Høring forslag til vern av skogområder

Transkript

1 Høring forslag til vern av skogområder Oksdøl, Erikskulen, Hemna, Finsåsmarka, Hembre og Storåa naturreservater. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen April 2016 Rapport Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen April 2016 Rapport

2 Innhold 1. Innledning - høringsforslag Bakgrunn Frivillig vern Avtale med grunneierne Prosess og kunngjøring Politiske og faglige føringer om ytterligere skogfredninger Situasjonen i Nord-Trøndelag Fordeling av skogvernet i Trøndelag Skogberegninger og feilmargin De aktuelle skogområdene Generelt Nærmere om biologiske forutsetninger Forklaring av en del begrep Verneform og konsekvenser Innspill til oppstartmeldinga Forslagene Oksdøl naturreservat Hemna naturreservat Erikskulen naturreservat Hembre naturreservat Finsåsmarka naturreservat Storåa naturreservat Litteratur:

3 1. Innledning - høringsforslag. Fylkesmannen sender på høring forslag om opprettelse av følgende verneområder: Oksdøl naturreservat - Namdalseid kommune, Erikskulen naturreservat - Namdalseid kommune, Hemna naturreservat - Namdalseid og Namsos kommuner, Hembre naturreservat - Stjørdal kommune, Storåa naturreservat - Lierne kommune, Finsåsmarka naturreservat Snåsa kommune. 2. Bakgrunn 2.1 Frivillig vern Bakgrunnen er at dette overveiende er skogområder som grunneierne tilbyr frivillig vern av, og som samtidig tilfredsstiller kriterier i skogvernet. Det er også noe offentlig areal, idet deler av området Hemna eies av Miljødirektoratet. 2.2 Avtale med grunneierne. Forutsetningen for å starte verneprosess på privat grunn er enighet mellom vernemyndighetene og grunneierne om avgrensning, forskrifter og det økonomiske oppgjør for fredningen, og at områdene er faglig kvalifisert for vern. Avtale med grunneierne om å fremme forslag foreligger. Alle områdene er faglig undersøkt. Ved eventuelt vern vil erstatning utbetales relativt samtidig med vernevedtaket. I planperioden fra avtaleinngåelse beregnes renter på erstatningssummen. ALLSKOG har vært grunneiernes forhandlingspartner for disse områdene, og områdene er nå bearbeidet klar for høring. 2.3 Prosess og kunngjøring. Oppstart av planarbeidet er kunngjort av fylkesmannen den for Oksdøla, Erikskulen, Hemna, Hembre og Finsåsmarka. For Storåa ble oppstart meldt I henhold til Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet (nå Klima og miljødepartementet) om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder er saken forelagt Sametinget i oversendelser av , og Sametinget har i sine svar datert , og anført at det ikke anses hensiktsmessig å etablere arbeidsutvalg jfr. retningslinjenes 5.1, og at eventuelle konsultasjoner med Fylkesmannen avventes til etter lokal/regional høring. Sametinget ber Fylkesmannen kontakte reinbeitedistriktene for å vurdere behovet for lokale konsultasjoner. Sametinget har diverse innspill til forskriftene, se i kapittel for innkomne merknader. 3

4 2.4 Politiske og faglige føringer om ytterligere skogfredninger Stortinget ga ved behandling av St.meld. nr 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, tilslutning til økt fredning av skog for å stoppe tapet av biologisk mangfold. Denne politikken er bekreftet flere ganger senere. For å redusere det konfliktnivå som tidligere opptrådte i forbindelse med fredning av skog, har Stortinget lagt vekt på frivillige ordninger med grunneiere og fredning av skog på staten sine egne areal. Det påpekes videre at ytterligere skogfredning er en viktig del av Norges bidrag for å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold. NINA og Skogforsk anslår i Fagrapport nr at 10-30% av landets skogareal bør tilgodeses for biologisk mangfold, som en sum av miljøtiltak i skogbruket, vern, og at ulønnsomme områder ikke drives. Av dette bør minst 4,5% vernes. Det faglige vernebehov anslås å være større, i nivå 9,3%. Videre så anfører NINA/Skogforsk at det er vanskelig å ha eksakte oppfatninger, og at det er viktig med robuste løsninger som ikke er følsomme for brudd i forutsetningene, og at vernenivå heller bør ligge litt over enn under det anførte minimumsnivået. NINAS fagrapport , «Naturfaglig evaluering av norske verneområder» påpeker prioriteringer om fortsatt vern. Herunder pekes bl.a. på underdekning i låglandet langs kysten til og med Trøndelag, samt prioritet for å etablere store områder der det er mulig, spesielt områder som dekker opp flere vegetasjonssoner fra sjø til fjell. Samtidig påpekes at det er god dekning i en del høyereliggende strøk i Midt-Norge. Evalueringen påpeker også at vern av nærliggende områder av samme type vil bidra til bedre økologisk nettverk. 2.5 Situasjonen i Nord-Trøndelag Områdene som nå er på høring, omfatter ca da produktiv skog. Produktivt skogareal i Nord-Trøndelag anslås til ca da. Dermed utgjør verneforslaget ca. 0,1% av produktiv skog i Nord-Trøndelag. Pr. mars 2016 er ca 5,7 % av produktiv skog i Nord-Trøndelag vernet. Sammen med noen områder som ligger i Klima- og miljødepartementet til sentral behandling, så omfatter omfatter vernet og foreslått vernet skog i Nord-Trøndelag ca. 6,1% av produktivt areal. I skogvernsammenheng ses også Nord- og Sør-Trøndelag i sammenheng, da de to fylker i stor grad ligger i samme naturgeografi, og de naturgeografiske soner overlapper. Til sammen har Sør- og Nord- Trøndelag ca da produktiv skog. Pr. mars 2016 er ca. 3,3 % av produktiv skog i Sør-Trøndelag vernet. Tallet for Trøndelag samlet blir tallet for Trøndelag da ca. 4,8%. Årsaken til forskjellig nivå i Nord- og Sør-Trøndelag er bl.a at det er større andel areal på statskog i Nord-Trøndelag. Beregningene er basert på landskogstakseringens anførsel om produktiv skog kombinert med bonitet på AR 5 (tidligere økonomisk kartverk), samt skogtaksering av enkelte areal. Beregningene baseres seg på den generelle sikkerhetsmargin som finnes ved skogberegninger, og for ytterligere beskrivelse se både Rapport nr fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Vern av skog på Statskog og OVF, Frivillige avtaler med private 4

