Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Orienteringer. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00. Rådhuset Formannskapssalen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Komitè for levekår Rådhuset Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra forrige møte. Orienteringer Aktivitetsbasert finansiering v/ Gunnar Kristian Sveen Hverdagsrehabilitering v/ Gruppeleder, Liv Sundseth Framtidens skole v/tore Tverbakk På hybel i 1.klasse v/ May Elin Holand Barnehageopptak v/lise Tronrud Stormen bibliotek Status etter ½ års drift v/trud Berg Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 15/12 Bosetting av flyktninger PS 15/13 Avtale mellom Bodø kommune og Sametinget PS 15/14 Klasseturer i grunnskolen PS 15/15 Referatsaker RS 15/11 Arbeid med elevenes psykososiale miljø i Bodøskolene Bodø, 1. juni 2015 Else-Marie Torp (KrF) Leder Torill Eline Kristiansen Møtesekretær Side2

3 Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2513 F30 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/12 Komitè for levekår Bystyret Bosetting av flyktninger Forslag til innstilling Bodø kommune gir følgende svar på anmodning fra statsråden: 1. For 2015 kan Bodø kommune påta seg ansvar for bosetting av 112 flyktninger pluss familiegjenforeninger, etter nærmere avtale med IMDi. Merinntekten som følger av økt bosetting benyttes til nødvendig kapasitetsøkning i de mest berørte tjenestene. 2. Kapasiteten i Bodø kommune er presset i forhold til mottak av flyktninger. Dette vil eskalere ved en økning av bosettingstallet til 112. Dersom Bodø kommune skal opprettholde bosetting på like høyt nivå fra 2016 og videre, er det en forutsetning at kommunen har kapasitet til å ivareta oppgaven på en forsvarlig måte. Dette kan skje ved at staten tar et utvidet ansvar hvor økte økonomiske overføringer til kommunen vil være det viktigste blant flere tiltak. 3. Bodø kommune kan ikke påta seg ansvar for bosetting av et høyere antall flyktninger utover antallet omtalt i punkt 1 og 2, med mindre det gjennomføres et kraftig løft av kommunenes økonomiske rammebetingelser for bosetting og integrering av flyktninger. 4. Bodø kommune vil oppfordre staten til å ta en større del av ansvaret dersom Norge skal øke andelen overføringsflyktninger de neste årene. I tillegg til styrking av overføringene til kommunene, bør det også vurderes å innføre andre tiltak for å avhjelpe boligsituasjonen raskt, for eksempel opprettelse av flere statlige mottakssentre. Dersom kommunen skal ivareta et stort antall nyankomne flyktninger på kort tid vil det være nødvendig å kanalisere ressursene mot bosettingsoppgaver framfor kvalifiseringsarbeid. Bodø kommune mener at det i en slik situasjon bør vurderes hvorvidt kommunenes ansvar for oppfølgning gjennom introduksjonsloven midlertidig kan reduseres, inntil akuttfasen er avklart og flyktningenes primærbehov er ivaretatt på en forsvarlig måte. Sammendrag I denne saken redegjøres det for Bodø kommunes mulighet til å ta i mot et økt antall flyktninger i 2015 og 2016, som tilsvar til brev fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Henvendelsen fra departementet kommer på bakgrunn av den internasjonale flyktningkrisen hvor Side3

4 situasjonen i Syria og nabolandene står i en særstilling, samt et stort udekket behov for bosettingsplasser for personer som allerede befinner seg i Norge med innvilget flyktningstatus. Ut fra en intern kartlegging blant tjenestene konkluderes det med at flere av de viktigste kommunale tjenestene på området er under sterkt press, og at en økning vil medføre ekstrakostnader som ikke fullt ut vil kompenseres av merinntektene som følger av økt bosetting. Dette gjelder først og fremst tjenester som voksenopplæring, introduksjonsprogram, boliger og sosialhjelp ut over tilskuddsperioden. Det er usikkert hvorvidt kommunen faktisk vil klare å gjennomføre en økning på kort sikt, og sannsynlig at økt bosetting i dagens situasjon vil medføre redusert kvalitet i det tilbudet kommunen har mulighet til å gi flyktningene. Brudd på introduksjonsloven og nedgang i resultatene for kvalifisering til arbeid og utdanning vil være mulige konsekvenser av dette. I lys av den alvorlige situasjonen nasjonalt og internasjonalt anbefales det likevel at Bodø kommune tar et betydelig ansvar for bosetting og integrering av flyktninger, slik kommunen både har tradisjon for og høy kompetanse på. Rådmannen mener kommunen bør strekke seg langt for å imøtekomme behovet, og anbefaler bystyret å påta seg ansvar for bosetting av 112 flyktninger i For å opprettholde et så høyt bosettingstall over tid, eller vurdere en ytterligere økning, er det imidlertid en forutsetning at både kapasitet og rammebetingelser bedres ytterligere. Som en anerkjent bosettingskommune mener rådmannen at Bodø kommune bør gi tydelige tilbakemeldinger til staten. Rådmannen ber derfor bystyret om å oppfordre staten til å ta en større del av ansvaret for å finne nødvendige løsninger for å imøtekomme bosettingsbehovet, særlig dersom det blir besluttet sentralt at Norge skal ta i mot et høyere antall overføringsflyktninger i tillegg til flyktninger som ankommer gjennom asylinstituttet. Saksopplysninger I brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av , signert statsråd Solveig Horne, oppfordres alle landets ordførere om snarest å gi tilbakemelding på hvor mange ekstra flyktninger den enkelte kommune har mulighet til å bosette i 2015 og Brevet kommer på bakgrunn av den enorme flyktningekatastrofen verden nå opplever, som er den største siden 2. verdenskrig. Dette refereres her særlig til situasjonen i Syria og nabolandene, med henvisning til den pågående politiske debatten om hvorvidt Norge skal øke kvoten av overføringsflyktninger til over de neste to årene. Det opplyses videre om at det fra før er en stor underdekning av kommunale bosettingsplasser i forhold til behovet, og at det ved utgangen av mars 2015 oppholdt seg personer i norske asylmottak med innvilget opphold, hvorav 681 barn, som venter på bosetting i en kommune. Prognosen for 2015 tilsier et samlet behov for bosetting av ca personer, mot 8116 vedtatte kommuneplasser. Derfor varsles det om at IMDi snarlig vil komme med en tileggsanmodning til kommunene på 2500 ekstra plasser for Et eventuelt vedtak i stortinget om økt antall overføringsflyktninger vil komme på toppen av dette. Ut fra departementets oversikt over fordeling av flyktninger mellom alle norske kommuner, står vi overfor følgende 2 scenarier: Scenario 1 tilleggsanmodning fra IMDi: Bodø anmodes om å øke fra 90 til 112 flyktninger i 2015 Familiegjenforeninger kommer i tillegg Scenario 2 tilleggsanmodning pluss vedtak om overføringsflyktninger: Side4

5 Bodø anmodes om økning fra 90 til 142 flyktninger i 2015, og fra 90 til 118 flyktninger i Familiegjenforeninger kommer i tillegg Det er i brevet fra statsråden ikke varslet endringer i flyktningenes rettigheter til familiegjenforening, og det må derfor legges til grunn at familiegjenforeninger som tidligere vil komme i tillegg for begge scenarier. Når det gjelder overføringsflyktninger er det imidlertid i større grad familier som vil ankomme, og dette vil trolig medføre færre familiegjenforeninger. Videre er det heller ikke signalisert noen ekstraordinære tiltak fra statens side utover den styrkingen av de økonomiske rammebetingelsene som allerede ble innført med statsbudsjettet for 2015 (integreringstilskuddet, per-capita norsktilskudd og ulike tilskudd til boliger fra husbanken). Heller ikke i Revidert nasjonalbudsjett som kom i midten av mai 2015 er det lagt opp til en styrking av disse rammebetingelsene. Statsråden uttaler et direkte ønske om å imøtekomme utfordringen innenfor dagens frivillige bosettingsordning, og det må også antas at de samme lovfestede forpliktelsene som følger av introduksjonsloven og andre lovverk knyttet til bosetting og integrering fortsatt påhviler kommunene. Brevet fra statsråden ble raskt fulgt opp av brev fra KS til alle landets kommuner den Her oppfordres kommunene til snarest å utarbeide en sak til politisk behandling på bakgrunn av brevet fra statsråden, og deretter svare departementet ut fra politisk vedtak som fattes i den enkelte kommune. KS utfordrer særlig kommunene til å kommentere i hvilken grad bedrede økonomiske rammebetingelser vil kunne øke kommunenes muligheter til å løse oppgaven. Det sies videre at prosessen i stortinget vedrørende økt antall overføringsflyktninger bør tas hensyn til i den politiske behandlingen i kommunen. I sum oppfordrer KS kommunen til å svare så konkret og raskt som mulig på hvor mange ekstra flyktninger kommunen kan si ja til i 2015 og 2016 ut over allerede fattet vedtak, samt hvilke rammebetingelser fra statens side som er forutsetninger for dette. Den deltok Bodø kommune v/ ordfører og rådmann i møte med Statsråd Horne på Værnes, hvor den aktuelle situasjonen var tema. Fra statlig side ble det redegjort ytterligere, og viktigheten av å løse utfordringen innenfor dagens frivillighetsmodell ble igjen bekreftet. Det ble imidlertid ikke varslet noen større endringer knyttet til statens rolle og ansvar for situasjonen, hverken gjennom økte økonomiske tilskudd til kommunene eller i form av endret ansvarfordeling mellom stat og kommune. Den ble saken sendt ut på intern høring blant de mest berørte enhetene i kommunen; flyktningkontor, voksenopplæring, boligkontor, NAV, samfunnskontoret, tildelingskontor/helse og omsorg, grunnskole, barnehage, barnevern og helsesøstertjenesten. Tjenestene ble her bedt om raskt å gi en mest mulig konkret tilbakemelding på hva en økning i tråd med de 2 nevnte scenariene vil få av konsekvenser for den enkelte tjeneste, en vurdering av nåværende kapasitet til å løse oppgaven på en tilfredsstillende måte, samt en kartlegging av hvilket ekstra ressursbehov en økning vil medføre for den enkelte tjeneste. Innspillene redegjøres for nedenfor. For en skjematisk framstilling av kartlagt ressursbehov vises det til skjema som er vedlagt saken. Flyktningkontoret. Som enheten med direkte koordinerende ansvar for bosetting og kvalifisering vil flyktningkontoret først, og i størst grad, bli direkte berørt av en økning i bosettingstallet. Både for å kunne imøtekomme den økte arbeidsbelastningen og ivareta kvaliteten i oppfølgingen av brukerne vil det i første rekke være behov for minst 2 ekstra stillinger, som må komme raskt på plass. Dette ut fra scenario 1 med økning fra 90 til 112 flyktninger. Ved en økning til 142 flyktninger er det estimert et behov for minst 5 nye stillinger ut fra den økte arbeidsmengden som da vil komme i tillegg. I et slikt scenario vil imidlertid dagens kontorlokaler bli for små, slik at det må leies ekstra lokaler eksternt. For begge scenarier må det påregnes at tjenestens utgifter vil øke Side5

6 også på en rekke andre områder, og derfor må det gjennomføres en generell styrkning av driftsbudsjettet slik at det blir samsvar mellom reelle behov og økte inntekter som følge av økt bosetting. Utgifter til introduksjonsstønad, etablering, tiltak og kurs i introduksjonsprogrammet samt dekning av transport, barnehage og SFO for introdeltakere kan nevnes i denne sammenhengen. Normalt vil de økte utgiftene både til lønns- og driftskostnader ved flyktningkontoret kunne kompenseres ved merinntekter, men dersom det i tillegg skal skaffes eksterne lokaler vil dette bli en ekstra utfordring både økonomisk og praktisk. Dersom en andel av integreringstilskuddet skal finansiere utvidet drift ved Bodø voksenopplæring vil også dette representere en ny utgift som fordrer kutt i andre deler av budsjettet. Bodø voksenopplæring. Undervisningstilbudet som gis ved Bodø voksenopplæring representerer grunnlaget i introduksjonsordningen i Bodø. I sitt høringsinnspill melder BVO om at kapasiteten både i forhold til stillinger og undervisningsarealer i dag er tilnærmet utnyttet fullt ut, slik at en økning vil medføre behov både for flere kvalifiserte pedagoger og større arealer. Sistnevnte problemstilling kan i noen grad løses gjennom bedre arealutnyttelse ved at mer av undervisningen legges til ettermiddag/kveld, samtidig som det kan være en utfordring å rekruttere lærere til å påta seg ettermiddagsarbeid. Dersom det finnes ledige kommunale undervisningslokaler kan det være et alternativ å flytte noe av undervisningen til en annen plass. Dette er foreløpig ikke kartlagt. Ved en større økning som i scenario 2 vil plassmangelen imidlertid ikke la seg løse uten leie av større/eksterne lokaler, noe som igjen vil medføre en betydelig merkostnad. Bodø voksenopplæring er fra før i en presset økonomisk situasjon grunnet høye husleiekostnader kombinert med lavere inntekter enn før (per-capita norsktilskudd). Inntektssvikten kommer delvis som følge av at mange av flyktningene som bosettes har ventet lenge i asylmottak i andre kommuner etter innvilget opphold, og at de medfølgende tilskuddene i disse tilfellene har tilfalt vertskommunen før bosetting uavhengig av omfang og kvalitet på norskopplæringen som er gitt. For å ivareta høyere deltakerantall ved økning til 112 flyktninger har BVO behov for 2 nye lærerstillinger. Med bakgrunn i inntektssituasjonen beskrevet her kan det ikke forventes at merinntekten vil dekke mer enn maksimalt halvparten av den økte kostnaden for drift av disse årsverkene. Dette vil medføre behov for å overføre noe av integreringstilskuddene til drift av Bodø voksenopplæring, som igjen berører økonomien i flyktningkontoret og andre viktige tjenester. I denne sammenhengen bør det også nevnes at uforutsett høy bosetting i 2014 allerede har medført et økonomisk og personalmessig etterslep i tjenesten. BVO melder også om behov for økte ressurser til testing og plassering av deltakere, kursing, pedagogisk materiell, samt større press på tilgjengelige praksisplasser. Ved en større økning vil det også være behov for en utvidelse av den administrative ressursen. I sum er det imidlertid utfordringene knyttet til kvalifiserte pedagoger og særlig undervisningslokaler som veier tyngst i denne sammenhengen, og som ikke kan løses uten betydelige merkostnader. Boliger. Både boligkontoret og nærings- og utviklingsavdelingen har gitt innspill i forhold til henholdsvis tilgangen til kommunalt disponerte boliger, og den generelle boligsituasjonen i kommunen. Boligkontoret kan per vise til en søkerliste med 149 positive vedtak om bolig, som er en nedgang på 35 søkere siden årsskiftet. Strengere kriterier for boligtildeling og økt fokus på faglig vurderinger har gitt bedre sirkulasjon i boligmassen, noe som har vært nødvendig for å kunne øke bosettingen av flyktninger fra 70 til 90 i En eventuell økning vil ikke gi alvorlige konsekvenser for boligdriften, men siden førstegangsbosetning av flykninger ofte fører til familiegjenforening vil det medføre utfordringer rundt bytte av boliger. Boligkontoret har kapasitet til å øke porteføljen av private innleide boliger. Det er mange private som ønsker å leie til kommunen, men prisnivået er såpass høyt blant disse at husleien ikke kan dekkes av beboer uten merkostnader for kommunen. Side6

