Rapport. Statens vegvesen Region midt. OPPDRAG E6 Selli Asphaugen Trøa (Plan-id ) EMNE PLAN-PBL-03_rev00

Transkript

1 Rapport Statens vegvesen Region midt OPPDRAG E6 Selli Asphaugen Trøa (Plan-id ) EMNE PLAN-PBL-03_rev00

2 Forside: Rungstadvatnet sett fra Aspåsen (foto: Multiconsult ASA) Bilder og figurer: Multiconsult ASA om annet ikke er oppgitt PLAN-PBL /rev_01 SIDE 2/35

3 RAPPORT OPPDRAG E6 Selli Asphaugen Trøa DOKUMENT KODE PLAN-PBL-03_rev01 EMNE kommunedelplan Asphaugen, ny E6 Selli Asp TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region midt ANSVARLIG ENHET Samferdsel og infrastruktur KONTAKTPERSON Jorunn By Utgave for offentlig høring, revidert etter innspill fra SVV og Synøve Aursand Jan Olav Sivertsen Synøve Aursand Steinkjer kommune Utgave for offentlig høring Synøve Aursand Jan Olav Sivertsen Synøve Aursand REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenvegen 15 Trondheim Tlf www.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Innledning Bakgrunn... 7 Planområdet Planprosess... 7 Vurdering utført i planprosessen Senkning av E6 over Asphaugen... 8 Påkjøringsrampe sørover fra Asphaugen Anleggsperioden Oksåsvegen... 8 Åpne fjellskjæringer istedenfor tunnel Målsettinger for planforslaget... 9 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Medvirkning Forhold til annen planlegging Rammer og premisser for planarbeidet Kommunedelplan Lover og forskrifter Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og avgrensning av planområdet Støy Forurenset grunn Øvrige forhold i dagens situasjon Beskrivelse av alternativene Alternative veglinjer Tekniske forhold Kostnader Samfunnsøkonomisk analyse Metode Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse i gjeldene kommunedelplan Supplerende konsekvensutredning Prissatte konsekvenser Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser Sammenstilling Prissatte Ikke-prissatte Oppsummering Andre konsekvenser Grunnforhold Ingeniørgeologi Vassdrag og flom Deponiområder Anleggsperioden Lokale og regional utvikling Anbefaling av vegtrasé Vurdering av måloppnåelse Anbefaling Veglinje D Tekniske forhold Gående og syklende Lokalvegsystem på Asphaugen Adkomst til dyrka mark og skog Adkomst til Holbergs Auto PLAN-PBL /rev_01 SIDE 4/35

5 7.2 Konsekvenser av planforslaget Framkommelighet Landskap Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Adkomst til Holbergs Auto Område for utbygging på Asphaugen Deponiområder Grunnforhold Anleggsfasen ROS-analyse (sjekk opp mot nytt alternativ) Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Vedlegg PLAN-PBL /rev_01 SIDE 5/35

6 0 Forord Forord Det planlegges ny E6 på strekningen Selli Asp i Steinkjer kommune. Forslaget fremmes som revidert kommunedelplan for Asphaugen. Revisjonen omhandler endring av veglinje, og vegtiltaket er hovedelementet i planen og er derfor gitt størst plass i denne rapporten. Ny kommunedelplan bygger på gjeldende plan fra Det ble utarbeid konsekvensutredning som en del av gjeldende plan, og foreliggende plan har en supplerende KU for de forhold som er endret. Planmaterialet med supplerende konsekvensutredning for E6 er utarbeidet for Statens vegvesen av Multiconsult. Synøve Aursand har vært oppdragsleder hos Multiconsult. I Statens vegvesen har Jorunn By vært planprosjektleder. Planen skal behandles iht. bestemmelsene i plan- og bygningslovens 11, med utlegging til offentlig ettersyn i minimum seks uker. Plandokumentene vil være tilgjengelig på Statens vegvesens og kommunens hjemmesider. På grunnlag av planforslaget, samt innkomne høringsuttalelser vil kommunen i samråd med Statens vegvesen ta stilling til om planforslaget skal legges fram til sluttbehandling, evt. om det vil være behov for supplerende utredninger og ny høring. Kommunestyret er godkjenningsmyndighet iht. lovens Alle dokumentene er tilgjengelig på Statens vegvesens og Steinkjer kommunes nettsider. Høringsfristen fremgår av oversendelsesbrevet og annonser i pressen. På grunnlag av konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser vil Steinkjer kommune avgjøre om utredningsplikten er oppfylt, noe som er en forutsetning for vedtak av kommunedelplan for Asphaugen med ny E6 Selli Asp. Høringsuttalelser sendes til: Steinkjer kommune Postboks Steinkjer Eller som e-post til postmottak@steinkjer.kommune.no Eventuelle spørsmål kan rettes til: Jorunn By Statens vegvesen Region midt Telefon: e-post: jorunn.by@vegvesen.no PLAN-PBL /rev_01 SIDE 6/35

7 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Ved utarbeidelse av gjeldende kommunedelplan for Asphaugen ble det utført en konsekvensutredning med utredning av 8 alternative veglinjer. Videre arbeid med reguleringsplanen og kostnadsoverslaget for gjeldende alternativ har resultert i en økning av kostnadene til nesten det dobbelte av det som ble anslått ved utarbeidelse av kommunedelplan. Det er derfor arbeidet videre med kvalitetssikring av vedtatt trasé og vurdering av alternativ løsning. Denne planbeskrivelsen for optimalisert vedtatt trasé og alternativ løsning har med supplerende konsekvensutredning for begge alternativer. 1.2 Planområdet Planområdet ligger like nord for Steinkjer sentrum, i Steinkjer kommune. E6 er hovedferdselsåre for vegtrafikk på langs av Norge. Fv. 17 er «kystriksvegen» og hovedveg mot Namsos. Planområdet strekker seg over ca. 4 km. Figur 1-1: Oversiktskart 1.3 Planprosess Med mål om å finne en framtidig løsning for E6 på strekningen Selli Asp ble det sommeren 2011 igangsatt planarbeid med revidert kommunedelplan for Asphaugen. Vedtak om kunngjøring av igangsetting og utlegging av planprogram ble fattet av formannskapet (som planutvalg) i møte Planprogrammet forutsatte at flere alternative traseer skulle utredes, og at hele planområdet for kommunedelplan Asphaugen skulle tas med i ny plan. Etter høringsrunde ble PLAN-PBL /rev_01 SIDE 7/35

