Muligheter og utfordringer ved deling av klarspråkede tekster i kommunesektoren - En kvalitativ undersøkelse av kommunalt klarspråksarbeid

Transkript

1 Muligheter og utfordringer ved deling av klarspråkede tekster i kommunesektoren - En kvalitativ undersøkelse av kommunalt klarspråksarbeid Oda Berg Edvardsen Masteroppgave RETKOM4195 Retorikk og språklig kommunikasjon Institutt for lingvistiske og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO Juni 2017

2 Muligheter og utfordringer ved deling av klarspråkede tekster i kommunesektoren En kvalitativ undersøkelse av kommunalt klarspråksarbeid II

3 Oda Berg Edvardsen 2017 Muligheter og utfordringer ved deling av klarspråkede tekster i kommunesektoren - En kvalitativ undersøkelse av kommunalt klarspråksarbeid Oda Berg Edvardsen Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III

4 Sammendrag I utgangen av 2016 publiserte KS (Kommunesektorens organisasjon) en tekstbase for deling av kommunale tekster, som en del av programmet «Klart språk i kommunesektoren». Tanken bak denne tekstbasen er at delingspotensialet for tekster i kommunesektoren er stort. Men vil tekstbasen forsterke forestillingen om at klarspråk er et avgrenset kommunikasjonsteknisk problem eller kan den bidra til å endre holdninger og utvide forståelsen av hva klarspråk kan innebære? På bakgrunn av danske Leif Becker Jensens problemmodell tar denne oppgaven for seg i hvilken grad klarspråk fremheves som et holdningsendrende arbeid i kommunalt klarspråksarbeid, og hvilke konsekvenser dette kan ha for KS tekstbase. Analyse av forordene i språkprofilene til Stavanger kommune, Trondheim kommune og Bodø kommune viser at de trekker på klarspråksdiskurser som allerede er etablerte av Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT gjennom prosjektet «Klart språk i staten» og gjennom statens kommunikasjonspolitikk fra 2009, og at forordene til en viss grad fremhever klarspråk som et holdningsendrende arbeid. Analyse av kvalitative intervjuer med klarspråksledere i Skedsmo kommune, Gran kommune og Oppegård kommune viser at lederne opplever utfordringer i klarspråksarbeidet som kan ha konsekvenser for KS tekstbase. På bakgrunn av disse analysene har jeg identifisert muligheter og utfordringer ved deling av klare tekster i kommunesektoren: Tekstbasen kan styrke grunnlaget for samarbeid og erfaringsutveksling mellom kommuner og fylkeskommuner som er i gang med klarspråksarbeid. I tillegg trekker en informant frem at den kan brukes som argumentasjon overfor kommunens ledelse i oppstart av klarspråksprosjekter. En annen mulighet er at tekstbasen kan bidra til å øke bevisstheten om hvordan forskjellige språklige valg kan endre tekster, og dermed i en viss grad bidra til at man blir mer bevisst over egne holdninger til språk og kommunikasjon. Den største utfordringen er at tekstbasen enkelt kan brukes som løsningen på et kommunikasjonsteknisk problem. Hvis man anser klarspråk som et holdningsendrende arbeid, vil det være en utfordring at noen kan velge å bruke basen som en ren «klipp-og-lim»-base og bare «stjele» tekster fra andre. En slik tilnærming til tekstbasen vil ikke endre skrivepraksis IV

5 og holdninger. Hvis den blir brukt slik, vil tekstbasen ikke være en del av en holdningsendrende prosess eller bidra til å skape en god klarspråkskultur i kommunesektoren. V

6 VI

7 Forord Jeg kunne aldri skrevet denne oppgaven uten gode råd og støtte fra alle de dyktige menneskene jeg har rundt meg. Det er mange som fortjener en stor takk: Tusen takk til min veileder, Johan Tønnesson. Takk for gode innspill og nyttige tilbakemeldinger. En stor takk til KS for praksisopphold og mastergradsstipend, og for at dere har tatt meg så godt i mot! Det har vært en stor glede å få være hos dere, og få innblikk i alt det viktige arbeidet dere gjør for norske kommuner og fylkeskommuner! En spesielt stor takk til programleder for Klart språk i kommunesektoren, Anna Holm Vågsland! Takk for din varme, gode samtaler, mye latter og arbeidsglede. Takk for at du har guidet meg gjennom KSjungelen og delt din kunnskap med meg. Du er en inspirerende, dyktig og kul dame! Uten deg hadde denne oppgaven aldri blitt skrevet. Tusen takk til Marianne Nordberg og Oda Stræte for morsomme og lærerike arbeidsmøter! Dere er kunnskapsrike og kule damer! Takk til mine informanter og klarspråksentusiaster i Skedsmo kommune, Gran kommune og Oppegård kommune. Tusen takk for at dere har delt deres tid, erfaringer, tanker og kunnskap med meg. Takk til mine informanter og klarspråkseksperter i NTB Arkitekst, Vidar Lynghammar og Louise With! Tusen takk for at dere stilte opp på kort varsel, og at dere delte deres kunnskap om klarspråk, arbeidsprosess og tekstbasen med meg! Takk til mine fantastiske medstudenter, spesielt Simon og Marthe! Takk for at alle gode faglige og ikke-faglige diskusjoner. Takk for mye latter og gode historier. Blindern hadde ikke vært halvparten så gøy uten dere! Takk til Ida Seljeseth for et inspirerende emne om klarspråk og fagformidling høsten 2015 og for meget god veiledning i veiledet lesning våren Takk til mamma og min søster Henriette for ubetinget kjærlighet og støtte. Jeg er så heldig som har dere! Takk til min kjære Tor Håkon. Takk for at du er så ubeskrivelig tålmodig og snill. Takk for at du støtter og roser meg, og pusher meg når jeg trenger det. Takk for at du kan få meg til å le av meg selv, når jeg stresser over alt og ingenting. Tusen takk for at du er som du er! VII

8 VIII

9 IX

10 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 1 X 1.1 Problemstilling Tidligere forskning Oppgavens struktur Teoretisk rammeverk Et mildt sosialkonstruktivistisk perspektiv Språk i bruk Diskurs Tekstnormer Tekstkultur Språk, identitet og roller Metodisk tilnærming og materiale Diskursanalytisk tilnærming Tekstbase for deling av kommunale tekster Tekstløpet Tekstanalyse Utvalg av tekster Kvalitative intervjuer Gjennomføring av intervjuene Utvalg av informanter Transkribering av intervjuer Undersøkelsens gyldighet og etterprøvbarhet, og etiske vurderinger rundt forskerrollen Undersøkelsens gyldighet og etterprøvbarhet Etiske vurderinger Analyse og funn Det kommunale klarspråksarbeidets kontekst Tekstanalyse: Kommunale språkprofiler Kommunalt klarspråksarbeid i praksis: Skedsmo kommune, Gran kommune og Oppegård kommune Hvordan kommer relasjonsproblemet til uttrykk i intervjuene? Hvordan kommer kompetanseproblemet til uttrykk i intervjuene?... 30

11 4.3.3 Hvordan kommer avhengighetsproblemet til uttrykk i intervjuene? Klarspråk som holdningsendrende arbeid Oppsummering Konsekvenser for KS tekstbase Muligheter og utfordringer ved deling av kommunale tekster Avsluttende kommentar med forslag til videre forskning Litteraturliste Vedlegg (Figur 1: «Det språklige isfjellet» basert på Jensen, 2007, s. 12)... 2 (Figur 2: «Problemmodellen», basert på Jensen, 2007, s.13)... 3 Tabell 4.2 Diskurser i kommunale språkprofiler XI

12

13 1 Introduksjon Siden den første store klarspråksatsingen i Norge, prosjektet «Klart språk i staten», har klarspråk vært et hett satsningsområde i norsk offentlig forvaltning. Klarspråk skal blant annet bidra til å fremme demokratiet og rettstryggheten, fremme kommunikasjon, skape tillit og spare det offentliges tid og økonomiske ressurser (Kvarenes, Reksten, Stranger-Thorsen & Aarønæs, 2010, s. 11). Den norske definisjonen på klarspråk har lenge vært korrekt, klart og brukertilpasset språk fra det offentlige (Kvarenes, Reksten, Stranger-Thorsen & Aarønæs, 2010, s.8). En annen definisjon som er mye brukt og inspirert av lingvisten Ginny Redish er at et dokument er skrevet i klarspråk dersom mottakerne finner det de trenger, forstår det de finner og kan bruke det de finner til å gjøre det de skal (Kvarenes, Reksten, Stranger-Thorsen & Aarønæs, 2010, s.8). Men i 2015 arbeidet et internasjonalt klarspråksnettverk med å utvikle en enhetlig definisjon på klarspråk som bedre kunne fungere uavhengig av språk og land (Stræte, 2015, s. 14). I 2016 oversatte Språkrådet denne definisjon til norsk: Klarspråk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den. Formålet var å gjøre definisjonen mer praktisk, og unngå behovet for en utfyllende beskrivelse (Heggedal, 2016, s. 4). Det er flere punkter i den nye definisjonen som tyder på at det har skjedd en utvikling, i løpet av de seneste årene, av hva som legges i begrepet klarspråk. I artikkelen «Klarsprog kommunikasjonsteknikk eller holdningsendring?» hevder Leif Becker Jensen at klarspråk dreier seg om å endre institusjonelle språkvaner, men at det samtidig er eksisterer en utbredt forestilling om at klarspråk primært er et såkalt kommunikasjonsteknisk problem (Jensen, 2007, s. 12). Det vil si at man tenker at man kan løse problemet med et uklart språk ved hjelp av språklige teknikker, som for eksempel noen av de rådene Språkrådet har i sin Sjekkliste for skribenter: «Skriv kort», «Kom raskt til saken» og «Unngå vage og upresise ord». Men det kommunikasjonstekniske problemet er kun toppen av isfjellet. De virkelige utfordringene i et klarspråksarbeid er de offentlige ansattes bevissthet og holdninger, og de institusjonelle og samfunnsmessige betingelsene som omgir de offentlige tekstene. 1

14 Som en del av programmet «Klart språk i kommunesektoren» lanserte KS (Kommunesektorens organisasjon) en tekstbase for deling av klare kommunale tekster i Tekstbasen ligger på nettsiden klarspråk.no/kommunesektoren og inneholder tekster fra kommuner og fylkeskommuner som har arbeidet med klarspråk. Fordi kommuner og fylkeskommuner leverer de samme tjenestene og kommuniserer med sine målgrupper om samme type saker, har denne sektoren et unikt potensiale og muligheter for å dele tekster med hverandre. Men vil denne tekstbasen forsterke forestillingen om at klarspråk er et kommunikasjonsteknisk problem eller kan den bidra til å endre bevissthet og holdninger? 1.1 Problemstilling Problemstillingen for denne oppgaven er følgende: I hvilken grad fremheves klarspråk som holdningsendrende arbeid i kommunalt klarspråksarbeid, og hvilke konsekvenser kan dette ha for KS tekstbase? Valg av problemstilling springer altså utfra danske Leif Becker Jensens språklige isfjell- og problem-modell. Ifølge Jensen dreier klarspråk seg om mer enn det kommunikasjonstekniske problemet. Klarspråk handler også om å endre den institusjonelle skrivekulturen og språknormene som til sammen danner denne kulturen. Å endre institusjonelle språknormer er ofte en langt tregere prosess enn å lære seg noen skriveteknikker på et kurs. Jensen hevder at selve det kommunikasjonstekniske kun er overflaten av problemet, og illustrerer sitt poeng med denne isfjellmodellen: Språk Bevissthet og holdninger Institusjonelle rammer Samfunnsmessige rammer (Figur 1: «Det språklige isfjellet» basert på Jensen, 2007, s. 12) 2

15 Språket er knyttet tett sammen med vår bevissthet og våre holdninger, og omvendt (Jensen, 2007, s. 12). Vår bevissthet og holdninger, kan igjen knyttes til de institusjonelle rammene vi arbeider innen, som igjen er påvirket av samfunnets rammer. Jensens poeng er at når man i et klarspråksprosjekt problematiserer folks språk, så problematiserer man også deres bevissthet, holdninger, de institusjonelle og samfunnsmessige rammene. Derfor må man også må jobbe dette for å endre språket(jensen, 2007, s ). På det tredje nivået av isfjellmodellen finner vi de institusjonelle rammene, eller praksisbetingelsene som Jensen kaller det. Dette kan for eksempel være gjeldende arbeidsrutiner, de ansattes kompetanse og hvordan beslutningsprosessene på arbeidsplassen foregår. På det fjerde og siste nivået finner vi de samfunnsmessige rammene og betingelsene, som for eksempel politiske forhold og økonomiske ressurser. I følge Jensen problematiserer man altså også de underliggende nivåene hvis man problematiserer språket. Hvis man ikke trekker inn de tre andre nivåene i klarspråksarbeidet, så kan man heller ikke endre språket. Som Jensen så godt skriver: «Det nytter f.eks. ikke at kræve klart sprog hvis chefen i virkeligheden synes at den snørklede kancellistil er skabt af Vorherre og ikke kan ændres» (Jensen, 2007, s. 13). Med dette som utgangspunkt har Jensen identifisert fire problemer i klarspråksarbeidet, som skriveren må forholde seg til og arbeide med, hvis man skal endre språket fra uklart til klart: kodeproblemet, relasjonsproblemet, kompetanseproblemet og avhengighetsproblemet (Jensen, 2007, s.13). (Figur 2: «Problemmodellen», basert på Jensen, 2007, s.13) 3

