HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/395

Transkript

1 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/395 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune vedtar å ta imot 20 flyktninger i 2015, 20 i 2016 og deretter pr. år. Antallet etter 2016 avgjøres ved behandlingen av budsjettet/økonomiplanen fra 2017 og utover. 2. Det bosettes ikke enslige, mindreårige flyktninger. 3. Det etableres en egen fagenhet for å ivareta flyktningetjenesten bestående av 100 % stilling som leder og en 50 % stilling som miljøarbeider. I tillegg styrkes helsetjenesten med en 50 % stillingsressurs og NAV med en 50 % stillingsressurs. Lederen for flyktningetjenesten koordinerer på tvers av enhetene. Flyktningetjenesten legges under kommunalleder 1. Den nye organiseringen skal være på plass innen Det inngås en avtale med Herbo AS om en rask utbygging av flyktningeboliger med ca. 10 enheter pr. år i 3 år framover. I første omgang prioriteres boliger for enslige flyktninger. Rådmannen gis fullmakt til å framforhandle en avtale. Avtalen behandles av formannskapet. 5. Tiltaket innarbeides i budsjettet for 2015 ved revisjonen pr. 2.tertial og økonomiplanen for Bakgrunn: Barne- likestillings og inkluderingsministeren henvender seg i brev til ordførerne datert for å få i gang en ekstra innsats for å bosette flyktninger. Regjeringen har sagt ja til å ta imot 1500 kvoteflyktninger fra Syria og undersøker nå muligheten for ta imot nye 1500 fra Syria i Det er behov for å bosette ca personer i 2015 mens kommunene hittil har sagt ja til å bosette Det er flertall på Stortinget til å ta inn 5000 flyktninger fra Syria over to år. Dette vil innebære at det er behov for ytterligere å bosette 1750 i 2015 og 2250 i Saksutredning: Flyktningesituasjonen i verden har blitt sterkt forverret siste året. Det er derfor aktuelt for Norge og dermed kommunene å gjøre en ekstra innsats for møte denne situasjonen. Med bakgrunn i regjeringens kvoter anmodes Herøy kommune å bosette 17 flyktninger i 2015 og 14 i Hvis Syriaflyktningene økes til 5000 til sammen for 2015 og 2016 må kvotene økes ytterligere.

2 Herøy kommunestyre gjorde følgende vedtak: «Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin anmodning om å bosette 10 flyktninger i Rådmannen bes fremme sak om bosetting av flyktninger i 2015 og 2016 hvor det i saksframstillingen tas stilling til hvordan et tilfredsstillende mottaksapparat bør oppbygges. Også den økonomiske siden av dette må utredes samt boligsituasjonen.» Bakgrunnen for avslaget var evalueringen av tidligere mottak. Jeg finner grunn til å ta fram noen elementer fra denne evalueringen. «For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunen som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. Ved å gjøre et vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til Introduksjonsloven. Herøy kommunestyre vedtok å bosette 20 flyktninger i perioden Det skulle ikke bosettes enslige, mindreårige flyktninger. I perioden har kommunen tatt imot 20 flyktninger. Bosettingen tok lenger tid enn antatt grunnet bolig mangel. Alle som er bosatt, har flyktningstatus og det innebærer at det den enkelte kan søke familiegjenforening. Det er UDI som behandler søknader om familiegjenforening og innvilger opphold. Kommunestyret vedtok og ikke imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin anmodning om å bosette 10 flyktninger i 2012 og 10 flyktninger i Introduksjonsprogrammet er et fulltidsprogram som innholder språkopplæring og språkpraksisplass. Programmet skal kvalifisere den enkelte flyktning enten til arbeid eller til utdanning. Programmet er 2 år, men kan i særlige tilfeller utvides med et ekstra år. Den enkelte flyktning har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Deltakeren i programmet som er over 25 år mottar introduksjonslønn tilsvarende 2G ( dvs kr ,- pr. år). Inntekten er skattepliktig. Over en toårsperiode mottar de kr ,- som skal dekkes av integreringstilskuddet. Pr. juni 2013 var det 12 personer i introduksjonsprogrammet. Fram til programstart mottar den enkelte økonomisk sosialhjelp. Hovedtanken med introduksjonsloven er å styrke innvandreres mulighet for raskt å komme ut i jobb. Arbeid er nøkkelen til deltakelse i samfunnet. Herøy skole har i flere år tilbudt norskopplæring til flyktningene i kommunen. I tillegg har de ansvar for å gi norskopplæring til de som flytter til kommunen og som har rett til norskopplæring. Den faglige undervisningen har gått bra, men til tider har det vært knapt med ressurser. Det vi ser er at vi sliter rundt administrasjonen rundt tilbudet. Det har vært vanskelig å få kontinuitet rundt samarbeid med andre etater og administrasjonen både på skolen og andre etater har fått mange nye oppgaver de siste år. Herøy skole gir i dag et skoletilbud som kun gjelder i skoleåret til grunnskolen. Dette skulle vært et helårstilbud, men lar seg ikke gjennomføre med de økonomiske rammer vi har i dag. Samtidig ser vi at det er store faglige utfordringer for bakgrunnen til hver enkelt er så ulik, noen har noe

