ELEVENES SKOLEMILJØ. Paragrafene Forståelse, avklaringer og ansvar Rutiner og maler
|
|
- Solbjørg Jacobsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ELEVENES SKOLEMILJØ - Opplæringsloven kap. 9A Paragrafene Forståelse, avklaringer og ansvar Rutiner og maler NB: Aukra kommune arbeider med å tilpasse denne utgaven til bruk i egen kommune. Eksempelvis bruker skolene i Aukra andre maler for varsling og skriftlig plan, dog ikke så ulikt de som er i dette dokumentet. Aukra kommunestyret vedtok ordensreglement i Dette skal inn i dokumentet. Etter bearbeiding vil dokumentet være på nynorsk, og i et mindre format. 13. oktober 2017 Marianne Bolghaug, pedagogisk rådgiver
2 Innledning... 3 Oppbygging og struktur A-1 Virkeområde for kapitlet A-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø 12 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen, krenker en elev A-6 Fylkesmannens håndheving av aktivitetsplikten i enkeltsaker A-7 Det fysiske miljøet A-8 Elevdeltagelse i arbeidet med skolemiljøet A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg A-10 Ordensreglement A-11 Bortvising Referanser og nettressurser Vedlegg
3 Innledning Kap. 9 A i opplæringsloven gir skole og skoleeier et stort ansvar for å drive et systematisk arbeid for å skape et godt læringsmiljø. Når loven krever obligatorisk skolegang plikter skolen å sørge for at eleven har det bra på skolen. Kap. 9 A gir elever og foreldre sterke individuelle rettigheter til at eleven har det trygt og godt og gir rettigheter i forhold til saksbehandling. Det er ikke nok at skole og skoleeier arbeider med læringsmiljøet. Det kreves også at dette drives systematisk, dvs. etter planer som kan dokumentere vurderinger, prioriteringer, drøftinger, brukermedvirkning osv. Mellom skoler i samme kommune og kanskje mellom kommuner bør det utvikles en felles forståelse av hva som kreves for å oppfylle krava i kap. 9 A. Et av hovedmålene i prosjektet Kvalitet i skolen var å få på plass et overordna system for oppfylling av krava i opplæringsloven kap. 9 A. Dette dokumentet med vedlegg er et slikt system. Dokumentet er kronologisk bygd opp rundt paragrafene i kap.9 A, og for hver paragraf er det beskrevet avklaringer, ansvarsbeskrivelser og henvisninger. Systemet tar mål av seg å imøtekomme krava i kap. 9 A på en god måte. Det er også et mål at systemet skal være oversiktlig og brukervennlig, dvs. det skal være et arbeidsredskap i den daglige drifta for skolelederen. Prosjektet Kvalitet i skolen er et samarbeidsprosjekt som ble gjennomført av Kunnskapsnett Romsdal. Det ble gitt midler fra Fylkesmannen over 2 år, og prosjektet var ferdig sommeren Arbeidet ble gjort av prosjektkoordinator sammen med ei arbeidsgruppe bestående av repr. fra Aukra, Molde, Vestnes og Midsund. Kap. 9 A i opplæringsloven ble endret i Dette dokumentet ble da revidert av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Aukra, Nesset, Molde og Eide. Det ferdige produktet består av dokumentet Opplæringsloven Kap. 9 A og tilhørende vedlegg og henvisninger. Systemet finnes både i papirversjon og digitalt. 3
4 Oppbygging og struktur Dokumentet gir føringer på hvilke lover som gjelder og hva de betyr, forpliktelser kommunen har, hvem som har ansvar og henvisning til rutiner, skjema og nettressurser i dette arbeidet. Dokumentet vil derfor være bygd opp slik: Sitat lovparagraf a. Forståelse og avklaringer b. Kommunens/skolens forpliktelser for å ivareta lovkravet c. Ansvarsfordeling (tabell) d. Henvisning til rutinebeskrivelse og maler som kan brukes Det vil være opp til den enkelte skoleeier å sikre hvordan systemet blir operativt og levende. For at det skal bli det, må systemet i seg selv, og ikke minst praktiseringen jevnlig drøftes. Opplæringsloven kap. 9 A gir elevene individuelle rettigheter til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. Skoleeier og skole plikter å legge til rette for at rettighetene oppfylles. Skoleeier og skole plikter å drive systematisk arbeid for å forebygge brudd på rettighetene. Skoleeier og skole må også ivareta sin aktivitetsplikt når brudd på rettighetene blir kjent.. Skoleeier/rektor må gjøre alt personale i skolen kjent med formålet med og innholdet i kap. 9 A og hvilke forpliktelser den enkelte ansatte har. 4
5 9 A-1 Virkeområde for kapitlet 5
6 9 A-1 Verkeområde for kapitlet Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11. 1a. Forståelse og avklaringer 1. Bestemmelsen beskriver virkeområdet for hele kapittel 9 A. Ordlyden slår fast at reglene i kapittel 9 A gjelder for elever i grunnskolen og videregående skole, også når grunnskoleelevene deltar i leksehjelpordninger eller SFO opprettet etter opplæringsloven. 2. At kapitlet også gjelder for elever som deltar i leksehjelpordningen er en utvidelse av tidligere virkeområde. For skolefritidsordninger og leksehjelpordninger er det uttrykkelig sagt at kapitlet gjelder med unntak av reglene i 9 A-9 og 9 A-10 (ordensreglement, tiltak ved brudd på ordensreglementet). 1b. Kommunens/skolens forpliktelser for å ivareta lovkravet 1c. Ansvarsfordeling 1d. Rutinebeskrivelse og maler 6
7 9 A-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø Fremme trygghet, helse, trivsel og læring Nulltoleranse 7
8 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. 2a. Forståelse og avklaringer 1. Elevens skolemiljø er summen av både det fysiske og psykososiale miljøet, og disse vil gjensidig påvirke hverandre. Skolemiljøet skal ha en positiv virkning som fremmer helse, trivsel og læring for den enkelte elev. 2. Elevene har en individuell rett til et godt skolemiljø. 3. Det er elevens opplevelse som er avgjørende for om eleven har et trygt og godt skolemiljø. Dette fritar ikke skolen for ansvaret for at alle elevene har et trygt og godt skolemiljø. 2b. Kommunens/skolens forpliktelser for å ivareta lovkravet 1. Det er nulltoleranse i forhold til mobbing og alle typer krenkelser, og skolen har dermed plikt til å gripe inn. 2c. Ansvarsfordeling 2d. Rutinebeskrivelse og maler 8
9 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Nulltoleranse mot krenkelser Systematisk og planmessig arbeid 9
10 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. 3a. Forståelse og avklaringer 1. Nulltoleranse er et tydelig signal om at skolen ikke skal akseptere krenkelser mot elever, og at dette skal være førende for skolens mål, planer og tiltak. 2. Krenkelsesbegrepet i opplæringsloven er vidt; omfatter også ord og handlinger som verken er regelmessige eller ondsinnede. Det avgjørende er om hendelsene kan oppleves plagsomme eller krenkende for den eleven som blir utsatt for det. Det kan dessuten omfatte både mer aktive handlinger og verbale uttrykk rettet direkte mot eleven, men også unnlatelser eller mer passiv opptreden som utestenging, isolering og baksnakking. 3. Ansvaret for systemarbeidet ligger hos rektor. 4. Med systemretta arbeid menes a) planmessig forebyggende arbeid på skolen for å fremme et trygt og godt skolemiljø. Dette kan være i form av arbeid med handlingsplaner mot mobbing, sosialplaner, trivselsplaner, aktivitetsplaner, klasseledelse, ordensregler o.l. b) til enhver tid å ha operative rutiner for å håndtere tiltak i forhold til enkeltelever 3b. Kommunens/skolens forpliktelser for å ivareta lovkravet 1. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et trygt og godt skolemiljø. 10
