Midtre Namdal samkommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post marit.grotan@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, 12. juni 2014 Sakliste Utvalgssaksnr PS 32/14 PS 33/14 PS 34/14 Innhold Søknad om barmarkskjøring med ATV til egen hytte pga. permanent funksjonshemming Søknad om forlenget tillatelse til barmarkskjøring i forbindelse med utbedring av tursti til Vattafjellet. Søknad om forlenget tillatelse til kjøring av gravemaskin fra enden av bilveg fram til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune. PS 35/14 LINA - Årsberetning 2013 PS 36/14 PS 37/14 PS 38/14 PS 39/14 PS 40/14 Budsjettkontroll 1. tertial Felles organisering av post og arkiv i Midtre Namdal Etablering av kontaktutvalg Valg av nytt medlem i komite næring, miljø og landbruktilleggssak Søknad om barmarkstransport med ATV til egen hytte på grunn av permanent funksjonshemming - tilleggssak

2 Det er 2 orienteringer i starten av møtet: 1. Temamøte landbruk - Åpning v/trond Petter Ristad, leder i Komite for næring, landbruk og miljø - Utviklingstrekk og utfordringer for landbruket i Midtre Namdal v/kirsten Indgjerd Værdal, landbruksdirektør - Statistikk for landbruket i Midtre Namdal v/jo Magnus Saugen, leder for Miljø og landbruk - Noen resultater fra arealprosjektet Aktive bønder fremtidens leilendinger? v/per Helge Haugdal, rådgiver Norsk landbruksrådgiving Namdal - Spørsmål og diskusjon. - Oppsummering og vegen videre v/trond Petter Ristad. 2. Orientering v/fylkesmannen i Nord-Trøndelag og ass. fylkesmann i Nord- Trøndelag - Kommunereformen hva nå? Morten Stene Leder/sign. Marit Grøtan Møtesekretær/sign.

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 32/14 PS 33/14 PS 34/14 Innhold Søknad om barmarkskjøring med ATV til egen hytte pga. permanent funksjonshemming Søknad om forlenget tillatelse til barmarkskjøring i forbindelse med utbedring av tursti til Vattafjellet. Søknad om forlenget tillatelse til kjøring av gravemaskin fra enden av bilveg fram til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune. PS 35/14 LINA - Årsberetning 2013 PS 36/14 PS 37/14 PS 38/14 PS 39/14 PS 40/14 Budsjettkontroll 1. tertial Felles organisering av post og arkiv i Midtre Namdal Etablering av kontaktutvalg Valg av nytt medlem i komite næring, miljø og landbruktilleggssak Søknad om barmarkstransport med ATV til egen hytte pga. permanent funksjonshemming - tilleggsak Det er 2 orienteringer i starten av møtet: 1. Temamøte landbruk - Åpning v/trond Petter Ristad, leder i Komite for næring, landbruk og miljø - Utviklingstrekk og utfordringer for landbruket i Midtre Namdal v/kirsten Indgjerd Værdal, landbruksdirektør - Statistikk for landbruket i Midtre Namdal v/jo Magnus Saugen, leder for Miljø og landbruk - Noen resultater fra arealprosjektet Aktive bønder fremtidens leilendinger? v/per Helge Haugdal, rådgiver Norsk landbruksrådgiving Namdal - Spørsmål og diskusjon. - Oppsummering og vegen videre v/trond Petter Ristad. 2. Orientering v/fylkesmannen i Nord-Trøndelag og ass. fylkesmann i Nord-Trøndelag - Kommunereformen hva nå?

4 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om barmarkskjøring med ATV til egen hytte pga. permanent funksjonshemming Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite næring, landbruk og miljø 7/ Midtre Namdal samkommunestyre 32/ Administrasjonssjefens innstilling Søknaden om tillatelse til bruk av ATV til egen hytte avslås med den begrunnelse at transportbehovet kan dekkes ved bruk av båt. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite næring, landbruk og miljø Administrasjonssjefens forslag enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Komite næring, landbruk og miljø Søknaden om tillatelse til bruk av ATV til egen hytte avslås med den begrunnelse at transportbehovet kan dekkes ved bruk av båt. Hjemmel for vedtaket er:

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med scooter til egen hytte S Søknad om barmarkskjøring med ATV til egen hytte pga. permanent funksjonshemming Rune Hansen Saksopplysninger Rune Hansen søker om tillatelse til bruk av ATV for kjøring til egen hytte. Søker har i følge legeerklæring varig funksjonshemming, som tilsier at han er avhengig av transport for å komme fram til hytta. Det søkes om å få kjøre på traktorvei som går mellom FV 17 og Oldervika i Namsenfjorden. Traktorveien ender ca. 150 m fra hytta. Kjørelengde er ca. 2,2 km. Den omsøkte traséen ble befart av saksbehandler 22. mai Søknaden skal behandles etter motorferdsellovens 6: Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorfartøy eller luftfartøy som ellers ikke kan finne sted etter denne lov eller med hjemmel i loven. Tillatelse etter første ledd kan gis for bestemte høve eller for bestemte tidsrom. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen. og nasjonal forskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan lov og forskrift skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra når det gjelder barmarkskjøring: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. Kjøring på veger som må anses som utmark (traktorveger og ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader.

6 Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert. Søknaden skal også vurderes i forhold til naturmangfoldloven Vurdering Søker kan her dokumentere et særskilt behov, som ikke dreier seg om turkjøring. Transportbehovet kan imidlertid dekkes på annen måte ved bruk av båt. Like ved hytta er det en kai med fastmontert trapp som leder ned i vannet. Denne kan benyttes selv ved rimelig lav vannstand. Avstand fra kai til hytte er ca. 50 m flatt terreng med gruset sti. Bruk av båt til og fra hytter i Namsenfjorden er rimelig utbredt, og denne hytta ligger ikke noe verre til enn andre i så henseende. Konklusjon Det bør ikke gis tillatelse til barmarkskjøring med ATV med den begrunnelse at transportbehovet kan dekkes ved bruk av båt.