7 Det er tidligere investert i 12 nye leiligheter for bosetning av flyktninger i Junkerveien 51, og disse ble ferdigstilt våren De nye boligene er avgjørende for å nå årets bosettingsmål om 90 flyktninger. For å håndtere en eventuell økning til 112 bør det imidlertid investeres i 4-6 større familieleiligheter i år, med en estimert kostnad på 15 mill og eventuelt tilskudd fra Husbanken. En økning i tråd med scenario 2 vurderes derimot som ikke gjennomførbart for 2015, med mindre det raskt realiseres midlertidige løsninger for innlosjering av et større antall personer, eksempelvis brakkerigg, ulike typer modulbygg eller ombygging av eksisterende bygg til boligformål. Dette vil imidlertid kreve en større investering raskt. Hva angår den generelle boligsituasjonen så melder nærings- og utviklingsavdelingen om økt boligbygging, et romsligere leiemarked og en generelt lysere situasjon enn på lenge. Flere av tiltakene i boligpolitisk handlingsplan er iverksatt med god effekt, men det vil fortsatt ta noe tid før viktige tiltak som eksempelvis avtaler for fremskaffelse av flere boliger med kommunal tildelingsrett faktisk resulterer i håndfaste boliger for bruk av flyktninger og andre prioriterte grupper. NAV. Som tidligere uttrykker NAV-kontoret bekymring for at en del nåværende og tidligere flyktninger ikke lykkes på arbeidsmarkedet og dermed belaster NAV-systemet over tid. Fra et kommunalt ståsted er det relevant at en del av disse brukerne ikke har fulle rettigheter i folketrygden og dermed ikke er berettiget til å motta de samme statlige velferdsytelser som øvrige innbyggere. Da vil økonomisk sosialhjelp fra kommunen være eneste alternativ for noen, og selv om det dreier seg om et begrenset antall brukere vil kostnadene bli høye over tid. Problemstillingen er sammensatt og kan ikke redegjøres for fullt ut her, men utfordringer knyttet til språk, svak skolebakgrunn og få arbeidsplasser for ufaglærte, inngår som viktige elementer i sakskomplekset. Samtidig er det en kjensgjerning at flyktninger er overrepresentert i forhold til helseproblematikk, og at dette i en del tilfeller vanskeliggjør overgangen til arbeid. Dette generelle bildet er imidlertid ikke unikt for Bodø og kan gjenfinnes i kommuner over hele landet. NAV presiserer imidlertid at dette er en utfordring som har bygd seg opp over tid og som også må adresseres uavhengig av den foreliggende saken. En kortsiktig økning av antallet flyktninger vil ikke ha nevneverdige konsekvenser for NAVs generelle oppfølging av sine brukere. Helsesøstertjenesten. Også helsesøstertjenesten melder om behov for økte ressurser dersom tjenesten skal kunne ivareta flere nyankomne flyktninger på en god måte, både i flyktninghelsetjenesten og tjenesten for øvrig. Ved økning til 112 flyktninger vurderer tjenesten samlet økt ressursbehov til 1,5 årsverk. Dette gjelder både i helsestasjoner, skolehelsetjeneste, legetjenester (flyktningelege og helsestasjonslege) og jordmortjenesten. I helsestasjonene vil det eksempelvis bli nødvendig å skjære ned på det generelle tilbudet til alle dersom tjenesten skal håndtere et økt antall nyankomne barnefamilier uten å tilføres ekstra ressurser i form av stillinger. Det er i den sammenhengen verdt å merke seg at Sentrum familiesenter, som ivaretar den største andelen nyankomne flyktningfamilier, også har betydelige plassproblemer som vil gjøre det vanskelig å utvide både bemanning og aktivitet uten ekstra arealer. Barneverntjenesten melder om behov for en ekstra stilling til tjenestens ressursteam for å imøtekomme et større behov for forebyggende tiltak knyttet til oppdragerrollen i det norske samfunnet, dersom kommunen skal ta i mot et vesentlig høyere antall flyktninger. Vurderinger, konklusjon og anbefaling I PS 14/119 den vedtok bystyret, etter anmodning fra IMDi, å øke bosettingstallet fra 70 til 90 årlig for perioden 2014 tom 2017, mot rådmannens anbefaling om økt bosetting fra Vedtaket ble fulgt opp av administrasjonen og kommunen tok i mot 90 flyktninger pluss familiegjenforeninger i Den høye bosettingstakten fortsetter inn i 2015, og per midten av mai Side7

8 har kommunen tatt i mot i overkant av 30 flyktninger. Videre planer tilsier at 62 personer vil være bosatt innen utgangen av august. Flyktningkontoret kan melde om gode prognoser for at kommunen også i år vil innfri gjeldende bosettingsavtale med staten om 90 flyktninger. De gode bosettingsresultatene skyldes i stor grad en bedret boligsituasjon sammenlignet med de foregående årene. Samtidig merkes det nå at kapasiteten er mer presset på andre viktige områder. Ved årsskiftet 14/15 fikk bystyret en orientering om status i tjenestene (RS 14/23 den ), hvor blant annet følgende forhold ble trukket fram: Et økende antall deltakere i introduksjonsordningen allerede før vedtak om økt bosetting, skaper større press på flyktningkontoret. Utfordringer knyttet til rådgivningskapasitet for oppfølgning av deltakere i introduksjonsordningen. Til tross for gode resultater i introduksjonsprogrammet, bekymring for mangel på arbeidsplasser for ufaglærte. Kapasitetsutfordringer hos Bodø voksenopplæring, både knyttet til personalressurser og undervisningslokaler. Generell bekymring fra NAV Bodø knyttet til økende sosialhjelpsutgifter blant nåværende og tidligere flyktninger som ikke har rettigheter til statlige ytelser. Dette, i kombinasjon med kartleggingen av tjenestekapasiteten som er redegjort for ovenfor, tilsier i sum at økt bosetting nå vil ha noen konsekvenser for kvaliteten i tjenestene, som ikke kan oversees. Grunnet lærer- og plassmangel hos Bodø voksenopplæring vil det eksempelvis være risiko for brudd på introduksjonslovens bestemmelser om oppstart i introduksjonsprogram innen 3 måneder fra bosettingsdato. I tillegg vil introdeltakerne få et redusert rådgivningstilbud fra flyktningkontoret, noe som igjen vil resultere i lavere andel med overgang til arbeid og utdanning etter programperioden. For Bodø, som er en kommune med et godt utbygd apparat for mottak og integrering, vil økte økonomiske overføringer fra staten langt på vei kunne sette kommunen i stand til å ta i mot et høyere antall flyktninger. Dersom et høyere bosettingsvolum skal opprettholdes over tid må imidlertid økningen i overføringene bli betydelig større enn tidligere dersom dette skal ha en reell effekt på kommunens varige mulighet til å ta i mot flere. På kort sikt vurderes det at Bodø kommune har mulighet til å bosette og integrere et noe høyere antall enn i dag, samtidig som det må forventes at kvaliteten i integreringsarbeidet og resultatene knyttet til kvalifisering vil bli dårligere. Ved vedtak om ytterligere økning er det grunn til å tro at kommunen ikke vil kunne innfri sin forpliktelse. Et vedtak om økt bosetting i den nåværende situasjonen kan ikke gjøres uten omkostninger. Flere av de viktigste kommunale tjenestene nå er i en så presset situasjon at en ytterligere økning vil kreve utvidelser i tjenesteapparatet i en størrelsesorden som medfører en totalt sett større økonomisk merbelastning for kommunen enn tidligere. Konkret handler dette om opprettelse av nye stillinger på flere tjenesteområder, høye leiepriser for de ekstra boligene som må leies inn, og eventuelt behov for økt leie av lokaler for flere tjenester. Dette vil ikke bli fullt ut kompensert gjennom merinntekten som følger av økt bosetting. Det er også en utfordring at det etter utløp av 5-årsperioden for statlige tilskudd i en del tilfeller over år påløper vesentlige kostnader for kommunen til blant annet bolig og nødvendig livsopphold. Dette er et forhold som også i økende grad bør vektlegges fra statlige myndigheters side med sikte på drøfting av framtidig ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene. Side8

9 Bodø kommune er positiv til videre bosetting av flyktninger, og ønsker å ta sin del av det nasjonale ansvaret som bosetting av flyktninger innebærer, innenfor rammene av dagens frivillige bosettingsmodell. I den situasjonen Norge nå står ovenfor, med politiske forhandlinger om økt antall overføringsflyktninger, og store restanser i mottakene, mener rådmannen at staten må ta et utvidet ansvar for å legge til rette for løsninger. Dette bør skje både gjennom en kraftig styrking av de økonomiske rammebetingelsene for kommunene, i tillegg til at også øvrige tiltak som nevnt i forslaget til innstilling bør vurderes fra sentralt hold. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Audun Kvale Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise 2 Brev fra KS 3 Kartlegging økt ressursbehov 4 Bosetting syrere oversikt alle kommuner 5 Vedlegg til tabell Side9

10 Side10

11 Side11

12 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Vår referanse: 10/ Landets ordførere/byrådsledere Arkivkode: X00 Saksbehandler: Gunn Nikolaisen Deres referanse: Dato: Bosetting av flyktninger i 2015 KS viser til brev fra barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne til landets ordførere, datert 23. april. I brevet viser statsråden til det økte behovet for bosetting av flyktninger i 2015 og 2016, både på grunn av det høye og forventede økte antallet bosettingsklare personer i mottak, og på grunn av flyktningekrisen i Syria. Det varsles i brevet at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet snart vil sende ut en tilleggsanmodning til kommunene for 2015 og 2016, og at et eventuelt mottak av overføringsflyktninger i 2015 vil komme på toppen av dette (3500 flere i 2015 og 4500 flere i 2016 ut over det antallet Norge allerede har sagt ja til). KS anbefaler at kommunene ikke avventer tilleggsanmodningen fra IMDi, men forbereder en sak for politisk behandling på bakgrunn av brevet fra statsråden, og svarer ut fra de vedtak som da fattes. Den enkelte kommune kjenner best hvilken tid som er nødvendig for å forberede og behandle en slik sak på forsvarlig måte, og bør svare departementet ut fra dette. Det må antas at det innen midten av mai vil være avklart om Stortinget vil be Regjeringen om å si ja til mottak av inntil syriske overføringsflyktninger. Dette bør tas hensyn til i den politiske behandlingen i kommunene. KS har i nylig avholdt konsultasjonsmøte med barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet understreket at det er behov for å styrke de økonomiske virkemidlene for kommunenes bosetting av flyktninger, dersom det skal være realistisk å forvente at bosettingskapasiteten ytterligere kan økes betydelig i kommunene på så kort varsel som det nå er tale om. Brevet fra statsråden inneholder ingen konkrete løfter om styrking av integreringstilskuddet, på tross av at dagens tilskudd ikke er fullt kostnadsdekkende for kommunene. Etter KS sin vurdering, vil det også være behov for å styrke de samlede tilsagnsrammer for bygging av utleieboliger både i 2015 og Eventuelle forbedringer av de økonomiske virkemidler fra statens side vil først bli avklart i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert Nasjonalbudsjett KS anbefaler at kommunene i sitt svar til statsråden også kommenterer i hvilken grad styrking av de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger vil kunne øke mulighetene for kommunene til en betydelig økning av bosettingskapasiteten i 2015 og KS vil igjen understreke at dagens frivillighetsmodell er godt egnet til å møte bosettingsbehovet for flyktninger, samtidig som kommunene gis mulighet til å planlegge egen virksomhet og tjenestetilbud. Vi er overbevist om at dersom staten også tar sitt ansvar for å gi gode rammevilkår til kommunene for bosetting, vil kommunene ta ansvar for å være med på både den nasjonale og internasjonale innsatsen for å bekjempe den flyktningekrisen vi nå opplever. Haakon VIIs gate 9 T: ks@ks.no Bankgiro Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo F: Org. nr Iban: NO Side12

13 På bakgrunn av dette oppfordrer KS kommunene til å svare så konkret som mulig på hvor mange ekstra flyktninger kommunen kan si ja til i 2015 og 2016 ut over allerede fattet vedtak, samt hvilke rammebetingelser fra statens side som er forutsetninger for dette. Med vennlig hilsen Gunn Marit Helgesen Styreleder Side13

14 Kartleggingsskjema ressursbehov ved økt bosetting av flyktninger Basert på innspill etter intern høring NB: Det gjøres oppmerksom på at dette er anslag som ikke har vært gjenstand for grundige analyser Scenario 1 fra 90 til 112 (+ fam): Anslått økt ressursbehov 2015 ved bosetting av 112 flyktninger Tjeneste Stillinger Øvrige utgifter Kommentar Flyktningkontoret 2-1 kvalifisering - 0,5 merkantil - 0,5 bosetting Introduksjonsstønad Etablering Sosialhjelp (første 5 år) Transport kvalifisering Barnehage/SFO Kjøp av tiltak/kurs i programmet Øvrig driftsbudsjett BVO 2 1 klasserom eksternt Kostnader knyttet til kveldsundervisning Administrering av oppfølging, testing, plassering, undervisningsmateriell Større press på praksisplasser Flyktningkontorets merkostnader vil normalt kunne kompenseres ved økte inntekter. Dagens lokaler er utnyttet nesten maksimalt. Ved utvidelse vil det blir utfordringer knyttet til undervisning på kveldstid og/eller kveldsundervisning. Utfordring med tilgang på pedagoger NAV - Sosialhjelp etter 5 år Utfordringer knyttet til arbeidsmarked for ufaglærte. Bekymring for manglende språkkunnskaper blant en del brukere, og økte sosialhjelpskostnader. Bolig - Investering øremerkede flyktningeboliger Økte kostnader private boliger Barnevern 1 Flere meldinger, undersøkelser og tiltak Helsesøster 1,5 Ekstra lokaler helsesøster - 0,2 lege - 0,25 jordmor Sum 6,5 Kan ikke tallfestes nå Behov for flere familieboliger. Leiemarkedet romsligere enn før, men fortsatt høye priser. Forebyggende arbeid ressursteamet Sentrum familiesenter sprengt arealmessig Side14

