INNHOLD- CONTENTS. Giftig alge utbrer sitt område Poisonous alga threatens Norwegian fish-breeding

Transkript

1

2 l ffiishets (i ang ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 68. ARGANG Nr Uke Utgis hver 14. dag ISSN Ansv. redaktør: Sigbjørn Lame/de Kntrsje1 Redaksjn: Vidar Høviske/and Kari Østervld Tft Per Inge Hjertaker Ekspedisjn: Dagmar Meling Kari Str/i Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektratet Pstbks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) Trykt i ffset A.s Jhn Grieg Abnnement kan tegnes ved alle pststeder ved innbetaling av abnnementsbeløpet på pstgirknt , pc\ knt nr Nrges Bank eller direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Denne pris gjelder gså fr Danmark, Finland, Island g Sverige. Øvrige utland kr pr. år. Fiskerifagstudenter kr PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/1 kr /2 kr /3 kr /4 kr /6 kr /8 kr. 350 Andre annnsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADETOPPGISSOM KILDE ISSN Giftig alge utbrer sitt mråde Pisnus alga threatens Nrwegian fish-breeding Retningsliner fr effektiviseringsmidlar New directives n the efficiency-fund fr Nrwegian fisheries Øknmien i en nedbygget sildenæring Ecnmical perspectives n a reduced herring-industry Verdi av fiskeavfall The value f fishwaste Nybygg, kjøp g salg av nrske fiskefartøyer ver 100 br.tnn februar-mai 1982 The fishing-vessel market Feb.-May 1982 F.G. versikt ver fisket Nrwegian fisheries this perid Statistikker Statistics Redaksjnen avslutta Frsideft: Per Inge Hjertaker

3 ffishets (jøng Ingen fagekspertise kan møte prblemet: Giftig alge utbrer sitt mråde Fiskets Gang har fått på brdet en rykende fersk rapprt fra Veterinærinstituttet i Osl. Denne rapprten mhandler laksedøden ved t ppdrettsanlegg på Senja i juni, g knklusjnen varsler m usikre tider fr ppdrettsanlegg både i nrd g sør: Den giftige algen Gyrdinium aurelum, sm tidligere ikke fantes her i landet er nå kmmet fr fullt, g var årsaken til at ver laks kreperte ved de t anleggene i Nrd-Nrge. - Det sm er alvrlig i dette tilfellet er at vi tidligere ikke har bservert denne algen nrd fr Stad sier universitetsstipendiat Karl Tangen ved Universitetet i Osl til Fiskets Gang. Gyrdinium aureleum har tidligere frårsaket massedød ved anlegg i Sør Nrge. Det at den nå er i ferd med å få et utbredelsesmråde sm mfatter hele landet er urvekkende, sier Tangen. Ennå verre er det å tenke på at det ikke finnes ekspertise på slike alger her i landet. Det finnes en gd del avhandlinger m emnet, men det finnes ingen sm står klar til å takle prblemet når det nå kmmer fr fullt. Ifølge Tangen er det bare få år siden man ble klar ver at giftige alger kunne bli et prblem fr næringsvirksmhet her i landet. Det er ikke mange år siden dinflagellatet Gyrdinium aureleum var ttalt ukjent i Nrge. Etter at den ble ppqaget i Oslfjrden i 1976 har den ståtjig' utvidet sitt mråde, g er nå i perider et strt prblem g usikkerhetsmnment fr ppdrettere i Sør Nrge. På De Britiske Øyer er denne algen et av de største prblemene fr lakseppdrettere. Selv m vi her i landet ikke har de samme prblemene å stri med, ser det nå altså ut til at de er like m hjørnet. Blåskjell Det er imidlertid ikke bare denne algen sm skaper prblemer fr ppdrettsnæringa. - Det har de siste årene vært stadige ppblmstringer av alger sm vi tidligere ikke har registrert, sier universitetsstipendiat Karl Tangen til Fiskets Gang. Årsaken til dette er imidlertid at slike alger ikke har representert ne prblem før nå. Med en stadig større ppdrettsnæring er det lettere å legge merke til slike alger, frdi de rett g slett har en dødelig virkning på fr eksempel laks. Gift i blåskjell er gså et prblem. Dette har tidligere ppstått når flk har sanket selv g blitt frgiftet. l disse dager freligger det stre planer m å gjøre blåskjelldyrking til en eksprtnæring, g dermed får man prblemene med gift i skjellene fr full styrke. l g med at det ikke finnes særlige kntrllprsedyrer eller etablert grunnfrskning på dette, kan næringa bli skadelidende i frm av usikkerhet angående kvaliteten på prduktene. Dinflagellatet Gyrdinium aurelum har allerede lagt tre ppdrettsanlegg i Nrd-Nrge øde, g har dermed etablert seg sm en str trusel fr ppdrettsnæring& ver hele landet.

4 ffishets (iøng Katastrfe Det er søkt m midler til frskning på giftig algevekst fra Universitetet i Trndheim, men man har ennå ikke fått svar på dette. Det er Nrges Fiskerifrskningsråd sm i tilfelle skal gdkjenne prsjektet, g Tangen sier til Fiskets Gang at han håper man på det hld innser nødvendigheten av å kmme i gang med slik grunnfrskning snarest mulig. Idag er det Karl Tangen sm sitter inne med mest kunnskap m algevekster g deres innvirkning på livet i havet, med særlig vekt på akvakultur-anlegg. Det sm imidlertid kan bli en katastrfe fr Nrge på dette mrådet er at Tangen ikke har lenge igjen i sin stilling ved Universitetet i Osl. Det finnes med andre rd ikke stillingshjemmel fr den eneste eksperten vi har på dette mrådet. l g med at det ikke finnes institusjner sm er bygget pp med det fr øyet å sikre frskning g vervåking av giftige ppblmstringer, kan Nrge i løpet av krt tid stå på fullstendig bar bakke på et mråde av vital betydning fr nrsk ppdrettsnæring: nemlig en akutt frgiftning, g sm regel er det ingen laks sm har verlevd slike angrep av algen Gyrdinium aurelum. Er det så ikke mulig å kmme denne algen i frkjøpet, eller på annen måte hindre slike ppblmstringer. Vi retter spørsmålet til Karl Tangen, sm svarer slik: - Det har vært tatt lite hensyn til marinbilgiske frhld ved etableringen av ppdrettsanlegg. Ja i det hele tatt ppdrettsnæringa. Denne næringa er nå i ferd med å vkse seg str, uten at det finnes særlig frskning på eventuelle farer sm kan true fisken i stre ppdrettsanlegg. Det er faktisk først i år at man har slått fast at dette er i ferd med å bli et prblem fr næringa. - Vi må snart innse at det trengs intensivert frskning på dette mrådet, g vi må innse det nå, sier Karl Tangen, sm snart kan være tapt fr en frskningsgren sm kan få uendelig betydning fr nrsk ppdrettsnæring i framtida. Brunfarget sjø Laksedøden ved de t anleggene på Senja ble slått strt pp av både aviser g NRK. Det sm ikke er like kjent er at det skjedde ne lignende i Skjmen i Lften på samme tid. Også her døde mengder av laks, g årsaken var igjen Gyrdinium aurelum. Det er med andre rd ting sm tyder på at denne algen er i ferd med å bli et strt prblem bare krt tid etter at den har etablert seg her i landet. Fr at den er i ferd med å etablere seg taler mengder av død laks sitt tydelige språk m. Hvrdan kan det så merkes at det er en ppblmstring av denne dinflagellaten på gang? Ved de frgiftningene sm har vært i Sør-Nrge ble det bservert at sjøen ble sterkt brunfarget g grumset før massedøden skjedde. Ne av det samme skjedde gså på Senja. Oppdretterne må med andre rd være på utkikk etter slike tegn, men m uhellet er ute så er det lite man kan gjøre fr å redde laksen. Laksen får Det finnes ikke sprellende laks igjen der Gyrdinium aurelum har vært på ferde. 364 F.G. nr. 12, uke 27, 1982

5 Retningsliner fr effektiwseringsmidfflr ffishets c;ang l samband med at Fiskeridepartementet har gitt retningsliner fr bruk av effektiviseringsmidlar gitt ver støtteavtala, presenterer Fiskets Gang ein del sentrale punkt i dei. Tidlegare har det ikkje vre fastlagde retningsliner fr tildeling, ein har då gitt premisser fr tilskttet ved kvart einskild tilsagn. Midlar sm vert gitt ver støtteavtalen mellm Staten g Nrges Fiskarlag til effektivisering, skal i første rekkje gå til tiltak sm kan effektivisere fiske, tilverk- ing, msetting g marknadsføring. Midlane er først g fremst tenkt å gå til risikfylde prsjekt sm kan representere nk nytt teknisk eller på marknadssida fr nrsk fiskerinæring. Døme på dette kan vere utvikling av ny teknlgi, nye reiskap, nye prdukt eller nye prduksjnsmåtar. Men sams fr dei alle er at dei skal ha ei eintydig tilknyting til fiskerinæringa. Fiskeridepartementet har n gitt nye retningsliner fr tildeling av midlar til effektivisering (J. 67/82}. l desse heiter det mellm anna at Fiskeridepartementet skal administrere midlane i samråd med Nrges Fiskarlag. Dette er eigenleg ikkje nk nytt. Tidlegare har Nrges Fiskarlag hatt sakshandsaminga av søknadane g departementet har følgd laget sine tilrådingar. Fiskarlaget har imidlertid ikkje lenger kapasitet til å ta dette arbeidet, g Fiskeridepartementet skal n verta sakshandsaminga. Dette er eigentleg berre ei erkjenning av at departementet har større ressursar til å setje inn i arbeidet. l 1982 har ptten til effektivisering av nrsk fiskerinæring vre på mlag 25 mill. Av dette gjekk mlag mill. til fndet fr fiskeleiting g frsøk, g 5 mill. vart øyremerkte fr råstffutjamnande tiltak inklusive langtidslagring av sei. Men samstundes fekk ein ført attende ein del pengar, slik at det i alt har vre mlag 15 mill. til dispsisjn fr departementet. Pr. 1. juli er det mlag 5 mill. att til frdeling. Ny søknadsfrist fr midlar er 15. august. 25 søkjarar har fått heilt eller delvis innvilga sine søknader i år, medan 4-5 søkjarar har fått avslag. Til n er det kmen inn mlag 50 søknadar i år. Fr å få stønad ver effektiviseringsmidlane, må søkjaren kunne dkumentere at prsjektet kan føre til auka FTFI i samarbeid med selfangarar har fått tilsktt til frsøk på fryseknservering av selkjøtt. M.a. har «Nrsel» fått kr. F.G. nr. 12, uke 27, 1B82 365

