MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 75/15 15/1541 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 70 BNR 3 OG 5

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Botnkrona Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 75/15 15/1541 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 70 BNR 3 OG 5 76/15 14/2254 ENDRING RENOVASJONSFORSKRIFT SHMIL - SLUTTBEHANDLING 77/15 13/1539 REGIONAL PLAN FOR BY- OG REGIONSENTERPOLITIKK - HØRING AV PLANPROGRAM 78/15 15/476 STARTLÅN OG TILSKUDD FOR VIDREFORDELING /15 15/878 NRK TV AKSJON 2015 VIDERE DISPONERING AV KOMMUNALE BYGG - GRØNNBYGGET Ettersendes. Arbeidsmøte: Organisering av kommunens politiske struktur. Reglement for godtgjørelse ved kommunale ombuds- og tillitsverv Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 75/15 Formannskapet Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/1541 Arkivnr.: GNR 70/3 og 5 SAK: KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 70 BNR 3 OG 5 I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 70 bnr. 3 og 5 i Alstahaug. II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: Eiendommen. Gnr. 70 bnr. 3 og 5 består av i alt 521,3 dekar. Av dette er 32,9 dekar dyrka, 59,2 dekar innmarksbeite, 112,4 dekar skog av ulik bonitet og 321 dekar myr, uproduktiv skog og jorddekt/skrinn fastmark. Det er ikke bolighus eller driftsbygninger på eiendommen Eiendommen har inntil i år vært brukt til sauebeite av to naboer, og eier har tidligere også eid gnr. 5 bnr. 1 i Alstahaug. Gnr. 5 bnr. 1 eies og drives i dag av selgers barnebarn. Erverver i dette tilfelle er sønn av selger. Erverver har ei søster. Søstera eier i dag gnr. 70 bnr. 10, som er det gamle tunet på bnr. 3 og 5. Tanken er at eiendommen skal videreselges til erververs sønn, men i første omgang skal gnr. 70 bnr. 3 og 5 brukes sammen med gnr. 5 bnr. 1. Ervervet er i utgangspunktet konsesjonsfritt, konsesjonslovens 5, men siden erverver ikke vil bosette seg på eiendommen, må han søke konsesjon, jfr. kons.l. 5 andre ledd. Lovgrunnlaget. Konsesjonsspørsmål styres av konsesjonsloven. I denne saken er 1,5,9 og 11 viktige paragrafer. 2

3 Sak 75/15 1.(lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1.framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 5. (unntak på grunnlag av erververens stilling) Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er: 1.eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. Konsesjonsplikt kan likevel følge av 7 annet ledd. 2. odelsberettiget til eiendommen. 3. staten. den fylkeskommune eller kommune der eiendommen ligger, såfremt ervervet gjelder en eiendom i område som omfattes av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og eiendommen i planen er utlagt til annet enn landbruksområde eller ervervet 4. skjer ved ekspropriasjon. Et kommunalt tomteselskap der vedkommende kommune har minst halvparten av kapitalen og flertallet i styret, likestilles med kommunen når det gjelder konsesjonsfrihet etter dette nummer. bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent i denne sammenheng, når ervervet skjer gjennom tvangssalg for å redde en fordring som erververen har panterett for i eiendommen. 5. Eiendommen må selges videre innen to år. Fristen regnes fra stadfestingen av auksjonsbudet og kan forlenges av departementet. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Det samme gjelder eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring dersom tillatelse til bebyggelse er gitt med sikte på boligformål. Erverver gjenlevende ektefelle eiendom fra sin avdøde ektefelle som eier eller ved uskifte, skal botiden gjenlevende har gjennomført før overtagelsen regnes mot plikttiden. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for samboere i ekteskapslignende forhold. Som samboere etter bestemmelsen her regnes samboere som fyller vilkårene i arveloven 28 a. Side 3 av 20