15 Scenario 2 fra 90 til 142 (+ fam): Økt anslått ressursbehov 2015 ved bosetting av 142 flyktninger Tjeneste Stillinger Øvrige utgifter Kommentar Flyktningkontoret 5-2 bosetting - 2 kvalifisering - 1 merkantil Introduksjonsstønad Etablering Sosialhjelp (første 5 år) Transport kvalifisering Barnehage/SFO Kjøp av tiltak/kurs i programmet Øvrig driftsbudsjett Kontorplasser BVO 5 Leie av eksterne lokaler Kveldsundervisning Administrering av oppfølging, testing, plassering, undervisningsmateriell Større press på praksisplasser Flyktningkontorets merkostnader vil normalt kunne kompenseres ved økte inntekter. Dersom behov for flere kontorplasser vil dette bli en større merkostnad som ikke kompenseres. Dagens lokaler er utnyttet nesten maksimalt. Ved utvidelse vil det blir utfordringer knyttet til undervisning på kveldstid og/eller kveldsundervisning. Utfordring med tilgang på pedagoger NAV - Sosialhjelp etter 5 år Utfordringer knyttet til arbeidsmarked for ufaglærte. Bekymring for manglende språkkunnskaper blant en del brukere, og økte sosialhjelpskostnader Bolig 1 Investering midlertidige boliger Økte kostnader private boliger For å realisere økning til 142 må det raskt på plass midlertidige løsninger, eks. brakkerigg, modulbygg eller eksisterende. Barnevern 2 Flere meldinger, undersøkelser og tiltak Helsesøster 2,5 Ekstra lokaler helsesøster - 0,2 lege - 0,25 jordmor Leiemarkedet romsligere enn før, men fortsatt høye priser. Forebyggende arbeid ressursteamet Sentrum familiesenter sprengt arealmessig Sum 15.5 Kan ikke tallfestes nå Side15

16 Anmodning og vedtak 2015 og2016 ( merk at vedtakstallene for 2015 og 2016 ikke er endelige) Inkludert er tilleggsanmodning og antall flyktninger hver kommune kan antas å bosette med dagens flyktningkrise, dersom vi skal bosette syriske kvoteflyktninger i 2015 og i 2016 Opprinnelig anmodning 2015 Vedtatt for 2015 Andel Justert anmodning 2015 Tillegg Økning utover IMDis planlagte anmodning Samlet 2015 Justert anmodning 2016 Vedtatt for 2016 Tillegg Økning utover IMDis planlagte anmodning Samlet 2016 Totalt Kommune 0101 Halden ,278 % Moss ,370 % Sarpsborg ,602 % Fredrikstad ,833 % Hvaler ,139 % Aremark ,139 % Marker ,093 % Rømskog 10 0,093 % Trøgstad ,093 % Spydeberg ,139 % Askim ,231 % Eidsberg ,241 % Skiptvet ,093 % Rakkestad ,139 % Råde ,139 % Rygge ,185 % Våler (Østfold) ,139 % Hobøl 10 0,093 % Østfold ,036 % Vestby ,167 % Ski ,537 % Ås ,167 % Frogn ,167 % Nesodden 20 0,185 % Oppegård ,370 % Bærum ,435 % Asker ,833 % Aurskog Høland ,139 % Sørum ,139 % Fet ,139 % Rælingen ,231 % Enebakk ,139 % Lørenskog ,509 % Skedsmo ,694 % Nittedal ,185 % Gjerdrum ,093 % Ullensaker ,324 % Nes (Akershus) ,278 % Eidsvoll ,231 % Nannestad ,139 % Hurdal ,093 % Akerhus ,192 % Oslo ,813 % Oslo ,813 % Kongsvinger ,370 % Hamar ,555 % Ringsaker ,509 % Løten ,139 % Stange ,278 % Nord-Odal ,093 % Sør-Odal ,093 % Eidskog ,093 % Grue ,093 % Åsnes ,139 % Våler (Hedmark) ,093 % Elverum ,370 % Trysil ,139 % Åmot ,093 % Stor-Elvdal ,093 % Rendalen ,093 % Engerdal 10 0,093 % Tolga ,139 % Tynset ,185 % Alvdal ,139 % Folldal ,093 % Os (Østerdalen) 10 0,093 % Hedmark ,980 % Lillehammer ,509 % Gjøvik ,509 % Dovre ,093 % Lesja ,093 % Skjåk ,093 % Lom ,093 % Vågå ,111 % Nord-Fron ,185 % Sel ,139 % Sør-Fron ,093 % Ringebu ,093 % Øyer ,139 % Gausdal ,139 % Østre Toten ,231 % Vestre Toten ,231 % Jevnaker ,139 % Lunner ,324 % Gran ,324 % Søndre Land ,093 % Nordre Land ,139 % Sør-Aurdal ,093 % Etnedal ,093 % Nord-Aurdal ,139 % Vestre Slidre ,093 % Øystre Slidre ,093 % Vang ,093 % Oppland ,369 % Side16

17 0602 Drammen ,203 % Kongsberg ,463 % Ringerike ,417 % Hole ,139 % Flå ,093 % Nes (Buskerud) ,093 % Gol ,093 % Hemsedal ,093 % Ål ,093 % Hol ,093 % Sigdal ,093 % Krødsherad 10 0,093 % Modum ,231 % Øvre Eiker ,324 % Nedre Eiker ,417 % Lier ,417 % Røyken ,370 % Hurum ,185 % Flesberg ,093 % Rollag ,093 % Nore og Uvdal ,093 % Buskerud ,183 % Horten ,370 % Holmestrand ,167 % Tønsberg ,509 % Sandefjord ,509 % Larvik ,509 % Svelvik ,139 % Sande (Vestfold) ,139 % Hof ,139 % Re ,231 % Andebu ,139 % Stokke ,231 % Nøtterøy ,278 % Tjøme ,139 % Lardal ,139 % Vestfold ,638 % Porsgrunn ,833 % Skien ,111 % Notodden ,417 % Siljan ,093 % Bamble ,463 % Kragerø ,463 % Drangedal ,139 % Nome ,185 % Bø (Telemark) ,231 % Sauherad ,185 % Tinn ,185 % Hjartdal ,093 % Seljord ,093 % Kviteseid ,093 % Nissedal ,093 % Fyresdal 10 0,093 % Tokke ,093 % Vinje ,093 % Telemark ,952 % Risør ,278 % Grimstad ,417 % Arendal ,972 % Gjerstad ,139 % Vegårshei ,120 % Tvedestrand ,185 % Froland ,139 % Lillesand ,370 % Birkenes ,185 % Åmli ,139 % Iveland ,093 % Evje og Hornnes ,185 % Bygland ,093 % Valle ,093 % Bykle ,093 % Aust-Agder ,499 % Kristiansand ,666 % Mandal ,370 % Farsund ,417 % Flekkefjord ,370 % Vennesla ,417 % Songdalen ,278 % Søgne ,370 % Marnardal ,093 % Åseral ,093 % Audnedal ,093 % Lindesnes ,185 % Lyngdal ,324 % Hægebostad 10 0,093 % Kvinesdal ,231 % Sirdal ,093 % Vest-Agder ,091 % Side17

18 1101 Eigersund ,324 % Sandnes ,648 % Stavanger ,111 % Haugesund ,555 % Sokndal ,093 % Lund ,185 % Bjerkreim 10 0,093 % Hå ,278 % Klepp ,324 % Time ,324 % Gjesdal ,278 % Sola ,324 % Randaberg ,278 % Forsand 6 5 0,056 % Strand ,278 % Hjelmeland ,185 % Suldal ,185 % Sauda ,185 % Finnøy ,093 % Rennesøy ,185 % Kvitsøy 6 0 0,056 % Bokn 6 0 0,056 % Tysvær ,278 % Karmøy ,555 % Utsira 6 0,056 % Vindafjord ,185 % Rogaland ,164 % Bergen ,240 % Etne ,093 % Sveio ,139 % Bømlo ,278 % Stord ,324 % Fitjar ,093 % Tysnes ,093 % Kvinnherad ,231 % Jondal 10 0,093 % Odda ,185 % Ullensvang ,185 % Eidfjord ,093 % Ulvik ,093 % Granvin 10 0,093 % Voss ,278 % Kvam ,185 % Fusa ,093 % Samnanger 10 0,093 % Os (Hordaland) ,185 % Austevoll 10 0,093 % Sund ,139 % Fjell ,370 % Askøy ,370 % Vaksdal ,139 % Modalen 6 0 0,056 % Osterøy ,139 % Meland ,185 % Øygarden ,185 % Radøy ,139 % Lindås ,185 % Austrheim 10 0,093 % Fedje 6 0,056 % Masfjorden ,093 % Hordaland ,302 % Flora ,324 % Gulen ,093 % Solund 6 0,056 % Hyllestad 10 0,093 % Høyanger ,139 % Vik ,093 % Balestrand ,093 % Leikanger ,093 % Sogndal ,278 % Aurland 10 0,093 % Lærdal ,093 % Årdal ,093 % Luster ,093 % Askvoll ,093 % Fjaler ,093 % Gaular 10 0,093 % Jølster ,093 % Førde ,324 % Naustdal 10 0,093 % Bremanger ,139 % Vågsøy ,093 % Selje ,093 % Eid ,278 % Hornindal 6 0 0,056 % Gloppen ,139 % Stryn ,185 % Sogn og Fjordane ,397 % Side18

19 1502 Molde ,555 % Ålesund ,833 % Kristiansund 50 0,463 % Vanylven ,139 % Sande (Møre og Romsdal) 10 0,093 % Herøy (Møre og Romsdal) ,278 % Ulstein ,185 % Hareid ,139 % Volda ,278 % Ørsta ,278 % Ørskog 10 0,093 % Norddal ,093 % Stranda 10 0,093 % Stordal 10 0,093 % Sykkylven ,185 % Skodje 10 0,093 % Sula ,231 % Giske ,139 % Haram ,278 % Vestnes ,139 % Rauma 15 0,139 % Nesset ,093 % Midsund 10 0,093 % Sandøy 10 0,093 % Aukra 15 0,139 % Fræna 30 0,278 % Eide 10 0,093 % Averøy ,139 % Gjemnes 15 0,139 % Tingvoll ,093 % Sunndal ,231 % Surnadal ,139 % Rindal ,093 % Halsa ,093 % Smøla ,093 % Aure ,093 % Møre og Romsdal ,710 % Trondheim ,777 % Hemne ,093 % Snillfjord 10 0,093 % Hitra 15 0,139 % Frøya 15 0,139 % Ørland 15 0,139 % Agdenes 10 0,093 % Rissa ,185 % Bjugn ,139 % Åfjord ,093 % Roan 10 0,093 % Osen 10 0,093 % Oppdal ,185 % Rennebu ,093 % Meldal ,093 % Orkdal ,278 % Røros ,139 % Holtålen 10 0,093 % Midtre Gauldal ,139 % Melhus ,324 % Skaun ,185 % Klæbu 15 0,139 % Malvik ,278 % Selbu ,093 % Tydal ,093 % Sør-Trøndelag ,201 % Steinkjer 45 0,417 % Namsos ,370 % Meråker ,139 % Stjørdal 45 0,417 % Frosta 10 0,093 % Leksvik ,093 % Levanger ,417 % Verdal ,324 % Verran ,093 % Namdalseid 10 0,093 % Snåsa ,093 % Lierne 10 0,093 % Røyrvik 10 0,093 % Namsskogan ,093 % Grong ,093 % Høylandet 10 0,093 % Overhalla ,093 % Fosnes 10 0,093 % Flatanger 10 0,093 % Vikna ,139 % Nærøy ,185 % Leka 10 0,093 % Inderøy ,185 % Nord-Trøndelag ,887 % Side19

20 1804 Bodø ,833 % Narvik ,417 % Bindal 10 0,093 % Sømna 15 0,139 % Brønnøy ,278 % Vega 15 0,139 % Vevelstad ,093 % Herøy (Nordland) 10 0,093 % Alstahaug ,324 % Leirfjord ,185 % Vefsn ,278 % Grane ,139 % Hattfjelldal 15 0,139 % Dønna ,093 % Nesna ,185 % Hemnes 10 0,093 % Rana ,463 % Lurøy 15 0,139 % Træna 10 0,093 % Rødøy ,139 % Meløy ,139 % Gildeskål ,139 % Beiarn ,093 % Saltdal ,185 % Fauske ,278 % Sørfold 10 0,093 % Steigen ,093 % Hamarøy ,185 % Tysfjord 15 0,139 % Lødingen ,139 % Tjeldsund 15 0,139 % Evenes ,139 % Ballangen ,139 % Røst 10 0,093 % Værøy 10 0,093 % Flakstad 15 0,139 % Vestvågøy ,370 % Vågan ,370 % Hadsel ,231 % Bø (Nordland) ,139 % Øksnes 15 0,139 % Sortland ,324 % Andøy ,278 % Moskenes ,139 % Nordland ,562 % Tromsø ,157 % Harstad ,648 % Kvæfjord 20 0,185 % Skånland ,139 % Ibestad ,139 % Gratangen ,093 % Lavangen ,139 % Bardu ,139 % Salangen ,185 % Målselv ,185 % Sørreisa ,185 % Dyrøy 15 0,139 % Tranøy ,139 % Torsken ,093 % Berg ,093 % Lenvik ,417 % Balsfjord ,185 % Karlsøy ,093 % Lyngen ,139 % Storfjord 10 0,093 % Kåfjord ,093 % Skjervøy ,093 % Nordreisa ,185 % Kvænangen 15 0,139 % Troms ,091 % Vardø 20 0,185 % Vadsø ,833 % Hammerfest ,278 % Kautokeino ,185 % Alta ,370 % Loppa 15 0,139 % Hasvik 15 0,139 % Kvalsund 10 0,093 % Måsøy 15 0,139 % Nordkapp ,093 % Porsanger 20 0,185 % Karasjok ,185 % Lebesby 15 0,139 % Gamvik 15 0,139 % Berlevåg ,139 % Deatnu-Tana ,139 % Unjargga-Nesseby ,093 % Båtsfjord ,093 % Sør-Varanger ,370 % Finnmark ,934 % = nei-vedtak tom celle = ingen registrering Side20

21 Vedlegg til tabell Anmodning og vedtak (vedtakstall 2015 og 2016 er ikke endelige) I tabellen fremkommer anmodning og vedtak for kommunene for 2015 og 2016, herunder opprinnelig anmodning, justert opprinnelig anmodning og tillegg som man antar at hver kommune kan ta imot som følge av behov for økt bosetting grunnet flyktningkrisen i Syria og i Middelhavet. Justerte anmodninger er basert på opprinnelig anmodning. Hver kommunes andel av opprinnelig anmodning fremkommer i kolonne D. De justerte anmodningene, både den opprinnelige og tilleggene er basert på denne andelen. 1 Forklaring på de ulike kolonner i regnearket: - Kolonne B: Her presenteres den opprinnelige anmodningen fra IMDi for Kolonne C: Her presenteres vedtakene kommunene har gjort for bosetting av flyktninger til nå i Kolonne D: Viser andelen kommunene opprinnelige var anmodet om, som del av den totale opprinnelige anmodning (og er den prosentsatsen som videre brukes for fordeling av tilleggsanmodninger, som forklart ovenfor). - Kolonne E: Her presenteres tilleggsanmodning fra IMDi. Anmodningen fremgår av det justerte totale behovet på i celle F7, multiplisert med hver kommunes andel. - Kolonne F: Her presenteres økning utover IMDis opprinnelige anmodning, et tillegg på flyktninger. Dette er basert på behovet for å bosette ytterligere flyktninger dersom kvoten for overføringsflyktninger økes til syrere i 2015 og 2016 (noe som gir flere enn de syriske overføringsflyktningene som allerede er vedtatt). - Kolonne G: Samlet anmodning for Dette er sum av justert anmodning og tilleggsanmodning. - Kolonne H: Viser justert anmodning for Kolonne I: Viser vedtak for 2016 gjort av kommunene til nå. Her presiseres det at flere kommuner ikke har fattet vedtak enda. 2 - Kolonne J: Viser økning utover IMDis anmodning i 2016, et tillegg på flyktninger. Dette er basert på behovet for å bosette ytterligere flyktninger dersom kvoten for overføringsflyktninger økes til i 2015 og 2016 (noe som gir flere syriske overføringsflyktningene i 2016 enn de 500 som allerede er vedtatt). - Kolonne K: Presenterer samlet anmodning for I alle beregninger av anmodninger er det rundet opp til hver hele flyktning. 2 En celle med verdi 0 innebærer at kommunene har fattet nei- vedtak, celle uten verdi innebærer at kommunen enda ikke har fattet vedtak. Side21