3 skolegang mens andre har ingenting. Ofte er det bare en lærer som skal ivareta elever med ulik skolebakgrunn. Dersom kommune skal ta imot flere flyktninger vil det være behov for ekstra ressurser i skole og voksenopplæringen. Det er vanskelig å si noe om hvilke behov før vi vet noe om hvem og hvor mange som får familiegjenforening. Vi har erfart at familiegjenforening kan gi store utfordringer i skole og barnehage og det krever ekstra ressurser. NAV Herøy har drevet bosetting av flyktninger siden høsten Det var politisk vedtak i Herøy kommune om at det skulle bosettes 20 flyktninger, det har blitt gjennomført. Videre er det gjennom familiegjenforening bosatt til sammen 8 barn og 2 ektefeller, i tillegg er det født et barn i Pr i dag har vi 23 flyktninger i kommunen som inkluderer de som er kommet hit med familiegjenforening. Det er 16 personer over 18 år hvorav 12 er på introduksjonsordningen. Det er 7 barn under 18 år som har plass i barnehage og skole. Pr har 7 flyktninger flyttet fra kommunen for videre arbeid og utdanning Det har vist seg etter hvert at det er mange utfordringer med å bosette flyktninger i en liten kommune som Herøy. Det er vanskelig å skaffe språk- og arbeidspraksis, som er helt nødvendig for å kunne gjennomføre introduksjon med gode resultater. Det er ikke enkelt å få arbeidslivet med i forhold til utplassering for språk- og arbeidspraksis. Dette kan skyldes at det kan være krevende for en arbeidsplass å ta inn personer som trenger oppfølging/ opplæring. Det krever ressurser på arbeidsplassen som følger opp disse, men det synes mange blir for belastende i en travel arbeidsdag. At det er krevende kan skyldes at flyktningene ofte ikke kan norsk godt nok og at enkelte av dem er nokså ressurssvake i forhold til arbeid og det kreves mye oppfølging i en eventuell arbeids-/språkpraksis. Det er også svært vanskelig å få innpass i det ordinære arbeidslivet. Herøy kommune har stor arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, de fleste av denne gruppen er ansatt i et bemanningsbyrå som skaffer arbeidere til Marine Harvest A/S. Disse viser seg å være veldig arbeidsvillige og i stille perioder med permitteringer tar de annet arbeid. Dette medfører at flyktningene i kommunen har problemer med å komme i posisjon på arbeidsmarkedet grunnet manglende utdanning og arbeidserfaring. Problemene blir vedvarende da de ikke får muligheten til å opparbeide seg arbeidserfaring. Dette resulterer videre i at flyktningene ikke blir selvforsørget etter endt introduksjonsprogram og blir dermed gående på kommunale stønader i NAV. Dette er lite tilfredsstillende for flyktningene som gjerne vil klare seg selv med egen inntekt med de muligheter som det gir. Videre er en utfordring i forhold til fritidsaktiviteter. På fritiden søker flyktningene til hverandre og det blir noe gruppering i forhold til hvilke land de kommer fra, dette gjelder også utover introduksjonsprogrammet. De barna som går i skole/barnehage har også lite kontakt med jevnaldrende på fritiden. Det er forsøkt å få de med på fritidsaktiviteter, men det er ikke like lett å få til. Erfaringen så langt viser at det er nødvendig med veldig tett oppfølging i forhold til tilrettelegging og veiledning i dagliglivet. Dette gjelder også utover introduksjonsprogrammet. Grunnet manglende ressurser og kompetanse samt manglende erfaring med bosetting har nok ikke denne delen av jobben blitt godt nok ivaretatt. Dette er en gruppe som er en stor utfordring for helsetjenesten. Det er vanskelig å gi et kvalitativt godt tilbud først og fremst pga språkproblemer og det kreves oftest tolketjeneste. Dette fungerer ikke alltid optimalt og mange av flyktningene har i tillegg psykiske problemer. Det har vist seg vanskelig å bistå ved bearbeiding av traumer og psykisk sykdom før flyktningene behersker norsk. Det er også knyttet store utfordringer til behandling av smittsomme sykdommer eksempelvis