7 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om forlenget tillatelse til barmarkskjøring i forbindelse med utbedring av tursti til Vattafjellet. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite næring, landbruk og miljø 8/ Midtre Namdal samkommunestyre 33/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark av 1988 gis Namsos kommunes bedriftsidrettslag tillatelse til bruk av traktor for frakt av grus mellom Kjell Hals vei og 300 meter inn på stien til Vattafjellet. Det gis også tillatelse til en tur med minigraver for grøfting av deler av stien. Tillatelsen gjelder til 31. desember Det skal tas hensyn til turgåere. Skade på vegen skal unngås. Forutsetter at grunneiere gir tillatelse til kjøring på egen eiendom. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite næring, landbruk og miljø Administrasjonssjefens forslag enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Komite næring, landbruk og miljø I medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark av 1988 gis Namsos kommunes bedriftsidrettslag tillatelse til bruk av traktor for frakt av grus mellom Kjell Hals vei og 300 meter inn på stien til Vattafjellet. Det gis også tillatelse til en tur med minigraver for grøfting av deler av stien. Tillatelsen gjelder til 31. desember Det skal tas hensyn til turgåere. Skade på vegen skal unngås. Forutsetter at grunneiere gir tillatelse til kjøring på egen eiendom. Hjemmel for vedtaket er:

8

9 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om barmarkskjøring Namsos S Søknad om barmarkskjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet i Namsos. N Svar til hasteutvalget Marit Grøtan N Svar til hasteutvalget Marit Grøtan N Svar til hasteutvalget Marit Grøtan N Svar til hasteutvalget Marit Grøtan X Særutskrift - Søknad om barmarkskjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet i Namsos. U Søknad om barmarkskjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet i Namsos. Namsos kommunes bedriftsidrettslag Namsos kommunes bedriftsidrettslag S Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om barmarkkjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet i Namsos X Særutskrift - Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om barmarkkjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet i Namsos I Kjøring på barmark. Otto Ranum S Søknad om forlenget tillatelse til barmarkskjøring i forbindelse med utbedring av tursti til Vattafjellet. Saksopplysninger Namsos kommunes bedriftsidrettslag har tidligere søkt om og fått innvilget tillatelse til barmarkskjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet. Denne tillatelsen gjelder fram til 1. juli Arbeidet som utføres i forbindelse med denne utbedringen er dugnadsbasert, og man erfarer at det tar lenger tid enn først antatt. Bedriftsidrettslaget ser at tillatelsen til barmarkskjøring går ut før arbeidet er ferdig. De søker derfor om forlenget tillatelse ut kalenderåret Søknaden er i prinsippet lik den forrige, men for enkelhets skyld gjengis saksopplysningene fra forrige søknad: Namsos kommunes bedriftsidrettslag v/venche Myrvik søker om å få benytte traktor til transport av grus fra enden av Kjell Hals vei, langs traktorvei til stien til Vattafjellet, og så

10 videre langs stien i en strekning på m. Bakgrunnen for søknaden er behovet for å ruste opp stien da denne blir svært gjørmete ved nedbør. Det søkes samtidig om en tur med minigraver langs samme trase for å grøfte deler av stien. Søknaden skal behandles etter nasjonal forskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan forskriften skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. Kjøring på veger som må anses som utmark (traktorveger og ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert Motorferdselssaker skal også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8 12 med tanke på skade på naturmiljøet. Vurdering Selv om det skal kjøres på en traktorvei og etablert sti, er dette etter definisjonen i motorferdselloven å regne som barmarkskjøring i utmark. Formålet vurderes til å tilfredsstille særlige behov, ikke turkjøring, og behovet kan vanskelig dekkes på andre måter. Mulighetene for terrengskader anses som små, da kjøretøyene som skal brukes er lette og at kjøretraseen i stor grad er opparbeidet. Hensikten med arbeidet er å legge bedre til rette for trim og trening. Kjøring på opparbeidet trasé, der det vil ferdes en del folk tilsier ikke at tiltaket er til skade for naturmiljøet. Naturmangfoldlovens 8 12 vil i liten grad ha betydning for tiltaket. Skadepotensialet anses som beskjedent når kjøring av grus foregår på tørr mark. Konklusjon: Det bør kunne gis tillatelse til kjøring med traktor og minigraver i det omfang det søkes om, og med en tidsfrist til 31. desember Vi forutsetter at det tas hensyn til turgåere og at skader på turvegen unngås. Det er absolutt en fordel at gruskjøring foregår på tørr mark.