4 Sak 75/ (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. 11.(vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering. Erverver har overlatt sin tidligere eiendom gnr. 5 bnr. 1 til sønnen, som driver kjøttproduksjon på storfe. Gnr. 70 bnr. 3 og 5 skal brukes til beite for ungdyr. Gnr. 70 bnr. 3 og 5 skal senere overføres til erververs sønn. Når erverver ønsker å gå gjennom et ekstra ledd, er det fordi han vil søke om at søstra som eier gnr. 70 bnr.10, kan få fradelt et ekstra areal som tillegges bnr. 10, som en del av arveoppgjør. Han ønsker også å få klargjort grensene for eiendommen før den blir overlatt til sønnen. Dette er ikke forhold som er nevnt som forhold som direkte kan tillegges vekt ved spørsmål om konsesjon skal innvilges. Tanken om å ordne opp med søstra og få skikk på eiendomsgrensene, kan imidlertid sies å bidra til å legge forholdene bedre til rette for neste generasjon. Dette ervervet kan dermed sies å bidra til å oppfylle konsesjonslovens formålsparagraf, 1, punkt 1 og 2. Side 4 av 20

5 Sak 75/15 Prisen på eiendommen er satt til kr ,- og erverver har tidligere drevet som bonde. Når erverver søker konsesjon fordi han ikke skal bosette seg på eiendommen, er prisspørsmål og spørsmål om egnethet ikke aktuelle, jfr. konsesjonslovens 9 fjerde ledd. Forhold som da gjenstår å vurdere, er hensynet til bosettingen i området, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og om ervevet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Dessuten kan søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon tillegges vekt. Gnr. 70 bnr. 3 og 5 ligger på Tro, hvor aktivt landbruk har vært i sterk tilbakegang de siste tiårene. Eiendommen er ikke bebygd, og erverver kan ikke pålegges boplikt, jfr. rettskraftig dom fra Senja tingrett av 11. juli Det blir derfor feil å tillegge bosettingsspørsmålet vekt. Erververens sønn skal bruke gnr. 70 bnr. 3 og 5 til ungdyrbeite. Dyrene må fraktes med dyretransport og ferje og driftsmessig er dette ikke den mest gunstige løsning. Det fins imidlertid få om noen andre alternativer og Statens forkjøpsrett er opphørt. Dersom eiendommen kan brukes til beite i sterkere grad enn nå, kan ervervet på sikt være gunstig i forhold til ressursforvaltning og kulturlandskapet. Erververen skal i dette tilfelle ikke bruke eiendommen selv, men ønsker å bidra med å legge forholdene til rette for neste generasjon. Med hjemmel i konsesjonslovens 11, er det derfor aktuelt å sette som vilkår for konsesjon, at eiendommen videreselges til erververs sønn, eier og driver av gnr. 5 bnr. 1, i løpet av 5 år. IV Saksbehandlers forslag til vedtak: Per Andreas Selboe gis etter søknad datert , konsesjon for erverv av gnr. 70 bnr. 3 og 5 i Alstahaug. Konsesjon gis på følgende vilkår: 1. Eiendommen skal drives sammen med gnr. 5 bnr. 1 i Alstahaug. 2. Eiendommen skal innen overdras til eieren av gnr. 5 bnr. 1. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Svein Åsen Prosjektleder Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruk- og miljøvernsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 5 av 20

6 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 78/14 Formannskapet /15 Formannskapet / Kommunestyret. Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/2254 Arkivnr.: M60 SAK: ENDRING RENOVASJONSFORSKRIFT SHMIL (Søndre Helgeland Miljøverk) - SLUTTBEHANDLING I II Saksdokumenter (vedlagt): -Brev av fra SHMIL IKS med anmodning om sluttbehandling av ny forskrift. -Utkast til forskrift, datert Saksframstilling representantskapet Brev fra Miljødirektoratet (Klif) datert Retningslinjer til renovasjonsforskriften datert Høringsuttalelse fra Alstahaug Natur og Ungdom av Høringsuttalelse fra Alstahaug Venstre av Høringsuttalelse fra Skålvær velforening av Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland, datert mai Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: SHMIL IKS har i brev av oversendt forslag til ny renovasjonsforskrift til sluttbehandling i kommunene. Den nye forskriften omfatter blant annet obligatorisk ordning for fritidsrenovasjon i samtlige eierkommuner. Forslag til ny forskrift ble behandlet i SHMIL s representantskap den Forskriften var deretter ute på første gangs høring i alle eierkommuner og ble behandlet i representantskapet den 27. april Vedlagt følger saksframlegg til representantskapsmøte og protokoll. Vedlagt ligger også utkast til ny forskrift for sluttbehandling i kommunene. 6

