MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes på tlf eller

Transkript

1 Rådmannen Utvalg: Kommunestyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: Klokkeslett: kl MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf eller Dokumentene legges ut på SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/12 12/103 GODTGJØRELSE - ORDFØRER 9/12 11/177 OPPHEVING AV TIDLIGERE VEDTAK OM MELKEVARDEN SOM MOTTAKSSKOLE 10/12 12/309 TRUKKET 11/12 11/433 RAPPORT OM ØKONOMISK INTERNKONTROLL I VADSØ KOMMUNE /12 12/474 ENDRINGER I ØKONOMIREGLEMENT 13/12 11/933 RENOVASJONSFORSKRIFT - VADSØ KOMMUNE 14/12 12/346 VARANGER ASVO - SELSKAPSAVTALE - VEDTEKER 15/12 12/559 BETONGSTASJON

2 16/12 12/541 INVESTERINGSTILTAK- NY KRAN- VESTRE JAKOBSELV KAI 17/12 12/516 SANDMO A/S GOLFBANE I VESTRE JAKOBSELV - TILSKUDD 18/12 12/264 VALG AV HOVEDUTVALG FOR HELSE, REHABILITERING OG OMSORG FOR VALGPERIODEN /12 12/265 VALG AV HOVEDUTVALGT FOR KULTUR, UNDERVISNING OG OPPVEKST FOR VALGPERIODEN /12 12/225 VALG AV SKJØNNSMEDLEMMER FOR ØST-FINNMARK DOMSSOGN FOR VALGPERIODEN /12 11/1440 SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM REPRESENTANT TIL SAMARBEIDSUTVALG GLIMMERSTUA BARNEHAGE FOR VALGPERIODEN /12 11/1439 SUPPLERINGSVALG - SAMARBEIDSRÅD VADSØ UNGDOMSSKOLE FOR VALGPERIODEN /12 07/4014 SUPPLERINGSVALG - MEDLEM TIL FORLIKSRÅDET FOR VALGPERIODEN 1. MAI JANUAR /12 07/2721 SUPPLERINGSVALG - MEDDOMMER FOR ØST-FINNMARK TINGRETT FOR VALGPERIODEN Vadsø, Svein Dragnes Ordfører

3 GODTGJØRELSE - ORDFØRER Saksbehandler: Bodil Johansen Kostamo Arkivkode: 082 Arkivsaksnr.: 12/103 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 4/12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapets behandling den sak 4/12: Forslag fra AP v/ragnhild Aslaksen : Regulering Ordførerens godtgjørelse pr. år følger Stortingsrepresentantene godtgjørelse og utgjør 95% av denne. Godtgjørelsen vil som følge av at den følger Stortingsrepresentantenes godtgjørelse avgjøres når Stortingets lønnskomisjon fastsetter godtgjørelsen til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det ble ikke votert over forslaget fra AP. Forslag fra Carina B. Abrahamsen V: Saken utsettes til neste møte i formannskapet Det ble votert over forslaget fra V som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 4/12: Saken utsettes til møte i formannskapet Side 3 av 98

4 Sak 8/12 Formannskapets behandling den sak 20/12: Ordfører Svein Dragnes erklærte seg inhabil under behandling av denne saken og fratrådte. Willy Pedersen tiltrådte som vara. Varaordfører Rolf Arne Hanssen erklærte seg inhabil under behandling av saken da varaordførergodtgjøringen er knyttet opp mot ordførergodtgjøringen, og fratrådte. Maria Wulff tiltrådte som vara. Repr. Ragnhild M. Aslaksen AP tiltrådte som setteordfører. AP sitt forslag til møte ble trukket. Forslag fra SV v/maria Wulff: Ordførerens godtgjørelse pr. år følger Stortingsrepresentantene godtgjørelse og utgjør 95% av denne gjeldende fra Som en overgangsordning og kommunens stramme økonomi, fastsettes godtgjøringen for 2013 til 92%. Forslag fra SV ble vedtatt med 6 stemmer mot 1 stemme. Formannskapets vedtak den sak 20/12: Ordførerens godtgjørelse pr. år følger Stortingsrepresentantene godtgjørelse og utgjør 95% av denne gjeldende fra Som en overgangsordning og kommunens stramme økonomi, fastsettes godtgjørelsen for 2013 til 92%. Vedlegg: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte den under behandling i sak 123/11 Ordførerens godtgjørelse å oversende saken til formannskapet. Vurdering: Jens R. Betsi Rådmann Side 4 av 98

5 OPPHEVING AV TIDLIGERE VEDTAK OM MELKEVARDEN SOM MOTTAKSSKOLE Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: A20 Arkivsaksnr.: 11/177 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 9/12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommunestyre opphever med dette vedtak av , sak 10/02, om Melkevarden skole som mottaksskole for minoritetsspråklige elever i Vadsø. 1. Vedlegg: Bakgrunn: Plankomiteen for skoleutbygging fattet i møte , sak 1/12, følgende vedtak: 1. Plankomiteen for skoleutbygging tilslutter seg rådmannens vurderinger hva gjelder pedagogisk plattform og skolekretsgrenser. 2. Plankomiteen for skoleutbygging ber rådmannen inkludere en fremtidig renovering/ombygging av eksisterende bygningsmasse ved Fossen skole i det videre planarbeidet. 3. Plankomiteen for skoleutbygging anmoder kommunestyret om å oppheve sitt vedtak om Melkevarden skole som mottaksskole for minoritetsspråklige elever, jf BST sak 10/02 av Plankomiteen for skoleutbygging ber administrasjonen om å utrede felles ledelse/administrasjon for de to nye 1-7 skolene. Gevinster/ulemper, besparelser/kostnader. Til grunn for vedtaket lå følgende vurdering fra rådmannens side: Side 5 av 98

6 Sak 9/12 1. Pedagogisk plattform I hht vedtak skal det bygges en helt ny Melkevarden skole for 1.-7.trinn, mens Fossen skole skal utvides til å romme 5.-7.trinn. Som følge av at Melkevarden skole ikke skal baseres på eksisterende bygningsmasse vil kommunen ha anledning til å tilpasse skolebygget til en ønsket pedagogisk plattform og innretning. Dette vil i stor grad være basert på baseprinsippet der en tar utgangspunkt i et baseareal pr trinn. Dette basearealet er regulert i rom av ulik størrelse, noe som gir fleksibilitet mht å gruppere elever på ulik måte ut fra læringsbehov og aktiviteter. Hva gjelder Fossen skole vil dette ved innflytting representere en kombinasjon av gammel og ny pedagogisk tenkning. Skolen vil bestå av en fløy med tradisjonelle lite fleksible klasserom for 1.-4.trinn og en ny fløy for 5.-7.trinn basert på prinsippet om baseundervisning og fleksibilitet. Uten at en grundig vurdering foreligger vil rådmannen vise til at dette kan representere en utfordring for tanken om en helhetlig pedagogisk visjon og plattform for 1-7 elevene ved Fossen skole. Læringsmiljøet vil også bli ulikt for elevene ved hhv Melkevarden og Fossen. Denne utfordringen er tidligere også omtalt i to rapporter av oktober 2008: Rapport fra politisk utviklingsutvalg Vurdering av fremtidig skolestruktur i Vadsø kommune og rapport fra ad hoc utvalg Ressursbruk i grunnskolen og pedagogisk senter. Av kommunestyrets vedtak av desember 2011 fremgår at renovering av eksisterende bygningsmasse på Fossen skole skal utsettes inntil nybygg er ferdigstilt. Rådmannen vil imidlertid allerede nå anmode om at Vadsø kommune tar høyde for renovering og tilpasning av eksisterende bygningsmasse snarest mulig etter ferdigstillelse av nybygg. Dette for å sikre et læringsmiljø i tråd med dagens krav til den gode skolen. 2. Skolekretsgrenser og nærhetsprinsippet I hht vedtak vil nye Melkeverden skole kunne ta i mot inntil 28 elever pr. trinn mens nye Fossen skole tilsvarende vil kunne ta i mot inntil 56 elever. Rådmannen har tidligere i BST sak 36/11 skissert den fremtidige elevtallsutviklingen for Vadsø. Av denne fremgår at samlet elevmasse for kommunens 1 7 skoler vil være å finne i intervallet frem mot 2020 og i intervallet frem mot Dette tilsier elever pr trinn frem mot Med til sammen tre klasser pr. trinn (a 28 elever) vil nye Fossen og Melkevarden samlet kunne dekke kommunens behov frem mot Vadsø bystyre behandlet i møte , sak 10/02, sak om bosetting av flyktninger. Av vedtakets pkt.2 fremgår følgende: Melkevarden skole blir fortsatt mottaksskole for klasse, og Sentrum skole blir mottaksskole for klasse. Når elever når et visst språklig nivå plasseres de i ordinære klasser. Avvik fra dette skal skje i form av enkeltvedtak. Plassering av elever i ordinære klasser fra klassetrinn skal også skje på Fossen skole. Side 6 av 98

7 Sak 9/12 Bosetting av flyktninger foregår over hele byen, og i henhold til opplæringsloven har elever rett til å gå på den skolen de sokner nærmest til. Ved bosetting i Vestre Jakobselv skal samme rutiner følges. Dette vedtaket definerer Melkevarden som mottaksskole for minoritetsspråklige elever. Inneværende skoleår har Melkevarden skole totalt 182 elever. Av disse er 62, dvs 34% minoritetsspråklige. Den nye Melkevarden skole vil i tillegg få elever fra Sentrum 5-7 skole. Av disse vil en betydelig andel være minoritetsspråklige. Fossen skole har p.t. ingen minoritetsspråklige elever. Med en fremtidig kapasitet på nye Melkevarden skole med inntil 28 elever pr. trinn, altså mindre enn hva som er tilfelle i dag, er sannsynligheten stor for at andelen minoritetsspråklige elever vil være opp mot 50%. Denne prognosen understøttes også av opplæringslovens bestemmelser om nærskoleprinsippet. Av lovens 8-1 fremgår at Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. For mange av kommunens bosatte flyktninger og for beboerne på Asylmottaket vil Melkevarden skole være deres nærskole. Etter samme bestemmelse kan en elev tas inn på en annen skole, altså Fossen skole, men da etter søknad fra foreldrene. Kommunen har mao ikke anledning til å fatte avgjørelser om valg av skole på vegne av den enkelte elev, og kan dermed gjennom dette ikke påvirke eller sikre en rimelig fordeling av minoritetsspråklige elever på de to skolene Fossen og Melkevarden. Med bakgrunn i dette vil kommunen slik rådmannen ser det ha en utfordring i å forhindre at Melkevarden skole blir en skole der samtlige av kommunens minoritetsspråklige elever er samlet. Dette fremmer ikke integrering til det norske samfunnet. Skolekretsgrensene er et styringsverktøy i så henseende, og kommunen bør så langt som mulig søke å sette disse grensene slik at fordelingen av minoritetsspråklige blir best mulig. Gitt bosettingsmønsteret i Vadsø vil rådmannen likevel gjøre oppmerksom på at fordelingen ut fra nærskoleprinsippet vil bli skjev. Gjennom opprettelse av hovedutvalg og ny delegasjon av fullmakter er myndigheten til å fastsette skolekretsgrenser tillagt hovedutvalget for Kultur, undervisning og oppvekst, og saken vil bli forelagt hovedutvalget for avgjørelse. Umiddelbart anser imidlertid rådmannen det som viktig å få opphevet bystyrets vedtak om Melkevarden skole som mottaksskole. På den måten kan en sikre at de minoritetsspråklige elever som har Fossen som sin nærskole faktisk kan gå der. Vurdering: Plankomiteen for skoleutbygging viser til rådmannens vurdering samt komiteens vedtak av , og anmoder med dette Vadsø kommunestyre om å oppheve sitt vedtak av om Melkevarden som mottaksskole for minoritetsspråklige elever. Jens R. Betsi Rådmann Side 7 av 98

8 INNKJØP AV PRIVAT TJENESTEUTØVER Saksbehandler: Marit Nordstrand Arkivkode: Arkivsaksnr.: 12/309 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 10/12 Kommunestyret TRUKKET Side 8 av 98

9 RAPPORT OM ØKONOMISK INTERNKONTROLL I VADSØ KOMMUNE 2011 Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: 216 Arkivsaksnr.: 11/433 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kontrollutvalgets innstilling: Kommunen må etablere rutinebeskrivelse på de viktigste økonomiprosesser. Prinsippet om arbeidsdeling må ivaretas. Det bør foretas en gjennomgang av sammenheng mellom funksjon og regnskap. Kommunen må etablere en helhetlig prosess for risikostyring. Det må imidlertid ligge en vurdering av risiko til grunn for hvor bredt og dypt man går i formaliseringen av kontrollene. Kommunen må sette i verk en prosess med tanke på å skape en bevissthet om kring konsistens anvendelse av regnskapsrutiner over tid og tilstrekkelig dokumentasjon av regnskapsestimater. Vedlegg: Rapport om økonomisk internkontroll i Vadsø kommune 2011 Bakgrunn: Kontrollutvalget har i møte den 24.mai 2011 behandlet rapport om økonomisk internkontroll under sak 11/11 og fattet følgende enstemmig vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til revisors anbefaling og oversender rapport om økonomisk internkontroll til kommunestyret med følgende innstilling: Kontrollutvalgets innstilling: Kommunen må etablere rutinebeskrivelse på de viktigste økonomiprosesser. Prinsippet om arbeidsdeling må ivaretas. Det bør foretas en gjennomgang av sammenheng mellom funksjon og regnskap. Kommunen må etablere en helhetlig prosess for risikostyring. Det må imidlertid ligge en vurdering av risiko til grunn for hvor bredt og dypt man går i formaliseringen av kontrollene. Side 9 av 98

