Status og utfordringer knyttet til elevenes fysiske læringsmiljø

Transkript

1 Status og utfordringer knyttet til elevenes fysiske læringsmiljø Finn Martinsen, avdeling miljø og helse, Helsedirektoratet Seminar Bodø, 16. september 2014

2 2

3 FIKK NY FASADE: For tre år siden fikk Risøyhamn skole ny fasade. Men de andre tre ytterveggene ble ikke gjort noe med. Foto: Risøyhamn skole NRK Nordland Risøyhamn skole Vinduer er ødelagte, karmene er råtne, og det vokser tropisk hage mellom glassene. Foto: Bilde fra Facebookgruppa Renovering av Risøyhamn Skole - Zoologisk hage, lyder kommentaren på elevenes Facebook-side. Men det er det ikke. Dette er faktisk et vindu. Foto: Bilde fra Facebookgruppa Renovering av Risøyhamn Skole 3

4 BA Landås skole blir stengt Etter SINTEFs rapport stengte kommunen selv hele skolen. Kommunen (Bergen) har brukt millioner på mislykket vedlikehold. 358 elever mister skolen sin. En skandale, sier FAU-lederen. Av: Linda Hilland, Håvard Prestegården. 4

5 5

6 Hva koster det oss? Eksponeringer Fuktproblemer Termisk miljø, oppvarming og bruk av energi. Ventilasjon og klimainstallasjoner Bygningshygiene, renhold, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) Dagslys, utsyn, akustikk Effekter Sykdom, bl.a. verre astma og allergi, hyppigere og verre luftveisinfeksjoner, KOLS og andre luftveislidelser. Plager (symptomer), bl.a. hodepine og tretthet Funksjon: trivsel, produktivitet, læring og læringsmiljø Opplevd dårlig miljø og forfall. «Er vi noe verdt?» Bakke JV, Nersveen J. Ikke glem dagslys og utsyn! Helserådet 2013: juni 2013, 21. årgang. Side Helserådet 2013: 12 kan lastes ned fra 6

7 Dårlig inneklima på jobben 2009 Syke og pleiesektoren Undervisningssektoren Grunnskole Høyskole Barnehager Adm. Dir., politiker, organisasjonsleder 7

8 Lifetime prevalence of asthma (%) 30 ECA, Oslo 16 years ECA, Oslo 10 years Nordland county 15 Nordland county 10 Nordland county Year Av Kai-Håkon Carlsen, MD, PhD, Professor of Paediatric Respiratory Medicine and Allergology, University of Oslo, Professor of Sports Medicine, Norwegian School of Sport Sciences, Astma livstids prevalens i Norge - publiserte arbeider

9 Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus i 2008*, 2010* og 2013 Kartleggingsår ** % godkjente skoler *: På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet **: Omfatter skoler med endelig godkjenning Årskonferansen om miljø og helse, mai

10 Hvorfor (nok en) kartlegging? Forrige kartlegginger av godkjenningsstatus (2008 og 2010) viste store mangler Tilsyn fra utdannings- og arbeidsmiljømyndighetene påviste mange avvik Negativ omtale i media av dårlige skolemiljøer Utdannings- og helsestatsrådene varslet skoleeiere og lokale myndigheter om behovet for ny kartlegging av skolenes godkjenningsstatus og kommunenes tilsynspraksis Årskonferansen om miljø og helse, mai

11 Brutto- og nettoutvalget og svarprosent Bruttoutvalget Nettoutvalget Fylke Antall skoler Prosent Antall skoler Prosent Svarprosent Hedmark 150 4, ,5 96 Telemark 135 3, ,6 89 Sør Trøndelag 168 6, ,5 88 Møre og Romsdal 212 8, ,0 87 Vestfold 140 4, ,6 85 Sogn og Fjordane 111 4, ,9 81 Rogaland 293 8, ,0 80 Vest Agder 131 3, ,0 80 Buskerud 158 4, ,7 78 Nord Trøndelag 93 3, ,5 76 Akershus 310 8, ,0 Total , ,0 75 Aust Agder 84 2,4 60 2,3 71 Troms 159 4, ,2 69 Hordaland , ,0 68 Østfold 156 4, ,0 67 Oppland 146 4,2 96 3,7 66 Finnmark 94 2,7 61 2,3 65 Nordland 237 6, ,5 60 Oslo 197 5, , I alt 377 kommuner har svart på undersøkelsen som tilsvarer 88 prosent av landets kommuner. Ved avslutning av feltarbeidet var det gitt opplysninger for 2603 skoler (75 prosent) av i alt 3472 skoler. Hedmark oppnådde høyest svarprosent (96 prosent av skolene). Nordland og Oslo* har lavest (hhv 60 og 53 prosent). De 2603 skolene har vel elever eller 66 prosent av alle elever i grunn- og videregående skoler i Norge (om lag elever). *Det vises her til problemer med lagring av data for Oslo og at bydelene ble bedt om å svare på nytt ved bruk av et papirskjema. 11

12 Nær 6 av 10 skoler (58 prosent) er godkjent og tilfredsstiller forskriftens krav Er skolen godkjent? (Jf Rundskriv I- 1/2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet) I tillegg er nær 1 av 10 skoler (8 prosent) godkjent, men tilfredsstiller ikke forskriftens krav. Nær 3 av 10 skoler (28 prosent) er ikke godkjent. Østfold har flest godkjente skoler (9 av 10). Deretter kommer Buskerud og Aust-Agder med om lag 75 prosent. Færrest godkjente skoler finner vi i Nordland og Nord-Trøndelag med 3 av 10 skoler. Oversikten inkluderer skoler som kommunene har rapportert er lagt ned/ikke finnes. Det er utarbeidet en egen oversikt i Oslo for 186 skoler som viser at 57 prosent av skolene er godkjent, mens 43 prosent er ikke godkjent. 12

13 For vel 5 av 10 skoler (54 prosent) er det ført tilsyn med skolen i løpet av siste 3 år Er det ført tilsyn med skolen etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv i løpet av 3 siste år? Telemark Buskerud Vestfold Hordaland Rogaland Oslo Østfold Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Akershus Total Vest Agder Sør Trøndelag Oppland Nord Trøndelag Nordland Hedmark Troms Aust Agder Finnmark 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 76% 72% 63% 63% 61% 59% 59% 59% 56% 56% 54% 51% 50% 46% 46% 39% 36% 31% 28% 28% 23% 28% 37% 35% 37% 36% 40% 30% 41% 39% 43% 45% 48% 51% 53% 59% 61% 62% 68% 67% 1% 2% 1% 5% 1% 12% 3% 5% 3% 4% 2% 3% 1% 2% 4% 7% 4% 5% Telemark har flest skoler det er ført tilsyn med (nær 8 av 10). Deretter kommer Buskerud (vel 7 av 10). Finnmark, Aust-Agder og Troms har lavest andel skoler som det er ført tilsyn med siste 3 år (3 av 10). Ja Nei Vet ikke 13

14 Ved tilsyn ble det påvist avvik fra forskrift ved 6 av 10 skoler Er det ved ovennevnte tilsyn påvist avvik fra forskrift? Østfold Aust Agder Oppland Telemark Vest Agder Akershus Buskerud Nord Trøndelag Total Troms Sør Trøndelag Hedmark Møre og Romsdal Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Hordaland Nordland Vestfold Finnmark 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 15% 27% 30% 36% 40% 48% 48% 59% 61% 65% 67% 67% 68% 70% 73% 74% 78% 79% 79% 94% 81% 73% 63% 64% 56% 44% 52% 10% 31% 35% 35% 32% 31% 27% 25% 22% 26% 21% 21% 15% 8% 4% 4% 8% 4% 1% 2% 5% 5% 5% 1% 6% 6% Det rapporteres om færrest avvik i Østfold (15 prosent) og Aust- Agder (27 prosent). Størst andel avvik finner vi i Finnmark (ved vel 9 av 10 skoler). I Nord Trøndelag har kommunene samlet oppgitt at de mangler kunnskap om dette ved 3 av 10 skoler. Ja Nei Vet ikke 14

15 Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (plikter) Opplæringsloven kap 9a (elevenes rettigheter) Barnehageloven (NOU 2012:1 Til barnas beste) barnas rettigheter Arbeidsmiljøloven (plikter og rettigheter) Plan og bygningsloven (plikter) Teknisk forskrift 15

16 Folkehelseloven (mer enn kap3!) 4: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse,.. og beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal bl.a. baseres på: B) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene (bl.a. skolehelsetjenesten) C) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, bl.a. tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøfaktorer,mv. 16

17 Faser i et systematisk (miljørettet) folkehelsearbeid Prosess, resultat/effekt 30 og 5 5 og 21 Kartlegging og analyse, eks. forhold i skoler og barnehager,. Lokale tiltak, eks. rehabilitere virksomheten 4, 7 og 20 6 og 21 Kobling til kommunens planverk 6 Lokale mål knyttet til utfordringene 17

18 Miljørettet helsevern fra helsetjeneste til kommunal oppgave (fra kommunehelsetjenesteloven til folkehelseloven) Miljørettet helsevern Miljørettet folkehelsearbeid Kom.lege helsesøster miljøing. Fh-rådg.? mhv økonomi 18

19 Mange tilsynsmyndigheter. Fylkesmannen Mattilsyn El-tilsyn Arbeidstilsyn Branntilsyn Puh.! Kommunen /Miljørettet helseverntilsyn Skolen 19

20 Hvem bør samarbeide? Den nye «Folkehelseloven» flytter ansvaret for Folkehelse og miljørettet helsevern fra helsesektoren over til kommunen som sådan, dvs Rådmannen. Rådmannen må påse at aktørene samarbeider: Skoleforvaltningen Eiendomsforvaltningen/tekniske drift Helse/Miljørettet helsevern (også BHT kan bidra i en del tilfelle) Disse sektorene må støtte hverandre for å sikre et godt resultat. 20

21 Aktuelt samarbeidstema, f.eks. inneklima Arbeidstilsynet Folkehelseloven Arbeidsmiljøloven Kommunen Opplæringsloven Fylkesmannen Arbeidsplassforskriften Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Kap 9A Innemiljø i skolen/barnehagen 21

22 Hvorfor godkjenning? (med fokus på skolen) (jf 6 i barnehage-/skoleforskriften Et sentralt virkemiddel for å sikre miljøet til brukerne Ivaretar føre-var-prinsippet, Brukes overfor virksomheter det er særlig viktig at kommunen er oppmerksom på som tilsynsorgan Er et tyngre virkemiddel som kan løfte skolen i prioritering av midler Men, godkjenning kan også gi et inntrykk av å være permanent være ressurskrevende for både virksomheter og kommuner Ingen varig kvalitetsgaranti! 22

23 Godkjenningsprosessen Søke samordning med andre myndigheter/annet regelverk (eks etter pbl, rammesøknad, samtykke til plan) Helsehensyn inn på planstadiet (herunder krav til vedlikeholdsplan?) Godkjenning etter at IK-systemet for virksomheten foreligger/er satt i drift Godkjenning skal gis til virksomheter som oppfyller kravene i forskriften Adgang til å dispensere fra enkelte krav i særskilte tilfeller, jf. 26 annet ledd (NB! Ikke i strid med formålet!) En midlertidig godkjenning/ godkjenning på vilkår er juridisk sett en ikkegodkjenning (Rundskriv fra HOD I:2012-1) 23

24 Veiledere gode å ha? Ivareta målgruppenes (og myndighetenes) behov Stimulere positive elementer Ta hensyn til at aktiviteter kan medføre negative konsekvenser Best egnet i en planleggingsfase Informere om regelverk, myndigheter, samarbeid, mv Gi grunnlag for faglig skjønn Bidra til mer enhetlig praktisering av regelverket fra kommune til kommune 24

25 IK fra 1998: var god å ha,. men moden for revisjon/oppdatering: - Nye typer virksomheter - Nye driftsformer - Endringer i annet regelverk - Ny kunnskap om påvirkningsfaktorer - Behov for skjerpede virkemidler! 25

26 Andre forhold som tilsier endringer/fornying Mangelfull og ulik forståelse og praktisering av godkjenning, tilsyn og oppfølging Behov for standardisering av saksbehandling, tilsynsmetodikk, sjekklister, rapportering, sanksjonsmuligheter, dokumentasjon, Manglende kompetanse og kapasitet innen miljørettet helsevern i kommunene, samarbeid mellom myndighetene,.. Mange virksomheter er fortsatt i dårlig forfatning..! 26

27 Fra én til to veiledere 27

28 Primær målgruppe: Skoleeiere, - ledere, ansatte, elever, pårørende Økt kunnskap hos virksomhetene Utdyping av krav i forskriften Grunnlag for faglig skjønn Mer enhetlig etterlevelse av regelverkets krav «God praksis i skolen forutsetter.» Elektronisk versjon Lenker til faglig fordyping, gode eksempler, mv I tillegg til de elektroniske versjonene, vil det foreligge 2 foldere/kortversjoner som kan tas ut i papir for utdeling til kommunens servicetorg, skoler, barnehager, mv. 28

29 Fra må og bør til «god praksis», hva menes? 29

30 Veilederne skal bidra til god praksis God praksis = må + bør = «må» Forsvarlig Uforsvarlig Krav i forskriften Etikk Fag Jus 30

31 God praksis Krav i forskriften + merknader til paragrafene må + anbefalinger i veiledere/faglige normer = God praksis 31

32 «God praksis» bør være en målsetting for det fysiske læringsmiljøet i skolen. Drøft noen utfordringer og muligheter for å nå et slikt mål 32

33 Mindre detaljerte funksjonskrav i veilederne 33

34 Utdyping av funksjonskrav Hjelpemiddel i saksbehandlingen Bidra til økt kunnskap hos myndighetene og virksomhetene Støtte i faglig begrunnelse/utøvelse av skjønn Samordning av normer/anbefalinger fra ulike myndigheter og fagmiljøer Bidra til mer enhetlig forståelse og praktisering av regelverket Økt kvalitet på det fysiske miljøet! 34

35 Reviderte faglige normer for inneklima FHI-rapport 2013:7 Faktorer Romtemperatur Grenseverdier Mellom C om vinteren og C om sommeren. Overskridelser må kunne godtas om sommeren, men helst ikke over mer enn 2 uker. Gulvtemperatur C Vertikaltemperatur 3 C pr høydemeter Luftkvalitet Karbondioksydnivå (Co²) bør ikke overskride 1800 mg Co²/ pr m³ eller 1000 ppm Co² i undervisningsrom. Lufthastighet 0,15 m/s målt som middelhastighet over 3 minutter i undervisningsrom skal ikke overskrides. Belysning I trapper og ganger 100 lux. I oppholdsrom 300 lux (ref ) Lydforhold Retningslinjer for innendørs lydforhold i nye bygg fremgår av NS-8175:2012. For eksisterende bygg vises til NS-8175:2008 Fukt Radon Elektromagnetisk stråling Fukt og råteskader og eller synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. (ref rapport Folkehelseinstituttet 2009:2 Miljø og helse En forskningsbasert kunnskapsbase) og praktiske råd og normer for godt inneklima Lavest mulig verdi anbefales for skoler og barnehager. Tiltaksgrense : 100 beq/ m³. Maksimumsgrensen er 200 beq/ m³ (ref. Holdes så lavt som praktisk mulig. (strålevernforskriften 34) Det er utarbeidet internasjonalt anbefalte retningslinjer for eksponering for elektromagnetiske felt i det ikke-ioniserende området, se ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection). 35

36 Psykososiale forhold (bl. 12 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler) Henvisninger til opplæringsloven 9a-1 og 9a-3 Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (Udir 2:2010, Retten til et godt psykososialt miljø) «Barns trivsel, voksnes ansvar» Helsestasjonen og skolehelsetjenesten Tilsynseksempler fra kommuner Innbyr til bredt internt og eksternt samarbeid 36

37 12 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler: «Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold» Hvordan skaffer man seg oversikt over/kunnskap om situasjonen i skolen, og hvordan kan man bidra til å fremme/forbedre de psykososiale forholdene? 37

38 Implementering, evaluering, vedlikehold Implementering på konferanser, møter, kurs (bl.a. kursrekken for kommunene) Brukerevaluering (praktisk, innhold, linker, mv) Fra virksomhetene (skoler og barnehager) Fra myndighetene (først og fremst kommunen) Utbedring av feil/mangler Vedlikehold/oppdatering (årlig?) Innspill fra brukere, (flere?) myndigheter, virksomhetseiere,.. Samles og bearbeides av Forum for miljø og helse Forslag presenteres for og drøftes med Helsedirektoratet (avdeling miljø og helse) Oppdatert versjon foreligger (mai 2015?) 38

39 Forhold man bør være oppmerksom på ved nybygg eller rehabilitering av skolebygg 39

40 Solavskjerming og termisk kontroll Nannestad videregående skole Persienner Hadeland videregående skole biblioteket «Screen» ikke glem dagslys og utsyn! Skole i Flekkefjord: vertikal fast solskjerm i natureloksert aluminium Med C profil lameller 40

41 Klasserom i kompaktskoler og andre skolebygg Dagslys, utsyn, form, akustikk og pedagogisk egnethet? (figur etter Leif D Houck) 41

42 Viktige effekter av dagslys Dagslys fremmer læring og læringsmiljø. I California fant forskere at utviklingen i tester av elevenes skoleprestasjoner fra høst til vår var % bedre i klasserommene med best tilgang på dagslys sammenlignet med de som hadde dårligst tilgang (Nicklas & Bailey 1997, Heschong et al 2002). Kunstig belysning kan i praksis ennå ikke erstatte dagslys. Det skyldes at lysspekteret ikke gjenskapes godt nok (Brainard & Hanifin 2005, Dumont & Beaulieu 2007). Godt dagslys om dagen gir bedre søvnkvalitet om natten (Mishima et al 2001,Kantermann et al 2007, 2009). Grupperom og andre lokaler dypt i moderne og energieffektive kompakte bygg er ofte uten tilstrekkelig tilgang på dagslys og utsyn. Ofte skjer individuell oppfølging med særlig sårbare elevgrupper i slike rom. Kompenserende tiltak er pauser minst en gang i timen med eksponering for dagslys ute eller i rom med store vindusflater mot dagslys, for eksempel i en kantine med godt dagslys. Men det krever at alle aktørene både vet om det og tar hensyn til det. 42

43 Hva med teppegolv? 43

44 Teppegolv forringer innemiljø. Lagrer smuss med allergener (dyreflass, middrester, pollen, matrester), bakterier og bakterierester og blir kontinuerlig kilde for forurensning. Fukt gjør teppegolv til oppvekstmedium for bakterier, muggsopp, midd og annen mikrobiologi. Det er mer bakterier og mugg i luften over teppegolv sammenlignet med andre golv. Avgasser kjemikalier fra lim, tekstiler og teppematerialer ved nylegging. Suger til seg kjemiske stoffer, damper, gasser og lukt som de kan avgi over lang tid påvirket av temperatur og fuktighet ( sink effect, absorpsjon og desorpsjon) i form av vond lukt og gasser som irriterer slimhinnene. Eksempel: Ullplagg som har vært i et miljø fylt av tobakksrøyk. Rengjøringsmetoder og -midler kan forurense ved støvsuging/blåsing som forurenser lufta befuktning av teppene som kan gi mikrobiologisk vekst sjamponering kan tilføre irriterende kjemikalier til innemiljøet Inneklima blir bedre når teppene fjernes selv om de er de beste som kan skaffes (Pejtersen et al 2001). Se også: Jan Vilhelm Bakke. Teppegolv og inneklima. Allergi i Praksis 1/2008, s

45 Nybyggproblemet Innflytting i byggestøv, særlig isolasjonsstøv, avgassing fra uherdede overflater, uferdige klimainstallasjoner osv kan gi akutte irritative reaksjoner og utvikling av allergilignende overfølsomhet. De som har allergi og annen overfølsomhet er særlig utsatt. Risikofaktor er kort byggetid, fukt og manglende tid til utbaking, utlufting eller herding. Ta ikke i bruk uferdige lokaler! De skal være rene og tørre før bruk! 45

46 Støv fra uforseglet isolasjon og akustikk-produkter av mineralull (MMMF som Glawa og Rockwool) kan gi sterk irritasjon av hud og slimhinner i øyne, nese og svelg. Slik kan sterkt irriterende byggestøv se ut etter å ha dratt fingrene langs T-profilsystemet. Gulfargen er typisk for Glawa Senket akustisk himling med fuktflekker. En uforseglet plate. Støvet på døren til høyre falt ned da platen ble tatt ned. Alle foto: Gaute Flatheim 46

47 Vi mangler ikke kunnskap for å skape den gode skolen, men Kunnskapen må tas i bruk! Læringsmiljøet til barn og unge må gis høy prioritet En godkjenning må følges opp med jevnlige tilsyn/kontroll En forpliktende vedlikeholdsplan bør legges til grunn for godkjenningen Oppfølging av forholdene i skolen bør skje i samarbeid mellom skoleeierne og myndighetene (kommunen, fylkeskommune, fylkesmannen) 47

48 Takk for oppmerksomheten! 48