Saker til behandling. Økt mottak av flyktninger i Vennesla praktisk gjennomføring

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Levekårsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. Det vil bli følgende orienteringer i møtet: Orientering om overordnet handlingsplan mot mobbing for Venneslabarnehagene Orientering om moderasjonsordningene i barnehagene Orientering om IFO ved Daniel Aase SAKSKART Side 37/15 12/ /15 14/ Saker til behandling Økt mottak av flyktninger i Vennesla praktisk gjennomføring Orienteringssak - forsøk med NAV Veileder i videregående skole /15 15/ Overtakelse av Barnestua barnehage /15 14/ /15 15/ Justering av boligplanlegging for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk Samhandlingsmelding psykisk helse og rus - spleiselag mellom kommunene og SSHF

2 Referatsaker 9/15 15/ Demensplan Høring 23 10/15 15/ Høring - nytt kommunalt pasient- og brukerregister 23 Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 37/15 Økt mottak av flyktninger i Vennesla praktisk gjennomføring Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Rolf Velle Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 2 Plan- og økonomiutvalget /15 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: Vennesla kommune har de siste årene etter anmodning fra IMDI hatt en opptrapping av bosettingen av flyktninger. Det ble bosatt 17 personer i 2011, 22 personer i 2012, 22 personer i 2013 og 37 personer i Gjeldende kommunestyrevedtak sier at det skal bosettes inntil 45 flyktninger i 2015, og inntil 40 i Vennesla kommune har de siste årene hatt stort fokus på internt samarbeid mellom de kommunale enhetene og tjenestene og har fått til et godt internt samarbeid. For 2013 gikk 55% av flyktninger som avsluttet introduksjonsprogrammet over i arbeid eller utdanning. For 2014 er dette tallet 57%. Landsgjennomsnittet er 44% - og den nasjonale målsettingen er 55%. Det er stort press på norske myndigheter og dermed også på norske kommuner, i forhold til å øke bosettingen i landet utover dagens nivå. Ifølge innvandringsmyndighetene er flaskehalsen å bidra til at personer med behov for beskyttelse får bosetting i en kommune, etter at flyktningstatus er innvilget i landet. Med dagens politiske vedtak i norske kommuner, har ikke innvandringsmyndighetene nok kapasitet i landet til å bosette det antallet som kommer til landet hvert år. I tillegg ønsker sentrale myndigheter å trappe opp mottaket av overføringsflyktninger fra flyktningleire i utlandet (fortrinnsvis Syria) slik at Norge tar sin del av denne globale utfordringen. For å makte dette, kreves også at kommuner er villige til å ta sitt forholdsvise ansvar i forhold til dette. Statsråd Solveig Horne sendte et brev til alle kommuner, der det ble bedt om tilbakemelding fra kommunene som viser hvilket ansvar hver kommune er beredt til å ta. Vennesla kommune behandlet dette brevet i kommunestyresak 36/15 ( ), og fattet der følgende vedtak: Vennesla vil ta i mot vår andel av de flyktningene som sitter i mottak og venter på å bli bosatt i en kommune. I tillegg vil vi ta vår andel dersom mottaket av syriske flyktninger økes til over to år. 3

4 Rådmannen har i kommunestyret varslet at administrasjonen vil komme tilbake med en egen sak i forhold til praktisk gjennomføring av vedtaket, når det endelige antallet Vennesla kommune skal ta imot er klarere. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Under henvisning til kommunestyrets vedtak i sak 36/15 gis rådmannen fullmakt til å gjennomføre bosetting og oppfølging av flyktninger, etter anmodning fra IMDI for 2015 og I henhold til saksframlegget gis rådmannen fullmakt til å gjennomgå kontinuerlig organiseringen og gjennomføringen av mottak og oppfølgingen av flyktninger i Vennesla og gjøre nødvendige disposisjoner i forhold til å lykkes faglig med integreringsarbeidet. Nødvendige tiltak skal skje innenfor gjeldende økonomiske rammer. 4