16 Kodeproblemet tilsvarer det som Jensen også kaller for det kommunikasjonstekniske problemet. Dette problemet går ut på å gå fra uklart til klart språk ved å skrive i en annen «kode», for eksempel fra kansellistil til et mer hverdagslig erfaringsspråk (Jensen, 2007, s. 14). Jensen hevder at det i den danske klarspråkstradisjonen hersker en forbausende enighet blant språkfolk om hva som stilistisk kjennetegner klarspråk. For eksempel at man skal unngå fagterminologi, klisjeer, lange ord, passive setninger og sørge for å skrive det viktigste først i motsetning til det som er tradisjonen innenfor mange fag nemlig å skrive konklusjonen til slutt (Jensen, 2007, s. 14). Disse rådene er sammenfallende med mange av de rådene det norske Språkrådet gir i sin «Sjekkliste for skribenter». Jensen kritiserer ikke disse rådene eller klarspråksnormen i seg selv. Han hevder at de stilistisk sett er veldefinerte og basert på både erfaring og sunn fornuft, selv om de i liten grad er vitenskapelig dokumentert(jensen, 2007, s. 15). Men det er ikke nok kun å lære seg disse kommunikasjonsteknikkene, uten å arbeide med de andre nivåene. Relasjonsproblemet, kompetanseproblemet og avhengighetsproblemet utgjør språkets kontekst, og er i følge Jensen de virkelige hindringene for å endre språket. Disse problemene vil jeg beskrive nærmere i analysen av intervjuene, i kapittel 4.3. Gjennom tekstanalyse av tre utvalgte kommunale språkprofiler, undersøker jeg hvilke klarspråksdiskurser kommunene trekker på. I tillegg har jeg gjennomført kvalitative intervjuer med ledere for klarspråksarbeid i Skedsmo kommune, Gran kommune og Oppegård kommune. Formålet med disse intervjuene er å bidra med kunnskap basert på kommunalt ansattes egne tanker og erfaringer om klarspråksarbeid i kommunesektoren. Et av hovedformålene med denne oppgaven er å identifisere potensielle muligheter og utfordringer ved deling av tekster i kommunal sektor. På denne måten ønsker jeg å bidra til at den videre utviklingen av tekstbasen er basert på behov og erfaringer fra målgruppen, nemlig kommunalt ansatte som jobber med klarspråksarbeid. Tekstbasen vil være et av de få konkrete produktene som vil fortsette å eksistere etter at KS program avsluttes i 2020, og derfor vil det være hensiktsmessig allerede nå å tenke på hvordan basen bør utvikles og innrettes i fremtiden. 1.2 Tidligere forskning Programmet «Klart språk i kommunesektoren» er snart halvveis i programperioden, og det foreligger ennå ingen klare forskningsresultater av norsk kommunalt klarspråksarbeid. Men 4

17 det statlige prosjektet «Klart språk i staten» ble evaluert av analysebyrået ideas2evidence i Dahle og Ryssevik fra ideas2evidence konkluderte med at det ikke var grunnlag for å si at det hadde skjedd en gjennomgripende endring i de statlige virksomhetenes skrivekultur. Likevel mente de at det så ut til at bevisstheten og kunnskapen om klarspråk økte i løpet av (Dahle & Ryssevik, 2013, s. 10). De statlige virksomhetene som deltok, prioriterte først og fremst kompetansebyggende arbeid, og evalueringen viste at arbeidet med konkrete tekster var kommet kortere og delvis stagnerte etter at prosjektene ble avsluttet. Kun halvparten av de statlige virksomhetene satte av ressurser til klarspråksarbeid i ettertid. Dahle og Ryssevik konkluderte videre med at dette ville bety at den videre satsningen på blant annet tekstarbeid ville måtte konkurrere med andre arbeidsoppgaver som forvaltningen allerede er pålagt (Dahle & Ryssevik, 2013, s. 9). Interessen for klarspråk er minst like stor i våre skandinaviske naboland, og forskningen på klarspråk er nok lengre fremme i både Sverige og Danmark, enn i Norge. I artikkelen «Mot en evidensbaserad språkvård?» gransker Åsa Wengelin svenske klarspråksprinsipper med utgangspunkt i eksisterende lese- og skriveforskning. Gjennom denne studien identifiserer Wengelin tre problemer med klarspråksprinsippene. Det første er at disse prinsippene ser ut til å være basert på psykolingvistiske eksperimenter som er forankret i den første versjonen av Noam Chomskys generative språkteori fra slutten av 1950-årene. Det vil si, hevder Wengelin, at moderne svenske klarspråksprinsipper i stor grad er resultater av forskning på engelskspråklige isolerte ord og setninger. Det andre problemet er at noen av resultatene fra disse eksperimentene på slutten av 1950-tallet, har blitt modifisert av nyere forskning. Og det tredje problemet er at noen av klarspråksprinsippene rett og slett ser ut til å være basert på feiltolkninger av resultatene fra originale eksperimenter. I artikkelen «Värdegrundstexter ett nytt slags uppdrag förklarspråksarbetet?» (2015) analyserer Catharina Nyström Höög tre tekster fra svenske myndigheter som hun karakteriserer som «värdegrundstexter», og artikkelen fokuserer på disse tekstenes relasjon til klarspråksnormen. Nyström Höög hevder at disse tekstene er del av en forandret diskurs, der det blir viktigere å presentere myndigheten positivt. Disse typene tekster minner om markedsføringstekster, samtidig som de kan betraktes som et styringsdokument. Fordi tekstene kommuniserer en forventet oppførsel, for eksempel «NN kommune er effektiv og 5

18 engasjert», kommuniserer de samtidig noen direktiver til de ansatte. Problemene med disse tekstene, hevder Nyström Höog, er at de inneholder mange abstrakte ord, de bidrar til å øke myndighetens tekstrepertoar og er dermed ressurskrevende, og at de i verste fall kan bidra til å skjule problemer fordi de er skrevet som påstander («Vi er effektive» eller «Vi er engasjerte»), og ikke som oppfordringer («Vi skal være effektive» eller «Vi skal være engasjerte»). I Danmark har Anne Kjærgaard gjennomført et forskningsprosjekt hvor hun undersøker om omskrivninger av tekster fra det offentlige påvirker borgernes forståelse. I artikkelen «Påvirker omskrivinger af tekster fra det offentlige borgernes forståelse og hvordan?» undersøker Kjærgaard om tre versjoner av et brev fra danske skattemyndigheter virker etter hensikten i forhold til tekstmottakerne, og om de reviderte versjonene er lettere å forstå. Over 700 respondenter, hovedsakelig elever ved danske gymnas og studenter, har svart på et spørreskjema, og resultatene viste at de reviderte brevene på flere områder er lettere å forstå, selv om de ikke i alle tilfeller resulterer i økt forståelse. I denne artikkelen viser Kjærgaard også til en rekke andre studier som omhandler klarspråk, tekstrevidering og tekstforståelse. Hun viser til en studie av informerende tekster til danske innbyggere hvor Balling (2013) konkluderer med at det ikke i seg selv utgjør en forskjell for respondenter om man bruker språklig trekk, som for eksempel passive setninger med substantiveringer, som er frarådet gjennom klarspråksrådene (Kjærgaard, 2015, s. 3). Kjærgaard viser også til en studie av såkalte enivornmental policy dokumenter utført av Jones, McDavid, Derthick, Dowel og Spyradikis i 2012, hvor deres hypoteser om at overskrifter formulert som spørsmål og bruk av personlig pronomen i disse tekstene ville øke respondentenes tekstforståelse, ble avkreftet. Men Kjærgaard viser også til undersøkelser som indikerer at tekstrevisjoner kan bedre forståelsen. For eksempel svenske Britt-Louise Gunnarsson, som i 1982 undersøkte lovteksters forståelighet. Gunnarsson konkluderte med at lovtekster hvor kun språklige trekk («ytspråklige» trekk) er revidert, som for eksempel omskrivninger fra passiv til aktiv, ordvalg som er mindre preget av juridisk stil og flere overskrifter, ikke blir lettere å forstå. For å øke forståelse hevder Gunnarsson at det er nødvendig med en mer grunnleggende omskrivning av utvalg og strukturering av fakta (Kjærgaard, 2015, s. 4). En stor andel av den norske forskningen på klarspråk er gjennomført av masterstudenter. En av de første var Kaja Falck-Ytter som i 2009 skrev «Klarspråk hva er det? En kvalitativ 6

19 studie av klarspråk og klarspråksarbeid i Norge og Sverige» (NTNU). I denne masteroppgaven gir Falck-Ytter en historisk presentasjon av utviklingen av klarspråk i både Norge og Sverige fra 1960-tallet frem til 2009, hva som ligger i klarspråk som fenomen og hva som er nødvendige forutsetninger for å få et vellykket klarspråksarbeid i offentlig forvaltning. Hun har intervjuet informanter fra både det norske og det svenske Språkrådet, språkkonsulentfirmaet Arkitekst og det daværende Fornyings- og moderniseringsdepartementet. Iris A. V. Furu skrev sin masteroppgave «En vegg av tekst- En kvalitativ intervjuundersøkelse av skjemaet Krav om ytelse ved fødsel og adopsjon (NAV )» i Furu undersøker hvilke vurderinger som er grunnleggende for NAV-skjemaets utforming, og hvordan disse vurderingene viser seg i tekstene. Analysene er basert på kvalitative intervjuer med både brukere og ansatte i NAV. Furu finner blant annet at brukerne har store problemer med å forstå informasjonstekstene i skjemaet, fordi kvalifiseringsnormene ikke formidles eksplisitt for leserne, samt at NAV er opptatt av å orientere fullstendig om regelverket som ligger til grunn og å bevare juridisk og faglig presisjon i tekstene. Ida Seljeseth skrev også om klarspråk i NAV i sin masteroppgave «Gratulerer, vi har avslått søknaden din om arbeidsavklaringspenger! en studie av klarspråkarbeidet i NAV april til juni 2012». Seljeseth analyserer NAVs brev om arbeidsavklaringspenger, og undersøker om dette oppfyller sitt demokratiske potensial. Hun konkluderer med at det gjør det i stor grad, men samtidig hevder hun at dette potensialet i stor grad begrenses fordi klarspråksdiskursen, ledet av Språkrådet og Difi, er preget av et snevert språksyn og en begrenset forståelse for det demokratiske potensialet i språket. I 2016 leverte Jamina Heggedal oppgaven «Klarspråk - fra prosjekt til daglig drift- En studie av klarspråkarbeidet i Helfo», hvor hun intervjuer 10 ansatte i Helfo og gjennomgår interne dokumenter i organisasjonen. Heggedal drøfter organisatoriske utfordringer i sammenheng med målet om klarspråklig konsensus i denne organisasjonen, og gjennom intervjuene viser hun til hvordan de ansatte opplever et misforhold mellom dette klarspråksmålet og det operative målet om å gjøre organisasjonens kjerneoppgaver. Et viktig funn er at klarspråk ikke er tilstrekkelig forankret i linjeorganisasjonen i HELFO. Cecile Drougge Halstensgaard leverte oppgaven «Hvordan kommunisere gjennom skreven tekst?» i Denne masteroppgaven er en tekstvitenskapelig undersøkelse av tre brevmaler 7

20 om særskilt språkopplæring i Osloskolen. Halstensgaard undersøker blant annet hvilke forutsetninger som må være tilstede for at Utdanningsetaten og Osloskolen skal utforme tekster som legger til rette for kommunikasjon med de foresatte. Avslutningsvis konkluderer Halstensgaard med at det må flere endringer til på det strategisk-organisatoriske nivået før målet om kommuniserende tekster er nådd. Flere av de forskningsprosjektene jeg har presentert her kan bidra til å understøtte Leif B. Jensens påstand om at det kommunikasjonstekniske problemet kun er toppen av isfjellet, og de virkelige utfordringene i et klarspråksarbeid er bevissthet, holdninger og de institusjonelle og samfunnsmessige betingelsene som omgir de offentlige tekstene. 1.3 Oppgavens struktur Denne oppgaven består av syv kapitler i tillegg til litteraturliste og vedlegg. I kapittel 1 «Introduksjon» har jeg presentert oppgavens bakgrunn og formål, samt noe av den tidligere forskningen på feltet. Kapittel 2 «Teoretisk rammeverk» gjør jeg rede for teorien som er bakteppet for analyse av de empiriske dataene i kapittel 4. I kapittel 3 «Metodisk tilnærming og materiale» presenterer jeg valg av fremgangsmåte og materiale. I dette kapittelet redegjør jeg også for utvalg, forklarer gjennomføringsfasen og drøfter undersøkelsens validitet og reliabilitet. I tillegg reflekterer jeg over forskningsetiske utfordringer. I kapittel 4 «Analyse og funn» analyserer jeg forordene i tre utvalgte språkprofiler fra Stavanger kommune, Trondheim kommune og Bodø kommune, samt de kvalitative intervjuene med klarspråkslederne i Skedsmo, Gran og Oppegård. I kapittel 5 «Konsekvenser for KS tekstbase» drøfter jeg hvordan kommunenes tilnærminger til klarspråksarbeidet kan ha konsekvenser for KS tekstbase. I kapittel 6 konkluderer jeg med hvilke muligheter og utfordringer deling av klarspråkede tekster kan føre med seg. Avslutningsvis, i kapittel 7, kommer jeg med noen anbefalinger til videre forskning. Bakerst i oppgaven ligger litteraturliste med oversikt over faglitteratur og andre relevante kilder. Forordene til de tre utvalgte språkprofilene, intervjuguide til intervjuene, transkriberte intervjuer og forespørsel om deltakelse med samtykke ligger som vedlegg. 8

