STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Kommunestyresalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Kommunestyresalen Det innkalles med dette til møte i Formannskapet. Informasjonspunkt: Om ungdom og rus. Ved enhetsleder barn og familie Nina Hjemstad. Drøftingspunkt: Om evt. bosetting av enslige mindreårige. Om vennskapskommunetreff, der Gausdal etter planen er vertskap i SAKER TIL BEHANDLING: Sak 69/10 Sak 70/10 Sak 71/10 Sak 72/10 Sak 73/10 Sak 74/10 Sak 75/10 Sak 76/10 REFERATSAKER FORMANNSKAPET VURDERING AV BYGNINGSMASSE VED SVATSUM SKOLE LOKALER FOR AMBULANSESENTRAL ØKONOMIRAPPORT FOR 1. HALVÅR 2010 GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLANER ETTER NY PLAN- OG BYGNINGSLOV SERVERINGSBEVILLING, DIKTERHJEMMENES AVDELING AULESTAD TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL PROSJEKT SELEN- GJØDSLING - NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING OPPLAND TILSDUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL PROSJEKT ALPAKKA - MARIT OG KJELL ÅGE HAGEMOEN

2 Sak 77/10 Sak 78/10 TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL OPPSTART AV "HELHET OG &BALANSE" - LINDA SOLBAKKEN GODTGJØRELSE TIL ROVVILTJAKTLAGET Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Mona B. Nicolaysen Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 10/1105 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/10 Formannskapet Saksbehandler: Liv Snerting REFERATSAKER FORMANNSKAPET Vedlegg: 1. Notat vedr. kjøp av ny buss ved GAVO 2. Brev fra LGE Holding AS 1. Ref. notat vedr. kjøp av ny buss ved GAVO 2. Ref. skriv av fra LGE Holding AS Vurdering av avkastning på eierskapet Eidsiva Energi AS og LGE Holding Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 3 av 26

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 614 Arkivsaksnr.: 10/710 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 61/10 Formannskapet /10 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde VURDERING AV BYGNINGSMASSE VED SVATSUM SKOLE Vedlegg: Særutskrift AV FORMANNSKASSAK 61/10 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås at rådmannens innstilling i sak 61/10 opprettholdes. Bygningsmassen ved Svatsum skole legges ut for salg. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til formannskapets vedtak i møte , sak 61/10, hvor det ble gjort følgende vedtak: Saken utsettes. Det tas kontakt med Svatsum Vel med henblikk på å finne løsninger for videre bruk av skolebygget. Frist for et slikt arbeid: Det er avholdt et møte 21. juni med representanter fra Svatsum Vel hvor problematikken ble drøftet. Fra Svatsum vel sin side ble følgende argumentasjon og forutsetninger for en eventuell overtakelse fremmet: Svatsum vel har fått tilbod frå Gausdal kommune om å overta Svatsum skule. Styret i Svatsum vel har drøfta saka i møte torsdag 3. juni. Styret valde Tormod Rognlien, Harald Peter Kvisberg og Brynhild Marie Foss til å møte kommunen. Svatsum vel si hovudoppgåve er å arrangere Svatsum dågån, og styret ser seg ikkje i stand til å ta på seg å drive Svatsum skule. Om ei avtale skulle kome på plass, må Svatsum vel arrangere eit ekstraordinært årsmøte. Dersom bygda gjev tilslutning til prosjektet, ser Svatsum vel det som naudsynt at eit eige styre, underlagt Svatsum vel, får ansvar for drifta av skulebygget. Dei årlege driftsutgiftene til skulebygget er i underkant av kroner (straum, eigedomsavgift, og forsikring). Med så høge driftsutgifter er ein på sikt avhengig av å skaffe innteksbringande verksemd til bygget for at det skal vere mogleg å halde drifta i gang. Rektorboligen er taksert til kroner. Svatsum vel foreslår at denne summen vert avsett i eit fond til Svatsum vel i samband med overtakinga av skulebygget. Dette som økonomisk sikkerheit for framtida. For å gje det nye styret tilstrekkeleg tid til å få på plass nye inntekter Side 4 av 26

5 Sak 70/10 utan å tære på fondet, foreslår vi i tillegg at kommunen gjev eit årleg driftstilskot i 3 år, fordelt slik: kroner fyrste året, andre året, og tredje året. Svatsum vel er godt kjend med den vanskelege økonomiske situasjonen som kommunen er i, men meiner likevel at dette er eit moderat krav. Driftstilskotet kjem i alt på kroner, fordelt over 3 år. Inntektene ved sal av rektorboligen ligg ikkje inne i noko budsjett, og vil såleis ikkje ramme andre tenester. Det er og grunn til å tru at skulebygget ikkje er lett omsetteleg i den private marknaden, og at kommunen såleis må påregne driftsutgifter til bygget uansett, i alle fall i næraste framtid. Ein viser her til salet av Olstad skule, som drog ut langdrag, og der kommunen til slutt valde å kvitte seg med bygget for 1 krone. For å kunne overta Svatsum skule sett styret i Svatsum vel fram desse krava: - Eit fond tilsvarande taksta på rektorboligen ( kroner) følgjer med skulebygget. - Gausdal kommune yter eit årleg driftstilskot i 3 år; kr fyrste året, kr andre året, og kr tredje året etter overtakinga. VURDERING: I tilbudet fra vel et ligger følgende forutsetninger til grunn: Skoleanlegget selges vederlagsfritt - uten gjenkjøpsklausul Rektorboligen selges og salgssummen, minimum takst, stilles som sikkerhet og til disposisjon for vel et eller en annen driver. Alternativt at nødvendig fondskapitalen dekkes ved bruk av eksisterende fondsmidler. Kommunen yter et driftstilskudd, synkende over 3 år, med til sammen kr ,- Samla kommunalt tilskudd/bidrag over 3 år utgjør kr ,-. Rådmannen viser til sin innstilling og vurdering i sak 61/10. Vi er i en økonomisk situasjon som stiller store krav til omstilling og nytenkning i alle ledd og primært burde denne saken gitt et positivt bidrag inn i drifta ved en utnulling av driftsutgifter og et kapitalbidrag gjennom salg av eiendommen. Løsningen som skisseres fra vel et viser imidlertid en annen realitet økte drifts/ og kapitalutgifter i alle fall de første årene. På den andre siden kan man ha forståelse for velforeningen sin situasjon. Det er en stor og driftstung bygningsmasse hvor det ikke ligger åpenbare alternative bruksområder med avkastningsmuligheter. Kravet om årlige tilskudd og bufferkapital for uforutsette kostnader er sånn sett ikke unaturlig. Dersom kommunen yter så store drifts - og kapitaltilskudd vil dette lett kunne skape forventninger og presedens i lignede saker seinere. Vi er inne i prosesser hvor teoretisk flere skoler kan tenkes lagt ned kommende år. I dagens situasjon ser rådmannen problemer med å videreføre en slik praksis. Rådmannens primære forslag vil være at tidligere innstilling opprettholdes og at eiendommen selges slik det tidligere var lagt opp til. Dersom formannskapet/kommunestyret imidlertid finner å ville inngå avtale med velforeningen bør følgende premisser tas hensyn til: Side 5 av 26

