Konflikthåndtering og fredsbygging

Transkript

1 Konflikthåndtering og fredsbygging K u r s p e r m f o r f r e d s u n d e r v i s e r e Den globale fredsskole - Et samarbeid mellom Norges Fredslag og Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolene -

2 D e n g l o b a l e f r e d s s k o l e Den globale fredsskole I 2006 inngikk Internasjonalt Utvalg i Folkehøgskolene og Norges Fredslag en rammeavtale basert på økonomiske midler fra NORAD til nord/sør-informasjon. Samarbeidet startet i 2007 og skal fi nne sted i minimum to år, med sikte på å videreføre samarbeidet i hele perioden frem til Norges Fredslag ønsker lærere i folkehøgskolen og andre fredsundervisere velkommen til den globale fredsskole, hvor vi sammen skal gi handlingsalternativer for fredsbygging og konfl iktforståelse. Den første kurspermen og kurset for lærere i folkehøgskolen fokuserer på temaene konfl ikthåndtering og fredsbygging. De neste kurspermene og kursene vil fokusere på menneskerettigheter, ikkevoldelige fredstjenester og nedrustning. Vi kaller dette en kursperm for fredsundervisere. Du er en fredsunderviser hvis du i praksis viser at det er mulig å bruke ikkevoldelige konfl iktløsningsmetoder for å utvikle en bærekraftig fredskultur. Vi håper å engasjere både rektorer, lærere, internasjonale kontakter, internatledere, elever, vaktmestere, husmor og husfar i folkehøgskolen så vel som medlemmer og kursledere i Norges Fredslag. Hensikt Å heve kompetansen blant lærere i Folkehøgskolen og kursledere i Norges Fredslag Å styrke samarbeidet mellom Folkehøgskolene og Norges Fredslag Å sette en rekke av landets folkehøgskoler i stand til å tilby fredsundervisning som en del av deres ordinære undervisningsopplegg Mål Å gi lærere en verktøykiste med aktiviteter og teori som skal brukes i skolen for å skape en kultur for fred gjennom konfl ikthåndtering på en ikkevoldelig måte Målgruppe Internasjonale kontakter, internatledere og lærere i Folkehøgskolen Aktive medlemmer i Norges Fredslag som ønsker å sertifi seres som kursledere i Folkehøgskolen Sammen skal vi lage fred.

3 F r e d s k u l t u r o g f r e d s b y g g i n g Hva er fred? Alle mennesker har ulike oppfatninger av hva fred er. Hvis du ber en elev i Norge om å beskrive hva fred innebærer, vil du kanskje få et helt annet svar enn hvis du spør en elev fra Uganda. De kan ha ulike behov og ulike oppfatninger av hva trygghet er, og ulike oppfatninger av hva som truer deres trygghet. Vi bruker fredsbegrepet ulikt over hele verden, og behovene endrer seg i takt med historiske hendelser og de øns ker vi har for fremtiden. Fredsforskeren Johan Galtung defi nerer fred som fravær av strukturell, kulturell og direkte vold. Her snakker vi ikke bare om våpenhvile og fravær av direkte krigføring, men om fravær av usynlige strukturer i samfunnet som rammer noen grupper, for eksempel fattigdom og mangel på velferd, undertrykking og mangel på frihet, og fremmedgjøring av egen identitet. I en kultur hvor vi forebygger slike kulturelle og strukturelle maktskjevheter vil vi kunne utvikle det Galtung kaller positiv fred. Positiv fred er tilstedeværelsen av velferd, frihet og identitet, og at alle behovene nedenfor er dekket: Nelson Mandela ( Norges Fredslag har tro på at enkeltmenneskers engasjement er nøkkelen til en fredeligere verden. Fred er en aktiv prosess. En varig og rettferdig fred kan kun oppnås ved å fjerne de grunnleggende årsakene til krig og konfl ikt. Noen av de viktigste årsakene er urettferdig økonomisk og sosial fordeling, knapphet på nødvendige ressurser, mangel på demokrati, systematiske brudd på menneskerettighetene og manglende BEHOV VOLD TRYGGHET Leve Fattigdom Velferd 1. Mat Føde, luft, vann, søvn 2. Klær Beskyttelse mot 3. Hus klimaet, sykdommer 4. Helse Selvutfoldelse, samtale, 5. Utdanning utdanning 6. Sosiale behov 7. Arbeid 8. Frihet 9. Politikk 10. Nye opplevelser 11. Selvrealisering 12. Uttrykksfrihet Undertrykking Fremmedgjøring Frihet Rett til arbeid og å velge yrke Rett til å velge bosted, ektefelle, rett til å reise Rett til bevissthetsdannelse, politisk mobilisering, konfrontasjon Identitet Behov for praksis, kreativitet, selvutfoldelse Behov for forhold til andre, ømhet Behov for å delta i samfunnet 13. Økologi Økologiske problem Behov for forståelse og et slags fellesskap med naturen Når alle disse behovene er dekket, er det fred. En av de viktige strategiene for å utvikle positiv fred er å bruke ikkevoldelig konfl ikthåndtering for å utvikle en bærekraftig fredskultur. Målet må jo være at både internasjonale organisasjoner, stater, folkegrupper og lokalsamfunn kan løse sine konfl ikter på en ikkevoldelig og mer fornuftig måte enn gjensidig ødeleggelse. Eksempler på ikkevoldelig konfl ikthåndtering på alle nivåer er fredsbevarende styrker, internasjonale observatører, megling, forhandlinger, innsats for å bygge sivile samfunn, frie medier og å gi opplæring i ikkevoldelig konfl ikthåndtering til grupper eller mennesker som er i konfl ikt. Å skape fred vil være å bekjempe fattigdom, undertrykking, fremmedgjøring og økologiske problem som defi neres som vold i modellen til venstre.

4 F r e d s k u l t u r o g f r e d s b y g g i n g Fredsnasjonen Norge Hensikt Å se sammenheng mellom egne erfaringer, kulturen vi er en del av og historiske hendelser og politisk organisering nasjonalt og internasjonalt. Å drøfte hva truer vår opplevelse av fred i Norge. Varighet Forberedelse 1-2 timer Presentasjon, veggavis og tidslinje 3 timer Forberedelser Deltakerne skal på forhånd gjøre et par uformelle intervjuer med mennesker i ulike aldersgrupper. Det kan være slektninger eller venner, eller lærere og elever på skolen. Det er fi nt om intervjuobjektene har ulik bakgrunn og representerer minst to generasjoner. 3. Lag en tidslinje som begynner med 1945 og går frem til i dag. Start med den norske frigjøringsdagen 8.mai. Marker de hendelsene i Norge som intervjuobjektene opplever som symbol på fred. Fyll på med fl ere hendelser som dere mener er viktige fredssymboler. 4. Lag en parallell tidslinje for hele verden, og marker de hendelsene som dere mener er viktige symboler på fred i verdenshistorien. Start med 1945 og tenk hva som har skjedd frem til i dag. A. Hvilke behov (velferd, frihet, identitet) dekkes? B. Finner dere sammenheng mellom hendelser i Norge og i resten av verden? Her er noen forslag til spørsmål som tar utgangspunkt i modellen til Galtung. 1. Hva betyr fred for deg, og hvilke behov mener du må dekkes for at du skal føle fred? 2. Hva kan true de behovene og slik true freden? 3. Hvilke hendelser har du opplevd i Norge som symboliserer fred for deg? Gjennomføring og diskusjon 1. Presenter svarene dere fi kk på første spørsmål for de andre deltakerne. Forsøk å plassere beskrivelsene av fred inn i modellen til Galtung. Svarene kan sorteres i forhold til de tre hovedinndelingene: a) velferd b) frihet c) identitet Frigjøringsdagen 8. mai 1945 ( 2. Lag en veggavis med overskriften Fredsnasjonen Norge. Veggavisen deles i to like deler. A. Venstre side fylles med bilder, tegninger, sitater eller avisutklipp som gir eksempler på hvordan behovene for velferd, frihet og identitet er dekket i Norge. B. Høyre side fylles med bilder, tegninger, sitater eller avisutklipp som gir eksempler på hvordan behovene for velferd, frihet og identitet trues i Norge. Reaksjon på Muhammed-tegningene (

5 F r e d s k u l t u r o g f r e d s b y g g i n g Hva kan du gjøre for å skape en bedre verden? Hensikt Bevisstgjøring av egne holdninger til miljømessig bærekraftig utvikling Å kunne diskutere og argumentere for egne påstander Varighet 1 time Forberedelser Klipp kort av kartong. Den ene siden skal blank, og på den andre siden skriver du en påstand. Lag et kortsett til hver gruppe på 4-5 deltakere. Beskrivelse av øvelsen Deltakerne setter seg i grupper rundt et bord, og fordeler kortene på bordet med den blanke siden opp. Deltakerne trekker et kort hver etter tur, og leser opp påstanden. Den som trekte kortet skal ta stilling til om han/hun er enig eller uenig i påstanden, og begrunne hvorfor. De andre stiller spørsmål og utfordre argumentene. Det er fi nt om du fi nner fl ere påstander eller aktuelle temaer som passer til gruppen. Påstander til kortene Industrilandene er ansvarlige for den globale oppvarmingen, fordi de konsumerer mest og forbruker fl est naturressurser i verden. Det er mulig å oppnå FNs tusenårsmål nummer åtte: Å sikre miljømessig bærekraftig utvikling, halvere andelen av jordens befolkning uten tilgang til rent drikkevann innen 2015 og forbedre levekårene for minst 100 millioner mennesker som bor i slumområder innen Resirkulering i husholdningen er bortkastet tid så lenge de store institusjonene og bedriftene ikke resirkulerer. Regjeringen i et land kan ikke påvirke folks holdninger til miljø og private energiforbruk. Det er viktigere å dekke de grunnleggende behovene som rent drikkevann og husly enn å sikre miljømessig bærekraftig utvikling, som for eksempel å stoppe giftige utslipp eller redusere fl ytrafi kken. De fl este miljømessige problemene henger sammen med befolkningstall. Jeg er villig til å senke mitt private forbruk for å bidra til å sikre miljømessig bærekraftig utvikling for alle.

6 F r e d s k u l t u r o g f r e d s b y g g i n g Hva er fredskultur? maktspredning, respekt for menneskerettigheter, vern av miljø og naturressurser og respekt for individuelle og kulturelle forskjeller. FN- fl agget ( FN slår fast at en fredskultur består av et sett verdier, holdninger, oppførsel og levemåter som avviser vold og motvirker konfl ikters grunnleggende årsaker ved å løse problemer gjennom dialog og mekling mellom individer, grupper og nasjoner. For at fred og ikkevold skal vedvare må vi fremme en kultur for fred gjennom utdanning. Skolen skal fremme kvalitative verdier, holdninger og oppførsel for en kultur for fred. Elevene skal lære fredelig konfl iktløsning, dialog, samarbeid og aktiv ikkevold. Utdanning er altså en søyle for å skape en kultur for fred. De andre syv søylene er: bærekraftig sosial og økonomisk utvikling respekt for menneskerettighetene likestilling mellom kjønnene demokratisk deltakelse forståelse, toleranse og solidaritet deltakende kommunikasjon og fri fl yt av informasjon og kunnskap internasjonal fred og sikkerhet I en fredskultur har alle samfunnets individer og organer ansvar for å forsvare og utvikle freden. En fredskultur forutsetter følgelig at enkeltmennesket kjenner sin egen verdi og betydning som samfunnsmedlem. Under historiens største fredskonferanse i Haag i Nederland i 1999, Hague Appeal for Peace, ble det bestemt at tiåret er tiåret for fredskultur og ikkevold for alle barn. Norges Fredslag støtter appellen om å gjøre fredskultur til en integrert del av læreplaner og pensum i en større grad enn det er nå. Hensikten med den Globale Fredsskole er å samarbeide om fredsbygging og ikkevoldelig konfl iktløsning i folkehøgskolen. Vi tror at folkehøgskolen vil legge grunnlaget for å skape en fredskultur gjennom sitt samfunnsengasjement. Utviklingen av en fredskultur kan aldri bli en toppstyrt prosess, den er avhengig av at folk i hverdagen er seg sitt ansvar bevisst. Fredskultur er derfor en målsetting som alle fredsengasjerte kan arbeide med i sitt daglige virke. Gjennom fredsbygging og konfl ikthåndtering i skolen er vi alle med på å skape en fredskultur! Alle aktivitetene i Norges Fredslag bygger på tanken om å bygge positiv fred og fredskultur. En varig og rettferdig fred kan kun oppnås ved et systematisk arbeid for å redusere årsakene til krig og konfl ikt. Dette innebærer å arbeide for å utvikle en fredskultur i et fritt og rettferdig samfunn. Et slikt samfunn kjennetegnes av små økonomiske og sosiale forskjeller, demokrati og Hague Appeal for Peace (

7 F r e d s k u l t u r o g f r e d s b y g g i n g Grunnprinsipper i fredsundervisning Fredsundervisning betegnes i akademia som en sosial prosess som alle må gjennom for å oppnå fred. Oppdragelse for fred starter før barnet blir født og fortsetter hele livet gjennom, som såkalt livslang læring. En holistisk tilnærming til fredsundervisning defi nerer det som en opplæring til samarbeid, omsorg og lik fordeling, og til å bruke ikkevold for å løse konfl ikter. Mange hevder at fred begynner i våre sinn. Et av målene for oss som fredsundervisere er å bekjempe og forebygge undertrykkelse som f.eks. rasistiske holdninger eller kjønnsdiskriminering. I dette ligger det også en fare for selvmotsigelse i tilfeller der ord ikke følger handling. Hvordan er det mulig for ei mor å lære datteren sin at hun er like mye verd som broren, hvis mora selv mener at hun er mindre verd enn mannen sin? Hvordan er det mulig for henne å lære datteren å reise seg og holde fast på rettighetene sine, til å bli selvhevdende og forandre verden, hvis hun selv blir undertrykt? Mangel på frihet og sosiale behov er eksempler på det Galtung kaller kulturell vold. sannhet og kunnskap. Vi er som mennesker et ufullendt prosjekt. De som ikke er ydmyke kan heller ikke tre inn i en dialog for å sette navn på verden. Dialogen i fredsundervisning krever at vi tror på andre mennesker. Vi tror det er mulig å skape noe, og skape noe på nytt og på nytt. Vi tror at alle mennesker kan skape seg et menneskeverd. Vi må ha en slik tro før vi kan tre inn i en dialog. Uten tro vil dialogen bli en manipulasjon fra de som mener at de vet bedre. Dialogen skal også være gjensidig. De som er deltagere står i et nært forhold. En falsk kjærlighet, ydmykhet og tro kan ikke skape tillit. Det som skaper tillit er tillit. Videre krever dialogen kritisk engasjement. Det er snakk om å oppdage en uatskillelig solidaritet mellom verden og menneske og som ikke tillater at vi skiller dem fra hverandre. Gjennom en kritisk dialog skal vi tilslutt klare å forandre verden og frigjøre oss fra kulturell eller strukturell undertrykkelse, og slik bygge en bærekraftig fredskultur. For å bygge en fredskultur basert på positiv fred, må vi først og fremst frigjøre oss fra undertrykking. Dette kaller den brasilianske pedagogen Paulo Freire for frigjørende pedagogikk. Hensikten for en frigjørende pedagogikk er å våge å sette ord på det vi opplever som undertrykkende, og det mener Freire at vi gjør best gjennom en gjensidig dialog. Hovedprinsippet for en gjensidig dialog er at vi ikke betrakter den andre parten som uvitende, men at vi har noe å lære av hverandre. Det er ikke snakk om manipulering eller et ønske om å overtale den andre, men innstillingen om at du selv har noe å lære av dialogpartneren din. Det viktigste er å ta andre mennesker på alvor. Skal vi lære av verden rundt oss, er det viktig at vi innser våre egne begrensninger og muligheter. Vi er alle i samme båt: Det er ingen som bør være de eksklusive eiere av Det motsatte av en gjensidig dialog er debatt, ut fra grunnprinsippene i fredsundervisning. Kjennetegnene i en debatt er: - å vinne og overbevise - å se etter det svake argument hos motparten - å skape usikkerhet - bruke et konfronterende kroppsspråk - å få den andre til å endre mening - å skifte mening er et tegn på usikkerhet og du har tapt Kjennetegnene i en gjensidig dialog er: - å lære av hverandre - å dele erfaringer og følelser - å skape en felles forståelse - å skape en fredskultur basert på tillit og trygghet - å skifte mening er et tegn på forståelse og utvikling

8 F r e d s k u l t u r o g f r e d s b y g g i n g Utgangspunkt for dialog Hensikt Hva er et fruktbart utgangspunkt for dialog? Å forstå at det ikke er nok å fi nne riktig eller galt svar, men å forstå hverandre. Varighet 10 minutter Beskrivelse av øvelsen Deltakerne stiller seg i en ring og du står i midten av ringen. Spør deltakere rundt deg hvor mange øyne de ser at du har. Diskusjon Alle vet at du har to øyne, men det er ikke alle som står i riktig posisjon i dette øyeblikket slik at de kan se begge øynene dine. Det nytter ikke for de som står foran deg og ser begge øynene dine å si at de som står bak deg tar feil, fordi at de kan ikke se øynene dine fra sin posisjon. Hvis alle står hardnakket på sine synspunkter blir dette et lite fruktbart utgangspunkt for dialog. I hvilke andre situasjoner kan det samme skje?

9 F r e d s k u l t u r o g f r e d s b y g g i n g Ressurser Internettkilder: FN resolusjon A/RES/52/13: en kultur for fred og A/RES/53/243, deklarasjon og aksjonsprogram for en kultur for fred Litteratur: Knudsen, Borgny (2005): På vei mot en fredspedagogisk praxis. Om lærerens profesjonalitet, Tapir forlag NTNU Freire, Paulo (1999): De undertryktes pedagogikk, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo Haavelsrud, Magnus (1991): Fredslæring: Utfordringen til alle i 90-åra, Arena forlag, Oslo Shor, Ira (2004): Freire for the classroom, Boynton/Cook Publishers. Inc, USA Mandela, Nelson: The road to freedom Hansejordet, H. et al. (1994): Den globale skolen. Det Norske Samlaget, Oslo

10 Konflikters kompleksitet Hva assosierer du med ordet konfl ikt? Mellommenneskelige konfl ikter har eksistert siden tidenes morgen og vil mest sannsynlig alltid eksistere i alle samfunn. Konfl ikter er en naturlig, uunngåelig og nødvendig konsekvens av at mennesker med ulike følelser, behov og interesser møtes. Konfl ikter bærer i seg kimen til nødvendig personlig og samfunnsmessig endring, men det kan også medføre krig og ødeleggelse. Den militærteknologiske utviklingen har dessuten ført til at konsekvensene av voldelig og destruktiv håndtering av konfl ikter har blitt stadig verre, og i dag utgjør en trussel mot menneskehetens eksistens. Dette gjør det nødvendig å utvikle en fredskultur både i Norge og alle andre samfunn. Johan Galtung defi nerer konfl ikt slik: There are goals that cannot be satisfi ed. They are blocked. There are at least two goals. One goal stands in the way of the other, and is carried by some Other. Galtung har utviklet konfl ikttriangelen, også kalt abc-modellen, som kan være til hjelp for å synliggjøre ulike sider i en konfl ikt. A-hjørnet står for attitude, det vil si holdningene som er subjektive og uttrykkes i tanker, følelser og vilje. B-hjørnet står for behaviour og er den mest synlige delen av konfl ikten som utspiller seg i ord, handlinger og noen ganger fysisk vold. C-hjørnet står for contradicitions eller de partenes motstridende interesser. Vi skiller i hovedsak mellom fi re ulike typer konfl ikter som kan forekomme på både mikro- og makronivå: Posisjonsbaserte konflikter handler om at partene konkurrerer om en posisjon som oppleves som udelbar. Interessebaserte konflikter handler om uenighet når det gjelder fordeling av ressurser, som for eksempel penger, tid eller plass. Verdikonflikter handler om uenighet angående personlige eller kulturelle verdier, som for eksempel religiøse eller politiske standpunkt. Personlige konflikter oppstår hvis man møter ulik forståelse av eller trusler mot egen identitet, selvverd, tillit og lojalitet. Galtungs modell for konfl ikthåndtering nedenfor viser fem steg på veien mot det han kaller kreativ konfl ikthåndtering. Målet er ikke er at en av partene vinner diskusjonen ( your way eller my way ), ei heller at partene skal inngå et kompromiss ( half way ) eller slipper totalt på kravene ( no way ). Målet for kreativ konfl ithåndtering er å fi nne en løsning som er til det beste for begge parter ( our way ). Men det krever at vi evner å føre en gjensidig dialog som bygger en kultur for fred og forsoning. Your way Our way Du Half way No way My way Jeg

11 Selvopplevde konflikter Hensikt Å refl ektere over egne opplevelser og erfaringer fra å være i en konfl iktfylt situasjon. Å beskrive egne interesser og behov i en konfl ikt, og hvilke følelser som knyttes til konfl iktsituasjoner. Varighet 1. Fortell om en konfl ikt: 10 min x 2 2. abc-modellen: 15 min 3. Ulike typer konfl ikter: 15 min 4. Kreativ konfl ikthåndtering: 30 min 5. Oppsummering: 10 min Beskrivelse av øvelsen 1. Fortell om en konfl ikt Deltakerne jobber sammen i par. De skal beskrive for hverandre en konfl ikt som de selv har opplevd. Mens den ene snakker skal den andre lytte og forsøke å sette seg inn i den andres situasjon. Etterpå bytter de roller. 2. abc-modellen Spør om en av deltakerne ønsker å fortelle om en selvopplevd konfl ikt for resten av gruppa. Tegn opp abc-modellen på tavla og forsøk å kartlegge de ulike aspektene av den konfl ikten som beskrives: a) Attitude / holdninger b) Behaviour / atferd c) Contradiction / motstridende interesser 4. Kreativ konfl ikthåndtering Spør om noen har vært i en konfl ikt som var vanskelig å løse, eller som fortsatt ikke er løst. Be deltakeren beskrive hvilken type konfl ikt det var, og så langt det er mulig forsøke å kartlegge partenes holdninger, atferd og motstridende interesser. Deltakerne skal nå gå tilbake i par og forsøke å fi nne løsninger på denne konfl ikten. Målet er å komme med en kreativ løsning som tilsvarer our way i modellen. Deltakerne fi nner eksempler på hvert av de fem trinnene: 1. My way - den ene parten vinner 2. Your way- den andre parten vinner 3. No way - ingen av partene vinner 4. Half way - inngå kompromiss 5. Our way - en kreativ løsning på konfl ikten hvor begge parter får tilfredsstilt sine behov og ønsker 3. Ulike typer konfl ikter Diskuter i fellesskap hvilke ulike typer konfl ikter vi kjenner til, og forsøk å fi nn eksempler på posisjons- og interessebaserte konfl ikter, verdikonfl ikter og personlige konfl ikter. Hva kjennetegner de ulike konfl iktene, og er det noen konfl ikter som er vanskeligere å løse enn andre?

12 Ikkevoldelige alternativer Hensikt Å forstå forskjellene mellom kulturell, strukturell og direkte vold. Å forstå betingelsene for negativ og positiv fred. Varighet 1. Krig eller fred? 10 min 2. Tre typer vold - 20 min 3. Ikkevoldelige alternativer - 20 min Forberedelser Finn avisutklipp med bilder som viser eksempler på ulike typer vold, og ulike tilstander av fred. Eksempler på dette kan være visuelle uttrykk for: Krig Direkte vold - slosskamp, krig, bomber, opprør, mobbing, sjikane Negativ fred Kulturell vold - ideologisk rettferdiggjøring av voldelige handlinger, rasisme, kjønnsdiskriminering Strukturell vold - undertrykkende samfunnsstrukturer som fører til fattigdom, sult, ulik fordeling av ressurser, undertrykking av minoritetsgrupper Positiv fred Velferd - de grunnleggende behovene er dekket Frihet - valgdeltakelse, arbeid, gjensidig dialog Uttrykk for egen identitet - selvrealisering, uttrykksfrihet Det er viktig at bildene representerer ulike deler av verden. Du trenger et sett bilder til hver gruppe. Beskrivelse av øvelsen 1. Krig eller fred? Deltakerne deles inn i mindre grupper og får et sett bilder hver. Gruppen skal først beskrive hva som skjer på bildene, og sortere bildene ut fra om de er tatt i områder som er preget av krigshandlinger eller i områder hvor det er fred. 2. Tre typer vold Deltakerne skal deretter analysere bildene på nytt og diskutere om de symboliserer direkte, kulturell eller strukturell vold. Hvilke av disse bildene er tatt i områder hvor det ikke forekommer krigshandlinger, altså områder hvor det er fred? Diskuter forskjellen mellom positiv og negativ fred. 3. Ikkevoldelige alternativer Velg ut noen bilder som symboliserer en form for vold, og beskriv hva og hvordan vi kan endre situasjonen slik at bildet symboliserer ikkevold.

13 Voldsbarometeret Hensikt Å refl ektere over ulike grader av vold, og hva som kjennetegner voldelige og ikkevoldelige handlinger Å uttrykke egne standpunkt og å lytte aktivt til andres standpunkt Varighet 1 time Forberedelser Rydd vekk stolene i klasserommet og marker en linje midt i rommet med maskeringstape. Linjen merkes NØYTRAL, høyre side av linjen markeres med IKKEVOLD og venstre side markeres med VOLD. Beskrivelse av øvelsen Deltakerne stiller seg på linjen hvor de står i en nøytral posisjon i voldsbarometeret. Du skal gi deltakerne situasjoner som hver enkelt skal analysere og ta standpunkt til om situasjonen er voldelig eller ikkevoldelig. Hver fi nner sin posisjon i barometeret som viser hvordan de oppfatter situasjonen. Jo lengre fra det nøytrale utgangspunktet de stiller seg, desto mer voldelig eller ikkevoldelig oppfattes situasjonen. Posisjoner nærmere midten uttrykker at situasjonen oppfattes uklar eller tvetydig, og linjen markerer en nøytral posisjon. Det er lov å skifte mening og å skifte posisjoner. Konfliktsituasjonene leses opp en for en: Mellommenneskelige konfl ikter 1. Elise har fornærmet Jonas skikkelig. Jonas reagerte så kraftig at han fortalte Elise at han aldri ville se henne mer. Er Jonas handling voldelig eller ikkevoldelig? 2. Du er vitne til at en mann slår en kvinne som ser ut til å være hans kone eller kjæreste. Du går forbi uten å gripe inn. Er handlingen din voldelig eller ikkevoldelig? 3. En mann røyker sigar ved nabobordet utenfor en restaurant. Røyken forstyrrer dere som sitter og spiser, og ingen av dere røyker. Er denne situasjonen voldelig eller ikkevoldelig? Konfl ikter på samfunnsnivå 4. Et norsk konsern med tilstrekkelig profi tt bestemmer seg for å legge produksjonen til Mexico for å øke profi tten ytterligere. Selskapet har 200 ansatte, og alle får samme beskjed om at hvis de vil beholde jobben kan de følge med bedriften til Mecxico. Er selskapets avgjørelse voldelig eller ikkevoldelig? 5. En mur bygges for å skille to folkegrupper som er i konfl ikt. Er muren voldelig eller ikkevoldelig? Gruppelederen leser opp konfl iktsituasjoner, og hver deltaker fi nner sin posisjon i voldsbarometeret for hver gang.hver deltaker skal forklare til resten av gruppen hvorfor de oppfatter situasjonen som voldelig eller ikkevoldelig. De andre skal lytte til hver enkelts forklaring, og hvis noen skifter mening underveis må de fl ytte til den riktige posisjonen. Dette er også en øvelse i aktiv lytting! Det er viktig å forklare hvem de oppfatter situasjonen eller handlingen voldelig mot. Det er fi nt om deltakerne kan relatere de situasjonene du leser opp til egne erfaringer. 6. En fabrikk slipper ut avfall i elven like ved. Regjeringen tillater utslippene under visse restrikasjoner. Er fabrikkens handling voldelig eller ikkevoldelig? Diskusjonsspørsmål underveis Opplevde deltakerne noen av situasjonene forskjellig? Hva kan være årsaken til det? Skiftet noen deltakere posisjon mens de lyttet til de andres forklaringer? Hvorfor? Denne øvelsen passer godt i grupper med ulik bakgrunn og nasjonaliteter, fordi deltakerne har ulike perspektiver på hva som oppfattes som voldelig eller ikkevoldelig. Tilpass gjerne standpunktene til gruppen. Hvordan kunne vi håndtert disse situasjonene på en ikkevoldelig måte?

14 Tips i konflikthåndtering Her kommer noen tips som kan være nyttige i kreativ og ikkevoldelig og konfl ikthåndtering 1. Kartlegg de involverte partenes følelser, interesser og behov Still spørsmål om situasjonen på en måte som ikke kommuniserer skyld eller dømming om rett og galt Spør om hvordan andre oppfatter situasjonen for å sjekke at du ikke har misforstått Lytt til alle de involverte partene Vær åpen og forsøk å sette ord på hvilke følelser som er innblandet Kommuniser dine egne behov hvis du er innblandet i konfl ikten Prøv å forstå behovene hos de andre involverte partene Prøv å forstå interessene til de involverte partene Ta deg tid til å kommunisere og vær tålmodig 2. Identifiser alle alternative løsninger Spør de andre hvilke mulige løsninger de kan se for seg Vær åpen for at det fi nnes ulike måter å løse konfl ikten på, og vær åpen for alle løsningene som foreslås Tenk kreative alternativer 4. Hvordan kommer vi frem til den beste løsningen? Vær ærlig og åpen Vær åpen for at nye alternativer til å løse konfl ikten kan komme frem underveis Vær oppmerksom på at alle partene i konfl ikten skal tas med i betraktning når konfl ikten skal løses, og at alle behovene skal tas i betraktning 5. Velg den mest egnede metoden for konflikthåndtering Vær tålmodig og unngå å stresse de involverte med å fi nne en forhastet løsning Når partene nærmer seg en løsning er det lurt å sjekke at alle parter har samme forståelse av resultatet Involver alle partene slik at de er aktive i løsningsfasen Bli enig om delmål og hovedmål på veien frem til at konfl ikten er løst 6. Unngå den sterkestes rett! Unngå bruk av makt som fører til at den sterkeste bestemmer utfallet Ta hensyn til partenes rettigheter basert på lover, normer og verdier Ta hensyn til partenes interesser, behov og ønsker Makt Makt Rettigheter Rettigheter Interesser Interesser Hvordan konfl ikter løses... Hvordan konfl ikter bør løses

15 Det er alltid mer enn to sider i en konflikt Hensikt Å se at en konfl ikt har sjelden bare to sider Varighet 20 min Beskrivelse av øvelsen Grupper deltakerne og be dem defi nere en konfl ikt de selv har opplevd. Be dem også om å defi nere aktørene i konfl ikten. En vanlig misforståelse er at en konfl ikt bare har to parter, noe som gjør det langt enklere å kanalisere frykten og hatet i retning av motparten. En essensiell del av bevisstgjøringen til parter i konfl ikt er derfor å åpne opp for andre aktører og parter i konfl ikten og fokusere på at konfl iktbildet er langt mer sammensatt enn opprinnelig tenkt.

16 Posisjoner i en konflikt Hensikt Å se hvordan vi oppfatter, tolker og forstår ulikt ut fra posisjonen vi befi nner oss i Å fi nne forskjeller mellom det vi ser og det vi erfarer Varighet 10 minutter Beskrivelse av øvelsen Deltakerne stiller seg på en rekke foran deg med ansiktene vendt mot deg. Be dem om å stille seg parvis med ryggen til hverandre, og de skal fortsatt se på deg.

17 Fra posisjon til interesse Hensikt Partene i en konfl ikt posisjonerer seg ofte mot hverandre. Identitetsforståelsen blir veldig innsnevret når en føler at ens posisjoner er truet. Bevisstgjøring av likheter og forskjeller, og hvordan vi aktivt kan bruke vårt mangfold i møtet med andre. Beskrivelse av øvelsen Be alle deltakerne stå oppreist midt i rommet og bevege seg til høyre eller venstre avhengig av om de kan identifi sere seg med de påstandene som uttales.

18 Kunsten å være kreativ Hensikt Å komme frem til kreative løsninger hvor alle partene vinner Varighet 20 minutter Beskrivelse av øvelsen Deltakerne setter seg i grupper på fi re rundt et bord. På bordet ligger det en appelsin. Gruppen skal dele appelsinen, og sammen skal de komme frem til 10 måter å dele appelsinen mellom seg slik at alle blir fornøyde! Diskusjon Hvilke andre situasjoner opplever vi at det er vanskelig å fi nne løsninger hvor alle blir fornøyde? Finn eksempler på konfl ikter som vi kan fi nne kreative løsninger på hvor alle partene blir fornøyde?

19 Aktiv lytting I konfl ikthåndtering er det viktig å lytte aktivt til de involverte partene. Du skal gi støtte til partene men samtidig fokusere på saken. Det er viktig å skape forståelse og tillit og vise empati og respekt, uavhengig av meninger, ord eller oppførsel. Du skal kunne oppsummere presis det som sies og formulere problemene som problemer og saker, ikke personligheter Ta sikte på aktiv, empatisk lytting ved å være oppmerksom og ikke la deg distrahere. Vær interessert i de andres behov, og la dem vite at du bryr deg om hva de sier. Vær ikke-dømmende og ikke-kritiserende og bruk kroppsspråk for å skape en positiv atmosfære. 80% av kommunikasjonen er gjennom kroppsspråk. Det er viktig å ha passende øyenkontakt med begge parter, og vise at du er oppmerksom og fokusert ved å nikke. Kroppen er vendt mot den som snakker. Det du skal kommunisere er jeg er ivrig etter å høre og forstå deg. Unngå å mumle svar for å gi oppmuntring, men heller oppfordre partene til å utdype mer det de sier: Fortell meg mer, Jeg vil gjerne høre om det. På slutten skal du oppsummere hovedpunktene til den som snakker. Ta korte notater men ikke begrav deg selv i dem! Parafrasér eller gjenta i egne ord. Fokusér på taleren ( du, ikke jeg ). Gjenspeil meningen, men ikke gjenta ordene. Et viktig poeng i ikkevoldelig kommunikasjon er å bruke ord for å åpne vinduer, ikke for å bygge murer. Unngå krav, diagnoser og beskyldninger, og uttrykk følelser uten å provosere den andre parten. På samme måte er det viktig å motta kritiske meldinger uten å ta dem personlig eller gi etter.

20 Forhandlinger In a successful negotiation, everyone wins. The objective should be agreement, not victory. Hva er forhandling? Forhandling er en prosess hvor partene er interessert i å løse konfl ikter, enes om handlingsplaner, kjøpslå for individuelle eller kollektive fordeler og/eller forsøke å komme frem til løsninger som er av gjensidig interesse. Forhandling er vanligvis ansett for å være en alternativ måte å løse konfl ikter på. Det første skrittet i forhandling er å klargjøre om situasjonen i det hele tatt er en forhandling. De grunnleggende forutsetningene for forhandling er at det eksisterer to eller fl ere parter som har et felles formål, men har betydningsfulle forskjeller. Formålet med forhandlingene er å redusere avstanden mellom partene gjennom kompromiss. Resultatet av en forhandling kan være et kompromiss som under omstendighetene gir maksimal tilfredsstillelse for begge parter (integrativ pareto-optimal løsning) eller som til størst grad tilfredsstiller en av partene på bekostning av den andre (distributativ løsning). I verste fall kan forhandlingene resultere i brudd (standoff). Hvorfor bør vi lære om forhandlingsteknikk? I løpet av en uke er vi alle i situasjoner som håndteres gjennom forhandling. Mange av oss skyr konfl ikter og tenderer å undertrykke dem. Det er derfor ekstra viktig med metoder for konfl ikthåndtering for å unngå at situasjonen/forholdet eskalerer og går ut av kontroll. Hvordan forhandler vi? Vi kan grovt sett skille mellom to typer forhandlinger; distributativ og integrativ forhandling eller sagt med andre ord posisjonsbaserte og interessebaserte forhandlinger. Posisjonsbaserte forhandlinger Det som kjennetegner den distributative forhandlingen er at en side vinner og en side taper. Det er et gitt antall ressurser som skal deles, noe som betyr at dess mer en av partene får, dess mindre får den andre. En persons interesse står i motsetningsforhold til den andre. Det dominerende hensynet i denne type forhandling er å maksimere utfallet for eget vedkommende, og strategiene som brukes inkluderer både manipulasjon, tvang og bevisst utelatelse av informasjon. Selv om mange forhandlingsprosesser ofte vil inneha både distributative og integrative komponenter er det dessverre distributativ forhandling som forekommer oftest i internasjonale forhandlingsprosesser. En øvelse som illustrerer denne type forhandlinger på en god måte er Kongen og Dronningen. I et internasjonalt samfunn som stadig beveger seg i retning av fl ere internasjonale, mellomstatlige og overnasjonale organer har forhandlinger fått en annen status enn tidligere. Teknikken blir mye oftere brukt og blir viktigere å kjenne til for å forstå de komplekse tvisteløsningsmekanismene i det internasjonale liv og virke.

21 Kongen og dronningen Hensikt Å vise kompleksiteten i de fl este konfl iktsituasjoner Å refl ektere over hvordan metoden for konfl ikthåndtering påvirker utfallet Varighet 30 minutter Beskrivelse av øvelsen Les historien om kongen og dronningen for gruppen. Be deltakerne om å rangere karakterene individuelt før de går inn i grupper for å prøve å komme frem til en felles løsning. Dette er i så måte posisjonsbasert, fordi elevene går inn i gruppearbeidet med klare posisjoner i forhold til hvilken rekkefølge de ønsker at karakterene skal stå i. Dette har lett for å skape en nullsumstemning; hvis en i gruppa får gjennomslag for sin rangering, går det på bekostning av de andre listene. Deltakerne skal komme frem til en felles løsning. Erfaringsmessig er det veldig få som klarer det. Ranger personen fra en til fem og begynn med den du synes er mest skyldig: Historien om kongen og dronningen Det var en gang en konge og dronning. Kongen elsket dronningen, men måtte legge ut på en lengre reise. Han mistenkte at dronningen hadde en elsker. Derfor ga han vaktene på slottet ordre om å drepe henne hvis hun forlot slottet mens han var borte. Han fortalte dronningen om dette før han reiste. Da kongen hadde reist, kontaktet dronningens elsker henne og ba henne komme til han. Hun sa at hun ikke kunne komme, siden vaktene hadde blitt beordret til å drepe henne hvis hun forlot slottet. Elskeren sa at han var desperat etter å se henne og ba henne komme neste natt. Dronningen betrodde seg til en av vaktene, som sa at han ville beskytte henne og hjelpe henne å komme ut av slottet, så fremt hun kom tilbake før midnatt. Dronningen møtte elskeren sin og kom tilbake til slottet i tide. Vakten som hadde lovet å hjelpe henne hadde sovnet. En annen vakt så henne idet hun var på vei inn i slottet, og drepte henne. Diskusjon Øvelsen blir mer effektfull av å trekke inn eksempler fra virkeligheten for å synliggjøre hvor luksuriøse omstendigheter elevene faktisk forhandler under. Et eksempel som her kan brukes er hentet fra forhandlingene mellom serbere og albanere i forkant av NATO-bombingen av tidligere Jugoslavia. Disse forhandlingene fant sted i Rambouillet; et slott lokalisert et lite stykke utenfor Paris med daværende amerikanske Secretary of State Madeleine Albright som sjefsforhandler. Hvem av personene i historien er mest ansvarlig for dronningens død?

22 Rollespill: Aloe vera Hensikt Varighet er klar over at Herr Cardiff er i besittelse av de 3000 tilgjengelige plantene. Dr. Zulu jobber for en NGO (ikke-statlig organisasjon) som har vært meget kritisk til ditt fi rma og som har offentlig kritisert dere for uetisk og umoralske handlinger. Over årene har Zulu og kollegaer levert formelle klager om påståtte brudd på etiske normer og forbrukerlovgivning. To av disse sakene er fortsatt under granskning. Rolle 1: Dr. Subra Ramsamy Du er Dr. Subra Ramsamy. Du arbeider som forsker for et multi-nasjonalt farmasøytisk fi rma. Firmaet har kontrakter med fl ere land for å forske på og utvikle produkter til kjemisk krigføring. Staten som er ansvarlig for bombene som lekker har bedt ditt fi rma om hjelp. Du har fått mandat fra ledelsen i ditt fi rma til å kjøpe de 3000 Aloe plantene av Herr Cardiff. Du har blitt fortalt at Cardiff vil selge dem til høystbydende. Du kan bruke inntil $25 000,-. Lykkes du i å bruke mindre vil du få et bonus og bli forfremmet. Hvis ikke kan du risikere å miste jobben. Nylig ble fl ere eksperimentelle nervegass bomber fra Andre verdenskrig fl yttet fra et uspesifi sert land til en liten øy på kysten av Middelhavet. Under transporten viste to av bombene tegn til lekkasje. Teknikere har ikke lykkes i å fi nne årsaken til lekkasjene eller hvordan de kan repareres. Mens du sitter på forværelse for å snakke med Herr Cardiff oppdager du at Dr. Zulu også har kommet for å snakke med ham. Du bestemmer deg for å snakke med Zulu for å se om det er noe å vinne ved å forhandle med ham, før du møter med Cardiff. Hvis situasjonen blir verre er det sannsynlig at fl ere tusen mennesker vil lide av alvorlig hjerneskader eller dø. Ditt fi rma har utviklet en kunstig gass som vil nøytralisere nervegassen hvis den blir injisert i bombekammeret før gassen lekker ut. Gassen framstilles av en kjemikalie tatt fra tornene i Aloe planten, en svært sjelden plante. Dessverre ble kun 3000 av disse plantene produsert denne sesongen. Du er blitt informert av en pålitelig kilde at en Herr R.H. Cardiff i Sør Afrika er i besittelse av alle 3000 Aloe planter. Kjemikaliene fra alle 3000 Aloe planter ville være tilstrekkelig til å nøytralisere gassen hvis de ble utviklet og injisert effektivt. Du har også blitt informert at en Dr. Zulu også er svært interessert i skaffe seg Aloe planter og at Dr. Zulu

23 Rolle 2: Dr. Zulu Du er Dr. Zulu. Du arbeider som biolog og forsker for en internasjonal NGO (ikke-statlig organisasjon) som fokuserer på kvinner og barns rettigheter. som $20 000,- for å få tak i Aloe plantene, men organisasjonen din lider samtidig av pengemangel og dere må spare så mye penger som mulig. Det ville vært en kjempefordel hvis dere kunne få tak i Aloe plantene til mindre enn dette. Din NGO har utviklet en ny medisin som blir brukt til å helbrede en ny sykdom hos gravide kvinner som ofte er dødelig. Selv om sykdommen holdes i sjakk av eksisterende medisiner utvikler det ufødte barn vanligvis sykdommen i de første månedene av livet. Aloe planten, en kaktus liknende plante, er en avgjørende kilde til en av ingrediensene for å fremstille den nye medisinen. Mens du sitter på forværelse for å få treffe Herr Cardiff oppdager du at Ramsamy også venter på å få treffe ham. Selv om du ikke har lyst bestemmer du deg for å snakke med Ramsamy for å se om du kan oppnå noe ved å forhandle med ham, før du treffer Herr Cardiff. Det er akkurat nå 5000 gravide kvinner i din NGOs nedslagsfelt som er eksponert og sårbare overfor den nye sykdommen. Hvis medisinen, framstilt av en kjemikalie i saften til Aloe planten, gis til de gravide kvinnene tidlig i svangerskapet vil både de og barna kunne bli spart. Hvis medisinen gis til barna i de første månedene etter fødselen kan de kureres for sykdommen. Hvis alle de 5000 kvinnene behandles samtidig kan sykdommen bli utryddet. For å behandle alle kvinnene trengs alle tilgjengelige Aloe planter. Du vet at Ramsamy, som representerer et internasjonalt farmasøytisk fi rma som jobber med kjemiske våpen, også er interessert i å kjøpe Aloe plantene. Din NGO og Ramsamys fi rma har lenge nært en gjensidig mistillit og skepsis til hverandre, ikke uten grunn. Du har vært veldig kritisk til Ramsamys fi rmas etiske og moralske standarder. Du har grunn til å tro at Ramsamys fi rma har spionert på organisasjonen din tidligere og at de har vært ansvarlig for trakassering. Du er selv pasifi st. Aloe planten er en sjelden plante. Dessverre ble det kun produsert 3000 av disse plantene denne sesongen. Du har blitt informert av pålitelige kilder at en Herr R.H. Cardiff i Sør Afrika er i besittelse av alle de 3000 Aloe plantene. Organisasjonen din har gitt deg mandat til å by så mye

24 Megling I gamle dager gikk stormenn til kongen for å fordele landet likt mellom seg. Fattigfolket gikk til presten for å gjøre opp for sine synder og holde seg inne med Gud. I våre dager kjenner vi til moren som iherdig forsøker å få storebror til å dele godteriet med lillesøster og holde seg rolig i baksetet på vei til Trøndelag, eller lederen som må løse opp i en personalkonfl ikt på jobben. Politikere elsker å smykke seg med tittelen som Fredsmegler, man hva er egentlig megling, og hvordan kan vi forstå dets ulike former? Megling er et møte mellom to eller fl ere personer i konfl ikt, og en utenforstående person, som sikrer at det blir snakket både om det man er uenige om og de følger det har hatt for den enkelte. Som eksemplene over illustrerer kan man skille megling som metode fra rollen som megler. De fl este av oss har på et eller annet tidspunkt hjulpet andre med å løse konfl ikter, og inntatt mer eller mindre upartiske roller. Færre har kanskje gått aktivt inn for å arbeide med megling, og satt seg inn i hva som skiller denne metoden fra andre former for konfl iktløsning. Også innefor megling fi nnes det ulike retninger. Følgende illustrerer noen av disse: Ekspertmegling (advokatmegling, politisk megling) Dialogisk basert megling (konfl iktrådsmegling) Likepartsmegling (elevmegling, megling på arbeidsplasser) I det følgende vil vi ta utgangspunkt i den dialogbaserte meglingen, da denne kan sies å være representert i alle retninger, selv om arbeidsformen skiller seg noe fra hverandre. I norsk sammenheng har Nils Christie vært instrumentell i opprettelsen av konfl iktrådene som tilbyr gratis megling i sivile,- og straffesaker over hele landet. I hans ord er den norske ordningen et eksempel på menneskenes sunne fornuft satt i system, og en illustrasjon av den grunnlegende tro på menneskenes iboende evne til konfl iktløsning. Meglerens viktigste oppgave er å bringe partene i dialog. Når partene er vel tilstede i samme rom vil megler forsøke å frembringe partenes ulike syn og gjennom en rekke teknikker bidra til at partene får lagt frem sin sak. De fl este meglere er opptatt av hvordan partene sitter i forhold til hverandre i rommet, og vil søke å legge til rette for best mulig kontakt. Megleren vil i stor grad bruke åpne, nøytrale spørsmål for å få partene i tale, samt lytte aktivt og undersøke uklarheter dersom disse oppstår. Ofte ligger mye av roten til konfl ikter i misforståelser eller ulike oppfattelse av hva som skjedde og intensjonene bak handlinger. I denne sammenheng er det viktig at megleren er ydmyk, og ikke overfører sine vurderinger på samtalen. En god megler er fl ink til å tie stille, og la partene snake, men samtidig oppmerksom på når det er klokt å ta samtalen videre hvis den ikke beveger seg. Meglerens oppgave er å oppsummere det partene har blitt enige om i en avtale, eller avklare hvordan saken tas videre dersom man ikke kommer til enighet.

25 Stadier i megling 1. Åpning Megler forklarer hva megling er, og hvilken rolle megleren vil ha i forhold til partene. Stikkord: Fortrolighet, nøytralitet, partene er selv ansvarlige, et alternativ til tradisjonell rettsbehandling/ straff. 2. Redegjørelse og dialog Megler inviterer partene til å forklare hvordan de har opplevd konfl ikten. Stikkord: Behov, følelser, interesser 3. Presisering av problemfelter Megler bidrar til å klargjøre hva man er enig og uenig om. Stikkord: Oppsummering, sammenfatning, prøving 4. Løsninger Megler inviterer partene til å komme med forslag som kan løse uenigheten. Stikkord: Idemyldring, empatisk lytting, fremtidsfokus 5. Avtalen forhandles Megler noterer hva partene har blitt enige om og utarbeider en avtaletekst. Stikkord: Partenes egne ord, proporsjonalitet, bærekraft/langsiktighet. 6. Avslutning Megler inviterer partene til å godkjenne avtalen, signere og avslutte meglingen. Stikkord: Partene samtykker, avtalen kopieres, avslutning

26 Rollespill: Venninner i konflikt Hensikt Å øve seg å megle som en nøytral person mellom to personer. Å kartlegge interesse, behov og følelser i en konfl iktfylt situasjon. Varighet 1 time Roller Megler, Lisa, Christina og to observatører Gjennomføring av rollespillet Deltakerne deles i grupper på fem. Del ut rollebeskrivelse til hver deltaker og gi ti minutter til å lese rollebeskrivelsen og å forberede rollen. Les bakgrunnshistorien høyt: Lisa og Christina er venner, men har nå blitt uvenner. De går i samme klasse og er 15 år gamle. Når du kommer forbi på gangen ser du at Lisa dytter Christina inn i veggen og hører henne rope: Jeg er så JÆVLIG lei av den der sladringa di, og at du går bak ryggen på meg å slenger dritt. Venner kommer løpende til og får stoppet jentene fra å ryke i tottene på hverandre. Skolen du går på er involvert i et skolemeglingsprosjekt, og praktiserer elevmegling. Lisa og Christina samtykker begge i å være med på megling for å løse opp i deres uoverensstemmelser. Meglingsmøtet starter nå. Utvidet bakgrunn - NB! deles kun ut til rolleinnehaverne Lisa: Du er en 15 år gammel jente som er utadvendt og litt tøff i trynet. Du er pen og virker selvsikker. Du har et litt anstrengt forhold til gutter, og har hatt mange kjærester, men ingen som har vart lengre enn et par fester. Kanskje er du litt red for at du ikke klare å leve opp til det bildet du tror andre har av deg? Kanskje er du redd for å bli sviktet? Du har nettopp klina med en fyr (Chris) som du visste Christina var forelsket i. Du blir litt impulsiv når du er full, og får først dårlig samvittighet dagen derpå. Christina gjør jo aldri noe med sine forelskelser uansett, og du var bare sammen med Chris en gang. Christina betyr mye for deg. Dere har vokst opp sammen, og har mye felles selv om dere er veldig ulike som personer. Du synes Christina er pen, og blir av og til irritert over at hun selv synes hun er stygg. Du er såret over at Christina ikke kom til deg i stede for å baksnakke deg til de andre venninnene. Du har litt dårlig samvittighet over det med Chris, og er lei deg for at du dyttet, men akkurat da var du bare så sint. Baksnakking er noe av der verste du vet! Christina: Du er en 15 år gammel jente som er ettertenksom og litt usikker. Du er ikke særlig fornøyd med utseendet ditt og er avhengig av venninner for å føle deg trygg sosialt. Du har alltid syntes det har vært vanskelig med gutter, og er litt misunnelig på alle venninnene som er gode til å fl ørte. Du har vokst opp sammen med Lisa og er veldig glad for vennskapet. I de siste månedene har du endelig fått kontakt med Chris som du har vært forelsket i lenge. På festen så du Lisa danse og kline med Chris, selv om hun godt visste at du var forelsket i ham. På slutten av kvelden forsvant Lisa med Chris, begge to fulle, og du ble stående igjen med de andre venninnene. Du følte deg veldig såret, og for å ta igjen i forhold til Lisa begynte du å fortelle de andre om hemmeligheter som Lisa hadde delt med deg, og andre teite ting som hun har gjort eller sagt. I ettertid har du tenkt at det egentlig var litt dumt, men du var bare så sint! Lisa betyr mye for deg. Hun har alltid vært der og forsøkt å hjelpe deg. Du ser at Lisa er veldig populær og er egentlig litt redd for å miste henne. Du synes det er vanskelig å leve opp til Lisa, men synes samtidig at hun er litt barnslig som blir full og gjør dustete ting hele tiden.

27 Rollespill: Innbrudd Hensikt Å megle som en nøytral part i en konfl ikt hvor fl ere parter er tilstede. Å kartlegge hovedpartene i en konfl ikt, og deres allierte. Å se at partene kan ha ulike interesser, behov og følelser. Varighet 2 timer Roller Megler Nils Poppy (Pål Yngve) Arvid Jørgensen Anne Caroline - mor til Poppy Hans Yngve - far til Poppy Guri - mor til Nils Observatør Beskrivelse av øvelsen Deltakerne fordeles i grupper på åtte. Del ut en rollebeskrivelse til hver deltaker og bruk ti minutter til å lese rollebeskrivelsen. Les bakgrunnshistorien høyt for deltakerne. Meglingen begynner umiddelbart. Husk debriefi ng etter rollespillet! Bakgrunnshistorie: Nils og Poppy er 17 år og har vært kompiser siden 8. Klasse. De går på samme videregående skole og henger mye sammen på fritida. Lørdag kveld var de på fest og ble ganske fulle. Guttene tok veien hjem forbi steinhuggeriet, og oppdaget at det var noen løse planker i gjerdet som de kunne snike seg igjennom. Hengslene på døra inn til lagerhallen var også litt slitne, så selv om den var låst var det ikke noe problem å komme inn. Inne i lagerhallen har guttene startet anleggmaskiner, kjørt rundt og knust et par vinduer og laget oljesøl på gulvet. I tillegg har de forsynt seg grovt fra kjøleskapet på pauserommet og tagget inne i lunsjrommet. I sin beruselse har guttene ikke lagt merke til at lagerhallen var videoovervåket. Når politiet kommer på skolen på mandag for å hente guttene er de både fl aue og forbauset. Siden guttene er under 18 blir saken sendt videre til konfl ikttrådet hvor anleggssjef Arvid Jørgensen har sagt seg villig til å møte guttene og deres foreldre.