22 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 15/13 Komitè for levekår Bystyret Avtale mellom Bodø kommune og Sametinget Forslag til innstilling Bystyret slutter seg til innholdet i forslaget til avtale om samarbeid mellom Bodø kommune og Sametinget. Sammendrag Arbeidet med en samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Sametinget er resultat av en lang tradisjon med samisk tilstedeværelse i Bodø, samt stor aktivitet på det samiske området i Bodø kommune i de senere år. Det gis i dag samisk opplæring i barnehage og grunnskole. Feiring av Samefolkets dag og samisk kulturuke har blitt en god tradisjon med tilbud til både barn, unge og voksne. I tillegg er det gjort et omfattende restaureringsarbeid for å bevare samiske bygninger i kommunen. Det har vært jobba med en samarbeidsavtale med Sametinget over tid, og underveis i prosessen har det vært god dialog mellom Bodø kommune og Sametinget. Avtalen ble behandlet og godkjent i sametingsrådet tirsdag 28. april og torsdag 30.april og vil bli behandlet i Sametingets plenum 4. juni Sametingets vedtak vil foreligge til bystyrebehandlingen 18. juni. Det tas sikte på underskriving av avtalen i begynnelsen av august. Saksopplysninger Samisk tilstedeværelse har lange tradisjoner i Bodøområdet. Ca 1000 år tilbake i tid kan dokumenteres, men sannsynligvis må vi mye lenger tilbake i tid for å finne de første samiske spor. I bystyrets møte , PS 04/140 ble det vedtatt å gi tettstedet Bodø det samiske navnet Bådåddjo. Som et resultat av det, ble det i bystyrets møte , PS 10/44 vedtatt at det samiske navnet på tettstedet Bodø, Bådåddjo skulle markeres på skilt i «Skjæringa» ved Bodøelv lyskryss sammen med Bodøskiltet. Skiltet ble avduket i forbindelse med Samisk kulturuke i februar Side22

23 Bodø kommune ved ordfører avholdt møte med samiske organisasjoner På møtet kom følgende behov fram fra organisasjonenes side: 1. Det er ønskelig at Bodø kommune spiller en aktiv rolle i å markere (Samefolkets dag) 2. Det tas kontakt med veimyndighetene vedrørende skilting på samisk på hovedinnfartsårene inn til byen. 3. De mest sentrale offentlige bygg skiltes på samisk. 4. At kommunen vurderer å ha en egen kontaktperson som har ansvar på samiske spørsmål i administrasjonen. 5. Det ble lagt fram et behov for egen avdeling i en barnehage for samiske barn som sees nærmere på. 6. Det tas opp med de kommunale foreldreutvalgene om det er mulig å få en egen samisk representant i disse. 7. Skoletilbudets utforming framover. I referatsak i Komite for oppvekst og kultur , ble det trukket følgende konklusjon: «Bodø kommune ønsker å styrke kontakten til samiske organisasjoner ved å opprette en kontaktperson for samiske spørsmål. Kontaktperson skal legge til rette for en framdrift i forhold til de berørte problemstillingene, samt være veiviser inn i det øvrige kommunale system ved behov. Torill Svedhaug i avdeling for oppvekst og kultur er på denne bakgrunn oppnevnt som kommunens kontaktperson i samiske saker». I grunnskolen tilbyr Bodø kommune samisk språkopplæring etter gjeldende lovverk til samiske elever. Bodø kommune gir nettundervisning i lulesamisk til elever bosatt i andre deler av landet. Dette er et samarbeid med Fylkesmannen i Nordland. To elever i Bodøskolen får nettundervisning i nordsamisk fra Kåfjord kommune i Troms. I forbindelse med oppstart av ny barnehage på Jentoftsletta november 2008, ble det oppretta et tilbud til samiske barn. I Skjærstad/Misvær-området har det vært gjort et omfattende og verdifullt restaureringsarbeid for å bevare samiske bygninger/boplasser. Blant annet Vestvatn-området er rikt på samiske kulturminner. I 2008 ble Samefolkets dag feiret offisielt i Bodø for første gang. Dette var et samarbeid mellom Bodø kommune, Nordland Fylkeskommune og Bodø Domkirke. Stor oppslutning førte til at man ønsket å satse på en «samisk kulturuke». Flere meldte sin interesse for å være med på dette arrangementet, og det ble oppretta et samisk nettverk bestående av representanter fra Bodø kommune, Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Universitetet i Nordland, Bodø domkirke, Nordlandsmuseet, Norsk Luftfartemuseum, Ersvika Sami Siida, Sami culture club og Bodø kunstforening. Siden 2009 har nettverket vært arrangør av feiringen av Samefolkets dag og samisk kulturuke. Norsk Luftfartesmuseum trakk seg ut i De forskjellige institusjonene har hatt økonomisk ansvar for sine egne arrangement. Bodø kommune har koordineringsansvar for nettverksmøtene og kulturuken. Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune har bidratt økonomisk til det administrative. Vurderinger Bodø er fylkeshovedstaden i Nordland. Bodø har hatt samisk bosetning fra eldre tid og har i dag ei voksende samisk befolkning. Bodø er også vertskapsby for et antall samiske studenter. Dette forplikter både med hensyn til språkopplæring og kulturtilbud. Side23

24 De fleste samer i Bodø kommer fra lulesamisk område og det er derfor naturlig at det er lulesamisk som tilbys i barnehage og skole. Lulesamisk er også det samiske språket de andre offisielle institusjonene i Bodø har et særlig ansvar for. Elever som ønsker opplæring i andre samiske språk, får det gjennom nettundervisning. Satsingen på samisk kulturuke med tilbud til både barn, unge og voksne har blitt en suksessfaktor for Bodø. De siste årene har mellom personer deltatt på de forskjellige arrangementene i løpet av uka. Arbeidet med det samiske har blitt stort og omfattende. For at det skal videreføres og videreutvikles på en god måte, er det viktig at det blir forankra i kommunale planer og gjennom et formalisert samarbeid med Sametinget. I Kommuneplan for Bodø Strategisk samfunnsdel er følgende formuleringer tatt inn: «Samisk tilstedeværelse har lange tradisjoner i Bodøområdet. Dette er bakgrunnen for at Bodø også har det samiske navnet Bådåddjo. Gjennom markeringen av Samefolkets dag og samisk kulturuke, er det blitt opprettet et samisk nettverk for å fremme samiske saker. Slik vil vi ha det: MÅL Et bysamfunn der mangfold er en ressurs Dette vil vi gjøre: STRATEGIER Utvikle samiske kulturtilbud, og ha fokus på undervisningstilbud i samisk» Også andre formuleringer i plan kan være av interesse for samiske spørsmål. Planen ble vedtatt i bystyret høsten Når det gjelder avtale med Sametinget, har den prosessen pågått en tid. I oktober 2014 var representanter fra administrasjon og politiske ledelse på studietur til Sametinget. I tillegg til omvisning i Sametinget med orientering om hvordan Sametinget arbeider, var det møte med sametingsrådet hvor bla et eventuelt samarbeid ble drøftet. Under prosessen har det vært samtaler med andre kommuner som har inngått samarbeidsavtale med Sametinget og det har også vært sett på avtaler som er under arbeid. Det har vært jobba med et avtaleutkast over tid. Underveis har det vært møter mellom Sametinget og Bodø kommune både på administrativt og politisk nivå. Det samiske nettverket har vært orientert underveis og flere har bidratt med konstruktive innspill. Det har også biblioteksjefen på Stormen bibliotek. I tillegg har det vært avholdt møte med representanter fra Pitesamisk museum i Misvær. Det har vært en bred høring på forslaget til avtale. Flere har gitt muntlige tilbakemeldinger på at de synes avtaleutkastet er bra. Fylkesmannen i Nordland har gitt skriftlig tilbakemelding der de ber om at avtalen forsterkes på punktene som gjelder barnehager, opplæring og bibliotek. Pitesamisk Museum Misvær, Pitesamisk forening og Duoddara Ráfes Beiarn og Árrans har også gitt verdifulle innspill. Bodø kommune og Sametinget har hatt en god dialog i prosessen, og er enige i alle punktene som er nedfelt i avtaleutkastet. Avtalen ble behandlet i sametingsrådet tirsdag 28. april og torsdag 30.april. Den blir behandlet i Sametingets nærings- og kulturkomite 20. mai og i Sametingets plenum 4. juni. Side24

25 Sametingets vedtak vil foreligge til bystyrebehandlingen 18. juni. Det tas sikte på underskriving av avtalen i begynnelsen av august. Konklusjon og anbefaling Bystyret slutter seg til innholdet i forslaget til avtale om samarbeid mellom Bodø kommune og Sametinget. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Torill Kristin Svedhaug Trykte vedlegg: Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune. Side25

26 AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og tradisjoner. Partene erkjenner at Bodø er en kommune med innbyggere fra alle samiske språkområder. Kommunen skal arbeide for styrking og utvikling av samisk språk og kultur. Derfor er et aktivt forhold til den samiske delen av vår arv viktig også for majoritetsbefolkningen. Partene legger til grunn internasjonale avtaler og forpliktelser om urfolks rettigheter. Avtalen skal fremme, styrke og utvikle god praksis, dialog og samarbeid som ivaretar slike rettigheter. Likeså konstateres at Bodø har hatt samisk bosetning fra eldre tid og fram til idag, at kommunen i dag har ei voksende samisk befolkning, at kommunen også er vertskapsby for et antall samiske studenter. Partene erkjenner videre et ansvar for samiske samfunn og samfunnsutvikling i Bodø kommune, at det derfor er et særlig behov for samarbeid mellom partene i saker som berører samiske forhold i kommunen. Partene vil arbeide aktivt for å fremme likeverd og forhindre negativ diskriminering. Pkt 1 Avtalens formål Avtalens formål er å legge forholdene til rette for et varig og forpliktende samarbeid i saker som angår samer og samiske forhold i Bodø kommune. Partene legger til rette for at samene skal kunne revitalisere, bevare og utvikle sitt språk og sin kultur. Bodø kommune erkjenner at det er behov for tilrettelegging slik at den samiske befolkningen i kommunen mottar kommunale tjenester tilpasset sine behov. Partene vil legge til rette for at byens innbyggere inkluderes i formidling av samiske aktiviteter. Pkt 2 Samarbeidets karakter Samarbeidet gjennom denne avtalen skjer på frivillig basis mellom to likeverdige parter. Denne avtalen er ikke til hinder for samarbeid som ikke er nevnt i avtalen. Pkt 3 Kommunale planer Side26

27 Partene anerkjenner at samene i Bodø, samiske språk og samisk kultur er en ressurs for kommunen. Det bør gjenspeiles i kommunens overordnede planer at den samiske befolkning i Bodø har rett til å ivareta og utvikle sin kultur, sitt språk og sitt samfunnsliv. Bodø kommune verdsetter samiske kulturminner og kulturmiljø. Disse ivaretas etter plan- og bygningsloven. Samiske kulturminner og kulturmiljø tas aktivt i bruk som ressurser i byutviklingen. Sametinget vil bistå kommunen i dette arbeidet. Samiske interesser og behov skal ivaretas og integreres i alle relevante kommunale planer. Pkt 4 Informasjon og synliggjøring Partene har et felles ansvar for at befolkningen i Bodø er orientert om og har kunnskap om samiske forhold. Kommunen samler informasjon på egne nettsider om samiske barnehagetilbud, om rett til samisk språkopplæring, samiskspråklige tilbud og tolketjenester. Det informeres om stipend og tilskuddsordninger. Kommunen synliggjør samisk språk og kultur gjennom visuelle uttrykk. Dette kan skje eksempelvis via skilting, kunst, annonsering og lignende. Sametinget informerer generelt om det samiske gjennom sine egne nettsider og kan på forespørsel orientere kommunen om Sametingets ulike tilskuddsordninger og stipendordninger samt om Sametingets strategiske arbeid for å styrke, utvikle og bevare samiske språk, og om opplæring, kultur og næringsliv. Pkt 5 Samiske språk og stedsnavn Partene ser det som viktig å styrke samisk språk i hele kommunen. Dette innebærer opplæring i samisk språk, reell mulighet til bruk av samisk språk og synliggjøring av samisk språk og kultur i hele kommunen. Samiske barn og unge har krav på opplæringstilbud i samisk språk i grunnskolen. Det vil være viktig å styrke opplæringstilbudet i barnehage og grunnskolen. For barn og unge som får opplæring i samisk språk i barnehage og grunnskole er språklig støtte i nærmiljøet viktig for språkutviklingen. Språkarenaer er viktige verktøy for å skape møteplasser hvor samisk språk høres, synes og brukes. Samisk språk- og kulturkompetanse er viktig for å gi kvalifiserte tilbud. Kommunen gir ansatte mulighet til opplæring i samisk språk og kulturforståelse. Bruk og synliggjøring av samiske stedsnavn er et viktig språk- og kulturfremmende tiltak. Partene vil samarbeide om å få samiske stedsnavn brukt i offentlig sammenheng i samarbeid med institusjoner, sameforeninger, museer eller forskningsinstitusjoner. Side27

28 Pkt 6 Barn og unge Partene er enige om å skape gode oppvekstvilkår for samiske barn og unge, og vil samarbeide om utviklingen av ulike tiltak, prosjekter og aktiviteter der barn og unge er involvert. Partene ser det som viktig at samiske barn og unge får tilbud om fritidsaktiviteter som ivaretar samiske språk og kulturperspektiv. Partene er enige i at virkemidler som stimulerer til entreprenørskap blant ungdom også inkluderer samiske prosjekter. Partene ser behovet for at kulturskolen og Den kulturelle skolesekken i kommunen også gir tilbud med samisk innhold. Bodø kommune holder kontakt med foreninger og organisasjoner for å få innspill om samiske barn og unges utfordringer i byen. Pkt 7 Barnehager Tidlig innsats er avgjørende for å styrke samisk språk og kultur. Derfor er tilrettelegging i gode barnehager viktig. Bodø kommune vil fortsatt tilrettelegge for samiske barnehagetilbud generelt og lulesamisk spesielt, og ser det som svært viktig å beholde og videreutvikle det samiske språktilbudet i Jentoftsletta barnehage. Samiske barnehagetilbud gjøres kjent gjennom målrettet informasjonsarbeid og synliggjøring, blant annet via kommunens hjemmesider. Ansatte i barnehager tilbys kompetanseheving i samisk språk og kultur, og Bodø kommune arbeider for å rekruttere og beholde samiskspråklig personale. Sametinget tildeler tilskudd til barnehagene i kommunen etter egne kriterier. Pkt 8 Opplæring Bodø kommune tilbyr samisk språkopplæring i grunnskolen etter gjeldende lovverk til samiske elever. Det er ei målsetting å øke andelen elever med samisk språkopplæring. Kommunen skal være aktiv pådriver til å rekruttere nye samisklærere. Bodø kommune vil styrke og utvikle fjernundervisningstilbudet i lulesamisk på grunnskolenivå i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland. Det er ei målsetting at alle grunnskoleelever i Bodø tilegner seg grunnleggende kunnskaper om samiske forhold basert på gjeldende læreplanverk. Sametinget orienteres årlig om det samiske opplæringstilbudet ved grunnskolene i Bodø kommune. Sametinget holder en aktiv dialog med Samisk foreldrenettverk innen saker som gjelder samiske barnehager og samiskopplæring i grunnskolen. Bodø kommune gir etter avtale tilbud om etterutdanning av lærere ved skolene i Bodø kommune innenfor samiske forhold. Pkt 9 Helse og sosial Bodø kommune vil tilrettelegge for at samiske brukere får et språklig og kulturelt tilrettelagt tjenestetilbud innenfor omsorgstjenesten, for eksempel ved etablering av sykehjemsplasser der samisk språk og kultur er ivaretatt. Side28