5 grunneiere. Høring av verneplan, samt kommentar i senere kapittel i dette forslaget. Selv om ulike beregningsmetodikker kan gi ulike utslag på mindre områder og enkeltområder, antas at helhetsbildet er tilstrekkelig nøyaktig. 2.6 Fordeling av skogvernet i Trøndelag Skogvernet i Trøndelag (vernet og foreslått vernet) preges av tyngde mot høyereliggende områder (nordboreal sone), og at det er forskjell i dekning av naturgeografiske soner. Årsaken til dette er blant annet at de lavereliggende arealene domineres av mer skogbruksdrevet private områder, relativt mindre enheter, med mindre verneverdier, og det har her tidligere vært mer motsetninger og konflikter i forbindelse med vern. Større sammenhengende områder med verneverdier blir derfor vanligvis å finne i ytterkanten av dagens drevne skogbruksområder og i høyereliggende strøk. Samtidig har det vært en generell målsetting å dekke opp en del av vernet med areal på Statskog, samtidig med statskogarealene overveiende er mer høytliggende. Dette medfører ulik dekning av de naturgeografiske soner i Trøndelag, med mindre dekning av lavtliggende områder og større dekning av høyereliggende områder. Det innebærer også at en del områder med vern overlapper med områder som er lite rasjonelle for skogbruk Den arealmessige dekning av skogvern i høyereliggende strøk i Nord-Trøndelag er god. Dette betyr videre at prioriteringer for ytterligere vern når det gjelder høyereliggende strøk kan spisses ytterligere, herunder med vekt på områder av svært høg verneverdi (*** og ****-områder), områder som forsterker eksisterende vern, områder med spesielle kvaliteter. Dette er f.eks kalkområder, andre svært rike områder, bekkekløfter, eventuell edellauvskog, områder med sjeldne og sårbare arter, samt storområder. En mer detaljert beskrivelse av fordeling mellom soner er vist i Rapport fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som omhandler barskogverneplanen på Statskog. 2.7 Skogberegninger og feilmargin Skogareal beregnes ut fra forskjellig metodikk, bl.a. ved konkret skogtakst ute i felt, ved å beregne digitalt fra AR 5 - som er en modifisert utgave av digitalt markslagskart (DMK), eller ved moderne laserscanning fra satellitt, eller ved kombinasjoner av ulike metoder. De ulike metoder har sine karakteristika ved teknikk, tidsforbruk, nøyaktighet og ulike feilmarginer. Herunder er det eksempelvis en tendens at gamle takster undervurderer kubikkmasse i høgbonitet og overvurderer kubikkmasse i lavbonitet. Arealtallene som oppgis i denne høringsrapporten er beregnet digitalt fra AR5, og med de aktuelle feilmarginer kart og metoden gir. Beregning ved andre metoder kan gi noen andre arealtall. 5

6 3. De aktuelle skogområdene Generelt De foreslåtte skogområder utgjør forskjellige skogtyper og dekker opp ulike kriterier i barskogvernet: Boreal regnskog med arter knyttet til denne naturtypen, bekkekløfter herunder med kritisk truede arter som taigabendellav og hjelmragg, kalkskoger med artsmangfold knyttet til denne naturtypen (orkideer, sopper), spesialområde med sjeldne arter, gammel skog under naturlig dynamikk med trealder på gran opp til 300 (350 år), samt edellauvskog, høgstaudeskog og små areal sumpskog. Områdene er undersøkt av ulike fagetater: Biofokus, Miljøfaglig utredning, Universitetet i Trondheim/Vitenskapsmuseet, Høgskolen i Nord-Trøndelag (nå NORD Universitet) Fylkesmannen har i forberedelsene vært på befaring i alle områder. Etter behov vil nye befaringer kunne bli gjennomført under og etter høringsperioden. Alle områdene innehar prioriterte skogtyper i forhold til NINA/Skogforsk sin analyse av skogvernet i Norge, og i forhold til NINA sin evaluering av norske verneområder i Områdene er kvalifisert for vern, både i forhold til naturmangfoldlovens krav og i forhold til faglige vurderinger for barskogvern. To av områdene har verneverdi * (lokal verneverdi), men dette er boreal regnskog, som er en sterkt truet naturtype (EN), jf. Artsdatabankens Rødliste for naturtyper (2011). Samtidig som fylkesmannen har akseptert tilbud på disse områder, har fylkesmannen takket nei til tilbud om andre områder.. Orkideer er karakteristisk for kalkskoger. Orkideen flueblom imiterer en veps og får insekter til å parre seg og spre pollen. Flueblom er typisk for Finsåsmarka. (t.v.) (Arkivfoto). Til høyre fuktig, gammel lågurtgranskog i Erikskulen (Foto: Jon T. Klepsland, Biofokus). 6

7 3.2 Karakteristika ved områdene: Oksdøl * Boreal regnskog Hemna **/*** Boreal regnskog Bekkekløft Boreal lauvskog Spesielt gammel skog under naturlig dynamikk Område Verdi Kriterier Skogsone Vegetasjon seksjon Vegsone 2 O2 SB MB 2 O2 MB NB Alpin Kommentar/ h.o.h moh. Andre boreal regnskog moh. Grenser til Aunskardet- Lakshølhaugen naturreservat Erikskulen * Boreal regnskog Edellauvskog Hembre ** Boreal regnskog Rike skogtyper Spesialområde Storåa ** (***) Bekkekløft Rike skogtyper Truede arter Litt sumpskog Finsåsmarka Nasjonal Kalkskoger Rikmyr 2 O2 SB, MB 3a O2 SB MB moh moh. 4c OC moh. 3a O2 SB moh. Selv om f.eks «rike skogtyper» angis som kriterium i mange områder, så utgjør fattige skogtyper som regel hoveddelen av den produktive skogen. Dette skyldes at rike skogtyper må stå i kontakt med grunnvatn eller sigevatn som får tilførsel av næringsstoffer fra rike bergarter. Hvis det f.eks har utviklet seg et dypt humuslag, kan det f.eks opptre fattige skogtyper på rik berggrunn. Selv om rik vegetasjon er notert under registrering, trenger likevel ikke middels/høgbonitet være registrert til tilsvarende nivå i kartgrunnlaget AR5, på grunn av det detaljnivå og metodikk i ulike registreringer baserer seg på. Verdiskala: Gradering Verdi 0 Ikke verneverdi * Lokal verneverdi ** Regional verneverdi *** Nasjonal verneverdi **** Nasjonal verneverdi, svært viktig område 7

8 Vanligvis er det områder i verneklasser med **, *** og **** som er aktuelle for vern, noen ganger også områder i klasse * - hvis det er spesielle prioriteringer eller forhold. Forklaring Natur, naturtyper og biomangfold er en funksjon av mange faktorer, bl.a. berggrunn, jordsmonn, varme og nedbør, og de følgende klassifiseringer er en systematisering av geografiske enheter på denne måten: Vegetasjonsseksjon: Variasjon mellom kyst og innland ut fra fuktighet Vegetasjonssone: Variasjon fra nord til sør og med høyder over havet, og henger sammen med varmemengde i vekstsesongen Skogsone: Inndeling i soner både ut fra høyde over havet, geografi og klima I tabellen vises forkortelser for noen geografiske enheter. Vegetasjonsseksjon O3 Sterkt oseanisk O2 Klart oseanisk O1 Svakt oseanisk OC Overgangsseksjon Vegetasjonssone BN SB MB NB A Boreonemoral Sørboreal Mellomboreal Nordboreal Alpin Skogsone 1 Kyststrøkene i Trøndelag og sørvestlige Nordland 2 Fjordstrøkene i Nord-Trøndelag og Nordland 3a Sentrale deler av Midt-Norge, Lavereliggende deler i sentrale deler av Trøndelag 3 b Sentrale deler av Midt-Norge, Høyereliggende områder i sentrale deler av Trøndelag og nord til Majavatn i Nordland 4c Indre deler av Midt-Norge, Lierne I forhold til hovedinndelinger Norge og i Trøndelag, så vil det være lokale variasjoner. 3.3 Nærmere om biologiske forutsetninger Omtrent halvparten av artene på Norsk Rødliste holder til i skog. Ulike skogtyper har forskjellig artssammensetning, og det er en målsetting at skogvernet skal dekke opp ulike skogtyper, naturgeografiske regioner og høydelag av skog. I denne sammenhengen er gammel skog i biologisk forstand viktig, det vil si grantrær som er 8