11 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om forlenget tillatelse til kjøring av gravemaskin fra enden av bilveg fram til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite næring, landbruk og miljø 9/ Midtre Namdal samkommunestyre 34/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av motorferdselsloven og nasjonal forskrift om motorferdsel 6 gis Mette Kjølsøy anledning til å kjøre en tur med gravemaskin fra vegs ende ved Sæterbukta til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune. Formålet med transporten er å utføre gravearbeid i forbindelse med restaurering av hytta. Det settes følgende betingelser: Gravemaskinen skal gå på belter og ikke være tyngre enn 5 tonn. Det skal bare kjøres når det tilstrekkelig tørt i terrenget. Det må innhentes grunneiers tillatelse før kjøring iverksettes. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite næring, landbruk og miljø Administrasjonssjefens forslag enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Komite næring, landbruk og miljø I medhold av motorferdselsloven og nasjonal forskrift om motorferdsel 6 gis Mette Kjølsøy anledning til å kjøre en tur med gravemaskin fra vegs ende ved Sæterbukta til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune. Formålet med transporten er å utføre gravearbeid i forbindelse med restaurering av hytta. Det settes følgende betingelser: Gravemaskinen skal gå på belter og ikke være tyngre enn 5 tonn. Det skal bare kjøres når det tilstrekkelig tørt i terrenget. Det må innhentes grunneiers tillatelse før kjøring iverksettes. Hjemmel for vedtaket er:

12

13 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om motorferdsel Mette Kjølsøy S Søknad om kjøring av gravemaskin fra enden av bilveg til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune. Mette Kjølsøy. I Søknad om motorferdsel - Morten Stene Hasteutvalget I Søknad om motorferdsel - Bjørg Tingstad Hasteutvalget I Søknad om motorferdsel - Steinar Lyngstad Hasteutvalget I Søknad om motorferdsel - Ragnar Prestvik Hasteutvalget X Særutskrift - Søknad om kjøring av gravemaskin fra enden av bilveg til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune U Søknad om kjøring av gravemaskin Mette Kjølsøy fra enden av bilveg til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune S Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om kjøring av gravemaskin fra enden av bilveg til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune - Mette Kjølsøy X Særutskrift - Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om kjøring av gravemaskin fra enden av bilveg til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune - Mette Kjølsøy I Kjøring med gravemaskin til hytte Mette Kjølsøy c/o Oddvar Alte S Søknad om forlenget tillatelse til kjøring av gravemaskin fra enden av bilveg fram til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune. Saksopplysninger Mette Kjølsøy søkte om, og fikk innvilget tillatelse til barmarkskjøring med gravemaskin fra enden av bilveg fram til egen hytte ved Storvatnet. Tillatelsen gjaldt for en tur inn og ut med gravemaskin, men de planlagte gravearbeidene ble ikke ferdigstilt. Hun søker derfor om en ny tillatelse til barmarkskjøring med gravemaskin for å gjøre ferdig det planlagte arbeidet. Denne søknaden er tilnærmet identisk med den forrige, og saksfremstillingen blir for ordens skyld gjengitt:

14 Mette Kjølsøy søker om å få kjøre gravemaskin fra enden av veg ved Sæterbukta (avstikker fra vei mellom Gryta og Skatlandsstranda) og fram til egen hytte ved Storvatnet. Det skal graves utløp fra hyttas kjeller samt en avskjæringsgrøft, i forbindelse med restaurering av hytta. Kjørelengde fra enden av bilveg til hytte er ca. 400 m. Søknaden skal behandles etter motorferdselsloven og nasjonal forskrift om motorferdsel 6 og vurderes etter naturmangfoldloven 8-12: Forskrift om motorferdsel 6 I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan lov og forskrift skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra når det gjelder barmarkskjøring: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring Kjøring på veger som må anses som utmark (traktorveger og ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert. Vurdering Tiltaket vurderes som et særlig behov etter forskriften. Dekking av behovet på annen måte er håndgraving, noe som er tungt og svært tidkrevende. Ulemper er først og fremst knyttet til mulighetene for kjøreskader. Det skal benyttes en lett gravemaskin (5 tonn), noe som gir et lavt marktrykk. Det er planlagt i all hovedsak å kjøre på fastmark, men man blir nødt til å krysse elva/vannet. Transporten vil foregå etter tidligere benyttet kjøretrasé. Skadepotensialet anses som lite, og skader kan unngås dersom transporten foregår under tørre forhold. Vurdering etter naturmangfoldloven: 8 12:Ikke spesielt sårbart område i forhold til vegetasjon og dyreliv. Når transporten foregår etter de gitte forutsetninger anses kjøringen å ha lite skadepotensialet på økosystem og vegetasjon.

15 Konklusjon Det kan gis tillatelse til inn- og uttransport av gravemaskin under forutsetning av at det er tørre forhold.

16 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg LINA - Årsrapport 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite barn, helse og velferd 3/ Midtre Namdal samkommunestyre 35/ Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret tar vedlagte årsrapport for LINA 2013 til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite barn, helse og velferd Representant Haukø foreslo følgende tilleggsforslag: Samkommunestyret ber om en utredning fra administrasjonssjefen vedrørende avtalen med Fosnes om kommunalt øyeblikkelig døgntilbud, og innføring av Namdal legevaktsentral ved AMK-sentral på sykehuset Namsos i løpet av august/september. Votering: Administrasjonssjefens forslag med tillegg fra representant Haukø vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Komite barn, helse og velferd Samkommunestyret tar vedlagte årsrapport for LINA 2013 til orientering. Samkommunestyret ber om en utredning fra administrasjonssjefen vedrørende avtalen med Fosnes om kommunalt øyeblikkelig døgntilbud, og innføring av Namdal legevaktsentral ved AMK-sentral på sykehuset Namsos i løpet av august/september. Hjemmel for vedtaket er:

17 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S LINA - Årsrapport 2013 X Årsrapport LINA 2013 Vedlegg 1 Årsrapport LINA 2013 Saksopplysninger / vurdering Fra er LINA overført til MNS med vertskommuneavtaler, og samkommunestyret er dermed rette instans for behandling av saken.