7 Sak 76/15 SHMIL IKS opplyser at de allerede er i gang med å innføre fritidsrenovasjon i kommunene og ber om at forslag til ny forskrift blir behandlet i første mulige kommunestyremøte. Vedlagt følger tilhørende retningslinjer til forskriften. Retningslinjene vedtas av styret i SHMIL IKS og det opplyses at de kun er lagt med til informasjon og at de ikke skal vedtas av kommunestyret. Forslag til ny forskrift og retningslinjene ble lagt ut til annen gangs høring på hjemmesiden til Alstahaug den med høringsfrist Likeså annonsert i Helgelands Blad Det har kommet inn tre høringsuttalelser: Alstahaug Natur og Ungdom uttaler seg positivt til at renovasjonsforskriften nå oppdateres. De er imidlertid kritisk til at forskriftens 7 endres slik at hjemmekompostering ikke lenger belønnes. Det fremholdes at vi lever i et forbrukssamfunn hvor mat- og hageavfall utgjør 30 prosent av søppelet. Ved å kompostere dette søppelet i stedet for at det renoveres, mener de vi kan redusere søppelmengden kraftig. Videre fremholdes det at ved hjemmekompostering produseres matjord til eget forbruk og egenprodusert matjord er bedre fordi en unngår å frakte jorda og fordi en slipper torv i jorda. Torv produsert av myr som frigjør store mengder karbon. Høringsuttalelsen avsluttes med at hjemmekompostering er en god gjerning som en skal bli oppmuntret til og som skal belønnes. Det vises for øvrig til høringsuttalelsen som er vedlagt i helhet. Alstahaug Venstre mener generelt at SHMIL gjør en god jobb, men de er ikke fornøyd med at det ikke lenger skal gis rabatt i renovasjonsavgiften for de som hjemmekomposterer. Det fremholdes at hjemmekompostering reduserer søppelmengder som ellers vil bli fraktet lange distanser. Videre at kompost omdannes til et utmerket jordforbedringsmiddel og er langt mer miljøvennlig, målt i CO2-utslipp, enn torv kjøpt på hagesentene. Videre henvises det til vedtak i Alstahaug kommunestyre i sak 60/14, der et enstemmig kommunestyre ba om at komposteringsrabatten ikke fjernes. Det vises for øvrig til høringsuttalelsen som er vedlagt i helhet. Skålvær velforening finner det vanskelig å ha noen mening om den varslede ordningen for fritidsrenovasjon så lenge det ikke foreligger noen plan for oppsamlingspunkter og transport av avfall. Det fremholdes at det er forskjeller med hensyn til ferge og veiforbindelser med hensyn til mulighet for transport med renovasjonsbiler. Videre opplyses det at på fritids- og feriøya Skålvær er mange skeptiske til at det innføres hytterenovasjon. Avfallet som ikke lar seg kompostere eller brenne på lovlig vis, blir brakt med hjem og kastet. Ingen av fritidsboligene synes å ha problemer med avfall, og det er svær rent og ryddig på øya. Det fremholdes at hvis det skal være oppsamlingspunkt på Skålvær må dette organiseres på en skikkelig måte, slik at det ikke stinker og tiltrekker seg måker, kråker og mink. Velforeningen ber om å få presentert detaljerte planer og at det gis anledning til å kommentere planene. Det vises for øvrig til høringsuttalelsen som er vedlagt i helhet. Side 7 av 20