9 eldre enn 150 år og furu over 200 år. Dette skyldes igjen at skog som har stagnert i sin vekst, gir et annet livsmiljø enn skog som vokser. Dette går både på at trær i ulike faser av oppløsning, har ulike arter knyttet til seg, og at levende trær som ikke vokser, har en annen type bark (struktur i form av svært grov bark, stabilitet) enn trær i vekst, noe som også gir egne arter. Således er det arter som har svært gamle trær (f.eks over 200 år) som sin foretrukne biotop. Her er både alder på skog, men også sammenheng i forhold til ulike alders- og dødvedfaser av betydning. En naturskog i alder år er altså biologisk veldig forskjellig fra en ensaldret kulturskog i alder på f.eks. 80 år.. T.v: Lobarion på gammel selje i Erikskulen. (Foto: Eldar Ryan). T.h: Svært grov osp i Hemna. (Foto: Jon. T. Klepsland) 3.4 Forklaring av en del begrep. Kjerneområder. Avgrensede områder med spesiell biologisk verdi, ut fra bl.a. artsfunn, alder på skog, rikhet, mengder av dødved. Kjerneområde utgjør som regel små areal innenfor forslagene. I noen større områder trenger ikke alle kjerneområder være registrert, da det ikke alltid er nødvendig å registrere alle kjerneområder for å definere områdets karakter og verneverdi. MIS Miljøregistreringer i skogbruket. Går på registrering av livsmiljø i form av rik bakkevegetasjon, gammel skog, død ved, mv. Rødlistearter og rødlistede naturtyper Arter som står på Norsk Rødliste. Disse arter er igjen inndelt i klasser Nær Truet (NT), Sårbare (VU), Sterkt Truet (EN), Kristisk Truet (CR). Det er arter i kategoriene VU, EN og CR som regnes for truet. Det er også klasser for livskraftige arter, utryddete arter og arter som ikke er vurdert. En tilsvarende rødliste finnes for naturtyper. Flere typer kalkskog er notert i rødliste. De fleste er i kategori NT, mens underkategorien lågurtkalkgranskog regnes som truet, i klasse 9

10 sårbar (VU), boreal regnskog Sterkt truet (EN). Andre naturtyper på rødliste i forslaget er: Høgstaudegranskog (NT), bekkekløft (NT). Bonitet. Markas produksjonsevne for skog. Inndeles i Høg bonitet (H), Middels bonitet (M) og Låg bonitet (L). Områder med høg bonitet har også som regel rikt artsmangfold, men også områder registrert med middels eller låg bonitet kan ha rikt eller viktig artsmangfold. Det gjelder f.eks i gammel skog uansett bonitet eller f.eks grunnlendt kalkmark, hvor produksjonsevnen er dårlig, men hvor det kan forekomme spesielle kalkarter av både planter og sopp. Urskog. Skog som ikke er påvirket i opprinnelig, naturlig tilstand. Finnes i meget liten grad. En urskog av gran kan ha trær i alle aldre, døde trær og læger i alle faser av oppløsning, og det kan opptre en «glennedynamikk» hvor trær dør i puljer og ny skog kommer opp. I urskog og urskognære områder kan det f.eks være typisk at trær er brukket av i f.eks 3-5 meters høyde, grunnet soppangrep, og høye stubber står igjen. Naturskog. Brukes om skog som er tydelig påvirket av mennesker, men som er gammel og i utvikling mot naturlig tilstand. Eksempelvis kan en 120 år gammel skog med spor (stubber) etter tidligere plukkhogst betegnes som naturskog. Begrepet er ikke presist. Naturskog kan ha urskognære parti, dvs at urskogkarakter kan begynne å tre fram f.eks med glennedynamikk. Kulturskog. Skjøttet, plantet skogbruksmessig skog. Gammel skog og gammelskog. Gammel skog og gammelskog uttrykker forskjellige tilstander av skog i naturforvaltningen og skogbruket. Biologisk gammel skog er granskog mer enn år for gran f.eks, mens gammelskog i skogbruket er skog som er hogstmoden, eks år, men som fortsatt ikke er gammel i biologisk forstand. Høgstaudegranskog m.v. Naturtyper som forteller om vegetasjonssammensetning og rikhetsgrad. Mangfold av andre arter (sopp, insekter, lav, annet laverestående dyreliv) er også en faktor av dette. 10

11 4. Verneform og konsekvenser Skogområdene foreslås vernet som naturreservat. Forskriftene baserer seg på en standard utgangspunkt, med eventuelle tilpasninger for de enkelte områder. Det vil generelt ikke være tillatt med tiltak eller inngrep som kan endre naturen og naturmiljøet, men mange bruksformer vil likevel kunne fortsette som før, bl.a beiting, reindrift, jakt, fiske, friluftsliv, bær- og sopplukking, mv. Vern endrer ikke eiendomsforholdene, så grunneierne vil fortsatt være grunneiere, men virksomhet vil reguleres i henhold til forskriftene. F.eks vil jakt og fiske være tillatt i områdene, og grunneier forvalter dermed jakt og fiske innenfor disse lovverk. Forskriften er overordnet planer og bestemmelser etter andre lover som f.eks plan- og bygningsloven og motorferdselsloven. Disse lover gjelder imidlertid fortsatt, og det betyr at en søknad om motortransport må forholde seg både til verneforskrift, motorferdselsloven (og grunneierens rett til å regulere motorferdsel på sin eiendom). Blant bestemmelsene foreslås bl.a. tillatelse til motorisert uttransport av felt storvilt, store rovvilt (bjørn og ulv), etter visse regler, uttransport av syke og skadde beitedyr. Det er en generell dispensasjonsadgang for uforutsette og spesielle situasjoner som måtte oppstå, samt bl.a. for skjøtselsarbeid. Det er tillatt med vedlikehold av eksisterende anlegg i henhold til dagens tilstand. Med det betyr at vedlikehold innenfor eksisterende grunnflate av en hytte f.eks vil være tillatt, men at øking av grunnflate må omsøkes. Med hensyn til større arrangement, så regnes f.eks ikke en gruppe eller en skoleklasse på tur som «større arrangement», men hvis det blir et større idrettsarrangement eller f.eks. en leir for 4H, så må det omsøkes. En del av områdene er små og sårbare, med sårbare lavarter som vokser på kvister. Andre er større, mer robuste. Derfor er det noe ulikt regelverk mht. til bålbrenning. Det vises for øvrig til de vedlagte forskrifter. Det skal lages forvaltningsplaner for områdene. Denne skal både gi forutsigbarhet for brukerne for hvordan forskrifter skal handteres, og være et hjelpemiddel for å fremme verneformålet. Forvaltningsplaner kan være omfattende for store områder med mange brukerinteresser, og enkle for små områder. 11