18 Midtre Namdal samkommune Kommuneoverlegen ÅRSRAPPORT LINA 2013 LINA (legevaktsordningen i Namdal) har gjennom 2013 vært en del av driften innen MNS. LINA omfatter kommunene Namsos, Vikna, Nærøy, Namdalseid, Høylandet, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla, Flatanger, Lierne, Osen og Fosnes. Legevaktslokalene er lokalisert på Sykehuset Namsos. Det er tilstedevakt og vakten går fra 2300 til 0800 påfølgende dag. Vaktene bemannes av allmennleger og turnusleger fra deltagende kommuner. Videre tar enkelte sykehusleger og andre leger fra distriktet noen vakter. Antall leger i vakt avhenger av flere faktorer: Antall turnusleger, alder på fastleger og andre vaktfritak. Ved utgangen av 2013 deltok 31 leger fast i vaktordningen. Forbruket av legevakttjenester er ganske likt fra år til år, med et relativt overforbruk av tjenesten for vertskommunen. LINA har ikke mottatt noen avvik i Det er registrert i gjennomsnitt 2,09 oppmøte per vakt, og variasjonen kan ligge mellom 0-til 8-9 per vakt. Regnskap 2013 LINA - REGNSKAP 2013 Art Budsjett Regnskap Avvik Vikarlønn ved sykdom Lønn ekstrahjelp Andre vaktgodtgjørelser Møtegodtgjørelse Arb.givers andel pensj.pr. KLP Arbeidsgiveravgift Bevertning Telekommunikasjon fasttelefon Kursavgifter og oppholdsutgifter Kjøregodgjørelse Reiseutgifter Husleie Andel administrasjonsutgifter Kjøp av tjenester fra staten Kjøp av tjenester fra andre kommuner Kjøp av tjenester Honorar Vaktkompensasjon Merverdiavgift som kompenseres Avsetning bundet driftsfond Kompensasjon for merverdiavgift Salg til deltagerkommuner Aktivitetstall Tabellen nedenfor gjengir aktiviteten i legevaktsentralen fordelt over alle henvendelser mellom kl 23:00 og kl 08:00 for perioden Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postboks 333 Sentrum Namdalshagen, Søren R. Thornæs veg Bank: , Namsos 7801 NAMSOS Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@midtre-namdal.no

19 Side 2 av 2 Kommune Fastlege Oppmøte Sykebesøk Råd Råd/indeks Konferert lege Sum Osen Namsos Namdalseid Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka* Bindal * Sum *Kommunene har avtale med LINA om legevaktstelefon Folketelling pr FoKF ommune Fastlege Lege ringer opp LV oppmøte LV sykebesøk Fri rådgiving Råd iflg indeks Konf. med LV Sum Innb. Sum pr 1000 Oversikt over diagnoser og diagnosegrupper over de 30 mest brukte diagnoser gjennom hele døgnet Summering, diagnoser hovedgrupper Gruppe Navn Antall R Luftveier 1785 L Muskel- og skjelettsystemet 1519 A Allment og uspesifisert 1363 D Fordøyelsesorganer 983 S Hud 708 K Hjerte- karsystemet 574

20 Side 3 av 3 U Urinveier 560 P Psykisk 457 N Nervesystemet 365 F Øye 300 H Øre 188 T Endokrine, metabolske, ernæringsmessige forhold 131 W Svangerskap, fødsel, familieplanlegging 84 X Kvinnelige kjønnsorganer (inkl bryster) 68 B Blod 65 Y Mannlige kjønnsorganer 42 Z Sosialt 21 Summering av diagnoser Diagnose U71 UVI (urinveisinfeksjon) 205 A11 Brystsmerte IKA 199 R83 Luftveisinfeksjon IKA 190 D01 Magesmerter uspesifikke 158 A97 Kontakt/undersøkelse for administrativt formål 138 R95 KOLS 132 R74 ØLI 129 D01 Magesmerter akutt 126 S18 Kutt i huden 123 R02 Tungpustet 122 R05 Hoste 121 A03 Feber 107 R74 Halsbetennelse akutt INA 102 S18 Sårskade hud dyp 86 R78 Bronkitt INA 80 N01 Hodepine 72 U71 Urinveisinfeksjon INA 71 R81 Pneumoni INA 66 L02 Ryggsmerte INA 65 N17 Svimmelhet IKA 65 L15 Kne symptomer/plager 62 F76 Fremmedlegeme i øye 57 R96 Astma 57 K01 Brystsmerter med utstråling 56 K78 Atrieflimmer 54 F70 Konjunktivitt akutt INA 52 R81 Bronkopneumoni INA 52 F29 Øye symptomer/plager IKA 51 K04 Hjertebank 51 D10 Oppkast IKA 50 Fosnes kommune har etablert et kommunalt øyeblikkelig døgntilbud fra og med Legevakten har kun legevaktansvar ovenfor dette tilbudet. Avtalen vil bli evaluert og reforhandlet ved årsskiftet 2014/15. I forbindelse med innføring av nasjonalt legevaktsnummer i løpet av 2014, etableres Namdal legevaktsentral som blir liggende ved AMK sentra på sykehuset Namsos. Haldor T. Holien Kommuneoverlege MNS

21 Side 4 av 4

22 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 1. tertial Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan og økonomi 3/ Midtre Namdal samkommunestyre 36/ Administrasjonssjefens innstilling 1. Midtre Namdal samkommunestyre tar tertialrapporten til etterretning. 2. Med hjemmel i samarbeidsavtalens 5-1 vedtar samkommuenestyret følgende endringer i rammene til ansvarsområder: a. Rammen til ansvarsområde 9100 økes med kr b. Rammen til ansvarsområde 9120 økes med kr c. Rammen til ansvarsområde 9110 reduseres med kr d. Rammen til ansvarsområde 9200 reduseres med kr Kommunene er i samkommunestyresak 13/14 varslet om forventet merforbruk i tiltaksbudsjettene i barnevernet. Prognosene etter 1 tertial viser samme forventet merforbruk fordelt mellom kommunene med Namsos kommune: 3,5 mill kr. Overhalla kommune: 1,0 mill kr Namdalseid kommune: 1,2 mill kr Fosnes kommune: kr Samkommunestyret ber om at kommunene vedtar budsjettendring i rammen til MNS slik at MNS i neste omgang kan gjøre budsjettendringene i tiltaksbudsjettene. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite plan og økonomi Innstillingen fra administrasjonssjefen enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret

23 Innstilling i Komite plan og økonomi Midtre Namdal samkommunestyre tar tertialrapporten til etterretning. 5. Med hjemmel i samarbeidsavtalens 5-1 vedtar samkommuenestyret følgende endringer i rammene til ansvarsområder: a. Rammen til ansvarsområde 9100 økes med kr b. Rammen til ansvarsområde 9120 økes med kr c. Rammen til ansvarsområde 9110 reduseres med kr d. Rammen til ansvarsområde 9200 reduseres med kr Kommunene er i samkommunestyresak 13/14 varslet om forventet merforbruk i tiltaksbudsjettene i barnevernet. Prognosene etter 1 tertial viser samme forventet merforbruk fordelt mellom kommunene med Namsos kommune: 3,5 mill kr. Overhalla kommune: 1,0 mill kr Namdalseid kommune: 1,2 mill kr Fosnes kommune: kr Samkommunestyret ber om at kommunene vedtar budsjettendring i rammen til MNS slik at MNS i neste omgang kan gjøre budsjettendringene i tiltaksbudsjettene. Hjemmel for vedtaket er:

24 Saksopplysninger / vurdering Regnskapstall pr utgangen av 1. tertial og prognoser for året fremgår av tabellen under. Tiltaksbudsjettene rapporters særskilt. Disse fremgår av tabellen under: Tiltaksregnskap pr april Avvik i forhold til budsjett Prognose 2014 Kommune Barnevern NAV Barnevern Nav Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Det enkelte ansvarsområde kommenteres under: 1. Ansvar 9000 politikk og ansvar 9100 administrasjon. I forbindelse med at MNS overtok arbeidsgiveransvaret fra ble kostnader knyttet til personalforsikringer avglemt i budsjettprosessen. Kommunene som hadde arbeidsgiveransvar før får en tilsvarende reduksjon i sine utgifter til forsikring. Sammen med økte lønnsutgifter er prognosen på merforbruk på ansvarsområde 9100 kr Ansvar 9110 skatteoppkrever Skatteoppkreveren rapporterer mindreforbruk anslått til Mindreforbruket er knyttet til vakanser i stillinger og lavere husleie. 3. Ansvar 9120 IT og 9130 fagsystemer IT rapporterer om at det har vært gjennomført en lisensrevisjon på Microsoft-produkter. Det

25 er konstatert et betydelig avvik som medfører økte lisenskostnader i 2014 med kr IT rapporterer utover dette at budsjettet vil gå i balanse. Tilsynelatende mindreforbruk i rapporten skyldes periodisering. 4. Ansvar 9140 Sentralbord Ingen avvik 5. Ansvar 9200 Lønn og regnskap Her rapporteres et forventet mindreforbruk på kr som referer seg til økt salg av tjenester, konkret avtalen med Høylandet. 6. Ansvar 9250 PPT Leder rapporterer noe overforbruk på lønn, men forventingen er at året som helhet skal gå i balanse. 7. Ansvar 9300 Barnevern Det vises til sak 13/14 der det meldes overforbruk på tiltaksbudsjettene. Regnskapstallene indikerer ikke dette, men prognosen er basert på en beregning av betalingsforpliktelser som konsekvens av vedtak som er fattet. Det er antallet barn i omsorgstiltak som utgjør den store utgiftsøkningen. De prognosene gjort i mars, ser ut til å holde også etter 1. tertial. Budsjettet til barnevernadministrasjon forventes å gå i balanse ved utgangen av året. 8. Ansvar 9310 legevakt, 9311 LINA og 9320 kommuneoverlegen Prognosene viser at ansvarene forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Det knyttes usikkerhet til at det etter at budsjettet ble lagt ble skrevet under en ny sentral særavtale for legene som vil bety økende lønnsutgifter i legevakt. Det er ikke tatt høyde for denne endringen, men det er for tidlig å si hva dette vil bety for regnskapet i MNS. 9. Ansvar 9350 NAV NAV rapporterer at mindreforbruk skyldes periodiseringer. Det forventes at utgift til administrasjon på ansvarsområdet går i balanse ved årets slutt. Tiltaksbudsjettetene viser mindre avvik i forhold til budsjett. Selv om prognosene viser et mindreforbruk for 3 av kommunene, anbefales ikke justering av rammen på nåværende tidspunkt. 10. Ansvar 9400 Utvikling Det rapporterer om at ansvaret sannsynligvis vil bli gjort opp med et mindreforbruk i 2014 pga. av økt salg av tjenester. Regionalt næringsfond vil gå i balanse. 11. Ansvar 9410 Miljø og landbruk Avviket skyldes periodisering. Det rapporters om at ansvaret vil gå i balanse ut året. Behov for rammejusteringer: 1. Tiltaksbudsjettet i barnevernet Det vises til sak 13/14 i samkommunestyret. Kommunene har i vedtaket fått melding om forventet forbruk ved utgangen av året. Meldingen gjentas her med anmodning om at kommunene vedtar ny ramme for MNS for at MNS kan foreta nødvendige budsjettjusteringer. Revisjonen har i sine notat til regnskapene de senere årene etterlyst nødvendige budsjettreguleringer gjennom året. Tiltaksbudsjettene refunderes 100 % av barnets bostedskommune.

