innhold En tid for endring Renovasjon Smart sortert Priser og gebyrer Sammendrag av miljøkontrollrapport Nøkkeltall for 2009

Transkript

1 29 årsrapport

2 innhold En tid for endring Fra RKR til Avfall Sør Renovasjon Smart sortert Avfall Sør Bedrift AS Regnskap for Avfall Sør AS Avfallsmengder Priser og gebyrer Sammendrag av miljøkontrollrapport Diverse Nøkkeltall for 29 side2 side4 side8 side13 side14 side19 side29 side31 side35 side37

3 En tid for endring var preget av betydelige endringsprosesser for avfallshåndteringen i Kristiansandsregionen. I juli 29 ble renovasjonsavdelingen i Kristiansand kommune slått sammen med RKR og selskapet skiftet navn til Avfall Sør AS, og administrasjonen flyttet til nye og tidsmessige lokaler i Vige i Kristiansand. Fra samme tidspunkt overtok Avfall Sør ansvaret for innsamling og kundekontakt i forhold til husholdningene i de 4 eierkommunene. Næringsavfallsrenovasjonen i Kristiansand kommune ble overført til Avfall Sørs datterselskap RKR Næring AS, som høsten 29 skiftet navn til Avfall Sør Bedrift AS. Byggingen av Returkrafts forbrenningsanlegg på Langemyr fortsatte som planlagt med montasjearbeidene for prosessutstyr m.v., og selskapets driftsorganisasjon kom på plass. Avfall Sør er største eier i dette selskapet med 49,9 %. Kontrakter for en betydelig ombygging av Sørlandsparken Avfallsanlegg ble inngått og viktige byggog anleggsarbeider ble også forberedt på Støleheia og Mjåvann. Komposteringsanlegget på Støleheia har nå to nye spesialbygde vendemaskiner produsert av Agder maskin i Songdalen, og det ble også i 29 installert et stort stasjonært stjernesikt for ferdig kompost. Gjennom året ble det lagt ned et betydelig arbeid for å forberede oppstart av den nye renovasjonskontrakten med RenoNorden AS, med 2. generasjons løsninger for elektronisk registrering av beholdertømming på bil i alle eierkommunene. Kommunene vedtok også å overføre fakturering av renovasjonsgebyr til husholdningene til Avfall Sør fra 21. Fra januar 21 benyttes «Smart Sortert» i alle eierkommunene, der renovasjonsgebyret blant annet bestemmes av antall ganger avfallsbeholderne tømmes. Men også verden rundt oss var i endring. Konsekvensene av de økonomiske problemene i verdensøkonomien var merkbare hos oss også i 29, og som en konsekvens av redusert forbruksvekst var veksten i avfallsmengde den laveste vi har registrert på mer enn 1 år. Denne trenden fortsetter inn i 21. Særlig ser vi dette i form av redusert mengde møbler, elektroprodukter og avfall fra bygging og ombygging som leveres til gjenvinningsstasjonene. Dette er godt nytt både for miljøet og for renovasjonsgebyrene, men erfaringen fra tidligere nedgangsperioder kan indikere at vi snart står foran en ny og sterk vekst i forbruk og avfallemengde. Det nye forbrenningsanlegget på Langemyr er bemerkelsesverdig både fordi det er et stort og komplisert samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- og fylkesgrenser i Agder, det sikrer en lokal løsning for behandling av restavfall etter at deponering ble forbudt fra og det legger ikke minst grunnlaget for en sterk utbygging av fjernvarme i Kristiansand. I en tid med sterk priskonkurranse fra svenske forbrenningsanlegg har Returkraft sikret seg full drift med avfall fra husholdninger og næringsliv i Agder og Rogaland. Det gjør at vi unngår transport av 15 2 fullastede vogntog med avfall daglig mellom Agder og Sverige. Deponiene i Agder har fått dispensasjon til videre drift frem til anlegget på Langemyr kommer i drift våren 21. Når nødvendige avslutningstiltak er gjennomført og deponering av biologisk nedbrytbart restavfall opphører sommeren 21, vil det bety redusert metanutslipp og slutt på luktulemper bl. a. fra deponiet på Støleheia. Det er både vi og de berørte naboene svært glade for. Avfall Sør er organisert i en konsernmodell med lovpålagt virksomhet i morselskapet Avfall Sør og konkurranseutsatt virksomhet blant annet Avfall Sør Bedrift AS i datterselskaper eller tilsluttede selskaper. Både som følge av at nye oppgaver er overført fra eierkommunene og etter anbefaling fra Kommune-revisjonen er det igangsatt prosesser for endring av konsernmodell og selskapsorganisering. Endringene vil bli gjennomført i løpet av 21 og skal bl. a. sikre armlengdes avstand mellom lovpålagt og konkurranseutsatt virksomhet og riktig prising og kostnadsfordeling mellom de ulike selskapene. Avfall Sørs primære oppgave er å sikre miljømessig riktige, effektive og pålitelige avfallstjenester til husholdningene i våre eierkommuner. Det arbeider vi aktivt for å sikre, bl. a. innenfor rammen av den vedtatte avfallsplanen, selv om vi ikke alltid klarer å holde de ambisiøse tidsfristene vi selv har foreslått. Blant annet vil vi prioritere en avklaring av fremtidig løsning for plastemballasje fra husholdninger i løpet av 21, mens en del tiltak må utsettes noe. I tillegg bidrar vi gjennom Avfall Sør Bedrift og andre deleide selskaper til konkurransedyktige løsninger for næringslivet i Agder. Utsorterte avfallsfraksjoner som treflis, papp, papir og metall selges til gjenvinningsbedrifter i inn- og utland, mens farlig avfall og elektroavfall leveres videre til sikker behandling og gjenvinning. Og ikke minst brukes kompost fra matavfall og slam fra anlegget på Støleheia fortsatt i et spennende og voksende marked for jordforbedringsmidler og jordprodukter. Mens det noen steder vurderes å avvikle kildesorteringen av matavfall, ser vi dette som en av våre viktigste og stolteste suksesshistorier. Dette oppnår vi ved kombinasjon av god kildesortering, et effektivt og godt drevet behandlingsanlegg og ikke minst avsetning til husholdninger, kommunale etater og næringsliv som etterspør og setter pris på produktene. Jeg vil benytte anledningen til å takke husholdninger og bedrifter for godt utført kildesorteringsjobb, våre eierkommuner for godt samarbeid og våre ansatte for strålende og positiv innsats i en tid med mange og til dels krevende omstillinger. Det gir et godt grunnlag for fortsatt fremgang.