29 Ved behov tilbys kommunens ansatte opplæring i samisk språk og kulturforståelse, og dets betydning innenfor helse og omsorgstjenester. Sametinget har prosjektmidler som har som mål å øke kunnskapen om samisk språk og kultur i kommunehelsetjenesten. Bodø kommune bør gjennom Den kulturelle spaserstokken gi et kulturtilbud som også ivaretar samisk kultur. Pkt 10 Stormen bibliotek Stormen bibliotek vil ha et godt tilbud til den samiske befolkningen og utvikle stedet til en møteplass for samiske aktiviteter. Det innebærer blant annet innkjøp av ny samisk litteratur og aktiv formidling av samisk kultur. Stormen bibliotek vil også tilby litteratur om samiske forhold. Sametinget arbeider for å stimulere til produksjon av samisk litteratur. Sametingets bibliotek vil være behjelpelig i arbeidet med å synliggjøre samisk litteratur og kultur på Stormen bibliotek. Pkt 11 Samisk kulturminner og samisk historie Partene ser det som viktig å øke kunnskapen om samiske livsformer, historie og samfunn. Bodø kommune legger til rette for formidling og synliggjøring av lokal samisk kulturhistorie, Dette skjer blant annet gjennom bokserien om Bodøs historie og restaurering av bygninger som har bakgrunn i pitesamisk kulturhistorie. Samisk kulturhistorie skal fortsatt ha stor plass innenfor det praktiske bygningsvernarbeidet som Bodø kommune driver i egen regi. Pkt 12 Samisk kultur Partene erkjenner at det er viktig å styrke, utvikle og bevare samisk kultur og legge forholdene til rette for samiske kulturtiltak i samarbeid med andre institusjoner/aktører. Samisk kultur er en naturlig del av kulturtilbudet som tilbys gjennom kulturinstitusjoner som kommunen eier eller gir tilskudd til. Ettersom Bodø er en del av det pitesamiske området på norsk side av riksgrensen, bør det også være naturlig å søke samarbeid med pitesamiske institusjoner i nabokommuner og om nødvendig i naboland, om kulturtiltak som kan gi effekt på tvers av kommunegrenser. Samisk kulturuke i Bodø er en viktig arena for utvikling og synliggjøring av samisk kultur. Samefolkets dag markeres spesielt i løpet av denne uken. Bodø kommune vil legge til rette for formidling av samisk kunst, og for synliggjøring av samisk kunst i det offentlige rom. Pkt 13 Samisk møteplass i Bodø Stormen bibliotek vil utvikle stedet til en møteplass for samiske aktiviteter. Det vil skje i samarbeid med samiske organisasjoner og institusjoner, samt andre berørte. Partene er enige i at intensjonen med en samisk møteplass er å synliggjøre og tilgjengeliggjøre samisk språk og kultur, og bidra til økt fokus på dette. Side29

30 Pkt 14 Oppfølging og rapportering Partene møtes en gang i året for gjennomgang og oppfølging av avtalen. De ulike fagområdene forutsettes å ha løpende samarbeid om oppfølging av avtalen og avvikler møter ved behov. Bodø bystyre og Sametinget orienteres om arbeidet med oppfølging av avtalen. Pkt 15 Gyldighet og endring Endring av «Avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune» kan bare foretas av partene i fellesskap. Hver av partene kan si opp avtalen med minst seks/6 måneders varsel. Bådåddjo/Bodø Bådåddjo suohkan / Bodø kommune Sámedigge /Sametinget Side30

31 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2886 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/14 Komitè for levekår Bystyret Klasseturer i grunnskolen Forslag til innstilling 1. For at en tur skal ha status som klassetur/skoletur, må turen fremgå av skolens virksomhetsplan/årsplan, ha en faglig forankring i læreplanen, gjennomføres i regi av skole og være uten foreldrebetaling. Lærere må være med på turen og det er skoleeier som er ansvarlig for elevene på turen. 2. Skolen skal sørge for at turer de tar initiativ til kan gjennomføres innenfor de økonomiske rammer skolen disponerer. 3. Skolen kan ta imot pengestøtte som elever og foreldre frivillig har samlet inn gjennom f.eks loddsalg og dugnader. Ingen skal presses til å gi eller bidra. Slike midler skal komme hele elevgruppen til gode. Sammendrag Det har fra foreldre blitt etterspurt muligheten for å dra på klasseturer til Oslo for å besøke Stortinget. Noen ungdomsskoler i Bodø gjennomfører slike turer i samarbeid med foreldrene, andre skoler velger å ikke arrangere slike klasseturer/skoleturer av ulike grunner. Stortinget inviterer til et opplegg for ungdomsskoleelever og det kan søkes om reisetilskudd som innebærer at hver elev betaler en egenandel på kr 300,-. Noen skoler reiser til og fra Oslo på en dag, og andre benytter anledningen til å være flere dager i hovedstaden i forbindelse med en helg. Dette medfører økte kostnader og utfordrer gratisprinsippet i skolen. Det utfordrer også hvem som har ansvar for elevene dersom lærere ikke deltar på hele turen. Saksopplysninger Undervisningsavdelingen på Stortinget opplyser i telefonsamtale med undervisningssjefen i Bodø at undervisningsopplegget/besøket på Stortinget har en tidsramme på 2,5 time og at det kommer søknader fra skoler i hele landet. Stortinget har en ramme i 2015 på ca 1,75 mill til reisetilskudd for ungdomsskoleelever. I tillegg er det ca. kr 1,75mill til lignende opplegg for elever i Side31

32 videregående skole. Undervisningsavdelingen på Stortinget opplyser i samme telefonsamtale at en støtte til en klasse fra Bodø på 28 elever og 2 lærere er på ca ,-. Dersom skolen får bekreftet mulighet for besøk på Stortinget kan skolen før turen søke om reisetilskudd. Tilskuddet utbetales etter gjennomført besøk. Refusjonskravet sendes Stortinget etter besøket med rektors underskrift. Støtten utbetales til skolens kontonummer. Stortinget opplyser også at 40% av søknadene om besøk ble avslått i Rammene Stortinget har til reisetilskudd skal fordeles på store og små skoler i hele landet. Bodø kommune kan ikke forvente at alle våre skoleklasser på ett trinn får delta. Referanse til undervisningsoppleggene på Stortinget og reisetilskuddet: Føringer fra tidligere vedtak Temaet klasseturer har vært behandlet i bystyret tidligere. I sak 04/12 vedtok bystyret følgende: 1. Bodø kommune skal ha et gratis leirskoletilbud til elevene. Dette tilbudet skal ta utgangspunkt i Bodø naturskole. 2. Vedtaket iverksettes fra skoleåret 2004/2005. De elevene som går i 5. eller 6., 7. klasse skoleåret 2003/2004 og som har bestilt eller planlagt bestilling av leirskoleopphold i løpet av våren, har anledning til selv å velge leirskole og oppholdets lengde. Merkostnadene til dette dekkes innenfor reglene i rundskriv F Dersom foreldrene ønsker å arrangere andre turer eller arrangement, må dette skje på fritiden ble klasseturer i foreldrenes regi behandlet i bystyret, og følgende vedtak ble gjort i bystyresak PS 09/30: 1. For at en tur skal ha status som klassetur, må den ha en faglig forankring i læreplanen, gjennomføres i regi av skolen og være uten foreldrebetaling. 2. Omfang og reisemål må være av en slik art at det er mulig å kontrollere og ha oversikt over elevgruppen. 3. Skolen skal under ingen omstendighet ta initiativ til - eller gjøre noe som kan oppfattes som oppfordring til - å arrangere kostbare turer finansiert ved egenbetaling eller innsamling. 4. Dersom foreldrene ønsker å arrangere tur for en gruppe elever utenfor årsplan og læreplan, må dette skje utenom skoletid og uten noen form for deltakelse fra skolen. Dette betyr at lærerne ikke kan delta på slike turer. 5. Skolen er meget positiv til at foreldre velger å bruke tid sammen med elevene på planlagte læreplanbaserte aktiviteter der skolen har et klart definert ansvar Bakgrunnen for dette vedtaket var flere henvendelser blant annet fra foreldre som følte seg presset og mente det var lite rom for motforestillinger da det ble tatt initiativ til dyre klasseturer. Det ble da fra skolelederes ståsted uttrykt usikkerhet i forhold til tidsbruk sett opp mot læringsutbytte og ansvarsforhold. Forhold til lovverk utdrag fra regelverk (Utdanningsdirektoratet) Side32

33 Gratisprinsippet i grunnskolen er regulert i opplæringsloven Der står det at kommunen ikke kan kreve at elevene eller foreldrene dekker utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen. Dette gjelder både undervisningsmateriell og faglige og sosiale aktiviteter som skolen arrangerer som en del av opplæringen. Skolen og kommunen kan heller ikke kreve egenbetaling for aktiviteter som er en del av opplæringen, men som foregår utenfor skoletiden. Eksempler på utgifter til aktiviteter er kost og losji i sammenheng med leirskoleopphold eller andre tematurer, utgifter til inngangsbilletter ved ekskursjoner og nødvendig transport i skoletiden til svømmehall og bibliotek. Det er skolene og skoleeier som bestemmer hvilke aktiviteter elevene skal gjennomføre, for eksempel om elevene skal på leirskole. Aktiviteter i regi av skolen skal være gratis. Bakgrunnen for at turer også skal være gratis, er at de skal være inkluderende, slik at alle elever kan delta på lik linje, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Dersom en tur er en del av opplæringen i grunnskolen eller videregående skole skal kostnadene i utgangspunktet dekkes av kommunen eller fylkeskommunen. Skoleeier vil da være ansvarlig for organisering og gjennomføring av turen. Skolen eller skoleeieren må konkret vurdere om turen er en del av opplæringen og foregår i skolens regi. Momenter i en slik vurdering kan være om reisen foregår i skoletiden turen er en del av opplæringen etter læreplanene for fag lærere er med på turen og mottar lønn det er utarbeidet regler for turen, med f.eks. sanksjoner for hjemsendelse skoleeier er ansvarlig dersom det oppstår uhell turen fremgår av skolens virksomhetsplan/årsplan de som ikke er med på turen har et organisert opplæringstilbud Listen er ikke uttømmende. Dersom et eller flere av momentene er til stede, kan turen ansees som en del av opplæringen og skal være gratis for elevene og foreldrene. Dersom ingen av disse momentene er til stede, vil turen ikke ha noe med opplæringen å gjøre, og faller utenfor gratisprinsippet. Frivillig betaling eller informasjon om kostnader i forkant er ikke avgjørende for om turer eller samlinger vurderes å være i skolens regi eller ikke. Når det gjelder utgifter til kost, er dette ikke noe som normalt dekkes ved opplæring gitt på skolen. Derfor kan elever pålegges å dekke utgifter til egen mat på skoleturer også. Utgiftene må imidlertid være på nivå med hva mat og drikke normalt ville koste for en elev. Dersom en tur delvis er lagt til skoletiden og delvis til fridager, kan skoleeier velge å ta betalt for den delen som foregår på fridager. En slik ordning forutsetter imidlertid at skoleeier legger til rette, med for eksempel transport, på en slik måte at det er et reelt alternativ å delta kun på skoledager. Skoleruta avgjør hva som er skoledager og hva som er fridager. Skoleruta kan imidlertid avvike for enkelte trinn og utdanningsprogram, slik at turer ikke er lagt til skoledager selv om de er på hverdager. Eventuelle endringer av skoleruta, som er lokal forskrift, forutsetter høring. Opplæringsloven hindrer ikke at andre enn skoleeier finansierer skoleturer, så lenge retten til gratis opplæring ikke brytes. Elever og foreldre kan gå sammen om å finansiere turer ved f.eks. Side33

34 frivillige gaver, dugnader og loddsalg. Dersom elevene eller foreldrene gir penger bør dette skje anonymt. Skolene kan også ta imot pengegaver, tilskudd til klassekasser, utstyr e.l. fra andre enn foreldre. De som gir gaver eller tilskudd kan ikke stille krav om motytelser, for eksempel i form av reklame for næringslivet. Det er også en klar forutsetning at pengene ikke er øremerket en elev, men skal komme hele elevgruppen til gode, og at ingen presses til å gi eller bidra. (Kilde: Fylkesmannen v/skjerve har skrevet følgende til Alstad U: Fylkesmannens syn på gratisprinsippet, er og kan ikke være annet enn at der er loven klar jf 2-15 i opplæringsloven. Det kommer ikke fram fra deg hvem som har innvilget turen, om det er kommunen selv som har gjort det og dermed burde stille nødvendige midler til disposisjon, eller om det er etter søknad fra skolen til Stortinget. Uansett er ikke dette et obligatorisk undervisningsopplegg, og dersom kommunen/skolen mener de ikke har midler til en slik reise for elevene, kan den bestemme at turen ikke skal gjennomføres. Kravet om gratisprinsippet er ufravikelig, og dersom noen skulle klage på et krav om egenandel, vil klager få medhold. All grunnskoleopplæring, transport i skoletida, ekskursjoner eller andre turer som en del av opplæringen skal være gratis, og skolen kan ikke kreve egenbetaling. Mao ser ikke Fylkesmannen noe lovstridig i det Bodø har bestemt. Selv om skolen må være forsiktig med hvordan den skaffer midler til ekskursjoner, åpner forarbeidene til loven for muligheter for skolen til å ta i mot ulike midler; dugnad, klassekasse, gaver o.l. Vi vil likevel understreke at slikt må være reelt frivillig, at ingen må føle seg presset til å bidra økonomisk og må komme hele gruppen til gode. Vurderinger Problemstillingen er nå aktuell fordi foreldre stiller spørsmål ved hvorfor noen rektorer sier nei til å søke om besøk på Stortinget. Det er flere utfordringer ved slike turer. Med utgangspunkt i at klasseturer skal være gratis for elevene, vil det medføre en stor utgift i et ellers stramt skolebudsjett dersom skolen skal dekke utgiftene i tråd med retningslinjene. Også skoler som reiser til og fra Stortinget på samme dag har fått tilbakemelding om press på foreldre i forbindelse med kostnader til shopping og mat i løpet av dagen. Det er også grunnlag å stille spørsmålstegn med hvem som har det juridiske ansvaret for elevene på klasseturer når skolens personale deltar på bare deler av turen. Flere skoler har lagt slike turer inn i sine planer, og skolen tar aktivt del i arbeidet med å finansiere turen. Her synliggjør skolen en helhet og en sammenheng i elevenes læringsarbeid. I motsatt fall erfares det at noen foreldre er opptatte av å bruke den muligheten reisestøtten fra Stortinget gir til å komme seg på sosial tur. Innholdet i undervisningen på Stortinget forutsetter forarbeid og etterarbeid dersom elevene skal ha et godt læringsutbytte. Problemstillinger knyttet til dugnad og deltakelse. Fylkesmannen er klar i at deltakelse på dugnad for å samle inn penger skal være reelt frivillig og om noen klager på en egenandel vil de få medhold. Side34