26 2. Rammejusteringer på ansvarsområder. Rådmannsgruppen har vært tydelig på at det først skal letes etter dekning innom MNS sitt budsjett dersom det oppstår endrede forutsetninger i løpet av året. Det som er meldt inn og akseptert som endringer som krever justeringer i rammer til ansvarene foreslås løst på følgende måte: Ansvar Endring Kommentarer Forsikringer. Kommunene vil få tilsvarende reduksjon i sine forsikringsutgifter. Økte lønnsutgifter Vakanse og lavere husleie Lisensrevisjon. Økte kostnader i 2014: Av dette forutsettes dekket under eget ansvar. Behov for en rammeøkning i 2015 med Avtale Høylandet

27 Midtre Namdal samkommune Utvikling Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Oddbjørn Riseth Saksframlegg Felles organisering av post og arkiv i Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan og økonomi 4/ Midtre Namdal samkommunestyre 37/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal Samkommunestyret vedtar å utsette endelig beslutning om å etablere felles dokumentsenter til Midtre Namdal Samkommunestyret vedtar å igangsette et forprosjekt som skal utarbeide en prosjektplan som skal beskrive organisering og ansvarfordeling av et arbeid med digitalisering av arkivene i samarbeidskommunene. Prosjektplanen skal beskrive ønsket gevinster med et digitaliseringsprosjekt samt et kostnadsoverslag pr kommune og en tidsplan for gjennomføring av et hovedprosjekt. Forprosjektet skal være ferdig innen , slik at kommunene kan behandle forslaget parallelt med budsjettbehandlingen i kommunene. Arbeidet i forprosjektet utføres av en arbeidsgruppe med 2 representanter fra Namsos kommune og 1 representant fra hver av de andre kommunene, 1 representant fra MNS IT og med sekretærbistand fra Midtre Namdal Samkommune. Rådmannsgruppen er styringsgruppe for forprosjektet. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite plan og økonomi Innstillingen fra administrasjonssjefen enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret Innstilling i Komite plan og økonomi Midtre Namdal Samkommunestyret vedtar å utsette endelig beslutning om å etablere felles dokumentsenter til 2016.

28 Midtre Namdal Samkommunestyret vedtar å igangsette et forprosjekt som skal utarbeide en prosjektplan som skal beskrive organisering og ansvarfordeling av et arbeid med digitalisering av arkivene i samarbeidskommunene. Prosjektplanen skal beskrive ønsket gevinster med et digitaliseringsprosjekt samt et kostnadsoverslag pr kommune og en tidsplan for gjennomføring av et hovedprosjekt. Forprosjektet skal være ferdig innen , slik at kommunene kan behandle forslaget parallelt med budsjettbehandlingen i kommunene. Arbeidet i forprosjektet utføres av en arbeidsgruppe med 2 representanter fra Namsos kommune og 1 representant fra hver av de andre kommunene, 1 representant fra MNS IT og med sekretærbistand fra Midtre Namdal Samkommune. Rådmannsgruppen er styringsgruppe for forprosjektet. Hjemmel for vedtaket er:

29 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Felles organisering av post og arkiv i Midtre Namdal Saksopplysninger I sak om samkommunal organisering av lønn, regnskap, post/arkiv og sentralbord i sak 2011/ vedtok Midtre Namdal Samkommunestyre den følgende vedrørende felles dokumentsenter: Etablering av felles dokumentsenter i MNS utredes videre. Det utredes spesielt med tanke på en plassering av dokumentsenteret i Fosnes kommune. Etter at framtidig organisasjonsform for interkommunale tjenester er avklart, utarbeides en konkret plan for gjennomføring av omorganiseringen med frist Før vedtaket i samkommunestyret i 2012 ble felles organisering av post, arkiv og sentralbord utredet av en interkommunal arbeidsgruppe. Statusen og oppgavene som er beskrevet i rapporten er fortsatt gjeldende. Rapporten finnes på saksnr. 2011/ Felles dokumentsenter har ikke åpenbart økonomisk innsparingspotensial og medfører noen praktiske utfordringer, men kan være viktig som en satsing på å styrke et arkivfaglig miljø. Intervju med ansatte: Det er foretatt en intervjurunde med ansatte som var med i utredningen i Oppfatningen blant de ansatte er ganske lik, og sammenfattes slik: De mener det er lite å tjene på felles dokumentsenter siden det fortsatt må føres arkiv for 5 kommuner inkl. samkommunen og fordi kommunene skal opprettholde egne servicekontor. Ansatte i Overhalla, Namdalseid og Namsos sier det er uaktuelt å pendle til Jøa. Avgivelse av personellressurser til et felles dokumentsenter vil medføre at drift av servicetorg i kommunene blir skadelidende, og at det blir vanskelig å opprettholde åpningstider på servicetorget, særlig ved avvikling av ferie og ved annet fravær. Det er noe forskjellig arkivpraksis i kommunene. Det vil bli problem og forsinkelser i internpost med felles postmottak. Av hensyn til ansatte må et eventuelt felles dokumentsenter etableres i Namsos mener ansatte i Overhalla, Namdalseid og Namsos. Der er det også ledig plass i et godkjent depot. Særlig byggesaksavdelingene er avhengig av å ha byggesaksarkivet nært tilgjengelig på grunn av at det er mye som ikke er skannet/digitalisert. Store deler av eiendomsarkivet er kun i papirform uten sikkerhetskopier. Plassering av dokumentsenter I Fosnes kommune er det samfunnshusdelen på skolen som er det mest aktuelle lokalet for et felles dokumentsenter/depot. Det er på ca. 800 m2. Avstanden fra samfunnshuset til kommuneadministrasjonen er ca. 900 meter. Lokalet blir frigjort hvis/når det blir bygd flerbrukshall. Kommunestyret i Fosnes skal fatte vedtak om bygging av flerbrukshall i september 2014, anbudsutlysning var i begynnelsen av juni. Byggestart blir etter planen ved årsskiftet, og byggetid er beregnet til maks 18 måneder altså blir nytt bygg ferdigstilt senest