4 4 fra RKR til avfall sør 5 I forbindelse med vedtektsendringen på generalforsamlingen i Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen AS (RKR AS), 18. juni 29 ble selskapets navn endret til Avfall Sør AS. Oppgaver Avfall Sør AS er et interkommunalt selskap eid av kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Eierkommunene har ca 11. innbyggere. Avfall Sør er organisert som aksjeselskap. Avfall Sørs formål er, enten selv eller gjennom heleller deleide selskaper, å drive renovasjonsvirksomhet, herunder avfallsinnsamling og avfallsbehandling. Avfall Sør skal helt eller delvis utføre eierkommunenes forpliktelser iht. Forurensningslovens 29 og 3. Avfall Sør skal drives på en økonomisk, ressurs- og miljømessig god måte, i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Avfall Sørs styre Avfall Sørs første styre besto i 29 av 6 representanter valgt av eierne og to fra de ansatte. Etter 1. august 29 avholdt styret tre møter. Styret besto av en kvinne og fem menn valgt av eierne og to menn valgt av de ansatte. Styret avholdt i løpet av året fem møter. Samarbeidet i styret og mellom styret og administrasjonen har fungert svært godt også i 29. Etter generalforsamlingen 18. juni 29 besto Avfall Sørs styre av : Styreleder Erik Nyhuus Kristiansand kommune Nestleder Arild Berge søgne kommune Styremedlem Marianne Haugen Kristiansand kommune Ole Fritjof Godtfredsen Kristiansand kommune Arne Topstad songdalen kommune Magne Hunsbeth Vennesla kommune Roy Harald Mykland Ansattes representant Rune Johansen ansattes representant Representanter for administrativt utvalg (AU) i eierkommunene har møte- og talerett i styremøtene i Avfall Sør AS. Selskapsstruktur Avfall Sør AS er en videreføring av egenregivirksomheten i det tidligere selskapet Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen AS. Aktivitet i næringsavfallsmarkedet skjer i et eget selskap Avfall Sør Bedrift AS. Ved utarbeidelsen av årsrapporten presenteres driftsog balanseregnskap for egenregivirksomheten Avfall Sør AS, samt konsernregnskap for 28 og 29. Organisasjonskart Avfall Sør per : rekom as, 3,77% retura sør as, 14,28% returkraft as, 49,9% støleheia pukkverk as, 5% agder vekst as, 5% Mjåvannsveien 23 as, 1% Kundesenter Innsamling Kundeservice Fakturering Eierandeler andre selskaper renovasjon Kundebehandling teknisk drift utvikling, kommunikasjon og miljø Nye krav/løsninger planarbeid/prosjekter Informasjon/ kommunikasjon HMs Nedlagte deponier teknisk drift Gjenv.stasjoner returpunkter Kontroll It/ID-vekt Lagerhold Byttebil Ansatte i Avfall Sør per Generalforsamling avfall sør as Selskapet har totalt 72 fast ansatte, fordelt på 25 kvinner og 47 menn, inkludert fast deltidsansatte. Dette utgjør 67,46 årsverk. Av disse var 17,4 årsverk utleid til Avfall Sør Bedrift AS. Selskapets ledergruppe består av tre menn og to kvinner. Selskapet arbeider løpende gjennom rekruttering og forfremmelser for likestilling mellom kjønnene. styre avfall sør as Daglig leder Sigurd Tvedt administrasjon Økonomi personal/hms arkiv/merkantil IKt (intern struktur) Innkjøp gjenvinning deponi Gjenvinning Jordproduksjon Deponering annet avfall sør as og avfall sør Bedrift as administrativt utvalg Behandling Deponering Kompostering produksjon Kompostering Bio slam annet generalforsamling avfall sør Bedrift as Mjåvannsveien 23 as Mjåvann avfallsanlegg Støleheia Avfallsanlegg Ved Støleheia Avfallsanlegg er det til sammen 2 fast ansatte som ledes av: Britt G. Iversen avdelingssjef Roy Harald Mykland formann kompostanlegg Dag Helge Tronstad formann deponi og gjenvinning styre avfall sør Bedrift as Daglig leder Geir ove tørnkvist sørlandsparken avfallsanlegg Driftskoordinator Controller/regnskap salg og innsamling gjenvinningsareal gjenvinningsareal Kundesenter flishugger

5 6 Sørlandsparken Avfallsanlegg Ved Sørlandsparken Avfallsanlegg er det til sammen 9 Arbeidsmiljø, sykefravær og stabilitet Sykefravær ( ) 7 fast ansatte som ledes av: Selskapet er IA-bedrift og har avtale om bedrifts- Leif H. Nielsen helsetjeneste med Hjelp 24 som er et selskap eid av driftsleder Thorlaug Rabbersvik stedfortreder for driftsleder Mjåvann Avfallsanlegg Ved Mjåvann Avfallsanlegg er det til sammen 23 ansatte som ledes av: Geir Ove Tørnkvist daglig leder Avfall Sør Bedrift AS Pål Bjørsvik leder salg og innsamling Rune Johansen driftsleder Gjensidige Forsikring. Det er etablert en ordning der de ansatte som ønsker dette får dekket dokumenterte treningsutgifter. Dette innberettes som skattepliktig inntekt. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over totalt sykefravær blant selskapets ansatte. I 29 var det totale sykefraværet 8,2 %, hvorav 1,7 % var korttidsfravær. Høyt langtidsfravær har i liten grad sammenheng med forholdene i selskapet. Det er styrets oppfatning at arbeidsmiljøet og den generelle trivsel på arbeidsplassen er god, og etter flytting til nye lokaler i Vigeveien 52 har selskapets administrasjon fått vesentlig bedre arbeidsforhold. 12% 1% 8% 6% 4% 2% 3,8% 1,2% 1,7% 3,4% 5,4% 2,% 1,8% 1,4% 2,9% 1,9% 8,4% 2,3% 6,4% 2,8% 8,5% 1,7% Korttidfravær 7,7% 7,9% 1,% 1,6% 5,9% 1,2% Langtidsfravær 9,1% 8,2% 1,5% 1,7% Gjenvinningsstasjoner Mjåvann Songdalen I 29 har det ikke vært alvorlige arbeidsulykker i bedriften. % 2,6% 7,3% 3,4% 7,9% 8,5% 6,% 3,6% 6,8% 6,1% 6,9% 4,7% 7,6% 6,5% Sørlandsparken Kristiansand Støleheia Vennesla Høllen Vest Gjenvinningsstasjon Søgne Administrasjon Administrasjonen består av til sammen 19 fast ansatte som ledes av: Sigurd Tvedt daglig leder Egil Ausland avdelingssjef administrasjon Elisabeth A. Helle avdelingssjef Utvikling, Kommunikasjon og Miljø Frode Rosland avdelingssjef Renovasjon Registrerte avvik og hendelser i 29 Det ble registrert totalt 42 avvik og hendelser i avvik ble klassifisert som personskader eller mulig tilløp til personskade. Personskader som kan nevnes er mindre kutt, stikk og sprut av kjemikalier. 7 avvik skyldes forhold knyttet til kjøretøy og trafikk på anleggene. 6 avvik skyldes rutinesvikt som ulåste dører/porter m.v. 5 avvik var relatert til ytre miljø. Brann og branntilløp Det har vært fire små branntilløp på Støleheia Avfallsanlegg i 29 (i slampellets, finstoff fra kompost, hage-/ parkavfall og i strukturmateriale til komposteringsprosessen). Alle tilløpene ble slukket / håndtert før det utartet seg. I tilegg var det en brann på deponiet på Støleheia. En ansatt i Avfall Sør oppdaget på vaktrunden den at det brant på deponiet. Flere ansatte ble tilkalt, og sammen med brannvesenet fikk de raskt slukket brannen.

