Digitale mapper i norskfaget i lærarutdanninga

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Digitale mapper i norskfaget i lærarutdanninga"

Transkript

1 Digitale mapper i norskfaget i lærarutdanninga Sluttevaluering og læringsreiskap

2 Digital skrivemappe på nynorsk frå studieåret 05/06 Nynorsk og bokmål som jamstilte målformer i norskfaget i lærarutdanninga fiksjon eller realitet? Forsøk på realisering av jamstillinga ved: utvikling av skriftleg kompetanse i nynorsk - utvikling av didaktisk kompetanse/sidemålsdidaktikk eksamensevaluering/sluttevaluering av eigenkompetanse i skriftleg nynorsk som likeverdig med eigenkompetanse i skriftleg bokmål som del av karakteren i Norsk 1.

3 Lærarstudenten i materialet Studentar hausten 2005, 8 klassar. 96,1% bokmål som hovudmål 3, 9% nynorsk som hovudmål. I 3 av dei 8 klassane var det berre studentar med bokmål som hovudmål. Det vil seie at ca. 269 av ca. 280 studentar berre hadde hatt nynorsk som sidemål i skolen.

4 Eksamensevaluering for Norsk 1 (A05 - dd) 3 deleksamenar 1.Mappeeksamen, 1. studieår (7 stp) Digital arbeidsmappe med 5 tekstar i ulike sjangrar, ein av desse er responstekst til medstudent. Lærarrespons på 3 av tekstane. Digital vurderingsmappe med 4 tekstar, tre frå arbeidsmappa og ein refleksjonstekst Alle tekstane i mappa er på nynorsk. (Mål utvikling av eigenkompetanse i nynorsk) 2. Skriftleg eksamen (6t) på bokmål (7 stp) 3. Munnleg eksamen (7 stp)

5 Medstudentrespons tekst i arbeidsmappa Digitale merknader Responstekst Kriterium for responsteksten: Sakprosatekst basert på responsen til ein tekst om barne- og ungdomslitteratur. Vurdering på makronivå og mikronivå. Omfang: Om lag 2 sider

6 Refleksjonsnotat tekst i vurderingsmappa Teksten skal skrivast i etterkant av arbeidet med tekstane som skal i vurderingsmappa. Her forklarer du kvifor du valde dei tre tekstane, og du peikar på utfordringar i tekstane og på kva du har lukkast med i arbeidsprosessen. Omfang: Om lag 2 sider (ingen respons før sensur av vurderingsmappa).

7 Kompetanse i skriftleg nynorsk (etter første studieår) Sluttkompetanse i skriftleg nynorsk (ekstern sensur) Eksamensresultat 2006 og samanlikna med resultatet frå 2005 og Kvalitative vurderingar av kompetanse: Refleksjonar om læringsutbytte - basert på det studentane sjølve seier (elektronisk evaluering m/fritekstsvar haust og vår), refleksjonsnotat, intervju med utvalde studentar. Analyse av tekstforandringar (mikro - og makronivå) i arbeidsprosessen

8 Sluttkompetanse alle tekstane på nynorsk: karakterfordeling for A05 (vår 2006) (78 % bestått og 22 % stryk)

9 Sluttkompetanse 2 tekstar på nynorsk, 2 på bokmål: karakterfordeling A04 (vår 2005) (87 % bestått og 13 % stryk)

10 Sluttkompetanse 2 tekstar på nynorsk, 2 på bokmål: karakterfordeling for A03 (vår 2004) 87 bestått og 13 % stryk

11 Samanlikning mellom resultata 2004, 2005, 2006 og A B C D E

12 Tydeleg forskjell mellom resultata 2004/2005 og 2006 Sterkare polarisering i 2006: Fleire studentar får A enn i dei to andre åra. Fleire studentar stryk enn i dei to andre åra. Tendensen til opphoping rundt karakteren C er svekka.