11 3c. Ansvarsfordeling Oppgave Systemretta arbeid Sørge for at ordensregler, handlingsplaner mot mobbing, sosialplaner, trivselsplaner, aktivitetsplaner, klasseledelse, ordensregler o.l. er oppdaterte, kjent og i bruk Sikre operative rutiner for håndtering av tiltak i forhold til enkeltelever Kontinuerlig arbeid med felles forståelse av sentrale begrep Ansvar Rektor Rektor Rektor 3d. Rutinebeskrivelse og maler Arbeid med det psykososiale miljøet (rutinebeskrivelse) vedlegg nr. 1 Plan for arbeidet med det psykososiale miljøet (mal) vedlegg nr. 2 11
12 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø 12
13 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. 4a. Forståelse og avklaringer 1. Aktivitetsplikten omfatter alle voksne som arbeider på skolen. Dette omfatter alle som har arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier, for eksempel lærere, skoleadministrasjonen, miljøarbeidere, assistenter mv. I tillegg gjelder plikten for andre personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte en tjeneste til, eller service til elevene eller skolen. Aktivitetsplikten vil da også omfatte personer med ansettelsesforhold hos en ekstern tjenesteleverandør, for eksempel innen renhold, vaktmestertjenester, kantinetjenester, ulike aktivitetsledere eller kursholdere i skolefritidsordningen etc. Også frivillige, lærlinger, praksisstudenter mfl. er omfatta av plikten. 13
14 2. Plikt til å følge med. Plikten til den enkelte til å følge med innebærer å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Følge-med-plikten forutsetter for eksempel inspeksjonsordninger, tilsyn i garderober og lav terskel for å bry seg med hva elevene driver med. Skolen har et spesielt ansvar for å følge med sårbare elever. Hvordan det følges med, må tilpasses lokalt og etter forhold ved eleven og skolen. 3. Plikt til å gripe inn. Handling gjennom inngrep skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. Ofte vil det handle om å umiddelbart stanse negativ oppførsel, for eksempel ved å bryte opp en slåsskamp eller stanse annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt. Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Grensen for å gripe inn er at den ansatte ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset en situasjon. 4. Plikt til å varsle. All mistanke om, eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal varsles til rektor. Den ansattes terskel for hva som skaper «mistanke om» eller «kjennskap til» at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal være lav. At en elev verbalt sier fra at han eller hun ikke opplever at det er trygt og godt på skolen, oppfyller kravet til at den ansatte har «kjennskap». Man skal imidlertid ikke forvente at elevene bruker lovens ordlyd eller voksnes begreper. Det er skolens ansvar å fange opp at eleven sier fra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen kan basere seg på observasjoner av elevene, tilbakemelding i undersøkelser eller kartlegginger, beskjeder fra foreldre eller medelever, aktivitet i sosiale medier mv. som vekker en mistanke. De ansatte må også være bevisst på at barn og unge viser sin utrygghet, frustrasjon, mistrivsel o.l. på ulike måter og med ulike uttrykksformer. Både utadvendt og innadvendt, aggressiv eller passiv, grenseløs eller avvisende og isolerende væremåte kan være signaler som tilsier at elevens situasjon skal undersøkes nærmere. Det kan også være endringer i det sosiale samspillet mellom elevene eller i klassemiljøet som gir mistanke om, eller kjennskap til at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Tidspunktet for varsling må stå i forhold til sakens alvor. a. Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Eksempler på hva som regnes som alvorlig, er saker der krenkelsene er særlig voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende når flere elever alvorlig har krenket en enkeltelev, eller der skolens ledelse over noe tid ikke har klart å løse en sak. Også digital mobbing på tvers av skoler eller grove trusler via for eksempel 14
15 sosiale medier bør varsles til skoleeier. Skoleeier kan fastsette egne rutiner for når skolene skal varsle skoleeiernivået. I slike rutiner kan det fastsettes en lavere terskel enn det loven krever. 5. Plikt til å undersøke. Plikt til å undersøke et forhold utløses av at en ansatt har mistanke om, eller kjennskap til at en elev blir utsatt for mobbing, vold, diskriminering, trakassering eller andre krenkelser, eller av andre årsaker ikke har det trygt og godt på skolen. Undersøkelsesplikten utløses alltid om en elev sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen. Når undersøkelsesplikten utløses, skal skolen snarest gjennomføre de nødvendige undersøkelsene. Det vil si å innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd og om en eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Undersøkelsesplikten handler om å undersøke hva som ligger bak elevenes opplevelse, ikke å framskaffe og vurdere bevis for eller mot at krenkelser eller mobbing har skjedd. Undersøkelsene må ha som formål å få fram fakta om situasjonen, bakgrunnen for elevens opplevelse og hvilke forhold i elevens omgivelser som påvirker hvordan de opplever skolemiljøet. Når undersøkelsene viser at det er elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø, eller i saker der elevene selv har sagt fra, må informasjonen i neste omgang brukes til å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn. 6. Plikt til å sette inn tiltak. Plikt til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende, og omfatter også en plikt til å følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til, eller endre tiltak dersom det er nødvendig. Skolen plikter å sette inn tiltak som er egnet til å løse elevens problem og sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Skolens tiltak må tilpasses den konkrete saken, blant annet årsaken til problemet. Valg av tiltak må bygge på faglige vurderinger. Ofte vil det være behov for tiltak i sammenheng for at tiltakene i sum skal være egnet til å løse problemet. a. De aller fleste tiltak i en sak vil ikke kreve en egen lovhjemmel eller enkeltvedtakets form. Det er bare når et tiltak innebærer en begrensning i enkeltelevens rettigheter etter loven at særskilt hjemmel er nødvendig og det må gjøres som et enkeltvedtak. b. Det skal lages en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak. c. Det bør vurderes tiltak mot den som mobber, krenker eller på annen måte bidrar til at andre ikke har det trygt og godt på skolen. 15
16 Barns rett til å bli hørt og barns beste er grunnleggende prinsipper i utforming av tiltak (Barnekonvensjonen). 4b. Kommunens/skolens forpliktelser for å ivareta lovkravet 1. Følge opp aktivitetsplikten følge med gripe inn varsle undersøke sette inn tiltak 2. Lage en skriftlig plan for tiltak 3. Dokumentere aktiviteter i spesifikke elevsaker. 4. Dokumentasjon av systemet (f.eks. Tiltaksplan for godt skolemiljø) 5. Dokumentere at hver enkelt elev har et godt skolemiljø (f.eks. elevsamtaler) 4c. Ansvarsfordeling Oppgave Handling Ansvar Plikt til å følge med Konstant, også uavhengig av mistanke, følge med på at elevene har det trygt og godt Kartlegge og være på vakt Vite hva som foregår, ha et kompetent og årvåkent blikk Spesielt følge med på elever med ulike sårbarheter Alle ansatte Plikt til å følge med Plikt til å undersøke Inspeksjonsrutiner for friminutter Overgangssituasjoner Gjennomføre elevundersøkelsen Oppfølging av elevundersøkelsen Elev- og foreldresamtaler Når en elev sliter med å finne sin plass i det sosiale miljøet Når en elev er utrygg på skolen på grunn av krenkelser utenfor skolen (f.eks. digital krenkelse) Når en elev er utrygg på skolen på grunn av tidligere mobbing og krenkelser Rektor Kontaktlærer Kontaktlærer Rektor 16