8 Sak 76/15 VURDERING Komposteringsrabatt I forbindelse med første gangs høring av ny renovasjonsforskrift ble det gitt følgende høringsuttalelse fra Alstahaug kommune den (Formannskapssak 78/14): «Alstahaug formannskap er positiv til å endre renovasjonsforskriften ved å innføre tvungen fritidsrenovasjon. Alstahaug formannskap ber om at komposteringsrabatt i renovasjonsforskriften ikke fjernes. Det vises til enstemmig vedtak fra Alstahaug kommunestyre av med saksutredning i sak 13/306.» Enstemmig vedtak i kommunestyret den hadde følgende ordlyd for det som angikk kompostering: «Alstahaug kommunestyre ber SHMIL IKS om å opprettholde hjemmekomposteringsordningen med rabatt utover året Komposteringsrabatt økes fra dagens nivå med kr. 450 eks. mva. til kr. 580 eks. mva. f.o.m. 2014, iverksettes umiddelbart. De krav som stilles til utstyr for kompostering i renovasjonsforskriftens 7 hos SHMIL, legger godt til rette for at hjemmekompostering er en miljømessig god løsning for omdanning av matavfall og annet organisk avfall til kompostjord.» I oversendte forslag til ny renovasjonsforskrift er rabatt for hjemmekompostering foreslått fjernet, jfr. forskriftens 7. Etter saksbehandlers vurdering er det uheldig at et avfallsselskap eid av det offentlige avvikler stimuleringstiltak for å redusere avfallsmengdene som transporteres på veg. Spesielt når det foreligger et vedtektsfestet formål for SHMIL IKS med blant annet følgende ordlyd: «I tillegg til dette formålet skal selskapet søke å redusere avfallsmengdene,». I mai 2015 publiserte Transportutvikling AS rapporten «Nærings- og godstransportanalyse Nordland» jfr. vedlegg. I kapittel 2 hovedmomenter opplyses det for avfall: «En av de største transportbrukerne i Nordland er avfallsnæringen. Målt i tonn har avfallsnæringen større inn- og utgående veitransporter enn hele sjømatnæringen i Nordland. Begrensninger i muligheten til deponering skaper et økt transportbehov. Samlet sett har vi anslått veitransportarbeidet knyttet til avfallsnæringen til en ÅDT (V) på minst 125 eller en YDT (V) på minst 180. Ikke alle de private selskapene er med i anslaget.» ÅDT er årsdøgnstrafikk. Det vil si et helt års trafikk i begge retninger målt som et gjennomsnitt per døgn. ÅDT (V) er for tunge godsførende kjøretøy som for eksempel vogntog og semier. YDT er yrkesdøgntrafikk. Det vil si trafikken målt på hverdager fra mandag til og med fredag. YDT (V) gjelder for tunge godsførende kjøretøy. NRK Nordland hadde nyhetssak om søppeltransporten i Nordland i juni 2015 under fanen «Hver femte lastebil frakter søppel». Her uttaler daglig leder Stig Nerdal i Transportutviling AS: «-Vi har gjennomgått transportbelastningen på veiene i Nordland. Det viser at de største transportene på veiene er søppel. I realiteten er tallet større enn hver femte bil, for vi har ikke tatt med transporten inn til avfallsselskapene, kun transporten ut..» Side 8 av 20

9 Sak 76/15 Etter saksbehandlers vurdering bør de av husstandene i Alstahaug som ønsker å kompostere stimuleres og innvilges rabatt med kr 580, jfr. anmodningen fra Alstahaug kommune v/ kommunestyret (sak 13/306) til SHMIL IKS av Ved siden av miljøskadelig transport vil det være en miljømessig gevinst ved hjemmekompostering ved at husstander får kortreist lokalprodusert hagejord av god kvalitet, i stedet for at husstander kjøper torvjord i plastemballasje på hagesentra og andre steder. Torv hentes ut av myr som er en av de viktigste karbonlagre vi har. Når torv hentes ut frigjøres karbon i form av klimagasser. SHMIL IKS sender husholdningsavfallet til EcoPro Verdal. I følge daglig leder hos EcoPro Verdal Tore Fløan ( ), produseres det ikke hagejord hos EcoPro Verdal, men biogjødsel. Høringsprosess og SHMIL s hjemmeside Forvaltningslovens 37 har følgende ordlyd: «37.(utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Forhåndsvarsling kan unnlates forsåvidt den: a) ikke vil være praktisk gjennomførlig, eller b) kan vanskeliggjøre gjennomføring av forskriften eller svekke dens effektivitet, eller c) må anses åpenbart unødvendig. Uttalelser skal gis skriftlig. Forvaltningsorganet kan i den enkelte sak samtykke i at uttalelse gis muntlig. Når saken egner sig for det, kan forvaltningsorganet bestemme at forhandlinger om saken skal foregå i møte.» Utkast til ny renovasjonsforskrift har ikke vært annonsert i lokal- og regionmedia fra SHMIL s side (pers. medd. markedssjef i SHMIL Toril Forsmo ). Markedssjef har imidlertid opplyst at saken har vært omtalt i lokalmedia. Likeså er det lagt ut omtale på selskapets hjemmeside og på eierkommunenenes hjemmesider. Etter saksbehandlers vurdering bør hjemmesiden hos SHMIL IKS videreutvikles. En møtekalender med oversikt over styremøter og representantskapsmøter med hvilke saker som skal behandles med etterfølgende protokoll, bør være en god demokratisk praksis for et interkommunalt selskap. Den enkelte abonnent i SHMIL IKS sitt dekningsområde, fag- og interessegrupper, eierkommuner og andre offentlige og private organisasjoner vil her kunne finne nødvendig informasjon. Ikratfttredelse av Miljøinformasjonsloven skjedde i 2004 og hvor lovens formål er: Side 9 av 20

