Kong Neptun og herr With

Transkript

1 Kong Neptun og herr With Nordlandssykehuset Vesterålen, Stokmarknes Kunstprosjekt glassfasade Gjennomføringsplan Lise Stang Lund,

2 GJENNOMFØRINGPLAN Vedlagt følger skisser og planer som beskriver kunstverket, hvordan det skal produseres, budsjett og fremdriftsplan. Verket krever ingen spesielle aktiviteter fra KOROs side, og det er ingen spesielle byggtekniske forutsetninger for gjennomføringen. Min konklusjon er at dette kunstprosjektet er gjennomførbart innenfor de økonomiske rammene som er gitt. Jeg håper dette kunstprosjektet vil oppleves som meningsfylt både for kunstutvalget og brukerne av bygget; ansatte og pasienter. Oslo, 7. juni 2013 Lise Stang Lund 2

3 PREMISSENE I KUNSTPLANEN Generelt om prosjektene i uterommene Formålet med kunstprosjektet er å se helhetlig på de to områdene utendørs som er mest sentrale: hovedinngangen og atrium (aktivitetshage). Begge områdene er godt synlige og viktige knytepunkt for ferdsel, opphold og aktivitet. Et kunstprosjekt i uterommene vil gi en tilleggsdimensjon til arkitekturen og gi brukerne en rikere opplevelse når de beveger seg utendørs. Områdene er dessuten godt synlig innenifra gjennom store glassflater, og når dermed også brukere som er mobile, men ikke nødvendigvis kommer seg ut. Kunstprosjektet stiller krav til valg av materiale som tåler å stå ute i et nordnorsk klima. Ved hovedinngang er det mer værhardt enn inne i atrium, men begge kunstprosjektene må kunne oppleves på vinterstid. Lys kan også inngå som en del av kunstprosjektet. Kunstprosjekt 2. Glassfasade mot inngangsparti Glassfasade mot inngangsparti er godt synlig og vil sammen med skulptur utenfor hovedinngang være med på å lage stedsidentitet. Fasaden er glassbelagt med vindusfelter. På innsiden av vinduene der det er poliklinikk og undersøkelsesrom er det behov for skjerming. Kunstprosjektet vil således ha en funksjon ved at det hindrer innsyn og skaper trygghet for de som er innenfor. Sett utenifra er det ønskelig at kunstprosjektet bidrar til å gi fasaden et godt estetisk og helhetlig uttrykk. 3

4 VALGTE PREMISSER FOR KUNSTPROSJEKTET Befaringen 11. mars i år ble viktig for utviklingen av prosjektet. Vi fikk der en omfattende innføring i historien til sykehuset og samfunnet forøvrig i Stokmarknes, en befaring på bygget og til sist et besøk på Hurtigrutemuseet. Særlig besøket på museet ble viktig for mitt prosjekt. Det gjorde et sterkt inntrykk hvor viktig hurtigruten var for hele Nord-Norges utvikling, og særlig hvordan akkurat Stokmarknes var så sentral i hurtigrutens historie, som både fødested og hovedkvarter gjennom alle år. Glassfasaden var praktisk talt ferdigmontert da vi var på befaringen. Jeg opplevde arkitekturens uttrykk som et inspirerende utgangspunkt. Det rutenettet som glasskledningen med festesystemet gav, var et utmerket utgangspunkt for videre bearbeiding. Jeg fikk det klart for meg at min bearbeidning måtte spille på lag med det relativt komplekse mønsteret rutenettet dannet, og gjerne også tydeliggjøre lesningen av fasaden. Etter noen tid og tenkning, kom jeg frem til følgende premisser for mitt kunstprosjekt: Prosjektet skal arbeide ut fra Stokmarknes sentrale plass i Hurtigrutens historie, for å bygge på stedets identitet. Fasaden eksteriørt skal aksentuere og tydeliggjøre det rutenettet som gis av glasskledningen, gi et interessant forløp og en god rytme til fasaden. Dette skal oppnås med enkle geometriske mønstre og punktvis sterk fargebruk. Skjermingen av vinduene i poliklinikkrommene må søke å finne rett balanse mellom skjerming for innsyn, samtidig som den ikke stjeler for mye lys eller utsyn. 4