12 5. Innspill til oppstartmeldinga Sametinget anfører at følgende forhold er av avgjørende betydning for Sametinget for at det kan gis tilslutning til verneforslagene i samiske områder: Formålet med vernet må også være å sikre grunnlaget for samisk kultur, herunder reindrift i reindriftsområder. Generelt unntak for bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift Generelt unntak for skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji/tradisjonell samisk husflid Generelt unntak for reindriftas nødvendige uttak for brensel og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr Flerårlige dispensasjonstillatelser for terrengkjøretøy på barmark og helikopter ved utøvelse av reindrift. Bestemmelser om at samiske interesser skal ivaretas ved etablering av forvaltningsordninger. Sametinget ber om at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag avklarer med berørte reinbeitedistrikt og evt. andre berørte samiske interesseorganisasjoner om behovet for konsultasjoner. Sametinget viser videre til at lokal og regional høring i vernesaker som berører samiske områder gjennomføres i to omganger. Nord-Trøndelag Fylkeskommune anfører at det er et ikke-fredet kulturminne i Finsåsmarka, og noen flere i skogen rundt planområdet. Det er også registrert fredet kulturminnelokalitet i ytterkanten av Hembre planområde. NTFK antar det ikke er konflikt mellom kulturminner og de aktuelle planer. Det kan være andre automatisk fredete kulturminner i planområdet, og hvis det oppdages ikke hittil kjente kulturminner, så skal arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles. For øvrig avventes uttalelse inntil selve høringsforslaget foreligger. NOTS, Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positive til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves av både gående og syklende, tilsvarende friluftsloven 2. NOTS ber derfor om at stier kartlegges og tegnes inn på verneplankartene, spesielt gamle ferdselsveier. NOTS påpeker at de ikke har mottatt oppstartmeldingen. Naturmangfoldloven 42 og offentlighetsloven 37 er tydelige på at berørte parter skal kontaktes ved oppstart av verneprosesser NOTS har erfaring for at ferdsel med sykkel ikke gir mer slitasje enn andre ferdselsformer, så lenge det ikke er tale om idrettsarrangement, og mener at avvik fra friluftslovens hovedregel bør derfor bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette. NOTS har sett at det noen ganger innføres strengere ferdselsrestriksjoner enn friluftsloven 2 ved vern etter naturmangfoldloven. 12

13 NOTS er bekymret for at oppstykking av ferdselsbestemmelser i norsk natur vil bety utvanning av prinsippet om fri ferdsel i utmark. WWF-Norge mener det er viktig at skog som vernes virkelig er verneverdig og slik sett forsvarer at det brukes av begrensa økonomiske ressurser til vern, samtidig som at man da oppfyller arealmanglene med skog som biologene som har gjort de naturfaglige registreringene, mener er verneverdig. WWF anfører at det for flere områder som fylkesmannen har meldt oppstart for, har større areal enn det som faglig er anbefalt. WWF mener videre at det er viktig at deler av kjerneområder som ikke er tilbudt og foreslått, blir tilbudt. Direktoratet for mineralforvaltning (DMNF) anfører at de foreslåtte områder ikke berører mineralressurser av regional eller nasjonal verdi. DMF forutsetter at vernet ikke legger noen hindringer for videre drift av det eksisterende grustaket vedhhembre. Fylkesmannen kommenterer til innspillene at reinbeitedistriktene vil bli invitert til konsultasjon. Med hensyn til innspill fra NOTS, så er det med hensyn til sykling «standard forskriftsutgangspunkt» som legges ut på høring, slik at sykling er tillatt på veier og stier. Med hensyn til innspill fra WWF, så er større områder mer robuste enn små områder, og i så måte kan f.eks skog som fortsatt er ung, i utkanten av et lite område utgjøre en buffer mot kjerner av gammelskog, både i forhold til vær, hogst og påfølgende kanteffekter (vindfall, uttørking), samt andre påvirkninger. Fylkesmannen legger også vekt på at grenser kan følge naturlige terrenglinjer, herunder vannskille og danne helhetlig økologi, hvis det i situasjonen er naturlig. 13

14 6. Forslagene. 6.1 Oksdøl naturreservat Kommune: Namdalseid Kartreferanse: 1623 I Gnr/bnr: 180/1 Areal: 605 da Vegetasjonsseksjon: O2 - klart oseanisk. Høyde: moh. Verdi: * Nøkkelopplysninger. Boreal regnskog, med bl.a. gullprikklav. Beskrivelse av området. Området er deler av ei bratt li ved Oksdøl i Namdalseid, som i øst heller ned mot Fv. 766, fra lavlandet og opp til en høyde på ca. 360 m.o.h. Skogstruktur og påvirkning. Området består hovedsakelig av granskog, med noe furuskog i toppen. Kjerneområdene består av eldre naturskog, med til dels storvokste trær og god aldersspredning opp til ca. 200 år. Utenom kjerneområdene er skogen mer glissen og med lavere tetthet av gamle trær. I områdets ytterkanter finnes noe yngre skog. Furua er i snitt noe yngre enn gran, og eldre furutrær enn år er ikke observert. Det er en tynn bestand av lauvtrær i området. Faglig beskrivelse og verdi. Området er en boreal regnskog med påvist gullprikklav på rogn. Oksdøl har ganske rik og variert lavflora, med flere relativt krevende arter tilknyttet gran og rogn i luftfuktig skog herunder brun korallav og trøndeflekklav. Området er godt beskyttet mot vestaværet, men er lite og har begrenset topografisk variasjon. Relativt lite totalareal, samt at kjerneområdene ikke har A-status begrenser verdi, som regnes som lokal: *. Boreal regnskog har status som sterkt truet (EN) i Artsdatabankens rødliste for naturtyper og i den sammenhengen er området kvalifisert for vern som naturreservat. Formål. Formålet er å bevare et område med naturskog, som har særlig betydning for biologisk mangfold, og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur i form av boreal regnskog og arter knyttet til denne naturtypen. Tekniske inngrep. Ingen tekniske inngrep. Andre interesser. Området ligger i Fosen reinbeitedistrikt, men er ikke noe sentralt beiteområde. 14

15 Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Arrondering. Området arronderes mot eiendomsgrenser i vest og sør, mot kulturskog og hogstfelt i nord og øst. Området er relativt godt arrondert i forhold til dagens beskrevne naturverdier. Arealet med ungskog i reservatets yttergrenser i øst og vest styrker områdets stabilitet i forhold til ytre påvirkninger. Skogopplysninger, areal i da. Høg bonitet Middels Låg bonitet Totalt Totalareal bonitet produktivt Arealdata- og skogdata fra AR 5 Biofaglig inventør: Biofokus 2015, Garder & al Boreal regnskog. (Foto: Jon T. Klepsland, Biofokus.). Gullprikklav (arkivfoto). 15

16 Oksdøl naturreservat Namdalseid kommune Tegnforklaring Høringsforslag ± Kartgrunnlag Topografisk Norgeskart WMS Målestokk 1:7 500 Tillatelse Norge Digitalt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag april 2016

17 Forskrift om vern av Oksdøl naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til boreal regnskog og arter knyttet til denne naturtypen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Namdalseid: 180/1.. Naturreservatet dekker et totalareal på 605 da. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:.datert Klima og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Namdalseid kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima og miljødepartementet. 3 (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. e) Bålbrenning er forbudt. 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. 17

18 e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet h) Utsetting av saltsteiner. i) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel rilkuler). 5 (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veger og stier vist i forvaltningsplan er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt. 6 (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest og drag eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. e) Skånsom riding. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i 4 g. d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. g) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. h) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 18

19 i) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. j) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. k) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. l) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, jfr. forvaltningsplan. m) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner. n) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i 7 d og f. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til reindriftsloven 8 (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. 10 (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks 19