10 Sak 76/15 1.Lovens formål Denne loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet. Et interkommunalt avfallsselskap er et viktig redskap for kommunene, slik at det lokalt skjer en miljømessig bærekraftig utvikling. Derav vil det være av betydning at allmenheten har enkel tilgang til planlagte tiltak og beslutninger som selskapet vedtar. Forskriftstekst, hjemmel, lov- og forskriftshenvisninger Hjemmel. Det bør vises til hjemmel kommunen har for å lage den lokale renovasjonsforskriften. 5. desember 2003 fastsatte Miljødepartementet delegering av myndighet til kommunene etter forurensningsloven (endret ). SHMIL IKS har vist til ulike paragrafer i forurensningsloven. 27 er en definisjonsparagraf og har ikke noe med hjemmel til å lage forskrift. 29 gjelder avfallsanlegg og krav til dette. Kommunen har ikke myndighet til å lage forskrifter etter denne paragrafen. 31 gjelder håndtering av spesialavfall. Den gir ikke kommunen myndighet til å lage forskrifter. 33 omhandler gjenvinning og annen behandling av avfall. Saksbehandler kan heller ikke her se at kommunen har myndighet til å lage forskrift etter denne paragrafen jfr. delegeringen fastsatt av miljøverndepartementet 5. desember gjelder delegasjon av myndighet til å treffe enkeltvedtak og gjelder ikke myndighet til å lage forskrifter. Paragrafen åpner for at kommunen kan gi SHMIL IKS myndighet til å gjøre enkeltvedtak etter avfallsforskriften og den lokale renovasjonsforskriften. 79 gjelder straff og gir kommunen myndighet til å bestemme i forskrift etter 30 at forsettlig eller uaktsom overtredelse kan straffes med bøter. Men myndighet til å fastsette forskriften ligger i gjelder kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. og her ligger hjemmelen kommunen har til å lage den lokale renovasjonsforskriften. 34 gir kommunen hjemmel til å fastsette avfallsgebyr. Hjemmel bør kun vise til 30 og 34 i forurensningsloven. Innhold. Paragrafene i innholdsfortegnelsen stemmer ikke overens med paragrafene i selve forskriften. Forskriften har 19 paragrafer, mens innholdsfortegnelsen har Definisjoner. I forslag til forskrift står det; «Med BOENHET menes en bolig slik den er definert av Statens Kartverk/SSB». Like nedenfor står det at «Antall boenheter i et flerboligbygg er lik summen av leiligheter og hybler». Her bør en enten bruke kartverkets definisjon av boenhet eller ha egen definisjon. I stedet for å blande sammen boenhet og hybel bør det heller skrives at det betales ett abonnement per boenhet og ett abonnement per hybel. Definisjonen av hybel må med i forskriften. Side 10 av 20