5 Bakgrunn for saken: Det vises til sammendraget, som i det vesentlige sammenfatter bakgrunnen for saken. I det følgende vil administrasjonen presisere hva vedtaket rent praktisk kan innebære av utfordringer for kommunen. Den faktiske anmodningen fra innvandringsmyndighetene (IMDI): Sentrale myndigheter har gitt tilbakemelding om at IMDI i eget brev skal tallfeste formelt hvor mange flyktninger som forventes bosatt i Vennesla kommune i 2015 og Dette brevet er så langt ikke kommet, men brevet fra statsråd Horne datert (som ble politisk behandlet ) kan være en antydning i forhold til hva vi kan forvente av anmodning fra IMDI. Ifølge Horne (vedlegg til brevet av ), ble Vennesla kommune anmodet om mottak av 45 flyktninger i 2015 som det også er gjort vedtak om i Vennesla kommunestyre. Videre er vi anmodet om å ta imot 40 flyktninger i 2016 som det også er gjort vedtak om. Vedlegget sier videre at vi kan forvente en generell justering for 2015 som innebærer mottak av 56 personer. I tillegg til dette er det antydet et økt mottak som følge av syriske flyktninger. I brevet fra Horne, var forutsetningene basert på mottak av flyktninger over 2 år, og av dette ble Vennesla forespeilet en anmodning om 15 personer i tillegg i 2015 og 19 i Det er vanskelig ut fra Hornes antydning, og Stortingets forlik rundt syriske flyktninger å vite konkret hvilket antall vi utfordres på fremover. Det er likevel realistisk å anta at IMDIs anmodning for 2015 vil havne rundt det justerte antallet som ble sendt ut i april (dvs minimum 56 personer), mens det er usikkert hvor mange flere enn 40 vi må forvente å bosette i Det er trolig ikke urealistisk at det forventes en bosetting på omtrent samme nivå i 2016 som i 2015 med bakgrunn i dagens flyktningsituasjon. Status i bosetting 2015: Vennesla kommune har hatt en betydelig bosetting i første halvår 2015 sammenlignet med tidligere år. Ved utgangen av juli 15 er det bosatt til sammen 33 personer. Dette er en blanding av overføringsflyktninger fra Syria og Kongo, og flyktninger som kommer fra flyktningmottak i Norge. Av disse er 16 barn. Vi har forsøkt å ha en styrt bosetting som gir mange bosatte tidlig på året, for å legge bedre til rette for oppstart på skole fra skolestart høst Vi mener det vil være realistisk å øke bosettingen noe utover høsten, og håper det vil være mulig å komme i mål med for eksempel 56 bosatte flyktninger i løpet av året, dersom IMDI anmoder om dette. Utfordringsbilder barn og unge: Det er viktig for integreringen av barn og unge, at det skjer en smidig overgang til skole og barnehage, og at skole og barnehage har nødvendig kapasitet og kompetanse til å følge opp sin del av bosettingsarbeidet. De fleste bosatte i barnehagealder får barnehagetilbud ved Solsletta barnehage, mens alle i skolealder begynner i innføringsklassen ved Vennesla skole før de gradvis går over i ordinære klasser. 5

6 Vi har et godt samarbeid rundt dette, og de som har hatt behov for barnehage har fått dette tilbudet rimelig kjapt. Vi har mottatt forholdsvis mange barn de siste årene, og vi bør planlegge ut fra at vi fortsatt blir tildelt en del barnefamilier, og at noen av disse barna er i barnehagealder. Ellers i forhold til barn og unge, vet vi at vi bosetter barn og unge med helseutfordringer. Dette vil kreve oppfølging i forhold til både fysioterapi, helsestasjon og muligens også spesialpedagogikk. Vi må også ta høyde for at barn som kommer til Vennesla har opplevelser som bør bearbeides, og at det dermed bør settes et fokus på kompetanse og ressurser i forhold til traume-kartlegging og oppfølging. Utfordringsbilde voksne og språk: I utgangspunktet skal alle bosatte voksne gjennomføre et introduksjonsprogram som innebærer inntil 2 års opplæring i norsk og samfunnsfag. Kommunen har plikt til å tilby et full-ukes og helårlig undervisningsprogram, og den bosatte flyktningen har plikt til å delta. Det er helt vesentlig at vi lykkes med en god språkopplæring dersom vi skal makte å gjøre den enkelte flyktning selvhjulpet økonomisk på sikt. Språk er kanskje den viktigste kompetansen i forhold til god inkludering i lokalsamfunnet, og den mest vellykkede språkopplæringen skjer erfaringsvis i tett dialog med næringslivet. Det er viktig at den enkelte flyktning får møtt språket der voksne treffes og prater norsk, og dette gjør det svært viktig å satse på næringslivet i Vennesla som arena for språktrening. Det bør være et mål at bosatte flyktninger tilbringer 1 2 dager per uke gjennom året i et arbeidsfellesskap som en del av norsk- og samfunnsfagopplæringen. Her er det mange virksomheter som i dag tar sitt ansvar og det er også en god dialog med enhetene i Vennesla kommune i forhold til å løse dette også innad i kommunen. Utfordringsbilde helse: Vår erfaring, er at stort sett alle som bosettes i Vennesla som flyktninger, har en helsesituasjon (og en familiesituasjon) som krever oppfølging. Oppfølging kan enten handle om spesialisthelsetjeneste eller lokal (kommunal) oppfølging. Utfordringen vi ser, er at det ofte tar lang tid å avdekke helseproblemer, spesielt utfordringer som handler om psykisk uhelse / traumer. Det er derfor helt vesentlig at en får til en god samhandling mellom NAV som bosetter flyktninger, og helsevesenet i Vennesla for tidlig og god kartlegging av den enkelte. God kartlegging kan gi mer målrettede tiltak for å sikre god gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Utfordringsbilde bolig: Vennesla kommune har vært nokså konsekvente på bosetting av flyktninger i kommunale boliger. Vi har i svært liten grad bosatt i privat innleide boliger. Dette har både handlet om et ønske om å ikke medvirke til prisjusterende tiltak i leiemarkedet, og det har handlet om muligheten til å følge opp boligene i forhold til vaktmestertjenester og vedlikehold. Vi ønsker å fortsette denne praksisen. 6

