Høringssvar - georeferering av ledninger og anlegg i grunnen

Transkript

1 Høringssvar - georeferering av ledninger og anlegg Fagdirektør Magnar Danielsen Møte i Samarbeidsforum for ledninger 24. januar 2014

2 Etablert 2013 Samarbeidsforum for ledninger Erstatter Strategigruppen for ledninger (etablert 2010) Kartverket NVE Kystverket Mattilsynet Post- og teletilsynet? Norsk fjernvarme IKT-Norge Statens vegvesen Vegforum for byer og tettsteder Kommunal- og regional Miljøvern- Departementet departementet Fornyingsdepartementet Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet 2 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

3 Mandat Samarbeidsforum for ledninger Samarbeidsforum for relevante bransjeforeninger og myndigheter med interesse for samordning av ledninger og annen infrastruktur * Oppgaver: q Gjensidig informasjonsutveksling om tema av felles interesse. q Drøfte aktuelle problemstillinger i Norge. q Holde seg orientert om den internasjonale utviklingen. q Bidra til å få utviklet ny relevant kunnskap, komme med forslag til løsninger og initiere prosjekter som kan bidra til å løse problemstillinger. q Være pådriver og diskusjonspartner for regelverksutvikling, standardisering og avtaler om samarbeid. q Bidra til økt samordning gjennom informasjonsarbeid, ved å avholde seminarer, workshop og liknende, og foredrag på relevante kurs og konferanser. *) Rør og kabler m.v. for vann, avløp, overvann, høyspenning og lavspenning strømforsyning, elektronisk kommunikasjon, fjernvarme, gassdistribusjon og avfallsnett. 3 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

4 Forslag på høring høsten 2013 q Etablere nasjonale koordinerte krav til ledninger ü registrering ü dokumentasjon ü forvaltning ü Datautveksling q Disse kravene skal være koordinert med krav til ledninger i vannsøylen og på sjøbunnen q Kravene skal styres via forskrift, nasjonale geodata spesifikasjoner, retningslinjer, instrukser, håndbøker o.l. q Kartverket får en koordinerende rolle og også ansvar for å fastsette nødvendige spesifikasjoner og bistå i nødvendig standardiseringsarbeid q Dagens krav til stedfesting av tiltak i Byggesaksforskriften (pbl) flyttes til Kart- og planforskriften q MD anbefaler å sette i gang et interdepartementalt arbeid med å etablere koordinerte krav til informasjonssikkerhet 4 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

5 Forslag på høring høsten 2013 Kravene skal gjelde q nye ledninger som legges q ukjente ledninger man på støter i forbindelse med et anleggsarbeid q uregistrerte kondemnerte ledninger man støter på i forbindelse med et anleggsarbeid q Nye regler skal ikke gis tilbakevirkende krav, dvs. det vil ikke bli stilt krav om innmåling av eksisterende ledninger som ikke tilfredsstiller nye innmålingskrav q Innfasing i løpet av 3 år fra 2014? 5 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

6 Forslag på høring høsten 2013 Målsetting Forslagene skal sikre brukerne tilgang til data av høyere kvalitet og på en langt enklere og mer tidsbesparende måte enn i dag. I sum skal forslagene bidra til: ü ü ü ü ü ü ü raskere og bedre planlegging og prosjektering av nye ledningsanlegg mv. raskere ferdigstillelse av prosjekter enklere koordinering av planer for gravearbeider og færre gravearbeider mindre omfang på gravearbeidene færre skader på eksisterende ledninger og annen infrastruktur i grunnen økt gjenbruk av data som igjen gir bedre datakvalitet styrking av beredskapsmyndighetenes og netteieres evne til å håndtere akutte krise- og beredskapssituasjoner 6 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

7 Forslag på høring høsten 2013 Tilgang for allmennheten q Netteiere pålegges å levere ut ledningsinformasjon på et lavt detaljeringsnivå til det offentlige kartgrunnlaget uten vederlag q Informasjonen skal være begrenset til å vise netteiers interesseområde, dvs. område hvor det ligger ledninger og kontaktinformasjon. 7 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

8 Forslag på høring høsten 2013 Tilgang for profesjonelle brukere q Det foreslås en ordning hvor netteiere på frivillig basis inngår avtale med Kartverket om utlevering av nærmere fastsatt informasjon fra ledningseiernes nettinformasjonsløsninger (NIS) via standardiserte tekniske grensesnitt og web service tjenester til profesjonelle brukere q Profesjonelle brukere med tjenestelige behov skal få mest mulig relevant informasjon via et standardisert system for elektronisk utveksling av informasjon q Netteier styrer tilgangen til dataene og har ansvar for å autorisere brukere. q Tilgangskontrollen er basert på et standardisert system q Netteierne kan fortsatt ta betalt for all informasjon som utveksles til profesjonelle brukere 8 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

9 Forslag på høring høsten 2013 q Andre tiltak som foreslås underlagt registreringsplikt : ü spuntvegger ü betongfundamenter ü kranfundamenter ü fundamenter i havneområder ü fundamenter for trikk og bane ü lysmastfundamenter ü underjordiske "magasiner" for fordrøyning av overvann/ avløpsvann (fordrøyningsbasseng) ü tunneler for drikkevann og avløp, overvann mv. ü separate avløpsanlegg for husstander (infiltrasjonsanlegg, nedgravde minirenseanlegg mv. - normalt kun innen egen eiendom) ü oljetanker q Enkel registrering skal skje gratis via en egen web side som skal utvikles av Kartverket. Stedfestet informasjon om objektene skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget. 9 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

10 Oppsummerings av høringssvarene q Totalt 43 høringsinstanser har svart. 10 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

11 Energi Norge q Energi Norge ser nødvendigheten av innføring av mer presise krav om stedfesting av slike anlegg og samordning som gjelder for alle aktører q Det påpekes at det nye opplegget som foreslås i høringsnotatet, er noe uklart. Dette gjelder både hvordan det foreslåtte systemet er tenkt å fungere og ikke minst hvem som skal ha det reelle ansvar for hva, krav til minimum georeferering og registrering av anlegg i grunnen m.v. q Energi Norge forutsetter at de nye kravene til metoder, nøyaktighet m.m. som innføres er balansert i forhold til samfunnsøkonomisk nytteverdi. Det kan eksempelvis stilles spørsmålet med hvorfor ikke kravene til stedfesting differensieres mellom tett utbygde sentrumsstrøk til ubebygde områder q Energi Norge mener det med utgangspunkt i dagens situasjon er viktig å være realistisk og at det vil være en krevende oppgave å få nytt system på plass. Allerede fra oppstarten er det nødvendig at det foreligger et beskrevet standardisert opplegg for bl.a. stedfestingsarbeidet (datafangstinstruks), utvekslingsformater og detaljert beskrivelse over hva som skal utveksles, kvalitetskoding og metadata samt en felles ledningsmodell som bygger på SOSI ledning arbeidet. 11 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