21 2 Teoretisk rammeverk David Silverman skriver at teori er et slags rammeverk for kritisk forståelse av et fenomen og et utgangspunkt for å forstå hvordan det som er ukjent kan bli kjent (Silverman, 2014, s. 56). Den utvalgte teorien i dette kapittelet danner et grunnlag for senere fortolkning av materialet, og vil forhåpentligvis bidra til å kaste lys over interessante funn. 2.1 Et mildt sosialkonstruktivistisk perspektiv En «mild» versjon av et sosialkonstruktivistisk perspektiv er det vitenskapsteoretiske utgangspunktet for videre teori og metode i den oppgaven. Innen for denne retningen blir språkbruk betraktet som sosial handling som medvirker til å skape mening om verden (Hitching, Nilsen & Veum, 2011, s. 31). Enkelt sagt kan man si at vår kunnskap om verden blir skapt gjennom språket. De mest ekstreme retningene innen for dette perspektivet mener at fordi verden blir representert og skapt gjennom språket, så er det heller ikke mulig å komme frem til universelle, objektive fakta om verden vi lever i (Frøland, 2010). En mildere variant avviser ikke at dette er mulig, men er heller opptatt av betydningen som tillegges disse objektene. Ord får sin betydning gjennom språkbruk, og gjennom analyser av dette kan man avdekke hvordan sosiale virkeligheter konstrueres (Hitching, Nilsen & Veum, 2011, s. 32). Hitching og Veum hevder at sosialkonstruktivismens prosjekt er å observere, avdekke og beskrive fenomener som vi normalt oppfatter som selvsagte og at formålet for analysen er å undersøke sammenhengen mellom språk og sosial praksis (Hitching, Nilsen & Veum, 2011, s. 32) Språk i bruk Sosialsemiotikk er en fagtradisjon som undersøker hvordan mennesker skaper mening gjennom måten vi opptrer på i sosiale relasjoner og i forhold til tenkte, mulige og faktiske verdener (Hitching, Nilsen & Veum, 2011, s. 32). Sosialsemiotikeren Michael Halliday etablerte språkteorien systemisk-funksjonell lingvistikk, som dreier seg om hvordan grammatikk og språkbruk er knyttet sammen gjennom språkets funksjoner, det Halliday kaller for språkets metafunksjoner (Svennevig, 2009, s. 23). Systemisk refererer til at han er opptatt av å forstå språket og andre semiotiske systemer som strukturerte, og funksjonell refererer til at han er opptatt av at disse systemene er tilpasset de sosiale praksisene som menneskene 9

22 deltar i (Berge, Coppock & Maagerø, 1999, s. 24). Halliday betrakter altså språket som et sosialt fenomen, og språkbruk som meningsskapende sosiale prosesser (Hitching, Nilsen & Veum, 2011, s. 32). De tre metafunksjonene er språkets ideasjonelle funksjon, språkets mellompersonlige funksjon og den tekstuelle funksjonen. Språkets ideasjonelle funksjon viser til hvordan vi bruker språket til å konstruere virkelighet, representere sosiale deltakere og representere handlinger og hendelser (Hitching, Nilsen & Veum, 2011, s. 33). Jensens «kompetanseproblem» er knyttet til denne språkfunksjonen. I et kommunalt klarspråksprosjekt vil kompetansen til å kunne uttale seg om bestemte emner gjerne være knyttet til forskjellige fagfolk. Disse fagfolkene har sine egne fagkoder, og bringer altså med seg tekstnormer og tekstkulturen fra sine forskjellige utdannelser. Gjennom sitt fagspråk konstruerer fagfolkene en virkelighet, som kan være vanskelig å gripe an og forstå for brukere av kommunale tjenester eller andre fagfolk som jobber i samme kommune, men som har tilegnet seg en annen tekstkultur med andre tekst- og språknormer. Den mellompersonlige funksjonen viser til hvordan språket skaper og opprettholder relasjoner, roller og status mellom deltakerne i kommunikasjonen (Hitching, Nilsen & Veum, 2011, s. 33). Denne språkfunksjonen kan vi knytte sammen med det Jensen kaller for «relasjonsproblemet». Jensen hevder at et av de vesentligste problemene i offentlig forvaltning er at det er to dominerende forståelser av relasjonen mellom forvaltning og bruker, og disse to kaller han for myndighetsholdningen og serviceholdningen (Jensen, 2007, s.16). Myndighetsholdningen er et uttrykk for en maktrolle som pålegger innbyggere og næringsliv å oppfylle sine plikter, og som i større grad legger opp til en formell og distansert stil enn serviceholdningen. Serviceholdningen er et uttrykk for en tettere relasjon og en mer likeverdig stil (Jensen, 2007, s. 16). Den tekstuelle språkfunksjonen viser til hvordan det skapes sammenheng i tekster gjennom språklige og semiotiske elementer (Hitching, Nilsen & Veum, 2011, s. 33). Denne språkfunksjonen er en viktig del av det praktiske klarspråksarbeidet, som nettopp ofte handler om hvordan man kan skape gode sammenhenger i tekster. Til denne funksjonen kan vi knytte Jensens «kodeproblem», som dreier seg om å gå fra uklart til klart språk ved å skrive i en annen kode (Jensen, 2007, s. 14). Mange av de språklige rådene som gis i sammenheng med klarspråksarbeid dreier seg nettopp om å skape sammenheng i tekst. 10

23 Halliday legger stor vekt på at all mening oppstår i en kontekst, og for å forstå språk i bruk må vi forstå og kunne beskrive relevant kontekst (Berge, Coppock & Maagerø, 1999, s. 37). Filosofen Ludwig Wittgenstein er en av de som har vært med på å etablere kontekstbegrepets betydning for språklig mening. I «Philosophische Untersuchungen» fra 1953 hevdet han at for å vise hvordan ytringer blir meningsfulle, må man ta i betraktning de kommunikative aktivitetene og handlingene de inngår i (Hitching, Nilsen & Veum, 2011, s. 27, Svennevig, 2009, s. 145). Antropologen Gregory Bateson definerer kontekst som et sett av rammer som omslutter den sosiale hendelsen som blir studert (Bateson 1972 i Hitching, Nilsen & Veum, 2011, s. 27). Etnografen og antropologen Bronislaw Malinowski etablerte kontekstbegrepets oppdeling i situasjon og kultur, hvor situasjonskonteksten er den umiddelbare situasjonen og kulturkonteksten er det helthetlige kulturelle miljøet som ytringen blir skapt i (Hitching, Nilsen & Veum, 2011, s. 28). For å finne ut hvordan de ulike kommunene arbeider med klarspråk og hvorfor de arbeider på måten de gjør, må vi altså ha kunnskap om dette arbeidets kontekst. 2.2 Diskurs Diskursbegrepet defineres på flere forskjellige måter, og blir brukt om alt fra en konkret diskusjon til mer abstrakte språkbruksmønstre. Men innenfor anvendt språkvitenskap er definisjonene relativt samstemte. I boken «Den flerstemmige sakprosaen» definerer Tønnesson diskurs som en institusjonelt og historisk forankret tenke-, tale-, handlings- og væremåte eller lettere sagt tekst i kontekst (Tønnesson, 2002, s. 220). Man kan si at en diskurs representerer en måte å betrakte og fortolke omgivelsene på. I følge Hågvar er diskursteori basert på et prinsipp om at våre tenke- og handlingsmåter i ulike sammenhenger, er sosialt og kulturelt skapt (Hågvar, 2007, s.18). Leif Becker Jensen definerer diskurs som sosiale normer for tekstproduksjon som er institusjonelt og samfunnsmessigforankret (Jensen, 2011, s.66). Diskursbegrepet er interessant i denne sammenheng, fordi det kan skape en forståelse av Jensens tittel «Klarsprog- kommunikasjonsteknik eller holdningsændring?». Med denne tittelen presenterer han to ulike tenke-, tale- og handlingsmåter knyttet til klarspråksarbeidet, eller sagt på en annen måte, så presenterer han to ulike klarspråksdiskurser. Klarspråk som kommunikasjonsteknikk er i følge Jensen ett utrykk for en tenke- og handlingsmåte som bygger på at klarspråk først og fremst er et kommunikasjonsteknisk problem. Dermed kan det løses ved hjelp av språklige teknikker, og når man behersker disse teknikkene, så er 11

24 kommunikasjonsproblemet løst (Jensen, 2007, s. 12). Den andre klarspråksdiskursen anser klarspråk som et holdningsendrende arbeid, hvor konteksten har en større betydning. For å kunne løse problemet med et uklart språk, må man arbeide med bevissthet og holdninger og forsøke å endre de institusjonelle og samfunnsmessige betingelsene som omgir og påvirker den språklige utformingen. Begge disse tenke- og handlingsmåtene kan samtidig overordnet defineres som deler av samme diskurs som anser uklart språk som et problem i kommunikasjonen mellom offentlig forvaltning og innbyggere. Likevel er det to ulike perspektiver på hvordan man løser dette problemet. 2.3 Tekstnormer Ordet tekst kommer fra latin textus, som betyr «sammenføying, vev». En tekst er altså språklig ytringer - skriftlige eller muntlige som er vevet sammen til en helhet, og som har en indre sammenheng, en tekstur (Svennevig, 2009, s. 215). Professor i tekstvitenskap, Kjell Lars Berge definerer tekster som «ytringer som er gitt en spesiell status eller verdi av deltakerne i kulturen». I den gitte kulturen er det utviklet noen tekstnormer som avgjør hvilke ytringer som gis tekstverdi og hvordan disse tekstene skal ordnes (Berge, 2008, s. 44). Førsteamanuensis Yngve B. Hågvar definerer tekstnormer som kulturelt betingede føringer på hvordan en tekst skal skrives i en gitt sammenheng (Hågvar, 2007, s. 23). Ifølge Hågvar vil derfor hver diskurs inneholde et sett med tekstnormer. Den overordnede klarspråksdiskursen, hvor man anser uklart språk som et problem i kommunikasjon mellom forvaltningen og innbyggerne, inneholder en rekke tekstnormer. For eksempel har Språkrådet publisert en «Sjekkliste for skribenter» som består av føringer på hvordan man skriver «klarspråklig». Som vi så i underkapittelet 1.2 «Tidligere forskning» hevder blant annet Åsa Wengelin i sin undersøkelse at disse tekstnormene er utilstrekkelig vitenskapelig dokumentert og i verste fall basert på feiltolkninger av gamle forskningsresultater. Jensen hevder likevel at disse klarspråksnormene i utgangspunktet er veldefinerte og dessuten praktiske fordi de lett kan mestres av normale språkbrukere (Jensen, 2007, s. 15). Vi kan tilegne oss disse tekstnormene mer eller mindre bevisst, og tekstnormene kan endre seg over tid (Hågvar, 2007, s. 25). Språkrådets «Sjekkliste for skribenter» formidler en tekstnorm som bidrar til å konstituere en type «klarspråklig» tekstkultur. Denne sjekklisten ble først utgitt i 2009, før det kom en ny versjon i Det er interessant å merke seg at flere 12

25 av rådene er moderert og omskrevet i den nye versjonen. Det kan være et tegn på, som jeg var inne på i introduksjonen, at hva man legger i begrepet er i ferd med å endre seg. Kursene som arrangeres i forbindelse med programmet «Klart språk i kommunesektoren» formidler også delvis en lignende klarspråklig tekstnorm til kommunalt ansatte. Kursene kan være en begynnelse hvor de kommuneansatte starter med å tilegne seg disse tekstnormene. Hvis de klarspråklige tekstnormene etter hvert blir en innarbeidet skrivemåte i kommunene, kan resultatet til slutt være at kommunens tekstkultur er i endring. 2.4 Tekstkultur Hågvar sammenligner en tekstkultur med et enormt bibliotek, som inneholder alle tekstene medlemmene anerkjenner. Tekstkulturen har bestemte materielle rammer for tekstskaping, og sosiale mekanismer for hvordan medlemmene skaper, sprer og bruker tekstene (Hågvar, 2007, s. 26). Et av Jensens hovedpoeng i artikkelen «Klarsprog kommunikationsteknik eller holdningsændring?» er at klarspråk i stor grad handler om å endre holdninger og skrivekultur, og dermed den gitte tekstkulturen. I en kommune arbeider det folk i et mylder av forskjellige fagfelt. Disse folkene er gjerne «medlemmer» i forskjellige tekstkulturer, og har dermed med seg ulike faglige tekstnormer og konvensjoner. I tillegg har gjerne kommunen som institusjon en etablert tekstkultur og skrivepraksis: «Sånn skriver vi hos oss». Et klarspråksprosjekt kan altså betraktes som et prosjekt for å endre denne etablerte praksisen og kulturen. Men hvorfor kan denne prosessen være så vanskelig, og langdrygt? Hvorfor holder det ikke å sende de kommuneansatte på et klarspråkskurs og be dem om å henge opp Språkrådets «Sjekkliste for skribenter» over arbeidspulten? Språk, identitet og roller En årsak til at det kan ta lang tid å endre kommunens tekstkultur og de ansattes skrivepraksis er at språk og skriving henger tett sammen med vår identitet. I følge Svennevig innebærer identitet både individualitet og fellesskap, og gjennom valg av ulike ord og formuleringer synliggjør vi ulike egenskaper, markerer forskjeller og likheter, nærhet og avstand til andre individer og grupper (Svennevig, 2009, s ). Gjennom valg av handlingsmåter i konkrete kommunikasjonssituasjoner danner vi identiteten vår. 13