5 INSPIRASJON FRA HURTIGRUTEMUSEET Tremodeller av skipsskrog. Godt håndverk, og interessante former. Modellene er påført markeringer og tegninger. Til bruk i bygging? Slående stripemønstre på pipeløpene. De gamle skipene var vakre... 5

6 IDÉUTVIKLING Det var spesielt to elementer jeg hadde med meg etter besøket på Hurtigrutemuseet i Stokmarknes: fascinasjon av de mange ulike mønstrene i pipeløpene til hurtigruteskipene og tremodellene av skrogene påført måltegninger. Min far var forøvrig utdannet skipsingeniør, og det har kanskje også noe med min dragning til dette. Jeg har alltid likt nøkternheten i tekniske tegninger. Jeg begynte å google videre på dette, og fant mange bilder av hurtigruteskip og etterhvert også en nydelig skipstegning av hurtigruteskipet Richard With fra 1909 på Riksarkivets nettutstilling om Hurtigruten. Denne utstillingen viser bilder fra arkivet etter Vesteraalens Dampskibsselskap (VDS), som inneholder dokumenter fra over 100 år. Det slo meg da at mønstrene i pipeløpene kunne gi meg et meningsfylt utgangspunkt for den geometriske bearbeidningen av fasaden jeg hadde satt som premiss for prosjektet. Ved å knytte mønstrene til pipeløp, fikk disse estetiske valgene en fortelling og en dypere mening. Skipstegningen av Richard With fra 1909 er en håndtegnet, detaljert og ganske ornamental tegning av skipets fire dekk. Skipet ble bygget til ære for Richard With, grunnleggeren av VDS og nylig avgått direktør. Dette gav flere gode grunner til å bruke denne tegningen videre i prosjektet. Jeg kom frem til at tegningen kunne gi grunnlag for vindusfolier til skjerming av innsyn fra bakkenivå. Dette gav også den gode sideeffekt at de ulike områdene i skipet, ulike oppholdsrom, lugarer og tekniske rom kunne gi identiet til de forskjellige undersøkelsesrommene på sykehuset. De neste to sidene viser de fire skipene jeg har valgt å ta utgangspunkt i og tegningen av hurtigruteskipet Richard With. 6

7 FIRE HURTIGRUTESKIP Neptun, bygget 1890, i drift for hurtigruten Hugget Richard With, bygget 1909 til ære for grunnleggeren. Krigsforlis omkom. Midnatsol, bygget 1949, i drift frem til Hugget Kong Olav, bygget 1963, i drift for hurtigruten Nå i opplag? 7

8 SKIPSTEGNING RICHARD WITH,

9 GLASSFASADE EKSTERIØRT Kunstplanen fastsetter et ønske om at kunstprosjektet bidrar til å gi fasaden et godt estetisk og helhetlig uttrykk, og det har vært et naturlig overordnet mål i arbeidet. Videre arbeidet jeg ut fra de premissene jeg kom frem til idéutviklingsfasen. Kunstprosjektet deler den 76 meter lange fasaden opp i fire ulike områder, som hver tar utgangpunkt i farger og ornamenter på pipeløpene til de valgte skipene Neptun, Richard With, Midnatsol og Kong Olav, som vist på side 7. Jeg har arbeidet tett mot bilder av pipene, for å ligge så nært mulig opp til proposjonene som var på de originale pipene. Det har vært viktig for meg å skape komposisjoner som utnytter og aksentuerer ulike deler av rutenettet, og skape et interessant forløp i fasaden. Jeg har også fokusert på legge inn mellomrom mellom de ulike områdene, for å skape en balanse, så ikke fasaden blir altfor aktiv. Fasaden skal få puste. Fargemessig har jeg forholdt meg til utgangspunktet som er fasade med mørkegrå glasspaneler, og valgte piper. Jeg har derfor jobbet med svart/hvitt-kontrast, med to sterke, tydelige farger rød og blå for en pangeffekt. Disse fargene står også godt til det svart/hvite/grå. I de neste sidene blir forslaget visualisert gjennom fotomontasjer med bildetekster som ytterligere forklarer valgte estetiske og kompositoriske grep. Videre følger måltegninger basert på arkitekttegningene, i hhv. målstokk 1:400, 1:200 og detaljer av glasspanelene i 1:20. 9

