MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: mandag kl H: torsdag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 13/08 14/08 15/08 16/08 17/08 18/08 19/08 20/08 MUNTLIG SPØRRETIME REFERATER I KOMMUNESTYRET ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR NORDRE LAND "FRA PRAT TIL HANDLING" ARBEIDSGIVERPOLITIKK I NORDRE LAND KOMMUNE KJØKKENDRIFT, BRUKERUNDERSØKELSE OG STATUS FELLES ARKIVLØSNING FOR KOMMUNENE I OPPLAND SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN TIL UTBYGGING AV DJUPÅDALEN SENTRALSKYTEBANE SØKNAD OM FORTETTING AV REGULERINGSPLAN FOR FJELLOLIA SØR

2 21/08 22/08 23/08 24/08 25/08 TONLIA BOLIGOMRÅDE - UTBYGGING FELT D OG G NY 2-DELT MODELL FOR BEREGNING AV VA-GEBYRER I NORDRE LAND KOMMUNE (Saken behandles i Hovedutvalg for LMT Innstillingen ettersendes/legges fram i møtet). PLANBEHANDLING - STRATEGISK NÆRINGS- OG UTVIKLINGSPLAN (SNU) RETNINGSLINJER NY DA-ORDNING ERVERV AV GRUNNEIENDOM - ELVEROM BOLIGFELT NORDRE LAND KOMMUNE, den 04. mars Liv Solveig Alfstad ordfører

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 13/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 2004/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/685 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /08 Saksbehandler: JSN Utskrift til: MUNTLIG SPØRRETIME

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 14/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 2005/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/686 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /08 Saksbehandler: JSN Utskrift til: REFERATER I KOMMUNESTYRET Nasjonal Transportplan, andre riksveger og fylkesveger. Vedtak fattet i medhold av Kommunelovens 13. NORDRE LAND KOMMUNE, den 04. mars Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

5 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 15/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 1999/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/11 Saksbeh.: K. Thøring Stensvold Arkivnøkkel.: 141 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: KTS Utskrift til: ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR NORDRE LAND "FRA PRAT TIL HANDLING" Sammendrag: Saken legges fram til drøfting. Vedlegg: Formannskapets prosjektplan vedtatt i sak 13/08 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): ENOVA`s veiledere: 1 Alle kommuner bør ha en energi- og klimaplan 2. Energi- og klimaplanlegging i kommunene en veileder i prossessen. Saksopplysninger: Norge fikk som følge av Kyotoprotokollen mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990 nivået fram til Utslippene har hittil økt med ca 8 %. Dersom det ikke blir innført nye klimatiltak vil utslippene i 2010 sannsynligvis ha økt med 22% over ddet Norge har forpliktet seg til i Kyotoavtalen. Regjeringen har derfor oppfordret kommunene til å utarbeide lokale energi og klimaplaner og å iverksette tiltak som reduserer utslipp av CO2. (st.meld. nr /2007) KS har engasjert seg i saken og kommunene ble invitert til å etabler nettverk innenfor satsingsområdet Livskraftige kommuner. Sammen med Nord Fron, Østre Toten og Stange kommuner har Nordre Land kommune etablert nettverket Klimanettverk innlandet. Nettverkets mål er at vi sammen skal gjøre hverandre dyktigere i forbindelse med utarbeidelse av energi og klimaplaner.

6 Vurdering: ENOVA har i samarbeid med KS og SFT utarbeidet veiledere for utarbeidelse av energi- og klimaplaner. Videre avholder ENOVA kurs rundt om i hele landet for å sette fokus på viktigheten av denne planleggingen. Nordre Land formannskap har med bakgrunn i dette vedtatt at vi skal utvikle en energi- og klimaplan for kommunen og har behandlet og vedtatt vedlagte framdriftplan for planprosessen. Hensikten med dette saksframlegget er: 1. Å gjøre kommunestyret kjent med hva dette planarbeidet skal gå ut på. 2. Å sette fokus på de viktigste utfordringene. 3. Å få en meningsutveksling på hva som er viktigst å vektlegge i en energi- og klimaplan for Nordre Land. Klimautfordringene er sterkt knyttet til vår livsstil og de samfunn vi lever i. Det er derfor viktig å ha med seg i diskusjonen at det ikke bare dreiser seg om utslipsreduksjoner, men det på Lengre sikt også dreier seg om vår livsstil og det samfunn vi lever i. Selv om Nordre Land med sine skogarealer er mer enn klimanøytral, vil på kort sikt tiltak som reduserer utslippene av klimagasser være med på å redusere det totale utslippet. Det er derfor viktig at også vi gjør vårt gjennom plan og tiltak får å bli mer energieffektive og bidra til reduserte utslippene av klimagasser. Saken legges fram til drøfting uten innstilling. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Saken legges fram til drøfting. NORDRE LAND KOMMUNE, den 03. mars Jarle Snekkestad rådmann K. Thøring Stensvold Side 6

7 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 16/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 734/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/375 Saksbeh.: Inger Berit Heimdal Arkivnøkkel.: 030 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet adm /07 Formannskapet adm /07 Formannskapet adm /07 Formannskapet adm /07 Kommunestyret /07 Formannskapet adm /08 Kommunestyret /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: IBH Utskrift til: ARBEIDSGIVERPOLITIKK I NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: 1. Dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune vedtas. 2. Revidering av arbeidsgiverpolitiske reglementer og retningslinjer skal skje i tråd med visjon, verdier og rammer nedfelt i dokumentet. 3. Revidering av Etiske retningslinjer skjer i tråd med verdier og normer nedfelt i dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune. 4. Rådmannen er ansvarlig for å implementere intensjonene som ligger i dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune gjennom en videre prosess i organisasjonen. Vedlegg: Forslag til Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Rådmannen ønsket for ett år siden å sette i gang en prosess med å revidere arbeidsgiverpolitikken i Nordre Land kommune. Det var på tide å modernisere og vitalisere Personalpolitisk dokument fra 1987 og lederplakaten Våre lederprinsipper fra 1997.