12 Energi Norge, forts. q Det pekes på at for at opplegget skal få den tiltenkte nytteverdi, krever det at alle aktører forholder seg til det. Det vil kreve et effektivt og strømlinjeformet opplegg der aktørene kan forholde seg til gode beskrivelser/standarder. Dette gjelder i alle ledd fra datafangst og systemutvikling via bortsetting av oppdrag til mottak og utveksling av ledningsinformasjon q Energi Norge mener et er viktig at det settes av tid og ressurser til å gjennomføre arbeidet og at tidlig iverksetting ikke er realistisk så lenge alt arbeid er avhengig av at detaljerte spesifikasjoner og instrukser for å gjennomføre arbeidet med registrering og utveksling av geodata om ledninger foreligger. q Det må også tas høyde for at bygging av kompetanse og tilpasning av programvareløsninger vil ta tid. Det etterlyses derfor en prioritering i notatet. Dersom det viser seg vanskelig å innføre alle krav som en «pakke» innen perioden for innføring så må dette ikke føre til at prosessen stopper opp. Innføring av krav til stedfesting/ innmåling etter felles standard og alt standard/spesifikasjonsarbeid bør uansett prioriteres. 12 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

13 Energi Norge, forts. q Energi Norge mener nytteverdien vil være redusert i mange år ved at kun nye anlegg omfattes av ordningen. Det bør legges opp til frivillige ordninger som stimulerer til at man på sikt også får tilgang til dokumentasjon over eksisterende anlegg q Det pekes på at de datra som samordnes og utveksles må ha god kvalitet. Mangelfull kvalitet i koding og mangler i datagrunnlaget vil kunne gi ufullstendig datagrunnlag i mange områder i flere årtier framover. For disse områdene må netteier fortsatt kvalitetskontrollere data før utbyggere kan benytte disse til planlegging eller som grunnlag for graving. q Det er også viktig at data som utveksles er ferske. Ledningsdata bør være merket med ulike kvalitetskoder som gjør at man vet hvilke som er riktige til sitt bruk. Det pekes videre på at det er fare for at planlegging og prosjektering som utføres av eksterne interessenter kan skje med grunnlag i feil ledningsdata om dette ikke blir kvalitetskontrollert og utlevert fra ledningseier q Energi Norge støtter prinsippet om at mye ansvar skal legges til ledningseierne. 13 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

14 Energi Norge, forts. q Energi Norge mener Kartverket bør gis en tydelig og sentral rolle for følge opp at kravene gjennomføres og viser til at Kartverket har i dag en koordinerende rolle knyttet til kart- og geodatasamarbeidende og allerede har en lokal organisasjon som gjør at de kan ha direkte kontakt med de aktuelle aktører. Forutsetningen for å kunne lykkes er at Kartverket får tilført tilstrekkelige ressurser og kompetanse. q Det påpekes at det er nødvendig å avklare forholdet mellom de forslagne som fremmes i høringsnotatet og beredskapsforskriften. Det bør vurderes å vedta overgangsregler som sier at kabeldata ikke overleveres før beredskapsforskriften er tilpasset loven (eller vise versa) q Det påpekes en del utfordringer knyttet til enkelte sider ved de nye reglene, bl.a. håndtering av høydeverdier (z-koordinat) hvor det legges opp til et ambisiøst opplegg der for eksempel høydeverdier skal registreres uansett hvor ledningsanlegget befinner seg og type anlegg. Enkelte leggemetoder der mangel på «åpen grøft» gjør dette vanskelig (Mikrotrenching osv). Det anføres også at en del nettinformasjonssystemer ikke håndterer 3D-informasjon på en god nok måte (for eksempel knyttet til håndtering av informasjon om høydekvalitet, høydereferanse og lignende). 14 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

15 Energi Norge, forts. q q q q q q Det pekes på at privatpersoners registrering av stikkleder kan være en utfordring og at dersom private skal kartlegge stikkledninger til et felles kartverk, må netteier få tak i denne informasjonen på en grei måte Energi Norge savner informasjon om hvordan en har tenkt å legge opp til at ukjente (andre etaters) og kondemnerte ledninger som treffes på under gravearbeider skal registreres av den aktør som treffer på slike anlegg Det pekes også på at det mangler avklaring av hvilke tiltak som utløser plikt til georeferering Det anføres at en suksessfaktor for den foreslåtte ordningen er at må medføre så lite ekstraarbeid som mulig. Ved innføringen er det viktig at man baserer seg på gode teknologier som gjør at etablering utveksling av informasjon kan gjøres så rasjonelt som mulig. Prosjektene med Geosynkronisering og lignende bør legges til grunn. Kravet til rasjonell og effektiv drift gjør også man bør søke å ta i bruk riktig teknologi allerede ved første innføring. Det er bedre å skyve på tidspunktet for innføring enn å forsøke å få til dyre og tungvinte midlertidige løsninger. På sikt bør utveksling skje automatisk fra nettselskap til sentral løsning. Ved utarbeidelse av krav, standarder og normer er det nødvendig å samordne også med krav til ledninger i luft. Energi Norge forutsetter at myndighetene dekker kostnadene til nødvendige tekniske løsninger. 15 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

16 Norsk Vann q Norsk Vann støtter forslaget om å ta inn nye krav i kart- og planforskriften om dokumentasjon og utveksling av geodata om ledninger m.v. og mener Innføring av krav til dokumentasjon og utveksling av geodata for ledninger m.v. i grunnen, vil være et avgjørende fundament for å kunne sikre bedre samordning av gravearbeider i årene fremover q Organisasjonen mener det er et viktig prinsipp at det er ledningseier som selv skal ha oversikt over egne anlegg, og at standardiserte data kan utveksles til andre som har behov for å vite hvor ledninger m.v. ligger. Et felles utvekslingsformat vil lette informasjonsflyten både ved planlegging, prosjektering og gjennomføring av tiltak. Det vil også være avgjørende i mer akutte situasjoner som lekkasje på vannledninger e.l., og sikre rask påvisning av andre ledninger m.v. slik at graving og reparasjon kan gjennomføres q Norsk Vann mener det er viktig at man får innført det foreslåtte kravet til dokumentasjon og utveksling av geodata for ledninger m.v. så snart som mulig, selv om en rekke utfordringer ikke er løst. Nye regler for geodata vil være et incitament for å komme i gang med øvrige arbeider 16 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

