INNHOLD. Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 8,

Transkript

1 Nr. 3$ september 1988 INNHOLD Emne Side 22 Dødsfall og dødelighet, Lagerstatistikk, 30 juni Investeringsaktiviteten i oljevirksomheten, 3. kvartal Investeringsstatistikk for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, 3. kvartal Utenrikshandelen med varer. Foreløpige tall, august Engrosomsetningen, 2. kvartal Eie og bruk av personbil, Hotell- og restaurantdrift. Foreløpige tall, Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattingsstatistikk, juli Veitrafikkulykker med personskade, august Utenriksregnskap, 1. halvår Fylkeskommuner. Balanse, 31. desember Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 8, Publikasjoner utsendt i august Publikasjoner under utsending i september Statistisk Sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 111 N N 0 4 w. I Statistisk Sentralbyrå Resultatene av SSBs statistikkproduksjon presenteres i serien NORGES OFFISIELLE STATISTIKK NOS. Hvert år gis det ut omtrent 80 hefter med detaljerte data fra de fleste områder i samfunnet. Hovedtall fra denne statistikken samles i STATISTISK ÅRBOK, en innholdsrik oppslagsbok. STATISTISK ÅRBOK 1988 ER KOMMET! På omtrent 500 sider gis oversiktstall om miljø og ressurser, befolkning, helse, arbeid, sosiale forhold, kultur, tidsbruk og levekår. Statistisk årbok inneholder også statistikk om næringsliv, produksjon, handel, transport og tjenesteyting, og om økonomiske forhold, nasjonalregnskap og forvaltning. Den har et eget avsnitt med internasjonal statistikk. Her er noen eksempler på opplysninger du kan finne i årboka: Seerne foretrekker NRK framfor video og utenlandsk fjernsyn. Den årlige befolkningsvekst er halvert i løpet av de siste 20 år. Vel 50 prosent av brutto nasjonalprodukt går til privat forbruk. Det offentlige bruker omtrent 20 prosent. 4 av 10 barnehager i Norge er private. Verdien av innførselen av varer fra Europa er 75 ganger så stor som den fra Afrika. STATISTISK ÅRBOK 1988 fåes hos bokhandlerne. Den koster kr 70,. rm. 111 N N D. Statistisk Sentralbyrå INFORMASJONSAVDELINGEN Postboks Dep OSLO 1

3 (SU nr. 38, 1988) DØDSFALL OG DODELIGHET I 1987 I 1987 ble det registrert ddde i Norge, menn og kvinner. Tallet på ddde har gått opp med nærmere i forhold til 1986 og med nærmere 600 i forhold til Tallet på tidde pr bosatte var 10,7 i Dette viser samme nivå som i 1985, men gir en dkning fra 10,5 i Ut fra dodelighetsforholdene i 1987 kan nyfddte gutter forvente å bli 72,8 år gamle, mens ny- Udte jenter kan forvente å bli 79,7 år. For begge kjdnn er dette en reduksjon i forhold til året fdr, men forventet levealder er fortsatt hdyere enn de foregående årene. Allerede fra årsalderen dr relativt flere menn enn kvinner. I enkelte aldersgrupper opptil 4 ganger så mange. Dette har sammenheng med ulykker, særlig i trafikken. Tabell 1. Tallet på Ude og dddelighet FemårsperiodeAr' Ddde i alt Ddde pr innbyggere I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner ,5 10,2 8, ,8 10,8 8, ,0 11,0 9, ,0 11,0 9, ,3 11,3 9, ,1 11,1 9, ,2 11,2 9, ,3 11,2 9, ,7 11,6 9, ,5 11,4 9, ,7 11,6 9,9 rsgjennomsnitt for femårsperiodene. Tabell 2. Odde pr innbyggere, etter kjdnn og alder Menn Kvinner Alder. Ar Alle aldere

4 Tatell L.orventet gjenstående levetid på enkelte alderstrinn 1987 og endringene siden og 1986 Forventet gjenstående levetid. Ar Alder. Ar 1987 økning i forventet gjenstående levetid. Ar Fra til 1987 Nedgang i forventet gjenstående levetid. Ar Fra 1986 til 1987 Menn <vinner 4enn Kvinner Menn ' inner 0 72,75 79,55 1,66 2,72 0,12 0, ,58 75,26 1,07 2,27 0,07 0, ,66 70,32 0,97 2,22 0,08 0, ,72 65,36 0,91 2,19 0,10 0, ,96 60,47 0,88 9,19 0,16 0, ,28 55,57 0,92 2,18 0,18 0, ,54 50,67 0,93 2,18 0,15 0, ,79 45,79 0,90 2,17 0,15 0, ,08 40,93 0,86 2,12 0,13 0, ,50 36,18 0,82 2,09 0,10 0, ,02 31,54 0,70 2,07 0,17 0,20 21,85 27,04 0,68 2,07 0,09 0, ,94 22,70 0,61 2,06 0,07 0, ,40 18,53 0,54 1,98 0,09 0, ,27 14,62 0,40 1,79 0,07 0,17 Tabell 4. Forventet gjenstående levetid på enkelte alderstrinn. Ar Alder og kjonn Menn 0 69, , , , , , , , ,43 71,11 71,32 71,03 71,09 71,41 72,19 72,69 72,58 72,87 72,75 68,40 68,29 67,74 67,51 67,63 68,11 68,50 68,50 68,65 68,58 63,65 63,50 62,94 62,69 62,80 62,23 63,60 63,58 63,74 63,66 54,11 53,93 53,34 53,08 53,21 53,59 53,95 53,94 54,12 53,96 44,81 44,57 43,93 43,61 43,76 44,12 44,48 44,46 44,69 44,54 35,54 35,19 34,58 34,22 34,36 34,67 34,98 35,00 35,21 35,08 26,60 26,21 25,62 25,32 25,41 25,69 25,96 25,97 26,19 26,02 18,52 18,12 17,60 17,33 17,44 17,70 17,90 17,86 18,01 17,94 11,60 11,38 11,04 10,87 10,88 11,11 11,25 11,14 11,34 11,27 5 Kvinner 0 72,65 74,70 75,57 75,97 76,83 77,68 70,03 71,57 72,17 72,37 72,99 73, ,24 66,72 67,30 67,49 68,10 68, ,64 56,96 57,49 57,66 58,28 58, ,29 47,31 47,74 47,87 48,49 49, ,96 37,79 38,14 38,22 38,81 39, ,95 28,57 28,84 28,88 29,47 30, ,45 19,93 20,06 20,06 20,64 21, ,03 12,30 12,36 12,29 12,83 13,19 78,66 79,44 74,42 75,15 69,50 70,22 59,67 60,37 49,88 50,55 40,17 40,84 30,75 31,44 21,89 22,55 13,88 14,46 79,42 75,08 70,16 60,31 50,54 40,83 31,45 22,55 14,42 79,74 75,43 70,50 60,66 50,85 41,13 31,74 22,93 14,79 79,55 75,26 70,32 60,47 50,67 40,93 31,54 22,70 14,62

5 3 (SU nr. 38, 1988) LAGERSTATISTIKK PR. 30. JUNI 1988 Statistisk Sentralbyrås volumindeks over lagrene i industri og engroshandel ved utgangen av juni 1988 viste en svak nedgang fra utgangen av mars Indekstallene var 78,7 og 79,0 (1982=100). Ved utgangen av juni 1987 var indekstallet 83. Industribedriftenes lager av råstoffer var 9 prosent hoyere i 2. kvartal 1988 enn i 1. kvartal 1988, mens lager av egne produkter viste 2 prosent nedgang. Engrosbedriftenes lager viste 4 prosent nedgang fra 1. kvartal 1988 til 2. kvartal Lagrene av norskproduserte varer til innenlandsk forbruk gikk ned med 2 prosent og lagrene av eksportvarer ned med 7 prosent. Lagrene av importvarer viste 7 prosent stigning. Volumindeks over lagerhold i industri og engroshandel (1982 = 100) Endring i prosent 2. kvartal 1. kvartal kvartal 2. kvartal INDUSTRI OG ENGROSHANDEL I ALT Lager etter næring Industri i alt Lager av egne produkter Lager av råstoffer Av dette Prod. av næringsmidler og tobakksvarer Prod. av tekstilvarer Prod. av trevarer Prod. av treforedlingsprodukter Prod. av kjemiske produkter mv. Prod. av kjemiske råvarer Prod. av mineralske produkter Prod. av metaller Prod. av verkstedsprodukter Engroshandel Lager etter varegruppe Korn og kornvarer Fisk og fiskevarer Andre matvarer Tobakk og tobakksvarer FM-stoffer OljefrO, fett, olje og såpe Kjemikalier og fargestoffer GjOdning Spinnestoffer og garn Tre- og treforedlingsprodukter Brenselsstoffer Malmer, mineraler og mineralvarer Jern og stål Andre uedle metaller Transportmidler og anleggsmaskiner mv. Elektriske apparater og materiell Diverse andre varer Lager til vareinnsats og forbruk Råstoff og halvfabrikata i alt Konsumvarer Lager etter opprinnelse Norskproduserte varer i alt For innenlandsk forbruk For eksport Importerte varer i alt ,0 78, ,2 75, ,0 74, ,3 76, ,0 88, ,6 100, ,2 114, ,0 74, ,1 74, ,5 62, ,1 67, ,0 57, ,7 72, ,7 86, ,3 60, ,0 69, ,2 100, ,1 102, ,5 91, ,5 68, ,7 87, ,9 61, ,0 93, ,2 92, ,2 73, ,0 74, ,3 68, ,3 46, ,1 125, ,4 114, ,3 111, ,6 72, ,4 104, ,2 77, ,0 91, ,8 54, ,1 81,4-4 7

6 4 LAGERHOLD Industri og engros i alt 1= M Industri, lager av egne produkter INIP.1MM Industri, lager av råstoffer Norskproduserte varer for eksport N,....1r so SEW \.. -, N.... X:e. -4,* ,-..,4 N.i.,, "',*. -.. \ _.....,. N... V.. - \ kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 1988

7 5 (SU, nr.38, 1988) INVESTERINGSAKTIVITETEN I OLJEVIRKSOMHETEN. 1. KVARTAL Investeringstellingen i 3. kvartal 1988 anslår at de totale investeringskostnadene til olje- og gassutvinning blir om lag 33,2 milliarder kroner i Anslaget er nedjustert med 0,5 milliarder kroner i forhold forrige telling. I 1989 er det forventet at investeringskostnadene blir om lag 32,9 milliarder kroner. Dette er en økning av anslaget på 11 prosent eller 3,7 milliarder kroner i forhold til forrige telling. økningen skyldes dels nytildeling av letelisenser, dels revisjoner av investeringsbudsjetter for enkelte utbyggingspros - jekter og felt i drift. Anslagene bekrefter at oljeinvesteringene kommer til A holde seg på et fortsatt høyt nivå i 1988 og Anslagene ligger noe under de påløpte investeringskostnadene for 1987 på 34,9 milliarder kroner anslaget er imidlertid nå på samme nivå som 1987-anslaget på samme tid i fjor. Det er derfor tidlig A si noe sikkert om det blir en nedgang i forhold til Usikkerheten ved totalanslagene er sterkest knyttet til budsjetteringen av feltutbyggingsprosjekter. I den kvartalsvise investeringsstatistikken registreres de påløpte investeringskostnadene som et mål for den løpende aktiviteten. Det inkluderer også produksjonsboring, driftsforberedelser og kostnader påløpt i utlandet. Det er operatørene for letelisenser, utbyggingstillatelser og driftstillatelser som rapporterer til SSB. Tabell 1. Påløpte investeringskostnader. Mill.kr * 1989* UTVINNING AV RÅOLJE OG NATURGASS Leting Feltutbygging og felt i drift Varer Tjenester Produksjonsboring Landvirksomhet 1) RORTRANSPORT * Anslag registrert 3. kvartal ) Omfatter kontorbygg, baser og terminalanlegg på land.