26 En rolle kan defineres som summen av de normer og konvensjoner som knytter seg til en bestemt oppgave, stilling eller gruppe i samfunnet (Skirbekk, 2015). I kommunen har de ansatte en rekke institusjonelle roller. For det første er de kommuneansatte eller arbeidsgiver, de er kollegaer, de kan være saksbehandlere, rådmann, ordfører eller kommunikasjonsrådgivere og så videre. Disse rollene innebærer ulike former for rettigheter og plikter. Rådmannen, som er den øverste administrative sjefen i kommunen, har for eksempel rett til å pålegge de ansatte til å arbeide med klarspråk og plikt til å følge opp at de ansatte utfører dette arbeidet. Og i dette spenningsfeltet mellom språk, identitet og roller kan vi altså finne de problemområdene Jensen fremhever som det som virkelig er utfordringene i klarspråksarbeidet. Som saksbehandler i kommunen skal de både forholde deg til de andre rollene internt i organisasjon som juristene og ingeniørene, og innbyggere og næringsliv utenfor systemet. 14

27 3 Metodisk tilnærming og materiale Formålet med dette kapittelet er å gi interesserte lesere et innsyn i fremgangsmåtene og materialet som ligger til grunn for funn og videre drøfting. Derfor vil jeg følgende gjøre rede for valg og utførelse av tekstanalyser og intervjuer. Som nevnt i introduksjonskapittelet er problemstillingen for denne oppgaven: I hvilken grad fremheves klarspråk som holdningsendrende arbeid i kommunalt klarspråksarbeid, og hvilke konsekvenser kan dette ha for KS tekstbase? I kapittel 4 i denne oppgaven gjennomfører jeg tekstanalyser av tre utvalgte kommunale språkprofiler og analyse av kvalitative intervjuer med ledere for klarspråksarbeid i Skedsmo kommune, Gran kommune og Oppegård kommune. I tekstanalysen undersøker jeg hvilke klarspråksdiskurser som blir trukket frem og i analysen av intervjuene undersøker jeg hvordan problemene som Leif Becker Jensen trekker frem, relasjons-, kompetanse- og avhengighetsproblemet, kommer til uttrykk i intervjuene med de utvalgte kommunene. Analysene jeg har gjennomført i denne oppgaven gir ikke grunnlag til å generalisere funnene til hele det kommunale klarspråksarbeidet. De utvalgte språkprofilene og informantene som deltok i intervjuene er ikke nødvendigvis representative for alle kommunale språkprofiler eller alle ledere for kommunalt klarspråksarbeid. Men analysene kan likevel peke på noen tendenser og gi et utsnitt av det kommunale klarspråklandskapet, og dermed bidra til å identifisere noen av de mulighetene og utfordringene som kan ha konsekvenser for tekstbasen. Et av hovedformålene med denne oppgaven er å identifisere potensielle muligheter og utfordringer ved deling av tekster i kommunal sektor. På denne måten ønsker jeg å bidra til at den videre utviklingen av tekstbasen er basert på behov og erfaringer fra målgruppen, nemlig kommunalt ansatte som jobber med klarspråksarbeid. Formålet med intervjuene er å bidra med kunnskap basert på kommunalt ansattes egne tanker og erfaringer om klarspråksarbeid i denne sektoren. 15

28 3.1 Diskursanalytisk tilnærming Undersøkelsene i denne oppgaven baserer seg på en diskursanalytisk tilnærming. I følge Hitching og Veum (2011) er utgangspunktet for en slik tilnærming at tekst og samfunn påvirker hverandre gjensidig. På den ene siden vil alle språklige handlinger være påvirket av den sosiale sammenhengen de blir til og inngår i, og på den andre siden bidrar tekster og sosiale praksiser til å skape og opprettholde relasjoner og kunnskap om verden (Hitching & Veum, 2011, s.11). Diskursanalyse dreier seg om å studere menneskeskapte tekster og praksiser, og hvordan disse er sosialt konstituert gjennom tradisjoner og konvensjoner som er så etablerte at de oppleves som «naturlige» (Hitching & Veum, 2011, s.11). Denne formen for analyse trekker altså på det sosialkontruktivistiske perspektivet, som er kort beskrevet i delkapittel 2.1. I denne oppgaven studerer jeg forordene i språkprofiler fra Stavanger, Trondheim og Bodø, og tre kommunale klarspråksprosjekter gjennom intervjuer med klarspråkslederne i Skedsmo, Gran og Oppegård og undersøker hvilke klarspråksdiskurser de trekker på og fremhever. Dette gjør jeg i lys av Leif Becker Jensens modell om klarspråksarbeidets fire «problemer». Formålet er å identifisere hvilke konsekvenser dette kan ha for KS tekstbase. 3.2 Tekstbase for deling av kommunale tekster Tekstbasen er en nettside som ligger på Det er den eneste av sitt slag, i hvert fall i norsk klarspråksammenheng. Riktignok ønsket det finske Kommunförbundet å etablere en tekstbase da de drev klarspråksprosjektet «Rakt på sak» fra Dessverre lot det seg ikke gjennomføre, da de manglet tid og ressurser til videreutvikling. Ideen bak tekstbasen bygger på at kommuner og fylkeskommuner leverer de samme tjenestene, og dermed kommuniserer det samme til sine målgrupper. På den måten kan det være et stort potensialefor å dele tekster med hverandre. Tekstene som ligger på denne basen er reelle tekster fra norske kommuner og fylkeskommuner som har «klarspråket» sine tekster. Under søkefeltet på tekstbasen finnes en artikkel som heter «Slik kan du bruke tekstene i tekstbasen», hvor følgende er skrevet: 16

29 «KS vil oppfordre til å bruke tekstene i tekstbasen som inspirasjon og et utgangspunkt for eget tekstarbeid. Det vil alltid være viktig å tilpasse tekstene til situasjon og kontekst i din kommune eller fylkeskommune. For å skape en god skrivekultur er det viktig at de som arbeider med tekstene opparbeider eierskap til egen tekst og er involvert i selve skriveprosessen» (KS, 2016) KS ønsker altså at tekstene skal bli brukt som inspirasjon og et utgangspunkt for videre arbeid. Én måte å tolke dette sitatet på er at KS ikke ønsker at tekstbasen kun skal brukes som en løsning på et kommunikasjonsteknisk problem Tekstløpet Beskrivelsen av det jeg velger å kalle tekstløpet, er basert på et intervju med språkkonsulentfirmaet NTB Arkitekst. På oppdrag fra KS samler NTB Arkitekst inn tekster fra kommuner som har arbeidet med sine tekster i forbindelse med et større klarspråksprosjekt eller klarspråksarbeid. Hensikten med denne beskrivelsen er å gi deg som leser en oversikt over prosessen tekstbasen er en del av. Kommune A: Kommunen velger ut en tekst de ønsker å jobbe med i skriveverkstedet som arrangeres som en del av klarspråksarbeidet i kommunen. Når de har bearbeidet teksten sitter de med to versjoner av samme tekst: den gamle versjonen og den nye versjonen som er et resultat av klarspråksarbeidet. NTB Arkitekst: NTB Arkitekst tar kontakt med kommunen, og får tilsendt gammel versjon og den nye versjonen som er resultatet av skrivearbeidet. NTB Arkitekst vurderer så den nye versjonen, og gjør eventuelle endringer. Deretter sender de teksten tilbake til kommune A, for at de skal godkjenne de eventuelle endringene. Hvis kommune A godkjenner endringene sender NTB Arkitekst teksten videre til KS. 17

30 KS tekstbase: KS mottar kommuneteksten, i gammel og ny versjon. Den gamle versjonen er fortsatt den teksten som eksisterte før skriveverkstedet, mens den nye versjonen nå er den teksten som NTB Arkitekst har gjort eventuelle endringer på. KS laster så teksten opp på Fra denne nettsiden er teksten offentlig tilgjengelig for andre kommuner. Kommune B: Kommune B er en kommune som også er interessert i klarspråk. På tekstbasen kan kommune B kan finne teksten som kommune A har valgt å dele. Kommune B kan så velge hva de vil gjøre med teksten. De kan hente inspirasjon ved å se på ordvalg, setningsstruktur, struktur på avsnitt osv. i den nye versjonen av teksten, de kan sammenligne den gamle og nye versjonen for å se på hvilke endringer som er gjort, eller de kan kopiere ved å klippe ut og lime inn den nye teksten. Etter at kommune B har bestemt seg for hvordan de vil gripe an teksten, om de vil bearbeide den videre, hente inspirasjon til arbeid med egen tekst eller kopiere hele teksten, sendes den så ut til relevante innbyggere i kommune B. 3.3 Tekstanalyse Tekstanalyse er en generell betegnelse på kvalitative studier av tekster, hvor formålet er å bidra med ny kunnskap om de tekstene som analyseres. Forskeren velger om han eller hun vil analysere utvalgte elementer i en tekst, hele tekster eller en gruppe av tekster (Østbye m.fl., 2013, s. 64). Hovedformålet med tekstanalysen i denne oppgaven er å identifisere hvilke diskurser som fremheves i tre utvalgte kommunale språkprofiler. I delkapittel 4.2 analyserer jeg hvilke diskurser som trekkes på, og drøfter i hvilken grad klarspråk fremheves som et holdningsendrende arbeid Utvalg av tekster Tekstene som er valgt ut til analyse er altså forordene i tre kommunale språkprofiler. Flere og flere kommuner lager egne språkprofiler, som en del av sitt klarspråksarbeid. En språkprofil består hovedsakelig av retningslinjer for hvordan en kommune eller en bedrift skal uttrykke seg skriftlig, men den kan også ha innslag av andre sjangre, som vi kan se nærmere på i analysen. Språkprofil 1 er Stavanger kommunes språkprofil, som ble utgitt i Stavanger kommune er kjent som en foregangskommune i klarspråksarbeidet. Kommunikasjonsrådgiver Kristin 18

31 Høie Walstad fra Stavanger kommune, ble tildelt utmerkelsen «Årets trekkhund» for 2015, som er en utmerkelse som deles ut i forbindelse med klarspråksprisene. Språkprofil 2 er Trondheim kommunes språkprofil, som ble utgitt i Deres kommunikasjonsrådgiver Tone Fagerholt ble «Årets trekkhund» i Språkprofil 3 er Bodø kommunes språkprofil, som ble utgitt i Bodø kommune deltok som en av prosjektkommunene i KS pilotprosjekt i I utgangspunktet kunne jeg valgt å analysere språkprofilene som tilhører kommunene jeg har valgt ut til intervju, altså Skedsmo, Gran og Oppegård. Men av disse tre er det kun Gran kommune som har språkprofil. Derfor finner jeg det mest hensiktsmessig å velge ut tekster fra tre andre kommuner. Selv om forordene i språkprofilene alene ikke gir et helhetlig bilde av et klarspråksarbeid, kan de likevel synliggjøre noe av det kommunene vektlegger i sitt arbeid. 3.4 Kvalitative intervjuer Kvalitative metoder bygger på teorier om fortolking, altså hermeneutikk og menneskelig erfaring, fenomenologi. Slike metoder omfatter ulike former for systematisk innsamling, bearbeiding, analyse av samtaler, observasjoner eller skriftlig tekst. Formålet er å undersøke meningsinnholdet i sosiale fenomener, slik det oppleves for de som er involverte (De nasjonale forskningsetiske komiteene, 2010). For å kunne undersøke hvordan de utvalgte kommunene finner mening i og tilnærmer seg klarspråksarbeid generelt og tekstbasen spesielt, og hvilke erfaringer de har knyttet til dette arbeidet, har jeg valgt å gjennomføre tre semi-strukturerte kvalitative intervjuer med kommunerepresentanter. I tillegg har jeg gjennomført et semi-strukturert kvalitativt intervju med to representanter fra språkkonsulentfirmaet NTB Arkitekst, for å undersøke hvordan de velger ut tekstene som senere blir lastet opp på tekstbasen Gjennomføring av intervjuene Før jeg gikk i gang med intervjuene meldte jeg prosjektet til Norsk Senter for Forskningsdata (NSD), og fikk prosjektet godkjent. Intervjuene ble gjennomført fra februar 2017 til april 2017, på informantenes arbeidssted. Jeg kontaktet informantene via e-post og la ved den formelle forespørselen hvor jeg opplyste om 19

32 oppgavens formål og et felt til samtykke. På denne måten kunne informantene få lese igjennom dokumentet på forhånd, før de takket endelig ja til å delta. Jeg hadde også med en utskrevet versjon da vi snakket sammen før intervjuet, slik at de kunne lese gjennom på nytt og skrive under på samtykket. Jeg benyttet en digital lydopptaker til å ta opp intervjuene, slik at jeg kunne transkribere de i etterkant. Dette gjorde jeg både fordi jeg ville konsentrere meg om selve samtalen under intervjuene, og for å kunne gjennomføre detaljerte transkripsjoner. Da intervjuene var transkribert, sendte jeg transkripsjonene tilbake til informantene for gjennomlesning Utvalg av informanter Utvalget av informanter til denne undersøkelsen er strategisk valgt. Jeg henvendte meg til representanter fra kommuner som jeg visste hadde egne klarspråksprosjekter, og som jeg tenkte ville kunne uttale seg om klarspråk og tekstbasen. De tre kommunene som er valgt til intervju i denne undersøkelsen er Skedsmo kommune, Gran kommune og Oppegård kommune. I tillegg til de utvalgte kommunene gjennomførte jeg altså også ett intervju med to representanter fra NTB Arkitekst. Som tidligere nevnt samler NTB Arkitekst inn tekster fra kommuner og fylkeskommuner, og gjør en vurdering av tekstene før de lastes opp på tekstbasen. Jeg ønsket å intervjue dem for å få innsikt i hvordan tekstene på basen velges ut. I tillegg brakte alle de tre kommunerepresentantene opp dette firmaet i intervjuene, på eget initiativ, noe som understreker deres betydelige rolle i både det kommunale klarspråksarbeidet generelt, og tekstbasens kontekst spesielt. Selv om intervjuet med NTB Arkitekst ikke inngår i analysedelen av oppgaven, er dette intervjuet bakgrunn for beskrivelsen i delkapittel «Tekstløpet» Transkribering av intervjuer Under transkriberingen av intervjuene har jeg tatt utgangspunkt i transkripsjonsnøkkelen fra Gail Jefferssons trankripsjonssystem. En transkripsjon vil i seg selv være en fortolkning og analyse av hva som ble sagt. Jeg har strebet etter å utføre detaljerte og nøye transkripsjoner for å bidra til at undersøkelsen blir 20