17 Norsk Vann, forts. q Organisasjonen støtter at Kartverket får en sentral rolle med å tilrettelegge på denne måten og vil understreke behovet for at det settes av tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet. Norsk vann ser at det kan være store utfordringer knyttet til flere av de nevnte oppgavene, og at løsninger og konsekvenser må utredes nærmere, og forutsetter at ledningseierne og kommunene blir trukket med i relevante prosesser. q Foreslår følgene endringer i forskriften: «Ledninger ; Ledninger, rør og kabler, med tilhørende kummer, kulverter, tunneler, trekkerør, tilknytninger m.v. som er del av et nett for vann, avløp, overvann, høyspenning og lavspenning strømforsyning, elektronisk kommunikasjon, fjernvarme, fjernkjøling, avfallssug eller gassdistribusjon.» q Norsk vann foreslår også en del andre regelendringer og presiseringer i sitt høringsforslag, bl.a. for å sikre at innmåling og registrering av ledninger m.v. blir utført med egnet utstyr og på harmonisert måte hva gjelder omfang, nøyaktighet. q Organisasjonen mener konsekvensene av en plikt til å registrere ukjente ledninger bør utredes nærmere før man beslutter om det skal være en plikt og hvor omfattende plikten skal være 17 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

18 Norsk Vann, forts. q Organisasjonen ber departementet enten tydeliggjøre hva som menes med registreringspliktige tiltak i selve forskriften, forslagsvis gjennom en ny 2 l) om hva som forstås med «andre anlegg og konstruksjoner». Alternativt bør det tydeliggjøres i en veiledning til forskriften q Det vises til at det i høringsnotatet kap er det listet opp eksplisitt hvilke tiltak som skal omfattes av kravene i 8a i tillegg til ledninger ; herunder spuntvegger, ulike fundamenter, underjordiske fordrøyningsbasseng for overvann/avløpsvann, tunneler, separate avløpsanlegg og oljetanker. Organisasjonen tror det vil oppstå usikkerhet rundt registreringsplikten dersom aktuelle tiltak kun er nevnt i høringsnotatet, og ikke fremgår av kart- og planforskriften eller av veiledning til forskriften q Norsk vann ber departementet vurdere konsekvensene for kommunesektoren nærmere fordi de anser at dette er berørt i liten grad i høringsnotatet 18 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

19 Norsk Vann, forts. q Norsk vann ser det nødvendig med ytterligere avklaringer når det gjelder: Geodatastandarder og behov for pilotering m.v., krav til innmåling av energi- og grunnvannsbrønner, informasjonssikkerhet, grensen mellom søknadspliktige og ikke-søknadspliktige tiltak, forholdet til forskrift til 32 i vegloven og geodataloven, samt forslag til EU-regulering om bredbånd i ledninger. q Organisasjonen støtter departementets forslag om å gi overgangsbestemmelser slik at nye krav til geodata for ledninger m.v. ikke gjelder før en viss tid etter fastsettelse av forskriftsendringen. Norsk vann ber departementet vurdere om to år er tilstrekkelig som overgangsperiode eller om det er behov for lengre tid til omstillingen, basert på hvilke utfordringer og problemstillinger som blir meldt inn gjennom høringen av nye bestemmelser q Norsk vann anser det som svært viktig å få til en bedre samordning av arbeider med ledninger m.v., både ut fra et sikkerhetsmessig og samfunnsøkonomisk perspektiv. Oppfordrer myndighetenes til å prioritere arbeidet i Samarbeidsforum for ledninger og gjerne forsterke det ytterligere. 19 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

20 Byggenæringens landsforening q BNL støtter intensjonen om å få på plass et nasjonalt koordinert system som omfatter plikt til nøyaktig registrering og dokumentasjon av ledninger, andre konstruksjoner og anlegg i grunnen. BNL forventer at dette vil sikre tilgang til data av høyere kvalitet på en enklere og mer tidsbesparende måte enn i dag. BNL er derfor positivt innstilt til å innføre en plikt til å registrere nye ledninger som legges, ukjente ledninger man støter på i forbindelse med et anleggsarbeid, samt uregistrerte ledninger. q Høringen er ellers stor sett i samsvar med høringsinnspillene fra Maskinentreprenørenes forbund. 20 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

21 Geomatikkbedriftene q GB er positive til å få bedre retningslinjer og systemer for innsamling, registrering og utveksling av geodata for ledninger i grunnen slik intensjonen er i høringsnotatet q Det anføres at god dokumentasjon er avgjørende for at anleggseier skal kunne gjennomføre sine oppgaver knyttet til drift, vedlikehold, feilsøking, reinvesteringer mv. I tillegg vil samfunnet for øvrig og andre aktører tidvis ha behov for informasjon om anleggenes karakter og plassering. Imidlertid vil anleggseier ha behov for langt mer informasjon enn det som andre aktører har behov for å ha tilgang til. q Det påpekes at det er flere tema i høringen som er for dårlig utredet og til dels motsigende q GB er enige i intensjonen om at ledninger og andre anlegg må registreres på en enhetlig måte og at bestemmelser som gjelder underretning om plassering av tiltak samles ett sted. q Det påpekes at SOSI Ledningsstandarden som er utarbeidet i samarbeid mellom ulike offentlige og private aktører i bransjen, er et godt utgangspunkt for enhetlig registrering. 21 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