8 1 Innledning planprogram fastsatt av formannskapet i møte Etter ønske fra Statens vegvesen om å utrede alternativ E6-trasé nord for kryss med fv. 17, la formannskapet i november 2012 ut tillegg til planprogrammet ut til ny høring. Tillegget til planprogrammet ble fastsatt av formannskapet i møte Planarbeidet har vært ledet av Statens vegvesen i samråd med Steinkjer kommune. Vegvesenet og kommunen står begge som forslagsstillere for planforslaget som legges fram. 1.4 Vurdering utført i planprosessen. I planprosessen som har gått siden januar 2013 er det gjort flere vurderinger basert på ulike innspill. Noen av de viktigste, som også danner grunnlag for forslag til revidering av kommunedelplan, er kommentert nedenfor Senkning av E6 over Asphaugen Detaljplanlegging og -prosjektering av vedtatt veglinje(a3) medførte at E6 over Asphaugen måtte senkes for å unngå store fyllinger før og etter Asphaugen. Det er dårlig grunn i områdene og etablering av store fyllinger var ikke gjennomførbar uten kostbare og kompliserte tiltak Påkjøringsrampe sørover fra Asphaugen Det er i planprosessen stilt spørsmål om å etablere påkjøringsrampe for sørgående trafikk fra Asphaugen. Dette for å unngå trafikk over Eggeområdet. Etter at ny E6 er utbygd, er årlig døgntrafikk i 2040 beregnet til 200 for eksisterende E6. Statens vegvesen vurdere derfor at ulempen med trafikk via Eggeområde, vil være så liten at behovet for påkjøringsrampe ikke er tilstede Anleggsperioden I planprosessen som har vært etter 2013 har anleggsgjennomføringen også vært nærmere diskutert. Det må for A3 alternativet påregnes at E6 må legges om på Asphaugen den nedsenkede vegen og bru som skal krysse over skal bygges. Det påregnes en byggetid på 1-1,5 år på dette hvor E6 må ha en midlertidig trase over Asphaugen. Ved valg av D2 vil vegen kunne bygges uten store inngrep utover de permanente inngrepene, og man slipper en lengre tids midlertidig omlegginger av E Oksåsvegen Det planlegges å legge Oksåsvegen i kulvert under ny E6. Det har kommet innspill på å legge den lengre nord i et naturlig lavbrekk i terrenget der. Med en flytting av Oksåsvegen lengre nord så vil det bli en omveg i forhold til dagens situasjon. I og med at det ikke er midtdeler på ny E6 nord for kryss Fv. 17, så forventes det at en del «viltkryssinger» kan skje med en slik flytting, de gående og syklende i hovedsak skal sørover. Ut fra et trafikksikkerhet perspektiv opprettholdes derfor plasseringen av undergangen der Oksåsvegen i dag ligger Åpne fjellskjæringer istedenfor tunnel. Det ble i prosessen viktig å se på tiltak som kunne få ned kostnadene med prosjektet. I den forbindelse ble det sett på kostandene med åpne skjæringer istedenfor tunell. Å etablere åpne skjæringer er ikke ønskelig da det vil gi landskapsinngrep og negative konsekvenser for landskapsbilde og naturmiljø. Allikevel ønsker Statens vegvesen å fremme forslag med åpne skjæringer da det for prissatte og ikke-prissatte konsekvenser gir at dette er den beste løsningen totalt sett med utgangspunkt i den samfunnsøkonomiske analysen og målsettingen med prosjektet. Vurderinger av løsningen er gjort i kapitel 5. Det forutsettes at det i reguleringsplanarbeidet vurderes avbøtende tiltak for landskapsbildet med hensyn på utforming av fjellskjæringer sammen med hensynet til naturmangfoldet/vilt og plassering PLAN-PBL /rev_01 SIDE 8/35

9 1 Innledning av skogsbilveger. Kryssinger for naturmangfold/vilt og skogsbilveger over og/eller under E6 må ses i sammenheng/kombineres for å finne løsninger som ivaretar flere hensyn. 1.5 Målsettinger for planforslaget Målet med planforslaget er å bedre trafikksikkerheten, gi bedre framkommelighet samt å redusere miljøulempene på strekningen. For lokalmiljøet er det et viktig mål å redusere miljøulempene i områdene som ligger tett opp til dagens veg, spesielt langs Rungstadvatnet og på Asphaugen. Dette søkes tilfredsstilt blant annet ved å bedre trafikksikkerheten generelt for alle trafikantgrupper, og spesielt for myke trafikanter ved at man skiller lokaltrafikk og fjerntrafikk. 1.6 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Tiltaket er konsekvensutredet i gjeldende plan. Foreliggende beskrivelse vil være en supplerende konsekvensutredning for nye forhold. 1.7 Medvirkning Våren 2015 ble oppstart av revisjon av kommunedelplanen varslet. Medvirkning er sikret gjennom plan- og bygningslovens krav. Det er blant annet avholdt et folkemøte PLAN-PBL /rev_01 SIDE 9/35

10 2 Forhold til annen planlegging E6 Selli Asphaugen Trøa Forhold til annen planlegging Rammer og premisser for planarbeidet Planarbeidet legger til grunn aktuelle stortingsmeldinger om regional arealpolitikk samt Klima- og miljødepartementets og Landbruks- og matdepartementet varsel om innskjerping av jordvern. Det er tatt hensyn til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen samt RPR for universell utforming i planarbeidet. 2.2 Kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for Asphaugen er vist i figuren nedenfor. Korridorene for E6 ligger i all hovedsak innenfor LNF-områder (områder regulert til landbruks-, natur- og friluftsformål). Figur 2-1: Kommunedelplan for Asphaugen, vedtatt Lover og forskrifter Planmaterialet forholder seg til gjeldende lover og forskrifter. Spesielt nevnes hensynet til Vegsikkerhetsforskriften. Forhold som berøres her er ivaretatt i tidligere planfase ved gjeldende kommunedelplan. Da ble det utført en egen analyse. Endringen i veglinjene er vurdert å ikke endre innholdet i denne analysen PLAN-PBL /rev_01 SIDE 10/35

11 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 3.1 Beliggenhet og avgrensning av planområdet Dagens E6 ligger vest for Rungstadvatnet. Fv. 17 tar av like nord for Asphaugen i et T-kryss. Prosjektområdet strekker seg ca. 1 km nord for krysset. Den aktuelle vegstrekningen er en del av stamvegrute 7, E6 mellom Ranheim og Fauske. Krysset mellom E6 og fv. 17 er et viktig knutepunkt i Nord-Trøndelag både for person- og næringstransport. Fv. 17 går videre til Namsos. Fv. 17 Asphaugen E6 Rungstadvatnet Figur 3-1: Flyfoto over planområdet. E6 ligger vest for Rungstadvatnet. Fv. 17 tar av i kryss på Asphaugen PLAN-PBL /rev_01 SIDE 11/35

12 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 3.2 Støy Dagens E6 har dårlig geometri. Det er randbebyggelse med flere avkjørsler på strekningen. Vegen ligger delvis i kanten av Rungstadvatnet hvor grunnforholdene er så dårlige at det ikke er tilrådelig å utvide E6. På vestsiden av E6 er det en 150 meter lang og opp til 8 meter høy fjellskjæring som er til dels oppsprukket og rasfarlig, og følgelig vanskelig å utvide. Gang- og sykkelveg finnes kun på deler av vegstrekningen. På grunn av stedlige dårlige forhold, samt randbebyggelse og avkjørsler, har dagens veg nedsatt fartsgrense flere steder. I tillegg varierer vegbredden mellom 7 og 10 meter. Trafikkmengden langs strekningen er relativt høy. Det er beregnet 7800 kjøretøy pr. døgn i 2010 sør for krysset med fv. 17. Tungtrafikkandelen er på ca. 14 %. Det er lite støyskjermingstiltak i planområdet i dag. Støyberegninger utført gjennom gjeldende kommunedelplan viser at 42 boliger ligger i rød støysone (>65 db) og 10 i gul støysone (>55 db). Beregning av støy i dagens situasjon vises i tabellen nedenfor. Tabell 3-1: Antall hus i gul og rød sone i dagens situasjon. Rød sone (>65 db) Antall boliger Gul sone (>55 db) 0 Uskjermet Forurenset grunn Forurensninger knyttet til dagens situasjon er i hovedsak begrenset til trafikkrelaterte forurensinger som partikkelavrenning, støv og vegsalting. Det er ofte benyttet fyllmasser ved oppbygging av veg, men det er ikke registrert utførte miljøgeologiske grunnundersøkelser på vegstrekket. Om det er benyttet forurensedes masser i vegen, og eventuelt omfang av dette, er derfor ukjent. Andre miljøgeologiske undersøkelser utført ved prøvetaking langs vegstrekninger viser generelt at øverste masselag i veggrøftene ofte er lettere forurenset som følge av trafikkrelaterte forurensninger. Vegen går i dag forbi et område med verksted og bensinstasjon, og på grunn av aktiviteten her med blant annet nedgravde oljetanker, må det antas å kunne være forurensede masser i grunnen. 3.4 Øvrige forhold i dagens situasjon Det henvises til kapittel 5.3 for øvrig beskrivelse av dagens situasjon med tanke på landskap, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø, naturmiljø og naturressurser. Her er områdebeskrivelse med verdivurdering en del av konsekvensvurderingen PLAN-PBL /rev_01 SIDE 12/35

13 4 Beskrivelse av alternativene 4 Beskrivelse av alternativene 4.1 Alternative veglinjer Det foreligger to aktuelle veglinjer. Alternativ A3 går i samme trasé som A3 i gjeldende kommunedelplan, men istedenfor tunnel legges dette alternativet i en skjæring øst for Rungstadvatnet. Over Asphaugen er vegen senket ca. 3-4 meter med murer på begge sider. Alternativ D2 er også utredet i tidligere kommunedelplanarbeid, men da med tunnel. Alternativet går øst for dagens E6 og bensinstasjonen på Asphaugen. Nytt alt. D2 er lagt i skjæring der tunnel tidligere var aktuelt. Over Asphaugen ligger vegen i skjæring som er ca meter høy. Figur 4-1: Alternativene A3 og D2. Den viktigste forskjell på vedtatt veglinje og nye forslag er at tidligere vedtatt veglinje har tunnel gjennom åsen Andsteinen, mens de nye beskrevet her, har åpne fjellskjæringer. På Asphaugen er det kun D2 som er forskjellig ved at den går øst for Holbergs Auto. 4.2 Tekniske forhold E6 sør for kryss med fv. 17 har to felt og midtrekkverk, vegklasse H5 ut fra Håndbok N100. Figur 4-2: Tverrprofil for H5. E6 nord for kryss med fv. 17 har to felt, vegklasse H3 ut fra Håndbok N100. Figur 4-3: Tverrprofil for H3. Fv. 17 utbedres inn mot krysset. Gående og syklende ivaretas gjennom opprustning av lokalvegnettet. På grunn av liten trafikk kan gående og syklende benytte kjøreveg. Driftsveger planlegges med kulvert under ny E PLAN-PBL /rev_01 SIDE 13/35

14 4 Beskrivelse av alternativene Krysset E6/fv. 17 utformes som rundkjøring. I alternativ A3 legges lokalveg i bru over E6 på Asphaugen. Det etableres avkjøringsrampe fra sør til Holbergs Auto. Figur 4-4: Lokalvegsystem for A3 I alternativ D2 er det flere ulike løsninger for lokalvegsystem. Lokalvegsystem for D2 er beskrevet nærmere i kapittel Kostnader Kostnadsoverslag +/- 25 % med ANSLAG ble utført i mai Tabell 4-1: Anleggskostnader (2014-kr). Begge alternativer inkluderer kostnad med avkjøringsrampe og kjørebru for lokalveg. Alternativ A3 med åpen skjæring D2 med åpne skjæringer Anleggskostnad 572 mill. kr (P50-verdi) 526 mill. kr (P50-verdi) PLAN-PBL /rev_01 SIDE 14/35

15 5 Samfunnsøkonomisk analyse 5 Samfunnsøkonomisk analyse 5.1 Metode I gjeldende kommunedelplan er Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser benyttet. Den ble erstattet av håndbok V712 i Siden gjeldene kommuneplan benytter H140, er de vurderingen som er gjort her basert på gammel og ikke ny håndbok. Metodikken består av en samfunnsøkonomisk analyse og en vurdering av lokal og regional utvikling. Den samfunnsøkonomiske analysen deles i prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, og er en systematisk avveining av relevante fordeler mot ulemper. Ikke-prissatte konsekvenser er: landskapsbilde, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø og naturressurser. Analysemetoden videreføres i foreliggende beskrivelse, men det er kun en supplering av konsekvenser som ikke er belyst i gjeldende kommunedelplan som utredes nå. Det er vurdert å utføre analysen ved å sammenligne med vedtatt alternativ. Konsekvenser av de nye utredningsalternativene ville da blitt vurdert opp mot den vedtatte veglinja i gjeldende kommunedelplan. Dette kunne fått fram virkninger av de nye alternativene mot det som er vedtatt på en tydeligere måte. Det er valgt å sammenligne mot alternativ 0, siden det er en «supplerende» KU. Konsekvensgraden er dermed økt eller redusert i forhold til det som ble gjort i den opprinnelige konsekvensutredningen. 0-alternativet er dagens situasjon inkludert vedtatte planer. 5.2 Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse i gjeldene kommunedelplan I den samfunnsøkonomisk analysen som ble gjort i gjeldene kommunedelplan kom A3 best ut. På de prissatte tema, mens D2 var bedre på de ikke-prissatte. Både A3 og D2 har tunnel på strekningen i gjeldene plan, noe som bidrar positivt for ikke-prissatte tema. Det er tidligere vurdert at D2 gir mindre barrierevirkning på Asphaugen enn A3. Beregningene vist at både A3 og D2 var samfunnsøkonomisk lønnsomme, og i sammenstillingen ble A3 rangert som det beste alternativet. D2 var også bedre enn alt. 0. Denne analysen er imidlertid basert på for lave anleggskostnader. Nytt anslag som ble utført etter igangsatt arbeid med reguleringsplanen viste høyere kostnader. Tabell 5-1: Resultat fra samfunnsøkonomisk analyse fra gjeldende kommunedelplan. Samlet vurdering av ikke-prissatte Rangering ikkeprissatte Netto nytte prissatte (mill kr.) Alt. 0 A3 D Rangering prissatte Samfunns-økonomisk vurdering 0 Usikker avveining => positiv Usikker avveining => positiv Rangering Rangeringen er for totalt 9 alternativer inkludert 0-alternativet PLAN-PBL /rev_01 SIDE 15/35

