Rammeplan for Åstvedt Vel, Frogn kommune. Sanering av hytteområde i Frogn kommune

Transkript

1 R a p p o r t Oppdragsgiver: Oppdrag: Åstvedt Vel Rammeplan for Åstvedt Vel, Frogn kommune Emne: Sanering av hytteområde i Frogn kommune Dato: Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr Oppdragsleder: Truls Vogt-Bunes Sign.: Oppdragsansvarlig: Gunnar Fr. Aasgaard Sign.: Kontaktperson hos Oppdragsgiver: Leif Helsingen Sammendrag: På oppdrag fra Åstvedt Vel har Multiconsult AS, i henhold til krav fra Frogn kommune, laget rammeplan for området. Rammeplanen for Åstvedt Vel gir retningslinjer for behandling av avløpsvann i området. Den beskriver mulige avløpsløsninger og utslippspunkter i tillegg til kravene i Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann i Frogn kommune. Rammeplanen beskriver fellesløsninger der dette er hensiktsmessig med tanke på økonomi, hensynet til resipienten og til drikkevannsbrønner. MULTICONSULT AS Hoffsveien1 Postboks 265,Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Melding om utslipp Dagens vann- og avløpssituasjon Vannforsyning Avløp Vurdering av sentralt plassert(e) felles renseanlegg Alternative felles avløpsområder Eieformer for felles avløpssystem Avløpsanlegg i Åstvedt Vel Rensekrav og mulige renseløsninger Sone 1, utslipp til bekk Sone 2, utslipp til grunn infiltrasjon Andre hytter i tilsvarende nedslagsfelt Fremdrift/utbyggingstempo Vedlegg 1 Oversiktskart over Åstvedt Vel 2 Sonekart over Åstvedt Vel 3 Beskrivelser av rense- og utslippsmetoder i Åstvedt Vel 4 Generelt om vannforsyning i spredt bebyggelse 5 Registreringer i Åstvedt Vel Side 2 av 13

3 1 Innledning Multiconsult AS har på oppdrag fra Åstvedt vel utarbeidet en veiledende rammeplan for det berørte området. Velet har per i dag 21 eiendommer regulert til fritidsbebyggelse. Denne veiledende rammeplanen gir retningslinjer for hvor og hvordan det er mulig å føre utslippet fra hvert enkelt avløpsanlegg. Planen beskriver godkjente løsninger i området og skal beskytte eksisterende drikkevannskilder mot forurensning samt redusere forurensningstilførslene til resipientene. Rammeplanen beskriver ikke plassering av det enkelte anlegg. En bør søke å legge anleggene slik at det er mulig for flest mulig å koble seg til disse. I enkelte tilfeller er det større fare for forurensning av drikkevannsbrønner, her vil det stilles krav til at anlegget plasseres nærmest mulig boligen, slik at transportavstanden for urenset avløpsvann blir minst mulig. I tillegg vil det kunne stilles krav til borttransport/ samling av utslippet til fellesledninger og utslipp til definerte områder. Der det er hensiktsmessig både med tanke på økonomi, hensynet til resipienten og til drikkevannsbrønner bør det benyttes løsninger der flere naboer går sammen om renseanlegg eller utslippsanordninger. Dette vil i mange tilfeller bli det mest økonomisk gunstige alternativet, samt at det forurensningsmessig er den minst risikable løsningen for vannforsyningen. Dersom renseanlegget blir større enn 15 PE (tilsvarer et utslipp fra 23 personer eller 5 boliger/hytteenheter) må det søkes om utslippstillatelse til dette. Utslippet bør likevel utføres i samsvar med rammeplanen, men det kreves mer dokumentasjon med hensyn til utslippets konsekvens dersom andre renseløsninger skal benyttes. Søknader der anlegget blir større enn 15 PE, som skal bruke anlegg i henhold til lokal forskrift og som omfavnes av planområdet, vil bli prioritert på lik linje med meldesaker. Saksbehandlingen vil allikevel kunne kreve noe lenger tid. Rammeplanen er samordnet med Hovedplan for avløp og vannmiljø, som også inneholder kriterier for nye rammeplaner.