7 Frem til nå har tildelingsutvalget i kommunen arbeidet svært godt, og har maktet bosetting i 2015 innenfor den boligporteføljen vi har hatt tilgjengelig. Vi håper vi klarer dette også ut året, men vet at dess høyere bosettingen blir, dess vanskeligere blir det å få denne kabalen til å gå opp på en god måte. Utfordringsbilde integrering: Flyktninger som bosettes, skal i utgangspunktet ikke være her midlertidig, men skal bli venndøler. Med dette som utgangspunkt er det viktig at noen forutsetninger er på plass: Venndølene må anse flyktninger som nye landsmenn og venndøler, og flyktningene må dermed inkluderes i de viktige arenaene. Det er svært viktig at det legges til rette for et offentlig-frivillig samarbeid med tanke på å få til en god inkludering av flyktningene. Det er i dag et svært godt samarbeid mellom kommune og frivillighetssentral, som ivaretar noe av dette. Likevel er ikke dette tilstrekkelig om vi skal klare å få frem ressursene i hver enkelt flyktning. Alle bosatte flyktninger har et større potensiale enn det vi makter å få frem, og det er større mulighet til å få til dette dersom vi kan møte dem på flere arenaer. Det er viktig å bli inkludert og kjenne seg som del av et fellesskap. Dette gir både sosial trygghet, og relasjoner som er viktige for å lære seg å forstå samfunnet. Det er derfor viktig at privatpersoner, familier og frivillige organisasjoner engasjerer seg og ønsker å medvirke til en best mulig inkludering av bosatte flyktninger. Dette kan både handle om å skape venne-relasjoner, gode naborelasjoner, gi mulighet for leksehjelp, kjørehjelp, annen praktisk hjelp, være tilgjengelig med det som måtte være av spørsmål osv. Det er svært krevende å bosette seg i et land med en annerledes kultur, andre sosiale koder, annen tilnærming til religion, annet skolesystem osv. Det er vår erfaring at den nyttigste sosiale læringen skjer i dialog med sambygdinger, og ikke primært på offentlige kontorer. Ufordringsbilde arbeid: Arbeidsledigheten i regionen er nokså lav, samtidig er det et usikkert arbeidsmarked. Spesielt ser vi dette i virksomhetene som arbeider opp mot oljenæringene, og vi forventer at nedbemanninger der også har en effekt også på andre bransjer og næringer. Vi ser at enkelte bransjer (som salg/service og helse/omsorg) foreløpig har nokså normale betingelser, samtidig vil også noen virksomheter her merke vanskeligere tider dersom forbrukerne bruker mindre penger. Likevel har det frem til nå vært et rimelig greit arbeidsmarked for servitører, butikkansatte og innenfor annen privat tjenesteyting (som er bransjene som i størst grad har rekruttert fra flyktning-gruppen). Det har også vært et greit arbeidsmarked innenfor helse og omsorg, som vil være en vekst-sektor de nærmeste ti-årene. Vi ser at det er en økende tendens til at det stilles krav om formell fagkompetanse (for eksempel fagbrev) innenfor de fleste bransjer, noe som gjør det viktig å skolere flyktninger godt for å klare konkurransen på arbeidsmarkedet. Vennesla skiller seg fra mange andre kommuner, gjennom at vi har mange arbeidsledige som har helseproblemer eller sosiale problemer. Dette er personer som i 7

8 utgangspunktet konkurrerer om arbeid på samme arena som ordinært ledige, men som følge av utfordringer strever med å komme inn i arbeid, og få stabil arbeidstilknytning. Spesielt for innvandrere er det en fare for varig utestengelse fra arbeid, og stort sett det eneste som systematisk kan motvirke dette for denne gruppa, er fokus på relevant utdanning. Det er ikke enkle løsninger på dette, men det er viktig at kommunen ser grundig på hvilke tiltak som kan ha effekt på lengre sikt på utdanningsnivået for bosatte flyktninger. Dette for å hindre at flyktninger blir en varig belastning for kommunale budsjetter. Det er både viktig med smarte valg for de voksne som bosettes nå, og god veiledning og oppfølging av barna til flyktningene som bosettes nå. Økonomiske betraktninger: Det koster penger å bosette flyktninger, både fordi bosatte flyktninger trenger offentlig økonomisk støtte til både etablering, livsopphold og andre kostnader til de blir selvhjulpne og fordi en rekke tjenester må gjøres tilgjengelige for å lykkes med bosettingen. For å møte kommunene i forhold til dette, gis det tilskudd fra de statlige innvandringsmyndighetene som skal ta høyde for noe av dette. Det blir gitt integreringstilskudd til Vennesla kommune for alle flyktninger som er bosatt i perioden (siste 5 år). For inneværende år innebærer dette en inntekt på kr kr til kommunen. Videre innvilges det integreringstilskudd for bosettingsåret (dvs for inneværende år) med kr per flyktning. For 2015 er det budsjettert med inntekter fra dette på ca kr (dvs totalt ca 22 millioner). Dersom vi faktisk bosetter 56, vil inntekten øke med ca 2 millioner inneværende år. Ca av merinntekten går med til etablering og livsopphold for flyktningene (estimat). Mye av inntekten som går til kommunen, brukes til å levere tjenester rettet mot flyktningene. Det er viktig at økte inntekter går tilbake til arbeid med flyktninger, for å sikre oss gode integreringsresultater. I forhold til språk- og samfunnsfagopplæring blir det gitt egne tilskudd til kommunen. Dette innebærer som i eksempelet over, at økt mottak av flyktninger i 2015 innebærer økt overføring av tilskudd til opplæring. For Venneslas del, innebærer for eksempel mottak av 10 flere voksne flyktninger i 2015, en ekstra overføring til opplæring på kr i 2015 og i Arbeids- og inkluderingsministeren har i et brev datert , varslet at det opprettes en egen motivasjonspott for å motivere kommunene til å bosette enda flere. Det er uklart hvordan dette vil slå ut for Vennesla, men tankegangen her er at Vennesla gjennom å bosette flere enn anmodningen fra IMDI kan motta inntil kr ekstra per flyktning noe som kan gi bedre forutsetninger for å lykkes med bosettingen. Samtidig er dette engangstilskudd som ikke nødvendigvis gir en langvarig effekt gjennom å styrke de kommunale tjenestene på lengre sikt. 8