35 Kostnadsspørsmål sett i forhold til elevenes mange fritidsaktiviteter. Dugnader i skolens regi konkurrerer med dugnader i regi av de mange organisasjoner som arrangerer ulike aktiviteter for barn og ungdom i deres fritid. Dette kan bidra til at begge aktører taper, og at foreldre må selv kjøpe lodd, dopapir og kakebokser. Fattigdomsproblematikk. Dette temaet behandlet bystyret i saken om levekår for barn og unge statusrapport den Her ble det presisert at nesten barn i Norge som vokser opp i lavinntektsfamilier har 47% innvandrerbakgrunn. Fattige barn er utsatt for ekskludering og utenforskap, fattigdom er skam- og tabubelagt. Fattige barn har manglende mulighet til å delta i ulike fritidsaktiviteter eller kulturopplevelser. Det vil være naturlig at skolen vurderer læringsutbytte sett i forhold til kostnadene og arbeidet med å gjennomføre en slik tur. Er det dette skolen mener er viktig å bruke ressurser på i forhold til elevenes læring, eller kan en få mer igjen for innsatsen ved å benytte andre metoder. Løsningsmuligheter Stortingsturer er skoleturer/klasseturer og regelverket må tydeliggjøres og følges. Dersom intensjonene med Stortingsturene skal oppfylles, må skolen legge dette inn i skolens planer. Det er mulig for skolen å organisere dagstur. Her bør skoleeier dekke elevenes egenandel. Dette har vi eksempler på i dag i vår kommune. Felles retningslinjer for disse turene vil bli drøftet/avklart i rektorkollegiet. Skoleeier må sammen med rektorene tydeliggjøre forventninger og muligheter ved klasseturer/skoleturer. Foreldre må fortsette å arrangere ulike aktiviteter på elevenes fritid som fremmer hele skolemiljøet og inkluderer alle elevene. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at klasseturer forankres i skolens planer og dersom skolen vurderer Stortingsbesøk bør dette gjennomføres som dagstur. Dersom foreldre ønsker å forlenge reisen må det avklares hvem som er juridisk ansvarlig for elevene dersom lærer ikke deltar på hele turen. Dersom turen utvides må merutgiftene dekkes av klassekasse som alle for ta del i uavhengig av deltakelse i å skaffe inntekter til klassekassen. I forbindelse med klasseturer må skoleeier sørge for å klargjøre retningslinjer og ansvarsforhold. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Tore Tverbakk Side35

36 PS15/15Referatsaker Side36

37 Grunnskolekontoret Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2980 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/11 Komitè for levekår Bystyret Arbeid med elevenes psykososiale miljø i Bodøskolene I denne saken redegjøres det for hvordan det jobbes med det psykososiale miljø i Bodøskolene. Vi viser samtidig til spørsmål i interpellasjon fra bystyret og redegjør også for hvordan den enkelte skole jobber med digital mobbing. Saksopplysninger I Bodø viser årets elevundersøkelse at prosentandelen av de som føler seg mobbet er gått noe ned. Vi ser en fremgang fra årene før. Vi vedkjenner oss at vi fortsatt har elever som føler seg mobbet og dermed ikke opplever et tilfredsstillende psykososialt miljø. Vi har nulltoleranse for mobbing og det jobbes kontinuerlig og målrettet med det psykososiale miljøet herunder mobbing i Bodøskolene. Resultatene fra årets elevundersøkelse Side37

38 Bodø kommune legger vekt på: at det arbeides kontinuerlig, langvarig og systematisk med elevenes skolemiljø at skolen, elevene og foresatte samarbeider om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet at tydelig ledelse er en forutsetning for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende ord og handlinger at alle ansatte ved skolen har en handlingsplikt til å undersøke, varsle og gripe inn dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende atferd at våre lokale tiltak og vår evne til kommunikasjon og samarbeid er avgjørende for at arbeidet skal lykkes Rektorene har sammen utarbeidet raketten som i dag er utgangspunkt for all jobbing i skolen som omhandler elevens psykososiale miljø, herunder mobbing. Alle skolene i Bodø kommune har lokale trivselsplaner som legger føringer for hvordan de jobber med trivsel. Eksempler på dette kan være Trivsel ledere Fysisk aktivitet med tema sosialt samspill Miljødag Fadderordning Zippy Kontinuerlig arbeid med Psykisk helse på ungdomskolen Side38

39 Deltar på landsomfattende anti-mobbekampanjen hver høst Elevråd Bli kjent aktivitet ved skolestart I tillegg har Grunnskolekontoret bestemt at det skal være en felles overordnet plan for det psykososiale miljøet som omhandler alle skolene i kommunen. Det ble opprettet en arbeidsgruppe med rektorer, grunnskolekontoret og innsatstemaet som fikk i oppgave og utarbeidet denne planen for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Bodø skolen. Utviklingen av denne har vært i en prosess der det også er opprettet en referansegruppe med innsatstemaet, helse-og miljøtilsyn Salten, kommunepsykologen og helsetjenesten, dette for å sikre kvalitet og innhold i planen. Denne planen blir et verktøy som skal brukes kontinuerlig i løpet av et skoleår. Rektor skal se til at planen er godt kjent blant ansatte, elever og foreldre. Planen for det Psykososiale miljøet i Bodø er skrevet med utgangspunkt i Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole 12 psykososiale forhold. Planen for Psykososialt miljø skal være i bruk på alle skoler fra skolestart høsten Lærerundersøkelse Grunnskolekontoret har videre opprettet en evaluering som skal gjennomføres årlig digitalt blant alle lærerne i Bodø kommune. Denne evalueringen har først og fremst til hensikt å være utgangspunkt for drøftinger og refleksjoner ved den enkelte skole, for å utbedre og utvikle skolens system, planer og praksis, jf. Opplæringslovens (2) Innholdet er basert på faktorer som blant andre Utdanningsdirektoratet har identifisert som viktige for å skape et godt læringsmiljø, for å avdekke mobbing samt hvordan håndtere mobbing og andre krenkelser på en hensiktsmessig og formålstjenlig måte. Evalueringen inneholder spørsmål og utsagn som lærerne svarer på. Svarene vil gi et bilde av hva skolen har på plass, hva den trenger å jobbe mer med og hvilke hull som identifiseres. Skolen skal iverksette tiltak på bakgrunn av funnene som gjøres etter gjennomgangen/ egenevalueringen. Dette blir så fulgt opp av grunnskolekontoret. Punktene under viser hvilke områder evalueringen berører. Forebyggende arbeid (Opplæringsloven 9a-4) Planverk (Opplæringsloven 9a-4) Avdekking av mobbing (opplæringsloven 9a-4) Løsning av mobbesaker (Handlingsplikt jf. Opplæringsloven 9a-3 (2)) Kultur og holdninger Tilsyn/ utviklingsbesøk Vi utfører tilsyn på alle skolene der læringsmiljø er en viktig sak. Skoleåret 2014/2015 er det også utført tilsyn fra Helse-og miljøtilsyn Salten, der skolenes praksis og tiltaksplaner mot mobbing er gjennomgått. Side39

40 Digital mobbing Digital mobbing er et voksende problem. Dette har vi fokus på og Bodø kommune har i sin IKT plan føringer for hvordan en skal arbeide forebyggende med digital mobbing. Denne oppdateres jevnlig og er kjent blant alle ansatte i skolen. Denne inneholder læringsmål for elevene i henhold til kunnskapsløftet. Du bestemmer.no ligger under personvern i IKT-planen til Bodø Kommune. Oversikt over hvilke skoler som har gjennomført kampanjer rundt digitalmobbing Skole Aktivitet Merknad Saltstraumen I februar 2014 gjennomførte skolen i samarbeid med FAU foreldremøte der en person var innleid for å holde foredrag om temaet. Det ble også holdt foredrag for elevene på trinn, og videre tatt opp som tema i disse klassene. St. Eystein Grønnåsen Østbyen Mørkvedmarka Ellers er dette tema i forbindelse med elevundersøkelsene Ikke gjennomført kampanje, men har gjennomført temakveld med foreldre i regi av Barnevakten som har blitt tatt godt imot og fokus har vi jo jevnlig. Skolen har dette i årsplanen hver høst og vår på alle trinn, Denne høsten var politiet her og snakket både med elever og foresatte. FAU har arrangert møte for foreldrene, temamøter. Foredragsholder har hatt foredrag for elevene på trinn, som lærerne jobber videre med. Dette skjer samtidig for alle trinn. Nettmobbing er tema på alle foreldremøter på skolen, FAU er opptatt av dette. Vi snakker med elevene jevnlig om tema, hvordan vi skal oppføre oss. Den generelle delen av læreplanen. Vi bruker Manifest mot mobbing sine nettressurser og markerer «Voksne skaper vennskap», opp mot både Side40

41 Misvær Alstad B elever og foreldre. Vi har de siste årene hatt dette fast på foreldremøtene på høsten på alle trinn. Videre jobber vi med Steg for steg på alle trinn, i forhold til sosial kompetanse og blant annet tema som empati, impulskontroll og sinnemestring. Ikke hatt kampanje Nettmobbing er tema fra tid til annen på ulike trinn, spesielt fra mellomtrinnet og oppover. Politiet på besøk for 2 år siden. Alle trinn utenom 1. trinn har gjennomført ulike "program" som tar for seg nettvett. Alberthaugen Det har vært gjennomført temamøte /nettvett(fau) med innleid foredragsholder fra politiet. Har ikke gjennomført kampanje som går på nettvett Aspåsen Ikke kampanje dette skoleåret Gjennomførte kampanje i fjor Alstad u Bankgata Hunstad U Skolen har kontinuerlig fokus på dette. Vi gjennomfører kampanjen «Bruk Hue» annet hvert år. Bankgata har gjennomført kurs/kampanje i nettvett i samarbeid med politiet. De var innom alle klasser på 8. trinn, samt holdt foreldremøte på ettermiddag. I fjor deltok Bankgata med alle klasser på «Bruk Hue» Dette i tillegg til «hvedagskampanjene» etter hvert som behovet dukker opp Hunstad ungdomsskole har hatt kampanje om nettmobbing i for hele mellomtrinnet og foreldrene. Side41

42 Skjerstad Skaug Skolen i Væran Saltvern Tverlandet Rønvik skole alle klasser. Skolen har kontinuerlig oppmerksomhet rundet dette. For noen år siden hadde skolen en alvorlig nettmobbesak. Det ble gjennomført et grundig opplegg, med bra effekt. De to-tre siste skoleårene har skolen hatt kurs for foresatte med repr. fra politiet. Og tilsvarende kurs for elevene på u-trinnet. Generelt føler vi at vi har god oppfølging når det gjelder nettmobbing. Skolen har jobbet med nettvett spesielt på 7. klasse dette skoleåret. Forrige skoleår jobbet hele mellomtrinnet med noe som heter «Tenk deg om», et opplegg fra Røde kors. For øvrig er det et tema skolen jobber kontinuerlig med gjennom hele skoleåret. Har ikke gjennomført kampanjer, men har undervisningstimer om nettvett med ujevne mellomrom. 7.trinn hadde i høst besøk av politistudenter som fokuserte på nettvett og nettmobbing Skolen hadde en intern undersøkelse om nettmobbing i 2013 og en våren Våren 2014: Skolen arbeidet med resultatene av undersøkelsen i klassene i ettertid. Elevene skrev ned eksempler på hva de hadde opplevd som mobbing/krenkelser. De skrev på anonyme lapper. Dette ble presentert for foreldrene. På Rønvik skole bruker vi Du bestemmer - fra 4. trinn og oppover. Det skal inn i inn i årshjulet vårt. Side42

43 Skolen har også en avtale med politiet som skal kjøre et fast opplegg i årene fremover på 7. trinn for både elevene og foreldrene. Dette er kommet i stand gjennom FAU og damen i politiet som jobber med dette til daglig, er mor hos oss. Hunstad B Bodøsjøen Løpsmark Skolen har også prøvd å fått Bruk huet hit i år, men det lyktes vi ikke med. Vi prøver igjen til neste år. Skolen har dette skoleåret brukt Barnevakten.no som har kjørt et opplegg både overfor foreldre og klasser på mellomtrinnet. Skolen gjennomførte nettetikette på alle foreldremøter i 03(mars)-14 i samarbeid med elevrådet. På trinn møtte både foresatte og elever sammen på møtet. De løste caser, gikk gjennom regler og prosedyrer. Politiet hadde innlegg. Nettmobbing var en del av dette. I år har trinnene hatt det som en del av opplæringen i IKT og casebasert undervisning. Det jobbes med nettvett kontinuerlig på de enkelte trinn. Dette skal inn i det lokale årshjulet til skolen fra høsten slik at det blir et system som sikrer at alle jobber med digital mobbing. Har hatt samarbeid med politiet, foresatte og utekontakten de siste årene. Satsinger og Prosjekt Den nasjonale satsingen Skolebasert kompetanseutvikling bidrar også til økt fokus på læringsledelse som også har direkte innvirkning på elevenes psykososialmiljø. Alle skolene i Bodø jobber aktivt for å bli bedre på læringsledelse. Side43

44 Bodø kommune har nylig takket ja til å delta i prosjektet beredskapsteam mot mobbing. KS og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) samarbeider om et utviklingsprosjekt som omhandler de vanskelige mobbesakene i skolen. Prosjektet tar utgangspunkt i at kommunen som skoleeier har ansvar for å ta tak i mobbesituasjoner der elever mobbes av andre elever eller av ansatte i skolen. Prosjektet dreier seg om måter å organisere kommunens arbeid mot mobbing på, som tydeliggjør og synliggjør hvem og hvilke tjenester i kommunen som har ansvar og kan yte hjelp i mobbesaker. Dette prosjektet er prøvd ut i fire kommuner så langt og skal nå prøves ut i Nord Norge. Vurdering Det arbeides kontinuerlig og systematisk for å utvikle godt psykososialt miljø for alle elevene i Bodøskolen. Vi har nulltoleranse for mobbing. Dessverre må vi vedkjenne oss at det fortsatt forekommer mobbing blant elevene våre. Ved neste skoleår blir det økende fokus på elevenes læringsmiljø da planen for psykososialt miljø er ferdig og skal implementeres på alle skoler. Grunnskolekontoret vil ha en nøye oppfølging av arbeidet med dette når det utføres tilsyn/utviklingsbesøk, videre vil grunnskolekontoret også ha dette som tema på ledermøtene kommende skoleår. Saksbehandler: Anette Killengren Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Utrykte vedlegg: Plan for psykososialt miljø Side44

45 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2845 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/82 Formannskapet Bystyret /16 Komitè for levekår Bodø naturskole - eventuelt kjøp av Vatnlia leirsted Forslag til innstilling 1. Bodø kommune vurderer å kjøpe Vatnlia leirsted. 2. Ordfører /rådmann gis fullmakt til på vegne av Bodø kommune å legge inn bud på eiendommen. 3. Kjøpesum inkl omkostninger belastes tomtefondet. Sammendrag Vatnlia leirsted blir i løpet av 2015 lagt ut for salg. Administrasjonen anser det som viktig å få hånd om dette leirstedet ut fra flere forhold. Det viktigste er å kunne opprettholde leirskoletilbudet til alle elevene på 7. trinnet i Bodø kommune på det stedet som faglig sett er best egnet til dette. Dessuten vil det være viktig for Bodø kommune ha kunne ha et naturbasert tilbud i randsonen til kommunens eneste nasjonalpark «Sjunkhatten barnas nasjonalpark». Sannsynligvis vil kostnadene med å bygge opp et lignende tilbud av samme omfang og kvalitet et annet sted i kommunen eller benytte seg av leirskoletilbud i andre kommuner være dyrere eller gi et kvalitativt dårligere tilbud. Som en følge av at eiendommen legges ut på det åpne marked er det risiko for at salgsprosessen kommer til å gå raskt. Det anbefales at kommunen vurderer å kjøpe Vatnlia leirsted og at ordfører/rådmann gis fullmakt til å legge inn bud på vegne av kommunen. Side45

46 Saksopplysninger Vi viser til PS 14/199 vedtatt Følgende innstilling ble vedtatt: Det søkes inngått en leieavtale med Det norske misjonsselskap (NMS) om leie av eiendom og driftsmidler på Vatnlia leirsted. Det forutsettes at den får en ramme som kan dekkes innenfor dagens driftsramme på Bodø naturskole, pluss det som overføres til å dekke vertskapsfunksjonene for skolene. Administrasjonen har vært i kontakt med Det Norske Misjonselskap (NMS). Det er inngått en leiekontrakt på leie av eiendom og driftsmidler på Vatnlia leirsted fram til med en månedlig leie på kr NMS har vært klar på at de ønsker å legge ut eiendommen på salg på det åpne markedet og har avslått forhandlinger med sikte på å komme fram til en avtale om kjøp av eiendommen med Bodø kommune. 27. april fikk Bodø Naturskole en e-post fra NMS hvor det ble orientert om at de nå var i gang med å engasjere en eiendomsmegler til å forestå salget. Megler og takstmann ville komme for å se på stedet. Leirstedet vil bli lagt ut for salg så fort det lar seg gjøre med sikte på at overtakelse skal skje ved nyttår 2015/16. I 2012 utførte Multiconsult en tilstandsanalyse på Vatnlia leirsted for eierne NMS. Eiendomskontoret gjennomførte en befaring på eiendomsmassen på Vatnlia hvor konklusjonene rapporten ble gjennomgått bygg for bygg. Konklusjonen fra eiendomskontoret var: Rapporten synes å reflektere virkeligheten. Det er et betydelig vedlikeholds etterslep. Ut fra dette vil vi fraråde kjøp. Vurderinger Vedlagt saken følger en visjon «Sjunkhatten Villmarkssenter» som Bodø Naturskole har utarbeidet. Rektor viser til Multiconsults rapport som viser at det er et betydelig etterslep på vedlikeholdet, men også til at det er gjort en del vedlikeholdstiltak i 2014 og delvis i 2015 som gjør at spesielt hovedhuset fremstår i bedre stand. Visjonen legger opp til to løsningsmodeller: 1. Vedlikeholde hele bygningsmassen, som også omfatter full restaurering av hyttene. 2. Rive hyttene, bygge 9 kåter og et servicebygg og vedlikeholde resten av bygningsmassen. Avhengig av hvilke løsninger man velger vil det ligge investeringskostnader på mellom 7 til 9 mill kr i tillegg til det man må betale ved et kjøp av eiendommen. Det er ikke noe behov for å realisere disse løsningsmodellene de nærmeste årene. Dette er noe som må vurderes og prioriteres i framtidige økonomiplaner basert på faglige råd. Bodø kommune må ved et kjøp bruke tid på å finne de beste løsningsmulighetene ut fra den funksjonen som Bodø Naturskole skal ha framover. Visjonen «Sjunkhatten Villmarkssenter viser en mulighetsstudie av hva som kan være mulig å få til ved et kjøp og gjennom å tilpasse bygningsmassen. Et villmarkssenter vil kunne nå en større del av Bodøs befolkning enn skoleelevene og barnehagebarna som årlig bruker Bodø Naturskoles tilbud og sette fokus på naturbasert opplevelse og helse lokalisert i tilknytning til Sjunkhatten Nasjonalpark. Andre alternative lokaliseringer av et leirskoletilbud har vært sett på. En lokalisering til Skjerstad/Misvær og Kjerringøy/Væran vil sannsynligvis medføre lengre transport og behov for større grunnlagsinvesteringer i bygg. Det vil bli et annet tilbud f.eks med fokus på kystkultur når det gjelder Kjerringøy/Væran. Kjerringøy vil også kunne gi tilgang til Sjunkhatten nasjonalpark, men sannsynligvis ikke med like gunstig lokalisering, mens Skjerstad/Misvær vil ha en viss nærhet til Børvasstindene/Lurfjell. Andre lokaliseringer ennå nærmere byen er mulig, men vil gjøre at man dreier fokuset bort fra naturopplevelser og mer i retning av idrettsaktiviteter, husdyr og kultivering. Fremdeles foreligger det ikke noen takst på eiendommen. Det er vanskelig å si hvilket salgspotensiale en eiendom med denne lokalisering og reguleringsformål, med et betydelig vedlikeholdsetterslep, har i markedet. Side46

47 Konklusjon og anbefaling Pr i dag ser administrasjon det som et alternativ å kjøpe Vatnlia leirsted, hvis elevene også i 2016 skal kunne få et leirskoletilbud i Bodø kommune som kvalitativt er på samme nivå som det har vært. Dersom andre alternativer enn Vatnlia leirsted velges, vil man på kort sikt måtte finne midlertidige løsninger som vil være kvalitativt dårligere enn Vatnlia leirsted. På noe lengre sikt vil det måtte foretas investeringer på Vatnlia, trolig i et noe mindre omfang enn på en ny lokalitet. Dersom kommunen ikke lykkes å få kjøpt eiendommen til en akseptabel pris må det ses på om det er mulig å lage midlertidige løsninger for leirskoletilbudet på kort sikt på flere lokaliteter og vurdere hvordan et permanent tilbud kan etableres på en ny lokalitet på noe lengre sikt. Hovedmålet er fortsatt å kunne gi elevene på 7.-trinnet er naturbasert overnattingstilbud i tråd med læreplanen og et generelt naturskoletilbud til elever og barnehagebarn. Rådmann anbefaler at kommunen forsøker å få kjøpt Vatnlia leirsted med driftsmidler og tilhørende areal. Ordfører/rådmann gis fullmakt til å legge inn bud på vegne av kommunen. Det anbefales at beløpet til dekning av kjøpesummen inkl. omkostninger belastes tomtefondet. Saksbehandler: Ståle Ellefsen Aasjord Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Visjon Sjunkhatten Villmarkssenter Side47

48 Sjunkhatten villmarkssenter - visjon for folkehelse og naturkunnskap Bodø naturskole i Vatnlia ved Vatnvatnet, Bodø kommune Bodø kommune Attraktiv hovedstad i nord Spektakulær natur Nærhet til Sjunkhatten nasjonalpark Hentet fra Kommuneplan Hovedmål 2: Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet Hentet fra Kommuneplan Hovedmål for Bodø naturskole - i nåtid og framtid Tydelig folkehelseprofil: Alle brukerne skal få lyst til å bli mer aktive med friluftsliv, villmarksliv og naturstudier i felt, og få høynet kunnskapsnivå innenfor natur og friluftsliv. Glade og aktive barn og unge er grunntanken. 1 Side 48

49 Solid virksomhet Bodø naturskole driver naturskole og leirskole i Vatnlia, på leid eiendom basis ut Flere enn 2000 elever i året får tilbud innen friluftsliv, villmarksliv og naturkunnskap, hvorav elever gjennomfører sin leirskole gjennom programmet "Sjunkhatten leirskole". Bodø kommune har drevet leirskolevirksomhet i Vatnlia siden 1979, fram t o m 2014 i samarbeid med Det norske misjonsselskap, og i 2015 på hel-kommunal basis. Naturskolen ble etablert 1. januar 2002, og har hele tiden hatt full aktivitet overfor grunnskolene i Bodø kommune. Alle elevene i 7. trinn får sin leirskole gjennom Bodø naturskole. Sjunkhatten leirskole er tilsluttet Norsk leirskoleforening. I Friluftslivets år 2015, har Bodø naturskole 5 ansatte, men stor etterspørsel fra skolene gir rom for flere ansatte, særlig pedagoger og assistenter. Unik mulighet Eiendommene i Vatnlia (tre samkjørte eiendommer) blir solgt i løpet av høsthalvåret 2015, iflg eier Det norske misjonsselskap. Beliggenheten er svært gunstig, i et variert naturområde med villmarkspreg, nær Bodø by og Sjunkhatten nasjonalpark. Bodø kommune har nå en unik mulighet til å sikre seg en eiendom tilknyttet en omfattende statsstøttet kommunal naturskoleaktivitet overfor barn og unge i Bodø kommune, i løpende samarbeid og samhandling med grunnskolene i Bodø. Og med umiddelbar nærhet til Sjunkhatten - barnas nasjonalpark. Mulighetsrom Prioritet 1: kommunalt kjøp innen I startfasen med kommunalt eierskap: Dagens bygningsmasse beholdes og vedlikeholdes. Eiendommen i Vatnlia skifter navn til Sjunkhatten villmarkssenter I relativt nær framtid vil restaurering/nybygg av hyttene (brakkene) bli nødvendig. Frisk befolkning - lenge i jobb Strategi: Prioritere forebyggende og helsefremmende aktivitet Hentet fra Kommuneplan Side49

50 Fra venstre: Hovedhuset, Speiderhuset, hyttene, ressurshuset Gaia delvis gjemt i skogen, og garasjeanlegget t h. Naturskolen har ført opp en storlavvu på eiendommen, med innredning. 3 Side50

51 To løsninger (prioritert): 1. De tre 22-manns-hyttene (brakkene) rives, og erstattes med 9 kåter for 8 personer i hver, isolerte, med elektrisitet og vedfyring Servicebygg med dusjer, toalett, felleskjøkken, vaskerom og vannpost Alle øvrige bygg beholdes og vedlikeholdes - enkel standard tilstrekkelig 2. Bygningsmassen beholdes Restaurering og opprusting av hyttene (brakkene) vil i relativt nær framtid bli påkrevd Alle øvrige bygg beholdes og vedlikeholdes Løsning 1 er den mest innovative, og den som best harmonerer med naturskolens pedagogiske plattform. Den presenteres her: Sjunkhatten villmarkssenter - kåter og vanlige bygg - Fra brakkeliv til villmarksliv 4 Side51

52 "Grunnlaget for helsevaner legges i barndommen og tilnærmet alle barn går i barnehage og skole i Bodø. Barnehage og skole har ansvar for å fremme en helhetlig læring som omfatter både fysisk, psykisk og sosial helse. Sentrale tema bør være mat, fysisk aktivitet, psykososialt miljø og fysisk miljø." Hentet fra Kommuneplan Universell utforming Bygningsmassen og utearealet får universell utforming. Det betyr at alle typer bygg skal være tilgjengelige for rullestolbrukere, og så langt som mulig vil bygningsmassen tilpasses også personer med andre former funksjonshemminger. Side52 5

53 FOLKEHELSE Nasjonalt satsingsområde Høyere aktivitet blant barn og unge Skape forståelse for at "det gode liv" finnes i naturen Bidra til mer bruk av nærområdet, mindre reising - "kortreist naturopplevelse", positivt for miljøet Helsefremmende friluftsliv Pedagogisk plattform NASJONAL LÆREPLAN Naturskolen er nær knyttet til læreplanen Kompetansemålene i Kunnskapsløftet bearbeides konkret Skolene fletter naturskoleundervisningen inn i egne planer FRILUFTSLIV Bruke naturen som læringsarena Gi barn og unge erfaringer med ulike typer friluftsliv Oppfordre til friluftsliv som spenningsskaper Friluftsliv i nærområdet Styrke sosial kompetanse og samspill i grupper Gi fysiske utfordringer og mestringsopplevelser Skape engasjement rundt naturbevaring Skape "kjærlighet" til natur hos barn og unge Øke forståelsen for vår avhengighet av naturmiljøet Folkehelsearbeid som inkluderer alle Strategi: Ha et fysisk aktivitetsnivå hos innbyggerne over landsgjennomsnittet Hentet fra Kommuneplan Bodø har en skole for framtiden Strategi: Handlingsorientert undervisning og opplæring i en sosial kontekst med eleven selv som aktør for egen læring Hentet fra Kommuneplan VILLMARKSLIV - LAVTERSKEL Gi barn og unge positive erfaringer med enkelt friluftsliv Villmarksliv i trygge rammer Skape ei "bru" mellom enkelt villmarksliv og urbant miljø Gjøre overgangen mellom urbanisering og villmarksliv enklere Gi funksjonshemmede villmarksopplevelser REALFAG I FELT Studere naturfag i virkeligheten Feltarbeid innen naturfag Gi lærere erfaringer med feltbasert realfag Studier av et miljø i endring 6 Side53

54 Dagsopplegg for grunnskoleelever i Bodø kommune * Elevtransport utføres gratis av Børre og Amanda buss Leirskole for norske grunnskoleelever på 7. trinn - og samtlige 7.-trinnselever i Bodø * Transport av bodøelever utføres gratis av Børre og Amanda buss Barnehagebarn i offentlige og private barnehager MÅLGRUPPER INNEN UNDERVISNING Nasjonalparkleirskole for Sjunkhatten nasjonalpark Elever som trenger spesiell oppfølging Funksjonshemmede - tilbud tilpasses den enkelte Framtidig mulighet: Flyktninger - grunnkurs i friluftsliv Andre målgrupper Kurs og konferanser internt for Bodø kommune Konferanser og kurs i villmarkspreget lokalitet Barnefamilier som søker lavterskel villmarksliv ANDRE MÅLGRUPPER Folkehelsetiltak for allmennheten Framtidig mulighet: Reiseliv med villmarksprofil - samarbeid med lokale aktører?? Informasjonssenter for Sjunkhatten nasjonalpark Generell utleie av lokaler SJUNKHATTEN NASJONALPARK - barnas nasjonalpark Sjunkhatten villmarkssenter ligger nær Bodø kommunes hovedinnfallsport til nasjonalparken Programmet gjelder både innenfor og utenfor vernegrensene (se kart) Innarbeidet i forvaltningsplanen Bodø naturskole og Valnesfjord helsesportssenter - de største aktørene i "barnas nasjonalpark" Bodø kommune - den største eiendomsforvalter i nasjonalparken Naturskolen driver mye aktivitet i "barnas nasjonalpark" 7 Side54

