Her kan du lese meir om myrtype, historikk og danningsmåte, vegetasjon og dyreliv.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Her kan du lese meir om myrtype, historikk og danningsmåte, vegetasjon og dyreliv."

Transkript

1 Kloppemyrane naturreservat. Her kan du lese meir om myrtype, historikk og danningsmåte, vegetasjon og dyreliv. Sentrale delar av den vestre høgmyra. Foto: Johannes Anonby.

2 Laggen på søraustsida, sett i austleg retning. Til høgre ser ein fastmarka; til venstre byrjar høgmyra og kantskogen på den. Foto: Johannes Anonby.

3 Laggen på søraustsida, sett i vestleg retning. Biletet er teke på same stad som føregåande. Til høgre ser ein kantskogen på høgmyra; til venstre er laggen med flaskestorr og frodig oppslag av buskar. Foto: Johannes Anonby. Myrtype: Kloppemyrane er eit høgmyr-kompleks. Høgmyr er ei undergruppe av ombrotrof myr (dvs. nedbørsmyr). Karakteristisk for høgmyr er at torva over tid har bygd seg opp til eitt eller fleire kvelvde parti. Vatnet renn ikkje inn på desse kvelvingane, men frå dei, og samlar seg i fuktige sig attmed, såkalla lagg. Flatberg (1976) klassifiserte Kloppemyrane som atlantisk høgmyr, medan Moen & Olsen (1983) reknar myrkomplekset som ein mellomting mellom ekte høgmyr og atlantisk høgmyr. Langs ei ekte (også kalla klassisk) høgmyr dannar laggen eit veldefinert skilje mellom myr og fastmark, medan atlantisk høgmyr gjerne har fleire kvelvingar, og der skiljet mellom myr og fastmark er mindre tydeleg. Medan ei ekte høgmyr gjerne har ein karakteristisk kantskog ytst mot laggen, er atlantisk høgmyr normalt utan slik kantskog. Vidare har atlantisk høgmyr mindre regelmessige strukturar av tuer og høljer (søkka mellom tuene). Desse skilnadene har i stor grad klimatiske årsaker (i kystklima vert fastmarka lettare forsumpa, avrenning og vass-erosjon er større, og kjølige somrar gjer at trea ikkje trivst så godt på nedbørsmyr-torv). Av di høgmyrar krev relativt store og flate areal i låglandet, er det av naturen få av dei i Sogn og Fjordane, og dei vi har er små. Grovt kan ein sei at høgmyrar vert meir velutvikla og regelmessige di meir kontinentalt (innlandsprega) klimaet er. Skissene nedanfor er henta frå Moen & Olsen (1983).

4 Konsentrisk høgmyr (ei undergruppe av ekte høgmyr), sett frå sida og ovanfrå. Atlantisk høgmyr: Som skissene gjev eit vink om, kan det også vere topografiske årsaker til skilnaden mellom atlantisk og ekte høgmyr, då småkuperte kystlandskap gjev andre vilkår for myrdanning enn storskala-landskap med samanhengande og einsarta lausmassar, slik ein har meir av på Austlandet og i Sverige. Historikk og danningsmåte: Det er diverre ein feil i verneplanrapporten (Fylkesmannen nr ) når det står at myra ligg på ein breelvterrasse. Breelvterrassen byrjar først nokre hundre meter lenger aust. Medan breelvterrassen vart danna for rundt år sidan då breen låg like innanfor, og vart bygd opp til dåverande havnivå 70 moh, ligg Kloppemyrane ca. 50 moh. Denne grusflata er altså avsett av elva seinare, etter at landet hadde heva seg minst 20 m. Kloppemyrane ligg i ei markert fordjuping i grusflata, kanskje restar etter eit tidlegare elveløp. I byrjinga må dette ha vore ope vatn, truleg som ei bakevje i elva. Kloppemyrane er altså det ein kallar topogen myr (attgroingsmyr), dvs. at myra er danna ved attgroing av vassfylte fordjupingar i terrenget. Om ein gjer djupnesnitt i ei slik attgroingsmyr vil ein difor typisk finne lag med mudder nedst, avsette i vatn, men som lenger oppe går over i torv. Nærleiken til elva gjer det sannsynleg at ein også vil finne lag med sand og andre mineralmassar. Kva tid avsetjinga av organisk stoff (altså det første stadiet i myrdanninga) byrja i dette tilfellet veit vi ikkje, men det må altså ha skjedd lenge etter istida.

5 Utsnitt av økonomisk kartblad etter flyfotografering Symbola syner at myra i aust var grunn. Kartfigurar for myr er utheva med tjukk ytterstrek. Frå naturen av er myrkomplekset større enn det ein ser i dag, og som er verna. Gamle blad frå Økonomisk kartverk syner at myra strekte seg vidare mot nordaust opp mot riksvegen, der det no ligg ei avslutta bossfylling. Fyllinga av boss starta alt i 1955, men då Flatberg (1976) gjorde registreringane av verneverdige myrområde i 1971, vurderte han likevel myrkomplekset som urørt med unntak av vegen som kryssa myra, og restar av torvtekt heilt i vest. Om den delen av myra som no er vekk, skriv Flatberg at bortsett fra et minerotroft dråg på N-sida, så er dette området stort sett ombrotroft. Det skiller seg lite i struktur og artssammensetning frå de øvrige ombrotrofe arealene av myra. Truleg har ein vesentleg del av vatnet i det nemnde dråget kome frå fjellet ovanfor. Vass-strøyminga i myrkomplekset har over tid vorte endra som følgje av den gradvise framvoksteren av dei to høgmyr-kvelvingane (sjå flyfoto frå 1980). I og med at begge kvelvingane er relativt små i areal, er det neppe svært mykje nedbørsvatn som renn av dei. Det kan vere grunnen til at vi på mange strekningar ikkje finn nokon lagg i kanten mot fastmark. Såleis verkar det også sannsynleg at ein stor del av vatnet i det minerogene (jordvasspåverka) vass-siget nord og vest for den austre kvelvinga stammar frå tilsiget frå aust, som kjem ut under den tildekte bossfyllinga.

6 Utsnitt av flyfoto frå Myra på austsida av den kommunale vegen er på dette tidspunktet vekke (oppfylt). Dei to kvelvde høgmyrane er skjematisk synte med grøne ovalar, medan blå piler grovt syner vassrørsla. Frå tidleg på 1990-talet er det fylt ut masse også på vestsida av kommunevegen, der det i dag står nokre brakker og er lagra diverse reiskap. På nordsida av denne fyllinga går det innkomande vatnet gjennom jordvassmyr med tett skog av m.a. svartor, og lenger vest er det eit mosaikkarta mønster av fastmark og forsumpa furuskog. Den mest pedagogiske og tydelege laggen i dette naturreservatet (og kanskje heile Sogn og Fjordane?) finn ein difor på sørsida av den austre kvelvinga. Her ser ein tydeleg korleis høgmyra hevar seg over laggen, og korleis auka næringstilførsle og mineralisering av torva ut mot laggen gjev grunnlag for meir frodig skog (kantskog). Ein ser også korleis vegetasjonen i sjølve laggen (m.a. flaskestorr) ber bod både om jamt stort tilsig av vatn, og at dette vatnet er jordvasspåverka (i og med at det kjem både frå høgmyra og fastmarka). Det er usikkert i kva grad laggen også får vatn frå bossfyllinga oppstraums. Omtalen hjå Flatberg kan tyde på at det vatnet i sin heilskap følgjer (eller følgde?) nordsida av høgmyra, men det er mogleg at noko også deler seg av mot sørsida. Mengda av vatn i laggen kan tyde på det. Eit vanskeleg spørsmål er om fyllinga har endra på strøymingsmønsteret, anten ved at lettdrenerte, mineralske fyllmassar har trykt saman underliggjande torv, eller at fyllinga verkar til å leie jordvatn ut på tidlegare nedbørsmyr. Vegetasjon: Vegetasjonstypane på høgmyr (dvs. sjølve dei kvelvde partia) skil seg ikkje frå det ein finn på anna nedbørsmyr. Det som er avgjerande, derimot, er graden av tuestruktur, og klimaet. Vegetasjonen på tuer og i høljer (fordjupingane mellom tuene på ei nedbørsmyr) er svært ulik.

7 På myrar med velutvikla tuestruktur (slik som Kloppemyrane) oppstår ein fin småskalamosaikk av vegetasjontypar frå tue, til fastmatte, til mjukmatte og til lausbotn, kanskje innanfor ein og same kvadratmeter. Andre nedbørsmyrar kan vere nesten jamne (og såleis meir einsarta) i overflata. Slike skilnader er resultat av ei rekkje faktorar som varierer frå myr til myr, slik som nedbørsmengd, sommarvarme, snødekke, frostpåverknad, fall, og også kva artar som veks der. Medan torvmose-artane i høljene veks raskare enn dei på tuene dersom dei får nok vatn, er artane på tuene betre tilpassa til å overleve tørkeperiodar. Tidlegare trudde ein at fordelinga av tuer og høljer var i stadig endring, men no er oppfatninga heller at tuene kan ta svært lang tid å utvikle, og at strukturane difor kan vere svært gamle. I Kloppemyrane utgjer tuene ca 2/3 av nedbørsmyr-arealet, med fast- og mjukmatter som eit nettverk mellom tuene. Påverknad frå elva når vassføringa er stor har vore føreslege som forklaring på den kraftige tuestrukturen, men om dette er tilfelle, er ikkje påverknaden av mineralhaldig vatn stor nok til å gje synlege utslag på artssamansetnaden i høljene. Planteliv i tuer på nedbørsmyr gjev pussige døme på samarbeid mellom konkurrentar: Det er ei hard tevling mellom dei einskilde torvmose-skota, der dei som sakkar akterut i voksteren vil døy. Samstundes er dei alle avhengige av å vekse i tett formasjon for å halde på vatnet, og eit skot som freista å stikke av frå dei andre, ville raskt tørke ut. Mellom små furutre og torvmosane er det ei hard, men assymetrisk tevling: All mineralnæring kjem med nedbøren, og torvmosane forsyner seg først av det vesle som er, då dei tek opp næringa i toppen av skotet, slik at det er lite som siv ned til røtene til furua. Nyspirte furuplantar vert lett overvaksne og drepne av torvmosane, men om treet klarer å verte stort, vil det ta lys frå mosane og dekkje dei med strø. Lyng og tre er avhengige av tuene for å få nok luft til røtene så dei ikkje druknar; samstundes er det mogleg at røtene er med på å armere tuene og med det sikre livsmiljøet for dei tuedannande torvmosane. I Kloppemyrane dominerer vanleg gråmose i tuene, som også har innslag av kysttorvmose. Dette er typisk for myrar i eit breitt belte langs kysten. Markerte innslag av rusttorvmose og lav-arten kvitkrull er derimot eit austleg (innlands-) trekk, og vegetasjonen vitnar såleis om at området klimatisk står i ei mellomstilling (jf. at vegetasjonsatlaset til Moen, 1998, syner ei isolert øy med berre svakt oseanisk klima i området Sandane-Breim). Dei jordvassprega (minerotrofe) myrpartia i Kloppemyrane, det vil i praksis seie systemet av lagg i vid forstand, er nesten fullstendig dekte med skog og kratt. Dette vert gjerne omtalt som sumpskog, noko som eigentleg er feil, i og med at sumpskog føreset sumpjord, altså mineraljord. Den frodige lauvskogen med bjørk og svartor der vatnet kjem inn i reservatet frå aust har torvdjupner oppi eit par meter, og kan klassifiserast som intermediær myr med skog og kratt ( L1 i systemet til Fremstad, 1996). I røynda er det ofte lite skilnad mellom vegetasjonen i sumpskog og skogsett myr, dvs. at plantane ikkje skil så mykje på om mineralnæringa finst som faste mineral eller som oppløyste næringssalt. Også fysisk går desse typane over i kvarande, i det torvlaget vert tynnare og sterkare omdanna når ein går frå lagg til fastmark. Lengst nord i reservatet inngår øyar med blåbærfuruskog i mosaikk med meir fuktige og forsumpa typar av furuskog, og med ulike overgangsformer. Planteartar i Kloppemyrane naturreservat (etter Flatberg, 1976) Tre, buskar og lyng (forveda plantar): Alnus glutinosa Svartor

8 Alnus incana Andromeda polifolia Betula pubescens Calluna vulgaris Juniperus communis Myrica gale Oxycoccus microcarpus Pinus sylvestris Frangula alnus Salix aurita Sorbus aucuparia Vaccinium myrtillus Vaccinium uliginosum Vaccinium vitis-idaea Comarum palustre Cornus suecica Drosera rotundifolia Galium palustre Gymnocarpium dryopteris Melampyrum pratense Menyanthes trifoliata Potentilla erecta Trientalis europaea Gråor Kvitlyng Vanleg bjørk Røsslyng Einer Pors Småtranebær Furu Trollhegg Øyrevier Rogn Blåbær Blokkebær Tytebær Urter og urteaktige plantar: Myrhatt Skrubbær Rundsoldogg Myrmaure Fugletelg Stormarimjelle Bukkeblad Tepperot Skogstjerne Gras og grasaktige plantar: Agrostis canina Hundekvein Carex canescens Gråstorr Carex echinata Stjernestorr Carex magellanica Frynsestorr Carex nigra Slåttestorr Carex pauciflora Sveltstorr Carex rostrata Flaskestorr Deschampsia flexuosa Smyle Eriophorum vaginatum Torvull Glyceria fluitans Mannasøtgras Juncus filiformis Trådsiv Molinia caerulea Blåtopp Scirpus caespitosus Småbjønnskjegg Mosar: Bladmosar: Aulacomnium palustre Myrfiltmose Dicranum scoparium Ribbesigd Dicranum undulatum = Dicranum polysetum Hylocomium splendens Etasjemose Myrsigdmose = Krussigd

9 Pleurozium schreberi Furumose Ptilium crista-castrensis Fjørmose Racomitrium lanuginosum Heigråmose Mosar: Torvmosar: Sphagnum angustifolium/fallax Klubbe-/broddtorvmose Sphagnum annulatum Pisktorvmose Sphagnum cuspidatum Vasstorvmose Sphagnum fuscum Rusttorvmose Sphagnum girgensohnii Grantorvmose Sphagnum imbricatum, dvs. truleg Sphagnum austinii Sphagnum magellanicum Kjøtt-torvmose Sphagnum majus Lurvtorvmose Sphagnum nemoreum Furutorvmose Sphagnum papillosum Vortetorvmose Sphagnum rubellum Raudtorvmose Sphagnum tenellum Dvergtorvmose Sphagnum warnstorfii Rosetorvmose Kysttorvmose (med atterhald pga. beskriving av ny art etter at registreringa vart gjort) Bazzania trilobata Mosar: Levermosar: Storstylte Lav-artar i Kloppemyrane naturreservat (etter Flatberg, 1976) Cladonia stellaris Kvitkrull Icmadophila ericetorum Torvmoselav Det kan ofte vere mange ulike lav-artar på tuer i nedbørsmyr, og i røynda er det difor truleg langt fleire enn dei to som er lista. I tillegg kjem lav på trea, både i skog og på myr, og lav på fastmark i skogen. Også for plantar er det temmeleg sikkert mykje som manglar på at lista er komplett. Dyreliv: Dyrelivet i Kloppemyrane naturreservat har ikkje vore undersøkt, men ut i frå generell kunnskap kan ein seie følgjande: Fuglar er ei gruppe som krev store areal. Eit myrområde vil difor ofte måtte ha ein viss storleik for at særskilde myr- og våtmarksfuglar skal trivast der. Variasjonsrikdomen, og kombinasjonen av myr, ope vatn, skog og kratt, m.m. er også viktig for fuglane. Det har synt seg at artsmangfaldet av fuglar på myr i Skandinavia aukar di lenger nord ein kjem, noko som verkar pussig ut i frå at somrane vert kortare og kaldare, men det kan forklarast med at myrområda utgjer større areal og har større variasjonsrikdom nordover. Eit lite myrområde som Kloppemyrane, som ikkje har nemnande ope vatn utanom sjølve elva, vil difor venteleg ikkje ha så mange spesielle myr-artar av fugl, men heller artar som trivst i skogkantar, glissen skog og kratt. Insekt kan i langt større grad enn fuglar leve på små areal, og venteleg ville ei undersøking på Kloppemyrane gje ei lang rekkje med artar knytte til myr,

10 og der ein ville sjå store skilnader i artsutvalet mellom nedbørsmyrane og dei jordvasspåverka myrskogpartia. Også for insekt har det rett nok synt seg at eit område huser færre artar dersom livsmiljøa er små og spreidde enn om dei hadde utgjort større og samanhengande areal. At det er så lite nedbørsmyr i låglandet i fjordstroka, kan såleis gjere at det er færre av spesialiserte artar ein kan vente å finne på Kloppemyrane. Av andre virvellause dyr er det mange grupper som kan ha stort artsmangfald på myr. Sjølv om den biologiske produksjonen på nedbørsmyr er låg, og torvmose er dårleg som næring, kan ein til gjengjeld få ei rekkje artar som har spesialisert seg på dei spesielle livsmiljøa. Mellom anna finn ein eit stort mangfald av hjuldyr (Rotifera), der mange er nedbørsmyr-spesialistar. I tillegg til dei fascinerande bjørnedyra (Tardigrada) har myrar eit yrande liv av ørsmå nematodar og enchytraeider, altså det ein grovt kan kalle makk. I og med at det verkeleg store artsmangfaldet på ei myr truleg ligg blant dei virvellause dyra, er det her innsatsen på nye artsregistreringar i stor grad bør leggjast, med mykje uoppdaga som ligg og ventar.