13 Kva meiner studentane sjølv om læringsutbyttet? Har dei lært å skrive nynorsk gjennom arbeidet med skrivemappa? Samla svarer studentane eintydig ja på dette spørsmålet. Den elektroniske evalueringa vår 2006: 85% av studentane var heilt einige eller ganske einige i denne påstanden: Arbeidet med skrivemappa hjelper meg til å skrive bedre nynorsk. Refleksjonsteksten i skrivemappa Studentintervju

14 Mappeskriving ein god læringsmetode, men Studentane har kritiske innvendingar på to felt: Respons og tidsbruk. 1.Felles oppfatning hos studentane: Responsen er avgjerande for utviklinga av tekstane: Nokre studentar ønskjer meir, hurtigare og betre respons frå faglærar. Nokre er kritisk til studentrespons, dei likar ikkje å gje slik respons og meiner at dei ikkje lærer noko av å gje respons sjølv. Respons til medelev synes jeg ikke om..

15 For mykje arbeid over for lang tid.. 2. Mappeskriving er for arbeidskrevjande. Arbeidet tar for mykje tid, også frå andre fag. Det har vært altfor mye å gjøre i forhold til mappa. Dette har gått ut over andre fag, og gjort at jeg har hatt en negativ holdning til mappa gjennom hele året. 3. Arbeidet med tekstane i mappa går over for lang tidsperiode (eitt år). For min del ville nok det heile fungert betre om tidsaspektet hadde vore korta ned, slik at det hadde vore lettare å få sjå ein heilskap frå starten av.

16 Arbeidstid brukt på pedagogikk, norsk og matematikk våren 2006 Pedagogikk 15 stp: 37,3% - 30% (av studiet) Norsk 15 stp: 33,1% - 30% (av studiet) Matematikk 15 stp: 21,6% - 30% (av studiet) KRL 10 stp:14,8% - 10% (av studiet)

17 Analyse av endringar på mikronivået Kan læring dokumenterast? Systemisk-funksjonell grammatikk som utgangspunkt for analysen av tekstane (på tekstnivået). Mikronivået strukturelle val bestemt av regelverket i nynorsk. Vala er bestemt av grad av meistring av nynorsk formverk og frasestruktur/stiltrekk. - 6 mapper med karakteren A - 1 mappe med karakteren F

18 Utvikling på mikronivået for 6 studentar sensurert til A Meistring av nynorsk rettskriving, ordval, bøyingsformer og uttrykksmåte Alle studentane som fekk A, har færre feil i innlevert tekst enn i den første versjonen av teksten. (Tre av studentane har ingen ortografiske feil i innlevert tekst.) Refleksjonsteksten i vurderingsmappa er feilfri for tre av studentane. Dei andre har få feil (max 4). Felles for desse studentane er at dei ikkje gjentek feil som tidlegare er retta, i refleksjonsnotatet. (Alle desse studentane endrar også på tekstnivå. Ein endrar teksten globalt, innhald og struktur. Dei andre har mindre lokale endringar.) Desse studentane skriv eit meir feilfritt nynorsk.

19 Eg fann språket mitt på nynorsk.. A 3 (m): Når eg vurderer tekstene formativt, altså vurderer arbeidsprosessen med tekstene, ser eg at språket har forandra seg frå første til siste tekst. Det var ei stor utfordring å skrive nynorsk igjen, og eg var i begynninga heilt avhengig av ordbøker og språkrådet sine nettsider.( ) I denne teksta (om fagartikkelen) trur eg at eg fann språket mitt på nynorsk. Eg har bokmål som skriftlig hovudmål, og eg bestemte meg her for å legge nynorskspråket så nære mitt naturlige skriftspråk som mulig.( ) Når eg vurderer tekstene summativt, ser på tekstene som sluttresultat, så er det ikkje uventa både likskap og ulikskap mellom dei. Språklig er det ulikskap tekstene i mellom. Fagnotatet er skrive på bakgrunn av hovudforma, mens dei andre tekstene er meir prega av klammeforma. Bruk av klammeforma gjorde skriveprosessen enklare, da eg føler at ho ligger meir naturlig for meg. Eg kunne i større grad bruke kreftene på det faglige. Slik fikk eg betre flyt, både på makro- og mikronivå.( ) Eg synes språket mitt er formelt, kanskje for formelt. Samtidig meiner eg at oppgåvene til tekstene eg har valt fordrar til eit formelt språkbruk. Å skrive eit fagnotat, ein artikkel og ein elevtekstanalyse er, i mine auge, avhengig av eit formelt språk for å underbygge teoriar og fagstoff. Eit refleksjonsnotat er litt annleis, her skal det i større grad komme fram subjektive refleksjonar over eige arbeid. Grunnen til at eg har valt dei tekstene eg har gjort, er nettopp fordi dei skal være formelle og med faglig tyngd.