4 2 Melding om utslipp Det er bygget opp et system for hvorledes grunneier skal forholde seg til kommunen for å bygge avløpsanlegg i henhold til regelverket. Det vises generelt til Frogn kommunes Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for hvilke anleggstyper som kan benyttes i kommunen. Grunneiere der eiendommen kommer inn under rammeplanområdet, må i tillegg forholde seg til retningslinjene beskrevet i rammeplanen. Rammeplanen utdyper kravene i Lokal forskrift for utslipp av avløpsvann i Frogn kommune og gjør det mulig for flere grunneiere å benytte melding om utslipp i stedet for søknad om utslippstillatelse. Denne forenklede saksbehandlingen gir økonomisk innsparing og kortere behandlingstid. Retningslinjene gjelder alle boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann. Fritidsbebyggelse uten innlagt vann faller utenfor rammeplanen. Rammeplanen fremkommer som kart over utvalgte områder, med inntegnede naturlige avløpssoner, og gir særskilte bestemmelser for hver enkelt rensesone. For å kunne benytte meldeskjema, dvs forenklet saksbehandling, må grunneier bruke avløpsløsninger beskrevet i lokal forskrift og rette seg etter bestemmelsene i denne rammeplanen. Dette gjør det enkelt for hytteeierne og kommunen å forholde seg til de avløpsløsninger som gjelder for det enkelte området. Dersom det skal nyttes andre renseløsninger, eller det ønskes utslipp til andre områder enn beskrevet i lokal forskrift og rammeplanen, må det søkes om utslippstillatelse etter 4 i avløpsforskriften.

5 3 Dagens vann- og avløpssituasjon Etter samtaler med leder i Åstvedt vel sommeren 2005 karakteriseres avløpstilstanden i velet som ikke akseptabel. Over 50 % har innlagt vann på hytta. 3.1 Vannforsyning Åstvedt vel har per i dag stort sett individuell vannforsyning, det vil si at de fleste forsyner egen hytte med brønnvann, det være seg fra borebrønn eller gravd løsmassebrønn. 3.2 Avløp Det fremgår at mange benytter hytta relativt mye og mer enn det som er normalt for en gjennomsnittshytte i Norge. Mange tilbringer flere av sommermånedene på hytta og pendler til områdene rundt, for eksempel Oslo. Det er derfor sannsynlig at flere av hyttene kan betraktes som boliger i forurensningssammenheng. Alle hyttene i Åstvedt Vel ble registrert, noe som betyr 21 hytter i alt. De fleste slipper ut urenset gråvann til terreng eller til en bekk som renner gjennom området. Til tross for dette ble det aldri påvist områder med sjenerende lukt og få steder med synlige tegn på utslipp. Mye av avløpsvannet forsyner sannsynligvis også lokal vegetasjon. Av de registrerte hyttene har ingen hytter utslipp fra WC direkte til terreng eller til slamavskiller og infiltrasjon. Omtrent 25 % har WC med utslipp til lukket tank. Andre anleggstyper for svartvann er biodo, utedo eller annen type separat toalettsystem, som ikke tillater svartvannet å bli renset sammen med gråvannet. Ingen hytter har avløpsanlegg i henhold til lokal forskrift i Frogn kommune.