22 Geomatikkbedriftene, forts. q GB mener det offentliges ansvar må være å sikre at ledningseier pålegges å dokumentere denne informasjonen, samt stiller denne informasjonen tilgjengelig for aktører som har tjenstlige behov for å ivareta samfunnsmessige interesser, men at det må være opp til ledningseier å vurdere hvilken øvrig informasjon som trengs for forvaltning, drift og vedlikehold samt hva som kan utveksles med andre aktører. q Det anføres at det gjenstår å spesifisere innholdet i de konkrete former for datautveksling (produktspesifikasjoner), enten som filformater eller som datastrukturer i ulike web-tjenester (f.eks WFS). Definisjon av ulike tjenester bør være resultat av en analyse av brukstilfeller. q Det anbefales å få på plass et samarbeid i bransjen i form av et GeoIntegrasjons-prosjekt. Det er helt sentralt at SOSI-ledning implementeres. Uten dette på plass kan ikke informasjon registreres, lagres og utveksles på hensiktsmessig og enhetlig måte. I tillegg til utvikling av produktspesifikasjoner, foreligger det forslag om igangsetting av pilotprosjekter for implementering av SOSI ledning. GB anser det som viktig å sette fokus på organisasjonsmodell og finansiering for å få dette gjennomført 22 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

23 Geomatikkbedriftene, forts. q Det er en utviklingstrend at datautveksling skjer gjennom webtjenester og i mange tilfeller vil for eksempel OGC WFS være hensiktsmessig. Dette vil påvirke produktspesifikasjoner. Det er viktig at det er et definert ansvar for forvaltning av standarden slik at endringsforslag kan meldes inn under pilotering q GB påpeker at det ikke vil være praktisk mulig å iverksette forskriften før produktspesifikasjoner foreligger q Geosynkronisering er en teknologi som bør på plass for at løpende datautveksling skal være teknisk mulig på en enkel måte. Det er viktig at dette arbeidet prioriteres. q Det påpekes at innholdet og omfanget av en eventuell avtale mellom Kartverket og ledningseier (tiltakshaver) ikke er beskrevet i høringsnotatet og at det skaper stor usikkerhet om rekkevidden av forslaget. 23 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

24 Geomatikkbedriftene, forts. q GB mener oppgave med etablering og forvaltning av en distribusjonsdatabase som synkroniseres mot ledningseiernes databaser er en svært stor oppgave som ikke vil være en naturlig oppgave for Kartverket, men bør utføres av kommersielle aktører som Geomatikk, Powel, Norconsult, Norkart etc. q Opplegget vil innebære en stor jobb med systemutvikling hos private aktører så vel som hos Kartverket. Dette er en kostnad som til syvende og sist havner hos innbyggerne. q Det pekes på at valg av de foreslåtte løsninger er ikke underbygget av den argumentasjon som er gitt i notatet. Slik det kan forstås, legges det opp til overføring av informasjon til en sentral kopidatabase hos Kartverket. Denne må bygges opp med datamodell, forretningslag, utvekslingsmekanismer, brukergrensesnitt mot private anleggseiere osv. q GB mener Kartverket bør ha en koordinerende rolle i dette arbeidet, men ikke ta rollen som systemutvikler og dataforvalter av kopidata for de ulike anleggseierne. Det vises til at den teknologiske utviklingen går i retning av mer felles koordinering, ikke et felles system. 24 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

25 Geomatikkbedriftene, forts. q GB mener at Kartverket heller bør være vert for en tjenestekatalog for infrastruktur i Norge, basert på at den enkelte ledningseier fra sitt nettinformasjonssystem tilbyr en tjeneste (wms, wfs) som gir all nødvendig informasjon om anleggets karakter, plassering, målemetode osv. q Disse tjenestene kan gjøres tilgjengelig fra Kartverket. Eksterne brukere vil da kunne spørre etter informasjon for et geografisk område og dermed få tilgang til nødvendig informasjon fra alle anleggseiere som har anlegg i det aktuelle området. q GB anfører at man på denne måten kan ivareta samfunnets informasjonsbehov direkte fra originaldataene til anleggseier uten å bygge opp kostbare kopidatabaser og prosesser knyttet til forvaltning av ett sett med kopidata. De fleste systemleverandører vil kunne tilby slike tjenester i dag og til en langt lavere kostnad for dem enn det som legges opp til i høringsnotatet. 25 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

26 Geomatikkbedriftene, forts. q q q q q GB er positive til forslaget som går på at originaldata fortsatt skal forvaltes av ledningseierne selv og at data utveksles på standardisert form der det er tjenstlige behov Det pekes på at samordning av reglene for informasjonssikkerhet er ikke del av høringen og at særlovgivning fortsatt skal gjelde. Spørsmålet er ikke tilstrekkelig klarlagt, og GB tror at det i praksis vil være vanskelig å rapportere til ulike aktører så lenge ulik lovgivning gjelder for de enkelte ledningseiere GB mener den foreslåtte løsning for registrering av private stikkledninger via en nettside og en sentral database hos Kartverket ikke er den beste tekniske løsningen. Det pekes på at kommunene gjennom sine systemer, prosesser og kompetanse om fag, kart og oppmåling, har langt bedre forutsetninger for å kunne ivareta samfunnets interesser for dokumentasjon enn det den enkelte huseier har. Det vil aldri være aktuelt for en ledningseier å akseptere at ledninger som er i drift, ikke blir påvist av kvalifisert personell. Videre må ledningseier vite om slike gravearbeider for å sikre at ledningene ikke er en sikkerhetsrisiko for de som arbeider med anlegget. Informasjonen som legges ut, må heller ikke være attraktiv som potensielle terrormål. GB påpeker at forskriften ikke utrykkelig angir at innmålingen også skal omfatte z-verdi, noe den bør gjøre. 26 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

27 Geomatikkbedriftene, forts. q GB stiller et spørsmålstegn ved forslaget om et pålegg om at eksisterende infrastruktur skal dokumenteres når denne avdekkes ved graving. Graving skjer typisk når nytt anlegg bygges eller når feil (kabelfeil, vannledningsbrudd etc.) oppstår. Det pekes på at entreprenøren vil måte starte et detektivarbeid for å finne anleggseier. Det spørres også om hvem som skal bære kostnaden med dette og hvilken nytteverdi man har i ettertid av å ha dokumentert tilfeldige fragmenter av infrastrukturen. Det vises også til at forskriften ikke dekker dette kravet selv om det er omtalt i høringsnotatet. 27 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