4 tuberkulose som krever daglig oppfølgning av medisineringen fra hjemmesykepleien. Det går også en stor del ressurser til helseundersøkelser ved helsesøster og oppfølgning av familier. Vi merker at det er en økende arbeidsbelastning på helsetjenesten pga økning i folketallet, primært ikke norsk talende innvandrere. Kommunen har stor arbeidsinnvandring fra EU og EØS-land som i hovedsak har fått arbeid innenfor bemanningsbyråer som skaffer arbeid til kommunens største bedrift Marine Harvest. De tar også arbeid innenfor andre bransjer og startet egne bedrifter. Når det i perioder er lite arbeid registreres flere av disse som arbeidsledige på NAV. Når kommunen fattet vedtak om bosetting av flyktninger var det mangel på arbeidskraft i kommunen, men det har snudd i løpet av de siste årene grunnet arbeidsinnvandring fra EU og EØS land. Mottak av flyktninger er et komplisert arbeid og påvirkes av mange faktorer. Flyktingene sine forutsetninger før de kommer, tiltaksapparatet, arbeidsmarked, boligmarked og regelverk for støtteordninger osv. For den enkelte flyktning men og for kommunen er det viktig at de snarest mulig kommer ut i arbeid og blir selvforsørgende. Det gir de selvtillit og en bedre levestandard. For kommune og samfunnet blir de da bidragsytere istedenfor stønadsmottakere. I tillegg til at bosetting er en humanitær oppgave representerer flyktningene menneskelige ressurser som kan og bør bidra til dekke eksisterende behov for arbeidskraft i kommunen. Det er også en realitet at flyktninger har utfordringer når det gjelder å skaffe seg faste jobber selv om næringslivet lokalt har behov for arbeidskraft. Utfordringene her ligger spesielt i forhold til krav til språk og formalkompetanse. Mange flyktninger som blir bosatt mangler eller kan ikke dokumentere den kompetansen de har fra hjemlandet. Det blir derfor krevende og tar lang tid å skaffe seg den etterspurte kompetansen. Det er flere flyktninger som ikke kan tenke seg å arbeide innenfor de arbeidsmulighetene som finnes i kommunen. I tillegg må de konkurrere med arbeidsinnvandrer om arbeidsplassene. Vår erfaring er at dagens personellressurser innen den kommunale tjenesten ikke er tilpasset det nivået for bosetting som er vedtatt. En økning av bosetting vil også fordre en økning av personellressursene som jobber innenfor området. En mer målrettet innsats for å løse utfordringene innenfor integrering og arbeid vil også kreve mer ressursbruk. I en liten kommune er det utfordringer å få kompetanse til slike stillinger. Det er behov for faglig bredde og kompetanse i tjenesten men det krever en viss størrelse på tjenesten, og kontinuitet i bosettingen. Det er vanskelig å få til i en liten kommune som bosetter relativt få flyktninger. Det blir lite erfaring i bosettingsarbeid og lite kompetanse. Flyktningkonsulenten er ofte alene om det arbeidet som er direkte rettet mot flyktninger. «En oppsummering av denne evalueringen tilsier at vi ikke lyktes med denne bosettingen på en tilfredsstillende måte. Hvis vi nå skal ta opp bosettingen igjen må vi gjøre gode forberedelser på alle plan. Det er grunn til å påpeke at flyktningetjenesten framover blir en permanent tjeneste i alle kommuner i den situasjon Norge er i forhold til humanitær bistand. Skal vi bygge en sterk nok organisasjon må det være en viss størrelse på mottaksaktiviteten for å oppnå økonomisk balanse. Dette betyr at mottaket til enhver tid blir større enn det som er realistisk å få til som permanent bosetting i Herøy. En viktig del av mottaksarbeidet blir derfor skolering og deretter formidling til