11 Sak 76/15 Forslag: Med BOENHET menes. Antall boenheter i et flerboligbygg er lik summen av leiligheter og hybler. Det beregnes ett abonnement per boenhet. Med HYBEL menes rom med egen inngang hvor man har adgang til vann og toalett uten å gå gjennom en annen bolig.(tatt fra retningslinjene). Det beregnes ett abonnement per hybel. Dette medfører at det også blir endring under ABONNENT: Med ABONNENT regnes Hver abonnent skal ha ett eller flere abonnement avhengig av hvor mange boenheter og hybler som eiendommen omfatter. 3 Virkeområde jfr. Forurensningsloven 29og 30: Trenger ikke vise til forurensningsloven i overskriften til paragrafen. I tilfelle må det også vises til 34 om gebyrer. Bør ha med hybel her også eller bruke kun husholdning under andre punkt: Boenheter/hybler /husholdninger i kommunen hvor det oppstår eller: Husholdninger i kommunen hvor det oppstår 4 Tvungen renovasjon. Det vises til feil paragraf for å søke om fritak. 16 er den aktuelle og ikke Anskaffelse og fornyelse av oppsamlingsutstyr. Her må også hybel inn: Det skal beregnes ett abonnement for hver boenhet og ett abonnement for hver hybel når dunkstørrelse skal fastsettes for en eiendom. Flere abonnenter og/eller abonnement kan søke om avtale vedr. samarbeid der to eller flere naboer/boenheter/hybler kan ha felles dunk(er). 16 Dispensasjon og klager: Her bør også hybel inn i teksten. Videre heter det renovasjonsgebyr og ikke avgift. Det vises til feil paragraf. Endringene vil da bli: En eiendom/boenhet/hybel kan søke fritak for de månedene.. Eiendommer/boenheter/hybler på et utvalgt sted. Utover dette skal alle eiendommer/boenheter/hybler betale renovasjonsgebyr jfr. forurensningsloven Sanksjoner. Innen forurensningsloven, har kommunen kun delegert avfallsforskriften til SHMIL IKS, men ikke tvangsmulkt. Forurensningsloven 34 omhandler kun ordinært avfallsgebyr (abonnement), og ikke ekstraordinære gebyrer (tvangsmulkt) som ved hensetting av avfall. I delegasjonsreglementet står følgende: FORURENSNINGSLOVEN Lov om vern mot forurensninger og om avfall nr. 6. Kommunestyrets myndighet: Kommunestyret utøver den myndighet som ikke er delegert til andre, eller som loven selv legger til andre organer. Side 11 av 20

12 Sak 76/15 Myndighet som kommunestyret ikke delegerer: Fastsette gebyrer. Vedta lokale forskrifter. Delegasjon til Fast utvalg for plansaker: Kommunestyret delegerer myndighet til å behandle og avgjøre prinsipielle saker innen lovens virkeområde til Fast utvalg for plansaker. Fast utvalg for plansaker er delegert myndighet til å fastsette tvangsmulkter. Delegasjon til administrasjonssjefen: Fast utvalg for plansaker delegerer administrasjonssjefen myndighet til å behandle alle ikkeprinsipielle saker innen lovens virkeområde. Delegasjon til SHMIL Kommunestyret delegerer til SHMIL å utøve kommunal myndighet og til å utføre kommunale oppgaver etter avfallsforskriften (Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall nr 90). Dog ikke myndighet til å fastsette tvangsmulkt etter forskriftens Kommunens plikt til å samle inn husholdningsavfall ivaretas av SHMIL. Klage: Klage på vedtak fattet på delegert myndighet behandles i det faste utvalg for plansaker som underinstans. Klage etter 47 (bistandsplikt) har fylkesmannen som klageinstans omhandler ikke tvangsmulkt, men derimot Men siden reglementet positivt nevner at SHMIL ikke skal delegeres myndighet til tvangsmulkt, må vi gå ut fra at det menes 19-6 (reglementet må korrigeres). Så lenge som delegasjonsreglementet sier at tvangsmulkt ikke skal delegeres til SHMIL, kan ikke forslaget vedtas uten å endre delegasjonsreglementet samtidig. I 17 må det vises til 19-6 i avfallsforskriften (jfr. Forurensningsloven 73) og ikke til 34 i forurensningsloven. 18 Straff Foreslår at denne paragrafen tas ut fra forskriften. Verken kommunen eller SHMIL kan ilegge bøter. 79 i forurensningsloven kan brukes i de tilfeller der bøtlegging er aktuelt. V Enhetsleders innstilling: Alstahaug kommune vedtar forslag fra Søndre Helgeland Miljøverk IKS til ny renovasjonsforskrift datert , men hvor det innarbeides følgende tillegg for Alstahaug kommune: «Hjemmekompostering Abonnenter kan inngå avtale om hjemmekompostering. Avtalen skal være skriftlig og fornyes annen hvert år. Rabatt i renovasjonsforskriften i henhold til gebyrregulativ. For 2016 kr 580. Det skal benyttes isolert kompostbinge. Bingen skal plasseres og brukes slik at den ikke er til sjenanse for andre eller at det oppstår uhygieniske forhold eller skadedyrproblemer. Side 12 av 20

