Saksliste Vedtakssaker 26/17 Godkjenning av innkalling og saksliste 3 27/17 Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) 4 28/

Transkript

1 Møteinnkalling for Forskingsutvalet Dato: Stad:

2 Saksliste Vedtakssaker 26/17 Godkjenning av innkalling og saksliste 3 27/17 Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) 4 28/17 Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar 12 29/17 Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger til tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL /17 Notat fra arbeidsgruppe nedsatt for å utrede fremtidig organisering av eksternt finansiert forsking ved Høgskulen i Volda 36 31/17 Opprettelse av Redelighetsutvalg ved HVO 42 32/17 Varsel om mulig brudd på forskningsetiske normer 49 Orienteringssaker 18/17 Innspill til revideringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 50 19/17 Arbeidsgrupper for Avdelingsstruktur og Budsjettmodell 54

3 26/17 Godkjenning av innkalling og saksliste 15/ Godkjenning av innkalling og saksliste : Godkjenning av innkalling og saksliste Arkiv: Arkivsaknr.: Sakshandsamar: 012 Arkivsakdok. Ola Teige Saksframlegg Utval Forskingsutvalet Utvalsaksnr. 26/17 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Framlegg til vedtak Innkallinga og sakslista vert godkjent 1 Møtedato

4 27/17 Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) 15/ Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) : Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) Arkiv: Arkivsaknr.: Sakshandsamar: 012 Arkivsakdok. Ola Teige Saksframlegg Utval Forskingsutvalet Utvalsaksnr. 27/17 Møtedato GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ MØTE I FORSKNINGSUTVALET (5/2017) Framlegg til vedtak Protokollen vert godkjent. 1

5 27/17 Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) 15/ Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) : Prot. FU ( ) MØTEPROTOKOLL Forskingsutvalet Møtedato: Møtestad: Arkivsak: kl. 12:00 Møterom Berte Kanutte 220 VIP 15/01148 Møtt: Johann Roppen Inger Marie Okkenhaug Arne Myklebust Arne Kåre Topphol Aud Folkestad Kjetil Laurits Høydal Ellen Lexerød Hovlid Karoline Strand Randi Bergem for Odd Ragnar Hunnes Paul Bjerke for Audhild Gregoriusdotter Rotevatn Jacob Kjøde Geir Tangen Henriette Hafsaas Tsakos Forfall: Audhild Gregoriusdotter Rotevatn Odd Ragnar Hunnes Lisa S. Kalvø Erlend Walseth Protokollførar: Ola Teige 1

6 27/17 Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) 15/ Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) : Prot. FU ( ) SAKLISTE Saksnr Sakstittel Side Vedtakssaker 22/17 Godkjenning av innkalling og saksliste 2 23/17 Godkjenning av protokoll frå møte i Forskingsutvalet (4/2017) 4 24/17 Tildeling av FoU stipend 5 25/17 Søknad Små driftsmidler 2017 AMF/Westlund 6 Orienteringssaker 16/17 Ny forskningsetikklov krav om redelighetsutvalg 7 17/17 Orientering om NFR og EU søknader våren

7 27/17 Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) 15/ Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) : Prot. FU ( ) 22/17 Godkjenning av innkalling og saksliste Framlegg til vedtak Innkallinga og saksliste vert godkjent. Vedtak Innkallinga og saksliste vart godkjent. 3

8 27/17 Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) 15/ Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) : Prot. FU ( ) 23/17 Godkjenning av protokoll frå møte i Forskingsutvalet (4/2017) Framlegg til vedtak Protokollen vert godkjent. Vedtak Protokollen vart godkjent. 4

9 27/17 Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) 15/ Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) : Prot. FU ( ) 24/17 Tildeling av FoU stipend Framlegg til vedtak Følgande personer tildeles FoU stipend: Professor F.amanuensis Professor F.amanuensis F.amanuensis F.amanuensis 7 F.amanuensis 8 F.amanuensis 50/50 stipendiatar 9 Høgskulelektor 10 Førstelektor Arne Kjell Kristin K. Geir Ralph Hilde Jonas Gamborg Redse Sjøhelle Hjorthol Meier Opsal Lillebø AHL AHL AHL AHL AHL AHL Marit Stein Helge Ulvund Solstad AKF AKF Marit Ragnhild Heidi Gascogne AHL Fauske AHL Professorstipendiat 11 F.amanuensis Erik Fooladi AHL Arne Kjell Kristin K. Geir Ralph Hilde Jonas Gamborg Redse Sjøhelle Hjorthol Meier Opsal Lillebø AHL AHL AHL AHL AHL AHL Marit Stein Helge Ulvund Solstad AKF AKF Marit Ragnhild Heidi Gascogne AHL Fauske AHL Vedtak Følgande personer tildeles FoU stipend: Professor F.amanuensis Professor F.amanuensis F.amanuensis F.amanuensis 7 F.amanuensis 8 F.amanuensis 50/50 stipendiatar 9 Høgskulelektor 10 Førstelektor Professorstipendiat 11 F.amanuensis Erik Fooladi 5 AHL

10 27/17 Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) 15/ Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) : Prot. FU ( ) 25/17 Søknad Små driftsmidler 2017 AMF/Westlund Framlegg til vedtak Saken inneholdt ikke fremlegg til vedtak Vedtak Søknaden til professor Oscar Westlund v/ dekan Audhild Gregoriusdotter Rotevatn om Små driftsmidler innvilges. Søkeren får innvilget kostanden til å oversette to artikler, begrenset oppad til kr. 6

11 27/17 Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) 15/ Godkjenning av protokoll frå møte i Forskningsutvalet (5/2017) : Prot. FU ( ) Saknr Arkivsak Tittel 16/17 17/ Ny forskningsetikklov krav om redelighetsutvalg 17/17 17/ Orientering om NFR og EU søknader våren

12 28/17 Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar 15/ Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar : Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar Arkiv: Arkivsaknr.: Sakshandsamar: 641 Arkivsakdok. Ola Teige Saksframlegg Utval Forskingsutvalet Utvalsaksnr. 28/17 Møtedato SØKNADAR OM TILDELING AV SMÅ DRIFTSMIDLAR Framlegg til vedtak 1. Hege Holmqvist Synnes vert tildelt kr. i Små driftsmidlar. 2. Liv Ingrid Aske Håberg og Gudrun Kløve Juuhl vert tildelt 8500 kr. i Små driftsmidlar. 3. Siv Tone Myklebust Lothe og Marit Ulvund 14 vert tildelt kr. i Små driftsmidlar. 4. Oscar Westlund vert tildelt inntil 7500 kroner i Små driftsmidlar. Vedlegg Fire søknader. Bakgrunn Forskarar ved Høgskulen i Volda kan få stønad til forsking og utvikling gjennom ordninga kalla "Små driftsmidlar". Det er Forskingsutvalet som delar ut desse midlane. Søknadsfrist er løpande og midlane skal til vanleg nyttast påfølgjande studieår. Driftsmidlar skil seg frå personalkostnader. Ein kan som hovudregel ikkje bruke driftsmidlar til frikjøp frå undervisning. Det er likevel mogleg å bruke små driftsmidlar til å hyre inn teknisk/administrativ assistanse i samband med forskingsprosjekt. Det kan til dømes vere registrering av data, transkribering av munnleg materiale og liknande. Forskingsutvalet har vidare bestemt at trykkestøtte til forlag ved bokutgjevingar ikkje fell inn under ordninga med Små driftsmidlar. Men anna fagleg tilrettelegging av manus kan få støtte som språkvask, utarbeiding av indeks med meir. Elles har faglege reiser vore det mest nytta føremålet for Små driftsmidlar til no. Frå og med 2017 er stimulering av aktivitet i forskingsgrupper eit prioritert formål med ordninga. Døme på aktivitetar og føremål som kan få små driftsmidlar: Faglege reiser Kurs, konferanse og seminardeltaking Tilskiping av konferansar og seminar Teknisk/administrativ assistanse til FoUprosjekt Språkvask og anna fagleg tilrettelegging av manus 1

13 28/17 Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar 15/ Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar : Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar Materiell og utstyr Dekking av utgifter til rettleiing i forbindelse med kompetanseheving til førstelektor Enkeltforskarar kan søkje om opptil kroner og forskargrupper opptil kr i kroner årlege små driftsmidlar. Avdelingar og/eller institutt kan sjølve vurdere om og korleis dei vil yte tilskot til prosjekt som vert tildelte små driftsmidlar. Sjå: for oppdaterte retningslinjer. Det står no tilbake kroner på årets løyving. Det er sidan siste møte i Forskingsutvalet komme inn fire søknader: 1. Hege Holmqvist Synnes, AKF, søkjer om kroner i støtte til konferansedeltaking. Ho skal delta med eit framlegg ved EECRAkonferansen i Bologna. Hennar seksjon har ikkje midlar til på dekke utgiftene for å kunne gjere det. Forskinga som skal presenterast er ein del av eit førstelektorløp. 2. Liv Ingrid Aske Håberg og Gudrun Kløve Juuhl, AHL, søkjer om 8500 kroner som stønad til oppstartsseminar for ein forskargruppe om literacy i barnbehagen. Pengane skal gå til å få professor Liv Gjems frå Høgskulen i SøraustNoreg til dette. Forskargruppa er tverrfagleg. 3. Siv Tone Myklebust Lothe og Marit Ulvund ved Seanse, AKF, søkjer om som skal vere HVO del av kostanden for til sluttkonferansen for det nasjonale forskingsprosjektet Drama, Teater og Demokrati. Prosjektet har resultert i fleire fagfellevurderte forskingsbidrag frå HVOtilsette. Det styrkjer forskinga ved Avdeling for kulturfag. 4. Oscar Westlund, AMF søkjer om Små driftsmidlar for å dekke i reisekostnader i forbindelse med ein workshop om digitale nyheiter ved Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford. Dekanen ved AMF opplyser om at avdelinga ikkje har tilgjengelege reisemilder og at kontakt med denne institusjonen er strategisk viktig for avdelinga. Vurdering Alle fire søknadane fell naturleg inn under retningslinjene for ordninga med Små driftsmilder. Alle styrkjer forsking, kunstnarleg utviklingsarbeid og/eller kompetansebygging ved Høgskulen i Volda. Søknad nummer to er dessutan knytt til ei forskargruppe. Søknadene verker godt funderte og edrulege. Viss alle søknadane godkjennast, vil det stå igjen kroner i Små driftsmidlar, som kan delast ut ved seinare høve i år. 2

14 28/17 Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar 15/ Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar : Søknad om små driftsmidlar haust 2017, Synnes Søknad om små driftsmidlar til konferansedeltaking Mitt namn er Hege Holmqvist Synnes og eg er tilsett ved AKF i seksjon for drama & teater. Eg søkjer om kr , i støtte for å reise på konferansen EECERA i Bologna Eg skal ha eit framlegg under eit symposium med tittelen: "From ideal to practice staff attitudes, actions and mentoring skills", i lag med Silje Ims Lied og Kari Pauline Longva frå institutt for pedagogikk ved HVO. Min seksjon har ikkje midlar til å dekke konferanseutgiftene og difor denne søknaden. EECERA (European Early Childhood Education Research Association) er aktuelt for meg då mykje av mi undervising er på Barnehageutdanninga. Mine FOUprosjekt er i stor grad retta mot dei yngste barna, og denne presentasjonen er viktig for meg i vegen mot fyrstelektorkompetanse. Budsjett: Fly Ålesund Bologna tur/retur Konferanseavgift (GBP 380, ) Hotell Diett Totalt Venleg helsing Hege Holmqvist Synnes AKF/seksjon for drama & teater epost: hhs@hivolda.no kr 2826,kr 4100,kr 4000,kr 3000,kr 13926,

15 28/17 Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar 15/ Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar : Søknad om smådriftsmidlar til demokrati på spill 2017, Bech Til FOU administrasjonen HVO v/ Ola Teige SØKNAD OM SMÅDRIFTSMIDLAR I SAMBAND MED KONFERANSEN «DEMOKRATI PÅ SPILL», 1213 JUNI, LITTERATURHUSET, OSLO Med dette søkjer vi om i små driftsmidler til sluttkonferansen for det nasjonale forskningsprosjekt Drama, Teater og Demokrati. Det nasjonale forskningsprosjektet Drama, teater og demokrati (DTD) er eit felles løft der 58 dramaog teaterpedagoger og forskarar fra 18 norske høgskoler og universitet har knytt sine FOU ressursar til eit felles mål om å styrke og synleggjere sambandet mellom drama/teaterfaget, demokrati og danning. Ei sentral problemstilling har vore: «Hvordan bidrar drama og teater til å danne det demokratiske mennesket, i møtet mellom verk, hendelse og arbeidsform?». Prosjekta har fordelt seg på seks grupper/klustre: Drama i undervisning og skole, Drama for og med små barn (06 år), Drama og helse, Drama og marginalitet, Stedspesifikt teater, Kunstbasert forskning. Dette har resultert i to fagfellevurderte antalogiar som blir utgitt av Fagbokforlaget og lansert 12.juni. Forskningsprosjektet har CRIStinID: , sjå eiga nettside: I samband med forskningsprosjektet vart det nedsatt en komite som fekk ansvar for å arbeide med program og arrangement av ein sluttkonferanse. I denne komiteen sit Marit Ulvund som leiar, og Siv Tone M. Lothe, saman med Ingvild Birkeland og Tone Cronblad Krosshus fra Høgskolen i SørøstNorge og Vigdis Aune fra NTNU. Konferansen blir arrangert på Litteraturhuset i Oslo 1213 juni. Og inneheld foredrag, forestillinger, paper performances og panelsamtale. Bidrag frå AKF I antalogiane er HVO representert med tre fagfellevurderte artiklar/kapittel. Her bidrar Marit Ulvund med kapittelet Livsfortellinger som demokrati i klasserommet, Wenche Torrisen med Den blå timen: Act2, helse og demokrati og Siv Tone Myklebust Lothe med Stemmer fra innvandrerkvinner. På konferansen bidrar Marit Ulvund med paper performance, i tillegg er ho moderator og konferanseleiar. Wenche Torrisen presenterer sine forskningsresultat saman med teatergruppa Act2, og bidreg dermed både med paper og kunstnerisk innslag. HVO er dermed godt representert og synleg i dette forskingsprosjektets ulike delar. Trass den nasjonale tilslutninga og ein svært omfattande forskningsaktivitet er ikkje DTD støtta av eksterne forskningsmidlar. Difor har heller ikkje konferansen kunne søkt om arrangementsstøtte. Leiinga har oppmoda alle involverte om å spørje sin eigen institusjon om å bidra med midlar. Her er det kome inn noko pengar, men mange har fått avslag eller har ikkje tilgong til strategiske midler på sin respektive institusjon. Vi har dermed mindre midlar enn forventa, og høg grad av eigeninnsats. Seanse senter for kunstproduksjon har tatt på seg underskuddsgarantien i dette arbeidet. Difor søkjer vi no, på vegne av arrangementskomiteen, om i små driftsmidlar som bidrag til konferansen «Demokrati på spill». Vi viser til vedlagt budsjett for øvrige kostnadar og finansieringsplan. Venleg helsing Siv Tone Myklebust Lothe, høgskulelektor og Marit Ulvund, 1.amanuensis og leiar for Seanse Side 1 av 2

16 28/17 Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar 15/ Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar : Søknad om smådriftsmidlar til demokrati på spill 2017, Bech DEMOKRATI PÅ SPILL KONFERANSE OM DRAMA, TEATER OG DEMOKRATI, LITTERATURHUSET, OSLO 1213.JUNI 2017 Budsjett og finansieringsplan (30/5 2017) BUDSJETT Rimini Protokoll, Performance* honorar/reise/opphold Leie sal/utstyr Litteraturhuset Administrative kostnader Program/markedsføring/gaver mm. Reise/opphold konferansekomiteen (til konferansen) Administrativ og faglig planlegging/ledelse av konferanse Bevertning konferansen 2 dager SUM FINANSIERINGSPLAN Høgskulen i Volda, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Sørøst Norge, Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Volda, Høgskolen Innlandet, Norsk Teknisk Naturvitenskapelig Universitet, Universitetet i Tromsø (Innvilget) Små driftsmidler, HVO Seanse senter for kunstproduksjon til Rimini Protokoll Performance (Innvilget) Deltakeravgift SUM *Alle bidragsytere utenom Rimini Protokoll, Berlin stiller gratis og betaler sin egen konferanseavgift! Side 2 av 2

17 28/17 Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar 15/ Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar : Søknad om stønad til oppstartsmøte (Juuhl) Til Forskingsutvalet v /HVO Søknad om stønad til oppstartsseminar for forskargruppe om literacy i barnehagen 26. september startar me opp forskargruppe om literacy i barnehagen med brask og bram og eit oppstartsseminar. Her har me invitert professor Liv Gjems, og det er dette me søkjer støtte til no. Forskargruppe om literacy i barnehagen er meint å vera ei tverrfagleg forskargruppe, og initiativtakarane kjem frå pedagogikk, norsk og drama og teater. I strategiplanen for høgskulen vert det framheva som eit mål å organisera meir av forskinag i forskargrupper, og å bidra til tverrfagleg forsking. Såleis er etablering av denne forskargruppa med på å oppfylla målsetjingane i strategiplanen. Literacy i barnehagen er også eit felt det er viktig å forska på. I dag er samfunnet meir skriftleggjort enn tidlegare, nesten alle born går i barnehage, og barnehagen vert i aukande grad handsama som ein del av utdanningssystemet frå statleg hald. Desse ulike, samverkande tendensane gjer at barnehagen er ein viktig møteplass mellom born og skriftsamfunnet. Eitt konkret døme på korleis desse tendensane verkar saman er fagområdet «Kommunikasjon, språk og tekst» i rammeplanen, eit anna er språkkartlegging i barnehagen, som det er mykje fagleg debatt om. Barnehagen er også truleg ein slik møteplass i endå større grad enn for ti og tjue år sidan på grunn av dei relativt nylege hendingane innlemming i Kunnskapsdepartementet og tilnærma full barnehagedekning. Dette gjer at me har ein relativt ny situasjon med ei rad viktige og forskingsverdige problemstillingar. For høgskulen som barnehagelærarutdannar er det også viktig å kunna tilby forskingsbasert undervisning om desse emna. Liv Gjems, professor ved Universitetet i SøraustNoreg, er ein av dei relativt få i landet som har forska mykje på det som vert kalla tidleg literasitet/early literacy, som handlar om tekstkulturelle og språklege ferdigheiter og praksisar hjå barn før og i den fyrste skulalderen. Gjems har vore ein viktig inspirator for forsking på barnehagefeltet på HVO då ho var professor 2, så det er viktig for oss at akkurat ho kjem. Difor søkjer me forskingsutvalet om støtte til løn/honorar, og å få dekt reise og opphald til Liv Gjems, og til kaffi og kake frå kantina. Me håpar det er greitt at me gjev eit anslag i budsjettet, og så får dekt dei reelle kostnadene i etterkant, sidan det er vanskeleg å vita kva flybillettar kostar på førehand. Oversyn over planlagde utgifter til oppstartseminaret Løn/honorar Liv Gjems 2000 kr Reise og opphald Liv Gjems 6000 kr Kaffi og kake frå kantina 500 kr Til saman 8500 kr Med von om positivt svar, venleg helsing Liv Ingrid Aske Håberg og Gudrun Kløve Juuhl

18 28/17 Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar 15/ Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar : Søknad om stønad til oppstartsmøte (Juuhl) Interimstyre i forskargruppa for literacy i barnehagen

19 28/17 Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar 15/ Søknadar om tildeling av Små driftsmidlar : Westlund Ola Teige Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Audhild Gregoriusdotter Rotevatn 25. august :14 Ola Teige Oscar Westlund Søknad om små driftsmidlar prof. Oscar Westlund Til Forskingsutvalet ved Ola Teige Søknad om små driftsmidlar for professor Oscar Westlund Professor 2 ved Avdeling for Mediefag, Oscar Westlund, søkjer med dette om små driftsmidlar for å delta på ein workshop om digitale nyheiter ved Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford 22. september. Oxford dekkjer hotell, og Westlund søkjer om midlar for reiseutgifter Gøteborg Oxford på små driftsmidlar. Westlund har samarbeidd med instituttet lenge, mellom anna i denne rapporten: Westlund tiltrådte stillinga som prof. 2 ved HVO i august, og rakk ikkje søke på avdelingas eigne reisemidlar, som var i førre semester. Kontakten med Oxford er strategisk viktig for den internasjonale kontakten Avdeling for mediefag treng, i eit fagfelt i stor omveltning, og dette er ein døropnar for oss inn mot Reuters Institute, der vi i dag har lite kontakt. Westlund søkjer om inntil 7500 kroner i reisekostnader. På vegner av Westlund, Med venleg helsing Audhild Gregoriusdotter Rotevatn Dekan, Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Telefon: Mobil: Best regards, Audhild Gregoriusdotter Rotevatn Dean, Faculty of Media and Journalism Volda University College 1

20 15/ Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. : Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. Arkiv: Arkivsaknr.: Sakshandsamar: 625 Arkivsakdok. Ola Teige Saksframlegg Utval Forskingsutvalet Utvalsaksnr. 29/17 Møtedato OPPFØLGING VED HØGSKULEN I VOLDA AV OBSERVASJONER OG ANBEFALINGER OM TILTAK I HUMANIORAMELDINGEN OG HUMEVAL. Framlegg til vedtak 1) Forskningsutvalget tar vurderingene av HUMEVAL på nasjonalt og lokalt nivå til orientering. 2) Forskningsutvalget vil understreke at HVOs strategiplan har pekt ut nynorsk og praktiske mediefag som sentrale satsingsområder og at dette ligger fast. 3) Forskningsutvalget merker seg at HUMEVALpanelene peker på at det ikke er definert hva som skal regnes som forskningsgrupper ved Høgskulen i Volda, og Forskningsutvalget vil arbeide særskilt med dette spørsmålet. 4) Når det gjelder kjønnsaspekt, rekruttering og eksterne forskningsinntekter så er dette prioriterte tema i gjeldende strategiplan og vil bli videreført. 5) HUMEVALpanelenes anbefalinger om internasjonalisering av forskning ved HVO bør i den grad de ikke er dekket i gjeldende strategiplan bli fulgt opp av avdelingene og forskningsmiljøene det gjelder. Vedlegg Notat av av FoUkoordinator «Humaniorameldingen og HUMEVAL». Bakgrunn Denne saken gjelder oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger til tiltak i Humaniorameldingen og Forskningsrådets evaluering av humanistiske fag i Norge (HUMEVAL). 1

21 15/ Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. : Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. Det er viktig at HVO følger opp og ses å følge opp Humaniorameldingen og HUMEVAL. Noe som også var noe som Kunnskapsdepartementet i etatsstyringsmøtet våren 2017 la vekt på at ble gjort. Vurdering Se vedlagte notat for et sammendrag av funnene og vurderingene Humaniorameldingen og HUMEVAL har gjør på nasjonalt nivå og for humanistiske forskningsmiljøer ved HVO. Notatet inneholder også FoUkoordinators vurdering av dokumentene og anbefalinger når det gjelder oppfølging ved HVO. HVO er invitert til et fellesmøte i Forskningsrådet om oppfølging av HUMEVAL 20. september. Deltagerne på møtet skal gi innspill om evalueringen og oppfølgingsarbeidet. Forskningsrådet ønsker å vite hvordan humanioraevalueringen er mottatt ved institusjonene, og hva fagmiljøene mener bør vektlegges i oppfølgingsarbeidet av enkeltinstitusjoner, mellom institusjoner, Forskningsrådet og regjeringen. FoUkoordinator vil delta fra HVO. 2

22 ervasjoner og anbefalinger til tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. 15/ Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. : Notat Humaniorameldingen og HUMEVAL Humaniorameldingen og HUMEVAL Humaniorameldingen 31. mars 2017 la Regjeringen frem den såkalte Humaniorameldingen Stortingsmelding om humaniora (Meld. St. 25 ( )). Meldingen drøfter hvordan samfunnspotensialet i de humanistiske fagene kan utløses fullt ut i møtet med vår tids store spørsmål, i nærings og kulturlivet og i skolen. Meldingen konkluderer med at politiske endringer og justeringer er nødvendig, men også endringer både ved utdanningsinstitusjonene og i det samfunnet som skal ta i bruk humanistisk kunnskap. Det er særlig humanioras relevans på fire område som blir belyst i meldingen: Akademia. Er kvaliteten i humanistisk forsking god nok i form av originalitet og internasjonalt gjennomslag? Samfunnet. Er dagens humaniora tilstrekkelig samfunnsrelevant? Arbeidslivet. Hvordan kan humanistisk utdanning få økt kvalitet og økt relevans for arbeidslivet? Skolen. Er humanioras bidrag til norsk skole godt nok satt i system i dag? Av innholdet i meldingen man kan trekke fram som relevant for HVO er blant annet: Meldingen inneholder ikke store tiltak som utløser friske midler i stort omfang. Men humaniora skal sterkere inn i Forskingsrådets brede program og skal gjøres mer tydelig i Langtidsplanen for forsking og høyere utdanning. Små, utsatte fag skal tas betre vare på, og det skal satses mer på fremmedspråk utenom engelsk. Regjeringen vil styrke humanioras plass i EUs 9. rammeprogram for forsking og innovasjon fra Et opplegg for videre innføring av utviklingsavtaler vil bli presentert i statsbudsjettet for En del av opplegget vil være et rektormøte, der det kan føres en dialog om utsatte fag. Universitet og høyskoler må arbeide systematisk for å vurdere hvordan de humanistiske studieprogrammene samsvarer med det arbeidslivet trenger. Det er viktig at HVO følger opp Humaniorameldingen, noe om også har blitt understreket av 1

23 ervasjoner og anbefalinger til tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. 15/ Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. : Notat Humaniorameldingen og HUMEVAL Kunnskapsdepartementet i dere styringsdialog med ledelsen ved HVO. Flere av utfordringene som meldinga peker på er også aktuelle for HVO, som har en rekke humanistiske fag i porteføljen sin, både som del av grunnskulelærerutdanningen og som egne fag. På begge disse feltene er det viktig at man arbeider for å gjøre de humanistiske fagene samfunnsrelevante. For GLU er det dessuten viktig at de humanistiske fagene som det blir undervist i støtter opp om lærerutdanningen som en profesjonsutdanning. HVO har utfordringer med å få sendt mange nok søknader til eksterne kilder som NFR og EU. Og for få av de som vert sendt inn vinner frem. Høgskulen må også av flere grunner øke antallet publiseringspoeng de ansatte produserer. En del, men ikke den eneste delen, av forklaringen på at HVO ikke lykkes så godt som ønskelig på disse feltene, er fagsammensetningen på høgskulen. HVO har flere små humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, som har vansker å nå fram i et forskningsstøtte og publiseringsystem som til dels er laget med de naturvitenskaplige fagene som mal. Det er derfor nødvendig at Volda følger med og bruker innsatsen meldinga lover at regjeringa skal utføre når det gjelder å gjøre det lettere for humanistiske fag å få støtte fra Forskningsrådet og EU. Det kan hjelpe til med å øke summen av prosjektmidler høgskulen blir tildelt. HUMEVAL I deltok Høgskulen i Volda i Forskingsrådets (NFR) evaluering av humanistiske fag i Norge. Evalueringen av humanistisk forskning i Norge ble satt i gang høsten 2015 og var ferdig i juni Evalueringen er del av Forskingsrådets system med periodiske fagevalueringer av ulike fag og fagfelt i norsk forsking. De har som mål å foreta en kritisk gjennomgang av det norske forskningssystemet med et internasjonalt perspektiv og skal resultere i konkrete anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet og effektivitet i forskningen. Anbefalingene er ment å være til hjelp både for institusjonene selv i deres videre strategiske arbeid, for Forskningsrådet i utviklingen av våre virkemidler og for myndighetene i deres politikkutvikling. Humanistisk forskning spiller også en viktig rolle i samfunnslivet utenfor akademia. Ved HUMEVAL var det derfor et uttrykt mål at forskningens samfunnsbidrag skulle dokumentere og vurderes. Gjennom HUMEVAL kunne HVO dermed synliggjøre sine fagmiljøers samfunnsbidrag gjennom dokumenterte eksempler. 2

24 ervasjoner og anbefalinger til tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. 15/ Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. : Notat Humaniorameldingen og HUMEVAL Prosessen ved HVO Ved HVO deltok fagmiljøene i historie og religion og mediefag. De humanistiske fagene ved AHL ble ikke evaluert i denne omgangen, da de falt inn under en egen evaluering av utdanningsforskning (UTDEVAL). Mediefag ble regnet som et humanistisk fagfelt i HUMEVAL, selv om innretningen av disse fagene ved HVO er mest samfunnsvitenskapelig. Det er også en samfunnsvitenskapelig forskning i Norge (SAMEVAL) under utarbeidelse. Her deltar ikke HVO, da de samfunnsvitenskapelige miljøene ved høgskulen er for små. HVO ble varslet om evalueringen i september I november ble lister over aktuelle forskere og forskergrupper kvalitetssikret og meldt inn til NFR. I kløpet av våren 2016 sendte HVO inn en overordnet institusjonell egenevaluering, med vekt på strategi, ressursbruk og oppfølging av tidligere fagevalueringer. Vedlagt denne var utvalgte vitenskapelige publikasjoner. Neste fase i evalueringen var å melde inn forskergrupper, levere en omfattende egenevalueringer av disse og aktiviteten til panelet de tilhørte samt å sende inn en case som viste et eksempel på dens samfunnsnytte. I tillegg skulle det sendes inn korte CVer av alle forskergruppemedlemmer. Dette ble utført i februar og mars Gruppene som ble meldt inn var 1. «Cultural Encounters» som består av forskere på HVO tilknyttet historie og RLE og var ledet av prof. Anders Aschim og Inger Marie Okkenhaug og 2. «Journalism, democracy and digital aesthetics» som består av forskere ved Avdeling for mediefag ledet av dosent Pål Aam og førsteamanuensis Ivar John Erdal. FoUkoordinator Ola Teige, Inger Marie Okkenhaug, Ivar John Erdal og Anders Aschim som representanter for de innmeldte forskergruppene møtte den på Gardemoen evalueringspanelene for de innmeldte forskergruppene for å bli intervjuet HVOs representanter informerte generelt om HVO og FoUarbeidet ved høgskulen, i tillegg til å informere og klargjøre opplysninger om de innmeldte fagmiljøene og forskergruppene. I mars 2017 ble HVO tilsendt utkast til beskrivelsene som gjaldt HVO til faktasjekk. Det var konkrete feil å melde inn. Forskningsutvalget ved HVO ble fortløpende informert om prosessen og drøftet den på flere møter. Mest inngående ble saken behandlet på møtet Den ferdige nasjonale evalueringen ble lansert 23. juni 2016 og bestod av en felles evalueringsrapport, evalueringsrapporter for hvert fagfelt og en publikasjon som samlet de innsendte samfunnsbidragene («Impact Cases»). 3

25 ervasjoner og anbefalinger til tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. 15/ Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. : Notat Humaniorameldingen og HUMEVAL HUMEVALS overordnede konklusjoner HUMEVAL evaluerte til sammen 2300 forskere i 36 utdannings og forskningsinstitusjoner i Norge. Hovedkonklusjonen til det internasjonale evalueringspanelet er at norsk humaniora er velfinansiert og holder et høyt internasjonalt nivå på en rekke område. Norsk humaniora gir også et betydelig samfunnsbidrag gjennom samarbeid med næringsliv, og en rekke offentlige og private organisasjoner. Men dette kan også styrkes. Det har skjedd en positiv utvikling de siste ti årene, særlig når det gjelder tallet på publiseringer, kvalitet, produktivitet, internasjonalisering, utvikling av ph.d.utdanningen og styrkingen av kvaliteten i forskergruppene. Forskere i humaniora har samlet sett god produktivitet med et gjennomsnittlig tall på publikasjoner per vitenskapelig tilsatt som er høyere enn for andre fagområder i Norge. Evalueringen melder at det finnes «lommer» av fremragende forskning i de fleste humanisteike fag, men at ingen slike miljøer i Norge når det høyeste internasjonale nivået. Mye av forskningen er konsentrert ved universitetene, som gjør at de kan nå en kritisk masse, mens om samtidig gjør det vanskeligere for andre, mindre institusjoner å nå frem. UiO og UiB står alene for 43% av norsk humanistisk publisering. Men, samtidig pekes det på at 26 % av forskerne som er med i evalueringa, er helt uten publiseringspoeng. Dette kommer trolig av at det er flere institusjoner i evalueringen med kort fartstid innenfor forsking og at mange av fagne er undervisningstunge med stor andel av lektorer blant de ansatte. Universitetene i Oslo og Bergen står til sammen for 43 prosent av den totale forskingsproduksjonen målt i publiseringspoeng. Hovedrapporten understreket at humanistisk forsking er ofte knyttet til norske temaer og kontekster og at der er fornuftig og forståelig når det gjelder forsking på norsk språk, litteratur og historie. Men det internasjonale panelt anbefalte likevel at det i norsk humaniora er potensiale for i større grad å stille spørsmål om hvordan temaer og problemstillinger som blir utforsket i den norske konteksten kan relateres til internasjonale fenomen som er sammenliknbare. Den viktigste anbefalingen fra panelet, er at Regjeringen og hver enkelt institusjon utvikler tydeligere strategier og sterkere prioriteringer for humanistisk forsking. Disse strategiene bør ta hensyn til å stimulere internasjonal mobilitet og samarbeid. De bør også utvikle bedre systemer for å få en bedre kjønnsbalanse, støtte tidligkarriere forskere og å støtte forskere som søker eksterne midler. Regjeringen og Forskningsrådet blir også anbefalt å målrette forskningsmidlene og stimulere til mer forskningssamarbeid på tvers av institusjonene i Norge. 4

26 ervasjoner og anbefalinger til tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. 15/ Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. : Notat Humaniorameldingen og HUMEVAL Det må også bemerkes at dette er en undersøkelse av forskning og forskningskvalitet, ikke av utdanningskvalitet, selv om samspillet mellom forskning og utdanning omtales i vurderingen av de enkelte institusjonene og forskergruppene. HUMEVALS overordnede anbefalinger til norske universiteter og høyskoler Det internasjonale panelet hadde flere anbefalinger til de deltagende institusjonene 1. Det er behov for at både den norske Regjeringen og hver enkelt institusjon utvikler tydeligere strategier og sterkere prioriteringer for humanistisk forskning, som tar hensyn til styrker og svakheter i forskningssystemet og de tilgjengelige ressurser 2. Hvis høgskolene skal produsere forskning av høy kvalitet er det behov for å rekruttere flere ansatte med doktorgrad og tilby tilstrekkelig tid til forskning. Uten tilstrekkelig forskningstid vil høgskolenes ansatte aldri nå høy forskningskvalitet. 3. Det er for mange forskere i Norge med svært få eller ingen publiseringspoeng. Når begrensede ressurser skal fordeles er det viktig å sørge for at svake prestasjoner ikke belønnes. 4. Norske forskere innen humaniora bør ta sikte på å publisere mer i internasjonalt ledende tidsskrifter og på internasjonalt ledende forlag. 5. Nesten alle de evaluerte institusjonene kan forbedre sine internasjonale strategier, for eksempel ved tiltak som å invitere internasjonale gjesteforskere, publisere i internasjonalt ledende tidsskrift, gi støtte til mobilitet for vitenskapelig ansatte og stimulere til flere søknader om EUmidler. 6. Både institusjonene og Forskningsrådet bør ta lærdom av vellykkede forskergrupper, og bidra til deling av god praksis. Forskergrupper bør gi mer forutsigbare muligheter for forskere tidlig i karrieren til å arbeide sammen med etablerte forskere. 7. Institusjonene bør ha mer oppmerksomhet på bemanningsplaner og generasjonsmessig fordeling i forskerpersonalet. 8. Regjeringen og institusjonene bør arbeide for å reversere den bekymringsfulle nedgangen i andel kvinner blant postdoktorstipendiater i humaniora, og styrke karrieremuligheter for kvinner for å bedre kjønnsbalansen blant professorer. 9. Hvis institusjonene ønsker å styrke forskning i moderne språk og litteratur (fremmedspråk), vil det være nødvendig å se nærmere på strukturen i utdanningsprogrammene. 5

27 ervasjoner og anbefalinger til tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. 15/ Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. : Notat Humaniorameldingen og HUMEVAL Omtale og evaluering av den humanistiske forskningen ved HVO Evalueringspanelet pekte på at de «gamle universitetene» var best organisert, selv om noen små institusjoner også var sterke. De gamle universitetet og enkelte andre institusjoner i sentrale områder hadde flere ressurser enn mindre og regionale institusjoner. Det samme gjaldt rekruttering, karriereutvikling og nettverk. Ved HVO ble 26 forskere og to forskergrupper evaluert (som nevnt ble imidlertid de humanistiske fagene på ASK holdt utenfor evalueringen). Forskergruppen tilknyttet masterstudiet i kulturmøtet, «Cultural Encounters», var det ene. Der var seks forskere kvalifisert Disse forskerne kommer både fra Historisk institutt ved ASH og Institutt for Religion, livssyn og etikk ved AHL. Denne forskergruppen ble evaluert både som del av HUMEVALs panel nr. 5 for Arkeologi, historie og kulturfag og 7 Religion og teologi. Panelene 5 arkeologi, historie og kulturstudier og 7 Religion og teologi Panel 5 trakk frem at historikerne ved HVO hadde sterk forskningsledelse fra erfarne professorer. Gruppen hadde særlig styrke når det gjaldt lokal og regional historie, hvor den hadde god «track record» i å få tak eksterne midler som vanligvis resulterte i flerbindsverk. Forskningsgruppen har to klare forskningsfokus, det ene migrasjon særlig fra Norge til NordAmerika, den andre forholdet mellom embetsstand og bønder. Panelet bemerket videre at det er adekvate biblioteks og ITressurser ved HVO, men at det i sammenligning med større institusjoner er det «certainly a lack of R&D resources» ved høgskulen. HVO har ingen Ph.d.program for humanistiske fag og det var uklart for panelet hva slags utdannelsesprogrammer som fantes for stipendiatene. De så heller ikke noe fokus på postdoktorrekruttering eller karriereløp i institusjonen. Panelet så bevis for «good international networking», ved at forskere fra HVO hadde gjestestillinger ved gode amerikanske universiteter. Institusjonen forsøkte også å tiltrekke seg gjesteforskere til Norge, uten at panelet så noen konkrete eksempler på dette. HVO fikk skryt for forskningens «impact on teaching». Masterprogrammet i kulturmøter har fungert godt i tiår, er tverrfaglig innrettet og masterstudentene virker godt integrert i forskningen, og skriver oppgaver som går inn i pågående forskningsprosjekter. 6

28 ervasjoner og anbefalinger til tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. 15/ Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. : Notat Humaniorameldingen og HUMEVAL Kulturmøte beskrives som et tema som er høy samfunnsrelevans. Noe den nylig utgitte Kyst og fiskerihistorien er et tegn på. Det gir god innsikt i møter mellom fiskere, kyst og innlandssamfunnn, myndigheter m.m. Men panelet savner eksempler på at dette også har påvirkning «impact» på utforming av politikk når det gjelder interkulturell forståelse og kommunikasjon i dag. Panelt savner også opplysninger om tilsvarende samfunnspåvirkning av prosjektet om kulturmøter mellom bønder og embetsmenn. Samlet sett finner panelet at HVO for en liten institusjon har utviklet en «reasonable» forskningsstrategi for fagene som blir dekket av panel 5, som har vært ganske vellykket. Det fokuseres på lokal og regional forskning, innen rammen av kulturmøtebegrepet og med en tverrfaglig styrke. Det har særlig lykkes med å koble forskning med utdanning på masternivået. Panel 7 evaluerte religionsmiljøet ved HVO. Men i motsetning til sine kolleger i panel 5, så fant evaluatorene at de ikke hadde fått nok informasjon til å si noe forskningsadministrasjon og forskning i dette fagfeltet ved HVO. En analyse av publikasjoner viser at det var ingen religionsvitere ved HVO som ikke hadde publisert i løpet av de siste fire årene, men forskerne lå under snittet humanister i Norge når det gjaldt publisering på engelsk og på nivå 2. To kandidater har avlagt doktorgrad i fagfeltet i løpet av samme periode. Koblingen til lærerutdanningen og masterprogrammet i kulturmøter ble trukket frem som positivt, selv om mangelen på informasjon gjorde at panelet ikke klarte å gi noen egentlig vurdering av forskningskvalitet. Når det forskergruppen «Cultural Encounters så mener panelet at gruppen har bred kompetanse innenfor temaet kulturmøter. Medlemmene er akademisk sett dyktige og det er lovende planer for videre prosjekter og søknader. Men kompetansen i gruppe er bred, noe som kan være en fordel, men som også kan føre til manglende sammenheng. De savner opplysninger om hva som kan gjøres for å skape en felles tverrfaglig base med «scholarly cohesion» i gruppa. Gruppen viser internasjonale publikasjoner, men de internasjonale kontaktene kan utvikles videre, spesielt med formelle kontakter, ikke uformelle slik det er nå. Gruppen har fått en overall score av på 3 av 5. Panelet anbefalte på bakgrunn av dette at: HVO bygger på suksessen med masterprogrammet i kulturmøte, ved å bygge et Ph.d.program. HVO ser på måter å styrke postdoktorell forskning pådetet feltet. HVO i større grad kobler seg opp mot «policy makers» for å oversette sine betydelige forskningsfunn til samfunnet. HVO aktivt utvikler planer for å få tak mer eksterne midler og for å få økte forskningsressurser. 7

29 ervasjoner og anbefalinger til tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. 15/ Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. : Notat Humaniorameldingen og HUMEVAL Panel 5 Media studies Innen dette fagfeltet meldte HVO inn 22 forskere og to «impact cases». Panelet fant at forskningsfokuset ved HVO var klart: Media og journalisme, nye medier, medieetikk og ytringsfrihet og demokrati. Kulturmøter og profesjonspraksis er også relevant. Panelet noterte seg at HVOs egenevaluering hadde nevnt at mangel på en egen FoUstrategi for humaniora og en liten støtteorganisasjon for forskning var svakheter ved. En ny FOUstrategi var blitt utarbeidet for å adressere disse problemene. Panelet merket seg også at en omorganisering av Avdeling for mediefag og et nytt mediehus også vil bidra i så henseende, men pekte samtidig på at HVOs praksis med at forskergrupper skal gro frem av seg selv og at det ikke er noen fast definisjon på hva en forskergruppe er, viser manglende visjoner. Panelet mener at mediefagene ved HVO har gode ressurser tilgjengelig. Og at disse ressursene har vokst i den siste treårsperioden. Eksterne inntekter er på 12% av budsjettet, noe som er godt, men som også kan forbedres. Dessuten er det meste fra nasjonale kilder, det er lite fra EU og ingenting andre internasjonale kilder. Panelet anbefaler at andelen eksterne inntekter økes og at det søkes mer etter internasjonale kilder utover EU. Panelet registrerte at publikasjonspoeng per ansatt ved HVO er lav i forhold til sammenlignbare institusjoner. Det gjelder også publikasjoner på engelsk og på nivå 2. Dette viser at det er utfordringer når det gjelder produksjonen av forskningen av høy, internasjonal kvalitet. Det ses i «impact casene» som ble levert, som var solide, men ikke internasjonalt «outstanding». Forskningsgrupper er planlagt, men hvis de hadde vært på plass tidligere hadde de kunnet ha vært et middel til å bedre denne situasjonen. Det er få eksempler på nettverksaktiviteter på nasjonalt nivå, men gruppene som forsker på protestbevegelser og «Cold war and the media» er gode eksempler. Det er omfattende utveksling av studenter. ASH AMF har dessuten gode kontakter med mediebransjen. Når det gjaldt internasjonale kontakter trakk panelet frem graden av internasjonalisering blant studentene som positivt. Det samme gjaldt forskningen ved avdelingen på mobile medier. Panelet konkluderte likevel med at det mangler en strukturell visjon når det gjelder internasjonalisering av forskningen. HVOs egenevaluering trakk frem FoU som viktig for undervisningen ved mediefag. Panelet fant at studentene nøt godt av små undervisningsgrupper og høy professortetthet (noe som vel må bety lærertetthet), selv om få av dem hadde doktorgrad sammenlignet med andre institusjoner. Dette 8

30 ervasjoner og anbefalinger til tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. 15/ Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. : Notat Humaniorameldingen og HUMEVAL skyldes trolig fokuset på praksis og innslaget av undervisere med bransjeerfaring. Men dette påvirket samspillet mellom forskning og undervisning negativt. Panelet fant det positivt at avdelingen hadde fokus på å forbedre dette og å koble teori og praksis sammen, men så ikke hvordan dette var tenkt gjort i praksis. Samlet sett var det panelets konklusjon at HVO, annet enn å være en liten institusjon og å ha nære bånd til regionale medieindustri, ikke har noen klare, distinkte kvaliteter. Det er flere problemer: Manglende internasjonalisering, manglende kjønnsbalanse og få stipendiater, men HVO virker å være klar over disse problemene og søker å bøte på dem. Blant annet ved professorstipend, tiltak for å utvikle kvinnelige professorer og tildeling av forskningstid. Men dette virker på panlet å være spredte tiltak som mangler et samlet strategisk rammeverk. Panelet nevnte at det må arbeides mer med internasjonalisering av forskningen og det å utvikle Ph.d.kandidater. FoU koordinators bemerkninger Evalueringene fra panelene er såpass forskjellige både i utforming og når det gjelder hva det har lagt vekt på, at det gir visse begrensinger på hva man kan bruke dem til. Dessuten er de preget av at de er skrevet av utlendinger med høyst varierende kjennskap til både norske forhold og særlig til Høgskulen i Volda både når det gjelder historisk bakgrunn, høgskulen særpreg og spesielle forutsetninger ved den gjeldende statlige finansieringsordningen for høgskulen, dagens UHlandskap og dens regionale rolle. Det ser man blant annet av at flere av panelene peker på manglende Ph.d.programmer som en hemsko. I tillegg og er deler av evalueringen, særlig av religionsfagene, er ufullstendig. Det skyldes ifølge panelene at de ikke har fått god og nok informasjonsgrunnlag fra HVO. Årsaken til dette er trolig det uklare mandatet og instruksjonene fra HUMEVAL. FoUadministrasjonen oppfattet som at HVO leverte det som ble bestilt av underlagsinformasjon. Og det ser ut til å stemme for høgskulen som helhet, forskningsgruppene og «impact»studiene, men ikke for fagmiljøene. Men det ser også ut som historiepanelet fikk langt mer ut av det som ble levert enn religionspanelet. Men det er likevel nyttig med et slikt utenfrablikk, da det sier noe om hvordan HVO fremstår og om felt hvor høgskulen kan forbedres. Samlet sett og når man tar hensyn til manglende kunnskap om Norge og HVOforhold og uklarhetene i hva som skulle leveres av underlagsinformasjon er det likevel flere funn og anbefalinger som kan trekkes ut for HVO. 9

31 ervasjoner og anbefalinger til tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. 15/ Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. : Notat Humaniorameldingen og HUMEVAL Overordnende anbefalinger Når det gjelder de overordnende funnene for humaniora, både fra Humaniorameldingen og fra HUMEVAL viser jeg til det som jeg har referert over og til evalueringsrapporten på NFRs nettsider. Der kan man også lese mer om de åtte ulike panelenes vurdering av tilstanden til de forskjellige fagfeltene i norsk humaniora. Samlet sett kan man på overordnet nivå trekke frem følgende anbefalinger til norske UHinstitusjoner og dermed også til HVO 1. Det er viktig at det utvikles tydeligere strategier og sterkere prioriteringer for humanistisk forskning. Og at de humanistiske fagene gjøres samfunnsrelevante. For HVO er det viktig at de humanistiske fagene som det blir undervist i støtter opp om GLU som en profesjonsutdanning. 2. Man må sende inn flere søknader til eksterne finansieringskilder som NFR og EU 3. Det må rekrutteres flere ansatte med doktorgrad, som får tilstrekkelig tid til forskning. 4. Det må publiseres mer på internasjonalt høyt nivå. 5. Institusjonene må forbedre sine internasjonale strategier (gjesteforskere og mobilitet, og skriver flere søknader om EUmidler). 6. De må utvikle forskergrupper. 7. De må ha oppmerksomhet på generasjonsmessig fordeling og å få flere kvinnelige postdoktorer og professorer. For HVO sin del vil jeg si at de fleste av disse punktene på en eller annen måte er ivaretatt i den nye strategien, og i gjeldende planverk for likestilling og annet. Blant annet ved at nynorsk er trukket frem som et prioritert felt i strategien. Det samme gjelder likestillings og generasjonsutfordringene. Og til dels utfordringen når det gjelder å få mer og bedre forskning og å nå frem i NFR og EUprogrammer. Når det gjelder internasjonalisering av forskning nettverk, kontakter, publisering, inn og utgående mobilitet, tilslag på internasjonale midler så finnes det ingen overordnet samordnet strategi, men dette er alle aspekter som prioriteres i de ulike støtteordningene Forskningsutvalget og FoUadministrasjonen administrerer: Små driftsmidler, Såkornmidler, støtte til stipendiater for lengre forskningsopphold, professor og FoUstipend med mere. I tillegg vil dette også være faktorer som styrer tildelinger på fakultets og institutt/seksjonsnivå. Når det gjelder forskningsgrupper, så er bildet mye av det samme, det er skrevet inn i strategiplanen, og er noe som prioriteres i utdelingen av diverse FoUstøtteordninger. 10

32 ervasjoner og anbefalinger til tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. 15/ Oppfølging ved Høgskulen i Volda av observasjoner og anbefalinger om tiltak i Humaniorameldingen og HUMEVAL. : Notat Humaniorameldingen og HUMEVAL Anbefalinger til HVOs forskningsgrupper Kulturmøte: For forskningsgruppen i kulturmøte hadde panelt som vurderte fagfeltet en relativt positiv evaluering, men som også pekte på flere utforinger. De hadde følgende anbefalinger til gruppen: HVO må bygge videre på suksessen med masterprogram, ved å bygge et Ph.d.program i kulturmøter. HVO må se på måter å styrke forskning på postdoktornivå. HVO må i større grad koble seg opp mot «policy makers» for å oversette sine betydelige forskningsfunn til samfunnet. HVO må aktivt utvikle planer for å få tak mer eksterne midler og for å få økte forskningsressurser. De to første anbefalingen illustrerer poenget om at gruppen vel kan sies å ha en begrenset forståelse for den norske UHsektoren og rammene og ressursene en institusjon som HVO har. HUMEVALs fokus på hvordan Norge kan bygge fagmiljøer som produserer forskning av høy, internasjonal klasse er ikke veldig fruktbar eller mulig for HVOs arbeide for å heve forskningen. Men selv om HVO har begrensede ressurser, er det viktig å se på hvordan høgskulen kan støtte og hjelpe forskere, hvor av ganske mange også deltar på internasjonale arenaer og produserer forskning av høy klasse. Det er viktig å hjelpe disse å publisere på engelsk og på nivå 2. Et eget Ph.d.program for kulturmøte og satsning på postdoktorforskning er vanskelig å tenke seg skal kunne skje. Men det utfordrer fagene og avdelingene, å ha et bevisst forhold til rekruttering av stipendiater og karriereløpene disse skal ha, gjerne i Volda, etter avlagt doktorgrad. Det samme gjelder oppfordringen om at HVO skal aktivt utvikler planer for å få tak mer eksterne midler og for å få økte forskningsressurser. Selv om det siste er en del av det løpende utviklingsarbeidet og til dels blir adressert i utformingen av såkornmidler. Og også å tenke på hvordan forskningen som produseres kan gi nyttig kunnskap for beslutningstagere. 11