16 5 Samfunnsøkonomisk analyse 5.3 Supplerende konsekvensutredning I dette kapittelet er det belyst konsekvenser av planforslaget som ikke er utredet i vedtatt kommunedelplan. For hvert tema som omtales er det også beskrevet kort om eksisterende forhold. Følgende tema utredes: Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Grunnforhold Ingeniørgeologi Vassdrag og flom Deponiområder Anleggsperioden Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser er beregnet. Resultatet er vist i tabellen nedenfor. Tallene viser endring i forhold til alternativ 0, dvs. endring i forhold til å beholde dagens veg i samme tidsrom. Tabell 5-2: Endring i prissatte konsekvenser i analyseperiode ( ) i 2014-kroner. Tallene er i mill. kr. Nytte for trafikanter og transportbrukere Operatører 0 0 Det offentlige Samfunnet forøvrig (ulykker, støy m.m.) 2 15 Samlet Netto Nytte Netto Nytte pr. budsjettkrone -0,22-0,14 A3 D2 Begge alternativene har negativ netto nytte, noe som betyr at ingen av dem er lønnsomme. Begge alternativene gir positiv nytte for trafikanter og transportbrukere samt for ulykker. Det er den høye anleggskostnaden og vedlikeholdskostnadene som bidrar til total negativ netto nytte. D2 kommer best ut med minst negativ netto nytte Landskapsbilde Områdebeskrivelse og verdivurdering Planområdet tilhører den vanligste landskapsregionen ved Trondheimsfjorden. Regionen preges av store jordbruksområder under marin grense med forholdvis rolige former og konturer. Det bølgende leirbakketerrenget deles opp av og avgrenses av skogkledte åsdrag. Bergformasjoner rundt Rungstadvatnet og øst for Asphaugen danner de overordnede landformene i området. Ryggen av løsmasser på Asphaugen er en markert terrengform som deler planområdet i to landskapsrom: Et lukket småskala landskapsrom rundt Rungstadvatnet, og et åpent storskala landskapsrom mot nord PLAN-PBL /rev_01 SIDE 16/35

17 5 Samfunnsøkonomisk analyse Figur 5-1: Fra Asp gård mot Asphaugen. Bebyggelsen på Asphaugen ligger på toppen av åsryggen som skiller landskapsrommet ved Rungstadvatnet fra de vide jordbruksområdene nord for Asphaugen. Figur 5-2: Fra Asphaugen sett mot nord. Fv. 17 retning Namsos tar av omtrent midt i bildet. Området preges av markerte skogkledte åser øst for Asphaugen og vekslende forholdsvis flate jordbruksarealer oppbrutt av skogpartier mot nordvest. Sammenhengende skogarealer finnes på østsida av Asphaugen/Rungstadvatnet og på høydedragene på vestsida. Granskog er den dominerende skogtypen i området. Rungstadvatnet er det eneste store vannet i området. Sør- og vestsida av vannet har en buktende strandlinje med odder og viker, og grunne partier med sumpvegetasjon. Både veglinje A3 og veglinje D2 ligger i området som er vurdert å ha middels verdi i henhold til håndbok H140. Omfang og konsekvens Sør for Rungstadvatnet er alternativene like. Ny lokalveg på vestsiden av E6 knyttes til Eggevegen i eksisterende kulvert. Det vil bli en høy ensidig fjellskjæring i området sør for Rungstadvatnet som bør utformes med fjellhyller for å dempe landskapsinngrepet. Ensidig bergskjæring vil ikke være så dominerende i området da det er flere bratte skrenter i området. Figur 5-3: Prinsippsnitt som viser fjellskjæring med hyller i området sør for Rungstadvatnet (Både A3 og D2). Videre øst for Rungstadvatnet etableres en høy skjæring PLAN-PBL /rev_01 SIDE 17/35

18 5 Samfunnsøkonomisk analyse Figur 5-4: Skjæring gjennom fjellparti øst for Rungstadvatnet som bør utformes med fjellhyller (Både A3 og D2). Den høye skjæringa vil bli dominerende og godt synlige fra området vest for vannet. Ca meter Figur 5-5: Skjæring for veglinja som går øst for Rungstadvatnet, sett i retning nord (Både A3 og D2). Nord for Rungstadvatnet går A3 og D2 i ulike traseer. A3 går rett fram over myrpartiet og treffer dagens E6 like sør for sentrum av Asphaugen. D2 går i ytterligere en skjæring lenger øst, like sør for skytebanen, og går deretter øst for Asphaugen sentrum. Figur 5-6: Prinsippsnitt av alternativ D2 i skjæring i området ved skytebanen, utkant av myrområdet PLAN-PBL /rev_01 SIDE 18/35

19 5 Samfunnsøkonomisk analyse Ca meter Figur 5-7: Illustrasjon av nordligste skjæring for alternativ D2 sett i retning nord. Ca meter Figur 5-8: Illustrasjon av nordligste skjæring for alternativ D2 sett i retning sør. D2 har to dominerende skjæringer, mens A3 har én skjæring. A3 gjennom Asphaugen med ny lokalveg på østsida, vil som vedtatt alternativ medføre store dominerende trafikkarealer som sprenger skalaen i landskapet og forsterker den visuelle barrieren gjennom tettstedet. D2 vil også medføre et stort inngrep og bli en barriere, men i noe mindre grad enn A PLAN-PBL /rev_01 SIDE 19/35

20 5 Samfunnsøkonomisk analyse Holbergs Auto Figur 5-9: Prinsippsnitt gjennom Asphaugen for A3. Her er vegen senket med murer på hver side med støyskjerm på toppen. Boliger Skjerm/voll vil etableres ca. her Skjerm/voll vil etableres ca. her Figur 5-10: Prinsippsnitt for alternativ D2 ved Asphaugen. Nord for krysset med fv. 17 er alternativene uendret fra gjeldene kommunedelplan. Samlet vurderes alternativene å få litt mer negativ konsekvens enn det som ble vurdert i gjeldende plan på grunn av flere fjellskjæringer. Både A3 og D2 får konsekvens (- -). Konsekvensen middels negativ rommer mye i henhold til konsekvensvifta i håndbok 140. Når verdien traseene ligger i har middels verdi, vil omfanget kunne variere noe innenfor dette, men vi havner fortsatt ut på middels negativ konsekvens. D2 kommer noe bedre ut enn A3. Selv om D2 har flere fjellskjæringer vil A3 medføre et større inngrep i landskapsrommet sør for Asphaugen, med store dominerende fyllinger. D2 ligger bedre til i landskapsrommet og veglinja ligger i dette området på terreng. I tillegg ligger A3 nærmere Rungstadvatnet, og vil få fyllinger som går nesten ut i vannkanten. A3 berører dermed så vidt et området som er vurdert å ha større verdi (Rungstadvatnet) Nærmiljø og friluftsliv Områdebeskrivelse og verdivurdering Figur 5-11: Asphaugen sett mot øst PLAN-PBL /rev_01 SIDE 20/35

21 5 Samfunnsøkonomisk analyse Det er totalt ca. 60 boliger i influensområdet. De områdene med flest bosatte er på vestsiden av Rungstadvatnet med 13 boliger og «sentrumsområdet» på Asphaugen med til sammen ca. 23 boliger. Mange av boligene opplever i dag nærheten til hovedvegen som problematisk på grunn av trafikkstøy og trafikksikkerhet. Ved Rungstadvatnet har flere av boligene vanskelige avkjørsler direkte fra E6. Det er i dag ingen skoler eller barnehager innenfor influensområdet. Landbruk er en dominerende næring, det er flere arbeidsplasser knyttet til landbruket. Holbergs Auto (bilforhandler/ verksted og bensinstasjon) har flere fast ansatte, samt flere midlertidig ansatte tilknyttet bensinstasjonen sommerstid. Samfunnshuset og bensinstasjonen er de viktigste møteplassene for de som bor i området. Friluftsområdene knyttet til Rungstadvatnet og Byafjellet er også fellesarenaer der beboerne i området møtes. Mellom Asphaugen og Rungstadvatnet ligger Egge Skytterlags anlegg. E6 er ei viktig kommunikasjonsåre også for myke trafikanter gjennom området. Vegskulderen er stort sett svært smal. Gående og syklende må ut i vegbanen for å komme seg frem. Det som er av stinett for gående i området er i hovedsak mindre turstier og skogsbilveger som brukes i forbindelse med rekreasjon. Figur 5-12: Til venstre: Gapahuk og fiskebrygge ved Rungstadvatnet med båter som kan lånes. Til høyre: Eksisterende rasteplass ved Rungstadvatnet. Ved Rungstadvatnet har grunneierne med støtte fra offentlige myndigheter tilrettelagt for friluftsliv med sti fra E6/rasteplassen langs vannet bort til en gapahuk. I tillegg er det anlagt fiskebrygge med to båter for fritt utlån. De nærmeste skogsområdene ved boligene langs Rungstadvatnet og på Asphaugen har lokal verdi for lek og opphold. Byafjellet (Et område øst for Rungstadvatnet) har status som regionalt friluftsområde. Asphaugens identitet er i stor grad knyttet til at hovedvegen deler seg her (kryss E6/fv. 17). Rasteplassen ved vannet er fast stoppested for mange reisende langs E6. Det er bussholdeplasser for både nord- og sørgående busstrafikk lang E6 ved Rungstadvatnet og på Asphaugen. Rutebusser, skolebusser og ekspressbuss (Namsos Trondheim) gir god bussforbindelse mellom Asphaugen og Steinkjer og har brukbar forbindelse vestover og nordover. Begge alternativene ligger i området som er vurdert å ha liten verdi for friluftslivet ut fra metodikk i håndbok H140. Dette med unntak av området nær Rungstadvatnet som er vurdert å ha middels verdi. Området over Asphaugen er vurdert å ha liten til middels verdi. Omfang og konsekvens PLAN-PBL /rev_01 SIDE 21/35

22 5 Samfunnsøkonomisk analyse Gjennom området nær Rungstadvatnet går vegen i fjellskjæring, men vil ikke røre vannet eller opparbeidet kantsone i nevneverdig grad. En positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv er at eksisterende vegtrasé får status som lokalveg, og vil uavhengig av hvilket alternativ som velges bli en lite trafikkert veg som kan benyttes av gående og syklende. For friluftslivsinteressene er det generelt positivt at hovedvegen legges lengst mulig unna vannet. Begge alternativene gir utfordringer i forhold til tilgjengeligheten til Byafjellet. D2 kommer også i direkte konflikt med skytebanen og dens sikkerhetssoner. Skytebanen må flyttes/justeres i forhold til dagens beliggenhet. Det er generelt negativt for begge alternativer at vegen nå blir liggende i fjellskjæring i stedet for tunnel. Den vil representere en økt barriere for allmennheten. Støy Støysonekart er vedlagt. Disse viser hvor det planlegges støyskjerm eller støyvoll. På eiendommer som fortsatt ligger i gul sone er det aktuelt med lokale tiltak. Endelige løsninger vil fastsettes gjennom arbeidet med regulerings- og byggeplan. Tabell 5-3: Antall hus i gul og rød sone for alternativ A3 og D2. Antall boliger Rød sone (>65 db) Gul sone (>55 db) 0 Uskjermet A3 Uskjermet 9 40 Skjermet 4 41 D2 Uskjermet 6 36 Skjermet 0 35 For D2 blir færre berørt av støy enn A3, og ved skjerming er det ingen boliger i rød sone. Begge alternativene reduserer støy- og trafikksikkerhetsplager for boligene ved Rungstadvatnet. For tettstedet Asphaugen innebærer de ulike alternativene både store positive og store negative konsekvenser. Begge alternativene er noe mer negative enn i gjeldende plan på grunn av barrierer som ligger i skjæringer der det tidligere var planlagt tunneler. D2 er samlet sett noe bedre enn A3. A3 gir mest støy og støvplager samt størst barrierevirkning på Asphaugen der det bor og ferdes mest folk. D2 er vurdert til (0/-), og A3 er vurdert til (-) Kulturmiljø Områdebeskrivelse og verdivurdering Det er registrert flere ulike kulturmiljøer innenfor influensområdet. Kulturmiljø: Asp og Litj-Asp PLAN-PBL /rev_01 SIDE 22/35

23 5 Samfunnsøkonomisk analyse Gårdsbygningene på Asp danner et tradisjonelt tun og vegen går gjennom tunet, noe som er typisk for gamle gårdsbruk i Trøndelag. Det ligger et gravfelt nord for gården Asp. Figur 5-13: Asp sett mot vest. Kulturmiljø 3: Rungstad gård Nordvest for gården Rungstad er det funnet to gravhauger og gravrøys som er datert til jernalderen. Gravhaugene er plasser med fin utsikt over Rungstadvatnet. Det er også gjort en rekke løsfunn på gården, blant annet økser og sverd, alle datert til yngre jernalder. Kulturmiljø: Asphaugen Samfunnshus Delområdet ligger i Asphaugen sentrum og består av en gammel skolebygning. Omfang og konsekvenser Ingen av alternativene berører kulturmiljøer Naturmiljø Områdebeskrivelse og verdivurdering Influensområdet ligger i mellomboreal vegetasjonssone. Dette er den mest typiske barskogsonen, og det er store skogsområder i øst og nord. Hele skogs-/myrområdet nord for Rungstadvatnet er et viktig beiteområde for elg. Vegen går forbi Rungstadvatnet. Det inngår i vannområde Inn-Trøndelag. Gjennom klassifiseringsarbeidet som er gjort i forbindelse med implementeringen vanndirektivet blir den økologiske tilstanden i vannet vurdert som svært god. Vannet er dog registrert å i stor grad være påvirket av diffuse kilder til forurensning. Dette kommer av vegsalting av E6. Avrenning fra jordbruksvirksomhet nevnes også som middels påvirkningsgrad. I kommunedelplan for vannforsyning og avløp fra 2002 beskrives vannet som en av fem innsjøer i Steinkjer som kommer inn under den dårligste tilstandsklassen - meget dårlig - i Miljødirektoratets klassifiseringssystem mht. oksygenmetning og konsentrasjon av næringssalter. I en undersøkelse av tungmetaller i innsjøen fra 2010 kommer vannet som ubetydelig og moderat påvirket. Rungstadvatnet er kartlagt som en naturtype: rik kulturlandskapssjø. Her er det registrert en rekke andefugl, og flere rødlistede fuglearter er også observert. De fleste av disse må nok regnes som forbipasserende, men innsjøen er en viktig hekkebiotop for flere arter. Det er også et stort mangfold av øyenstikkere knyttet til Rungstadvatnet. Både innløps- og utløpsbekkene til Rungstadvatnet har gode forhold for ørret, og er gytebekker. Gjennom egen kartlegging ble det beskrevet en ny naturtype, Skuggedalsenget. Området er definert som gammel barskog, utforming: gammel granskog PLAN-PBL /rev_01 SIDE 23/35

24 5 Samfunnsøkonomisk analyse Det er myrsystemer nordøst for Rungstadvatnet. Fylkesmannen påpeker viktigheten av å opprettholde hydrologien mellom myrsystemene og vatnet. Langs dagens E6 er det dyrka jord og spredt bebyggelse. Disse områdene har liten verdi for naturmiljøet. Figur 5-14: Innløpsbekk (Nesja, til venstre) og utløpsbekk (Selesbekken, til høyre). Begge har gytemuligheter for ørret. Det ble også observert småfisk i disse bekkene under befaring. Figur 5-15: Selesbekken under E6 til venstre og Steinsengbekken til høyre. Ørret klarer fint å svømme gjennom begge disse kulvertene. Landbruksenheten i Steinkjer kommune opplyser at det er en del viltpåkjørsler like sør for Rungstadvatnet. Hjorteviltregistrert har tre registreringer her de siste fem årene, to rådyr og én elg. Elg fra skogsområdene i øst trekker vestover til Rungstadvatnet høst/vinter, og oppholder seg i her i vinterhalvåret. Det er godt elgbeite i området, bl.a. med vannplanter. Figur 5-16: Område med registrerte viltpåkjørsler. Fra Steinkjer kommune PLAN-PBL /rev_01 SIDE 24/35

25 5 Samfunnsøkonomisk analyse Begge alternativene berører områder ved Rungstadvatnet og Skuggudalsenget som er definert å ha middels til stor verdi. Ellers har området liten til middels verdi sør for Asphaugen, og liten verdi nord for Asphaugen. Omfang og konsekvenser Begge alternativene gir en lang lukking av Selesbekken helt sør i planområdet. Bekken legges under både E6 og ny lokalveg. Her er det viktig at bekkebunnen utformes på en måte som ikke hindrer fiskevandring (uten store høydeforskjeller, egnet substrat og etablering av djupål som konsentrere vannet i en kanal ved liten vannføring. Forbi Rungstadvatnet legges alternativene i dyp skjæring. Dette vil gi større arealbeslag i skogsmark, samtidig som barriereeffekten øker sammenlignet med vedtatt alternativ. Videre går A3 gjennom utkanten av den registrerte naturtypen Skuggedalsenget. Selv om det bare er utkanten som berøres, vil det her blir store skjæringer, og det er en fare for at en stor del av naturtypen ødelegges. Videre legges alternativet rett over myrområdet sør for Asphaugen. Denne myra vil for en stor grad bli ødelagt og miste sin økologiske og hydrologiske funksjon i samspill med Rungstadvatnet. Her krysses også innløpsbekken, slik at gyteområdene blir liggende oppstrøms vegen. Det er ikke vanskelig å utforme en kryssing som fungere for ørret, men et slikt inngrep er likevel negativ. Vedtatt alternativ har tilsvarende konsekvenser her. D2 går rett gjennom den registrerte naturtypen og ødelegger den totalt. Den mer østlige føringen gjør at myra ikke påvirkes på samme negative måte som A3. Kryssing av innløpsbekken er også lengre opp, noe som er mindre negativt. Sammenlignet med vedtatt alternativ bedømmes A3 å være noe mer negativt siden tunnel utgår og barriereeffekten øker. Det gis middels negativ konsekvens ( ). D2 har den samme økning i barriereeffekt, og vil i tillegg på sin side ta større beslag i en naturtype. På den andre siden spares et myrområde, avstand til Rungstadvatnet og er noe større og kryssing av gytebekk er mer gunstig. Samlet sett gis dette derfor også middels negativ konsekvens ( ) Naturressurser Områdebeskrivelse og verdivurdering Området hører til jordbruksregion Østlandets og Trøndelags lavlandsbygder. Steinkjer er den største landbrukskommunen i Nord-Trøndelag, både med tanke på jordbruksareal, melkemengde og avvirkning fra skogen. På dyrket jord innenfor planområdet drives det gras- og kornproduksjon. En del dårligere arealer er tatt ut av produksjon, og i ferd med å gro igjen. På gården Svenning produseres jordbær. I markslagsdataene som er innhentet ligger det informasjon om dyrkbar jord. I planområdet er skogen rett sør for Rungstadvatnet, området mellom Rungstadvatnet og Asphaugen (øst for E6) og de store flate arealene med høgbonitetsskog ved kryss med fv. 17 og ved parsellslutt markert som lettbrukt dyrkbar jord. Øst for Rungstadvatnet og E6 er det store skogsområder med produktiv granskog. Dette eies av gårdene i området. Ut over dette er det ingen utmarksressurser, men all annen skog er potensiell vedskog. Området hvor A3 og D2 ligger i skjæring sør for Rungstadvatnet er vurdert å ha liten til middels verdi. Området over Asphaugen med landbruksareal er vurdert å ha stor verdi PLAN-PBL /rev_01 SIDE 25/35

26 5 Samfunnsøkonomisk analyse Omfang og konsekvens Begge de nye alternativene tar noe mer skog enn vedtatt alternativ siden tunnel er erstattet med skjæring. Når det gjelder fulldyrket jord har A3 tilnærmet samme beslaget som vedtatt alternativ. Det er tidligere beregnet til 43 dekar. Det ble i den fasen også gjort beregninger for D2. For fulldyrket jord var beslaget i samme størrelsesorden, 37 dekar. Her er imidlertid ikke ny og gammel D2 helt sammenlignbare. Tidligere gikk D2 rett inn på E6 nord for Asphaugen, og ikke gjennom landbruk/skog som nå med felles føring med A3 vest for dagens E6. Nå har D2 trolig et noe større beslag av dyrket jord siden det er mer fulldyrket jord som berøres øst for Asphaugen enn for A3 som går gjennom tettstedet. Forskjellen er imidlertid liten. Det er ikke knyttet driftsmessige ulemper for jordbruk til alternativene, men skogsdriften vil bli mer tungvint og det må sikres muligheter for drifstvegskryssinger av ny E6. Siden barriereeffekten øker kan begge alternativene ha en viss negativ konsekvens for jakt. Både A3 og D2 gis som vedtatt alternativ middels negativ konsekvens ( ). 5.4 Sammenstilling Alternativ 0 er ikke vurdert i sammenstillingen, da den allerede er forkastet i gjeldene kommunedelplan. Det er likevel alternativ 0 som er benyttet ved vekting av konsekvens både for prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Prissatte Det er utført netto nytteberegninger for av de to nye alternativene. Disse er sammenlignet med dagens situasjon. Alternativ A3 har en negativ netto nytte på kr 110 mill., mens tilsvarende tall for D2 er 70 (2014-kroner). Ingen av alternativene er altså lønnsomme, men D2 kommer best ut. Hovedårsaken er at investeringskostnaden er lavere enn for A3. A3 krever store kostnader med stabiliserende tiltak over myrområdet sør for Asphaugen. I foreliggende kommunedelplan er både A3 og D2 gitt positiv netto nytte. Årsaken til dette er at det er lagt altfor lave investeringskostnader til grunn i disse beregningen. Med mer riktige tall ville en ny beregning av vedtatt alternativ gitt langt større negativ nytte enn de to som utredes nå. De to nye alternativene er nettopp lansert for å få mindre kostnader Ikke-prissatte Begge alternativene kommer ut med negativ konsekvens, og alternativ D2 er noe mindre negativ enn A PLAN-PBL /rev_01 SIDE 26/35

27 5 Samfunnsøkonomisk analyse Oppsummering Prissatte og ikke-prissatte konsekvenser gir samme rangering i dette prosjektet. Ingen av alternativene er lønnsomme eller positive, men D2 har noen færre konflikter samt lavere investeringskostnad enn A3. Alternativ D2 rangeres som nummer 1. Tabell 5-4: Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Landskap Nærmiljø og friluftsliv - 0/- Kulturmiljø 0 0 Naturmiljø Naturressurser Samlet vurdering av ikke-prissatte A3 D /- - Rangering ikke-prissatte 2 1 Netto nytte prissatte (mill kr) -110 mill. -70 mill. Rangering prissatte 2 1 Samfunnsøkonomisk vurdering Negativ Negativ Rangering Andre konsekvenser Grunnforhold Grunnforhold er utredet i forbindelse med kostnadsoverslag våren Konklusjoner er framstilt i et eget notat som er vedlagt kommunedelplanen. Endelig vurderingsrapport og datarapport for grunnundersøkelser vil endelig ferdigstilles i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Foreslått veglinje er valgt ut fra kjente grunnforhold og optimalisert for å unngå store tiltak der dette er mulig. D2 er klart bedre enn A3 med tanke på grunnforhold. A3 vil kreve omfattende tiltak over myrområdet sør for Asphaugen Ingeniørgeologi Ingeniørgeologi er utredet i denne fasen med tanke på gjennomførbarhet og kostnader Vassdrag og flom Det er utført en hydrologisk analyse av alle berørte områder for de forskjellige alternativene i gjeldende kommunedelplan. 200-års flomberegning er lagt til grunn for all beregning samt Statens vegvesens krav om klimapåslag på 40 prosent ved kryssing av veg. All videre planlegging tar utgangspunkt i dette for å beregne minste nødvendige dimensjon for kulverter/stikkrenner (betong) for å krysse de forskjellige elver/bekker som må krysses PLAN-PBL /rev_01 SIDE 27/35

28 5 Samfunnsøkonomisk analyse Deponiområder Deponiområder utredes i forbindelse med reguleringsplanen. Se kapittel for mer omtalte på dette plannivået Anleggsperioden Sigevann fra steinfyllinger vil sannsynligvis utgjøre den største forurensningsfaren i forbindelse med anleggsdriften. Det er en forutsetning at alle boliger og næringsvirksomhet skal ha tilgjengelighet i hele anleggsperioden. Ved ekstrem nedbør eller spesielle værforhold bør det vurderes om anleggsarbeider ved vannet skal stanses i perioder. 5.6 Lokale og regional utvikling Totalt sett vurderes det at både gjeldende alternativ A3 og foreslått alternativ D2 har et bedre hovedvegsystem enn dagens veg. Ny veg gir positive virkninger for regional utvikling i forhold til transport- og markedsmuligheter. De lokale virkningene, spesielt markedsmulighetene for Holbergs Auto med bensinstasjon vurderes å være negative med tanke på noe redusert tilgjengelighet. Sannsynligheten for at bensinstasjonen vil legge ned er tilstede, og dermed vil det også kunne bli lagt ned arbeidsplasser lokalt. For alle virksomhetene som i dag ligger langs dagens E6 vil ny veg kunne ha negative virkninger på grunn av lengre atkomstveg og dermed dårligere tilgjengelighet. Det er et område G1 som er avsatt til næringsformål i gjeldende kommunedelplan for Asphaugen. Ny veg griper noe inn i området på grunn av fyllingsutslag PLAN-PBL /rev_01 SIDE 28/35

29 6 Anbefaling av vegtrasé 6 Anbefaling av vegtrasé 6.1 Vurdering av måloppnåelse Måloppnåelsen er god for de fleste målene med unntak av målet om å redusere klimagassutslipp generelt. Miljøulemper for boliger langs Rungstadvatnet blir redusert siden dagens E6 blir avlastet. 6.2 Anbefaling Med bakgrunn i den samfunnsøkonomiske analysen, vurdering av andre konsekvenser samt vurdering av måloppnåelse, anbefales alternativ D2 som det beste utbyggingsalternativet PLAN-PBL /rev_01 SIDE 29/35

30 Veglinje D2 Nedenfor viser kartet alternativ D2, som er den foreslåtte veglinje i revidert kommunedelplan for Asphaugen. Figur 7-1: Oversiktskart som viser alternativ D Tekniske forhold Tekniske forhold for vegen er beskrevet i kapittel 4.2. Det etableres kontrollplass og hvileplass for tunge kjøretøy ved krysset med fv. 17. I tillegg vurderes muligheten for å etablere rasteplass og innfartsparkering. Støyskjerming av boliger og eventuelle støytiltak på bolig vil bli vurdert i reguleringsplanfasen. Flere boliger har støynivå over anbefalte grenseverdier Gående og syklende Gående og syklende ivaretas gjennom nytt lokalvegsystem på Asphaugen via dagens E6 langs Rungstadvatnet. Trafikken som blir igjen på dagens vegnett vil bli så lav at det er forsvarlig at gående og syklende deler areal med kjørende Lokalvegsystem på Asphaugen Det er flere alternative løsninger for lokalvegsystemet. Kommunedelplanen åpner for ulike løsninger og tar ikke endelig stilling til lokalvegsystem. Figur 7-2: Alternativ D2 med lokalvegsystem. Alternativ med g/s-bru over E6. Lokalvegen føres til fv. 17 på hver side av E PLAN-PBL /rev_01 SIDE 30/35

31 7 Alternativ løsning for lokalvegsystemet er å etablere en kjørebru med en avkjøringsrampe mellom Holbergs Auto og boligbebyggelse. Figur 7-3: Alternativ D2 med avkjøringsrampe til kjørebru over E6. Det er også mulig å etablere kjørbar bru for lokalvegsystemet uten å etablere avkjøringsrampe. Figur 7-4: Alternativ D2 med lokalveg i kjørebru over E6 uten avkjøringsrampe Adkomst til dyrka mark og skog Adkomst til dyrka mark og skogeiendom skal sikres gjennom den videre planlegging. Aktuell undergang/kryssing av E6 er tatt med i kommunedelplanen Adkomst til Holbergs Auto Adkomst til Holbergs Auto vil ivaretas via nytt lokalvegsystem. 7.2 Konsekvenser av planforslaget Framkommelighet Ny E6 vurderes å gi svært god framkommelighet med fartsgrense 90 km/t og uten avkjørsler. Stigningsforholdene er innenfor kravene uten noen fravik. På lokalveg langs Rungstadvatnet blir trafikken redusert til ca. 200 i ÅDT, noe som er svært positivt for gående og syklende og lokalmiljøet PLAN-PBL /rev_01 SIDE 31/35

32 7 Beboere langs Rungstadvatnet vil nok merke at det kan bli mer tungvint å kjøre sørover mot Steinkjer. De må enten kjøre nord til krysset med fv. 17 for deretter å kjøre E6 sørover, eller benytte lokal veg og kjøre via Egge for å komme til Steinkjer Landskap Gjennom Asphaugen vil den nye vegen med ny lokalveg på østsida også medføre store dominerende trafikkarealer men ligger bedre i landskapsrommet rundt Asphaugen Nærmiljø og friluftsliv For boliger langs dagens veg ved Rungstadvatnet vil det være positivt at eksisterende vegtrasé endrer status til lokalveg. «Gammel-E6» vil bli en lite trafikkert veg som kan benyttes av gående og syklende som i dag er henvist til vegkanten på E6. Samtidig vil de samme boligene få en mer tungvint forbindelsen til hovedvegsystemet som kan oppleves som en ulempe. For friluftslivet er det generelt positivt at hovedvegen legges unna dagens E6 (og Rungstadvatnet) og trafikken fjernes. Den nye vegen gir utfordringer i forhold til tilgjengeligheten til Byafjellet. Gående får vanskeligheter med å krysse vegen, og de må benytte kulverter som etableres for skogsbilveger. For tettstedet Asphaugen innebærer den nye vegen flere negative og positive konsekvenser. Valg av løsning for lokalvegsystem vil ha påvirkning på hvor negativt det vil bli for boliger og for en virksomhet som Holbergs Auto. Dersom det velges gang- og sykkelbru uten mulighet for avkjøringsrampe vil dette være negativt for Holbergs Auto. En slik løsning vil være mer positiv for boligmiljøet, da det vil bli mindre vegtrafikk rett foran boligene. Vegen bidrar til støy og støvplager, men på grunn av krav til skjerming langs ny veg vil mange boliger få bedre forhold enn i dag. Dette gjelder spesielt for boliger som ligger nær dagens E6, men også enkelte boliger som får E6 nærmere i ny situasjon kan oppnå bedre støyforhold på grunn av skjermingstiltak. Skytebanen må flyttes eller eventuelt omlegges som en del av reguleringsplanen. Eventuelt gis det en kompensasjon til skytterlaget Naturmiljø De negative konsekvensene for naturmiljøet er moderate. Barriereeffekten til E6 vil øke Kulturmiljø Konsekvensen for kulturmiljø vurderes å være ubetydelig. Vegen berører ingen kjente kulturminner Naturressurser Den nye vegen vil beslaglegge noe jord og skog. Samlet beslaget av dyrka jord er i størrelsesorden dekar. I tillegg beslaglegges skog, også av høy bonitet Adkomst til Holbergs Auto I gjeldende kommunedelplan er direkte adkomst til Holbergs Auto sikret gjennom bestemmelser. Det ble i det videre reguleringsplanarbeidet satt fokus på å få til en løsning med rampe i retning nord på tross av utfordringer med at det er trangt over Asphaugen, og mange forhold som skal tas hensyn til. Alternativ med rampe ligger inne i alternativ A3. Løsningen bidrar til at prosjektet blir dyrere, blant PLAN-PBL /rev_01 SIDE 32/35

33 7 annet fordi brua over E6 og rampen blir lenger. Det er fortsatt valgt å beholde denne løsningen i alternativ A3. I alternativ D2, som nå anbefales, er det vurdert mulighet med avkjøringsrampe som knytter seg til rundkjøring ved bru over E6. Løsningen bidrar til svært dårlige forhold for nærliggende boliger med økt trafikk og redusert mulighet for støyskjerming. Avstanden til krysset med fv. 17 er relativt kort. Hensynet til beboere er veid opp mot hensynet til bedriften. Det er derfor sett på en alternativ løsning med gang- og sykkelbru over E6 som vil gi en mye bedre situasjon for boliger med tanke på trafikk og støy. Det er laget et kostnadsoverslag på løsning med rampe og kjørbar bru for lokalveg og sammenlignet med gang-/sykkelbru og lokalveg på begge sider av E6. Økonomisk sett er det lite som skiller disse to løsningene. Det er imidlertid fortsatt en usikkerhet ved kostnad med tanke på geotekniske forhold. I forhold til måloppnåelse vil alternativ uten rampe være bedre med tanke på bomiljø Område for utbygging på Asphaugen Gjeldende kommunedelplan angir et område for næringsvirksomhet og eventuell utvidelse av Holbergs Auto nordover. Alternativ D2 vil begrense denne muligheten, da området vil bli avsatt til trafikkformål Deponiområder Alternativ D2 vil få et relativt betydelig masseoverskudd av både berg- og løsmasser. Foreløpige beregninger viser et overskudd av faste bergmasser på ca m3, og et overskudd av løsmasser (jord, myr) på ca m3. Det må gjennom reguleringsplanleggingen tas stilling til hvor disse massene skal deponeres Grunnforhold Vegtraseen vurderes som gjennomførbar, basert på eksisterende grunnlagsmateriale. Da grunnen stedvis består av sensitive masser må det påregnes stabiliserende tiltak på enkelte delstrekninger. Valg av løsning for lokalvegsystem medfører en usikkerhet. Det gjenstår en del grunnundersøkelser i området ved krysset med fv. 17 for alternativet med å føre lokal veg ned hit på vestsiden av E6. Det kan vise seg at å etablere en lokalveg i dette området vil være kostnadskrevende. Dette kartlegges nærmere gjennom arbeid med reguleringsplanen Anleggsfasen Avbøtende tiltak i forbindelse med anleggsfasen er listet opp nedenfor sammen med øvrige avbøtende tiltak ROS-analyse (sjekk opp mot nytt alternativ) I forbindelse med gjeldende kommunedelplan er det gjennomført en ROS-analyse. Det foreligger en egen rapport som er tilgjengelig på Statens vegvesens hjemmesider. Rapporten konkluderer med at det ikke er avdekket risikoforhold som ikke er håndterbare, verken i anleggsfasen eller i driftsfasen. De tema som er vurdert som aktuelle fra DSB s sjekkliste er: 1. Grunnforhold, ras og flom i anleggsfasen og driftsfasen 2. Grunnforurensning i anleggsfasen PLAN-PBL /rev_01 SIDE 33/35