5 videre utdanning andre steder og til arbeidsplasser som er tilgjengelig i hele landet og bistand til de som dermed ønsker å bosette i en annen del av landet. Vi må være bevisst på at oppgaven omfatter betydelig mer enn å skaffe en bolig og sette i gang språkopplæring. Det må være en oppfølging i bosituasjonen, grunnskolen må styrkes, helsetjenesten må styrkes og vi må tilrettelegge bedre for frivillig arbeid der frivillige organisasjoner deltar og voksenopplæringen må styrkes til å være en selvstendig enhet underlagt skolen med minimum to stillingsressurser for å være robust nok til enhver tid. Et annet viktig element er å styrke samarbeidet med IMDI. Det er viktig at bosettingen tilrettelegges i forhold de ressursene vi har tilgjengelig. Den første bosettingen ga oss større utfordringer enn vi var rustet for. Følgende organisasjon/styrking bør etableres: 1. Leder av flyktningetjenesten. Stillingen legges rett under kommunalleder 1. som faglederstilling. Stillingen skal koordinere alle oppgaver tilknyttet tjenesten inklusiv opplæring. Skal tilrettelegge boligtilbudet (framskaffe boliger, tilrettelegge innflytting og utflytting), skal følge opp at flyktningene får den opplæringen de skal ha, tilrettelegge språkpraksis og arbeidstrening herunder oppfølging av bedrifter/arbeidsgivere, drive aktiv formidling til videre utdanning og formidling til jobber i Herøy og andre steder. Som en følge av dette bistå i utflytting når noen bestemmer seg for det. Lederen har ansvaret for at hele tjenesten drives i.h.t. inngåtte avtaler samt lover og regelverk. Lederen skal til enhver tid sørge for at tjenesten drives økonomisk forsvarlig % miljøarbeiderstilling som skal følge opp flyktningene i bosituasjonen. Denne stillingen skal også drive opplæring i oppgaver tilknyttet hjemmesituasjonen % stilling NAV for større oppfølging av sosialsaker 4. Bygge opp en egen organisasjon med to stillinger for voksenopplæring. Voksenopplæringen tilrettelegges slik at tilbudet er tilgjengelig i normal arbeidstid og ferieavvikling tilpasset arbeidslivet. Voksenopplæringen skal ha ansvaret for oppfølgingen av språkpraksisen ute i arbeidslivet. Det avsettes en ressurs for innleie av ekstra kompetanse. 5. Helsetjenesten styrkes ved å tilføre en 50 % stillingsressurs.0 6. Etablering av en frivillig tjeneste i samarbeid med frivillige organisasjoner. Dette tilknyttes frivillighetssentralen. 7. Styrking av skole og barnehage for å takle utfordringer med flerspråklige elever. Det legges her til grunn at kommunen hvert år framover skal ta imot flyktninger. I tillegg beregnes familiegjenforening på 5 pr. år. For å møte den ekstraordinære situasjonen landet er inne i foreslår jeg at vi tar imot 20 i 2015 og 20 i For å få dette til må den nye organisasjonen etableres innen slik at kvoten for 2015 kan bosettes ved slutten av året og at introduksjonsprogrammet kommer i gang ved årsskiftet. En stor utfordring i denne sammenheng er tilgjengelige boliger. For tiden er alle boliger i Herbo utleid. Det er mulig å frigjøre noen boligenheter med en del omorganisering og det finnes noen tilgjengelig i det private markedet. Dette er ikke tilstrekkelig. Det må igangsettes en hurtig utbygging av minimum 10 enheter pr. år i to-tre år. Første året ser vi for oss 8 enheter for enslige og to familieleiligheter. Det er naturlig at Herbo tar denne utbyggingen. Vi har innledet samtaler med

6 Herbo om dette. De stiller seg positiv men er bekymret for ledige boliger over tid og dermed økonomiske utfordringer. De ønsker derfor en husleiegaranti eller kjøpsavtale med kommunen. Dette må innarbeides i budsjettet for flyktningetjenesten, Byggingen må starte umiddelbart etter at kommunestyret har gjort vedtak om nytt vedtak om flyktningemottak. Budsjett/Økonomiplan for flyktningetjenesten Flyktninger introduksjonsprogrammet antall sum Etableringskostnader husleie 2,5 måned før intro livsopphold 2,5mnd før intro Introduksjonsstønad livsopphold etter intro Grunnskoleopplæring 4 pers Introduksjonsstønad 3.år Refusjon andre kommuner Flyktningekonsulent 1 stilling NAV Sosial hjemmekonsulent 0,5 stilling Driftsutgifter Helse 50% stilling Utgifter totalt Differansen Budsjettet/Økonomiplanen har en forutsetning om mottak av 20 flyktninger i 2015, 20 i 2016 og deretter 10 pr. år i Det er ikke tatt hensyn til familiegjenforening. Vi kalkulerer med at økte utgifter kompenseres med økte tilskudd ved gjenforening. Det er heller ikke tatt med inntekter