8 Det ble nedsatt ei prosjektgruppe med organisasjonssjef Inger Berit Heimdal som prosjektleder, og enhetslederne Jorun Bjerke og Odd Johs. Egset, personalkonsulent Ingjerd Rønningen og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Anne Lise Olsen som prosjektmedlemmer. Rådmannen har vær prosjektansvarlig. I en ny arbeidsgiverpolitikk ønsket vi å ta utgangspunkt i de verdier og holdninger som var nedfelt i prosjektet Helsefremmende arbeidsplasser, kombinert med krav til profesjonalitet og ansvarlighet. Vi ønsket en arbeidsgiverpolitikk som har en rød tråd fra kommuneplan -> virksomhetsplaner -> utøvelse av arbeidsgiverpolitikken -> medarbeidersamtaler -> vurderingskriterier i lønnspolitikken; og som til slutt kan bidra til gode tjenester og gode opplevelser for borgerne i kommunen. Vi ønsket en meget bred deltakelse i prosessen med å komme fram til en ny arbeidsgiverpolitikk, hvor ansatte, ledere, tillitsvalgte og politikere medvirket. Dette har vi klart gjennom å utfordre alle ansatte til å drøfte på arbeidsplassene hvorfor de går på jobb og hva som motiverer. Dette fungerte som en oppvarming til å delta i dugnadsmøter. Vi inviterte alle ansatte og politikere til dugnadsmøter i auditoriet ved Dokka ungdomsskole. 245 personer deltok i disse dugnadsmøtene der arbeidsgrupper jobbet med å velge verdier og visjon for arbeidsgiverpolitikken. Dette ble gjennomført i april 2007 med god hjelp fra kommunens egne coacher. I tillegg hadde vi en prosess i kommunestyret i september Alle arbeidsmøtene har skapt et meget stort engasjement, og det har kommet fram mange gode idéer. Vi hadde et seminar med Ingebrigt Steen Jensen i september 2007 hvor også alle ansatte og politikere var invitert. Her kom det nyttige innspill og det ble en bra motivasjon for arbeidet videre, da vi har benyttet hans bok Ona fyr i prosessen vår. I tillegg har arbeidsgiverpolitikk vært tema på de fleste personalmøter, ledermøter, politiske møter, personalseminar og kontaktmøter med tillitsvalgte kontinuerlig i hele De verdiene som ble valgt, åpen, offensiv og ansvarlig, har i løpet av sommeren og høsten 2007 vært drøftet på arbeidsplassene, med hensyn til hva verdiene vil betyr i praksis for den enkelte ansatte, arbeidsmiljø og tjenester. Vurdering: Ved oppsummering av innspillene vi har fått i prosessen, er forslaget til dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune tatt form. Det har ikke vært vanskelig å oppsummere, fordi det er stort sett de samme verdier, holdninger og forventninger som ligger hos de fleste, både ansatte, ledere og politikere. Det hele dreier seg om mellommenneskelige relasjoner, bli sett og bli tatt på alvor, bli stilt krav til og få tilbakemeldinger. Det er tydelig at vi arbeider for det samme målet, et godt arbeidsmiljø og kunne yte gode tjenester til borgerne. For å innfri forventninger som er skapt og implementere intensjonene i arbeidsgiverpolitikken i hele organisasjonen, vil det fortsatt være behov for en stor og målrettet prosess. Den største jobben ligger foran oss, men vi har et godt utgangspunkt i visjon, verdier og holdninger som ligger i dokumentet. Side 8

9 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet-adm. til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune vedtas. 2. Revidering av arbeidsgiverpolitiske reglementer og retningslinjer skal skje i tråd med visjon, verdier og rammer nedfelt i dokumentet. 3. Revidering av Etiske retningslinjer skjer i tråd med verdier og normer nedfelt i dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune 4. Rådmannen er ansvarlig for å implementere intensjonene som ligger i dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune gjennom en videre prosess i organisasjonen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. januar Jarle Snekkestad rådmann Inger Berit Heimdal Behandling i Formannskapet adm.: Bjørn Saur (SV) fremmet følgende forslag som må vurderes: - Å ha samme visjon for arbeidsgiverpolitikken som for det strategiske nærings- og utvilingsarbeidet (SNU), nemlig Ekte landsbyliv, vurdere å samordne de verdiene tilsvarende (SNU-arbeidsgiverpolitikk). Monica Andersson (AP) fremmet følgende forslag: - Under avsnitt Formål, nest siste kulepunkt, skiftes ordet coaching ut med et norsk ord som er dekkende. - Under verdien Ansvarlig, tas begrepet lojal inn i 4. kulepunkt, i stedet for til å stole på. - Det tas inn et avsnitt innledningsvis som fokuserer på miljøhensyn, og at Nordre Land kommune i utførelsen av arbeidsgiverpolitikken skal tenke helhetlig, også når det gjelder miljøet. - Det nevnes at Nordre Land kommune er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv). - Medarbeidersamtaler nevnes som viktige redskap for personlig utvikling, for eksempel under avsnittet om Lærende organisasjoner. Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag: - Under avsnittet om Hovedprinsipper bør det presiseres at en arbeidsgiverpolitikk med verdi- og rammestyring også må ha adekvate regler og kontrollrutiner. - Under verdien Offensiv bør kulepunkt 2 omarbeides noe, slik at det framgår at konstruktiv kritikk må være tillatt. Side 9

10 Tove Haug (H) fremmet følgende forslag: - Under verdien Åpen, bør det i et kulepunkt stå at kommunen skal sikre gode muligheter for varsling av kritikkverdige forhold og beskytte de som varsler i tråd med lovens bokstav og intensjoner, og i tråd med kommunens egne rutiner. Reinert Ege (SP) fremmet følgende forslag: - Ved utlysing av nye og ledige stillinger, skal ekstern utlysing fortrinnsvis brukes, så fremt dette er innenfor rammene av avtaleverket. Dette tas inn i dokumentet, for eksempel under et punkt om rekruttering. Avstemning: Rådmannens innstilling med tilleggs-/endringspunkt enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune vedtas med formannskapet-adms tilleggs-/endringspunkt. 2. Revidering av arbeidsgiverpolitiske reglementer og retningslinjer skal skje i tråd med visjon, verdier og rammer nedfelt i dokumentet. 3. Revidering av Etiske retningslinjer skjer i tråd med verdier og normer nedfelt i dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune 4. Rådmannen er ansvarlig for å implementere intensjonene som ligger i dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune gjennom en videre prosess i organisasjonen. Behandling i kommunestyret: Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag: Formuleringen Landsbyliv i visjonen endres til Landsbygdliv. Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag: Dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune sendes tilbake til prosjektgruppa for en ny gjennomgang som hensyntar innspillene fra kommunestyret. Avstemning: Alfstads forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune sendes tilbake til prosjektgruppa for en ny gjennomgang som hensyntar innspillene fra kommunestyret. ******** Rådmannen legger ved et nytt forslag til Arbeidsgiverpolitikk etter behandlingen i F-adm. og Kommunestyret, der det er tatt hensyn til de forslag som kom fram under behandlingen. Side 10