9 Det er viktig at kommunen gjør det som er mulig for å lykkes med bosettingen av flyktninger dvs makter å få flest mulig videre fra språkopplæring til utdanning og arbeid. Det er viktig at en da arbeider for at tilskuddene kommunen gis for å ta imot flytninger faktisk brukes smart for å øke sannsynligheten for å lykkes. Det er derfor viktig at rådmannen gjennomgår hvordan kommunen arbeider med bosetting og oppfølging av flyktninger, og har fullmakter til å legge opp arbeidet ut fra gode faglige kriterier til det beste for brukerne. Dette skal selvsagt skje innenfor fastlagte økonomiske rammer. 9

10 38/15 Orienteringssak - forsøk med NAV Veileder i videregående skole Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 233 Saksbehandler Rolf Velle Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 SAMMENDRAG: Vennesla kommune ble fra høsten 2014 tildelt prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til deltagelse i «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole». Prosjektet innebærer en satsning over 3 år (august 2014 juni 2017), i en større satsning som innebærer at Vennesla har et av flere «like» prosjekter på landsbasis. Vennesla kommune søkte om deltagelse i satsningen i en felles søknad med Kristiansand kommune. Prosjektet innebærer at Vennesla kommune har ansatt en prosjektmedarbeider i full stilling, som har ansvar for oppfølgingen av prosjektet. Prosjektmedarbeider har kontor ved Vennesla videregående skole 4 dager per uke, og ved NAV Vennesla en dag per uke. Det er opprettet en felles styringsgruppe for prosjektene i Vennesla og Kristiansand, som består av ledelse ved NAV Vennesla og NAV Kristiansand, ledelse ved Vennesla videregående skole, Kvadraturen videregående skole og Tangen videregående skole samt Vest-Agder fylkeskommune. Styringsgruppen er ledet av NAV Vest-Agder, ved Sissel Klovning. Målsettingen med satsningen er utvikling av tjenester som har effekt i forhold til å sikre god gjennomføring av videregående skole, samt å hindre at elever ved videregående skole avslutter skolegangen før tiden unødig. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Saken tas til orientering. 10

11 Bakgrunn for saken: Vennesla kommune har over år hatt utfordringer i forhold til blant annet utdanningsnivå i befolkningen, ledighet blant unge venndøler og sosiale- og helsemessige utfordringer blant unge venndøler. NAV Vennesla har siden oppstarten i 2008 arbeidet aktivt for å forsøke å finne egnede måter å arbeide målrettet for å påvirke disse utfordringene. Målsettingen til NAV Vennesla og partnerskapet for NAV Vennesla, har vært å ha særskilt fokus på de unge arbeidssøkerne for å sikre god gjennomføring i skole og å sikre gode overganger til videre utdannelse og arbeid. Siden 2008 har det vært gjennomført ulike prosjekter for å undersøke hva som virker, og hvordan det kan være lurt å fokusere. I 2008 og 2009 ble det gjennomført en intern undersøkelse rettet mot de ulike fagmiljøene, i forhold til å avdekke bedre hvorfor så mange venndøler sliter med å få innpass i arbeidslivet. Rapporten fra undersøkelsen ble presentert for Kommunestyret i 2009, og har tittelen Mestring og deltagelse. Undersøkelsen peker på ulike faktorer en har antatt virker inn på «utenforskapet» blant ungdom, og tiltakene som blir foreslått gjennomført er målrettede for å forsøke å påvirke dette. Det pekes i dette arbeidet på at mange av de som ender opp utenfor arbeidslivet, er personer som ikke har hatt en god gjennomføring av grunn- og videregående skole. Mange av disse oppgir å ha en bakgrunn der mobbing har ødelagt mye. Noen av tiltakene som ble foreslått etter gjennomgangen, er: - Kompetanseløft som begynner allerede i barnehage samt et utdanningsfokus gjennom hele skolegangen, - styrking av skolene, - bedre samordning av tiltak og tverretatlige tjenester - støttende og forebyggende tiltak rettet mot unge mødre - fokus på sommerjobber for unge Vennesla kommune har et vedvarende fokus på tiltak som kan bedre levekårsutfordringene. Innenfor NAV, er det i tiden etter 2009 gjennomført ulike satsninger dels som prosjekter og dels som mindre forsøk. Fra 2010 ble det satt i gang et prosjekt med tanke på å påvirke unge mødre til å fokusere på arbeid og utdanning. Dette er videreført som en fast satsning fra Videre ble det i 2012 gitt prosjektmidler til etablering av Ungdomsteam ved NAV Vennesla, for å sjekke ut om tettere oppfølging av unge arbeidssøkere gjør at flere går over i arbeid og utdannelse. Dette prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2014, fordi det ikke var tilstrekkelig med ressurser til å videreføre satsningen i det omfanget oppfølgingen da hadde samt at prosjektet ikke hadde entydige resultater i forhold til måloppnåelse (færre unge på sosialhjelp, flere unge i arbeid/ aktivitet). Underveis i prosjektperioden for Ungdomsteamet, ble det igangsatt et forsøk for å sjekke ut om «arbeidsplikt» som vilkår for økonomisk sosialhjelp for unge sosialhjelpsmottakere kan gi bedre avklaringer og bedre overganger til arbeid for unge arbeidssøkere. Dette prosjektet (kjent som Teamet) opplever vi er svært vellykket, og er videreført som en fast tjeneste. Dette sammenfaller godt med at det fra 2015 er 11