10 Sak 11/12 Kommunen må sette i verk en prosess med tanke på å skape en bevissthet om kring konsistens anvendelse av regnskapsrutiner over tid og tilstrekkelig dokumentasjon av regnskapsestimater. Vurdering Kommunenes egenkontroll har vært viet stor oppmerksomhet i etterkant av en del større kommunale misligheter, korrupsjonssaker og myndighetsmisbruk. Kommunaldepartementet har satt fokus på tiltak som kan styrke kommunenes egenkontroll. Kommunenes egenkontroll består av kontrollutvalg, revisjon og rådmannens internkontroll. Rådmannens internkontrollansvar er nedfelt i kommuneloven 23 pkt 2: Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll Internkontroll er dermed gjerne et formelt kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med basis i underliggende risikovurderinger. Internkontroll er den sammenhengen av aktiviteter og komponenter rådmannen har etablert for å avdekke og utbedre svikt, feil og mangler innenfor virkeområdene 1) kostnadseffektiv drift, 2) pålitelig regnskapsrapportering og 3) overholdelse av lover og regler. Departementet har lagt frem 85 tilrådninger for styrket egenkontroll i kommunene. Sentralt i dette står anbefalingen om innføring av COSO-rammeverket som en helhetlig tilnærmning til god internkontroll. Vadsø kommune har i dag en rekke reglementer, rutiner og sammenhenger som gjenspeiler gjeldende lover, forskrifter og instrukser. Dette er sammenhenger som er utarbeidet basert på egne- og andres erfaringer, anbefalinger, pålegg etc. Rådmannen har ingen grunn til å anta at man har bestemte mangler i reglement, rutiner og sammenhenger pr i dag. Det er også satt fokus på nødvendigheten av en kultur, et klima hvor kontroll og ev varsling underbygges. Kommuneloven har ingen formelle krav til innholdet i internkontrollen. KS har sammen med departementet gjennomført et FoU-prosjekt med fokus på styrking av rådmannens internkontroll. Bakgrunnen er inntrykket av at arbeidet med internkontroll utføres fragmentert og usystematisk i kommunene. God internkontroll forutsetter et godt dokumentert og etterprøvbart system. Rådmannen har i årssamtale med kontrollutvalget ( ) meddelt behovet for å innføre COSO-rammeverket formelt. Fra rådmannens side har det ikke vært funnet verken mulig eller forsvarlig å utvikle dette fullt ut i egenregi. Det å kunne adoptere en mulig best practise anses som både effektivt og formålstjenlig. Når da KS i 2012 lanserte et eget effektiviseringsnettverk for rådmannens internkontroll har Vadsø kommune meldt seg på. I dette nettverket skal det settes fokus på utviklingen av et godt internkontrollsystem. Deltakelse i dette nettverket vil gi Vadsø kommune gode Side 10 av 98

11 forutsetninger for å få etablert det helhetlige og etterprøvbare internkontrollsystemet som anses som nødvendig for god internkontroll. Sak 11/12 Jens R. Betsi Rådmann Side 11 av 98

12 ENDRINGER I ØKONOMIREGLEMENT Saksbehandler: Jon Ragnar Morso Arkivkode: Arkivsaksnr.: 12/474 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 22/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret vedtar økonomireglement for Vadsø kommune av Formannskapets behandling den sak 22/12: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 22/12: Kommunestyret vedtar økonomireglement for Vadsø kommune av Vedlegg: Forslag til økonomireglement for Vadsø kommune av Bakgrunn: I arkivsak 11/1889, Kommunestyret den ble reglementer behandlet med bakgrunn i vedtak om opprettelse av faste Hovedutvalg etter Kommunelovens 10 i Kommunestyret Vadsø kommunes økonomireglement ble ikke behandlet og legges derfor frem med forslag til endringer. Side 12 av 98

13 Vurdering: Vadsø kommunes gjeldende økonomireglement ble vedtatt av Bystyret Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i møte (sak 114/11) ble følgende vedtatt: Sak 12/12 1. Det opprettes hovedutvalg for Helse, rehabilitering og omsorg samt Kultur, undervisning og oppvekst i henhold til kommunelovens paragraf 10. Dagens planutvalg omdøpes til Hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker. 2. Hvert utvalg skal ha fem medlemmer samt varamedlemmer og velges etter forholdtallsvalg (avtalevalg). Medlemmene skal utgå fra kommunestyrets faste medlemmer og vara medlemmer. Utvalgslederene gis en fast årlig godtgjørelse på kr ,-. Møtegodtgjørelser ellers i følge reglementet for folkevalgte. Valg til utvalgene skjer på første kommunestyremøte Det fremlegges på første kommunestyremøte i 2012 forslag til reglement for hovedutvalgene. Det framlegges også forslag til endringer av kommunens delegasjonsreglement eventuelle andre reglement- om nødvendig. 4. Hovedutvalgene skal ha avgjørelsesmyndighet innenfor fag/budsjettområdet som er vedtatt av kommunestyret. Endringer av budsjettmessig karakter må ikke være i strid med kommunestyrets intensjoner og vedtak. Hovedutvalgene kan disponere over eventuelle uforutsette merinntekter i sektorene inntil kr Slike midler kan ikke benyttes til å iverksette tiltak som binder kommunen ut over inneværende års budsjett. 5. Hovedutvalgene følger kommunelovens bestemmelser for saksutredning mv i forbindelse med sine møter. 6. Kostnadene med drift av utvalgene samt sekretariats ledelse av utvalgene innarbeides i budsjettet. 7. Hovedutvalget skal se til at oppgavene innen arbeidsområdets løses på en effektiv og god måte, at bevilgede midler brukes i samsvar med budsjettet og at det etablere hensiktsmessige rapporteringsrutiner til kommunestyret. Vedtaket betinger endringer i gjeldende økonomireglement med tanke på myndighet innenfor budsjettområdene og gjeldende økonomirutiner. Vedlagt reglement viser gjeldende bestemmelser samt foreslåtte endringer. I henhold til vedtak skal hovedutvalgene bl.a. ha avgjørelsesmyndighet innenfor fag/budsjettområdet samt kunne disponere merinntekter inntil kr ,- for hver sektor, innenfor årets Side 13 av 98

14 budsjett. Hovedutvalgene skal også bidra til at budsjettrammer overholdes og ha ansvaret for hensiktsmessig rapportering til kommunestyret. I forhold til dagens gjeldende økonomireglement medfører dette en overføring av myndighet fra både enhetsledere, rådmann og formannskap til hovedutvalgene. Sak 12/12 Man bør i denne sammenhengen også vurdere hvorvidt det fortsatt er hensiktsmessig med et eget økonomiutvalg, som i dag består av utvidet formannskap og som har som hovedoppgave å uttale seg om formannskapets økonomi-saker, i og med at hovedutvalgene nå skal ivareta økonomifunksjoner både for området regnskap med rapportering og utøve budsjettkontroll. Hovedutvalgene vil også måtte ha en viktig rolle i både årsbudsjett og økonomiplanarbeidet. Gjeldende økonomireglement gir både en beskrivelse av anvendt økonomistyringssystemer, beskriver forvaltningen, skal bidra til bedre økonomistyring, gi et bedre beslutningsgrunnlag og være en dokumentasjon av sentrale økonomirutiner. HOVEDENDRINGER FORESLÅTT I REGLEMENTET Utarbeidelse av budsjett og økonomiplan -Det foreslås i reglementet en oppdatering av frekvensen for løpende regnskapsrapportering og at denne skal gis hovedutvalgene som da etter egen vurdering vil kunne fremme endringer, informasjon eller tiltak til kommunestyret via formannskapet. -Hovedutvalgene utarbeider årsmeldinger overfor kommunestyret innen samme frist som årsregnskap og årsberetning. -Hovedutvalgene fremmer egen innstilling i årsbudsjett og økonomiplan til formannskapet -Hovedutvalgene utarbeider etter behov planer og premisser i tråd med kommunestyrets forutsetninger når det gjelder måloppnåelse for utvalgsområdene. Budsjettreguleringer -Hovedutvalgene kan disponere merinntekter inntil kr ,- på. Budsjettår. -Vadsø kommunestyre delegerer til hovedutvalgene å justere den enkelte virksomhets brutto utgifter og brutto inntekter såfremt dette ikke påvirker nettorammen. -Budsjettere selvfinansierte prosjekter. Økonomisystemer og kontoplanen Økonomisystemet vil være gjenstand for oppgradering, sannsynligvis våren Eventuele nødvendige endringer i forhold til gjeldende reglement som en følge av dette vil fremmes senere. Kontoplanen følger i hovedsak sentrale bestemmelser. Endringer i lokal kontoplan vil fremmes ved behov. Regnskapsprinsipp og årsavlutning Noteoppsettet som skal følge årsregnskapet er endret i hht. Forskrifter og anbefaling fra GKRS (forening for god kommunal regnskapsskikk). Side 14 av 98

15 Sak 12/12 Økonomisk rapportering -Hovedutvalgene skal føre tilsyn med at enhetene driver innenfor kommunestyrets bevilgede rammer og i tråd med kommunestyrets intensjoner. Jens R. Betsi Rådmann Side 15 av 98

16 RENOVASJONSFORSKRIFT - VADSØ KOMMUNE Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: M50 Arkivsaksnr.: 11/933 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/12 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker /12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker innstiller på følgende: 1. Kommunestyret i Vadsø vedtar følgende forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune: Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune. Denne forskrift erstatter i sin helhet tidligere vedtatte forskrift fra og trer i kraft 1. juli 2012 samt etter kunngjøring i Norsk Lovtidend. Fastsatt av kommunestyret med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33., 34, 37, 79, 83 og 85 i lov av 11. april 2003 nr 23 om endringer i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensninger. Forskriften kan kun endres av de samme instanser. 1 Målsetting Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall og slam i kommunen. 2 Virkeområde Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall, mv. fra alle bebodde og benyttede eiendommer i kommunen som i henhold til pålegg, lov eller forskrift er pliktig til å delta i den offentlige renovasjonen. Bystyret kan unnta områder i kommunen fra renovasjonsordningen for et nærmere fastsatt tidsrom. Forskriftene gjelder alle typer avfall som kommunen gjennom Forurensningsloven, eller ved delegering fra overordnet forurensningsmyndighet, er tillagt myndighet over. Side 16 av 98

17 Sak 13/12 Forskriften gjelder også kompostering hos privat husholdning og avfallsgebyr. Forskriften gjelder også eiendommer der det oppstår næringsavfall og som er med i den kommunale renovasjonsordningen. 3 Definisjoner Abonnent er eier eller fester av eiendom med eget gårds- og bruksnr og/eller eget festenr eller seksjonsnr som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Som avfall forstås (jfr. Forurensningslovens 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg med mer. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall. Med beholder for avfall menes container, beholder eller avfallssuganlegg. Vadsø kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva man finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, for eksempel et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Med gjenvinningsstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall. Med hentested menes her sted hvor beholder stilles i påvente av innsamling. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende Med kompostering menes biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang. Kildesortere er å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden). De kildesorterte fraksjonene skal enten behandles videre hos abonnenten ved hjemmekompostering, plasseres i egen beholder for henting, eller leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjoner. Med matavfall menes matrester fra vanlige husholdninger og storhusholdninger, dvs. avfall fra produksjon, servering og salg av mat og matvareproduksjon, samt rester etter måltider. Side 17 av 98

18 Sak 13/12 Som næringsavfall regnes avfall fra offentlig og private virksomheter og institusjoner, unntatt matavfall. Med restavfall menes avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi som har konsesjon for mottak av slike fraksjoner. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, papir osv. Smitterisiko og/eller problemavfall er smittefarlig, estetisk skjemmende eller stikkende/skjærende avfall fra sykehus, sykehjem, legekontor, tannlegekontor, veterinærer og lignende. Ordningene omfatter ikke patologisk avfall. Med storhusholdning menes hotell, restaurant/kafè, sykehus, mindre produsent av hel- og halvfabrikata, matvareforretning, kantine og lignende. Med tømmefrekvens menes antall tømminger av beholder innenfor et gitt tidsrom. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand og vått husholdningspapir. 4 Kommunal innsamling av avfall og slam Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall I kommunene er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jfr. lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30. Alle eiendommer mv. som faller innenfor 2 omfattes av denne avfallsordningen. Kommunen kan etter grunngitt skriftlig søknad, og etter at evt. kommunehelseansvarlig har uttalt seg, gi dispensasjon for særskilte eiendommer jfr lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30 Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent, eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. Uten skriftlig tillatelse kan ingen samle inn husholdningsavfall i kommunen. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall og lignende i naturen. Side 18 av 98

19 Sak 13/12 Kommunal renovasjon Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall samt evt. annet avfall som er med i den samme ordningen (for eksempel matavfall fra næringsliv). Matavfall fra storhusholdninger Kommunen har innført krav om oppsamling av matavfall fra storhusholdninger som kantiner, restauranter, forretninger, mm. Oppsamlingen av dette avfallet skjer ved bruk av spesielle oppsamlingsenheter for matavfall. Det henvises til egen kommunal forskrift for matavfall fra storhusholdninger. Smitte- og risikoavfall Kommunen har egen ordning for innsamling av risikoavfall fra helseinstitusjoner (legekontorer og lignende.) Det er ikke tillatt å levere slikt avfall innblandet i annet avfall til kommunal avfallsordning. Risikoavfallet kan også leveres til annen godkjent mottaker. Kommunens innsamlingsordning omfatter ikke patologisk avfall. Farlig avfall Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning eller mottak for farlig avfall. For farlig avfall fra virksomheter tilbyr kommunen, mot betaling, mottak ved avfallsselskapets mottaksstasjoner for farlig avfall. 5 Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning, unntatt matavfall. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling jfr lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 32. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. 6 Abonnentens plikter Abonnenten har ansvar for renhold og vedlikehold av beholderen. Beholdere som er bortkomne eller ødelagt utover normal slitasje, skal erstattes økonomisk av abonnent. Abonnenten er ikke økonomisk ansvarlig for skade på beholderen som skyldes snøbrøyting eller ugunstige værforhold, så lenge han har fulgt gjeldende renovasjonsforskrift og ikke har utvist uaktsomhet. Abonnenten plikter å sørge for oppstillingsplass for beholder(ne) og om vinteren holde adkomst og lokk ryddet for snø, samt adkomsten sandstrødd ved behov. Abonnenten plikter å sørge for at oppstillingsplass for beholder(ne) er klargjort for tømming på Side 19 av 98

20 Sak 13/12 renovasjonsdagen. På tømmedagen skal beholderen settes fram nærmest mulig veien. Annen plassering kan gjøres i henhold til avtale med avfallsselskapet, jfr. gebyrregulativet og vedtektenes 10. Hentesystem - fraksjoner Hver eiendom skal ha tilstrekkelig kapasitet (minimum 1 abonnement pr bruksenhet) på beholderen for hentefraksjoner av avfall. Abonnenten kan bestemme antall og størrelse på beholderen ut fra behov, men abonnenten har plikt til å melde inn alle bruksenheter på eiendommen til avfallsselskapet. Det skal ikke fylles mer i beholderen enn at lokket slutter tett til. Hver enkelt beholder er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endring i eier- eller festeforhold. Ved bytte av beholder betaler abonnenten et administrasjonsgebyr, jfr. prisregulativet. Det er anledning til å inngå avtaler med nabo(er) om deling av en eller flere beholdere. Dette må avtales med avfallsselskapet, og det kan gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik deling. Evt. endringer i abonnementsforhold skal umiddelbart meldes til avfallsselskapet (eks. kjøp, salg, flytting). Abonnementet løper til beholder er levert til avfallselskapet. 7 Kommunens plikter Kommunen plikter i hht lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 29-37: Ha anlegg for opplag eller behandling av forbruksavfall og avløpsslam og plikt til å ta i mot slikt avfall og slam Kommunen skal sørge for innsamling av forbruksavfall og kan fastsette forskrifter om innsamlingen Kommunen skal utarbeide en avfallsplan som omhandler reduksjon og håndtering av avfall i kommunen Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren. Kostnader forbundet med avfallssektoren skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene Kommunen har plikt til å sørge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på utfartssteder og sterkt besøkte offentlige steder der en må regne med at avfall vil bli gjensatt dersom ingen andre virksomheter har slik plikt. I tilknytning til tømming skal det foretas rimelig opprydding i området. Kommunen plikter å ta stilling til henvendelse om opprydding av avfall, eller om betaling av utgiftene til opprydding av avfall. Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av kasserte KFK-holdige kuldemøbler i kommunen, og skal sørge for videre håndtering av disse i samsvar med forskriften Side 20 av 98