6 4 Vurdering av sentralt plassert(e) felles renseanlegg 4.1 Alternative felles avløpsområder For å kunne sammenligne ulike avløpsalternativer må kostnader for de ulike alternativene beregnes på en måte som kan sammenlignes. Videre er det viktig å vurdere miljømessige sider ved de ulike alternativene. I dag er også begrepet bærekraftige avløpsløsninger innført. Bærekraft med hensyn på slike systemer innebærer at systemene skal gis en totalvurdering, der kostnader og miljø står sentralt. I tillegg må det tas med faktorer som sosiale aspekter og ringvirkninger som systemene kan ha på miljø, energi og ressursforbruk i samfunnet forøvrig. Åstvedt Vel er fra kommunalt hold ikke tenkt påkoblet kommunalt ledningsnett for vann og avløp. Et sentralt plassert privat renseanlegg vil medføre store inngrep i naturen ved legging av rør, opprettelse av renseanlegg osv. Åstvedt Vel har heller ikke ytret noe ønske om et fellessystem. Kostnadsmessig vil legging av rør til et sentralt plassert renseanlegg kunne beløpe seg til omtrent det samme som de samlede kostnadene for private renseløsninger. I tillegg kommer kostnader knyttet til bygging av sentralt renseanlegg. I vedlegg 2 deles velområdet inn i to soner. Noen eller alle hyttene i sone 1 vil kunne lede gråvannet til felles renseløsning. Flere av hyttene i dette området vil ved valg av privat renseløsning også måte investere i etterpolering for optimal fjerning av bakterier. Anleggskostnadene vil derfor bli mer tilsvarende kostnadene for fellesløsninger. Ved valg av slik type avløpsløsning kan fritak av merverdiavgift være berettiget på investeringer. Ved spørsmål kan Multiconsult AS v/ Truls Vogt-Bunes kontaktes. I sone 2 vil 2-4 av hyttene lengst sør i velet kunne samarbeide om felles avløpsløsning, det være seg hyttene med Gnr./ Bnr. 58/96 og 58/97 og eventuelt flere i området. Disse vil med fordel kunne plassere et felles renseanlegg ved førstnevntes eiendom, for deretter å lede det rensede utslippet sørover. Ved samarbeid her vil det samlede utslippet fortsatt være fra mindre enn 5 hytter og meldeskjema vil kunne benyttes. En felles renseløsning vil i de fleste tilfeller ha utslipp fra flere enn 5 hytter og søknad om utslippstillatelse i henhold til 4 i avløpsforskriften må utarbeides. Aktuelle leverandører av slike rensesystemer kan blant annet være Haco, Goodtech Biovac, Wallax, Mias, Viva Miljø og Odin Maskin. 4.2 Eieformer for felles avløpssystem Lokale felles renseløsninger vil kunne være aktuelt. Det vil si at 2-3 hytter, som geografisk sett er nært knyttet, kan trekke økonomisk gevinst av å lede avløpet sitt til samme avløpssystem. Omkostningene, risikoen og ansvaret kan deles, i tillegg kan vedlikeholdet organiseres. Det er i hovedtrekk to måter (juridisk) en kan organisere fellesløsninger på: Sameie Andelslag Medlemmer av et fellesanlegg kan i alminnelighet være alle som har behov for vann og

7 avløpsanlegg. Fellesanlegget kan både forsyne/betjene privathusholdninger, gårdsbruk og annen næringsvirksomhet. Sameie Sameieloven har regler om at sameiere ved flertallsbeslutning kan fastsette vedtekter om sameiermøte og styre m.v, og at styret skal forestå en vedtatt tjenlig bruksorden for sameierne, jf. lovens 4 og 6. Lovens 5 inneholder en bestemmelse om utnyttelse av sameiegjenstanden for felles regning. En slik utnytting kan gå ut på anleggelse av et felles forsyningssystem, hvor brønnen eller dypboringen, eventuelle renseinstallasjoner og felles ledningspartier blir sameie og den enkeltes stikkledninger den enkelte deleiers eget ansvar. For drikkevannsanlegg kan vedlikeholdskostnadene deles etter uttaksmengden, som ikke behøver å svare til sameiebrøken. Der vannuttaket i det vesentlige vil være likeartet, kan det være vel så praktisk å ha en regel om likedeling av vedlikeholds- og driftskostnadene. Dette må i så fall vurderes konkret. Andelslag En annen måte å organisere slike fellesløsninger på kan være å danne et andelslag. I alminnelighet plikter medlemmene her å tegne andeler i et visst forhold til et påregnelig, eventuelt senere målt, vannforbruk, slik at en andel gir rett til uttak, forbruk og utløp av en bestemt mengde vann. Vanlig praksis for private andelslag har vært å gjøre avtale om fordeling av utgiftene i forbindelse med stiftelsen av andelslaget.