8 6 LETING Letekostnadene omfatter alle lisensene i letefasen, definert som perioden fra letetillatelse er gitt og fram til en eventuell utbygging er godkjent av myndighetene. Alle kostnader som påløper i denne perioden regnes som letekostnader, også kostnader til feltevaluering og feltutvikling. For 2. kvartal 1988 var letekostnadene 879 millioner kroner. Dette er en nedgang på 176 millioner kroner i forhold til 1. kvartal. For 1. halvår 1988 var letekostnadene om lag 1.8 milliarder kroner, hvilket er omtrent det samme som tilsvarende periode i fjor. Anslaget for 1988 er på 4.6 milliarder kroner og er nær uendret Ti. forhold til tallene i 1. kvartal. I 1987 var letekostnadene på om lag 5 milliarder kroner. Siste investeringstelling bekrefter antakelsen om en viss reduksjon av letekostnadene fra 1987 til Anslaget for 1989 er registrert for annen gang og er i siste telling på 4.9 milliarder kroner. Dette er en oppjustering på nesten 1 milliard kroner i forhold til forrige telling. Den betydelige oppjusteringen skyldes forst og fremst 12. runde av konsesjonstildelinger som fant sted i juni. Kostnadene knyttet til disse letelisensene har i liten grad vært rapportert tidligere. Kostnadsanslaget for 1989 viser at omfanget på oljeletingen ikke ser ut til A påvirkes negativt av de lave oljeprisene i 1988.

9 Tabell 2. Kostnader til leting etter olje og gass på den norske kontinentalsokkelen. Mill. kr kv. kv. kv. kv. kv. kv. 2. kv. Nord- Halten- Tromsosjøen banken flaket LETEKOSTNADER I ALT UNDERSØKELSES- BORING Borefartøyer Leie av borefartøyer Andre borekostnader Transportkostnader Helikopter og fly Båter Varer Foringsrør, brønnhoder, borekroner m.v q 4 10 Sement Boreslam Drivstoff Bruk av maskiner og utstyr Mindre forbruksmateriell Tekniske tjenester Klargjøring og rydding Sementtjenester Bores lamtjenester Logging ,,'C' Testing Dykking Basekostnader Andre tekniske tjenester GENERELLE UNDERSØKELSER Geologi Seismikk,-) Andre studier : FELTEVALUERING 117 FELTUTVIKLING ADMINISTRASJON. Lisensadm. Annen adm... Arealavgift ,,,-, '.,3.5.,

10 8 FELTUTBYGGING OG FELT I DRIFT Utbyggingsfilosofien ved enkelte feltutbygginger har i det siste vært preget av en stadig større vekt på A framskynde driftsstart. Intensjonen har vært A framskynde inntektsstrømmen fra petroleumsutvinningen. Det har fort til at flere felt er satt i drift på et tidspunkt hvor det ennå påløper utbyggings- relaterte kostnader. Det er derfor i enkelte tilfeller vanskelig A skille mellom feltutbygging og felt i drift. Problemene er først og fremst knyttet til avslutningen av feltutbyggingsfasen. Kostnader til feltutbygging og felt i drift bør derfor sees i sammenheng. Det var forøvrig disse kostnadene OED forsøkte A sette en investeringsgrense for ved den såkalte "k0-ordningen." Anslaget for 1988 er nå registrert for sjette gang. Det er nedjustert med omlag 1.1 milliarder kroner fra 27,3 milliarder kroner ved tellingen i 2. kvartal til 26,2 milliarder kroner i 3. kvartal. Nedjusteringen har sammenheng med selskapenes tendens til overbudsjettering. I tellingen er 1989-anslagene registrert for andre gang. Anslaget er på 27,5 milliarder kroner mot 24,9 milliarder ved forrige telling. Det er en økning på 2,6 milliarder kroner. For feltutbygging og felt i drift har myndighetene ønsket A begrense investeringene til 25 milliarder 1987-kroner. Tellingen indikerer at taket kan bli overskredet, men SSB's oppgaver tyder foreløpig på, at investeringene ikke vil gå vesentlig utover denne rammmen. For teltutbygging er anslaget for 1988 på 21,9 milliarder kroner. Det er en nedgang på omlag 1,3 milliarder kroner fra forrige kvartal. Anslaget for 1989 er på 24,5 milliarder kroner. økningen er på 1,2 milliarder kroner. Feltutbyggingen står således for den vesentligste delen av økningen for neste års anslag for feltutbygging og felt i drift.

11 Tabell 3. Antat r_e oct utførte palopte investeringskostnader til feltutbygging og felt i drift Mill. kr * 1989* I ALT Feltutbygging Varer Tjenester Produksjonboring Felt i drift Varer Tjenester Produksjonsboring * Anslag registrert 3. kvartal Feltutbygging Feltutbyggingsfasen dekker perioden fra utbygging er godkjent av myndighetene og fram til driftsstart. Følgende prosjekter ble regnet som feltutbygging i 2.kvartal 1988: Oseberg A, B og C, Troll-Oseberg gassinjeksjon, Ekofisk Betongkappe, Sleipner Ost, Veslefrikk, Gullfaks B og C, Tommeliten, Ost-Frigg, Hod, Gyda, Troll Ost og Snorre. Av disse blir Gullfaks B, Ost-Frigg og Tommeliten satt i drift i år. For resten av 1988 er også Draugen inkludert, mens kostnader på Heidrun er registrert i anslaget for Investeringskostnadene for feltutbygging registrert for 2. kvartal 1988 var på 5 milliarder kroner, 1 milliard kroner høyere enn registreringen på samme tidspunkt i fjor. Kostnadene er omlag. 1,6 milliarder kroner høyere enn de palopte kostnadene i 1 kvartal. økningen her skyldes sannsynligvis periodiseringsproblemer. Av de palopte kostnadene i 2. kvartal utgjør varekostnadene omtrent 38 prosent eller 1,9 millarder kroner. Tjenesteforbruket beløper seg til ca. 2,9 millarder kroner eller omlag 57 prosent. Ved tellingen på samme tidspunkt ifjor utgjorde varekostnadene omlag 50 prosent av kostnadene, mens tjenesteforbruket utgjorde 46 prosent.

12 ILO Tabell 4. Påløpte investeringskostnader til teitutbygging. Mill. kr , kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. FELTUTBYGGING I ALT VARER Bærestrukturer inkludert utrustning av skaft Dekkdekksramme Moduler Lastebøyer Rør for transport av olje og gass Installasjoer for plassering på havbunnen Andre varer TJENESTER Prosjektering og prosjekttjenester Maritime tjenester ved land Oppkoplingsystemutprøving ved land Maritime tjenester til havs Oppkoplingsystemutprøving til havs Legging av rørl Helikopter og flytransport Båter Forpleining Forsikringspremier Andre tjenester Egne arbeider PRODUKSJONSBORING Gjelder ror på havbunnen mellom installasjonene. 2 Driftsforberedelseskostnader er inkludert.

13 11 Felt i drift Investeringer i felt i drift dekker perioden fra et felt er kommmet i ordinær produksjon. Investeringer i denne fasen er ombygginger som gir en verdiokning av produksjonsutstyret, forbedringer av prosessene eller utvidelse av kapasiteten, også produksjons- og vanninnjeksjonsboring. Som felt i drift 2. kvartal 1988 regnes Ekofisk, Statfjord, Gullfaks A, Murchison Heimdal, Frigg, Nord-0st Frigg, Valhall, Ula og Odin. I anslaget for 1988 er Gullfaks B inkludert, og fra 1989 regnes også Tommeliten og Ost-Frigg med i anslaget. De påløpte investeringskostnadene i 2. kvartal 1988 var på 993 millioner kroner, mens de var på 705 millioner kroner i 1. kvartal. Det er en økning på 300 millioner kroner. Ved samme registering ifjor var palopte kostnader 1,9 milliarder kroner, det vil si 900 millioner kroner høyere enn i årets telling. Tabell 5. Påløpte kostnader til felt i drift. Mill. kr kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. FELT I DRIFT I ALT Varer Tjenester Produksjonsboring

14 l z (SU nr. 38, 1988) INVESTERINGSSTATISTIKK FOR OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 3. KVARTAL 1988 Statistisk Sentralbyrås investeringsstatistikk for 3. kvartal 1988 viser at verdien av antatte investeringer for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning for 1989 er 4 prosent hoyere enn antatte investeringer for 1988, registrert på samme tidspunkt i fjor. Oljeutvinning, med en Okning på 9 prosent, er den klart viktigste faktoren bak Okningen i de totale investeringer. Viktige prosjekter som ventes utplassert på sokkelen i 1989, er Gullfaks C og Veslefrikk. Industriinvesteringene viser en nedgang på 14 prosent. Det er investeringer i produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter og treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet som viser storst nedgang, mens investeringer i produksjon av maskiner, produksjon av elektriske apparater og materiell og produksjon av mineralske produkter viser storst?aning. Investeringene i kraftforsyning ventes Okt med 4 prosent. Verdien av antatte investeringer for 1989 registrert i 3. kvartal 1988 er 1 prosent hoyere enn registrert i 2. kvartal. For industrien alene er det en Okning på 11 prosent. UtfOrte og antatte investeringer for 1988 registrert i 3. kvartal i år er 8 prosent hoyere enn utforte og antatte investeringer for 1987 registrert på samme tidspunkt i fjor. For industrien alene er det ingen endring fra 1987 til Verdien av utforte og antatte investeringer for 1988 registrert i 3. kvartal er 4 prosent hoyere enn i 2. kvartal i år. Statistikken omfatter om lag bedrifter. Anskaffelser av boliger, tomter og vannfall er ikke med i statistikken. Tabell 1. Investeringer i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning UtfOrt og antatt investering Regist- Regist- Regist- Regist- Regist- Registrert i rert i rert i rert i rert i rert i 3.kv kv kv kv kv kv.1988 Mill.kr Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraftforsyning

15 13 Tabell 2. Antatte og utforte investeringer i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning'. Millioner kroner og i prosent av faktiske investeringer Utf$rte inves- Antatte og utforte investeringer teringer IfOlge IfOlge IfOlge IfOlge IfOlge IfOlge Ifdlge IfOlge februar- Investerings- mai- august- november- februar- mai- august- november- under- Aret under- under- under- under- under- under- under- skelsen sdkelsen sdkelsen sdkelsen sdkelsen sdkelsen sdkelsen sdkelsen året året fr året fr året fr inves- inves- inves- inves- etter inves- inves- inves- terings- terings- terings- terings- investerings- terings- terings- året året året året teringsåret året året året Mill Prosent So For kraftforsyning er renter i byggetida medregnet i investeringstallene registrert til og med februarundersdkelsen For vrig er tallene unntatt renter i byggetida. Byggelånsrenter for kraftforsyning ble i mill.kr, i mill.kr, i mill.kr, i mill.kr og ventes i 1988 og i 1989 A bli rundt mill.kr.