17 Ved alle mistanker eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen Når elever sier fra om krenkelser eller at de ikke har det trygt og godt på skolen. Skolens vurdering må ta utgangspunkt i, og være nært knyttet til eleven sin egen opplevelse. Elevens opplevelse av hva som er krenkende er ikke alltid avgjørende Ved å samarbeide med familie og andre når eleven verken har det trygt og godt på skolen, eller har det bra hjemme Så langt det er mulig skal skolen notere ned opplysninger som har betydning for en sak som gjelder enkeltelever. Skolen skal i ettertid kunne vise at aktivitetsplikten er oppfylt vha. notater, referater, utveksling av korrespondanse mv. Plikt til å gripe inn Når en elev blir utsatt for krenkelser, jmf. pkt. 4a Alle ansatte Plikt til å varsle skoleledelsen Når en ansatt får mistanke om eller kjennskap til at en elev utsettes for krenkelser o Ved mindre, men gjentatte hendelser o Når det er nødvendig Når en sak er varslet fra ansatte har rektor ansvar for oppfølgingen. Alle ansatte Plikt til å varsle skoleledelsen Plikt til å varsle skoleeier Utarbeide rutine for varsling. Det er lov med strengere varslingspraksis enn lovens minstekrav Forsvarlig håndtering av varslene Utarbeide rutine for varsling mellom skole og skoleeier o Ved svært alvorlig krenkelse o Når skoleledelsen over tid ikke greier å løse en sak 17 Rektor Skoleeier Rektor
18 Plikt til å sette inn tiltak Tiltakene må være: egnede, og settes i gang for å stanse krenkelsene. Tiltakene skal sikre at elevene får det trygt og godt på skolen, bygget på faglig vurdert ut fra tilgjengelig kunnskap om mobbing og andre krenkelser i tråd med prinsippene om barns rett til medvirkning og barns beste Se til at skolene har, eller kan hente inn, tilstrekkelig kompetanse til å løse situasjoner som oppstår Rektor Skoleeier 4d. Rutinebeskrivelse og maler Aktivitetsplikta skolens 5 delplikter (sjekkliste) vedlegg nr.3 Rutiner for varsling (rutinebeskrivelse): vedlegg nr. 4 Skjema for varsling (mal) vedlegg nr. 5 Skriftlig aktivitetsplan (mal) vedlegg nr. 6 18
19 19
20 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen, krenker en elev Ved mistanke eller kjennskap Varsle rektor Rektor varsler skoleeier 20
21 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. 5a. Forståelse og avklaringer 1. Rektor varsles om en ansatt krenker en elev 2. Skoleeier varsles av rektor 3. Skoleeier varsles direkte om en i ledelsen krenker en elev 4. Saken undersøkes umiddelbart og tiltak iverksettes snarest 5b. Kommunens/skolens forpliktelser for å ivareta lovkravet 1. Informere om lovkravet 2. Ha varslingsrutiner som er kjent for alle elever, foreldre og ansatte 5c. Ansvarsfordeling Oppgave Informere om lovkravet til: o elever og foreldre o skolemiljøutvalget, samarbeidsutvalget og FAU o elevråd o politikere Lage varslingsrutiner på skolenivå o Ved mistanke om eller kjennskap til at ansatte krenker elever Lage varslingsrutiner mellom skole og kommune Ansvar Rektor og kontaktlærer Rektor Kontaktlærer for elevråd Rådmann Rektor Rådmann 5d. Rutinebeskrivelse og maler Skjema for varsling (mal) vedlegg nr. 5 21
22 9 A-6 Fylkesmannens håndheving av aktivitetsplikten i enkeltsaker Aktivitetsplikten ikke oppfylt Melding til fylkesmannen Enkeltvedtak Klage 22
23 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal fylkesmannen avvise saka. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til fylkesmannen. Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i fylkesmannen si saksbehandling. Kjem fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A- 5, kan fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. 8-1 fjerde ledd. Avgjerda til fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Skoleeigaren har ikkje klagerett. 6a. Forståelse og avklaringer 1. Dersom en elev opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø, har skolen plikt til å undersøke, gripe inn, varsle og sette inn tiltak. Dersom skolen har forsømt seg på ett eller flere av disse punkta, har ikke skolen oppfylt aktivitetsplikten. Eleven eller foreldrene kan da melde saken til fylkesmannen. 2. I alle skolemiljøsaker, også kun ved mistanke, har skolen plikt til å undersøke saken samt å vurdere om det skal settes inn tiltak. Ikke alle skolemiljøsaker utløser plikt til å sette inn tiltak. Elevens opplevelse av hva som er krenkende, kan ikke alltid være avgjørende. En elevs opplevelse av en krenkelse kan for eksempel ikke hindre læreren i å følge læreplanen, eller være til hinder for diskusjoner i klassen som kan være utfordrende eller ubehagelige. 3. Dersom en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal saken alltid meldes til skolen først. 4. Det er ikke et vilkår at saken skal være tatt opp med skoleeier. 5. Dersom en elev/elevens foresatte mener at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten i en bestemt sak, kan saken meldes til fylkesmannen. 6. Forutsetningen for at fylkesmannen behandler saken er at 23
24 a. den er meldt til rektor først b. det har gått minst 5 virkedager siden saken var meldt til rektor c. saken gjelder elevens skolemiljø ved skolen der eleven går 7. Fylkesmannen kan ikke kreve sikker dokumentasjon for at saken har vært tatt opp med rektor. Det er tilstrekkelig at eleven og foreldrene kan vise at det er sannsynlig at saken er tatt opp med rektor. 8. Det stilles ikke formkrav til hvordan saken skal tas opp med rektor eller fylkesmannen. En melding kan skje både muntlig og skriftlig, på papir eller elektronisk. Ord og uttrykk som elever og foreldre bruker, behøver ikke samsvare med lovens ordlyd. Eleven og skolen må være navngitt. 9. Eleven kan, uavhengig av alder, melde saken til fylkesmannen uten sine foreldres samtykke eller kjennskap. 10. Foreldrenes rett til å melde saken gjelder uavhengig av hvem av dem barnet bor fast hos. 11. Eleven eller foreldrene kan også peke ut en annen person til å melde saken til fylkesmannen på elevens vegne. 12. Når fylkesmannen får melding om en skolemiljøsak, skal han utrede fakta i saken og gjøre en faglig vurdering av om skolen har gjort det som med rimelighet kan forventes ut fra tilgjengelig kunnskap og kravene i regelverket. 13. Fylkesmannen skal fatte enkeltvedtak i saken. 14. Fylkesmannen kan pålegge skolen å gjøre tiltak for å sørge for at eleven får et trygt skolemiljø, innenfor en tidsfrist. Fylkesmannen kan også pålegge skolen å utføre reaksjoner overfor elever som krenker andre, ut fra skolens ordensreglement eller opplæringslova Elever/foreldre kan klage på fylkesmannens vedtak etter forvaltningsloven. Klageinstans er Utdanningsdirektoratet. 16. Skoleeier har det overordnede ansvaret for at vedtaket blir gjennomført. 17. Skoleeier kan ikke klage på fylkesmannens pålegg. 6b. Kommunens/skolens forpliktelser for å ivareta lovkravet 1. Ved behov skal skolen/kommunen hjelpe elever og foreldre med å melde saken til fylkesmannen. 2. I saker som er meldt til fylkesmannen, skal skolen/kommunen uten hinder av taushetsplikten gi de opplysningene som fylkesmannen etterspør. 3. Skolen/kommunen må følge opp vedtak om tiltak og vedtak om reaksjoner som kommer fra fylkesmannen innen oppgitt tidsfrist. 4. Kommunen skal melde tilbake til fylkesmannen innen oppgitt tidsfrist at tiltakene er gjennomførte. 24