8 5 Avløpsanlegg i Åstvedt Vel 5.1 Rensekrav og mulige renseløsninger Ved planlegging av nye avløpsløsninger er det ønskelig at mest mulig av de investeringene som allerede er foretatt, blir utnyttet. Allikevel har Frogn kommune gjennom Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg satt en rekke krav til avløpsanlegg og deres rensekrav. Da disse må tilfredstilles vil det for de fleste medføre oppgradering av dagens avløpssystem. De viktigste kravene fra Lokal forskrift oppsummeres nedenfor: For fritidsbebyggelse med innlagt vann tillates bare kildeseparerende avløpsløsninger der svartvann ledes til: - vakuumtoalett m/tett tank - vannsparende toalett m/tett tank - urinseparerende toalett m/tett tank - biologiske toaletter Gråvannet skal renses i henhold til den lokale forskriften. Rensekravet fra lokal forskrift må oppfylles til en hver tid. Dette betyr at utløpsvannet fra et avløpsanlegg skal oppfylle følgende verdier, enten i form av renseprosent eller konsentrasjon: Tabell 1; Rensekrav fra Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Parameter Utslippskonsentrasjon Rensegrad Tot P, mg/l < 1,0 90 % Tot N, mg/l < 40,0 50 % TKB 1, antall pr. 100 ml < ) Termotolerante koliforme bakterier Fritidsbebyggelse uten innlagt vann er ikke pålagt avløpsanlegg. Rammeplanen for Åstvedt vel deler velet inn i to underliggende soner, med sonenavn 1 og 2. Velets soner angir resipientforhold, der sone 1 og 2 slipper ut renset gråvann til henholdsvis bekk og grunn infiltrasjon. Resipientene i området er derfor som følger: Lokal bekk Grunn infiltrasjon Infiltrasjon av urenset gråvann kan ikke anbefales på grunn av mye fjell i dagen og ellers lite stedlige masser. For anbefalte avløpsanlegg henvises det til tabell 1. For fritidsbebyggelse som benyttes anslagsvis 90 døgn eller mer i året, eller i sammenhengende periode lengre enn omlag 30 døgn, bør avløpsanlegg dimensjoneres tilsvarende som for bolig. Dette anbefales for å unngå gjentetting i anlegget.

9 Tabell 2; Tillatte avløpsløsninger i henhold til Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann i Frogn kommune. Bestemmelsene i tabell 1 gjelder for sonene 1 og 2. Sone Avløpssystem Resipienttype 1 Kompaktfilter for gråvann m/ etterpolering Konstruert våtmark Utslipp til bekk 2 Kompaktfilter for gråvann Utslipp til grunn infiltrasjon Konstruert våtmark Etterpolering Når renseprosessen er ferdig er det i noen tilfeller nødvendig med en etterpoleringsenhet, slik at kravene i forskriften for utslipp til resipienten overholdes. Denne enheten vil bedre gråvannsrensingen ved først og fremst å minimere mikroorganismer (f. eks bakterier) i utslippet. Aktuelle typer etterpolering kan være: Grunn infiltrasjon/ dryppvanning: Ved bruk av infiltrasjon som renseløsning er gjentetting og infiltrasjonskapasitet et problem. Reduksjon av infiltrasjonskapasitet på ganger i forhold til rent vann er registrert i følge professor Petter D. Jenssen ved UMB (Norges Landbrukshøgskole er nå universitet og forkortes UMB). Dette problemet vil ikke være til stede i samme grad ved infiltrasjon av renset avløpsvann (Petter D. Jenssen, 1984). Grunn infiltrasjon og dryppvanning, som etterpolering- og utslippsløsning, kan derfor ofte anbefales. Ved lokaliteter med lagdeling mellom permeable og impermeable masser vil det være mulig å grave seg ned til det nivået der man finner de permeable massene. Infiltrasjonsløsningen kan gjøres enkel i form av synkekum eller steinkiste, som sikrer at det rensede vannet ledes inn i det permeable laget, der vannet blir transportert vekk. For minirenseanlegg og kompaktfilter vil det være viktig å beregne et volum i synkekum eller steinkiste, slik at denne enheten kan utgjøre et buffervolum i forhold til toppbelastning og hydraulisk kapasitet for anlegget. UV- enhet: Dersom det settes spesielle krav til desinfisering av det rensede avløpsvannet før utslipp til resipienten (på grunn av brønner, badeplasser etc.) kan det monteres en UV-enhet i etterkant av renseanlegget. Resultater fra ulike tester gjennomført av Jordforsk viser at en UV-etterpoleringsenhet gir et avløpsvann som i fleste tilfeller tilfredsstiller SFTs krav til godt egnet badevann (<100 TKB/100ml). Denne effekten er sterkt avhengig av at UV-lampen skiftes i henhold til leverandørens spesifikasjon.