20 Utvikling på mikronivået hos ein student med F ved ekstern sensur. Arbeidsmappa: 1707 ord, 141linjer i 9 avsnitt. Av desse viser 101 ordformer/fraser brot på nynorsk formverk og syntaks. Vurderingsmappe 1 (F): 1706 ord og 138 linjer i 9 avsnitt. 59 ordformer/fraser viser framleis brot på nynorsk formverk og syntaks. Vurderingsmappe 2 (bestått): 1701 ord og 138 linjer i 9 avsnitt. 13 ordformer/fraser viser framleis brot på nynorsk formverk og syntaks. Hovudendringa av teksten er gjort på mikronivået. Over halvparten av feila er blitt ståande ved innlevering av vurderingsmappa. Refleksjonsteksten har 42 feil. 10 av desse er feil som tidlegare er retta. Denne studenten har også færre feil, men har ikkje lært nok til å meistre nynorsk rettskriving og bøyingssystem. (Ekstern vurdering ikkje- bestått) Gjeld dette spesielt for denne studenten? Gjeld dette for studentar som stryk?

21 Kvifor? Studenten svarar sjølv. Frå refleksjonsnotatet (F1): For min del ville nok det heile fungert betre om tidsaspektet hadde vore korta ned, slik at det hadde vore lettare å sjå ein heilskap frå starten av. ( ) Når det gjelder mappevurdering generelt, synes jeg dette er et bra prosjekt. Men pga at vi har hatt liten tid til tilbakemelding og fått respons et halvt år etter innlevering så har ikke dette gitt uttelling for min del.

22 Kvifor? Alternativ 1: Manglande motivasjon Studenten er ikkje motivert nok for å bruke den tida det tar eller det arbeidet som må til for å setje alle enkeltkommentarane inn i eit system, d v s han tar seg ikkje bryet med å kategorisere merknadene og samle dei som delar av eit system.

23 Alternativ 2: Manglande kunnskap Studenten er motivert for å skrive rett og vil gjerne arbeide med dette, men manglar tekstkunnskap og grammatisk kunnskap til å kunne kategorisere og systematisere responsen. Han får heller ikkje nok støtte og hjelp til slik kategorisering frå kommentarane, korkje frå medstudent eller lærar.

24 Alternativ 3: Ein kombinasjon av dei to første alternativa? Dreier det seg i siste instans om eit metaspråkleg medvett som denne studenten ikkje har utvikla enno? Eit medvett om språk (generelt) og eige utgangspunkt (spesifikt) og ein vilje til systematisk arbeid med skriving?.. nødt til å foreta noen avgjørelser som de før kunne unnvike. Da utløser de noen logiske ressurser i sin egen språkfølelse: Å skrive grammatisk konsekvent er å tvinge tanken til konsekvens. Anders Johansen: Samtalens tynne tråd. Skriveerfaringer 2003: 38 Studentane må i større grad bevisstgjerast i det å tenkje språksystem og kategori. (Stauri Språknytt

25 Sentrale element i læringsprosessen Respons frå lærar, digitale merknader og oppsummerande vurdering på tre av tekstane i arbeidsmappa Respons frå medstudent, digitale merknader og oppsummerande vurdering som responstekst Eige arbeid med tekstane Respons til medstudent, digitale merknader og oppsummerande vurdering på ein tekst i arbeidsmappa Refleksjonsteksten Denne forma for refleksjon har som mål å generalisere skriveerfaringar slik at skrivaren har ein slags prototypiske modellar for skriving som kan utnyttast i nye skrivesituasjonar. (Reflection in presentation (Yancey)