12 lovhjemlet at kommunen skal ha tilgang på tiltak som Teamet gjennomfører (arbeidsplikt som krav for innvilgelse av økonomisk sosialhjelp). Teamet utfører arbeidsoppgaver for kommunen, og bidrar til at det stilles tydelige krav til ungdom om arbeid, samtidig som kommunen får avklart bedre utfordringer og muligheter for disse ungdommene. Teamet gjennomfører i gjennomsnitt ca 20 større eller mindre oppdrag per måned for kommunen med en forsiktig beregnet verdiskaping for kommunen på flere hundre tusen kroner per år i tillegg til positive ringvirkninger for den enkelte ungdom. Til enhver tid inngår 10 ungdommer i denne arbeidsgruppa, og om lag 30 personer har i 2015 vært del av Teamet. Ved avviklingen av Ungdomsteamet i 2014, ble det fra NAV Venneslas side initiert en dialog med fylkesmann og fylkeskommune i forhold til hva en konkret kunne gjøre for å sikre bedre gjennomføring i videregående skole. Dette ut fra at en ser at venndøler som går på skole i andre kommuner (for eksempel Kristiansand), ha langt større risiko for å droppe ut av skole enn venndøler som går på skole i Vennesla. Videre ser vi at for mange venndøler som faktisk gjennomfører videregående skole, ikke kommer videre i forhold til arbeid eller høyere utdannelse, på grunn av sykdom og sosiale vansker. Disse blir gjerne langvarige mottakere av NAV tjenester. Samtidig hadde Kristiansand kommune / NAV Kristiansand tilkjennegitt en stor uro over at for mange unge kristiansandere sto utenfor arbeidslivet. Vennesla og Kristiansand kommuner ble ut fra dette innlemmet i det allerede eksisterende prosjektet «NAV i Skole», initiert av Arbeids og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Oppstart arbeidsformer videreføring: NAV Vennesla startet opp NAV i Skole gjennom at prosjektmedarbeider Arne Andre Mellemstrand ble ansatt av Vennesla kommune i en tre årig prosjektstilling. Samtidig ble det tilsatt prosjektmedarbeidere ved Tangen videregående skole og Kvadraturen videregående skole, tilsatt av Kristiansand kommune. Vennesla videregående skole la til rette gjennom etablering av kontor, samt innlemming av prosjektmedarbeider i faggruppene ved skolen. Prosjektsamarbeidet med Vennesla videregående skole oppleves som svært godt. Prosjektmedarbeider har en stilling som innebærer å være en førstelinje for elever ved videregående skole som strever med skolegangen som følge av sosiale utfordringer. Vi ser at mange som strever med gjennomføring, i første rekke gjør dette på grunn av sosiale utfordringer som økonomiske vansker, familieproblematikk og mobbing/ lav selvtillit som følge av dette. Prosjektmedarbeider har videre en fagrolle, som sosialfaglig kompetanse inn i fagmiljøene ved videregående skole. Prosjektmedarbeider er videre pådriver i forhold til å initiere utviklingstiltak i dialog med fylkeskommune, NAV og øvrige kommunale tjenester med tanke på å forebygge dropout fra videregående skole. 12

13 Så langt, etter at første driftsår av prosjektet er gjennomført, er erfaringen at NAV veileder i videregående skole er et svært viktig supplement både til kommunens tjenester og til fylkeskommunens tjenester i Vennesla kommune. Prosjektmedarbeider får kontakt med enkeltelever, og kan påvirke positivt på et grunnleggende nivå for å hindre at sosiale utfordringer blir for ødeleggende for skolegangen. Videre deltar prosjektmedarbeider noe i undervisningen i forhold til temaer som er viktige for elevene å ha et forhold til, men som ligger utenfor lærernes ordinære timer som økonomisk veiledning, og fokus på arbeid/ jobbsøk. Prosjektet er søkt videreført, og gjennomføres så likt som mulig som andre NAV i Skoleprosjekter i landet. Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører en samlet evaluering av de ulike forsøkene, og Vennesla kommune inngår i denne. Det er tidlig enda å si noe klart om hvilken effekt prosjektet har på unge venndøler i forhold til drop-out og skolegjennomføring, men samtidig er tilbakemeldingene fra fagmiljøene (NAV, barnevern, videregående skole, SLT mfl), at satsningen er svært hensiktsmessig. Fra 2015 kommer et eget sentralt rapporteringsverktøy som etter hvert sier mer om faktiske resultater forhåpentlig også lokalt. 13

