Den kulturelle skolesekken

Transkript

1 Den kulturelle skolesekken for videregående skole 2011/2012

2 LITTERATUR 3 Kulturmenyen for VGS Innhold: Skoleåret 2011/12 vil bli preget av 10-års jubileet for Den kulturelle skolesekken (DKS) og Østfold kulturproduksjon. Østfold var ett av fem pilotfylker som startet opp med DKS for grunnskolen. Etter oppstarten av ordningen i VGS for tre år siden har vi opplevd en positiv stigning i både påmelding og entusiasme for DKS. Vi er veldig stolte av kvaliteten på innholdet i årets meny for VGS, og det vil være rift om billettene. I fjor opplevde vi en eksplosiv økning i antall påmeldte elever, og vi måtte gjøre en demokratisk fordeling av billettene. Det er gledelig med så stor påmelding, men det aktualiserer viktigheten av at påmeldingene er realistiske og må være bindende, slik at vi unngår avlysninger fra skolens side. Alle kulturtilbudene er forankret direkte i kompetansemålene fra de forskjellige læreplanene og bredden i formidlingsform og kunstuttrykk er stor. Kulturtilbudene medfører ingen kostnad for skolene, men det forplikter å melde seg på. Både i forhold til å integrere kunstopplevelsen inn i skolehverdagen ved bruk av for- eller etterarbeid og oppmøte med riktig antall påmeldte elever. På de neste sidene følger en kort presentasjon av de forskjellige kulturtilbudene, med bestillingsinformasjon og forankring i læreplanene. Forslag til for- og etterarbeid vil publiseres på våre nettsider senest i august Bestillingsfrist er , og skal gå gjennom skolens kulturkontakt. Send bestilling til turnékonsulent Ole Jacob Evensen: oleeve1@ostfoldfk.no (tlf: / ) Det er ingen øvre begrensning for hvor mange tilbud hver skole kan velge, eller hvor mange elever skolen kan ønske å melde på. Når vi har angitt et maksimalantall i bestillingsinformasjonen gjelder dette pr. forestilling. Vi kan sette opp flere av samme forestilling på hver skole. Nytt av året er at vi krever en oversikt over navn på hvilke klasser eller trinn som er påmeldt. Dette for å sikre at kulturtilbudene/billettene blir fordelt demokratisk blant elevene i Østfold. Vi oppfordrer elever, lærere, ledelse og ikke minst kulturkontakt om å bestille slik at hver elev minimum får ett tilbud via DKS i 2011/12. Velkommen til Den kulturelle skolesekken 2011/12! Johannes Hafnor Koordinator DKS Østfold kulturproduksjon Litteratur: Bjarte Breiteig s. 3 DBY s. 4 Tust s. 6 Film: Waltz with Bashir s. 8 Armadillo s. 10 Scenekunst: Macbeth s. 12 Uprising s. 14 Wear it like a crown s. 16 Visuell kunst: Gadusch Plusch! s. 18 Legenden om Ygg s. 20 Musikk: Terje Vigen s. 22 Goldbergvariasjonene s. 24 Crossover: Breaking Barricades s. 26 Coverfoto av Mattias Edwall, hentet fra Wear it like a crown av Cirkus Cirkör. Grafisk utforming: Hanne Dal Trykk: Møklegaard print shop Foto: Bjarte Breiteig Noveller med forfatter Bjarte Breiteig Basert på den flotte tilbakemeldingen og den store etterspørselen i fjor har vi fått tak i Bjarte Breiteig i år igjen. Elevene får sjansen til å møte en forfatter fra læreboka! Novellene hans er hyppig brukt i norsklæreverk for videregående skole, for eksempel i Tema, Spenn, Panorama, Grip Teksten, Signatur mm. Bjarte leser selv fra egne noveller og gir en faglig presentasjon av novellen som sjanger. Hva skiller novellen fra andre litterære sjangere, for eksempel romanen? På forhånd blir elevene bedt om å lese og diskutere novellen Stockholm fra Surrogater. Bjarte Breiteig er født i 1974 i Kristiansand. Han var 22 år da en kjærlighetssorg fikk ham til å avbryte studiene i fysikk for å skrive. Som 24-åring debuterte han litterært med novellesamlingen Fantomsmerter (1998). To år senere kom oppfølgeren Surrogater (2000), før en skrivesperre gjorde at det gikk hele seks år før hans tredje og foreløpig siste bok kom: Folk har begynt å banke på (2006). Bjarte Breiteigs stil er enkel og konsentrert. Novellene handler ofte om opplevelser av tap og savn. I den siste boken tematiseres også maktforhold mellom mennesker som iblant føres ut i det ekstreme, det sadistiske. Forfatterskapet er sterkt kritikerrost og prisbelønt. Bjarte Breiteigs noveller om fravær og langsomt malende smerte er til å skrubbe seg til blods mot. De gjør det ikke lettere å leve, men de hjelper oss å forstå hvorfor. (Terje Thorsen, Dagbladet) Les mer om forfatteren her: Forestillingen er tilgjengelig: uke 36 og 37 i 2011, og uke 12 og 13 i Varighet: ca. 1 skoletime. Spillested: Klasserom Max én skoleklasse av gangen. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Målgruppe: Videregående opplæring 1., 2. og 3. trinn. Norsk. VG 1 - Studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 - Yrkesfaglige utdanningsprogram Mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører. Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres. Bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster. Drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og saksprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk Gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har Forklare en i sakprosatekster. VG 2 - Studieforberedende utdanningsprogram og Vurdere og gi tilbakemeldinger på andres muntlige prestasjoner. Presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet Analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål teksten tar opp og verdier de representerer. Skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie. Gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og original. Drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere. VG 3 - Studieforberedende utdanningsprogram og Lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon. Begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene. Bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterærskriving på bokmål og nynorsk Bruke begrepsapparatet fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere Vurdere en i andres tekster og underbygge påstander ved saklig.

3 4 LITTERATUR LITTERATUR 5 Foto: Litteraturbruket DBY Forestillingen tar i bruk film, teater og forfatterbesøk - for å presentere litteratur. DBY av Taran Bjørnstad er en kollektivroman hvor historier og karakterer glir over i hverandre og skaper en større fortelling. Et av kapitlene er omskrevet og tilrettelagt for denne forestillingen. Vi møter to av de syv hovedpersonene i DBY; Reza og Mai. Reza er kurder, født i Iran, og kom til Norge for 8 år siden. Han bor med sin mor og far og storebror, som studerer i Norge, men som stadig får avslag på søknadene om permanent oppholdstillatelse. Dette legger et betydelig press på familien. For Reza blir det lettere å være på jobb og blant venner enn å være hjemme. Han er sosial og populær, men har likevel en følelse av å være et sted midt i mellom seg selv og de andre. Ikke minst har Reza minner fra fortiden som gnager og gjør det vanskelig fullt og helt å være seg selv. På festen oppdager han Mai, men tør ikke ta kontakt med henne. Mai fremstår som rik og vellykket. Inne i henne er det derimot et stort mørke som er i ferd med å ødelegge henne. Mai har erklært krig mot seg selv og kroppen sin. Tilfeldigheter gjør at Mai og Reza treffes i løpet av natten etter at de begge av forskjellige grunner har forlatt festen. I løpet av møtet skjer det en forandring hos begge som vil prege fremtiden deres. Dessverre er det forstyrrende elementer som står i fare for å ødelegge noe som ellers kunne blitt veldig fint. Om forfatteren Taran Lysne Bjørnstad er født i 1966 og oppvokst i Bærum. Hun har studert medievitenskap i London og Oslo og er Cand. polit ved UIO. Hun har arbeidet som medieanalytiker og forsker, med spesiell fokus på barn og ungdom. I de syv siste årene har hun vært forfatter på fulltid og skrevet flere barne- og ungdomsromaner. I 2009 mottok hun Riksmålsprisen for ungdomsromanen DBY, og boken vant Østfoldungdommens kritikerpris samme år. Prosjektet Østfoldungdommens kritikerpris gir ungdom et talerør for tanker og meninger om litteratur. Kritikerprisen inviterte elevene i de videregående skolene i Østfold til å lese fire bøker og stemme på den boka de liker best. Om skuespillerne Kristin Jess Rodin (Mai) har studert skuespillerteknikk på bl.a. Forstudium teater under Oslo Kulturskole. Tidligere har hun spilt Ellen i ungdomsserien Syv Magiske Sirkler (NRK), gått dramalinjen på Nissen hvor hun har spilt skolerevy, jobbet på egne prosjekter - det siste på Nordland Teater. I dag driver hun også med improvisasjon med gruppen Teater Liksom. Buzhan Baban (Reza) er utdannet på Nordic Black Theatre, og har spilt på Det Åpne Teatret og på Trøndelag Teater. Filmen Filmen som vises i forestillingen er produsert av Trøbbel Film med Ubbe Havind som regissør. Forestillingen er utarbeidet av Taran L. Bjørnstad i samarbeid med Litteraturbruket. Forestillingen er tilgjengelig: uke 38 og 39, Varighet: 60 minutter Spillested: Aula/gymsal med lerret, projektor og muligheter for å blende. Max 160 elever pr. forestilling. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Foto: Litteraturbruket DBY vant Østfoldungdommens kritikerpris i 2009! Målgruppe:1. 2. og 3. trinn videregående opplæring Norsk. VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 yrkesfaglig utdanningsprogram og Mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres Bruke norskfaglige kunnskaper i samtaler om tekster Bruke kunnskaper fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv Drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk Gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har Mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Bruke datateknologi til å arkivere og systematisere tekster bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål VG 2 studieforberedende utdanningsprogram og Vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner Analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer Skrive essay, litterære tolkninger og andre resonerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsktekst- og språkhistorie Gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original Drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere VG 3 studieforberedende utdanningsprogram og. Analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere Lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon Begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene Beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk Skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk Skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig Bruke begrepsapparatet for retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere Vurdere i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig Sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet Gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne VG 2 / 3 Språk, samfunn og økonomi, valgfritt programfag. - Kommunikasjon og kultur 1. Kultur- og kommunikasjonsteori Gjøre rede for og reflektere over ulike måter å betrakte kultur på i et kommunikativt perspektiv Diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i konkrete ytringer Bruke redskaper fra kultur- og kommunikasjonsteorier i analyse av ulike kulturelle ytringer fra egen samtid Tekst Drøfte sammenhengen mellom tekst og samfunn med utgangspunkt i samtidstekster fra forskjellige deler av verden Analysere teksters kommunikative funksjoner Vurdere egne og andres tekster ved hjelp av teorier om språk og tekst Kommunikasjon Drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer, som makt, kjønn, alder og sosial og økonomisk bakgrunn Analysere forholdet mellom en konkret kommunikativ aktivitet, situasjonen den foregår i, og de kulturelle og samfunnsmessige rammene for aktiviteten Drøfte eksempler på ulike utfordringer ved tverrkulturell kommunikasjon Vurdere kommunikative aspekter ved egne og andres presentasjoner og gi konstruktiv tilbakemelding til andre Kommunikasjon og kultur 2. Kultur- og kommunikasjonsteori Gjøre rede for ulike teorier om forholdet mellom kultur og tekst Analysere og drøfte hvordan kultur utvikles og forandres gjennom kommunikasjon Tekst Forklare hvordan sjangermønstre i tekster utvikles og endres over tid Drøfte forholdet mellom tekst og virkelighet i fiksjonstekster og saksprosatekster Tolke tekster fra et bredt spekter av epoker og kulturer Gjøre rede for samspillet mellom ulike uttrykksformer, som språk, bilde, musikk og grafikk i sammensatte tekster fra ulike medier Gjennomføre et selvvalgt skriftlig fordypningsarbeid i analyse av tekst og presentere det for et publikum Kommunikasjon og kultur 3. Kultur- og kommunikasjonsteori Gjøre rede for ulike teorier om forholdet mellom kultur og kommunikasjon Analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer Analysere hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer Drøfte sammenhenger mellom kulturelle verdier og kommunikasjonsformer innenfor og mellom kulturer Kommunikasjon Gjøre rede for samspillet mellom språklige og ikke-språklige uttrykksformer i ulike kommunikasjonsprosesser Gi eksempler på og drøfte ulike mediers muligheter og begrensninger for ulike former for kommunikasjon Analysere språklige mønstre og samtaleformer i kommunikative aktiviteter i ulike situasjoner Gjennomføre en presentasjon om kulturell identitet og/eller kulturforskjeller VG 2 / 3 Samfunnsfag. Individ og samfunn Definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialisering av ungdom i Noreg. Forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid Kultur. Definere begrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid VG 1 Medier og kommunikasjon, yrkesfaglig utdanningsprogram. Mediekommunikasjon Formidle et budskap tilpasset forskjellige målgrupper Gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde-, og lydmediene eller en kombinasjon av dem Utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier Drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter Formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og framheving VG 2. Mediekommunikasjon Bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter Drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon Bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde-, og lydproduksjoner og kombinasjoner av disse, og begrunne valgene Analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i mediehistorien Bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter VG 3 Studieforberedende innen Medier og kommunikasjon. Innholdsproduksjon Planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier Utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner VG 1 Musikk, Dans, Drama Drama Observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk Planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i drama inngår

4 6 LITTERATUR LITTERATUR 7 Foto: Siv Nærø Foto: Siv Nærø Tust et foredrag om og med romanfiguren Mattis fra Fuglane av Tarjei Vesaas. I et forsøk på å komme til bunns i hvem Mattis er, og hvorfor han er elsket av så mange lesere, utviskes forskjellen mellom foredragsholderen og romankarakteren, virkelighet og fiksjon. Hva om Mattis hadde vært et virkelig menneske? Hadde vi da elsket ham like mye? Hvorfor er vi så begeistret for antihelter? Hvorfor er det så mye litteratur, så mange filmer, så mange fortellinger, om vanskeligstilte personer som ikke faller inn i samfunnsnormen? Dette er spørsmål som forente forfatteren Marco Demian Vitanza og skuespilleren Marius Havik i en arbeidsprosess omkring annerledeshet. Det ble snart klart for de to at Tarjei Vesaas sin roman Fuglane (1957) krystalliserer problemstillingene de var ute etter. Romankarakteren Mattis rommer en stor følsomhet og estetisk intelligens, men mangler evnen til å kommunisere med menneskene rundt seg. Når han forsøker å jobbe, går hendene i kryss for ham. Skuespiller Marius Havik Tust er et performativt foredrag, holdt av skuespiller Marius Havik. I foredraget forsøker Marius å begripe Mattis, men glir brått inn i karakteren han forsøker å diskutere. Marius blir Mattis. Publikum blir Hege. Bokmål byttes ut med nynorsk. Dette åpner for et spekter av uttrykk som spenner fra distansert analyse, til en poetisk og emosjonell nærhet til Mattis. Det er ikke uten ærefrykt man jobber med Tarjei Vesaas sin roman Fuglane. Et så utmerket litterært verk står støtt i sin form og trenger ikke å tilføres noe. Men selv om teksten står støtt, kan man ha mangfoldige forståelser og fortolkninger av den. Hvem er egentlig Mattis? Hva har han å fortelle oss? Hvorfor er ting som de er? Når Mattis i dette foredraget blir tatt med ut på scenegulvet, så kommer han ikke uten medbrakte spørsmålstegn. Foredraget er på mange måter en iscenesettelse av en lesning av romanen, mer enn selve romanen. Forestillingen er utarbeidet av utøverne og Litteraturbruket. Forestillingen er tilgjengelig: uke 41, 42 og 43 i Varighet: 40 minutter. Spillested: Klasserom eller tilsvarende (pulter må fjernes). Max. 45 elever pr. forestilling. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. F.v Regissør Marco Demian Vitanza og skuespiller Marius Havik Målgruppe:1. 2. og 3. trinn videregående opplæring Norsk. VG 1 Studieforberedende utdanning og VG 2. Yrkesforberedende utdanning. Muntlige roller Mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres Bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster. Drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk i oversettelse og fra samisk Gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har Forklare en i sakprosatekster VG 2. Studieforberedende utdanning og Vurdere og gi tilbakemeldinger på andres muntlige prestasjoner Presentere norskfaglig emner og problematisere det framlagte stoffet Analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer Skrive essay, litterære tolkninger og andre resonerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie Gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og original Drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter men utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere VG 3 - Studieforberedende utdanningsprogram og Lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon Begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene Bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterærskriving på bokmål og nynorsk Bruke begrepsapparatet fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere Vurdere en i andres tekster og underbygge påstander ved saklig

5 8 FILM FILM 9 Foto: Odd Karsten Tveit Waltz with Bashir En fantastisk filmopplevelse. Aldri har jeg sett krigens realiteter så klart framstilt Terningkast 6, Jon Selås, VG. Et stykke grensesprengende filmkunst. Terningkast 6, Terje Eidsvåg, Adressa. 40 minutter innledning med NRKs Odd Karsten Tveit! Den animerte dokumentaren Waltz with Bashir er en rystende beretning om krig og fortrengte minner fra Israel. Regissør Ari Folman forteller med poetisk stil om sin tid som soldat under krigen i Libanon i 1982 og massakrene i de palestinske flyktningleirene Shatila og Sabra. Waltz with Bashir er regissør Ari Folmans egen historie fra den israleske hærens krigføring i Libanon på begynnelsen av 1980-tallet. Filmen innledes med møtet mellom Ari og en gammel venn og medsoldat, der han innser at han har fortrengt alle minnene fra tiden i den iraelske hæren. Med det som utgangspunkt bestemmer han seg for å oppsøke venner og medsoldater for å finne ut mer om hva som faktisk skjedde. Mot filmens slutt avsløres det at Folman var i Beirut under massakrene i Sabra og Shatila i Han og de israelske soldatene skjøt opp nødbluss - for å muliggjøre massakrene, konkluderer han i ettertid. - Hvor stor skyld har man i massakren som medhjelper, spør Folman, kan man gjemme seg bak at man ikke visste hva som skjedde? Waltz with Bashir er en film som har fått mye oppmerksomhet internasjonalt. Både fordi den kaster nytt lys over Israels krigføring i Libanon på begynnelsen av 1980-tallet, men også fordi den benytter animasjon på en helt særegen måte i en selvbiografisk dokumentarfilm. Dette gjør det interessant Illustrasjon: Ari Fulman å bruke filmen i skolesammenheng, både som grunnlag for studier av konfliktene i Midt-Østen, etiske problemstillinger knyttet til krigføring, og undersøkelse av ulike fortellergrep i film. Odd Karsten Tveit innleder filmen Mangeårig NRK-korrespondent i Midtøsten, tidligere major i FNs fredsbevarende styrker og forfatter, Odd Karsten Tveit, presenterer konflikten gjennom sine opplevelser og dekning av Libanon-krigen i Han har Midtøsten som fagfelt og har skrevet flere bøker om emnet. Hans siste bok Libanon farvel: Israels første nederlag ble gitt ut i 2010 Libanons historie er komplisert. Landet er som en teaterscene for hele Midtøsten. Spillet på denne scenen har betydning for utviklingen i regionen, og det som skjer i Midtøsten forøvrig, får også konsekvenser for libaneserne. For meg er Libanon som et velbrukt orientalsk teppe der deler av mønsteret knapt er synlig på grunn av slitasje og blod. (Sitat fra forordet i Libanon farvel: Israels første nederlag) Med: Odd Karsten Tveit. I samarbeid med Fredrikstad Animation Festival. Forestillingen er tilgjengelig: uke 4 og 5 i Varighet: 140 minutter. Foredrag med Odd Karsten Tveit: 40 minutter, filmvisning: 87 minutter. Spillested: Lokal kino. Max ca. 300 elever pr. visning (avhenger av kinosal). Målgruppe: Videregående opplæring og 3. trinn Norsk VG1 - studieforberedende utdanning og VG2 - yrkesforberedende utdanning. Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres Bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving i sakprosa og kreative tekster, på bokmål og nynorsk Mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål Beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideoer, aviser og reklame og drøfte Gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten Beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger VG 2 studieforberedende utdanning og påbygging. Eleven skal kunne. Analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp verdier de representerer Analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og internett Vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 3 studieforberedende utdanning og påbygging. Analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere Analysere og vurdere en i og påvirkning fra tekster i aviser og på TV og internett ved hjelp av begreper fra retorikken Gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne VG1 / VG2 Samfunnsfag Individ og samfunn. Definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undesøkje trekk ved sosialisering av ungdom i Norge Politikk og demokrati Gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanalar for påverknad og kunne gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet Diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar Kultur Definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid Gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur Internasjonale forhold VDefinere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdenssamfunnet Gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør Gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk Bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten Gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme VG 2 Historie. Historieforståelse og metoder. Finne og vurdere historisk materiale som kilde og bruke det i historiske framstillinger Identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger VG 3 og påbygging til generell studiekompetanse Historieforståelse og metoder. Identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger Bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale Utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatterens valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling Gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse Drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger Samfunn og mennesker i tid. Undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945 og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted Undersøke bakgrunn for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet Yrkesfaglig utdanning, VG 1 Medier og kommunikasjon. Mediekommunikasjon Gjøre rede for ulike kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem Utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier Gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk Gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor Drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forhold mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper Drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter Medieproduksjon Gjøre rede for sammensmelting innen ulike medier som følge av teknologiske og samfunnsmessig utvikling VG 2. Mediekommunikasjon Bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter Drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon Analysere bruk av kilder innen ulike medier og i egne produkter, og selv utøve kildekritikk Drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn Drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene Analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i mediehistorien Bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter Medieproduksjon Planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier Bruke grunnleggende fagterminologi og forklare ulike medietypers produksjonsforløp fra ide til ferdig produkt Studieforberedende VG 3 innen Medier og kommunikasjon Innholdsproduksjon Planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangere og for ulike medier Utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner Medier i samfunnet. Drøfte hvordan nye medier kan påvirke utviklingen av innhold, presentasjonsformer og publisering i tradisjonelle og nye medier, og vurdere hvordan dette påvirker samfunnet Vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke individ og samfunn Drøfte forholdet mellom demokrati og medier med vekt på moderne offentlighet Drøfte forholdet mellom makt og medier, medietilbud og medienes rolle nasjonalt og internasjonalt

6 10 FILM FILM 11 Armadillo Armadillo er navnet på en av militærleirene i Helmandprovinsen i Afghanistan. Regissør Janus Metz og fotograf Lars Skree har fulgt et dansk kompani i Afghanistan i et halvt år. Gjennom å følge soldatene fra avreise til hjemreise skildrer filmen effekten krigen har på de unge soldatene og befolkningen i Afghanistan. Et nakent og rystende blide av dansk militært engasjement. Vi møter soldatene først i Danmark - dagen før avreise. Eventyrlystne og med åpent sinn tar de avskjed med familie, venner og kjærester. Så kommer vi tettere innpå soldatenes virkelighet i Afghanistan enn muligens noen film har gjort tidligere. Kjedsomheten i leiren mens man venter på action - og etter hvert adrenalinkicket når man havner i krigshandlinger. Soldatene i filmen er helt vanlige danske gutter. Gjennom dem får vi et innblikk i og en forståelse for soldatens virkelighet. Armadillo tar betrakteren bokstavelig talt med fram til skuddlinjen i en krig de fleste elevene kun kjenner fra nyhetene og debatter. Regissørens motivasjon: Armadillo er ikke en politisk aktivistfilm. Jeg er en observatør. Min oppgave er å dokumentere og registrere. Men når det er sagt, har intensjonen min vært å lage en film som vekker debatt og som setter en helt ny dagsorden for diskusjonen i Danmark. Jeg tror at filmen vil være et sjokk for den danske offentlighet. For vi har ikke sett slike bilder før. Den river vekk uskylden. Derfor vil den forhåpentligvis endre vår måte å snakke om krigen på. Janus Metz intervjuet av Rushprint. Sjelden har en dokumentarfilm gjort sterkere inntrykk, og sjelden har det vært like påtrengende for oss alle å se en. Terningkast 6, Dagsavisen Regissør og fotograf innleder filmen Danske Janus Metz debuterte som regissør i Han har laget en rekke dokumentarfilmer med vanskelige temaer som blant annet gjengkriminalitet i Sør-Afrika. Armadillo vant kritikerprisen i Cannes Fotograf Lars Skree, også fra Danmark, har en lang fartstid i filmbransjen. Han har jobbet på en rekke dokumentar- og fiksjonsfilmer etter at han gikk ut fra den danske filmskolen i Robert Fisk i The Independent kaller Skree: one of the bravest directors of photography in the world. Metz og Skree vil fortelle elevene om produksjonen av Armadillo. Hvordan lager man en dokumentarfilm under ekstreme forhold i Helmand-provinsen, Afghanistan? Hvilke valg har de tatt for å fortelle historien? Autentiske bilder filmet fra soldatenes hjelmer i krigshandliger står i sterk kontrast til stiliserte og velkomponerte utsnitt fra livet i leiren. Hvordan bidrar klippingen til publikums opplevelse av de seks hovedaktørene i filmen? Østfold kulturproduksjon velger å tilby to ulike krigsdokumentarer på kulturmenyen 2011/12. Vi ønsker å se på våre to filmtilbud i sammenheng. Waltz with Bashir og Armadillo benytter seg av to vidt forskjellige tilnærminger og stilistiske valg. Det vil være relevant å sammenligne filmene i undervisningen; både med tanke på filmstil, genrelære og viktige historiske og samfunnsmessige hendelser. Forestillingen er tilgjengelig: uke 7 i Varighet: 150 minutter Foredrag med Janus Metz og Lars Skree: 40 minutter Filmvisning: 105 minutter Spillested: Lokal kino Max elever per visning: ca 300 (avhenger av kinosal) Målgruppe: Videregående opplæring og 3. trinn Norsk VG1 - studieforberedende utdanning og VG2 - yrkesforberedende utdanning. Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres Bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving i sakprosa og kreative tekster, på bokmål og nynorsk Mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål Beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideoer, aviser og reklame og drøfte Gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten Beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulikeyrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger VG 2 studieforberedende utdanning og påbygging.. Presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet Eleven skal kunne. Analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp verdier de representerer Analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og internett Vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 3 studieforberedende utdanning og påbygging. Analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hendikt i muntlige sjangere Analysere og vurdere en i og påvirkning fra tekster i aviser og på TV og internett ved hjelp av begreper fra retorikken Gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt takst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne VG1 / VG2 Samfunnsfag. Individ og samfunn. Definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undesøkje trekk ved sosialisering av ungdom i Norge Politikk og demokrati Gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanalar for påverknad og kunne gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet Diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar Kultur Definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid Gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur Internasjonale forhold Definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdenssamfunnet Gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør Gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk Bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten Gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme VG 2 Historie. Historieforståelse og metoder. Finne og vurdere historisk materiale som kilde og bruke det i historiske framstillinger Identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger VG 3 og påbygging til generell studiekompetanse Historieforståelse og metoder. Identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger Bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale Utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatterens valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling Gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse Drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger Samfunn og mennesker i tid. Undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945 og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted Undersøke bakgrunn for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet Yrkesfaglig utdanning, VG 1 Medier og kommunikasjon. Mediekommunikasjon Gjøre rede for ulike kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem Utøver enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier Gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk Gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor Drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forhold mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper Drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter Medieproduksjon Gjøre rede for sammensmelting innen ulike medier som følge av teknologiske og samfunnsmessig utvikling VG 2. Mediekommunikasjon Bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter Drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon analysere bruk av kilder innen ulike medier og i egne produkter, og selv utøve kildekritikk Drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn Drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene Analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i mediehistorien Bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter Medieproduksjon Planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier Bruke grunnleggende fagterminologi og forklare ulike medietypers produksjonsforløp fra ide til ferdig produkt Studieforberedende VG 3 innen Medier og kommunikasjon Innholdsproduksjon Planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangere og for ulike medier Utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner Medier i samfunnet. Drøfte hvordan nye medier kan påvirke utviklingen av innhold, presentasjonsformer og publisering i tradisjonelle og nye medier, og vurdere hvordan dette påvirker samfunnet Vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke individ og samfunn Drøfte forholdet mellom demokrati og medier med vekt på moderne offentlighet drøfte forholdet mellom makt og medier, medietilbud og medienes rolle nasjonalt og internasjonalt

7 12 SCENEKUNST SCENEKUNST 13 Foto: TNT Macbeth av William Shakespeare, med kompaniet TNT. I heard a voice cry Sleep no more! Macbeth does murder sleep, the innocent sleep, Sleep that knits up the ravell d sleeve of care, The death of each day s life, sore labour s bath, Balm of hurt minds, great nature s second course, Chief nourisher in life s feast,-- -Macbeth, Act II, scene 2 Shakespeares store Skottedrama om skjebne, maktkamp og lojalitetsbrudd. Bli med inn i denne legendariske og mørke Shakespeareforestillingen om skjebne, maktkamp og lojalitetsbrudd. Macbeth er omtalt som en av verdens mest velskrevne tragedier, og er samtidig omspunnet med en rekke myter. Blant teaterfolk omtales det kun som Skottedramaet ettersom man tror at det betyr ulykke å ta ordet Macbeth i sin munn. Forestillingen elevene får se er William Shakespeares klassiker presentert i en uhyre enkel og virkningsfull regi. Teater TNT mener Shakespeares tekst kommer best til sin rett gjennom å presentere den i en spillestil som gir publikum muligheten til å forestille seg den verden som beskrives. Et lite ensemble med mye energi gjør denne visjonen mulig. Stykket fremføres i sin helhet, og på originalspråket engelsk. Om stykket: Macbeth er en tragedie skrevet av William Shakespeare i Historien er lagt til Skottland og rundt slottet Cawdor. Stykket er Shakespeares korteste og et av hans mest populære skuespill. Etter et slag mellom Skottland og Norge/ Irland som førte til skotsk seier, blir generalen Macbeth utnevnt som thane av Cawdor for sin tapre innsats. Tidligere på dagen hadde Macbeth og hans venn Banquo møtt tre hekser som fortalte tre spådommer om Macbeths fremtid. Den første spådommen var at han skulle bli thane av Glamis etter Sinels død. Den andre spådommen var at han også skulle bli thane av Cawdor. Den tredje og siste spådommen var at Macbeth etter de to foregående spådommene også skulle bli konge. Etter at to av heksenes tre spådommer gikk i oppfyllelse, begynte tanken på å bli konge å sirkulere i Macbeths hode, men han kastet fra seg disse ideene. Han hadde tidligere fortalt om disse spådommene til sin kone, Lady Macbeth, som raskt ble maktsyk og manipulerte Macbeth Foto: TNT til å oppfylle den siste spådommen ved å drepe kongen av Skottland, Duncan, mens han sov. Da denne udåden er gjort, begynner konsekvensene for Macbeth, hans kone, vennene hans og Skottlands folk. Om TNT: TNT Theatre ble grunnlagt i 1980 i Stor-Britannia, og har med årene etablert seg som en av de mest populære internasjonale turnerende teaterkompaniene i verden. Kompaniet bestreber å kunne integrere alle former for performing arts i sitt virke. Regissøren jobber alltid med koreografer, og skuespillerne er plukket ut basert på sine ferdigheter til å bytte mellom disiplinene teater, musikk og dans. Kunstnerisk leder for TNT, Paul Stebbings, har vunnet priser for sitt arbeid i München biennalen, Edinburgh Fringe festival og Teheran festival. TNT s Macbeth har turnert i mer enn 20 land på tre forskjellige kontinenter. De har vært på alle mulige spillesteder; alt fra en ruinert plantasje i Atlanta i USA til Windsor Castle. De har spilt på store teatre i Tokyo og Berlin og i palasser og slott i Verona og Stockholm. Forestillingen er tilgjengelig: uke 37 og 38 i Varighet: 120 minutter. Spillested: skolens gymsal, aula eller lignende. Max 200 elever pr. forestilling. Målgruppe: og 3. trinn videregående opplæring. Norsk. VG 1. Studieforberedende utdanning og VG 2. Yrkesforberedende utdanning Mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører Bruke relevante og saklige argumenter og vise åpenhet for andres Bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster Drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål VG 2 studieforberedende og påbygging.. Vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner. Analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmålene de tar opp og verdier de representerer Skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie. Vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier Gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie Forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene Drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere Vurdere språklige nyanser ved oversettelse fra andre språk som eleven mestrer VG 3 studieforberedende og påbygging. Analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere Sammenligne og vurdere tekster som overføres fra et medium til et annet Gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne Engelsk. VG 1. Studieforberedende utdanning og VG 2. Yrkesforberedende utdanning Språklæring Utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk Kommunikasjon Forstå og bruke et bredt generelt ordforråd og et faglig ordforråd knyttet til eget utdanningsprogram Forstå muntlige og skriftlige framstillinger om allmenne emner og om faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram Uttrykke seg skriftlig og muntlig på en nyansert og presis måte, med flyt og sammenheng Lese tekster i ulike sjangere og med ulike formål Velge et fordypningsemne innenfor eget utdanningsprogram og presentere dette Kultur, samfunn og litteratur. Drøfte engelskspråklige tekster fra et utvalg av sjangrene dikt, novelle, roman, film og skuespill fra ulike deler av verden og tidsepoker

8 14 SCENEKUNST SCENEKUNST 15 Foto: Erik Berg Uprising med Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans Uprising er en intens og følelsesmessig fengende danseforestilling koreografert for syv mannlige dansere. Inspirert av forstadsopptøyene i Paris i 2006 der frustrerte ungdommer demonstrerte i gatene, er dette et stramt konstruert, intenst, rått og fysisk utfordrende verk. Koreografien er inspirert av ukonvensjonell dansestil og fakter hentet fra forskjellige ungdomskulturer. Lett gjenkjennelige bevegelser er med på å gjøre forestillingen mer tilgjengelig for et yngre publikum. Den leker med forestillinger knyttet til gutters adferd, som lek og slåssing, broderskap og vennskap. Musikken er heftig og rocka, og sammen med sterk lyssetting, stram koreografi og de ekstremt krevende bevegelsene blir Uprising en sjelden rå og spenstig danseopplevelse! Hofesh Shechter er i følge New York Times en av de mest innovative koreografene av nyere tid. I 2008 innstuderte han Uprising for kompaniets mannlige dansere med Norgespremiere i Shechter har vokst opp i Jerusalem men dansekompaniet hans er basert i London, hvor han har bodd siden I tillegg til koreografi lager Schechter også musikken til danseforestillingene sine, og har bakgrunn som perkusjonist. Carte Blanche har vist forestillingen for flere tusen skoleelever i 2009, og det har vakt stor begeistring også blant disse unge publikummerne. I samarbeid med dansepedagog Mona Rinde Viland har Carte Blanche laget en omfattende læreveiledning til Uprising med både for- og etterarbeid. Dette inkluderer at elevene gjør internettbasert research om Carte Blanche og Hofesh Schecter i forkant av forestillingen, og oppfordres til å skrive sin egen anmeldelse i etterkant, slik at de også blir bedre kjent med teaterkritikk som sjanger. Uprising gir ikke bare elevene et innblikk i noe av det beste innen samtidsdans, men er også et fint utgangspunkt for en diskusjon knyttet til konvensjoner for gutters og jenters adferd, som for eksempel hvordan vennskap og følelser uttrykkes ulikt for kjønnene, hvilken adferd som er akseptabel og hvorfor sinne og aggresjon ofte knyttes til gutter. Spirende styrke Uten ord dykker danserne dypt ned i en diskusjon omkring maskulinitet og mannlighet, de presenterer og leker med klisjeer knyttet til mannlig adferd med stor intensitet og detaljrikdom. Personifisert evolusjon, styrke, kraft, råskap og varhet flyter over scenen. De sju danserne er alle på scenen hele tiden uten at noen tar fokus fra de andre. Uprising er en sjeldent kollektiv forestilling. Karen Frøsland Nystøyl, NRK Etter forestillingen oppfordres elevene til å dele tanker om og inntrykk fra forestillingen i en åpen diskusjon med danserne som modereres av Carte Blanches egen informasjonsansvarlig. Workshop I tillegg til Uprising tilbyr Østfold kulturproduksjon en valgfri workshop i regi av en faginstruktør for både elever og lærere, to til tre uker i forkant av forestillingen. Denne danseworkshopen er rettet mot én klasse av gangen, og vil finne sted på skolen. Undervisningen kan være av både fysisk og teoretisk karakter, og vil ta utgangspunkt i stykkets innhold. Forestillingen er tilgjengelig: Uke 6 i Varighet: ca. 30 minutter danseforestilling og 30 minutter samtale/diskusjon. Spillested: Parkteateret i Moss og Brygga Kultursal eller Kulturhuset Blå Grotte. Skoler fra andre kommuner får gratis buss. Max elever pr. forestilling. Avhengig av kulturhus. Workshop er tilgjengelig: 2-3 uker før forestillingen. Varighet: 2 x 90 minutter. Sted: på skolene. Max en klasse av gangen. Foto: Erik Berg Målgruppe: og 3. trinn videregående opplæring. Norsk. VG 1 - Studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 - Yrkesfaglig utdanningsprogram og Mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres Bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv Bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster, på bokmål og nynorsk Mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Skrive fagtekster knytet til eget utdanningsprogram bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form, og formål VG 2 studieforberedende utdanningsprogram og Vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 1 / VG 2 Samfunnsfag Individ og samfunn Definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge Politikk og demokrati Gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom ulike kanaler for påverknad og kunne gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet Diskutere samanhengar mellom styreform, rettstat og menneskerettar Internasjonale forhold Bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten VG 1 Kroppsøving Idrett og dans Skape dansekomposisjonar og vere med i dans som andre har laga VG 2 Idrett og dans Utarbeide og gjennomføre ulike treningsopplegg med sikte på å forbetre ferdigheter i idrett og dans VG 1 Musikk, dans, drama Dans Utforske, utvikle og formgi egne bevegelser og uttrykk i relatert til dansens grunnelementer Utføre grunnleggende bevegelsesprinsipper i sceniske danseformer Utvikle kroppsbevissthet og beskrive egne danseerfaringer Planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i dans inngår Drama Observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk Planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i drama inngår Valgfritt program; - Bevegelse Grunntrenning Vise og forklare sammenhenger mellom kropp og bevegelsesaktiviteter Utforskning og samhandling Utforske forholdet mellom dans, bevegelse og musikk, utvikle rytmisk bevissthet og overføre ulike rytmer til bevegelse Anvende ulike inspirasjonskilder som grunnlag for utfoldelse og fysisk uttrykk Valgfritt program Danseteknikker Utøvelse VP1 Vise grunnleggende prinsipper for klassisk ballett, jazzdans og moderne dans/ samtidsdans Utforske og beskrive de ulike danseteknikkenes stil og bevegelseskvaliteter utforske og anvende bevegelser gjennom improvisasjon Refleksjon Beskrive riktig bruk av plassering i danseutøvelser Reflektere over og beskrive de ulike danseteknikkenes relasjon til musikk Beskrive relasjoner mellom improvisasjon og danseteknisk utvikling VG 2 / VG 3 Programområde, Dans. Dans i perspektiv 1 Dans, estetikk og samfunn Beskrive og reflektere over dansens ulike former, funksjoner og rolle i samfunnet Beskrive egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk Dansekomposisjon og koreografi Beskrive og anvende formelementer fra andre kunstuttrykk til å skape egen koreografi Beskrive egen og andres koreografi Dans i perspektiv 2 Dans, estetikk og samfunn Fortolke og vurdere egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk Dansekomposisjon og koreografi Vurdere egen og andres koreografi Valgfritt programfag; - Scenisk dans fordypning 1. Utøvelse Reflektere over og formidle hvordan relasjoner mellom musikk og dans påvirker danseuttrykket Formidling Anvende ulike tilnærmingsmåter ved innstudering av dansemateriale - Scenisk dans fordypning 2. Gi konstruktiv tilbakemelding til andre og selv nyttiggjøre seg slik tilbakemelding Formidling: Planlegge, gjennomføre og vurdere sceniske visninger

9 16 SCENEKUNST SCENEKUNST 17 Wear it like a crown med Cirkus Cirkör Sirkus har tradisjonelt vært sett på som en underlegen kunstform. Cirkus Cirkör derimot, er blant nysirkusensemblene som har endret denne holdningen ved å benytte sirkus som et virkemiddel i en større kunstnerisk visjon. I dag er Cirkus Cirkör anerkjent som et av Europas ledende nysirkusensembler. Forestillingen er regissert av Tilde Björfors, regissør og kunstnerisk leder av Cirkus Cirkör. Musikken er komponert av norske Rebekka Karijord, og tittelen er hentet fra hennes sang med samme navn fra albumet The Nobel Art of Letting Go. Wear It Like A Crown handler om å ta vare på redsler og feil og bære dem som en krone. Polere dem og erkjenne dem med stolthet. I denne tragikomiske og absurde forestillingen utforsker Cirkör kaos og orden og forvandlingen av risiko til muligheter. På en roterende scene beveger sirkusartistene seg gjennom en verden av illusjoner, skyggelek, knivkasting, akrobatikk, sjonglering og drama. Seks særegne karakterer, som alle føler seg som den mest ensomme på jorden, strever med hvert sitt dilemma. Alle har en unik måte å nå frem til hverandre på, blant annet ved hjelp av pingpongballer og sugekopper. I Wear It Like A Crown undersøker Tilde Björfors livets store spørsmål. Forestillingen er tredje del av en trilogi om kroppen. I første del, 99% ukjent, var publikum med på en reise inn i menneskekroppen blant celler og neuroner. Inside Out følger hjertet, og Wear It Like A Crown søker orden i konfliktene mellom venstre og høyre hjernehalvdel. Jag intresserar mig för den ordning som finns i det okontrollerade och kaoset. Vi har byggt upp ett samhälle Foto: Mattias Edwall som är strukturerat i alla led från barnuppfostran till yrkesliv genom vänster hjärnhalvas mer logiska ordning och strukturer. Jag ser det som ett samhällsproblem. Det är livsviktigt att den högra hjärnhalvan får ta större plats, sier Björfors. Wear It Like A Crown er en del av Tilde Björfors forskning ved den statlige Dans og Cirkushøyskolen i Stockholm der hun undersøker muligheter og risikoer som tema i forskningsprosjektet Nycirkus som gränsöverskridare i konst och samhälle. Prosjektet har sirkus og sirkuskunstnere som utgangspunkt, men er tverrfaglig og bygger på samarbeid med forskere fra fagkretser som økonomi/lederskap, psykologi/nevrologi, etnologi/pedagogikk og filosofi. Cirkus Cirkör ble etablert i 1995 av Tilde Björfors og en liten gjeng ildsjeler, og har vokst til en svensk institusjon med egen skole, ungdomsensemblet Ung Cirkör, eventbyrå og omfattende konsulentvirksomhet i endringsprosesser og organisasjonsbygging i næringslivet. I løpet av årene har mer enn barn deltatt i Cirkörs pedagogiske programmer både i og utenfor skolene. I samarbeid med pedagoger har Cirkör selv utviklet en omfattende læreveiledning til Wear It Like A Crown, med informasjon om forestillingen, prosessen med å lage den og forslag til både for- og etterarbeid. Ett helgjutet litet allkonstverk. Tilde Björfors föreställning integrerar humor och sensualitet, filmsekvenser som kunde vara gjorda av den franske regissören Jean-Pierre Jeunet, och högklassig cirkus som man baxnar av. Den sex man starka truppen visar att det finns cirkus i både plastpåsar, avloppsrensare, motorsågar och pingisbollar. Inget föremål är för trist eller praktiskt för att inte rymma lite magi. Man lämnar Cirkus Cirkör med en helt ny blick på cirkuskonsten och tillvaron, och för egen del tar jag faktiskt med mig en liten handfull egna idéer om hur man skulle kunna utmana tyngdlagen. Det är en föreställning man blir både yr, omskakad och upplyft av. Rikard Loman, DagensNyheter Kultur&Nöje Att se Cirkus Cirkör första gången är en uppenbarelse. Det är under den där scenen, någonstans i andra akten av Cirkus Cirkörs nya föreställning, som jag får en upplevelse av att befinna mig på gudstjänst. Liturgin känns igen: att vi måste älska oss själva för alla de egenheter vi har, och att vi måste acceptera våra rädslor för att kunna övervinna dem. Och även om symbolerna som används är unika så känns deras funktion igen: de blir till verktyg för att skapa handlingar som uttrycker en tro. Fredrik Pålsson, Sydsvenska Dagbladet Forestillingen er tilgjengelig: uke 44 eller 45 i Varighet: 120 minutter. Spillested: Blå Grotte i Fredrikstad, gratis bussing av elever fra andre byer. Max 450 elever pr. forestilling. Målgruppe: Videregående opplæring; og 3. trinn. Norsk VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 yrkesforberedende utdanningsprogram. Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres VG 2 Kroppsøving. Trening og livsstil Bruke treningsmetoder og øvingar innanfor spenst, snøgleik, koordinasjon og teknikk VG 1 Musikk, dans, drama. Drama Observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk VG 2 Drama. Felles programfag, - Drama og samfunn Dramapedagogisk forståelse Drøfte sammenhenger mellom lek, drama og teater Gjøre rede for et utvalg dramapedagogiske metoder og beskrive hvordan de kan brukes - Teater og bevegelse 1 Fysisk grunnlagstrening Bruke dynamikk, økonomisering, energi, tyngdekraft og balanse Skapende arbeid Drøfte bevegelse og handling som virkemiddel i en forestilling - Teater og bevegelse 2 Fysisk grunnlagstrening Praktisere uliketradisjoner og retninger i bevegelsesfaget Skapende arbeid Gjøre rede for betydningen av ekspressivitet i kunstnerisk utøvende virksomhet presentere og drøfte muligheter som ulike tradisjoner og retninger i bevegelsesfaget gir i utøvende og skapende arbeid Lage og framføre uttrykk med bevegelse og handling i abstrakt, konkret og fortellende form VG 1 / VG 2 Samfunnsfag. Kultur Definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid VG 1 Medier og kommunikasjon. Yrkesfaglig utdanning. Mediekommunikasjon Gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller Formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper Gjøre rede for kjennetegn for dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde-, og lydmediene eller en kombinasjon av dem Utøve enkel analyse og kildekritikkinnen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier Drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter Formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og framheving Bruke dramaturgi og fortellerteknikker i egne medieproduksjoner VG 2 Medie og kommunikasjon Mediekommunikasjon Bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter Drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon Bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde- og lydproduksjoner og kombinasjoner av disse og begrunne valgene Bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter

10 18 VISUELL KUNST VISUELL KUNST 19 Foto: Uttryckslabbet Foto: Maria Brevik Gadusch Plusch! Foredrag og verksted om assosiasjonslek og å tenke utenfor boksen Hvordan oppdaget Newton tyngdekraften? Hvordan fant Marie Curie frem til stoffet Radium? Hva gjorde Leonardo Da Vinci til multi-geni? De har alle til felles at de benyttet kreativitet for å kunne se på verden med nye øyne. Hva er assosiasjoner og hvordan kan de utvikles? Her får du et innblikk i kunstens fantastiske verden av lek og oppfinnsomhet, metoder for å utvikle løsningsorienterte tanker og se nye muligheter. Det å skape kunst eller jobbe kreativt kan sammenlignes med entreprenørskap, å få noe til å endre retning, hvor nye innfallsvikler oppdages og utvikles. I foredraget veksler skuespiller Eva Dal og kunstner Putte H. Dal mellom tradisjonell forelesningspresentasjon og absurde scenetablåer. De bruker en kombinasjon av billedpresentasjoner på lerret og fysiske objekter i et scenisk uttrykk for å belyse temaet kreativitet. Kreativitet er en egenskap samfunnet ønsker seg mer av. Og dette er et foredrag og workshop med engasjement og innsyn i metoder for å oppnå en leken evne til problemløsning. Performance-foredrag er ment som en inspirasjon og vise en leken tilnærming til kreativitet. Kunst stimulerer og aktiverer hjernen på en annerledes måte enn fakta, og gjennom forbløffelse, overraskelse, humor og glede så brytes barrierer og vante tankemønstre. Workshop: Workshopen stimulerer og gir nye impulser til ulike koblinger. Oppgavene er hjernegymnastikk hvor vi trener på assosiasjoner, brainstorming og det å tenke raskt og utenfor boksen. Workshoppen er en inspirasjon for lærere og elever Assosiasjonsleker og oppgaver Oppvarming - tankelek Levende skulptur kroppen som redskap Tegneoppgave og assosiasjoner Gruppearbeid og presentasjon Foredrag er tilgjengelig: uke 11, 12 og 13 i Sted: Auditorium med projektor og lerret. Varighet: 30 minutter. Max 100 elever eller hvor mange salen tåler. Workshop er tilgjengelig: uke 11, 12 og 13 i 2012 Sted: Klasserom. Varighet: to klokketimer. Max 30 elever pr. workshop. Foto: Maria Brevik Målgruppe: Videregående opplæring 1., 2. og 3. VG 1 Studieforberedende utdanning og VG 2 Yrkesforberedende utdanning Norsk. Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres. bevegelse, grafikk og design Gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten VG 2 Studieforberedende utdanning.. Vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 1 Design og håndverk Produksjon Utvikle ideer og tjenester som grunnlag for egen produksjon og entreprenørskap i tråd med yrkesmessige behov Visualisere egne ideer ovenfor kunder, brukere og andre medarbeidere Bruke farge og formelementer i praktisk arbeid for å skape et bestemt uttrykk i produkter Lage og bruke arbeidstegninger og annen relevant dokumentasjon i arbeid med produktutvikling og produksjon Eksperimentere målrettet med teknikker, form, farge, materialer og redskaper Kvalitet og dokumentasjon Reflektere over og vurdere eget og andres arbeid som grunnlag for å tolke trender og finne fram til egne utviklingsbehov Presentere, begrunne og argumentere for egne produkter, tjenester og produksjonsprosesser med tanke på markedsføring og salg Studiespesialisering med Formgiving. Visuelle kunstfag 1. Teikning og farge Bruke ulike teikneredskapar, materiale og teknikkar i arbeid med frihandsteikning Bruke proporsjonar i arbeid med portrett, naturformer og gjenstandar Bruke komposisjonsprinsipp for å visualisere inntrykk, idear og bodskapar Form og materialer Kombinere fargar, former og materiale til eit tilsikta uttrykk Bruke varierte materiale, reiskapar og teknikkar i skapande arbeid Kunst og kultur. Gjere greie for særtrekk ved ulike epokar på 1900-talet og fram til i dag Kjenne at formspråk, symbol og materialbruk i kunst, bilete og formuttrykk fra ulike kulturar i vår tid Visuelle kunstfag 2. Teikning og farge. Bruke valør, farge og form i frihandsteikning og maling for å få fram ulike uttrykk Forklare symbolverdien til fargar i ulike samanhengar Komponere eigne uttrykk med utgangspunkt i sentrale komposisjonsprinsipp Planleggje utforming av skulptur og instalasjon Form og materiale Bruke varierte materiale og reiskapar og teknikkar i arbeid med tredimensjonal form Organisere form og rom for å oppnå eit tilsikta uttrykk Visuelle kunstfag 3. Teikning og farge. Utarbeide idéskisser til utsmykkingsoppdrag Form og materiale. Kombinere ulike materiale og teknikkar i arbeid med instalasjonar og dekorative komposisjonar VG 1. Musikk, Dans, Drama. Drama. Utvikle improvisasjon til scenisk form med utgangspunkt i ulike typer materialer, temaer og tekster Observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk VG 2. Programområde: Drama. Valgfritt program; Teater produksjon 1. Sjanger og spillestil Drøfte tilnærmingsmåter til ulike sjangerer Teaterproduksjon 2. Scenisk utforming. Gjøre rede for bruk av ekspressivitet i skuespillernes uttrykk Bruke ulike spillestiler i forhold til scenisk form Eksperimentere med sceniske virkemidler i forhold til roller og scenisk form Drøfte spillestil, virkemidler og tilnærmingsmåter Gjøre rede for bruk av ekspressivitet i skuespillernes uttrykk Bruke ulike spillestiler i forhold til scenisk form Eksperimentere med sceniske virkemidler i forhold til roller og scenisk form Drøfte spillestil, virkemidler og tilnærmingsmåter

11 20 VISUELL KUNST VISUELL KUNST 21 Foto: Marthe Thorshaug Legenden om Ygg Deyr fé, deyja frændr, deyr sjalfr it sama, en orðstírr deyr aldregi, hveim er sér góðan getr. Legenden om Ygg er en mystisk, mørk, fengslende og vakker video. Vi følger en gjeng jenter i et hestemiljø ute på bygda i Norge et sted. Under en sterk og dominerende leder drives jentene til farlige oppdrag i nattens mørke. Bilveien brukes til å teste hestene og rytternes mot når jentene rir om kapp med bilene. På veien mot å bli fryktløse riddere forårsaker de mystiske bilulykker. Legenden om Ygg viser til en islandsk saga som kunstneren har forvandlet til en moderne legende om dødsryttere i dagens Norge. Videoen er en krysning mellom det dokumentariske, fiktive og mytiske. Den tar opp spørsmål rundt identitet og tilhørighet, og jakten på det åndelige. Ygg er et av kallenavnene for den norrøne guden Odin, og betyr ond eller slem. Ygg er også navnet på Islandshesten som sammen med sin rytter er hovedkarakterene i dette mørke vinterdramaet. Bundet sammen av vennskap, tillit og kontroll blir Ygg og hans rytter til én og samme kraft. Døyr fe; døyr frendar; døyr sjølv det same. Men ordet um deg aldri døyr vinn du eit gjetord gjævt. The Legend of Ygg is an arresting 17-minute thriller art film that merges ancient mythology with current circumstances. Anmeldelse av Bev Questad i Sitat fra Håvamål, vers 76 på norrønt og norsk brukt som sitat i Legenden om Ygg. Old legends tell of riders following mountain paths so steep and narrow that there was only room for one. When two riders met one of them had to jump off the cliff. It was always the most fearless rider who could continue on her way. - Sitat fra filmen Legenden om Ygg. I den islandske sagaen blir dødsrytterne forbundet med det onde, med en fascinasjon for død og forgiftet av tanken på seier. Kunstneren har flyttet disse litterære og historiske karakterene inn i vår tid, og har laget en moderne legende om dødsrytterne i dagens Norge. Historien handler om menneskers ondskap. En egoistisk søken etter oppfyllelse av spirituelle og åndelige behov. Et sterkt behov for tilhørighet som alt for ofte ender i ekstremisme. Legenden om Ygg ble vist på Momentumbiennalen i Moss i 2009 og er innkjøpt av Punkt Ø. Punkt Ø er fylkesgalleri for Østfold og driver både Galleri F15 og Momentum kunsthall. Marthe Thorshaug (f.1977) er kunstneren bak Legenden om Ygg fra Hun er bosatt i Oslo og på Hamar og har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo. Thorshaug jobber både med foto og film. Hun har hatt flere separatutstillinger i Norge, og har vært representert på flere kollektivutstillinger i Norge, Sverige og i Washington, USA. Filmene hennes har også blitt vist på utvalgte festivaler i Reykjavik, Paris, Oslo og Århus. Filmen varer 17 minutter og er en del av et opplegg over to skoletimer med formidling, diskusjon og oppgaver fra en formidler fra Punkt Ø. Forestillingen er tilgjengelig: uke 9, 10 og 11 i Varighet: 2 skoletimer. Filmen varer 17 minutter, resten blir brukt til formidlingsopplegg. Spillested: På skolen, i klasserom med projektor og mulighet for blending. Max 30 elever pr. forestilling. Målgruppe: Videregående opplæring 1., 2. og 3. Norsk. Norsk VG 1 studieforberedende utdanning og VG 2 Yrkesforberedende utdanning Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres Mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv : bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål Vurdere fortellermåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkedikning fra flere land Gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilke rolle de spiller i offentligheten Beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i sosiale sammenhenger VG 2 Studieforberedende utdanning og Analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og internett Vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 3 Studieforberedende utdanning Skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk Skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig Engelsk. VG 1 Studieforberedende og yrkesfaglig utdanning Språklæring Utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk Kommunikasjon Forstå og bruke et bredt generelt ordforråd og et faglig ordforråd knyttet til eget utdanningsprogram Uttrykke seg skriftlig og muntlig på en nyansert og presis måte med flyt og sammenheng Skrive formelle og uformelle tekster med god struktur og sammenheng om personlige og samfunnsmessige temaer Kultur, samfunn og litteratur Drøfte engelskspråklige tekster fra et utvalg av sjangerne dikt, novelle, roman, film og skuespill fra ulike deler av verden VG 1 / VG 2 Samfunnsfag. Individ og samfunn. Definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge Kultur Definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid VG 1 Studiespesialiserende utdanning med formgiving. Visuelle kunstfag 1 Kunst og kultur. Gjere greie for særtrekk ved ulike epoker på 1900-talet og fram til i dag Kjenne at formspråk, symbol og materialbruk i kunst, bilete og formuttrykk frå ulike kulturar i vår tid Valgfritt programfag; - Visuell kultur og samfunn. Visuell kultur og samfunn Analysere og samanlikne nokre sentrale verk frå kunsthistoria og samtida, nasjonalt og internasjonalt Vurdere utstillingar og nettbaserte kunstpresentasjoner Bruke fagterminologi i tolking og vurdering og formidling av kunst Vurdere bruk av bilete, grafikk, foto, film og moderne visuelle medium i eit samfunnsperspektiv Yrkesfaglig utdanningsprogram, Medier og kommunikasjon. VG 1. Mediekommunikasjon Gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller Formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper Gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde-, og lydmediene eller en kombinasjon av dem. Drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter Bruke dramaturgi og fortellerteknikk i egne medieproduksjoner Medieproduksjon Planlegge, produsere og presentere tekst, lyd, stillbilder, levende bilder og kombinasjoner av disse i aktuelle formater og standarder til trykte og elektroniske medier VG 2. Mediekommunikasjon Bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter Drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon Bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde-, og lydproduksjoner og kombinasjoner av disse, og begrunne valgene Drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn Analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i mediehistorien Bruke dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter Medieproduksjon Planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier Bruke grunnleggende fagterminologi og forklare ulike medietypers produksjonsforløp fra idé til ferdig produkt

12 22 MUSIKK MUSIKK 23 Terje Vigen - Jan Erik Vold og Knut Reiersrud Vi er veldig glade for at to store personligheter i norsk kulturliv, Jan Erik Vold og Knut Reiersrud har sagt seg villige til å reise på turné i videregående skoler i Østfold. Sammen har Jan Erik Vold og Knut Reiersrud laget en høyst original tolkning og tonesetting av klassikeren Terje Vigen av Henrik Ibsen. Jan Erik Vold leser diktet og Knut Reiersrud spiller en gammel Arlo Guthrie slager som viser seg å nesten gå opp med diktlinjene. En amputert og leken klassiker med andre ord. Ibsen møter countryblues Som poet og formidler av andres poesi har Jan Erik Vold satt sitt tydelige preg på norsk diktning gjennom nesten 40 år. Knut Reiersrud er en av Norges mest markante bluesgitarister og komponister. Fredrik Wandrup i Dagbladet skrev følgende etter at de to hadde spilt Terje Vigen under Litteraturfestivalen på Lillehammer: Fortida blir forvandlet til framtid når man tar en gammel dikter, legger ham på gitaren, vipper ham litt opp og ned på strengene, snur ham i luften og lar ham lande for eksempel på konsertlokalet Bingon nederst i gågata på Lillehammer Metoden funker. Jan Erik Vold og Knut Reiersrud har gjort akkurat dét når de henter fram det 43 vers lange lyriske eposet Terje Vigen av Henrik Ibsen, tilsetter en dose countryblues og lar diktet skride frem så det fosser om baugen. Teksten passer forbløffende godt til en melodi mange kjenner, nemlig Arlo Guthries vise Alice s restaurant fra filmen med samme navn... Illustrasjon: Jan O. Henriksen Vold og Reiersrud Jan Erik Vold (født 18. oktober 1939 i Oslo) er lyriker, oversetter og litteraturskribent og -formidler. Han har gjennom hele sin tid som kunstner hatt en særlig evne til å nå ut i offentligheten, både med sin egen og andres lyrikk og med sine politiske meninger. Han har bidratt sterkt til å fornye poesisjangeren i Norge og skape interesse for lyrikk. Jan Erik Vold var et sentralt medlem i Profil-kretsen og han har vært en av de mest innflytelsesrike lyrikerne i sin generasjon. En av visjonene med den poetiske praksisen hans har vært å bringe hverdagsspråket inn i lyrikken og bryte med den tradisjonelle lyrikkens tendens til «å illustrere verden gjennom smukke bilder og blide rytmer.» Han har også kjempet mot sentrallyrikkens «jegtrykk», dvs. dikterens trang til å la diktet skildre hans eller hennes indre verden. Vold erstatter jeg-opptattheten med en interesse for tingene og de ytre omgivelsene, og metafor og symbol med bilder som ikke illustrerer, men som er en tanke eller en følelse. Han introduserte retninger som imagisme og konkretisme i Norge, både gjennom tidsskriftartikler og gjennom egen praksis. Under den konkrete overflata fornemmes en verdensanskuelse som er i slekt med Samuel Becketts; en godtakelse av at menneskets grunnvilkår er ingenting, og at alle forsøk på å skape mening i tilværelsen er rene fiksjoner. Av andre inspirasjonskilder kan nevnes de svenske fyrtiotalisterna, japansk haikudiktning og amerikansk beatpoesi. Henrik Ibsens tekst fremføres som skillingstrykk i countryblues -versjon. Knut Reiersrud (født 12. februar 1961) er blues-gitarist og komponist, kjent fra en rekke samarbeid i ulike musikksjangere, og bidrag til rundt hundre innspillinger. I sine yngre år spilte han conga, piano og gitar. Et samarbeid med Buddy Guy og Otis Rush i Chicago (1979) foranlediget utgivelser med Chicago Blues Meeting (1988). Han fikk Spellemannprisen 1991 og Spellemannprisen 2004, samt Gammleng-prisen i 1992 i klassen studio. Som programleder for Bluesasylet sammen med Knut Borge har han blitt ytterligere kjent for norske ører. Reiersrud spiller i buskerud med Vidar Busk, og deltok i 2007 på Jon Larsens surrealistiske Strange News From Mars. Forestillingen er tilgjengelig: uke 3, 4 og 5 i Varighet: 45 minutter. Spillested: I skolens aula eller på det lokale kulturhuset. Max 200 elever pr. forestilling. Dette avhenger av spillested. Foto: Ulla Montan Foto: Reiersrud Målgruppe: Videregående opplæring 1., 2. og 3. Norsk. Norsk VG 1 studieforberedende utdanning og VG 2 Yrkesfaglig utdanning og påbygging til generell studiekompetanse.. Mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktører og tilhører Bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster. Drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og saksprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk Gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilke funksjoner de har. bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål Gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten i dag Beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger VG 2 Studieforberedende utdanning og. Vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige roller Lese et utvalg av sentrale norske tekster fra middelalderen og fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold Analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmålene tekstene tar opp og verdiene de representerer Skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie Gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og original Analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og internett Vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier Forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870 Forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene VG 3 Studieforberedende utdanning og Analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere Skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig Sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet Bruke biblioteket sentrale database og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider Gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne VG 1 Musikk, dans, drama. Valgfritt program; - Lytting. Musikkforståelse Bruke grunnleggende lytteteknikker Beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk Beskrive og reflektere over ulike musikalske uttrykk Musikkens elementer Gjenkjenne og beskrive musikkens grunnleggende elementer med utgangspunkt i klingende musikk og enkle notebilder

13 24 MUSIKK MUSIKK 25 Goldbervariasjonene - av J.S Bach, med Joanna MacGregor Pianist i verdensklasse Engelske Joanna MacGregor har gjennom flere tiår vært en av de mest allsidige og nyskapende pianistene i verden. Hun ble nylig utnevnt til Head of Keyboard ved Royal Academy of Music i London. MacGregor har utgitt mer enn 30 soloplater i alt fra klassisk til jazz og samtidsmusikk. Hun har turnert i mer enn seksti land og vært solist med mange av verdens ledende orkester, blant annet New York Philharmonic Orchestra og Oslo filharmoniske orkester. Goldbergvariasjonene, tittelside til partituret av J.S Bach Foto: Pål Hansen I tillegg til en omfattende virksomhet som pianist, er hun også aktiv som komponist, arrangør og dirigent. Den klassiske musikken har forblitt kjernen i hennes repertoar, men hun har hele sitt liv krysset grenser og samarbeidet med utøvere fra andre sjangrer, kulturer og kunstformer. MacGregor har tidligere besøkt Østfold som utøver under Essens musikkfestival, og våren 2010 skal hun på en landsdekkende soloturné gjennom Norge i regi av Rikskonsertene. I like Bach s comment that the music is prepared for the soul s delight of music-lovers Joanna MacGregor J. S. Bachs gigantiske komposisjon Goldbergvariasjonene regnes blant de absolutte høydepunkter innen instrumentalmusikk. Verket har enorme dimensjoner i tid, stil og uttrykk. Det krever en umenneskelig teknikk og konsentrasjon ut over det vanlige for å spille disse stykkene. Goldbergvariasjonene krever musikalsk fordypning, evne til å gjenskape geniale ideer, fortolke dem og skape dem på nytt. Her får elevene en sjelden anledning til å høre dette mesterverket for klaver fremført av en av verdens ledende pianister. Barokk og barokken er både en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til og 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Goldbergvariasjonene Goldbergvariasjonene ble skrevet av Johan Sebastian Bach til hans unge elev, Johann Gottlieb Goldberg, som hadde i oppdrag å spille for den russiske grev Keyserlingk. Greven ble så begeistret for stykket at Bach fikk 100 Louis d or gullmynter som betaling. Dette var den beste betalingen Bach fikk for noe verk. Goldbergvariasjonene tar utgangspunkt i en enkel melodi, som deretter varieres på 30 ulike, og til dels svært så kompliserte måter. Det er ikke for ingenting at Goldbergvariasjonene på tross av sin skjønnhet kalles for the music of intellect. Variasjonene er blitt mye spilt av konsertpianister gjennom årene. I vår tid er det Glenn Goulds innspilling som er mest kjent. Goldbergvariasjonene tilhører barokken og har etter hvert blitt er en del av kjernerepertoar for alle pianister. I had the score of the Goldberg Variations on my piano for twenty years before I dared open it. ( ) The Goldberg Variations demand a disciplined technique, but one that is mercurial and flexible; players are forced to acquire a quick brain to dodge between different dance styles, with their filigree, cunning counterpoint. Joanna MacGregor. Forestillingen er tilgjengelig: uke 12 og 13 i Varighet: ca minutter. Innledning ved Joanna MacGregor Spillested: Kulturhus, eventuelt tilrettelagt på skolen. Avhenger av forhold og instrument. Max 100 elever pr. forestilling. Målgruppe: Videregående opplæring 1., 2. og 3. Norsk. Norsk. VG 1 studieforberedende utdanning og VG2 yrkesforberedende utdanning.. Mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres. Bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster på bokmål og nynorsk Mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Bruke datateknologi til å arkivere og systematisere tekster VG 2 studieforberedende utdanning og Forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene VG 3 studieforberedende utdanning og. Skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk Skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig Gjennomføre arbeid med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne VG 1 Musikk, Dans, Drama. Musikk. Planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i sang inngår Valgfritt programfag - Lytting. Musikkforståelse. Bruke grunnleggende lytteteknikker Beskrive over og reflektere over egen opplevelse av musikk Beskrive og reflektere over ulike musikalske uttrykk Musikkens elementer. Gjenkjenne og beskrive musikkens grunnleggende elementer med utgangspunkt i klingende musikk og enkle notebilder Valgfritt programfag - Musikk. Anvendt musikklære. Høre, skrive og synge enkle melodier og rytmer Kjenne igjen og notere forespilte treklanger og enkle akkordrekker VG 2 / 3 - Musikk i perspektiv 1. Musikk i perspektiv 1. Beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk fra ulike sjangere og epoker Beherske ulike lytteteknikker Gjenkjenne sentrale instrumenter og besetningstyper i forskjellige musikalske sjangrer og epoker Musikkhistorie. Beskrive hovedlinjene i musikkhistorien fra middelalderen og fram til 1900, med vekt på norsk og europeisk kunstmusikk, samisk musikk og norsk folkemusikk Beskrive og reflektere over karakter og stilistiske virkemidler i musikk fra middelalderen og fram til 1900 Gjenkjenne og beskrive sentrale komposisjonstyper, former og besetninger i musikk fra middelalderen og fram til 1900 Dokumentere kunnskap om sentrale komponister, stilskapere, utøvere og et utvalg verk fra middelalderen og fra til 1900 Sette musikk fra middelalderen og fram til 1900 inn i en politisk, økonomisk, sosial og kulturell kontekst VG 2 / 3 Musikk i perspektiv 2. Musikkhistorisk fordypning. Dokumentere kunnskap innen to valgte fordypningsemner gjennom muntlig og skriftlig presentasjon Beherske et relevant musikkfaglig begrepsapparat Sammenligne og drøfte stiltrekk ved musikk fra ulike sjangrer eller stilarter Historie, VG 3 studieforberedende utdanning og Samfunn og mennesker i tid Gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan sees i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder Studiespesialiserende med formgiving. Visuelle kunstfag 3. Kunst og kultur: Gjere greie for hovudtrekk i vestlig kunst frå 1600 til 1900 Beherske fagterminologi i tolkning og samanlikning av kunstuttrykk Setje kunstverk inn i ein samfunnsmessig og idehistorisk samanheng

14 26 CROSSOVER CROSSOVER 27 Breaking Barricades Breaking Barricades er en arena der norsk rock, hip hop og breakdans møter tradisjonelle mosambikanske musikk- og danseuttrykk. 26 unge utøvere står klare til å ta elevene med på en musikk- og danseforestilling utenom det vanlige! Sang- og dansekompaniet Xindiro har reist den lange veien fra Mosambik med 14 musikere og dansere i alderen år. De er kommet for å møte 12 dansere og musikere rekruttert fra kulturmiljøet i Østfold i samme aldersgruppe. Sammen utveksler de musikk og dans fra sine respektive kulturer og lager et show med inspirasjon fra både Afrika og Europa. I et fyrverkeri av en forestilling møter elevene utøvere som gyver løs på etablerte sannheter med materiale som spenner fra tradisjonell og moderne afrikansk musikk og dans til moderne europeiske uttrykk. Med tempo, kreativitet og energi vil utøverne vise at tross geografiske- og kulturelle forskjeller har mennesker mange likheter gjennom musikk og dans, og hvordan man bruker kultur til å kommunisere. Breaking Barricades er satt sammen av utøvere fra Xindiro Compania de Canta e Dança og lokale hip-hop- og breakdansere fra Østfold. Alle danserne blir akkompagnert av unge, dyktige rockemusikere fra Østfold, med egne uttrykk og eget materiale. Forestillingen Breaking Barricades ble første gang vist for ungdomsskolene i Fredrikstad i 2008 i samarbeid med Østfold kulturproduksjon. I 2009 ble forestillingen vist i Maputo, Mosambik for ungdomsskoler og videregående skoler. Breaking Barricades ble samme år invitert til å delta på den internasjonalt renommerte festivalen HAIFA, Harare International Festival of the Arts. I 2010 ble det gjennomført en turné i Mosambiks tre sørligste provinser på ungdomsskoler og videregående skoler. I løpet av den to uker lange turneen dannet både deltakere og tilskuere seg nye bilder av musikk og dans fra nord og sør. Samarbeidsprosjektet Breaking Barricades er støttet av Vennskap Nord-Sør og Den Norske ambassade i Maputo. Kulturskolen i Fredrikstad er prosjektansvarlige i samarbeid med dansekompaniet Xindiro og kunstskolen Escola Nacional de Artes Visuais i Maputo. Workshop Breaking Barricades tilbyr en halv dags workshop i dans og trommer i forkant av skoleforestilling som blir holdt samme dag. Resultatet av workshopen vil bli brukt i forestillingen ved den enkelte skole. Skolene bestemmer selv hvilke elever som får benytte de 30 ledige plassene i workshoppen, og hvilke elever som får komme og overvære den endelige forestillingen på slutten av dagen. Workshop er tilgjengelig: uke 38 og 39 i Varighet:2,5 timer. Sted: Stort klasserom. Max 30 elever pr. workshop. Workshopen ledes av fire musikere og to dansere. Forestilling er tilgjengelig: uke 38 og 39 i Varighet: 45 minutter. Sted: Gymsal/aula Max 300 elever, eller så mange salen tåler. Foto: Helga Aakre Målgruppe: Videregående opplæring 1., 2. og 3. Norsk. Norsk VG1 - studieforberedende utdanning og VG2 - yrkesforberedende utdanning. Mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres Bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole samfunn og arbeidsliv. Kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål Forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet VG 2 studieforberedende utdanning og påbygging. Forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene Drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtids tekster i ulike sjangere VG 1 / VG 2. Samfunnsfag. Individ og samfunn. Definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialisering av ungdom i Norge Kultur Definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid Forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rassisme kan motarbeidast Gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur Internasjonale forhold Gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Norge som internasjonal aktør gjere greie for årsaker til at some land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda VG 1. Musikk, Dans, Drama. Musikk. Beherske grunnleggende pusteteknikk og oppvarmingsøvelser for stemmen Utforske og bruke grunnleggende prinsipper for tonedanning i korsang Beherske god tekstuttale Følge instruksjon og ledelse Planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter sang inngår Dans Utforske, utvikle og formgi egne bevegelser og uttrykk relatert til dansens grunnelementer Utføre grunnleggende bevegelsesprinsipper i sceniske danseformer Utvikle kroppsbevissthet og beskrive egne danseerfaringer Planlegge, gjennomføre og reflektere over ferdigheter der dans inngår Valgfritt program: - Bevegelse. Utforsking og samhandling. Utforske forholdet mellom dans, bevegelse og musikk, utvikle rytmisk bevissthet og overføre ulike rytmer til bevegelse Utforske og reflektere over egen bevegelsesmuligheter og anvende dem i skapende arbeid Anvende ulike inspirasjonskilder som grunnlag for utfoldelse og fysisk uttrykk - Musikk. Samspill Framføre musikk i samspill med andre Bidra aktivt til det musikalske fellesskapet Bidra til den praktiske gjennomføringen av samspillaktiviteter Anvendt musikklære. Gjenkjenne og bruke skalaer og tonearter og spille/synge innefor dem Høre, skrive og synge enkle melodier og rytmer Hva er Østfold kulturproduksjon? Østfold kulturproduksjon er en fylkeskommunal virksomhet i Østfold fylkeskommune, og jobber blant annet med Den kulturelle skolesekken for grunnskolene og de videregående skolene i hele Østfold. Les mer om oss på www. ostfoldkulturproduksjon.no Hvordan bestille fra Den kulturelle skolesekken? Bestillingsfrist er , og skal gå gjennom skolens kulturkontakt. Send bestilling til turnékonsulent Ole Jacob Evensen: oleeve1@ostfoldfk.no (tlf: / ) Foto: Helga Aakre

15 Hva er Den kulturelle skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i skolen får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Satsingen forutsetter et samarbeid mellom kultur- og skolesektoren. Mål og prinsipp for satsingen er nedfelt i Stortingsmeldingen Kulturell skolesekk for framtida (Stortingsmelding nr. 8 ( )) Les mer på