26 Ulike typar (lærar)respons til mikronivået (digitale merknader) Respons med grammatisk forklaring på feilen Respons i kontrastivt perspektiv (til bokmål) Respons ved hjelp av ulik fargemarkering av feilen. (Fargebruken viser til ulike feilkategoriar, som feil substantivbøying, verbbøying, bokmålsord, ol ) Respons med beskjed om å bruke ordliste (oppslagsord oppgitt) Respons ved hjelp av rett form/rette former i merknaden (ord, bokstav eller bøyingsform) Respons som sletting av feil form, innskriving av rett form Stort samsvar mellom den responstypen studentane sjølv har fått og den dei brukar i eigen respons til medstudent.

27 Respons til medstudent som digitale merknader Alle studentane som fekk grammatiske kommentarar eller forklaringar, gir også slike som medstudentrespons Men dei grammatiske kommentarane er få i forhold til andre: 12 av 116, 3 av 61, 4 av 113 Rett form og sletting dominerer i responsen gitt som digitale merknader til medstudent. (A - gruppa) Dette gir ikkje nok støtte til systematisk læring.

28 Responsteksten stimulering til utvikling av systematisk kunnskap eller generell vurdering? A 5 (k): Du skriv lett forståeleg med enkle setningar. Du har ei tung setning i delen om synsvinkel og språk, som kan delast opp. (Sjå merknad) Nynorsken din er bra. Du har få feil. Dei fleste substantiv og verb er bøyde riktig. Nokre få skrivefeil. (Sjå merknader). Frå responstekst A 1 (k) A 3 (m): Du har nokre gjennomgangsfeil, mellom anna bruk av artikkel. I mange samanhengar der du nyttar artikkel, har du berre nytta hokjønn, sjølv om artikkelen peikar til eit han- eller inkjekjønnsubstantiv. Til dømes: ei alderdom skal vere ein alderdom. Grunnen til dette er den at alderdom er hankjønn. Det same gjeld ein måte og ein samtale. (Frå responstekst A 3 (m)

29 Didaktisk kompetanse i responsteksten Korleis skal medstudenten få vekk rettskrivingsfeila? Råd om tekststutvikling på mikronivået. Les over, rett slurvefeila, ver meir nøye med korrekturlesing Eg finn nokre få teiknsetjingsfeil samt nokre skrivefeil, men dette trur eg berre er slurv frå studenten si side. Det er nok lurt å lese over teksten nokre gonger med auge for slike feil før ein leverer teksten sin til vurdering. Lær deg..(bøyingsparadigme, syntaktiske reglar) Verbet å vere må du lære deg å bøye. Det er mykje brukt, men du har skrive det på bokmål. Også verba å synast, å finnast og å leve. Desse verba er ein gjennomgangsfeil i teksten din

30 Refleksjonsteksten Rituell oppsummering eller dokumentering av didaktisk kompetanse utvikla gjennom mappeskriving A1 (k): Det har vore ei bra oppleving, og eg trur det vil fungere også i grunnskulen. A 2 (k) : Responsarbeidet set i gong tankar i eit metaperspektiv, og ein vert i stand til å vurdere seg sjølv og andre. Det er viktig at elevane får lov til å vere med å utvikle tekstane sine samstundes som dei får sjansen til å evaluere seg sjølve. Vi som lærarstudentar må sjølvsagt ta del i og utføre denne arbeidsforma på lik linje med elevane i skulen.

31 Utviklingspotensiale for vår type Studentresponsen mappeskriving korleis gjere studentane i stand til å gje respons som stimulerer læring? (fagleg kunnskap og didaktisk kompetanse) Refleksjonstekstane og læringsperspektivet Frå rituell refleksjon til refleksjon som støttar læring Tidsforbruk for læraren Lærarane bruker framleis meir tid på respons og tilbakemelding enn det som er avsett.