28 KS-bedrift q KS-bedrift anser det som viktig at departementene finner gode løsninger når det gjelder energi- og grunnvannsbrønner q Støtter å samle forskriftsbestemmelsene om registrering ett sted q Støtter at ledningseier skal forvalte sine data q Støtter å vise ledninger i det offentlige kartgrunnlag på en generalisert måte q Det er uklart i notatet hvordan data skal oppstå i generalisert form. KS-bedrift reiser spørsmål om måten det gjøres i KGrav kan vær en mal q Det er uklart hvordan en har tenkt å balansere skjerming av data opp mot behovet for tilgang. q Det pekes på at det blir utfordrende for mange aktører å gi elektronisk tilgang til sine data og at det vil måtte ta noe tid å få på plass. Tidligst iverksetting er med overgangsperiode. q Det er nødvendig å stille krav til standardiserte utvekslingsformat for å få på plass et koordinert nasjonalt system. Det må gjøres et grundig arbeid både når det gjelder standarder for hva tjenestene skal inneholde, hvordan informasjonen skal samles inn og håndteres. 28 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

29 KS-bedrift, forts. q Det pekes på at utarbeidelse av standarder vil føre til kostnader hos selskaper som ikke har krav om registrering i dag q Det er usikkert om ledningseierne vil få mulighet for å få inntekter fra de som skal ha tilgang til data q KS-bedrift forventer å få refundert kostnader til nye IKT-løsninger og kompetanseheving q Det må ikke legges kostnader på dem som skal levere data. q Det pekes på at uten tilstrekkelig med midler vil intensjonene bak forslagene i høringsnotatet kunne bli vanskelig å gjennomføre 29 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

30 Maskinentreprenørenes forbund q Støtter departementets forslag om et nasjonalt koordinert system med plikt til nøyaktig registrering og dokumentasjon av ledninger og andre anlegg, herunder ukjente/uregistrerte ledninger q MEF anser det fortsatt som uklart hva som er status for tilgang og utlevering av ledninger. Høringsnotatet gir ikke det endelige bildet og det synes fortsatt uklart om alle med nødvendig behov vil få tilgang til data. Sikkerhetskulturen må avspeile behovet for å skjerme data, men ikke gå lenger enn nødvendig. Det er viktig at aktørene som utfører de fysiske arbeidene i marka får tilgang til data og at tilgangen for entreprenørene ikke vanskeliggjøres i unødig grad før arbeidet kan igangsettes. Det kan oppstå alvorlige skader om disse aktørene får nødvendig tilgang til data. Det er ønskelig med en snarlig prosess for å få brakt klarhet i hvem som skal få tilgang. q Registrering av x, y og z-koordinater må innrettes slik at det lar seg gjøre å definere dimensjonen eller volumet på infrastrukturen i grunnen. Det må inn flere målepunkter. q Det er uklart hvem som blir myndighet med overordnet ansvar for vann- og avløpsledningsnett, sektormyndighet. Mangel på et helhetlig og koordinert sektoransvar vanskeliggjør en helhetlig registrering av ledninger. 30 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

31 Maskinentreprenørenes forbund, forts. q Entreprenørene har i dag betydelige utfordringer fordi kravene til registrering er ulike i kommunene og de må forholde seg til et mangfold av forskjellige graveinstrukser. MEF mener det ligger en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst i å få på plass et nasjonalt kooridinert system q MEF mener det er viktig å få med energi- og grunnvannsbrønner i et slikt nasjonalt koordinert system. 31 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

32 buildingsmart Norge Det pekes på at Autocad og en del andre systemer som er omtalt i høringsnotatet er proprietære systemer. Foreningen foreslår at man i standardiserings- og spesifikasjonsarbeidet legger opp til kravene slik de er formulert i Vegdirektoratets Håndbok 138. Her kreves det LandXML og SOSI og så kan man i tillegg kreve native (originale = proprietære) formater. På denne måten favoriseres de åpne formater. En dag blir disse så gode at de kan håndtere all relevant informasjon uten bruk av proprietære formater. En annen fordel med å skrive "native" eller "originale" formater er at det ikke indirekte favoriserer enkelte programvarer. Det vises til at den generelle utviklingen går i retning av å kreve åpne formater for all offentlig digital samhandling. 32 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

33 Geodatasamarbeidet i Follo q Forslagene som har vært på hørings trenger ytterligere konkretisering for å kunne operasjonaliseres i kommunene q Det må avklares hvordan kommunene og øvrige aktører som produserer ledningsdataene skal involveres i videreutviklingen slik at VA-normen blir bygget ut på en god måte. Det påpekes også at det er viktig at GIS-leverandører blir involvert slik at de produserer det som kommunene trenger for å få jobben gjort. q Kommunene peker på at det er brukt ord som frivillig, men påpeker at skal informasjon som gravemeldingstjenester m.m. ha noen som helst verdi er det tvingende nødvendig å dele kunnskapen om det man allerede har dokumentert. q Det vises til at tiltakshaver i dag betaler gebyr for kartgrunnlag i forbindelse med søknad. Kommunene reiser derfor spørsmål om hvordan ev. inntektstap skal kompenseres når tiltakshaver kan få opplysninger annet sted. q Det pekes på at høringsnotatet ikke konkluderer endelig når det gjelder sikkerhetsaspektet. q Er opptatt av at web-services som WFS kommer til anvendelse. 33 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

34 Geodatasamarbeidet i Follo, forts. q Kommunene anser at vinklingen i beskrivelsen av FKB er ganske flyfotoorientert, og at administrativ datainnsamling er vel så viktig. q Det fremmes forslag om at ordlyden i kart- og planforskriften 8a, 4. linje av 1. avsnitt bør være: "Slik underretning er ikke nødvendig dersom..." Alternativt burde setningen begynne med "Dersom tiltaket er plassert..." og ved slutten "... situasjonsplan" tilføyes ", skal dette bekreftes skriftlig innen samme frist." 34 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

35 BA-Nettverket q Er generelt positivt til forslaget q Mener forslagene bør innføres snarest mulig og med en gradvis overgangsperiode frem til Det er viktig at alle doter blir gjort godt kjent for dem som må omstille seg. q Ser det som viktig å komme raskt i gang med minimumskrav, mener dokumentasjon må komme underveis og ikke i etterkant, mener Kartverket må ha en sentral rolle, og at private og bransjen må bidra. Det må også på plass finansiering q Minimumskravene til dokumentasjon må være: ü Geografisk plassering i x, y og z for referansepunkter/linje ü EUREF89 UTM eller EUREF89 NTM ü Eier ü ü ü ü ü ü ü ü ü Drifter Byggeår Forenklet ytre volumgeometri Material Varetypebetegnelse for ytre volumobjekt hvis det finnes (NOBBnr, NRFnr, EFOnr e.l.) Foto Registrering i eget system for enkel avlevering digital på åpent format 3D-- modell/bim hvis den finnes (er prosjektert) Z = høyde over havet 35 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