11 Side 11

12 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 17/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 979/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/978 Saksbeh.: Anne Grethe Kamphaug Arkivnøkkel.: H07 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /07 Kommunestyret /07 Hovedutvalg for levekår /08 Kommunestyret /08 Eldrerådet /08 Saksbehandler: AKA Utskrift til: KJØKKENDRIFT, BRUKERUNDERSØKELSE OG STATUS Sammendrag: Brukerundersøkelsen og status vedrørende kjøkkendriften tas til orientering. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 23/07 - Evaluering av kjøkkendriften Brukerundersøkelsen ang. utkjøring og servering av middagsmat. Saksopplysninger: Våren 2005 ble kjøkkendriften i Nordre Land kommune samlet under ett ansvar og under ledelse av en kjøkkensjefen ved Landmo sykehjem. Kjøkkendriften er lokalisert til to steder, Landmo Omsorg og rehabiliteringssenter og Korsvold omsorgssenter. Matproduksjonen foregår på hverdager og på dagtid. Denne endringen skjedde I mai 2007 ble det foretatt en evaluering i forbindelse med sammenslåingen. Evalueringen ble behandlet i kommunestyret i sak 23/07 der det ble vedtatt at det skulle gjennomføres en brukerundersøkelse, noe som så ble gjort i oktober Produksjonen av middagsmat baserer seg på sous-vide og kok/kjøl-prinsippet, d.v.s. at maten vakuumeres og kjøles ned samme dag den blir produsert og kjøres ut kald. Sous-vide og kjøl/frysprinsippet sikrer et bedre produkt og bedre kvalitet på varen som blir levert. Det er viktig å presisere at kok/kjøl ikke er forringelse av maten, men med riktig håndtering er det i

13 mange tilfelle snarere tvert i mot. Utkjøring av middag til hjemmeboende brukere skjer 1 2 ganger/uke. Målet er at kjøkkenet ved Landmo skal være produksjonskjøkken for hele kommunen, og at kjøkkenet ved Korsvold skal være mottakskjøkken, men ha noen utvidede funksjoner. Dette er bare delvis gjennomført. I uka brukes kok/server på Landmo. Bortsett fra noen få retter levert fra Landmo, gjøres det samme på Korsvold (kok/server). Kjølesystemet benyttes til forberedelser for helg og høytid både på Korsvold og Landmo. Ved begge kjøkken er det kantinedrift og ved Korsvold også kafédrift. For å drive kafeteria på Korsvold må det være et visst antall personer på jobb på kjøkkenet der og derfor lages også noe av middagsmaten på stedet. Kun arbeidskrevende retter lages på Landmo. Kjøkkenpersonale på Korsvold har også som oppgave å servere mat til beboerne inne i omsorgssenteret morgen, middag og aftens. Det produseres gjennomsnittlig 130 middagsporsjoner daglig. All middagsmat til utkjøring til hjemmeboende produseres ved kjøkken Landmo. Det kjøres i dag ut middagsmat til 49 personer. Disse mottar et ulikt antall porsjoner pr. uke. Maten blir kjørt ut av ambulerende vaktmester og ansatte i hjemmetjenesten 2 ganger pr. uke. Enkelte brukere kan få opp til 7 middagsporsjoner utkjørt samtidig, men mest vanlig er 3 porsjoner. Nødvendige rutiner for å sikre produksjon, utkjøring, varming og servering av middagsmat av god kvalitet er på plass. Det samme gjelder kaldmat/tørrmat. Rutiner og ansvarsfordeling i forbindelse med drift av kantine-og kafédrift og servering til brukere som trenger det, er også ivaretatt. Bemanningen består av kjøkkensjef, kokker og assistenter, til sammen 9,55 årsverk. I tillegg kommer kokkelærling som har vært en viktig del av bemanningen ved kjøkkenet og som en er avhengig av for å få turnusen til å fungere. Alt kjøkkenpersonale er ansatt i en avdeling og skal i prinsippet kunne tjenestegjøre ved begge kjøkken, noe som i liten grad er gjennomført. Ved nyansettelser gis det nå opplæring på begge steder. Vurdering: Kjøkkenets hovedoppgave er å produsere mat til eldre og pleietrengende i sykehjemmet, omsorgssentra og til utkjøring til hjemmeboende. Antall brukere har variert noe. Variasjonen i antall brukere pr viser: personer personer personer personer personer Etter omleggingen fra varm til nedkjølt mat var det en liten nedgang i antall brukere, da det var nede i 35 brukere. Dette har tatt seg opp igjen og antall brukere synes å holde seg relativt stabilt. Pr. dag dato kjøres det ut middagsmat til 49 personer. I tillegg driver kjøkkenet kantine på Korsvold Omsorgssenter og ved Landmo Omsorg og rehabiliteringssenter. I oktober 2007 ble det på bakgrunn av kommunestyrets vedtak gjennomført en brukerundersøkelse. Det ble levert ut 90 skjema, 74 svarte. De som ble spurt var beboere ved Landmo og Korsvold omsorgssentra, dagavdelingene for eldre på begge steder og hjemmeboende. Side 13

