved rehabilitering, og iverksette relevante tiltak for å redusere evt. Sen skader. o Studenten kan informere, undervise og veilede pasient, pårørende og annet fagpersonell. Studenten innehar kompetanse i samhandling mellom ulike faggrupper og behandlingsnivå i helsetjenesten. o Studenten kan identifisere, analysere og drøfte etiske problemstillinger innenfor kreftomsorgen og bidra aktivt i etiske diskusjoner og i skriftliggjøring av fagfeltet. o Studenten kan problematisere i forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og kan sette dette i sammenhenger med ansvaret for å utøve kreftsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. o Studenten kan gjøre rede for og drøfte ulike vitenskapstradisjoner og forskningsmetoder relatert til kreftsykepleie og kan systematisere kunnskapen gjennom selv søke opp, samle, vurdere, sammenfatte og anvende forskning som er aktuell for praksis og fremtidig yrkesutøvelse o Studenten kan utføre prosjekt- og utviklingsarbeid og velge relevant metode i forhold til problemstilling. Endringene gjelder fra 10. august 2013 / kull 2013 høst. 4

87 Tromsø, Gyrd Thrane instituttleder Else Berg Hansen studieleder 5

88 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG Videreutdanning i Kreftsykepleie Vidareutdanning i Kreftsjukepleie Post-bachelor program in Onocological Nursing 60 Studiepoeng Fagplan fra 10. august 2013 / kull 2013 høst (2013/2489) 2