25 6c. Ansvarsfordeling Oppgave Hjelpe elever og foreldre med å melde en skolemiljøsak til fylkesmannen. Gi informasjon til fylkesmannen om: o gjennomførte tiltak o vurderinger skolen har gjort Iverksette fylkesmannens vedtak om tiltak og vedtak om reaksjoner (når elev krenker elev). Ansvar Rektor/Skoleeier Rektor/Skoleeier Rektor Iverksette fylkesmannens vedtak om tiltak og vedtak om reaksjoner (når ansatt krenker elev). Påse at vedtaket blir iverksatt innen fristen og gi tilbakemelding til fylkesmannen om gjennomføring. Skoleeier Skoleeier 6d. Rutinebeskrivelse og maler Mal for varsling til Fylkesmannen 25
26 9 A-7 Det fysiske miljøet Faglige normer Tilpassa behov Tiltak 26
27 9 A-7 Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningsloven som om det var gjort enkeltvedtak. 7a. Forståelse og avklaringer 1. Det fysiske skolemiljøet omfatter både skolens inne- og utemiljø. a. Det fysiske innemiljøet omfatter faktorer som luft, temperatur, lys- og strålemiljø, akustikk og mekanisk innemiljø (utstyr i nære omgivelser inne). b. Det fysiske utemiljøet omfatter bl.a. lokalisering med faktorer som støy og uteluft utforming av utearealet, lekeapparater osv. 2. Bestemmelsen om det fysiske miljøet må ses i sammenheng med det overordnede kravet i 9a-2. Det fysiske miljøet inne som ute skal være av en slik kvalitet at det fremmer helse, trivsel og læring. 3. Opplæringslovens 9a-7 første ledd understreker at kravene til det fysiske miljøet ikke bare retter seg mot utformingen av skolebygget, men også driften av det. Selv om skolebygg og anlegg er godkjent etter helseforskrifter og byggeforskrifter, er de daglige rutinene for renhold osv. viktige for kvaliteten på skolemiljøet. 4. Det vises for øvrig til a. 9a-3 om systematisk arbeid for å fremme helsen, miljøet og sikkerheten til elevene (internkontroll), b. 9a-8 om plikten til å engasjere elevene i planlegging og gjennomføring av det systematiske skolemiljøarbeidet og c. 9a-9 tredje ledd om å ta med skolens råd og utvalg med i planlegging og gjennomføring av miljøtiltak ved skolen. 27
28 5. Skolen skal både arbeide individretta og systemretta. Det individ- og systemretta arbeidet skal ses i sammenheng. Skolens plikt til systemretta arbeid er lovfestet i 9a-3 andre ledd. 6. Med individretta arbeid menes a. Tiltak i forhold til enkeltelever for å ivareta elevens rett til et godt fysisk miljø. b. Individretta arbeid iverksettes når skolen får kunnskap eller mistanke om at eleven blir utsatt for plager eller skader som følge av det fysiske skolemiljøet, eller når elever eller foreldre ber om tiltak. 7. Med systemretta arbeid menes bl.a. a. Planmessig forebyggende arbeid på skolen for å fremme et godt fysisk miljø. b. Aktiv bruk av barn- og unge representanten i plan- og utviklingssaker c. Aktiv bruk av skolemiljøutvalg o.a. utvalg med relevans for det fysiske arbeidsmiljøet d. Til enhver tid å ha operative rutiner for håndtering av tiltak i forhold til hendelser (fysiske skader, nestenulykker,..) 8. Alle ansatte ved skolen har en handlingsplikt som består av: a. plikt til å gripe inn/avverge situasjoner som kan ha negativ påvirkning på elevens fysiske arbeidsmiljø b. plikt til å varsle rektor 7b. Kommunens/skolens forpliktelser for å ivareta lovkravet 1. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt fysisk miljø. 2. Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at formålet i forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler ivaretas. 3. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas, jf. krav til universell utforming. 4. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. 5. Skolens leder er ansvarlig for at både tilsynsmyndighet, ansatte, foresatte og elever uoppfordret informeres om forhold som kan ha negativ innvirkning på helsa. Dette er i samsvar med 9 A -9 i opplæringsloven. Det må utarbeide rutiner for hvilke forhold dette kan gjelde. Eksempler kan være: a. Klager på inneklima. b. Ventilasjonsanlegg som ikke virker over tid. c. Utilfredsstillende renhold. d. Oppussingsarbeider som forårsaker støy, lukt, støv eller sikkerhetsmessige utfordringer. 28
29 7c. Ansvarsfordeling e. Vannlekkasje. f. Forhold som kan forårsake smitte blant elever og ansatte. g. Alvorlige skader eller hendelser elever har vært utsatt for. h. Manglende godkjenning eller funn av avvik fra forskrift om miljøretta helsevern som er blitt avdekka etter tilsynsbesøk. i. Skadedyr og skadedyrbekjempelse hvor det benyttes kjemiske bekjempelsesmidler. j. Eksterne forhold som skolen selv ikke er ansvarlig for, f.eks. støyende anleggsarbeider på nabotomta. 6. Skolen skal behandle henstilling fra foreldre om fysiske forhold etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningslova. Oppgave Systemretta arbeid Forebyggende arbeid i form av oversiktlig og oppdatert system (internkontroll) som omfatter rutiner, prosedyrer, ansvar og roller mellom skoleeier og enhetsleder mht. godkjenning, drift og vedlikehold Forebyggende arbeid i form av vedlikeholdsplaner Forebyggende arbeid i form av operative rutiner (skriftlig) som sikrer opplysningsplikten Forebyggende arbeid i form av jevnlige risikoog sårbarhetsanalyser av forhold som omhandles i forskrift om miljøretta helsevern og som kan ha betydning for elevenes helse og miljø Forebyggende arbeid i form av avklarte roller og ansvar for arbeidet med sikkerhet og helsemessig beredskap internt og ovenfor andre involverte enheter Forebyggende arbeid i form av oppdaterte beredskapsplaner, varslingsrutiner, samt rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner Forebyggende arbeid i form av utvikling av sjekklister for sikkerhet på ute- og inneområdet Forebyggende arbeid i form av opplæring i sikkerhetsarbeid, bruk av sikkerhetsutstyr og førstehjelp Ansvar Enhetsleder/rektor 29
30 Individretta arbeid Plikt til å undersøke, varsle, eller gripe inn når en får mistanke eller kunnskap om forhold som kan virke uheldig inn på elevenes fysiske miljø Plikt til å fatte enkeltvedtak etter at henstilling fra elev eller foreldre er mottatt Enhetsleder/rektor 7d. Rutinebeskrivelse og maler Rundskriv I-1/2012, om godkjenning av skoler etter regelverk for miljøretta helsevern Egne prosedyrer og skjema (evt. lenker til interne kvalitetssystem). 30
31 9 A-8 Elevdeltagelse i arbeidet med skolemiljøet Generelt elevengasjement Elevrådet Skolemiljørepresentanter 31
32 9A-8 Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet Elevane skal få ta del i planlegginga og gjennomføringa av arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø. Elevrådet kan nemne opp representantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og styresmaktene i skolemiljøsaker. Dersom det finst eit arbeidsmiljøutval eller liknande organ ved skolen, kan elevane møte med opp til to representantar når utvalet behandlar saker som gjeld skolemiljøet. Representantane skal bli kalla inn til møta med talerett og rett til å få meininga si protokollert. Dei skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som inneheld opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt. Representantane skal få den informasjonen dei treng, men ikkje opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt. I den mon det trengst, har dei rett til opplæring for å skjøtte oppgåvene og fritak frå undervisninga. 8a. Forståelse og avklaringer 1. Alle elevene/klassene ved skolen skal involveres i arbeidet med skolemiljøet. Hvordan dette skjer avgjør skoleledelse og lærere på en slik måte at arbeidet tilpasses årstrinna. 2. Elevrådet kan oppnevne skolemiljørepresentanter for å ivareta sine interesser i arbeidet med skolemiljøet. 3. I organer som behandler skolemiljøet, kan inntil 2 skolemiljørepresentanter møte med talerett. 4. Skolemiljørepresentantene har rett til informasjon, opplæring og fri fra undervisning for å skjøtte oppgavene i forbindelse med dette arbeidet. 5. Skolemiljørepresentantene har ikke rett til opplysninger som omfattes av lovbestemt taushetsplikt. 8b. Kommunens/skolens forpliktelser for å ivareta lovkravet 1. Sørge for at alle årstrinn deltar i arbeidet med skolemiljøet. 2. Sørge for at elevrådet får informasjon om skolemiljøarbeidet og mulighet til å oppnevne skolemiljørepresentanter. 3. Gi mulighet til elevdeltakelse i organer som behandler skolemiljøsaker. 4. Gi nødvendig informasjon og opplæring til skolemiljørepresentantene. 32