20 6.2 Hemna naturreservat Kommune: Namsos, Namdalseid Kartreferanse: 1623 I, 1723 IV Gnr/brnr: 34/27, 34/5, 34/39 (Namsos), 179/1, 179/3, 154/1 (Namdalseid) Areal: da Vegetasjonsseksjon: O2 - klart oseanisk. Høyde: moh. Verdi: ** - *** Nøkkelopplysninger. Område fra sjø til fjell med boreal regnskog, bekkekløftvegetasjon, boreal lauvskog og spesielt gammel skog. Beskrivelse av området. Området danner først ei bratt skogli opp fra Lyngenfjorden, med flere daldrag og bekker/elver, som går over i en bredere dal mellom fjellene Hemna og Blankheia. Øverst i dalen er det noen småvatn, og på vestsida av vannskillet er området en trang, skogkledd dalbotn mellom bratte fjellsider. Området har markant og til dels dramatisk naturpreg. Skogstruktur og påvirkning. Mesteparten av skogen er eldre naturskog, mest av gran og en del furu. Spesielt for området er betydelig innslag av osp. Ospene er til dels grove, og gjerne i halvgammel alder, dvs. ca. 100 år, og noen opp til 150 år. I barskogen finnes de eldste trærne i høyden, med godt innslag av grantrær i alder år i indre Hemnåa, og enkelte trær på opp mot år. I lavlandet er skogen ikke så gammel, men er her mer produktiv og har noe mer dødved enn i de høyereliggende. I ytterkanten i sør finnes noe ungskog. Faglig beskrivelse og verdi. Dette er et område fra sjø til fjell med boreal regnskog, bekkekløfter, boreal lauvskog og spesielt gammel skog i de høyereliggende delene av området. Av lauvskog er betydelig innslag av gammel osp interessant. Herunder er det svært fuktige skoger i form av med boreal regnskog med påvist gullprikklav, huldrelav, meldråpelav og mye granbendellav. Deler av området har urskog- /naturskogdynamikk. Utstrekning fra sjø til fjell er prioritert i NINAs evaluering av norske verneområder (2012). Området har bra størrelse. Boreal regnskog har status som sterkt truet (EN) i Artsdatabankens rødliste for naturtyper. Området har regional/nasjonal verneverdi - **/***. Formål. Formålet er å bevare et område med naturskog, som har særlig betydning for biologisk mangfold, og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur i form av boreal regnskog, og arter knyttet til denne naturtypen, samt fuktig boreal lauvskog, bekkekløft og spesielt gammel skog under naturlig dynamikk. Tekniske inngrep. Det er 4 hytter inne i området, samt flere hytter langs grensa til området ved Lyngenfjorden. Andre interesser. 20

21 300 Området ligger i Fosen reinbeitedistrikt, men er for ikke noe sentralt beiteområde. Dette man imidlertid endre seg på sikt. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Arrondering. Området arronderes mot hovedsakelig i forhold til vannskille, dog slik at kartfestet adkomstlei til teleområdet på Hemna kommer utenom. Arrondering er god. Grensa er trukket utenom hytter ved Løgnin. Området grenser til Aunskardet - Lakshølhaugen naturreservat i sørvest. Skogopplysninger: Høg bonitet Middels Låg bonitet Totalt Totalareal bonitet produktivt Areal- og skogdata data fra AR 5 Biofaglig inventør: Biofokus 2015, 2012, Fra sjø til fjell. (Foto: Jon T. Klepsland, Biofokus) årige trær i indre deler. (Foto: Stig Gorseth, Allskog). 21

22 Hemna naturreservat Namdalseid og Namsos kommune Tegnforklaring Høringsforslag ± Kartgrunnlag Topografisk Norgeskart WMS Målestokk 1: Tillatelse Norge Digitalt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag april 2016

23 Forskrift om vern av Hemna naturreservat, Namsos og Namdalseid kommune, Nord- Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet og sjelden natur som boreal regnskog, boreal lauvskog, særlig gammel skog under naturlig dynamikk og arter knyttet til disse naturtyper og arter typiske for disse naturtyper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Namsos kommune: 34/27, 34/5, 34/39, Namdalseid kommune: 179/1, 17973, 154/1 Naturreservatet dekker et totalareal på ca da. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet desember De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Namdalseid kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. 23

24 h) Rydding av eksisterende stier, vist på kart, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. j) Utsetting av saltsteiner. k) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel rikuler). l) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel på stedet og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Uttak skal ikke foretas i kjerneområder vist i forvaltningsplan. m) Vedlikehold/rydding av eksisterende flyttelei/kjørelei i reindrift, vist i forvaltningsplan. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veger og stier vist i forvaltningsplan er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver. d) Skånsom riding. e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i 4 g. d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. h) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. 24

25 i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. k) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. l) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner. m) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i 7 d, f og k. n) Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. o) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytter i området. p) Uttak av ved til hytter i og ved området, jf forvaltningsplan. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 25

26 6.3 Erikskulen naturreservat Kommune: Namdalseid Kartreferanse: 1623 I Gnr/brnr: 182/1 Areal: 1484 da Vegetasjonsseksjon: O2 - klart oseanisk Høyde: Høyde: moh. Verdi: * Nøkkelopplysninger. Liten og variert lokalitet med boreal regnskog og edellauvskog ned mot Gårdsetervatnet. Beskrivelse av området. Området utgjør ei liside ned fra fjellet Erikskulen mot Gårdsetervatnet, med både daler og skrenter, samt areal langs Gårdseterelva nedover mot vatnet. Skogstruktur og påvirkning. Skogen i kjerneområdene er i aldersfase med dominerende aldersklasse på år, mens øvre alder ligger på inntil 170 år. På Furuhatten og rundt myra i området er det furu på inntil (300) år, med enkelte grove furugadd. I ytterkantene er det partier med ungskog. Det meste av bjørk og gråor er middelaldret, mens alma i området ikke er spesielt gammel. Noe osp har høy alder. Langs Gårdseterelva vokser lauvskog, vesentlig bjørk, men også rogn, or og selje. Det meste av skogen er ganske ung, men noe gammel og grove lauvtrær finnes. Faglig beskrivelse og verdi. Erikskulen er et lite område med boreal regnskog og noe edellauvskog, av typen rik edellauvskog, av rasmark-almetypen. Selv om området er lite, er det relativt stor variasjon i området. Det opptrer både rik edellauvskog, rik boreal lauvskog i rasmark og rik barskog som lågurtgranskog. Deler av området har ganske rik og variert karplanteflora og lavflora, med svært urterike vegetasjonssamfunn i edellauvskogen. Gårdseterelva renner de siste ca. 500 meter nedsenket i løsmassavsetninger og meandrerer til slutt gjennom en liten elveslette, med flommarkpreget vegetasjon. Det er rike lobarion-samfunn flere steder i området. Boreal regnskog har sin europeiske utbredelse i Midt-Norge inntil Helgeland, med sitt kjerneområde i Nord- og Sør-Trøndelag. Naturtypen regnes som sterkt truet (EN), jf. Norsk Rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2011). Edellauvskog er prioritert i forbindelse med skogvernet. For en truet naturtype som boreal regnskog kan en stjerne (*) være godt nok for naturreservat. Lokal verneverdi: *. Formål. Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog, som med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet og sjelden natur som boreal regnskog, samt edellauvskog og arter typiske for disse naturtyper. Tekniske inngrep. Det går to kraftlinjer parallelt i en kraftlinjegate gjennom deler av området. Noe spor etter kjøring, vesentlig tilknyttet kraftlinjegata. Andre interesser. 26