7 og utgifter for de flyktningene (18) som allerede bor i kommunen da dette allerede er innarbeidet i økonomiplanen. Vi forutsetter at ca. 50 % av flyktningene flytter ut av kommunen før 3. året og at ytterligere 20 % flytter mellom år 3 og 5. I budsjettet er det satt opp støtte i 5 år. Det er derfor budsjettert med refusjon til andre kommuner(eller redusert støtte fra IMDI) med 4,5 mill kr. i planperioden Noen klarer ikke å fullføre introduksjonsprogrammet i løpet i av 2 år. Det er derfor budsjettert med 3,6 mill kr. i ekstra introduksjonsstønad for 3. år på totalt 3,6 mill kr. i perioden. Noen klarer ikke å komme over i lønnet arbeid eller kvalifiseringstiltak støttet av NAV. Det er derfor satt opp støtte til livsopphold i perioden på 5,85 mill kr.. Styrkingen av posten livsopphold må iverksettes fra 2017 med 1,2 mill kr. pr. år. Dette kommer utover den styrkingen som er innarbeidet i økonomiplanen. Det er ikke tatt hensyn til økte rammetilskudd som følge av befolkningsvekst. Totalt i perioden viser kostnadsoverslaget et overskudd på 0,9 mill kr. Det er grunn til å bemerke at i driftsåret 2021 er det et underskudd på 1,3 mill kr. Dette underskuddet starter i 2020 som følge av at mottaket reduseres til 10 pr. år fra og med Den oppbygde organisasjonen er for kostnadskrevende i forhold til et mottak på 10 pr. år. Ved behandlingen av budsjettet for 2017 må en vurdere reduksjon av bemanningen eller å øke mottaket til 15 pr. år. Det er ikke avsatt midler til innløsning av husleiegaranti til Herbo eller kostnader ved kjøp av boliger. Andel av eventuelle overskudd bør derfor avsettes til et sikringsfond for dette formålet. Kostnadsoverslaget inneholder en rekke usikre elementer. Det er svært vanskelig å beregne hvordan flyktningene klarer seg gjennom introduksjonsprogrammet og når de flytter ut av kommunen. Dette er helt avgjørende elementer i budsjettet. Budsjettet for voksenopplæringen er ikke tatt med. Tilskuddet til opplæring beregnes å dekke utgiftene til den organisasjonen som er foreslått. I tillegg til flyktningene er det en del andre innflyttere som har krav og plikt til opplæring. Vi mottar også tilskudd til disse. Ved økt barnetall får vi ekstra støtte til barnehage og skole. Disse midlene skal i sin helhet gå til styrking av skole og barnehage. Dette er derfor ikke tatt inn i kostnadsoverslaget. Vurdering: Flyktningesituasjonen i verden er sterkt forverret de siste årene. Stortinget ser for seg en sterk økning i mottak av kvoteflyktninger. Med Norges deltakelse i det humanitære arbeidet i verden, må kommunene påregne at flyktningemottak blir en permanent tjeneste i kommunene. Kostnadsoverslaget for perioden med mottak av 20 i 2015 og 20 i 2016 og senere 10 pr. år viser et lite overskudd. Tallene for 2020 og 2021 viser et underskudd. Størrelse på organisasjonen og mottaket bør derfor vurderes ved behandlingen av budsjettet for Ut fra dette vil jeg foreslå at det tas i mot 20 flyktninger i 2015 og 20 i Senere år mottas 10-15flyktninger pr. år. I tillegg kommer familiegjenforening. Det igangsettes en rask boligutbygging i samarbeid med Herbo med husleiegaranti. Det etableres en egen organisasjon for flyktningetjenesten fra Konsekvensene innarbeides i budsjettet ved revisjon pr. 2. tertial Vedlegg: Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren datert

8