10 FOTOMONTASJER Neptun-feltet til venstre betoner midtstolpene mellom hvert vindusfelt, med en rytme som skapes av en invertering av mønsteret i midterste stolpe. Kong Olav til høyre fyller et opphold i griden: et vindusfelt som mangler pga. omskiftningsrom. Rødt og svart gir et kraftfullt uttrykk, med en vibrerende rødfarge. Den minste firkanten i griden aksentueres, som ellers er vindu. Til sist et svart rektangulært felt som balanserer og jorder denne komposisjonen, og har en gjenklang med den svarte steinen i inngangspartiet til høyre. 10

11 Kong Olav del 2: Det røde feltet til høyre for inngangen aktiviserer et ellers uinteressant og mørkt hjørne. Stripefeltene forbinder feltene over og under vinduet, og forbinder seg med stripefeltet til venstre for inngangspartiet. De to siste røde feltene til høyre binder denne komposisjonen sammen, slik at det tilsammen dannes et luftig rektangel. 11

12 Midnatsol til venstre aksentuerer først de tre bunnfeltene under vinduet, og danner et samlet felt. Videre kommer et ekstra svart felt, som betoner aksesymmetrien rundt midtpartiet. De hvite feltene forbinder feltet over og under vinduet. Siste doble felt i Midnatsol tydeliggjør nok en aksesymmetri ut fra midtstolpen, og fullfører komposisjonen. Richard With til høyre aksentuerer igjen midtstolpene, som Neptun. Den sentrale delen gjort rent blå, for å styrke opplevelsen av de små blå feltene, og gi en sterk fargeeffekt. 12

13 13

14 morf lise stang lund Krokobenken Nordlandssykehuset Vesterålen, Stokmarknes Kong Neptun og herr With Fasade øst 1:400/A4 (basert på AD , rev. 0) Dato: Skisser gjennomføringsplan Copyright Lise Stang Lund 14

15 morf lise stang lund Nordlandssykehuset Vesterålen, Stokmarknes Kong Neptun og herr With Fasade øst 1:200/A4 (basert på AD , rev. 0) Dato: Skisser gjennomføringsplan Copyright Lise Stang Lund 15

16 morf lise stang lund Krokobenken Nordlandssykehuset Vesterålen, Stokmarknes Kong Neptun og herr With Fasade øst 1:200/A4 (basert på AD , rev. 0) Dato: Skisser gjennomføringsplan Copyright Lise Stang Lund 16

17 ca.450 mm ca.450 mm ca.450 mm ca.450 mm ca.450 mm ca.450 mm morf lise stang lund Krokobenken Nordlandssykehuset Vesterålen, Stokmarknes Kong Neptun og herr With Måltegning 6 glass 1:20/A4 (Neptun og Richard With) Dato: Skisser gjennomføringsplan Påføring nummerering paneler Copyright Lise Stang Lund ca.3025 mm ca.3025 mm 17

18 ca.575 mm ca.1390 mm ca.1185 mm morf lise stang lund Krokobenken Nordlandssykehuset Vesterålen, Stokmarknes Kong Neptun og herr With Måltegning 8 glass 1:20/A4 (Kong Olav) Dato: Skisser gjennomføringsplan Påføring nummerering paneler ca.400 mm ca.400 mm Copyright Lise Stang Lund ca.575 mm ca.610 mm ca.3025 mm ca.925 mm ca.1700 mm ca.925 mm ca.500 mm ca.610 mm ca.2625 mm 18

19 ca.1390 mm morf lise stang lund Krokobenken Nordlandssykehuset Vesterålen, Stokmarknes Kong Neptun og herr With Måltegning 8 glass 1:20/A4 (Midnatsol) Dato: Skisser gjennomføringsplan Påføring nummerering paneler ca.400 mm ca.575 mm ca.575 mm ca.610 mm ca.610 mm ca.610 mm ca.925 mm Copyright Lise Stang Lund ca.925 mm ca.1390 mm ca.1390 mm ca.2625 mm 19