33 mest mulig transparent. Intervjuene hadde en varighet på mellom 30 minutter og omtrent en time, og transkripsjonene inneholder derfor mye spennende materiale som jeg ikke har hatt mulighet til å analysere nærmere i selve oppgaven. Problemstilling og analysespørsmål har styrt hvilke elementer jeg har funnet relevant å trekke ut og drøfte i denne oppgaven. Jeg har også for lesbarhetens skyld valgt å presentere sitatene og utdragene fra intervjuene i ordinært skriftspråk. I analysen er sitatene merket med kommunenavn og linjenummer, slik at det skal være mulig for deg som leser å finne igjen disse sitatene i transkripsjonene. 3.5 Undersøkelsens gyldighet og etterprøvbarhet, og etiske vurderinger rundt forskerrollen Undersøkelsens gyldighet og etterprøvbarhet Et forskningsprosjekts validitet dreier seg om dets gyldighet eller troverdighet. Undersøker man det man har til hensikt å undersøke? Reflekterer funnene formålet med studien og representerer virkeligheten? Datamaterialet i denne oppgaven, altså forordene i språkprofilene og de transkriberte intervjuene, er sosialt konstituert, og det er dermed ikke mulig å gjøre helt objektive beskrivelser av dataene. Analyser og funn vil i stor grad være et resultat av fortolkningsprosessen. Hitching og Veum understreker at all analyse av menneskelige kommunikative fenomener innebærer at materialet må fortolkes, forklares og forstås, og at validiteten i studier som undersøker slike fenomener kan oppnås ved at forskeren gjør analyseprosedyren mest mulig gjennomsiktig og sammenhengende (Hitching, Nilsen & Veum, 2011, s.20). Jeg etterstreber å gjøre nettopp dette ved å beskrive fremgangsmåte og utvalg i dette kapittelet, og jeg har lagt ved detaljerte transkripsjoner av intervjuene som vedlegg. Et forskningsprosjekts reliabilitet dreier seg om dets pålitelighet. For å styrke denne oppgavens pålitelighet bestreber jeg å gi en nøye beskrivelse av hvordan undersøkelsen er gjennomført, hvordan data er samlet inn og hvordan de er bearbeidet Etiske vurderinger Etiske hensyn i forbindelse med intervjuer er i stor grad knyttet til presentasjonen av data og personvern. I denne undersøkelsen har jeg ikke valgt å anonymisere navn på kommunene, da jeg mener det er uhensiktsmessig å forsøke å anonymisere dette. Formålet med intervjuene, analysene og oppgaven i sin helhet er ikke å kritisere kommunenes arbeidsmåter eller 21

34 informantenes uttalelser, noe som ble gjort klart i den formelle forespørselen om deltakelse. Dessuten er organisering av klarspråksarbeidet et viktig tema i intervjuene, og det vil derfor være vanskelig å kunne bruke data fra intervjuene uten at kommuner og klarspråksansvarlige blir identifiserbare. På bakgrunn av dette var jeg ekstra påpasselig med å gi informantene beskjed, både skriftlig og muntlig, om at de når som helst kunne trekke seg fra prosessen, samt å gi de mulighet til å lese gjennom intervjuene før oppgaven skulle leveres. Informantene var også klar over min rolle i KS. Gjennom emnet NOR4900 Nordisk prosjektsemester tilbrakte jeg høstsemesteret 2016 som praktikant i KS-programmet «Klart språk i kommunesektoren». Emnet innebærer at masterstudenter på nordiske studier ved Universitetet i Oslo, kan tilbringe semesteret på en arbeidsplass og utføre ordinære og relevante arbeidsoppgaver samtidig som studenten skriver en akademisk oppgave. Under dette oppholdet inngikk jeg også en avtale med KS om at jeg ville skrive masteroppgave om tekstbasen. Jeg fikk være med som observerende deltaker på et av grunnkursene som ble holdt av NTB Arkitekst og på erfaringssamling den høsten. I tillegg arbeidet jeg med programmets Facebook-gruppe hvor jeg informerte om tiltak i programmet. Dette bidro til at jeg kom i kontakt med flere klarspråksrepresentanter fra ulike kommuner og fylkeskommuner, blant annet informantene i denne oppgaven. Jeg fikk også et grundig innblikk i hvordan programmet er organisert innad i KS. Hitching og Veum skriver at det i mange tilfeller kan være en stor fordel å ha inngående bakgrunnskunnskap om den kulturen man studerer, men at det på den andre siden kan føre til at man som forsker mangler noe av den nødvendige distansen som gjør det mulig å oppdage sosialt konstituerte normsystemer (Hitching & Veum, 2011, s. 21). Å arbeide for KS har gitt meg en unik innsikt i programmet spesielt og kommunesektoren generelt, men kan også bidra til at jeg er blind for noen aspekter som jeg ellers ville ha merket meg som en «utenforstående». 22

35 4 Analyse og funn I dette kapittelet presenterer jeg analyser og funn. Analysene tar for seg to ulike former for materialer. Først analyserer jeg forordene i tre språkprofiler og deretter analyserer jeg intervjuer med tre ledere for kommunalt klarspråksarbeid. Før vi ser nærmere på analysene av språkprofilene og intervjuene, presenterer jeg noen trekk ved det kommunale klarspråksarbeidets kontekst. 4.1 Det kommunale klarspråksarbeidets kontekst I løpet av de seneste ti årene har klarspråk blitt et mye omtalt begrep i norsk offentlig forvaltning. I vårt naboland Sverige har klarspråksarbeid vært mye tydeligere forankret i forvaltningen siden 1960-tallet, blant annet ved at de har hatt språkkonsulenter fast ansatt og til og med har opprettet en egen utdanning for språkkonsulenter ved universitet i Stockholm (Falck-Ytter, 2009, s. 52). I Norge var det først ved prosjektet «Klart språk i staten» at den offentlige forvaltningen gikk i gang med et systematisk arbeid med det offentlige språket, selv om klarspråksprinsippene har vært omtalt og kjent i lengre tid (Eklund, 2010, s. 141). Det organiserte norske klarspråksarbeidet ble altså først satt i gang med den statlige delen av offentlig forvaltning, og i kommunesektoren ble et lignende organisert arbeid først satt i gang med KS program for «Klart språk i kommunesektoren» i «Klart språk i kommunesektoren» er et femårig program, og målet med programmet er å øke bevisstheten om klart språk i kommunesektoren, og legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan forbedre kommunikasjonen med sine målgrupper. KS rolle er å fungere som en tilrettelegger. KS har ikke mandat til å pålegge kommuner og fylkeskommuner til å benytte programmets aktiviteter og tiltak, og er derfor avhengig av at sektoren selv er eller blir motivert til å arbeide med klarspråk. For å motivere kommunene og fylkeskommunene har KS derfor opprettet en rekke tiltak; regionale grunnkurs i klart språk for personer som skal lede klarspråksarbeidet i sin kommune eller fylkeskommune, erfaringssamlinger hvor de som har arbeidet med klarspråk en stund kan dele sine erfaringer med andre, en økonomisk støtteordning og tekstbasen. KS deltar også på konferanser for kommunal toppledelse for å informere om programmet og klarspråk, slik at det er større sjanse for at arbeidet blir forankret i ledelsen i kommunen. 23

36 Den offentlige forvaltningens satsning på klarspråk de siste årene kan sees i sammenheng med prinsippene i den statlige kommunikasjonspolitkken som ble vedtatt i 2009: Åpenhet: I sin kommunikasjon med innbyggeren skal staten være åpen, tydelig og tilgjengelig Medvirkning: Staten skal ta berørte innbyggere med på råd og involvere dem i utforming av politikk og tjenester Nå alle: Staten skal sørge for at relevant informasjon når fram til alle berørte Aktiv: Staten skal aktivt og i tide gi informasjon om rettigheter, plikter og muligheter Helhet Statlig kommunikasjon skal oppleves enhetlig og samordnet (Fornyings- og administrasjonsdepartementet, 2009) Disse prinsippene speiler noen av de vanligste argumentene som brukes for å legitimere klarspråksarbeid. I heftet «Klar, men aldri ferdig» fra Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT presenteres fem argumenter for klarspråk: Klarspråk fremmer demokratiet og rettstryggheten Klarspråk skaper tillit Med klarspråk sparer styresmaktene tid og penger Klarspråk fremmer kommunikasjonen Det offentlige skal være et forbilde (Kvarenes, Reksten, Stranger-Thorsen & Aarønæs, 2010, s. 11). Klarspråk blir altså forankret med både demokratiske og økonomiske argumenter. I forbindelse med programmet «Klart språk i kommunesektoren» har KS skrevet og publisert artikler med titlene «Klart språk sparar kommunar for tid og pengar», «Enkelt språk gjer innbyggjarane fornøgde» og «Klart språk fremmer inkludering» 1. KS benytter altså også demokratiske og økonomiske argumenter for å «selge inn» eller legitimere arbeid med klarspråk. De økonomiske argumentene kan sees på som en del av en diskurs om behovet for effektivisering av offentlig forvaltning. De demokratiske argumentene og flere av påstandene om hva klarspråk er eller bør være kan sees på som et uttrykk for en forandret diskurs om hva myndighetene er. «Åpenhet», «Medvirkning» og «Enkelt språk gjer innbyggjaraene fornøgde» kan sees på som en del av en diskurs hvor forvaltningen «er til for innbyggernes skyld». Denne holdningen kaller Jensen for «serviceholdningen», og hevder at den i Danmark for alvor slo til gjennom ungdomsopprør og demoraktiseringstendensene på slutten av tallet (Jensen, 2007, s. 16). 1 Artiklene finner du her: 24

37 4.2 Tekstanalyse: Kommunale språkprofiler I denne delen av undersøkelsen har jeg analysert språkprofilene til Stavanger kommune, Trondheim kommune og Bodø kommune. På grunn av undersøkelsens omfang har jeg, slik det ble redegjort for i delkapittel 3.3.1, konsentrert meg om forordene i språkprofilene. Alle de tre forordene ligger som vedlegg, bakerst i denne oppgaven. For å finne ut om disse dokumentene bidrar til å fremheve klarspråk som et holdningsendrende arbeid har jeg undersøkt hvilke diskurser som knyttes til klarspråk i tekstene og deretter drøfter jeg språkprofilen som sjanger. Klarspråksdiskurser: Demokrati Stavanger kommune Trondheim kommune «Som kommune «Trondheim formidler vi viktig kommune satser på informasjon som klarspråk fordi det er handler om en demokratisk rett å innbyggernes forstå offentlig muligheter, rettigheter informasjon. Vi vil og plikter. Dette sikre at innbyggerne innebærer at vi må vet om tilbudene og skrive tydelige og tjenestene våre, og om klare tekster som når sine egne muligheter, ut til alle, og som alle rettigheter og plikter. kan forstå» Da må vi formidle informasjon som er forståelig for alle. Vi må bruke et språk som er tydelig og tilpasset mottakeren.» Bodø kommune «Fordi det er en demokratisk rett å motta informasjon fra det offentlige som alle kan forstå.» Økonomi/Effektivisering: X «Forhåpentligvis gjør dette at vi sparer både tid og penger» «Fordi vi sparer tid og ressurser ved å nå fram med budskapet vårt med en gang» Service: «Gode tekster og klart språk er grunnleggende for å fremme deltakelse og yte god service til innbyggerne i kommunen vår» Tabell 4.2 Diskurser i kommunale språkprofiler «Vi vil sikre at innbyggerne vet om tilbudene og tjenestene våre..» «Forhåpentligvis gjør dette [ ] at mottakeren får en bedre opplevelse av kontakten med kommunen. Godt språk er god service.» «Men mest av alt fordi vi tar innbyggerne våre på alvor. Et klart, forståelig svar viser at den enkeltes forespørsel er skikkelig behandlet. Slik gjør vi oss fortjent til innbyggernes tillit» 25