33 8c. Ansvarsfordeling Oppgave Arbeid med skolemiljø på alle trinn: informasjon til personalet arbeid med skolemiljø i klassene etter skolens plan Informasjon og opplæring til elevråd om arbeid med skolemiljøet. Gi mulighet for at det kan velges elevrepresentanter til organ som arbeider med skolemiljøsaker. Veiledning til skolemiljørepresentanter. Ansvar Rektor Kontaktlærer Kontaktlærer for elevråd Rektor, kontaktlærer for elevråd Rektor, kontaktlærer for elevråd 8d. Rutinebeskrivelse og maler Elevdeltakelse i skolemiljøarbeidet (rutinebeskrivelse) Vedlegg nr. 7 33
34 9A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg Råd og utvalg Uttalerett Informasjon 34
35 9 A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til fylkesmannen etter 9 A-6. Dersom skolen finn ut at noko ved skolemiljøet kan skade helsa til elevane, skal elevane og foreldra snarast mogleg varslast om det. Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet, elevrådet og foreldra skal haldast informerte om alt som er viktig for skolemiljøet, og så tidleg som mogleg takast med i arbeidet med skolemiljøtiltak. Dei har rett til innsyn i all dokumentasjon som gjeld det systematiske arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som er viktige for skolemiljøet. 9a. Forståelse og avklaringer 1. Elever og foreldre skal rutinemessig informeres om hele kap. 9a og rettighetene det gir. 2. Elever og foreldre skal spesielt informeres om muligheten for å ta direkte kontakt med Fylkesmannen etter 9a Skolen har varslingsplikt overfor elever og foreldre ved forhold som er negativ for elevenes helse. 4. Skolen har plikt til å involvere brukerorgan om alle forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. 5. Det er ikke tilstrekkelig å ha oppnevnt/etablert råd og utvalg uten at de aktivt involveres 6. Informasjon skal gis uoppfordret og så tidlig som mulig 9b. Kommunens/skolens forpliktelser for å ivareta lovkravet 1. Etablere lovpålagte råd og utvalg 2. Etablere rutiner og ansvarsfordeling for informasjon til råd og utvalg 3. Etablere rutiner for varsling til elever og foresatte ved negative helseforhold. 35
36 9c. Ansvarsfordeling Oppgave Etablere Samarbeidsutvalg Skolemiljøutvalg Foreldreråd Elevråd Rektor Ansvar Rutinemessig informasjon til elever og foreldre om rettighetene i kap. 9a og muligheten for å melde sak til Fylkesmannen. Rutinemessig informasjon til råd og utvalg om hendelser, planer og tiltak av betydning for skolemiljøet Etablere rutiner for å varsle elever og foreldre ved forhold som er negative for elevenes helse Rektor Kontaktlærer for elevråd Rektor 9d. Rutinebeskrivelse og maler Informasjonsplikt og uttalerett for råd og utvalg i skolen (Rutinebeskrivelse) vedlegg nr. 8 36
37 9 A-10 Ordensreglement forskrift rettigheter og plikter informasjon 37
38 9 A-10 Ordensreglement Kommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte grunnskole, og fylkeskommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte vidaregåande skole. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om orden og oppførsel, om kva tiltak som kan nyttast mot elevar som bryt reglementet, og om korleis slike saker skal behandlast. Skolen kan berre nytte tiltak som er fastsette i ordensreglementet. Tiltaka skal ikkje innebere fysisk refsing eller anna krenkjande behandling. Før det blir teke avgjerd om tiltak, har eleven rett til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i forvaltningsloven 38 første ledd bokstav c om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. 10a. Forståelse og avklaringer 1. Kommunal forskrift om ordensreglement kan være skolenes ordensreglement. 2. Hver skole kan ha sitt eget ordensreglement. 3. Hvis skolen skal ha et eget ordensreglement, må det hjemles i en kommunal forskrift om ordensreglement. 4. Ordensreglementet må beskrive regler for atferd og hvilke tiltak som kan brukes ved brudd på ordensreglene. Saksbehandling må også beskrives. 5. Eleven har rett til å forklare seg muntlig før avgjørelse om tiltak. 6. Tiltak etter brudd på ordensreglementet skal ikke være fysisk refsing eller krenkende behandling 7. Utvising av elever kan bare gjennomføres hvis dette er fastsatt i kommunens ordensreglementet. 8. Elever og foreldre skal informeres om ordensreglementet 10b. Kommunens/skolens forpliktelser for å ivareta lovkravet 1. Utarbeide og vedta kommunal forskrift om ordensreglement 2. Sørge for at tiltak som blir satt i verk, er nevnt i ordensreglementet 3. Informere elever og foreldre om ordensreglementet 38
39 10c. Ansvarsfordeling Oppgave Utarbeide og vedta kommunal forskrift om ordensreglement Informere elever og foreldre om ordensreglementet Rådmann Rektor Ansvar 10d. Rutinebeskrivelse og maler Forskrift om reglement for orden og oppførsel (mal) vedlegg nr. 9 Forskrift om ordensreglement (rutinebeskrivelse) vedlegg nr
40 9 A-11 Bortvising 40
41 9 A-11 Bortvising Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at grunnskoleelevar kan visast bort frå undervisninga dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Elevar på 1. til 7. årstrinn kan visast bort for enkelttimar eller resten av dagen, og elevar på 8. til 10. årstrinn kan visast bort for opp til tre dagar. Fylkeskommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar i vidaregåande skole kan visast bort frå undervisninga i opp til fem dagar dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Det kan like eins fastsetjast at elevar kan visast bort for resten av skoleåret dersom brota er særleg alvorlege. Rektor kan vedta bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Fylkeskommunen kan vedta at ein elev i vidaregåande skole skal visast bort for resten av skoleåret. Om ikkje kommunen eller fylkeskommunen fastset noko anna, kan rektor gi lærarar høve til å vise bort elevar frå si eiga undervisning for ei opplæringsøkt, men ikkje meir enn to klokketimar. Før det blir gjort vedtak om bortvising, skal ein ha vurdert andre tiltak. Foreldra skal varslast før ein elev på 1. til 7. årstrinn blir bortvist for resten av dagen. 11a. Forståelse og avklaringer 1. Utvisning skal vedtas av rektor. Elevens lærere skal rådføres. 2. Utvisning skal ha hjemmel i ordensreglementet. 3. Vedtak om utvisning er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 4. Lærer kan utvise elever fra egen opplæringsøkt i inntil 2 timer. 5. Andre tiltak enn utvisning skal vurderes. 6. Foreldre skal varsles på forhånd hvis en elev i barneskolen utvises for resten av dagen. 11b. Kommunens/skolens forpliktelser for å ivareta lovkravet 1. Sikre eleven rett til å forklare seg 2. Vurdere andre tiltak enn utvisning 3. Gjøre enkeltvedtak ved utvisning 4. Varsle foreldre 41