6 Renovasjon Smart Sortert Undergrunnscontainere <#> 8 <#> 9 Alle de 4 kommunene var med å legge premisser for anbudet. På grunnlag av anbudet ble RenoNorden sent høsten 28 valgt som renovatør for I forbindelse med avfallsplanarbeidet ble det vedtatt å innføre Kristiansands innsamlingssystem «Smart sortert» i hele regionen. Arbeidet med å forberede innføring av dette systemet har krevd betydelig innsats både fra Avfall Sør og eierkommunene. Den mest krevende jobben var å registrere og datamerke alle 27. avfallsbeholderne i Songdalen, Søgne og Vennesla. I 29 ble det plassert ut flere undergrunnscontainere. Containerne er plassert ut både i husholdnings- og hytterenovasjon. På Justneshalvøya og på Torvmoen i Søgne er det plassert ut flere titalls containere. I Kongshavn og på Lindebø brygge på Flekkerøya er det plassert 6 undergrunnscontainere til bruk for hyttefolket. Undergrunnscontainere passer best der folk bor tett, for eksempel boligblokker og sentrumsnære områder. Systemet vil også være velegnet der bruk av tradisjonelle avfallsbeholdere og containere enten er skjemmende eller gjør fortau og veier vanskelig fremkommelige. Undergrunnscontainere kan lett tilpasses teknologien i Smart Sortert. Det er stor pågang fra flere utbyggere som ønsker å ta i bruk dette systemet. Når Avfall Sør har høstet erfaring fra de stedene systemet er tatt i bruk, vil bruken av undergrunnscontainere øke betydelig. Generelt Sammenslåing av RKR og renovasjonsavdelingen i Kristiansand kommune til Avfall Sør og arbeidet med å forberede iverksettelse av nytt innsamlingsanbud og innføring av Smart sortert i hele regionen har i stor grad preget innsatsen i 29. Avfall Sør har i løpet av 29 overtatt all innsamling av avfall i alle 4 eierkommunene. Dette har vært mest utfordrende i Songdalen, Søgne og Vennesla. Til tross for en del forskjeller i tidligere rutiner og databaseverktøy, har overtakelsen og samkjøringen av felles innsamling i alle 4 kommunene gått meget bra. Imidlertid vil det nok ta litt tid før alle innbyggerne i de 4 kommunene har vendt seg til at det er Avfall Sør som har ansvaret for renovasjonen. Nytt renovasjonsanbud og Smart sortert Allerede i 27 ble det bestemt at det skulle utarbeides et felles anbud for innsamling av avfall for hele regionen. Denne jobben har bydd på flere utfordringer: Ulike databaser for kundehåndtering i Kristiansand og Avfall Sør og de 3 andre kommunene. Dette medførte vanskeligheter med å overføre data fra de 3 kommunene til Avfall Sør. Mangelfull oversikt og kunnskap om abonnentene i de 3 minste kommunene. Dette gjelder både ansatte i Avfall Sør og de 3 kommunene. Mangelfull gjennomføring av selve merkejobben. Det var gjort avtale med dataleverandøren AMCS om at de skulle gjennomføre selve merkingen. AMCS sine folk gjennomførte denne jobben på en lite tilfredsstillende måte som har medført betydelig etterarbeid for Avfall Sør. I tillegg til registrerings- og merkejobben har det vært en del utfordringer med det tekniske utstyret på bilene. Disse utfordringene har imidlertid leverandøren AMCS løst fortløpende. Oppsummert kan man si at kombinasjonen nytt innsamlingsanbud og innføring av Smart sortert har vært meget krevende. Den høye kompetansen, faglig dyktighet og innsatsen hos de ansatte i Avfall Sør har vært helt avgjørende for at vi har lykkes med dette prosjektet..