21 Sak 13/12 Kommunen har etter forskriften plikt til å sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud i kommunen for mottak av spesialavfall fra husholdninger og virksomheter med mindre enn 400 kg spesialavfall i året Kommunen plikter å ha tilstrekkelig tilbud om mottak av EE-avfall. EE-avfall som er forbruksavfall skal mottas vederlagsfritt, mens når det gjelder produksjonsavfall kan kommunen kreve vederlag. Kommunen skal sørge for videresending av avfallet til regional oppsamlingsplass eller godkjent behandlingsanlegg. Forskriften er fastsatt av Miljøverndepartementet 16. mars 1998 og trer i kraft 1. juli 1999, publikasjon T Kommunen (eventuelt havnestyret i kommunen) er etter forskriften ansvarlig for at det etableres og drives en mottaksordning for skipsavfall fra skip større enn 400 brutto registertonn. I havner med privat eier har eieren av havnen slikt ansvar 8 Krav til sortering, oppbevaring og fremstilling av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet, etter nærmere anvisning, for de avfallsfraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av avfallsselskapet. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall vedkommende vil holde konfidensielt er makulert. Abonnenten har plikt til å kildesortere avfallet etter til enhver tid gjeldende sorteringsguide utgitt av avfallsselskapet. I tilfeller hvor avfallsselskapet må ettersortere avfallet, kan ekstra sorteringsgebyr påløpe, jfr. gebyrregulativet. Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i beholderen enn det som er nevnt i hht. sorteringsguide. Avfallskverner og spesialbeholdere, må bekostes og eies av abonnenten. Disse må godkjennes av kommunen. Bringesystem returpunkter og gjenvinningsstasjoner Andre kildesorterte fraksjoner skal bringes og leveres til returpunkter eller gjenvinningsstasjoner. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i beholderen hos hver abonnent eller til returpunkter, kan på bestemte vilkår leveres til godkjent gjenvinningsstasjon. Farlig avfall fra husstander, som inngår i kommunal avfallsordning, kan også på bestemte vilkår leveres ved gjenvinningsstasjon. 9 Hentefrekvens og ekstra avfall Et abonnement for husholdningsavfall, omfatter rett til å få tømt beholderen for avfall minimum annenhver uke, samt hentet separate gjenvinningsfraksjoner, slik frekvensen fremgår av tømmekalenderen avfallsselskapet distribuerer, evt. bekjentgjør på annen relevant måte. Side 21 av 98

22 Sak 13/12 Renovatøren tømmer beholder og setter den på plass (inntil 3 meter fra vei), eventuelt i horisontal stilling dersom værforholdene tilsier det. Ved sekkerenovasjon settes sekkene frem på samme måte som beholder. Ekstra avfallsmengde ut over det avtalte tas bare med dersom det er forskriftsmessig sortert og emballert i merket forhåndsbetalt ekstrasekk. Ved innsamling av separate avfallsfraksjoner, kan avfallsselskapet fastsette en annen hentefrekvens. Ved tilpassede henteordninger eller tømmefrekvenser i unntakstilfeller, skal det inngås skriftlig avtale med avfallsselskapet. Abonnenten må sette beholderen fram til hentestedet innen kl tømmedagen for å ha krav på innsamling. Evt. sikringsordning av beholder skal ikke være til hinder for renovatørens arbeid. 10 Kompostering Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til gjenvinningsstasjon eller på godkjent deponeringsplass. Abonnenter kan inngå kontrakt med avfallsselskapet om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. De abonnenter som tegner slik kontrakt og derved reduserer sin egen avfallsmengde, får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i beholderen. Det kreves at komposteringen skjer i en beholder som godkjennes av avfallsselskapet. Abonnenten må selv skaffe beholder. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Det kan bli kontrollert at kontrakten etterleves. 11 Plassering av beholder og krav til veistandard Beholderne må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. Beholderen skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plasseringen av beholderen utgjør en skaderisiko, forringer renovatørens arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan avfallsselskapet kreve at beholderen omplasseres. Med vei menes her, brøytet offentlig vei som er åpen for allmenn ferdsel, og hvor renovasjonsbilen lett kan komme frem. Se Note 1. Inntil kravene er innfridd må beholderen settes fram til kjørbar vei med mindre annet er avtalt jfr 6. Side 22 av 98

23 Sak 13/12 Der avfallsselskapet finner det formålstjenlig kan også private veier trafikkeres (krever bl.a. snuplass). Vei skal være kjørbar for større kjøretøy med tilstrekkelig snumuligheter. Adkomstvei skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha veibredde på minimum 3 meter og fri høyde på minimum 4 meter 12 Gebyrer Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr. For å fremme avfallsminimering og gjenvinning kan kommunen innføre differensiering av gebyrer. Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra den første i måneden etter at endringen er meldt til avfallsselskapet. Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den siste dagen i måneden der gebyrplikten avsluttes. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter straks å melde fra til avfallsselskapet dersom han ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen, jfr. 34 i lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger (forurensningsloven). Abonnementet løper til beholder er levert til avfallselskapet. 13 Innkreving og renter Abonnenten skal betale gebyr for hver bruksenhet. jfr. 3. Kommunen kan ved å inngå en egen avtale med avfallsselskapet, overlate registrering og innkreving av gebyr til selskapet. Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. 14 Klageadgang Vedtak i denne forskrift kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jfr. lov av 10. februar 1967 nr. 103 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 2b og lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger (forurensningsloven) 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jfr. Kap VI i forvaltningsloven. Klagen sendes til det organ som har fattet vedtaket (avfallsselskap i hht delegert myndighet eller Vadsø kommune). Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for særskilt klagenemd. 15 Sanksjoner og straff Side 23 av 98

24 Sak 13/12 Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme beholder før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan avfallsselskapet også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med beholdere som er overfylte, for tunge, feilaktige plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overskridelser av denne forskrift kan utover dette straffes med bøter, jfr. lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger (forurensningsloven) 79, annet ledd. 16 Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår. 17 Retningslinjer med hjemmel i forskrift Vadsø kommune eller den man bemyndiger kan med hjemmel i denne forskrift fastsette utdypende retningslinjer og generelle bestemmelser for praktisk gjennomføring av denne forskrift. 2. Forskriften kunngjøres umiddelbart i Norsk Lovtidend (jfr forvaltningsloven 38 1.ledd bokstav c) samt på Vadsø kommunes hjemmesider. Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske sakers behandling den sak 11/12: AP s repr. Arne Pedersen fremmet følgende tilleggsforslag til 2: Fritidsboliger som ligger i områder der det er etablert kommunal renovasjonsordning inngår i denne ordningen. Votering: Det ble votert over AP s tilleggsforslag som ble vedtatt med 3 stemmer. 2 stemte imot. Det ble votert over administrasjonens forslag til innstilling med AP s tilleggsforslag som ble enstemmig vedtatt. Side 24 av 98

25 Sak 13/12 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske sakers vedtak den sak 11/12: Hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker innstiller på følgende: 1. Kommunestyret i Vadsø vedtar følgende forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune: Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune. Denne forskrift erstatter i sin helhet tidligere vedtatte forskrift fra og trer i kraft 1. juli 2012 samt etter kunngjøring i Norsk Lovtidend. Fastsatt av kommunestyret med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33., 34, 37, 79, 83 og 85 i lov av 11. april 2003 nr 23 om endringer i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensninger. Forskriften kan kun endres av de samme instanser. 1 Målsetting Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall og slam i kommunen. 2 Virkeområde Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall, mv. fra alle bebodde og benyttede eiendommer i kommunen som i henhold til pålegg, lov eller forskrift er pliktig til å delta i den offentlige renovasjonen. Kommunestyret kan unnta områder i kommunen fra renovasjonsordningen for et nærmere fastsatt tidsrom. Forskriftene gjelder alle typer avfall som kommunen gjennom Forurensningsloven, eller ved delegering fra overordnet forurensningsmyndighet, er tillagt myndighet over. Forskriften gjelder også kompostering hos privat husholdning og avfallsgebyr. Forskriften gjelder også eiendommer der det oppstår næringsavfall og som er med i den kommunale renovasjonsordningen. Fritidsboliger som ligger i områder der det er etablert kommunal renovasjonsordning inngår i denne ordningen. 3 Definisjoner Abonnent er eier eller fester av eiendom med eget gårds- og bruksnr og/eller eget festenr eller seksjonsnr som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Som avfall forstås (jfr. Forurensningslovens 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som Side 25 av 98

26 Sak 13/12 avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg med mer. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall. Med beholder for avfall menes container, beholder eller avfallssuganlegg. Vadsø kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva man finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, for eksempel et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Med gjenvinningsstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall. Med hentested menes her sted hvor beholder stilles i påvente av innsamling. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende Med kompostering menes biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang. Kildesortere er å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden). De kildesorterte fraksjonene skal enten behandles videre hos abonnenten ved hjemmekompostering, plasseres i egen beholder for henting, eller leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjoner. Med matavfall menes matrester fra vanlige husholdninger og storhusholdninger, dvs. avfall fra produksjon, servering og salg av mat og matvareproduksjon, samt rester etter måltider. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlig og private virksomheter og institusjoner, unntatt matavfall. Med restavfall menes avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi som har konsesjon for mottak av slike fraksjoner. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, papir osv. Side 26 av 98

27 Sak 13/12 Smitterisiko og/eller problemavfall er smittefarlig, estetisk skjemmende eller stikkende/skjærende avfall fra sykehus, sykehjem, legekontor, tannlegekontor, veterinærer og lignende. Ordningene omfatter ikke patologisk avfall. Med storhusholdning menes hotell, restaurant/kafè, sykehus, mindre produsent av hel- og halvfabrikata, matvareforretning, kantine og lignende. Med tømmefrekvens menes antall tømminger av beholder innenfor et gitt tidsrom. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand og vått husholdningspapir. 4 Kommunal innsamling av avfall og slam Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall I kommunene er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jfr. lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30. Alle eiendommer mv. som faller innenfor 2 omfattes av denne avfallsordningen. Kommunen kan etter grunngitt skriftlig søknad, og etter at evt. kommunehelseansvarlig har uttalt seg, gi dispensasjon for særskilte eiendommer jfr lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30 Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent, eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. Uten skriftlig tillatelse kan ingen samle inn husholdningsavfall i kommunen. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall og lignende i naturen. Kommunal renovasjon Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall samt evt. annet avfall som er med i den samme ordningen (for eksempel matavfall fra næringsliv). Matavfall fra storhusholdninger Kommunen har innført krav om oppsamling av matavfall fra storhusholdninger som kantiner, restauranter, forretninger, mm. Oppsamlingen av dette avfallet skjer ved bruk av spesielle oppsamlingsenheter for matavfall. Det henvises til egen kommunal forskrift for matavfall fra storhusholdninger. Side 27 av 98

28 Sak 13/12 Smitte- og risikoavfall Kommunen har egen ordning for innsamling av risikoavfall fra helseinstitusjoner (legekontorer og lignende.) Det er ikke tillatt å levere slikt avfall innblandet i annet avfall til kommunal avfallsordning. Risikoavfallet kan også leveres til annen godkjent mottaker. Kommunens innsamlingsordning omfatter ikke patologisk avfall. Farlig avfall Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning eller mottak for farlig avfall. For farlig avfall fra virksomheter tilbyr kommunen, mot betaling, mottak ved kommunen eller den kommunens bemyndiger mottaksstasjoner for farlig avfall. 5 Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning, unntatt matavfall. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling jfr lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 32. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. 6 Abonnentens plikter Abonnenten har ansvar for renhold og vedlikehold av beholderen. Beholdere som er bortkomne eller ødelagt utover normal slitasje, skal erstattes økonomisk av abonnent. Abonnenten er ikke økonomisk ansvarlig for skade på beholderen som skyldes snøbrøyting eller ugunstige værforhold, så lenge han har fulgt gjeldende renovasjonsforskrift og ikke har utvist uaktsomhet. Abonnenten plikter å sørge for oppstillingsplass for beholder(ne) og om vinteren holde adkomst og lokk ryddet for snø, samt adkomsten sandstrødd ved behov. Abonnenten plikter å sørge for at oppstillingsplass for beholder(ne) er klargjort for tømming på renovasjonsdagen. På tømmedagen skal beholderen settes fram nærmest mulig veien. Annen plassering kan gjøres i henhold til avtale med kommunen eller den kommunens bemyndiger, jfr. gebyrregulativet og vedtektenes 10. Hentesystem - fraksjoner Hver eiendom skal ha tilstrekkelig kapasitet (minimum 1 abonnement pr bruksenhet) på beholderen for hentefraksjoner av avfall. Abonnenten kan bestemme antall og størrelse på beholderen ut fra behov, men abonnenten har plikt til å melde inn alle bruksenheter på eiendommen til kommunen eller den kommunens bemyndiger. Side 28 av 98

29 Sak 13/12 Det skal ikke fylles mer i beholderen enn at lokket slutter tett til. Hver enkelt beholder er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endring i eier- eller festeforhold. Ved bytte av beholder betaler abonnenten et administrasjonsgebyr, jfr. prisregulativet. Det er anledning til å inngå avtaler med nabo(er) om deling av en eller flere beholdere. Dette må avtales med kommunen eller den kommunens bemyndiger, og det kan gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik deling. Evt. endringer i abonnementsforhold skal umiddelbart meldes til kommunen eller den kommunens bemyndiger (eks. kjøp, salg, flytting). Abonnementet løper til beholder er levert til kommunen eller den kommunens bemyndiger. 7 Kommunens plikter Kommunen plikter i hht lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 29-37: Ha anlegg for opplag eller behandling av forbruksavfall og avløpsslam og plikt til å ta i mot slikt avfall og slam Kommunen skal sørge for innsamling av forbruksavfall og kan fastsette forskrifter om innsamlingen Kommunen skal utarbeide en avfallsplan som omhandler reduksjon og håndtering av avfall i kommunen Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren. Kostnader forbundet med avfallssektoren skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene Kommunen har plikt til å sørge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på utfartssteder og sterkt besøkte offentlige steder der en må regne med at avfall vil bli gjensatt dersom ingen andre virksomheter har slik plikt. I tilknytning til tømming skal det foretas rimelig opprydding i området. Kommunen plikter å ta stilling til henvendelse om opprydding av avfall, eller om betaling av utgiftene til opprydding av avfall. Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av kasserte KFK-holdige kuldemøbler i kommunen, og skal sørge for videre håndtering av disse i samsvar med forskriften Kommunen har etter forskriften plikt til å sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud i kommunen for mottak av spesialavfall fra husholdninger og virksomheter med mindre enn 400 kg spesialavfall i året Kommunen plikter å ha tilstrekkelig tilbud om mottak av EE-avfall. EE-avfall som er forbruksavfall skal mottas vederlagsfritt, mens når det gjelder produksjonsavfall kan kommunen kreve vederlag. Kommunen skal sørge for videresending av avfallet til regional oppsamlingsplass eller godkjent behandlingsanlegg. Forskriften er fastsatt av Miljøverndepartementet 16. mars 1998 og trer i kraft 1. juli 1999, publikasjon T- Side 29 av 98