6 Sak 70/10 Det bør fremforhandles en gjenkjøpsklausul, eventuelt en avtale om at vel,et ikke har fullmakt til å videreselge eiendommen uten kommunens samtykke Det bør fastsettes vilkår hva eventuell bufferkapital skal benyttes til primært til nødvendig vedlikehold og eller verdiøkende tiltak på eiendommen Rektorbolig er en betydelig ressurs for eiendomsmassen samlet og den bør ikke selges før vi ser endelig anvendelse og bruk av skolen - bufferkapital må tas av reservefondet. Innretning på eventuelt tilskudd synes fornuftig avkorting over tid men totalbeløp synes å være for høyt Inventar og annet utstyr som kan nyttes i forbindelse med annen kommunal drift er ikke inkludert i et salg. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Eiendommene Svatsum Øverbygd 1213/1215 gnr. 98 bnr. 23, 41, 42, 47 og 62 legges ut til salg i tråd med rådmannens forsalg i formannskapssak 61/ Valg av kjøper avgjøres i tråd med kriteriene i sak 61/10 og forelegges formannskapet som egen sak. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 61/10 den Behandling: Jens N Høistad, Ap, satte fram dette forslaget Saken utsettes. Det tas kontakt med Svatsum Vel med henblikk på å finne løsninger for videre bruk av skolebygget. Frist for et slikt arbeid: Votering over utsettelsesforslaget: Saken utsettes med 5 mot 2 stemmer. Innstilling : Saken utsettes. Det tas kontakt med Svatsum Vel med henblikk på å finne løsninger for videre bruk av skolebygget. Frist for et slikt arbeid: Side 6 av 26

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 614 Arkivsaksnr.: 10/1079 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 71/10 Formannskapet Saksbehandler: Åge Bakkestuen LOKALER FOR AMBULANSESENTRAL Vedlegg: Leiekontrakt med skisse Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Spesifikasjon for vaktlokaler og garasje Kostnadsoverslag SAMMENDRAG: Det foreslås at utkast til leiekontrakt med Sykehus Innlandet godkjennes som beskrevet i saken, og at det bevilges kr for ombygging av Olstad eiendommen til ny vaktsentral for ambulansen. SAKSOPPLYSNINGER: Sykehuset Innlandet HF (SI) har etablert et eget prosjekt som de neste tre årene skal arbeide med overtakelse av de private ambulansetjenestene. For ambulansetjenesten i Gausdal innebærer dette at SI overtar driften fra og at alle som i dag er tilsatt hos Arne Ringen vil bli tilbudt jobb i SI. Med tanke på å etablere ambulansesentral i Gausdal har SI tatt kontakt med Gausdal kommune med ønske om å leie egnede lokaler og da helst så sentralt som mulig ved Segalstad Bru. Spesifikasjon over vaktlokaler og garasje for ambulansetjenesten ble overlevert og diskutert på første møte ang saken i februar d.å. I utgangspunktet ville SI helst ha 2 alternativer for egnede lokaler. Gausdal kommune kunne tilby 3 alternativer til lokaler som med tilpassninger ville være egnede, og disse er: 1. Det gamle klubbhuset på idrettsplassen. 2. Olstad eiendommen (bolig med garasje) 3. Driftstasjonen (ledige lokaler etter at PreTre flytter til ny fabrikk) Etter en rask befaring av de 3 lokalene ble det fra SI sin side klart at de ønsket å gå videre med å se på Olstad eiendommen og Driftstasjonen. På grunn av kapasitetsproblemer innen Teknisk enhet ble Ingeniørfirmaet Tonning & Lieng AS innleid for å se på løsninger og komme med et kostnadsoverslag for de 2 alternativene. Resultatet av dette arbeidet viste at Driftstasjonen kom dårlig ut med tanke på pris. Lokalene ved Driftstasjonen er i dag en industrihall. En plassering her vil gi helt klare begrensninger på fremtidig bruk av de resterende arealene i hallen. Trivselsfaktoren for de ansatte var også et moment som talte for at Olstad eiendommen var et bedre alternativ enn driftstasjonen. Det ble derfor tatt en ny befaring sammen med SI for å se på Olstad eiendommen, og for å få ned kostnadene så mye som mulig ved dette alternativet. Innkjøringen til eiendommen går i dag over der den nye parkeringsplassen for GVS/Flerbrukshallen og Idrettsplassen er planlagt. Det har derfor blitt sett på om det kunne la seg gjøre å få til utkjøring på Rv. 254 Side 7 av 26

8 Sak 71/10 over gang- og sykkelvegen. Dette alternativet ble sendt på høring. Oppland fylkeskommune fraråder en slik løsning, mens Statens vegvesen er positive hvis visse vilkår oppfylles. SI ser derimot ikke noen store problemer med å ha innkjøringen over en parkeringsplass, men de ser helst at det anlegges eller finnes en reserveløsning. Dette forsøkes derfor ivaretatt i den nye utenomhus planen for området som er under utarbeidelse i forbindelse med byggingen av nytt flerbrukshus og utvidelse av Gausdal videregående skole. Det vil derfor ikke bli arbeidet videre med å få til direkte utkjøring til Rv. 254 Ved etableringen er det en del krav som trer inn da lokalene nødvendigvis vil være klassifisert som arbeidsplass og bolig. Av dette kan det nevnes at ventilasjon, rømningsveger, garderober etc. er noe utfordrende og kostnadskrevende. Bygningen har også behov for noe oppgradering på det elektriske anlegget, sanitæranlegget samt kjøkkeninnredning etc. I tillegg må det etableres isolert og oppvarmet garasje for ambulansen. Under befaringen med SI ble det gått igjennom hva som anses som nødvendige påkostninger og oppgraderinger for at lokalene skal være tilfredsstillende, men begge parter er innstilt på at det legges opp til en relativt nøktern standard for å holde kostnadene mest mulig nede. Det er utarbeidet et kostnadsoverslag som viser at nødvendige påkostninger og oppgraderinger av eiendommen vil komme på ca. kr Med bakgrunn i kostnadsoverslaget og skisse til løsning har SI utarbeidet forslag til leiekontrakt. Leiekontrakten er satt opp etter standard leiekontrakt som SI benytter ved lignende leieforhold. Leieprisen er fra SI sin side vurdert ut fra lignende leieforhold. Til orientering kan det nevnes at det vil bli tatt opp med SI om nødvendige endringer i punkt 7. Bruk av lokalene, avsnitt 2. Her er det behov for å få beskrevet at når Utleier tar på seg ansvaret og kostnadene med å oppfylle eventuelle krav og pålegg som evt. måtte komme i fremtiden, så må dette også danne grunnlag for justering av husleien. Endringen er pga. ferieavvikling i SI ikke blitt avklart. VURDERING: Det er viktig både for Gausdal og SI at ambulansetjenesten får gode og egnede lokaler sentralt i bygda. SI har igjennom leiekontrakten vist at de minst vil være i lokalene i 10 år og at de signaliserer at de tenker lengre enn 10 år når de vil ha muligheten til å forlenge leietiden. Det av stor betydning og verdi for Gausdal å få beholde ambulansetjenesten i fremtiden. Etableringen med lokaler i Olstad eiendommen er en fornuftig bruk av ledige lokaler selv om dette medfører en del investeringer. Verdien og standarden på eiendommen vil med denne investeringen øke, og den vil fint kunne brukes til for eksempel en utleiebolig etter at leieforholdet med SI eventuelt avsluttes. Investeringen må lånefinansieres. Det er vanlig å inngå avtale om serielån med en nedbetaling over 25 år. En årlig leieinntekt på kr medfører at kommunen får større utgifter enn inntekter de første årene, men etter hvert vil dette bildet endre seg til det motsatte. Hvis en tar i betraktning verdiøkningen på eiendommen vil investeringen sett opp mot leieavtalen være forsvarlig økonomisk sett. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 8 av 26

9 Sak 71/10 vedtak: 1. Det bevilges kr for ombygging av Olstad eiendommen til vaktsentral for ambulansen. Investeringen finansieres ved økt låneopptak. Det gjøres følgende budsjettjustering: pr pr Rådmannen gis fullmakt til å inngå vedlagt leiekontrakt mellom Gausdal kommune og Sykehuset Innlandet HF m/forbehold om endring av punkt 7. Side 9 av 26

10 Gausdal kommune 10 Ark.: 210 Arkivsaksnr.: 10/1086 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 72/10 Formannskapet Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMIRAPPORT FOR 1. HALVÅR 2010 Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at formannskapet tar økonomirapporteringen for 1. halvår til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret har i sak 10/278 vedtatt en noe hyppigere økonomirapportering på økonomi som følge av den anstrengte økonomiske situasjonen for kommunen. Denne rapporteringen på status for 1. halvår retter seg utelukkende mot økonomi. Rapporteringen omhandler eventuelle avvik på det enkelte planområde samt overtid. Rapporten forelegges formannskapet som egen sak og oversendes kommunestyret som referatsak. OVERTID. -alle tall i hele tusen kr.- Planområde: Per juni 2010 Per juni Administrative fellestjenester Næring og miljø Skole Barnehage Kultur og fritid Teknisk drift Bygg/eiendom/areal Barn og familie Sosiale tjenester og sysselsetting Helse Omsorg Bruken av overtid er for kommunen sett under ett 31 % under fjorårets nivå. Det er fortsatt fokus på å få redusert bruken av overtid så mye som mulig. Det vil ved rapporteringen per 2. tertial bli satt ytterligere fokus på dette. ØKONOMISTATUS PER PLANOMRÅDE. Side 10 av 26

11 Sak 72/10 Planområde 1 Administrative fellestjenester. Per dags dato ser det ut til at planområdet vil kunne balansere ved årets utgang. Planområde 2 Næring og miljø. Det ligger an til balanse ved årets utgang. Planområde 3 Skole. Det er ikke mottatt avregning for skoleskyss for vårhalvåret ennå, men slik det per nå ser ut vil det kunne bli en budsjettsprekk på ca 0,8 mill. kr vedrørende skyss i Når det gjelder undervisning av barn fra Gausdal som får undervisning i andre kommuner så har disse utgiftene økt betydelig. Selv om det kommer inn mer inntekter enn budsjettert for undervisning av barn fra andre kommuner som får undervisning i Gausdal, vil det kunne bli netto merutgifter vedrørende dette på 0,3-0,5 mill. kr. Ved Voksenopplæringen vil det kunne bli merinntekter utover justert budsjett på ca 0,7 mill. kr slik det ligger an per nå. Bortfall av inntekter som følge av at asylmottaket legges ned ser i 2010 ut til å kunne dekkes ved foretatt nedjustering av driften. Undervisningen skolene går i hovedsak innen de tildelte rammer, men ungdomsskolen vil sannsynligvis måtte dra med seg et underskudd fra inneværende år over til neste år. Det er gjort betydelige grep og arbeidet fortsetter. Nærmere status er klar til rapporteringen per 2. tertial. Planområde 4 Barnehage. Det ligger an til balanse ved årets slutt. Planområde 5 Kultur og fritid. Per nå ser det ut til at planområdet vil balansere ved årets slutt. Planområde 6 Teknisk drift og planområde 7 Bygg/eiendom/areal. Disse to planområdene hadde ved rapporten for 1. terital igjen å hente innsparinger i størrelsesorden 1,6 mill. kr. (0,8 mill. kr rest nedtak 2010og 0,8 mill. kr overført underskudd fra året før.) Det arbeides jevnt og trutt med å klare å få til dette, men det er svært krevende. Per nå er det fortsatt noe usikkerhet i forhold til om det vil være mulig komme i balanse ved årets slutt. Som rapportert per 1. tertial er det noe usikkerhet knyttet til utviklingen i strømprisene. Planområde 8 Interkommunalt samarbeid. Planområdet vil balansere ved årets slutt. Planområde 9 Barn og familie. Ved rapporteringen for 1. tertial ble det sagt at det muligens ville være mulig å holde seg innenfor budsjettrammen, men at nye ressurskrevende saker ville kunne utfordre dette. Slik situasjonen nå ser ut vil det kunne bli en budsjettsprekk på ca 0,5 mill. kr. Dette som følge av krevende omsorgssaker der det er nødvendig å sette inn betydelige ressurser, og det er også en generell økning i antall omsorgssaker. Side 11 av 26

12 Sak 72/10 Planområde 10 Sosiale tjenester og sysselsetting. Sosialhjelpsutbetalingene ligger tilnærmet på budsjett, det knytter seg likevel spenning til hvordan utviklingen vil bli utover høsten. Prognosen for planområdet ser per nå ut til å kunne bli balanse ved årets slutt. Planområde 11 Helse. Som for 1. tertial rapporteres det nå om et mulig mindreforbruk i størrelsesorden 1 mill. kr dersom tilskudd ressurskrevende tjenester blir godkjent slik som omsøkt. Drifta for øvrig ser ut til å gå i balanse. Planområde 12 Omsorg. Per nå ser det ut til å bli balanse ved årets utgang. Planområde 13 Generelle utgifter og inntekter. Som rapportert for 1. tertial er det enda ikke full oversikt over effekten av årets lønnsoppgjør i forhold til avsatt lønnsreservepott. Momskompensasjonsinntekt investeringer er budsjettert med 7,6 mill. kr, per utgangen av juni var det innkommet 2,6 mill. kr. Det synes per nå å være realistisk at budsjettert beløp blir nådd ved årets slutt som følge av de store investeringene. Skatteinngangen per juni er 2,3 mill. kr bedre enn budsjettert, mens inntektsutjevningen ligger hele 4 mill. kr lavere enn budsjettet. Nettoeffekten per utganen av juni er -1,7 mill. kr. Erfaringsvis er det stor usikkerhet knyttet til skatteinngangen så tidlig på året, og dette vil kunne endre seg. Dette vil bli kommentert ytterligere ved rapporteringer for 2. tertial. Det er inngått avtaler om fastrente i tilknytning kommunens lån. I tilknytning til lån i Husbanken er det inngått fastrente i 3-5 års segmentet på til sammen 28 mill. kr. Det er også inngått rentebytteavtaler på 60 mill. kr i 7-10 års segmentet. Dette vil koste noe mer enn flytende rente nå, men vil gi forutsigbarhet knyttet til framtidige renteutgifter. Utbytte fra LGE Holding as vil sannsynligvis bli ca 1,7 mill. kr høyere enn budsjettert mens renteinntektene blir noe lavere enn antatt. Netto vil dette kunne gi en pluss på ca slik det nå ser ut. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Økonomirapporteringen for 1. halvår 2010 tas til etterretning. Side 12 av 26

13 Gausdal kommune 13 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 10/709 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/10 Planutvalget /10 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gudmund Forseth GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLANER ETTER NY PLAN- OG BYGNINGSLOV Vedlegg: 1. Gjeldende gebyrregulativ for behandling av reguleringsplaner. 2. Brev datert 5. mai 2010 fra Kommunal- og regionaldepartementet til kommunene vedrørende kommunens fastsetting av forskrift om gebyr i medhold av ny plan- og bygningslov SAMMENDRAG: Ny bygningsdel i plan- og bygningsloven trår i kraft fra For å kunne ta lovlig gebyr etter ny lov foreslår rådmannen at gebyrregulativet hjemles i plan- og bygningslovens SAKSOPPLYSNINGER: Bygningsdelen i den nye plan- og bygningsloven vil bli gjort gjeldende fra Endringene innebærer store omveltninger av bestemmelsene. Gebyret fro behandling av plansaker var tidligere hjemlet i PBL 109 og vil nå bli flyttet til For at kommunen skal ha hjemmel til å kreve inn gebyrene etter den nye loven må gebyrregulativet vedtas etter ny lov som lyder: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften. Side 13 av 26

14 Sak 73/10 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Innstilling : I medhold av plan- og bygningslovens 33-1 videreføres gjeldende gebyrregulativ for behandling av reguleringsplaner med virkning fra Planutvalget behandlet saken, saksnr. 67/10 den Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling : I medhold av plan- og bygningslovens 33-1 videreføres gjeldende gebyrregulativ for behandling av reguleringsplaner med virkning fra Side 14 av 26

15 Gausdal kommune 15 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 10/886 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 74/10 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen SERVERINGSBEVILLING, DIKTERHJEMMENES AVDELING AULESTAD Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Maihaugen Uttalelse fra lensmannen i Gausdal Uttalelse fra kemneren i Sør-Gudbrandsdal. SAMMENDRAG: Det foreslås at Maihaugen avd. Aulestad får serveringsbevilling som omsøkt. SAKSOPPLYSNINGER: Maihaugen avd. Aulestad søker om serveringsbevilling i Drengestua og Folkestua. Ansvarlig for bevillingen vil være Elisabeth Grændsen, som har framlagt godkjent etablererprøve. Søknaden er oversendt Mattilsynet, lensmannen i Gausdal, kemneren i Sør-Gudbrandsdal, helsesjefen i Gausdal og brannsjefen i Gausdal til uttalelse. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges Maihaugen avd. Aulestad serveringsbevilling. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Maihaugen avd. Aulestad gis serveringsbevilling som omsøkt. Side 15 av 26

16 Gausdal kommune 16 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 10/527 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 75/10 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL PROSJEKT SELEN-GJØDSLING - NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Norsk Landbruksrådgivning Oppland den SAMMENDRAG: Norsk Landbruksrådgivning Oppland søker om et tilskudd på kr til et prosjekt med selen-gjødsling, for å øke innholdet av selen i kraftforet til slaktegris. Det tilrås å gi et tilskudd på kr fra næringsfondet. SAKSOPPLYSNINGER: Norsk Landbruksrådgivning Oppland (der tidligere Sør-Gudbrandsdal forsøksring nå er tilslutta) søker om tilskudd fra næringsfondet. Dette gjelder et prosjekt med selen-gjødsling (Se), etter anmodning fra slaktegrisprodusenter i området som mener det bør gjøres noe med seleninnholdet i kraftfor til gris. Dette er et samarbeidsprosjekt der NLR skaffer til veie to partier med korn, der det ene er Se-berika etter gjødsling med Se-holdig fullgjødsel. Felleskjøpet har ansvaret for foringsdelen. Kostnader for NLO sin del av prosjektet: Planlegging og organisering 3 dagsverk Oppfølging vår/vekstsesong/lager 3 dv Komp. til bruker, gjødselkostnad Komp. til bruker for annen leveringstid av korn Komp. til bruker for merarbeid Se-analyser av korn Mykotoksinprøver Rapportskriving Uforutsette utgifter Sum Det søkes om et tilskudd på kr Disponibelt beløp fra næringsfondet før møtet er kr VURDERING: Side 16 av 26

17 Sak 75/10 Forsøksringen er en sentral fellesorganisasjon for utviklingsarbeid innen landbruket. Tiltaket det søkes om støtte til er et litt spesielt prosjekt ved at det finansieres lokalt, men kan sies å ha betydning for et mye større område. Ideelt sett burde det vært finansiert av midler fra mer sentralt hold. Slaktegrisproduksjonen er også av begrensa omfang i Gausdal, og forsøket skal gjennomføres i Øyer. Søkeren har bekrefta at det er bare Gausdal av kommunene i regionen som har fått søknad. Mer Glød-prosjektet har fått tilsvarende søknad, men det er opplyst at de har gitt avslag. Ut fra dette kan det absolutt diskuteres om det er riktig at næringsfondet i Gausdal skal tildele midler. Dersom vi likevel skal innvilge et tilskudd, synes det naturlig å gi et mindre tilskudd basert på det som er eksterne utgifter med gjennomføringa, spesielt analysekostnader, og at søker og gardbruker må dekke mer av egne kostnader/arbeid som egenandel. Sør-Gudbrandsdal forsøksring har flere ganger de siste årene fått tilskudd: 2007: Kr til forsøk innen nye såteknikker 2006: Kr til diverse forsøk 2004: Kr til økologisk korndyrking 2003: Kr til kompetansetiltak. Ut fra en samla vurdering tilrår administrasjonen å innvilge et beløp på kr Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Gausdal kommune innvilger kr i tilskudd til Norsk Landbruksrådgivning Oppland. Tilskuddet skal brukes til et prosjekt med selen-gjødsling. 2. Innvilga tilskudd kan utbetales med inntil 75 % etter hvert som tiltaket blir utført. Minst 25 % blir holdt tilbake og utbetales først når sluttrapport med prosjektregnskap er godkjent. 3. Det gis en arbeidsfrist fram til Dersom prosjektet ikke er ferdig innrapportert innen denne dato blir ubrukte midler inndratt. Søknad om utsatt arbeidsfrist må være begrunnet og fremmet innen fristen går ut. 4. Kommunen skal føre kontroll med og følge opp de tiltak som får støtte. Støttemottakeren er forplikta til å gi nødvendige opplysninger og må godta innsyn i regnskap. 5. Det blir gjort slik endring i budsjettet for 2010: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 17 av 26

18 Gausdal kommune 18 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 10/663 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 76/10 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte TILSDUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL PROSJEKT ALPAKKA - MARIT OG KJELL ÅGE HAGEMOEN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad av med forretningsplan Brev fra Landbrukskontoret til Innovasjon Norge av Brev fra Innovasjon Norge den SAMMENDRAG: Søkerne vil starte med avl og oppdrett av alpakka for livdyrsalg og produksjon av fiber på Bergseng i øverbygda i Østre Gausdal. Det tilrås å gi et tilskudd fra næringsfondet til etableringa med kr SAKSOPPLYSNINGER: Marit og Kjell Åge Hagemoen søker i brev av om tilskudd til forretningsideen Alpakka Gausdal. Behandlinga har vært utsatt i påvente av avklaring av søknaden hos Innovasjon Norge. Søkerne har nylig overtatt gardsbruket Bergseng gnr. 222/3 i øverbygda i Østre Gausdal. Forretningsideen er å starte avl og oppdrett av alpakka for livdyrsalg og produksjon av fiber. Hovedproduktene er alpakka for salg, fiber til videreforedling, landskapspleie og miljøskaping. Biprodukter i framtida kan være videreforedling og/eller salg av alpakkaprodukter, levende gård og seter, Inn på tunet-produkter. I Norge er det nå ca. 200 dyr. Antall dyr må økes for å produsere nok fiber til en industriell produksjon av tekstilvarer. Alpakkafiber er av den beste ulla som er å få kjøpt, og sammenlignes med mohair, angora og kashmir. Kostnader: Formål Kostnad Maks tilskudd, % Maks tilskudd, kr. Investering Livdyr, to drektige hopper med ny bedekning Gjerde på garden % Side 18 av 26

19 Sak 76/10 og setra 1500 m Utstyr (binger, grinder, materiell) Rep. vanntilførsel Eget arbeid Bedriftsutvikling % Opplæring/kurs Mark.f./nettside Sum Finansiering: Ett dyr finansieres ved egenkapital og ett dyr ved lån. Det øvrige avhenger av om det blir gitt tilskudd og inntekter fra hytteutleie. Det er ikke søkt på konkret beløp fra næringsfondet. Innovasjon Norge har avslått søknad om tilskudd med den begrunnelsen at det ikke anses godtgjort at prosjektet fører til langsiktig og lønnsom verdiskaping, jfr. gjeldende forskrift for bygdeutviklingsmidlene. Disponibelt beløp på næringsfondet før dette møtet er kr VURDERING: Landbrukskontoret anbefalte overfor Innovasjon Norge at det gis BU-midler til prosjektet, med følgende redegjørelse: I Lillehammer-regionen satses det sterkt på å stimulere til næringsutvikling basert på landbrukets ressurser gjennom prosjektet Mer GLØd. Oppdrett av alpakka i regionen er en ny mulighet som ikke er prøvd i vårt distrikt, og bruket Bergseng g/bnr 222/3 ser ut til å egne seg godt til dette formålet jmfr. opplysninger i søknaden. I søknaden nevnes at det er underskudd på Alpakkafiber på verdensbasis. Og at det er mulig å ta markedsandeler av ullmarkedet innenlands for norskprodusert alpakkaull. Søkerne har etablert kontakt med Norsk Alpakka, en organisasjon som er etablert for å utvikle, produsere og selge alpakkaprodukt av norskprodusert alpakka. De kan lever ulla dit eller til spinneriet Telespinn som lager garn av ulla som de da kan selge direkte fra garden. Etablering av alpakkaoppdrett på Bergseng vil gi et spennende bidrag til landbruket i Gausdal. Søkerne ser også muligheter til å bruke dyrene i Inn på tunet-virksmohet bl.a., noe landbrukskontoret vurderer som positivt. Vi støtter oss til disse vurderingene også i forhold til behandling av søknaden i forhold til næringsfondet. Det synes riktig å legge til at dette er usikker satsing det finnes lite erfaring her i landet. Det er få produsenter hittil, og det er mindre enn 10 år siden de første dyra kom hit til landet. Samtidig er det også viktig å være tidlig ute i forhold til satsing på livdyrsalg mens antallet dyr er i vekst. Side 19 av 26

20 Sak 76/10 Søkerne har satt opp en grundig forretningsplan, og har satt seg grundig inn i produksjon og mulighet for bruk av produktet. Budsjettet viser svak økonomi i prosjektet, med underskudd de første tre åra. Økonomien er helt avhengig av at de kommer inn i markedet med salg av livdyr. Produksjonen av ull gir svært små inntekter, så lenge en ikke satser på videreforedling, noe som først vil være aktuelt etter en har bygd opp en vesentlig større besetning. Det opplyses at Innovasjon Norge ikke gir tilskudd til kjøp av livdyr. Det er naturlig at vi forholder oss til de samme reglene. Administrasjonen ser på dette prosjektet som en interessant satsing innen et helt nytt område. Sjøl om økonomien er usikker, så ser vi det som positivt at noen skaffer seg lokal erfaring. Vi tilrår derfor at tiltaket støttes fullt ut til kompetanse og markedsføring, og et mindre beløp til investeringer utenom livdyrkjøp. Det tilrås et beløp på kr Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Gausdal kommune innvilger inntil kr i tilskudd til prosjekt Alpakka. Tilskuddet skal brukes til etablering av alpakkaproduksjon på Bergseng. 2. Innvilga tilskudd kan utbetales med inntil 75 % etter hvert som tiltaket blir utført. Minst 25 % blir holdt tilbake og utbetales først når sluttrapport med prosjektregnskap er godkjent. 3. Det gis en arbeidsfrist fram til Dersom prosjektet ikke er ferdig innrapportert innen denne dato blir ubrukte midler inndratt. Søknad om utsatt arbeidsfrist må være begrunnet og fremmet innen fristen går ut. 4. Kommunen skal føre kontroll med og følge opp de tiltak som får støtte. Støttemottakeren er forplikta til å gi nødvendige opplysninger og må godta innsyn i regnskap. 5. Det blir gjort slik endring i budsjettet for 2010: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 20 av 26

21 Gausdal kommune 21 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 10/1100 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 77/10 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL OPPSTART AV "HELHET OG &BALANSE" - LINDA SOLBAKKEN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Brev av med forretningsplan SAMMENDRAG: Enkeltpersonforetaket Helhet og Balanse ved Linda Solbakken søker om tilskudd til etableringa. Det tilrås å gi et tilskudd fra næringsfondet på kr SAKSOPPLYSNINGER: Helhet og Balanse v/linda Solbakken er et nyetablert enkeltpersonfirma i Gausdal (Follebu). Hovedmål er å jobbe for helhetlig helse med fokus på alternativ behandling og utvikling. Dette skal skje ved samlinger med fokus på kosthold og livsstil, samt behandling ved hjelp av F-scan Touch, frekvensskanning. Samlingene skal foregå i sosiale arenaer for gjensidig utveksling og utvikling. En vil se individet i et helhetsperspektiv. Etableringa skjer i samarbeid med Gausdal Hud og Kroppspleie (driver i egne lokaler i Follebu, fikk tilskudd fra næringsfondet i 2009). Behandling med F-scan vil skje i disse lokalene. Samlingene blir holdt i eksterne lokaler. Kostnader: Formål Kostnad Maks. tilskudd, % Maks. tilskudd, kr. Kompetanse F-scan kurs Ki-terapi kurs VEKS-fag Irisanalyse kurs % Markedsføring % Investeringer F-scan touch PC + skriver Inv. i leide lokaler % Sum Varelager er tatt ut, da det ikke godkjennes som tilskuddsberettiga. Side 21 av 26

22 Sak 75/10 Finansiering: Egenkapital Lån Tilskudd næringsfond Sum Disponible midler fra næringsfondet før dette møtet er kr VURDERING: Alternative behandlingsmetoder er et arbeidsområde i vekst, og det er stigende fokus på ernæring og velvære. Personlige egenskaper synes å være svært viktig innenfor området, da egne kunnskaper og formidlingsevne er avgjørende for stadig å skaffe nye kunder til samlinger/kurs. Etablereren kan vise til en god del kompetanse og erfaringer med å holde kurs innen emnet, og det er ved etableringa lagt stor vekt på å skaffe seg videre kompetanse. Hun synes å ha gode egenskaper til å utvikle dette konseptet videre. Søkeren har gjennomgått etablereropplæring, og har lagt fram en grundig og godt gjennomarbeida forretningsplan. Budsjettet synes noe optimistisk med en rask vekst i inntektene. Budsjettert resultat er svært bra, så her er det likevel noe å gå på dersom kundeveksten blir mindre enn antatt. Samarbeid med det etablerte tilbudet Gausdal Hud og Kroppspleie synes å være en styrke for begge parter. De deler på investeringer til det mest kostbare investeringene, får felles lokaler og kan markedsføre hverandre i og med at de også har forskjellige tilbud. Etter det vi kjenner til finnes det ikke noe tilsvarende i Gausdal fra før. Administrasjonen tilrår at det blir gitt tilskudd til etableringa. Tilskuddet reduseres noe i forhold til maksimalt tilskudd. Dette pga. at det er relativt omfattende kompetansetiltak som vi vanligvis ikke gir fullt tilskudd til, og ut fra sammenligning med det som er gitt i tilskudd til den samarbeidende bedrifta. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Gausdal kommune innvilger inntil kr i tilskudd til Linda Solbakken. Tilskuddet skal brukes til etablering av Helhet og Balanse. 2. Innvilga tilskudd kan utbetales med inntil 75 % etter hvert som tiltaket blir utført. Minst 25 % blir holdt tilbake og utbetales først når sluttrapport med prosjektregnskap er godkjent. 3. Det gis en arbeidsfrist fram til Dersom prosjektet ikke er ferdig innrapportert innen denne dato blir ubrukte midler inndratt. Søknad om utsatt arbeidsfrist må være begrunnet og fremmet innen fristen går ut. Side 22 av 26

23 Sak 75/10 4. Kommunen skal føre kontroll med og følge opp de tiltak som får støtte. Støttemottakeren er forplikta til å gi nødvendige opplysninger og må godta innsyn i regnskap. 5. Det blir gjort slik endring i budsjettet for 2010: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 23 av 26

24 Gausdal kommune 24 Ark.: K47 Arkivsaksnr.: 10/773-2 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 78/10 Formannskapet Saksbehandler: Tommy Sønsterud GODTGJØRELSE TIL ROVVILTJAKTLAGET Vedlegg: Sak 47/02 Godtgjørelse til rovviltjaktlaget SAMMENDRAG: Satsene for godtgjøring av rovviltjaktlaget har ikke vært endre siden Rådmannen foreslår at satsene heves fra 1. januar 2011, til kr 750,- for udokumentert tapt arbeidsinntekt og kr 1.370,- for dokumentert tapt arbeidsinntekt. Ledere lønnes likt med leder for ettersøkslaget. Det avsettes kr til fast godtgjøring til ledere. Kr avsettes til kurs, kompetanse og utstyr. Dette innarbeides i budsjettet for SAKSOPPLYSNINGER: Rovviltjaktlaget i Gausdal ble først opprettet som et bjørnejaktlag i I 2000 ble laget endret til å bli et rovviltjaktlag som kunne rykke ut ved skadefelling på alle de store rovdyra. Laget består nå av 18 medlemmer. Alfred Johansen har vært leder for laget siden Antallet skadefellinger og presset på laget har økt betraktelig. I 2008 og 2009 var det fellingstillatelse på bjørn mer eller mindre gjennom hele beitesesongen. Hittil i år har det vært gitt 2 fellingstillatelser. Som en konsekvens av dette, har laget i 2010 delt seg opp i tre grupper som rullerer på å ha vakt. Godtgjøring til leder og mannskap er knyttet til selve jakta. Arbeidet med å organisere laget, skytekvelder o.l. i forkant av beitesesongen, har foregått uten noen form for godtgjøring. Satsene for godtgjøring har ikke vært endret siden I 2008 og 2009 var det en midlertidig forskrift om godtgjøring ved fellingsforsøk, der staten dekket godtgjøring etter søknad fra kommunen. Satsene var 550 for udokumentert og 1370 for dokumentert tapt arbeidsfortjeneste. Kommunen kan søke fylkesmannen om dekning av kostnader til administrasjon ved en fellingstillatelse, også jaktleders arbeid med å kalle ut og organisere jakta, men ikke selve jaktutøvelsen. Ny forskrift er ikke på plass enda, men det er gitt signaler på at ordningen vil bli videreført med en fast sats. Den statlige støtten vil komme til fradrag for kommunens utgifter. Med den rovviltaktiviteten man har i dag og de krav som stilles ved iverksetting av fellingstillatelser er man avhengig av en form for beredskap og at det knyttes en godtgjøring til dette. VURDERING: Det er viktig at Gausdal har et jaktlag som raskt kan rykke ut ved skade på bufe, med påfølgende fellingstillatelse. Uttak av skadegjører er det mest effektive tiltaket for å få redusert tapstallene. Det er naturlig å sammenligne godtgjørelsen i Gausdal med Øyer da det her er mye likhet i forhold til presset av rovdyr. Fellingstillatelsen går ofte over kommunegrensene og det foregår et samarbeid med fellingslaget i Øyer i forbindelse med bruk av hunder og mannskaper når det har vært behov for det. Det hadde vært ønskelig at de økonomiske betingelsene var like mellom de to kommunene. Rovviltjakt på sommerstid er Side 24 av 26

25 Sak 77/10 vanskelig og det er viktig at den kompetansen som har blitt bygd opp, beholdes i laget og at man unngår store utskiftelser. Øyer kommune økte satsene i 2009, etter en omorganisering av rovviltlaget. De nye satsene er nå kr 750,- pr døgn for udokumentert tapt arbeidsfortjeneste, kr 1370,- pr døgn for dokumentert tapt arbeidsfortjeneste. I tillegg er det avsatt et årlig beløp på kr ,- til ledelse og beredskap, samt kr ,- til kurs og utstyr. Vårt forslag på godtgjøring ved deltakelse på rovviltjaktlaget: Udokumentert fra kr 500,- til kr 750,- Dokumentert fra kr 1000,- til kr 1370,- Kjøregodtgjørelse etter kommunale satser. Jaktlederne lønnes likt med leder for ettersøkslaget ved fellingsforsøk. (Fagarbeider med 10 års ansiennitet) Det settes av kr til godtgjøring av ledergruppe, med følgende fordeling kr ,- til leder og 2 x kr 5000,- til de to nestlederne. Godtgjøringen skal dekke opp beredskap, administrasjon, organisering og planlegging for lederne. Inntil avsettes til kurs/kompetanse og utstyr. Innsatsen som blir lagt ned det enkelte år vil variere. I 2009 ble det nedlagt 111 dagsverk og 77 timer på leder. De fleste fellingsforsøkene foregår på kvelds og nattid. Hvis en tar utgangspunkt i innsatsen som ble nedlagt i 2009 med de foreslåtte nye satsene vil en få følgende kostnader: 120 dagsverk à kr 750,- kr timer à kr 170,- kr Beredskap, adm, org og planl. kr Kurs, kompetanse og utstyr kr Sum kr Refusjon fra Fylke/Stat kr Sum utgifter for kommunen kr Kostnadene til beredskap, administrasjon, organisering og planlegging, samt kurs, kompetanse og utstyr vil påløpe årlig, mens utgiftene til godtgjøring ved jakt vil avhenge av aktiviteten det enkelte år. De nye satsene burde, hvis de vedtas, vært gjort gjeldende fra 1. juni Ut fra budsjettet for 2010 er det ikke rom for ytterligere justeringer. Nye satser og avsetninger må innarbeides i nytt budsjett for Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Følgende satser for godtgjøring av rovviltjaktlaget gjøres gjeldende fra 1. januar Godtgjørelse for deltagere på rovviltjaktlaget i Gausdal endres til: Kr 750,- for udokumentert tapt arbeidsfortjeneste, pr døgn. Kr 1.370,- for dokumentert tapt arbeidsfortjeneste, pr døgn. Kr 200,- per døgn ved bruk av hund. Kjøregodtgjørelse etter kommunale satser. Side 25 av 26

26 Sak 77/10 2. Ledere godtgjørelse likt med leder av ettersøkslaget. (Fagarbeider med 10 års ansiennitet med tillegg for overtid og helg.) 3. Det avsettes årlig kr ,- til administrasjon, planlegging og beredskap for ledere. 4. Det avsettes årlig inntil kr ,- til kurs, kompetanse og utstyr. Side 26 av 26