16 Tabell 3. Antatte investeringer etter næring. Mill.kr og endring i prosent Invest. i bedr. med i tellingen i pst. av invest. i alle store bedr. Antatt investering Endring Endring i proi pro- sent fra sent av 1988 regist- regist- regist- anslag- (anslått rert rert rert ene for 3. kv. i 3. kv. i 2. kv. i 3. kv fra 1987) kv. til til (anslått 3. kv. 3. kv ) Mill.kr OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING Maskiner Bygg og anlegg OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI Prod. av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Prod. av tekstil- og bekledningsvarer, lær og lærvarer Prod. av tekstilvarer Prod. av klær, unntatt skoty Prod. av trevarer Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet Treforedling Grafisk prod. og forlagsvirksomhet Prod. av kjem. prod., mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Prod. av kjem. råvarer Prod. av mineralske prod Prod. av metaller Prod. av jern, stål og ferrolegeringer Prod. av ikke-jernholdige metaller Prod. av verkstedprodukter Prod. av metallvarer Prod. av maskiner Prod. av elektr. apparater og materiell Prod. av transportmidler Industriproduksjon ellers KRAFTFORSYNING

17 Tabell 4. Antatte og utforte investeringer pr. kvartal, etter næring. Mill.kr og endring i prosent 15 Endring i prosent 1988 for 1988 Av an- UtfOrt Antatt slagene Fra investering investering gitt i 2.kv. I alt aug til til anslagene 3.kv. kvartal kvartal kvartal kvartal gitt i 1988 aug Mill.kr OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING Maskiner Bygg og anlegg OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av raolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI Prod. av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Prod. av tekstil- og bekledningsvarer, lær og lærvarer Prod. av tekstilvarer Prod. av klær, unntatt skoty Prod. av trevarer Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet Treforedling Grafisk prod. og forlagsvirksomhet Prod. av kjem. prod., mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Prod. av kjem. ravarer Prod. av mineralske produkter Prod. av metaller Prod. av jern, stål og ferrolegeringer Prod. av ikke-jernholdige metaller Prod. av verkstedprodukter Prod. av metallvarer Prod. av maskiner Prod. av elektr. apparater og materiell Prod. av transportmidler Industriproduksjon ellers KRAFTFORSYNING

18 Tabell 5. Antatte og utforte investeringer, etter næring = JtfOrt UtfOrt Antatt Antatt inves- I alt investering investering investering tering alt kvartal kvartal kvartal kvartal i alt OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING ,7 262,4 795,4 354,7 442,1 413,7 Maskiner ,8 193, ,4 334,0 469,8 531,0 Bygg og anlegg ,8 356,8 366,0 397,1 431,1 295,4 OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT ,2 269, ,5 485,8 676,6 837,9 Bryting av kull 84 53,1 7,6 76,8 71,8 56,0 73,9 Utvinning av råolje og naturgass ,7 280, ,3 510,5 711,6 883,2 Bryting og utvinning av malm 54 52,4 74,1 47,1 33,6 54,7 38,0 Bergverksdrift ellers ,9 275,8 450,4 227,9 245,2 200,3 INDUSTRI ,2 266,2 269,3 267,1 290,3 149,6 Prod. av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer ,4 298,7 345,7 294,4 319,2 221,6 Prod. av tekstil- og bekledningsvarer, lær og lærvarer ,6 242,6 104,1 281,2 486,6 63,5 Prod. av tekstilvarer ,4 326,8 103,7 420,1 747,2 79,4 Prod. av klær, unntatt skoty ,2 39,8 38,2 36,4 50,3 25,2 Prod. av trevarer ,5 174,0 216,0 203,0 205,1 113,4 Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet ,4 177,7 238,0 263,0 326,8 114,0 Treforedling ,9 154,8 196,9 228,9 274,9 95,2 Grafisk prod. og forlagsvirksomhet ,0 230,1 331,8 340,8 445,3 157,1 Prod. av kjem. prod., mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter ,1 485,7 405,2 398,6 418,9 175,4 Prod. av kjem. råvarer ,3 52,2 86,3 126,6 152,4 102,0 Prod. av mineralske produkter ,3 325,2 480,4 390,1 389,5 262,2 Prod. av metaller ,6 115,0 144,8 179,3 167,2 132,2 Prod. av jern, stål og ferrolegeringer 67 61,4 43,1 40,1 93,2 69,6 42,8 Prod. av ikke-jernholdige metaller ,7 188,4 252,0 267,3 267,1 223,7 Prod. av verkstedprodukter ,4 163,5 169,4 157,2 175,4 115,5 Prod. av metallvarer ,0 154,6 165,6 127,0 148,9 87,6 Prod. av maskiner ,4 196,5 199,4 179,4 194,2 156,7 Prod. av elektr. apparater og materiell ,1 243,8 256,7 302,1 317,7 226,9 Prod. av transportmidler ,8 101,6 107,6 83,0 103,1 40,8 Industriproduksjon ellers ,2 207,8 401,2 238,6 293,2 373,1 KRAFTFORSYNING ,3 242,0 297,5 315,5 362,2 247,5

19 17 Tabell 6. Antatte og utforte investeringer i industri. Millioner kroner og i prosent av faktiske investeringer Antatte og utforte nvesteringer UtfOrte investeringer If6lge IfOlge IfOlge IfOlge IfOlge IfOlge IfOlge IfOlge februar- Investerings- mai- august- november- februar- mai- august- november- underåret under- under- under- under- under- under- under-skel sen sokelsen sokelsen sokelsen sokelsen sokelsen sokelsen sokelsen året Aret fr året fr året fr inves- inves- inves- inves- etter inves- inves- inves- terings- terings- terings- terings- investerings- terings- terings- året året året året teringsåret året året året Mill. kr OOOOOOOOO v , ,....., , Prosent

20 18 Tabell 7. UtfOrte investeringer i industri. Kvartalsvis. Millioner kroner 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal

21 Tabell 8.a. Har bedriftene i august 1988 sikret finansiering av investeringer for 1989? 19 Antatte investeringer i Bedrifter med i tellingen. Prosentvis fordeling' Prosentvis fordelingi Del- Uopp- Del- Uopp- Ja vis Nei gittjavis Nei gitt Bergverksdrift 2, industri og kraftforsyning Bergverksdrift Industri Kraftforsyning i Resultatene er beregnet ved å veie hvert svar med henholdsvis bedriftenes antatte investeringer i 1989 og tallet pa. bedrifter. 2 Ekskl. oljeutvinning. Tabell 8.b. Hvordan investeringene for 1989 gitt i august 1988 ventes 6 ville bli finansiert Antatte investeringer for Prosentvis fordeling' Lån 1Off entforret-lige Uten- Kreditt- Uspe- Egne nings- lån og land- markedet sifi- Uoppmidler og spare- til- ske forovrig sert gitt banker skudd 'Ian Bergverksdrift 2, industri og kraftforsyning 35 9 Bergverksdrift Industri 47 9 Kraftforsyning I Resultatene er beregnet ved A veie hvert svar med bedriftenes antatte investeringer i Ekskl. oljeutvinning. Tabell 8.c. Har bedriftene i august 1987 sikret finansiering av investeringer for 1988? Antatte investeringer I Bedrifter med i tellingen. Prosentvis fordeling'prosentvis fordeling' Del- Uopp- Del- Uopp- Ja vis Nei gitt Ja vis Nei gitt Bergverksdrift 2, industri og kraftforsyning Bergverksdrift 2 Industri Kraftforsyning i Resultatene er beregnet ved A veie hvert svar med henholdsvis bedriftenes antatte investeringer i 1988 og tallet på bedrifter. 2 Ekskl. oljeutvinning. Tabell 8.d. Hvordan investeringene for 1988 gitt i august 1987 ventes & ville bli finansiert Antatte investeringer for Prosentvis fordeling' Lan i Offentforret- lige Uten- Kreditt- Uspe- Egne nings- lån og land- markedet sifi- Uoppmidler og spare- til- ske forovrig sert gitt banker skudd lån Bergverksdrift 2, industri og kraftforsyning Bergverksdrift Industri Kraftforsyning Resultatene er beregnet ved å veie hvert svar med bedriftenes antatte investeringer i Ekskl. oljeutvinning.

22 20 Figur 1. Utførte og antatte investeringer i industri Utført og antatt investering reg. i aug. investeringsåret Antatt investering reg. i nov. året før investeringsåret Antatt investering reg. i aug. året før investeringsåret Antatt investering reg. i mai året før investeringsåret I I I I I I i I.: i I :i I : i,, :. A \ 1 \ i.'.... \ \ N x s I II.: I i: I : I I: I i : : I : I i i i J i I '' I I ,, \ \ V \, i :. ï OOOOOO... O....1*.* 1.f :

23 Tabell 2. Investering i industri registrert på forskjellige tidspunkt 21 IMill.kr ''' ;- : : ^ 1988,, i.' I i '''' , d'. : d' i. : : df 7... de i ø ' i., L Mai- August- November- Februar- Mai- August- November- FebruartellinL telling telling telling telling telling telliu_ telling Aret for investeringsåret Investeringsåret Aret etter invest.året 1,

24 22 Figur 3. Utfbrte investeringer i industri, verdi. Kvartalsvis. Sesongjustert Mill. kr ^ lr t 1 'r I I

25 23 (SU nr. 38, 1988) UTENRIKSHANDELEN NED VARER I AUGUST OG JANUAR-AUGUST FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreldpige oppgaver over verdien av utenrikshandelen utenom skip og oljeplattformer viste for august en innfdrsel på mill. kr, og en utfdrsel på mill. kr. Verdien av innforselen var 5 prosent lavere og verdien av utforselen 33 prosent hdyere enn i august I januar-august 1988 var verdien av vareinnforselen mill. kr og verdien av vareutfdrselen mill. kr. Verdien av innforselen var 6 prosent lavere og verdien av utforselen 6 prosent hdyere enn i de samme Atte måneder i Verdien av utfort råolje og naturgass i januaraugust 1988 var på mill. kr. Dette var 8 prosent lavere verdi enn i de samme måneder i I januar-august 1988 var det et utf4rse1soverskott på 941 mill. kr, mens det i samme periode året fr var et innforselsoverskott på mill. kr. Skip og oljeplattformer er da ikke regnet med. Dersom utferselen av rttolje og naturgass også blir holdt utenfor, var det et innforselsoverskott i januar-august 1988 på mill. kr. Det svarer til en nedgang på 29 prosent fra året Sesongkorrigerte tall for perioden juni-august 1988 regnet utenom skip og oljeplattformer og for utforselen også utenom råolje og naturgass viste en nedgang i importverdien på 13,1 prosent, og en oppgang i eksportverdien på 1,8 prosent sammenliknet med foregående tremanedersperiode. Tabelloversikt. Mill. kr August Endring Januar-august Endring i pst. i pst InnfOrsel uten skip og oljeplattformer , , UtfOrsel uten skip og oljeplattformer , ,7 Av dette Råolje og naturgass , ,2 3. UtfOrsel uten skip og oljeplattformer, råolje og naturgass , ,5 4. InnfOrselsoverskott uten skip og 2 oljeplattformer 754 (1-2) InnfOrselsoverskott uten skip og oljeplattformer og uten utfort 5 r&olje 652 og naturgass (1-3) , ,1