30 Sak 13/ Kommunen (eventuelt havnestyret i kommunen) er etter forskriften ansvarlig for at det etableres og drives en mottaksordning for skipsavfall fra skip større enn 400 brutto registertonn. I havner med privat eier har eieren av havnen slikt ansvar 8 Krav til sortering, oppbevaring og fremstilling av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet, etter nærmere anvisning, for de avfallsfraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av kommunen eller den kommunens bemyndiger. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall vedkommende vil holde konfidensielt er makulert. Abonnenten har plikt til å kildesortere avfallet etter til enhver tid gjeldende sorteringsguide utgitt av kommunen eller den kommunens bemyndiger. I tilfeller hvor kommunen eller den kommunens bemyndiger må ettersortere avfallet, kan ekstra sorteringsgebyr påløpe, jfr. gebyrregulativet. Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i beholderen enn det som er nevnt i hht. sorteringsguide. Avfallskverner og spesialbeholdere, må bekostes og eies av abonnenten. Disse må godkjennes av kommunen. Bringesystem returpunkter og gjenvinningsstasjoner Andre kildesorterte fraksjoner skal bringes og leveres til returpunkter eller gjenvinningsstasjoner. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i beholderen hos hver abonnent eller til returpunkter, kan på bestemte vilkår leveres til godkjent gjenvinningsstasjon. Farlig avfall fra husstander, som inngår i kommunal avfallsordning, kan også på bestemte vilkår leveres ved gjenvinningsstasjon. 9 Hentefrekvens og ekstra avfall Et abonnement for husholdningsavfall, omfatter rett til å få tømt beholderen for avfall minimum annenhver uke, samt hentet separate gjenvinningsfraksjoner, slik frekvensen fremgår av tømmekalenderen kommunen eller den kommunens bemyndiger distribuerer, evt. bekjentgjør på annen relevant måte. Renovatøren tømmer beholder og setter den på plass (inntil 3 meter fra vei), eventuelt i horisontal stilling dersom værforholdene tilsier det. Ved sekkerenovasjon settes sekkene frem på samme måte som beholder. Side 30 av 98

31 Sak 13/12 Ekstra avfallsmengde ut over det avtalte tas bare med dersom det er forskriftsmessig sortert og emballert i merket forhåndsbetalt ekstrasekk. Ved innsamling av separate avfallsfraksjoner, kan kommunen eller den kommunens bemyndiger fastsette en annen hentefrekvens. Ved tilpassede henteordninger eller tømmefrekvenser i unntakstilfeller, skal det inngås skriftlig avtale med kommunen eller den kommunens bemyndiger. Abonnenten må sette beholderen fram til hentestedet innen kl tømmedagen for å ha krav på innsamling. Evt. sikringsordning av beholder skal ikke være til hinder for renovatørens arbeid. 10 Kompostering Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til gjenvinningsstasjon eller på godkjent deponeringsplass. Abonnenter kan inngå kontrakt med kommunen eller den kommunens bemyndiger om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. De abonnenter som tegner slik kontrakt og derved reduserer sin egen avfallsmengde, får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i beholderen. Det kreves at komposteringen skjer i en beholder som godkjennes av kommunen eller den kommunens bemyndiger. Abonnenten må selv skaffe beholder. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Det kan bli kontrollert at kontrakten etterleves. 11 Plassering av beholder og krav til veistandard Beholderne må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. Beholderen skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plasseringen av beholderen utgjør en skaderisiko, forringer renovatørens arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen eller den kommunens bemyndiger kreve at beholderen omplasseres. Med vei menes her, brøytet offentlig vei som er åpen for allmenn ferdsel, og hvor renovasjonsbilen lett kan komme frem. Se Note 1. Inntil kravene er innfridd må beholderen settes fram til kjørbar vei med mindre annet er avtalt jfr 6. Der kommunen eller den kommunens bemyndiger finner det formålstjenlig kan også private veier trafikkeres (krever bl.a. snuplass). Vei skal være kjørbar for større kjøretøy med tilstrekkelig snumuligheter. Adkomstvei Side 31 av 98

32 Sak 13/12 skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha veibredde på minimum 3 meter og fri høyde på minimum 4 meter 12 Gebyrer Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr. For å fremme avfallsminimering og gjenvinning kan kommunen innføre differensiering av gebyrer. Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra den første i måneden etter at endringen er meldt til kommunen eller den kommunens bemyndiger. Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den siste dagen i måneden der gebyrplikten avsluttes. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter straks å melde fra til kommunen eller den kommunens bemyndiger dersom han ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen, jfr. 34 i lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger (forurensningsloven). Abonnementet løper til beholder er levert til avfallselskapet. 13 Innkreving og renter Abonnenten skal betale gebyr for hver bruksenhet. jfr. 3. Kommunen kan ved å inngå en egen avtale med andre, overlate registrering og innkreving av gebyr til andre selskap. Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. 14 Klageadgang Vedtak i denne forskrift kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jfr. lov av 10. februar 1967 nr. 103 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 2b og lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger (forurensningsloven) 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jfr. Kap VI i forvaltningsloven. Klagen sendes til det organ som har fattet vedtaket (avfallsselskap i hht delegert myndighet eller Vadsø kommune). Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for særskilt klagenemd. 15 Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme beholder før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige Side 32 av 98

33 Sak 13/12 problemer kan kommunen eller den kommunens bemyndiger også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med beholdere som er overfylte, for tunge, feilaktige plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overskridelser av denne forskrift kan utover dette straffes med bøter, jfr. lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger (forurensningsloven) 79, annet ledd. 16 Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår. 17 Retningslinjer med hjemmel i forskrift Vadsø kommune eller den man bemyndiger kan med hjemmel i denne forskrift fastsette utdypende retningslinjer og generelle bestemmelser for praktisk gjennomføring av denne forskrift. 2. Forskriften kunngjøres umiddelbart i Norsk Lovtidend (jfr forvaltningsloven 38 1.ledd bokstav c) samt på Vadsø kommunes hjemmesider. Vedlegg: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte (sak 26/11) følgende: Vadsø bystyre vedtar å legge ut følgende utkast til nye renovasjonsforskrifter for uttalelse/høring: Renovasjonsforskrift Vadsø kommune Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune. Denne forskrift erstatter i sin helhet tidligere vedtatte forskrift fra og trer i kraft 1. juli 2012 samt etter kunngjøring i Norsk Lovtidend. Fastsatt av bystyret med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33., 34, 37, 79, 83 og 85 i lov av 11. april 2003 nr 23 om Side 33 av 98

34 Sak 13/12 endringer i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensninger. Forskriften kan kun endres av de samme instanser. 1 Målsetting Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall og slam i kommunen. Avfallsselskap som opptrer på vegne av Vadsø kommune skal aktivt arbeide for økt kunnskap om, og påvirke holdninger til bedre miljø- og hygienerettet avfallsbehandling i husholdningene. 2 Virkeområde Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall, mv. fra alle bebodde og benyttede eiendommer i kommunen som i henhold til pålegg, lov eller forskrift er pliktig til å delta i den offentlige renovasjonen. Bystyret kan unnta områder i kommunen fra renovasjonsordningen for et nærmere fastsatt tidsrom. Forskriftene gjelder alle typer avfall som kommunen gjennom Forurensningsloven, eller ved delegering fra overordnet forurensningsmyndighet, er tillagt myndighet over. Forskriften gjelder også kompostering og avfallsgebyr. Forskriften gjelder også eiendommer der det oppstår næringsavfall og som er med i den kommunale renovasjonsordningen. 3 Definisjoner Abonnent er eier eller fester av eiendom med eget gårds- og bruksnr og/eller eget festenr eller seksjonsnr som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Som avfall forstås (jfr. Forurensningslovens 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg med mer. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall. Med beholder for avfall menes container, beholder eller avfallssuganlegg. Vadsø kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva man finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, for eksempel et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Med gjenvinningsstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall. Gjenvinningsstasjoner er som regel betjent. Med hentested menes her sted hvor beholder stilles i påvente av innsamling. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende Med kompostering menes biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang. Kildesortere er å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden). De kildesorterte fraksjonene skal enten behandles videre hos abonnenten ved hjemmekompostering, plasseres i egen beholder for henting, eller leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjoner. Med matavfall menes matrester fra vanlige husholdninger og storhusholdninger, dvs. avfall fra produksjon, servering og salg av mat og matvareproduksjon, samt rester etter måltider. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlig og private virksomheter og institusjoner, unntatt matavfall. Med restavfall menes avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- Side 34 av 98

35 Sak 13/12 og næringsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi som har konsesjon for mottak av slike fraksjoner. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, papir osv. Smitterisiko og/eller problemavfall er smittefarlig, estetisk skjemmende eller stikkende/skjærende avfall fra sykehus, sykehjem, legekontor, tannlegekontor, veterinærer og lignende. Ordningene omfatter ikke patologisk avfall. Med storhusholdning menes hotell, restaurant/kafè, sykehus, mindre produsent av hel- og halvfabrikata, matvareforretning, kantine og lignende. Med tømmefrekvens menes antall tømminger av beholder innenfor et gitt tidsrom. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand og vått husholdningspapir. 4 Kommunal innsamling av avfall og slam Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall I kommunene er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jfr. lov av 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Alle eiendommer mv. som faller innenfor 2 omfattes av denne avfallsordningen. Kommunen kan etter grunngitt skriftlig søknad, og etter at evt. kommunehelseansvarlig har uttalt seg, gi dispensasjon for særskilte eiendommer. Dette er omtalt i eget rundskriv Kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven fra Miljøverndepartementet, avsnitt. Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent, eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. Uten skriftlig tillatelse kan ingen samle inn husholdningsavfall i kommunen. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall og lignende i naturen. Kommunal renovasjon Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall samt evt. annet avfall som er med i den samme ordningen (for eksempel matavfall fra næringsliv). Matavfall fra storhusholdninger Kommunen har innført krav om oppsamling av matavfall fra storhusholdninger som kantiner, restauranter, forretninger, mm. Oppsamlingen av dette avfallet skjer ved bruk av spesielle oppsamlingsenheter for matavfall. Det henvises til egen kommunal forskrift for matavfall fra storhusholdninger. Smitte- og risikoavfall Kommunen har egen ordning for innsamling av risikoavfall fra helseinstitusjoner (legekontorer og lignende.) Det er ikke tillatt å levere slikt avfall innblandet i annet avfall til kommunal avfallsordning. Risikoavfallet kan også leveres til annen godkjent mottaker. Kommunens innsamlingsordning omfatter ikke patologisk avfall. Farlig avfall Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning eller mottak for farlig avfall. For farlig avfall fra virksomheter tilbyr kommunen, mot betaling, mottak ved avfallsselskapets mottaksstasjoner for farlig avfall. 5 Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning, unntatt matavfall. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg, jfr. vedtatt Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. Side 35 av 98

36 Sak 13/12 For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall kan avfallsselskapet tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet. For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne avfallsordningen, tilbyr avfallsselskapet mottak på gjenvinningsstasjon, sorteringsanlegg etc. Avfallsselskapet kan også, der det er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av næringsavfall som faller utenfor den kommunale innsamlingen. 6 Abonnentens plikter Abonnenten har ansvar for renhold og vedlikehold av beholderen. Beholdere som er bortkomne eller ødelagt utover normal slitasje, skal erstattes økonomisk av abonnent. Abonnenten er ikke økonomisk ansvarlig for skade på beholderen som skyldes snøbrøyting eller ugunstige værforhold, så lenge han har fulgt gjeldende renovasjonsforskrift og ikke har utvist uaktsomhet. Abonnenten plikter å sørge for oppstillingsplass for beholder(ne) og om vinteren holde adkomst og lokk ryddet for snø, samt adkomsten sandstrødd ved behov. Abonnenten plikter å sørge for at oppstillingsplass for beholder(ne) er klargjort for tømming på renovasjonsdagen. På tømmedagen skal beholderen settes fram nærmest mulig veien. Annen plassering kan gjøres i henhold til avtale med avfallsselskapet, jfr. gebyrregulativet og vedtektenes 10. Det er anledning til å inngå avtaler med nabo(er) om deling av en eller flere beholdere. Dette må avtales med avfallsselskapet, og det kan gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik deling. Evt. endringer i abonnementsforhold skal umiddelbart meldes til avfallsselskapet (eks. kjøp, salg, flytting). Abonnementet løper til beholder er levert til avfallselskapet. 7 Avfallsselskapet s plikter Kommunen skal sørge for at kundene har et hygienisk, miljømessig godt og kostnadseffektivt renovasjonstilbud; - herunder også mulighet til å levere kildesortert avfall. Avfallsselskapet har ansvar for at innsamlingen utføres slik at kundene ikke sjeneres unødig av: støv, søl, lukt og støy. Avfallsbeholderne skal behandles hensynsfullt og forlates i lukket stand. Under transport skal avfallet være sikret; slik at det ikke faller av. Avfallet skal samles inn regelmessig på fast ukedag; - unntatt når annet er kunngjort, avtalt, - eller når renovasjonsdagen faller på en bevegelig helgedag. Avfallsselskapet har ansvar for å informere kundene om gjeldende renovasjonsordning. Når forskriftsmessig levert avfall er samlet inn (tømt), er det avfallsselskapet s ansvar og eiendom. 8 Kommunens plikter Kommunen plikter umiddelbart å varsle avfallsselskapet ved eiendomsoverdragelser og utstedelse av brukstillatelse for nybygg. 9 Krav til sortering mm av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet, etter nærmere anvisning, for de avfallsfraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av avfallsselskapet. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall vedkommende vil holde konfidensielt er makulert. Hentesystem - fraksjoner Hver eiendom skal ha tilstrekkelig kapasitet (minimum 1 abonnement pr bruksenhet) på beholderen for hentefraksjoner av avfall. Abonnenten kan bestemme antall og størrelse på beholderen ut fra behov, men abonnenten har plikt til å melde inn alle bruksenheter på eiendommen til avfallsselskapet. Det skal ikke fylles mer i beholderen enn at lokket slutter tett til. Hver enkelt beholder er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endring i eier- eller festeforhold. Ved bytte av beholder betaler abonnenten et administrasjonsgebyr, jfr. prisregulativet. Unntak er avfallskverner og spesialbeholdere, som må bekostes og eies av abonnenten. Disse må godkjennes av kommunen. Abonnenten har plikt til å kildesortere avfallet etter til enhver tid gjeldende sorteringsguide utgitt av avfallsselskapet. I tilfeller hvor avfallsselskapet må ettersortere avfallet, kan ekstra sorteringsgebyr påløpe, jfr. gebyrregulativet. Side 36 av 98