14 Spørsmålene omhandlet matens kvalitet angående smak, konsistens, mengde. Spørsmål om gjennomsnittskarakter gav følgende tall: Meget god: 20 God: 47 Lite god: 4 Ubesvart: 3 Dette viser at stort sett er mottakerne fornøyd. Mat har alle en mening om og i vurderinger kan det være flere ting som spiller inn. Dårlig matlyst og nedsatt smak pga sykdom, vaner og tradisjoner er forskjellige. Det er derfor naturlig med ulike svar på smak, salt /krydring og konsistens. Hjemmeboende. Antall mottakere har vært min 35 og max 50 pers, antall porsjoner varierer fra 2 til 7 pr uke. Flertallet har 3. De rettene det ønskes mer av er nesten alle slike retter som finnes på kjøkkenets rullerende meny. For de mottakerne som kun kjøper 3 porsjoner pr. uke er det naturlig at noen av disse rettene faller ut. Spesielle ønsker og behov meldes ved bestilling, og det er mulighet til å melde endringer. Enkelte hadde skrevet navnet sitt på skjemaet. Noen ønsker f.eks mer fisk enn kjøtt. Dette hadde vært lettere å oppfylle dersom de spurte hadde oppgitt navn, men da ville vi muligens ikke fått så mange svar i retur. Omsorgsentra. Korsvold omsorgssenter, KOS har tilbud om alle måltider, de fleste benytter seg av dette. Ved Landmo omsorgssenter, LOS hadde 4 av 10 et ønske om å få kjøpe frokost. Også de som bor i omsorgssentra ønsker retter som allerede finnes på menyen i løpet av 6 uker. Økonomisk er det en fordel med ett kjøkken. Produksjonsstrøm og rester er sparepunkter. Med god planlegging kan det produseres inntil 200 porsjoner middagmat pr. dag. Kjøkkenpersonalet ønsker å fortsette å lage mat og kaker slik som de eldre liker det. I tillegg har det hittil vært solgt mat til begravelser, møter og andre tilstelninger. Dette er det imidlertid vanskelig å fortsette med uten lærling. Lærlingen har kommet i tillegg til den øvrige bemanningen, men har vært regnet med for å få turnusen til å fungere, noe som har ført til at man har havnet i en særlig vanskelig situasjon ved at det for tiden synes umulig å få tak i kokkelærlinger. Effektiviseringen har også ført til en del ekstraarbeid for ansatte i hjemmetjenesten. Årsaken til dette er at det må legges inn ekstra besøk hos enkelte brukere for å hjelpe til med å varme opp middagsmaten. Dersom dette ikke blir gjort vil vedkommende kanskje ikke spise, eller maten kan bli stående hos brukeren til den er utgått på dato. Det ble i april 2007 satt i gang en prosess for å få overført serveringen av mat til beboerne ved Korsvold omsorgssenter fra kjøkkenpersonale til pleiepersonalet i Omsorg Torpa. Dette ble gjort ved at 0,4 årsverk ble overført fra kjøkkenet til hjemmetjenesten og pleiepersonalet tok over servering av aftensmat 4 kvelder i uka. Det jobbes nå med en løsning for å få overført Side 14

15 ytterligere 0,8 årsverk fra kjøkkenet til pleiepersonale, slik at det blir 1,75 årsverk igjen ved kjøkkenet på Korsvold. Det forutsetter da at: all produksjon av middagsmat skjer ved kjøkkenet på Landmo, åpningstida i kantina ved Korsvold begrenses til kl (som på Landmo) all servering av mat til beboerne ved Korsvold forestas av pleiepersonale. Det bor i dag 24 personer ved Korsvold. Bemanningen i hjemmetjenesten Torpa/Korsvold er i dag 18,55 årsverk. For å kunne klare å servere alle tre måltidene til beboerne inne på Korsvold omsorgssenter er det behov for en økning på omtrent 2 årsverk, av dette kan 0,8 årsverk overføres fra kjøkkenet. En slik løsning/omlegging vil også bidra til å bemanne Korsvold omsorgssenter jfr. tiltakene i forsalget til Kommunedelplan for helse, omsorg og rehabilitering. Bemanningen av kjøkkenene vil da bli slik: Kjøkkensjef med ansvar for begge kjøkken: o 1,0 årsverk Landmo er produsjonskjøkken og bemannes med : o Kokk 2,5 årsverk o Assistent 3,5 årsverk Korsvold er mottakskjøkken og bemannes med: o Kokk 0,75 årsverk o Assistent 1,0 årsverk(2 x 0,5 ) Til sammen er dette 8,75 årsverk som alle jobber på dagtid. Det er fortsatt håp/ønske om å få tilbake lærling, men denne holdes utenfor den ordinære turnusen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for levekår og Eldrerådet til å legge saken fram for Kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Brukerundersøkelsen og status vedrørende kjøkkendriften tas til orientering. Det jobbes videre for å gjennomføre tidligere vedtatt plan for drift av kjøkkentjenesten i Nordre Land kommune. NORDRE LAND KOMMUNE, den 4. februar 2008 Odd Johs. Egset kons. ass. rådmann Anne Grethe Kamphaug Side 15

16 Behandling i Hovedutvalg for levekår: Anne Grethe Kamphaug ba om at klokkeslettene for åpningstid i kantina ved Korsvold ble strøket. Kulepkt. 2 under Det forutsetter da at: blir da: åpningstida i kantina ved Korsvold begrenses. Ole Klokkersveen (AP) fremmet følgende forslag: Befolkningen i Torpa er opptatt av tilbudet til kantina ved Korsvold. Hovedutvalg for levekår ber derfor enheten vurdere hvor realistisk det er å redusere kjøkkendriften ved Korsvold utfra et ønske om å beholde et best mulig tilbud ved kantina ved Korsvold. Ole Tønderum (BL) fremmet følgende forslag: - Enheten bes vurdere bedre markedsføring av tilbudet om utkjøring av mat. - Enheten bes vurdere hvordan tilbakemeldinger fra brukerne til enheten kan bli best mulig, for eksempel hva angår matkvalitet. Avstemning: Administrasjonens innstilling med tillegg av Kamphaugs, Klokkersveens og Tønderums forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Brukerundersøkelsen og status vedrørende kjøkkendriften med levekårs kommentarer tas til orientering. Det jobbes videre for å gjennomføre tidligere vedtatt plan for drift av kjøkkentjenesten i Nordre Land kommune. Behandling i Eldrerådet: Anne Grethe Kamphaug og Astrid Rønningen ga en orientering. Leder fremmet følgende forslag: Eldrerådet vil sterkt fraråde at Samfunnskafeen ved Korsvold omsorgssenter blir skadelidende ved omorganiseringen, da denne kafeen er det eneste tilbud i sitt slag i sentrum av Torpa. Eldrerådet støtter ellers administrasjonens innstilling med de merknader som framkommer under sakens behandling i hovedutvalg for levekår. For øvrig vil eldrerådet presisere behovet for jevnlig evaluering knyttet til matkvalitet. Dette for å ivareta mennesker med ulike behov knyttet til sykdom, så vel som matkvalitet i kost til friske mennesker. Mona Stomlien (AP) fremmet følgende forslag: Markedsføring er et viktig moment for å få brukere til å benytte seg av mattilbudet i kommunen. Det viktigste vil være i møte med hjemmetjenesten; ofte det daglige besøk. Ressurspersoner som pårørende, frivillige i ulike sammenhenger er også viktig. Side 16