30 sommeren Med ombygging av samfunnshusdelen antas det at depotene kan flyttes over primo Dette forutsetter at vedtak om dette er fattet i god tid slik at bygging kan starte umiddelbart. Det er mulighet for en kombinasjon av kontorplasser på kommuneadministrasjonen og fysisk arkiv på samfunnshuset. Kommunereform: Det er gitt signal fra regjeringen om en omfattende kommunereform. Etablering av felles dokumentsenter medfører mye forarbeid og arbeid med sammenslåingen. Det trenger ikke å være bortkastet hvis kommunene slås sammen. Det kan også være et godt grunnlag for et større dokumentsenter hvis flere kommuner slås sammen. Det er imidlertid stor usikkerhet omkring framtidig kommunestruktur slik at deler av arbeidet med etablering av et eget dokumentsenter også kan være bortkastet. IKA Trøndelag: Alle kommunene i Trøndelag med unntak av kommunene i Midtre og Ytre Namdal er medeiere i IKA Trøndelag (Interkommunalt Arkiv). Begge fylkeskommunene er også medeiere. IKA Trøndelag kan ivareta depot for det som er bortsettingsarkiv, dvs. det som er 25 år gammelt. Eierkommunene har selv postmottak og dagligarkiv. Tjenestene i IKA Trøndelag er i utvikling. Blant annet leverer de nå en skannetjeneste for eiendoms-/bygningsarkiv. Malvik er første kommune ut til å få skannet hele bygningsarkivet slik at de kan ha et fullstendig elektronisk bygningsarkiv. Prisen for skanningen på dette første oppdraget er fra kr. til kr. per hyllemeter, avhengig av hvor mye sortering som må gjøres. Elektronisk arkiv Siden 2007 har kommunene stort sett et elektronisk arkiv. Noen dokumenter må ut fra lov oppbevares i papirversjon i tillegg til elektronisk form. Store deler av eiendomsarkiv/ bygningsarkiv oppbevares kun i papirform på grunn av at det til dels er store dokumenter som kommunene ikke får skannet selv. Ved behandling av byggesaker og andre eiendomssaker er saksbehandlerne avhengig av å ha arkivet fysisk lett tilgjengelig i og med at det ikke er tilgjengelig elektronisk. Saksbehandler anser det derfor som en forutsetning for et felles dokumentsenter at hele eiendomsarkivet blir digitalt. Det elektroniske arkivet blir jevnlig sikkerhetskopiert, mens papirarkivet naturlig nok ikke blir sikkerhetskopiert. Det er dermed også en risiko for tap av store deler av arkivet når det kun foreligger i papirform. Behandling i rådmannsmøte Rådmennene diskuterte videre framdrift i saken på rådmannsmøte den Rådmennene ønsker i første omgang å initiere et felles digitaliseringsprosjekt. Alle kommuner har utfordring med dette. Et digitaliseringsprosjekt vil både være framtidsrettet og det skaffer oss et bedre grunnlag for å vurdere om og hvordan et evt. dokumentsenter skal realiseres. Rådmennene anbefaler ut fra dette at en endelig avgjørelse om å opprette et felles dokumentsenter skyves ut i tid.

31 Saksbehandlers vurdering Saksbehandler mener at det er en forutsetning for felles dokumentsenter at dagligarkiv er elektronisk tilgjengelig for alle tjenester. Det vil ellers bli mye ineffektiv og tidssløsende internpostgang for at saksbehandlerne skal få utført sine oppgaver. Digitalisering av eiendoms- /byggesaksarkiv antas å være særlig viktig i så henseende. Malvik kommune har fått digitalisert deler av byggesaksarkivet, og opplever allerede stor nytte av dette, f.eks. i forbindelse med utsending av dokumenter til boligmeglere. Saksbehandler foreslår ut fra dette at det gjennomføres et digitaliseringsprosjekt før det tas endelig stilling til etablering av felles dokumentsenter. I kommunene i Midtre Namdal er det til sammen ca. 200 hyllemeter med eiendoms-/byggesaksarkiv samt planarkiv. Ut fra prisen som Malvik kommune betaler koster skanning av dette anslagsvis 4 mill. kr. I tillegg må det påregnes en del arbeid i egen regi med sortering mv. Ønskede avklaringer Vedtaket i Midtre Namdal Samkommunestyre angir at det skal utarbeides en konkret plan for gjennomføring. Hvis vedtaket skal gjennomføres ønskes noen føringer for den konkrete planen: a. Skal det utredes felles postmottak og felles depot? b. Skal det utredes felles postmottak uten felles depot? c. Skal det utredes oppretting av felles postmottak ganske raskt, med målsetting om å etablere felles depot når det blir egnet lokale ledig på Jøa? Det er ledige kontorplasser for å kunne etablere felles postmottak raskt. d. Både a, b og c kan utredes med bortsettingsdepot i IKA Trøndelag.