32 Revisjonsforslag for responsteksten for 07/08 frå responstekst til refleksjon over mottatt respons Respons til sakprosatekst: Digitale merknader og ei halv side oppsummering Medstudent gir respons i elektronisk form ved hjelp av merknadsfunksjonen i word og verktøyet spor endringar. Responsgivaren skal kommentere det faglege innhaldet, framstilling og språk. Når det gjeld framstilling, sjå etter samanhengen i teksten. Når det gjeld språk, sjå etter ordval, setningskonstruksjonar, bøying, teiknsetjing, osv. I tillegg til desse kommentarane undervegs i teksten, skriv responsgivaren til sist ei kort oppsummering som er meint å fungere som ei rettleiing for medstudentens vidare arbeid med teksten (om lag ½ side). Responsgivaren skal skrive noko spesifikt positivt om teksten, stille spørsmål dersom noe er uklart og peike på trekk som kan utviklast. Mappetekst 4 Ein refleksjon over responsen frå ein medstudent. Sakprosatekst basert på kommentarane til teksten om barne- og ungdomslitteratur Denne teksten gir deg høve til å vise korleis du oppfattar den responsen medstudenten din har gitt deg, både når det gjeld kommentarar til innhaldet, til språkleg framstilling, til samanheng i teksten på makronivå og til formelle sider ved teksten på mikronivå. Her er det med andre ord opna for at du kan reflektere over kva du synest er konstruktive kommentarar til teksten din, og kva du eventuelt er usamd med responsgivaren i. Omfang: 2 sider

33 Forslag til revisjon av refleksjonsnotatet Refleksjonsnotat Omfang: 2 sider for 07/08 I refleksjonsnotatet presenterer du tekstane i vurderingsmappa, og du grunngjev valet. Du fortel om skriveprosessen og arbeidet med emna som tekstane speglar. Kva har vore utfordrande i skriveprosessen? Kva for erfaringar var nye for deg? Korleis har du utvikla den generelle skrivekompetansen og nynorskkompetansen din gjennom arbeidet med dei fem tekstane[1]? Kva for kvalitetar meiner du at kvar enkelt av dei ferdige tekstane har? Reflekter rundt desse spørsmåla. Skriv deretter kort om ditt syn på mappevurdering i norsk i lærarutdanninga og i grunnskolen. Kva vil du ta med deg til arbeidet som lærar i grunnskolen? Grunngjev synspunkta dine med faglege argument. [1] Studentar som har fritak frå nynorsk, skriv om korleis dei har utvikla skrivekompetansen generelt.

Nynorsk i lærarutdanninga 1. og 2. studieår, vurdering av eit opplegg knytt til skrivemappe på nynorsk

Nynorsk i lærarutdanninga 1. og 2. studieår, vurdering av eit opplegg knytt til skrivemappe på nynorsk Nynorsk i lærarutdanninga 1. og 2. studieår, vurdering av eit opp knytt til skrivemappe på nynorsk Tredje delrapport januar 07 Utvikling av skriftleg kompetanse i nynorsk gjennom arbeid med skrivemappe

Detaljer

Gira på å skrive nynorsk i år. Mappeskriving og nynorsklæring. Modell med rom for skriving på nynorsk over lang tid

Gira på å skrive nynorsk i år. Mappeskriving og nynorsklæring. Modell med rom for skriving på nynorsk over lang tid Førstelektor Synnøve Skjong og høgskolelektor Inger Vederhus Gira på å skrive nynorsk i år Mappeskriving og nynorsklæring Det verkar som om alle er veldig gira på å skrive nynorsk i år, skriv ein ung lærarstudent

Detaljer

«Jeg har lært mye å skrive og» Skrivemapper i norskfaget i lærarutdanninga

«Jeg har lært mye å skrive og» Skrivemapper i norskfaget i lærarutdanninga «Jeg har lært mye å skrive og» Skrivemapper i norskfaget i lærarutdanninga Utvikling av skriftspråkskompetanse i nynorsk som del av generell skrivekompetanse og utvikling av didaktisk kompetanse modell

Detaljer

Tilsynelatande nynorskundervisning eller reell opplæring?