14 39/15 Overtakelse av Barnestua barnehage. Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Steinar Harbo Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 2 Plan- og økonomiutvalget /15 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: Det er avholdt to møter mellom representanter for administrasjonen og Vennesla menighet. I etterkant av møtene avholdt Vennesla menighet menighetsmøte før saken ble fremmet for menighetsrådet. De fattet et enstemmig vedtak om å si ja til salg av barnehagen Barnestua for å reise menighetens egenkapital til å bygge ny kirke. Det ble innhentet forhåndstakst fra Stein Lindeberg. Konklusjonen fra forhåndstaksten var at markedsverdien er 9 millioner kroner. I tillegg er det innhentet noen enkle vurderinger i forhold til hva som må/bør gjøres dersom kommunen tar over rollen som eier og drifter. Alt.1 Rive gamle delen og bygge den opp med nok areal til to nye avdelinger. Kostnad kr 23.0 mill. Alt.2 Renovere gamle delen og bygge nytt separat bygg for to avdelinger. Kostnad kr 17.0 mill. I tillegg kommer kr. 1,5-2 mill. til tilrettelegging av uteareal. Det presiseres at dette er grove anslag som det evt. vil bli jobbet videre med. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Vennesla kommune overtar fra driften og bygningene som i dag benyttes til barnehageformål av Barnestua barnehage fra Vennesla menighet for kr ,- inkludert nødvendig areal til byggegrunn og uteareal for to nye avdelinger. 2. Rådmannen gis nødvendige fullmakter til å gjennomføre overtakelsen i tråd med saksfremstilling/vedtak. Vedlegg: Vedlegg 1 Brev til Vennesla kommune salg av Barnestua Vedlegg 2 Forhåndstakst Barnestua Barnehage i Vennesla unntatt offentligheten Vedlegg 3 Saksutskrift Skole/barnehagestruktur 2015 Vedlegg 4 Saksfremlegg Skole/barnehagestruktur

15 Bakgrunn for saken: Kommunestyret fattet i sak 15/15, Skole/barnehagestruktur 2015, følgende vedtak: 1. Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for forventet elevtallsøkning de neste årene. 2. Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i løpet av første halvår Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget for godkjenning. Med bakgrunn i ovennevte vedtak ble det avholdt to møter mellom representanter for administrasjonen og Vennesla menighet. I etterkant av møtene avholdt Vennesla menighet menighetsmøte før saken ble fremmet for menighetsrådet. Vennesla menighetsråd fattet i sitt møte følgende vedtak: Det ble innhentet forhåndstakst fra Stein Lindeberg. Konklusjonen fra forhåndstaksten var at markedsverdien er 9 millioner kroner. I tillegg er det innhentet noen enkle vurderinger i forhold til hva som må/bør gjøres dersom kommunen tar over rollen som eier og drifter. Alt.1 Rive gamle delen og bygge den opp med nok areal til to nye avdelinger. Kostnad kr mill. Alt.2 Renovere gamle delen og bygge nytt separat bygg for to avdelinger. Kostnad kr mill. I tillegg kommer kr. 1,5-2 mill. til tilrettelegging av uteareal. Det presiseres at dette er grove anslag som det evt. vil bli jobbet videre med. 15

16 Etter at barnehageopptaket var ferdig i vår, var det behov for en gjennomgang av prognosene fremover basert på de nye tallene vi da satt med. Det ble tatt kontakt med Per Gunnar Uberg i Kristiansand kommune som basert på oppdaterte tall presenterte ny prognose. Denne viser at det sannsynligvis ikke er behov for flere barnehageplasser høsten 2016 og at bygging av to nye avdelinger må stå ferdig høsten Det vil gi kommunen bedre tid til planlegging og bygging av to nye avdelinger. Oppussing/nytt bygg vil da naturlig starte sommeren/høsten 2016 og overtakelse av barnehagen fra Det er satt av 40,1 mill. kroner i gjeldende budsjett/økonomiplan fordelt med 20,5 mill. kroner i 2015 og 19,6 mill. kroner i Nødvendige budsjettreguleringer for gjennomføring av kjøp og utbygging innarbeides i budsjett/økonomiplan for Merknader: Rådmannen ser det som er en fordel at det nå ser ut til at en får noe bedre tid til planlegging og gjennomføring av overtakelsen av Barnestua barnehage. Med dagens prognose kan en utsette byggingen av to nye avdelinger med ferdigstillelse Rådmannen mener alt. 2 hvor en renoverer gammel del og bygger nytt separat bygg for to avdelinger er den beste løsningen. Rådmannen står fast på kommunestyrets vedtak i sak 15/15, punkt 3 angående kjøp av tomt i Holtet, beholdes og jobbes videre med i tråd med vedtak. 16