7 samlingsdata fra Kristiansand kommune. Tilsvarende I perioden fra 23 til 29 har det vært en vekst i antall Det er særlig beholdertypene 12 bioavfall og 12 Avfallsinnsamling i Kristiansand 1 data vil også være tilgjengelig for de tre andre tømminger på 3 prosent. Det var størst vekst i begynnelsen restavfall som best kan si noe om utviklingstrender. 11 Til tross for utfordringer med omstilling og sammenslåing kommunene fra 21. av perioden, med vekstrater på mellom 6 og 8 Disse 2 dunkene er også vist i figuren under. av gamle RKR og renovasjonsavdelingen Husholdningens bruk av innsamlingssystemet måles prosent per år. Etter 26 har veksten flatet ut og utgjør i Kristiansand kommune til Avfall Sør, har innsamlingen i de 4 kommunene gått relativt smertefritt. Innsamlingen i Songdalen, Søgne og Vennesla ble gradvis overtatt utover høsten 29. I figurene på de to neste sidene er det vist en del inn- i antall tømminger av de ulike avfallsbeholderne. I figuren under er det vist alle tømminger av alle bioog restavfallsbeholdere siden 23 og frem til og med 29: mellom 2,5 og 3 prosent per år. Det er ulik vekstrate på de ulike avfallsbeholderne. Antall tømminger i snitt per avfallsbeholder er ofte en bedre måte å vurdere utviklingen i tømmehyppighet. I tabellen under er dette vist for alle aktuelle beholdere fra 23 til og med 29 for Kristiansand. Det er en klar vekst i antall tømminger per avfallsbeholder i hele perioden, veksten avtar betydelig mot slutten av perioden. Forholdet mellom antall tømminger av bioavfall og restavfall er også under endring. Det tømmes relativt få bioavfallsbeholdere i forhold til antall tømte restavfallsbeholdere. Også bioavfall øker og det er god plass i disse dunkene. Årlig tømminger av husholdningsavfall - alle dunker Husholdningers gjennomsnittlige antall tømmninger av 12 l dunker Husholdningers gjennomsnittlige antall tømmninger - per år Type beholder bio 16,5 17,2 17,7 17,8 18,3 18,7 18,9 24 bio 24,9 27,2 28,8 31,5 33,2 32,6 33,6 12 rest 21,6 24,8 25,7 26,3 26,5 27,5 28,2 24 rest 27,3 3, 31,8 32,5 32,9 34,3 35,1 66 rest 36,6 37,9 4,9 41,3 43,5 44,4 44,

8 avfall sør bedrift AS <#> 12 <#> 13 I forbindelse med overføring av arbeidsoppgaver og kunder fra Kristiansand kommunes renovasjonsavdeling fikk RKR Næring AS nytt navn fra 1/7 29. Det nye navnet ble Avfall Sør Bedrift AS. Det ble overført cirka 1. nye næringskunder fra Kristiansand kommune. Mottak av avfall fra næringslivet Avfall Sør Bedrift AS tilbyr en miljømessig forsvarlig håndtering og behandling av avfall fra næringslivet i landsdelen. Samarbeid med sentrale aktører innen renovasjon på Sørlandet gjør at vi håndterer en betydelig del av avfallet som oppstår hos bedrifter i vår region. Aktiviteten ved våre anlegg i Sørlandsparken og på Mjåvann industriområde, har utviklet seg noe i 29. Dette til tross for finanskrisen. Tilbudene ved anleggene er tilrettelagt slik at bedrifter selv kan levere avfallet sitt på en hensiktsmessig måte. Lokale transportører som arbeider innen containerrenovasjon leverer også avfall ved våre avfallsanlegg. Innsamling av avfall fra næringslivet Gjennom 29 har det vært fokus på å strømlinjeforme apparatet for innsamling av avfall fra næringslivet. Det har vært en utfordring å få til effektive kjøreruter mellom kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla i forbindelse med overtakelsen av næringskundene fra Kristiansand kommune. Utover den ordinære beholderrenovasjonen for våtorganisk avfall, papp, papir og restavfall, er det utviklet et velfungerende system for henting av papir til makulering, farlig avfall, smittefarlig avfall, glas-s og metallemballasje samt fraksjonene myk og hard plast. Våre innsamlingstjenester er blitt tatt godt i mot ute i markedet. Flishugging De første månedene i 29 startet relativt rolig. Etter hvert som byggebransjen og husholdningene forsto at det fremdeles var mulig å bygge nytt eller pusse opp, ble det også blåst liv i huggeaktiviteten. Denne aktiviteten holdt seg jevnt ut året. Avsetningen har gått uten de store problemene. Det eksporteres fremdeles en del flis til våre naboer i Sverige og Finland. Prosjektbasert renovasjon Avfall Sør Bedrift AS har gjennom året bistått kunder med prosjektbasert avfallshåndtering knyttet til forurensende masser. Gjennom tett samarbeid med kunder er forurensningsgrad kartlagt, og trygg og riktig disponering av massene gjort i forhold til innholdet av forurensning. Ved Støleheia Avfallsanlegg er det etablert et karanteneområde for å kunne mellomlagre forurensede masser i påvente av at analyseresultatet foreligger. Karanteneområdet er ment brukt til mellomlagring av masser som er akutt forurenset eller der uforutsett forurensning avdekkes ved for eksempel gravearbeider.

9 <#> 14 regnskap for avfall sør AS <#> 15 Driftsresultat for morselskapet i 29 er på kr ,- før finansposter som samlet utgjør kr ,- og ordinært resultat for 29 utgjør kr ,-. Det er utarbeidet konsernregnskap for driftsåret 29. Økonomisk resultat Driften var i 29 preget av stabile forhold når det gjelder avfallsleveranser. Avfallsmengdene i tildelte Resultatregnskap KONSERN 29 KONSERN 28 Note MORSELSKAP 29 MORSELSKAP 28 Egenkapitalandelen i selskapet er på 33,7 %. Totalkapitalen i selskapet er på kr ,-. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets renovasjonsoppgaver fra eierkommunene øker fortsatt, og sammenlignet med 28 økte disse noe med gjennomsnittlig,6 %. Selskapets inntekter utgjør 115,5 mill. kroner, driftsutgifter utgjør 11,9 mill. kroner og Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekt eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Hovedvirksomheten i selskapet gjelder tildelt lovpålagt virksomhet fra eierkommunene. Denne skal etter lovverket skje etter selvkost og gå i balanse over en periode på 3 5 år. Per utgjorde selvkostfondet - finansposter,6 mill. kroner i alt et positivt driftsresultat på 5,3 mill. kroner. Finansposter inkluderer konsernbidrag fra Avfall Sør Bedrift AS med kr ,- Selvkostregnskapet for 29 utarbeides på grunnlag av at hovedvirksomheten i selskapet gjelder tildelt lovpålagt virksomhet fra eierkommunene, og årets resultat Varekostnad Endring avsetning etterdriftsfond Lønnskostnad Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat kr Saldo for selvkostfondet er pr på kr ,- etter et overskudd i selvkostregnskapet i 29 på kr ,-. I tilknytning til deponidriften er selskapet forpliktet til å avsette midler til fremtidig avslutning og etterdrift av deponiet på Støleheia. Avsetningen skjer med 5 kr./ utgjør + kr ,-. Gjeld Langsiktig gjeld er kr. 71,5 mill. kroner per Lån i Kommunalbanken med garantiansvar fra eierkommunene utgjør kr. 45, mill. kroner og lån i Spare Finansinntekter og- kostnader Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i annet foretak Renteinntekter og andre finansinntekter Verdiregulering aksjer Kostnader på investering i datterselskap Rentekostnader og andre finanskostnader Ordinært resultat før skattekostnad tonn nedbrytbart avfall, og etter avsetning på kr ,- i 29 utgjør etterdriftsfondet pr kr ,-. Avsetningen skjer mot balansen. banken Pluss utgjør 26,5 mill. kroner. Gjennomsnittlig gjenværende avdragstid er ca. 11 år. Renten er flytende. Anskaffelser Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Ekstraordinær inntekt 1, Selskapets finansielle stilling er tilfredsstillende. Styret Det ble i 29 foretatt anskaffelser i form av anleggs Årsresultat og daglig leder er tilfreds med selskapets utvikling. Kommunale lånegarantier, selvkostprinsippet for lovpålagt virksomhet for eierkommunene samt etterdrifts- midler på i alt 12,4 mill. kroner. Anleggsmidlene fordeler seg med 3,7 mill. kroner på driftsutstyr og inventar, 5,5 mill. kroner på større maskiner og anlegg,,8 mill Konsernets årsresultat Minoritetens årsresultat fondet for deponiet på Støleheia, gir selskapet god sikkerhet i forhold til fremtidige forpliktelser, også etter at inntektene fra deponering av restavfall blir redusert ved kommende overgang til forbrenning av restavfall. kroner på opparbeidelse og vedlikehold av anlegg samt 2,4 mill. til nybygg og bygningsmessige arbeider. Disponering av årsresultatet Overskuddet for 29 på kr ,- er vedtatt disponert med kr. 1.5.,- i utbytte til eierkommunene Overføringer Overført annen egenkapital Avsatt utbytte Mottat konsernbidrag Avsatt konsernbidrag Avsatt til fond for vurderingsforskjeller Overført til minioritetsinteresser Sum overføringer og kr ,- som er overført til annen egenkapital.