26 24 (SU nr. 38, 1988) ENGROSOMSETNINGEN 2. KVARTAL 1988 Statistisk Sentralbyrås indeks over verdien av engrosomsetningen gikk ned med 1,2 prosent fra 2. kvartal 1987 til 2. kvartal I samme periode steg prisindeksen for engroshandel med 6,9 prosent. Engrosomsetningen for konsumvarer viser en ekning på 3,6 prosent. Blant konsumvaregruppene ekte engroshandelen med kolonivarer mest med 9,3 prosent, mens omsetningen for beklednings- og tekstilvarer viste en nedgang på 17,7 prosent. Engrosomsetningen med produksjonsmidler gikk ned med 0,1 prosent. I denne gruppen viste omsetningen med maskiner og utstyr en nedgang på 1,3 prosent. Gruppen engroshandel med motorkjereteyer, brensel og drivstoff gikk ned med 16,0 prosent. I denne gruppen gikk engroshandelen med motorkjereteyer ned med 30,7 prosent. VOLUM Indeksen over volumet av engrosomsetningen viste en nedgang på 7,6 prosent fra 2. kvartal 1987 til 2. kvartal Volumet av engrosomsetningen med konsumvarer gikk i samme periode ned med 0,7 prosent. Blant konsumvaregruppene var det en nedgang i omsetningen for beklednings- og tekstilvarer med 22,9 prosent. Volumet av engrosomsetningen med produksjonsmidler gikk ned med 7,7 prosent. Her viste engroshandel med råvarer sterst nedgang med 8,0 prosent. Volumet av engrosomsetningen med motorkjereteyer, brensel og drivstoff gikk ned med 22,9 prosent. Engroshandel med motorkjereteyer gikk ned med 36,4 prosent. Indeksen for volumet er framkommet ved å omregne indeksen for verdien ved hjelp av prisindeksen for engroshandelen. Siden prisindeksen starter i 3. kvartal 1985, er dette kvartalet også satt lik 100 i volumindeksen.

27 25 Tabell 1. Engrosomsetningsverdi. 1. kvartal 1984=100 Gj.snitt Gj.snitt Endring i 2. kv. 2. kv. Endring i prosent prosent Engroshandel i alt 138,1 145,8 5,6 144,8 143,1-1,2 Engroshandel med konsumvarer 135,4 150,4 11,1 146,4 151,7 3,6 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 131,8 150,2 14,0 151,2 163,5 8,1 Engroshandel med kolonivarer 135,3 147,1 8,7 143,5 156,8 9,3 Engroshandel med beklednings- og tekstilvarer 126,1 137,5 9,0 117,1 96,4-17,7 Engroshandel med mdbler og innbo 146,5 149,3 1,9 133,2 126,9-4,7 Engroshandel med konsumvarer ellers 147,9 161,3 9,1 152,5 155,7 2,1 Engroshandel med produksjonsmidler 139,2 148,8 6,9 148,0 148,2 0,1 Engroshandel med råvarer 130,2 137,3 5,5 138,8 138,2-0,4 Engroshandel med jernvarer og bygningsartikler 145,8 159,2 9,2 159,5 164,0 2,8 Engoshandel med maskiner og utstyr 144,3 154,3 6,9 150,7 148,8-1,3 Engroshandel med motorkjdretoyer, brensel og drivstoff 142,2 131,7-7,3 135,6 113,9-16,0 Engroshandel med motorkjoretdyer 199,4 174,3-12,6 193,9 134,4-30,7 Engroshandel med brensel og drivstoff 104,1 103,7-0,4 96,9 99,4 2,6 Tabell 2. Engrosomsetningsvolum. 3. kvartal 1985=100 Endring i 2. kv. 1. kv. 2. kv. prosent kv kv Engroshandel i alt 103,5 91,6 95,7-7,6 Engroshandel med konsumvarer 99,6 100,0 98,9-0,7 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 104,5 103,4 108,2 3,5 Engroshandel med kolonivarer 110,1 113,3 110,7 0,5 Engroshandel med beklednings- og tekstilvarer 76,6 88,2 59,0-22,9 Engroshandel med mdbler og innbo 90,3 95,6 83,2-7,8 Engroshandel med konsumvarer ellers 102,4 98,5 101,0-1,3 Engroshandel med produksjonsmidler 106,7 89,9 98,5-7,7 Engroshandel med råvarer 115,3 97,6 106,1-8,0 Engroshandel med jernvarer og bygningsartikler 101,5 84,9 95,1-6,3 Engroshandel med maskiner og utstyr 103,5 87,4 95,3-7,9 Engroshandel med motorkjdretdyer, brensel og drivstoff 98,3 76,3 75,7-22,9 Engroshandel med motorkjdretoyer 97,3 62,6 61,9-36,4 Engroshandel med brensel og drivstoff 93,4 86,5 88,0-5,7

28 ,, 26 igur 1. Engrosomsetningsindeks 1. kvartal Poeng Totalt Konsumvarer.. Produksjonsmidler ----Motorkjøretøyer, brensel og drivstoff 180 army , E. Al ` ems.. *... * ftft eiem goo, , kv kv. 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv 1.kv. 2.kv , 0

29 27 Figur 2. Engrosomsetningsvolum. 3. kvartal 1985 = 100 Totalt MIPS OM Konsumvarer Produksjonsmidler. INN.. Motorkjøretøyer, brensel og drivstoff Poeng T **. ann 4. IMP kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv

30 28 (SU nr. 38, 1988) EIE OG BRUK AV PERSONBIL 1987 Statistisk Sentralbyrå gjennomforte i 1987 en utvalgsundersokelse av personbilbruken. Resultatene viser at personbilene i gjennomsnitt ble kjort km i Dette er en Okning fra km i I 1979 var gjennomsnittlig kjorelengde Det viktigste formålet med bilkjoringen er, som ved tidligere undersokelser, kjoring til og fra arbeid, med en andel på 27 prosent av kjorte kilometer. Dette er en Okning fra 26 prosent i 1986 og 23 prosent i Andelen kjoring til og fra skole, barnehage o.1.; kjoring til og fra butikk, off. kontor, lege o.l. og feriekjoring er noe redusert fra UndersOkelsene i bade 1986 og 1987 viser at personbilene kjores mest i 3. kvartal. Det er spesielt feriekjoringen som bidrar til dette. Formalet med kjoringen varierer med bilforerens alder. KjOring for A beske slekt og kjente er viktigere i aldersgruppene under 25 Ar og over 66 år enn i vrige aldersgrupper. Andelen kj6ring til og fra arbeid er relativt konstant i husholdninger med årlig samlet bruttoinntekt over kroner. I inntektsgrupper over kroner Oker andelen kjoring i arbeid. Personbelegget fortsetter a gå ned innen de fleste reiseformål. Personbelegget for samlet kjoring har gått ned fra 2,2 personer i til 2,0 personer i 1980 og videre til 1,8 personer i For kjoring til og fra arbeid og kjoring i arbeid viser undersokelsen at personbelegget var nede i 1,3 personer i 1987 mot 1,4 personer i HelgekjOring og feriekjoring har det hoyeste personbelegget med 2,5 personer. UnaersOkelsen bygger på et landsomfattende utvalg av personbiler og varebiler med nyttelast under 1,0 tonn, fra KjOret0yregisteret i Vegdirektoratet. Det ble i alt bearbeidet ca oppgaver. UndersOkelsen har tidligere vært gjennomfort om lag hvert 5. år, men årlig for 1986, 1987 og En tar sikte på a koble sammen disse årgangene for blant annet A kunne gi regionale oversikter i en egen NOSpublikasjon. Som vanlig ved utvalgsundersokelser knytter det seg også ved denne en viss usikkerhet, og resultatene må derfor brukes med varsomhet. Tabell 1. Person- og varebiler. Årlig kjorelengde. Prosent og absolutte tall , 1979, 1985 og 1986 Årlig kjorelengde. KmÅrlig Ar I al t gjennomsnittlig kjorelengde. Km ' 100 9,2 24,3 34,0 18,1 8,5 5, ,1 28,3 33,8 16,7 6,9 5, ,9 28,9 30,1 16,6 7,7 5, ,0 29,1 30,4 16,8 7,5 6, fltter bare personbiler.

31 2 9 Tabell 2. Person- og varebiler. Personkilometer og kjorte kilometer, etter reiseformål. Prosent , 1980, 1986 og 1987 Reiseformål KjOring til' og KjOring fra fri- KjOring til og luftsområde, Ar og til og fra bu- idretts- og Annen kvartal KjOring KjOring fra tikk, organisa- Helge-2 Ferie- 3 kjoring I alt til og i skole, off. sjons- kjoring kjoring uoppfra arbeid barne- kontor, aktivitet, gitt arbeid hage lege besk hos o.l. o.l. slekt og kjente Personkilometer Personkm. i alt ,7 12, ,7 13,7 42, ,4 10,6 2,0 10,7 24,2 9,4 11,7 15, ,9 7,9 2,3 12,8 31,0 8,0 11,8 8, ,4 9,9 1,8 11,8 32,5 9,1 8,0 7, KjOrte kilometer KjOrte km i alt ,4 19, ,5 9,6 36, ,1 15,4 2,0 10,6 19,7 6,9 8,0 14, ,3 11,2 2,3 12,6 26,1 6,2 7,4 7, ,3 13,6 1,8 11,3 26,7 6,4 5,7 7, kvartal ,8 12,0 2,5 11,4 27,1 5,4 1,27, kvartal ,9 12,6 1,6 10,4 28,3 8,9 7,4 6, kvartal ,1 12,7 1,5 11,2 24,7 6,1 11,1 8, kvartal ,7 17,1 1,9 12,4 27,2 5,1 1,3 6, Tekst i 1980: KjOring til og fra friluftsområde, besk hos kjente o.l. 2 KjOring med en til tre overnattinger utenfor hjemmet. 3 KjOring med fire eller flere overnattinger utenfor hjemmet. 4 Gjelder bare personbil. Ikke alle formål kan spesifiseres (..).

32 30 Tabell 3. Person- og varebiler. KjOrte kilometer i grupper for bilforerens alder, etter reiseformål. Prosent Reiseformål KjOring til og KjOring KjOring fra fritil og til og lufts- Besk Alder KjOring KjOring fra fra bu- område, hos Annen KjOrte Ar I alt til og i skole, tikk, idretts- slekt Helge-' Ferie- 2 kjoring kilofra arbeid barne- off. og og kjoring kjoring uopp- meter arbeid hage kontor, organisa- kjente gitt i alt o.l. lege sjonso.l. aktivitet, o.l. I 1000 I alt ,3 13,6 1,8 11,3 8,7 18,1 6,4 5,7 7, ,6 6,5 3,8 8,1 9,1 25,9 4,7 7,2 12, ,3 15,1 1,8 11,0 9,2 13,8 6,5 4,9 5, ,5 14,5 1,3 12,4 7,2 22,6 6,0 5,4 8, ,5 6,7 0,5 20,9 7,8 32,9 8,3 3,8 12, Uoppgitt ,2 18,0 0,4 6,9 10,3 10,6 11,0 19,8 3, i Se note 2, tabell 2. 2 Se note 3, tabell 2. Tabell 4. Person- og varebiler. KjOrte kilometer i grupper for husholdningens samlede bruttoinntekt, etter reiseformål. Prosent Reiseformål KjOring til og KjOring KjOring fra fritil og til og lufts- Besk Brutto- KjOring KjOring fra fra bu- område, hos Annen KjOrte inntekt I alt til og i skole, tikk, idretts- slekt Helge-' Ferie- 2 kjoring kilofra arbeid barne- off. og og kjoring kjoring uopp- meter arbeid hage kontor, organisa- kjente gitt i alt o.l. lege sjonso.l. aktivitet, o.l. I1 000 I alt ,3 13,6 1,8 11,3 8,7 18,1 6,4 5,7 7, ,3 3,8 2,8 16,2 9,5 32,6 4,6 3,1 10, ,8 9,2 1,9 12,0 8,3 22,4 5,8 5,0 5, ,0 12,7 1,7 11,7 8,8 17,5 6,3 7,8 5, ,1 18,9 1,4 8,8 9,1 11,5 8,3 5,0 7, Uoppgitt ,2 16,5 2,4 13,0 7,0 18,3 3,6 6,5 9, i Se note 2, tabell 2. 2 Se note 3, tabell 2.

33 31 Tabell 5. Person- og varebiler. Kjørte kilometer i grupper for næring, etter reiseformål. Prosent Næring' Reiseformål Kjøring til og Kjøring Kjøring fra fritil og til og lufts- Besøk Kjøring Kjøring fra fra bu- område, hos Annen Kjørte I til og i skole, tikk, idretts- slekt Helge- 2 Ferie- 3 kjøring kiloalt fra arbeid barne- off. og og kjøring kjøring uopp- meter arbeid hage kontor, organisa- kjente gitt i alt o.l. lege sjonso.l. aktivitet, o.l. I 1000 I alt ,3 13,6 1,8 11,3 8,7 18,1 6,4 5,7 7, Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst ,3 8,2 5,5 15,9 14,8 18,5 5,7 1,4 5, Oljeutvinning og bergverksdrift ,5 3,7 2,0 9,9 6,5 18,6 24,6 3,4 5, Industri ,7 13,0 2,0 10,4 8,1 17,3 6,9 5,5 4, Kraft- og vannforsyning ,5 20,5 1,3 9,9 7,5 19,0 3,5 3,0 5, Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 12,2 1,3 8,3 5,6 12,5 4,7 5,6 13, Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,5 29,7 0,8 5,9 8,8 11,4 3,6 7,9 3, Transport, lagring, post og telekommunikasjon ,4 12,5 1,0 12,7 9,7 10,9 5,1 4,6 7, Bank, forsikring, eiendomsdrift o.l ,4 19,8 1,1 6,0 7,4 13,8 9,6 1,4 5, Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,4 13,7 1,4 10,7 9,8 17,1 6,7 3,9 8, Husarbeid i egen husholdning ,1 6,5 1,5 16,6 3,1 30,9 8,0 11,7 5, Annet (student, pensjonist mv.) 100 9,3 2,1 3,6 19,5 9,3 30,3 5,8 10,8 9, Uoppgitt ,5 23,0 0,6 8,4 7,2 25,1 5,5 2,7 6, Næring der bileieren er sysselsatt. 2 Se note 2, tabell 2. 3 Se note 3, tabell 2.

34 32 Tabell 6. Person- og varebiler. Personbelegg etter reiseformål. Kvartal og 1987 Ar og kvartal Reiseformål Kjdring til' og KjOring KjOring fra fritil og til og lufts- KjOring KjOring fra fra bu- område, til og i skole, tikk, idretts- I alt fra arbeid barne- off. og arbeid hage kontor, organisao.l. lege sjonso.l. aktivitet, o.l., besk hos slekt og kjente Helge-2 Ferie- 3 Annen Uoppkjdring kjdring kjdring gitt I alt ,0 1,4 1,4 1. kvartal... 1,8 1,4 1,4 2. kvartal... 2,0 1,4 1,3 3. kvartal... 2,1 1,4 1,4 4. kvartal... 1,8 1,4 1,4 2,0 2,0 1,9 2,2 1,9 2,0 2,4 1,9 2,4 2,0 2,5 2,0 2,5 2,0 2,3 2,7 2,9 2,2 2,6 3,0 2,1 2,5 3,0 2,2 2,8 2,9 2,2 2,6 2,4 2,1 1,7 1,6 1,7 1,7 1,7 I alt ,8 1,3 1,3 1. kvartal... 1,7 1,3 1,4 2. kvartal... 1,8 1,2 1,2 3, kvartal... 1,8 1,3 1,3 4. kvartal... 1,7 1,2 1,2 1,7 1,6 1,6 1,9 1,8 1,8 2,2 1,9 2,1 1,8 2,2 1,9 2,1 1,8 2,2 2,5 2,5 2,8 3,1 2,5 2,4 2,4 2,5 2,3 2,4 1,8 1,8 1,9 1,8 1,9 i Se note 1, tabell 2. 2 Se note 2, tabell 2. 3 Se note 3, tabell 2. Tabell 7. Person- og varebiler. Personbelegg i grupper for bilfdrerens alder, etter reiseformål. Personer Alder Ar Kjdring Kjdring I alt til og i fra arbeid arbeid Reiseformål Kjoiring til og KjOring Kjdring fra fritil og til og luftsfra fra bu- område, skole, tikk, idrettsbarne- off. og hage kontor, organisao.l. lege sjonso.l. aktivitet, o.l. Besk hos Annen slekthelge-' Ferie- 2 kjdring og kjdring kjdring uoppkjente gitt 2,2 alt 1,8 1,3 1,3 1,7 1,8 2,1 2,5 2,5 1,8-24 1,7 1,3 1,2 1,5 1, ,8 1,3 1,3 1,8 2,0 1,7 1,2 1,3 2,0 1,7 67-1,7 1,3 1,2 1,2 1,5 Uoppgitt 1,8 1,3 1,3 1,7 1,5 2,3 1,8 2,5 2,1 1,5 2,3 2,4 2,7 2,8 2,1 2,2 1,9 2,0 2,2 1,7 2,2 1,8 2,1 2,5 1,6 1,9 2,2 2,7 2,0 1,5 Se note 2, tabell 2. 2 Se note 3, tabell 2.

35 Tabell 8. Person- og varebiler. Personbelegg i grupper for husholdningens samlede bruttoinntekt, etter reiseformål. Personer Reiseformål Kjdring til og KjOring Kjdring fra fritil og til og lufts- Besk Brutto- Kjdring Kjdring fra fra bu- område, hos Annen Inntekt I alt til og i skole, tikk, idretts- slekthelge-' Ferie- 2 kjdring fra arbeid barne- off. og og kjdring kjdring uopparbeid hage kontor, organisa- kjente gitt o.l. lege sjonso.l. aktivitet, o.l. I alt 1,8 1,3 1,3 1,71,8 2,2 2,1 2,5 2,5 1, ,7 1,3 1,6 1,6 1,6 2,2 1,9 2,0 2,0 1, ,8 1,2 1,4 1,7 1,9 2,2 2,1 2,1 2,3 2, ,8 1,3 1,1 1,7 1,9 2,3 2,3 2,5 2,7 2, ,7 1,3 1,4 1,7 1,8 2,3 2,2 2,7 2,4 1,7 Uoppgitt... 1,8 1,2 1,1 1,9 2,0 2,4 2,1 3,0 2,4 1,9 Se note 2, tabell 2. 2 Se note 3, tabell 2.

36 34 (SU nr. 38, 1988) Hotell - og restaurantdrift ForelOige tall ForelOpige tall viser at kapitalavkastningen for restauranter og kaféer gikk ned fra 1986 til Avkastningen på egenkapital gikk ned fra 35,4 prosent i 1986 til 25,4 prosent i 1987, mens avkastningen på totalkapital fr skatt gikk ned fra 12,8 prosent til 10,3 prosent. For hotellene var både egenkapitalrentabiliteten og totalkapitalrentabiliteten om lag uendret fra 1986 til Egenkapitalandelen gikk ned både for restauranter og kaféer og for hoteller, fra 12,3 prosent til 9,0 prosent for restauranter og kaféer og fra 11,0 prosent til 10,3 prosent for hoteller. milliarder kroner i I 1986 utgjorde disse foretakenes omsetning om lag 40 prosent av omsetningen i alle foretak med minst 5 Arsverk. Statistikken belyser utviklingen i de 499 identiske foretakene fra 1986 til Resultatene er nodvendigvis ikke representative for utviklingen generelt. Fullstendig regnskapsstatistikk for 1986 ble offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 16, Ved A sammenligne totaltallene med regnskapene for de identiske foretakene for 1986, vil en se i hvilken grad de identiske foretakene da blir representative for hele næringsgruppen. Statistikken dekker foretak med minst 5 årsverk i nnen næringsgruppene 6311 Drift av restauranter og kaféer og 6321 Hotellvirksomhet. Den omfatter 499 foretak som gav regnskapsoppgaver både for 1986 og 1987 (identiske foretak). Disse hadde en omsetning på 6,1 Endelige regnskapstall for 1987 vil foreligge rundt årsskiftet. Foretakene er gruppert i de sysselsettingsgrupper de tilhorer i statistikken for 1987.

37 35 DEFINISJONER AV NØKKELTALL 1. Resultatgrad = Resultat Ur årsoppgjdrsdisposisjoner + rentekostnader Salgsinntekter av varer og tjenester x 100% 2. Netto resultatgrad = Resultater fr årsoppgjorsdisposisjoner - skatt' Salgsinntekter av varer og tjenester x 100% 3. Driftsresultatgrad = Driftsresultat + ordinære avskrivninger Driftsinntekter x 100% 4. Egenkapitalrentabilitet = Resultat fr Arsoppgjoirsdisposisjoner - skatt' Gjennomsnittlig egenkapital2 x 100% 5. Totalrentabilitet fr skatt = Resultat fr årsoppgjdrsdisposisjoner + rentekostnader Gjennomsnittlig totalkapital x 100% 6. Kapitalens omlopshastighet = Salgsinntekter av varer og tjenester Gjennomsnittlig totalkapital 7. Finansieringsgrad' Anleggsmidler Egenkapital 2 + langsiktig gjeld 8. Kortsiktig gjeld i prosent _ Kortsiktig gjeld av total gjeld - Total gjeld x100% 9. Likviditetsgrad Arbeidskapitalens andel av totalkapital OmlOpsmidler pr Kortsiktig gjeld pr (0m1Opsmidler - kortsiktig gjeld) pr Totalkapital pr x100% 11. Gjel dsrentegrad Rentekostnader Resultater fr årsoppgjorsdisposisjoner - skatt' + rentekostnader 12. Egenkapitalandel pr = Egenkapital 2 pr Totalkapital pr x100% ' Gjelder bare skatt i ikke-personlige selskaper. 2 Omfatter 50 prosent av betinget skattefrie avsetninger og reserver i tillegg til den ordinære egenkapital.