17 40/15 Justering av boligplanlegging for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 122 Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 2 Plan- og økonomiutvalget /15 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: Det vises til K-styresak 47/14 der det ble vedtatt at Vennesla boligstiftelse i samarbeid med kommunen skulle starte planlegging av 46 nye boliger som et pilotprosjekt bygd på erfaringer fra Oslo. Dette ble ikke gjennomførbart, så det legges nå frem en alternativ plan for bygging av boliger for denne målgruppen. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Kommunestyret er positiv til at det i samarbeid med boligstiftelsen planlegges nye boenheter for personer med psykiske lidelser og rusproblematikk som saksutredningen viser. 2 Det forutsettes at de økonomiske driftsrammene for tiltaket skal være i tråd med vedtatt budsjett/økonomiplan. 3 Det forutsettes at investeringsbehovet i sin helhet håndteres av boligstiftelsen og at det gis tilskudd fra Husbanken. Vedlegg: Uttalelse fra Landsforening for pårørende til psykisk syke (LPP) og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) Uttalelse fra Landsforbundet mot Stoffmisbruk (LMS) 17

18 Bakgrunn for saken: Viser til K-styresak 47/14 «Planlegging av boliger for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk» Kommunestyrets vedtak fra saken: 1 Kommunestyret er positiv til at det i samarbeid med boligstiftelsen planlegges 46 nye boenheter for personer med psykiske lidelser og rusproblematikk. Det forutsettes at det hentes inn uttalelser fra relevante samarbeidsaktører 2 Det forutsettes at de økonomiske driftsrammene for tiltaket skal være i tråd med vedtatt budsjett/økonomiplan 3 Det forutsettes at investeringsbehovet i sin helhet håndteres av boligstiftelsen og at det gis tilskudd fra Husbanken til prosjektet 4 Boligstiftelsen bes presentere et forslag til prosjekt når dette foreligger for endelig godkjenning i kommunestyret Kommunen, i samarbeid med boligstiftelsen jfr. vedtaket punkt 1, startet planlegging av boliger for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk høsten I saken var det foreslått å bygge 46 boliger på samme sted, noe som en i utgangspunktet var kjent med at ikke ville komme inn under Husbankens ordinære boligtilskuddsordninger. Dette ble derfor planlagt som et pilotprosjekt som det skulle søkes prosjektmidler til fra Husbanken, jfr. vedtaket punkt 3. Den faglige vurderingen som var grunnlaget for saken tok utgangspunkt i erfaringer fra et vellykket bofellesskap i Østerdalsgate i Oslo på over 40 leiligheter. Der bodde det personer i forskjellige aldre og med forskjellig livsproblematikk. De hadde positiv erfaring med å ha så mange på et sted og de erfarte at brukerne fant hverandre og hjalp hverandre. Beboerne ble mot alle odds mer rolige og taklet livet bedre enn før de kom inn. Kommunen var i jevnlig dialog med Husbanken under arbeidet med å skrive en prosjektsøknad. Det ble da gitt nye opplysninger fra Husbanken om at det forgikk en revidering av tilskuddsordningen sentralt. Det var usikkert om tilskuddsmidler til prosjekter som dette ville bli redusert fra 2015 og at det ikke kunne klareres før på nyåret Husbanken hadde allerede flere prosjekter i gang og det var lite sannsynlig at vårt prosjekt ville få støtte fra Husbanken. Med disse opplysningene om at søknadsprosessen ville bli mye lengre enn antatt, og at det var lite sannsynlig at Vennesla kunne realisere pilotprosjektet innen den tidsfrist vi ønsket, revurderte vi saken. Det ble derfor i møte med boligstiftelsen, 12.desember 2014, gjort en vurdering av behovet og det ble anbefalt planlegging 18

19 av alternative boligløsninger, som er i samsvar med dagens regelverk hos Husbanken. I samsvar med vedtaket punkt 3 har det nå vært dialog med Husbanken om mulige løsninger som kan være i tråd med Husbankens regelverk for hva kommunen kan forvente å få boligtilskudd til. Det er mennesker med langvarig psykiatri og/eller rusproblematikk og som har behov for mye tilrettelegging og oppfølging, som kommunen i første rekke skal bygge boliger til. Etter en gjennomgang av dagens behov er en kommet frem til en ny alternativ løsning for denne målgruppen. Det er lagt til grunn at den ikke skal kreve mer personell enn det som brukes i dag på Hunsøya og av rusoppfølgingstjenesten, RUBIN. Den faglige vurderingen bygger på at det ikke skal blandes ulike brukergrupper på en uheldig måte. Når mange mennesker med problematiske livssituasjoner er samlet på et sted, kan det oppstå forskjellige utfordringer og konflikter i forhold til bomiljøet. Det er også viktig at unge unngår læring av dårlige vaner av eldre. Oversiktsbilde gitt av NAV og enhet for psykisk helse viser at kommunen har et stort udekket behov for boliger til mennesker med langvarig psykiatri og/eller rus problematikk. Kommunen har en midlertidig løsning med leie av ni boliger på Hunsøya, disse skal inkluderes i planene for nytt botilbud. Det vurderes å være et behov for totalt 24 boliger til denne målgruppen. For disse er bofellesskap, tilpasset personer som trenger tett oppfølging og den struktur og rammer som slike bofellesskap gir, den beste løsning. En foreslår derfor at det vurderes en samlokalisert boligløsning for 24 personer, fordelt på tre bofellesskap. Begrunnelsen for en samlokalisering av disse bofellesskapene er for å kunne gi tryggere rammer for flere personer samtidig med samme grunnbemanning/økonomiske rammer. En samling med flere på et sted gir også god mulighet til å få tverrfaglig fagmiljø og muligheter for fellesaktiviteter med meningsfylt innhold. Det må bygges personalkontorer i tilknytning til bofellesskapene. Bofellesskapene kan utformes noe forskjellig etter forskjellig brukerbehov, men i utgangspunktet er dette små leiligheter med en liten kjøkkenkrok tilknyttet fellesareal med stue og kjøkken for åtte personer. Det ligger føringer fra Husbankens side om at det ikke skal være for mange boliger samlokalisert til denne målgruppen. På dette stadiet i prosessen kan ikke Husbanken ta stilling til hvor mange leiligheter de vil kunne godkjenne samlokalisert. Først når planløsning av boliger og bygninger er klart kan de 19