36 BA-Nettverket, forts. q q q q q Mener det må arbeides videre med myndighetskrav for ledningsinformasjon, utarbeide produktbeskrivelse, bruke åpne format(er), implementere i programvare, lage eksempler og illustrasjoner, gjennomføre piloteringer av nye SOSI Ledning 4.5, fremstille myndighetskrav, lage bestillinger/kontrakter/normer/ håndbøker, få plass synkronisering/samspill mellom databaser etc., sørge for informasjonsspredning. Ser det nyttig og kostnadsbesparende om man kan få på plass grunnlagsdata for prosjektering i form av 3D informasjonsmodeller. Det vil kunne gjøre at en unngår å treffe på overraskelser med påfølgende byggestopp. BA-Nettverket ønsker én portal hvor en kan hente informasjon om ledninger og anlegg. En løsning kan være at Kartverket håndterer dette. Det er viktig at Kartverket fortsetter å ha en sentral rolle i standardiseringsarbeidet og bør også utrede hvordan få til bedre samspill mellom BIM- og GIS-standardene. Det er behov for finansiering av ledningsarbeidet og det bør etableres egne finansieringsprogrammer med Innovasjon Norge, Norsk forskningsråd og departementer. 36 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

37 Geodatasamarbeidet i Nord-Østerdal q De samarbeidende kommunene støtter i all hovedsak forslagene q De mener det er viktig at eksisterende informasjon som finnes hos ledningseierne i størst mulig grad blir gjort tilgjengelig. q Påpeker at det er en del forskjell på kvaliteten i datagrunnlaget i de ulike kommunene og hva som er tilgjengelig av personressurser. q Nytt system vil føre til at man må bruke mer tid på innlegging av data og at det må bi satt inn med kompetanseheving for å oppnå tilfredsstillende kvalitet og håndtere økt omfang på det som skal registreres. Det er derfor viktig at det blir gitt opplæring når nytt regelverk trer i kraft. q De nye kravene kan føre til at private vannverk, som kan være drevet på dugnad, kan fortsette som før og at resultatet er økt press for at kommunene overtar de private vannverkene fordi vannverkene ikke har økonomisk ryggrad og kompetanse til å følge opp kravene. 37 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

38 Trondheim kommune q Støtter i all hovedsak forslagene. q Anser det som viktig å sikre at sensitiv informasjon ikke blir distribuert til uvedkommende, og påpeker viktigheten av at dette kan ivaretas på en trygg og enkel måte. q Kommunen stiller spørsmål om det er hjemmel til å pålegge registreringsplikt for ikke søknadspliktige tiltak. q Kommunen tror ikke at grunneier selv har nødvendige forutsetninger for å foreta registrering av stikkledninger på en tilfredsstillende måte. Kommunen foreslår å sette krav om at godkjente foretak foretar innmåling og innregistrering av nødvendige koordinater og opplysninger, og vil også foretrekke at innrapporteringen skjer til ledningseier/netteier og ikke til Kartverket. q Kommune foreslår at man også inkluderer anlegg i fjell (tunneler av ulike typer, vannreservoar, tankanlegg, tilfluktsrom etc.), kulverter, borehull, avfallssug, nedgravde avfallscontainere og energibrønner. Det bør være mulig å kunne si hva som befinner seg under bakken i ethvert punkt (med unntak av anlegg/ledninger som er underlagt begrensninger). 38 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

39 Trondheim kommune, forts. q Kommunen peker på at høringsforslaget ikke setter krav til nøyaktighet og mener dette må spesifiseres, ev. også differensieres avhengig av type objekt. For ledninger foreslås et nøyaktighetskrav på +/- 10 cm i horisontalplan og +/- 5 cm i vertikalplan. q Kommunen synes forslaget om plikt til registrering avledninger gjerne kunne gått lengre, slik at ledningseierne plikter å utlevere all eksisterende ledningsinformasjon (som ikke er begrenset av sikkerhetsmessige hensyn). q Kommunen mener en naturlig oppfølging av arbeidet videre vil være å se på muligheten for å få registrert eksisterende ledninger og anlegg. På sikt kan man se for seg å endre loven og tillegge noen et ansvar for slik registrering (kommuner, vegvesen, jernbaneverket, forsvaret etc.). Samfunnsnytten av en slik registrering blir større jo mer komplett slike datasett blir. Har man først tilgang til data for ledninger/anlegg, bør man også kunne stole på dette. 39 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

40 Norske jordskiftekandidaters forening q NJKF er positiv til standardiserte krav til kartlegging av ledninger og andre anlegg og at bestemmelsene om krav til stedfesting, som i dag er tatt inn i byggesaksforskriften etter plan- og bygningsloven, flyttes til kart- og planforskriften. q På grunn av kompleksiteten med ledninger og anlegg ser NJKF det som nødvendig å utrede om det bør utarbeides klarere retningslinjer for å avklare og sikre rettighetsforhold. Kartlegging kan bidra til god oversikt, men avklaring av hvem som eier og hvem som har rett til å framføre ledninger og anlegg i grunnen vil kunne bidra til å få klarere og bedre oversikt over anleggene. I den sammenheng kan det være aktuelt å vurdere å utvikle registersystem for ledninger og anlegg som ikke bare tar inn over seg den geografiske plasseringen, men også de juridiske sidene. 40 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

41 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap q DSB sine erfaringer er at dårlig tilgang til geodata om anlegg i grunnen fører til et betydelig antall brudd på viktig infrastruktur og noen ganger får alvorlig samfunnskonsekvenser og at beredskapsarbeidet blir mindre effektiv. Samfunnsutviklingen og klimaendringer forsterker behovet for tiltak. q DSB anbefaler derfor at en går lenger enn det forslaget legger opp til, og omfatter alle ledninger, både nye og gamle. Dette bør gjennomføres via et høyt prioritert prosjekt for eksempel over fem år, med god ledelse og pådriveroller. q DSB ønsker at det skal være gratis tilgang til geodata om infrastrukturen for beredskapsetatene for å hindre begrenset bruk av data. q Forslagene på høring grenser til tilsvarende anlegg som DSB har ansvar for, gassrørledninger på land og nedgravde tanker med farlig stoff. Det er derfor behov for koordinering av regelverkene for å hindre dobbel innmeldingsplikt. q DSB opplyser at deres erfaringer med en kartløsning på nett gir data av varierende kvalitet og at man ikke kan basere seg på dette om det stilles krav til FKB-kvalitet på geodata. 41 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