55 Økonomi BRUKERKOSTNADER All undervisning er gratis for brukerne Andre aktiviteter beregnes det deltakeravgift/leie for DRIFTSBUDSJETT Leirskole har full utgiftsrefusjon fra staten - øremerket tilskudd for undervisning og generelle overføringer for dekning av oppholdsutgifter Naturskolevirksomheten ellers gjelder bare elever fra Bodø kommune og ligger i kommunebudsjettet. Dagens budsjett kan fungere framover. INVESTERINGER Prioritet 1: kommunalt kjøp. Salgsprosessen for eiendommene i Vatnlia ventes igangsatt i løpet av høsthalvåret Salget ventes gjennomført innen Opprusting av bygningsmassen Multiconsult gjennomførte en tilstandsanalyse i Denne har også en kalkyle for full restaurering av bygningsmassen til "dagens standard". Alle byggene, unntatt hyttene (brakkene), anser naturskolen kun trenger normalt vedlikehold. Taket på hovedhuset ble skiftet i 2014, og takkonstruksjoner ble forsterket. Drenering rundt hovedhuset ble også skiftet samme året. Full restaurering av hyttene anslår Multiconsult i sin Tilstandsanalyse 2012 til å bli liggende på 7,97 millioner (2012-kroner). Naturskolen anser det aller mest formålstjenlig og innovativt, og i tråd med naturskolens pedagogiske plattform, å erstatte hyttene (brakkene) med kåter. Hyttene er av såvidt lav standard, og med relativt dårlig vedlikehold, at nybygg antakelig uansett er det mest realistiske. Ved å satse helhetlig på "Sjunkhatten villmarkssenter", etter beskrivelsene over, kan hyttene (brakkene) rives og erstattes med kåter og servicebygg slik: Hytter (brakker) erstattes med kåter + servicebygg - 6,6 millioner 9 kåter á kr ,- m/grunnarbeid Servicebygg 144 m² (18x8 m) 25000,- pr m² m/grunnarbeid Riving og bortkjøring gamle hytter (brakker) (Kostnadsgrunnlaget for servicebygget er satt ut fra byggebransjens generelle kvadratmeternorm for bygg i én etasje, for 2015, oppgitt av lokal byggmester i Bodø. Det er grunn til å tro at en anbudsrunde vil kunne gi lavere pris. Kostnaden for kåtene bygger på byggesettpris levert fra Finland, pluss grunnarbeid i form av pilarer. Kostnad for riving er oppgitt av lokal byggmester.) Bodø naturskole, Markus Bjerkenes (pedagog), Lars Dalen (pedagog), Irene Thomassen (vert), Ole Ivar Jørgensen (fritidsleder) og Tor Egil Kvalnes (rektor). Tegninger Matti Jäntti Side55 8

56 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4372 C01 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/83 Formannskapet /17 Komitè for levekår Misvær oppvekstsenter - utredning Forslag til vedtak 1. Det planlegges etablert oppvekstsenter i Misvær 2. Prosjektet vurderes og eventuelt prioriteres i Økonomiplan for Det tas sikte på gjennomføring av ombygging/påbygg og oppgradering av uteområdene 4. Det foretas jordskifte for å rydde opp i eiendomsforholdene Sammendrag Etablering av oppvekstsenter i Misvær har vært diskutert gjennom flere år. I forbindelse med behandling av økonomiplan og årsbudsjett 2015 ble det fattet følgende bystyrevedtak: Oppvekstsenter i Misvær utredes i 2015 med sikte på snarlig etablering. Med utgangspunkt i tidligere skisser for oppvekstsenteret, og med innspill fra rektor og personalet på Misvær skole og styrer og personalet i Misvær barnehage, er det utarbeidet forslag til skisse for: a) Påbygg og ombygg av skolen for å få plass til barnehagen b) Opparbeidelse av gode uteområder for skolen og barnehagen Forslag er kostnadsberegnet til: a) Påbygg og ombygging kr ,- I denne summen ligger også kostnader til bl.a. administrasjon, prosjektering, merverdiavgift, samt reserver og marginer. Dette utgjør kr b) Uteområdene kr. 1,6 mill. eks. mva I saksopplysningene nedenfor er det antydet hva som er årlig besparelse når drift av barnehagen slås sammen med skolen, samt mulig inntekt ved salg av barnehagen. Side56

57 Saksopplysninger Historikk/prosess så langt 2008: Drøfting av familiesenter/oppvekstsenter i Misvær, med bygging av barnehage i tilknytning til skolen. 2009: Arbeidsgruppe bestående av representanter fra skolen, barnehagen og foreldre konkluderte med at de ønsket å beholde fremtidig barnehageløsning i de eksisterende lokalitetene. Det ble høsten 2009 gjennomført oppussing av barnehagen. 2012: Musekoloni i taket i barnehagen medførte at ungene måtte flytte ut mens taket ble revet. Ungene ble flyttet midlertidig til samfunnshuset. Gode erfaringer med samdrift. 2013: En diskusjon om flytting av ungdomstrinnet fra Misvær til Skjerstad i 2013 førte til at Fyri arkitekt AS ble engasjert for å utarbeide tegninger/romprogram for oppvekstsenter, inkludert ungdomstrinnet. Desember 2014: Bystyrets vedtak i forbindelse med budsjett for 2015 og økonomiplan : Oppvekstsenter i Misvær utredes i 2015 med sikte på snarlig etablering. Prosess startet opp igjen januar 2015: Norconsult ble engasjert for å ferdigstille skisser. Møte gjennomført med rektor ved skolen, styrer og pedagogiske ledere i barnehagen. Vi fikk innspill til endringer/justeringer i opprinnelige skisser fra Fyri AS. Det er også utarbeidet skisse for oppvekstsenterets uteområde; den delen som skal disponeres av barnehagen på formiddagstid (gjerdes inn), sett i sammenheng med uteområdet for øvrig. Møte med personalet ved skolen og barnehagen og representanter fra FAU den på Misvær skole. Skisse for bygningsmassen Følgende fordeling av funksjoner er foreslått: Barnehagen skal inn i den delen av skolen som ungdomstrinnet i dag disponerer (sør-østfløyen) Barne- og mellomtrinnet (1-7) skal inn i den delen som barnetrinnet i dag disponerer (sørvest-fløyen) Ungdomstrinnet skal inn i samfunnshusdelen, der mellomtrinnet er i dag. Dette medfører følgende ombygginger/tilbygg: Barnehagefløyen: Påbygg for vognskjul (plass til 7 barnevogner) og grovgarderobe med plass til vognposer og tørkeskap. Flere toaletter og ombygging for å sikre funksjonell adkomst til toaletter. Utbygging av kjøkkenkrok. Bygging av frittstående redskapsbod (14 m2). Skoledelen: Påbygg til sør-vest-fløyen for å gi mer garderobeplass (grovgarderobe) til sko og vått tøy. Inngangen skal benyttes av trinnene 1-7 inkludert SFO. Tørkeskap flyttes hit og det etableres vannrenne for vasking av hender. Det etableres et nytt klasserom i biblioteket for å gi plass til elever på mellomtrinnet. Arbeidsrom for lærere etableres også i biblioteket. Dagens lærerarbeidsplasser vil inngå som en del av undervisningsarealet. Utskifting av vindu i ett av undervisningsrommene (for å kunne lukke det opp). Ombygging av bøttekott til toalett. Side57

58 Det er ikke foreslått bygningsmessig endringer i samfunnshusdelen der ungdomstrinnet skal inn, denne fløyen er derfor ikke med på vedlagt skisse. Skisse for uteområdene Hele uteområdet rundt oppvekstsenteret skal kunne benyttes av alle brukerne. Deler av uteområdet utenfor barnehagen må imidlertid gjerdes inn av sikkerhetsmessige grunner. Vedlagt skisse viser forslag til hvordan uteområdet kan utvikles. Premisser for utvikling av uteområdet: De lune områdene i indre skolegård, skogen og haugen/akebakken skal kunne benyttes av alle. Vegetasjon er foreslått for å ramme inn områder og forbedre lokalklimaet. Siden det blir flere unger som deler på arealene, er det foreslått amfier som kan benyttes i forbindelse med undervisning ute. Det er foreslått parkering og adkomst (for bringing og henting av unger til barnehagen) fra området ved bussholdeplassen. På sikt kan det etableres ny akebakke ved å bygge opp terrenget sør-vest for oppvekstsenteret jf. skissen. Dugnadsånden er god i Misvær. Mye kan gjøres på dugnad med tanke på utvikling av uteområdet. Videre utvikling av uteområdene og samarbeid kan drøftes i forbindelse med detaljprosjekteringen. Andre forhold Det er uklare eiendomsforhold både til grunn og bygninger. Det anbefales derfor at det i forbindelse med etablering av oppvekstsenter foretas et jordskifte for å rydde opp i eiendomsforholdene. Økonomi Forslag er kostnadsberegnet til: a) Påbygg og ombygging kr ,- I denne summen ligger også kostnader til bl.a. administrasjon, prosjektering, merverdiavgift, samt reserver og marginer. Dette utgjør kr b) Uteområdene kr. 1,6 mill. eks. mva c) Jordskifte kr ,- Besparelser Driftsutgiftene tilknyttet bygget i Misvær barnehage (funksjon 221) har holdt seg rundt kr ,- de siste årene. I tillegg har de renholder i 20 % stilling. Det er ikke foretatt takst på barnehagen og det er vanskelig å vurdere verdien på eiendommen. Eiendommen er stor, 3,3 da og har god beliggenhet i Misvær. Prisnivået i Misvær er betydelig lavere enn eksempelvis på Bodø halvøyen. Verdianslag er 1,0 til 1,5 mill kr. Dersom det blir et positivt vedtak i saken, om å gå videre med etablering av Misvær oppvekstsenter, vil det bli foretatt takst. Vurderinger Det er flere positive sider ved etablering av oppvekstsenter. Det er gode erfaringer fra andre oppvekstsenter i kommunen (Kjerringøy, Skaug og Skjerstad): God og trygg overgang fra barnehage til skole for ungene Felles prosjekter (fra lesing og matematikk til felles avslutninger og sosiale arrangement) Felles bruk av fasiliteter som gymsal, bibliotek, skolekjøkken mm Side58

59 Fleksibel bruk av personale kommer både skole og barnehage til gode Samarbeid SFO og barnehage i ferier Det tar tid å gå fra barnehage og skole til et samlet oppvekstsenter men fordelene blir tydeligere for hvert år. Det er derfor viktig å tenke på: Felles personalrom og arbeidsrom for alle ansatte Komme tidlig i gang med samarbeidsprosjekter Når det er flere aldersgrupper som skal samles i et felles bygg og på et felles uteareal, er det viktig å finne gode og funksjonelle løsninger som bidrar til et godt faglig og sosialt miljø og en god læringsarena. En del ombygginger og påbygg ansees derfor som nødvendig for å holde en god kvalitet på tilbudet som gis til barn og unge ved Misvær oppvekstsenter. Uteområdene rundt skolen er nokså åpne og værutsatte, og i vedlagt skisse, er det foreslått beplantning som et klimatak, samtidig som det gir kvalitet til området/deler det inn i soner. Videre er det lagt opp til områder der undervisning kan foregå utendørs (amfi). Dette kan være et viktig bidrag når det blir mindre areal på deling innendørs. På møte med personalet og representanter fra FAU ble det påpekt at en del arbeid med uteområdene kan skje på dugnad, og at en på den måten kan få ned de reelle kostnadene. Skissen er et godt utgangspunkt for å utvikle uteområdene videre. Konklusjon og anbefaling Det er en rekke fordeler med å etablere oppvekstsenter i Misvær, jf. erfaring fra andre oppvekstsenter i kommunen. Misvær oppvekstsenter vil bli en viktig felles møteplass i bygda. Det anbefales derfor at det vurderes å investere i oppvekstsenter i Misvær ved å flytte barnehagen til skolen. Kostnadene vurderes innarbeidet i økonomiplan for med tanke på evt. gjennomføring i Saksbehandler: Hedvig Pedersen Holm Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side59

60 Trykte vedlegg: Skisse for ombygging/påbygg av eksisterende Misvær skole Skisse for utvikling av uteområdet Utrykte vedlegg: Kostnadsberegning Side60

61 E2 E5 E7 E6 BARNEHAGE ,5 m2 12 gard. a 150 mm 11 gard. a 150 mm ris 14,4 m2 t Utebod Barnehage 21 garderobekroker a 150 mm Lager vognposer over garderobekroker Ev 13,4 t. Vognskjul m2 EH Grovgarderobe br. h ,8 m2 WC/Stellerom RWC 5,7 m2 4,8 m2 ford. skap vvs 850x850x100 ford. skap vvs 550x500x118 Barnehage 2,5 m2 Garderobe, WC mv. 2,5 m2 Lærerarbeidsplasser 2,5 m2 Skole klasse 2,5 m2 SFO Tørkeskap Tørkeskap BK WC 1,2 m2 1,5 m2 4 gard. 17,1 m2 11 gard. 16,8 2,5 m2 8 gard. Fingarderobe m2 Bod og vognskjul 10 gard V.V. Barnehage Barnehage 47,7 m2 29,2 m2 E10 E9 E11 E12 Barnehage E1 11,8 m gard. 39,5 E2 E5 Ev SKOLE E t. r VINDKRYSS I VEGG Lærerarbeidsplasser m2 ist EG Vaskerenne EF Tørkeskap 34,4 m2 uk bjelke 2200 EE Bibliotek 6,5 m2 134,3 m2 WC Sosialsone, SFO E102 BIBLIOTEKAR/ HELSESØSTER 13,7 m2 11,6 m2 Grupperom 11,4 m2 WC 2,0 m2 Korridor ,9 m EC Klasserom 4 Klasserom 1 Klasserom 2 Klasserom 3 36,9 m2 36,7 m2 33,2 m2 30,9 m2 Arkiv, lager 6,6 m2 E104 E3 KOPI 5,4 m2 E4 E8 EB E103 EKSPEDISJON 10,8 m2 Nye åpningsvinduer B1 Rev Dato Rev. plantegning Beskrivelse SISOL Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. VINDKRYSS I VEGG EA Oppdragsgiver Målestokk (Gjelder A2 format) Bodø kommune OK-avdelingen 1:100 Tiltakshaver Prosjektfase N:\515\06\ \BIM\Arkitektur\Modell\ Misvær Oppvekstsenter.pln - A2 - sisol - 10:44-8. mai 2015 Glassvegg med frosting ford. skap vvs 850x850x100 3 gard. 12 gard. WC ford. skap vvs 850x850x100 3 gard. 44,0 m2 V.V. VF 4,6 m ,1 m2 VINDKRYSS I VEGG E100 ED gard. RWC Garderobe E1 Side 61 A2 Bodø kommune OK-avdelingen Prosjekt Misvær Oppvekstsenter Tegningsnavn Plan 1. Etasje Oppdragsnummer Tegningsnummer AP101 Revisjon