20 vurdere søknaden. Hvis det i samarbeid med Husbanken og Boligstiftelsen på et senere stadium i prosessen ikke finnes muligheter for tre bofellesskap må antallet reduseres. God dialog med Husbanken under den konkrete planleggingsprosessen er svært viktig. Det har vært dialog med brukere og brukerorganisasjoner. De har kommet med viktige innspill som er vedlagt saken. Merknader: Det forutsettes i saken at dagens budsjettrammer for botilbudet på Hunsøya skal dekke personalkostnadene ved drift av et nytt bofelleskap. En må beregne noe økte driftskostnader knyttet til leie og drift av kontorarealer, samt investeringsmidler til møblering. 20

21 41/15 Samhandlingsmelding psykisk helse og rus - spleiselag mellom kommunene og SSHF Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Ragnhild Bendiksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 SAMMENDRAG: Nettverkene innen Helse og omsorg - i alle kommuneregionene på Agder ønsker sammen med Sørlandet sykehus Helseforetak (SSHF) å lage en felles «Samhandlingsmelding for psykisk helse og rus». Målet er å få fram et helhetlig utfordringsbilde for Agder. For å få dette til foreslås det et spleiselag mellom alle kommunene på Agder og SSHF til å finansiere en prosjektleder. Utgiftene foreslås fordelt etter innbyggertall. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Vennesla kommune bidrar økonomisk til felles «Samhandlingsmelding psykiatri rus» med SSHF og kommunene på Agder i tråd med OSS-vedtak Utgiftene dekkes innenfor eksisterende rammer. Vedlegg: Vedlegg 1 Vedtak OSS

22 Bakgrunn for saken: Det er enighet mellom kommunene på Agder og Sørlandet sykehus om å samhandle tettere i videreutvikling av tjenestetilbudet innen psykiatri og rusfeltet. I den forbindelse ønsker nettverkene innen Helse og omsorg - i alle kommuneregionene på Agder - og lage en felles «Samhandlingsmelding for psykisk helse og rus». Målet er å få fram et felles utfordringsbilde for landsdelen, som kan løftes videre nasjonalt. I Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) ble det vedtatt følgende: 1. OSS slutter seg til strukturen for prosessen. Det engasjeres en prosjektleder/-koordinator. Det opprettes en koordinerende administrativ arbeidsgruppe for prosessen som ledes av prosjektleder-/koordinator. Det opprettes et fagutvalg for rus og psykiatri som er underlagt koordineringsgruppen i prosessen. 2. OSS slutter seg til den angitte tidsrammen for arbeidet. 3. Kostnader tilknyttet prosjektet fordeles 50/50 på hhv SSHF og kommunene (tilsvarende modell som ifm. ROS- og samfunnsanalysen i U2030.) 4. Prosessen ivaretas av nåværende arbeidsgruppe inntil koordinerende arbeidsgruppe er etablert og prosjektleder-/koordinator er på plass. 5. Partene må forankre dette vedtaket i egen organisasjon før endelig beslutning. Kommunene må avklare og forankre vedtaket i de fem kommuneregionene fram til neste OSS møte i september. De totale kostnadene (for de 30 kommunene) til prosjektleder vil mest sannsynlig beløpe seg til (helårseffekt) som igjen fordeles etter befolkningstall. Det er denne andelen, fordelt etter innbyggertall, Vennesla kommune bes være med å dekke. Som en del av finansieringen arbeides det parallelt med å søke eksterne prosjektmidler, men det er vanskelig å konkretisere omfanget, men vi kan heller ikke forskuttere om vi får midler før kommuneregionene skal fatte vedtak om støtte til arbeidet med Samhandlingsmeldingen. Før neste møte i OSS og endelig vedtak skal fattes, er vi bedt om å sikre politisk forankring for dette vedtaket i hver kommunesammenslutning/kommune. Merknader: Dette er i tråd med tidligere vedtak om samhandling med Sørlandet sykehus. En felles samhandlingsmelding vil kunne bidra til en tettere samhandling innen utviklingen av psykiatri og rustjenestene i landsdelen, og bidra til å løfte felles utfordringer for Agder nasjonalt. 22

23 Referatsaker 9/15 15/ Demensplan Høring 10/15 15/ Høring - nytt kommunalt pasient- og brukerregister 23