38 Som vi kan se i tabellen 4.2, trekker alle de tre språkprofilene på demokratiske argumenter. I Stavanger kommunes språkprofil er det demokratiske argumentet også med på å ansvarliggjøre de ansatte, ved at det fremmes en påstand om at de formidler «viktig informasjon om innbyggernes muligheter, rettigheter og plikter» og det innebærer at kommunen «må skrive tydelige og klare tekster som når ut til alle, og som alle kan forstå». I Trondheim kommunes språkprofil står det at de satser på klarspråk «[..]fordi det er en demokratisk rett å forstå offentlig informasjon» og i Bodø kommunes språkprofil finner vi en lignende formulering «Fordi det er en demokratisk rett å motta informasjon fra det offentlige som alle kan forstå». Trondheim og Bodøs språkprofiler trekker også inn effektivisering og et økonomisk argument for å underbygge klarspråksarbeidet. I Trondheim kommunes forord er riktig nok påstanden om at klarspråk sparer tid og penger moderert med «forhåpentligvis». I forordet til Stavanger kommunes språkprofil trekkes ingen økonomiske argumenter inn. Ut fra en tekstanalyse er det vanskelig å si noe om årsaken til at Stavanger ikke har valgt å trekke inn effektivisering og økonomi i deres språkprofil. Kanskje kan vi finne et mulig svar i de samfunnsmessige rammene som omgir klarspråksarbeidet? Stavangerregionen har de siste årene, til tross for nedgangen i oljemarkedet, vært høyt rangert i kommune-nm. Kommune-NM er en måling av norske kommuners attraktivitet og vekstkraft, basert på 18 ulike indikatorer (Laustsen, 2014). I kommune-nm i 2013, som er basert på tall fra 2012, havner Stavanger kommune som fjerde høyeste rangerte kommune (Vista Analyse, 2013, s. 15). Disse tallene er altså fra samme år som språkprofilen ble utgitt. En kommune som opplever gode vekstvilkår og relativt god økonomi, har kanskje ikke like stort behov for å bruke økonomi eller effektivisering som argumenter for å motivere de ansatte til å jobbe med klarspråk. Alle de tre kommunene trekker derimot på serviceholdningen gjennom forskjellige argumenter. Serviceholdningen kobles også i stor grad til det demokratiske, for eksempel i Stavanger kommunes språkprofil: «Gode tekster og klart språk er grunnleggende for å fremme deltakelse og yte god service til innbyggerne i kommunen vår», hvor klarspråksarbeid gjøres til både et demokratiserende og servicefremmende arbeid. Trondheim kommune håper at klarspråk skal bidra til «at mottakeren får en bedre opplevelse av kontakten med kommunen» og hevder at «godt språk er god service» og Bodø kommune hevder at «et klart, forståelig svar viser at den enkeltes forespørsel er skikkelig behandlet» og at kommunen på den måten gjør seg fortjent til innbyggernes tillit. 26

39 Vi kan altså se at alle de tre språkprofilene trekker på allerede etablerte klarspråksdiskurser, som demokrati og service. Trondheim og Bodø trekker også på økonomi eller effektivisering som et underbyggende argument. De bygger altså videre på statens kommunikasjonspolitikk og Språkrådets argumenter for hvorfor klarspråk er viktig. På denne måten forankrer kommunene sitt klarspråksarbeid opp mot en større myndighetsdiskurs. Et annet gjennomgående trekk i forordene er etableringen av et fellesskap. I forordet til alle de tre språkprofilene etableres det nemlig et felles «vi». For eksempel i Stavangers språkprofil: «Som kommune formidler vi», i Trondheims språkprofil: «Vi vil sikre at innbyggere vet om tilbudene og tjenestene våre» og i Bodø «Vi tar innbyggerne på alvor». Dette kan tolkes på et forsøk på å skape en såkalt felles referanseramme, altså en felles forståelse av et fenomen. Samtidig er det interessant å merke seg at forordet i både Trondheims og Bodøs språkprofiler er underskrevet av rådmannen i kommunen, som også er representert ved et bilde. Rådmannen er den høyeste administrative lederen, og på bakgrunn av sin rolle og maktposisjon vil han eller hun kunne uttale seg på vegne av kommunen. Gjennom sin institusjonelle rolle har han også rett til å pålegge de ansatte å arbeide med klarspråk. På denne måten kan disse språkprofilene leses som språklige retningslinjer eller instrukser som pålegges de ansatte fra ledelsen, samtidig som det fellesskapskonstituerende «vi» også vil referere til rådmannen og rådmannens stab, som er en del av kommunens ansatte. Selv om disse dokumentene henvender seg til den spesifikke kommunens ansatte, ligger de samtidig offentlig tilgjengelig på nettet. Forordene i de tre språkprofilene kan nærmest også karakteriseres som en slags reklametekst for kommunen. I Bodø kommunes språkprofil fungerer overskriften som et slags slagord: «Vi tar innbyggerne på alvor», og i Trondheim kommunes språkprofil fungerer ingressen nærmest som en slags pressemelding: «Nå vil vi i Trondheim kommune kvitte oss med tunge formuleringer og vanskelige tekster. Vi vil bruke et språk folk forstår». Og Stavanger kommune knytter sine vedtatte verdier til språkprofilen: «Språkprofilen bygger opp under verdiene våre: er tilstede, vil gå foran og skaper fremtiden. Stavanger kommune skal gå foran med et godt eksempel ved å skrive klart og tydelig. Gode tekster og klart språk er grunnleggende for å fremme deltakelse og yte god service til innbyggerne i kommunen vår.» 27

40 På denne måten kan disse språkprofilene minne om det Nyström Höög karakteriserer som värdegrundstexter. 2 På samme måte som de svenske myndighetstekstene som Nyström Höög har studert, kan forordene i språkprofilene både ligne på markedsførings- eller reklametekster og som retningslinjer eller instrukser til de ansatte. Som nevnt i delkapittel 1.2 hevder Nyström Höög at slike typer tekster kan være problematiske blant annet fordi de bidrar til å øke myndighetenes tekstrepertoar, inneholder mange abstrakte ord og i verste fall kan bidra til å skjule problemer fordi de er skrevet som påstander. Det kan i denne sammenhengen derfor også diskuteres om språkprofilene kan være problematiske tekster, i og med at de inneholder flere av de trekkene som Nyströom Höog diskuterer i sin artikkel. Samtidig er språkprofilen først og fremst rettet mot kommunens egne ansatte, og den reklameaktige formen kan bidra til å «selge klarspråksbudskapet» inn til denne målgruppen. På samme måte formidler også forordet i språkprofilene det som Jensen omtaler som serviceholdningen, hvor kommunen «er til for innbyggernes skyld». Men i hvilken grad kan man si at disse språkprofilene fremhever klarspråk som et holdningsendrende arbeid? Forordene i språkprofilene kan sees på som et forsøk på å påvirke de ansattes holdninger til klarspråk. Ved å trekke på demokratiske og økonomiske klarspråksdiskurser argumenterer de for hvorfor klarspråk er et viktig satsningsområde i kommunen. Gjennom å benytte en reklameaktig fremstilling som slagordet «Vi tar innbyggerne på alvor» eller «Nå vil vi i Trondheim kommune kvitte oss med tunge formuleringer og vanskelige tekster» eller knytte klarspråksarbeidet til kommunens verdier slik som Stavanger kommune gjør, kan tekstene tolkes som et forsøk på å påvirke de ansattes holdninger til klarspråk. Likevel kommuniseres det klarspråk som et holdningsendrende arbeid kun indirekte i Trondheims og Stavangers forord. I forordet til Bodøs språkprofil kommer det i større grad frem i avsnitt fire, fem og seks: «Klart språk er like mye et tankesett som et verktøy. Dersom vi klarer å sette oss selv i mottakerens posisjon når vi kommuniserer ethvert budskap, så har vi kommet langt» «Å skrive «klarspråklig» er lett å forstå verdien av, men ikke enkelt å utføre i praksis. Som alle andre kommuner har vi innarbeidede måter å uttrykke oss på som kan være vanskelig for utenforstående å forstå, spesielt skriftlig» 2 Se delkapittel 1.2 Tidligere forskning på klarspråk for en nærmere beskrivelse av Nyström Höögs artikkel. 28

41 «Vi må tørre å utfordre oss selv på om vi skriver klart nok. Være selvkritiske og bruke medarbeiderne som sparringspartnere. Det handler mye om å vri hodet» I avsnitt fire fremheves klart språk som noe mer en et verktøy, det er et tankesett som handler om å sette seg i mottakerens posisjon. I avsnitt fem fremheves det at Bodø kommune, som alle andre kommuner, har innarbeidede måter å uttrykke seg på, altså en innarbeidet skrivekultur. I avsnitt seks fremheves det at kommunens ansatte «må tørre å utfordre seg selv» og «være selvkritiske», de må altså tørre å utfordre den innarbeidede skrivekulturen. Oppsummert kan vi si at forordene i de tre språkprofilene trekker på klarspråksdiskurser som allerede er etablerte av Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT gjennom prosjektet «Klart språk i staten» og gjennom statens kommunikasjonspolitikk fra Sjangermessig minner disse forordene både om reklametekster for kommunen og om instrukser til kommunens ansatte. På denne måten kan de sammenlignes med det Nyström Höög kaller for värdegrundstexter. Av de tre utvalgte språkprofilene er det forordet i Bodø kommunes språkprofil som i størst grad fremhever «holdningsendring» som en del av klarspråksarbeidet. 4.3 Kommunalt klarspråksarbeid i praksis: Skedsmo kommune, Gran kommune og Oppegård kommune Denne delen analysen baserer seg på empiri fra intervjuene med klarspråksledere i kommunene Skedsmo, Gran og Oppegård. Rammen for denne analysen er tre av Leif Becker Jensens problemer fra problemmodellen, altså relasjonsproblemet, kompetanseproblemet og avhengighetsproblemet. Disse problemene kan gi et inntrykk av noen av utfordringene eller problemene informantene opplever i det kommunale klarspråksarbeidet. Under hvert av punktene trekker jeg frem noen utdrag fra intervjuene med informantene Hvordan kommer relasjonsproblemet til uttrykk i intervjuene? Relasjonsproblemet er som regel det første som kommer til overflaten i klarspråksarbeidet hevder Jensen, og det består av at vi gjennom språket ikke bare sier noe om virkeligheten, men også utrykker vår relasjon og rolle overfor den vi snakker eller skriver til. Det Jensen kaller for relasjonsproblemet er sterkt knyttet til Michael Hallidays begrep om språkets mellompersonlige funksjon. Som det tidligere er gjort rede for, i delkapittel 2.1.1, viser språkets mellompersonlige funksjon til hvordan språket opprettholder og skaper roller og 29

42 relasjoner mellom deltakerne i kommunikasjonen (Hitching, Nilsen & Veum, 2011, s. 33). I skriveverksteder i klarspråksarbeid kan det oppstå uenigheter om hvordan man skal henvende seg til brukerne gjennom teksten. Informanten fra Skedsmo forteller om noen av utfordringene som kan oppstå: «Samtidig så er det noe med at når man driver et tekstverksted, som vi gjør som et ledd i klarspråksarbeidet, så er det noe med at noen kommer inn i dette tekstverkstedet og har et eierskap til disse tekstene. [..], så vil det jo være vanskelig for mange å gi slipp og unngå å komme inn i en forsvarsposisjon» (Intervju Skedsmo, linke ) Dette utsagnet illustrerer hvordan språk og dermed tekster, henger tett sammen med vår identitet. Jensen hevder at slike utfordringer kan føre til omfattende diskusjoner fordi den enkelte språkbrukers selvforståelse står på spill (Jensen, 2007, s. 15). Relasjonsproblemet dreier seg altså ikke bare om hvordan man skal henvende seg til brukerne, men også om skriverens selvforståelse og identitet. Informanten fra Skedsmo forteller hvordan de har valgt å løse denne utfordringen: «Vi sier det at å brukerteste er helt avgjørende for å gjøre et godt klarspråksarbeid. Og i det ligger det to ting. Både det å avdekke hvor vi har utfordringer, hva er det innbyggeren ikke forstår? Eller fremstår vi ikke med den gode tonen, blir vi ikke oppfattet som servicevennlig. Alle disse tingene avdekker en brukertest.» (Intervju Skedsmo ) I Skedsmo kommune inviterer de altså reelle brukere til å teste ut tekstene, underveis i tekstarbeidet. Dette er interessant fordi det kan være en metode som kan avhjelpe det innbyrdes relasjonsproblemet som kan oppstå i et klarspråksarbeid. Ved å hente inn folk utenfra vil man kunne avdempe opphissede diskusjoner innad i en skrivegruppe fordi relasjonene er annerledes. Informanten utdyper: «En brukertest tar egentlig bort all diskusjon rundt om teksten er god eller ikke. Eller hva som er godt med en tekst og hva som ikke er så godt med en tekst. Brukertesten avklarer de spørsmålene, så da behøver man liksom ikke å diskutere det innad i prosjektgruppa. Man kan bare gå rett på og finne ut hvordan vi kan forbedre det. Og så gjør det noe med atmosfæren når man holder på å jobbe med tekster» (Intervju Skedsmo, linje ) Samtidig som en brukertest kan avverge opphissede diskusjoner innad i et skriveverksted, er det også en metode for å bli bevisst på brukernes faktiske informasjonsbehov Hvordan kommer kompetanseproblemet til uttrykk i intervjuene? Kompetanseproblemet dreier seg om hvem som har den faglige kompetansen og «rett» til å uttale seg om saken (Jensen, 2007, s. 13). I tillegg til å uttrykke relasjoner og roller, bruker vi 30