10 <#> 16 <#> 17 Balanse Egenkapital og gjeld Balanse Eiendeler KONSERN 29 KONSERN 28 Note MORSELSKAP 29 MORSELSKAP 28 KONSERN 29 KONSERN 28 Note MORSELSKAP 29 MORSELSKAP Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital ( 3 aksjer à kr. 1 ) Overkursfond Sum innskutt egenkapital ANLEGGSMIDLER Immatrielle eiendeler Utsatt skattefordel Prosjektutviklingskostnader og rettigheter Sum immaterielle eiendeler Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Minoritetsintereser Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Avsetning- og etterdrift deponi Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lånekapital Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Utbytte Forpliktelse varelager Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL , , Varige driftsmidler Bygninger Maskiner og anlegg Drifttsløsøre,inventar og kontormaskiner Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap Lån til foretak i samme konsern Investering i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Investeringer Markedsbaserte aksjer og obligasjoner Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER ,

11 avfallsmengder <#> 18 <#> 19 Vi kaster mindre fortsatt høy gjenvinningsandel Avfall Sør behandlet i 29 totalt over 134. tonn avfall, en nedgang på 19 % eller over 3. tonn fra 28. Størst nedgang registreres til deponi på Støleheia. Her ble det i 29 mottatt tonn avfall, mot tonn i 28. Nedgangen skyldes lavere mengder forurensede masser i 29. Kompostering Ved komposteringsanlegget på Støleheia ble det behandlet tonn bioavfall og avløpsslam i 29. Dette er en økning fra 28. på drøye 4 %, tilsvarende 914 tonn Høy grad av materialgjenvinning I 29 tok Avfall Sør imot totalt tonn avfall til annen materialgjenvinning (trukket fra bioavfall til kompostering). Dette er en nedgang på nær 1 % i forhold til 28 og skyldes i stor grad reduserte mengder næringsavfall (nær 2 %). Til tross for en total nedgang, oppnådde Avfall Sørs eierkommuner i 29 en gjennomsnittlig gjenvinningsgrad for husholdningsavfall på 61,1 %. Gjenvinningsandelen har i flere år holdt seg stabilt rundt 6 %, noe som er i samsvar med målene som er fastsatt i gjeldende avfallsplan. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Mottak av plastemballasje til returpunkter har også økt hvert år siden innføringen i år 2. I 29 registrerte Avfall Sør en mindre nedgang i innsamlet papir, glassog metallemballasje, tekstiler, elektroavfall og farlig avfall. Husholdningene leverer nå over tre ganger så mye avfall til de kommunale gjenvinningsstasjonene og returpunktene som for 15 år siden. Dette skyldes blant annet økt forbruk, et godt utbygd tilbud med gratis levering på fire gjenvinningsstasjoner, med landets beste åpningstilbud tilsvarende 66 timer i uka, og over 5 etablerte returpunkter. Nær halvparten av husholdningenes totale avfallsmengde transporteres nå til returpunkter og gjenvinningsstasjoner. Et halvt tonn per innbygger Hver innbygger i Kristiansandsregionen kastet 52 kilo avfall i 29. Dette er 11 kilo mindre enn i 28. En gjennomsnittlig husholdning kvitter seg med rundt 1.2 kilo avfall i året. Trenden i vår region stemmer bra med landsgjennomsnittet. Her var reduksjonen på 14 kilo i 29, men total avfallsmengde var en del lavere, med 42 kilo per innbygger. Populære bringemottak Siden oppstarten med gjenvinningsstasjoner i 1995 er det årlig registrert økte mengder inn til stasjonene. 29 var intet unntak, selv om økningen kun var på,5 %.

