Profesjonalitet og samarbeid

Transkript

1 Profesjonalitet og samarbeid Utredning av Teatermodell for Teater Innlandet gtl Management Gunnar Thon Lossius September 2008

2 Forord Arbeidet med å utrede en anbefalt teatermodell for Teater Innlandet har vært en spennende og utfordrende oppgave. Gjennom en rekke møter og samtaler med scenekunstnere, politikere og byråkrater i de to fylkene har jeg fått gradvis større innsikt i hvilke rammebetingelser som bør gjelde for det nye teatret i regionen, og hvilke forskjellige forventninger som knytter seg til teatrets fremtidige virksomhet. Etablering av en ny, offentlig støttet scenekunstinstitusjon er en sjelden og stor begivenhet som mange kunst- og kulturinteresserte personer og miljøer heldigvis engasjerer seg i. Det er derfor ikke å forundres over at forventningene til det nye regionteatret er forskjelligartede og til dels motstridende. Det forslaget til teatermodell som nå legges fram vil derfor være til glede for noen og sikkert til skuffelse for andre. Det har vært nødvendig å gjøre noen klare valg for at Teater Innlandet skal få en modell som er effektiv og fremtidsrettet. En stor takk til alle som på ulike måter har bidratt med informasjon og synspunkter til utredningen. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid og kapasitet til å ha samtaler med enda flere personer enn jeg faktisk rakk. En spesiell takk til medlemmene i prosjektets referansegruppe for faglig støtte og uvurderlige innspill og kommentarer gjennom hele utredningsprosessen. Det er å håpe at utredningens ulike beskrivelser og anbefalinger vil kunne benyttes som et beslutningsgrunnlag for Teater Innlandet, i tråd med oppdragsgivernes forventninger. Jeg håper også at all entusiasme og begeistring som er vist overfor et nytt regionteater for Hedmark og Oppland vil leve videre og bli brukt positivt i etableringen av det nye teatret. Utredningens tittel, Profesjonalitet og samarbeid, er valgt med omhu for å gi uttrykk for hvilke grunnleggende holdninger som bør prege Teater Innlandets etablering og fremtidige drift. Utredningens ulike beskrivelser, forslag og anbefalinger står helt og holdent for min regning og risiko. Det er ikke gitt at medlemmene i referansegruppen og andre som har kommet med innspill stiller seg bak alle forslag som utredningen presenterer. Tårnåsen, 22. september 2008 Gunnar Thon Lossius gtl Management 2

3 Del I: Om utredningen Innholdsfortegnelse 1 Innledning 7 2 Sammendrag og hovedkonklusjoner 8 3 Definisjoner 10 4 Bakgrunn og målsetting for Teater Innlandet 4.1 Kort om bakgrunnen for Teater Innlandet Målsetting for Teater Innlandet 11 5 Mandat for utredningen 13 6 Om utredningsarbeidet og sluttrapporten Del II: 6.1 Generelt Styringsgruppen Referansegruppen faggruppen Teaterseminar Informasjonsmøte Utreders øvrige arbeid Sluttrapporten 17 Bakgrunnsinformasjon 7 Kort om dagens norske scenekunstfelt 7.1 Generelt Scenekunst med offentlige støtte Profesjonelle frie sceniske grupper Privatfinansierte teatre Festivaler og spel, teater av frivillige Den kulturelle skolesekken 28 Side 8 Kort om dagens scenekunstfelt i Hedmark og Oppland 8.1 Generelt Profesjonelle scenekunstinstitusjoner Profesjonelle frie sceniske grupper og scene- 31 kunstnere i regionen 8.4 Semi-profesjonelle festivaler, spel og 33 scenekunsttiltak 8.5 Frivillige tiltak 34 9 Sentrale utviklingstrekk i norsk scenekunst 9.1 Generelt Utvikling innen norsk scenekunstfelt Det internasjonale scenekunstfeltet 43 3

4 10 Politiske føringer for scenekunstfeltet Del III: 10.1 Generelt Eksisterende målsetting for scenekunstfeltet Stortingsmeldingen Bak kulissene Løkenutvalget Kulturmomsutvalget Andre føringer 48 Forslag til teatermodell 11 Kunstneriske virkeområder og aktivitetsnivå 11.1 Generelt Kunstneriske målsettinger Kunstnerisk kvalitet og profesjonalitet Lokal kunstnerisk forankring Produksjon av oppsetninger Formidling og presentasjon av forestillinger Teatrets kunstneriske aktivitetsnivå Publikumsarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid Ulike sjangre av scenekunstuttrykk Teaterfaglig ressurs- og kompetansesenter Teatrets kunstneriske profil og identitet Samarbeidsrelasjoner 12.1 Generelt Samarbeid med andre scenekunstaktører Samarbeid med aktører utenfor scenekunstfeltet Internasjonale samarbeidspartnere Lokalisering av Teater Innlandet 13.1 Generelt Lokalisering av teatrets virksomhet Innfasing av Hedmark Teater og andre scenekunstmiljøer i regionen 14.1 Generelt Hedmark Teater Scenekunst- og teatermiljøene i regionen Eierskap, selskapsform og vedtekter 15.1 Generelt Eierskap Selskapsform Aksjekapital Vedtekter 92 4

5 16 Bemanning og organisasjonsstruktur 16.1 Generelt Lovverk og tariffavtaler Bemanning Organisasjonsstruktur Organisasjonskart Budsjett og finansiering 17.1 Generelt Faste kostnader Variable kostnader Egeninntekter Totalt driftsbudsjett Utviklingsplan med kostnadsoverslag 18.1 Generelt Formell selskapsetablering Ansettelser toppledelse Styrende dokumenter og rutiner Oppstart av ordinær virksomhet Bemanning og ansettelser for øvrig Hedmark Teater regionkontorer Annen infrastruktur Økonomi og finansiering Oppstartkostnader 128 Vedlegg: 1 Tentative vedtekter for Teater Innlandet 129 5

6 Del I Om utredningen 6

7 Kapittel 1 Innledning De to fylkene Hedmark og Oppland dekker et veldig stort geografisk område etter norsk målestokk. Felles for de to fylkene er en svært spredt bosetting og gjerne store avstander mellom tettstedene. Både Hedmark og Oppland har totalt sett hatt en svak befolkningsøkning de siste 20 år, men langt under landsgjennomsnittet. Økningen har skjedd i og rundt de største tettstedene i fylkene, mens mer griskgrendte strøk har negativ befolkningsutvikling. Hedmark ( km2) er landets tredje største fylke i areal og omfatter 22 kommuner fra Eidskog i sør til Tynset i nord. Hedmark har i 2008 et innbyggertall på ca personer, med Hamar (28 000), Elverum (19 500) og Kongsvinger (17 400) som de tre største byene. Oppland fylke dekker et areal på km2 og omfatter 26 kommuner, fra Jevnaker og Lunner i sør til Lesja og Dovre i nord. Innbyggertallet i fylket er i 2008 ca De største byene er Gjøvik (28 300) og Lillehammer (25 800), dernest stedene Otta (7 000) og Fagernes (6 300). Dette er det demografiske bakteppe for etableringen av Teater Innlandet som en profesjonell teaterinstitusjon i regionen. Regionens beskaffenhet stiller store utfordringer til en nytt institusjonsteater som skal være et tilbud til hele befolkningen i Hedmark og Oppland. 7