13 Sak 76/15 Det skal foreligge skriftlig avtale med SHMIL IKS før det gis rabatt for hjemmekompostering. Avfall fra husholdningene som kan komposteres skal komposteres og komposteringen skal drives på helårsbasis. Flere abonnenter kan etter skriftlig avtale med SHMIL IKS samarbeide om felles kompostbinge. Ved valg av størrelse skal 50 liter per person per år legges til grunn.» Alstahaug kommune ber SHMIL IKS videreutvikle selskapets hjemmeside med møtekalender for styre- og representantskapsmøter, hvor saksframlegg og protokoll legges ut. Alstahaug kommune ber SHMIL IKS gjennomføre gode prosesser ved etablering av innsamlingspunkter for hytterenovasjon og hvor de berørte gis anledning til å uttale seg. Følgende tekst, hjemmel, lov- og forskriftshenvisninger bes endret og korrigert: Hjemmel. Alstahaug kommune ber SHMIL IKS i ny renovasjonsforskrift avgrense hjemmelshenvisning til 30 og 34 i forurensningsloven. Antall paragrafer i innholdsfortegnelsen bør være lik med antall paragrafer i forskriftene. 2. Definisjoner. Det må være entydighet i begrepet boenhet slik at det ikke er tvil om hvor mange boenheter og hybler som den enkelte eiendom omfatter. 4. Tvungen renovasjon. Fritaksparagraf er paragraf Anskaffelse og fornyelse av oppsamlingsutstyr. Abonnement for hybel bør innarbeides. 16. Dispensasjoner og klager. Hybel bør omfattes av teksten. Renovasjonsgebyr er rett begrepsbruk. Ikke renovasjonsavgift. Paragrafhenvisning er forurensningsloven paragraf Sanksjoner. Innen forurensningsloven har Alstahaug kommune kun delegert avfallsforskriften til SHMIL IKS, ikke bruk av tvangsmulkt. Forurensingsloven 34 omhandler kun ordinært avfallsgebyr (abonnement), og ikke ekstraordinære gebyrer (tvangsmulkt) ved hensetting av avfall. 18. Straff. Paragrafen bør fjernes fra forskriften da verken kommune eller SHMIL IKS kan ilegge bøter. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruk- og miljøvernsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 13 av 20

14 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 77/15 Formannskapet Saksbehandler: Ellen Karin Kolle Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/1539 Arkivnr.: 026 REGIONAL PLAN FOR BY- OG REGIONSENTERPOLITIKK HØRING AV PLANPROGRAM I Saksdokumenter (vedlagt): Høringsbrev fra Nordland fylkeskommune med tilhørende utkast til planprogram, datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Bakgrunn Nordland Fylkeskommune har sendt ut forslag til planprogram for arbeidet med regional plan for by og regionsenterpolitikk. Planarbeidet er igangsatt på bakgrunn fylkestingsvedtak i desember 2014, sak 152/2014. Satsningen på regionsentrene er forankret i fylkesplan for Nordland Regional plan for by og regionsenterpolitikk skal være et verktøy i arbeidet med å styrke de ti byene som er pekt ut i fylkesplan. Disse er som følger: Bodø, Fauske, Mo i Rana, Mosjøen, Brønnlysund, Sandnessjøen, Leknes, Svolvær, Sortland og Narvik. Problemstillinger som skisseres: Hvordan kan vi utvikle byene som sentra for næringsutvikling og vekst? Hvordan kan vi utvikle byene som gode og attraktive steder å bo og leve? Hvordan kan vi styrke byenes samarbeid med sitt omland? Hvordan kan vi skape større regioner gjennom bedre infrastruktur og kollektivløsninger? Hvordan kan vi skape kunnskap og felles forståelse om byutvikling i Nordland? 14