10 5.2 Sone 1, utslipp til bekk Valg av avløpsanlegg Hytter i sone 1 skal rense og slippe ut ferdig renset gråvann i henhold til tabell 1. Renseanlegg som tilfredsstiller kravene i lokal forskrift og rammeplan, kan opprettholdes, men utslippet må ledes til resipient i henhold til beskrivelsene ovenfor. Eventuelt kan avløpssystemet kobles til felles utslippsledning. Eksisterende anlegg må registreres ved å sende inn skjemaet melding om mindre avløpsanlegg til kommunen. Utslipp av renset gråvann til bekk Fritidsbebyggelse med innlagt vann skal ha utslipp av renset gråvann til lokal bekk i området. Utslippet skal føres i lukket ledning til beskrevet utslippspunkt. Utslippspunktet skal arrangeres slik at mennesker og dyr er avskjermet fra å komme i direkte kontakt med avløpsvannet. Det skal konstrueres slik at renset avløpsvann får en kontrollert, diffus avrenning mot resipient, samt at maksimal hydraulisk belasting håndteres. Ved utslipp til bekk via grunt infiltrasjonsanlegg vil utslippsmetoden også fungere som etterpolering. Utslippsmetoden kan kun benyttes når vannet etter infiltrasjon har strømningsretning mot den lokale bekken. Avstand fra infiltrasjonsgrøftene til bekken skal minimum være 10 meter. Generelle retningslinjer for plassering og konstruksjon av grunne infiltrasjonsgrøfter gis i vedlegg 4. Sonekart fremkommer i vedlegg 2. Vannforsyning Hyttene i området er stort sett forsynt med drikkevann fra egen brønner. Fritidsbebyggelse som har forurenset vann i egen brønn, ny fritidsbebyggelse eller fritidsbebyggelse som vurderer innlegging av vann, bør benytte eksisterende brønner fremfor å bore/grave nye brønner. På denne måten oppnås en mer oversiktlig og ordnet vann- og avløpssituasjon. Brønner som er dårlig sikret og hvor overflatevann kan trenge ned i brønnen bør utbedres (se vedlegg 5 for forslag til utbedring av grunnvannsbrønner). Etablering av drikkevannsbrønn er et meldepliktig tiltak. Ved boring av brønn skal dette meldes til kommunen på eget skjema. Plassering av brønnen på kart er viktig å melde til kommunen for å avklare om det er konflikt med utslipp fra avløpsanlegg i området.