32 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Etablering av kontaktutvalg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan og økonomi 5/ Midtre Namdal samkommunestyre 38/ Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret oppnevner følgende medlem og varamedlem til kontaktutvalg: Medlem:. Varamedlem:. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite plan og økonomi Forslag fra repr Stene: Samkommunestyret oppnevner følgende medlem og varamedlem til kontaktutvalg: Medlem: Bjørg Tingstad Varamedlem: Steinar Lyngstad Forslaget fra Stene enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Komite plan og økonomi Samkommunestyret oppnevner følgende medlem og varamedlem til kontaktutvalg: Medlem: Bjørg Tingstad Varamedlem: Steinar Lyngstad Hjemmel for vedtaket er:

33 Saksopplysninger / vurdering Etter at MNS ble arbeidsgiver for eget personell er det påkrevet å etablere partssammensatte utvalg. Arbeidet har tatt litt tid, først og fremst fordi de ansatte har hatt behov for tid til å organisere tillitsmannsordningen for MNS-ansatte. Det er gjennomført drøftingsmøte med de ansattes organisasjoner 26.05, og det er enighet om at det skal etableres to partssammensatte utvalg: 1. Arbeidsmiljøutvalg. Arbeidsmiljølovens kap. 7 pålegger virksomheter over 50 ansatte å ha et arbeidsmiljøutvalg (AMU). AMU skal delta i planlegging av verne- og miljøarbeidet og følge med spørsmål vedr arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Det er enighet om at AMU sammensettes av: 3 repr. fra arbeidsgiversiden (utpekt av administrasjonssjefen) 2 repr fra arbeidstakersiden Hovedverneombudet Bedriftshelsetjenesten (møte og talerett) 2. Kontaktutvalg Hjemlet i hovedavtalen. Kontaktutvalget skal drøfte prosedyrer og politikk i forbindelse med gjennomføring av lokale forhandlinger. Kontaktforum skal også være systemet for medbestemmelse i virksomhetene i saker som vedrører ansatte. Det er enighet med fagforeningene om at det skal opprettes et kontaktutvalg som sammensettes slik: En politiker som medlem oppnevnt av og blant samkommunestyre Tre representanter fra administrasjonen oppnevnt av administrasjonssjefen 4 repr fra fagforeningene fordelt til de 4 største fagforeningene/sammenslutningene. Det anses viktig at den politiske ledelsen er med i kontaktutvalg slik at beslutningsorganet k direkte dialog med de ansattes representanter. Saken legges fram for samkommunestyret for at det skal oppnevnes et politisk valgt medlem til kontaktutvalg.

34 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2014/745-7 Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Valg av nytt medlem i komitè næring, miljø og landbruk Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 39/ Administrasjonssjefens innstilling Amund Lein velges som nytt medlem i komitè næring, miljø og landbruk. Hjemmel for vedtaket er:

35 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Valg av nytt medlem i komitè næring, miljø og landbruk Vedlegg 1 Særutskrift - Permanent fritak fra politiske verv - valg av nytt medlem til formannskap, administrasjonsutvalg og samkommunestyre Saksopplysninger / vurdering Håvard Sunde ble innvilget permanent fritak fra politiske verv i sak 36/14 i Namsos kommunestyre den Dette gjaldt også samkommunestyret. Amund Lein ble valgt som nytt medlem i Midtre Namdal samkommunestyre. Det anses som naturlig at Amund Lein velges som nytt medlem i komitè næring, miljø og landbruk etter Håvard Sunde. Søknad om fritak fra politiske verv i Midtre Namdal samkommune burde vært behandlet i Midtre Namdal samkommunestyre.

36 Namsos kommune Servicetorg Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Tine Nermark Johnsen Saksframlegg Permanent fritak fra politiske verv - valg av nytt medlem til formannskap, administrasjonsutvalg og samkommunestyre Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 43/ Namsos kommunestyre 36/ Rådmannens innstilling 1. Jørund Sandnes trer inn som fast medlem i Namsos kommunestyre 2. Amund Lein velges som nytt medlem i Namsos formannskap og administrasjonsutvalg 3. Amund Lein velges som nytt medlem i Midtre Namdal samkommunestyre 4. Jørund Sandnes trer inn som 3. vara i formannskap, administrasjonsutvalg og Midtre Namdal samkommunestyre Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 15 og 16 Behandling i Namsos formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret Innstilling i Namsos formannskap Jørund Sandnes trer inn som fast medlem i Namsos kommunestyre 2. Amund Lein velges som nytt medlem i Namsos formannskap og administrasjonsutvalg 3. Amund Lein velges som nytt medlem i Midtre Namdal samkommunestyre 4. Jørund Sandnes trer inn som 3. vara i formannskap, administrasjonsutvalg og Midtre Namdal samkommunestyre Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 15 og 16 Behandling i Namsos kommunestyre Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt av kommunestyret

37 Vedtak i Namsos kommunestyre Jørund Sandnes trer inn som fast medlem i Namsos kommunestyre 2. Amund Lein velges som nytt medlem i Namsos formannskap og administrasjonsutvalg 3. Amund Lein velges som nytt medlem i Midtre Namdal samkommunestyre 4. Jørund Sandnes trer inn som 3. vara i formannskap, administrasjonsutvalg og Midtre Namdal samkommunestyre Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 15 og 16

38 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Permanent fritak fra politiske verv - valg av nytt medlem til formannskap, administrasjonsutvalg og samkommunestyre Saksopplysninger Håvard Sunde er valgt som representant for Høyre. Han har medio april meldt flytting til annen kommune, og kan ikke lenger ha politiske verv i Namsos kommune. Det må innvilges permanent fritak. Sunde er medlem av kommunestyret, formannskapet, administrasjonsutvalget og Midtre Namdal samkommunestyre. Fra kommuneloven 15, 1. ledd vedrørende uttreden siteres: 1. Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. Fra kommuneloven 16 vedrørende opprykk og nyvalg siteres 2., 3., 5. og 6. ledd: 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum.