Saltstraumen kommunedelsutvalg

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 08:00 Saltstraumen kommunedelsutvalg Saltstraumen nærmiljøkontor Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Gjest: Aviäja Kleist, idretts- og friluftskonsulent på Kulturkontoret, kommer ca kl Tema er bl.a. oppsummering 2016 og plan for 2017 for de statlig sikrete friluftsområdene i Saltstraumen. Info: Leder Odd Willy Hansen informerer om pågående saker. Elisabeth Nilsen oppsummerer seminaret «Verdiskaping ut fra naturarven i Saltstraumen» som ble arrangert oktober. 1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 16/28 Hvilke saker skal Saltstraumen KDU arbeide med framover. Prioritering PS 16/29 Møteplan for 2017 PS 16/30 PS 16/31 PS 16/32 Innspill fra Saltstraumen KDU til "Pilotprosjekt for planting av klimaskog i Bodø kommune" Destinasjonsstrategi for Salten Samiske stedsnavn i Bodø PS 16/33 Saltstraumen kommunedelsutvalgs innspill til Rådmannens budsjettforslag 2017 PS 16/34 PS 16/35 Innspill fra Saltstraumen KDU til Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel Referatsaker Bodø, 18. november 2016 Odd Willy Hansen leder Ragnhild Edvardsen utvalgssekretær 2

3 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7564 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/28 Saltstraumen kommunedelsutvalg Hvilke saker skal Saltstraumen KDU arbeide med framover. Prioritering Forslag til vedtak: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Sammendrag I møte vedtok SKDU denne uprioriterte listen over hva utvalget skulle jobbe med framover: - Vann til Seines og Gillesvåg - Handlingsplanen KDP Saltstraumen - Oppfølging områdereguleringen Saltstraumen sentrum - Bodø 2016 arrangementer - Stimuli - Rullering Plan for idrett og friluftsliv Ungdomsboliger - Invitere Bodø kommunale boligstiftelse på besøk - Ringvirkning metodeverktøy for å tenke nytt i landbrukets rolle i lokal samfunnsutvikling - Veilys FV 580 Straum - Gangbane på Sunnanbrua På mai-møtet i vår med avdelinger i Bodø kommune ble disse sakene tatt opp: - Eierskap «Spor ved Saltstraumen» - Vann til Seines og Gillesvåg - Handlingsplan KDP Saltstraumen/Saltstraumen sentrum/videre med Kapstøveien og Knaplundsveien - Utleieboliger 3

4 Noen av sakene det har vært jobbet med og som er «underveis»: *Vann til Seines og Gillesvåg *Hellevik skole *Valnesvatnelvbrua *Bompengestasjon i Gøystraumen *Gang- og sykkelvei Gøystraumen Saltstraumbrua Saksopplysninger Dette vet vi om noen saker i Saltstraumen: - Trafikksikkerhetsprosjektet rundt Saltstraumen skole: Oppstart utsatt til etter påske våren Det skal lages forvaltningsplan for Saltstraumen marine verneområde. Arbeidet med forvaltningsplanen starter med folkemøte desember 2016 og forvaltningsplanen oppfattes å være planlagt ferdig i løpet av Stimuli østre del av Straumøya: Innvilget finansiering. Skiltene bestilles i høst og ryddinga starter tidlig vår Stimuli Kapstø: Under arbeid/behandling. - «Spor i Saltstraumen» på Tuv: Det arbeides med å få dette lagt inn i Stimuli-systemet. - «Storskiltet»: Det jobbes med tekster og skiltet forventes klart til oppsetting til våren. - Etter mai-møtet i vår meldte Plan og utbygging på Teknisk avdeling at de i budsjett for 2017 ville foreslå kr i midler for gjennomføring av et forprosjekt vegløsninger Saltstraumen (Kapstøveien, Petrines alle og Knaplundsveien). Ved rådmannens saldering av budsjettforslaget ble det ikke prioritert midler til tiltaket i Vurderinger Allerede nå kan man tenke fram mot mai-møtet med Bodø kommune. Hvilke saker skal Saltstraumen kommunedelsutvalg prioritere å arbeide med framover? Saksbehandler: Ragnhild Edvardsen Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen 4

5 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5794 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/29 Saltstraumen kommunedelsutvalg Møteplan for 2017 Forslag til vedtak: Saken legges fram uten forslag til vedtak Sammendrag Møteplan for Bodø bystyre, formannskapet og komiteer er behandlet i formannskapet og i Bodø bystyre Formannskapets innstilling er vedtatt i Bodø bystyre med ett unntak: Formannskapsmøte flyttes til Hvilke dager skal Saltstraumen kommunedelsutvalg ha møter i 2017? Saksbehandler: Ragnhild Edvardsen Trykte vedlegg: Saksframlegg til formannskapet i Bodø Utrykte vedlegg: Ingen 5

6 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet Bystyret Møteplan 2017 Rådmannens forslag til innstilling Møteplan for 2017 vedtas. Saksopplysninger Rådmannen fremmer med dette forslag til møteplan for Rådhusets møtelokaler blir stengt etter bystyrets møte i september 2016 på grunn av arbeidet med nytt rådhus. All møtevirksomhet vil foregå i midlertidige lokaler i byggeperioden. Bystyrets møter vil bli lagt til Thon Hotel Nordlys. Formannskapets møter og komitemøter blir lagt til Moloveien 16. Det samme gjelder i stor grad møter i råd og nemnder. Dette gjør det nødvendig å fastsette neste års møtekalender på et tidlig tidspunkt av hensyn til reservering av lokaler og for samordning av møter i forhold til andre utvalg og organer. Forslaget til møteplan bygger i hovedsak på samme mønster som tidligere, med unntak av at bystyrets møte i september foreslås forskjøvet med en uke. Dette for å unngå kort frist mellom forberedende behandling i komite og formannskap etter ferieavviklingen. Tilsvarende lar seg ikke gjøre i forhold til bystyrets møte i juni, da rapporteringsfrister legger føringer på formannskapets behandling av tertialrapport 1. Møter som gjelder brukerråd og kontrollutvalg er ikke tatt med, da disse i stor grad fastsetter egne datoer i samsvar med bystyrets vedtatte plan. Saksbehandler: Berit Skaug Rolf Kåre Jensen Rådmann Berit Skaug Leder politisk sekretariat 6

7 Trykte vedlegg: Møteplan 2017 Utrykte vedlegg: Ingen 7

8 Møteplan 2017 Utvalg Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Bystyre Formannskap Komitemøter Organisasjonsutv Klagenemnda Kontrollutvalget Ruspolitisk råd Eldrerådet Råd for funksjonsh. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Salten Regionråds møteplan 2017 (AU): Salten Regionråds møteplan 2017 (SR): Fylkestingets møteplan 2017: Skoleruta 2017/18: / skoleferie uke 40 8

9 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2011 V72 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/30 Saltstraumen kommunedelsutvalg Innspill fra Saltstraumen KDU til "Pilotprosjekt for planting av klimaskog i Bodø kommune" Forslag til uttalelse : Saken legges fram uten forslag til uttalelse. Sammendrag Bodø kommune kan bli pilotkommune for planting av klimaskog. Bodø kommune har fått invitasjon fra Fylkesmannen til å delta i et pilotprosjekt for planting av klimaskog i 3 år: 2016: Planlegging 2017: planting ca 150 dekar 2018: planting ca 300 dekar Bakgrunnen for prosjektet er klimaforliket i Stortinget i Regjeringen vil presentere en strategi for økt skogplanting samtidig som det utvikles miljøkriterier for dette. I Bodø kommune er planen at klimaskogplanting skjer parallelt med utarbeidelse av beitebruksplan i samme prosjektet og areal til beite prioriteres foran areal til klimaskog. I saksframlegget til PNM-komiteen og Bodø bystyre står bl.a.: «Arealene som først og fremst tenkes tilplantet er åpne areal og areal i tidlig gjengroingsfase, dvs. i stor grad beite- og innmarksarealer som er gjengrodd og som er i ferd med å bli det.» Saken behandles i PNM-komiteen og i Bodø bystyre

10 Saksbehandler: Ragnhild Edvardsen Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Ingen 10

11 Næring og etablering Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2011 V72 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø Bystyret Pilotprosjekt for planting av klimaskog. Rådmannens forslag til innstilling. Bodø kommune deltar som pilotkommune i et «Pilotprosjekt for planting av klimaskog» i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland for perioden Plan for klimaskogplanting skjer parallelt med utarbeidelse av beitebruksplan i samme prosjektet og areal til beite prioriteres foran areal til klimaskog. Saksopplysninger Fra klimaforliket i Stortinget i 2012 vil regjeringen presentere en strategi for økt skogplanting samtidig som det utvikles miljøkriterier for dette. Dette skal være en ordning med frivillige klimatiltak og samarbeidsavtaler med grunneiere om etablering av klimaskoger. Det er planlagt etablering av klimaskog på 1 million dekar i løpet av 20 år i Norge. Arealene som først og fremst tenkes tilplantet er åpne areal og areal i tidlig gjengroingsfase, dvs. i stor grad beite- og innmarksarealer som er gjengrodd og som er i ferd med å bli det. Klimaskog kan også etableres i utmark på lik linje med ordinær skogplanting. Norske treslag skal benyttes og vanlig gran er det mest aktuelle, utenlandske treslag som sitkagran er uaktuelt. Om lag 90% av innmarks- og utmarksarealet i Bodø kommune er privateid, resten tilhører kommunen, fylkeskommunen og staten. I mars 2016 kom det en invitasjon til Bodø kommune fra Fylkesmannen om å delta i et pilotprosjekt for planting av klimaskog i 3 år: 2016: planlegging 2017: planting ca. 150 dekar 2018: planting ca. 300 dekar Tiltaket skal testes ut i 6 utvalgte kommuner i fylket med god geografisk spredning fra nord til sør i innland og på kysten. Dette for å prøve ut forskjellige modeller i forhold til de utfordringer hver kommune har ( i Bodø særlig i forhold til beitebruk og friluftsinteresser) og som en skal dra nytte av når klimaskogplantingen kommer i gang i hele landet etter prosjektperioden. 11

12 Samtidig er det som følge av vedtaket om hyttefeltet på Kvalnes i 2015 et krav om at det skal utarbeides en beitebruksplan for hele kommunen. En arbeidsgruppe startet arbeidet med dette tidlig i Ved å vurdere arealer til beitebruk og til klimaskog i en parallell prosess vil en kunne sette av areal til begge formålene uten at de kommer i for stor brukskonflikt med hverandre, men at areal aktuelt som beite prioriteres framfor etablering av klimaskog. Fylkesmannen ønsker Bodø kommune som pilotkommune. Det å samkjøre planene for beitebruk og klimaskog er en interessant metode for utprøving samtidig som en får prøvd utfordringene med klimaskogplanting i forhold til kommunens store friluftsinteresser. I tillegg skal planting av klimaskog skje på areal som ikke er viktige for naturmangfoldet, viktige kulturhistoriske verdier eller verdifulle kulturlandskap. Næring- og etableringsseksjon mener det er mest praktisk å samkjøre utarbeidelse av begge planene parallelt ved at det settes av areal til begge formålene uten at de kommer i for stor brukskonflikt med hverandre. Fylkesmannen har godkjent at de økonomiske midlene til prosjektet også kan være med på å dekke hele eller deler av kostnadene med beitebruksplanen i og med at det er en fordel at denne kartleggingen er på plass før en ser hvilke areal som er igjen til klimaskogplanting. Næring og etableringsseksjonen har signalisert interesse for å være pilotkommune og det har allerede vært et par møter med Fylkesmannens prosjektleder. Ved å delta som pilotkommune oppnår en bl.a fordeler med at kostnader knyttet til møter, administrasjon, utarbeidelse av temaplan, tilleggskartlegginger dekkes med inntil kr I tillegg vil Bodø kommune gjennom deltakelse som pilotkommune kunne påvirke innhold og gjennomføring av klimaskogplaner. Det blir opp til grunneierne å si ja eller nei til planting og alle kostnader til planting vil bli dekt fullt ut. Klimaskogplanting er et tiltak som alle landets grunneierne etter hvert kan søke på. Kommunens rolle når klimaskogplantingen settes i verk over hele landet blir: saksbehandle søknader, vurdere de i forhold til miljøverdier og andre brukerinteresser, behandle klage på vedtak, kontrollere og kartfeste feltene, utbetaling av tilskudd, etterkontroll m.m. Resultatet av prosjektet vil være viktige opplysninger for sentrale myndigheter om hvordan klimaskogplantingen i praksis skal gjennomføres i forhold til registrering av areal, utarbeidelse av temaplan, søknad fra grunneier, høring i forhold til miljøverdiene og andre brukerinteresser, praktisk gjennomføring, kostnader m.m. Bodø kommune kan velge å ikke delta i pilotprosjektet men må da for ettertiden ta hele kostnaden med arealregistrering og temaplan selv. 12

13 Vurdering og konklusjon. Ved at Bodø kommune deltar som pilotkommune vil kommunen gjennom deltakelse kunne påvirke innhold og gjennomføring av klimaskogplaner på en mest mulig praktisk og konstnadseffektivt måte i samarbeid med andre fagmiljøer og hensyntaking til miljøverdier og andre brukerinteresser. Det er i prosjektet også viktig å få fram eventuell motstand og uenighet. Utarbeidelse av beitebruksplan og klimaskogplan vil kunne skje i regi av prosjektet, areal til beite prioriteres foran klimaskog. Kostnader dekkes med inntil kroner i prosjektperioden. Norske treslag skal benyttes og vanlig gran er det mest aktuelle, utenlandske treslag som sitkagran er uaktuelt. Klimaskogplanting er et tiltak som alle grunneiere i landet etter hvert kan søke på. Kommunene har en viktig rolle for å redusere Norges utslipp av klimagasser og for å legge om energibruken til en miljøvennlig energibruk. Klima og energiplaner er et viktig lokalpolitisk styringsverktøy for dette. Bodø kommune har i sin Klima - og energiplan i pkt vedtatt skog som utslippsreduserende tiltak ved å tilføre nye skog gjennom ordinær skogplanting og etablering av klimaskogarealer. Anbefaling. På bakgrunn av saksopplysninger, vurdering og konklusjon anbefaler Rådmannen at Bodø kommune deltar som pilotkommune for klimaskogplanting i prosjektperioden Saksbehandler: Thor Arne Nesje Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingsdirektør Trykte vedlegg: Fra Fylkesmannen i Nordland. Informasjon om pilotprosjekt for planting av klimaskog. Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 13

14 14

15 15

16 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7610 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/31 Saltstraumen kommunedelsutvalg Destinasjonsstrategi for Salten Forslag til uttalelse Saken legges fram uten forslag til uttalelse. Sammendrag Salten Regionråd har tatt initiativ til utforming av et prosjekt for en helhetlig organisering av reiselivsnæringen i Salten. Prosjektet har også sin bakgrunn i Nordland fylkeskommunes reiselivssatsing. Visit Bodø har hatt prosjektansvaret. Felles organisering skal bidra til økt verdiskaping og produktivitet innenfor reiselivet i Salten. Saken skal behandles i PNM-komiteen i Bodø kommune. Har Saltstraumen kommunedelsutvalg meninger om saken?og økonomisk modell for samhandling mellom kommunene i Salten og destinasjonsselskapet til innholds- og økonomisk modell for alten Saksbehandler: Ragnhild Edvardsen Trykte vedlegg: Destinasjonsstrategi for Salten: vedlegg destinasjonsstrategi_salten.pdf Utrykte vedlegg: Ingen 16

17 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6340 L32 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/32 Saltstraumen kommunedelsutvalg Samiske stedsnavn i Bodø Forslag til uttalelse Saken legges fram uten forslag til uttalelse Sammendrag Bodø kommune har lagt på høring «Lulesamiske stedsnavn i Bodø». Noen av disse navneforslagene er på steder i Saltstraumen. De mest sentrale stedene i vårt område som ser ut til å få samiske navn er: Saltstraumen, Stuorstrávve Godøystraumen, Gåddjåstrávve Frist for innspill er 3.desember

18 Saksopplysninger: Kunngjøring. «Lulesamiske stedsnavn i Bodø. Sametinget har på høring samiske stedsnavn i Bodø kommune, pitesamisk område. Árran lulesamisk senter har reist navnesak på samiske stedsnavn som ikke finnes i SSR, sentral stedsnavnregister. Navnelisten inneholder både naturnavn og bygdenavn. Her er en foreløpig tilrådning: Brekke, Bráhkko. Børvatnet, Burddo. Kvanndalen, Fádnovágge. Breivik, Gåbddåluokta. Godøystraumen, Gåddjåstrávve. Karbøl, Kárbbil. Klette, Klæhtta. Lurfjellet, Luhtár. Lurfjelltinden, Lutháragájsse. Misvær, Medasværdda. Mjønes, Mevva. Saltfjorden, Sáltovuodna. Sand, Sátto. Gjømmervatnet, Siggajávrre. Skjerstad, Skierrestáde. Saltstraumen, Stuorstrávve. Espenes, Suhpenjárgga. Kvalnes, Sválesnjárgga. Kvarv, Svárbbe. Vesterlia, Viestabuollda. Vågen, Voahko. Oldereid, Ålleriddja. Stedsnavnloven 8-3 gir lokale organisasjoner rett til å uttale seg i saker som berører stedsnavn organisasjonen/foreningen har en særlig tilknytning til. Eventuelle merknader kan sendes til Sametinget, v/ardis Ronte Eriksen, ardis.ronte.eriksen@samediggi.no Eller sendes som post til Sametinget, og merkes med lulesamiske stedsnavn i Bodø. Høringsfrist er 4 uker fra denne kunngjøringen. Kontaktperson i Bodø kommune: Hans-Henrik Nordhus, hans.h.nordhus@bodo.kommune.no. Tlf.: » Saksbehandler: Ragnhild Edvardsen Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen 18

19 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7614 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/33 Saltstraumen kommunedelsutvalg Saltstraumen kommunedelsutvalgs innspill til Rådmannens budsjettforslag 2017 Forslag til uttalelse: Saken legges fram uten forslag til uttalelse. Sammendrag Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan ble lagt fram 9.november. Her er lenke til budsjettforslaget: 20til%20budsjett%20og%20%C3%B8konomiplan.pdf Forslaget skal behandles i formannskapet 24.november og vedtas av Bodø bystyre 8.-9.desember. Saksbehandler: Ragnhild Edvardsen Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen 19

20 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/34 Saltstraumen kommunedelsutvalg Innspill fra Saltstraumen KDU til Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel Forslag til uttalelse: Saken legges fram uten forslag til uttalelse. Sammendrag Det er lagt ut «Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel » med høringsfrist 21.des. Bemerk på s 4: Det nedsettes en referansegruppe med et bredt utvalg av deltagere. Det foreslås at det oppnevnes: 1 representant fra hvert av partiene som er representert i bystyret 5 representanter fra administrasjonen. Rådmannen oppnevner 1 representant for hvert av kommunedelsutvalgene (4) 4 representanter fra næringslivet oppnevnt av Bodø næringsforum/nho 3 representanter fra Universitetet i Nordland 1 representant fra fylkeskommunen 1 representant fra Salten Regionråd Hvem skal representere Saltstraumen KDU i denne referansegruppen hvis planen om denne gruppen blir realisert? 20

21 Saksbehandler: Ragnhild Edvardsen Trykte vedlegg: Planprogram, Kommuneplanens samfunnsdel Utrykte vedlegg: Ingen 21

22 Nærings- og utviklingsavdelingen «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Dato: Saksbehandler:...Svein Erik Moholt Telefon direkte:... Deres ref.:...«ref» Løpenr.: /2016 Saksnr./vår ref.: /5032 Arkivkode: Revisjon kommuneplanens samfunnsdel - høring planprogram Bodø bystyre har vedtatt at det skal settes i gang arbeid med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. I den forbindelse legges forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn i seks uker. Vi ber om innspill og kommentarer til planprogrammet innen 21. desember. Med hilsen Svein Erik Moholt Rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift Nærings- og utviklingsavdelingen Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Posboks 319, 8001 BODØ Sentralbord: postmottak@bodo.kommune.no Besøksadresse: Ekspedisjon: Bankkonto: Telefax:

23 Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring av oppstart av planarbeidet 23

24 Planprogram Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Etter høring skal planprogrammet fastsettes av formannskapet og kommunestyret. Planprogram skal si noe om: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Grupper som blir spesielt berørt Alternativer som vil bli vurdert Behov for utredning Plan- og bygningsloven 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. «Attraktiv hovedstad i Nord» Sommeren 2016 fikk Bodø Statens pris som Norges mest attraktive by. Juryen la særlig vekt på to momenter. Den ene er evnen og viljen til å satse på sentrumsutvikling som et virkemiddel for å øke byens attraktivitet, langsiktige konkurranseevne og innbyggernes livskvalitet. Det andre momentet var prosjektet Ny by ny flyplass. Her viser byens administrasjon og politikere at de makter å snu det som i utgangspunktet er et problem, nemlig nedleggelsen av den militære delen av flyplassen, til en ressurs for byen. Videre er det den beviste satsningen på sentrumsutvikling, boligbygging i sentrum, realisering av Stormen kulturhus og bibliotek sammen med økt kvalitet på uterom og kollektivtrafikk som har gjort at Bodø ble kåret til en av Norges mest attraktive byer. Det er mange samfunnssektorer og interessenter som må spille på lag for å skape attraktive og gode steder. Samfunnsdelen av kommuneplanen er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging: Kommunesamfunnet som helhet og Kommunen som organisasjon. I kommuneplanens samfunnsdel synliggjøres utfordringer, mål og strategier for kommunes organisasjon. Samfunnsdelen tar er arenaen for å ta de overordnede strategiske valg for utviklingen av kommunesamfunnet. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig ( ). 1 24

25 Planprogram Kommuneplan , Samfunnsdel Bystyret vedtok Samfunnsdelen 13. februar Dette var den første Samfunnsdelen i Bodø kommune. I forbindelse med kommunevalg og utarbeidelse av planstrategi skal Bystyret ta stilling til om Samfunnsdelen skal revideres eller beholdes slik den er. Gjeldende samfunnsdel er utarbeidet med tanke på skape stolthet, optimisme og framtidstro internt og eksternt. Planen har fungert som et mobiliseringsløft for Bodø. Planen består av 1 visjon 3 hovedmål 6 satsingsområder. Hvert satsningsområde mål og strategier er formulert som «slik vil vi ha det» og «dette vil vi gjøre». Kommuneplanens samfunnsdel er godt forankret i kommuneorganisasjon jf. organisasjonsundersøkelser. Samfunnsdelen har følgende inndeling: Visjon «Attraktiv hovedstad i nord». Hovedmål innbyggere i 2030 Byen det er godt å bo i Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad Satsningsområder 1. Sysselsetting og etablering 2. Sikkerhet og beredskap 3. Kulturbyen midt i naturen 4. Utvikling av universitetet i Nordland 5. Frisk befolkning - lenge i jobb 6. Bærekraftig byutvikling Plansystem i Bodø kommune Samfunnsdel (PBL 11-2) Arealdel (PBL 11-5) Perspektivmelding Økonomiplan/handlingsdel (PBL 11-1 / KL 44) For å opprettholde samfunnsdelen som et aktivt politisk styringsdokument må den være oppdatert og aktuell. Bodø har utviklet seg og oppnådd mye de siste årene. Mye er i samsvar med satsninger i samfunnsdelen, andre satsninger har kommet til. «Ny by-ny flyplass» er et eksempel på et nytt og viktig prosjekt, som i liten grad er forankret i Samfunnsdelen. Det er uansett et behov for se på hva vi har oppnådd og justere kursen i samsvar med nye føringer og behov. Ved revisjon av Samfunnsdelen skal Bystyret prioriterer (-og velge bort) mål og satsningsområder for Bodøsamfunnet. Samfunnsdelen inneholder ikke tiltak. Tiltak skal spilles inn og utformes i utdypende kommunedelplaner og fag- og temaplaner. Det anbefales at revisjon av Samfunnsdelen skjer «over samme lest» som gjeldende plan. Med en visjon, tre mål og seks satsningsområder. Samfunnsdelen for Bodø skal være strategisk, mobiliserende og sektoruavhengig. «Attraktiv hovedstad i Nord» 2 25

26 Planprogram Planprosessen Det anbefales en prosess med oppstart i oktober 2016 og med endelig vedtak i Bystyret september Prosessplan Samfunnsdel oktober novemder desember januar februar mars april mai juni juli august september Vedtak oppstart 16. ok. Høring planprogram 6 uker Behandling innspill 4 uker Vedtak planprogram 9. feb. Prosess/verksted målog satsningsområder 16. uker Utarbeing utkast ny samfunnsdel 6 uker vedtak om høring planutkast 14/15. juni Høring planutkast 6 uker merknadsbehandling 6 uker Sluttbehandling 14. sept. Det er viktig å sikre bred medvirkning og en åpen prosess. Kommunen har et særlig ansvar i å påse tilgjengelighet for alle også i planprosessene, å unnå diskriminering og at hensynet til barn- og unge interesser er ivaretatt. I tillegge til kommunale organer, råd og utvalg må næringsliv, frivillige organisasjoner og befolkningen inviteres til å delta i prosessen. Organisering Den formelle organiseringen av arbeidet med ny samfunnsdel tenkes slik: Figur 1 organisering Organisering 3 26

27 Planprogram Bystyret fatter alle beslutninger/vedtak underveis i prosessen og skal også foreta de endelige prioriteringene i Samfunnsdelen. Formannskapet er styringsgruppe for arbeidet og involveres underveis i de ulike prosesstrinnene. Komiteene (- og råd og utvalg involveres) involveres innenfor sine fagområder. Rådmannen med ledergruppen er ansvarlige for arbeidet. Arbeidet med plandokumentet gjennomføres av en arbeidsgruppe hvor alle avdelingene er representert og hvor Nærings- og utviklingsavdelingen har en koordinatorfunksjon. Det nedsettes en referansegruppe med et bredt utvalg av deltagere. Det foreslås at det oppnevnes: 1 representant fra hvert av partiene som er representert i bystyret 5 representanter fra administrasjonen. Rådmannen oppnevner 1 representant for hvert av kommunedelsutvalgene (4) 4 representanter fra næringslivet oppnevnt av Bodø næringsforum/nho 3 representanter fra Universitetet i Nordland 1 representant fra fylkeskommunen 1 representant fra Salten Regionråd Plansystem Revisjonen av samfunnsdelen er en god anledning til å se på hele kommunenes plansystem som styringsverktøy. Bodø kommune har mange planer. Et mål må være at det er sammenheng i plansystemet slik at mål- og satsningsområder i Samfunnsdelen finnes igjen i delplaner, fag- og temaplaner, og i økonomiplan og budsjett. Dette bør derfor arbeides med å knytte økonomiplan/handlingsprogram nærmere opp til samfunnsdelen. Dette vil muliggjøre en sterkere strategisk styring og prioritering av arbeidsoppgaver. Figur 2 Plansystem Bodø kommune Plansystem 4 27

28 Planprogram Arbeidsdeling og sammenheng mellom de kommunale planene: Kommuneplanens samfunnsdel (m/arealdel) Visjon 3 hovedmål 6 satsningsområder Utdypende kommunedelplaner/fagtemaplaner Ref. ett eller flere hovedmål og satsningsområder Undermål Måleindikatorer/måloppnåelse Handlingsprogram - tiltak m/kostnadsoversikt Rapportering/regnskap/årsmelding Perspektivmelding Økonomiplan/Budsjett 5 28

29 Planprogram Utredninger/konsekvensutredning I planstrategien for med oversiktsdokument Folkehelse er det gjort rede for status og utfordringer på de fleste sektorer. Dette materialet danner grunnlag for utarbeiding av ny Samfunnsdel. Med den arbeidsdeling Bodø kommune har mellom Samfunnsdel og arealdel vil arealspørsmål avklares i arealdelen. Det vil derfor ikke bli gjennomført konsekvensutredning for Samfunnsdelen av kommuneplanen. 6 29

30 PS 16/35 Referatsaker 30