17 Avstemning: Administrasjonens innstilling med tillegg av levekårs merknader, leders og Stomliens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Brukerundersøkelsen og status vedrørende kjøkkendriften tas til orientering med følgende merknader/forslag: Eldrerådet vil sterkt fraråde at Samfunnskafeen ved Korsvold omsorgssenter blir skadelidende ved omorganiseringen, da denne kafeen er det eneste tilbud i sitt slag i sentrum av Torpa. Eldrerådet støtter ellers administrasjonens innstilling med de merknader som framkommer under sakens behandling i hovedutvalg for levekår. For øvrig vil eldrerådet presisere behovet for jevnlig evaluering knyttet til matkvalitet. Dette for å ivareta mennesker med ulike behov knyttet til sykdom, så vel som matkvalitet i kost til friske mennesker. Markedsføring er et viktig moment for å få brukere til å benytte seg av mattilbudet i kommunen. Det viktigste vil være i møte med hjemmetjenesten; ofte det daglige besøk. Ressurspersoner som pårørende, frivillige i ulike sammenhenger er også viktig. Det jobbes videre for å gjennomføre tidligere vedtatt plan for drift av kjøkkentjenesten i Nordre Land kommune. Side 17

18 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 18/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 1253/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2073 Saksbeh.: Geir Steinar Loeng Arkivnøkkel.: 068 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: GSL Utskrift til: INTERKOMMUNALT ARKIV IKA OPPLANDENE Sammendrag: Det anbefales at Nordre Land kommune går inn i interkommunalt arkivsamarbeid IKA Opplandene. Vedlegg: Vedtekter. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Samarbeidsavtale Rapport Felles arkivløsning for kommunene i Oppland. Saksopplysninger: I Stortingsmeldingen om arkiv, bibliotek og museum fra (ABM-Meldinga) blir kommuner og fylkeskommuner oppfordret av Kulturdepartementet til å etablere interkommunale arkivordninger i de fylkene som ikke har et slikt tilbud, og at kommuner som står utenfor etablerer en slik ordning. Riksarkivaren oppnevnte 19.des.2003 et eget utvalg for å utrede rammevilkår og oppgaver for kommunale arkivdepot og interkommunale arkivordninger. Utvalget går bl.a. inn for at det arbeides videre med å bygge opp interkommunale arkivordninger. Årsaken ligger bl.a. i klare stordriftsfordeler ved etablering av felles interkommunale depotordninger, både økonomisk og faglig. Særlig er dette viktig ved langtidslagring og formidling av elektroniske arkiver. Elektronisk arkivert informasjon er informasjon som går naturlig til grunne etter få år dersom de ikke handteres korrekt.

19 Med unntak av de store byarkivene, er det svært få som har ansatte med nødvendige fagkunnskaper med hensyn til ordning og handtering av eldre arkiver. ABM (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) gir årlig betydelig økonomisk tilskudd på bakgrunn av egne søknader. Muligheten til å få tildelt midler via søknader vil erfaringsmessig være langt større dersom den kommer fra en interkommunal arkivordning, sammenlignet med om søknad fremmes av en enkeltkommune. Rapport om "Felles arkivløsning for kommunene i Oppland" er utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av rådmannsutvalget. I rapporten orienteres det om bakgrunnen, aktuelle organisasjonsformer og lovverk, fylkesarkivets oppgaver og tilbud til kommunene. Det er utarbeidet konkrete prisanslag for alle kommunene. Rapportene har sitt utgangspunkt i følgende: Fylkesarkivet i Oppland har i dag også avtale med enkelte kommuner i Hedmark som omfatter både ordning og oppbevaring av arkiver. Flere av disse har uttrykt ønske om å bli med i et interkommunalt samarbeid. Dette ser de berørte parter på som positivt og riktig, særlig med tanke på at Hedmark pr. dato ikke har etablert en tilsvarende ordning. Arbeidsgruppa har satt som en forutsetning i sitt mandat at det skal tas utgangspunkt i, og bygges videre på, Fylkesarkivet i Oppland med hensyn til lokaliteter, bemanning og kompetanse. Arbeidsgruppen mener at det er av avgjørende betydning at det ikke blir konstruert styringsorganer som vil kunne fremstå som uhensiktsmessige. Ordningen må oppfattes som rasjonell, hensiktsmessig og akseptabel for flest mulig av kommunene. Videre heter det i konklusjonen at: Det er forutsatt at kommunene som et minimum inngår avtale om å forplikte seg til å betale et årlig beløp som til sammen dekker kalkulert behov for de historiske arkivene slik de framgår av vedlegg. Avtalen kan utvides til også å gjelde nyere papirarkiver, foreløpig på samme vilkår som de eldre arkivene. I tillegg til de tjenester som inngår i avtalen om deponering, slik det er redegjort for i kap. 8, vil fylkesarkivet bl.a. også tilby deponering av elektroniske arkiver samt bistå kommunene i arkivdanningsspørsmål slik det er beskrevet. I henhold til rapporten anbefalte arbeidsgruppa å organisere arkivtilbudet som et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommunelovens 28 b. I etterkant er fylkesarkivet gjennom kontakt med juristen i fylkeskommunen, juridisk avdeling hos fylkesmannen og Kommunal- og regionaldepartementet, blitt gjort oppmerksom på at denne paragrafen i kommuneloven ikke er ment å gjelde mellom ulike nivåer i forvaltningen, men som en samarbeidsform mellom kommuner eller mellom fylkeskommuner. Alternativet som er vurdert er å formalisere samarbeidet med hjemmel i kommunelovens 27. Navnet på ordningen, IKA Opplandene, henspeiler på den gamle betegnelse på det geografiske område nord for Oslo som bl.a. omfatter dagens Hedmark og Oppland. Side 19

20 Rådmannsutvalget har sluttet seg til arbeidsgruppens konklusjoner, og KS Oppland anbefaler at samtlige kommuner tar stilling til anbefalingen, og aksepterer modell og organisasjonsform. Vurdering: For Nordre Land kommunes del blir det årlige grunnbeløpet kr ,-. Dette tilsvarer 126 hyllemeter som kommunen vil disponere til sine avsluttede arkiver. Dersom vi i fremtiden skulle ha behov/ønske om en utvidelse er også prisen kr 450,- pr. hyllemeter. Rådmannen foreslår at bevilgning av beløpet tas opp i samband med rapportering av 1. kvartal Utover dette viser rådmannen til arbeidet som har skjedd gjennom rådmannsutvalget/ks Oppland og anbefaler at også Nordre Land kommune slutter seg til ordningen. For øvrig er det viktig at det blir likelydende vedtak i alle deltagerkommunene og det nedenforstående er i tråd med vedtakene i de øvrige kommunene som deltar i samarbeidet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar at det mellom Oppland fylkeskommune og Nordre Land kommune etableres et interkommunalt samarbeidsorgan, IKA Opplandene, med et eget styre i medhold av kommunelovens 27 for å ivareta arkivfaglige oppgaver i samsvar med det framlagte forslag til vedtekter. 2. Kommunestyret vedtar det framlagte forslag til vedtekter for samarbeidet IKA Opplandene. 3. Oppnevning av medlemmer/varamedlemmer til styret skal skje i samsvar med vedtektenes Kommunestyret delegerer til administrasjonen oppnevningen av et styremedlem og et varamedlem til styret i samråd med de øvrige kommunene i regionen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 13. februar Jarle Snekkestad rådmann Geir Steinar Loeng Behandling i Formannskapet: Vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar at det mellom Oppland fylkeskommune og Nordre Land kommune etableres et interkommunalt samarbeidsorgan, IKA Opplandene, med et eget styre i medhold av kommunelovens 27 for å ivareta arkivfaglige oppgaver i samsvar med det framlagte forslag til vedtekter. Side 20