Tilsynelatande nynorskundervisning eller reell opplæring? 19. OKTOBER 2015 Tilsynelatande nynorskundervisning eller reell opplæring? Stoda nasjonalt, og eitt lokalt døme frå grunnskolelærarutdanninga ved HiOA. Samfunnskonteksten: Norsk med to jamstilte språkformer

Detaljer

Mappevurdering tilfeldig, tileigna eller tilpassa læring? Ein punktstudie

Mappevurdering tilfeldig, tileigna eller tilpassa læring? Ein punktstudie Mappevurdering tilfeldig, tileigna eller tilpassa læring? Ein punktstudie Det er i fleire studiar (Skjong og Vederhus 2005, 2006, 2007 og 2008, Skjong 2009) gjort greie for omlegginga av skriveundervisning

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt skriftleg

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

skriftlig eksamen i norsk - 2009

skriftlig eksamen i norsk - 2009 skriftlig eksamen i norsk - 2009 Ny eksamensordning for grunnskolen To eksamensdager : Fredag 8.mai: Norsk hovedmål Mandag 11.mai:Norsk sidemål På forberedelsesdagen blir elevene gjort kjent med hvilken

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi. ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.) 33-34 Reflektera over eiga læring Motivera for arbeidet med faget

Detaljer

Halvårsplan, hausten 2011

Halvårsplan, hausten 2011 Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin språkbok 6 og arbeidsbok Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin lesebok 6 og arbeidsbok

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Klasse: 8a b Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faglærarar: Solveig Skeidsvoll Frode Waardal Hovudkjelder: Frå Saga til CD, læreverk frå Forlaget Fag Kultur

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

FYR. 13.-14.oktober 2014. Britt Iren Nordeide, Sogn og Fjordane. Tomas Bjørnstad, Østfold. Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.

FYR. 13.-14.oktober 2014. Britt Iren Nordeide, Sogn og Fjordane. Tomas Bjørnstad, Østfold. Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret. FYR 13.-14.oktober 2014 Britt Iren Nordeide, Sogn og Fjordane Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no Tomas Bjørnstad, Østfold FYR høst 2014 MÅL OG MØTEPLASSER TIP OG NORSK Å presentere kunnskap skriftlig,

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Profesjonsskriving på nynorsk

Profesjonsskriving på nynorsk Profesjonsskriving på nynorsk Ei utprøving ved Høgskolen i Østfold NOLES 1. februar 2012 Benthe Kolberg Jansson Norsk, Pel og grunnleggande ferdigheiter St. meld. Nr. 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

- kan lytta aktivt med ulike føremål: oppleving læring. - har delteke i dramatiseringar / skodespel

- kan lytta aktivt med ulike føremål: oppleving læring. - har delteke i dramatiseringar / skodespel Norsk Trinn 5 Kompetansemål Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunna Grunnleggjande ferdigheiter Læremiddel Arbeidsmåtar Tidsplan Eleven: opptre i ulike språkroller gjennom rollespel

Detaljer

Ny Giv. Namn: Elin Vestre Røkke. e-post: elin.vestre@stordal.kommune.no. telefon: skule: Stordal barn- og ungdomsskule

Ny Giv. Namn: Elin Vestre Røkke. e-post: elin.vestre@stordal.kommune.no. telefon: skule: Stordal barn- og ungdomsskule Ny Giv Namn: Elin Vestre Røkke e-post: elin.vestre@stordal.kommune.no telefon: skule: Stordal barn- og ungdomsskule kommune/fylke: Stordal, Møre og Romsdal Kort introduksjon av opplegget: Film, verkemiddel

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Nynorsk er eit bokmål Stemmer om nynorsk frå lærarutdanninga ved Høgskolen i Oslo

Nynorsk er eit bokmål Stemmer om nynorsk frå lærarutdanninga ved Høgskolen i Oslo Nynorsk er eit bokmål Stemmer om nynorsk frå lærarutdanninga ved Høgskolen i Oslo Eg sit overfor ei ung kvinne, eg kallar henne Anna, som nett har mottatt beskjeden om at ho ikkje har bestått i norsk det

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) 1. Innleiing 1.1 Nasjonale retningslinjer 1.2 Norskfaget i lærarutdanninga Norsk er eit

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Tid Veke: Kompetansemål Elevane skal kunne: 34 uttrykke og grunngi egne standpunkter referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst presentere egne tolkinger av personer,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk som andrespråk Elevar og privatistar Nynorsk

Detaljer

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Mandat Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter etablert for å styrkje nynorskopplæringa NORSK = BOKMÅL + NYNORSK Språk i hundre strategidokument frå

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:.. Veke 20-21. Norsk: Eksamen / På nett. Matte Tal og algebra/eksamen. Samf: Geografi: Australia/Oseania. Eng.