8 Kapittel 2 Sammendrag og hovedkonklusjoner Teater Innlandet skal i henhold til målsettingen være et profesjonelt teater for Hedmark og Oppland, med tilbud til hele befolkningen i region Innlandet. Utredningen anbefaler at teatret skal ha både teater og samtidsdans som kunstneriske hoveduttrykk i sin virksomhet, og at teatret presenterer et bredt spekter av ulike sjangre innen teater og dans i sitt repertoar. Teatret bør være både et produserende og et programmerende teater, og ha kunstnerisk kvalitet som førsteprioritet i all sin virksomhet. Det er forutsatt at Teater Innlandets virksomhet skal komme som et tilskudd til allerede eksisterende scenekunsttilbud i regionen, men at Hedmark Teater likevel blir innlemmet i det nye regionteatret. Gjennom egenproduksjon og samarbeid med scenekunstinstitusjoner, profesjonelle frie grupper, enkeltkunstnere og regionale arrangører bør Teater Innlandet bidra til å utvide og styrke eksisterende kunst- og kulturaktiviteter i de to fylkene. Det tas til orde for at Teater Innlandet kan ha en rolle som rådgiver og ressurssenter overfor semi-profesjonelle og frivillige teaterproduksjoner i regionen. Som produserende teater legges det opp til at teatret skal egenprodusere og samarbeide med andre scenekunstaktører om i alt 8-10 profesjonelle kunstneriske oppsetninger per år. Som programmerende teater bør teatret kunne tilby ytterligere 4-5 kunstneriske oppsetninger i form av gjestespill og ulike produksjonssamarbeid med andre. Teater Innlandet bør gjennom turnévirksomhet og formidling søke å gi befolkningen i regionen et jevnlig tilbud om profesjonell scenekunst for ulike publikumsgrupper. Det tas til orde for å dele teatrets spillesteder inn i tre kategorier; store spillesteder med tilbud om 8-9 forskjellige oppsetninger per år, kulturhus/samfunnshus med 4-5 oppsetninger per år og grendehus/små spillesteder med 1-2 besøk per år. Teatret bør årlig ha et samlet tilbud på 240 til 300 forestillinger. Det tas til orde for at teatret organiseres som et aksjeselskap med Hedmark og Oppland fylkeskommuner som eneste og likeverdige eiere. Teatersjefen bør være teatrets kunstneriske og daglige leder, med en administrativ direktør som nestleder. Det anbefales at Teater Innlandet etableres med en fast stab for administrative, produksjonsmessige og tekniske fagfunksjoner, mens teatrets kunstneriske medarbeidere i hovedsak knyttes til teatret ved tidsavgrensede engasjementer og på prosjektbasis. 8

9 Teater Innlandet bør etableres med et hovedkvarter for sin virksomhet på Hamar, hvor teatrets faste fagfunksjoner samles. Det tas til orde for at teatret ikke skal ha permanente regionkontorer, men at teatret på prosjektbasis legger deler av sin produksjons- og formidlingsvirksomhet til egnede lokaler utenfor hovedkontoret. Hedmark Teaters eksisterende virksomhet er forutsatt faset inn i Teater Innlandets fremtidige organisasjon. Det tas til orde for at Teater Innlandet overtar arbeidsgiveransvaret for Hedmark Teaters ansatte ved teatrets opphør. Utredningen anbefaler et årlig ordinært driftsbudsjett for teatret på ca. 35 millioner kroner, hvorav 12 % kommer fra egeninntekter. Den offentlige støtten til teatret er forutsatt å bli fordelt 70/30 mellom staten på den ene siden og Hedmark og Oppland fylkeskommuner på den andre siden. Utredningen tar til orde for at Teater Innlandet etableres formelt så raskt som praktisk mulig og at teatret har som målsetting å være i ordinær operativ drift fra 1. august

10 Kapittel 3 Definisjoner Enkelte ord og uttrykk er i utredningen benyttet helt bevisst for å skjerpe presisjonsnivået i teksten. Dette er vanlige norske ord og uttrykk, men som i teatersammenheng kanskje tillegges en helt spesifikk betydning. For å unngå eventuelle misforståelser i teksten er betydningen av de mest brukte av disse ordene for ordens skyld presisert nedenfor. Scenekunst Teater Oppsetning Produksjon Forestilling Institusjon Fri gruppe Det frie feltet Frivillige Innlandet Regionen brukes som fellesbetegnelse på teater og dans. Begrepet er enkelte steder likevel ment å omfatte også andre uttrykk som opera og ballett. Det bør fremgå av sammenhengen hvor denne utvidede betydningen er benyttet. brukes både for å beskrive en spesifikk kunstnerisk uttrykksform og som en betegnelse synonymt med scenekunst. Det bør framgå av sammenhengen hvilken betydning ordet er ment å ha i hvert enkelt tilfelle. brukes som betegnelse på et kunstnerisk scenisk verk = oppsetning brukes som betegnelse på en visning av en oppsetning foran et publikum. Det spilles normalt mange forestillinger av samme oppsetning eller produksjon. brukes som betegnelse på en organisasjon som består over tid, uavhengig av hvilke personer som til enhver tid arbeider i den brukes som betegnelse på en uavhengig scenekunstgruppe som normalt er etablert av utøverne selv og som ikke mottar jevnlig offentlig økonomisk støtte brukes som betegnelse på den delen av scenekunsten som utgjøres av de frie gruppene brukes som betegnelse på personer som ikke er profesjonelle scenekunstnere, men likevel tidvis deltar i sceniske produksjoner brukes som fellesbetegnelse for det geografiske området som dekkes av samtlige kommuner i Hedmark og Oppland = Innlandet 10