12 <#> 2 <#> 21 avfallsmengder (tonn) fordeling av alt avfall avfall sør håndterte i 29 Innsamlede eller mottatte avfallsmengder i kommunale innsamlingsordninger og ved Avfall Sørs avfallsanlegg Til kompostering Endring Bio-avfall ,9 Avløpsslam og lignende ,5 Sum avfall til kompostering: ,1 43 % 18 % Kompostering annen materialgjenvinning Deponering (eksl. dekkmasser) Annen materialgjenvinning Kristiansand (eks. kompostering) ,2 Songdalen (eks. kompostering) ,5 Søgne (eks. kompostering) ,4 Vennesla (eks. kompostering) ,4 Mjåvann Avfallsanlegg (avfall fra næringslivet) , Sørlandsparken Avfallsanlegg (avfall fra næringslivet) ,1 Støleheia Avfallsanlegg (avfall fra næringslivet) ,5 39 % Sum avfall til materialgjenvinning: ,7 Til deponi (eks. dekkmasser) Restavfall ,8 Redeponert avfall (inkl. forurensede masser før 1999) ,5 Celledeponert avfall ,8 Asbest til celledeponi ,2 Sum avfall til deponi: ,8 Totale avfallsmengder Sum totalt mottatt avfallsmengde: ,5 Dekkmasser ,7 deponert restavfall på støleheia (totalt ca. 55. tonn) Deponiet på støleheia åpnet 1. juni Deponiet på randesund ble stengt 15. september * eksklusive dekkmasser og celledeponert ensartede uorganiske masser

13 <#> 22 Forbruksavfall i Kristiansandsregioenen Med forbruksavfall menes vanlig avfall, farlig avfall, også større gjenstander som inventar og lignende fra husholdninger og næringsvirksomhet i kommunale innsamlingsordninger. I 29 ble det totalt mottatt tonn forbruksavfall i kommunal hente- og bringeordninger i Kristiansandsregionen. 59,3 % av dette avfallet, tilsvarende tonn, ble gjenvunnet, mot 59,9 % året før. 4,7 % av avfallet ble deponert på Støleheia i 29, mot 4,1 % året før. Kompostering av bio-avfall og avløpsslam Støleheia komposteringsanlegget er et innebygget bingekomposteringsanlegg, som komposterer både matavfall og avløpsslam fra kommunale renseanlegg. De siste årene er det kompostert mellom 23. og Alt salg av kompost og jordprodukter fra Støleheia Avfallsanlegg skjer gjennom Agder Vekst AS. Avfall Sør AS er 5 % deleier av selskapet som ble stiftet i 21. For mer informasjon om salg av kompost, jordprodukter og bark fra Agder Vekst, se: <#> 23 Forbruksavfall i Kristiansandsregionen 24. tonn årlig med bioavfall og avløpsslam. 7 Utnytt hengeren etter et besøk på gjenvinningsstasjonen: totalt Gjenvinning Deponi Total mengde forbruksavfall i Kristiansandsregionen 65% (% av total mengde) 58 % 57 % 58 % 58 % 6 % 6 % 59,7 % 59,8 % 59 % 6 % 59 % 55% til gjenvinning til deponi 45% 42 % 43 % 42 % 42 % 4 % 4 % 4,3 % 4,2 % 41 % 4 % 41 % 35%

14 <#> 24 <#> 25 Levert avfall på kommunale gjenvinningsstasjoner Fordeling av avfall håndert av Avfall Sør i 29 dunkesystem, gjenviningsstasjoner og returpunkter Deponi (tonn) Gjenvinning (tonn) (59,9 %) (66,8 %) (69, %) (65,5 %) (67,2 %) (67,6 %) (68,5 %) +,5 % (68,4 %) (66,3 %) (66,2 %) (67,1 %) (68,6 %) (67,9 %) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 6,6 % 6,8 % 6,9 % 6, % 6,8 % 6, % 5, % 4, % 3,2 % 3,6 % 4, % 29 % 28 % 3 % 35 % 37 % 37 % 41 % 42 % 45 % 44 % 44 % 65 % 65 % 63 % 59 % 57 % 57 % 54 % 54 % 52 % 52 % 52 % 1 % Kommunenes driftskostnader for gjenviningsstasjonene fra Nettokostnader belastet renovasjonsgebyret (mill. kroner) % Dunkesystemet - Hentes Gjenvinningsstasjonene - Bringes Diverse andre ordninger ,1 4,9 6,5 9,7 11, 13,3 15, 16, 18,5 21, 25, 27,1 34,2

15 <#> 26 <#> 27 Husholdningsavfall per innbygger - utvikling Dette gjenvinner hver innbygger: 6 kg 5 kg 4 kg 3 kg Kristiansand songdalen søgne Vennesla Veiet gjennomsnitt (Kg per år) (kg husholdningsavfall til gjenvinning per person) Kristiansand 312 kg per person til gjenvinning 1: Bio-avfall (brun dunk) : 72,7 kg 2: Hjemmekompostering : 3,8 kg 3: Drikkekartong : 1,5 kg 4: papir og papp (grønn dunk) : 49,8 kg 5: UFF-tekstilcontainer : 2,3 kg 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter : 7, kg 7: plastinnsamling : 3, kg 8: Gjenvinningsstasjonene : 172, kg 2 kg 1: Bio-avfall (brun dunk) : 73,9 kg 1 kg sogndalen 318 kg per person til gjenvinning 2: Hjemmekompostering : 1,9 kg 3: Drikkekartong : 1,2 kg 4: papir og papp (grønn dunk) : 51,7 kg 5: UFF-tekstilcontainer : 1,4 kg : Glass-/metallemballasje fra returpunkter : 7, kg 8: Gjenvinningsstasjonen : 172, kg Gjenvinningsfraksjoner fra gjenvinningsstasjonene restavfall (grå dunk) restavfall fra gjenvinningsstasjonene papiravfall (grønn dunk) Bio-avfall (brun dunk) Glass- og metallemballasje (returpunkter) *tekstiler (returpunkter) 268 Farlig avfall (rød kasse Kristiansand) 22 Hytterenovasjon (restavfall) Hjemmekompostering plastemballasje (returpunkter Kristiansand) Avfall fra husholdningene i Kristiansandsregionen fordelt etter ordning i 1999 og 29 (tonn per år) på returpunktene i Kristiansandsregionen ble det igangsatt en ny innsamlingsordning av tekstiler 1. juli 27. tidligere Frertex - nå UFF søgne 325 kg pr. person til gjenvinning vennesla 37 kg per person til gjenvinning 1: Bio-avfall (brun dunk) : 66,6 kg 2: Hjemmekompostering : 13,6 kg 3: Drikkekartong : 1,2 kg 4: papir og papp (grønn dunk) : 61,8 kg 5: UFF-tekstilcontainer : 3,2 kg 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter : 6,8 kg 8: Gjenvinningsstasjonen : 172, kg 1: Bio-avfall (brun dunk) : 6, kg 2: Hjemmekompostering : 5, kg 3: Drikkekartong : 1,2 kg 4: papir og papp (grønn dunk) : 59,2 kg 5: UFF-tekstilcontainer : 3,1 kg 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter : 7, kg 8: Gjenvinningsstasjonen : 172,