42 Mattilsynet q Støtter generelt forslagene på høring. q Det vises til at ledningsnett for fremføring av drikkevann utgjør en del av det som inngår i definisjonen av et vannforsyningssystem, og er dermed omfattet av drikkevannsforskriften. q Ledningsnettet er en meget viktig del av hele vannforsyningssystemet og sårbart ved gravearbeid dersom man ikke har god oversikt over hvor dette ligger. Det er derfor bra at stedfesting og tilgang til informasjon om dette tas opp til diskusjon, slik at man får bedre oversikt over hvor disse ligger og dermed reduserer sannsynligheten for uhell ved gravearbeid. q Det er viktig at informasjonssikkerheten om denne sentrale infrastrukturen blir godt ivaretatt, slik at ikke uvedkommende kan misbruke denne. 42 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

43 Norges geologiske undersøkelse q Er positiv til forslagene q NGU mener det er viktig at anlegg ikke kun blir tatt med fordi de er fysiske objekter i undergrunnen, men også fordi anlegg kan ha negative påvirkninger på omgivelsene. Eksempelvis gjelder det effekter av anlegg på grunnvannsnivå og mulige konsekvenser for grunnstabilitet. Slike anlegg kan være tunneler, infiltrasjonsanlegg, spuntvegger, drensledninger og andre. Energi- og grunnvannsbrønner er av lignende karakter, og har ved siden av en fysisk utstrekning i dybden, et influensområde knyttet til påvirkning av grunnvannsnivå og -temperatur. q NGU har allerede meldt inn den nasjonale databasen som en del av det offentlige kartgrunnlaget, jf. høringsnotatet side 6 og NGUs brev til Statens kartverk datert q NGU vurderer det som aktuelt at kravet om oppgaveplikt for brønnboringer blir forankret i plan- og bygningslovgivningen. En tilsvarende forankring er aktuelt også for data om grunnundersøkelser. NGU regner derfor med at departementet vil følge opp med en prosess som i tillegg til energi- og grunnvannsbrønner også omfatter grunnundersøkelser 43 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

44 Nærings- og handelsdepartementet q Er enig i at forslagene bidrar til forenkling og effektivisering. Støtter opprettelse av en nettside for enkel registrering. q Støtter at krav til geodata framgår av en forskrift og ikke blir delt på to som i dag. q Ber om at departementet i regelverksarbeidet for forslaget finner frem til ordninger som er enkle å praktisere for de berørte aktørene, især bedriftene. Nye ordninger krever ressurser fra bedriftene, ressurser som allerede er knappe mange ganger. Enkelthet og forutsigbarhet i praktiseringen av ordningene vil bidra til at disse administrative kostnadene for bedriftene ikke blir for belastende 44 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

45 Fredrikstad kommune q Det er viktig for kommunene at det etableres konkrete krav til dokumentasjon og formidling av trasédata og metadata til ledninger og rør : Det samme er viktig for tilsvarende anlegg i vann og luft. Slike anlegg er av stor økonomisk betydning for samfunnet, og er en basisinformasjon i utarbeidelse av planer for beredskapsarbeidet i kommunene og andre etater. q Det er mange offentlige etater og private aktører som har anlegg som skal dokumenteres. Det er derfor viktig at det tydeliggjøres ansvar og roller både for den enkelte etat/aktør og avklarer mulig sentral lagring. Spørsmål som trenger å bli avklart er bl.a.: ü Hvem utarbeider standarder for dokumentasjon ü Hvem vedtar produktspesifikasjoner ü Hvem har ansvar for «systemet» hvor dokumentasjonsdataene skal legges inn ü Hvilken plikt har en som avdekker en «ukjent» ledning/kabel til innrapportering ü Hvem skal det rapporteres til ved sentral lagring ü Hva skal inn i DOK 45 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

46 Fredrikstad kommune, forts. q Iverksetting av en systematisk og standardisert dokumentasjon av ledningsdata, vil kreve økonomiske investeringer både hos den enkelte anleggseier og sentral registreringsmyndighet. Det er derfor viktig at dette presiseres og kostnadselementer beskrives, slik at dette ikke blir en økonomisk barriere for iverksetting. q Totalt vil samfunnsnytten bli vesentlig større enn utgiftene til investeringer og drift. 46 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

47 Statens vegvesen q Forutsetter at produktmodellen, som skal vise konkret hvilken informasjon som skal leveres, blir sendt på høring. Det vil kunne sikre at dokumentasjonskravene blir lagt på realistiske nivå. Vegvesenet tror for eksempel at det ikke bør være krav til at topologi i ledningsnettet skal dokumenteres. Det viktigste er å dokumentere hva (objekttype), plassering innenfor gitt feilmargin og hvem som er eier. q Statens vegvesen ønsker å bli trukket inn i nødvendig grad når produktspesifikasjonene skal utarbeides. q Det vises til Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg, 14 Innmåling av ledningstrase. Denne forskriften pålegger ledningseier å dokumentere slike kabler til vegeier. q Det opplyses at Statens vegvesen har enkelte kritiske installasjoner hvis nøyaktige plassering bør skjermes for allmennheten og forutsetter at behovet for skjerming av sensitiv informasjon blir ivaretatt. q Foreslår iverksetting tidligst Krav om georeferering av ledninger og anlegg

48 Vågå kommune q Anfører at PBL bør ha en lovhjemmel som gjør byggesaksavdelinger i kommunene stand til å nekte ferdigattest på VA anlegg inntil FDV dokumentasjon på dette er levert inn. Det betyr innmålinger GPS og som-bygd-tegninger. Det bør absolutt være fastsatt nasjonale regler på dette. Dette setter krav til entreprenører som leverer VA anlegg båre til private og statlige kunder. Som kommune sliter vi veldig med å få all dokumentasjonen som trengs for å registrert dette i kartverk for seinere. Det burde være en smal sak for byggesaksavdelinger å ta dette inn som en del av sitt ansvarsområde. 48 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