38 Tabell 1. Årsregnskap etter sysselsettingsgruppe. Drift av restauranter og kaféer. Mill. kr 36 Sysselsettingsgruppe 1 alt 5-9 sysselsatte sysselsatte 45- sysselsatte RESULTATSREGNSKAP Driftsinntekter Salgsinntekter romovernattinger Salgsinntekter matdrikke Andre salgsinntekter Andre driftsinntekter Driftskostnader Vareforbruk LOnnskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader 3. Driftsresultat (1-2) Finansinntekter Finanskostnader Rentekostnader Andre finanskostnader 6. Resultat av finansinntekter og kostnader (4-5) 7. Resultat av ekstraordinære Inntekter og kostnader Resultat fr ArsoppgjOrdisposisjoner (3+6+7) 9. Arsoverskudd-underskudd BALANSEREGNSKAP EIENDELER 1. OmlOpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler (totalkapital) GJELD OG EGENKAPITAL 4. Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Betinget skattefrie avsetninger og reserver Egenkapital Sum gjeld og egenkapital (totalkapital)

39 Tabell 2. NOkkeltall etter sysselsettingsgruppe. Drift av restauranter og kaféer 37 Sysselsettingsgruppe I alt syssel- syssel- sysselsatte satte satte NØKKELTALL Antall foretak' Resultatgrad. Prosent Netto resultatgrad. Prosent Driftsresultatsgrad. Prosent Egenkapitalrentabilitet. Prosent Totalrentabilitet Ur skatt. Prosent Kapitalens omlopshastighet Finansieringsgrad Kortsiktig gjeld i prosent av total gjeld. Prosent Likviditetsgrad Arbeidskapitalens andel av totalkapital. Prosent Gjeldsrentegrad Egenkapitalandel pr Prosent ' Antall foretak som har besvart begge Argangene.

40 Tabell 3. Arsregnskap etter sysselsettingsgruppe. Hotellvirksomhet. Mill. kr 38 Sysselsettingsgruppe I al t syssel- syssel- sysselsatte satte satte RESULTATSREGNSKAP 1. Driftsinntekter Salgsinntekter romovernattinger Salgsinntekter matdrikke Andre salgsinntekter Andre driftsinntekter Driftskostnader Vareforbruk LOnnskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat (1-2) Finansinntekter Finanskostnader Rentekostnader Andre finanskostnader Resultat av finansinntekter og kostnader (4-5) Resultat av ekstraordinære inntekter og kostnader Resultat fr ArsoppgjOrdisposisjoner (3+6+7) Arsoverskudd-underskudd BALANSEREGNSKAP EIENDELER 1. OmlOpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler (totalkapital) GJELD OG EGENKAPITAL 4. Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Betinget skattefrie avsetninger og reserver Egenkapital Sum gjeld og egenkapital (totalkapital)

41 Tabell 4. Nekkeltall etter sysselsettingsgruppe. Hotellvirksomhet 39 sselsettingsgruppe I al t syssel- syssel- sysselsatte satte satte NØKKELTALL Antall foretak' Resultatgrad. Prosent Netto resultatgrad. Prosent Driftsresultatsgrad. Prosent Egenkapitalrentabilitet. Prosent Totalrentabilitet fer skatt. Prosent Kapitalens omlepshastighet Finansieringsgrad Kortsiktig gjeld i prosent av total gjeld. Prosent Likviditetsgrad Arbeidskapitalens andel av totalkapital. Prosent Gjeldsrentegrad Egenkapitalandel pr Prosent i Se note 1, tabell 2.

42 40 (SU nr. 38, 1988) HOTELLER OG ANDRE OVERNATTINGSBEDRIFTER. OVERNATTINGSSTATISTIKK. JULI 1988 I juli 1988 kom i alt 1,034 mill. gjester til hoteller og andre overnattingsbedrifter, mot 1,028 mill. i tilsvarende måned i Tallet på gjestedogn gikk ned fra 1,68 mill. i juli 1987 til 1,63 mill. i juli Nordmenns overnattinger gikk opp fra i juli 1987 til i juli Utlendingers overnattinger gikk ned fra til Mye av denne nedgangen skyldes imidlertid at innkvarteringer av asylsokere og flyktninger er utelatt fra statistikken i 1988, mens de var regnet med i tallene for For overnattinger totalt hadde bybedrifter en nedgang på 5 prosent, turist- og hoyfjellshotellene hadde en nedgang på 3 prosent, mens tallet for landbedrifter var om lag uendret. I årets 7 forste måneder gikk tallet på gjestedogn ned med i alt 4 prosent i forhold til Overnattinger av nordmenn gikk ned med 1 prosent, mens utlendingers overnattinger gikk ned med 11 prosent. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås overnattingsstatistikk. Denne statistikken omfatter alle hoteller og andre overnattingsbedrifter (pensjonater, herberger o.l.) med 20 senger eller mer, unntatt campingplasser og medlemsbedrifter i Den Norske Turistforening og Norske Vandrerhjem. Mer detaljerte opplysninger vil bli gitt i publikasjonen NOS Reiselivsstatistikk. Figur 1. Gjestedøgn fordelt etter nordmenn og utlendinger. 1 ) 1000 giestedøml. 1D:0, q-1'r C7 1 Li71_ cif3e1 Jont4JÇ Fat,m-u9 No v Okt DEs 1) Inneholder ikke gjester fra "andre land".

43 Tabell 1. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Tallet på åpne bedrifter og senger, etter bedriftsgruppe og -størrelse. Juli og 1988 Bedriftsgruppe -storrelse Alle bedrifter 41 Bedrifter Senger I alt senger " " " senger og over Bybedrifter I alt senger " " " senger og over Landbedrifter I alt senger " " H senger og over Godkjente turist- og hdyfjellshoteller I alt senger " " " senger og over Tabell 2. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Tallet på åpne bedrifter og senger. Fylke. Juli og 1988 Bedrifter Senger Fylke I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mdre og Romsdal Sr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark

44 Tabell 3. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. GjestedOgn etter bedriftsgruppe og gjestenes nasjonalitet. Januar - juli og juli og 1988 Bedriftsgruppe Nasjonalitet 42 Januar - juli Juli Endring Endring Alle bedrifter 1000 I Pst. I 1000IPst. I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Forbundsrep. Tyskland Europa ellers USA Japan Andre land Bybedrifter I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Forbundsrep. Tyskland Europa ellers USA Japan Andre land Landbedrifter I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Forbundsrep. Tyskland Europa ellers USA Japan Andre land Godkjente turist- og hoyfjellshoteller I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Forbundsrep. Tyskland Europa ellers USA Japan Andre land Merk: 0 betyr her ferre enn 500 gjestedogn.

45 Tabell 4. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Ankomne gjester, gjestedogn og kapasitetsutnytting, etter bedriftsgruppe og -storrelse. Juli Bedriftsgruppe -storrelse Ankomne gjester GjestedOgn K apasitetsutnytting Av dette Av dette I alt utlendinger I alt utlendinger Senger Rom 1000 Pst. Alle bedrifter I al t senger " " it senger og over Bybedrifter I alt senger " senger og over Landbedrifter I al t senger " " " senger og over Godkjente turist- og hoyfjellshoteller I alt senger " " senger og over

46 44 Tabell 5. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Ankomne gjester, gjestedogn og kapasitetsutnytting, etter bedriftsgruppe. Januar - juli og juli og 1988 Bedriftsgruppe MAned Alle bedrifter Av dette Av dette I alt utlendinger I alt utlendinger Senger Rom Pst. Januar - juli Juli " Bybedrifter Januar - juli s Juli " Landbedrifter Januar - juli II Juli " Godkjente turist- og hoyfjellshoteller Januar - juli Juli " Tabell 6. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Tallet på gjesteagn og kapasitetsutnytting. Fylke. Juli og 1988 Ankomne gjester GjestedOgn Kapasitetsutnytting Kapasitets- Fylke GjestedOgn utnytting GjestedOgn Kapasitetsutnytting Av dette Av dette I alt utlen- Senger Rom I alt utlen- Senger Rom dinger dinger 1000IPst.I 10001Pst. I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SO-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark

47 Tabell 7. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Tallet på gjestedegn og kapasitetsutnytting. Fylke. Januar - juli og Kapasitets- Fylke Gjestedegn utnytting Gjestedegn Av dette Av dette I alt utlen- Senger Rom I alt utlen- Senger Rom dinger dinger 1000IPst.I 1000IPst. I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Ser-Trendelag Nord-Trendelag Nordland Troms Finnmark Tabell 8. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Gjestedegn etter formål. Prosent. Fylke. Juli og Fylke Kapasitetsutnytting Lang- Lang- I Kurs Ferie tids- I Kurs Ferie tidsalt konfe- Yrke Fritid kon- alt konfe- Yrke Fritid konranse trakt ranse trakt I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Ser-Trendelag Nord-Trendelag Nordland Troms Finnmark

48 46 (SU nr. 38, 1988) VEITRAFIKKULYKKER MED PERSONSKADE, AUGUST 1988 (forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 34, 1988) ForelOpige tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at 49 personer ble drept og 998 personer skadd i veitrafikkulykker i august Tallene for august 1987 var 42 drepte og skadde. For januar august i år er det registrert 259 drepte og skadde mot 246 drepte og skadde i samme periode i fjor. Figur 1. Personer drept etter trafikantgruppe. August L7-77 : 1 =, :-1) -LqE.,421t94 7 E;,E! s ie Tabell 1. Personer drept eller skadd, etter maned' Personer drept eller skadd Personer drept I alt 8 cd Januar 769 Februar 786 Mars 789 April 670 Mai Juni Juli August September Oktober November 912 Desember 830 I ALT 12 cd Tallene for 1988 er forelopige og rettes opp etter hvert, mest for siste maned. Tallene for 1987 er endelige.