37 Sak 13/12 Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i beholderen enn det som er nevnt i hht. sorteringsguide. Bringesystem returpunkter og gjenvinningsstasjoner Andre kildesorterte fraksjoner skal bringes og leveres til returpunkter eller gjenvinningsstasjoner. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i beholderen hos hver abonnent eller til returpunkter, kan på bestemte vilkår leveres til godkjent gjenvinningsstasjon. Farlig avfall fra husstander, som inngår i kommunal avfallsordning, kan også på bestemte vilkår leveres ved gjenvinningsstasjon. 10 Hentefrekvens og ekstra avfall Et abonnement for husholdningsavfall, omfatter rett til å få tømt beholderen for avfall minimum annenhver uke, samt hentet separate gjenvinningsfraksjoner, slik frekvensen fremgår av tømmekalenderen avfallsselskapet distribuerer, evt. bekjentgjør på annen relevant måte. Renovatøren tømmer beholder og setter den på plass (inntil 3 meter fra vei), eventuelt i horisontal stilling dersom værforholdene tilsier det. Ved sekkerenovasjon settes sekkene frem på samme måte som beholder. Ekstra avfallsmengde ut over det avtalte tas bare med dersom det er forskriftsmessig sortert og emballert i merket forhåndsbetalt ekstrasekk. Ved innsamling av separate avfallsfraksjoner, kan avfallsselskapet fastsette en annen hentefrekvens. Ved tilpassede henteordninger eller tømmefrekvenser i unntakstilfeller, skal det inngås skriftlig avtale med avfallsselskapet. Abonnenten må sette beholderen fram til hentestedet innen kl tømmedagen for å ha krav på innsamling. Evt. sikringsordning av beholder skal ikke være til hinder for renovatørens arbeid. 11 Kompostering Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til gjenvinningsstasjon eller på godkjent deponeringsplass. Abonnenter kan inngå kontrakt med avfallsselskapet om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. De abonnenter som tegner slik kontrakt og derved reduserer sin egen avfallsmengde, får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i beholderen. Det kreves at komposteringen skjer i en beholder som godkjennes av avfallsselskapet. Abonnenten må selv skaffe beholder. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Det kan bli kontrollert at kontrakten etterleves. 12 Plassering av beholder og krav til veistandard Beholderne må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. Beholderen skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plasseringen av beholderen utgjør en skaderisiko, forringer renovatørens arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan avfallsselskapet kreve at beholderen omplasseres. Med vei menes her, brøytet offentlig vei som er åpen for allmenn ferdsel, og hvor renovasjonsbilen lett kan komme frem. Se Note 1. Inntil kravene er innfridd må beholderen settes fram til kjørbar vei med mindre annet er avtalt jfr 6. Der avfallsselskapet finner det formålstjenlig kan også private veier trafikkeres (krever bl.a. snuplass). Se Note Gebyrer Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr. For å fremme avfallsminimering og gjennvinning kan kommunen innføre differensiering av gebyrer. Side 37 av 98

38 Sak 13/12 Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra den første i måneden etter at endringen er meldt til avfallsselskapet. Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den siste dagen i måneden der gebyrplikten avsluttes. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter straks å melde fra til avfallsselskapet dersom han ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen, jfr. 34 i Forurensningsloven. Abonnementet løper til beholder er levert til avfallselskapet. 14 Innkreving og renter Abonnenten skal betale gebyr for hver bruksenhet. jfr. 3. Kommunen kan ved å inngå en egen avtale med avfallsselskapet, overlate registrering og innkreving av gebyr til selskapet. Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. 15 Delegasjon Myndighet etter følgende paragrafer i denne forskrift er delegert til det avfallsselskap Vadsø kommune til enhver tid har engasjert: 2, 3, 4, 8, 9, 10, 11, 12, 17, 19. Den myndighet som i denne forskriften er lagt til avfallsselskapet, er gitt med hjemmel i Forurensningsloven Klageadgang Vedtak i denne forskrift kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jfr. forvaltningsloven 2b og Forurensningsloven 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jfr. Kap VI i forvaltningsloven. Klagen sendes til det organ som har fattet vedtaket (avfallsselskap i hht delegert myndighet eller Vadsø kommune). Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for særskilt klagenemd. 17 Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme beholder før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan avfallsselskapet også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med beholdere som er overfylte, for tunge, feilaktige plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overskridelser av denne forskrift kan utover dette straffes med bøter, jfr. Forurensningsloven 79, annet ledd. 18 Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår. 19 Retningslinjer med hjemmel i forskrift Vadsø kommune eller den man bemyndiger kan med hjemmel i denne forskrift fastsette utdypende retningslinjer og generelle bestemmelser for praktisk gjennomføring av denne forskrift. Note 1: Krav til veistandard Vei skal være kjørbar for større kjøretøy med tilstrekkelig snumuligheter. Adkomstvei skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha veibredde på minimum 3 meter og fri høyde på minimum 4 meter Side 38 av 98

39 Sak 13/12 1. Utkast til forskrift legges ut slik at alle inviteres til- og får anledning til å uttale seg 2. Frist for innspill og høringsuttalelser settes til Saken behandles i løpet av Vurdering: Ved utløpet av høringsfristen var det innkommet 1 høringsinnspill fra Fylkesmannen i Finnmark v/miljøvernavdelingen datert Side 39 av 98

40 Sak 13/12 Generelle kommentarer Fylkesmannen i Finnmark (FM) bemerker innledningsvis at kommunen bør henvise til gjeldende lovverk i sin forskrift. Vadsø kommune henviser innledningsvis til lovgrunnlaget for utarbeidelsen av forskriften (Fastsatt av bystyret med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 30, 33., 34, 37, 79, 83 og 85 i lov av 11. april 2003 nr 23 om endringer i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensninger). Hva FM mener med sin merknad er derfor usikkert. FM bemerker videre at renovasjon for fritidseiendommer bør beskrives i forskriften. Til det er det å si at det til bystyrets møte var inntatt et avsnitt om renovasjonsordning også for fritidsboliger med mer: Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer, herunder permanent oppsatt campingvogn, med mindre kommunen gjennom særskilt vedtak har fritatt Side 40 av 98

41 Sak 13/12 denne typen eiendommer fra kommunal avfallsordning. Med permanent menes her oppstillingsområde i 3 mnd eller mer Høyre v/hans J Bønå la fram et forslag om at dette avsnittet skulle tas ut av forskriften. Dette endringsforslaget ble vedtatt mot 7 stemmer. 1 andre ledd Bestemmelsen lyder: Avfallsselskap som opptrer på vegne av Vadsø kommune skal aktivt arbeide for økt kunnskap om, og påvirke holdninger til bedre miljø- og hygienerettet avfallsbehandling i husholdningene. FM mener at denne bestemmelsen hører hjemme i avtale mellom kommune og renovatør. Med bakgrunn i at forskriften bør holdes så enkel og oversiktlig som mulig finner administrasjonen å kunne tilslutte dette. 2 tredje ledd FM påpeker at det her bør presiseres at dette kun gjelder kompostering hos privat husholdning da all annen kompostering må avklares med andre myndigheter. I innledende tekst i forskriften samt i formålsparagraf fremgår det at dette gjelder husholdningsavfall, men administrasjonen finner likevel å kunne innta dette også særskilt i 2 2.ledd. 3 FM bemerker her at det ordet som defineres i hvert ledd bør tekstmessig utheves for å forenkle forskriften for leser. FM foreslår videre at siste setning i 6.ledd fjerne. Denne lyder: Gjenvinningsstasjoner er som regel betjent. Administrasjonen finner å kunne tilslutte seg dette. 4 første ledd FM anfører at lovhenvisningen bør gjøres fullstendig ved at den aktuelle lovparagraf ( 30) tilføyes. Dette tilsluttes. 4 andre ledd FM anfører at henvisning til rundskriv i en forskrift må erstattes av henvisning til aktuell lovbestemmelse dvs i dette tilfellet forurensningslovens 30. Dette tilsluttes. 5 første ledd FM anfører at man i omtalen av næringsavfall bør det henvises til forurensningslovens 32. Videre anføres det at referansen til Forskrift om brenning av avfall i småovner ikke synes vedtatt og dermed bør utgå. Setningen om brenning av avfall i første ledd bør videre flyttes til andre ledd. Administrasjonen finne rå kunne tilslutte seg disse merknadene. 5 andre-fjerde ledd FM anfører at disse bestemmelsene ikke skal være i forskrift men hører hjemme i en avtale mellom kommunen og renovatør. Dette tilsluttes. 7-8 Regulerer hhv avfallsselskapets- og kommunens plikter. FM anfører at avfallsselskapets plikter ikke bør inntas i forskrift men i avtalen mellom kommunen og renovatør (avfallsselskap). Det er uansett kommunen som er ansvarlig for dette. 7 bør derfor utgå i sin helhet. I bestemmelsen om kommunens plikter( 8) bør disse fastsettes i tråd med veiledningen i rundskriv T-5/98 pkt 2.2 avsnitt om avfall som sier: Avfall 29 Kommunen skal ha anlegg for opplag eller behandling av forbruksavfall og avløpsslam, og plikt til å ta imot slikt avfall og slam. Side 41 av 98

42 Sak 13/12 30 Kommunen skal sørge for innsamling av forbruksavfall. Kommunen kan fastsette forskrifter om innsamlingen. 33a Kommunen skal utarbeide plan for reduksjon og håndtering av avfall i kommunen (avfallsplan). 34 Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. 35 Kommunen har plikt til å sørge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på utfartssteder og sterkt besøkte offentlige steder der en må regne med at avfall vil bli gjensatt dersom ingen andre virksomheter har slik plikt etter 35, 1. ledd, eller 36. I tilknytning til tømming skal det foretas rimelig opprydding i området. 37 Kommunen plikter å ta stilling til henvendelse om opprydding av avfall, eller om betaling av utgiftene til opprydding av avfall. Forskrift om handtering av kasserte KFK-haldige kuldemøbel Forskriften fastsetter regler for mottak og videre håndtering av KFK-holdige kuldemøbler. Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av kasserte KFK-holdige kuldemøbler i kommunen, og skal sørge for videre håndtering av disse i samsvar med forskriften. Fastsatt av Miljøverndepartementet 10. desember 1996, publikasjon T Forskrift om spesialavfall Kommunen har etter forskriften plikt til å sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud i kommunen for mottak av spesialavfall fra husholdninger og virksomheter med mindre enn 400 kg spesialavfall i året. Forskriften er fastsatt av Miljøverndepartementet 19. mai 1994, med endringer senest 10. september 1996, publikasjon T Forskrift om EE-avfall Forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) fastsetter en plikt for kommunen til å ha tilstrekkelig tilbud om mottak av EE-avfall. EE-avfall som er forbruksavfall skal mottas vederlagsfritt, mens når det gjelder produksjonsavfall kan kommunen kreve vederlag. Kommunen skal sørge for videresending av avfallet til regional oppsamlingsplass eller godkjent behandlingsanlegg. Forskriften er fastsatt av Miljøverndepartementet 16. mars 1998 og trer i kraft 1. juli 1999, publikasjon T Forskrift om etablering av mottaksordninger for avfall fra skip Forskriften er fastsatt av Miljøverndepartementet i medhold av lov om statskontroll med skibes sjødyktighed mv., men tas likevel med her. Kommunen (eventuelt havnestyret i kommunen) er etter forskriften ansvarlig for at det etableres og drives en mottaksordning for skipsavfall fra skip større enn 400 brutto registertonn. I havner med privat eier har eieren av havnen slikt ansvar. Fastsatt av Miljøverndepartementet 25. august 1981, publikasjon T-518. Forskriften er under revisjon Side 42 av 98

43 Sak 13/12 Det foreslås derfor at 7 utgår i sin helhet og at det utarbeides en ny 7 som omhandler kommunens plikter i tråd med veiledning og lov. Tidligere 9 og følgende paragrafer får da nummerering fra 8 og følgende. 9 (ny 8) FM påpeker her uklar overskrift. Overskriften lyder: Krav til sortering mm av avfallet Bestemmelsen omhandler forhold rundt sortering, oppbevaring og fremstilling av avfallet i abonnentens regi. Bestemmelsen foreslås endret til: Krav til sortering, oppbevaring og fremstilling av avfallet FM påpeker videre at 2-4 ledd omhandler abonnentens plikter og bør flyttes til 6. 5 ledd fremstår som uklar og bør flyttes lengre ned i bestemmelsen. FMs syn foreslås tatt til følge. 12 (ny 11) Bestemmelsen har en henvisning til note. Denne noten sier: Krav til veistandard Vei skal være kjørbar for større kjøretøy med tilstrekkelig snumuligheter. Adkomstvei skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha veibredde på minimum 3 meter og fri høyde på minimum 4 meter FM foreslår at denne bestemmelsen tas inn selve paragrafen. FMs syn foreslås tatt til følge. 15 (ny 14) Bestemmelsen innebærer at kommunen ønsker å delegere myndighet til å påse at renovasjonsforskriftens bestemmelser overholdes på de områder hvor avfallsselskapet har forutsetninger for å gjøre dette. De aktuelle bestemmelser som det her henvises til er de som inneholder plikter og sammenhenger relatert til abonnenten. Avfallsselskapet som forestår kundekontakt er den nærmest til å håndheve disse bestemmelsene. FM påpeker imidlertid at kommunal myndighet i hht forurensningsloven ikke kan videredelegeres til andre enn kommunale/interkommunale selskaper (i hht den samme loven 83). Forurensningsloven 83 sier følgende; 83. (delegasjon av myndighet lagt til kommunen eller fylkeskommunen) Kommuneloven gjelder for kommunens og fylkeskommunens delegasjonsadgang. Når særlige hensyn taler for det, kan kommunestyret og fylkestinget delegere myndighet til å treffe enkeltvedtak til henholdsvis kommunale/interkommunale og fylkeskommunale/interfylkeskommunale selskaper. Adgangen til å delegere reguleres av kommunelovens bestemmelser. Kommuneloven 6 plasserer all kommunal myndighet til kommunestyret med mindre ikke annet følger av lov eller av særskilt delegasjonsvedtak. Delegasjonsadgangen må sees i sammenheng med ønsket om å ha stor frihet til å opprette folkevalgte og administrative organer og tildele dem oppgaver og myndighet. Av 83 2.ledd fremgår det imidlertid at myndigheten til å fatte enkeltvedtak i særlige tilfeller kan delegeres til kommunale/interkommunale selskaper. Dette kan oppfattes som en delegasjonssperre i fht alle andre selskaper enn de kommunale/interkommunale. I den grad det er praktisk og i allmenn interesse at renovatør/avfallsselskap forestår tilsyn med etterlevelsen av kommunale bestemmelser vil dette bli forsøkt inntatt i avtale med renovatør/avfallsselskap. FMs syn foreslås tatt til følge slik at hele 15 utgår (og dermed endres nummeringen av påfølgende paragrafer ytterligere). Side 43 av 98