27 Området ligger i Fosen reinbeitedistrikt. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Arrondering. Arrondering følger eiendomsgrense på vannskillet på Erikskulen. Grensa er trukket utenom hytter og naust ved Gårdsetervatnet. Arrondering er god. Skogopplysninger: Høg bonitet Middels Låg bonitet Totalt Totalareal bonitet produktivt Areal- og skogdata fra AR 5 Biofaglig inventør: Biofokus 2015, Holien 2003 Alm i edellauvskogli. Oversiktsbilde. Gårdsetervatnet i bakgrunnen. (Begge foto: Jon T. Klepsland). 27

28 Erikskulen naturreservat Namdalseid kommune Tegnforklaring Høringsforslag ± Kartgrunnlag Topografisk Norgeskart WMS Målestokk 1: Tillatelse Norge Digitalt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag april 2016

29 Forskrift om vern av Erikskulen naturreservat, Namdalseid kommune, Nord- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til boreal regnskog og arter knyttet til denne naturtypen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Namdalseid kommune: 182/1.. Naturreservatet dekker et totalareal på 1484 da. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:.datert Klima og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Namdalseid kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima og miljødepartementet. 3 (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 29

30 d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet h) Utsetting av saltsteiner. i) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel rilkuler). j) Bålbrenning med medbrakt ved k) Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energiog kraftanlegg. l) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet 5 (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veger og stier vist i forvaltningsplan er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt. 6 (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest og drag eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. e) Skånsom riding. f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndighet 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 30

31 a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i 4 g. d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. g) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. h) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. i) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. j) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. k) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. l) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, jfr. forvaltningsplan. m) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner. n) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i 7 d og f. o) Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under 4. p) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold, oppgradering og fornyelse av kraftledninger. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til reindriftsloven 8 (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. 10 (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks 31

32 6.4 Hembre naturreservat Kommune: Stjørdal Kartreferanse: 1621 I Gnr/brnr: 226/1, 231/1, 227/2, 229/4, 351/1 Areal: 1686 da Vegetasjonsseksjon: O2 - klart oseanisk Høyde: m.o.h. Verdi: ** Nøkkelopplysninger. Overveiende en bratt vestvendt liside i Hegra. Beskrivelse av området. Dette er ei bratt liside på ca. 3 km lengde. I nord utgjør lisida en del av den svært trange Tronskodalen, mens sørvestover stiger «bunnen» av lisida stadig, fra utgangspunkt på ca. 85 m.o.h. i nord og til ca. 320 meter i sør. Flere bekker faller ned over lisida. På toppen flater terrenget noe ut i et bølgende skog- og myrlandskap. Skogstruktur og påvirkning. Hoveddelen av skogen er i aldersfase med dominerende alder på gran ca år, mens kjerneområdene domineres av skog på år, med øvre alder på trolig inntil 250 år. Dødved opptrer generelt ganske sparsomt, og kun frekvent i bratte part hvor marka er ustabil. Innenfor kjerneområder er dødvedkontinuitet bedre. Virkelig gamle og grove lauvtrær opptrer ikke, men mange er halvgamle. Rike utforminger opptrer med ganske god dekning tilknyttet bratte skråninger, men totalt sett dominerer fattige vegtasjonstyper. Faglig beskrivelse og verdi. Området har rik berggrunn, med rik vegetasjon og rike skogtyper, samt noe boreal regnskog. Området har til dels uvanlig høyt artsmangfold, med flere rødlistede arter, og det er her registrert nye nordgrenser for noen arter i Det inngår også kalkrike bergvegger, og skogkledd storsteinet blokkmark. En rekke regionalt og nasjonalt sjeldne arter er registrert, spesielt knyttet til lågtliggende skog med høy luftfuktighet. Særlig er fremhevet funn av tre sjeldne sørlige lavarter som her har ny nordlig utpostforekomst: Grynporelav, samt Micara hedlundi (sterkt truet), og Opegrapha ochrocheila (norske navn mangler). Historisk er det funnet huldrestry i området, men den er ikke gjenfunnet. Områdets karakteriseres som et spesialområde Regional verneverdi - **. Formål. Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet og sjelden natur som boreal regnskog, og sjeldne arter som grynporelav, Micara hedlundi,og Opegrapha ochrocheila. Tekniske inngrep. Det er to merkede stier gjennom området, samt noen traktortraseer/driftsveier. 32

33 Andre interesser. Området ligger i Essand reinbeitedistrikt. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Arrondering. Området arronderes mot ungskogområder langs foten av lia, kraftlinje i sør, samt delvis etter eiendomsgrenser oppe på platået. Med unntak av et innhakk vedrørende en eiendom, så er arrondering god. Innhakket er av begrenset betydning. Skogopplysninger: Høg bonitet Middels Låg bonitet Totalt Totalareal bonitet produktivt Areal- og skogdata fra AR 5. Biofaglig inventør: Biofokus Bratt, rikt område. Storsteinet blokkmark (Begge foto: John T. Klepsland) 33

34 Hembre naturreservat Stjørdal kommune Tegnforklaring Høringsforslag ± Kartgrunnlag Topografisk Norgeskart WMS Målestokk 1: Tillatelse Norge Digitalt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag april 2016

35 Forskrift om vern av Hembre naturreservat, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til gammel, fuktig granskog, boreal regnskog, rike skogtyper, og et rikt artsmangfold med regionalt og nasjonalt sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Stjørdal kommune: 226/1, 231/1, 227/2, 229/4, 351/1. Naturreservatet dekker et totalareal på 1686 da. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:.datert Klima og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Stjørdal kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima og miljødepartementet. 3 (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 35

36 c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet h) Utsetting av saltsteiner. i) Rydding og vedlikehold av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stiene, samt vedlikehold av merking j) Bålbrenning med medbrakt ved. k) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel rilkuler). 5 (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: c) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. d) Utenom eksisterende veger og stier vist i forvaltningsplan er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt. 6 (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest og drag eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. e) Skånsom riding. 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. 36

37 c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i 4 g. d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. g) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytter bakenfor området h) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. i) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. j) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. k) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. l) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. m) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, jfr. forvaltningsplan. n) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner. o) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i 7 d og f. p) Nødvendig transport i forbindelse med skogsdrift av bakenforliggende område For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til reindriftsloven 8 (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. 10 (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks 37