21 2. Kommunestyret vedtar det framlagte forslag til vedtekter for samarbeidet IKA Opplandene. 3. Oppnevning av medlemmer/varamedlemmer til styret skal skje i samsvar med vedtektenes Kommunestyret delegerer til administrasjonen oppnevningen av et styremedlem og et varamedlem til styret i samråd med de øvrige kommunene i regionen. Side 21

22 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 19/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 1235/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2194 Saksbeh.: Geir Steinar Loeng Arkivnøkkel.: 256 D11 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: GSL Utskrift til: SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN TIL UTBYGGING AV DJUPÅDALEN SENTRALSKYTEBANE Sammendrag: Nordre Land kommunestyre stiller simple kausjon for lån, stort kr ,-, i samband med Nordre Land skytterlags utbygging av Djupådalen sentralskytebane. Vedlegg: * Prioritert Handlingsprogram for utbygging m.m. av idrettsanlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): * Brev fra Nordre Land skytterlag, datert , vedr. kommunal garanti for lån. Saksopplysninger: Nordre Land skytterlag skriver i brev følgende: Nordre Land skytterlag ønsker å starte opp utbyggingen av Djupådalen sentralskytebane i høst. Dette fordi vi nå har muligheten til å få hjelp av Dokka Yrkesskole til en del av snekkerarbeidet, og fordi det er ønskelig å søke om Landsdelsstevne i baneskyting i Prosjektet er delt i to med 300 meter og 100 meter. Men ut fra beliggenheten på de to banene så er vi avhengig av å starte byggingen av begge standplassene samtidig. Sum spillemidler for disse to prosjektene ligger til sammen på kr For å kunne finansiere dette frem til spillemidler blir innvilget er vi avhengig av å ta opp et lån. Vi ber derfor om at Nordre Land kommune stiller som garantist for et lån på inntil kr inntil vi får spillemidler. Skytterlaget ved Ola Tore Dokken opplyser nå at den planlagte fremdriftsplanen er revidert noe, slik at med den antatte progresjonen i spillemiddelutbetalingene vil det ikke være behov

23 for å ta opp mer enn ca. halvparten av det ovennevnte beløpet og skytterlaget har derfor muntlig justert søknaden ned til å gjelde et midlertidig låneopptak på kr ,-. Vurdering: Tidligere var spørsmål om garantistillelse knyttet til at det forelå en særlig kommunal interesse. Det gjør det ikke lengre og det kommuneloven nå stiller et absolutt forbud mot er garantistillelse tilknyttet næringsvirksomhet. Garanti kan gis i to forskjellige former, som selvskyldnerkausjon eller ved simpel kausjon. Forskjellen består i forfallstidspunktet for et eventuelt inntrådt garantiansvar. En selvskyldnerkausjon forfaller samtidig for skyldner og garantist, en simpel kausjon forfaller for garantist først når det er konstatert at skyldneren ikke kan innfri hele eller deler av lånet. Etter gjeldende forskrifter skal kommunale garanti som hovedregel gis i form av simpel kausjon. Kommunen har en viss historie i å gi garantier i slike typer saker som vi her snakker om, om også med noe vekslende erfaringer. Rådmannen ser det imidlertid som et godt tegn i denne saken at skytterlaget allerede ser seg i stand til å redusere behovet for låneopptak. Skytterlaget tenker seg å oppta et rammelån, dvs. en type byggelån fram til spillemidlene blir utbetalt. Prioritert Handlingsprogram , vedtatt i desember 2007, vedlegges. Etter alt å dømme vil skytterlaget få utbetalt spillemidler (85 %) allerede 2008 og Dette bygger på kultursjefens vurderinger, som også opplyser at alle søknader er sendt. Offentlige tilskudd i form av spillemidler evt. og kommunale tilskudd vil mao. utgjøre hoveddelen av nedbetaling av lånet. Tidligere praksis har også gjort garantier betinget av transport til kommunen av midler som skal utbetales, noe som også anbefales her. Samtidig som det anbefales at en garanti gis i form av simpel kausjon, er det rådmannens vurdering at kommunens risiko samlet sett er akseptabel. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre gir simpel garanti for banklån stort kr ,- som Nordre Land skytterlag tar opp i forbindelse med gjennomføring av ikke ferdigstilte anlegg på Djupådalen sentralskytebane. 2. Lånet skal være nedbetalt senest i Som ledd i den forutsatte nedbetaling setter kommunestyret som vilkår at skytterlaget gir transport på spillemidler og kommunale tilskudd som blir utbetalt og at det utstedes erklæring på dette. Rådmannen gis fullmakt til å inngå endelig avtale med Nordre Land skytterlag om dette. NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. februar Jarle Snekkestad rådmann Geir Steinar Loeng Side 23

24 Behandling i Formannskapet: Vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre gir simpel garanti for banklån stort kr ,- som Nordre Land skytterlag tar opp i forbindelse med gjennomføring av ikke ferdigstilte anlegg på Djupådalen sentralskytebane. 2. Lånet skal være nedbetalt senest i Som ledd i den forutsatte nedbetaling setter kommunestyret som vilkår at skytterlaget gir transport på spillemidler og kommunale tilskudd som blir utbetalt og at det utstedes erklæring på dette. Rådmannen gis fullmakt til å inngå endelig avtale med Nordre Land skytterlag om dette. Side 24