44 19 (ny 17) Bestemmelsen åpner opp for at Vadsø kommune eller den man bemyndiger kan fastsette utdypende retningslinjer med mer. FM gjør oppmerksom på bemyndigelser sett i forhold til hva som er sagt om delegasjonsadgang over. FMs oppmerksomhetsangivelse tas til etterretning uten at det fører til endring i bestemmelsens utforming. Sak 13/12 Hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker er i kommunestyrets møte delegert kommunal myndighet etter forurensningsloven. I utgangspunktet er det derfor rimelig å anta at dette også inneholder myndighet til å opprette forskrifter gitt med hjemmel i loven. Det vil imidlertid etter administrasjonens oppfatning være et godt prinsipp å la kommunestyret selv vedta forskrifter. Det foreslås derfor at hovedutvalg for plan, næring og miljø innstiller overfor kommunestyret som gjør endelig vedtak i saken. Jens R. Betsi Rådmann Side 44 av 98

45 VARANGER ASVO - SELSKAPSAVTALE - VEDTEKER Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: 026 Arkivsaksnr.: 12/346 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 29/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap innstiller på følgende: 1) Kommunestyret i Vadsø vedtar følgende vedtekter for Varanger ASVO IKS: 1 Selskapets navn. Selskapets navn er Varanger ASVO IKS. 2 Selskapets eiere Selskapet eies av Vadsø kommune og Nesseby kommune med ideelle eierandeler tilsvarende 3 / 4 og 1 / 4 av selskapet. Hvis en av eierne ønsker å tre ut av selskapet, har gjenværende kommune rett til å overta deres eierandel, lik selskapsinnskuddet. 3 Selskapets adresse Selskapets har hovedkontor i Fabrikkvein 35, 9800 Vadsø med en underavdeling i Varangerbotn. 4 Selskapets formål. Tilby varig arbeid til personer som har behov for spesiell tilrettelegging Drive virksomhet som skaper grunnlag for arbeidstrening og avklaring for yrkeshemmede og andre arbeidssøkende, da med sikte på ordinært arbeid. Tilby arbeidspraksis til elever, studenter og eventuelt andre med særskilte behov Grunnlaget for virksomheten skal baseres på fremstilling av varer og tjenester for det ordinære marked. Virksomheten skal sammen bidra til å kvalifisere og utvikle ressurser hos yrkeshemmede. Side 45 av 98

46 Sak 14/12 Bedriften skal ikke eie / kontrollere forretningsvirksomhet som sysselsetter ikke yrkeshemmede arbeidskraft. Unntatt er tilfeller hvor bedriften etablerer salgsselskap for å fremme omsetning av bedriftens produkter og tjenester. 5 Innskuddsplikt og eier / ansvarsfordeling Selskapets innskuddskapital er kr ,- Vadsø kommune har en eierandel tilsvarende 75 % av selskapet og Nesseby kommune en eierandel på 25 %. Kommunenes stemmer / eierandel settes i forhold til eierandel Vadsø kommune 3 stemmer eierandel på 75 % Nesseby kommune 1 stemme eierandel på 25 % Den enkelte kommune hefter for sin relative andel av Varanger ASVOs samlede forpliktelser. 6 Representantskapsmøtet Representantskapsmøtet er selskapets øverste myndighet og skal avholdes innen utgangen av juni hvert år. Representantskapsmøtet skal behandle følgende saker: Bedriftens årsregnskap foregående år med revisjonsberetning Disponering av overskudd eller dekning av underskudd Valg av styre og vararepresentanter Valg av styrets leder og nestleder Fastsetting av godtgjørelse til styrets leder og medlemmer, herunder møtegodtgjørelse Andre saker som naturlig hører inn under representantskapsmøte 7 Selskapets styre 7.1 Styresammensetning Styret skal bestå av 4- fire medlemmer, med godkjent kjønnsbalanse og består av 3 representanter fra Vadsø kommune 75% og 1 representant fra Nesseby kommune 25%. 7.2 Oppnevnelse av styreleder og styremedlemmer Styrets medlemmer oppnevnes av kommunestyrene i de to eierkommuner. Representantskapet kan når som helst foreta nytt valg til styret. Styrets leder og nestleder velges av representantskapsmøte. Styrets medlemmer velges for 4 år og følger kommunevalget. Side 46 av 98

47 Sak 14/12 Dersom stemmelikhet i styret, skal styrets leder ha dobbeltstemme. Det velges et varamedlem for styret fra hver kommune. Ansattes representant skal velges i tillegg til det ordinære styret. Representanten velges av de ansatte på bedriften og velges for 2 år. 7.3 Styrets ansvar Styret skal: Behandle saker som legges frem for representantskapet Fastsette regnskap og budsjett Behandle saker som ikke inngår i den daglige driften Registrering av firmaet /styret i Brønnøysundregistrene Føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet forøvrig Fastsette daglig leders godtgjørelse Andre saker som naturlig hører inn under styret 8 Daglig leder Daglig leder skal: Forberede saker sammen med styreleder til styremøtene Være sekretær for styret Forestå den daglige styring med selskapet Informere styret om den daglige driften 9 Diverse Forhold som ikke er regulert i vedtektene, er undergitt bestemmelsene i den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. Selskapet kan ta opp lån inntil kr ,-. 10 Opphør/uttreden av selskapet Hvis en eier ønsker å tre ut av selskapet har den øvrige eier fortrinnsrett til å kjøpe ut denne eier. Beløpet som da skal betales er innskutt kapital. Ved opphør av selskapet fordeles eiendeler og forpliktelser etter eierandel. Side 47 av 98

48 Sak 14/12 2) Kommunestyret vedtar følgende selskapsavtale for Varanger ASVO IKS: 1 Organisering Varanger ASVO er organisert etter lov om interkommunale selskap, jfr. Lov om interkommunale selskap av Deltakere / eierskap Vadsø kommune og Nesseby / Unjarga kommune er eiere av selskapet. Eierandelene er fordelt med 75 % til Vadsø kommune og 25% til Nesseby / Unjarga kommune. 3 Selskapets formål Tilby varig arbeid til personer som har behov for spesiell tilrettelegging Drive virksomhet som skaper grunnlag for arbeidstrening og avklaring for yrkeshemmede og andre arbeidssøkende, da med sikte på ordinært arbeid. Tilby arbeidspraksis til elever, studenter, ungdommer og andre med særskilte behov. Grunnlaget for virksomheten skal baseres på fremstilling av varer og tjenester for det ordinære marked. Virksomheten skal bidra til å kvalifisere og utvikle ressurser hos yrkeshemmede. Bedriften skal ikke eie / kontrollere forretningsvirksomhet som sysselsetter ikke- yrkeshemmedes arbeidskraft. Unntatt er tilfeller hvor bedriften etablerer salgsselskap for å fremme omsetning av bedritens produkter og tjenester. 4 Hovedkontor og selskapsadresse Bedriften Varanger ASVO IKS har sitt hovedkontor i Vadsø. 5 Innskudd og eieransvar Selskapets innskuddskapital er kr ,- 6 Representantskapet Bedrifts øverste organ er representantskapet. Dette består av de to eierkommunene og det velges en representant fra hver kommune. 7 Låneopptak og garanti Representantskapet vedtar rammer for virksomhetens låneopptak. Låneopptak skal godkjennes etter kommunelovens 50 nr 1. Ved krav om garanti fra eier kommuner, så må dette vedtas av bystyre / kommunestyre hos de to eier kommuner. Den enkelte kommune garanterer da for sin andel av eierskapet i bedriften. Varanger ASVO kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. Bedriften ved styret skal orientere eierne om års resultat og tilhørende dokumenter. Side 48 av 98

49 Sak 14/12 8 Vedtekter og selskapsavtale Endringer i vedtekter og selskapsavtale vedtas av kommunestyret i Nesseby- og Vadsø kommune. Disse trer i kraft når begge kommunestyrer har vedtatt dette. Representantskapet utarbeider og foreslår endringer i hhv selskapsavtale og vedtekter. I hht gjeldende vedtekter/selskapsavtale fordrer endringer enighet eierne i mellom. I den grad slik enighet ikke foreligger basert på ovenstående forslag vedtatt av kommunestyret i Vadsø må selskapets styre arbeide frem et omforent forslag som kan legges frem for kommunestyrene ved en senere anledning. Formannskapets behandling den sak 29/12: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 29/12: Vadsø formannskap innstiller på følgende: 1) Kommunestyret i Vadsø vedtar følgende vedtekter for Varanger ASVO IKS: 1 Selskapets navn. Selskapets navn er Varanger ASVO IKS. 2 Selskapets eiere Selskapet eies av Vadsø kommune og Nesseby kommune med ideelle eierandeler tilsvarende 3 / 4 og 1 / 4 av selskapet. Hvis en av eierne ønsker å tre ut av selskapet, har gjenværende kommune rett til å overta deres eierandel, lik selskapsinnskuddet. 3 Selskapets adresse Selskapets har hovedkontor i Fabrikkvein 35, 9800 Vadsø med en underavdeling i Varangerbotn. 4 Selskapets formål. Tilby varig arbeid til personer som har behov for spesiell tilrettelegging Drive virksomhet som skaper grunnlag for arbeidstrening og avklaring for yrkeshemmede og andre arbeidssøkende, da med sikte på ordinært arbeid. Tilby arbeidspraksis til elever, studenter og eventuelt andre med særskilte behov Grunnlaget for virksomheten skal baseres på fremstilling av varer og tjenester for det ordinære marked. Virksomheten skal sammen bidra til å kvalifisere og utvikle ressurser hos yrkeshemmede. Side 49 av 98

50 Sak 14/12 Bedriften skal ikke eie / kontrollere forretningsvirksomhet som sysselsetter ikke yrkeshemmede arbeidskraft. Unntatt er tilfeller hvor bedriften etablerer salgsselskap for å fremme omsetning av bedriftens produkter og tjenester. 5 Innskuddsplikt og eier / ansvarsfordeling Selskapets innskuddskapital er kr ,- Vadsø kommune har en eierandel tilsvarende 75 % av selskapet og Nesseby kommune en eierandel på 25 %. Kommunenes stemmer / eierandel settes i forhold til eierandel Vadsø kommune 3 stemmer eierandel på 75 % Nesseby kommune 1 stemme eierandel på 25 % Den enkelte kommune hefter for sin relative andel av Varanger ASVOs samlede forpliktelser. 6 Representantskapsmøtet Representantskapsmøtet er selskapets øverste myndighet og skal avholdes innen utgangen av juni hvert år. Representantskapsmøtet skal behandle følgende saker: Bedriftens årsregnskap foregående år med revisjonsberetning Disponering av overskudd eller dekning av underskudd Valg av styre og vararepresentanter Valg av styrets leder og nestleder Fastsetting av godtgjørelse til styrets leder og medlemmer, herunder møtegodtgjørelse Andre saker som naturlig hører inn under representantskapsmøte 7 Selskapets styre 7.1 Styresammensetning Styret skal bestå av 4- fire medlemmer, med godkjent kjønnsbalanse og består av 3 representanter fra Vadsø kommune 75% og 1 representant fra Nesseby kommune 25%. 7.2 Oppnevnelse av styreleder og styremedlemmer Styrets medlemmer oppnevnes av kommunestyrene i de to eierkommuner. Representantskapet kan når som helst foreta nytt valg til styret. Styrets leder og nestleder velges av representantskapsmøte. Styrets medlemmer velges for 4 år og følger kommunevalget. Side 50 av 98

51 Sak 14/12 Dersom stemmelikhet i styret, skal styrets leder ha dobbeltstemme. Det velges et varamedlem for styret fra hver kommune. Ansattes representant skal velges i tillegg til det ordinære styret. Representanten velges av de ansatte på bedriften og velges for 2 år. 7.3 Styrets ansvar Styret skal: Behandle saker som legges frem for representantskapet Fastsette regnskap og budsjett Behandle saker som ikke inngår i den daglige driften Registrering av firmaet /styret i Brønnøysundregistrene Føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet forøvrig Fastsette daglig leders godtgjørelse Andre saker som naturlig hører inn under styret 8 Daglig leder Daglig leder skal: Forberede saker sammen med styreleder til styremøtene Være sekretær for styret Forestå den daglige styring med selskapet Informere styret om den daglige driften 9 Diverse Forhold som ikke er regulert i vedtektene, er undergitt bestemmelsene i den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. Selskapet kan ta opp lån inntil kr ,-. 10 Opphør/uttreden av selskapet Hvis en eier ønsker å tre ut av selskapet har den øvrige eier fortrinnsrett til å kjøpe ut denne eier. Beløpet som da skal betales er innskutt kapital. Ved opphør av selskapet fordeles eiendeler og forpliktelser etter eierandel. 2) Kommunestyret vedtar følgende selskapsavtale for Varanger ASVO IKS: 5 Organisering Varanger ASVO er organisert etter lov om interkommunale selskap, jfr. Lov om interkommunale Side 51 av 98

52 Sak 14/12 selskap av Deltakere / eierskap Vadsø kommune og Nesseby / Unjarga kommune er eiere av selskapet. Eierandelene er fordelt med 75 % til Vadsø kommune og 25% til Nesseby / Unjarga kommune. 7 Selskapets formål Tilby varig arbeid til personer som har behov for spesiell tilrettelegging Drive virksomhet som skaper grunnlag for arbeidstrening og avklaring for yrkeshemmede og andre arbeidssøkende, da med sikte på ordinært arbeid. Tilby arbeidspraksis til elever, studenter, ungdommer og andre med særskilte behov. Grunnlaget for virksomheten skal baseres på fremstilling av varer og tjenester for det ordinære marked. Virksomheten skal bidra til å kvalifisere og utvikle ressurser hos yrkeshemmede. Bedriften skal ikke eie / kontrollere forretningsvirksomhet som sysselsetter ikke- yrkeshemmedes arbeidskraft. Unntatt er tilfeller hvor bedriften etablerer salgsselskap for å fremme omsetning av bedritens produkter og tjenester. 8 Hovedkontor og selskapsadresse Bedriften Varanger ASVO IKS har sitt hovedkontor i Vadsø. 5 Innskudd og eieransvar Selskapets innskuddskapital er kr ,- 6 Representantskapet Bedrifts øverste organ er representantskapet. Dette består av de to eierkommunene og det velges en representant fra hver kommune. 7 Låneopptak og garanti Representantskapet vedtar rammer for virksomhetens låneopptak. Låneopptak skal godkjennes etter kommunelovens 50 nr 1. Ved krav om garanti fra eier kommuner, så må dette vedtas av bystyre / kommunestyre hos de to eier kommuner. Den enkelte kommune garanterer da for sin andel av eierskapet i bedriften. Varanger ASVO kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. Bedriften ved styret skal orientere eierne om års resultat og tilhørende dokumenter. 8 Vedtekter og selskapsavtale Endringer i vedtekter og selskapsavtale vedtas av kommunestyret i Nesseby- og Vadsø kommune. Disse trer i kraft når begge kommunestyrer har vedtatt dette. Side 52 av 98

53 Sak 14/12 Representantskapet utarbeider og foreslår endringer i hhv selskapsavtale og vedtekter. I hht gjeldende vedtekter/selskapsavtale fordrer endringer enighet eierne i mellom. I den grad slik enighet ikke foreligger basert på ovenstående forslag vedtatt av kommunestyret i Vadsø må selskapets styre arbeide frem et omforent forslag som kan legges frem for kommunestyrene ved en senere anledning. Vedlegg: Bakgrunn: Representantskapsmøtet i Varanger ASVO IKS vedtok i møte følgende: Sak 6. Nye vedtekter Styret ved leder og daglig leder ved Varanger ASVO har i 2011 jobbet med å oppdatere og utarbeide forslag til nye vedtekter for bedriften. Forslag til vedtekter ble forelagt eierne. Det ble enighet om at forslaget til nye vedtekter og forslag til nye selskapsavtale skulle jobbes videre med. Forslag til nye vedtekter og selskapsavtale oversendes deretter eierne v / ordførerne som deretter behandler dette i sine respektive kommuner. Styret i Varanger ASVO vedtok i møte følgende: Sak 12/11 Forslag til revidert selskapsavtale for ASVO. G.F vedtok på sitt møte den 28.juni 2011, sak 6 at det skulle utarbeides forslag til ny selskapsavtale i tillegg til fremlagt forslag til nye vedtekter. Utkast til selskapsavtale ble forelagt styret. Styret vedtok at denne avtalen sammen med tidligere forslag til vedtekter ble oversendt styreleder. Dagens avtaler legges ved som vedlegg. Styreleder legger dette frem for Ordførerne i eierkommunene. Vurdering: Endring av vedtekter Styret i Varanger ASVO IKS legger frem følgende forslag til endring av vedtekter (strykninger, tilføyelser): 1 Hjemmel Selskapets navn. Selskapets vedtekter er satt opp i samsvar med reglene i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr 107 kap. 11 vedrørende kommunalt og fylkeskommunalt foretak samt lov om interkommunale selskap av 29. januar 1999 nr 6. Selskapets navn er Varanger ASVO IKS. Side 53 av 98

54 Sak 14/12 2 Selskapets navn og eiere Selskapets navn er Varanger ASVO interkommunalt selskap. Selskapet eies av Vadsø kommune og Nesseby kommune med ideelle eierandeler tilsvarende 3 / 4 og 1 / 4 av selskapet. Hvis en av eierne ønsker å tre ut av selskapet, har gjenværende kommune rett til å overta deres eierandel, lik selskapsinnskuddet. 3 Selskapets adresse Selskapets forretningsadresse skal være Tollbugata 14, 9800 Vadsø Selskapets har hovedkontor i Fabrikkvein 35, 9800 Vadsø med en underavdeling i Varangerbotn. 4 Selskapets formål. Selskapet har som formål å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede. Selskapet skal drives non-profit- og har ikke til hensikt å skaffe eierne økonomisk utbytte. Eventuelle overskudd skal forbli i selskapet og komme de yrkeshemmede til gode. Selskapet kjøper nødvendige tjenester som daglig ledelse, attføringsledelse, økonomi og regnskap, lønning og personalforvaltning, produksjonstilrettelegging og tilpasning til den enkelte arbeidstaker, salg og daglig arbeidsledelse med rapportering til attføringsutvalg fra Tundra AS etter nærmere avtale. Varanger ASVO interkommunalt selskap har 20 arbeidsplasser, selskapet er arbeidsgiver for de yrkeshemmede. Tilby varig arbeid til personer som har behov for spesiell tilrettelegging Drive virksomhet som skaper grunnlag for arbeidstrening og avklaring for yrkeshemmede og andre arbeidssøkende, da med sikte på ordinært arbeid. Tilby arbeidspraksis til elever, studenter og eventuelt andre med særskilte behov Selskapet skal drives non- profit, uten utbytte til eiere. Overskudd forblir i bedriften og kommer ansatte og de på tiltak til gode Grunnlaget for virksomheten skal baseres på fremstilling av varer og tjenester for det ordinære marked. Virksomheten skal sammen bidra til å kvalifisere og utvikle ressurser hos yrkeshemmede. Bedriften skal ikke eie / kontrollere forretningsvirksomhet som sysselsetter ikke yrkeshemmede arbeidskraft. Unntatt er tilfeller hvor bedriften etablerer salgsselskap for å fremme omsetning av bedriftens produkter og tjenester. 5 Sammensetning av styret Styret skal bestå av 3-tre-medlemmer. Side 54 av 98

55 Sak 14/12 Styret sammensettes med tre medlemmer, to medlemmer fra Vadsø kommune og 1 medlem fra Nesseby kommune. Hvert medlem skal ha personlig varamedlem. Styret oppnevnes av representantskapet som også velger hvem som skal være leder og nestleder. Selskapet kjøper sine tjenester av Tundra AS, daglig leder i Tundra AS kan ikke være medlem av styret. 5 Innskuddsplikt og eier / ansvarsfordeling Selskapets innskuddskapital er kr ,- Vadsø kommune har en eierandel tilsvarende 75 % av selskapet og Nesseby kommune en eierandel på 25 %. Kommunenes stemmer / eierandel settes i forhold til eierandel Vadsø kommune 3 stemmer eierandel på 75 % Nesseby kommune 1 stemme eierandel på 25 % Den enkelte kommune hefter for sin relative andel av Varanger ASVOs samlede forpliktelser. 6 Valgperiode Valgperioden for styret er 4 år og følger kommunevalget. For første perioden gjelder valget frem til Representantskapet kan når som helst fjerne styremedlem og foreta nyvalg til styret. 6 Representantskapsmøtet Representantskapsmøtet er selskapets øverste myndighet og skal avholdes innen utgangen av juni hvert år. Representantskapsmøtet skal behandle følgende saker: Bedriftens årsregnskap foregående år med revisjonsberetning Disponering av overskudd eller dekning av underskudd Valg av styre og vararepresentanter Valg av styrets leder og nestleder Fastsetting av godtgjørelse til styrets leder og medlemmer, herunder møtegodtgjørelse Andre saker som naturlig hører inn under representantskapsmøte 7 Styrets myndighet Selskapet ledes av styret; styret har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder selskapet og dets virksomhet. Styret skal påse at selskapets drives i samsvar med selskapets formål, vedtekter og andre vedtekter som Nesseby kommunestyre og Vadsø bystyre vedtar. Styret er videre ansvarlig for rapportering til eiere og A-etat etter regelverket til ASVO. Side 55 av 98

56 Sak 14/12 Styret skal føre tilsyn med kvaliteten på tjenestene som kjøpes fra Tundra AS. Dersom styret har merknader til daglig drift m.v. skal dette tas opp med tjenesteleverandør eller gjennom det politiske system. Et politisk flertall i begge eierkommuner kan endre styrets vedtak, for å omgjøre et vedtak gjort av styret fordrer det et flertall for dette både i Nesseby kommunestyre og i Vadsø bystyre. 7 Selskapets styre 7.1 Styresammensetning Styret skal bestå av 4- fire medlemmer, med godkjent kjønnsbalanse og består av 3 representanter fra Vadsø kommune 75% og 1 representant fra Nesseby kommune 25%. 7.2 Oppnevnelse av styreleder og styremedlemmer Styrets medlemmer oppnevnes av kommunestyrene i de to eierkommuner. Representantskapet kan når som helst foreta nytt valg til styret. Styrets leder og nestleder velges av representantskapsmøte. Styrets medlemmer velges for 4 år og følger kommunevalget. Dersom stemmelikhet i styret, skal styrets leder ha dobbeltstemme. Det velges et varamedlem for styret fra hver kommune. Ansattes representant skal velges i tillegg til det ordinære styret. Representanten velges av de ansatte på bedriften og velges for 2 år. 7.3 Styrets ansvar Styret skal: Behandle saker som legges frem for representantskapet Fastsette regnskap og budsjett Behandle saker som ikke inngår i den daglige driften Registrering av firmaet /styret i Brønnøysundregistrene Føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet forøvrig Fastsette daglig leders godtgjørelse Andre saker som naturlig hører inn under styret 8 Styremøter Styrets leder skal sørge for at styret holder møter så ofte som dette trengs. Innkalling skal skje med rimelig varsle, og så langt som mulig inneholde saksliste. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede. Som styrets vedtak gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for. Ved eventuell stemmelikhet skal styrets leder sin stemme telle dobbelt. Styret kan, dersom det er fulltallig, fatte vedtak i sak som ikke er oppført på sakslisten. Vedtak om å ta opp en slik sak må være enstemmig. Side 56 av 98

57 Sak 14/12 Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styrets møter holdes for lukkede dører. 8 Daglig leder Daglig leder skal: Forberede saker sammen med styreleder til styremøtene Være sekretær for styret Forestå den daglige styring med selskapet Informere styret om den daglige driften 9 Daglig leder 9 Diverse Selskapet kjøper tjenesten som daglig leder hos Tundra AS ih. nærmere avtale. Daglig leder skal forestå den den daglige ledelse av selskapet. Den daglige ledelse er direkte underlagt styret og skal følge de retningslinjer og pålegg om styret gir. Daglig leder skal sørge for at selskapets bokføring er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Den daglige ledelse av selskapet omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan daglig elder bare avgjøre dersom styret i det enkelte tilfelle har gitt myndighet til det, eller styrtes beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet eller for kommunene som helhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken. Forhold som ikke er regulert i vedtektene, er undergitt bestemmelsene i den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. Selskapet kan ta opp lån inntil kr ,-. Ved behov for ytterligere låneopptak skal saken tas opp i ekstraordinært representantskapsmøte. 10 Representasjon Styret representerer selskapet utad. Det inngår avtaler på selskapets vegne innenfor selskapets formål. Styret kan gi styremedlem eller daglig leder representasjonsrett etter første ledd. Daglig ledelse representerer foretaket utad i saker som faller inn under myndigheten tillagt den daglige ledelse. 10 Opphør/uttreden av selskapet Hvis en eier ønsker å tre ut av selskapet har den øvrige eier fortrinnsrett til å kjøpe ut denne eier. Beløpet som da skal betales er innskutt kapital. Ved opphør av selskapet fordeles eiendeler og forpliktelser etter eierandel. Side 57 av 98

58 Sak 14/12 11 Endring av vedtekter Vedtektene kan endres dersom både kommunestyret i Nesseby og Vadsø bystyre går inn for dette. 12 Forholdet til forvaltningsloven og lov om interkommunale selskaper Forvaltningsloven får direkte anvendelse for selskapets avgjørelser. Lov om interkommunale selskaper gjelder såfremt ikke annet fremgår av vedtektene her. 13 Ikrafttredelse Disse vedtektene trer i kraft når begge kommuner har godkjent vedtektene. De fleste endringsforslag synes å være rene oppdateringer i fht en generell utvikling. For Vadsø kommune som eier bør man imidlertid vurdere forslaget til følgende endringer noe nærmere: 4 Selskapets formål Selskapet skal drives non- profit, uten utbytte til eiere. Overskudd forblir i bedriften og kommer ansatte og de på tiltak til gode Selskap som driver non-profit skal pr definisjon ikke ha overskudd. Varanger ASVO IKS har de senere år hatt betydelige overskudd som bl annet har vært disponert til gjeldsnedbetaling og avsatt til disposisjonsfond. Om eierne ikke har hatt mulighet til å ta ut overskudd i form av utbytte har slike disponeringer (gjeldsnedbetaling, fondsstyrking) i alle fall økt verdiene. I den nye formuleringen kan man oppfatte at overskudd prinsipielt skal komme ansatte og de på tiltak til gode uten at dette er beskrevet noe nærmere. Dette kan oppfattes til å hjemle et omfattende og ukjent ressursbruk. Rådmannen synes videre at en begrensning i eieruttak synes både urimelig og unødvendig i det man nærmest uttrykker en frykt for eiernes beslutninger. Utdelinger av midler som ikke behøves til selskapets drift kan deles ut i hht IKS-loven 29. Formuleringen her representerer dermed en begrensning utover loven. Kulepunktet foreslås derfor tatt ut i sin helhet. 9 Diverse Selskapet kan ta opp lån inntil kr ,-. Ved behov for ytterligere låneopptak skal saken tas opp i ekstraordinært representantskapsmøte. Anledningen til å ta opp lån har ikke tidligere vært beskrevet. I hht IKS-loven 22 har da selskapet ikke hatt anledning til å ta opp lån. Dersom det skal åpnes opp for slik adgang må selskapsavtalen i hht IKS-loven 22 inneholde en øvre grense for det samlede låneopptak. Anledningen til å ta opp lån bør vurderes. Eierne vil da ubegrenset hefte for sin andel av gjelda (jfr IKS-loven 4). Uten at det i denne sammenheng er redegjort nærmere for hvilke låneopptak/lånebehov selskapet står overfor finner rådmannen det likevel rimelig at en slik rett innrømmes. Representantskapet bør imidlertid ikke innrømmes rett til å utvide låneopptakene utover eiernes øvre grense. Siste setning foreslås derfor tatt ut. Endring av selskapsavtale Styret i Varanger ASVO IKS foreslår følgende endring av selskapsavtalen (strykninger, tilføyelser): 1 Organisering Side 58 av 98

59 Sak 14/12 Varanger ASVO er organisert etter lov om interkommunale selskap, jfr. Lov om interkommunale selskap av Deltakere / eierskap Vadsø kommune og Nesseby / Unjarga kommune er eiere av selskapet. Eierandelene er fordelt med 75 % til Vadsø kommune og 25% til Nesseby / Unjarga kommune. 3 Selskapets formål Varanger ASVO s formål er å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede. Selskapet skal drives non-profit- og har ikke til hensikt å skaffe eierne økonomisk utbytte. Eventuelle overskudd skal forbli i foretaket og komme de yrkeshemmede til gode. Varanger ASVO har 20 arbeidsplasser og selskapet er arbeidsgiver for de yrkeshemmede. Tilby varig arbeid til personer som har behov for spesiell tilrettelegging Drive virksomhet som skaper grunnlag for arbeidstrening og avklaring for yrkeshemmede og andre arbeidssøkende, da med sikte på ordinært arbeid. Tilby arbeidspraksis til elever, studenter, ungdommer og andre med særskilte behov. Selskapet skal drive non-profit, uten utbytte til eiere. Overskudd forblir i bedriften, og kommer ansatte og de på tiltak til gode. Grunnlaget for virksomheten skal baseres på fremstilling av varer og tjenester for det ordinære marked. Virksomheten skal bidra til å kvalifisere og utvikle ressurser hos yrkeshemmede. Bedriften skal ikke eie / kontrollere forretningsvirksomhet som sysselsetter ikke- yrkeshemmedes arbeidskraft. Unntatt er tilfeller hvor bedriften etablerer salgsselskap for å fremme omsetning av bedritens produkter og tjenester. 4 Hovedkontor og selskapsadresse Selskapet Bedriften Varanger ASVO IKS har sitt hovedkontor i Vadsø. Bedriften er lokalisert i egne lokaler i Fabrikkveien 35, 9800 Vadsø. Avdelingen i Nesseby / Unjarga kommune er lokalisert i Varangerbotn. 5 Innskuddsplikt, eierandel og ansvarsfordeling Innskudd og eieransvar Selskapets innskuddskapital er kr ,- og tilsvarer ca. 2 måneders driftsutgifter. Innskuddskapitalen er det tilskuddet hver kommune skal bidra med i driftsbudsjettet for Vadsø kommune har en eierandel tilsvarende 75% i selskapet og Nesseby kommune en eierandel på 25%. Kommunenes stemmer i representantskapet settes i forhold til eierandel. Vadsø kommune:3 stemmer eierandel 75% Nesseby kommune: 1 stemme eierandel 25% De enkelte deltakerkommunene hefter for sin relative andel av Varanger ASVO s samlede forpliktelser. I selskapets vedtekter, 5 er øvrig forhold ivaretatt. 6 Representantskapet Side 59 av 98