11 5.3 Sone 2, utslipp til grunn infiltrasjon Valg av avløpsanlegg Hytter i sone 2 skal rense og slippe ut ferdig renset gråvann i henhold til tabell 1, ved utslipp til grunn infiltrasjon. Renseanlegg som allerede tilfredsstiller kravene i lokal forskrift og rammeplan, kan opprettholdes, men utslippet må ledes til resipient i henhold til beskrivelsene ovenfor. Eventuelt kan avløpssystemet kobles til felles utslippsledning. Eksisterende anlegg må registreres ved å sende inn skjemaet melding om mindre avløpsanlegg til kommunen. NB! Hytte med gnr 58/ bnr 95 kan med fordel trykkpumpe sitt urensede gråvann til et eventuelt felles gråvanns renseanlegg oppstrøms egen eiendom. Ved valg av egen privat rense-/utslippsløsning i umiddelbar nærhet av hytten bør UV- anlegg benyttes som etterpolering før utslipp til stedlige masser. Utslipp av renset gråvann ved grunn infiltrasjon Fritidsbebyggelse i sone 1 med innlagt vann skal føre renset utslipp av gråvann til grunn infiltrasjon. Hytteeier plikter å innhente informasjon om drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget, som kan forurenses av utslippet. Drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart, skal registreres og informasjonen sendes til kommunen. Generelle retningslinjer for plassering og konstruksjon av grunne infiltrasjonsgrøfter gis i vedlegg 3. Sonekart fremkommer i vedlegg 2. Vannforsyning Hyttene i området er stort sett forsynt med drikkevann fra egene brønner. Fritidsbebyggelse som har forurenset vann i egen brønn, ny fritidsbebyggelse eller fritidsbebyggelse som vurderer innlegging av vann, bør benytte eksisterende brønner fremfor å bore/grave nye brønner. På denne måten oppnås en mer oversiktlig og ordnet vann- og avløpssituasjon. Brønner som er dårlig sikret og hvor overflatevann kan trenge ned i brønnen, bør utbedres (se vedlegg 5 for forslag til utbedring av grunnvannsbrønner). Etablering av drikkevannsbrønn er et meldepliktig tiltak. Ved boring av brønn skal dette meldes til kommunen på eget skjema. Plassering av brønnen på kart er viktig å melde til kommunen for å avklare om det er konflikt med utslipp fra avløpsanlegg i området.

12 5.4 Andre hytter i tilsvarende nedslagsfelt I Åstvedt vels omegn eksisterer det i dag både oppstrøms og nedstrøms hyttebebyggelse. Vi har i denne planen valgt å se bort fra disse da de ikke vil bli berørt av fremtidig avløp fra Åstvedt vel. De fleste hyttene nedstrøms Åstvedt vel, sone 2 er lokalisert mer enn 100 meter unna noe som betyr at faren for forurensing via grunnvann er minimal. En hytte ligger ved utløpet av en lokal bekk benyttet som resipient for Åstvedt Vel, sone 1. Hytter i sone 1 skal rense sitt avløpsvann i henhold til tabell 1, noe som betyr at spesielle hensyn til bakteriefjerning skal finne sted. Vi mener med grunnlag i dette at faren for forurensing via bekkeløp er minimal.

13 6 Fremdrift/utbyggingstempo Etter ferdig politisk godkjent rammeplan skal utbygging ha startet innen en toårs periode.

14 Arkivreferanser: Fagområde: Stikkord: Hydrogeologi Sanering, hytteområde, grunnvann Land/Fylke: Norge/ Akershus Kartblad: Kommune: Frogn UTM koordinater, Sone: Sted: Åstvedt Vel Øst: Nord: Distribusjon: Begrenset Intern Fri (Spesifisert av Oppdragsgiver) Dokumentkontroll: Dokument Revisjon 1 Revisjon 2 Revisjon 3 Dato Sign Dato Sign Dato Sign Dato Sign Forutsetninger Grunnlagsdata Teknisk innhold Utarbeidet Kontrollert Utarbeidet Kontrollert Utarbeidet Kontrollert Format Utarbeidet Anmerkninger Kontrollert Godkjent for utsendelse Dato: Sign.: (Seksjonsleder/Avdelingsleder)