Bolig først Boligens betydning for livskvalitet og levekår hos personer med rusmiddelproblemer og psykiske helseplager

Transkript

1 Bolig først Boligens betydning for livskvalitet og levekår hos personer med rusmiddelproblemer og psykiske helseplager «Te ka slags nøtte», Narvik Inger Lise Skog Hansen, Fafo

2

3

4 På agendaen Et lite tilbakeblikk bolig for personer med rusmiddelproblemer og psykiske helseplager. Bolig som grunnleggende levekårsgode. Housing first i en norsk kontekst. Refleksjoner om læring fra Housing first.

5 Et boligsosialt område vokser frem Nedbygging av institusjonsomsorgen. Økt oppmerksomhet om fattigdom og levekårsutfordringer. Kartlegging av bostedsløse 1996 (Ulfrstad 1997). Rusmiddelavhengighet og psykiske helseplager risikofaktor Tre statlige satsninger fra årtusenskiftet Prosjekt bostedsløse Nasjonal strategi på vei til egen bolig Boligsosiale utviklingsprogrammer Bolig for velferd ( ) 5

6 Boligtrapp, boligkjede og normaliserings modell.

7 Behov for nye bo- og tjenestetilbud. «Dette er de vi har bosatt igjen og igjen og igjen, og kastet ut. Alle er tidligere bostedsløse med en ustabil og tilfeldig bosituasjon over lang tid. De har erfaring fra institusjoner, både rusomsorg og psykiatri, og fra fengsel. De er slitne, det er folk med alvorlig psykisk lidelse og vedvarende langvarig rusmisbruk» «Behandlingsapparatet har i liten grad forstått brukernes komplekse liv og tilstand. De har lagt føringer for hvordan de skal leve og dermed har det ikke gått». Bo- og tjenestebehov hos personer med psykiske lidelser. En brukerstudie. Hansen, 2006.

8 Egnede boliger Bolig ikke bare bolig En egnet bosituasjon kan ha positiv betydning for den enkeltes autonomi og selvstendighet, tjenestebehov, helsesituasjon. En uegnet bosituasjon det motsatte. Individuell vurdering av boligbehov. Et differensiert boligtilbud. Selvstendige boliger, samlokaliserte boliger, bofellesskap.

9 Tjenester - suksesskriterier Brukerens behov brukerorientering! Fleksibel og tilstrekkelig individuell oppfølging Helhetlig tilnærming hele livet (livsinnhold, relasjoner) Trygghet Samarbeid med behandlingsapparat ved behov(hansen 2006, Hansen og Øverås 2007). Individuell plan og andre samhandlingsverktøy viktig for koordinerte tjenester forholde seg til helheten. Ledsagermodell (Ytrehus mfl. 2007). Bli sett, akseptert, møte forståelse - los (Taksdal mfl. 2006).

10 Jeg pleier å si at bolig er roten til alt godt (Generalsekretær i Landsforbundet mot stoffmisbruk, NRK Puls ) 10

11 Bolig som forutsetning for måloppnåelse på andre velferdsområder Et trygt og egnet sted å bo betydning for helse, rehabilitering, integrering og deltakelse i samfunnet. Opptrappingsplanen rus Samhandlingsreformen Bosetting av flyktninger Fattigdomsbekjempelse Deltakelse for funksjonshemmede Unge drop-out 11

12 «Grunnleggende betingelser som et trygt bosted, et sosialt nettverk og arbeid eller meningsfylte aktiviteter er avgjørende for alle mennesker. Uten at disse elementene er på plass, har den enkelte dårlige forutsetninger for et godt liv og for å kunne nyttiggjøre seg av helse-, omsorgs- og velferdstjenester» (Prop 15 S ( ). Opptrappingsplanen for rusfeltet )

13

14 Prinsipper Bolig en menneskerett Bruk av ordinære boliger i vanlige bomiljø Valgfrihet, både knyttet til bolig og tjenester Møte deltakerne med respekt, varme og medfølelse Skille mellom bolig og tjenester Oppfølging så lenge brukeren har behov for det. Oppmerksomhet om å støtte bedringsprosesser (recovery) Skadereduksjon

15 Problemstilling Har Housing-first prosjektene i Bergen og Sandnes ført til bedre bostabilitet og livskvalitet for brukere med rusproblemer og / eller psykiske lidelser? Når denne tilnærmingen brukerne på en bedre måte enn andre oppfølgingstilbud overfor denne gruppen, og hvilke resultater av metoden kan vi identifisere på individ og tjenestenivå?

16 Datagrunnlag Dokumentstudier og systematisering av data fra kartleggingsskjemaer Feltbesøk og 31 kvalitative intervjuer 16 deltakere (8 i Bergen og 8 i Sandnes). 9 ansatte intervjuer 2 intervjuer Helse Bergen og Helse Stavanger. 2 brukere og 2 ansatte i en bo-oppfølgingstjeneste i en bydel i Bergen.

17 De to prosjektene Bergen Selvstendig team under Etat for sosiale tjenester. Tilbud to bydeler. Team: vernepleier, sykepleiere, sosionom (kun 2014), sosialpedagog og tømrer (vaktmester) (6 /5,5). Hovedsakelig brukt private utleieboliger. Sandnes Housing first team integrert i Mestringsenheten. NAV og Boligtjeneste med. Team: leder ROP, sykepleier, barnevernspedagog, erfaringsmedarbeider (3,5 / 2,5). Kun brukt kommunale utleieboliger.

18 Noen særtrekk Bergen Vaktmester i teamet. Ansvar for boligformidling, vedlikehold - oppfølging av private utleiere Tilgjengelig til 2200 på vakttelefon. Sandnes Erfaringskompetanse i teamet og i prosjektgruppen (RIO). Utvidet team med Boligtjenesten og NAV. Svært høy bemanning Allsidige tjenester; individuelt tilpasset, fleksible, koordinering / los

19 Tilbud til de mest sårbare Bostedsløse med rusmiddelavhengighet og psykiske helseproblemer. Mange bostedsløse over lang tid, mange med omfattende rusproblemer og psykiske helseplager / psykiske lidelser. Ikke tidligere klart å nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet i kommunen. Verktøy: Trygghetsplan / Oppfølgingskontrakt

20 Bolig som motivasjon for deltakelse «Det er sånn i kommunen at om du har rusproblemer, så blir du plassert noen steder. Der mange andre er rusa. Det er ikke bra!» (deltaker om kommunens ordinære praksis). «Jeg har fått en sjanse til å få livet på rett kjøl.» «Da jeg tråkket over terskelen, kjentes det riktig». Mulighet for å få et eget sted å bo, mulighet for ordinær bolig etter fengsel eller behandling, mer ro i livet, komme bort fra hospits, telt, campingplasser og kaotiske liv.

21 Brukerens valg og selvbestemmelse bli tatt på alvor. «Jeg visste at det ikke kom til å gå. Jeg sa det. Likevel ble jeg plassert der. De må jo lytte til meg. Det er jo meg som skal bo der. Finne trivsel og ha det bra.» (deltaker om tidligere erfaringer). «Noen kan si bare skaff meg en bolig. Men da stopper vi opp og sier, nei, du må si noe om hva som er rett for deg, hva er viktig for deg, hvor vil du bo, hvilket område. Er det viktig for deg å bo opp i etasjene? Hva har du opplevd før, har det vært mye sånn at folk har oppsøkt deg, banket på ruta?...» (ansatt om første fasen i samarbeidet med deltakerne).

22 Tilnærming til «deltakerne» Tid, relasjonsbygging / etablere tillit, bidra til refleksjon, respekt for brukerens perspektiver og valg (brukerstyring). «Det er ikke noen som kommer for å straffe, men for å støtte» (deltaker) «Blir jo glad i disse folka, kommer ikke unna det. De er smilende, glade, møter deg med respekt» (deltaker) «Det er en krevende metode å sitte på hendene» (ansatt) «Jeg kan være med, bidra til, men må tenke at de valgene de tar er deres» (ansatt)

23 Respekt, aksept og tillit. Jeg har alltid hatt store problemer med autoriteter. Disse her oppfører seg ikke som autoriteter selv om de har stor autoritet, de har veldig mye de skal ha sagt, de kan bare klappe i hendene og si han kan vi ikke ha I den leiligheten, så må jeg flytte. (deltaker) Jeg sier det jeg mener, og de sier hva de mener og synes, vi blir alltid enig på en måte. Det er ikke diskusjon og krangling eller surhet. (deltaker) Diskvalifiserende livsførsel Mislykkede tiltak og «straff».

24 Resultater 70 prosent bostabilitet. Utfordringer med uro og bråk, naboklager. Deltakerne mer tilgjengelige for tjenester og oppfølging. Mange har store utfordringer, men uttrykk for bedre livskvalitet, mer mestring, større tro på fremtiden. Men ensomhet et stort problem

25 Livskvalitet Stor grad av fornøydhet med boligen og nabolag. «Jeg har det ganske bra. Hjemme hos meg har jeg det veldig bra ( ). Jeg har det bedre enn før, men jeg føler at det går veldig opp og ned. Det svinger.» (deltaker). «Skal litt til å ta tak når du ha nok med å overleve» (deltaker som vektlegger at han nå har mer ro i livet og mulighet for å ta tak i ting)

26 «Det går opp og ned hele veien» Antall Problembeskrivelse Utvikling 5 Stabilt alvorlige rusproblemer og samtidig alvorlige psykiske helseplager. Noen Liten endring enkeltregistreringer bedre eller dårligere. 6 Stabilt moderate rusproblemer og moderat grad av psykiske helseplager. Noen enkelt registreringer bedre eller dårligere. Liten endring 1 Stabilt alvorlige rusmiddelproblemer og moderate psykiske plager. Liten endring 2 Svingninger i utviklingen, men har beveget seg fra moderate til alvorlige psykiske Forverring rusmiddelbruk helseplager og rusmiddelproblemer. og psykisk helse 2 Moderate rusmiddelproblemer, men tiltakende fra moderate til alvorlige psykiske helseplager 1 Alvorlig til ukjent grad av rusmiddelproblemer til ukjent, og fra moderate til alvorlige psykiske helseproblemer. Forverring psykisk helse Forverring psykisk helse 1 Moderat grad av rusmiddelproblemer, men perioder med alvorlige psykiske plager. Liten endring 1 Stabilt moderate psykiske helseplager, men alvorlige rusmiddelproblemer. Liten endring 2 Stabilt moderate rusmiddelproblemer, fra moderate til ingen psykiske helseplager. Bedre psykisk helse 1 Ikke registrering av rusmiddelproblemer, men fra alvorlige til moderate psykiske helseplager. 1 Stabilt alvorlige psykiske helseplager, men fra alvorlige til mer moderate rusmiddelproblemer. Bedre psykisk helse Forbedret rusmestring

27 Til refleksjon Recovery over tid? Behov for spesialistkompetanse i teamet? Læring av å utfordre hjelperollen og systematisk metode for brukerinvolvering. Læring fra samarbeid mellom helseforetak og kommune Læring fra bruk av det private utleiemarkedet / og ny metodikk i boligtjenesten. Bolig grunnleggende, men

28 Bolig er ikke velferd alene Nok egnede boliger. Bolig og tjenester Bolig og innhold i livet / arbeid / aktivitet Housing first = bedre bostabilitet, men ikke nødvendigvis sosial inkludering.

29 Tro at det er mulig «Å lykkes handler om å sette mennesket i sentrum og tenke helhet, på tvers av tradisjonelle sektorinndelinger. Enkelttiltak er ikke nok hele tiltakskjeden må henge sammen. Vi må tørre å ha ambisjoner og vi må tro at det nytter». Stoltenbergutvalget 2010.