Her kan du lese meir om myrtype, historikk og danningsmåte, vegetasjon og dyreliv.
|
|
- Sigrun Mathisen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kloppemyrane naturreservat. Her kan du lese meir om myrtype, historikk og danningsmåte, vegetasjon og dyreliv. Sentrale delar av den vestre høgmyra. Foto: Johannes Anonby.
2 Laggen på søraustsida, sett i austleg retning. Til høgre ser ein fastmarka; til venstre byrjar høgmyra og kantskogen på den. Foto: Johannes Anonby.
3 Laggen på søraustsida, sett i vestleg retning. Biletet er teke på same stad som føregåande. Til høgre ser ein kantskogen på høgmyra; til venstre er laggen med flaskestorr og frodig oppslag av buskar. Foto: Johannes Anonby. Myrtype: Kloppemyrane er eit høgmyr-kompleks. Høgmyr er ei undergruppe av ombrotrof myr (dvs. nedbørsmyr). Karakteristisk for høgmyr er at torva over tid har bygd seg opp til eitt eller fleire kvelvde parti. Vatnet renn ikkje inn på desse kvelvingane, men frå dei, og samlar seg i fuktige sig attmed, såkalla lagg. Flatberg (1976) klassifiserte Kloppemyrane som atlantisk høgmyr, medan Moen & Olsen (1983) reknar myrkomplekset som ein mellomting mellom ekte høgmyr og atlantisk høgmyr. Langs ei ekte (også kalla klassisk) høgmyr dannar laggen eit veldefinert skilje mellom myr og fastmark, medan atlantisk høgmyr gjerne har fleire kvelvingar, og der skiljet mellom myr og fastmark er mindre tydeleg. Medan ei ekte høgmyr gjerne har ein karakteristisk kantskog ytst mot laggen, er atlantisk høgmyr normalt utan slik kantskog. Vidare har atlantisk høgmyr mindre regelmessige strukturar av tuer og høljer (søkka mellom tuene). Desse skilnadene har i stor grad klimatiske årsaker (i kystklima vert fastmarka lettare forsumpa, avrenning og vass-erosjon er større, og kjølige somrar gjer at trea ikkje trivst så godt på nedbørsmyr-torv). Av di høgmyrar krev relativt store og flate areal i låglandet, er det av naturen få av dei i Sogn og Fjordane, og dei vi har er små. Grovt kan ein sei at høgmyrar vert meir velutvikla og regelmessige di meir kontinentalt (innlandsprega) klimaet er. Skissene nedanfor er henta frå Moen & Olsen (1983).
4 Konsentrisk høgmyr (ei undergruppe av ekte høgmyr), sett frå sida og ovanfrå. Atlantisk høgmyr: Som skissene gjev eit vink om, kan det også vere topografiske årsaker til skilnaden mellom atlantisk og ekte høgmyr, då småkuperte kystlandskap gjev andre vilkår for myrdanning enn storskala-landskap med samanhengande og einsarta lausmassar, slik ein har meir av på Austlandet og i Sverige. Historikk og danningsmåte: Det er diverre ein feil i verneplanrapporten (Fylkesmannen nr ) når det står at myra ligg på ein breelvterrasse. Breelvterrassen byrjar først nokre hundre meter lenger aust. Medan breelvterrassen vart danna for rundt år sidan då breen låg like innanfor, og vart bygd opp til dåverande havnivå 70 moh, ligg Kloppemyrane ca. 50 moh. Denne grusflata er altså avsett av elva seinare, etter at landet hadde heva seg minst 20 m. Kloppemyrane ligg i ei markert fordjuping i grusflata, kanskje restar etter eit tidlegare elveløp. I byrjinga må dette ha vore ope vatn, truleg som ei bakevje i elva. Kloppemyrane er altså det ein kallar topogen myr (attgroingsmyr), dvs. at myra er danna ved attgroing av vassfylte fordjupingar i terrenget. Om ein gjer djupnesnitt i ei slik attgroingsmyr vil ein difor typisk finne lag med mudder nedst, avsette i vatn, men som lenger oppe går over i torv. Nærleiken til elva gjer det sannsynleg at ein også vil finne lag med sand og andre mineralmassar. Kva tid avsetjinga av organisk stoff (altså det første stadiet i myrdanninga) byrja i dette tilfellet veit vi ikkje, men det må altså ha skjedd lenge etter istida.