49 Tabell 2. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd. Fylke 47 Fylke Personer drept Personer Ulykker med personskade eller skadd drept Jan.-aug. AugustJan.-aug. AugustJan.-aug I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sr -TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 3. Personer drept etter alder og trafikantgruppe, personer skadd etter traf ikantgruppe Trafi kantgruppe Drepte i januar-august Ar Drepte Under i alt 7 Ar år år år 65 år oa over Skadde Jan.- aua.au aust I ALT BilfOrere Bilpassasjerer MotorsykkelfOrere og passasjerer MopedfOrere og passasjerer SykkelfOrere og passasjerer Fotgjengere Akende, skilopere o.l Andre

50 Tabell 4. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd. Politidistrikt 48 Politidistrikt Ulykker med personskade Jan.-aug. August Personer drept eller skadd Jan.-aug. August Personer drept Jan.-aug I ALT Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Follo Asker og Bærum Romerike Oslo Kongsvinger Hamar Østerdalen Gudbrandsdalen Vestoppland Ringerike Drammen Kongsberg Nord-Jarlsberg Tensberg Sandefjord Larvik Skien Telemark Notodden Rjukan Kragere Arendal Kristiansand Vest-Agder Rogaland Stavanger Haugesund Hardanger Hordaland Bergen Sogn Fjordane Sunnmere Romsdal Nordmere Uttrendelag Trondheim Inntrendelag Namdal Helgeland Rana Bode Narvik Lofoten og Vesterålen Senja Troms Vest-Finnmark Varde Vads e Ser-Varanger

51 49 (SU nr. 38, 1988) UTENRIKSREGNSKAP FOR 1. HALVRR 1988 Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppstilling av utenriksregnskapet for 1. halvår 1988 viser et underskudd på driftsregnskapet på mill.kr mot mill.kr for 1. halvår I juni var det et underskudd på mill.kr. Regnet uten eksport av eldre skip og import av nybygde og eldre skip, viser driftsregnskapet et underskudd på mill.kr for 1. halvår 1988 mot mill.kr i samme periode i I juni 1988 alene var tilsvarende underskudd på mill.kr. For varer og tjenester i alt var det et importoverskudd på mill.kr for 1. halvår 1988 mot 850 mill.kr for 1. halvår Total eksportverdi gikk opp med 526 mill.kr eller 0,5 prosent, og importverdien totalt viser en oppgang på mill.kr, dvs. 2,9 prosent fra 1. halvår i fjor til 1. halvår Eksporten av varer i alt viser en nedgang fra 1. halvår 1987 til 1. halvår 1988 på mill.kr, mens vareeksporten ifølge handelsstatistikken gikk ned med mill.kr. Eksporten av råolje og naturgass og eksport av eldre skip viser en nedgang på henholdsvis og mill.kr, mens andre varer inklusive eksport av nybygde skip mv. gikk opp med mill.kr. Eksporten av tjenester i alt viser en oppgang på mill.kr. Brutto inntekter ved skipsfart og oljeboring viser en oppgang på mill.kr. Eksport av rørtjenester gikk ned med 458 mill.kr, mens reisetrafikk og andre tjenester mv. viser en oppgang på henholdsvis 253 og mill.kr fra 1. halvår 1987 til 1. halvår Importen av varer i alt viser en oppgang på mill.kr, mens vareimporten ifølge handelsstatistikken gikk ned med 757 mill.kr. Utenriksregnskapets tall for import av andre varer inklusive oljeplattformer og moduler mv. viser en nedgang på mill.kr. Importen av nybygde skip gikk ned med 720 mill.kr fra 1. halvår 1987 til 1. halvår 1988, mens importen av eldre skip viser en oppgang på mill.kr. Importen av tjenester i alt gikk opp med mill.kr. Brutto utgifter ved skipsfart og oljevirksomhet viser en nedgang på 233 mill.kr, mens reisetrafikk og andre tjenester mv. viser en oppgang på henholdsvis og 383 mill.kr fra 1. halvår 1987 til 1. halvår Rente- og stønadsbalansen viser et underskudd på mill.kr i 1. halvår 1988 mot mill.kr i 1. halvår Det var en oppgang i netto renter til utlandet på mill.kr, mens aksjeutbytte mv. og stønader reduserte sine underskudd med henholdsvis 622 og 328 mill.kr. Norges nettogjeld viser en oppgang på mill.kr i 1. halvår Differansen mellom nettogjeldsendringen og underskuddet på driftsregnskapet skyldes hovedsakelig omvurderinger av fordringer og gjeld som følge av valutakursendringer. Nettogjelden i 1. halvår 1987 viser en nedgang på 966 mill.kr. Langsiktige kapitaltransaksjoner viser en netto inngang på mill.kr i 1. halvår 1988 mot mill.kr i 1. halvår Offentlig forvaltning og finansinstitusjoner økte sin netto langsiktige kapitalinngang fra utlandet med henholdsvis og mill.kr. Andre innenlandske sektorer viser en netto inngang av langsiktig kapital på mill.kr i 1. halvår 1988 mot en netto utgang på mill.kr i samme periode i fjor. Kortsiktige kapitaltransaksjoner viser en netto utgang på mill.kr for 1. halvår 1988 mot en netto inngang på mill.kr for 1. halvår Offentlig forvaltning viser en netto utgang av kortsiktige kapitaltransaksjoner på 453 mill.kr i 1. halvår 1988 mot mill.kr i samme periode i Finansinstitusjoner i alt viser nedgang i netto kortsiktig kapitalinngang fra utlandet på mill.kr. Norges Bank raker sin netto utgang av kortsiktig kapital med mill.kr fra 1. halvår 1987 til 1. halvår 1988, og forretnings- og sparebankene viser nedgang i netto inngang av kortsiktige kapitaltransaksjoner på mill.kr. Andre finansinstitusjoner viser en netto inngang av kortsiktig kapital på 794 mill.kr i 1. halvår 1988 mot en netto utgang på 168 mill.kr i samme periode i fjor. Andre innenlandske sektorer viser en netto utgang av kortsiktige kapitaltransaksjoner som er mill.kr høyere i 1. halvår 1988 enn i samme periode i Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske feil viser en netto utgang på mill.kr i 1. halvår 1988 mot mill.kr i 1. halvår 1987.

52 50 Hovedtall for utenriksøkonomien. mill.kr 1. halvår Endring i pst. Overskudd på driftsregnskapet Vare- og tjenestebalansen Eksport av varer ,0 Eksport av tjenester ,9 Import av varer ,8 Import av tjenester ,9 Rente- og stønadsbalansen Memo: Overskudd på driftsregnskapet utenom eksport av eldre skip og import av nybygde og eldre skip Eksportoverskudd (utførselsoverskudd) i utenrikshandelen med varer i alt ifølge handelsstatistikken 1) Eksport (utførsel) av varer i alt ifølge handelsstatistikken 1) ,9 Import (innførsel) av varer i alt ifølge handelsstatistikken 1) ,0 1) Statistisk ukehefte nr. 3288, 10. august 1988.

53 51 Tabeii 1. Utenriksregnskap for 1. halva'r ). Foreløpige tall. Mill.kr 1. halvår I. Driftsregnskap Eksport Import Eksport Import A. Varer og tjenester Inngang Utgang Inngang Utgang 1. Varer a. Råolje og naturgass fra Nordsjøen b. Skip, nybygde C. Skip, eldre d. Oljeplattformer og moduler, nybygde e. Oljeplattformer, eldre 215 f. Direkte eksport 2) import ved oljevirksomhet g. Andre varer Tjenester a. Brutto frakterutgifter ved skipsfart 3) b. Brutto inntekterutgifter ved oljeboring C. Direkte eksport 2) import ved annen oljevirksomhet d. Eksport av rørtjenester e. Reisetrafikk 4) f. Utlendinger i Norgenordmenn i utlandet, ellers g. Andre tjenester I alt Eksportoverskudd (inng.)iimportoverskudd (utg ) B. Renter og stønader 1. Renter Aksjeutbytte mv Stønader alt Rente- og stønadsoverskudd (inng.)-underskudd (utg.) Overskudd (inng.)underskudd (utg.) på driftsregnskapet Memo: Overskudd (inng.)underskudd (utg.) på driftsregnskapet utenom eksport av eldre skip og import av nybygde og eldre skip II. Endringer i fordringer og gjeld ikke forårsaket av transaksjoner A. Tildelte spesielle trekkrettigheter i IMF B. Omvurderinger av fordringer og gjeld pga. valutakursendringer Norges Banks fordringer på utlandet Andre bankinnskudd og kortsiktig lånegjeld Langsiktig lånegjeld Lån til utlandet Fordringer og gjeld ellers C. Andre omvurderinger alt III. Nedgang (inng.)oppgang (utg.) i Norges nettogjeld ) Tallene for tidligere perioder er rettet. 2) Korreksjonspost for delte olje- og 9a,sfe1t. 3) Medreqnet ombygginger og ekstraordinære reparasjoner. 4) Medregnet grensehandel.

54 5 2 Tabell 1. (forts.). Utenriksregnskap for 1. halvår Foreløpige tall. Mill.kr IV. Kapitalregnskap A. Langsiktige kapitaltransaksjoner (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) a. Lån fra utlandet 1. Statsforvaltningen 2. Kommuneforvaltningen (inkl. foretak) b. Andre finansobjekter (ii) Finansinstitusjoner a. Lån fra utlandet b. Andre finansobjekter (iii) Andre innenlandske sektorer a. Lån fra utlandet 1. Statsforetak 2. Rederier 3. Andre sektorer b. Direkte investeringer i Norge C. Direkte investeringer i utlandet d. Lån til utlandet e. Andre finansobjekter I alt Langsiktige kapitaltransaksjoner, netto 1. halvår Inngang Utgang Inngang Utgang B. Kortsiktige kapitaltransaksjoner (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) (ii) Finansinstitusjoner a. Norges Bank 1. Fordringsreduksjon (inng.)okning (utg.) 2. Gjeldsøkning (inng.)reduksjon (utg.) b. Forretnings- og sparebanker 1. Fordringsreduksjon (inng.)økning (utg.) 2. Gjeldsøkning (inng.)reduksjon (utg.) C. Andre finansinstitusjoner i. Fordringsreduksjon (inng.)okning (utg.) 2. Gjeldsøkning (inng.)reduksjon (utg.) (iii) Andre innenlandske sektorer 1. Fordringsreduksjon (inng.)økning (utg.) 2. Gjeldsøkning (inng.)reduksjon (utg.) (iv) Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske feil I alt Kortsiktige kapitaltransaksjoner, netto C. Netto kapitaltransaksjoner i alt V. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv. (II. B + C) VI. Oppgang (inng.)nedgang (utg.) i Norges nettogjeld

55 Tabell 2. Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill.kr 1985 Netto eksport av skip Netto eksport Netto eksport, utlend -inger i Netto Eksport og olje- av skip Netto Netto Netto Norge eksport 0 av ra- platt- og oljeeksport frakter eksport nordmenn av olje og former m^dulzr, nybygde platt- :ormer, eldre av varer, ellers ved av i utlan- det, ellers andre Oktober November Desember Aret Eksport naturgass skipsfart reisetrafikk tjenester overskudd 1986* Januar r Februar Mars April Mai Juni Juli I August September Oktober November Desember Aret * Januar Februar ) Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember gicel * Januar 1) Februar 1) ' Mars 1) April 1) Mai 1) Juni * Foreløpige tall. 1) Tallene er rettet.

56 54 Tabell 2. (forts.) Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill.kr 1985 Oktober November Desember Aret 1985 Netto endrin- Memo: ger i Nedgang Overskudd på fordrin- (oppdriftsregn-ger og gang-) Over- skapet utenom gjeld i Norges Rente- skudd eksport av ikke netto- Netto og stø- på eldre skip og forår- gjeld aksje- Netto nads- drifts- import av ny- saket av til Netto utbyt- sto- over- regn- bygde og transak- utrenter te mv. nader skudd skapet eldre skip sjoner landet * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September.. Oktober November... Desember... Rret i * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November.. Desember.. Aret * Januar 1)... Februar 1).. Mars 1) April 1) Mai 1) Juni ) Tallene er rettet.