20 VINDUSFOLIER En viktig del av kunstprosjektet er i kunstplanen definert som funksjonen å hindre innsyn og skape trygghet for de som er innenfor. Som nevnt i premissene, har jeg også vært opptatt av å finne rett balanse mellom skjerming for innsyn og ikke fjerne for mye utsyn. Det er ikke ønskelig at kunstprosjektet stenger omverdenen helt ute fra poliklinikkrommene. Som konsekvens av dette, behandler kunstprosjektet kun den største vindusflaten. De to mindre vinduene holdes uberørt, og brukerne kan dermed velge fullt utsyn eller skjerming med bruk av innbygde persienner. Hva gjelder den største vindusflaten, kom jeg frem til at det ikke var behov for skjerming helt nederst og øverst, siden disse områdene vil være utenfor normal øyehøyde. Rent konkret valgte jeg å arbeide ut fra avbildningen av nevnte skipstegning, og fant her utsnitt av ulike deler av skipet til alle 19 vinduer. Som tidligere nevnt, så jeg at de ulike og ofte navngitte delene av skipet kunne gi identitet til de forskjellige undersøkelsesrommene. Hvis ønskelig, kan dette utnyttes videre og gjøres tydeligere, slik at hvert rom får et navneskilt på døren lik navnet på tegningen (jf. side 25-26). Jeg har lagt inn i budsjettet nitten mindre folier som kan monteres på dørene i korridoren, lik vindusfoliene. Slik vil tegningene bli synlig også fra gangen. Det er selvfølgelig opp til sykehuset om de ønsker dette. Strekene i tegningen blir utskåret i frostet folie, så de vil være gjennomsiktige. For mest mulig slitestyrke dekkes frostfolien av en heldekkende optisk klar folie. Målet er skjerming av innsyn samtidig som mest mulig lys slippes inn. Se for øvrig vedlagte fotomontasjer og tegninger. Fotomontasjene må sees som en antydning av mulig resultat, siden skipstegning ikke ferdig bearbeidet p.t. og vanskelig å illudere frostet folie. 20

21 FOTOMONTASJER 21

22 22

23 morf lise stang lund Krokobenken Nordlandssykehuset Vesterålen, Stokmarknes Kong Neptun og herr With Undersøkelsesrom 1:25/A4 (basert på AD C 1130, rev. A) Dato: Skisser gjennomføringsplan Reviderte mål Copyright Lise Stang Lund 1320 mm mm 23

24 VINDUSFOLIER UNDERSØKELSESROM 1-C1110 Skiftestue: Richard With 2-C1120 Gipsing: Stormdæk 3-C1130: Spisesalon 4-C1140: Kjedelcasing 5-C1150 Gyn: Damesalon 6-C1160 Cystoskopi/gyn: Baugen 7-C1180 Nevro: Kulbox 8-C1190 Nevro: Arresten 9-C1200 Ultralyd: Musiksalon 10-C1210: Røgesalon 11-C1220: Postkontor 12-C1230: Ankerspil 24

25 VINDUSFOLIER UNDERSØKELSESROM 13-C1240: Hoveddæk 14-C1250: Messe 15-C1260: Banjerdæk 16-C1270: Lasterum 17-C1280 Sår/skift: Baaddæk 18-C1290 Sår/skift: Promenadedæk 25

26 morf lise stang lund Krokobenken Nordlandssykehuset Vesterålen, Stokmarknes Kong Neptun og herr With Folier dørblad 1:20/A4 (AD Skjema innv. dør) Dato: Copyright Lise Stang Lund 347 mm 347 mm 1406 mm 26