5 Utsnitt av økonomisk kartblad etter flyfotografering Symbola syner at myra i aust var grunn. Kartfigurar for myr er utheva med tjukk ytterstrek. Frå naturen av er myrkomplekset større enn det ein ser i dag, og som er verna. Gamle blad frå Økonomisk kartverk syner at myra strekte seg vidare mot nordaust opp mot riksvegen, der det no ligg ei avslutta bossfylling. Fyllinga av boss starta alt i 1955, men då Flatberg (1976) gjorde registreringane av verneverdige myrområde i 1971, vurderte han likevel myrkomplekset som urørt med unntak av vegen som kryssa myra, og restar av torvtekt heilt i vest. Om den delen av myra som no er vekk, skriv Flatberg at bortsett fra et minerotroft dråg på N-sida, så er dette området stort sett ombrotroft. Det skiller seg lite i struktur og artssammensetning frå de øvrige ombrotrofe arealene av myra. Truleg har ein vesentleg del av vatnet i det nemnde dråget kome frå fjellet ovanfor. Vass-strøyminga i myrkomplekset har over tid vorte endra som følgje av den gradvise framvoksteren av dei to høgmyr-kvelvingane (sjå flyfoto frå 1980). I og med at begge kvelvingane er relativt små i areal, er det neppe svært mykje nedbørsvatn som renn av dei. Det kan vere grunnen til at vi på mange strekningar ikkje finn nokon lagg i kanten mot fastmark. Såleis verkar det også sannsynleg at ein stor del av vatnet i det minerogene (jordvasspåverka) vass-siget nord og vest for den austre kvelvinga stammar frå tilsiget frå aust, som kjem ut under den tildekte bossfyllinga.
6 Utsnitt av flyfoto frå Myra på austsida av den kommunale vegen er på dette tidspunktet vekke (oppfylt). Dei to kvelvde høgmyrane er skjematisk synte med grøne ovalar, medan blå piler grovt syner vassrørsla. Frå tidleg på 1990-talet er det fylt ut masse også på vestsida av kommunevegen, der det i dag står nokre brakker og er lagra diverse reiskap. På nordsida av denne fyllinga går det innkomande vatnet gjennom jordvassmyr med tett skog av m.a. svartor, og lenger vest er det eit mosaikkarta mønster av fastmark og forsumpa furuskog. Den mest pedagogiske og tydelege laggen i dette naturreservatet (og kanskje heile Sogn og Fjordane?) finn ein difor på sørsida av den austre kvelvinga. Her ser ein tydeleg korleis høgmyra hevar seg over laggen, og korleis auka næringstilførsle og mineralisering av torva ut mot laggen gjev grunnlag for meir frodig skog (kantskog). Ein ser også korleis vegetasjonen i sjølve laggen (m.a. flaskestorr) ber bod både om jamt stort tilsig av vatn, og at dette vatnet er jordvasspåverka (i og med at det kjem både frå høgmyra og fastmarka). Det er usikkert i kva grad laggen også får vatn frå bossfyllinga oppstraums. Omtalen hjå Flatberg kan tyde på at det vatnet i sin heilskap følgjer (eller følgde?) nordsida av høgmyra, men det er mogleg at noko også deler seg av mot sørsida. Mengda av vatn i laggen kan tyde på det. Eit vanskeleg spørsmål er om fyllinga har endra på strøymingsmønsteret, anten ved at lettdrenerte, mineralske fyllmassar har trykt saman underliggjande torv, eller at fyllinga verkar til å leie jordvatn ut på tidlegare nedbørsmyr. Vegetasjon: Vegetasjonstypane på høgmyr (dvs. sjølve dei kvelvde partia) skil seg ikkje frå det ein finn på anna nedbørsmyr. Det som er avgjerande, derimot, er graden av tuestruktur, og klimaet. Vegetasjonen på tuer og i høljer (fordjupingane mellom tuene på ei nedbørsmyr) er svært ulik.
7 På myrar med velutvikla tuestruktur (slik som Kloppemyrane) oppstår ein fin småskalamosaikk av vegetasjontypar frå tue, til fastmatte, til mjukmatte og til lausbotn, kanskje innanfor ein og same kvadratmeter. Andre nedbørsmyrar kan vere nesten jamne (og såleis meir einsarta) i overflata. Slike skilnader er resultat av ei rekkje faktorar som varierer frå myr til myr, slik som nedbørsmengd, sommarvarme, snødekke, frostpåverknad, fall, og også kva artar som veks der. Medan torvmose-artane i høljene veks raskare enn dei på tuene dersom dei får nok vatn, er artane på tuene betre tilpassa til å overleve tørkeperiodar. Tidlegare trudde ein at fordelinga av tuer og høljer var i stadig endring, men no er oppfatninga heller at tuene kan ta svært lang tid å utvikle, og at strukturane difor kan vere svært gamle. I Kloppemyrane utgjer tuene ca 2/3 av nedbørsmyr-arealet, med fast- og mjukmatter som eit nettverk mellom tuene. Påverknad frå elva når vassføringa er stor har vore føreslege som forklaring på den kraftige tuestrukturen, men om dette er tilfelle, er ikkje påverknaden av mineralhaldig vatn stor nok til å gje synlege utslag på artssamansetnaden i høljene. Planteliv i tuer på nedbørsmyr gjev pussige døme på samarbeid mellom konkurrentar: Det er ei hard tevling mellom dei einskilde torvmose-skota, der dei som sakkar akterut i voksteren vil døy. Samstundes er dei alle avhengige av å vekse i tett formasjon for å halde på vatnet, og eit skot som freista å stikke av frå dei andre, ville raskt tørke ut. Mellom små furutre og torvmosane er det ei hard, men assymetrisk tevling: All mineralnæring kjem med nedbøren, og torvmosane forsyner seg først av det vesle som er, då dei tek opp næringa i toppen av skotet, slik at det er lite som siv ned til røtene til furua. Nyspirte furuplantar vert lett overvaksne og drepne av torvmosane, men om treet klarer å verte stort, vil det ta lys frå mosane og dekkje dei med strø. Lyng og tre er avhengige av tuene for å få nok luft til røtene så dei ikkje druknar; samstundes er det mogleg at røtene er med på å armere tuene og med det sikre livsmiljøet for dei tuedannande torvmosane. I Kloppemyrane dominerer vanleg gråmose i tuene, som også har innslag av kysttorvmose. Dette er typisk for myrar i eit breitt belte langs kysten. Markerte innslag av rusttorvmose og lav-arten kvitkrull er derimot eit austleg (innlands-) trekk, og vegetasjonen vitnar såleis om at området klimatisk står i ei mellomstilling (jf. at vegetasjonsatlaset til Moen, 1998, syner ei isolert øy med berre svakt oseanisk klima i området Sandane-Breim). Dei jordvassprega (minerotrofe) myrpartia i Kloppemyrane, det vil i praksis seie systemet av lagg i vid forstand, er nesten fullstendig dekte med skog og kratt. Dette vert gjerne omtalt som sumpskog, noko som eigentleg er feil, i og med at sumpskog føreset sumpjord, altså mineraljord. Den frodige lauvskogen med bjørk og svartor der vatnet kjem inn i reservatet frå aust har torvdjupner oppi eit par meter, og kan klassifiserast som intermediær myr med skog og kratt ( L1 i systemet til Fremstad, 1996). I røynda er det ofte lite skilnad mellom vegetasjonen i sumpskog og skogsett myr, dvs. at plantane ikkje skil så mykje på om mineralnæringa finst som faste mineral eller som oppløyste næringssalt. Også fysisk går desse typane over i kvarande, i det torvlaget vert tynnare og sterkare omdanna når ein går frå lagg til fastmark. Lengst nord i reservatet inngår øyar med blåbærfuruskog i mosaikk med meir fuktige og forsumpa typar av furuskog, og med ulike overgangsformer. Planteartar i Kloppemyrane naturreservat (etter Flatberg, 1976) Tre, buskar og lyng (forveda plantar): Alnus glutinosa Svartor
8 Alnus incana Andromeda polifolia Betula pubescens Calluna vulgaris Juniperus communis Myrica gale Oxycoccus microcarpus Pinus sylvestris Frangula alnus Salix aurita Sorbus aucuparia Vaccinium myrtillus Vaccinium uliginosum Vaccinium vitis-idaea Comarum palustre Cornus suecica Drosera rotundifolia Galium palustre Gymnocarpium dryopteris Melampyrum pratense Menyanthes trifoliata Potentilla erecta Trientalis europaea Gråor Kvitlyng Vanleg bjørk Røsslyng Einer Pors Småtranebær Furu Trollhegg Øyrevier Rogn Blåbær Blokkebær Tytebær Urter og urteaktige plantar: Myrhatt Skrubbær Rundsoldogg Myrmaure Fugletelg Stormarimjelle Bukkeblad Tepperot Skogstjerne Gras og grasaktige plantar: Agrostis canina Hundekvein Carex canescens Gråstorr Carex echinata Stjernestorr Carex magellanica Frynsestorr Carex nigra Slåttestorr Carex pauciflora Sveltstorr Carex rostrata Flaskestorr Deschampsia flexuosa Smyle Eriophorum vaginatum Torvull Glyceria fluitans Mannasøtgras Juncus filiformis Trådsiv Molinia caerulea Blåtopp Scirpus caespitosus Småbjønnskjegg Mosar: Bladmosar: Aulacomnium palustre Myrfiltmose Dicranum scoparium Ribbesigd Dicranum undulatum = Dicranum polysetum Hylocomium splendens Etasjemose Myrsigdmose = Krussigd
9 Pleurozium schreberi Furumose Ptilium crista-castrensis Fjørmose Racomitrium lanuginosum Heigråmose Mosar: Torvmosar: Sphagnum angustifolium/fallax Klubbe-/broddtorvmose Sphagnum annulatum Pisktorvmose Sphagnum cuspidatum Vasstorvmose Sphagnum fuscum Rusttorvmose Sphagnum girgensohnii Grantorvmose Sphagnum imbricatum, dvs. truleg Sphagnum austinii Sphagnum magellanicum Kjøtt-torvmose Sphagnum majus Lurvtorvmose Sphagnum nemoreum Furutorvmose Sphagnum papillosum Vortetorvmose Sphagnum rubellum Raudtorvmose Sphagnum tenellum Dvergtorvmose Sphagnum warnstorfii Rosetorvmose Kysttorvmose (med atterhald pga. beskriving av ny art etter at registreringa vart gjort) Bazzania trilobata Mosar: Levermosar: Storstylte Lav-artar i Kloppemyrane naturreservat (etter Flatberg, 1976) Cladonia stellaris Kvitkrull Icmadophila ericetorum Torvmoselav Det kan ofte vere mange ulike lav-artar på tuer i nedbørsmyr, og i røynda er det difor truleg langt fleire enn dei to som er lista. I tillegg kjem lav på trea, både i skog og på myr, og lav på fastmark i skogen. Også for plantar er det temmeleg sikkert mykje som manglar på at lista er komplett. Dyreliv: Dyrelivet i Kloppemyrane naturreservat har ikkje vore undersøkt, men ut i frå generell kunnskap kan ein seie følgjande: Fuglar er ei gruppe som krev store areal. Eit myrområde vil difor ofte måtte ha ein viss storleik for at særskilde myr- og våtmarksfuglar skal trivast der. Variasjonsrikdomen, og kombinasjonen av myr, ope vatn, skog og kratt, m.m. er også viktig for fuglane. Det har synt seg at artsmangfaldet av fuglar på myr i Skandinavia aukar di lenger nord ein kjem, noko som verkar pussig ut i frå at somrane vert kortare og kaldare, men det kan forklarast med at myrområda utgjer større areal og har større variasjonsrikdom nordover. Eit lite myrområde som Kloppemyrane, som ikkje har nemnande ope vatn utanom sjølve elva, vil difor venteleg ikkje ha så mange spesielle myr-artar av fugl, men heller artar som trivst i skogkantar, glissen skog og kratt. Insekt kan i langt større grad enn fuglar leve på små areal, og venteleg ville ei undersøking på Kloppemyrane gje ei lang rekkje med artar knytte til myr,
10 og der ein ville sjå store skilnader i artsutvalet mellom nedbørsmyrane og dei jordvasspåverka myrskogpartia. Også for insekt har det rett nok synt seg at eit område huser færre artar dersom livsmiljøa er små og spreidde enn om dei hadde utgjort større og samanhengande areal. At det er så lite nedbørsmyr i låglandet i fjordstroka, kan såleis gjere at det er færre av spesialiserte artar ein kan vente å finne på Kloppemyrane. Av andre virvellause dyr er det mange grupper som kan ha stort artsmangfald på myr. Sjølv om den biologiske produksjonen på nedbørsmyr er låg, og torvmose er dårleg som næring, kan ein til gjengjeld få ei rekkje artar som har spesialisert seg på dei spesielle livsmiljøa. Mellom anna finn ein eit stort mangfald av hjuldyr (Rotifera), der mange er nedbørsmyr-spesialistar. I tillegg til dei fascinerande bjørnedyra (Tardigrada) har myrar eit yrande liv av ørsmå nematodar og enchytraeider, altså det ein grovt kan kalle makk. I og med at det verkeleg store artsmangfaldet på ei myr truleg ligg blant dei virvellause dyra, er det her innsatsen på nye artsregistreringar i stor grad bør leggjast, med mykje uoppdaga som ligg og ventar.
Vedlegg 3 a Prosent dekning - Kloppemyrane ombrotrof aust ombrotrof vest kant vest kant aust skog søraust i skog søraust ii "sumpskog" blokk 1 1 1 1
Vedlegg 3 a Prosent dekning - Kloppemyrane ombrotrof aust ombrotrof vest kant vest kant aust skog søraust i skog søraust ii "sumpskog" blokk 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 4 4 4 4 5 5 5 5 5 6 6 6 6 6
DetaljerÅkvikmyra, Vefsn kommune
Ecofact rapport 115 Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-113-7 Ecofact rapport 115 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel, G.-A. og Arnesen, G.:
DetaljerFRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 2. september 2013 NVE FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs mesteparten av den planlagde utbyggingsstrekninga 24.8.2013. Vi har ei klart anna oppfatning
DetaljerBiologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad
Biologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad Ronja Zierenberg 3801 Bø i Telemark 2012 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Fakta... 3 Sammendrag... 4 Innledning... 4 Metode... 4 Klassifisering
DetaljerTingvoll, Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1. Viser til brev av , sak 2016/19-2
Tingvoll, 21.7.2016 Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1 Viser til brev av 4.7.2016, sak 2016/19-2 Vi merker oss at kommunen i alle fall har undersøkt Artskart og Naturbase for å gjere
DetaljerLifjell. Tomas Wiig Johannessen. 3801 Bø i Telemark
Lifjell Biologisk mangfold Østlikollen og Haraldskår Tomas Wiig Johannessen 3801 Bø i Telemark Januar 2014 Innhold Innledning... 3 Sammendrag... 4 Metode... 5 Influenseområde... 6 Eksisterende anlegg ved
DetaljerEcofact Nord AS Side 1 Botaniske kartlegginger ved Åkvik i Vefsn kommune
Botaniske kartlegginger ved Åkvik i Vefsn i forbindelse med ny trasé for Europavei 6 Ecofact rapport 45-2009 Ecofact Nord AS Side 1 FORORD På oppdrag fra Statens vegvesen Region Nord har Ecofact Nord AS
DetaljerFaun notat Slåttemyr i Støyldalen, Nissedal kommune
Vår dato.: 4.8.2014 Dykkar dato: 25.6.2014 Vår ref.: HK Dykkar ref.: Lars Ole Thunold Faun notat 4-2014. Slåttemyr i Støyldalen, Nissedal kommune Oppdragsgjevar: Skagerrak Kraft AS 1. Konklusjon Det finst
DetaljerNINA Minirapport 343. Utvidelse av planlagt Andmyran Vindpark, Andøy kommune supplerende vegetasjonsundersøkelser. Jarle W. Bjerke
Utvidelse av planlagt Andmyran Vindpark, Andøy kommune supplerende vegetasjonsundersøkelser Jarle W. Bjerke Bjerke, J.W. 2011. Utvidelse av Andmyran Vindpark, Andøy kommune. Supplerende vegetasjonsundersøkelser
DetaljerBiologisk mangfold analyse
Biologisk mangfold analyse Detaljreguleringsplan: Hovsdalen, Valle kommune Naturforvalter Trond Ansten, Aug. 2015 Plankontoret Hallvard Homme AS, Prosjektnr. 1982 Biologisk mangfold rapport; Hovsdalen
DetaljerKartlegging av natur ved Øydingen skiferbrudd
Kartlegging av natur ved Øydingen skiferbrudd Stig Tronstad og Tor Kvam 1 Referat På oppdrag fra Snåsa naturstein AS som planlegger uttak av stein fra Øydingen skiferbrudd til bruk ved tørrmuring er vegetasjon,
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerMuggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve
NOTAT Siri Bøthun Naturforvaltning Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve Notat frå synfaring 21. nov. 2014, førehandskartlegging Siri Wølneberg Bøthun september 2013 NOTAT 26.11.2014 12.09.2013
DetaljerNATURVERNFORBUNDET I SOGN OG FJORDANE
NVE, Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Dykkar dato: 12.01.2015. Vår dato: 18/4.2015 FLEIRE SØKJARAR- SØKNADER OM LØYVE TIL Å BYGGJE 7 SMÅKRAFTVERK I AURLAND,VIK, HØYANGER OG BALESTRAND KOMMUNAR Merknad
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerNaturvernforbundet sin representant har sett på areala det er søkt om dyrking av, og elles dei dyrka areala som ligg mellom.
Tingvoll, 6.1.2018 Tingvoll kommune FRÅSEGN - NYDYRKING Vi viser til dykkar ref. 2017/1432. Naturvernforbundet sin representant har sett på areala det er søkt om dyrking av, og elles dei dyrka areala som
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerMåslia naturreservat Slåttemyrer ved Helgestølen og Villastølen
Måslia naturreservat Slåttemyrer ved Helgestølen og Villastølen Miljøfaglig Utredning, notat 2016 N48 Dato: 12.12.2016 Notat 2016-N48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS www.mfu.no Oppdragsgiver:
DetaljerSKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --
SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om
DetaljerFramlegg til verneplan for myr i Sogn og Fjordane
Framlegg til verneplan for myr i Sogn og Fjordane Rapport nr. 4 2001 ISBN 82-91031-84-3 ISSN 0803-1886 1 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste representant i
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.
Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av
DetaljerRossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3)
Rossafjellet Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 61201 Naturtype: Kystfuruskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A1) Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Beskrivelse
DetaljerNATURTYPELOKALITET/NØKKELBIOTOP KJØLLIA I TINGVOLL HOGST OG AVGRENSING
Tingvoll, 16. mai 2012 Tingvoll kommune NATURTYPELOKALITET/NØKKELBIOTOP KJØLLIA I TINGVOLL HOGST OG AVGRENSING Naturvernforbundet i Tingvoll blei tilfeldig klar over for ei tid sidan at det 24.10.2008
DetaljerDigresmyra i Trondheim
Dag-Inge Øien Rapport botanisk serie 2011-6 Digresmyra i Trondheim Botanisk mangfold, tilstand og verdi NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Det skapende universitet Norges
DetaljerFRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 3. september 2013 NVE FRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått ein mindre bit av den planlagde utbyggingsstrekninga 24.8.2013. Sjølv om vi ikkje gikk så
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.
Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2017
Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerVegetasjonsregistreringar i Smela vindpark, byggetrinn 1
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Botanisk notat 20024 Vegetasjonsregistreringar i Smela vindpark, byggetrinn 1 DagInge Øien Trondheim, august 2002 Oppdragsgjevar: Statkraft
DetaljerRUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING
Tingvoll, 29. april 2016 Møre og Romsdal fylke RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Naturvernforbundet har blitt merksame på at det
DetaljerMineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.
Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald
DetaljerRAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017
RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 OPPDRAGET Vi vil takke Faun AS v/ Tor Gunnar Austjord for oppdraget. Oppdraget var å gjennomføre beitetaksering av eit område på Momrak/Stavdalen på 5 dekar (daa).
DetaljerVegetasjonsutviklingen etter skogbrannen i Hopsfjellet Naturreservat, Sveio kommune, i perioden 1992-2008
MVA-rapport 1/2009 Vegetasjonsutviklingen etter skogbrannen i Hopsfjellet Naturreservat, Sveio kommune, i perioden 1992-2008 Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Hordaland Institusjon Fylkesmannen i Hordaland,
DetaljerFlaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46
Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5700 Voss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHALD 1 Samandrag s 1 2 Innleiing s 2 3 Regelverk s 23 4 Vurdert område
DetaljerReguleringsplan FV57 Storehaug- Hjelmeland Input til planprogram geoteknikk
Til: Fra: Arne Kringlen Linn Grepstad Nes Dato 2016-06-28 Reguleringsplan FV57 Storehaug- Hjelmeland Input til planprogram geoteknikk Innleiing Gaular kommune har engasjert Norconsult til å utarbeide eit
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2015
Rapport om målbruk i offentleg teneste 21 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 4 Nettsider... 4 Figur 1 Nynorskdel på statlege nettsider, i
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerFRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 5. mars 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE Viser til dykkar ref. 2008/5281/KJLY/432.4 Naturvernforbundet kjenner
DetaljerKvernåe naturområde i tekst og bilete
Vedlegg 1 Kvernåe naturområde i tekst og bilete av Øyvind Nordli foto: ØN 2. juli 2007 Kvernåe naturområde innheld ikkje mindre enn to strandliner frå siste isavsmelting og dertil særmerkte daudis-groper.
DetaljerKart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512
Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området
DetaljerRapport - Biologisk mangfald
Rapport - Biologisk mangfald, Odda kommune: Plan-ID: 2016002 Tabellen under viser funn av dominerande artar i planområdet 2016002. Registreringa vart føreteke under ekskursjon 21. juni 2016. ligg i subalpin
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2018
Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerKommuneplan i Førde kommune - motsegn til utbyggingsområde for fritidsbustader BFR1-3 Digernes Bruland.
Statsråden Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen 2 6863 LEIKANGER Deres ref Vår ref Dato 15/3136-12 18.12.2015 Kommuneplan i Førde kommune - motsegn til utbyggingsområde for fritidsbustader BFR1-3
DetaljerSjutoppsturen FAKTA OVERSIKTSKART LØYPESKILDRING
Sjutoppsturen FAKTA Startpunkt: Rosenlund Trimpoeng: 4 + 3 + 10 + 3 + 5 = 25 Målstad: Rosenlund Høgdeendring totalt: + 1007 m, - 1007 m Trimpostar på turen: Kletten, Kulen, Total løypelengd: 15 km Rinden,
DetaljerÅ løyse kvadratiske likningar
Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit
DetaljerKlimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter
Klimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter H. Thørring 1, L. Skuterud 1, E. Steinnes 2 1 Statens Strålevern, 2 NTNU Miljø2015, 18.11.2008 Innledning Denne presentasjonen
DetaljerJohn Bjarne Jordal, Kristin Wangen og Kristian Hassel
John Bjarne Jordal, Kristin Wangen og Kristian Hassel Analyser av overvåkingsfelt for praktdraugmose Anastrophyllum donnianum, nipdraugmose Anastrophyllum joergensenii og torntvebladmose Scapania nimbosa
DetaljerKompetansearbeidsplassar i Hordaland
Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland
DetaljerVurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.
Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar
DetaljerVOLLASETRA UTTAK AV TORV
Side 1 Tingvoll, 02. oktober 2015 Verneområdestyret for Trollheimen VOLLASETRA UTTAK AV TORV I samband med siste slåtteøkta var Naturvernforbundet ved Øystein Folden på Vollasetra den 24.9.2015. Då registrerte
Detaljer4.) Stedsanalyse. I denne analysen er Fotlandsvåg sentrum undersøkt i tre forskjellige rom : orienteringsrommet, hugsrommet og identifikasjonsrommet.
4.) Stedsanalyse 4.1.)Innleiing Planområdet ligg midt i Fotlandsvåg sentrum. Sentrumsområdet er naturleg definert av landskapet og hovudvegane, i området rundt vågen. (Sjå meir om definering av sentrum
DetaljerDette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:
Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret
DetaljerE39 Stord Os Kommunedelplan med konsekvensutgreiing
Statens vegvesen NOTAT E39 Stord Os Kommunedelplan med konsekvensutgreiing Fagtema - Støy Dato: Juni 2016 Innhald Støy-KU E39 Stord-Os... 2 Prissett konsekvens... 7 Støy ved realisering av prosjektet...
DetaljerDispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.
Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51
DetaljerBeitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag
Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe
DetaljerI denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerVOLLASETRA I SUNNDAL
VOLLASETRA I SUNNDAL Side 1 Skjøtsel 2012 Denne rapporten er ein oppfølgjer av ein liknande rapport frå 2011 og bygger direkte på denne. Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei i 2012
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerKartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold
Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan
Detaljer3.3 Oversikt over ulike hovudalternativ
15 3.3 Oversikt over ulike hovudalternativ Alternativ 0 (Bømlopakken) Ekornsæter Vegutbetringar spesifisert i Bømlopakken: Utbetring av dagens vegar på strekningar med dårleg standard på : - 3,0 km - Ekornsæter
DetaljerOmanalyser av faste prøveflater i Garbergmyra naturreservat 2003
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Botanisk notat 2003-5 Omanalyser av faste prøveflater i Garbergmyra naturreservat 2003 Anders Lyngstad og Dag-Inge Øien Trondheim, oktober
DetaljerOppdragsgiver: Lærdal kommune Rammeavtale Lærdal Reguleringsplan for Håbakken Næringspark Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 6063-02 Rammeavtale Lærdal Reguleringsplan for Håbakken Næringspark Dato: 01.04.2017 Skrevet av: Mikkel Svanevik Kvalitetskontroll: Fabian Tapia NOTAT FLAUM- OG VASSLINJEBEREKNING
DetaljerMange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring
// Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma
DetaljerVurdering av lausmassestabilitet og snøskredfare ved Fosslid (gbnr. 137/200 m.fl.), Valestrandsfossen, Osterøy kommune
Sunnfjord Geo Center AS Villabyen 3 6984 Stongfjorden Tlf.: 577 31 900 Mob: 982 25 951 E-post: post@sunnfjordgeocenter.no Organisasjonsnr.: 998 899 834 MVA ARD arealplan AS v/ Lene Lindhardt Hammer Nygårdsgaten
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
DetaljerKlimatilpassing og naturforvaltning
Klimatilpassing og naturforvaltning Om endringar i natur og naturmiljø Utfordringar for kommunane sitt arbeid med naturforvaltning Eline Orheim, assisterande fylkesmiljøvernsjef «Klimaendringane vil kunne
DetaljerPraktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland
Praktisk om nydyrking Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland Rollefordeling Vanlegvis er dyrkingsarealet ferdig godkjent når vi kjem inn. Vi har i sjeldne tilfelle vore med å lage til søknad om få godkjent
Detaljer6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12
6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval
DetaljerMøteinnkalling. Arbeidsutvalg for Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 14.08.2014 Tidspunkt: Arbeidsutvalg for Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre E-postbehandling Viser til vedlagt sak. På grunn av behov for rask oppfølging vert
DetaljerRegistrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll
Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund
DetaljerGrøne punkt. Områdeplan for Knarvik sentrum LINDÅS KOMMUNE. Plan ID 1263-201002. Dato: 03.06.2014. Vedteken av kommunestyret 18.06.
LINDÅS KOMMUNE Områdeplan for Knarvik sentrum Plan ID 1263-201002 Vedlegg B: Grøne punkt Dato: 03.06.2014 Vedteken av kommunestyret 18.06.2015, sak 59/15 Grøne punkt KVA ER GRØNE PUNKT? Sentrumsplanen
Detaljerstyrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle.
Gode landsmøte! Takk for eit år med mykje godt samarbeid og mange gode idear. Norsk Målungdom er i høgste grad ein tenkjande organisasjon, og denne perioden har me nytta mykje tid på å utfordra det etablerte.
DetaljerVurdering av flaumfare langs delar av Hatledalselva i Dale, Fjaler kommune; Oppsummering
SGC Geofare AS v/ Einar Alsaker Rådgjevar geologi Villabyen 6984 Stongfjorden Tlf.: 982 25 951 E-post: Einar@SGCas.no Organisasjonsnr.: 998 899 834 MVA Landskapsarkitekt Hanne Karin Tollan Postboks 585
DetaljerRAPPORT FRÅ KULTURMINNEREGISTRERING. Naustholmen Gnr/bnr 27/86. Flora KOMMUNE
RAPPORT FRÅ KULTURMINNEREGISTRERING Naustholmen Gnr/bnr 27/86 Flora KOMMUNE Kommune: Flora Gardsnamn: Florøen Gnr/Bnr: 27/86 Tiltakshavar: Adresse: Fjord Base AS Botnaneset 24, 6900 Florø Namn på sak:
DetaljerMEDBORGERNOTAT. «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Universitetet i Bergen August 2017
MEDBORGERNOTAT #7 «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Ei oversikt over spørsmåla i «Meningsfelle-testen» I samarbeid
DetaljerSØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD
LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid
DetaljerKLAGE VEDTAK OM SKOGSVEG - RAKSTANG
Tingvoll, 20. juni 2013 Tingvoll kommune KLAGE VEDTAK OM SKOGSVEG - RAKSTANG Viser til arkivnr. 2012/1240, vedtak av 28.05.2013, som vi mottok 31.5.2013. Naturvernforbundet klager med dette på vedtaket.
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
DetaljerOsterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER
Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER 1 Reguleringsplan for Bruvik sentrum, del aust på g.nr.153, Osterøy kommune Reguleringsplan utarbeidd av : FORTUNEN AS v/
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerBustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
DetaljerBiletbruk på nettet 1 2
Innleiing Denne vesle rettleiinga vil syne deg ein arbeidsflyt for å tilretteleggje bilete for publikasjon på internett. Desse operasjonane fordrar bruk av eit bilethandsamingsprogram. Slike er det mange
DetaljerSvarteliåsmyra naturreservat forslag til forvaltingsplan
forslag til forvaltingsplan Miljøfaglig Utredning Rapport 2006:xx FORSLAG TIL FORVALTINGSPLAN Miljøfaglig Utredning Rapport 2006:xx Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:xx Utførande institusjon: Miljøfaglig
DetaljerSpråkstatistikk for departementa for 2009
Kulturdepartementet 30. mars 2010 Språkstatistikk for departementa for 2009 Det er fastsett i 1 i forskrift til lov om målbruk i offentleg teneste at Kulturdepartementet skal føra tilsyn med gjennomføringa
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2015 var 516 (snittvekt 5,1 kg). I 2015 vart det fanga 967 laks (snittvekt 5,6 kg; figur 1, stolpar). Sidan 2009 har
DetaljerMINNELUND NORD ETNEDAL - FLEIRE FORSLAG - UTDJUPING
Oppdragsgiver: Oppdrag: 601523-01 Nord - Etnedal kyrkjegard - utviding Detaljprosjekt Dato: 10.02.2017 Skrevet av: Marianne Laa Kvalitetskontroll: ek MINNELUND NORD ETNEDAL - FLEIRE FORSLAG - UTDJUPING
DetaljerREFERAT FRÅ SYNFARING MØRKRIDSDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - YNSKJE
BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Strynefjellet landskapsverneområde Mysubytta landskapsvernområde Høydalen landskapsvernområde Mørkridsdalen landskapsvernområde Vigdalen landskapsvernområde Høyrokampen naturreservat
DetaljerSkoglaus kyst kledd i purpur
Fakta om kystlynghei Skoglaus kyst kledd i purpur Kystlynghei er beitemark dominert av røsslyng, som får sterk purpurfarge under bløminga på seinsommaren. Kysten har så milde vintre at husdyra kan beite
DetaljerKommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune
29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:
DetaljerVåreng i Tingvoll kommune
Våreng i Tingvoll kommune Rapport om ein slåtteenglokalitet. Folden grønt og plan Slåttemarksteigen Våreng i Reitvegen 35 ligg høveleg på utstilling i vegkanten. Såleis er denne observert meir og mindre
Detaljer1. Eg legg ut ei blå linje som er visuelt fatteleg, eit eige uttrykk som er aktivt mot landskapet, og som drar til seg blikket og interessa.
Prosjektbeskriving for Husøy Kort versjon Status: Husøy har ein fantastisk natur som er både røff og monumental samtidig som den er småkupert, menneskenær i småskalaen, variert og mystisk. I samtale med
DetaljerFuglestadelva, Hå kommune
Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane
DetaljerSOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE
SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE K U LT U R A V D E L I N G A RA P P O RT F R Å K U LT U R M I N N E R E G I S T R E R I N G R EGULERINGSPL AN R INDEBOTN G NR /B NR 19/1, 19/44, 64/5 SOGNDAL KOMMUNE Utsyn
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerBergskjeringskartlegging
Region vest Ressursavdelinga Geo- og skredseksjonen 4.4.2016 Bergskjeringskartlegging Tilstandsregistrering av bergskjeringar i Region vest Ressursavdelinga Nr.30054-GEOL-1 Njål Farestveit Region vest
DetaljerTvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova
Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova Vedtaksdato: 27.01.2016 Ref. nr.: 15/43233 Saksbehandlar: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 07/16 I TVISTELØYSINGSNEMNDA Tvisteløysingsnemnda heldt møte torsdag 21.
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.
DetaljerInnhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt
Innhaldsliste 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Sidetal Innleiing 3 Helsetvatnet 3 Insekt i Helse tvatnet 4 Planter i og ved Helsetvatnet 6 Fisk i Helsetvatnet 7 Fisk og ph 8 Kva kvalitet
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerSamarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet. arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE
Samarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE 2012 13 SAMARBEIDSUTVALET Samarbeidsutvalet er samansett av 6 medlemar, 2 valde av foreldre, 2 valde av
DetaljerStranda kommune Næring og teknisk
Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale
Detaljer