49 KMD, BOBY q Enig i å samle krav om geodata i en forskrift og henvise til denne i bestemmelser der rapporteringsplikten slår inn, som byggesaksforskriften 4-3 og 8-1 q Enig i forslag til rapporteringsplikt for søknadspliktige tiltak q Foreslår justering i ordlyden i forskriftsteksten når det gjelder ledninger som er omfattet av annet lovverk q Anfører at det vil være avgjørende med god informasjon til ledningseiere, både profesjonelle og private, om ledninger som legges uten at det gjennomføres en byggesaksprosess. q Anser det krevende for kartmyndighetene å få kjennskap til om regelverket brytes, når anlegget er skjult og det ikke legges i tilknytning til noen annen prosess mot myndighetene. Det kan også vanskeliggjøre gjennomføringen av regelverket at det ikke foreligger sanksjoner for brudd på reglene. Departementet bør derfor vurdere hvordan kravene om registrering skal følges opp 49 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

50 Horten kommune q Mener det viktig at det blir like ordninger i hele landet. q De største utfordringene mener er: q Mangel på kvalifisert personell q Nye krav kan føre til forsinket fremdrift og vesentlig økte kostnader i prosjekter, som i sin tur må belastes brukerne. Dette er uheldig ikke minst sett i forhold til de store anleggsprosjektene som nå kommer på grunn av ledningsnettets alder, driftsproblemer mv. q Kommunen mener mye kan gjøres bedre innenfor det rammeverk man har i dag, herunder bl.a. dagens pbl. og gjeldende normer. På kort sikt frykter kommunen at ny krav kan føre til flere utfrodringer enn det løser. 50 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

51 KS Kommunesektorens organisasjon q Registrering av ledninger har også betydning for eiendomsskattemyndighetene i landets kommuner. q I mange kommuner skrives det ut eiendomsskatt på verk og bruk, herunder faste anlegg og infrastruktur som ligger i bakken. q KS ønsker å bidra om det er behov for å fremskaffe mer informasjon om taksatorenes erfaringer og hvilke typer data som er av særlig interesse for eiendomsskattemyndighetene. 51 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

52 Telenor Norge AS q Telenor peker på at ledninger kan være skjermingsverdig ikke bare på grunn av samfunnskritiske funksjon, men også av forretningsmessige hensyn. q Informasjonssikkerhet er et svært sentralt tema for Telenor, og som umiddelbart adresseres gjennom de løsninger som må til for å oppfylle forskriftsendringene som departementet foreslår. Det er en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål om tilgang og tilgangskontroll som vil kreve ytterligere avklaring. I dette arbeidet forutsetter Telenor at ledningseierne blir trukket aktivt med. q Forhold som krever nærmere avklaring er spesielt selve innholdet i informasjon som skal gjøres tilgjengelig (hvilken type informasjon og detaljeringsgrad), hvem den skal kunne gjøres tilgjengelig for (tilgangsrettigheter og mulige nivåer for dette), hvem som gir tilgang, logging/sporing av aktiviteter knyttet til informasjonsuthenting, hvor stort areal som skal kunne være omfattet av et søk (geografisk avgrensning), hva brukerne har mulighet til å gjøre med uthentet informasjon. 52 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

53 Telenor Norge AS, forts. q Ved etablering av en database som skal inneholde et minimum sett av informasjon om stedfesting av nye ledninger som anlegges i grunnen, mener Telenor det må være tilstrekkelig å kunne få fram et avgrenset kartutsnitt over det området som berøres av tiltaket, og som viser at det finnes anlegg i bakken som det må tas hensyn til ved eventuell graving. Ytterligere informasjon om type anlegg på overordnet nivå (ekom, VA, høyspent, lavspent ete.) og hvem som eier anlegg i det aktuelle området som tiltaket omfatter, må kunne fås ved henvendelse til den som administrerer kartdatabasen (aktuell kommune ev. Statens kartverk.). Det er etter vår oppfatning viktig at det allerede på dette nivå må kunne framvises et visst kvalifisert og berettiget behov for å få utlevert informasjon om anleggstype og hvem som eier anlegget. Informasjon ut over dette må innhentes hos ledningseier. q Telenor mener det kan være behov for også å skjerme informasjon som en tiltakshaver registrerer på den foreslåtte nettsiden hos Kartverket. Det bør skjermes hva slags anlegg det er tale om. Eks. at det er alarm- og videoovervåking. 53 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

54 Telenor Norge AS, forts. Telenor støtter krav om nyregistrering av ledninger en støter på så langt de tilhører ledningseier selv og de ikke tilfredsstiller gjeldende nøyaktighetskrav. Telenor legger videre til grunn at stikkledninger, avgreninger eller andre deler av et slikt kabelanlegg og som ikke blir blottlagt som følge av tiltaket, ikke kan kreves registrert på nytt. Det samme må gjelde trekking av nye ledninger/kabler i rør som allerede er lagt, oa. som ikke blottlegges i forbindelse med nyanlegget. Også disse avgrensningene/unntakene fra registreringsplikten bør presiseres. q Når det er ukjente ledninger som tilhører andre enn ledningseier selv mener Telenor det vil være urimelig å kreve registrering. Dette er herreløse ledninger. Telenor spørs også hvor slike ledninger i tilfelle skal registreres. Slike ledninger må det være kommunens eller sentral kartmyndighets oppgave å finne ut av. Det er greit at den som finner slike ledninger har plikt til å si fra til rette vedkommende om slike ledninger. Kondemnerte ledninger bør fjernes. q Telenor er enig i at det bør stilles like krav til samme nøyaktighet uansett hvilket område ledningen ligger. Det samme gjelder parametrene for innmåling, (åpen grøft m.v.) 54 Krav om georeferering av ledninger og anlegg

55 Telenor Norge AS, forts. q Telenor mener det er mulig overgangsperiode til 2016 er for knapp tid. Det er uklart hva som skal implementeres fra 2014 og foreslår å utsette iverksetting til Krav om georeferering av ledninger og anlegg

56 Post- og teletilsynet q PT mener det er viktig at alle ekomkabler og -rør er registrert og kan bli tatt i bruk og gjenbrukes av eiere, alternativt blir leid ut til andre aktører. q Vi ser på utveksling av informasjon om ekominfrastruktur i et felles grensesnitt som en fordel, men vi ser en utfordring i forhold til hva og hvilken informasjon som skal utveksles. For å få enhetlig struktur og gode sikkerhetsrutiner rundt utlevering av data støtter vi forslaget om at dette koordineres av Statens Kartverk. q Utlevering av informasjon om infrastruktur må bli underlagt regler som ivaretar alle aktørers behov for sikring av sin infrastruktur, samt behov for hemmelighold av forretningsforhold. 56 Krav om georeferering av ledninger og anlegg