27 DØRFOLIER UNDERSØKELSESROM 1-C1110 Skiftestue 2-C1120 Gipsing 3-C C C1150 Gyn 6-C1160 Cystoskopi/gyn 27

28 DØRFOLIER UNDERSØKELSESROM 7-C1180 Nevro 8-C1190 Nevro 9-C1200 Ultralyd 10-C C C

29 DØRFOLIER UNDERSØKELSESROM 13-C C C C C1280 Sår/skift 18-C1290 Sår/skift 29

30 TEKNISK UTFØRELSE Fasaden er en kaldfasade, med herdet glass som kledning. Kunstprosjektet skal bytte ut deler av denne kledningen med tilsvarende glass. Dette gir den mest holdbare og værharde løsningen, og er langt å foretrekke fremfor folier. På en kaldfasade er glasskledningen montert direkte utenpå en isolert vegg. Jeg har fått opplyst at isolasjonen som er brukt på Nordlandssykehuset er påført tekst, som ikke må synes gjennom glasset. Det er derfor et krav til prosjektet at glasset er lystett, og trykket opakt. Jeg har derfor valgt en løsning med en hvit lystett folie laminert mellom to 4 mm lag med herdet glass. Dette gjør at mønsteret er helt lystett, og har samtidig den utmerkede sideeffekten at glassfargene blir ekstra klare. De ensfargede glassene består da enten av hvit eller svart folie alene, eller hvit folie kombinert med en klar rød eller cyan folie. På de stripete glassene vil bunnfargen være folie (eks. rød eller blå), og svarte eller hvite stripefelt blir printet på innsiden av ytterste glass. Total tykkelse med folie blir da 8,76 mm (i praksis noe tynnere, om lag 8,5 mm). Det er bekreftet skriftlig fra firmaet som har monteringsarbeidene på Nordlandssykehuset, Alucon AS, at monteringssystemet kan ta tykkelser på maksimalt 8,76 mm. Det er også bekreftet at enkeltglass i fasaden kan skiftes ut. Alucon forventer at det blir et omfattende arbeid med nedtaking/ demontering/ montering av beslagene rundt disse feltene. Beslagene er limt, så de antar at de må få laget nye. Anbudet fra Alucon forutsetter montering i

31 Produksjon av glasset Anbud er innhentet fra Modum glassindustri. De har lang erfaring med ulike kunstprosjekter, og jeg har benyttet dem til flere prosjekter, senest til produksjonen til Ås vgs. i Modum har en jet printer, som benytter et patentbeskyttet keramisk blekk, som gir sterk, fargeklar, UV-bestandig og uslitelig dekor. Den kan dekorere formater opp til 2400 x 3700 mm. Prøvetrykk og fargeprøver på folier vil bestilles tidlig i høst for å kvalitetssikre resultatet. Kvalitetssikring av glassbestillingen Herdet glass er umulig å bearbeide i etterkant, og det er naturligvis uansett avgjørende at målene på glassbestillingen er korrekte. Jeg har mottatt tegninger av glassfelt i fløy C, som muligvis dekker mine behov (dette må avklares nærmere). I tillegg har jeg avtalt med Alucon AS at de påtar seg kvalitetssikring av målene. Produksjon og montering av vindusfoliene Anbud er innhentet fra to firma, og jeg har valgt Bokstavfabrikken i Bodø. Firmaet fremstår som en profesjonell leverandør, og har gitt anbud på folieproduksjon, transport og montering. Foliene skal monteres innvendig. I tillegg har jeg som nevnt lagt inn i anbudet 19 mindre, laminerte folier til montering på dørblad i gangen, hvis dette er ønskelig. NB. Det forutsettes at vinduene er nyvasket før montering, og jeg ønsker at oppdragsgiver tar ansvaret og kostnaden for dette. Anbudet innbefatter utskjæring av tegningene i frostet folie, samt et heldekkende lag med høykvalitets optisk klar folie fra 3M, for å sikre slitestyrken. De mindre foliene til dørene får 31

32 digitaltrykt dekor, og blir laminert for slitestyrke. Prøvetrykk vil bestilles, og vurdering av ulike typer frostet folie vil foretas tidlig høst. Vektorisering av tegningen Bruken av skipstegningen er klarert med Riksarkivet. Det er forbi vernetiden, og har ingen kjent opphavsmann, så bruk var uproblematisk i forhold til opphavsretten. En innskanning med god oppløsning er bestilt. Den innskannede skipstegningen må gjøres om til vektoriserte filer for folieproduksjonen. Det betyr at den skal oversettes fra et bitmapbilde til en tegning som kan skaleres opp uten kvalitetstap. Dette blir en større jobb som jeg skal utføre selv. Her vil jeg søke å renske opp tegningen, samtidig som jeg passer på å bevare vesentlige kvaliteter ved originaltegningen, og elementer av det håndtegnede. Formidling av prosjektet Jeg ser for meg å lage en plansje med tekst om kunstprosjektet sammen med illustrasjoner av grunnlagsmaterialet, den originale skipstegningen og bilder av de fire valgte skipene. Denne kan henges opp et egnet sted i inngangspartiet, slik at interesserte brukere av bygget får vite mer om kunstprosjektet og koplingen til Hurtigruta og stedets historie. 32

33 FREMDRIFTSPLAN August/ september: Klargjøring av filer til glassproduksjon, vektorisering av skipstegning, prøvetrykk av glass og folie Oktober: Kvalitetsikring av mål for folie- og glassbestilling, bestilling Oktober - november: Produksjon av glass og folier November - desember: Montering av glass og folier 33