43 også språket til å si noe om virkeligheten. Som gjort rede for i delkapittelet kan dette problemet knyttes til det Halliday vil kalle for språkets ideasjonelle funksjon, som viser til hvordan vi bruker språket til å konstruere virkelighet (Hitching, Nilsen & Veum, 2011, s. 33). I kommunene er ofte kompetansen til å uttale seg om bestemte emner, fordelt på forskjellige faggrupper og tjenesteområder. De som jobber i de ulike tjenesteområdene har gjerne høyere utdanning fra sitt fagfelt, for eksempel er mange av de som jobber innen tjenesteområdet «Plan og bygg» ingeniører. Noen kommuner har også egne jurister, som for eksempel skal sikre at det er juridisk hold i vedtak. De ulike faggruppene har med seg sine egne «fagkoder», fagterminologi som de har tilegnet seg i løpet av utdannelsen (Jensen, 2007, s.17). I kommunene kan det også variere hvor mye de forskjellige fagfolkene kommuniserer med brukerne, noe som informanten fra Gran understreker i dette sitatet: «De som sitter der og er fagfolk, det er folk som sykepleiere og vernepleiere og som er vant med å kommunisere mye direkte med folk. Sant, og jeg sa: da har dere det beste utgangspunktet. Det er litt vanskeligere å omvende en sivilingeniør som nesten bare har kommunisert skriftlig, og kanskje ikke er så god til å kommunisere muntlig» (Intervju Gran, linje ). Sivilingeniørene har antageligvis tilegnet seg fagterminologi gjennom utdannelsen, og trekker på denne tekstkulturen og tilhørende tekstnormer. For ingeniørene er dette språket klart og presist, fordi det er koblet til deres felles viten og erfaringer (Jensen, 2007, s. 17). Men i kommunesektoren kan dette språket føre til utfordringer, ikke bare for brukerne, men også for andre ansatte med ulik fagbakgrunn.. Informanten fra Oppegård forteller om noen av utfordringene med tekstarbeidet i avdelingen «Bygg og kart», hvor arbeidsgruppen, i tillegg til informanten, består av avdelingslederen, tre saksbehandlere og en jurist: «Det er kanskje 60 maler. Vi så for oss at jeg skulle jobbe med alle de 60 malene og få litt råd og tips fra dem. Men vi så veldig fort at det blir veldig lite effektivt. Det er for komplisert, både faglig og juridisk» (Intervju Oppegård, linje ) Selv om informanten er en del av arbeidsgruppen byr den tradisjonelle tekstkulturen, som disse malene er en del av, på problemer. Informanten er avhengig av resten av arbeidsgruppens faglige kompetanse for å komme videre i arbeidet. Det kan være vanskelig å få fagfolk til å unngå å bruke fagterminologi når de skriver til ikke-fagfolk. Kanskje får man høre at det er nødvendig å bruke de og de fagordene, fordi de har et større presisjonsnivå enn et mer hverdagslig synonym. Fagspråkets presisjon består blant annet i at det for fagfolkene rommer en lag rekke med nyanser enn det hverdagsspråket gjør (Jensen, 2007, s.18). I tillegg 31

44 er språket en viktig del av vår personlighet, så når man ber fagfolkene om å skifte språkkode, ber man på samme tid om å skifte identitet (Jensen, 2007, s.18). For de som jobber tett med disse tekstene, kan det være lett å overse at faglige hensyn blir prioritert på bekostning av det kommunikative. Informanten fra Gran forteller hvordan de forsøker å løse denne utfordringen: «Også har vi et veldig oppegående servicetorg. Og det jo de som tar i mot alle telefoner inn, det er førstelinjetjenesten vår. De har gått igjennom alle malene våres. For de har jo ikke vært med på arbeidet underveis, for det er jo også en fare at jeg blir blind. At jeg blir så farga av deres språk og jeg vet så mye av hva dem driver med nå at jeg kanskje ikke ivaretar den formidlinga så godt som jeg burde. At det er mer farga av at, «ja men de har jo noen faglig hensyn å ta» (Intervju Gran, linje ). På samme måte som Skedsmo kommune involverer folk utenfra gjennom brukertesting for å avverge interne diskusjoner, involverer informanten i Gran de ansatte fra servicetorget, som har tett kontakt med brukerne, for å få med «et blikk utenfra» Hvordan kommer avhengighetsproblemet til uttrykk i intervjuene? Avhengighetsproblemet handler om at skriveren er avhengig av en rekke institusjonelle faktorer (Jensen, 2007, s. 19). Skriveren vil blant annet være avhengig av å innrette seg etter det institusjonelle hierarkiet og kompetansefordelingen, tilpasse seg institusjonens skrivekultur og forholde seg til institusjonens ressurssituasjon for eksempel tid, personale og økonomi. Alle de tre informantene trekker frem noen av avhengighetsproblemene. Selv om informanten fra Oppegård har avsatt 50 % av stillingen til å jobbe med klarspråksprosjektet der, forteller hun at tid fremdeles er en utfordring: «Ja, det er jo det at alle har så mye å gjøre. Som gjør at det er for lite tid til å jobbe mye med tekst. Jeg har jo dedikert tid til det, men særlig innenfor den sektoren som jeg er nå, så ser jeg at jeg ikke kan sitte på egenhånd og pønske ut nye måter å skrive på.» (Intervju Oppegård, linje ). I Gran kommune forteller informanten at klarspråksarbeidet stoppet opp da hun gikk ut i fødselspermisjon: «Vi skulle egentlig være med på piloten til KS, og så skulle jeg ut i permisjon. Og sånn er det i en kommune som er liten. Vi har én person, og jeg ble ikke erstatta mens jeg var ute i svangerskapspermisjon. Så da var vi uten da, og dermed hadde vi ingen som kunne drive det i 2015 når vi egentlig skulle gjøre det» (Intervju Gran, linje ) 32

45 Det kommunale klarspråksarbeidet kan altså være veldig sårbart. Flere små kommuner kan ha utfordringer med ressurssituasjonen i utgangspunktet, og klarspråksarbeidet kan fort bli det første som nedprioriteres hvis ressursene ikke strekker til. Informanten fra Gran utdyper: «Altså, vi har ikke funnet penger, for i en kommune så har du knapt nok råd til lovpålagte oppgaver. Du kan hvis du virkelig har en rådmann som virkelig har vilje. For det er kommuner som har fått til det her uten prosjektpenger. Men de tre kursene, «no way» at vi hadde kommet til å betale for dem selv. Det tror jeg ikke.» (Intervju Gran, linje ) Dette utsagnet illustrerer hvor viktig det er at klarspråksarbeidet er forankret i den kommunale toppledelsen. Som informanten sier, så kan noen kommuner få til klarspråksarbeid uten at det nødvendigvis krever økonomisk støtte utenfor budsjett, men da er de avhengig av å ha en ledelse som prioriterer arbeidet og bevilger andre ressurser til arbeidet Klarspråk som holdningsendrende arbeid Spesielt informantene fra Gran og Skedsmo er ivrige etter å fortelle om arbeidet med å bygge en kultur for klarspråk. I Gran kommune har de vedtatt i arbeidsbeskrivelsen at «arbeidet skal bidra til å bygge en klarspråkskultur i organisasjonen» (Intervju Gran, linje 647). Informanten forteller at de bestemte seg for å starte klarspråksarbeidet med tekstarbeid i en konkret avdeling, slik at de hadde resultater å vise til og på den måten gjøre det lettere å «selge inn» arbeidet videre i organisasjon og endre holdninger (Intervju Gran, linje ). I tillegg bruker hun andre virkemidler for å skape en lystbetont klarspråkskultur: «Så det vi har gjort etter jul, det var jo at vi skulle begynne med holdningsskapende tiltak som det så fint heter. Men rent konkret praktisk så har vi en språkprofil som ble lansert nå i januar, for alle ansatte. Jeg har laget en figur som heter Frøken Språk, som jeg driver rundt og nå har hun blant annet på ansattes dag for ikke så lenge siden. Da ikledde jeg meg kostyme og så sang jeg meg rundt i avdelingene på rådhuset. Og delte ut klarspråkprofil og fine sånne små gaveposer med bokstavkjeks og egne kulepenner» (Intervju Gran, linje ) Informanten fra Gran bruker altså humor og andre virkemidler for å engasjere de andre ansatte. Samtidig understreker hun at kulepenner aldeles ikke er nok for å endre språklige holdninger (Intervju Gran, linje 558). Det illustrerer informanten med dette eksemplet: «Og det som også har skjedd det er jo at flere har kommet med brev da, som de bare lurer på om jeg kan «oversette». Og da er jo oppgaven, kanskje like langt. Så det er en sånn evig balansegang når du jobber i en sånn type stilling som jeg har, at jeg kan ikke «kill» sånne initiativ, når folk kommer med et brev og kanskje ikke har en avdelingssjef som har lyst til å jobbe systematisk med klarspråk ennå. Samtidig så, jeg kan jo liksom lære 33

46 opp på en måte, jobbe litt sammen med dem, men jeg kan ikke ha for mange av sånne oversettingsoppgaver» (Intervju Gran, linje ) Det ser altså ut til at de som har kommet med brevene og et oversettelsesoppdrag til informanten anser klarspråk for å være et kommunikasjonsteknisk problem, til tross for informantens forsøk på å skape en klarspråkskultur gjennom holdningsskapende tiltak. Dette illustrerer Jensens poeng om at det å endre institusjonelle språknormer kan være en utfordrende og langdryg prosess. Dette perspektivet ser det ut til at informanten også er seg bevisst: «Å bygge en kultur tar tid. Og det viser jo erfaring fra andre. Når den enkelte saksbehandler selv arbeider med klarspråk så endrer hun holdninger og adferd. Det har jo skjedd litt i tildelingsenheten. Men vi må holde oppe, også tror vi nøkkelen ligger i at saksbehandlerne selv er med på det»(intervju Gran, linje ). Informanten fra Skedsmo er skeptisk til språkprofilens voksende popularitet i klarspråksarbeidet: «Vi hadde jo sett eksempler på kommuner som hadde jobba med klarspråk, som gikk ut og lagde skriveregler og det var liksom den jobben som ble gjort. Vi så vel at dette handler om kultur. Vi må bygge en kultur for klarspråk, og da handler det ikke om regler. Du kan kanskje få noen regler etter hvert som du bygger opp under det, men mest av alt så må vi forandre tankegangen og fokuset vårt» (Intervju Skedsmo, linje 55-61). Dette utsagnet viser hvordan informanten fra Skedsmo trekker på den samme klarspråksdiskursen som Leif Becker Jensen gjør i sin artikkel. Informanten trekker frem at det å bygge en kultur og forandre tankegang og fokus er viktigere enn å lage regler. Hans utsagn tyder altså på at Skedsmo kommune betrakter klarspråk som noe mer enn et kommunikasjonsteknisk problem Oppsummering I analysen av intervjuene har vi sett at de tre informantene fra Skedsmo, Gran og Oppegård opplever relasjons-, kompetanse og avhengighetsproblemet i deres klarspråksarbeid. I Skedsmo forsøker de å kompensere for relasjonsproblemet ved brukertesting og brukerinvolvering. I Oppegård kommune forteller informanten om hvordan kompetanseproblemet bidro til at de måtte endre planen for arbeidet og i Gran kommune gjorde avhengighetsproblemet seg gjeldende da informanten gikk ut i permisjon. Spesielt i intervjuene med Skedsmo og Gran kommer det frem at de er opptatt av å bygge kultur og endre holdninger som en del av klarspråksarbeidet. Men hvilke konsekvenser kan de utforingene som kommunene støter på i klarspråksarbeidet ha for KS tekstbase? Det skal vi se nærmere på i neste kapittel. 34

47 5 Konsekvenser for KS tekstbase I dette kapittelet vil jeg drøfte hvilke konsekvenser kommunesektorens utfordringer og tilnærminger til klarspråksarbeidet kan ha for KS tekstbase. Gjennom analysene har vi sett at forordene i de kommunale språkprofilene til en viss grad formidler en klarspråksdiskurs som omhandler holdningsendring, da spesielt Bodø kommunes språkprofil. Gjennom analysene av intervjuene med klarspråkslederne i Skedsmo, Gran og Oppegård ser vi at de opplever både relasjons-, kompetanse- og avhengighetsproblemet i sine klarspråksarbeid. Og det er kanskje spesielt disse utfordringene som bør tas hensyn til i den videre utviklingen av tekstbasen. De tre informantene er alle positive til muligheten til å kunne dele tekster med hverandre gjennom tekstbasen. Informanten fra Oppegård forteller hvorfor hun er positivt innstilt: «Fordi det er så veldig mye som er likt i alle virksomheter i kommuner. Vi jobber jo og tenker veldig likt. Veldig mange av brevene er jo helt identiske også» (Intervju Oppegård, linje ) Ideen bak tekstbasen er nettopp dette; at fordi kommunesektoren leverer de samme tjenestene og kommuniserer med innbyggere og næringsliv om det samme, så har de også et potensial for å dele tekster med hverandre. Informanten forteller videre om hvordan hun brukte den i starten av prosjektet: «Jeg brukte den mest i starten, må jeg innrømme. Før prosjektet ble så konkret. Altså prosjektet var jo konkret, men selve arbeidet med å begynne med helt konkrete tekster. Så brukte jeg den til å bli kjent med hvordan sånne tekster er. Og så når jeg har fått sansen for en måte å løse det på, så har jeg tatt kontakt med den kommunen som har skrevet den, for eksempel Skedsmo og Stavanger, og spurt om mer hjelp» (Intervju Oppegård, linje ). Informanten fra Gran forteller hvordan tekstbasen kan være med å effektivisere en del klarspråksarbeidet, og dermed også redusere deler av avhengighetsproblemet: «Jeg synes det er veldig bra. Jeg synes det er super bra, fordi jeg har brukt ufattelig mye tid i starten på sånn «kan ikke du sende oss noen maler som du har innenfor det og det og det» For de ligger jo ikke alltid åpent på hjemmesida til folk og sånn. Så det har jeg brukt masse tid på før. Jeg er veldig glad for at jeg slipper det»(intervju Gran, linje ). Informanten fra Skedsmo forteller at han synes at kommunesektoren generelt er flinke til å dele erfaringer med hverandre(intervju Skedsmo, linje ). I likhet med de andre informantene uttaler han at tekstbasen kan være nyttig i startfasen av et klarspråksarbeid: «Her er det jo snakk om mer en sånn strukturert og organisert ting, og jeg tror det er stor hjelp i den for å komme i gang med det her klarspråksarbeidet [..]Men hvis man står på terskelen av et prosjekt og ikke har så mye innsikt i det, så har jeg jo 35