38 6.5 Finsåsmarka naturreservat Kommune: Snåsa Kartreferanse: 1723 II Gnr/brnr: 67/25, 68/14 Areal: 798 da. Vegetasjonsseksjon: O1- svakt oseanisk Høyde: m.o.h. Nasjonal verdi. Nøkkelopplysninger. Variert kalkrygg nært Snåsavatnet, på den såkalte «Steinkjer-Snåsakalken». Beskrivelse av området. Dette er en skogkledd lav ås i nordøst/sørvestretning, med bratte sider og kalktrapper (småskrenter som er typisk for kalkbergområder). Området grenser mot dyrkajord i sørøst og mot skogområder i nordvest. Snåsavatnet er like bortenfor. Området består av en hovedrygg, samt flere «smårygger», samt innimellom søkk som har varierende jorddybde. Skogstruktur og påvirkning. Over de høyereliggende delene og spesielt mot sørvest er markant furuskog, med furutrær av til dels meget grov dimensjon. Alder på furu er datert på opp til 250 år, i området nord for gården. Det meste av granskogen i området er yngre skog, dvs. under 80 år gammel. Noe gammelskog av gran finnes i den nordøstre delen av området. Dødvedkontinuitet er liten. I furuskogområdene er det til dels betydelig innslag av einer, herunder einer av spesielt høyreist og grov dimensjon, med høyder opp til 7 meter, tydelig svært gammel. Eineren er dog ikke aldersbestemt. Det er noe lauvoppslag. Områder er tidligere brukt som undervisningsområde, bl.a. for skogbruk, og det preger skogstrukturene i området. Faglig beskrivelse og verdi. Finsåsmarka er en «klassisk» kalkskoglokalitet, som er beskrevet helt fra 1940-årene, og mange rapporteringer foreligger. Området er variert med kalkrygger og søkk, hvor ryggene er grunnlendte og tørre, mens søkka har mer jordsmonn og større fuktighet. Området har et høyt artsantall, og er spesielt kjent for svært store forekomster av marisko, samt omfattende forekomster av flueblom. Det er flere lokaliteter av marisko i områder, hvor «Storflata» og er den største, og hvor det er talt opp til 3500 planter (1993) og over 2000 individer i På det såkalte «demonstrasjonsfeltet» er det talt over 1000 individ. Av andre arter kan nevnes skogmarihand, engmarihand, blodmarihand, flekkmarihand, brudespore, stortveblad, kranskonvall og store mengder liljekonvall. Området er ikke spesielt undersøkt for sopp, men kalkområder gir grunnlag for et betydelig antall sjeldne sopparter, og potensialet for sjelden sopp er stort. Sentralt i området ligger ei lita rikmyr, hvor det også er et mariskofelt. Deler av området er under gjengroing, og trenger skjøtsel for å opprettholde kvaliteten for marisko Formål. Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område, som med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold, knyttet til truet og sjelden natur som kalkskoger og arter knyttet til denne naturtypen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Tekniske inngrep. 38

39 Det går kjøreveg inn i området fra øst. Rasteplass ved enden av vegen. Det er natursti med informasjonsplakater i området. Tilrettelagt demonstrasjonsfelt for marisko. Lysløype går innom området fra øst. Vannledning mellom Finsås og Snåsavatnet går gjennom området i den østlige delen. Noen fremmede treslag finnes langs vegen fra gårdsanlegget og innover. Andre interesser. Eieren av gårdsanlegget på Finsås kurssenter har tinglyst bruksrett til området. Som tidligere undervisningsområde og demonstrasjonsfelt for kalkskog og spesielt marisko, med en del eksisterende tilrettelegging, så er området egnet for å utvikle denne tilrettelegging, innenfor rammen av et naturreservat. Herunder kan evt. tilrettelegging for funksjonshemmede også være aktuelt. Instrumentet for dette vil være forvaltningsplan. Området er også benyttet ved ulike arrangement med utgangspunkt fra Finsås kurssenter. Slik virksomhet vil kunne fortsette, men innenfor rammer av forskriftene, og definert gjennom forvaltningsplan. Det er interesse for beiting i området. For deler av området vil beiting kunne være positivt, idet beiting motvirker gjengroing. På den andre siden vil intensiv beiting kunne være en trussel mot bestander av marisko, noe det er erfaring fra i Steinkjer-området. Dette vil kunne reguleres gjennom forvaltningsplan. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Arrondering. Det er verdifull natur som er tilbudt, og arrondering er bra i forhold til dette mest sentrale området i Finsåsmarka. Detaljerte avgrensninger i forhold til enkelte naturtypeområder skal vurderes nærmere på barmark og forsommer under høringsprosessen. Andre verdifulle områder i Finsåsmarka er ikke tilbudt i denne runden. Skogopplysninger: Høg bonitet Middels Låg bonitet Totalt Totalareal bonitet produktivt Areal- og skogdata data fra AR 5 Biofaglig vurdering: NTNU Norges teknisk - naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Nord-Trøndelag (nå NORD Universitet). 39

40 Marisko i storflata (Foto: Eldar Ryan) Kraftige furuskoger sentralt i området (Foto: Eldar Ryan) Flueblom (arkivbilde). 40

41 Finsåsmarka naturreservat Snåsa kommune Tegnforklaring Høringsforslag ± Kartgrunnlag Topografisk Norgeskart WMS Målestokk 1: Tillatelse Norge Digitalt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag april 2016

42 Forskrift om vern av Finsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til kalkskoger, med spesielt og rikt artsmangfold og arter knyttet til denne naturtypen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Snåsa kommune: 67/25, 68/14. Naturreservatet dekker et totalareal på 798 da. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:.datert Klima og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Snåsa kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima og miljødepartementet. 3 (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. e) Bålbrenning er ikke tillatt utenfor etablerte bålplasser, jf forvaltningsplan 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 42

43 c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. e) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. f) Vedlikehold av eksisterende veger, lysløype og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. g) Rydding av eksisterende stier, vist på kart, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien h) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel rikuler). i) Bålbrenning på plasser tilrettelagt for dette, jf. forvaltningsplan j) Beiting i avgrensede områder, i henhold til forvaltningsplan 5 (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt. 6 (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest og drag eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. e) Riding på stier i området. f) Motorisert ferdsel på bilveger i området 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i 4 f. d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d, jf forvaltningsplan. 43

44 f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. h) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. k) Enkel tilrettelegging for friluftsliv og opplevelser, jf forvaltningsplan l) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, jfr. forvaltningsplan. m) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner. n) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i 7 d og f. o) Hogst av etablerte plantefelt p) Legging av jordkabel, vannrør og kloakkledning mm langs eksisterende grøftetrase fra gårdstunet og ned til Snåsavatnet, jf. kart q) Oppføring av gjerder i forbindelse med beiting For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til reindriftsloven 8 (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. 10 (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 (forvaltningsmyndighet) Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks 44