25 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 20/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 2012/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/312 Saksbeh.: Annbjørg Backer Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /07 Kommunestyret /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: ABA Utskrift til: Jarle Christian Gjerdalen, Fredstad Gård, 2881 Aust-Torpa SØKNAD OM FORTETTING AV REGULERINGSPLAN FOR FJELLOLIA SØR Sammendrag: I medhold av pbl. 30, private forslag om regulering, innstiller rådmannen overfor kommunestyret å avslå søknaden om fortetting av reguleringsplanen Fjellolia sør, i henhold til søknad av Vedlegg: Kartutsnitt gjeldende reguleringsplan for Fjellolia Sør Kartutsnitt forslag til fortetting av reguleringsplan for Fjellolia Sør Kopi av brev dat fra Nordre Land Senterparti til Fylkesmannen i Oppland Notat dat fra rådmannen vedr. habilitetsvurdering i kommunestyresak 12/08. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Melding om delegert vedtak datert Søknad om fortetting av reguleringsplanen Fjellolia Sør datert Melding om delegert vedtak datert Planjuridiske fortolkninger mai 1999, Miljøverndepartementet Samlet saksfremstilling behandling i planutvalget Brev fra Fylkesmannen i Oppland, juridisk avdeling datert Samlet saksframstilling behandling i kommunestyret Saksopplysninger: Jarle Chr. Gjerdalen har i søknad datert 1. februar 2007 søkt om fortetting av eksisterende hyttefelt med 10 nye tomter i reguleringsplanen Fjellolia Sør (gnr. 102/11). Gjerdalen begrunner fortettingen med et ønske om å styrke næringsgrunnlaget på gården ved salg av hyttetomter, ferdig oppsatte hytter og andre tjenester som dette fører med seg. 2 av de 6

26 tidligere godkjente tomtene er solgt og overdratt. I tillegg er 1 tomt overdratt innen familien, og 1 tomt skal overdras innen familien. Søknaden ble avslått ved delegert vedtak den Vedtaket ble begrunnet med at eksisterende tomter bør bygges ut før fortetting vurderes, og at behovet for nye hyttetomter bør ses under ett for hele Aust-Torpaåsen. Vedtaket ble ikke påklagd. I søknad av har Gjerdalen på ny søkt om fortetting av reguleringsplanen. Bakgrunn for den nye søknaden er at to tomter nå er under utbygging. Søknaden ble avslått ved delegert vedtak den Vedtaket ble begrunnet med at det i dag er mange ledige tometer innenfor kommunedelplan for Aust-Torpaåsen, og at arealutnyttelsen bør vurderes under ett for hele området. Vedtaket ble påklagd i brev av Gjerdalen begrunner klagen med at det synes urimelig at hele Aust-Torpaåsen skal ses under ett, og at han skal måtte vente på at de andre grunneierne eventuelt skal selge sine tomter før han kan videreutvikle sin gård og sine planer. Da den nye planen for Aust-Torpaåsen ble laget var det mange ledige tomter i den gamle planen som en del grunneiere ikke hadde solgt. De fikk tildelt flere tomter i den nye planen og da var det ikke snakk om behov/ikke behov. Hyttefeltet Fjellolia Sør ligger for seg selv, slik at det ikke berører andre hyttefelt i den grad. Saken ble behandlet i planutvalget i sak 64/07 den , der klagen ikke ble tatt til følge. Saken ble derfor oversendt Fylkesmannen for endelig behandling. I brev fra Fylkesmannen datert fremgår det at forslagstilleren kan kreve at reguleringsspørsmålet blir lagt fram for kommunestyret dersom forslaget anses som en vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan. Fylkesmannen vurderer det slik at forslaget om fortetting må anses som en vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan, og at saken derfor skal forelegges kommunestyret til behandling. Dersom kommunestyret opprettholder avslaget er det ikke gjenstand for klage. Saken ble fremmet for kommunestyret i sak 12/08 den I møtet fremmet senterpartiet forslag om at saken utsettes i påvente av uttalelse fra Vismundlia Grunneierlag, i henhold til 17 om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt. Forslaget ble vedtatt med 17 mot 5 stemmer. 5 kommunestyrerepresentanter fratrådte som inhabile. I etterkant av kommunestyremøtet ble Fylkesmannens juridiske avdeling konsultert i forhold til habilitetsspørsmålet. I den forbindelse har juridisk avdeling sett nærmere på dokumentene i saken, og har påpekt at kommunestyret her skal ta stilling til om det kan startes opp reguleringsarbeid, og at søknaden om fortetting ikke skal behandles som en dispensasjonssøknad til kommunedelplanen, slik det fremkommer av saksframstillingen fra behandling i kommunestyret i sak 12/08. Saken skal fremmes som en ny søknad, og ikke som en klage på tidligere vedtak. Saksframstillingen er justert i forhold til disse momentene. Vurdering: Ved utarbeidelse av en kommunedelplan setter man rammene for arealutnyttelsen i et område for lang tid fremover. Ved utarbeidelse av kommunedelplan for Aust-Torpaåsen ble det tildelt flere tomter selv om det var ledige tomter i den gamle planen. Dette synes rimelig da Side 26

27 områdene som ble avsatt skulle dekke behovet for nye hyttetomter i mange år fremover. Ved utarbeiding av kommunedelplan Aust-Torpa det ble gitt rom for nye hyttetomter, som senere er videreført gjennom reguleringsplaner. I kommunedelplan for Aust-Torpaåsen (planperiode ) er det foreslått at det kan reguleres inn 6 nye hyttetomter i reguleringsplanen Fjellolia Sør (Tallet er retningsgivende). Reguleringsplanen ble vedtatt den med 6 nye hyttetomter, samt 3 eksisterende tomter. Ved å åpne for fortetting av reguleringsplanen Fjellolia Sør med 10 nye hyttetomter, vil utnyttelsen av området overstige retningsgivende anslag fra kommunedelplanen. Ved å åpne for fortetting i Fjellolia Sør kan det bli vanskelig å begrunne avslag for tilsvarende søknader for andre reguleringsplaner på Aust-Torpaåsen, og dette kan fort komme til å undergrave intensjonen av planene. Både kommunedelplanen og reguleringsplanen Fjellolia Sør er relativt nye planer, og det er i dag mange ledige tomter innenfor kommunedelplanen. Rådmannen mener at behovet for nye hyttetomter bør vurderes under ett for hele Aust- Torpaåsen, og at det ikke synes å være nødvendig å åpne for fortetting av reguleringsplaner på Aust-Torpaåsen på dette stadiet. Rådmannen foreslår at forespørselen om fortetting av reguleringsplanen Fjellolia sør fremmes som et innspill ved en framtidig revidering av kommunedelplan for Aust-Torpaåsen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av pbl. 30, private forslag om regulering, avslås søknaden om fortetting av reguleringsplanen Fjellolia sør, i henhold til søknad av Forespørselen om fortetting av reguleringsplanen Fjellolia sør fremmes som et innspill ved en fremtidig revidering av kommunedelplan for Aust-Torpaåsen. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Annbjørg Backer arealplanlegger Side 27

