Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Romeheia ** Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Romeheia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2015 Kommune: Froland Inventør: JKL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 1081 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Kartblad: 1612 III Dato feltreg.: Sammendrag Romeheia har blitt undersøkt av BioFokus på oppdrag for Miljødirektoratet med hensikt og gi en naturfaglig vurdering av området for frivillig vern. Området ligger sørvest for Uvatn og Vassenden, ca 3-4 km vest for Frolands verk, i Froland kommune. Terrenget er småkupert med koller/åsrygger, små sprekke- og bekkedaler og slakere myr- og skogsterreng. Berggrunnen består for det meste av granittisk gneis, men det inngår også striper av amfibolitt. Strengt tatt anses bare en mindre del av undersøkelsesområdet som verneverdig (1075 dekar mot 2284 dekar). Det er likevel også gitt en alternativ avgrensing som omfatter hele tilbudsarealet. To kjerneområder/ naturtypelokaliteter er avgrenset innenfor verneverdig areal. Området består kun av fattige vegetasjonstyper. Det aller meste av skogen er furudominert, men i et par-tre dalsenkninger er det enten dominans av gran eller av diverse løvtrær (mest osp og eik). Myrene er i all vesentlighet av fattig minerotrof utforming. Skogen varierer ganske mye i alder og struktur. Den eldste furuskogen foekommer på høydedragene/ bergryggene i sørvest. Denne furuskogen er svært skrinn og glissen men fremviser god aldersspredning med en god del furu på rundt 200 år, enkelte opp mot år. På lavere høyde/ mer produktiv mark, samt lenger nord, er furuskogen yngre; typisk år. I sprekkedaler med mer produktiv skog er skogalderen ofte under 100 år og relativt tett fordi selvtynningsprosessen ikke har kommet godt i gang. Området er ikke spesielt artsrikt. Noen moderat krevende til temmelig sjeldne arter tilknyttet furu, eik og osp er likevel påvist, hvor gul vokslav (EN) var mest interessant. Totalt er det påvist 6 rødlistearter (i hht. rødlista 2015). Området har ingen særlige kvaliteter som er verdt å fremheve, det er snarere den relativt store variasjonen og kombinasjonen av litt spesielle forhold/ egenskaper som gjør Romeheia verneverdig. Samlet sett vurderes Romeheia som mellom lokalt og regionalt verneverdig (*-**). Området vil i liten grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. Av generelle mangler gjelder dette kun: 1) lavlandsskog (liten grad). Området vil ikke kunne bidra nevneverdig på noen prioriterte skogtyper. Feltarbeid Området er undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i oktober Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere nær optimale avgrensingsforslag innenfor arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Tidspunkt og værets betydning Vær og tidspunktet var tilfredsstillende med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Romeheia er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Aust-Agder og grunneierne. Tilbudt areal (undersøkelsesområdet) var på 2284 dekar. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til om det er foretatt relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere. Søk i Artskart og Naturbase gav ingen relevante treff. Beliggenhet Området ligger sørvest for Uvatn og Vassenden, ca 3-4 km vest for Frolands verk, i Froland kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Terrenget er småkupert med koller/åsrygger, små sprekke- og bekkedaler og slakere myr- og skogsterreng. Geologi Berggrunnen består for det meste av granittisk gneis, men det inngår også striper av amfibolitt. Lengst øst er det båndgneis. Løsmassedekket er tynt til manglende. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Selv om området ligger i boreonemoral sone minner vegetasjonen mer om sørboreal-mellomboreal. Vegetasjon og treslagsfordeling Området består kun av fattige vegetasjonstyper. Det aller meste av skogen er furudominert, men i et par-tre dalsenkninger er det enten dominans av gran eller av diverse løvtrær. Dominerende vegetasjonstyper i skog er blåbær-, bærlyng- og lyngskog (inkludert røsslyng-blokkebær-furuskog og knausskog). Utformingene er ofte fuktige med mye blåtopp, smyle, einstape m.fl., og innsprengte myrflekker. På tørre knauser/svaberg i lyngfuruskog inngår bl.a. småsmelle, kornstarr, bråtestarr og hundekvein. Myrene er i all vesentlighet av fattig minerotrof utforming; dominert av bjørneskjegg, rome og blåtopp, og med bl.a. pors, klokkelyng, hvitlyng, soldogg og sveltstarr. Mindre vanlig også bukkeblad, kvitmyrak, sivblom, knappsiv, stjernestarr, trådstarr og flaskestarr. Gul- og hvit nøkkerose og flótgras finnes i enkelte tjern. Med hensyn til frekvensen av trær og busker er det mest furu, men også en del bjørk, gran, einer, eik og osp, mindre trollhegg, lite svartor, og svært lite spisslønn og lind. Skogstruktur og påvirkning Skogen varierer ganske mye i alder og struktur. Den eldste furuskogen foekommer på høydedragene/ bergryggene i sørvest. Denne furuskogen er svært skrinn og glissen men fremviser god aldersspredning med en god del furu på rundt 200 år, enkelte opp mot år. På lavere høyde/ mer produktiv mark, samt lenger nord, er furuskogen dominert av trær i aldersklassen år. Utenfor hovedavgrensingen er skogalderen i snitt enda lavere. I bunn av sprekkedalen i forlengelsen av Bovann er skogen ung etter hogst. Dødvedelementer av furu forekommer spredt til sparsomt. Dette er i all hovedsak relativt nydannet virke etter selvtynning o.l. Tilknyttet den eldste knausfuruskogen inngår likevel spredte eldre gadd og et fåtall læger av moderat alder. Dødvedkontinuiteten er likevel svak. I sprekkedalene er det gjerne andre treslag som dominerer, og skogalderen er ofte i underkant av eller rundt 100 år. Dimensjonene på stående trær er beskjeden og tretettheten relativt høy ettersom selvtynningsprosessen ikke har kommet godt i gang. Se f.ø. kjerneområdebeskrivelsene. Et fåtall virkelig gamle eiketrær finnes i området. Én enslig kjempeeik på ca 90 cm dbh står på nordsiden av Den utgravde tjørna, og et fåtall til dels innhule eik på cm dbh står på berghyller og sva på sørøstsiden av Skarveheia. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Romeheia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Buvatnet SØ I Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: B Areal: 12,8daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2015) i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvest for Skravleheia, mellom Vassenden og Bovann, i Froland kommune. Avgrensingen omfatter en nordvest-vendt åsryggside med blandingsskog. Lokaliteten grenser mot lyngfuruskog i sør og øst, og til granskog og myr i vest og nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Hovedsaklig blåbærskog med mye smyle og endel einstape og blåtopp. Tresjiktet er dominert av gran, men med høy andel osp og en del eik. I tillegg noe bjørk, rogn og trollhegg. En buskformet lind lengst sør. Lokaliteten preges f.ø. av stabilt høy luftfuktighet. Artsmangfold: På eldre eik er det litt Lobarion med bl.a. lungenever, skrubbenever, Catinaria atropurpurea, Normandina pulchella, Pertusaria flavida, P. coronata og Bacidia biatorina (VU). På én eik ble også påvist vanlig blåfiltlav og sjeldenheten Coenogonium luteum (EN). På dødvedelementer av osp er påvist hvit vedkorallsopp (NT), ospehvitkjuke (NT) og Resinicium pinicola. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ganske tett, produktiv og storvokst, men ikke veldig gammel; kun ca år. Likevel opptrer både osp og eik med en del kontinuitetsbærende element (spredt død ved osp og høyaldret barkstruktur på eik og osp). Gran er inntil 45 cm dbh og 120 år, eik til ca 40 cm dbh og 120 år. Verdivurdering: Sammensatt lokalitet med kvaliteter knyttet til både osp, eik og gran. Vurderes på grunnlag av skogtilstand og artsinventar

3 som klart viktig. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet og stabilt fuktig lokalklima. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. 2 Buvatnet SØ II Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog BMVERDI: C Areal: 15,9daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2015) i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvest for Skravleheia, mellom Vassenden og Bovann, i Froland kommune. Avgrensingen omfatter et lite nordøstvendt dalføre med eikedominert skog. Berggrunnen består til dels av mørk, lettforvitrelig amfibolitt/biotittgneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Stort sett blåbærskog som flekkvis er fuktig med blåtopp. Innslag bråtestarr på grunnlendt mark. Tresjiktet sterkt dominert av eik, men også med noe gran, bjørk, einer, trollhegg, rogn og litt spisslønn og lind. Artsmangfold: Bacidia biatorina (VU) funnet på eik. Ikke påvist signalarter ut over dette, men heller ikke undersøkt godt. Potensial for moderat krevende jordsopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er svakt fleraldret med dominans av eik i alderen år. Stort eldre trær inngår ikke. Største dimensjon på eik er ca 40(-45) cm dbh, men de fleste er betydelig smalere. Dødvedelementer inngår nesten ikke. Verdivurdering: Eikedominert skog med spredte strukturelementer og funn av truet epifytt, men noe dårlig utviklet skogtilstand gjør at lokaliteten kun vurderes som lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet og stabilt fuktig lokalklima. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Området er ikke spesielt artsrikt. Noen moderat krevende til temmelig sjeldne arter tilknyttet furu, eik og osp er likevel påvist. Totalt er det påvist 6 rødlistearter (i hht. rødlista 2015). Karplantefloraen er generelt triviell og typisk for regionen. Ingen spesielle arter er påvist. Nærmere om arter tilknyttet ulike vegetasjonstyper er gitt i vegetasjonskapittelet. Mosefloraen er i liten grad undersøkt. Den antas å være tilsvarende triviell som karplantefloraen. Grunnforholdene i området er nesten uten unntak sure/basefattige. Likevel ble det gjor funn av krusfellmose (og svartburkne) på en svakt overhengende bergvegg sørvest i området. Ellers er det gode forekomster av suboseaniske arter som blåmose og trøsåtemose. Lavfloraen er bedre undersøkt. Enkelte moderat krevende tilknyttet osp og eik er påvist (men kun i små mengder og hovedsaklig innenfor kjerneområdene): lungenever, skrubbenever, Catinaria atropurpurea, Normandina pulchella, Pertusaria flavida, P. coronata, Mycobilimbia aff. berengeriana og Bacidia biatorina (VU). På én eik ble også påvist vanlig blåfiltlav og sjeldenheten gul vokslav - Coenogonium luteum (EN). På svaberg i furuskog inngår suboseaniske arter som nuddlav og polsterlav. Vedfungaen er moderat godt undersøkt. Av signalarter på kontinuitet er det på furu gjort funn av furustokkjuke og furupiggmusling (NT); på dødvedelementer av osp bl.a.hvit vedkorallsopp (NT), ospehvitkjuke (NT) og Resinicium pinicola; og på én kjempeeik ble det påvist oksetungesopp (NT). Jordfungaen er i liten grad undersøkt, men er trolig i likhet med floraen temmelig artsfattig og dominert av surbunnsarter. Innenfor Ko 2 er det likevel potensial for enkelte moderat krevende mykorrhiza-sopp tilknyttet eik på amfibolitt. Ingen interessante arter er funnet. Tabell: Artsfunn i Romeheia. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopper Antrodia pulvinascens ospehvitkjuke NT 1 Fistulina hepatica oksetungesopp NT Irpicodon pendulus furupiggmusling NT Lentaria epichnoa hvit vedkorallsopp NT 1 Phellinus pini furustokkjuke Resinicium pinicola 1 Lav Lobaria pulmonaria lungenever 1 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav 1 Bacidia biatorina kastanjelundlav VU 1 2 Coenogonium luteum gul vokslav EN 1 Pertusaria flavida eikevortelav 1

4 Avgrensing og arrondering Strengt tatt anses bare en mindre del av undersøkelsesområdet som verneverdig (1075 dekar mot 2284 dekar). Større areal med ungskog eller i nyere tid betydelig gjennomhogd skog, samt store areal svært skrinn knausfuruskog og lynghei nesten uten trær (og ingen ordentlig gamle trær) er i denne sammenheng utelatt fra hva som anses verneverdig. Nær sørøst-enden av Bovann er det mye ungskog. Selv om heiområdet i nord rundt Skravleheia er svært skrint, så er skogen overveiende naturskogspreget. Og selv om de mer produktive skogsliene sør for Skravleheia er dels ganske hardt plukkhogd/ småflatehogd, så har en større del av arealet fortsatt naturskogspreg, og det inngår spredte kontinuitetselement i brattskrenter. Det er derfor gitt en alternativt avgrensing som omfatter hele tilbudsarealet. Mellom disse to alternativene finnes et utall variantmuligheter for avgrensing, som ikke vil ha noe å si for områdets verneverdi eller egnethet som skogreservat. Den videre beskrivelsen av området gjelder det som i streng forstand regnes som verneverdig (rød heltrukket linje). Dette arealet fanger opp eksisterende naturverdier i området på en tilfredsstillende måte, men er dårlig arrondert i forhold til terreng og landskapsformer. En høyspentgate danner for så vidt en grei yttergrense mot sørøst. Det er eventuelt god mulighet for utvidelse mot sørvest (Madsheia), da det ved befaring lot til å være store areal med temmelig gammel furuskog i den retningen. Andre inngrep Utsprengt driftsvei opp sprekkedalen i forlengelsen av Bovann (Bovassdalen). Vurdering og verdisetting Området scorer lavt på flere viktige og sentrale parametre, men nærmere middels høyt på andre viktige parametre som artsmangfold, gamle bartrær, og treslagsfordeling. Området har ingen særlige kvaliteter som er verdt å fremheve, det er snarere den relativt store variasjonen og kombinasjonen av litt spesielle forhold/ egenskaper som gjør Romeheia verneverdig. Nærmere bestemt omfatter dette gammel knausfuruskog med dødvedelement; (svært) spredte gamle eiketrær; enkelte osperike parti; samt beliggenheten i ganske lav høyde og heller ikke langt unna kysten (gunstig for varmekjære og luftfuktighetskrevende arter). Samlet sett vurderes Romeheia som mellom lokalt og regionalt verneverdig (*-**). Området vil i liten grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler gjelder dette kun: 1) lavlandsskog (liten grad). Området vil ikke kunne bidra nevneverdig på noen prioriterte skogtyper. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Romeheia. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Buvatnet SØ I 2 Buvatnet SØ II Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** * 0 * * ** * * 0 ** - ** *** * * * ** * * * - * ** * * ** * * ** ** * 0 ** * ** ** Samlet verdi

5 Romeheia (Froland, Aust-Agder). Areal 1.081daa, verdi ** Løddesøl- R heia vartupstjørn 270 Oksåsen 265 Vassenden Hellertjerna 244 Gjøssevatnet Bovann Skavliheia Uvatn Huset H n 280 Madsheia 224 Romeheia 293 Oksefjell 251 Haugås Høllen mN Kloppetjernet Lonene Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2015 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2015) verneområder WGS84, sonebelte Bukkefjell Småmyrene mE mE Rustehei

6 Bilder fra området Romeheia Tjern med nøkkeroser omgitt av ganske gammel knausfuruskog nær toppen av Romeheia. Foto: Jon T. Klepsland Eldre røsslyng-blokkebær-furuskog på nordsiden av Romeheia. Foto: Jon T. Klepsland Eldre eik med Lobarion i Ko 1. Foto: Jon T. Klepsland Halveldre eikeskog på amfibolitt i Ko 2. Foto: Jon T. Klepsland