45 6.6 Storåa naturreservat Kommune: Lierne Kartreferanse: 1923 II. Gnr/bnr: 30/1, 30/5 Areal: 1103 da. Vegetasjonsseksjon: OC - Overgangsseksjon Høyde: m.o.h. Verdi: ** (***). Nøkkelopplysninger. Dyp bekkedal nordøstover fra Estil i Lierne, med noe tilgrensende myr og skogterreng. Beskrivelse av området. Bekkedalen strekker seg ca. 3,7 km nordøstover fra Estil. Bekkedalen har bratte sider, og er på det meste ca. 100 meter dyp. Dalsidene er skogkledde, og dalen grenser til et slakt skog- og myrterreng. Nordøstover er det ca. 2 km til grensa for Lierne nasjonalpark. Det er nordre halvdel av bekkekløfta som er tilbudt og foreslått. Skogstruktur og påvirkning. Dalen domineres av gammelskog, selv om et større parti midt i dalen består av ungskog. Skogstrukturen i gammelskogen er vekslende, men det meste av skogen har et sluttet preg. Praktisk all gammelskog i dalen kan karakteriseres som naturskog, med god aldersspredning og en del innslag av temmelig gammel gran (over 150 år). I indre deler er det større og mindre rasfelt hvor jordsmonnet har glidd ut, noe som bryter opp skogen. Ungskogfeltene i de midtre deler er preget av lauvoppslag. Området har for øvrig relativt lite med lauvtrær, men noe gråor, rogn og hegg finnes. Det er mye høgstaudeskog i hellingene innover i dalen. Her er det også noe intermediær til rik sumpskog. Totalt sett dominerer fattige skogtyper. Faglig beskrivelse og verdi. Storåa er ei markant og velutviklet bekkekløft med store naturverdier, spesielt mht. gammel, fuktig granskog. Bekkekløftmiljøet er best utviklet i nedre del, mens øvre del er noe åpnere. Her er det særegne og sjeldne kvaliteter som følge av at dalen er gravd ut i løsmasser. Øvre og de nedre deler av kløfta er ganske ulike og utfyller hverandre. Nederst er dalen svært trang og markert. Spesielt de nedre deler har stabilt og fuktig lokalklima, der også elva bidrar til gode fuktighetsforhold. Rike våte kildesig finnes. Området har et betydelig antall uvanlige og til dels sjeldne lavarter, som særlig er å finne på grove, gamle grantrær, og gamle lutende bjørketrær, samt på grov selje Mest særpreget er ragglavsamfunn på grankvister. Både hjelmragg og taigabendellav opptrer, begge kritisk truet (CR). Av andre arter kan nevnes vinflekklav, dverggullnål, vortenål. Karplantefloraen er variert, men ikke spesielt rik. Hele Storåa er nasjonalt verneverdig, nivå 5 i bekkekløftregistreringer, men siden det er «halve» dalen som foreslås er verdien av forslagsområdet redusert. Formål. Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, herunder knyttet til truet og sjeldne lavarter, bl.a. som taigabendellav og hjelmragg 45

46 Tekniske inngrep. Området er stort og nærmest fritt for tekniske inngrep. Andre interesser. Området ligger i Østre Vestre Namdal reinbeitedistrikt. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Det foreligger reguleringsplan for hyttefelt på en eiendom i tilbudsområdet. Området er varig verna mot kraftutbygging gjennom Verneplan III for vassdrag, vedtatt i Stortinget i Arrondering. Det er «halve» bekkekløfta som er tilbudt og som foreslås. Arrondering i forhold til registrerte naturverdier er derfor ikke god. Området fremmes likevel for vern fordi: Med de store naturverdier som er registrert i området, er det i utgangspunktet begrensede utbyggingsmuligheter. Området er i seg selv, som en del av Sørlivassdraget, varig vernet mot kraftutbygging. Selv om det i slike vassdrag er åpning for små kraftverk på inntil 1 mw, så gjelder det kun hvis ulemper er svært små, og i Storåa så er elva, sammen med naturformasjonen, vesentlig for fuktighetsklimaet og de naturtyper og arter som opptrer her. På denne bakgrunn kan området foreslås som verneområde, siden en legger til grunn at det ikke blir kraftutbygging av vassdraget uansett. Eventuelt skogbruk må forholde seg til PEFCretningslinjer, noe som også legger begrensning på avvirkning. Skogopplysninger: Høg bonitet Middels Låg bonitet Totalt Totalareal bonitet produktivt Areal- og skogdata fra AR 5. Biofaglig inventør: Biofokus Fra dalbunnen ved Estilseteren, kjerneområde 2. 46

47 Hjemragg opptrer på grankvister, nedre del av kjerne 1. Halvåpen, fuktig granskog er typisk for indre del. (Begge foto: Tom Hellik Hofton, Biofokus). Oversiktsbilde, midtre del. ( Foto: Eldar Ryan). 47

48 Storåa naturreservat Lierne kommune Tegnforklaring Høringsforslag ± Kartgrunnlag Topografisk Norgeskart WMS Målestokk 1: Tillatelse Norge Digitalt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag april 2016

49 Forskrift om vern av Storåa naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til gammel, fuktig granskog, bekkekløft, rike skogtyper, og rikt artsmangfold av lav, med truede og sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Lierne kommune: 30/1, 30/5. Naturreservatet dekker et totalareal på 1103 da. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:.datert Klima og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Lierne kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima og miljødepartementet. 3 (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. 49

50 e) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. f) Utsetting av saltsteiner. g) Vedlikehold eksisterende veger, lysløype og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet h) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien i) Bålbrenning med medbrakt ved. j) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel rikuler). 5 (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt. 6 (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest og drag eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. e) Skånsom riding. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i 4 g. d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 50

51 g) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytter bakenfor området h) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. i) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. j) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. k) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. l) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. m) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte n) reingjerder og annet reindriftsutstyr, jfr. forvaltningsplan. o) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner. p) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i 7 d og f. q) Hogst av etablerte plantefelt r) Gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. s) Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til reindriftsloven 8 (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. 10 (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 (forvaltningsmyndighet) Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks 51

52 7. Litteratur: Fremstad E. & al Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA, Norsk institutt for naturforskning. Rapport Fremstad & al Evaluering av skogvernet i Norge. NINA fagrapport 54. DN Rapport Boreal regnskog i Midt-Norge. Registreringer. Brandrud, T., Bjørndalen J. Verneverdige kalkfuruskoger, Direktoratet for naturforvaltning. Rapport Holien H Botanisk mangfold i Namdalseid kommune. HINT Rapport nr. 13. Hassel K, Holien H. Kartlegging av kalkskog i Steinkjer og Snåsa. NTNU, Vitenskapsmuseet. Rapport Botanisk serie Hassel H. & al. Kartlegging av kalkskog i Nord-Trøndelag III. NTNU Vitenskapsmuseet. Rapport Botanisk serie Holien H Kartlegging av kalkskog i Steinkjer og Snåsa. Høgskolen i Nord-Trøndelag. Utredning nr. 90. Hofton T. H., Klepsland J. T. Naturverdier for Storåa. Prosjekt bekkekløfter. BioFokus 2010 Klepsland J.T. Naturverdier for Hemnnafjell Statskog. BioFokus Hofton T.H. Naturverdier for Stangeråa. Prosjekt bekkekløfter. BioFokus J.T. Klepsland. Naturverdier for lokalitet Hemna. BioFokus Klepsland J. T. Naturverdier for lokalitet Oksdøla. BioFokus Klepsland J. T. Naturverdier for lokalitet Erikskulen. BioFokus Klepsland J. T. Naturverdier for lokalitet Hembre. BioFokus Blindheim, T. og Hofton, T.H Naturfaglige registreringer i forbindelse med ordningen frivillig vern BioFokus-rapport Blindheim, T. og Hofton, T.H Naturfaglige registreringer i forbindelse med ordningen frivillig vern BioFokus-rapport Bendiksen & al. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge. Sammenstilling av registreringene NINA Rapport 738. NINA, BioFokus, Miljøfaglig utredning. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Vern av skog på Statskog, Opplysningsvesenet fond sine eiendommer og div. private areal i Nord-Trøndelag fylke. Høringsutkast til verneplan. Rapport St. meld. Nr. 25. ( ). Regjeringen miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. 52

53 Artsdatabanken Norsk Rødliste for naturtyper Artsdatabanken Norsk Rødliste for arter 53

54 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Steinkjer Statens hus, Strandveien 38, Pb 2600, 7734 Steinkjer Epost: fmntpost@fylkesmannen.no 54