Vekeplan 10. klasse. Namn:.. Veke 20-21. Norsk: Eksamen / På nett. Matte Tal og algebra/eksamen. Samf: Geografi: Australia/Oseania. Eng. Namn:.. Vekeplan 10. klasse Norsk: Eksamen / På nett For dei det gjeld: gjere ein god skriftleg eksamen. Mål: Hald ei god munnleg framføring med tanke på vurderingskriteria. Samf: Geografi: Australia/Oseania

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Munnleg norsk frå B1 til B2

Munnleg norsk frå B1 til B2 Voxkonferansen 28.april 2015, Toril Kristin Sjo, Institutt for lingvistiske og nordiske studium Munnleg norsk frå B1 til B2 den sjølvstendige språkbrukaren på veg mot eit avansert språknivå Innhald Læreplanen

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig.

Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig. I PRAKSIS: Læraren Torun Sødal rettleiar elevane i skriving. Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig. Men det var før. No skal det verte slutt på tilfeldige vurderingar av elevtekstar. Normprosjektet

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Vurderingsskjema for munnleg norskprøve, nivå A1-A2 (set kryss i skjemaet).

Vurderingsskjema for munnleg norskprøve, nivå A1-A2 (set kryss i skjemaet). Kandidatnummer: NYNORSK 20.08.15 Vurderingsskjema for munnleg norskprøve, nivå A1-A2 (set kryss i skjemaet). Under A1 A1-beskrivingar A1 A2-beskrivingar A2 Formidlingskriterium OPPGÅVE A Individuell (fortelje)

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Årsplan Norsk 5. klasse 2015/2016. Hordabø skule

Årsplan Norsk 5. klasse 2015/2016. Hordabø skule Årsplan Norsk 5. klasse 2015/2016 Hordabø skule Læreverk i faget: 5 lesebok og arbeidsbok til lesebok 5 språkbok og arbeidsbok til språkbok Kunnskapløftet seier: Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

DÅ EG FORFØRTE PÅ NYNORSK

DÅ EG FORFØRTE PÅ NYNORSK DÅ EG FORFØRTE PÅ NYNORSK For nokre år sidan var eg fast gjesteskribent i spalta "Dagens gjest" i Tønsbergs Blad. Det hende at eg fekk respons på tekstane mine, gjerne i form av vennlege og varsamt nedlatande

Detaljer

«Jæ kke intrissert, ass» drammensdialekt som utgangspunkt for opplæring i nynorsk

«Jæ kke intrissert, ass» drammensdialekt som utgangspunkt for opplæring i nynorsk «Jæ kke intrissert, ass» drammensdialekt som utgangspunkt for opplæring i nynorsk av marthe berg reffhaug For mange elevar startar nynorskopplæringa med å bøye substantiv. Ei gruppe elevar som ikkje hadde

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov.

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov. PRAKSISKONTRAKT Barnehagens forutsetningar Praksislærers forventning til studenten Eige ark Studentens forutsetninger (faglige, personlige, praktiske) Eg har ikkje noko erfaring med barnehage før eg starta

Detaljer

Mapper Mappevurdering Digitale mapper Portefolio. Kontroll? eller Læring?

Mapper Mappevurdering Digitale mapper Portefolio. Kontroll? eller Læring? Mapper Mappevurdering Digitale mapper Portefolio. Kontroll? eller Læring? Kva står i sentrum for vår oppmerksomhet? Læraren si formidling av faget? Oppdragingsfunksjonen? Vidareføring av tradisjonar? Vidareutvikling

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99

Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99 Vurderingsoversikt Side 1 av 6 Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99 Termin: lgkoleåret 2014-2015 v] \, i? K. / Sorter arbeid etter: Tidsfrist V Vis kategorier Totalt gjennomsnitt: 5- Norsk skriftlig-

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer