Verdensøkonomiens gode og dårlige år
|
|
- Sunniva Holen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Verdensøkonomiens gode og dårlige år Erling Røed Larsen, Professor Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI og Seniorøkonom II, Formuesforvaltning Pensjonskassekonferansen, 23. april
2 Dagens foredrag Verdensøkonomien Fortiden Framtiden Gjennomgang av mekanismer Hvorfor er det gode og dårlige år? Opprydningsarbeid og handelsbalanser Inkluderer illustrerende historier og anekdoter Vekt på bakgrunn og forståelse ikke tall og tabeller
3 Gode og dårlige tider har bibelske dimensjoner Det er som jeg sa til Farao: Hva Gud vil gjøre, har han latt Farao se. Det kommer syv år med stor overflod i hele Egyptens land; men etter dem kommer det syv hungersår, så all denne overflod skal bli glemt i Egyptens land, og hungeren skal arme ut landet. (1. Mosebok 41, 30-38) 3
4 Hvorfor har verdensøkonomien vaklet i fem år? Er det ytre omstendigheter som har sjokket oss? Nei Verden ble ikke rammet av en meteor
5 og siden ingen meteor har rammet jorden er verdensøkonomiens produksjonskapasitet like stor som i 2007
6 Realøkonomien er intakt Fabrikkene finnes Boligene står Kunnskapen upåvirket Teknologien er der Arbeiderne har ferdighetene Råvarene har ikke forsvunnet Realøkonomien er intakt
7 Svingninger skapes av mennesker. Kan påvirkes av mennesker Hovedutfordring: Handelsubalanser Verden handler ikke med månen Da må verdens handelsoverskudd = verdens handelsunderskudd Men underskudd innebærer gjeld Og gjeld mellom land er politikk Gjeld er en fordelingskonflikt
8 Verden ble rammet av en voldsom konkurs: Lehman Brothers Konkurs 15. september 2008 Største konkurs i USAs historie Reserve Primary Fund måtte break the buck Andre gang i historien Pengemarkedet frøs til is Verdens finansielle system stoppet Noen mener: Intet problem om Lehman hadde blitt reddet
9 Alvorligste krise på 70 år Heldigvis er lederen for Federal Reserve verdens fremste ekspert på den store depresjonen Ben Bernanke Ba Kongressen om ekstraordinære midler «If we don t do this we might not have an economy on Monday»
10 Finanskrisen inneholdt en handelskrise Kina hentet ikke hjem sitt handelsoverskudd Plasserte det i amerikanske statsobligasjoner Langrenter ned, flat rentekurve Verdipapirisering av boliglån Lang linje: politiske beslutninger i Beijing økonomiske konsekvenser i Florida
11 Eurokrisen er også en handelskrise Varer går en vei: sørover Da må gjeldsbrev sendes motsatt vei: nordover Hvorfor denne ubalansen? Produktivitetsforskjeller (samt inflasjons- og lønnsforskjeller) Før: korrigert av devalueringer Nå: lønnskutt eller arbeidsmigrasjon
12 Verdensøkonomien er kompleks Og det er en god ting, vanligvis Normalt: folk ønsker ulike ting Noen vil kjøpe Noen vil selge Problemene oppstår når alle ønsker å gjøre det samme
13 Sparesynkronisering er skummelt Miniatyrmarked: 10 arbeidere Alle sier: Skal kjøpe andres arbeidskraft. Men vil selge min først Antall handler: 0 Hvis nr. 1 sier: OK. Jeg kjøper først og selger etterpå. Da får nr. 2 oppfylt betingelse og kjøper av nr. 3 Da får nr. 3 oppfylt betingelse og kjøper av nr. 4 Nr. 10 får oppfylt betingelse og kjøper av nr. 1 Synkronisering er skummelt i makro
14 og sparesynkronisering inntreffer når alle vil gire ned og balansere budsjettene USA hadde store handelsunderskudd, har redusert dem noe Sør-Europa hadde store handelsunderskudd, prøver å gjøre noe Kina har og hadde handelsoverskudd økonomisk årsak: økt tilbud av arbeidskraft Tyskland har og hadde handelsoverskudd politisk årsak: låsing av valutakurser i Europa
15 Om tusen år Vil alle ha glemt Northug, Knausgård og Skavlan Og Springsteen, Buffet og Merkel De vil huske at 1,3 milliarder mennesker ble sluset inn i verdensøkonomien på 2000-tallet Skulle bare mangle om det ikke ble krusninger på vannet
16 Likevel lurt å tenke over Kina kunne ha byttet sitt handelsoverskudd i komfyrer, vaskemaskiner og varmeovner I stedet byttet de det i amerikanske statsobligasjoner Hvorfor?
17 Tenk også over: Gjeld er nullsumspill Penger og gjeld forsvinner ikke Når Ola skylder 1 million så eier Pål en fordring på 1 million Hvis Ola betaler Pål disponerer Hvis Ola ikke betaler Ola disponerer (eller noen Ola har kjøpt av) Gjeld er skummelt, men IKKE FORDI noen betaler eller ikke Gjeldsbetalinger eller ikke kan påvirke oppførsel til långiver og låntaker
18 Problemet med gjeld 1. Uforbeholden hjelp ikke omstilling (les: Japan) 2. Omfordeling av eierskap og forpliktelser tar tid (les: Hellas) I mellomtiden ruster fabrikken ned Arbeidere sitter på gjerdet 3. Gjeldsproblemer får långivere til å vegre seg (les: Europa) 4. Gjeldsfrykt forhindrer entreprenører fra å bli gründere (les: USA) Forblir i jobben som IT-programmerer i stedet for å starte nytt Google 18
19 Hvorfor oppstår så gode og dårlige tider? Kan vi ikke forhindre framveksten av ubalanser? Problemets kjerne: koordinering og synkronisering Eksportledet vekst som strategi i et land/område Importledet gjeldsvekst (eller gjeldsledet importvekst) som konsekvens i et annet land/område To store skoler i samfunnsøkonomi forklarer svingninger forskjellig RBC/markedseffisiens Nykeynesianisme
20 RBC vs Nykeynesianere RBC (ferskvannsøkonomene): oppdagelser og oppfinnelser (de er «reelle») Nykeynesianere (saltvannsøkonomene): kreditt, psykologi, informasjon, synkroniseringstendenser (de er også «nominelle») RBC har rett på Kina: oppdagelse av arbeidere reprising arbeidskraft/kapital reprising av lands produksjonsverdi handelsubalanser NK har rett på Europa en nominell (ikke reell) endring på valuta tilpasningsvansker handelsubalanse fordi intern devaluering er vanskeligere enn ekstern devaluering
21 Vi retter blikket framover Nedgiring både en del av problemet og en del av løsningen Reallokering av ressurser Formuesomfordeling Regulering Valutalån Giring Reservekrav Bonuser/incentiver Restrukturering av verdensøkonomien Store ubalanser eksport/import påvirker viktige priser
22 5 punkter på må-gjøres-listen 1. Kina må ha ny rolle i verden 2. Valutakriger må forhindres og usikkerhet rundt verdens nest viktigste valuta (euro) må avklares 3. USAs må gjenvinne sine mobilitets- og omskoleringsprosesser 4. Eksportmodellen til Tyskland må ombygges 5. Produktivitetsforbedringer må gjennomføres i Sør-Europa
23 1. Kina Kinas handelsoverskudd Internasjonal makt Skapte store ubalanser Nå: Intern uro over fordeling Kina tvinges til å rekalibrere sin politikk Eksportinntekter brukes til import Reallokering internt: mer konsum
24 Hvorfor vil Kina begynne å bruke verdier innenlands? (Og hvordan?) For å svare på innenlandske krav World Bank: økonomisk frihet og inntekt, $10 000/capita viktig terskel Renaissance Capital: 60 år og 150 land: blir mer demokratiske over $ Kina er nå på $ 7 500
25 2.Valutakriger Sveitsisk og japansk intervensjon i massiv skala Mye internasjonal valutauro Valuta er en bilateral størrelse Ikke begge sider kan svekkes samtidig Ikke alle valutaer i verden kan svekkes Prof. Eichengreen: Valutasvekkelse = koordinert pengepolitisk stimulans Vel. Historien viser at valutakriger alltid gir handelsforstyrrelser
26 Hvilke land trenger egen valuta? Trenger Østfold og Vestfold hver sin valuta? Nei. Kan ha samme rente og valutakurs Norge og Bolivia? Ja. Økonomi, jus, språk og geografi Euroen er et politisk ønske, ikke et økonomisk verktøy 17 styringsspaker redusert til 1
27 Hvorfor er mobilitet viktig? Ulik økonomisk situasjon ulik justering Arbeidsmobilitet kan erstatte rentefleksibilitet
28 Spillet i Sør-Europa: Ingen vil være den ene som tar lønnskutt Georgios Alexandros Ikke lønnskutt Lønnskutt 25% Ikke lønnskutt Lang depresjon Ulikhet og lang nedtur Lønnskutt 25% Ulikhet og lang nedtur Kortere lavkonjunktur
29 Vekstmotoren USA i gang igjen? Flere oppløftende rapporter 3.USA Tenk over en av verdens viktigste grafer Land vokser raskt når de er langt dårligere enn USA Men svært vanskelig å kjøre forbi USA Ekstrem evne til omstilling og innvasjon Patenter, mobilitet, forskning
30 Hva ryster USA? 1. Boligmarkedet lav mobilitet Derfor QE3 og kjøp av mortgages USAs utfordringer 2. Skills mismatch? Got construction workers need app coders Hva vil hjelpe? 1. Write-offs. Boligmarkedet løsner 2. Litt inflasjon. Realgjeld og realrenter ned 3. USA er gode på omstilling: Direktører går rett i jobb som baristaer på Starbucks
31 4. Tyskland Europa må løse floke Tyskerne er billige og bra Søreuroperne dyre og dårlige Varestrøm motsvares av gjeldsstrøm Tysklands eksportmodell kan ikke eksporteres Ikke alle kan nettoeksportere. For hvem skal da nettoimportere?
32 5. Men det som virkelig ville hjelpe: produktivitet Gjeldskrise skapt av handelskrise Handelskrise skapt av konkurranseevnekrise Konkurranseevnekrise skapt av monetær union OG produktivitetsforskjeller
33 Et veikart til produktivitet Fysisk kapital (maskiner og fabrikker) Humankapital Teknologi Arbeidskultur og normer Incentivordninger Økonomisk struktur Problem i Sør-Europa
34 Ofte stilte spørsmål Hvorfor er det så dyrt i Norge? Hvorfor kan vi ikke bare bruke oljepengene? Kan Norges Bank bare trykke penger? Gjør ikke penger på bok et land rikt?
35 Konklusjon Verdensøkonomien vakler videre Forsiktig oppgang i USA Rekalibrering i Kina Euroen ikke avklart Gode og dårlige tider: Skapt av mennesker Reelle sjokk: oppdagelser Nominelle sjokk: eksterne og interne devalueringer Psykologi: synkronisering av optimisme og pessimisme
Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover
1 Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover Erling Røed Larsen, seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Foredrag, Lønnsdag 2009, 3. desember 2009 2 Dagens tekst Finanskrisens årsaker Incentivstrukturenes
DetaljerKRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA
KRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA DISPOSISJON HVA KRISEN SKYLDES HVA KRISEN BESTOD AV HVILKE TABBER SOM BLE GJORT EN ENKEL FORMEL HVOR SKAL ETTERSPØRSELEN KOMME FRA? KINAS MULIGHETER
DetaljerNorge - en oljenasjon i solnedgang?
Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende
DetaljerOversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld
Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser
DetaljerForklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs
Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.
DetaljerTorgeir Høien Deflasjonsrenter
Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen
Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud 14.3.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 4/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven:
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerPENGEPOLITISK HISTORIE
PENGEPOLITISK HISTORIE GULLSTANDARDEN 1870-1914 Valuta var i form av gullmynter Hovedsenter var England Gull hadde en iboende verdi Sentralbankens hovedmål var å oppholde fast valutakurs med gull Behøvde
DetaljerEnkle svar på vanskelige spørsmål svekker samfunnet. Styringskonferansen Oslo, 25. januar 2016 Erling Røed Larsen professor, Handelshøyskolen BI
Enkle svar på vanskelige spørsmål svekker samfunnet Styringskonferansen Oslo, 25. januar 2016 Erling Røed Larsen professor, Handelshøyskolen BI Dagens agenda Innledning og oppvarming «Hva har Norge egentlig
DetaljerGjeldskrisen i Europa
Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...
DetaljerErling Røed Larsen, Handelshøyskolen BI, Institutt for samfunnsøkonomi. Computerworld, IT-trender, Oslo, 24. mai 2011
Produktivitet er alt nesten. Viktige satsninger for bedriften og landet Erling Røed Larsen, Handelshøyskolen BI, Institutt for samfunnsøkonomi Computerworld, IT-trender, Oslo, 24. mai 2011 1 Økonomiske
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
Detaljerstudere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015
Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,
DetaljerLAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER
Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle
DetaljerProduktivitet er litt av et mysterium
Produktivitet er litt av et mysterium Erling Røed Larsen, Handelshøyskolen BI, Institutt for samfunnsøkonomi CIO Forum Office 2010, 26. august 2010 1 Produktivitet er alt nesten Hvorfor? To veier til økt
DetaljerKRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK?
KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK? 5. KONSEKVENSER FOR NORGE Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerMIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?
MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens
DetaljerTrender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro
Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene
DetaljerGLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?
Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I
DetaljerSOLVENSPROBLEMER I EUROLAND
SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE
DetaljerNye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk
Nye virkemidler i pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Hva menes med nye virkemidler i pengepolitikken? Ofte kalt kvantitative lettelser eller QE Økning av sentralbankens
DetaljerNORCAP Markedsrapport. Juni 2010
NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.
DetaljerASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.
ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende
DetaljerOppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning
Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN
Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerEuro i Norge? Steinar Holden
Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har
DetaljerØkende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?
Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og
DetaljerFra finanskrise til gjeldskrise
Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av
Detaljer8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9
Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...
DetaljerHva lurer nordmenn flest på om økonomi? Topp-5 listen
Hva lurer nordmenn flest på om økonomi? Topp-5 listen Erling Røed Larsen, professor Handelshøyskolen BI og seniorøkonom II Formuesforvaltning Juni 2015 Mange spørsmål: Listen over runner-up kandidater
DetaljerSteinar Holden Økonomisk institutt, UiO
Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsje ettbalanse
DetaljerLast ned Alt du vil vite om samfunnsøkonomi - Erling Røed Larsen. Last ned
Last ned Alt du vil vite om samfunnsøkonomi - Erling Røed Larsen Last ned Forfatter: Erling Røed Larsen ISBN: 9788205329188 Antall sider: 277 Format: PDF Filstørrelse:14.50 Mb Hvorfor er det så dyrt i
DetaljerVIL EUROEN OVERLEVE? ARNE JON ISACHSEN 1
VIL EUROEN OVERLEVE? ARNE JON ISACHSEN 1 1. Litt historikk 2. Vellykket introduksjon av Euro 3. Hvorfor Euro? 4. Med felles mynt, behov for felles finanser 5. Hva vi fikk i stedet? 6. Dot-com boblen sprekker
DetaljerUTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI
UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina
DetaljerFinansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012
Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,
DetaljerMarkedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og
DetaljerMens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011
Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerArne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015
Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER arne jon isachsen 2015 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias utenriksminister)
DetaljerStoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut
Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?
DetaljerFinanskrisen i historisk perspektiv
Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,
DetaljerDEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?
DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? 1. BAKGRUNN 2. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 3. RUSK I MASKINERIET? BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerMuligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge
Plasseringskonferanse i Nordea, 26. september 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet
DetaljerBoreanytt Uke 37. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00
Boreanytt Uke 37 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 0.8 etter at: 1) VIX har steget over 22, 2) OSEBX P/B har falt under
DetaljerInvesteringsåret 2011: Status halvveis
Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER
DetaljerPengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud
Pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 19.10.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven: Y avhenger av i og eksogene størrelser Y =
DetaljerNye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk
Nye virkemidler i pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Hva menes med nye virkemidler i pengepolitikken? Bruk av sentralbankens balanse, ofte kalt kvantitative lettelser (QE)
DetaljerHvorfor Norges framtid står r og faller påp. produktivitet, arbeidstimer og kreativitet
Hvorfor Norges framtid står r og faller påp produktivitet, arbeidstimer og kreativitet Erling Røed Larsen, Handelshøyskolen BI, Institutt for samfunnsøkonomi Ringerikskonferansen, 12. oktober 2010 1 Produktivitet
DetaljerLÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE
LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE: Gjennom den første lærepengen vil elevene få en forklaring på hvorfor vi bruker penger og hvorfor prisene stiger. Du vil kunne gi dem
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015
Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
DetaljerGLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN
BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?
DetaljerUKENS HOLBERgRAF. 8. februar 2008
UKENS HOLBERgRAF? 8. februar 2008 Ny verdensorden? Jamen, verden endres hele tiden 2 Kilde: DN.no Ny verdensorden? Globalisering og vekst i fremvoksende økonomier drevet av liberalisering og markedsorientering
DetaljerPenger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015
Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst
DetaljerSKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007
SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Turbulente markeder SKAGEN Avkastning er for øyeblikket investert ca 24 prosent i undervurderte statsobligasjoner i utlandet, resten er
DetaljerEuropa og Norge etter den store resesjonen
Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
DetaljerAllokeringsmodellens score ligger på 1,2, og er en av flere grunner til at vi ikke tror på en kraftig korreksjon nå
Boreanytt Uke 32 Uken som gikk Allokeringsmodellens score ligger på 1,2, og er en av flere grunner til at vi ikke tror på en kraftig korreksjon nå Makrosentimentet er i bedring, og i mange land og regioner,
DetaljerBoligpriser. Hvor høyt kan de gå? Av Finansfeber (www.finansfeber.com) Oktober 2011
Boligpriser Hvor høyt kan de gå? Av Finansfeber (www.finansfeber.com) Oktober 2011 Boligprisutvikling NB! Grafen går Kun til 2008. (Etter 08 stiger prisene videre til nye topper) Boutgifter: Leiligheter;
DetaljerOljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge
Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken
DetaljerBREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014
BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: 28.10.2009 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h09/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerBlikk på aksjemarkedet Uke 9 Petter Slyngstadli. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00
Blikk på aksjemarkedet Uke 9 Petter Slyngstadli Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Hvorfor vi (fortsatt) er bull på aksjemarkedet Allokeringsmodellen har nå score på 1,2.
DetaljerFinans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken
Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt
Detaljer1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?
1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerKonjunkturbunnen passert men i krabbegir
Norge og omverdenen Noen betraktninger rundt nedsiderisiko relatert til den internasjonale konjuktursituasjonen Foredrag forberedt for Oslo Vest Rotary Roger Hammersland 1 Konjunkturbunnen passert men
DetaljerT O T A L L E V E R A N D Ø R A V F I N A N S I E L L E T J E N E S T E R
T O T A L L E V E R A N D Ø R A V F I N A N S I E L L E T J E N E S T E R Investeringsrådgivning Kapitalforvaltning Regnskapstjenester Det beste fra norske og internasjonale finanshus og forvaltere samlet
DetaljerUniversitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT
Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON30 våren 208 FASIT Ved sensuren vil oppgave tillegges 25% vekt, oppgave 2 50% vekt og oppgave 3 25% vekt. Merk: dette er ikke en
DetaljerMARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015
MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 TIDSÅNDEN NORCAPs investeringsråd Klikk her for å lese mer» Utvikling sist måned og hittil i 2015 Klikk her for å lese mer» Råvarer - det som går ned, kommer ikke alltid opp
DetaljerLast ned Penger - Erling Røed Larsen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Penger Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Penger - Erling Røed Larsen Last ned Forfatter: Erling Røed Larsen ISBN: 9788299895903 Antall sider: 249 Format: PDF Filstørrelse:37.66 Mb I "Penger" ønsker professor Erling Røed Larsen både å
DetaljerMakrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
DetaljerSKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien
SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen
Kapittel 10, november 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 2008-09 Årene før finanskrisen var gode tider i verdensøkonomien. Veksten var høy, både i industrilandene og i mange fremvoksende økonomier.
DetaljerPenger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015
Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):
DetaljerECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum
ECON 1310 Valuta og valutamarked 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og
DetaljerÅrsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet
Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og
DetaljerFakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle
DetaljerInnnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8
Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2
DetaljerKeynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014
Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start
DetaljerValgemner master samfunnsøkonomi Hildegunn E. Stokke
Valgemner master samfunnsøkonomi 2016-17 Hildegunn E. Stokke Omfanget av valgemner i masterstudiet Master i samfunnsøkonomi (2-årig) - 30 studiepoeng fra de valgbare SØK3500 og FIN3000 emnene Integrert
DetaljerPengepolitikken og sentralbanken sin rolle
Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne
DetaljerMakrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
DetaljerMarkedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode
DetaljerKapitalorganisasjonens utvikling
Kapitalorganisasjonens utvikling Med kapitalorganisasjon, mener jeg hele penge- og kredittsystemet i et land, og alle institusjoner og mennesker som er i bruk for å få systemet til å virke. På overflaten
DetaljerFra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner
Fra Manhattan til Bremanger Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Steinar Strøm, Universitetet i Torino, Italia Direkte nedslag, direkte kontakter mellom norske kommuner
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
Detaljer5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum
Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %
DetaljerFinansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015
Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerBoreanytt Uke 35. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00
Boreanytt Uke 35 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 0.5, etter av VIX skjøt over 22. Men, i tillegg er pris/bok på Oslo
Detaljer