28 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 21/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5867/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1638 Saksbeh.: Sissel Røste Strømsjordet Arkivnøkkel.: L81 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /07 Kommunestyret /08 Saksbehandler: SRS Utskrift til: TONLIA BOLIGOMRÅDE - UTBYGGING FELT D OG G Sammendrag: Det har meldt seg 8 interesserte tomtekjøpere i Tonlia. Reguleringsplanen ligger til sluttbehandling nå og det vurderes som riktig å starte en videre utbygging i Tonlia allerede i høst, slik at kommunen får en nødvendig tomtereserve. Bruk av biovarme vurderes i området. Vedlegg: 1. Kart infrastruktur felt D og deler av felt G 2. Kostnadsoverslag felt D og deler av felt G 3. Kostnadsoverslag resten av område G 4. Kopi av brev til interesserte tomtekjøpere. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I Tonlia boligområde gjenstår det 4 byggeklare tomter i felt F. Disse tomtene er små og lite ettertraktet. To av disse tomtene må vi antagelig selge til reduserte priser eller slå de sammen til en tomt. Vi har fått forespørsel om kjøp av boligtomt fra 8 mulige kjøpere, og de fleste ønsker å kjøpe tomt i felt D, som ikke er opparbeidet med nødvendig infrastruktur. Her er tomtene større og ligger fint i terrenget med god utsikt. Grunnerverv er foretatt for flere år siden med en ervervspris på: 22,- kr/m 2. Det foreligger et forslag til omregulering av felt D og G for å kunne tilby større tomter, og en forbedret vegføring i felt D. Denne omreguleringen foreligger nå til politisk sluttbehandling. Vi har grovprosjektert området og kostnadsberegnet en utbygging i deler av felt G og

29 felt D, noe av felt G må bygges ut for utløse nødvendig infrastruktur til felt D. Utbyggingskostnaden ligger på kr ,- som utløser 17 byggeklare tomter. Derav 10 tomter i felt G. Om investeringskostnaden deles på 17 tomter blir tomteprisen kr ,- pr. stk. I tillegg til dette kommer fradeling/oppmåling- og grunnervervskostnader. Det er også gjort et grovt kostnadsoverslag over utbygging av hele felt D og hele felt G for å vise totalkostnaden ved full utbygging, kr ,-, som løser ut totalt 29 tomter. Det gjøres oppmerksom på at tallene er kostnadsoverslag og at en anbudsrunde vil vise de reelle kostnader ved utbyggingen. Fra utbyggingen av felt F gjenstår det en restbevilgning - restlån på kr ,-. Det gjenstår også noe arbeid (bærelag, asfaltering, div) som vil koste kr ,-. Det gjenstår da netto: ( , ,-) kr = kr ,- som kan være med å finansiere den videre utbygging av felt D og G. I kommunens Handlingsplan er det i 2008 avsatt: ,- til den videre utbyggingen i Tonlia. Det har gått ut brev til de interesserte tomtekjøperne som sier noe om hvilke retningslinjer tomter skal tildeles etter.(vedlegg 4). De berørte parter er varslet om oppstart av videre infrastrukturutbygging av el.-, tele- og muligens TV-tjenester i de nye boligfeltene. Bioenergi: Muligheten for et bioenergianlegg i forbindelse med det nye boligfeltet i Tonlia har vært drøftet i et møte mellom kommunen, prosjektet trevekst i Land og Dokka biovarme. Full utbygging i området dreier seg om 29 boliger. Disse vil normalt ha et varmebehov på kwh og altså totalt til kwh. Dette vil igjen kreve et bioenergianlegg med en kapasitet på 150 til 200 kw. Det er vanskelig å vurdere investeringskostnadene uten detaljplanlegging, men det vil anslagsvis dreie seg om 1,5-2,0 mill kr. For 17 boliger anslagsvis nærmere 1,5 mill. Mange tilkoblinger med varmevekslere og varmemålere tilsier at en vil ligge noe høgere i pris på levert energi for boliger enn til et større bygg. Det kan antydes en pris på øre pr kwh pluss moms, alt inkludert. Det er mest aktuelt å sette opp et containerbygg på ca 20 kvm som inneholder både flissilo og brenner samt legge et rørnett i bakken samtidig med at hele feltet opparbeides. Det er viktig for et bioenergianlegg og prisene at feltet utbygges relativt raskt. Vurdering: Det er viktig å tilby ettertraktede tomter for å stimulere til innflytting til kommunen. Fordi vi har såpass mange mulige tomtekjøpere, som allerede har stått på liste lenge, haster det med å kunne starte den videre utbygging av Tonlia allerede i høst. Vi trenger derfor en bevilgning i 2007, og dette kan skje ved å framskynde en bevilgning tiltenkt i Tilleggsbevilgningen i 2007 blir: kr kr = kr ,- Side 29

30 Det bør vurderes om området skal utbygges med bioenergianlegg. Dette må legges til rette for i reguleringsplan. En forutsetning for en slik satsning er at dette tilbudet blir utnyttet av alle tomtekjøperne. En antydet pris på øre pr. kwh eks. mva skal dekke inn investeringskostnaden. Dette er relativt høyt i forhold til dagens strømpriser. Det må forutsettes en rask planlegging av bioenergianlegget slik at dette ikke forsinker utbyggingsprosessen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1) Utbygging av Tonlia boligområde felt D og deler av felt G starter opp i ) Restbevilgningen restlånet fra utbyggingen av felt F benyttes til finansiering av den videre utbyggingen i området (kr ,-).. 3) Det foretas forskutteres kr ,- fra handlingsplan 2008 for å finansiere utbyggingen. 4) Tomtepris settes til opparbeidelseskostnad delt på antall tomter + grunnerverv pr. m2. Rådmannen ber formannskapet vurdere bruk av bioenergi i området og gi en anbefaling på om det skal jobbes videre med dette. NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. august Jarle Snekkestad rådmann Sissel Røste Strømsjordet Behandling i Formannskapet: Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag: - Felt D og felt G starter opp i 2007 evt. våren Vedr. pkt. 3 i innstillingen: Utbyggingen finansieres ved låneopptak på kr ,-.- - Nytt pkt. 5: Det skal legges til rette for bruk av bioenergi dersom dette er økonomisk forsvarlig. Avstemning: Rådmannens innstilling med tillegg av Alfstads forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1) Utbygging av Tonlia boligområde felt D og deler av felt G starter opp i 2007 evt. våren ) Restbevilgningen restlånet fra utbyggingen av felt F benyttes til finansiering av den videre utbyggingen i området (kr ,-).. 3) Utbyggingen finansieres ved låneopptak på kr ,-. Side 30