6 ~ishets (iøng lønsemd fr nrsk fiskerinæring anten det er på sjø eller land. Det kan g søkjast stønad til ppfølging av prsjekt sm kan gi auka lønsemd. Når det gjeld frdeling av midlar mellm dei fire mråda fiske, tilverking, msetjing g marknadsføring, er det ikkje gitt nkn nøkkel sm frfrdeler nkn av greinene. Kvart prsjekt vert vurdert fr seg utfrå kva psitive verknader det kan få fr næringa. Private søkjarar kan få inntil 50% av ttalkstnad dekt med effektiviseringsmidlar. Offentleg institusjn kan derimt få inntil 1 00% av ttalkstnad ved eit prsjekt dekt på denne måten. Effektiviseringsmidlane vert gjevne sm tilsktt, g Fiskeridepartementet skal setje frist fr nytting av tilsagnet. Er ikkje tilsagnet blitt nytta innan fisket, fell det brt g pengane vert førde attende. Nrmalt vert tilsagn berre gitt fr eit år m gngen. Utbetaling av tilsktt føregår gjennm Fiskeridirektratets subsidiekntrll, g departementet g Riksrevisjnen har lv til å sjå til at midlane vert nytta etter føresetnadane. Sm døme på prsjekt sm kan få tilsktt nemner vi: Utvikling av fangstteknikk g bruk av nye ressursar, frprsjekt, arbeid med å utvikle, bygge g prøve ut prttypar g piltanlegg g prduksjnsførebuing g verføring av prttyperesultat fr å framstille ein prøveserie. Vidare verføring av resultat fr piltanlegg til prduksjnsanlegg, prøveserie, prøveprduksjn i piltskala, marknadsmessige frstudiar, marknadsintrduksjn g prøveprduksjn g mstillingar til endra marknadstilhøve, teknlgi, eller andre vilkår sm har betydning fr lønsemda i fiskerinæringa g fiskerinæringa sin stilling i knkurranse med andre. Søknad m effektiviseringsmidlar skal stilast til Fiskeridepartementet. - Eget diskusjnsfrum fr utviklingen i Nrdsjøen? Under et seminar sm The Nrt Sea Wrking Grup arrangerte i ktber 1979, ble de vedtatt en reslusjn sm ber m at det blir pprettet et ikkestatlig Nrdsjøfrum fr diskusjn g studier av utviklignen mt nye samarbeidsfrmer mellm de mange brukere av Nrdsjøen, bruksmåtene g øklgien i Nrdsjøen. l nvember 1981 startet arbeidsgruppen studier fr å undersøke mulighetene fr å få igang et slikt frum. Det ble laget en brsjyre hvr tanker g ideer m frumet blir presentert, g den blir distribuert til rganisasjner g institusjner sm kan tenkes å være interessert i å få i stand et slikt samarbeid. Det er tanken at et eventuelt frum skal ha minimalt med utgifter g bare ha et mindre sekretariat. Alle interesserte grupper g persner skal ha mulighet fr å bli medlem. Det arbeides nå videre med å få til et første møte i frumet, g sm et ledd i dette arbeidet drar representanter fr arbeidsgruppen nå rundt g besøker de rganisasjner sm har vist interesse fr tanken. Reisen har først g fremst sm mål å få diskutere ideer g få reaksjner på de tanker arbeidsgruppen har gjrt seg m frumet g dets utvikling. l Nrge er disse rganisasjnene kntaktet: Nrges Fiskarlag, Nrges Rederfrund, Det nrske Veritas, Nrges Naturvernfrbund, NIFO, Flk g Frsvar, Statil g Fiskeridirektratet. EF-kmmisjnen er ansvarlig fr tiltaket, g initiativet til et første møte skal kmme herfra. Fiskere med på seismiske undersøkelser Fiskerisjefen i Trms har satt fram et frslag m at en fisker får være med på alle seismiske undersøkelser på Trmsøflaket. Ordninga ble praktisert i april da Elf Aquitaine AlS gjennmførte seismiske undersøkelser på Trmsøflaket. Bakgrunnen fr dette er at en håper å unngå misfrståelser g sammenstøt mellm fiskerier g seismiske fartøyer. Fiskerisjefen i Trms mener videre det er naturlig at ljeselskapene betaler fiskeren i den periden han er mbrd. Desse har fått effektiviseri ngsmid lar: Nils H. Nilsen Båtsfjrd, har fått kr av effektiviseringsmidlane til eit prsjekt sm skal utvikle pølseprdukt av lddergn. Han har g fått inntil kr til eit prsjekt sm skal utvikle prduksjnsutstyr g vidarefredling av lddergn. Til det sistnemnde prsjekt er det g innvilga kr får lje-fisk fndet. Paul Stark, m/s «Plarfangst», Trmsø, har fått innvilga kr til eit prsjekt sm skal finne fram til metdar fr fryseknservering av selkjøtt. FTFI hadde på vegne av Stark søkt m til prsjektet. l tilsagnet er det gitt ein føresetnad m at FTFI skal utar~eide rapprt frå prsjektet. Steinar Jacbsen, m/s «Nrdsel», Trmsdalen, har fått tilsagn m kr , gså det sm ein lekk i prsjektet fr fryseknservering av selkjøtt. Det er gitt same føresetnad sm til «Plarfangst» m at FTFI må utarbeide rapprt. Fiskebåtredernes frbund, Ålesund, har fått tilsagn m kr av effektiviseringsmidlane til å få undersøkt krvidt det er mgeleg å avvikle fangsten på ein måte sm innebar at skutene tek hand m skrttane under selfangsten i Austisen i mill. dllar til peruviansk fiskeindustri Fiskeriministeriet i Peru har pprettet et fnd på 30 milliner dllar fr refinansiering av hermetikk- g frsenfiskfabrikkenes gjeld. Ytterligere midler et stillet i utsikt. Innen industrien mener en at det er behv fr 1 00 mill. dllar til dette frmålet. Lån vil bli gitt gjennm Banc lndustrial, melder Fishing News Internatinal. 366 F.G. nr. 12, uke 27, 1982

7 ~ishets c;ang Hvite «Africana» med nrsk utstyr Det sør-afrikanske havfrskningsinstituttet har nylig fått v~rlevert et av de mest avanserte havfrskningsfartøyer i verden. Fartøyet er det tnn stre «Africana», sm allerede er i full virksmhet i den sør-afrikanske 200 mils-snen. Sør-Afrika har vært ute på markedet g fått fatt i de mest mderne g avanserte instrumenter verden kan by på til dette flaggskipet i landets frskerflåte. Også nrske prdukter er representert mbrd. Særlig har sør-afrikanerne sikret seg utstyr fra Simrad når det gjelder akustiske måleinstrumenter. Også Hydraulik i Brattvåg har utstyr mbrd i «Africana». Sør-Afrika har fått nytt havfrskningsfartøy g denne hvite «afrikaner» vil frskerne sikkert få mye glede av. Ft: Fishing News Internatinal Fiskerigymnas Frå haustsemesteret vert det pna ei ny fiskeriline ved gymnaset i Simrishamn i Skåne. Her skal elevane få undervisning både i praksis g teri. Den praktiske undervisninga skal føregå til sjøs g i ntbøteri, g kmbinert med den teretiske undervisninga vil kunnskapsnivået ligge mlag på same nivå sm ein skippereksamen. Lina er heilt ny, g det finst i dag ingen liknande utdanning i Sverige. Strt Myrensalg til Danmark Myrens Verksted A/S, Osl, har i løpet av fjråret slgt utstyr fr 20 milliner krner til dansk fiskemelindustri, melder bladet «Nrges Utenrikshandel». Mye av utstyret ble slgt i frbindelse med prduktivitetsfremmende tiltak fra de danske bedriftene, sm økning av råstffutbyttet, bedring av prduktiviteten, rasjnalisering av intern transprt g energisparing. Esbjerg fran Hirtshals Esbjerg er i ferd med å verta Hirtshals rlle sm fast mål fr fiskefartøy med driftsmråde Nrdsjøen g Atlanteren. Esbjerg prfiterer på sine gde lssefaciliteter g dersm det er mulig å ppnå skikkelig pris på fisken, er flere fartøy interessert i å skifte lssested. F.G. nr. 12, uke 27,

8 f1:ishets t;ang ~ LAN&LØVVE ~. «Aksla» Alf Vestre m.fl., Vatne, har fått tillatelse til å drive fiske med ringnt etter sild, makrell, ldde, klmule g brisling med m/s «Aksla», M-45-H. Fartøyet er registrert sm ringntfartøy. Fiskeridirektøren har sm knsesjnsvilkår fastsatt fartøyets lastekapasitet fr fiske med ringnt til hl. pr. tur. Oddleif Olsen, Btnhamn Fiskeridirektøren har strøket T -304 Oddleif Olsen, Btnhamn, i registeret ver gdkjente fisketilvirkningsanlegg. 1/S Trllskjell, Klbeinsvik, har fått midlertidig tillatelse til å etablere skalldyranlegg, lkalisert Busepllen i Austevll kmmune i Hrdaland. Tillatelsen gjelder dyrking av blåskjell/østers. Anlegget skal i areal ikke verskride SOm x 60m. Tillatelsen er midlertidig g faller brt etter t år. Dypvågfiskernes salgslag, Vestre Sandøy Etter anbefaling fra Fiskeridirektratets Kntrllverk, Bergen, har Dypvågfiskernes Salgslag, Vestre Sandøy, fått gdkjent sitt anlegg fr ferskfiskpakking g rekemttak. Anlegget innføres i Fiskeridirektørens register ver gdkjente tilvirkingsanlegg med reg. nr. AA-76 under avdeling 01 g 1 O. Da anlegget mangler eget mttaks- g sløyerm gjelder gdkjenningen kun fr mttak av sløyd fisk. «Rindenes» Olav Mrtensen, Flrø, har fått avslag på sin søknad m økt lastekapasitet med 500 hl fr m/s «Rindenes», SF-10-F, i frbindelse med påbygget shelterdekk på fartøyet. «Zeta» Sm vi meldte i lån g løyve i Fiskets Gang nr. 9 har P/R Zeta ved Nic. Sævik, Leinøy fått tilsagn m ringntknsesjn til erstatningsfartøy med tilsvarende kapasitet sm m/s «Zeta». Tilsagnet gis på vilkår av at det legges fram et knkret g realistisk prsjekt innen 1/1 1984, ikke 1. ktber 1982 slik vi skrev i nevnte F.G. Kåre Angell, Nrd-Statland, har fått midlertidig tillatelse til å etablere skalldyranlegg, lkalisert i tilknytning til fiskeppdrettsanlegg øst fr Skjingen (mellm Laukøya g Skjingen) i Flatanger kmmune i Nrd-Trøndelag. Tillatelsen gjelder dyrking av blåskjell/østers. Anlegget skal ha et bøyestrekk på maksimum m. Tillatelsen er midlertidig g faller brt etter t år. Arne Hallvard Magerøy m/medeier, Aukra, har fått midlertidig tillatelse til å etablere skalldyranlegg, lkalisert nrdvest fr Nausthlmen i Aukra kmmune i Møre g Rmsdal. Tillatelsen gjelder dyrking av blåskjell/ østers. Anlegget skal ha t flåter a 2,5 m x 0,3 m. Tillatelsen er midlertidig g faller brt etter t år. Oddvar, Daavøy, Ragnar Frtjld, Steinar Hatten g Arne J. Hatten, alle Tjeldstø, har fått midlertidig tillatelse til å etablere skalldyranlegg, lkalisert ved Sørneset i Vestre Sturevågen i Øygarden kmmune i Hrdaland. Tillatelsen gjelder dyrking av blåskjell/østers. Anlegget skal ha et bøyestrekk på maksimum m g skal ikke verskride 4 dekar. Det må ikke strekke seg lenger vest i Sturevågen enn 75 meter. Tillatelsen er midlertidig g faller brt etter t år. Steinar Harkestad g Kjell Narve Harkestad har fått midlertidig tillatelse til å etablere skalldyranlegg, lkalisert mellm Sørneset g Austevåghlmen i Øygarden kmmune i Hrdaland. Tillatelsen gjelder dyrkin~ av blåskjell/østers. Anlegget skai ha et bøyestrekk på maksimum m g skal i areal ikke verskride 40 m x 100 m. Tillatelsen er midlertidig g faller brt etter t år. Averøy Settefisk AlS, Bremsnes, har fått midlertidig tillatelse til å etablere skalldyranlegg, lkalisert ved Kleiva på nrdaustsida av Averøy, kmmune, Møre g Rmsdal fylke. Tillatelsen gjelder dyrking av blåskjeivøsters. Anlegget skal ha et bøyestrekk på maksimalt m. Tillatelsen er midlertidig g faller brt etter t år. «Strsund» Knut Ole Kvernen, Rensvik, har fått tillatelse til å erverve eiendmsretten til m/s «Strsund», ST-50-R. Fiskeridirektøren finner gså å kunne gi tilsagn m at det kan påregnes industritrål- g reketråltillatelse fr fartøyet. lndustritråltillatelsen mfatter industritråling syd fr 64 n.br., g knsumtråling sør fr 65 n.br. Det kan ikke påregnes kvte av nrsk-arktisk trsk nrd fr 62 n.br. Tillatelsen mfatter ikke trålfiske etter ldde. Arvid Kalv øy, Steinsgrenda, har fått midlertidig tillatelse til å etablere skalldyranlegg, lkalisert ved austida av Averøya, Averøy kmmune i Møre g Rmsdal fylke. Tillatelsen gjelder dyrking av blåskjell/østers. Anlegget skal ha et bøyestrekk på maksimalt 200 m samt fire flåter a 30 m 2. Tillatelsen er midlertidig g faller brt etter t år. 368 F.G. nr. 12, uke 27, 1982

9 Øknmien i en nedbygget sildenæring Av Stein Wallace, Chr. Michelsens Institutt ffishets c;ang Hensikten med denne artikkelen er å vise hvrdan det i en nedbygget sildenæring er mulig å ppnå et svært gdt øknmisk resultat, g hvrdan næringa kan klare seg uten statsstøtte. Artikkelen knsentrerer seg m det ttale resultat uten å ta pp frdelingsspørsmål mellm fabrikker g flåte. Dette betyr at avregningspriser g råstffpriser ikke inngår i beregningene. Størrelser sm har med arbeidsledighet g bsetningsmønster å gjøre er heller ikke med i de tallene sm baserer seg på en simuleringsmdell sm er utarbeidet ved Chr. Michelsens Institutt. flåten er timer gir dette ttalt sysselsatte fiskere. Med utgangspunkt i tall fra 1980 har disse 36 fabrikkene ansatte. l tabellen vises gså hvilke øknmiske variable vi har knsentrert ss m. Nrsildmels salgsinntekter er basert på en verdensmarkedspris på g pr. 100 kg. h.h.v. mel g lje. l disse prisene er Nrsildmels 2% trukket fra. Fr flåten inngår drivstffutgifter, andre variable kstnader Vi antar at følgende kvter skal fanges: Vinterldde: 7 mill. hl. Jan Mayen ldde: 0.8 mill. hl. Smmerldde: 4 mill. hl. Makrell: 0.4 mill. hl. Klmule: 1. 7 mill. hl. Havbrisling -vår: 0.36 mill. hl. Havbrisling - høst: 0.36 mill. hl. Tbis: 0.9 mill. hl. Øyepål: 1.4 mill. hl. Vi antar at fisket fregår på typiske psisjner til typiske tidspunkt. Vårt verktøy er en simuleringsmdell fr industrifisket utviklet ved Christian Michelsens Institutt g finansiert av Nrges Fiskerifrskningsråd. Denne artikkelen er et sammendrag av resultater sm er kmmet fram etter bruk av denne mdellen. Vårt utgangspunkt er en situasjn sm fr en str del er lik dagens. Vi antar 36 fabrikker, 100 trålere g 187 snurpere. Av snurperne har 46 knsesjnskapasitet under hl., 48 mellm g hl., 46 mellm g hl. g 47 ver hl. Trålerne tar 15% av vinterlddekvten samt all tbis g øyepål, g snurperne tar resten. Denne situasjnen kaller vi basissituasjnen g de vesentlige variable er vist i første klnne i tabellen. Med en antagelse m at et årsverk i Det er fr mange fartøy i den nrske fiskeflåten, mener artikkelfrfatter Stein Wallace ved Chr. Michelsens Institutt. Nedbygging av flåten g sildemelfabrikkene kan gi en næring med verskudd g uten behv fr statsstøtte. F.G. nr. 12, uke 27,

10 :J:ishets Gang (fr det meste fellesutgifter) g faste kapital g myndigheter. Fr basissitua- 1. Vi har særlig knsentrert ss m kstnader. Fr fabrikkene knsentrerer sjnen ser vi at dette utgjør mill. fabrikkene i Midt-Nrge, g m de vi ss m faste g variable kstnader. kr. Om vi så lar alle arbeiderne få en minste snurperne. l situasjn 9 har vi Til slutt er Nrsildmels variable kstna- årslønn på , blir det et under- fjernet 1 fabrikk i Nrd-Nrge, alle 4 i der med. l flåtens g fabrikkenes faste skudd på mill. kr. før kapitalen g Trøndelag, 3 av 6 i Møre g Rmsdal, 1 kstnader inngår ikke lønn g kapital- myndighetene har fått sitt. av 4 i Sgn g Fjrdane/Hrdaland, 1 avkastning. Differansen mellm disse Vi har så gradvis bygget ned flåten av 3 i Haugesund-distriktet g 1 av 4 i inntektene g kstnadene er derfr det g fabrikkene, slik det går fram av Egersund/Flekkefjrd. Derved gjenstår beløpet sm skal deles mellm arbeid, øverste del av klnnene t til ni i tabell 25 fabrikker. Dessuten gjenstår 30 Basis- Situasitua- Alternative situasjner sjn sjn 9 abs. abs. tall tall Antall fabrikker Antall trålere Antall snurpere: Sysselsatte: Trålere Snurpere Fabrikker Salgsinntekter: ' Flåte: -Drivstff Andre var Faste ex. lønn Fabrikk: -Variable Faste ex. lønn Nrsildmel: -Variable Til arbeid, kapital g myndigheter Lør:m trålere Lønn snurpere Lønn fabrikker Til kapital g myndigheter Frklaring til tabellen: 9 ulike fabrikk- g flåtesituasjner er vist (1980-tall). Tredje del viser det øknmiske taste kstnader er 14% lavere i situasjn 6 sammen med tilhørende øknmiske resul- resultat. Første klnne er gitt i mill. kr. fr enn i basissituasjnen). l siste klnne er tat. Første del av tabellen viser antall basissituasjnen. De påfølgende 8 klnne- tallene fr situasjn 9 gitt i mill. kr. Siste del fabrikker g fartøy i de ulike situasjnene. ne viser så den prsentvise endring fra av tabellen er rdnet sm tredje del g viser Andre del av tabellen viser antall sysselsat- basissituasjnen til den situasjn klnnen innsparingene s<;>m skyldes nedgangen i te i flåten (a timer) g fabrikkene representerer. (F.eks. slik at fabrikkenes antall sysselsatte. 370 F.G. nr. 12, uke 27, 1982

11 trålere g 67 snurpere. Trålerne deltar nå kun i fisket etter tbis g øyepål. Knklusjner Hvilke knklusjner kan vi så trekke på grunnlag av tabellen? 1. Det kan frtas stre nedskjæringer i flåten uten at dette skaper kapasitetsprblemer. Fr mange vil nk dette synes merkelig. Årsakene er imidlertid flere. 1.1 Det brukes i dag fartøykvter ved lddefiskeriene. Disse har først g fremst til hensikt å skape en ønsket inntektsfrdeling, ne sm i dagens situasjn kan synes frnuftig. Ved en sterkt ned bygget flåte vil imidlertid slike fartøykvter ikke være ønskelige. Grunnen til dette er at fartøykvtene senker flåtens ttale kapasitet. Det er nemlig viktig at alle fartøyene fisker gjennm hele sesngen. Litt frenklet kan vi si at færrest mulig fartøy bør fiske lengst mulig. Det er klart at en full utnyttelse av sesngen slik vi her legger pp til, vil senke f.eks. fettinnhldet i vinterldda. Det vil gså kunne føre til at vi i enkelte år får prblemer med å ta pp hele kvten. Våre beregninger viser imidlertid at dette tapet er svært lavt i frhld til innsparingene i drivstffutgifter g faste kstnader. Vi må videre frvente at en nedbygget flåte vil gi en bedre g jevnere råstfftilgang til fabrikkene, g derved bedre melkvaliteten. Dette siste er det ikke tatt hensyn til i tabell Når flåten bygges ned vil de køprblemene vi i dag har avta. Dette vil føre til at bransjen sm helhet vil fungere mer effektivt. Fra første til siste alternativ i tabellen har drivstffutgiftene gått ned med 22% til trss fr at det frtsatt er samme kvter sm tas. Dette kan vi ta sm et mål på effektivitetsfrbedringen i flåten. 1.3 Det er viktig at fiskerier sm fregår samtidig g sm knkurrerer m samme mttakskapasitet krdineres slik at disse ttalt sett gir fabrikkene en jevn råstfftilgang. l praksis betyr dette at mindre fiskerier ikke må være fr intensive, frdi dette kan skape leveringsprblemer fr andre fiskerier. 2. Det kan fretas relativt kraftige nedskjæringer i antall fabrikker uten at dette i vesentlig grad går ut ver leveringsmulighetene fr flåten. Dess færre fartøy vi har, dess større grunn er det til å legge ned fabrikker. Dette gjelder særlig i Midt-Nrge frdi disse fabrikkene i dag hvedsakelig mttar råstff når det flyter ver i nrd eller sør. Ved en nedbygget flåte vil dette i liten grad skje, g de midtnrske fabrikkenes eksistensgrunnlag vil derfr bli sterkt svekket. l tabellen ser vi gså at innsparingene i fabrikkenes faste kstnader sm ffishets Gang følger av nedleggelser (se f.eks. klnne 2 g 3) er vesentlig større enn økningen i flåtens driftskstnader. Alle de nedskjæringer vi har freslått i tabell1 er øknmisk ønskelige. Dette går tydelig fram av rekken «til arbeid, kapital g myndigheter», sm viser de øknmiske gevinstene sm ikke skyldes innsparinger i lønnsutgifter. Vi ser det er mulig å øke beløpet med ca. 300 mill. kr. ved å senke fabrikkenes prduksjnskapasitet med 21%, trålernes: knsesjnskapasitet med 70% g snurpernes knsesjnskapasitet med 47%. Selv m usikkerheten i våre beregninger er relativ str, skulle det likevel ikke være tvil m hvedknklusjnene, nemlig at kapasiteten frtsatt er altfr str både på sjø g land. Referanser Arvid Hilstad: «PELAGI- Mdell fr simulering av industrifisket. Brukervegledning.» CMI-rapprt nr ~2. Mars Arvid Hilstad: «PELAGI- Mdell fr simulering av industrifisket. Dkumentasjn.» CMI-rapprt nr ~3. Mars Stein W. Wallace: «Kapasitetsreduksjner i sildenæringen.» CM l-rapprt nr ~ 6. Juni ~ -' FISKERIDIRE'KTORATET "'" Praktikant- fiskeppdrett Ved Fiskeridirektratets havfrskningsinstitutt, Akvakulturstasjnen Austevll, vert det ledig ei praktikantstilling i fiskeppdrett frå d.å. g eitt år framver. Praktikantstillinga er pplæringsstilling g ved sida av den praktiske pplæringa skal nk av arbeistida nyttast til pplæring g rettleiing. Det ligg føre instruks fr stillinga. Stillinga er lønna etter staten sitt regulativ 1tr. 1, fr tiden kr pr. år. Nærare pplysningar m stillinga får ein av Akvakulturstasjnen Austevll, 5392 Strebø, telefn (05) Søknad mrk. «69/82» vedlagt vitnemål g attestar sendast Fiskeridirektøren, pstbks 185, 5001 Bergen, innan 15.8.d.å. Miss Frssenmat Kvinnerganisasjner verden ver har tatt knekken på de fleste misseknkurranser. Miss Wrld er vel still ging strng, men mye av glansen rundt slike knkurranser ser ut til å være brte. En misseknkurranse sm kanskje lever i det skjulte, men i beste velgående, er den engelske Miss Frssenmatknkurransen. Årets pene bukett ble vurdert g hva vet vi kanskje veiet den 9. juni på en galla arrangert av den Engelske Frssenmat-Federasjnen. Det har ikke lykkes ss å få navnet på den frsne vinner, men tradisjnen tr skulle det være et kvalitetsprdukt. Fr dem sm veier fr g imt å delta senere år må vi pplyse at de i såfall først må skaffe seg arbeid i den engelske frssenmatindustrien. Knkurransen er spnset av Sufflk Suverene Kylling Ltd. Ne fr nrske frssenmat g brilerprdusenter? F.G. nr. 12, uke 27,

12 ffishets c;ang Brann i lugar på grunn av at flttærventil på ljefyrt vn var tatt brt Gjennm innberetning av havarier er Sjøfartsdirektratet gjrt kjent med flere tilfeller hvr det har ppstått brann på grunn av flttørventil er blitt tatt brt fra ljefyrt vn. Ovn skal være frsynt med verflmsåpninger med avløpsrør g ppsamlingsbehlder. Hvis flttørventil benyttes, skal både vn g flttørventil tilknyttes ppsamlingsbehlderen fr verflm. Overflmssystemet skal være arrangert slik at ikke brannrisik kan ppstå. Sjøfartsdirektratet vil innskjerpe at det ikke er tillatt å fjerne flttørventil eller gjøre andre inngrep i frbindelse med vnens knstruksjn. Bruksanvisningen fr vedkmmende vn må følges g ved feil eller uregelmessigheter skal fabrikk/leverandør kntaktes fr sakkyndig bistand eller veiledning. Sjøfartsdirektratet vil gså minne m at vn sm ikke er utstyrt med innretning fr autmatisk stenging av ljetilførsel ved slukking av flamme, skal være utstyrt med egen ljetank med maksimalt vlum på 40 liter. Oljetank skal alltid bringes i den høyde sm er angitt i gdkjent installasjnsbeskrivelse. Oljetanken skal ikke ha arrangement fr autmatisk fylling. FISKERIDIREKTORATET Stilling sm fiskerisjef i Trms Stillingen sm Fiskerisjef i Trms er ledig fra 1. september Fiskerisje.fen i Trms er øverste leder fr rettledningstjenesten i fylket, g er faglig underlagt Fiskeridirektøren gjennm Kntret fr rettledning g infrmasjn i Fiskeridirektratet. Det er fastsatt egen instruks fr stillingen. Søkere til stillingen bør ha høyere utdannelse, administrativ erfaring g gdt kjennskap til fiskerinæringen. Stillingen lønnes etter 1 tr. 29 i Statens regulativ, brutt kr , pr. år. Fra lønnen går 2% innskudd til Statens pensjnskasse. Lønnen er under regulering. Nærmere pplysninger m stillingen kan fåes ved henvendelse til kntrsjef Lmelde i Fiskeridirektratet, tlf. (05) Søknad «mrk. 67/82» stiles til Fiskeridepartementet g sendes Fiskeridirekt.ratet, Persnalkntret, pstbks 185, 5001 Bergen innen 16. juli ' Stiftelse fr prduktutvikling Finnmark Utbyggingsselskap (FIN NUT) har en tid arbeidet med dannelsen av en stiftelse sm. skal ha til frmål å bistå fiskeindustrien i arbeidet med prduktutvikling. Stiftelsen skal tilknyttes Statens fagskle fr fiskeindustri i Vardø. En utredning m saken har vært ute til høring blant de berørte parter i fiskerinæringa. Uttalelsen bærer preg av sterk enighet m behvet fr et slikt rgan. Styret ved Statens fagskle sier i sin uttalelse at stiftelsen vil være et vesentlig bidrag til et bredere samarbeid mellm sklen g fiskeindustrien g at den vil styrke det faglige miljø ved sklen. Fagsklen vil inngå et samarbeid med stiftelsen m bruk av lkaler g utstyr. Også OUF- Organ fr utviklingssamarbeid i fiskeindustrien i Finnmark - uttrykker støtte til frslaget. Målet må være å gjøre det lettere fr industrien i Finnmark å få fagmessig testet prdukter g prduktideer man i dag vet finnes rundt m på bedriftene, heter det i uttalelsen fra OU F. OUF rganiserer nær 50 av de største fiskeindustribedriftene i Finnmark. Næringsutvalget g Fiskeristyret i Finnmark har sluttet seg til frslaget m en stiftelse fr prduktutvkling. Det samme har Nrsk Nærings- g Nytelsesmiddelarbeiderfrbund (NNN), Finnmkark Fiskarlag g Finnmark Industrifrening gjrt. Finnmark Utbyggingsselskap har ut fra dette gått i gang med det frberedende arbeid fr dannelsen. FINUTs styre har allerede gitt tilsagn m å yte inntil kr til stiftelsens grunnkapital. Målet er å nå en grunnkapital på kr FINNUT arbeider nå med en utfming av vedtekter, samarbeidsavtaler m.v., samt finansiering av en prøvefase på 3 år. Stiftelsen skal etterhvert dekke sine utgifter ved hnrarfr de tjenester sm ytes, men det vil i ppbyggingsfasen ver de første 3 år være behv fr et samlet tilskudd på ca. 2 mill. krner. Det er tatt sikte på at frberedende arbeid skal være ferdig inneværende år, slik at stiftelsen frmelt blir dannet i januar F.G. nr. 12, uke 27, 1982

13 ffishets c;øng Verdi av fiskeavfall Av Paul Selberg, C.M.I. Rundt regnet anvendes 70% nrsk fanget fisk sm råstff fr prduksjn av fiskemel g fiskelje (industrifisk). De resterende 30% av fangsten anvendes sm råstff fr ulike fiskeprdukter (knsumfisk). lndustrifisk Avfall sm ppstår ved industrifisk er relativt lite i sammenligning med avfall fra knsumfisk. Avfallet er finfrdelt g består mest av løste prteiner g fett. Det ppstår dels under transprt g dels under lagring g prduksjn. l kvantum kan dette industrifiskeavfall utgjøre tnn eller mlag 1 % av fangsten (NOU-1978 :23). Gjenvining av finavfallet, etter kjent teknlgi (membranfiltrering) er neppe øknmisk interessant. Avfall ved industrifisk er ikke tatt med i beregninger her. Knsumfisk Også ved knsumfisk får en finavfall. Men dette avfall vil finnes spredt på et strt antall båter g ilandføringssteder fr fisk. Gjenvinning av finavfall synes derfr lite aktuelt, unntatt kanskje fr et fåtall større bedrifter, hvr andre hensyn enn øknmiske (vannfrurensning) er avgjørende. Kvantum finavfall ved knsumfisk er strt p.g.a. alle prsesser fisken passerer. Anslagsvis kan det regnes at minst 1 O% av fangst av knsumfisk utgjøres av finavfall. En fullgd kvantifisering av finavfall ved de ulike prsesser i fisketilvirkningen er imidlertid aldri blitt fretatt. En vanskelighet her har vært at samtidig sm vannløselige prteiner tapes med skyllevannet, vil fiskekjøttet ppta vann slik at vekttapet blir mindre enn ventet. Følgen blir derfr fte redusert kvalitet i stedet fr redusert vekt. Finavfall blir ikke behandlet her, men i frbindelse med sløyeavfall er det anslått et svinn p~ tnn sm i hvedsak vil utgjøres av finavfall. Grvavfallet ved knsumfisk utgjør den største avfallsgruppe ved knsumfisk. Bare sløyeavfallet utgjør mer enn tnn, g avfall ved diverse fileteringsprsesser tnn. File- tavfallet, «filetavskjær», rygger, finner g skinn synes å bli helt utnyttet. Av filetavskjær gjenvinnes en del fiskeråstff (ved en separeringsprsess) g det prduseres farse, sm fullt ut brukes sm råstff fr fiskeprdukter. Ellers anvendes det meste av filetavfallet sm f6r til pelsdyr g damfisk. Sløyeavfallet er derimt i hvedsak en dårlig utnyttet ressurs. Sløyeavfall utgjøres av hder g innmat (rgn, melke, lever g øvrige frdøyelsesrganer). Herav utnyttes mlag halvparten av hdene, en del lever g rgn fra skrei, mens resten dumpes eller går tapt sm finavfall. Sløyeavfall ligger imidlertid gdt til rette fr gjenvinning dersm det viser seg markedsmessig mulig. Pristendenser Når det gjelder framtidig prisutvikling på fiskeavfall, så nevnes at priser på filetavfall 1982 vil ligge øre ver pris, sm i middel var 70 øre pr. kg Fiskehder fr tørking vil i 1982 betales med 70 øre pr. kg, mt 50 øre - Det er større etterspørsel etter filetavfall til fr, enn det er tilgang på. Det er derfr naturlig å tr at det vil være et økende marked fr andre fiskeavfalls-kmpnenter enn filet-avfall. Verdi av ubenyttet fiskeavfall frutsetter industriell behandling av avfallet, g vi vet ikke m en slik behandling er øknmisk mulig, hevder Paul Selberg, i denne artikkelen. Artikkelen, «Verdi av fiskeavfall», er del av underlagsmaterialet fr Miljøverndepartementets «Handlingsprgram fr gjenvinning av avfall». (Prgrammet ventes ffentliggjrt høsten dette år). Undersøkelsen er finansiert av Miljøverndepartementet. Tabell 1. Sløyeavfall, beregnet prduksjn fr 1981 (1000 tnn). Beregningsgrunnlag: Meland g Tertnes, NOU-1978:23, s. 93. Gruppen sl inkluderer eventuell rgn g melke. Knsumfisk, Hder Lever Sl fangst Mengde % Mengde % Mengde % Mengde Skrei , ,O 5 3,2 5 3,2 10 6,5* Trsk , ,7 6 15,6 8,5 22,0 Sei 209,5 12,5 26,2 9 18,9 7 14,7 Hyse... 64,5 15 9,7 6,5 4,2 7 4,5 Brsme 30,5 15 4,6 9 2,7 4 1,2 Lange g blålange... 29,5 12 3,5 4 1,2 4 1,2 Uer 21 2,0 3 0,3 8 0,8 Annen fisk.. 18,0 15 2,7 6,5 1,2 7 1,3 9,5 Sum * Skreirgn g skreimelke, hver tnn. F.G. nr. 12, uke 27,

14 ~ishets Gang Tabell 3. Oversikt. Tilgang g anvendelser fiskeavfall 1981 (1 000 tnn. Hder Sl inkl. Uspesifisert all rgn Filet- avfall. Kan Sum Infrmasjns- Lever g melke avfall Sum være vrakfisk ttalt kilder Beregnet tilgang 106 Anvendelser: Frsset dyrefr 15 Melråstff dyrefr Melråstff dyrefr 16 Menneskeføde (tørkede hder) 20 Menneskeføde (lever, rgn, melke) Sannsynlige, men ikke ppgitte anvendelser (dyrefr) 5 sum 56 Svinn, bl.a. sm finavfall 5 U benyttet 45 Sum ttalt Fryserienes Frmsetning A/L 105 lskaltten AB Nrsildmel 8 24 Fiskemel utvalget 20 T ørrfiskutvalget Nrges Råfisklag 10 Anslåtte kvanta 25 Anslått kvanta 100 pr. kg sm er regnet sm midlere pris Ellers nevnes at knkurrerende dyref6rprdukter, sm sildemel g fiskelje, ikke regnes å øke i pris utver inflasjnsraten. Snarere er tendensen negativ. Anvendelse g mengde u benyttet Statistiske pplysninger ver fiskeavfall er generelt ufullstendige. Kntakt med bransjerganisasjner har imidlertid gitt en del data. Tabell 3 gir en versikt ver tilgang g anvendelser av fiskeavfall. Anvendelser i tabell 3 bygger strt sett på ppgaver. Frdeling på prduktkvaliteter er imidlertid skjønnsmessige g derfr usikre. Psten uspesifisert avfall kan ifølge Nils Urdahl, SSF, utgjøres av vrakfisk, f.eks. sild. Med henblikk på bruken i tabell 3, så gikk alt til dyrefr g f6r til damfisk. Unntak er tnn hder sm eksprteres tørket (Tørrfiskutvalget) g Tilgang på avfall Beregnet mengde sløyeavfall av knsumfiskfangst er vist i tabell 1. Her vises at mengden utgjør tnn. Mengder rgn g melke, sm inngår under ~l i tabell 1, utgjør sannsynligvis ver tnn. Fr året 1974 er det i NOU-1978:23, s. 78 fretatt en beregning ver mengder filetavfall (fisk levert til frysing g hermetisering) g flekkeavfall (fisk levert til salting). Denne beregning gir en samlet mengde filetavfall på tnn. Tilsvarende tall fr 1981 er ikke beregnet. Det vil være ne lavere, dels frdi det har vært mangel på råstff g dels frdi utbyttet av fiskekjøtt er øket ne ved at en del filetavskjær er anvendt sm råstff fr farsetilvirkning. Anslagsvis kan derfr kvantum filetavfall (inkl. flekkeavfall) utgjøre en mengde på rundt tnn i år. Hvedrapprtens tabell 2 (sm er utelatt her) viser fylkesvis frdeling av sløye- g filetavfall. Tabellen viser at hvedmengdene fiskeavfall prduseres i Finnmark, Trms, Nrdland g i Møre g Rmsdal. Tabell5. Beregnet verdi av anvendt fiskeavfall1981. (Tall i parentes angir middelverdi fr kmpnenter.) Mengde Pris pr. tnn Verdi Kmpnent (tnn) (kr.) (M kr) Hder (428) 23,95 Tørkede Melråstff (dyrefr) ,2 Frsset dyrefr ,75 Sannsynlig dyrefr ,O Lever {805} 13,68 Matfrmål ,28 Dyrefr ,4 Sl {3 030} 30,3 Rgn, matfrmål ,8 Rgn, matfrmål (rgnkjeks) ,65 Melke ,25 Diverse sl fr dyrefr ,6 Filetavfall Frsset dyrefr ,0 Sum ttalt (757) 130, F.G. nr. 12, uke 27, 1982

15 ffishets Gang tnn lever, rgn g melke sm er gått til menneskemat. Hvedrapprtens tabell 4 (sm er utelatt her) gir en nærmere rientering m de prdukter sm samlet utgjør disse tnn. Tabell 3 viser ellers at den samlede utnyttelse 1981 av fiskeavfall var tnn eller 58% av beregnet tilgang ( tnn) eksklusive vrakfisk (?) tnn. Beregnet mengde ubenyttet fiskeavfall er, sm vist i tabell 3, tnn samfengt avfall. Dette kvantum utgjøres av tnn hder, tnn lever g tnn sl. Verdi Verdi av anvendt avfall Beregnet verdi av anvendt fiskeavfall 1981 er vist i tabell 5. Priser er dels basert på gjeldende minstepris ved Nrges Råfisklag (11. mai-27. sept. 1981) g dels pplysninger ved Fryserienes F6rmsetning. Tabell 5 viser at verdien av tnn fiskeavfall, eksklusive vrakfisk, utgjrde 131 mill. krner. Hvilket gir en kilpris på kr. 0,76 i middel. Verdi av ubenyttet avfall Når det gjelder verdien av den ubenyttede mengde samfengt fiskeavfall, tnn, så er denne nå temmelig nær lik null. Årsaken er primært dårlig hldbarhet g høye transprtkstnader til mulige markeder. l framtiden kan dette endres i psitiv retning. Frsøk har vist at ensillering gir tilfredsstillende hldbarhet. Etterfølgende fettseparering g inndamping øker innhld av fast stff. Sm et resultat av dette kan mengden samfengt avfall reduseres i vekt til mlag 1/3, dersm det framstilles et knsentrat. Den framtidige verdi av et kvantum samfengt avfall på tnn, vil gjenspeiles i dets innhld av prtein g fett. Ifølge FTFI innehlder slikt avfall 12,5% prtein g 1 O% fett. Innhldet av prtein g fett i tnn samfengt fiskeavfall blir etter disse prsentandeler: Prtein tnn g fett 1 O 000 tnn. Når det gjelder pengeverdien av dette prtein g fett, er det nærliggende å se på verdi av knkurrerende prdukter. Tabell 6. Priser 4. kvartal 1981, syamel, sildemel g fiskelje (kr. pr. kg. eks. merverdiavgift). Kilder: Mel, Statens Krnfrretning, Nils Raastad. Fiskelje, Fiskets Gang nr. 1, 1982, Bernt Chr. Vedeler, Nrsildmel. Syamel, 45% prtein d., mregnet til1 00% prtein Sildemel, 70% prtein d., mregnet til1 00% prtein Fiskelje, uraffinert, fb. nrsk havn Cif nrsk havn 1,50 3,33 3,08 4,40 2,20 Syamel, sildemel g fiskelje er eksempler på slike prdukter. Tabell 6 gir priser på disse. Verdi av prtein i ubenyttet avfall Ved å se på priser, sm er mregnet til 100% prtein, har vi fra tabell 6 at syaprtein kster kr. 3,33 g sildemelprtein kr. 4,40 pr. kg. Disse priser gjelder når meget stre kvanta (skipslaster) msettes sentralt. Ved mindre leveranser til f6rgrsister må det nk regnes atskillig høyere priser. Ifølge Fast Avfall nr. 1, 1977, var imprten av prtein i kraftfr mlag tnn, et kvantum sm neppe er særlig endret siden den gang. Følgelig vil u benyttet fiskeavfall tilsvare mlag 1 O% av imprtert kraftf6rprtein. Et naturlig marked fr avfallsbasert prteinksentrat vil være fra Trøn- Til frgrssist inkl. avgift til staten i henhld til jrdbruksavtalen 3,67 8,16 5,64 8,06 delag g nrdver. FTFI (Bjarne Strm) har i samarbeid med kraftfrleverandør kmmet fram til at en pris på kr. 5,30 pr. kg prtein i knsentrat levert cif Trndheim vil kunne gdtas. Verdi av anvendt g ubenyttet avfall Når det gjelder verdien av fett, viser tabell 6 at fiskelje i 1981 er msatt til kr pr. kg. Fett fra fiskeavfall er av dårligere kvalitet. Av denne årsak mener Einar Sla, Fiskeridirektratet, at en pris på kr. 1,70 pr. kg er mer realistisk. Basert på disse pplysninger kan framtidig verdi av ubenyttet fiskeavfall kvantifiseres, tabell 7. Verdi av fett i ubenyttet avfall Oppsummert kan samlet beregnet verdi fr anvendt g ubenyttet fiskeavfall 1981 bli sm vist i tabell 8. Tabell 7. Framtidig verdi av ubenyttet avfall (1981-krner). Mengde (tnn) Pris (kr/tnn) Verdi (M kr) Prtein ,25 Fett ,00 Prtein + fett ,25 Samfengt avfall ,25 Fiskeavfall Anvendt U benyttet Sum Svinn Sum ttalt Tabell 8. Beregnet verdi fr fiskeavfall ved knsumfisk Mengde (tnn)middelverdi (kr/tnn) Verdi (M kr) F.G. nr. 12, uke 27,

16 ffishets (jang FI.SI<IRIDIREKTORATET Tildeling av nye reketrålti llatelser i 1982 Fiskeridepartementet har bestemt at følgende nye reketråltillatelser (knvensjnelle) kan tildeles i 1982: Finnmark Trms Nrdland Trøndelagsfylkene 4 tillatelser 2 )) 2 )) 2 )) Tillatelser skal gis til fartøy sm driver aktivt fiske g sm har behv fr supplerende driftsalternativ g sm er hjemmehørende i distrikter med få arbeidsplasser utenm fiske. Søknad sendes fiskerisjefskntrene innen 31. august d.å. «Fiskernes skal bli tradisjn Dag» Rmsdalen Rmsdal Fiskarlag arrangerte den første helga i juli det fiskarlaget håper skal bli et friskt pust g en tradisjn blant fiskerne i Rmsdalen. Fiskernes Dag er navnet på arrangementet, g den første fiskernes dag gikk av stabelen i fiskeværet Bud ved Hustadvika. Egentlig er det vel galt å si at det er Rmsdal Fiskarlag sm std bak arrangementet. Her var det nemlig «kvinner selv sm st p at strede sm de vare mænn», fr å sitere dikteren. Det var nemlig kvinneutvalget i nevnte fiskarlag sm satte i scene denne dagen man håper skal være fiskernes gså i framtida. l tillegg til en festlig ramme mkring arrangementet var det gså alvrlige tema sm std på prgrammet. Reguleringer i fisket var hvedtema, g man hadde fått innledere fra Nrges Fiskarlag g Fiskeridirektratet. Debatten gikk vel ikke så livlig sm en skulle vente, emnet tatt i betraktning, men det var tydelig at de fleste sm hadde rdet var pptatt av reguleringer i_nnenfr trskefisket. Her var frhldet mellm større g mindre fartøyer, med andre rd mellm de havgående g kystfiskerne, svært sentralt. Gjennmgangstnen var at reguleringer i første rekke går ut ver de mindre båtene sm er avhengig av vær g vind fr å kunne gå ut på feltet. Leder fr Kvinneutvalget Synnøve Myrbø sier til Fiskets Gang at selv m ppslutningen ikke var så str sm ventet denne gangen, håper man at det skal kmme. flere fiskere g andre- interesserte neste gang fiskerne setter hverandre stevne i Bud. Det er i høyeste grad behv fr et arrangement sm kan samle fiskere. Alle vet at det diskuteres mye på dekket g på bryggekanten. - Vi i kvinneutvalget håper å kunne bringe denne diskusjnen inn i samfunnshuset i Bud gså kmmende år, sier Synnøve Myrbø sm sammen med sine driftige medsøstre i kvinneutvalget vil sette alle kluter til fr å bygge pp en_ tradisjn mkring «Fiskernes Dag» i Rmsdalen. Ny utgave av håndbk Det er nå kmmet en frnyet. utgave av håndbka «Fish handling & Prcessing». Den frrige utgaven var fra 1965, g i den.siste utgaven er alt gjrt «Up t date» hva innhld angår. Språket er strt sett fritt fr tekniske uttrykk g skulle være frståelig fr alle. Det er gså tatt med nye kapitler blant annet m behandling av frsne filet-blkker g behandling av skjell etc. Håndbka er rikt illustrert, g gir et gdt bilde av den teknlgi sm dagens fiskeindustri bruker i sin prduksjn. Prtugal - sjølfrsynt med tuna Prtugal, sm er ein av dei største imprtørane av tunfiskhermetikk i verda, reknar med å bli sjølvfrsynt med tunfisk innan Landet har n starta ppbygginga av ein havgåande tunaflåte sm skal fiske utanfr den øknmiske snen. l tillegg skal dei fiske ved Madeira, Azrene, ved Kappverde-øyane g utanfr Angla sin øknmiske sne. Det første tunafartøyet er alt levert. Det er på brt g har 26 mann mbrd. Det har g plass til helikpter. Sør-Afrika med mer kntrll Utenlandske kvter i Sør-Afrikas 200 mils-sne er de siste årene stadig blitt redusert. Dette er gså tilfelle fr kvtene fr 1980 sm nå er blitt fastsatt av de sør-afrikanske fiskerimyndighetene. l tillegg må de fartøyene sm fisker i dette farvannet regne med å bli svært nøye kntrllert. Alle fartøyer sm skal fiske innenfr snen må på frhånd gå innm Cape Twn fr kntrll. Det er nemlig ikke tillatt å ha fangst mbrd sm er tatt i andre farvann. Fartøyene må melde inn fangsten hver dag, g alle fangster sm er tatt innenfr snen må leveres i Cape Twn. Det er bare Japan, Israel Spania g Taiwan sm fisker innenfr den sørafrikanske 200-mils-snen, g dermed blir bundet av de nye kntrll-tiltakene. 376 F.G. nr. 12, uke 27, 1982

17 J. 67/82-1 Retningslinjer fr bruk av midler ver støtteavtalen mellm staten g Nrges Fiskarlag til tiltak fr effektivisering. 1. Frmål l samsvar med Hvedavtalen fr fiskerinæringen, inngått 3. juni 1964 mellm staten g Nrges Fiskarlag, skal det ved utfrming av støttetiltak legges vekt på tiltak sm kan effektivisere fisket, tilv~rkning g msetning g sm kan fremme en rasjnell utvikling av næringen sm helhet. l de årlige avtaler mellm staten g Nrges Fiskarlag m støttetiltak fr fiskerinæringen settes det av et bestemt beløp sm skal gå til tiltak fr effektivisering av fiske, tilvirkning, msetning g markedsføring. 2. Pririterte mråder fr støtte Støtte med effektiviseringsmidler skal -frtrinnsvis gis til tiltak sm tar sikte på å - stimulere til utnytting av hittil lite utnyttede fiskeslag g til bedre utnytting av tradisjnelle fiskeslag - stimulere til lønnsmt fiske g lønnsm fiskeprduksjn med økt vekt på høyere grad av viderefredling - stimulere effektivisering av msetning g markedsføring. Støtten skal frtrinnsvis gå til gjennmføring av risikbetnte prsjekter sm representerer en teknisk eller markedsmessig nyhet fr nrsk fiskerinæring, f.eks. støtte til utvikling av ny teknlgi g redskaper, g av nye prsesser g prdukter. Sm hvedregel vil ikke prsjekt av rent frskningsmessig art bli støttet. Støtte vil heller ikke bli gitt til prsjekter sm vil ha karakter av ren inntekts/drifts-støtte eller sm naturlig vil falle innenfr andre deler av de årlige støtteavtaler. De tiltak sm støttes skal ha en nkså entydig tilknytning til fiskerinæringen. Støtte gis bl.a. til følgende typer prsjekter: - utvikling av fangstteknikk g bruk av nye ressurser - frprsjekter - arbeid med å utvikle, bygge g prøve ut prttyper g piltanlegg - prduksjnsfrberedelse g verføring av prttyperesultater fr å framstille en prøveserie - verføring av resultater fr piltanlegg til prduksjnsanlegg - prøveserie, prøveprduksjn i piltskala - markedsmessige frstudier - mar~edsintrduksjn g prøveprduksjn - mstillinger til endrede markedsfrhld, teknlgi, eller andre vilkår av betydning fr fiskerinæringens lønnsmhet g knkurransemessige stilling. 3. Administrering av rdningen. Vilkår fr tilsktt 3.1. Effektiviseringsmidlene administreres av Fiskeridepartementet i samråd med Nrges Fiskarlag. Støtte gis til prsjekter i ffentlig eller privat regi. Støtte med effektiviseringsmidlene ytes til prsjekter i frm av tilsktt Tilsktt av effektiviseringsmidlene gis nrmalt med inntil 50% av kstnadene fr private søkere. Departementet, i samråd med Nrges Fiskarlag, kan i det enkelte tilfelle fravike denne frdel- - hvedråstffer g tilgang på råstffer. - bedriftens standard g teknisk kmpetanse i frhld til sammenlignbare bedrifter/knkurrenter. - prsess-/prduktutvikling - gi pplysninger (krt) m bedriftens eventuelle prsjekter g kstnader siste 3 år Fr prsjekter innen mrådene msetning/markedsføring. Dersm msetning skjer gjennm salgsrganisasjner pplyses dette, eventuelt vilkårene fr prduksjnsmsetning. De pplysninger sm ønskes nedenfr vil derfr primært ha aktualitet fr bedrifter sm driver salg utenm det rganiserte salgsapparat. - hva er bedriftens viktigste markeder g frdeling av salg på hjemmemarked/eksprtmarked. - frdeling av salg på de viktigste kundegrupper. - kstnads-/prisutviklingen fr de viktigste prdukter, g hvilke faktrer er av spesiell betydning fr denne. - bedriftens innsats på markedsføring siste 3 år. - markedsandeler g viktigste knkurrenter. - utviklingen de seneste år. - markedsmessige mål g innsats fr å nå disse. 4. Øknmi Sm vedlegg til søknaden kreves nrmalt resultatregnskap g balanse samt årsberetning fra eier/styre g revisr. Fiskeridepartementet vil frbehlde seg rett til å innhente ytterligere pplysninger m øknmiske frhld. J. 67/ Prsjektet 5.1. Bakgrunn, hvedideen g målet fr prsjektet. - beskrive krt prsjektet, frmålet g hvilke resultater sm er ventet - hvilken nyhet g hvilken gevinst antar søkeren at prsjektet har a) fr søkeren g b) fr næringen? hvrdan passer prsjektet inn i nåværende virksmhet? - hvilke endringer i nåværende virksmhet, eventuelt i nye investeringer kan det bli nødvendig å gjennmføre sm følge av prsjektet? hvrdan passer prsjektet inn i nåværende virksmhet? - hvilke endringer i nåværende virksmhet, eventuelt i nye investeringer kan det bli nødvendig å gjennmføre sm følge av prsjektet? hva slags planer finns fr å utnytte resultatene av prsjektet? framdriftsplan/tidsplan fr prsjektet avtaler sm er inngått eller planlagt g andre frutsetninger fr gjennmføring av prsjektet (samarbeidspartene, knsulentbistand.l.) Kapitalbehv g finansiering. Beregn hva prsjektet kmmer til å kste g spesifiser kstnadene mest mulig g a) frdel kstnadene på hvedppgaver b) før pp eventuelle andre kstnader i prsjektet Lønnsmhetsberegning. - Beregn eller gi anslag fr frventet lønnsmhet fr virksmheten der-. sm prsjektet gjennmføres (inntjeningstid, dekningsbidrag, intern

18 g. Fullstendig finansieringsplan fr prsjektet, med pplysninger m andre kilder sm blir tilstilet søknad m finansiering. Nrmalt skal søknaden ha disse vedleggene: a. Regnskap g eventuelt årsberetning fr de tre siste år. b. Uttalelser fra faglige knsulenter m.v. c. Avtaler m samarbeid med andre m gjennmføring av prsjektet. Mangelfullt utfylte søknader kan ikke påregnes behandlet. Departementet gir rettleiing fr utfylling av søknader m tilsktt. 4. Behandling av søknader 4.1. Søknader skal nrmalt være Fiskeridepartementet i hende innen 15. februar g 15. august hvert år. Søknaden sendes til Fiskeridepartementet Fiskeridepartementet avgjør søknadene i samråd med Nrges Fiskarlag Når det er gitt tilsagn m støtte, må den sm har fått tilsagnet innen 3 måneder etter at meddelelse m tilsagn er mttatt bekrefte at tilsagnet blir nyttet Departementet skal sette en frist fr tilsagnet. Er ikke tilskttet blitt nyttet innen fristen, brtfaller tilsagnet g det tilståtte beløp tilbakeføres. Tilsagn m støtte av effektiviseringsmidler vil nrmalt bare bli gitt fr ett år av gangen. 5. Nærmere regler m bruk av tilsktt 5.1. Tilsktt av effektiviseringsmidler utbetales nrmalt etterskttsvis. A kntutbetalinger skal stå i et rimelig frhld til framdriftsplanene fr rsjektet. (') "~-/ ing, f.eks. i frbindelse med spesielt risikbetnte prsjekter eller frprsjekter til videreutvikling av ideer. Fr prsjekt sm utføres ved ffentlige institutter kan det gis tilsktt med inntil 1 00% av kstnadene Ved støtte i frm av tilsktt gjelder sm hvedregel at resultatene av prsjektet skal gjøres allment tilgjengelige. Er hemmelighld av resultater ønskelig med henblikk på å ta ut patenter eller av drifts- eller frretningsmessige hensyn fr øvrig, har Fiskeridepartementet g Nrges Fiskarlag adgang til å kreve utbetalte beløp tilbakebetalt g kan kalle tilsagn sm er gitt tilbake. Etter søknad g etter departementets, g Nrges Fiskarlags nærmere vurdering i det enkelte tilfelle vil kravet m tilbakebetaling g tilbakekalling av ti! sagn kunne frafalles Fiskeridepartementet g Nrges Fiskarlag gir standardvilkår fr bruk av tilsktt g kan i det enkelte tilfelle fravike standardvilkårene Søknaden Søknader g tilsktt av effektiviseringsmidler skal nrmalt innehlde a. Søkerens navn g adresse. b. Presentasjn av prsjektet. c. Opplysninger m kjente tilsvarende prsjekter. d. Opplysninger m samarbeidende instanser g tiltak, m knsulenthjelp g annen bistand. e. Kstnadsplan (budsjett) fr prsjektet. f. Framdriftsplan g tidsplan fr prsjektet. rente.l.), eller sannsynliggjør på annen måte prsjektets verdi fr virksmheten Finansieringsplan fr prsjektet. Sette pp fullstendig finansieringsplan fr prsjektet, med pplysninger m andre kilder sm blir tilstilet søknad m finansiering Andre pplysninger. Her ppgis f.eks. - m søkeren har planer på lengre sikt sm kan være av betydning fr vurdering av prsjektet - m søkeren stiller bestemte vilkår fr behandling av søknaden - m prsjektet har vært frelagt utenfrstående (f.eks. fiskerisjefen, Statens Teknlgiske Institutt, Fiskeriteknlgisk Frskningsinstitutt.l.) til vurdering - eventuelle andre vesentlige frhld av betydning fr prsjektet.

19 J. 61/82-1 Frskrifter m tilsktt til å trekke ringntfartøyer ut av knsesjnspliktig fiske. Av midler sm står igjen fra tidligere bevilgninger til kndemnerings- g salgsstøtterdning fr ringntflåten (54 mill. krner), jfr. Strtingets vedtak av 17. desember 1979, har Fiskeridepartementet bestemt å iverksette en ny tilskttsrdning fr å trekke ringntfartøyer ut av knsesjnspliktig fiske. En gjør ppmerksm på at søknadsfrist er satt til 15. august Søknader innkmmet innen denne frist vil bli undergitt en samlet behandling. Frskriftene har følgende rdlyd: 1 Av midler stilt til rådighet kan Fiskeridepartementet gi tilsktt til å trekke fartøyer sm har ringntknsesjn fr fiske etter sild, makrell, ldde, klmule eller brisling ut av nrsk fiske, jfr. frskrifter av 2. mars 1979 m adgang til å delta i fisket med ringnt. Tilsktt må bare gis når fartøyet sm går ut innebærer en reduksjn av den ttale kapasitet i ringntflåten eller medfører en reduksjn i antall fartøyenheter. 2 Tilsktt kan ytes til fartøy sm har vært i vedkmmende søkers eie i minst 2 år. Det skal ikke være til hinder fr å gi tilsktt at fartøyet i løpet av de siste 2 år er vertatt av den tidligere eiers barn, barnebarn eller ektefelle. Fartøyet må i t av de tre siste kalenderår ha hatt en årlig ntfangst av makrell, ldde, sild, brisling m.v. til en verdi av minst kr ,-. Fr å kunne yte tilsktt til kndemnering må fartøyets alder være minst 20 år fr stålfartøyer g 15 år fr trefartøyer, jfr. 3 første ledd. l særlige tilfeller kan Fiskeridepartementet dispensere fra bestemmelsene i denne paragraf. 3 Det kan gis tilsktt fr kndemnering av fartøyet g fr salg til annen virksmhet enn nrsk fiske. Ved beregning av tilskttet skal en, m særlige frhld ikke freligger, legge fartøyets størrelse, knsesjnskapasitet g bruksverdi under nrmale driftsfrhld til grunn. Det skal gså legges vekt på hvilke tilsktt sm er nødvendig fr at fartøyet vil bli tatt ut av fisket, herunder fartøyets samlede gjeld. Distriksmessige g generelle fiskerimessige hensyn skal tillegges vekt ved avgjørelsen m salgstilsktt skal gis. Når fartøyet ved kndemnering vertas av Statens Fiskarbank, kan det ved fastsettelsen av vederlaget fr utstyr m.v. tas hensyn til størrelsen på tilsktt etter denne paragraf, jfr. 4. Tilsktt kan ytes med inntil kr. 6 mill. fr hvert enkelt fartøy. 4 Er fartøyet sm tildeles kndemneringstilsktt i slik driftsmessig stand at det frtsatt kan nyttes til annet frmål eller har en bevaringsverdi, kan Statens Fiskarbank verta eiendmsretten til fart~?yet. Tilbehør sm ved tilintetgjørelse kunne selges, kan det betales vederlag fr. Salgsgevinst tilfaller staten. Overtar Statens Fiskarbank fartøyer etter pasitet sm svarer til tilveksten i kapasitet ved nytildeling g 2. det anses frsvarlig av hensyn til ressursgrunnlaget. Når det i næringssvake distrikter registreres en reduksjn i distriktets ringntkapasitet kan første ledd gis anvendelse uten hensyn til m vilkåret i punkt 2 i første ledd freligger. Første g annet ledd kmmer til anvendelse på fartøy med større faktisk kapasitet enn tillatt. 8 Nytildeling til fiskere uten fartøy. Fisker sm fra før av ikke eier ringntfartøy kan gis tillatelse til å drive fiske med ringnt med et fartøy på inntil hl uten hinder av 5, første ledd, når vilkårene i 7, første ledd freligger. 9 Aktivitetskrav g krav til eierfrhld. Det skal ikke gis tillatelse til utskiftning av fartøy sm ikke har vært benyttet i ringntfiske i minst 8 måneder i løpet av de 2 siste årene. Ved utskiftning av fartøyer under hl kan tillatelse gis når fartøyet har vært benyttet i 6 måneder i løpet av de siste 2 årene. Ingen kan gis tillatelse til å drive ringntfiske med flere enn 2 fartøyer. Likeledes kan en persn ikke gis tillatelse til å drive ringntfiske med en samlet større kapasitet enn hl. l særlige tilfelle kan bestemmelsen i denne paragraf fravikes, dersm vedtaket ikke vil være i strid med målsettingen i Retningslinjer g tildeling av tillatelse. Ved avgjørelsen av søknad m tillatelse til å drive ring ntfiske skal det særlig tas hensyn til J. 60/82-2 i. m søkeren tidligere har deltatt i fiske g frtsatt har en naturlig tilkytning til fiske, 2. m søkeren har faglig g tekniske frutsetninger fr å drive ringntfiske, 3. m søkeren har en særlig tilknytning til fartøyet, 4. m søkeren g mannskap er avhengig av å kunne drive ringntfiske, 5. m fartøyet er mderne g egnet fr ring ntfiske, 6. m det er verveiende sannsylig at fartøyet kan drives på en regningssvarende måte, 7. m tillatelsen medvirker til en gegrafisk heldig frdeling av ringntflåten. Så langt mulig skal avgjørelse etter punkt 7 fretas på grunnlag av en plan sm angir hvilke distrikter sm bør pririteres. Fiskeridepartementet kan fastsette frskrifter m en slik plan. Ved tildeling av tillatelse i medhld av 7, første ledd g 8 skal uttalelse fra fiskeristyret i vedkmmende fylke innhentes. Fiskeristyret skal priritere søknadene. 11 Samlet vurdering av søknader m nybygg. Når presset på ffentlig kredittinstitusjner, utskiftningstakten i frhld til flåtens alderssammensetning eller ressurssituasjnen i frhld til flåtens fangstkapasitet tilsier det, kan Fiskeridepartementet beslutte å stille søknader m utskiftning av eldre fartøy med nybygg i ber g freta en samlet vurdering av søknadene en eller flere ganger i året. Departementet kan beslutte at ingen eller bare et begrenset antall fartøyer skal tillates utskiftet. Ved begrenset tildeling skal det legges vekt på å få utskiftet eldre fartøyer g på å fremme en hensiktsmessig flåtestruktur.

20 8 Et utvalg ppnevnt av Fiskeridepartementet med representanter fra Fiskeridirektøren, Statens Fiskarbank g Nrges Fiskarlag skal avgi innstilling m hvrvidt tilsktt skal gis g i tilfelle hvr strt. Innkmne søknader skal gis en samlet behandling med samlet innstilling fr samtlige søknader. Statens Fiskarbank administrerer rdninga g står fr utbetalingen av tilskttene. 9 Tilsktt skal så langt det rekker, dekke rettsbeskyttet pantegjeld på det kndemnerte fartøy med mindre pantehaveren frafaller sin rett. 10 Fartøy sm har fått tilsktt etter disse frskrifter må ikke midlertidig nyttes til annen virksmhet. l nnehar fartøyet sm får tilsktt knsesjn fr annet fiske enn ringntfiske kan eieren ikke tildeles slik knsesjn fr annet fartøy. 11 Før utbetaling av kndemneringstilsktt kan finne sted må det legges fram: a) Erklæring fra lensmann/pliti m at skrget, eventuelt med mtren, er tilintetgjrt eller erklæring fra skipsverft eller etablert skipspphggeri m at fartøyet er mttatt ved verftetlpphggeriet g at det vil ble pphugget. b) Stadfesting fra merkelvens tilsynsmann m at fartøyet er utmeldt av registeret ver merkepliktige fiskefartøyer. Ved utbetaling av salgstilsktt kmmer annet ledd bkstav b til anvendelse. Knsesjnsdkumentet skal sendes Sta- første ledd, kan det i særlige tilfeller dispenseres fra kravet etter 1 annet ledd g 3 første ledd m at et fartøy sm har fått tilskudd ikke kan nyttes i nrsk fiske. Slik dispensasjn kan bare gis på det vilkår at vedkmmende kjøper kndemnerer det fartøy han innehar knsesjn fr å drive fiske med. 5 Tilsktt kan i særlige tilfeller gis fr mindre ringntfartøy sm trekkes ut av fisket sm følge av at fartøyets kapasitet verføres til et annet fartøy fr å ppnå en mer hensiktsmessig driftsenhet, jfr. 5 i frskrifter m adgang til å delta i fisket med ringnt av 2. mars Ved fastsettelsen av tilskttene etter første ledd skal det tas hensyn til den rasjnalisering en slik sammenslåing representerer fr den ttale kapasitet i ringntflåten. 6 Søknad m tilsktt sendes gjennm fiskerisjefen i søkerens hjemstavnsfylke. Med søknaden skal følge: a) Bekreftet avskrift av fartøyets målebrev. b) Pante attest. c) Erklæring fra søker m at han er innfrstått med at knsesjn til slikt fiske sm nevnt i 1 faller brt g at ny slik tillatelse ikke kan påregnes. d) Dkumentasjn av samlet inntekt fra fiske sm nevnt under 2 annet ledd. 7 Fiskerisjefen lar hlde synfaring ver fartøyet ved Fiskarbankens faste takstnemnd i kmmunen. Fiskerisjefen gir sin uttalelse m søknaden g sender denne sammen med synfaringsrapprt g andre dkumenter til Fiskarbanken. fangst til vedkmmende salgsrganisjn i årene 1970, 1971 g 1972 eller lastekapasitet fastsatt av vedkmmende myndighet. Med ringntflåtens kapasitet frstås den samlede tillatte lastekapasitet til de fartøyer sm har tillatelse til å drive ringntfiske. Fartøyets samlede lastekapasitet regnes ut fra rmmålene fr lasterm RSW-tank g fryserm (10 hl= 1 m 3 ). 17 lk.rafttreden. Disse frskrifter trer i kraft straks. Samtidig ppheves 1, 3, 4 g 5 i frskrifter av 19. januar 1973 m å delta i fisket med ringnt g frskrifter av 3. februar 1978 m tildeling av tillatelse til å drive fiske med ringnt. Fartøy sm ved ikrafttreden av denne reslusjn har gyldig tillatelse i medhld av 1 g 2 i frskriftene av 19. januar 1973 m adgang til å delta i fiske med ringnt, gis utvidet tillatelse sm gså mfatter fiske etter klmule. 12 Overkapasitet. Ved utskiftning til nybygg må den faktiske lastekapasitet ikke verstige den tillatte kapasitet. Er fangsten tatt med trål, kan fartøy ikke føre større last enn tillatt lastekapasitet når ringnt er m brd. 13 Ekstra kapasitet ved påbygging av shelterdekk. Fartøy sm er bygget før den 1. januar 1973 kan få tillatelse til å øke tillatt lastekapasitet i ringntfisket med inntil 500 hl ved påbygging av shelterdekk. Skiftes et fartøy uten shelterdekk bygget før nevnte dat ut med fartøy påbygget shelterdekk, kan det gis ekstra kapasitet på 500 hl. 14 Redskapsrm. l nybygg kan i tillegg til rm fr føring av råstff tillates rm på inntil 150 m 3 fr ppbevaring av redskaper. Rmmet må innredes slik at det ikke kan nyttes til føring av råstff. 15 Inndragning av tillatelse. Ringnttillatelsen kan inndras hvis den i løpet av et sammenhengende tidsrm av 2 år ikke er benyttet i mer enn 6 måneder. Inndragning kan gså fretas når vedkmmendes tilknytning til fisket er betydelig redusert. 16 Definisjner. Med ft frstås i disse frskrifter fartøyets lengste lendge målt i engelske ft. Med lastekapasitet frstås største leverte