MØTEINNKALLING SAKSLISTE 47/16 15/1816 INNSPILL TIL HANDLINGSPLAN FOR FYLKESVEGER

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 47/16 15/1816 INNSPILL TIL HANDLINGSPLAN FOR FYLKESVEGER /16 16/471 REGIONAL PLANSTRATEGI OPPLAND HØRING 49/16 16/556 HØRINGSUTTALELSE - SAMLOKALISERING AV FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING INNEN SYKEHUSET INNLANDET HF SOLÅS 50/16 16/410 KOMMUNAL STØTTE TIL LOKALLAGENE FOR DE POLITISKE PARTIENE FOR PERIODEN /16 15/336 ORIENTERINGSSAK KULTURMINNEPLAN SØNDRE LAND KOMMUNE 52/16 15/349 REGULERINGSPLAN- VEDLIKEHOLDSPROSJEKT FV LANDÅSBYGDA Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 53/16 16/223 DISPENSASJONSSØKNAD OM OPPFØRING AV HYTTE, UTHUS OG BRYGGE GBNR 41/1 FESTE NR 5 54/16 16/520 VEG OG STRØM TIL FLUBERG INDUSTRIFELT I /16 15/1350 MONTERING AV TRYKKREDUKSJONSVENTILER 56/16 15/1102 SØKNAD OM DISPENSASJON GBNR 20/58 57/16 16/552 REFERATSAKER FORMANNSKAPET /16 15/1761 Unntatt offentlig ofl 13 Ofl 13 SØKNAD OM STARTLÅN - KLAGE Hov, 7.april 2016 Terje Odden Ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær

3 Sak 47/16 INNSPILL TIL HANDLINGSPLAN FOR FYLKESVEGER Saksbehandler: Line Bøe Arkiv: Q13 &13 Arkivsaksnr.: 15/1816 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/16 Formannskapet Innstilling: Formannskapet slutter seg til prioriteringene til Handlingsplan for fylkesveier slik de framkommer i rådmannens saksframlegg. Vedlegg: Brev fra Oppland fylkeskommune datert 3. desember 2015 Presentasjon fra dialogmøte med Søndre Land kommune, Oppland fylkeskommune og Statens Vegvesen 15. mars 2016 Søndre Land kommunes innspill til handlingsprogram for fylkesveier Bakgrunn: Kommunene er invitert til å komme med innspill til investeringer i handlingsprogrammet for fylkesveier for og det er gjennomført dialogmøter mellom alle kommunene, Oppland Fylkeskommune og Statens vegvesen. I planperioden er det gjennomført og igangsatt en god del investeringsprosjekter på fylkesveinettet i kommunen. Her nevnes følgende: Fv 247 Hov sentrum Rådyrvegen. Bygd ca 800 meter fortau gjenstår ca 285 meter helt opp til Rådyrvegen. Fv 247 Rådyrvegen- Hasvoldseter. Planlegges å starte opp med utbedring i 2016 på strekningen Klokkersveen/ferista-Hasvoldseter. Fv 34 Holdeplasser Hov sentrum. Planlegges utført i I tillegg er følgende tiltak planlagt: Fv tyngre vedlikehold mellom Jevnaker og Fluberg bru i Fv 34 - tyngre vedlikehold mellom Brandbu nord og Rødnes i Fv 245 asfaltering fra Fluberg bru mot Dokka Fv 114 asfaltering over Trevatna Håp om vedtatt reg. plan for fv. 134 fra Landåsvatnet til fv 162 i Side 3 av 47

4 Sak 47/16 I handlingsprogrammet legges det opp til en 9-deling av investeringer på fylkesveinettet: Drift- og vedlikehold Strekningsvise/større tiltak Mindre utbedringer Gang- og sykkelveier Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak og universiell utforming Miljø og service Skredsikring Annet Søndre Land påpeker at kommunen ikke har egne europa- eller riksvegstrekninger og veiene i kommunen nyter dermed aldri godt av de midler som går til avlastet vei ved større ut utbedringer på slike. Vi viser for eksempel til de store tiltakene som skjer på lokalvegnettet som følge av de store vegutbyggingene i Gudbrandsdalen og på Hadeland. I Gudbrandsdalen følger det med betydelige midler til blant annet tiltak i tettsteder og på Hadeland finansieres store deler av miljøgateutbyggingen i Gran sentrum av Rv 4 midler. Søndre Land er blant de mest næringssvake kommunene i landet og ca. 50 % av kommunens innbyggere jobber derfor utenfor kommunens grenser. Vi påpeker at fremkommelighet, regional utvikling og tettstedsutvikling derfor er spesielt viktig for samfunnsutviklingen i kommunen. Det er viktig for Søndre Land å påpeke betydningen av Fv 34 som hovedforbindelsen til Oslo området og alt som ligger sørover, både for Søndre Land, Nordre Land, Etnedal og til dels for Valdres. For Søndre Land og Gjøvikregionen påpekes den regionale betydningen Fv. 33 har, ikke minst som en nasjonalt viktig avlastningsvei på vestsida av Mjøsa. Kommunens innspill inneholder 13 prioriterte tiltak hvor dagens miljø- og klimautfordringer, samt folkehelseutfordringer følges opp ved å prioritere flere strekninger med gang- og sykkelveier. Tiltakene er prioritert innenfor de 4 kategoriene; strekningsvise/større tiltak, mindre utbedringer, gang- og sykkelveier og trafikksikkerhetstiltak. I tillegg er tiltakene prioritert uavhengig av kategori. Prioriteringsliste uavhengig av kategori, inkl. de 6 tiltakene som er inne i fylkesplanen for (merket med *): 1. Gang- og sykkelvei langs Fv 130 fra idrettsparken mot Fv Fv 34 fra Gran grense til Fv 33 ved Svingvoll (Strekningsvise større tiltak)*. 3. Fv 33 fra Søndre Land grense til Odnes (Strekningsvise større tiltak)*. 4. Gang- og sykkelvei langs Fv 247 fra Nordbergvegen til Rådyrvegen*. 5. Fv 247 fra Fv 130 til Klokkersvea/ferista (Mindre utbedringer)*. Side 4 av 47

5 Sak 47/16 6. Gang- og sykkelvei langs Fv 247 fra Rådyrvegen til Klokkersvea. 7. Gang- og sykkelvei langs Fv 33 fra Vestrumsbygda til bussholdeplass*. 8. Gang- og sykkelvei langs Fv 34 fra Kanten i Fluberg til Svingvoll*. 9. Fv 114 fra Vestre Toten grense til Fall (Mindre utbedringer). 10. Fv 245 fra Gran grense til Nordre Land grense (Strekningsvise større tiltak). 11. Gang- og sykkelvei langs Fv 33 fra Svingvoll til Fv Trafikksikkerhetstiltak langs Fv 140 og Fv 130, venteområder for busspassasjerer. 13. Trafikksikkerhetstiltak langs Fv 34, flytte 2 bussholdeplasser. Oversikt over innspill i hver kategori: Strekningsvise/ større tiltak Fv 34 fra Gran grense til Fv 33 ved Svingvoll * Fv 33 fra Søndre Land grense til Odnes * Fv 245 fra Gran grense til Nordre Land grense Mindre utbedringer Fv 247 fra Fv 130 til Klokkersvea/ferista * Fv 114 fra Vestre Toten grense til Fall Gang- og sykkelveier Langs Fv 130 fra idrettsparken mot Fv 247 Langs Fv 247 fra Nordbergvegen til Rådyrvegen * Langs Fv 247 fra Rådyrvegen til Klokkersvea Langs Fv 33 fra Vestrumsbygda til bussholdeplass * Langs Fv 34 fra Kanten i Fluberg til Svingvoll * Langs Fv 33 fra Svingvoll til Fv 130 * Disse tiltakene er oppført i handlingsprogrammet for Trafikksikkerhetstiltak Langs Fv 140 og Fv 130, venteområder for busspassasjerer Langs Fv 34, flytte 2 bussholdeplasser Vurdering: Med henvisning til kommuneplanen og at Søndre Land skal bli en mer attraktiv kommune å bo i, har rådmannen satt fokus på opprusting av fylkesveiene som mange av Søndre Lands innbyggere bruker til og fra jobb. I tillegg er Fv 245 prioritert på grunn av sin svært dårlige forfatning. Dagens miljø- og klimautfordringer, samt folkehelseutfordringer følges opp ved å prioritere 3 nye strekninger med gang- og sykkelveier. Side 5 av 47

6 Sak 48/16 REGIONAL PLANSTRATEGI OPPLAND HØRING Saksbehandler: Line Bøe Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 16/471 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/16 Formannskapet Innstilling: Formannskapet slutter seg til forslaget til regional planstrategi for Oppland med de kommentarer og endringsforslag slik de framkommer av saken. Vedlegg: Regional planstrategi Oppland høringsdokument, 8.mars Utrykte vedlegg: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Regjeringen juni Strategisk plan for Gjøvikregionen, høringsutkast 5.februar Bakgrunn: I tråd med Plan- og bygningslovens bestemmelser, har Oppland fylkeskommune utarbeidet et forslag til Regional planstrategi for perioden Dokumentet skal beskrive de viktigste utviklingstrekkene og peke på de mest sentrale muligheter og utfordringer i Oppland fylke. På bakgrunn av dette skal de viktigste politikkområdene prioriteres og det skal bestemmes hvordan disse områdene skal følges opp i videre politikkutvikling og planarbeid i Oppland de fire kommende årene. Statlige- og regionale organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for videre planarbeid i regionen. Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommuners planlegging og virksomhet i regionen. (ref. plan- og bygningsloven). Vedlagte dokument er sendt på høring etter fylkesutvalgets behandling 8.mars og har høringsfrist 3.mai. Høringspartene bes om å bruke muligheten til å gi innspill til om strategien møter fylkets utfordringer og muligheter. Det bes spesielt om vurdering og tilbakemelding på spørsmålene: 1. Fanger forslaget til regional planstrategi opp de viktigste utfordringene og mulighetene for Oppland? 2. Er forslaget i tråd med de utfordringer og muligheter Oppland har? 3. Vil disse planene bidra til å fremme god samfunnsutvikling i tråd med ambisjonene? Side 6 av 47

7 Sak 48/16 Dokumentet er utviklet gjennom en lengre prosess, drevet av fylkeskommunen, med bl.a. dialogmøter rundt i regionene og arbeidsgruppedrøftinger på egen plankonferanse. I Gjøvikregionen legges høringsdokumentet fram til behandling i regionrådet 22.april. Fra høringsdokumentet Oppland har mange muligheter. Fylket har et godt utgangspunkt for å videreutvikle sitt sterke ressursgrunnlag og for å utnytte potensialet i det grønne skiftet, med bl.a. store skog- og landbruksområder og matproduksjon. Fylket har et internasjonalt sterkt industrimiljø, et reiseliv i vekst, natur og kulturkvaliteter som gir Oppland et godt grunnlag for videreutvikling innen opplevelsesbasert reiseliv. Sitat: «Arbeid for en sterk bo- og arbeidsmarkedsregion rundt Mjøsa i samarbeid med Hedmark er viktig. Her er det nødvendig med god, miljøvennlig og effektiv infrastruktur og utvikling av digitale verktøy som bygger opp om regionforstørring. På lang sikt må det planlegges for en sterk motor i Innlandet som kan avlaste, og være en samarbeidspartner for Osloområdet - både i forhold til teknologi, kompetanseutvikling og sentralisering/bosetting. Samtidig er det viktig for Mjøsregionen med et sterkt omland.» Utviklingstrekk som omtales er befolkningsutvikling og bosettingsmønster, næringsliv og verdiskaping, kompetanse, natur- og kulturverdier, samferdsel, klima og miljø, samt befolkningens trivsel, helse og livsstil. Sitat: «Det er regionale forskjeller i de næringsstrukturelle forholdene, og flere regioner bygger opp under sine næringsmessige fortrinn. Gjøvikregionen satser på internasjonalisering og utvikling av industri, og det er et sterkt og velfungerende industrielt miljø med god utvikling i regionen.» Sitat: «Når det gjelder innovasjon, nyetableringer og FoU-virksomhet kommer Oppland dårlig ut i nasjonal sammenheng, men har miljøer som er forskningsintensive i Gjøvikregionen. Det er næringslivet som står for over halvparten av FoU-investeringene i fylket.» Sitat: «Høgskolen i Gjøvik fusjonerte med Norges teknisk- og naturvitenskaplige universitet, NTNU. Universitetet ble dermed Norges største.» De største utfordringene i Oppland er demografi (skjev befolkningssammensetning; landets eldste befolkning, langvarig fødselsunderskudd og lav andel innvandrere), kompetanse og næringsutvikling. Dette vil måtte tas hensyn til i videre planlegging. Overordnede ambisjon for Oppland er å gripe de mulighetene fylket har i en grønn framtid. På bakgrunn av dette, og behovet for langsiktig arbeid, er det valgt ut tre politikkområder som skal prioriteres; næringsutvikling, samferdsel og kompetanse. Side 7 av 47

8 Sak 48/16 For de tre politikkområdene trekkes det opp følgende mål og strategier: Næringsutvikling Et framtidsrettet og offensivt næringsliv med vekt på det grønne skiftet: Flere arbeidsplasser i privat næringsliv og økt verdiskaping. Tiltrekke oss kompetanseintensive bedrifter. Tetter samarbeid med FoU-miljø, næringsliv og offentlige aktører. Videreutvikle eksisterende næringsliv. Bedre samsvar mellom næringslivets behov og utdanningstilbudet i fylket. Kompetanse Sammenhengende kompetanseløp med vekt på samarbeid, samordning og omstilling/styrket kompetanse i alle ledd: Se det helhetlige kompetanseløpet i sammenheng fra barnehage til høyere utdanning. Ruste opp Opplandssamfunnet til å håndtere omstilling. Mer oppmerksomhet mot entreprenørskap og gründere. Utvikling av, og samarbeid om riktig og nødvendig kompetanse for å legge til rette for det grønne skiftet. Kompetanse for og om innvandrere. Tettere samarbeid med og mellom private offentlige aktører for flere lærlingeplasser. Samferdsel Moderne, klimavennlige og effektive samferdselsløsninger fremmer attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner: Arbeide for redusert klimaavtrykk og lokal miljøbelastning fra transportsektoren gjennom redusert bilandel og busser med lavere utslipp. Tiltak for videre vekst i markedsandelen for kollektivtransporten, herunder bedre tilgjengelighet for alle brukere. Bedret infrastruktur og kollektivtilbud i samarbeid med Hedmark for å skape en mer integrert boog arbeidsmarkedsregion rundt Mjøsa. Økt innsats på vedlikehold for å redusere etterslepet på fylkesvegnettet og gjøre dette mer robust for å takle flom og ekstremvær. Stort påtrykk og konstruktive innspill til regjeringen i samarbeid med Hedmark og Østlandssamarbeidet for å realisere viktige samferdselsprosjekter i fylket gjennom Nasjonal transportplan. Fortsatt høyt trykk på fysiske og trafikantrettede trafikksikkerhetstiltak. Fortsatt innsats for å gi alle deler av fylket god tilgang til digital infrastruktur. Følgende nye regionale planer foreslås prioritert: Regional plan for verdiskaping. Regional plan for kompetanse. Side 8 av 47

9 Sak 48/16 Planer som foreslås rullert: Regional plan for klima og energi Regional plan for folkehelse Strategisk kollektivplan for Oppland. Vurdering: Regional planstrategi legger sentrale føringer for hvordan fylkeskommunen og andre regionale planmyndigheter prioriterer politisk oppmerksomhet og ressursbruk. Det er derfor viktig at kommunene i Gjøvikregionen er kjent med strategiene og at disse samsvarer med de interesser og satsinger som ligger i kommuneplaner og strategisk plan for regionen. Den regionale planstrategien bør dessuten samspille med kommunale planstrategier som vedtas innenfor regionen og forutsetningsvis følge opp de nasjonale forventinger som er stilt til regional planlegging. Rådmannen foreslår at følgende kommentarer og endringsforslag oversendes som kommunens uttalelse til høringsdokumentet: Høringsuttalelse Generelle kommentarer konkrete endringsforslag: Formannskapet slutter seg til utsendt forslag til regional planstrategi Oppland , med følgende merknader og endringsforslag: Utkast til Strategisk plan for Gjøvikregionen og ny kommunal planstrategi for Søndre Land kommune peker generelt på flere av de samme utviklingstrekk og utfordringene som den regionale planstrategien med vektlegging av næringsutvikling, kompetanse og samferdsel som viktige politikkområder sett i lys av det grønne skiftet. Det er possitivt at den regionale planstrategien er tydelig på betydningen av utvikling av Mjøsregionen med utviklingsperspektiver i forhold til Osloområdet. Med den raske veksten i Osloområdet vil det være behov for samarbeid om tiltak og posisjonering, snarere i et mer kortsiktig enn langsiktig perspektiv. Søndre Land ønsker en mer offensiv og tiltaksrettet posisjonering av fylket vekst nord for Oslo. Skal man få til et forstørret arbeids- og boområde må det utvikles infrastruktur også på vestsiden av Mjøsa. Fylkets forbindelser sørover må ikke ensidig konsentreres gjennom Hedmark. Det etterlyses en mulighetsbetraktning og strategi for å dra nytte av sentralisering i byer og tettsteder istedenfor å motarbeide dette ved å styrke distriktsvirkemidlene. Det som er lagt inn av føringer i Regional plan for attraktive byer og tettsteder må følges opp med virkemiddelbruk som bygger opp under byer og tettsteders strategiske posisjon som positive vekstgeneratorer for Opplandssamfunnet, uten at dette settes opp mot distriktspolitiske mål. Den regionale planstrategien tar ikke opp i seg den betydning og de muligheter etableringen av NTNU i Gjøvik åpner for som internasjonal og nasjonal utviklingskraft. Dette gjelder både i forhold til næringsutvikling og kompetansebygging innen blant annet informasjonssikkerhet. NTNU i Gjøvik er et selvstendig forskningsuniversitet som gir næringslivet i hele Innlandet økt nærhet og bedre tilgang til kompetanse og innovasjonsevne. NTNU i Gjøvik er en viktig ressurs for industriell og bærekraftig produkt- og produksjonsutvikling. Oppland må innarbeide klare Side 9 av 47

10 Sak 48/16 strategier for hvordan fylket ønsker å samhandle med NTNU i Gjøvik som universitet for Innlandet og som ressurssterk samfunnsutviklingsaktør. Den formuleringen som er satt inn i dokumentet må skiftes ut med en langt mer offensiv og utviklingsorientert holdning. Det er viktig at Opplandssamfunnet ser verdien av og aktivt støtter opp under det industrielle- og teknologibaserte miljøet i Gjøvikregionen. Det vil gi ringvirkninger og muligheter for nærings- og arbeidsplassutvikling. Det er derfor viktig å prioritere ressurser og oppmerksomhet på videreutvikling av eksisterende næringsliv. Utdanningsløpet må stimulere til at ungdom tar utdanningsvalg som samsvarer med de kompetansebehov næringslivet har. Det er bekymringsfult at det videregående skoleløpet i Oppland er gjenstand for utjevningspolitikk som reduserer mulighetene for å tilby variert og næringsrelatert utdanning. Den regionale planstrategien nevner landbruksnæringen spesifikt i forhold til Gudbrandsdalen. Det bør framgå at Østre Toten og Gjøvik kommuner er to av de tre største landbrukskommunene i Oppland. Landbruksnæringen i Gjøvikregionen er av stor betydning for næringsutviklingen i Oppland både innen matproduksjon og produksjon i skognæringen. Regionens muligheter innenfor grønne næringer synes ikke godt nok definert mht. videre politikkutvikling og strategiske prioriteringer. Det forutsettes at Oppland fylke følger opp vedtatt skog- og trestrategi for Innlandet. Innenfor politikkområdet samferdsel må regionene tas inn som samarbeidsaktører og det må ikke bare fokuseres på samarbeid med Hedmark og Østlandssamarbeidet. Hvorfor ikke peke på Akershus som strategisk viktig samarbeidspartner? Akershus sitter på nøkkelen for åpning av veiog baneløsninger mellom Gjøvikregionen/Sør-Oppland og Osloområdet. Det uttrykkes tilfredshet med at det nå skal utarbeides en strategisk kollektivplan. Denne må ta høyde for bedre og mer effektive kollektivruter internt i regionene, mellom regionene og på tvers av fylkesgrensene. Det utvikles stadig flere digitale tjenester både privat og offentlig. Derfor øker også kravene til hastighet for tjenestene. Det er viktig å bedre dekningen av høyhastighets bredbånd for næringslivet, men også for bosetting og inkludering. En slik satsing vil også være nyttig for å sikre en aldrende befolkning gode tjenestetilbud og en trygg hverdag. Det forventes at den regionale planstrategien tar opp i seg de føringer og anbefalinger som kommer ut av den aktuelle KVU-prosessen rundt Rv4 og Gjøvikbanen. Det må i den regionale planstrategien gis støtte til utbygging av Rv 4 som firefelts motorveg mellom Gjøvik/Hunndalen og Mjøsbrua/E6 og til sammenknytning av Gjøvikbanen med Dovrebanen. I det utsendte dokumentet er det kun referert til delvis dekkende innspill til NTP på dette området og temaet er ikke ført opp som prioritert punkt i planstrategien. Ut over de tre utpekte politikkområdene savnes det strategiske vurderinger knyttet til håndtering av en av de store utfordringene og mulighetene flyktningene gir. Gruppen er en undervurdert ressurs som også trenger god oppfølging. For å forebygge psykiske lidelser og utenforskap er det viktig å tenke på sysselsetting og inkludering allerede fra første dag ved ankomst til Norge, bl.a. for å hindre lediggang. Det er viktig for alles helse å føle at man er til nytte, også flyktninger. Strategi og tiltak for integrering med fokus på sysselsetting og bosetting er viktig for befolkningsutviklingen i Oppland også for å hindre at alle trekker til Oslo. Sykehusstruktur er så vidt nevnt. Hvilken strategi har Oppland rundt sykehus i fylket? Det er viktig at Oppland ikke blir sittende uten sykehus og Hedmark med tre? Det er viktig at det gis et godt medisinsk tilbud, nærmest den mest befolkningstette regionen i fylket, slik at man unngår funksjonsfordelingen og alle ulemper dette medfører for pasienter. Folkehelse og sosiale helseforskjeller nevnes så vidt. En vet at tiltak som når alle har best effekt på utjevning av forskjellene, for eksempel vil gratis skolefrukt til alle og en daglig times fysisk Side 10 av 47

11 Sak 48/16 aktivitet i skolens regi ha positiv effekt for elever i alle sosiale lag. Dette som innspill til varslet rullering av Regional plan for folkehelse. Ved utarbeiding av nye regionale planer og rullering av eksisterende er det viktig at regionene og kommunene trekkes med. De mål og prioriteringer som nedfelles i de ulike planer må følges opp av gjensidig forpliktene prioritering med handling og ressursbruk. En forutsetningen er at planen blir forankret hos og akseptert av de som blir berørt av dem. Svar på spørsmålsstillinger: Under forutsetning av at de kommentarer og endringsforslag som følger av punktene foran blir hensyntatt og innarbeidet i planstrategidokumentet er formannskapet av den oppfatning at dette fanger opp de viktigste muligheter og utfordringer Oppland har og vil bidra til å fremme en samfunnsutvikling i tråd med ambisjonene. Side 11 av 47

12 Sak 49/16 HØRINGSUTTALELSE - SAMLOKALISERING AV FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING INNEN SYKEHUSET INNLANDET HF SOLÅS Saksbehandler: Odd Syversen Arkiv: H15 &13 Arkivsaksnr.: 16/556 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/16 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar at Søndre Land kommune slutter seg til de vurderinger/synspunkter som Gjøvik kommune og Regionrådet gir i sine høringssvar. Vedlegg: Høringsbrev datert fra Sykehuset Innlandet om samordning fysikalsk og medisinsk rehabilitering Høringsuttalelse fra Gjøvik kommune om samordning av fysikalsk og medisinsk rehabililering Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen Bakgrunn: Saken gjelder nedleggelse av Solås på Gjøvik og samlokalisere tjenestene på Ottestad. Formelt er Søndre Land ikke hørinsinstans, men saken er så viktig for Søndre Lands innbyggere at kommunen har bedt Sykehuset Innlandet om å få gi en hørinsuttalelse. Dette er akseptert. Uttalsen må oversendes seinest 8. april, ov vedtaket ettersendes ettersendes etter formannskapets møte 13. april. Vurdering: Side 12 av 47

13 Sak 49/16 Rådmannen mener at Søndre Lands synspukt i denne saken er i helt i tråd med Gjøvik kommunes og Regionrådets uttalelse. Det vises her til høringsuttalelsene, hvor Gjøvik oppsummeringsvis bl.a uttaler følgene: Forslaget om å legge ned Solås ved samlokalisering av tjenestene på Ottestad er ikke akseptabelt Forslaget fremmes med bakgrunn i føringer fra styrevedtak i Helse Sør-Øst, et vedtak Gjøvik kommune mener ikke eksplisitt medfører samlokalisering Gjøvik kommune mener svarene på de spørsmål SI stiller, helt kart viser at ut i fra et pasientperspektiv er viktig å opprettholde tilbudet både på Solås og Ottestad. Side 13 av 47

14 Sak 50/16 KOMMUNAL STØTTE TIL LOKALLAGENE FOR DE POLITISKE PARTIENE FOR PERIODEN Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 243 Arkivsaksnr.: 16/410 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/16 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at ordningen med kommunalt støtte til lokallagene for de politiske partiene fordeles med 10% andel til de politiske partiene som er representert i kommunestyret uavhengig av antall kommunestyrerepresentanter, og 90% andel til lokallagene for de politiske partiene som er representert i kommunestyret beregnet utfra antall kommunestyrerepresentanter for det enkelte parti. 2. Den totale kommunale støtten til lokallagene for de politiske partiene fastsettes til kr per år for perioden Beløpet fordeles med kr i samlet stemmeuavhengig støtte for lokallagspartiene som er representert i kommunestyret dvs. kr 688 for hvert av lokallagene og kr i samlet støtte for det enkelte lokallagsparti utfra fordelingen av antall kommunestyrerepresentanter for det enkelte lokallagsparti med kr per representant. Vedlegg: Brev av fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vedr. tolkning av partilovens bestemmelser om støtte til folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner. Som utrykte vedlegg til saken følger: Partilovens kapittel 3 Finansiering av politiske partiers organisasjoner og folkevalgte grupper. Bakgrunn: Side 14 av 47

15 Sak 50/16 I henhold til partilovens 10 vedr. offentlig støtte til de politiske partiene, er det kommunen som er ansvarlig for å finansiere de folkevalgte gruppene i kommunestyret for den enkelte kommunestyreperiode. I den forrige kommunestyreperioden, vedtok kommunestyret i møte , sak 48/12, følgende: 1. Kommunestyret vedtar at ordningen med kommunalt støtte til partiene/gruppen fordeles med 10% andel til lokalpartiene/gruppene som er representert i kommunestyret uavhengig av antall kommunestyrerepresentanter, og 90% andel til lokalpartiene/grupene som er representert i kommunestyret beregnet utfra antall kommunestyrerepresentanter for det enkelte parti/gruppe. 2. Den totale kommunale støtten til lokalpartiene/gruppene fastsettes til kr per år for perioden Beløpet fordeles med kr i samlet stemmeuavhengig støtte for lokalpartiene/gruppene som er representert i kommunestyret dvs. kr 833 per parti/gruppe, og kr i samlet støtte for det enkelte lokalparti/gruppe utfra fordelingen av antall kommunestyrerepresentanter for det enkelte parti/gruppe med kr per representant. Med dette fremmes det sak om fastsetting av kommunal støtte til lokallagene for de politiske partiene for inneværende kommunestyreperiode. Vurdering: Etter endringene i partiloven vedr. offentlig støtte til de politiske partiene som ble vedtatt i 2005, er det fylkesmannen som administrerer de statlige tilskuddsordningen til partiene, mens kommunene selv er ansvarlig for å bevilge støtte for de politiske partiene/gruppene som er representert i kommunestyret for den enkelte periode. Det har i den forbindelse vært flere avklaringsrunder mellom enkelte kommuner og departementet vedr. innretningen av det kommunale tilskuddet. Den kommunale offentlige støtten er todelt, og består av en faktor knyttet til det enkelte lokallagspartiet/gruppe som er valgt inn i kommunestyret, samt en faktor knyttet til antall representanter som er valgt inn fra det enkelte partiet/gruppen. Diskusjonen har her gått på forholdet mellom disse to faktorene. I brev av fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (jfr. vedlegg), er det vist til at dette spørsmålet har vært til behandling i den sentrale partilovnemnda. Departementets tolkning av partilovnemndas behandling av dette spørsmålet, innebærer en maksimal grense for hvor mye av den kommunale støtte til de enkelte partiene/gruppene som kan unntas fra forholdsmessigprinsippet, dvs. være stemmeuavhengig. Denne grensen (støtten til det enkelte parti/gruppe) kan ikke være høyere enn 20% av totalt bevilget støtte. Videre tolker departementet partilovsnemndas vurdering at stemmeuavhengig støtte opp til 10% av den totalt bevilgede støtten, kan avgjøres ved simpelt flertall i kommunestyret. Stemmeuavhengig støtte opp til 20% av den totalt bevilgede støtten, vil da kreve enstemmighet i kommunestyret. Side 15 av 47

16 Sak 50/16 Rådmannen legger til grunn å videreføre den fastsatte fordelingen som ble vedtatt av kommunestyret i sak 48/12 som pkt. 1. Når det gjelder grunnlaget for justering av det bevilgede tilskuddet i forrige kommunestyreperiode (kr per år), foreslår rådmannen å legge til grunn endringene i konsumprisindeksen på samme måte som forrige gang (sak 48/12) noe som også er etablert praksis relatert til justering av øvrige kommunale tilskudd. Endringen av konsumprisindeksen for perioden utgjør ca 8% økning, dvs. avrundet utgjør veksten om lag 10%. Rådmannen anbefaler derfor at det totalt bevilgede beløpet på kr per år i forrige periode, økes med 10% til kr (avrundet) per år for perioden I tråd med den praksisen som tidligere er etablert, foreslår rådmannen at det ikke foretas noen årlig justering av tilskuddet. Med utgangspunkt i det som rådmannen har redegjort for ovenfor, anbefaler da rådmannen at 10% av dette beløpet, dvs. kr 5.500, fordeles likt mellom de aktuelle lokallagspartiene. Med utgangspunkt i at det er åtte partier som er representert i kommunestyret, tilsvarer dette en årlig partistøtte på kr 688,- for det enkelte lokallagsparti. Resterende andel (dvs. 90%) vil da utgjøre kr til fordeling til lokallagspartiene forholdsmessig etter antall kommunestyrerepresentanter dvs. tilsvarende et beløp på kr per representant. Utregnet vil dette da utgjøre følgende årlig støtte for de aktuelle lokallagsparitene som kommer i tillegg til den foreslåtte årlige grunnstøtten på kr 688: Arbeiderpartiet vil i tillegg få utbetalt en årlig støtte på kr i forhold til antall kommunestyrerepresentanter, Høyre vil få utbetalt kr 5.940, Venstre vil få utbetalt kr 3.960, Senterpartiet kr 5.940, Søndre Land Bygdeliste kr 7.920, mens de øvrige partiene (SV, MDG, FrP) vil få utebalt en årlig støtte på kr hver seg. Side 16 av 47

17 Sak 51/16 ORIENTERINGSSAK KULTURMINNEPLAN SØNDRE LAND KOMMUNE Saksbehandler: Lars Erik Narmo Arkiv: 144 C50 Arkivsaksnr.: 15/336 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/16 Formannskapet Innstilling: Formannskapet i Søndre Land kommune tar arbeidet med kulturminneplanen til orientering. Formannskapet gir sin tilslutning til at viktige kulturmiljøer slik de framkommer i utkast til Kulturhistorisk stedsanalyse for Hov, vurderes hensynstatt i det videre arbeid med utvikling av Fladsrudtomta og Hovli omsorgssenter. Vedlegg: Kulturhistorisk stedsanalyse av Hov sentrum, utkast for medvirkning 1. april 2016 Bakgrunn: I arbeidet med kommunedelplan kulturminner for Søndre Land foreligger så langt forslag til ca 80 kulturmiljøer i kommunen. Noen av kulturmiljøene, slik som tettstedene Odnes, Hov og Holmen/Fall, Dokkadeltaet og skogshusvær på Veståsen var definert som kulturmiljøer i planprogrammet på forhånd. Øvrige forslag er utarbeidet på faglig grunnlag i perioden september 2015 januar Forslag til kulturmiljøer er så langt behandlet i arbeidsgruppa for prosjektet. Eierne av kulturmiljøene tilskrives for medvirkning før plandokument utarbeides og sendes på høring. Intensjonen er at planen i hovedsak inneholder kulturmiljøer der eierne er positive til at deres «objekt» er med. Arbeidet med planen, blant annet den kulturhistoriske stedsanalysen av Hov, har blitt mer omfattende enn forutsatt. Per 1. april ligger vi derfor på etterskudd mht. gjennomføring av eiernes medvirkning av de 80 kulturmiljøene. Kulturmiljøene varierer i kompleksitet, men flertallet består av «få» objekter med begrenset utbredelse, de er enkle å avgrense eller forstå. Det vil si tun i form av gårder, husmannsplasser, småbruk eller setre, skogshusvær, teknisk/industrielle kulturminner, kirker/kirkesteder, krigsminner, tingsteder, kulturminner knyttet til kjent person eller sted for hendelse, skoler, villaer og kulturlandskap. Side 17 av 47

18 Sak 51/16 Noen av kulturmiljøene er store slik som Lomsdalsvassdraget og Dokkadeltaet, eller svært komplekst sammensatt slik som det teknisk/industrielle kulturmiljøet Holmen/Fall og tettstedene Odnes og Hov. I disse tilfellene er det nødvendig å foreta mer omfattende analyse for å definere kulturmiljøet. Arbeidet med kulturminneplanen har begrensede ressurser og det vurderes løpende hva som er «godt nok», hvilke kulturmiljøer som legges arbeid i nå og hvilke som bør jobbes mer med mot en senere rullering av kulturminneplanen. Pågående prosesser i Hov sentrum, blant annet stedsutviklingsarbeidet på Fladsrudtomta, reguleringsplanarbeidet på Hovli og reguleringsplan på Grettejordet er bakgrunn for at vi har valgt å prioritere kulturhistorisk stedsanalyse av Hov sentrum. Analysen er utarbeidet i februar/mars 2016 og utkast for medvirkning per 1. april er vedlagt. Foreløpig utkast av Kulturhistorisk stedsanalyse av Hov (54 sider) viser tettstedets sammensetning som tidsvinduer: Jernalder, middelalder, klyngetun og kirkested i historisk tid, «Hoffsbyen» fra 1850, stasjonsby og tettsted i mellomkrigstiden, Hov i etterkrigstiden og hvordan fylkesvei 34 fra 1980-tallet skjærer på skrå av en relativt sjølgrodd kvadratur i tettstedet. Sentrum i stedets historie er krysset mellom Grettegutua, Lensmannsgutua og Bergenske hovedvei om lag midt i klyngetunet for de fire Hovgårdene rett nord for kirkestedet. I området der klyngetunet lå, har det trolig vært kontinuerlig bosetning tilbake til høvdingens hov i jernalderen. Den 20 meter vide og 2,5 meter høge gravhaugen sør for kirken er et synlig vitnesbyrd om jernalderens maktsentrum i Hov i dag. Gravhaugen er blant de største i Land og tilsvarende finnes «kun» på jernalderens sentralsteder i Øst-Norge. Brukerne på de fire Hovgårdene i klyngetunet var leilendinger under Opplandske lagstol til Brukerne ble da sjølveiere. Klyngtunet ble oppløst som selvstendige tun utover tallet og det tidligste tettstedet vokste frem som to klynger fra ca Klyngen lengst sør ble etablert langs Bergenske hovedvei ved krysset mot dampskipskaia ved det «nye» tunet til «Søgarn». Her var det skysstasjon, meieri og bakeri, butikk etter hvert også villabebyggelse. Strukturen i denne klyngen har klare likhetstrekk med det samtidige Odnes med randbebyggelse langs Bergenske hovedvei, men ingen etableringer langs veien mot dampskipsbrygga nedenfor «Søgarn». Dampskipsanløpet fra 1848 ble nedlagt i Veien til kaia er borte i dag, men den eksisterer på første ortofoto av Hov fra «Hoffsbyen», den andre klyngen i tettstedet, ble etablert på Harpelykka ved kirkestedet som en utvekst på det opprinnelige klyngetunet. Sentrum i dette tettstedet er krysset mellom Bergenske hovedvei, Lensmannsgutua og Grettegutua som nedre del av veien mot Østbygda og Toten. Altså et gammelt sentralt kryss i fersdelen nord sør og østover. Fladsrudbutikken fra 1871 ble opprinnelig bygget med front mot Bergenske hovedvei, men krysset ble flyttet ca 100 meter lenger sør da man la om veien forbi kirkestedet i Fladsrudbutikken og krysset Side 18 av 47

19 Sak 51/16 ved Fladsrud fra 1916 er kjernen i Hov sentrum, men veksten i tettstedet ved krysset stoppet opp i mellomkrigstiden. «Gammelkommunen» fra 1859 ble bygget i utkanten av det «nye» tunet til Nordgarden. «Gammelkommunen» og opprinnelige gårdshus i klyngetunet med ny funksjon, slik som butikk i våningshuset Jostuen og «Gammelskolen» i det opprinnelige våningshuset til Perstuen (revet 1975), inngår i «Hoffsbyen». Den tredje klyngen i tettstedet ble etablert som følge av Valdresbanen med stasjonsområdet fra Hov vendte stasjonen ryggen fra starten av og bakgrunnen er sannsynligvis konkurranse mellom damp og jernbane. Dette er tydelig ved at det ikke ble bygget vei til stasjonen fra sentrum. Skjesgutua, nedre del av kongeveien over Lausgarda mot Fluberg fra 1600-tallet, fungerte som stasjonsvei mot sentrum enda 20 år etter at jernbanen kom. Den tredje klyngen i Hov tettsted ble etablert med byggingen av Stasjonsveien og Fjordveien i Veien slynget seg nedover lisiden mot fjorden og bandt sammen stasjonen, sykehuset fra 1915 og fergekaia med bilfergetrafikk fra Klyngen i nord hadde kronglete forbinelse med «Hoffsbyen» over Bergenske hovedvei. Mot slutten av mellomkrigstiden bestod Hov således av tre separate klynger med forskjellig funksjon. Sentrumsveien, en veistubb på bare 320 meter bandt de tre klyngene sammen engang mellom 1941 og Dette ble storgata i Hov og Bergenske hovedvei ble redusert til bakgate. Det var kun jorder og ingen bebyggelse langs Sentrumsveien tidlig på 50-tallet. Begyggelsen langs Sentrumsveien vokste ikke fra det opprinnelige sentrum ved Fladsrudkrysset og nordover, i så fall en logisk utvikling fra sentrum mot periferi. Forløpet i bebyggelsen langs Sentrumsveien er ikke diskutert i detalj i den kulturhistoriske stedsanalysen, men flybilder og kart viser at bebyggelsen langs Sentrumsveien startet ved krysset mot Stasjonsveien. Sentrumsveien som storgata i Hov brer seg såleds mot Fladsrudkrysset som en utvekst fra den nordligste klyngen i tettstedet. Det skjedde en omfattende sanering av Hov i etterkrigstiden. 62 % av bygningsmassen er revet etter Rådhuset i «beton bruit stil» fra 1966, tegnet av arkitekt Bjart Mohr, er juvelen i den modernistiske kronen. Den kulturhistoriske stedsanalysen drøfter i liten grad utviklingen etter 60-tallet fordi eksisterende strukturer var etablert da og at det ble mer av det samme etter hvert. Imidlertid er ny fylkesvei 34 gjennom sentrum midt på 1980-tallet viet noe oppmerksomhet fordi den skjærer på tvers av en tilnærmet sjølgrodd kvadratur i tettstedet. Den kulturhistoriske stedsanalysen viser fylkesveiens beliggenhet gjennom sentrum mer som et resultat av kompromiss mellom ulike hensyn enn som resultat etter en diskusjon om sentrumsutvikling. Den kulturhistoriske stedsanalysen har identifisert 63 kulturminner i Hov. Fra tiden før 1800-tallet er dette 8 gravhauger fra jernalder, 1 kirkegård fra middelalder og ei kirke fra 1700-tallet. Fra 1800-tallet er det bevart 10 bygniner, levninger av ei dampskipsbrygge og steinfundamenter fra Hovgårdene som klyngetun. Side 19 av 47

20 Sak 51/16 26 bygninger, levninger av fergeleiet fra 1923 samt ferga MF Rand fra 1938 foreslås som verneverdige kulturminner i tettstedet fra 1900-tallet. Fylkeskommunen forvalter automatisk fredet kulturminner eldre enn 1537 (samt bygninger eldre enn 1650, vedtaksfredete bygninger og listeførte kirker). Utover dette er kommunen alene ansvarlig forvaltningsorgan for kulturminnene i kommunen, gjennom vedtak i formannskap/kommunestyre eller delegert myndighet til administrasjonen. Den kulturhistoriske stedsanalysen av Hov er et grunnlag for kommunens politikk mht. bruk og vern av kulturminnene i videre prosesser. Imidlertid viser praksis at positive eiere er avgjørende for vern av kulturminner fra nyere tid (yngre enn 1537/1650). Vurdering: Rådmannen anbefaler at innholdet i den kulturhistoriske stedsanalysen av Hov innarbeides i pågående prosesser i forbindelse med stedstutviklingsarbeidet på Fladsrudtomta og reguleringsplanarbeidet på Hovli. Det må påregnes endringer i stedsanalysen etter medvirkningen fra berørte grunneiere og eventuelt andre innspill. Formannskapet tar derfor endelig stilling til innholdet i den kulturhistoriske stedsanalysen av Hov og hvilke kulturmiløer som tas inn i kulturminneplanen på et senere tidspunkt. Side 20 av 47

21 Sak 52/16 REGULERINGSPLAN- VEDLIKEHOLDSPROSJEKT FV LANDÅSBYGDA Saksbehandler: Renate Vestbakken Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 15/349 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/16 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: I medhold av plan og bygningslovens vedtar kommunestyret reguleringsplan for Fv. 134 Landåsbygda -Vølstad slik den foreligger. Vedlegg: 1. Planbeskrivelse med reguleringsbestemmelser, plankart og ROS-analyse 2. Merknader 3. Notat, naturmiljø Bakgrunn: Statens vegvesen (SVV) har et vedlikeholdsprosjekt på vegstrekningen Landåsbygda-Vølstad. Formålet med prosjektet er å grøfte langs vegen og noe avskoging for å bedre sikten. Hensikten med planarbeidet er å få gjennomført grunnerverv slik at driftstiltak ved vegen kan utføres. Dette vil bedre sikt og trafikksikkerhet, samt bevare vegkapitalen på en bedre måte enn det tilfelle er i dag. Side 21 av 47

22 Sak 52/16 SVV varslet oppstart av planarbeidet Felles åpent møte for begge kommuner ble avholdt Reguleringsplanen ble lagt ut på 1. gangs høring i perioden Det ble avholdt åpent møte i Landåsbygda i høringsperioden. Det kom inn 4 merknader: Søndre Land kommune: Ønsket endring av ordlyden i kap. 3.7: fra må det vurderes tiltak for å unngå videre spredning til.. skal det utføres tiltak for å unngå spredning.. Påpekte at det burde sikres også i bestemmelsene. Kommunen ba også om at området med registrerte kulturminner ble bedre sikret i planen. Kommentar: Begge punkt er ivaretatt i nytt planforslag. Fylkesmannen i Oppland: Mener planen må konsekvensutredes. Mener arealregnskapet burde vært mer konkretisert. Mener naturmiljøet ikke er tilstrekkelig ivaretatt og fremmer innsigelse. Kommentar: Søndre Land og Nordre Land kommuner har vurdert sammen med SVV om planen faller under planer som skal konsekvensutredes, det gjør den ikke. Merknaden er ikke tatt til følge. Arealregnskapet er jobbet mer med og naturmiljøet er tilstrekkelig ivaretatt i nytt planforslag, Fylkesmannen har trukket innsigelsen. Oppland Fylkeskommune: Mener planen bør være mer konkret på hva som tillates, hvilke tiltak som skal utføres, hensyn mm. Mener det bør gjennomføres mer kartleggingen i forhold til dyrka og dyrkbar mark. Påpekes at deres merknader til oppstart om kryssing av elv og bestemmelser med hensynssone ikke er ivaretatt. Kommentar: Merkandene er tatt til følge. Side 22 av 47

23 Sak 52/16 Kenneth Myrvang: Grunneier har innvendinger mot at plangrensen settes til 6 meter forbi eiendommen da mye av grøntarealet vil gå tapt. Grunneier påpeker at utkjørslen til eiendommen er trafikkfarlig. Kommentar: Etter befaring ble det enighet om plangrense mellom 2-3 meter på eiendommen. SVV og grunneier ble også enige om at ved flytting av gjerde og hogst vil utkjøringen bli tilstrekkelig trafikksikker. Etter 1. gangs høring er planen arbeidet med og ble lagt ut på en begrenset høring i perioden der endringene var arbeidet inn i plandokumentene. Etter denne høringen kom det inn 4 merknader: Nordre Land kommune: Ønsket at ny adkomst til Vølstad kirke innarbeides i reguleringsplanen i tråd med forslaget til ny kommuneplan. Kommentar: Tas til følge. Fylkesmannen i Oppland: Påpeker at areal som tidligere var avsatt til «samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur» nå har fått kategori «annen kjøreveg, grøntarealer» med bestemmelser. Fylkesmannen anser hensynene til de miljøvernfaglige interessene tilstrekkelig ivaretatt og trekker formelt innsigelsen. Kommentar: Arealformålene er ikke endret etter 1. gangs høring og er fortsatt «annen veggrunn, grøntareal» for vegens sideområder, men bestemmelsene er innarbeidet etter Fylkesmannens merknad til 1. gangs høring. Aina Øversveen: Ønsker ikke at trærne blir felt i krysset ved Fv. 134 og Fv. 162 da disse skjermer mot trafikken. Kommentar: Det vil så langt det lar seg gjøre, tas hensyn til trærne mot Fv det vil være nødvendig å felle trærne inn mot krysset for Fv. 162 for å sikre trafikksikkerheten og sikten. Enger gård: Side 23 av 47

24 Sak 52/16 Det forutsettes at det tillates å legge tømmer på den avståtte grunnen for eiendommen. Det innebærer også rydding av kratt ol. Kommentar: Det tillates ikke å legge tømmer i vegens sikkerhetssone, uavhengig av grunnens eier. Sikkerhetssonen er på 5 meter. Er det utenfor sikkerhetssonen godtar SVV at det blir lagt tømmer på deres grunn. Vurdering: Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) avdekket ingen risikoer som krever tiltak. Reguleringsbestemmelsene ivaretar kulturminner, naturmiljø og andre hensyn på en tilfredsstillenende måte. Rådmannen vurderer planmaterialet som godt gjennomarbeidet. Reguleringsplanen er tilstrekkelig for de driftstiltakene som skal utføres på vegstrekningen. Side 24 av 47

25 Sak 53/16 DISPENSASJONSSØKNAD OM OPPFØRING AV HYTTE, UTHUS OG BRYGGE GBNR 41/1 FESTE NR 5 Saksbehandler: Terje Sørensen Arkiv: GBNR 41/1 Arkivsaksnr.: 16/223 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/16 Formannskapet Innstilling: Innstilling til vedtak: Med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling 19-2 gir Søndre Land kommune dispensasjon fra kommuneplanen for: - Riving av deler av hytte og bygging av ny hytte der eksisterende står. - Riving og oppføring av nytt uthus. Uthuset står i dag på utsiden av eiendomsgrensen og vil bli flyttet inn på eiendommen. - Oppføring av ny brygge som erstatning for brygge som er råtnet bort. Vilkår: 1. Ny brygge skal være tilgjengelig også for naboeiendommen Gbnr. 41/1/2 jfr. brev av underskrevet av begge hjemmelshavere. 2. Det skal sikres fri ferdsel i strandsonen. Det skal ikke føres opp andre installasjoner som bidrar til å privatisere området rundt brygga Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Eiendom: Gbnr. 41/1/5 Eier: Nils Arne Aaslund Søker om: Side 25 av 47

26 Sak 53/16 Riving av deler av eldre hytte med setningsskader. Bakre mur på hytta har seget i grunnen, og det er en høydeforskjell på 10 cm på innvendig gulv. Tilbygg oppført i 2013 skal bestå. Dispensasjon fra byggeforbud strandsone for oppføring av ny hytte som erstatning for den gamle. Hytta blir noe større enn den gamle. Trekkes litt tilbake fra stranda i forhold til bestående slik at de får en uteplass i flukt med tilbygget. Blir ikke bygd noe nærmere stranden enn i dag. Riving, og oppføring av uthus. Dagens uthus/vedskjul er falleferdig og står dessuten utenfor tomtegrensa. Ønsker å sette opp nytt uthus på 32m 2 innenfor tomtegrensa med omtrent samme plassering som i dag, bare nærmere hytta. Vil ikke komme nærmere stranden. Dispensasjon fra kommuneplanen for å reetablere brygge nedenfor hytta som er råtnet bort. Størrelse: Ny hytte får grunnflate på 87m 2 inkludert bestående tilbygg. Dagens areal beregnet til 67m 2 inkludert tilbygg. Dagens uthus er på 21 m 2, og nytt uthus blir 32m 2. Får da en total økning i bygningsmassen på 32 m 2, og en samlet bygningsmasse på 119 m 2. Grad av utnytting på eiendommen blir på 9,5 % Beliggenhet: 1-2 km vest for Hov sentrum langs Randsfjorden Planstatus: Gjeldende kommuneplan for Søndre Land kommune LNF område Aktuelle bestemmelser i gjeldende kommuneplanen: - LNF byggeforbud. Endringer og utvidelser av eksisterende byggverk tillates. - Byggeforbud fra strandsone er 50 meter Ny kommuneplan angir at man skal være litt restriktiv med nye enkeltbrygger langs Randsfjorden, men prøve å få samordnet brygger for nærliggende naboer. Beskrivelse av tiltaket: Tiltakshaver ønsker å rehabilitere hytteeiendommen og få satt den i tidsmessig stand for å kunne utnytte stedet som rekreasjon. Dagens bygningsmasse er foreldet og ikke tilpasset de krav man har i dag. Det ble ført opp et tilbygg på ca 15m 2 i 2013, og dette skal bestå. Ny hytte vil bli litt større enn dagens. Det er i dag ikke lagt inn vann i hytta, men titakshaver er nå i dialog med teknisk etat som har foreslått en løsning med et anlegg for avløp av gråvann. Det blir da mulig å legge inn en enkel løsning for vask på bad, og kjøkken. Eksisterende løsning med forbrenningsdo skal bestå. Uthus er beskrevet over. I tillegg ønsker tiltakshaver å reetablere bryggen som var knyttet til hytta tidligere. Se begrunnelse fra søker. Begrunnelse fra søker: Side 26 av 47

27 Sak 53/16 Dagens hytte er i dårlig forfatning med en meget dårlig grunnmur som har sunket slik at alt er skakt og skjevt i hytta. For å kunne bruke stedet, og slik at det ikke bare står til forfall ønsker jeg nå å kunne oppgradere stedet slik at jeg kan bruke det til glede for meg og min familie. Uthuset trenger også en oppgradering og å få flyttet innenfor tomtegrensen. Eksisterende uthus er delvis falt ned. Til slutt ønsker jeg å bygge opp igjen en tidligere brygge som har tilhørt eiendommen, men som, under forrige eier, råtnet bort for en del år siden. Det er meget langgrunt på stedet, og tillegging med båt er vanskelig uten brygge. Vi har vurdert samordning med naboen, men den brygga er for liten, og det er så grunt at den er mest egnet for robåter. Har imidlertid inngått en avtale med nabo om at han kan benytte den nye brygga om det er aktuelt å kjøpe en større båt. Se vedlagte avtale. Bilder og dokumentasjon av tiltaket vedlagt fra søker: Situasjonsplan: Rektangel til høyre på hytta er tilbygget som skal bestå Tegning av ny hytte inkludert tilbygg: Side 27 av 47

28 Sak 53/16 Tegning av nytt uthus: Tegning av ny brygge og avtale med nabo: Side 28 av 47

29 Sak 53/16 Naturmangfoldsloven og kulturminner: Det er ikke registrerte kulturminner eller noen spesielle plantearter på eiendommen. 8 Kunnskapsgrunnlaget. Rådmannens vurdering er at saken er godt nok opplyst i forhold til søknadens omfang, omsøkt tiltak vil ikke føre til konflikt mot naturmangfoldloven. 9 Føre-var-prinsippet. Side 29 av 47

30 Sak 53/16 Rådmannens vurdering er at saken ikke vil gi en alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Rådmannens vurdering er at saken ikke vil gi en økt belastning av ulemper til eksisterende økosystem. Det er ikke utslipp til Randsfjorden fra tiltaket. 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Rådmannens vurdering er at saken ikke vil gi en miljøforringelse ut fra sakens omfang. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Rådmannens vurdering er at tiltaket ikke vil være i strid med naturmangfoldlovens intensjoner. Flom: Søndre Land kommune har i dag ingen flomberegningskart for Randsfjorden, så dette er det vanskelig å vurdere. Det er en høydeforskjell på ca. 1,5 meter fra stranda og opp til hytta. Eksisterende hytte er i dag underbygget med kjeller, og i følge søker har de aldri hørt om, eller opplevd noe vann inn her. Det er kun et areal på ca 20 m 2 i bakre del av ny hytte som skal bestå med kjeller som et lagringsrom. Høringsuttalelse fra regionale myndigheter: Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune har ingen innsigelser til hytte eller uthus. Bryggen er de negative til, og mener det bør samordnes mellom naboer. Når dette nå er gjort anses denne merknaden å utgå. Det stilles krav til vilkår om å sikre fri ferdsel i strandsonen. Vurdering: Generelt: I forhold til gjeldende kommuneplan fra vil ikke oppføring av ny hytte i seg selv utløse krav om dispensasjon fra LNF område, men tiltaket krever dispensasjon i forhold til byggeforbud i strandsonen. Det er imidlertid vanskelig å plassere hytta lenger fra vannet all den tid tilbygget skal bestå. For uthuset er det et brudd på plan og bygningsloven at uthuset i dag står utenfor tomtegrensa på naboens eiendom, og det vil være en fordel at dette blir rettet opp. Kommuneplanens bestemmelser om etablering av nye brygger angir et ønske om at naboer skal gå sammen om etablering av nye brygger. Med den vedlagte avtalen som her er inngått mellom tiltakshaver og nabo mener vi dette er oppfylt. Bryggens størrelse er innenfor retningslinjene for dispensasjonsbehandling i ny kommuneplan. Side 30 av 47

31 Sak 53/16 Fordeler: - Sikrer bruken av stedet, og at ikke bygningene bare står til forfall. - Får rettet opp et gammelt brudd på PBL med at uthus kommer innenfor tomtegrensen - Sikrer kommunens uttalte ønske om at Randsfjorden skal kunne benyttes til rekreasjon og hygge for folk - Etablering av brygge gir enklere adkomst til fjorden. Det vil bli satt vilkår om at strandsonen skal sikres for fri ferdsel, og at ingen ytterligere installasjoner vil bli tillatt. Ulemper: - Ingen åpenbare Rådmannens vurdering er at søknaden har en overvekt av fordeler mot ulemper jfr. kravene i PBL Å oppgradere eksisterende bygningsmasse til dagens krav må ligge innenfor de unntakene vi bør kunne gi fra byggeforbudet i strandsonen. Å ikke gi dispensasjon vil i praksis være byggeforbud fordi hele eiendommen ligger innenfor strandsonegrensen. Side 31 av 47

32 Sak 54/16 VEG OG STRØM TIL FLUBERG INDUSTRIFELT I 2016 Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: GBNR 13/1 Arkivsaksnr.: 16/520 Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/16 Formannskapet Innstilling: Kommunestyret vedtar: Å bevilge kroner fra DA fond til etablering av 145 meter veg med standard som i reguleringsplanen, men uten asfalt, som ikke bygges lenger enn at den gir adgang til alle tomtene i trinn to. Å bevilge kroner fra DA - fond til å dekke framføring av lavspent, kommunens andel. Saldo på DA fond vil etter bevilgningene være på kroner. Å bruke kroner fra innkommet salgsinntekt næringstomt og boligtomter i Søndre Land kommune krever kroner refundert fra hver etablert tomt som kobler seg på strøm i trinn to, Fluberg næringsområde. Prisen på ikke solgte tomter økes fra 55 kroner pr kvadratmeter til 75 kroner pr kvadratmeter. Vedlegg: Kart over etablering av lavspent inn i del to av Fluberg Industri Reguleringsplankart med veg, påtegnet ny avslutning på veg. Bakgrunn: Trinn to Fluberg næringsområde Formannskapet har bestemt å bygge ut trinn to på Fluberg næringsområde. Trinn to er i dag uten permanent vegløsning, vann, avløp og strømtilgang, men er et regulert område. (se kartvedlegg) I sak 88/15 har formannskapet vedtatt å feste bort tomt 6 i trinn to. Til tomt 6 bygges en foreløpig adkomst, noe som ble gjort i 2015, for kommunens kostnad. I sak 97/15 har Formannskapet vedtatt å selge tomt 7. Til grunn for både bortfeste og salg ligger forutsetning om utbygging av trinn to i Fluberg næringsområde med veg i 2016, og vann og avløp eventuelt noe seinere. Investeringsprogrammet Dette vedtaket er fulgt opp i førsteutgaven av handlings- og økonomiplan med budsjett I investeringsprogrammet ligger VVA-investeringer for Fluberg næringsområde inne med kroner for Side 32 av 47

33 Sak 54/16 Etter at teknisk drift har revidert sitt budsjett (til behandling i kommunestyret ) er denne posten tatt ut av programmet. Dette har skjedd fordi teknisk drift har måttet investere i vannbasseng til overrislingsanlegg på Skeidar, og da måtte investeringene i Fluberg næringsområde vike i sin helhet. Strømforsying trinn to Kommunen har også blitt oppmerksom på at nåværende strømforsyning ikke dekker de fem tomtene i trinn to i Fluberg næringsområde. Vokks har gitt et tilbud på for å dra fram strøm til trinn to, hvorav kroner er graving, som kan sees i sammenheng med vegtraseen. VOKKS har kapasitet til å dra fram strømmen i Vegkostnad Vegen bygges slik at den utløser alle tomtene i trinn to, men ikke i sin helhet. Vegen skal bygges for å tåle tungtrafikk, og dimensjoneres deretter. Den bygges i 2016 uten asfalt, da man antagelig vil dra fram vann og avløp i grøftetrase i etterkant. Bygging av vegen må ut på anbud. Avdeling for arealforvaltning og teknisk drift samarbeider om dette prosjektet. Kostnaden som er satt pr meter er skjønnsmessig, og et utgangspunkt for å kunne bevilge midler, slik at arbeidet kan startes så raskt som mulig. Finansiering DA midler kan brukes til generelle tiltak som har til hensikt å styrke grunnlaget for verdiskapning og konkuransekraft for næringslivet i Søndre Land. Etablering av infrastruktur med betydning for næringslivet er et slikt tiltak jf vedtektene. Det kan gis støtte med inntil 100 % av kostnadene. Saldo på DA - fond pr dato er kroner. Inntekt fra salg av tomt 7vil beløpe seg til 2496 kvm * 55 kroner= kroner (tomt 6 festes bort) Inntekt fra annet tomtesalg i 2016 kan nyttes til å dekke inn de siste kronene. Vurdering: Søndre Land kommune sin samfunnsplan sier at kommunen skal være et konkurransefortrinn for næring som etablerer seg i vår kommune. Nå er det kun en næringstomt igjen i Fagerlund, og tre tomter på Fluberg næringsområde som er kommunalt eide næringstomter for salg/feste. Kommunen må kunne tilby næringstomter med veg, vann og avløp, samt strømtilgang, og særlig når dette er lagt som forutsetning for eksisterende bortfestekontrakter og avtaler om salg. Forslag til finansiering av trinn to veg og strøm i 2016 Kostnad Side 33 av 47

34 Sak 54/ meter veg kroner Lavspent kroner Sum kroner Finansiering DA fond veg DA fond strøm Salgsinntekt Salgsinntekt bolig Sum kroner kroner kroner kroner kroner Finansieringsforslaget forutsetter at kommunen koster kroner av framføring av lavspentledning til trinn to. De resterende kronene fordeles på de fem tomtene på feltet, slik at når de ønsker strømtilkobling vil det utløse et refusjonskrav fra kommunen på kroner. Hvorfor skal kommunen være med å betale framdraging av strøm til trinn to? Det er urimelig at det er en tomtekjøper som skal ta belastningen med å legge ut for strøm til et kommunalt næringsfelt, for så åkreve refusjon fra næringsdrivende som etablerer seg i ettertid. Kommunen bør subsidiere en del av kostnaden ved framdragingen som et ledd i infrastruktur på feltet. Vann og avløp for Fluberg næringsområde, trinn to bør inn igjen i teknisk drift sitt investeringsprogram for 2017/2018. Asfaltering av veg når VA er dratt fram bør også regnes inn i denne investeringen. Økt pris på næringstomter Resterende tre usolgte tomter er til sammen på kvadratmeter. For å dekke inn noe av investeringene som må gjøres i trinn to foreslås prisen på ikke solgte næringstomter økt fra 55 kroner pr kvadratmeter i dag til 75 kroner pr kvadratmeter. Side 34 av 47

35 Sak 55/16 MONTERING AV TRYKKREDUKSJONSVENTILER Saksbehandler: Johan Slåtsveen Arkiv: M14 Arkivsaksnr.: 15/1350 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/16 Formannskapet Innstilling: Kommunestyret vedtar at det skal monteres trykkreduseringsutstyr på alle eiendommer som blir berørt av ny trykksone v/bygging av nytt høydebasseng. Kostnadene, kr ,- fordeles likt mellom huseier og Søndre Land kommune. Kommunens andel kr ,- dekkes over fritt disposisjonsfond, konto Saldo pr dato på fritt disposisjonsfond er kr ,-. Bakgrunn: Prosjektet Nytt høydebasseng og ledningsnett i Hov er igangsatt. Utførende entreprenør er Dokka Entreprenør AS. Anlegget er beregnet avsluttet medio august Målsettingen med å lage nytt høydebasseng er å bedre vannforsyningen til abonnenter tilknyttet Hov vannverk og økt brannsikkerhet i området. Nytt høydebasseng er plassert høyere i terrenget enn det gamle bassenget. Dette ble prosjektert og vedtatt gjennomført fordi man ønsker å bedre trykkforholdene på ledningsnettet uten trykkforsterkningsanlegg. Nytt høydebasseng vil kunne realisere overføringsledning til Fall med tilstrekkelig vanntrykk til alle abonnenter uten trykkforsterkningsanlegg. Dette vil sikre vanntilførsel med selvfall uavhengig av årsak inntil 2 døgn. I dag er kapasiteten for forsyningen kun i 4 timer ved feil. Vi har mobilt strømaggregat som sikrer vanntilførsel ved strømbrudd. Konsekvensen ved at bassenget er plassert høyere er at dette vil øke trykket i det kommunale vannledningsnettet slik at dette overstiger de grenseverdier for en del boliger som pr i dag ikke har for høyt trykk. Kravet til kommunens vannverk er at det skal levere trykk mellom 2 og 10 bar til alle husstander, så er det opp til den enkelte bolig å regulere innenfor dette trykkområdet. Det vises i denne forbindelse til VA-norm for Toten, Hadeland og Land hvor det står i pkt i Tekniske bestemmelser at Dersom normalt trykk inne i bygningen overstiger 600 kpa (6 bar), skal det monteres reduksjonsventil. Reduksjonsventilen reduserer trykket slik at ledninger og Side 35 av 47

36 Sak 55/16 apparater/beredere ikke blir skadet, videre bør det installeres en trykkavlastningstank som sørger for at det ikke blir overtrykk i varmtvannstanken, noe som vil skje og som medfører unødvendig forbruk av varmtvann som renner ut i overløpet på varmvannsberederen. Det skal også monteres en tilbakeslagsventil sammen med trykkreduksjonsventilen, dette er for å forhindre strømming av vann fra husets ledningsnett og inn på det kommunale nettet, og er et krav fra mattilsynet knyttet til påkoblinger til kommunale vannledninger. Bruk av høytrykkspyler til privat bruk, kan være en årsak til tilbakeslag til offentlige ledninger. Høytrykkspylere med høyt trykk og innblanding av kjemikalier som såpe kan være en kilde til forurensning. Ansvar for montering av reduksjonsventil påhviler den enkelte eier av eiendommen, men for å få nødvendig fremdrift i prosjektet vil Søndre Land kommune stå for montering av reduksjonsventil, trykktank og tilbakeslagsventil. (Kommunen har hentet inn tilbud på levering og montering av ovennevnte utstyr.) Rådmannen vil videre foreslå at Søndre Land kommune skal dekke 50 % av kostnadene knyttet til dette arbeidet. Dette vil være samme fremgangsmåte som ble benyttet ved bygging av nytt høydebasseng på Odnes, der kommunen dekket 50 % av materiell og monteringskostnaden. Dette tiltaket vil medføre at Søndre land kommune kan fjerne 2 trykkøkningsstasjoner. Fjerning av trykkøkningsstasjoner er et ønske for å minske vedlikeholdskostnader i området til Hov vannverk. Fjerning av trykkøkningsstasjonene vil også være en fordel ved kriseberedskap ved f.eks strømbrudd. Fjerning av trykkøkningsstasjonene vil bety at all vannforsyning vil skje ved selvfall. Da vil all vannforsyning være intakt selv ved strømbrudd og andre lignende hendelser. Fjerning av trykkøkningsstasjonene var et avgjørende moment for vedtaket om å flytte høydebassenget til en høyere kote. Dette tiltaket vil berøre 147 abonnenter. Utførende rørlegger skal fylle ut en sanitærmelding for montering av reduksjonsventil, trykktank og tilbakeslagsventil. Sanitærmeldingen vil bli arkivert på den enkelte eiendom som nødvendig dokumentasjon for tiltaket. Det kan også opplyses om at i ny sentral drikkevannforskrift er det forslag om tilbakeslagsventil på alle bygninger tilknyttet offentlig vannforsyning. Side 36 av 47

37 Sak 55/16 Vurdering: Montering av trykkreduksjonsutstyr i den enkelte bolig vil medføre en kostnad for boligeierne. Men konsekvensen økonomisk er likevel svært små, sammenlignet med de store kostnadene vi vil få ved å gjøre om på planlagt struktur på fremtidig vannforsyning. Dersom trykkreduksjonen skal tas på det offentlige nettet påløper følgende kostnader. 10 stk nye kummer med reduksjonsutstyr a ,- = 2 mill 3 stk nye trykkøkningsstasjoner a ,- = 1,5 mill Rehabilitering av basseng på Fall = 5 mill Rigg og drift av anlegget 1 mill Sum investering 9,5 mill I tilleg kommer det årlige drift og vedlikeholdsutgifter: Drift og vedlikehold på 5 trykkøkningsstasjoner a ,- Drift og vedlikehold på 10 reduksjonskummer a ,- Sum drift og vedlikehold som årlig merutgift ,- pr år ,- pr år ,- pr år I drift og vedlikehold ligger størstedelen av utgiftene på strøm og overvåking. Dette er påkrevet for å bli varslet så tidlig som mulig ved eventuelle feil som vil måtte påregnes ved alle installasjoner med bevegelige deler. Alle investeringer og årlige driftsutgifter vil måtte betales gjennom økte gebyrer. Ved montering av trykkreduksjonen som anbefalt inne i hvert privathus, vil vi kunne fjerne 2 eksisterende trykkøkningsstasjoner. Dette medfører en årlig besparelse i dagens utgifter på ca ,- pr år. Dette vil komme abonnentene til gode i form av rimeligere gebyrer. Ved montering av identisk utstyr i Odnes i 2011 ble det refundert 50 % av kostnadene. På bakgrunn i likhetsprinsippet om at alle skal behandles likt i offentlig saksbehandling, foreslår rådmannen at hjemmelshavere i Hov som berøres skal få refundert samme prosentsats av kostnadene. Kostnadene pr husststand vil bli 3460,-. Rådmannen foreslår at Søndre Land kommune dekker 50 %, kostnaden pr husstand blir da kr 1730,-. Totalkostnaden vil bli ,- for hele tiltaket. Side 37 av 47

38 Sak 55/16 Rådmannen anbefaler at kommunens andel på ,- dekkes av kommunens frie disposisjonsfond med konto Saldo på fritt disposisjonsfond er pr dato ,-. Side 38 av 47

39 Sak 56/16 SØKNAD OM DISPENSASJON GBNR 20/58 Saksbehandler: Johan Slåtsveen Arkiv: GBNR 20/58 Arkivsaksnr.: 15/1102 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/16 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling 19-2 og 20-1 gir Søndre Land kommune tillatelse til bygging av veg og bruksendring av fritidseiendom med gbnr 20/58 til bolig. Vilkår: Bruksendring skal vurderes på nytt dersom regulær jernbanedrift gjenopptas forbi eiendommen med gbnr 20/58. Bakgrunn: Eiendom: gbnr 20/58 Søker: Søker om: Areal: Beliggenhet: Planstatus: Ole Henry Alfsen Tilbygg, bygging av veg til hytte, graving av VA ledninger under jernbanespor, bruksendring fra hytte til bolig. Ca. 2,8 daa Gamlevegen 34, Odnes Fritidsbolig /eksisterende boligbebyggelse / LNF Omsøkt eiendom er definert som fritidsbolig i kommunedelplan for Odnes. Tilbygg er derfor vurdert som søknadspliktig, men ikke avhengig av dispensasjon. Tilbygg vil bli saksbehandlet når fullstendige tegninger er mottatt. Eier ønsker å grave ledninger for tilknytning til offentlig vann og avløp, lage veg fremkommelig for bil og bruksendre fritidsboligen til bolig. Søknaden er derfor avhengig av dispensasjon fra gjeldende plan for opparbeidelse av veg på en mindre del av strekningen. Side 39 av 47

40 Sak 56/16 Eiendommen er regulert til fritidsbolig i dag. Eier ønsker å flytte til kommunen og ønsker derfor en bruksendring fra fritidsbolig til bolig. Tiltaket er da avhengig av dispensasjon fra gjeldende plan. Situasjonsplan som viser omsøkt veg og tilkobling til offentlige vann og avløpsledninger. Vurdering: Eiendommen er definert som fritidsbolig i arealdel av kommunedelplan for Odnes. Derfor vil ikke tilbygg være avhengig av dispensasjon. Eiendommen ligger inntil reguleringsplan for Kvernmoen-Sørmoen som er regulert til boliger. Hele området er preget av boligbebyggelse med enkelte fritidseiendommer langs Randsfjorden. En bruksendring i dette tilfelle vil ikke bryte med omkringliggende bebyggelse og bruk av areal. Søknaden er vurdert ut fra dagens situasjon når det gjelder jernbanedrift. Jernbanesporet er tatt vekk ved overgang Hov stasjon. Det fører til at det ikke er mulig å kjøre tog på strekningen nord for Hov stasjon. En bruksendring fra fritidsbolig til bolig på omsøkt eiendom vil være uaktuelt ved ordinær drift av jernbanen. En bolig er avhengig av bilvei og en bruksendring vil føre til et ekstra usikret krysningspunkt over jernbanesporet. Side 40 av 47

41 Sak 56/16 Det anbefales derfor at det blir tatt inn et vilkår om at søknaden må tas opp til ny vurdering dersom jernbanedriften blir gjenopptatt. Utsnitt av reguleringsplan Kvernmoen Sørmoen, veg er tenkt bygd over Be-9. Bygging av veg vil være avhengig av dispensasjon da tiltaket går over et lite areal definert som LNF på eiendom 20/78. Den eiendommen tilhører 20/58 og er beskrevet i skjøte som er fremlagt for saksbehandler. Eierforhold ansees derfor som klarlagt. Areal som er farget gult fra gangveg og ned til jernbane er definert som «bebyggelse eksisterende». Utsnitt av kommunedelplan for Odnes. Side 41 av 47

42 Sak 56/16 Vegtrase er i bruk i dag som gangveg og er opparbeidet og ryddet. Eier ønsker å utbedre adkomsten slik at den blir fremkommelig for biler. Bilvei til bygning vil muliggjøre adkomst for nødetater. Areal som er definert som LNF og som påkrever dispensasjon er kun 260 m2, arealet er opparbeidet og i bruk som fritidsboligtomt. Naturmangfoldloven er derfor ikke vurdert. Bruksendring fra fritidsbolig til bolig. Eiendommen ligger inntil regulert boligområde. Det er gangveg frem til eiendommen som tilsier sikker skoleveg. Eiendommen ligger nært opp til offentlige vann og avløpsledninger. Eiendommen ligger nær Odnes som er et etablert boligområde med skole. Eiendommen ligger nær strandkanten ved Randsfjorden. Eiendommen er befart av saksbehandler og det er konstatert stor høydeforskjell mellom bygning og vannlinje. Fare for skader ved flom er utelukket pga høydeforskjell. Side 42 av 47