42 11c. Ansvarsfordeling Oppgave Sikre eleven rett til å forklare seg Vurdere andre tiltak enn utvisning Gjøre enkeltvedtak ved utvisning Varsle foreldre Ansvar Rektor/lærer Rektor Rektor Rektor 11d. Rutinebeskrivelse og maler 42
43 Referanser og nettressurser 43
44 Referanser og nettressurser: Barnet på skolen (Nettside FUG) Rundskriv Udir (Udir) Arbeid med skolemiljøet (Udir) Opplæringslova kap 9A (Lovdata) Barneombudet.no Læringsmiljøsenteret Udir.no Nullmobbing.no Fylkesmannen i Møre og Romsdal Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (Lovdata) Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (Hdir) Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (Lovdata) 44
45 Vedlegg 45
46 Vedlegg 1 RUTINER FOR ARBEID MED DET PSYKOSOSIALE MILJØET Opplæringslova 9a-3: Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. Aktivitetsplikten: Krav til kvalitet: Alle ansatte og skolen har plikt til å: Skolen skal ivareta hele spekteret av virkemidler for å ivareta følge med et godt psykososialt miljø undersøke Arbeidet skal være forankret hos elever, foreldre og personale gripe inn Planer skal drøftes og vedtas i skolemiljøutvalget varsle Planer skal gjøres kjent for personalet årlig sette inn tiltak RUTINEBESKRIVELSE: TRINN HANDLING ANSVARLIG 1 Utarbeide årshjul/sjekkliste for et systematisk arbeid Rektor med det psykososiale miljøet 2 Utarbeide forslag til plan for arbeid med det Rektor psykososiale miljøet(sosialplan, trivselsplan el.l.) 3 Involvere elever og foreldre i arbeidet med planen Kontaktlærer 4 Involvere personalet i arbeidet med planen Rektor 5 Legge fram planen til behandling i skolemiljøutvalget Rektor 6 Gjøre planen kjent i personalet årlig, iverksette planen Rektor 46
47 Vedlegg 2 Plan for arbeidet med det psykososiale miljøet for elevene ved skole 47
48 Forord Forord skrevet av rektor. Om viktigheten av et godt psykososialt læringsmiljø. Felles ansvar. Kap. 9a i Opplæringslova. Hvem som har vært med og laget planen. Innhold Kronologisk innholdsfortegnelse med sidetall. Lovkrav 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. 48
49 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. 49
50 Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. Mål Kommunens, skolens egne mål, pedagogisk plattform el.l. Tiltak Generell beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennom året, evt. en tiltaksplan som beskriver tidspunkt og ansvar. Aktiviteter Aktiviteter på klasse-, skolenivå for å bedre miljøet. Regelmessige(daglig,ukentlig,månedlig) aktiviteter, smått og stort. Turdager/skidager. Beskrive evt. kombinasjon av fag/miljø Arrangementer Spesielle arrangementer som karneval, juleball, foreldrekvelder o.l. Ordensregler Ordensreglenes funksjon for å skape et godt læringsmiljø. Praktisering/håndhevelse Skole-hjem-samarbeid Det psykososiale miljøet som tema på foreldremøter. Forventninger til foreldre Kjennskap til planen Elevsamtaler Elevens trivsel som fast pkt. på elevsamtaler Råd og utvalg Hvordan FAU, SU, skolemiljøutv., elevråd skal involveres i arbeidet med elevenes psykososiale læringsmiljø. Hvor ofte planen skal evalueres/revideres Bruk av programmer for sosial kompetanse Evt. beskrivelse av hvilke programmer skolen bruker for sosial kompetanse, evt.. hvilke trinn mm. Plassere tid, trinn, ansvar for bruk av programmene. 50
51 Handlingsplan mot mobbing Gjengi kort hovedelementer fra skolens handlingsplan mot mobbing, evt. link til planen. Angi hvor planen finnes (nett, server, hylle) og angi hvordan handlingsplan mot mobbing evalueres/revideres og gjøres kjent. Klasseledelse Evt. beskrive hvilke prinsipper for klasseledelse som benyttes. Håndbok i klasseledelse. Vise til egen dokumenter (nett, server, hylle) Elevundersøkelsen, arbeid med resultater Beskrive hvordan resultatene fra elevundersøkelsen blir behandlet og hvordan resultatene virker inn mot evaluering av f.eks. denne planen, handlingsplan mot mobbing, klasseledelse mm. 51
52 Vedlegg nr.3 AKTIVITETSPLIKTA SKOLEN SINE 5 DELPLIKTAR Plikt til å følgje med Plikt til å gripe inn Plikt til å varsle Plikt til å undersøke Plikt til å setje inn tiltak Opplæringslova 9 A-4, 1. tom. 4. ledd: Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Plikt til å følgje med - forslag Sjåast i samanheng med skolen si plikt til å drive eit systematisk arbeid for å førebyggje og avdekke om elevar ikkje har det trygt og godt på skolen. Alle som arbeider på skolen skal vere årvåkne og aktivt observere korleis elevar agerer kvar for seg og seg imellom. Ansvar er skjerpa for å ivareta elevar med særskilt sårbarhet. A. Snakke med elevar/kollegaer/foreldre B. Elevundersøkinga C. Ikkje anonym spørjeundersøking (Spekter) D. Observasjon E. Inspeksjon F. Tilsyn i garderobar G. Kartlegging sosialt samspel (sosiogram m.v.) H. Aktivt bruke kommunen sitt systemdokument 9A I. Bussvakt 52
Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 9. juni 2017 09.06.2017 nr. 38 Lov om endringer i opplæringslova
DetaljerL nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
L17.07.1998 nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Innholdsfortegnelse Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø (206)...2 9A-1. Verkeområde for kapitlet...2 9A-2. Retten
DetaljerPlan for oppfølging av elevenes skolemiljø.
Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. «Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at elever har et trygt skolemiljø» Fra innst.302 L(2016-2017) Målet med planen er å ivareta
DetaljerNytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø
Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Fakta om ny lov: Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det
DetaljerOpplæringslova nytt kapittel 9A
Foto: Eskild Haugum 23.10.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Opplæringslova nytt kapittel 9A Samling for skolene på Fosen, PPT og skoleeiere i kommunen 15. august 2017 Linda M Svanholm og Gitte Franck Sehm
DetaljerNytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )
Nytt kap 9A opplæringslova Prop 57 L (2016-2017) Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høyring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.
DetaljerPlan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO
Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO Innholdsfortegnelse: 1. Elevenes skolemiljø side 3 1.1. Opplæringsloven kapittel 9A 1.2. Forventninger til o skolen o foresatte o elever 2.
DetaljerOverordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd
Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Vedtatt av kommunestyret i Holmestrand 13.6.2018 Gyldighetsområde og varighet Denne planen har overordnet gyldighet for samtlige kommunale skoler
DetaljerRett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A
Rett til et trygt og godt skolemiljø Opplæringsloven kapittel 9 A 2 Oversikt kapittel 9 A 9 A-1 Verkeområde for kapitlet 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk
DetaljerPlan for trygt og godt skolemiljø Vegårshei skule, SFO og voksenopplæring
Side 1 av 10 Plan for trygt og godt skolemiljø Vegårshei skule, SFO og voksenopplæring 1 Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse: 1. Elevenes skolemiljø side 3 1.1. Opplæringsloven kapittel 9A 1.2. Forventninger
DetaljerEndringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø
Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø 28. November 2017 Tone Tveit Rosenlund Veileder læringsmiljø og klasseledelse Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring
DetaljerSkjemaet brukes både i forbindelse med saker som angår det fysiske og det psykososiale miljøet.