48 veldig tro på at den vil være et godt hjelpemiddel for å vise hva man kan oppnå. Og ikke minst kanskje hvis man skal overbevise egen ledelse eller kommunens ledelse om at det her er viktig å gjøre, så kan man jo faktisk bruke den også inn i en argumentasjon for å starte et sånt prosjekt» (Intervju Skedsmo, linje ). Samtidig som informantene er positive til tekstbasen, vektlegger de også hvordan tekstbasen kan brukes på en måte som ikke bidrar til å endre holdninger. Informanten fra Gran uttaler: «Men det er et tveegget sverd, fordi at det mest effektive for en avdeling er jo å bare stjele tekster fra noen andre. Finito! Ferdig!» (Intervju Gran, linje ). Informanten fra Skedsmo kommune forteller også at han tror den vil kunne bli brukt på flere måter: «Jeg kan tenke meg at det blir litt forskjellig, avhengig av hvordan de organiserer klarspråksarbeidet, og hvor mye ressurser de har til det og så videre. Noen vil søke målet, men andre vil tenke at det her handler om kunnskap, så da er prosessen viktig. Så jeg tenker meg at det blir litt forskjellige tilnærminger til det, men på en måte kan man jo si at den vil være nyttig uansett. Jeg ville velge den tilnærmingen hvor man på en måte går gjennom prosessen for å få den inn under huden. For å få servert et ferdig resultat skaper ikke en kultur. Hvis du bare går og tar liksom, og adopterer en del og setter navnet ditt på det eller kommunevåpenet på det, da har du ikke gjort noe med hodet ditt. Du har ikke forandra din attitude til den problemstillingen. For dette handler jo om å se innbyggeren, sette seg inn i innbyggerens sted, og det er vanskelig når man er eksperten» (Intervju Skedsmo, linje ). Det interessante her er hvordan han vektlegger at organisering og ressurser kan ha betydning for hvordan tekstbasen blir brukt. De institusjonelle rammene, og herunder relasjons-, kompetanse- og kanskje spesielt avhengighetsproblemet kan i stor grad påvirke om kommuner og fylkeskommuner velger å klippe og lime og «stjele» tekstene fra basen, eller om de bruker den som inspirasjon og et utgangspunkt for videre arbeid. 36

49 6 Muligheter og utfordringer ved deling av kommunale tekster I de foregående kapitlene har jeg gjennom tekstanalyser og intervjuer undersøkt i hvilken grad klarspråk fremheves som holdningsendrende arbeid i kommunale klarspråksarbeidet, og hvilke konsekvenser dette kan ha for KS tekstbase. I dette avsluttende kapittelet konkluderer jeg med hvilke muligheter og utfordringer deling av klarspråkede kommunale tekster kan ha. Tekstbasen kan bidra til at klarspråksledere i kommunesektoren kan få en oversikt over hvilke andre kommuner som også er i gang med klarspråksarbeid. Ved hver tekst ligger det kontaktinformasjon til en ansatt i kommunen som har bidratt i tekstarbeidet. På den måten kan tekstbasen bidra til å effektivisere det arbeidet som informantene fra Gran og Oppegård fortalte at de brukte mye tid på i startfasen av arbeidet, nemlig å finne andre kommuner som arbeidet med det samme og få se på deres tekster. Dette gjør at en mulighet for tekstbasen er at den kan styrke grunnlaget for samarbeid og erfaringsutveksling mellom kommuner og fylkeskommuner som er i gang med klarspråksarbeid. Som informanten fra Skedsmo fortalte er en mulighet for tekstbasen at den kan brukes som argumentasjon overfor kommunens ledelse i oppstart av klarspråksprosjekter. Ved å vise ledelsen at andre kommuner eller fylkeskommuner satser på dette og deres konkrete resultater av arbeidet vil det være vanskeligere å avvise et initiativ til å starte opp et klarspråksarbeid. En annen mulighet er også å bruke tekstene fra tekstbasen som eksempler i skriveverksteder, og sammenligne gammel og ny versjon av tekstene. Dette kan bidra til å øke bevisstheten over hvordan forskjellige språklige valg kan endre tekster, og dermed bidra i en viss grad til at man blir mer bevisst over egne holdninger til språket. Men som informantene understreker, kan deling av klarspråkede tekster også by på utfordringer i kommunesektoren. Den største utfordringen er at tekstbasen enkelt kan brukes som løsningen på et kommunikasjonsteknisk problem. Hvis man anser klarspråk som et holdningsendrende arbeid, vil det være en utfordring at noen kan velge å bruke den som en ren «klipp-og-lim»-base og bare «stjele» tekster fra andre. En slik tilnærming til tekstbasen vil ikke endre skrivepraksis og holdninger. Hvis den blir brukt slik, vil tekstbasen ikke være en 37

50 del av en holdningsendrende prosess eller bidra til å skape en god klarspråkskultur i kommunesektoren. Som vi har sett i analysen av intervjuene, kan bakgrunnen for at noen velger denne tilnærmingsmåten både være et kompetanseproblem og et avhengighetsproblem. Små kommuner har ofte ikke egne jurister eller fagpersoner med mye juridisk kompetanse. Hvis disse kommunene velger å «klippe-og-lime» hele tekster fra basen, medfører det ikke bare en utfordring for kommunene, men også en utfordring for KS. For KS kan det da være mer nødvendig å ta et ansvar for at tekstene i størst mulig grad inneholder oppdaterte henvisninger til lovverk og forskrifter. Dette kan fort utgjøre et svært ressurskrevende merarbeid. Et annet moment som informantene påpeker er at tekstbasen kan være mest nyttig i oppstarten av et klarspråksarbeid. Utfordringen her ligger i at det kan være vanskelige for nybegynnere i et kommunalt klarspråksarbeid å vite hvordan tekstbasen kan fungere som et godt verktøy i et holdningsendrende arbeid. Hvis KS ønsker å unngå at basen blir brukt til ukritisk til «klippog-lim», er én mulighet å tilby en form for opplæring i bruk av tekstbasen. For å unngå at dette blir for ressurskrevende, kan denne opplæringen inngå som en del av et allerede eksisterende tiltak i programmet, grunnkursene. 38

51 7 Avsluttende kommentar med forslag til videre forskning Denne oppgaven er første bidraget til forskning på den kommunale tekstbasen, og vil forhåpentligvis bidra til interesse for videre forskning på tekstbasen spesielt eller det kommunale klarspråksarbeidet generelt. Det er flere gode grunner til at videre forskning er nødvendig. Man kan anta at det i løpet av programmets femårige levetid vil bevilges betydelige økonomiske ressurser både fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og kommuner og fylkeskommuner for å jobbe med klarspråk. For å kunne legitimere bruken av disse offentlige midlene, bør man kunne dokumentere at arbeidet har hatt en viss effekt. I temanummeret om klarspråk i tidsskriftet Sakprosa (2015) understrekes behovet for videre på forskning innen klarspråk. I forordet skriver Nord, Nyström Höög og Tønnesson følgende: «För att området ska kunna utvecklas krävs det, menar vi, utvecklad forskningsunderbyggnad och ökad teoretisk förståelse av vad språkplaneringsprojektet klarspråk innebär. Forskningen kan bidra med granskning av praxis och med argument och problematisering. Den kan bidra med en blick för övergripande sammanhang som kanske inte är så tydliga för den som är mitt i arbetet och den kan bidra med nya teoretiska och empiriska kunskaper.» Tekstbasen ble publisert og gjort kjent for målgruppen ved årsskiftet 2016/2017. Etter hvert som den blir et veletablert verktøy i det kommunale klarspråksarbeidet, vil det være interessant med videre forskning på bruk av basen. Nå er også evalueringen av programmet «Klart språk i kommunesektoren» i gang. På oppdrag fra KS skal konsulentselskapet Oslo Economics gjennomføre en slags nullpunktsmåling og midtveisevaluering i løpet av 2017 og Når disse rapportene er offentliggjort, vil det være mulig å finne interessant datamateriale som kan belyse det kommunale klarspråksarbeidet og tilnærminger til tekstbasen. 39

52 40

53 Litteraturliste Berge, K.L. (2008). Teksten. I Asdal, K. et.al(red.), Tekst og historie. Å lese tekster historisk. (s.33-68). Oslo: Universitetsforlaget. Berge, K.L, Coppock, P. & Maagerø, E. (1999). Å skape mening med språk. Oslo: Landslaget for norskundervisning (LNU). Colins, C. J & Chippendale, P.J. (2002). New Wisdom II: Values-based Development. Brisbane: ACORN Publishers. Dahle, M. & Ryssevik, J. (2013). Klart vi kan! en evaluering av effektene av prosjektet «Klart språk i staten». (ideas2evidence rapport 11/2013). De nasjonale forskningsetiske komiteene. (2010). Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder likheter og forskjeller. Hentet fra: Eklund, H. B. (2010). Veien til gode myndighetstekster: Praksisnotater fra en språkkonsulent. I Smidt, J., Folkvord, I. & Aasen, A.J. (Red.), Rammer for skriving: Om skriveutvikling i skole og yrkesliv. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag (s ). Falck-Ytter, Kaja. (2009). Klarspråk- hva er det? En kvalitativ studie av klarspråk og klarspråksarbeid i Norge og Sverige. (Mastergradsavhandling, NTNU) Furu, Iris A. V. (2011). En vegg av tekst - En kvalitativ intervjuundersøkelse av skjemaet «Krav om ytelse ved fødsel og adopsjon»(nav ). (Mastergradsavhandling, Universitetet i Oslo) Frøland, S. (2010, 20. august). Sosialkonstruktivisme kun en metode?. Morgenbladet. Hentet fra Halstensgaard, Cecilie D.(2016). Hvordan kommunisere gjennom skreven tekst? En tekstvitenskapelig undersøkelse av tre brevmaler om særskilt språkopplæring i Osloskolen. (Mastergradsavhandling, Universitetet i Oslo) Heggdal, Jamina. (2016). Klarspråk fra prosjekt til daglig drift. En studie av klarspråksarbeidet i Helfo.(Mastergradsavhandling, Universitetet i Oslo) Hitching, T. R, Nilsen, A. B. & Veum, A.(Red.). (2011).Diskursanalyse i praksis Metode og analyse. Kristiansand: Høyskoleforlaget 41

54 Höög, C. N. (2015). Värdegurndstexter ett nytt slags uppdrag för klarspråksarbetet? Tidskriftet Sakprosa. Vol. 7. Nr. 2 Art. 6. Oslo: Universitetet i Oslo. Hågvar, Y. B. (2007). Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse. Bergen: Fagbokforlaget Jensen, L.B. (2007). Klarsprog: Kommunikationsteknik eller holdningsændring?. I Jarvad, P. & Mørch, I. E.,(Red.), Klart sprog er godt sprog: Rapport fra en nordisk konference om klarsprog, Gilleleje november Dansk Sprognævn, (Dansk Sprognaevns Skrifter; Nr. 38) Jensen, L. B. (2011). Indføring i tekstanalyse. København: Samfundslitteratur Kjærgaard, A. (2015). Påvirker omskrivinger af tekster fra det offentlige borgernes forståelse og hvordan? Tidsskriftet Sakprosa. Vol 7. Nr. 2. Art. 2. Oslo: Universitetet i Oslo. KS. (2016). Slik kan du bruke tekstene i tekstbasen. Hentet fra Kvarenes, M., Reksten, T., & Stranger-Thorsen, I. (Red.). (2012). Klar, men aldri ferdig. En praktisk veileder i klarspråksarbeid. Oslo: Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT Laustsen, E. (2014, 13.08). Her er kommunen med best balanse i økonomien. Dagens Næringsliv. Hentet fra Nord, A., Höög C. N. & Tønnesson, J. L. (2015). Klarspråk och klarspråksarbete ett tema i tiden. Tidskriftet Sakprosa. Vol. 7. Nr. 2. Art. 1. Oslo: Universitetet i Oslo Seljeseth, Ida. (2013). Gratulerer, vi har avslått søknaden din om arbeidsavklaringspenger! en studie av klarspråkarbeidet i NAV april til juni 2012.( Mastergradsavhandling, Universitetet i Oslo) Silverman, David. (2014). Interpreting Qualitative Data. London: Sage Skirbekk, Sigurd. (2015, 3. april). Rolle. I Store norske leksikon. Hentet 16. mai 2017 fra Stræte, Oda E. B. (2015). Klarspråk i offentlige digitale tjenester. En tekstanalyse med brukerundersøkelser av Utlendingsdirektoratets digitale tjeneste "Søknad om statsborgerskap". (Mastergradsavhandling, Universitetet i Oslo) 42

55 Svennevig, J. (2009). Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: Cappelen Damm Tjora, A. (2016, 1. mars). Sosialkonstruktivisme. I Store norske leksikon. Hentet 4. mai 2017 fra Tønnesson, J. L. (2002). Den flerstemmige sakprosaen. Bergen: Fagbokforlaget Vista Analyse AS. (2013). NHOs kommunenm 2013 (2013/32). Hentet fra Wengelin, Åsa. (2015). Mot en evidensbaserad språkvård? I Tidsskriftet Sakprosa. Vol.7. Nr. 2. Art. 4 Oslo: Universitetet i Oslo Østbye, H., Helland, K., Knapskog, K., Larsen, L.O, & Moe, H. (2013). Metodebok for mediefag. Bergen: Fagbokforlaget 43

56 Vedlegg Vedlegg 1 Stavanger kommune forord språkprofil Vedlegg 2 Bodø kommune forord språkprofil Vedlegg 3 Trondheim kommune forord språkprofil Vedlegg 4 Intervjuguide Vedlegg 5 Informasjonsskriv Vedlegg 6 Transkribert intervju Oppegård kommune Vedlegg 7 Transkribert intervju Skedsmo kommune Vedlegg 8 Transkribert intervju Gran kommune Vedlegg 9 Transkribert intervju NTB Arkitekst 44

57 Vedlegg 1 Stavanger kommune forord språkprofil 45

58 Vedlegg 2 Bodø kommune forord språkprofil 46

59 Vedlegg 3 Trondheim kommune forord språkprofil (1/2) 47