15 Sak 77/15 Det tas opp følgende temaer: Vekstkraft med fokus på muligheter for næringsutvikling og kompetansemiljø Attraktivitet med bl.a. byplanlegging, bykvalitet og byvekst i fokus Regionforstørring med fokus på samferdsel og økt verdiskapning Samarbeid by og omland med fokus på synliggjøring av avhengighetsforhold Under temaet regionforstørrelse presiseres det at arbeidet med regionsentrene må knyttes nært opp mot arbeidet med Transportplan Nordland (RTP). Samferdselspoltikken har avgjørende betydning for vekst og utvikling av regionsentrene. Kommunestrukturprosjektet, som er igangsatt av regjeringen, vil også ha stor betydning for arbeidet. På kommunalt nivå skal det skje en prosess for å avklare utfordringer og «flaskehalser» for utviklingen. Den lokale prosessen skal forankres både politisk og administrativt og medvirkning fra næringslivet og ungdommen anbefales. Organiseringen av planarbeidet er vist på side 21 i forslaget til planprogram. I framdriftsplan på side 24 er sluttbehandling planlagt i desember 2016 med fylkestingsvedtak. Nordland fylkeskommune ber om innspill på følgende i høringsprosessen: Om formålet med planarbeidet er tilstrekkelig beskrevet. Om beskrivelsen av de fire temaområdene er tilstrekkelig spisset. Behov for ny kunnskap, herunder forsknings og utredningsbehov Kommentar til organisering, prosess og medvirkning. Vurdering Det er positivt at det settes i gang arbeid med å utvikle regional plan for by og regionsenterpolitikk. I forslaget til planprogram legges det opp til en åpen prosess med bred deltagelse. Det fokuseres på de ti byenes særpreg og muligheter, og det er viktig at dette blir vektlagt i planprosessen. I tillegg må samferdsel og koblingen mot RTP stå i fokus, slik det er presisert. En god prosess i de ti byene, med tilgrensende kommuner, er viktig for at planarbeidet skal forankres lokalt. Det er forutsatt at det skal være en kommunal prosess med bred medvirkning, men det er ingen spesifisering av hvordan prosessen skal kjøres. Den pågående kommunereformen vil ha stor betydning for arbeidet ettersom det kan bli endringer på de administrative enhetene lokalt. Samarbeid mellom kommunene i regionene er derfor viktig. For utdyping av prosjektet vises til vedlagte forslag til planprogram. Konklusjon Alstahaug kommune er positive til arbeidet med en regional plan for by- og regionsenterpolitikk. Forslag til planprogram tas til orientering. Formannskapet har ingen merknader eller kommentarer til forslaget. Side 15 av 20

16 Sak 77/15 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommune er positiv til arbeidet med en regional plan for by- og regionsenterpolitikk. Forslag til planprogram for regional plan for by og regionsenterpolitikk tas til orientering. Formannskapet har ingen merknader eller kommentarer til forslaget. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ellen Karin Kolle Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 16 av 20

17 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 44/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Tonje Martinsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/476 Arkivnr.: 251 SAK: STARTLÅN OG TILSKUDD FOR VIDREFORDELING I II Saksdokumenter (vedlagt): Kommunens søknad om utvidet startlån til viderefordeling. Vedlegg til søknaden. Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Henviser til vedlagt søknad om startlån til videreformidling, hvor Alstahaug kommune har søkt om inntil ,- i startlånsmidler for IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar å ta i mot inntil kr ,- i startlånsmidler for Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Tonje Martinsen Veileder NAV Alstahaug Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den Arve Berg Enhetsleder 17

18 Sak 78/15 VI Administrasjonssjefens innstilling: Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 18 av 20

19 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 58/15 Formannskapet /15 Formannskapet Saksbehandler: Bente Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/878 Arkivnr.: X03 SAK: NRK TV - AKSJON 2015 I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) TV-aksjonen er NRK s årlige innsamlingsaksjon, og blir avviklet søndag 18 oktober. I år skal vi sammen med Regnskogfondet, bevare noen av verdens største, sammenhengende regnskogområder i Peru, Brasil, DR Kongo og på øya Ny-Guinea. Disse områdene er større enn Norge og Danmark til sammen. Årets TV-aksjon heter derfor «Vi skal vokte regnskogen» Alstahaug formannskap har de siste årene bevilget kr ,- til de årlige innsamlingsaksjonene. Saksbehandler tilrår at formannskapet bevilger samme beløp i år. Beløpet belastes posten for tilfeldige utgifter. 19

20 Sak 79/15 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap bevilger kr til årets TV-aksjon, Regnskogfondet. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Bente Bye sekretær Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den ellers administrasjonens Hans Jan Aarsund Ass.administrasjonssjef Side 20 av 20