Opplæringsloven 9a Skjema for henstilling/klage Dette skjemaet er til bruk dersom elever eller foreldre/foresatte som ber om tiltak etter Opplæringslova 9a, ønsker å gå videre med saken etter å ha vært
DetaljerHandlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole
Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering
DetaljerHANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ
HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ Ihht. opplæringslovens kapittel 9A Vedtatt av driftsutvalget 25/4-18 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Innledning 3 Opplæringsloven 4 Definisjoner 9 Prosedyre 10 Aktivitetsplikt
DetaljerNYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ
NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ Lars Wetteland og Hjalmar Arnø 05.10: Skatt Vest 04.10: Bryne vidaregåande skule 1 Prosessen Aktuelle tema i dag Retten til eit trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse
DetaljerNytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017
Nytt kapittel 9 A Fra 1. august 2017 9 A-1 Virkeområdet for kapittel 9 A Gjelder for alle elever i grunnskolen og VGS Gjelder også i SFO og leksehjelp Gjelder også ved aktiviteter utenfor skolens område
DetaljerHandlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Kastellet skole Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole Besøks og postadresse Telefonnr E-post Birger Olivers vei 34 23 18 00 20 Sentralbord kastellet@ude.oslo.kommune.no
DetaljerUdir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a
Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene
Detaljer9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
De store forslagene til endringer 1. Lovfeste krav til nulltoleranse 2. En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten 3. En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning
DetaljerGressvik ungdomsskole
Opplæringslovens 9 a Elevene sitt skolemiljø. Elevenes arbeidsmiljølov. Gressvik ungdomsskole 1 9a 1 Generelle krav. Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt
DetaljerProsedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø
Alle elever har rett til et trygt og godt som fremmer helse, trivsel og læring ( 9 a-2). Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide
DetaljerHANDLINGSPLAN. Forebygging av mobbing og vold
HANDLINGSPLAN Forebygging av mobbing og vold Strømmen videregående skole Fra skole til arbeidsliv 01.12.2017 1 Innhold Innledning... 3 Definisjoner... 3 Lovverk... 4 1.0 Forebygging... 6 2.0 Avdekking...
DetaljerLov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).
DetaljerProsedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø
Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
DetaljerProsedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø
Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Gyldig fra: 01.08. 2017 ut skoleåret 2018/2019. Evalueres før skoleåret 2019/2020. Godkjent av: Opplæringssjef Margunn Blix Innhold 1 Innledning...
DetaljerSystemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir
Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir-4-2014 I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole
HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole
Frakkagjerd ungdomsskole 2018/19 Plan for elevenes psykososiale skolemiljø 19.09.2018 Innhold Innledning... 2 Skolens visjon... 2 Mål for skolemiljøarbeidet... 2 Forebyggende arbeid... 2 Tiltak... 3 Oppfølging...
DetaljerNye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017
Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Formålet med endringene i 9A Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at
DetaljerHandlingsplan. Åheim skule. Elevane sitt skulemiljø. ved. Godkjent i SU den..
+ Handlingsplan Elevane sitt skulemiljø ved Åheim skule Godkjent i SU den.. Kapittel 9 A. Elevane sitt skulemiljø 9 A-1.Verkeområde for kapittelet Kapittelet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE
HANDLINGSPLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Formål... 3 Innledning... 3 Definisjoner... 4 Mobbing... 4 Utestenging... 4 Vold... 4 Rasisme... 4 Diskriminering...
DetaljerSkolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir
Skolemiljø Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir 3-2017 9A-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og
DetaljerPLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)
PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ALLE GRUNNSKOLER I LILLEHAMMER KOMMUNE 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE ARBEID
DetaljerPlan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven
ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 20.12.2018 Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven Når og for hvem gjelder aktivitetsplikten? Aktivitetsplikten
DetaljerNytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.
Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Retten til et trygt og godt skolemiljø. 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse,
DetaljerNy 9A fra 1. august 2017
Blindern vgs Ny 9A fra 1. august 2017 9A: Retten til et trygt og godt skolemiljø Regelverksamling - nytt kapittel 9A 2 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel
DetaljerKoordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen
Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid
DetaljerOpplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Hva er en krenkelse? Eksempel: Mobbing Diskriminering
DetaljerRetten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a
Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Utdanningsforbundet 12.10.2011 Kjerstin Stølen og Kjersti Utnes Borgaas Fylkesmannen i Østfold Struktur på innlegget Generell informasjon
DetaljerOpplæringsloven kap. 9A
Opplæringsloven kap. 9A Kurs for foreldre og ansatte i skolemiljøutvalget og driftsstyret, samt skoleledere Folkets Hus, onsdag 03.12.2014 Gry Sørhus Mollan, jurist, fagstab Oppvekst og levekår Virkeområdet
DetaljerOpplæringslova kap. 9a. Forståing, avklaringar og ansvar
Opplæringslova kap. 9a Forståing, avklaringar og ansvar 1 Innholdsfortegnelse Innleiing... 4 9a-1 Generelle krav... 5 9a-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø... 6 2a. Forståing og avklaringar... 6
DetaljerOpplæringsloven og Forvaltningsloven. Kort innføring for skolesektoren
Opplæringsloven og Forvaltningsloven Kort innføring for skolesektoren Opplæringsloven 9a-2 (1:3) 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir
DetaljerForslag til endringer i opplæringslova
Foto: Vigleik Stusdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forslag til endringer i slova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø v/ Christian Spets 2 Hvordan en lov blir til Grunnloven 75 «Det tilkommer Stortinget
DetaljerET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ
ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Alle elevene i Bodø-skolen opplever et godt og inkluderende skolemiljø som fremmer trygghet, helse, trivsel og læring Skolens årshjul Forebyggende og holdningsskapende arbeid
DetaljerKapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere
Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere Fortell sidemannen om en situasjon hvor en elev opplevde ikke å ha et trygt og godt skolemiljø, og skolen løste saken. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/informasjon-til-foreldre/
DetaljerSystemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir
Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir- 4-2014 1 Systematisk arbeid internkontroll etter 9a-4 Skolen skal i tillegg til å arbeide individrettet også arbeide systemrettet. Det individrettede
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT Bakgrunn for reglementet Opplæringsloven 2-9 og 2-10, 9a-2, 9a-3 og 9a-4 og Forskrift til opplæringsloven 3-5. Skolens visjon Engesland skole skal være preget av læring, omsorg,
DetaljerHøstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse
Høstkonferansen 20.21.11.2017: Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Nasjonale forventninger til arbeidet med Barnekonvensjonen Nye regler om elevenes skolemiljø Høstkonferansen 2017 1 Barnekonvensjonen:
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt av Driftsutvalget: 25/-18 1 Innholdsfortegnelse Innhold I Innledning 1 Hjemmel 2 Formål 3 Virkeområde side 3 3 3 3 II - Regler og
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 INNLEDNING Et av Kjeldås skoles satsningsområder er et godt læringsmiljø for våre elever. Alle våre elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ
1 HANDLINGSPLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE 2018-2019 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1:... 2 Forord... 2 Formål... 3 Innledning... 4 Definisjoner... 5 Mobbing... 5 Utestenging... 5 Vold...
DetaljerOppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A
Fagområde Utdanning Dokumenttittel Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Utdanningsavdelingen 31.08.18 Utdanningsdirektøren
DetaljerPlan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle
Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle 1. Forankring 2. Forebygging 3. Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel. Et godt og trygt skolemiljø
DetaljerFORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Monika Solvig Rådgiver Per Erling om vgs etter møtet med kontaktlærerne Alle elevene
DetaljerRETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017
RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole MOBBING/KRENKELSE - Mobbing er krenkelser i rekkefølge - Ingen skal bli utsatt for krenkelser over tid - Skolen har ansvar for at du ikke
DetaljerPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)
PLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ALLE GRUNNSKOLER I LILLEHAMMER KOMMUNE 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE
DetaljerFORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Lars Skalle Fagopplæring, Knut Bjørkheim Alle elevene på Storetveit skal få oppleve
DetaljerANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling
ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ELEVENES LÆRINGSMILJØ Skolens ansvar og elevenes rettigheter August 2018 Forord: Kapittel 9A i opplæringsloven tar for seg elevenes læringsmiljø. Kapittelet presiserer
DetaljerPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE
2017 PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 1 Tegning fra Vilberg skole Vedtatt i BOOutvalget DATO Plan for et trygt og godt skolemiljø for elevene i Østre Toten kommune
DetaljerTRIVSELS- OG ORDENSREGLEMENT FLØYSBONN SKOLE
TRIVSELS- OG ORDENSREGLEMENT 2017 FLØYSBONN SKOLE Mestring for livet Side 1 MÅL: SKOLEN SKAL VÆRE PREGET AV SAMARBEID, TRIVSEL, RESPEKT OG MEDANSVAR Reglementet gjelder for elevene i skoletiden og på skolens
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret
1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk
DetaljerSkolemiljø 9A status og erfaringsdeling
Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Innlegg på KS-samling for skole- og barnehagenettverket i Trøndelag 2. mai 2018 Knut Olav Dypvik seksjonsleder barnehage og opplæring Tore Haugnes jurist/seniorrådgiver
DetaljerSKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø
SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø Grunnskolen Skoleåret 2019/2020 1 INNHOLD SIDE Forord 3 Olweusprogrammet 4-5 Opplæringsloven kapittel
DetaljerBarns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø
Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø Kjersti Botnan Larsen, 25.10.2017 Barnekonvensjonen - Nødvendig med et barnerettighetsperspektiv Noen aktuelle artikler Art. 28 og 29 Retten til utdanning
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelser
Handlingsplan mot mobbing og krenkelser 01.08.2017 ble det foretatt endringer i Opplæringslova 9A. Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkelser er revidert i tråd med nytt regelverk. Opplæringsloven
DetaljerStatens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a
Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a Anna Beskow, 3. februar 2016 Dagens temaer Hva er tilsyn? Tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a RefLex 1 Tilsyn Mål: Bidra til å sikre at alle barn og unge
DetaljerVår ref.: 16/5216 Deres ref.: 16/4099 Bergen,
Uni Research Helse RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Besøksadresse Krinkelkroken 1 Postadresse Postboks 7810, 5020 Bergen Telefon +47 55 58 86 70 telefaks +47 55 58 98 78 Web uni.no/uni-helse/rkbu-vest
DetaljerErfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018
Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018 Program 09.30 10.00 Kaffe 10.00 11.25 Fylkesmannens erfaringer med det nye regelverket. JKS 11.25 11.40 Mobbeombudet presenterer seg 11.40 12.00 Refleksjonsspørsmål
DetaljerNOU: 2015:2 Å høre til
NOU: 2015:2 Å høre til Juridiske rammer og problemstillinger. Opplæringsloven kapittel 9a-1. «Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer
DetaljerRETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø
RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø INNHOLD Del 1: Skolens dokumentasjons- og aktivitetsplikt s. 3 Del 2: Systematisk skolemiljøarbeid.
DetaljerMobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre?
Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? 1. Følge med 2. Gripe inn 3. Varsle 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak 6. Dokumentere Følge med Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med på
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR Ogna skule 2018 2021 Innleiing Kapittel 9 A i opplæringslova skal bidra til at elevane har det trygt og godt på skulen, slik at elevane trivs og kan læra best
DetaljerPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ
PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ BARNESKOLENE I SIGDAL 1. Lovverk og sentrale begreper 1.1 Dette sier loven: FNs barnekonvensjon: FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov, og skal legges til grunn
DetaljerPlan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE
Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole
DetaljerPLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE
PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å
DetaljerHandlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne
Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...
DetaljerHandlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.
Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø. Godt elevsyn + gode rutiner + god saksgang =godt skolemiljø. Bekkelaget skole 2017-2018 Innhold: 1. Forord 2. Lovverket- Opplæringsloven 9A 3. Mål for skolemiljøet
DetaljerBORGE SKOLE. Handlingsplan for godt skolemiljø
Skolemiljøplan 9a BORGE SKOLE Handlingsplan for godt skolemiljø Opplæringslovens 9a- 2, Rett til et trygt og godt skolemiljø: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel
DetaljerLysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø
Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har
DetaljerTertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».
BERGEN KOMMUNE TERTNES SKOLE Grønskjeret 5 5114 Tertnes Telefon 530 37000 Telefon SFO 530 37006/7 tertnes.skole@bergen.kommune.no Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved Tertnes skole 1. Innledning
DetaljerOpplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen
Opplæringsloven kapittel 9a - Kjersti Botnan Larsen Barnekonvensjonen Barns grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 28 og 29 retten til utdanning og utdanningens formål 4 prinsipper: Artikkel 2 retten
DetaljerSamling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene
Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser
DetaljerForslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø
Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø Tema i dag Prosessen Grunnloven 104 og barnekonvensjonen Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og
DetaljerSaksopplysninger Skolemiljøutvalget består dette skoleåret av følgende personer:
REFERAT FRA MØTE I SKOLEMILJØUTVALGET Møtedato: Mandag 14.12.15 Kl.: 18.30-19.15 Sted: Personalrommet, Sand sentralskole Til stede: Gunvor Trøftmoen (vara leder elevråd) Tuva Fløiten (nestleder elevråd)
DetaljerLæringsmiljø. Lene Heibø Knudsen
Læringsmiljø Lene Heibø Knudsen Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner
DetaljerSKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE
SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE INNHOLD: Innledning og målsetting Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3: Kapittel 4: Kapittel 5: Kapittel 6: Kapittel 7: Lovverk og
DetaljerSørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole
Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle
DetaljerFORELDREMØTE KALAND SKOLE SEPTEMBER 2011
FORELDREMØTE KALAND SKOLE SEPTEMBER 2011 Hjemmeside Ny hjemmeside fra august Ny adresse: https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/ avdelinger/skoler/kaland-skole Legg som favoritt Her vil vi legge informasjon,
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3
HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3 EIKELI VIDEREGÅENDE SKOLE Skoleåret 2011-2012 Innholdsfortegnelse Handlingsplanen del 1 1a) Det rettslige grunnlaget 1b) Skolens visjoner
Detaljer9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet
9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet Rutinebeskrivelse med vedlegg for Nes skolene Innholdsfortegnelse: Utdrag fra opplæringsloven og forvaltningsloven...
DetaljerSKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet
SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet Grunnskolen Skoleåret 2017/2018 1 Forord Steinerskolen i Trondheim arbeider for at den enkelte
DetaljerHURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:
HURUM KOMMUNE Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Vedlegg til planen: Vedlegg 1: Opplæringslovens Kap 9A Vedlegg 2: Ordensreglement for Tofte skole Vedlegg 3: Aktivitetsplan
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen Elevrådenes råd til foreldre i arbeid med skolemiljø: Alle foreldrene bør engasjere seg. Foreldrene må snakke med hverandre om skolemiljø Foreldre
DetaljerBrønnøy kommune SKOLEMILJØ. Kapittel 9a. i Opplæringsloven. Om elevens arbeidsmiljø. (revidert 19. august 2019) Opplæringslovens kapittel 9a
SKOLEMILJØ Kapittel 9a i Opplæringsloven Om elevens arbeidsmiljø (revidert 19. august 2019) 1 INNHOLD KAPITTEL 9A. ELEVANE SITT SKOLEMILJØ.... s. 3 ARBEID MED OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A I BRØNNØY...
DetaljerPlan for sosial kompetanse
2017-2018 Plan for sosial kompetanse Stangeland skole Sandnes kommune 20.08.2017 SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon menneskene trenger
DetaljerHandlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret
Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole Skoleåret 2018-19 Innledning Arbeidet med å fremme et godt psykososialt miljø på skolen kan deles inn i tre områder: forebyggende arbeid, brukermedvirkning
DetaljerHandlingsplan mot krenkende adferd
Edvard Griegs vei 29 5053 Bergen Handlingsplan mot krenkende adferd 9 A-1. Virkeområde for kapitlet Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar
Detaljer