11 Kapittel 4 Bakgrunn og målsetting for Teater Innlandet 4.1 Kort om bakgrunnen for Teater Innlandet Hedmark Teater har over flere år arbeidet med tanken om etablering av et nytt profesjonelt institusjonsteater for både Hedmark og Oppland. Teatret har ment at et større, felles regionteater for de to fylkene vil kunne gi et mer jevnlig og mangfoldig publikumstilbud til hele regionens befolkning. Hedmark Teater inviterte derfor de to fylkeskommunene til å arbeide med denne saken. Under valgkampen til kommune- og fylkestingsvalget høsten 2007 brakte Arbeiderpartiets kandidater i regionen saken om et nytt, felles teater for de to fylkene fram for kulturminister Trond Giske. Kandidatene fikk gjennomslag for ideen og statsråd Giske bevilget 1 million kroner i produksjonsmidler til Teater Innlandet over statsbudsjettet for De to fylkeskommunene etablerte høsten 2007 en styringsgruppe for å arbeide videre med saken. Styringsgruppen utlyste i januar 2008 et prosjektengasjement som utreder for saken. Utreder ble engasjert for oppgaven i slutten av mars Målsetting for Teater Innlandet Styringsgruppen for Teater Innlandet vedtok i sitt møte 17. januar 2008 følgende målsetting for Teater Innlandet: Målet er et profesjonelt teater for Hedmark og Oppland. Teatret skal ha en kontinuerlig egenproduksjon som kjernevirksomhet og en ambisjon om å ha regional, nasjonal og internasjonal betydning. Teater Innlandet skal være et tilbud til hele befolkningen i Hedmark og Oppland. Selve målsettingen for det nye teatret framstår som relativt selvforklarende. Enkelte sider av målsettingen er likevel blitt diskutert i løpet av prosessen for å konkretisere og klargjøre teatrets målsetting ytterligere. At Teater Innlandet skal være et profesjonelt teater er nærmest en selvsagt forutsetning for en scenekunstinstitusjon som i all hovedsak skal finansieres av offentlige midler. Dette må innebære en prioritering av kvalitet og profesjonalitet i alle teatrets produksjoner, arbeidsfunksjoner og kunstneriske vurderinger, sett i relasjon til ansatte og samarbeidspartnere, publikum og offentlige myndigheter. Teatret må ha høye kunstneriske ambisjoner, basere sin drift på profesjonelle prosesser og i sine produksjoner benytte personer og teknisk utstyr som anerkjennes for høy kvalitet. 11

12 Det er lagt til grunn at profesjonalitetsbegrepet likevel ikke står i veien for at Teater Innlandet i sitt virke tidvis skal kunne samarbeide med frivillige aktører om konkrete oppgaver, prosjekter og produksjoner. Det er i arbeidet lagt til grunn av selve teater-begrepet blir vidt definert til å omfatte en bred vifte av ulike scenekunstneriske uttrykk. Det er arbeidet ut fra en forståelse av at benevnelsen teater rommer både teater og dans som kunstneriske hoveduttrykk. Det er i utredningen forutsatt at Teater Innlandet ikke skal rendyrke bare ett spesielt scenekunstuttrykk, men snarere over tid søke å gi sitt publikum tilbud innenfor ulike sjangre. At Teater Innlandet skal ha en kontinuerlig egenproduksjon som kjernevirksomhet må bety at teatret løpende skal ta ansvar for egenproduksjon av teateropplevelser for et publikum, ved bruk av de kunstneriske, økonomiske, menneskelige og teknisk ressursene det til enhver tid råder over. Det er lagt til grunn at slik egenproduksjon også kan skje gjennom ulike forpliktende samarbeid med scenekunstmiljøer og enkeltkunstnere utenfor institusjonens egen organisasjon. Teater Innlandet skal ha som ambisjon å ha regional, nasjonal og internasjonal betydning. Målsettingen innebærer at Teater Innlandet gjennom sine produksjoner og forestillinger skal oppfattes som en viktig aktør på scenekunstfeltet av et betalende publikum og av scenekunstnere, samarbeidspartnere, offentlige myndigheter og andre interesserte i regionen, i Norge og internasjonalt. Utredningen legger til grunn at slik anerkjennelse vanskelig kan oppnås uten gjennom profesjonelt arbeid på alle plan og høy kunstnerisk kvalitet på oppsetninger og forestillinger. Målsettingen om å være et tilbud til hele befolkningen i Hedmark og Oppland må innebære at Teater Innlandets produksjoner skal favne et vidt spekter av kunstneriske uttrykk, som tiltrekker seg et stort publikum med ulike preferanser hva gjelder sjangre og uttrykksformer. Det må være en ambisjon at ulike befolkningsgrupper som eldre, voksne, ungdom og barn alle ønsker å benytte seg av teatrets tilbud over tid. Dette siste punktet tilsier også at Teater Innlandets forestillinger må gjøres lett tilgjengelige for regionens publikum gjennom geografisk spredning av visningssteder samt ved at tilbudet gis relativt jevnlig. 12

13 Kapittel 5 Mandat for utredningen Styringsgruppen for Teater Innlandet vedtok i sitt møte 17. januar 2008 følgende mandat for utredningsarbeidet for det nye regionteatret: Arbeidet med å forberede en etablering av et fremtidig Teater Innlandet skal: Legge fram et forslag til teatermodell og de økonomiske, organisatoriske og kunstneriske konsekvensene av denne modellen. - herunder på hvilken måte kompetansen fra dagens Hedmark Teater og scenekunst- og teatermiljøene i Hedmark og Oppland kan overføres og fases inn i det nye Teater Innlandet, og de personalmessige konsekvensene av dette. - Det forutsettes at det gjennomføres de nødvendige prosesser i begge fylker for å kartlegge og forberede et fremtidig felles Teater Innlandet. Vurdere selskapsform, styrings- og driftsmodell for Teater Innlandet (herunder juridiske vurderinger). Inneholde en utviklingsplan med kostnadsoverslag frem til et fullverdig Teater Innlandet er etablert. Mandatet er omfattende og innebærer full analyse av hvilket kunstnerisk, organisatorisk og økonomisk/administrativt fundament det nye teatret skal etableres på. Det er ikke lagt spesielle føringer i mandatet på hvordan den fremtidige teatermodellen skal se ut, verken med referanse til allerede eksisterende modeller eller i forhold til det nye teatrets virkeområde. Mandatets beskrivelse av hvilke elementer som forventes å inngå i den utredningen som nå legges fram er relativt selvforklarende. De ulike utredningselementene er vurdert løpende opp mot den etablerte målsettingen for Teater Innlandet (se pkt.4.2, side 11), for hele tiden å holde nødvendig fokus på hvilke krav til funksjonalitet og virkeområde den nye modellen skal søke å tilfredsstille. Som en følge av dette har det i løpet av arbeidet vært naturlig å gjøre visse avklaringer og fortolkninger av mandatet: Det er lagt til grunn at utredningen skal konkludere med én foretrukket teatermodell, men at ulike alternativer til denne modellen diskuteres, som bakgrunn for hvorfor ett modellalternativ velges framfor et annet. En teatermodell oppleves som summen av blant annet organisasjonens kunstneriske grunnlag, samarbeidsrelasjoner, formidlingsstruktur, bemanningsstruktur og økonomiske grunnlag. Samtlige av kapitlene under utredningens Del III, kapitlene 11 til 18, må derfor ses som elementer i den samlede teatermodellen som anbefales. Teatrets formelle organisasjonsstruktur er i denne sammenheng bare et speilbilde av organisasjonens egentlige virksomhet, - og teatermodell. 13

14 De økonomiske konsekvensene av den foretrukne modellen oppfattes som et budsjettoppsett for Teater Innlandets etablering og fremtidige drift. Beskrivelse av organisatoriske konsekvenser av anbefalt teatermodell betyr presentasjon av en organisasjonsstruktur, med beskrivelser av ulike funksjoner, fordeling av ansvar funksjonene/personene i mellom, hvilket personell- og kompetansebehov som kreves etc. Mandatet tilsier at det kunstneriske grunnlaget skal følge som en konsekvens av den teatermodellen som foreslås for Teater Innlandet. Utredning har på dette punktet tatt stikk motsatt utgangspunkt av hva mandatet tilsier. Det er i arbeidet med utredningen tatt utgangspunkt i et kunstnerisk fundament som Teater Innlandet ut fra sin målsetting anbefales å ha. Som en konsekvens av dette kunstneriske ståstedet er det så foreslått en foretrukket organisatorisk og økonomisk modell for teatret. Modellen er dermed søkt tilpasset et kunstnerisk grunnlag, i stedet for at det kunstneriske fundamentet følger som en konsekvens av modellen som sådan. Forutsetningen om at utredningen skal ta stilling til på hvilken måte kompetansen fra dagens Hedmark Teater og scenekunst- og teatermiljøene i Hedmark og Oppland kan overføres og fases inn i det nye Teater Innlandet er blitt lest som et entydig signal om at Hedmark Teater vil opphøre som en selvstendig organisasjon i samme øyeblikk som Teater Innlandet er i operativ drift. Det er videre lagt til grunn at utredningen skal søke å beskrive hvilken annen scenekunstkompetanse som i dag eksisterer i Hedmark og Oppland som naturlig bør innlemmes i det nye Teater Innlandets organisasjon. De personalmessige konsekvensene av at Hedmark Teaters (og andres) kompetanse overføres til Teater Innlandet er betraktet som et gitt grunnlag for den bemanningen det nye teatret skal ha. 14

15 Kapittel 6 Om utredningsarbeidet og sluttrapporten 6.1 Generelt Hedmark og Oppland fylkeskommuner tildelte undertegnede oppdraget med å utrede en teatermodell for Teater Innlandet i kontrakt av 2. april Tidsfrist for å levere utredningsforslaget ble satt til 15. september Fristen ble av praktiske årsaker senere forlenget med en uke. 6.2 Styringsgruppen Utredningsprosjektet for Teater Innlandet etablerte høsten 2007 en styringsgruppe som øverste deltakende og prosjektansvarlige organ for arbeidet. Styringsgruppen har bestått av følgende personer: Anne Marie Bagstad Jøranli, Oppland fylkeskommune, leder Christian Haugen, Hedmark fylkeskommune, nestleder Frode Sannum, Oppland fylkeskommune Tone Kolaas, Oppland fylkeskommune Randi Langøigjelten, Hedmark fylkeskommune Steinar Holen, Hedmark fylkeskommune Else Braseth, Hedmark Teater Hallfrid Velure, representant for det frie scenekunstfeltet i regionen. Hedmark fylkeskommune, kultur og kompetanse, har hatt sekretariatsansvaret for utredningen. Kontaktperson for utreder har vært Tone Kolaas. Utreder har deltatt i tre møter i styringsgruppen i løpet av arbeidet for å orientere om utredningens fremdrift og innhold. 6.3 Referansegruppen faggruppen Etter oppstart av utredningsarbeidet ble det etablert en referansegruppe, også kalt faggruppe, som utreder skulle kunne diskutere ulike faglige spørsmål og forslag med i løpet av utredningsperioden. Gruppen har bestått av: Gro Ann Uthaug, fri scenekunstner og leder av frigruppen Tema Teater, Oppland Anders Kippersund, fri scenekunstner og leder av frigruppen Turnékompaniet, Hedmark Kjersti Stenseng, festivalsjef og kunstnerisk ansvarlig Peer Gynt A/S, Oppland Else Braseth, teatersjef for Hedmark Teater, Hamar Carl Morten Amundsen, teatersjef for Teatret Vårt i Molde Kristian Seltun, teatersjef for Black Box Teater i Oslo 15

16 Referansegruppen og utreder har hatt i alt fem arbeidsmøter og ett telefonmøte i løpet av perioden. Faggruppen har i tillegg bidratt med innlegg på seminaret om Teater Innlandet sammen med andre teaterfaglige personer og fylkespolitikere. Endelig har faggruppen løpende kommentert og kommet med svært nyttige innspill til utreders forslag til selve sluttrapporten for arbeidet. Faggruppen fikk i juni en tilleggsoppgave fra prosjektets styringsgruppe. Den ble sammen med utreder utnevnt til fagjury for vurdering av innkomne søknader om prosjektmidler fra frie scenekunstgrupper i regionen. Det kom inn 16 søknader og tre grupper ble tildelt midler fra den bevilgningen Kultur- og Kirkedepartementet ga for 2008 til oppstart av Teater Innlandet. 6.4 Teaterseminar Det er blitt avholdt et lukket fagseminar om Teater Innlandet med deltakelse fra styringsgruppen, referansegruppen, fylkeskommunale politikere fra Oppland og Hedmark, ansatte i de to fylkeskommunene, samt en rekke inviterte teaterfaglige personer fra regionen og utenfra. Seminaret ble avholdt som et lunsj-til-lunsj seminar på Rondablikk Høgfjellshotell fra 7. til 8. august. Forskjellige scenekunstfaglige personer holdt innlegg om ulike deler av norsk og internasjonal scenekunst på seminaret, og utreder presenterte forslag til noen foreløpige overordnede rammer for Teater Innlandets virksomhet. Ulike forslag og synspunkter ble diskutert i forsamlingen og det ble en god gjensidig informasjonsutveksling mellom teaterfaglig personell og politikere. Utreder fikk i løpet av seminaret mange nyttige innspill til sitt videre arbeid. 6.5 Informasjonsmøte 1. september ble frie scenekunstnere og andre i regionen invitert til et åpent informasjonsmøte på Kapp om Teater Innlandet. Utreders foreløpige synspunkter på noen overordnede rammer for teatrets virksomhet ble kommentert og diskutert. Igjen ble mange nyttige innspill og synspunkter utreder til del. 6.6 Utreders øvrige arbeid Det er i løpet av arbeidsperioden avholdt et førtitalls møter og samtaler med scenekunstnere, politikere og byråkrater fra regionen. I tillegg er det kommunisert med flere personer via e-post og telefoner. Det er også innhentet fakta og synspunkter fra en rekke fagpersoner utenfor Hedmark og Oppland. Utreder var til stede på et seminar om Teater Innlandet arrangert av Landsforbundet Teatrets Venner i mai i år. Utreder har i løpet av utredningsperioden vært til stede på flere profesjonelle og semi-profesjonelle teaterforestillinger og spel i regionen, for å gjøre seg bedre kjent med regionens mangfoldige kulturelle aktiviteter og for å treffe regionens kulturarbeidere. 16

17 Internett er benyttet flittig for faktainnhenting om personer, grupper, organisasjoner, arrangementer og demografiske opplysninger for regionen. I tillegg er en pen bunke med sakspapirer, forestillingsprogrammer og presentasjoner av regionens forskjellige scenekunstaktører lest og brukt som grunnlag for utredningens ulike fremstillinger. Stortingsmeldingen Bak kulissene, nr. 32, ( ), utgitt av Kulturog Kirkedepartementet i juni i år, er studert på punkter som oppleves særlig relevante for Teater Innlandet. Meldingens tallmateriale og beskrivelser er, sammen med stortingsmelding nr. 1, ( ), Statsbudsjettet, benyttet i utredningens beskrivelser av norsk scenekunstfelt, kapittel Sluttrapporten Sluttrapporten fra utredningsarbeidet er blitt et relativt omfattende dokument. I ulike beskrivelser er det forsøkt lagt vekt på at utredningen primært skal leses og behandles av personer uten inngående bransjekunnskap om norsk scenekunst. Innholdet er derfor forsøkt bygget gradvis opp fra generelle, mest mulig objektive faktabeskrivelser til subjektive betraktninger og anbefalinger for Teater Innlandet. Mange sidespor, særtilfeller og unntak fra hovedregelen for de forhold som beskrives er bevisst utelatt i beskrivelsene. Sluttdokumentets beskrivelser av fakta under del II, kapitlene 7 til 10, må følgelig ikke leses som en komplett og utfyllende fremstilling av de områdene som berøres. Tilgjengelig tid og sluttdokumentets omfang har gjort det nødvendig å prioritere de faktaforhold som anses mest relevante for Teater Innlandet og utredningens anbefalinger. Innholdet i sluttrapportens del II, Bakgrunnsinformasjon, og del III, Forslag til teatermodell, er forsøkt bygget opp i logisk rekkefølge for å gi en gradvis tilnærming til de anbefalinger og konklusjoner som trekkes. Særlig gjelder dette for del III, kapitlene 11 til 18, hvor beskrivelsene i et kapittel tildels hviler på de forutsetninger og beskrivelser som er gjort i foregående kapitler. Det anbefales derfor at spesielt kapitlene 11 til 18 leses i den rekkefølge de er skrevet for best mulig forståelse av innhold og resonnementer. Det bør være mulig å lese rapportens del III, Forslag til teatermodell, uavhengig av rapportens del II, og likevel få god forståelse for de ulike forslagene som fremsettes. Det tas likevel sterkt til orde for at de forslag og anbefalinger som gis ses i sammenheng med faktabeskrivelsene i del II for å få et mer helhetlig bilde av hvorfor forslag og anbefalinger er som de er. Den samlede teatermodellen som anbefales kommer som et resultat av mange ulike elementer presentert gjennom rapportens del III. Det advares derfor mot å gjøre eventuelle justeringer til modellen ett sted uten å se på hvilke konsekvenser dette vil kunne få for andre deler av modellen. 17

18 Del II Bakgrunnsinformasjon 18

19 Kapittel 7 Kort om dagens norske scenekunstfelt 7.1 Generelt I Stortingsmelding nr. 32 ( ), Bak kulissene, som ble fremlagt 20. juni i år, rapporterer Kultur- og Kirkedepartementet (KKD) at private og offentlig støttede profesjonelle scenekunstoppsetninger i 2006 hadde et samlet besøk på mer enn 3 millioner publikummere. Dette som en illustrasjon på hvilken betydning scenekunst i dag representerer i Norge. Det gis nedenfor en kort beskrivelse av noen av de mest sentrale aktørene innen norske scenekunst. Siden opera og klassisk ballett ligger utenfor Teater Innlandets forventede kunstnerisk sfære omtales ikke Den norske Opera og Ballet, samt alle region- og distriktsoperaer nærmere i det etterfølgende. Det skal likevel nevnes at disse institusjonene samlet representerte 323 forestillinger, et publikum på og en statlig støtte på 246 millioner i Scenekunst med offentlig støtte Det finnes en lang rekke forskjellige institusjoner, grupper og andre aktører innenfor det norske scenekunstfeltet som i dag mottar fast eller prosjektrettet offentlig økonomisk støtte. Til tross for et sammenfallende mål om å formidle profesjonell scenekunst til sitt publikum skiller de ulike organisasjonene seg ofte fra hverandre med hensyn til eierstruktur, finansiering, kunstnerisk ståsted og organisering. Det er mulig å dele de ulike scenekunstaktørene inn i noen grupperinger. Alle tallstørrelser som presenteres i det etterfølgende er hentet fra Kulturog Kirkedepartementets statsbudsjett for 2008, st.prp. nr.1 ( ) og/eller fra stortingsmeldingen Bak kulissene, nr. 32 ( ) Nasjonale institusjoner. Det finnes i dag tre nasjonale teaterinstitusjoner i Norge: - Den Nationale Scene (1876), Bergen - Nationaltheatret (1899), Oslo - Den Norske Teatret (1912), Oslo De tre institusjonene er alle organisert som selvstendige aksjeselskaper, men kun Nationaltheatret er 100 % statlig eid. Den Nationale Scene eies av Staten (2/3), Hordaland fylkeskommune (1/6) og Bergen kommune (1/6) mens Den Norske Teatret er organisert som et lutlag med flere mindre eiere. For 2008 mottar de tre institusjonene en bevilgning over statsbudsjettet på i alt kroner 343 millioner. De viste i 2006 til sammen forestillinger for et samlet publikum på personer. 19

20 De tre teaterinstitusjonene prioriterer egenproduksjon og visning av egne oppsetninger på egne scener. Likevel blir ulike samarbeidsprosjekter, coproduksjoner og gjestespill med andre scenekunstaktører i inn- og utland en stadig viktigere del at disse teatrenes virksomhet. Teatrene har alle en fast stab av medarbeidere innen kunstneriske, tekniske, produksjonsmessige, merkantile og administrative fagområder. Ved utgangen av 2006 hadde Den Nationale Scene en stab på 152 årsverk, Nationaltheatret 241 årsverk og Det Norske Teatret 214 årsverk Beaivvás Sámi Teáhter (1981), Kautokeino Beaivvás Sámi Teáhter er en nasjonal scenekunstinstitusjon som ble etablert i Siden 2002 har teatret sortert under Sametingets forvaltning. Teatret har et spesielt ansvar for å styrke samisk kunst, kultur og identitet, og fra sitt tilholdssted i Kautokeino turnerer teatret over store områder på Nordkalotten. Teatret mottok i ,3 millioner kroner i offentlig støtte fra Sametinget og kroner ,- i støtte fra Kautokeino kommune Riksteatret. Riksteatret ble stiftet i 1948 og er Norges eneste statlige etat på scenekunstområdet, direkte underlagt KKD. Teatret skal være et turnéteater og opererer på 67 faste spillesteder over hele landet. I Hedmark står Elverum, Kongsvinger, Rena og Tynset på Riksteatrets liste over spillesteder, mens Fagernes, Gjøvik, Lillehammer, Otta og Raufoss besøkes i Oppland. Riksteatret har egenproduksjon innen både teater, figurteater og dans i sitt repertoar. Teatret har et lite, fast kunstnerisk ensemble og en fast stab med medarbeidere innen produksjon, teknikk, distribusjon, markedsføring og administrasjon. Riksteatret samarbeider også med andre institusjonsteatre og frie scenekunstmiljøer om produksjon og formidling av forestillinger. Av 443 forestillinger i 2006 var 240 egenprodusert av Riksteatret, 136 var samarbeidsprosjekter, mens 67 var formidling av andre scenekunstaktørers forestillinger. Riksteatret mottar for 2008 en statlig bevilgning på kroner 92,5 millioner. Det totale publikumsbesøket på deres forestillinger i 2006 var Region- /landsdelsinstitusjoner Norge har i dag 13 såkalte region- /landsdelsinstitusjoner innen teater og dans: - Agder Teater (1991), Kristiansand - Carte Blanche (1984), Bergen 20

21 - Haugesund Teater (1986), Haugesund - Hedmark Teater (1987), Hamar - Hordaland Teater (1988), Bergen - Hålogaland Teater (1971), Tromsø - Nordland Teater (1979), Mo i Rana - Nord-Trøndelag Teater (1983), Stiklestad - Rogaland Teater (1947), Stavanger - Sogn og Fjordane Teater (1977), Førde - Teater Ibsen (1975), Skien - Teatret Vårt (1972), Molde - Trøndelag Teater (1937), Trondheim Med unntak av stiftelsen Hedmark Teater er alle teatrene i denne kategorien organisert som aksjeselskaper. Staten er inne med 66,67 % til 70 % eierandel hos Carte Blanche, Rogaland Teater og Trøndelag Teater. I de andre region- /landsdelsinstitusjonene sitter fylkeskommuner, kommuner og enkelte steder organisasjoner på aksjene med varierende prosentfordeling. Region- /landsdelsinstitusjonene mottar offentlig støtte til sin virksomhet gjennom en fordeling mellom statlige og fylkeskommunale/kommunale bevilgninger. Fordelingen er som regel med 70 % på statlig hånd og 30 % på fylkeskommunale/kommunale myndigheter. For 2008 er det bevilget et samlet statlig tilskudd på 255 millioner kroner til disse institusjonene, noe som tilsvarer fylkeskommunale/kommunale bevilgninger på kroner ca. 109 millioner. Institusjonene disponerer dermed samlet en offentlig støtte på kroner 364 millioner i Det er imidlertid meget stor innbyrdes variasjon mellom region- /landsdelsinstitusjonene hva gjelder størrelse og økonomisk grunnlag. Nord-Trøndelag Teater (som fikk status som region- /landsdelsinstitusjon først i 2008) mottar for 2008 en statlig støtte på 5,8 millioner, mens Trøndelag Teater får kroner 50,4 millioner. Hedmark Teater får 9,7 millioner i statlig støtte for 2008, og det er kun Nord-Trøndelag Teater, Haugesund Teater og Hordaland Teater som dette året mottar mindre statlig støtte. De tretten region- /landsdelinstitusjonene egenproduserer scenekunstoppsetninger og har, som sine nasjonale kolleger, i stor grad fast ansatte medarbeidere innen ulike fagområder. Trøndelag Teater er størst med sine 177 årsverk ved utgangen av 2006, mens Haugesund Teater og Hordaland Teater er de minste med 9 årsverk på samme tidspunkt. Teatrene benytter også tidsbegrensede engasjementskontrakter. Region- /landsdelsteatrene har generelt en mye mer aktiv og omfattende turnévirksomhet enn de nasjonale institusjonene. For 2006 rapporteres det samlet for denne kategorien om i alt forestillinger vist på turné for et publikum på

22 Det ble i 2006 produsert i alt 195 oppsetninger og vist forestillinger i regi av region- /landsdelsinstitusjonene. Samlet publikumstall var på samme år Knutepunktinstitusjon. Peer Gynt Stemnet fikk fra 2008 status som knutepunktsinstitusjon, den første i sitt slag innen scenekunstområdet. Som en følge av denne statusendringen mottar Peer Gynt AS en statlig støtte på kroner 2,55 millioner for Som knutepunktinstitusjon skal Peer Gynt Stemnet være et kompetanseseter for regionalt kulturliv samt små/mindre etablerte festivaler innen egen sjanger. KKD uttaler at "... virksomheter som har status som knutepunktinstitusjon skal kunne påta seg et nasjonalt kulturansvar innenfor sin sjanger og samtidig ha en klar regional og lokal forankring. Å være knutepunkt er slik sett like mye et oppdrag som et spørsmål om finansiering." Programmerende teatre. Det finnes i dag fire profesjonelle såkalte programmerende teatre med kontinuerlig drift i Norge. Disse er: - Black Box Teater (1985), Oslo - Teaterhuset Avant Garden (1984), Trondheim - BIT Teatergarasjen (1983), Bergen - Dansens Hus (2004), Oslo Disse teatrene baserer sin hovedvirksomhet på formidling av forestillinger produsert av andre scenekunstgrupper og enkeltkunstnere innen teater, dans og performance. De inviterer også til ulike former for produksjonssamarbeid med skapende scenekunstnere fra inn- og utland. De fire teatrene i denne kategorien er de mest internasjonalt orienterte faste scenekunsthusene i Norge. I tillegg til en kjerne av norske scenekunstproduksjoner presenterer de jevnlig utenlandske oppsetninger. Black Box Teater, Teaterhuset Avant Garden og Bergen Internasjonale Teater har sammen dannet Nettverk for Scenekunst. Gjennom dette nettverket samarbeider de tre aktørene om programmering og formidling av norsk og internasjonal scenekunst i de tre største byene. Nettverket mottok i ,5 millioner kroner i statlig støtte til samarbeidet. De tre nevnte teatrene mottar offentlig økonomisk støtte fra henholdsvis stat, fylkeskommune og/eller kommune. Hovedvekten av offentlige tilskudd kommer fra regionale myndigheter. Black Box Teater hadde i 2006 et samlet driftsbudsjett på 8,7 millioner, hvorav et offentlig tilskudd på 7,1 millioner. Tilsvarende tall for Teaterhuset Avant Garden var totalt 2,7 millioner (1,6 millioner offentlig støtte) og for BIT Teatergarasjen 7,4 millioner (3,6 millioner offentlig støtte). 22

23 Dansens Hus mottar derimot all sin offentlige støtte fra staten ved Kulturog Kirkedepartementet. Institusjonen har status som nasjonal scene for samtidens dansekunst og mottar for 2008 en offentlig støtte på 28 millioner kroner Andre scenekunstinstitusjoner med fast tilskudd. Det offentlig yter økonomisk støtte også til en lang rekke andre teatre, grupper og aktører på fast basis. De ulike aktørene som tilhører denne kategorien tilskuddsmottakere har store variasjoner i kunstnerisk nedslagsfelt, organisering, økonomisk grunnlag og målsetting. De representerer samlet et mangfoldig scenekunsttilbud som er med på å komplettere det profesjonelle scenekunsttilbudet, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Åarjelhsaemien Teatere Sydsamisk Teater (1985). Teatret ble etablert av norske og svenske samer og skal gi et teatertilbud til den sørsamiske befolkningen i de to land. Teatret mottar i 2008 en offentlig støtte på kroner 1,3 millioner. Akershus Teater (2004), Lillestrøm Teatret er en stiftelse opprettet av Akershus fylkeskommune, Skedsmo kommune, Lillestrøm kulturforum og Akershus Teaterverksted, og mottok offentlig støtte på kroner 4,4 millioner i 2006, hvorav ca. 50 % var statlige midler. Akershus Teater satser særlig sterkt i forhold til barn og ungdom, spesielt gjennom Den kulturelle skolesekken. Teatret turnerer regelmessig i fylket. For 2006 rapporterte teatret om 611 forestillinger og et publikum på Brageteatret (2000), Drammen Teatret er et aksjeselskap eid av Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune. Teatret har som hovedoppgaver å skape teater med barne- og ungdomsperspektiv, skape teater med flerkulturelt perspektiv og skape samarbeid mellom profesjonelle og amatører. Brageteatret er et turnerende teater i Buskerud som legger stor vekt på oppsetninger til Den kulturelle skolesekken. Teatret viste i 2006 i alt 368 forestillinger for et publikum på Teatret mottok et statlig tilskudd på 3 millioner og regionale tilskudd på 4,7 millioner kroner. Østfold Teater (1991), Fredrikstad Teatret mottok i 2006 et statstilskudd på kroner 1 million. Teater Manu norsk tegnspråkteater (2003), Oslo Teatret er en stiftelse opprettet av Norges Døveforbund. Teater Manu skal..være et profesjonelt teater som skal spille på tegnspråk for barn, unge og voksne 23

24 Teatret driver med turnévirksomhet til de store byene i landet. Det mottok for 2006 et statlig tilskudd på kroner 8,7 millioner. Samlet publikumstall for 2006 var på 3 200, fordelt på 26 forestillinger. Nordic Black Theatre (1992), Oslo Teatret er en stiftelse med formål å utvikle, forsterke og synliggjøre transkulturell scenekunst gjennom egenproduksjon og som formidler av kunstnere med minoritetsbakgrunn. Teatret satser i stor grad på ikkevestlig dramatikk og står også bak teaterutdanning for ungdom. Nordic Black Theatre mottok i 2006 en statlig bevilgning på kroner 3,8 millioner. Teatret stod i 2006 bak i alt 177 forestillinger, konserter og arrangementer på sitt tilholdssted, Teaterbåten Innvik, ved kaia i Oslo. Grenland Friteater (1976)/Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival (1995), Porsgrunn Teatret har helårsdrift, men den årlige Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival er et sentralt arrangement for teatret. Det mottok samlet ordinære offentlige tilskudd på kroner 4,2 millioner, hvorav ca. 80 % fra staten. Grenland Friteater hadde i 2006 et samlet publikumsbesøk på personer fordelt på 259 forestillinger, mens festivalen hadde et besøk på personer, fordelt på 197 forestillinger. Det Åpne Teater (1985), Oslo Teatret er en stiftelse med formål å..medvirke til å frambringe og framføre ny norsk dramatikk. Teatret viste i 2006 totalt 52 forestillinger for et publikum på personer. Det Åpne Teater mottok i 2006 et statlig tilskudd på kroner 3,6 millioner. Stellaris DansTeater/Nordnorsk landsdelsscene for dans (1980), Hammerfest. Stellaris har som formål blant annet å..produsere ny norsk dans, bidra til utvikling av dans som kunstform også i samarbeid med andre kunstformer, ha internasjonal orientering gjennom turnering og nettverksbygging... Danseteatret viste i 2006 i alt 69 forestillinger for et publikum på Det hadde samme år et driftsbudsjett på kroner 4,4 millioner, hvorav statstilskudd utgjorde kroner 1,6 millioner. Oslo Danse Ensemble (1994), Oslo Ensemblet presenterer hovedsakelig jazzdans og produserer en forestilling hvert annet år. For 2006 var det statlige tilskuddet på 50 % av et samlet driftsbudsjett på kroner 2,2 millioner. Det ble vist seks forestillinger for et publikum på personer. 24

25 Figurteatret i Nordland (1991), Stamsund Teatret er en fylkeskommunal virksomhet med målsetting å arbeide for produksjon og formidling av figurteater. Teatret mottok et statlig tilskudd på kroner 4,5 millioner i publikummere så deres 154 forestillinger samme år. Stella Polaris (1985), Stokke Teatret er et aksjeselskap (Stella Polaris Opplevelser AS) som driver både med teaterproduksjon og pedagogisk virksomhet for å..skape en levende, spirituell og åpen verden.... Teatret turnerer i Norge og utlandet og hadde i 2006 et publikum på personer. Det mottok i 2007 sitt første faste statlige tilskudd på kroner Cirka Teater (1984), Trondheim Gruppen er et aksjeselskap som skal..produserer scenekunst, samt tilrettelegge for visning nasjonalt så vel som internasjonalt... Barn og ungdom er spesielle målgrupper for teatrets virksomhet, som også omfatter pedagogiske opplegg. Cirka Teater hadde i 2006 et samlet publikumsbesøk på personer på 107 forestillinger. Det mottok statstilskudd på kroner samme år, og noe kommunal støtte. Jo Strømgren kompani (1998), Bergen Er et uavhengig dansekompani for samtidsdans med sterk internasjonal orientering. Kompaniet er kanskje Norges mest kjente uavhengige dansekompani og har et stort repertoar av oppsetninger som vises i Norge og over store deler av verden. Kompaniet mottar fra 2007 statlig støtte for tre år av gangen over den såkalte 74-posten på statsbudsjettet. Verdensteatret (1986), Oslo Verdensteatret produserer scenekunst og andre kunstrelaterte prosjekter på såkalt cross over basis. Teatret er sterkt internasjonalt orientert og viser sine forestillinger i Norge og på en lang rekke internasjonale festivaler etc. verden over. Kompaniet mottar fra 2007 statlig støtte for tre år av gangen over den såkalte 74-posten på statsbudsjettet Andre offentlig støttede tiltak for scenekunst. Det vil trekke for langt å presentere i detalj alle andre organisasjoner, grupper og tiltak innenfor norsk scenekunstområde som mottar fast eller sporadisk offentlig støtte til sin virksomhet. Støtteordningene omfatter ulike tiltak som festivaler, informasjonstiltak og -organisasjoner, foreningsarbeid, medlemsorganisasjoner og formidlingsvirksomhet. 25

26 Noen slike offentlig støttede organisasjoner er likevel verdt å nevne for helhetens skyld, og fordi de kan være relevante for Teater Innlandets fremtidige virksomhet: Norsk Scenekunstbruk (1994), Oslo Norsk Scenekunstbruk (NSKB) er en organisasjon for formidling av profesjonelle scenekunstproduksjoner fra frie scenekunstgrupper. NSKB er i dag organisert som en avdeling under Danse- og Teatersentrum, men vedtatt skilt ut som egen organisatorisk enhet fra Norsk Scenekunstbruk er en svært sentral aktør i samordningen av frie gruppers produksjoner til Den kulturelle skolesekken rundt om i 16 av landets 19 fylker. I 2006 formidlet organisasjonen 58 produksjoner og forestillinger for et samlet publikum på barn og ungdommer. Oppland fylke mottok i 2006 sju ulike oppsetninger og hadde 241 forestillinger for et skolepublikum på gjennom NSKB. Tilsvarende tall for Hedmark var seks oppsetninger, 97 forestillinger og et publikum på NSKB mottar i 2008 en offentlig statlig støtte til sin virksomhet på totalt 3,1 millioner kroner. Oslo Nye Teater (1918), Oslo Oslo Nye Teater er et av landets største teatre, organisert om et aksjeselskap heleid av Oslo kommune. Teatret driver ordinær teaterproduksjon på egne scener og har en stab på 119 fast ansatte og engasjerte medarbeidere. Teatret hadde for 2006 et samlet driftsbudsjett på 102 millioner kroner, hvorav Oslo kommune ga tilskudd på kroner 68 millioner. Teatret har de seneste årene markert seg som et teater særlig for komedier og musikkteater. Teatret har også eget dukketeatertilbud. Det hadde i 2007 et samlet publikumsbesøk på personer, fordelt på 588 forestillinger. Andre tiltak Andre tiltak Kultur- og Kirkedepartementet lister opp under denne kategorien i sin stortingsmelding nr. 32 ( ) er: Den unge scenen (DUS), Oslo Norsk Dramatikkfestival, Oslo Stamsund Internasjonale Teaterfestival, Stamsund Studium Actoris, Fredrikstad Markedet for Scenekunst, Sandefjord Norsk Revyfaglig Senter, Høylandet UNIMA Norge, Foreningen for Figurteater, Oslo Assitej Norge og Assitejs barne- og ungdomsfestival Danse- og Teatersentrum, Oslo 26

27 Norsk Skuespillersenter, Oslo Landsforbundet Teatrets Venner Norsk Teaterråd Vestlandske Teatersenter, Bergen Buskerud Teater. 7.3 Profesjonelle frie sceniske grupper Det er en umulig oppgave å presentere et fullstendig bilde av hvilke profesjonelle frie scenekunstgrupper som i dag eksisterer i Norge og hvilke kunstnerisk virkeområder de opererer innen. Til det er antallet for stort og variasjonene for mange. Antall grupper øker stadig innen både teater, dans og andre sceniske uttrykksformer. Et 80-talls frie sceniske grupper er i dag medlem av Danse- og Teatersentrum (DTS), en interesseorganisasjon for de frie feltet. DTS rapport for medlemmenes aktivitet i 2007 viser at medlemmene samlet har mottatt offentlig og privat støtte på ca. 27,6 millioner kroner dette året. Medlemsgruppene produserte i fjor 154 oppsetninger, presenterte forestillinger, for et samlet publikum på personer. I tillegg til disse tallene kommer aktiviteten til en rekke frie grupper som ikke er medlem av DTS. Talleksemplene viser at denne delen av det norske scenekunstfeltet står for en betydelig andel av det samlede scenekunsttilbudet publikum kan velge blant. Eksempler på aktive frie sceniske grupper i region Innlandet er presentert under punkt Privatfinansierte teatre En samlet oversikt over rene privatfinansierte teatre er ikke særlig relevant i vår sammenheng. Det er likevel verdt å merke seg at disse teatrene ifølge KKDs rapporter hadde et publikum på ca i De representerer dermed en betydelig andel av det totale teatertilbudet for publikum. Ofte er det de såkalte lettere sjangre av scenekunsttilbudet privatteatrene presenterer, som musikaler, revyer og ulike sceneshows. 7.5 Festivaler og spel, teater av frivillige Som for frie sceniske grupper vil det være tilnærmet umulig å presentere en komplett liste over alle landets sceniske festivaler, historiske spel og andre former for teatervirksomhet som baserer seg på enten en kombinasjon av profesjonelle og frivillige krefter, eller som er rene frivillige tiltak. Tiltakene er altfor mange og uensartet til at det gir mening med en opplisting i vår sammenheng. De mest kjente av disse tiltakene i Oppland og Hedmark er likevel presentert under punkt

28 7.6 Den kulturelle skolesekken Ordningen med Den kulturelle skolesekken er i seg selv ikke et produksjonssystem for scenekunst, men en ordning for formidling av teaterproduksjoner de ovennevnte scenekunstaktørene under kapittel 7 har produsert. Det er likevel verdt å nevne at ordningen med Den kulturelle skolesekken i 2006 stod for forestillinger, og et publikum på personer av de totaltallene som er presentert ovenfor. 28

29 Kapittel 8 Kort om dagens scenekunstfelt i Hedmark og Oppland 8.1 Generelt De to fylkene Oppland og Hedmark har generelt et svært rikt tilbud av ulike kunst- og kulturopplevelser til sin befolkning. Også på det sceniske området gir summen av tilbud fra profesjonelle institusjoner, profesjonelle frie grupper, festivaler, historiske spel og frivillige arrangementer samlet et stort og variert tilbud publikum kan velge blant. Festivaler, historiske spel og frivillige arrangementer har sin høysesong om sommeren, mens profesjonelle institusjoner og grupper har et mer helårig tilbud, med minst aktivitet nettopp i sommermånedene. Slik sett utfyller de ulike tilbudene hverandre og gir et tilnærmet kontinuerlig tilbud til publikum. Det er en umulig oppgave å lage en fullstendig og utfyllende oversikt over alle tilbud som finnes i regionen på det sceniske området. Tilbudene er for mange og informasjonen for spredt tilgjengelig. Det må derfor bare gjøres et utvalg blant de organisasjoner og aktører som jevnlig gir sceniske tilbud til publikum, og som er mest relevante i forhold til et nytt Teater Innlandet. Dette ikke til forkleinelse for det gode arbeidet som gjøres av alle de aktører og arrangementer som her ikke er nevnt med navns nevnelse. 8.2 Profesjonelle scenekunstinstitusjoner Hedmark Teater. Hedmark Teater ble etablert som en stiftelse i 1987 og er i dag regionens eneste profesjonelle institusjonsteater. Ifølge teatrets årsmelding for 2007 produserte og samproduserte teatret i fjor 11 oppsetninger, hvorav tre var co-produksjoner med det frie feltet og fem samarbeid med lokale partnere. Teatret var også vertskap for seks gjestespill. Det ble vist i alt 163 forestillinger for et publikum på personer. Teatret er et utpreget turnerende teater. Hedmark Teater har et variert kunstnerisk repertoar og har bevisst satset på å utvikle ny dramatikk og kunstneriske krefter fra Innlandet. Teatret har de siste fire årene også samarbeidet tett med dans i Värmland og produserer og viser samtidsdans. Teatret har ca. 16 årsverk fast ansatte medarbeidere, hvorav fem er knyttet til teatrets regionkontorer på Tynset, Kongsvinger og Hamar. Hedmark Teater hadde i 2007 et samlet driftsbudsjett på kroner 16,2 millioner, hvorav egeninntekter utgjorde nærmere 1,5 millioner kroner. 29