16 PRISER OG GEBYRER <#> 29 <#> 28 Innlevert elektroavfall Prisutvikling ved levering av husholdningsavfall på Støleheia (tonn) 1 4 (kr. per tonn inkl. mva.) år: Kg per innbygger: , , ,27 7, ,34 9, ,65 12, , , ,6 Elektronikkavfall Hvitevarer Kuldemøbler Næringselektro statlig sluttbehandlingsavgift på avfall (innført 1. januar 1999) restavfall Bio-avfall Renovasjonsgebyrer (tonn) Innlevert farlig avfall Utvikling fra for standardabonnement (3 x 12-liters grå, brun, grønn dunk) (beløp inkl. mva.) Kg per innbygger 1,9 2,14 2,18 2,21 2,53 2,56 3,17 3,12 3,34 2,36 2,6 totalmengde (tonn) Kristiansand songdalen søgne Vennesla Avfall Sørs eierkommuner ligger på gebyrtoppen for husholdningsrenovasjonen blant Agders 3 kommuner. Songdalen ligger aller høyest med kr inklusiv moms, mens gjennomsnittet i Vest-Agder er kr. 2.63,-. I alle de fire kommunene i Kristiansandsregionen dekker renovasjonsgebyret driften av den kommunale gjenvinningsstasjonen. Dette utgjør om lag kr. 7.- per husholdning. Husholdningen kan da sortere sitt avfall på gjenvinningsstasjonen seks dager i uken (tilsvarende 66 timer), uten å betale for det. I de fleste kommunene i Vest-Agder dekkes deler av driften av gjenvinningsstasjonene inn ved betaling ved levering enten per sekk, tilhengerlass, per tonn eller per tonn levert restavfall.

17 Sammendrag av miljøkontrollrapport <#> 3 Verdens Miljødag Miljøkontroll av Støleheia Avfallsanlegg. <#> 31 På Verdens Miljødag 5. mai, delte kommunikasjonsansvarlig Lars Pedersen ut premie til Solholmens 1. klasse for deltagelse i en regional tegnekonkurranse. Øvrige skoleklasser som vant kr samt en kasse tegne-/ skriveblokker var: Wilds Minne (2. klasse), Moseidmoen (3. klasse) og Justvik skole (4. klasse). Utslipp til vann Håndtering av forurenset vann Alt vann fra asfalterte arealer på Støleheia Avfallsanlegg samles opp (spillvann) og føres til et internt renseanlegg sammen med sigevann fra deponi. Renseanlegget ble tilført m 3 sigevann, 8 1 m 3 spillvann og m 3 nedbør i 29. Renseanlegget består av to trinn, første en luftet lagune, deretter et sedimenteringsbasseng. Etter opphold i sedimenteringsbassenget slippes vannet i lukket rør til Otraledningen, som slipper ut renset avløpsvann på 5 m dyp i Kristiansandsfjorden. Dette ble i 29 sluppet på m 3 avløpsvann til Otraledningen. Utslippsmengder av kjemiske stoffer Utslippsmengde er beregnet ut fra målinger av både vann- og sedimentprøver. Beregningene for 29 viste at for alle stoffer, unntatt PAH16, ga beregninger med vannprøver de høyeste utslippsmengdene. Utslippene i 29 var ikke spesielle i forhold til tidligere år, men det ble beregnet mindre utslipp av KOF og kadmium enn før. Utslippene av TOC, kobber og sink var derimot større enn tidligere. Utslippet av nitrogen i 29 tilsvarte 88 personekvivalenter (pe), KOF 25 pe mens fosfor, BOF og suspendert stoff tilsvarte 9-1 pe. Stoffutslipp (kg) fra 2 til 29 er gitt i påfølgende tabell. Stoffutslipp til otraledningen Alle mengder i kg. Parameter vann 9 29 sed. Total - fosfor Total -nitrogen Ammonium KOF BOF TOC Bor Jern Kobber 1,9 2,7 2,8 8,6 6,9 6,4 5,4 6,9 9,1 3,5 Krom 5,9 6,3 9, ,7 Arsen 3,7 3,3 4,7 8,4 4,8 4,1 4,4 8,8 4,4,8 Nikkel 6, 4,8 7,5 11 9, ,1 Sink ,5 11 9, Bly,65,59,85 1,8 1,3 1,2 1, 1,3 1,1,7 Kadmium,19,12,35,43,42,2,19,47,15,11 Kvikksølv,5,2,3,8,8,29,1,8,9 PAH16,6,15,13,84,24,15,16 BTEX,19 1,4,14,13,14,9 Olje C1 -C PCB,8,1

18 og kadmium har derimot aldri vært registrert lavere. Renseeffekt Utslipp til luft <#> 32 Vannkvaliteten i Mørkvann (nord for anlegget) og <#> 33 i bekk fra østre plate var uendret eller bedre i 29. Det ble produsert energi på kwh (tilsvarende Kvaliteten på avløpsvannet ut fra renseanlegget viste Mørkvann er sommer og høst påvirket av bakterier, noe Utslipp fra 38 eneboliger med et årsforbruk på 25 kwh). stort sett bedre analyseresultater enn tidligere. Akutt som kan skyldes påvirkning fra måker. komposteringsanlegget toksisk screening (Microtox-metoden) viste at avløpsvannet ikke hadde toksiske effekter på vannlevende I tillegg ble det gjenvunnet varmeenergi på Den kjemiske vannkvaliteten i Lolandsbekken viser at Luft fra komposteringsanlegget på Støleheia renses i et kwh fra gassmotoren. Denne energien brukes til oppvarming av luft til komposteringshallen. organismer i 29. Beregnet renseeffekt i 29 var nitrogen, KOF og jern fortsatt er i tilstandsklasse IV-V, lukket luftrenseanlegg (biofilter) med varmegjenvinning. Det ble ikke tatt luktmålinger i 29, den årlige relativ lik tidligere år. Det er beregnet gjennomsnitt men i gjennomsnitt er vannkvaliteten i bekken fra av årlige renseeffekter for perioden 22 29, her tilstandsklasse II til II/III. Innholdet av TKB er blitt lavere luktmålingen for 29 ble tatt i begynnelsen av 21. Meldinger fra naboer om lukt fra rangert med beste renseeffekt øverst: og medfører tilstandsklasse III i hele bekken. Denne viste en rensegrad på 97 %. Støleheia avfallsanlegg Renseeffekt aromater (BTEX): 96 % Renseeffekt suspendert tørrstoff: 72 % Renseeffekt tungmetaller gr.1 (Cu, Zn, Pb, Cd, Hg): % Renseeffekt olje og tjærestoffer PAH16: % Renseeffekt kjemisk oksiderbare stoffer (KOF/jern): % Renseeffekt TOC/ammonium/fosfor/ nitrogen: % NIVA (Norsk institutt for vannforskning) gjennomførte en begroingsundersøkelse av Lolandsbekken i 28, og videre en undersøkelse av bunndyrsfauna i 29. Bunndyrsfaunaen viste da ingen markerte endringer i sammensetningen, noe som kan type på at det har vært en bedring i den fysisk-kjemiske vannkvaliteten siden høsten 28. Undersøkelsene rapporteres i egen rapport. Grunnvann Grunnvannskvaliteten nedstrøms deponiet var fortsatt Utslipp fra deponi Deponigass samles opp i deponiet og brukes som «brensel» i en gassmotor med el-generator. I 29 ble det samlet opp Nm 3 deponigass, som i snitt inneholdt 49,6 % metan. 44 % av gassen ble benyttet til energiproduksjon, den resterende gassmengden ble brent i fakkel. Årsaken til den lave energiproduksjonen skyldes driftsproblemer med gassmotoren. Avfall Sør mottok i 29 totalt 12 meldinger fra naboer om lukt fra Støleheia avfallsanlegg. Meldingene omfattet 9 dager fordelt på 3 dager første halvår og 6 dager andre halvår. Antall meldinger økte mot slutten av 29, dette skyldtes i hovedsak lukt fra deponiet. Det nærmet seg slutten av deponering av biologisk nedbrytbart avfall, og siste etasje med denne type avfall ble fylt opp. Mot slutten av året ble det gjort klart til graving av gassgrøfter for uttak av deponigass. Renseeffekt tungmetaller gr.2 (Cr, As, Ni): % ikke tilfredsstillende i to brønner, noe som antakelig fortsatt skyldes påvirkning av et sigevannsutslipp Best rensing over tid er det av aromater (bensen, toluen, etylbensen, xylen), som er flyktige forbindelser som blåses ut fra det luftede bassenget. Også fjerningen av suspendert tørrstoff i sedimentbassenget fungerer bra. i overvannsrøret i 28. Vannkvaliteten i brønnene bedres, og følges opp videre. Grunnvannskvaliteten i brønnene nedstrøms renseanlegget endret seg lite og er fortsatt tilfredsstillende Dårligst rensing er det av tungmetallene krom, arsen og nikkel. Dette er forbindelser som ikke oksideres eller på andre måter ikke reagerer kjemisk eller biologisk, og som ikke fjernes i sedimentbassenget. Overvann (rent vann) og resipient Overvannet ut fra avfallsanlegget endret seg lite i 29, men det ble påvist mer nitrat og høyere konduktivitet enn vanlig. Innholdet av tungmetallene sink, krom, bly

19 Diverse fra Støleheia Avfallsanlegg 29 <#> 34 <#> 35 Støleheia Avfallsanlegg - Antall meldinger om lukt Diverse antall dager Støleheia Avfallsanlegg - Antall dager med meldinger om lukt Nye rammebetingelser for behandling av restavfall Rammebetingelsene for behandling av restavfall ble endret i 29. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT) foreslo i 24 et forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall. Forbudet ble vedtatt av miljøverndepartementet i juni 28, med iverksettelse 1. juli 29. Parallelt med at forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall ble utredet, måtte alle deponieiere i Norge søke om ny tillatelse iht forurensningsloven. Støleheia Avfallsanlegg fikk ny tillatelse til videre drift den Forurensningsmyndighetene åpnet også opp for å gi dispensasjon til deponering av biologisk nedbrytbart avfall til deponieiere som var involvert i bygging av et forbrenningsanlegg. Avfall Sør var pådriver for bygging av Returkraft-anlegget, og fikk dispensasjon til å deponere biologisk nedbrytbart avfall til Returkraft står klart i løpet av 21. Når Returkraftanlegget er i drift, vil det ikke bli deponert biologisk nedbrytbart avfall på Støleheia Avfallsanlegg (f.eks restavfall fra grå dunk). Det vil fortsatt deponeres noen avfallstyper, men det er kun uorganiske masser og andre masser med under 1 % organisk karbon som det fortsatt blir tillatt å deponere, f.eks forurenset jord. Nytt tak på siktebygg tilhørende Støleheia Komposteringsanlegg I løpet av 28 ble taket på komposteringshallen skiftet. I 29 ble taket på det tilhørende siktebygget skiftet. Taket ble da forsterket i forhold til tidligere bygg. Samtidig som det ble bygget nytt tak, ble det satt inn et nytt siktebord (Komptech Multistar 3SE stjernesikt) i det eksisterende stasjonære sikteanlegget. Sikteoppdrag Støleheia Avfallsanlegg har i 29 solgt sikteoppdrag til eksterne kunder. Erfaring med jordproduksjon for Agder Vekst gjør at vi har tilegnet oss stor kompetanse på dette området. Et sikteoppdrag kan være sikting av bark eller produksjon av jordblandinger. Til dette benyttes mobile stjernesikt (Komptech Multistad L3). antall dager

20 AVFALL SØR AS <#> 36 <#> 37 Nøkkeltall morselskap 29 Eierkommuner (innbyggere) samlet antall: Kristiansand songdalen søgne Vennesla totalt sykefravær: 8,2 % (herav kortidsfravær 1,7%) husholdningsavfall fra avfall sørs eierkommuner: tonn totalt husholdningsavfall per innbygger: 52 kg. fordeling av husholdningsavfallet: 38,9 % til deponi (197 kg per innbygger) 13,2 % til kompostering (76 kg per innbygger) 47,9 % til annen gjenvinning (234 kg per innbygger) driftsinntekter: 115,5 mill kroner driftskostnader: 11,9 mill kroner finansposter - totalt:,6 mill kroner (inkludert konsernbidrag) Årsresultat: 5,24 mill kroner Årsresultat - selvkost:,13 mill kroner (selvkostresultat) langsiktig gjeld: 71,5 mill kroner (646 kr. per innbygger)

21 Avfall Sør AS Pb Kristiansand Telefon Faks Org. Nr