60 Sak 14/12 Bedrifts øverste organ er representantskapet. Dette består av de to eierkommunene og det velges en representant fra hver kommune. Representant fra Vadsø kommune har tre stemmer i representantskapet, Nesseby kommune har en stemme i representantskapet. Valget gjelder for kommunevalg perioden. Stiftelsesdokumentet signeres av: For Nesseby kommune: Ordfører Thore Sundfær For Vadsø kommune: Ordfører Anne Strifeldt Ballo Videre regulerer 6 i bedriftens vedtekter øvrige forhold. 7 Styret Styret velges av representantskapet og skal ha 3 medlemmer inklusive leder. Styret velges av representantskapet. Leder og nestleder velges av representantskapet. Medlemmene skal ha personlig varamenn. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. Styret velges for kommunevalg perioden. Representant for de ansatte har rett til å møte på styremøtene og har de rettigheter som fremkommer av kommuneloven 26 nr Låneopptak og garanti Representantskapet vedtar rammer for virksomhetens låneopptak. Låneopptak skal godkjennes etter kommunelovens 50 nr 1. Ved krav om garanti fra eier kommuner, så må dette vedtas av bystyre / kommunestyre hos de to eier kommuner. Den enkelte kommune garanterer da for sin andel av eierskapet i bedriften. Varanger ASVO kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. Vadsø bystyre og Nesseby kommunestyre skal orienteres om rammene for låneopptaket, økonomiplan og årsbudsjett på førstkommend emøte etter at representantskap er avholdt. Bedriften ved styret skal orientere eierne om års resultat og tilhørende dokumenter. 9 8 Vedtekter og forretningsorden selskapsavtale Vedtekter og forretningsorden fastsettes selskapsavtale for Varanger ASVO IKS godkjennes av selskapets representantskap. Før vedtekter og selskapsavtale endres skal dette være forelagt de respektive bystyre / kommunestyrer for høring / godkjenning. 9 Endring av vedtekter og selskapsavtale Nye vedtekter og selskapsavtale trer i kraft når begge kommuner har godkjent endringene 10 Budsjett og økonomiplan Representantskapet vedtar selskapets årsbudsjett og økonomiplan. 11 Diverse Side 60 av 98

61 Sak 14/12 Der ikke annet er avtalt gjelder bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper av 29. januar Iverksettelse Stiftelsesprosessen gjennomføres i løpet av første halvdel av 2001 og da med drift fra og med 1 juni De fleste foreslåtte endringer i selskapsavtalen er også naturlige gitt de endringer man foreslår i selskapets vedtekter. Likevel er det noen foreslåtte endringer som også her bør vurderes nærmere: 3. Selskapets formål Selskapet skal drive non-profit, uten utbytte til eiere. Overskudd forblir i bedriften, og kommer ansatte og de på tiltak til gode. I tråd med hva som foreslås i vedtektenes formålsbeskrivelse foreslås dette kulepunktet også her tatt ut i sin helhet. 5. Innskudd og eieransvar I selskapets vedtekter, 5 er øvrig forhold ivaretatt. Henvisningen er uklar. Foreslås tatt ut i sin helhet. 6. Representantskapet Videre regulerer 6 i bedriftens vedtekter øvrige forhold. Henvisningen er uklar. Foreslås tatt ut i sin helhet. 8. Vedtekter og selskapsavtale Vedtekter og forretningsorden fastsettes selskapsavtale for Varanger ASVO IKS godkjennes av selskapets representantskap. Før vedtekter og selskapsavtale endres skal dette være forelagt de respektive bystyre / kommunestyrer for høring / godkjenning. Endringer av hhv vedtekter og selskapsavtale ligger normalt ikke til representantskapets kompetanse (jfr IKS-loven 7. IKS-loven ledd sier klart at selskapsavtale og endringer av selskapsavtale skal vedtas av kommunestyret selv. Den foreslåtte endringen foreslås erstattet av følgende: Endringer i vedtekter og selskapsavtale vedtas av kommunestyret i Nessebyog Vadsø kommune. Disse trer i kraft når begge kommunestyrer har vedtatt dette. Representantskapet utarbeider og foreslår endringer i hhv selskapsavtale og vedtekter. 9. Endring av vedtekter og selskapsavtale Nye vedtekter og selskapsavtale trer i kraft når begge kommuner har godkjent endringene Basert på forslag under pkt 8 over foreslås selskapsavtalens pkt 9 tatt ut i sin helhet. Jens R. Betsi Rådmann Side 61 av 98

62 BETONGSTASJON Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: Arkivsaksnr.: 12/559 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 23/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret i Vadsø ønsker å legge til rette for en videre industriell utvikling i de avsatte arealer på Vadsø øya. I tråd med tidligere kommunestyrevedtak samt inngått intensjonsavtale vedtas følgende: 1. Rådmannen får i oppgave å fremforhandle en aktuell arealbeskrivelse med Kirkenes Ferdigbetong AS (KFB) som ivaretar behovene til hhv KFB, kommune og Vadsø Havn KF slik de fremgår av saksfremstillingen 2. Rådmannen legger til rette for at KFB søker fradeling av det aktuelle arealet fra gnr 9 bnr 2 tilhørende Vadsø kommune. Søknaden fremmes hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker for beslutning 3. Rådmannen fremforhandler utkast til avtale som regulerer hhv KFBs overtakelse av det aktuelle området, ev nødvendig opparbeiding av området samt eventuell kommunal overtakelse av anlegg på KFBs område nord-øst for Vadsø. Fremforhandlet avtale legges frem for formannskapet til endelig godkjenning. Kommunestyret ber om at dette gjennomføres snarest og senest innen utgangen av juni Deretter anses ikke Vadsø kommune på noen måte forpliktet i fht ovenstående. Side 62 av 98

63 Sak 15/12 Formannskapets behandling den sak 23/12: AP v/repr. Bernt-Aksel Jensen fremmet følgende endringsforslag: Kommunestyret i Vadsø ønsker å legge til rette for industriell utvikling på Vadsøya. De aktuelle områder forvaltes av Vadsø Havn KF som også står som utleier av arealer. Som følge av dette vedtas følgende: 1. Rådmannen og havnesjefen får i oppgave å fremforhandle en avtale med Kirkenes Ferdigbetong AS (KFB) som ivaretar behovene til hhv KFB, kommune og Vadsø Havn KF, basert på de drøftninger som har vært mellom partene og som framkommer i saksdokumentene. 2. Det aktuelle arealet på gnr 9 bnr 2 forvaltes av Vadsø Havn KF som også står som utleier av de arealene. Utleie baseres på gjeldende satser. 3. Etablering av KFBs anlegg gjøres i forståelse med Vadsø Havn KF og basert på den enighet som framkommer i saksdokumentene etter møter mellom utleier og leietaker. 4. Etablering av anlegget står for leietakers regning. 5. Rådmannen fremforhandler avtale med KFB om en eventuell kommunal overtakelse av anlegg på KFBs område nord-øst for Vadsø. Fremforhandlet avtale legges frem for formannskapet til endelig godkjenning. Kommunestyret ber om at dette gjennomføres snarest og senest innen utgangen av juni Deretter anses ikke Vadsø kommune på noen måte forpliktet i fht ovenstående. AP v/repr. Bernt-Aksel Jensen trakk sitt forslag før votering. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 23/12: Kommunestyret i Vadsø ønsker å legge til rette for en videre industriell utvikling i de avsatte arealer på Vadsø øya. I tråd med tidligere kommunestyrevedtak samt inngått intensjonsavtale vedtas følgende: 1. Rådmannen får i oppgave å fremforhandle en aktuell arealbeskrivelse med Kirkenes Ferdigbetong AS (KFB) som ivaretar behovene til hhv KFB, kommune og Vadsø Havn KF slik de fremgår av saksfremstillingen 2. Rådmannen legger til rette for at KFB søker fradeling av det aktuelle arealet fra gnr 9 bnr 2 tilhørende Vadsø kommune. Søknaden fremmes hovedutvalg for Side 63 av 98

64 Sak 15/12 plan, miljø og kommunaltekniske saker for beslutning 3. Rådmannen fremforhandler utkast til avtale som regulerer hhv KFBs overtakelse av det aktuelle området, ev nødvendig opparbeiding av området samt eventuell kommunal overtakelse av anlegg på KFBs område nord-øst for Vadsø. Fremforhandlet avtale legges frem for formannskapet til endelig godkjenning. Kommunestyret ber om at dette gjennomføres snarest og senest innen utgangen av juni Deretter anses ikke Vadsø kommune på noen måte forpliktet i fht ovenstående. Vedlegg: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte (sak 26/98) følgende: Bystyret vedtar å kjøpe Vadsø Ferdigbetong A/S sine eiendommer i Markveien for kr ,- Til grunn for kjøpet legges intensjonsavtalen av Formannskapet gis fullmakt til å iverksette kjøpet når endelig avtale er ferdigforhandlet og forutsetningen for kjøpet er oppfylt. Kjøpesummen dekkes av låneopptak 1998 Næringssatsing. Vurdering: I forkant av kommunestyrets vedtak ( ) var det inngått følgende intensjonsavtale: Side 64 av 98

65 Sak 15/12 Vadsø ferdigbetong AS er i dag innfusjonert i Kirkenes ferdigbetong AS (KFB). KFB eies av Audun Hegna (25%), Terje Jakola (25%)og Ølen Betong AS (50%). KFB har i over 30 år hatt virksomhet i Vadsø. De opplever nå en stor aktivitet mht etterspørsel av deres produkter og tjenester. Her snakker man om alt fra offshorerelaterte aktiviteter i Vardø, vindkraftrelaterte aktiviteter i Berlevåg samt større byggrelaterte prosjekter i Båtsfjord. De har foreløpig konkludert med at de må investere i vesentlige kapasitetsøkninger og finner Vadsø som et naturlig sted sfa den kapasitet de allerede har her. De vil både utvide kapasiteten i bulk-produktet vesentlig samt at de vil starte opp produksjon av biprodukter (belegningstein, kantstein etc). En viktig forutsetning er muligheten til å få lokalisering ved havn. I dag mottar de alle tilsatser til betong på kjøl. I denne sammenheng viser KFB til vedtak i kommunestyret samt inngått intensjonsavtale og ønsker den lagt til grunn for en etablering på Vadsøøya. Side 65 av 98

66 Sak 15/12 Innledningsvis kan det være på sin plass å vurdere hvorvidt et vedtak og en avtale inngått for nærmere 12 år siden fortsatt representerer en rettslig plikt til å kontrahere i hht intensjonsavtalen. En prosedyreavtale/intensjonsavtale kjennetegnes ved at den kommer i stand når partene er på forhandlingsstadiet, slik det også fremkommer av avtalen her innledningsvis. En slik avtale regulerer gjerne partenes rettigheter og forpliktelser under forhandlingene og gjerne også fremgangsmåten for hvordan avtalen om hovedspørsmålet skal inngås. Som en alminnelig regel kan det fremholdes at jo flere spørsmål som er avklart, jo mindre skal det til for å konstatere an avtalerettslig forpliktelse. Følgelig skal det mer til for å konstatere en rettslig forpliktelse når flere og betydelige spørsmål er uavklarte. Spørsmålet er forelagt advokat Hegg som sier: Sentrale omstendigheter ved vurderinger er her: - Kommunens realytelse (kjøpesummen) er uavklart ( prisen er et fundamentalt poeng ved avtaleinngåelse, og når pris ikke er avtalt, vil det vanligvis være en meget sterk formodning for at endelig avtale ikke er sluttet, jf. Rt s. 1110). - Andre relevante forhold i forbindelse med overtakelsen av eiendommen, slik omtalt i intensjonsavtalen, er ikke avklart. - Tidspunktet for gjennomføring i intensjonsavtalen er uavklart. - Forutsetningen i intensjonsavtalen om at Det settes opp et avtaledokument mellom partene når Vadsø bystyre har behandlet saken og gitt sin tilslutning til kjøpet, ble ikke gjennomført til tross for at bystyret traff sitt vedtak allerede i Det er nå nesten 14 år etter avtaleinngåelsen fortsatt ikke kontrahert. - Det er etter dette min umiddelbare oppfatning at det ikke foreligger noen rettslig plikt for kommunen til å kontrahere i overensstemmelse med intensjonsavtalen 26. mars I den grad kommunen skulle ønske å fravike intensjonsavtalen synes det juridisk grunnlag for det men dette bør i så fall utredes noe nærmere. Rådmannen legger i det videre til grunn at kommunen ikke finner noen grunn til å fravike avtalen men heller aktivt bidra til at KFB kan få etablert seg som ønsket. Intensjonsavtalen angir et område for KFB til øst for Sildoljefabrikken. I mail til Vadsø kommune angir KFB følgende område (mørk skyggelagt) øst for Sildoljefabrikken som interessant for dem i fht overtakelse: Side 66 av 98

67 Sak 15/12 Området er beregnet til å utgjøre m2. Området er i dag regulert til industrielle formål. Opparbeidingen av området er vesentlig endret fra vedtaks-/avtaletidspunktet i Ved senere mudring av havneområdet ble det gjort en utfylling slik at strandlinja i dag går omkring der svart stiplet linje er trukket (på avtaletidspunktet gikk strandlinja der den røde stiplede linja går). Videre har Vadsø Havn KF planert ut store deler av området for å gjøre det anvendelig samtidig som man ønsker å utnytte massene til andre formål. Anmodingen har vært forelagt Vadsø Havn KF. Vadsø Havn KF v/havnesjef Eirik Karlsen sier følgende i mail av til Vadsø kommune: I dag har vi hatt møte med Kirkenes Ferdigbetong (Audun og Terje) vedrørende forestående etablering på Vadsøya. Hovedkonklusjonen til dem var at de svært gjerne ønskes velkommen. Følgende fremkom: - deres ønske om etablering øst for Mellageret (vis a vis Sildoljefabrikken) anses også av oss som en bedre lokalisering enn det som ble foreslått av dem i 2006 (øst for havneterminalen), hvor deres aktivitet kunne fått negative konsekvenser for bl.a. boligbebyggelsen - planlagt etablering anses å være i tråd med den type aktivitet som ønskes på Vadsøya (industriområde) - mulig forpaktet areal bør avgrenses et stykke fra sjø, slik at den ikke forhindrer fremtidig forlengelse av industrikaia mot vest m/nødvendig bakareal - de vil i hvert fall i en periode fremover tillate annen næringsaktivitet (f.eks. mæreproduksjon) på de sjønære delene av arealet dersom behov (fleksibel for flerbruk) Side 67 av 98