57 55 Tabell 3. Spesifikasjoner i kapitalregnskapet overfor utlandet. Mill. kr Netto kapitalinngang fra utlandet Netto endringer Oppgang Til kommu- Andre kortsiktige kafordringer i og gjeld (nedgang-) Til ner og pital- forår- i Nor- Til Til Til oljeut- andre- transak- Netto saket av ges stats- finans- rederier vinning offent- sjoner kapital- valuta- nettofor- insti- og og 'lair- lige og og sta- transak- kurs- gjeld valtnin- tusjo- olje- trans- private tistiske sjoner endrin- til utgen ner boring port 1) foretak feil i alt ger mv. landet 1985 Oktober November Desember Aret * Januar -91 Februar 22 Mars -28 April -62 Mai -133 Juni -27 Juli -63 August September. -31 Oktober November Desember Aret * Januar 179 Februar Mars -116 April Mai -18 Juni -4 Juli August -17 September.. -6 Oktober November Desember Aret i , i il * Januar 2) Februar 2). -70 Mars 2) April 2) Mai 2) -8 Juni * Foreløpige tall. 1) Inklusive selskaper som er statsforetak. 2) Tallene er rettet.

58 5 6 (SU nr. 38, 1988) FYLKESKOMMUNER. BALANSE PR. 31. DESEMBER Statistisk Sentralbyrås kommuneregnskapsstatistikk viser at fylkeskommunenes finansielle aktiva medregnet fondsmidler utgjorde 3 840,6 mill.kr ved utgangen av Dette var en nedgang på 2,6 prosent fra Fylkeskommunenes finansielle passiva Okte med 10,4 prosent i samme tidsrom, og lå på ,7 mill.kr ved utgangen av Dette gav en Okning i fylkeskommunenes nettogjeld på 1 362,5 mill.kr, eller 11,2 prosent fra 1986 til Fylkeskommunenes lånegjeld pr. 31. desember 1987 var ,9 mill.kr. Dette var en Oning på 10,6 prosent fra året fr. HOyeste lånegjeld pr. innbygger hadde Finnmark med kr Lavest lånegjeld hadde Akershus med kr 842 pr. innbygger. Tallene omfatter ikke fylkeskommunenes bedrifter med srregnskap. Tabell 1. Fylkeskommuner. Balanse pr. 31. desember Mill. kroner Prosentvis endring AKTIVA 3 Finansielle 524,2 aktiva og fondsmidler 3 944, ,6-2,6 Kassabeholdning Bankinnskott Ihendehaverobligasjoner Sertifikater Aksjer og andeler 119,7 165,0 123, , , ,5 13,9 109,7 278,3 22,0 40,0 97,1 112,7 144,7-25,2-14,9 153,7 81,8 28,4 Utlån 349,0 551,0 341,6-38,0 Andre fordringer 706,7 839, ,9 29,6 Realaktiva Regnskapsmessig nivå , , , , , ,6 7,6 13,7 Aktiva i alt , , ,6 6,3 PASSIVA Ihendehaverobligasjonslån og andre lån Annen gjeld Fond OverfOrte bevilgninger Kapital og regnskapsmessig passiva 9 026, , ,9 10, , , ,8 9, , , ,6 9,8 548,5 564,2 646,7 14, , , ,4 4,3 Passiva i alt , , ,4 6,3

59 5 7 Tabell 2. Fylkeskommuner. Lånegjeld pr. 31. desember Kroner pr. innbygger Prosentvis endring Østfold ,0 Akershus ,3 Hedmark ,4 Oppland ,5 Buskerud ,0 Vestfold ,8 Telemark ,1 Aust-Agder ,1 Vest-Agder ,3 Rogaland ,2 Hordaland ,7 Sogn og Fjordane ,1 Mere og Romsdal ,0 Ser-Trendelag ,9 Nord-Trendelag ,1 Nordland ,3 Troms ,3 Finnmark ,1 Lånegjeld i alt kr ,6

60 58 'ILLEGG DE INTERNASJONALE -ci;i:-.dst i::ller.-;c,:edshefte R Tallene er mottatt i tiden og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 85) Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel Kol.D.a. Juli ( ) b) Utførsel Kol.D.b. Juli (15 811) Storbritannia (tabell 87) Reuter's ravareinndeks Kol.H Aug. 108 (114) Forbundsrepublikken Tyskland (tabell 89) Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel Kol.E.a. Juni (37 265) b) Utførsel Kol.E.b. Juni (47 575) U S A (tabell 91) Moody's råvareindeks Kol.I Aug. 89 (92)

61 Pt BLIKASJONER UTSENDT I AUGUST 1988 LiGEAREALSTATISTIKK I. i V A TAL 1988 (NOS B:;80). Gir hovedtall for igangsatte, fuliførte og bygg under arbeid. Publikasjonen inneholder dessuten ny statistikk over godkjente ennå ikke igangsatte bygg. Sidetall 55. :.krsabbonnement 160 kr, kan bestilles direkte fra Statistisk Sentralbyra. Enkeltheiter er til salgs hos bokhandlere, 40 kr ISBN ISSN HVEM REISER IKKE PA FERIE? EN ANALYSE AV IKKE-REISENDE I NORGE, SVERIGE, DANMARK OG FINLANDRagni Hege Kitterød (RAPP; 888). Publikasjonen tar for seg personer som ikke reiser pa ferie i løpet av ett år i fire nordiske land, Norge, Sverige, Danmark og Finland. Den viser utviklingen i andelen ikke- reisende i løpet av og 1980-tallet og sammenligner situasjonen i de ulike land og for ulike grupper av befolkningen. Sidetall 47, 40 kr ISBN ISSN JORDBRUKSSTATISTIKK 1986 (NOS B;775). Gir opplysninger om areal og husdyrhold. Dessuten opplysninger om produksjon, priser, lønninger m.m. I tillegg er det med tabeller over arbeidsinnsats i jordbruket. Sidetall 129, 45 kr ISBN ISSN KOMMUNESTYREVALGET 1987 (NOS B; 765). I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram detaljerte resultater over valgdeltakingen og over fordelingen av stemmer, representanter og kandidater etter partivalgliste ved kommunestyrevalget 13. og 14. september Publikasjonen inneholder ellers en del tabeller fra en utvalgsundersøkelse som SSB har gjort om valgdeltakingen blant førstegangsvelgere og utenlandske statsborgere. Sidetall 171, 50 kr ISBN ISSN SKOGAVVIRKNING TIL SALG OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (NOS B; 779). Gir kommunetall for avvirket kvantum fordelt på sortiment og fordelt etter treslag og kjøpergrupper. Sidetall 62, 40 kr ISBN ISSN STATISTISK MANEDSHEFTE (SM; 886). Gir i et sett av faste tabeller oversikt over det aller meste av det SSB lager av konjunkturstatistikk og annen måneds- og kvartalsstatistikk. Foruten tall for siste eller nest siste måned eller kvartal gir månedsheftet tall for en rekke tidligere måneder, kvartal og år. Sidetall 124, 20 kr ISSN STATISTISK MANEDSHEFTE (SM; 887). Gir i et sett av faste tabeller oversikt over det aller meste av det SSB lager av konjunkturstatistikk og annen måneds- og kvartalsstatistikk. Foruten tall for siste eller nest siste måned eller kvartal gir månedsheftet tall for en rekke tidligere måneder, kvartal og L.. Sidetall 112, 20 kr ISSN VAREHANDELSSTATISTIKK 1986 (NOS B; 782). Gir opplysninger om tallet på bedrifter, sysselsetting og omsetning i de enkelte bransjer, fordelt etter bedriftenes beliggenhet, størrelse og eierform. Publikasjonen inneholder også opplysninger om varefordeling i de enkelte bransjer, prisindekser mv. Sidetall 81, 40 kr ISBN ISSN PUBLIKASJONENE ER TIL SALGS I BOKHANDLENE

62 60 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING I SEPTEMBER 1958 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Commodity List Edition in English of Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1988 (NOS B; 788) Industristatistikk 1986 Hefte II Varetall Sidetall 173 (NOS B; 781) 50 kr Utenrikshandelen 1987 Hefte I Sidetall 358 (NOS B; 783) 70 kr Lønnsstatistikk 1987 Sidetall 116 (NOS B; 786) 45 kr Olje- og gassvirksomhet 2. kvartal 1988 Statistikk og analyse Sidetall 70 (NOS B; 794) 40 kr I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrd (RAPP): Four papers on the Theory of Unemployment Sidetall 149 (RAPP; 8711) 50 kr Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Arene Sidetall 64 (RAPP; 8813) 40 kr UKE-, MÅNEDS- OG KVARTALSPUBLIKASJONER Abonnementsprisene for SSBs uke-, måneds- og kvartalspublikasjoner er for året 1988 fastsatt til: Pr. år Pr. hefte Statistisk ukehefte kr Statistisk månedshefte,, Månedsstatistikk over utenrikshandelen TI Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall tt økonomiske analyser Nye distriktstall (pr. fylke) tt Byggearealstatistikk, kvartalspublikasjon Olje- og gassvirksomhet, kvartalspublikasjon Tt Samfunnsspeilet " 75 30

63 PRIS PR. AR KR 300,00 PRIS PR. HEFTE KR 15,0e SYSTEMATISK OVERSIKT OVER EMNEGRUPPENE 0 GENERELLE EMNER 00 Generelle emner, nasjonalt 01 Generelle emner, regionalt 09 Andre generelle emner 1 NATURRESSURSER OG NATURMILJØ 10 Ressurs- og miljøregnskap og andre generelle ressurs- og miljøemner 11 Areal 12 Energi 13 Luft 14 Vann 15 Mineraler 16 Skog og planteliv 17 Dyreliv 18 Naturmiljø - levekår og økonomi 19 Andre ressurs- og miljøemner 3 SOSIOØKONOMISKE EMNER 30 Generelle sosioøkonomiske emner 31 Folketellinger 32 Arbeidskraft 33 Lønn 34 Personlig inntekt og formue 35 Personlig forbruk 36 Boliger og boforhold 39 Andre sosioøkonomiske emner 4 NÆRINGSØKONOMISKE EMNER 40 Generelle næringsøkonomiske emner 41 Jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og fangst 42 Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning 43 Bygge- og anleggsvirksomhet 44 Utenrikshandel 45 Varehandel 46 Samferdsel og reiseliv 47 Tjenesteyting 49 Andre næringsøkonomiske emner 5 SAMFUNNSØKONOMISKE EMNER 2 SOSIODEMOGRAFISKE EMNER 20 Generelle sosiodemografiske 50 Nasjonalregnskap og andre generelle samfunnsøkonomiske emner emner 51 Offentlig forvaltning 21 Befolkning 52 Finansinstitusjoner, penger og kreditt 22 Helseforhold og helsetjeneste 53 Konjunkturer 23 Utdanning og skolevesen 59 Andre samfunnsøkonomiske emner 24 Kulturelle forhold, generell tidsbruk, ferie og fritid 6 SAMFUNNSORGANISATORISKE EMNER 25 Sosiale forhold og sosialvesen 60 Generelle samfunnsorganisatoriske emner 26 Rettsforhold og rettsvesen 61 Administrative emner 27 Levekår ellers 62 Politiske emner 29 Andre sosiodemografiske emner 69 Andre samfunnsorganisatoriske emner STANDARDTEGN Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Foreløpige tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien ISSN