Vedlegg 3 a Prosent dekning - Kloppemyrane ombrotrof aust ombrotrof vest kant vest kant aust skog søraust i skog søraust ii "sumpskog" blokk 1 1 1 1

Vedlegg 3 a Prosent dekning - Kloppemyrane ombrotrof aust ombrotrof vest kant vest kant aust skog søraust i skog søraust ii sumpskog blokk 1 1 1 1 Vedlegg 3 a Prosent dekning - Kloppemyrane ombrotrof aust ombrotrof vest kant vest kant aust skog søraust i skog søraust ii "sumpskog" blokk 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 4 4 4 4 5 5 5 5 5 6 6 6 6 6

Detaljer

Åkvikmyra, Vefsn kommune

Åkvikmyra, Vefsn kommune Ecofact rapport 115 Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-113-7 Ecofact rapport 115 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel, G.-A. og Arnesen, G.:

Detaljer

Biologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad

Biologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad Biologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad Ronja Zierenberg 3801 Bø i Telemark 2012 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Fakta... 3 Sammendrag... 4 Innledning... 4 Metode... 4 Klassifisering

Detaljer

Kartlegging av natur ved Øydingen skiferbrudd

Kartlegging av natur ved Øydingen skiferbrudd Kartlegging av natur ved Øydingen skiferbrudd Stig Tronstad og Tor Kvam 1 Referat På oppdrag fra Snåsa naturstein AS som planlegger uttak av stein fra Øydingen skiferbrudd til bruk ved tørrmuring er vegetasjon,

Detaljer

Lifjell. Tomas Wiig Johannessen. 3801 Bø i Telemark

Lifjell. Tomas Wiig Johannessen. 3801 Bø i Telemark Lifjell Biologisk mangfold Østlikollen og Haraldskår Tomas Wiig Johannessen 3801 Bø i Telemark Januar 2014 Innhold Innledning... 3 Sammendrag... 4 Metode... 5 Influenseområde... 6 Eksisterende anlegg ved

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Rossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3)

Rossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Rossafjellet Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 61201 Naturtype: Kystfuruskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A1) Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Beskrivelse

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av

Detaljer

Vegetasjonsutviklingen etter skogbrannen i Hopsfjellet Naturreservat, Sveio kommune, i perioden 1992-2008

Vegetasjonsutviklingen etter skogbrannen i Hopsfjellet Naturreservat, Sveio kommune, i perioden 1992-2008 MVA-rapport 1/2009 Vegetasjonsutviklingen etter skogbrannen i Hopsfjellet Naturreservat, Sveio kommune, i perioden 1992-2008 Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Hordaland Institusjon Fylkesmannen i Hordaland,

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE

FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 5. mars 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE Viser til dykkar ref. 2008/5281/KJLY/432.4 Naturvernforbundet kjenner

Detaljer

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46 Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5700 Voss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHALD 1 Samandrag s 1 2 Innleiing s 2 3 Regelverk s 23 4 Vurdert område

Detaljer

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512 Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Innhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt

Innhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Innhaldsliste 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Sidetal Innleiing 3 Helsetvatnet 3 Insekt i Helse tvatnet 4 Planter i og ved Helsetvatnet 6 Fisk i Helsetvatnet 7 Fisk og ph 8 Kva kvalitet

Detaljer

Risingskurs Luster 2012

Risingskurs Luster 2012 Risingskurs Luster 2012 16.03.2012 Dette dokumentet er ein grov rekonstruksjon av føredraga og diskusjonane som gjekk under kurset i Marifjøra i mars. Illustrasjonar og fakta er henta frå dei ulike presentasjonane.

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Skoglaus kyst kledd i purpur

Skoglaus kyst kledd i purpur Fakta om kystlynghei Skoglaus kyst kledd i purpur Kystlynghei er beitemark dominert av røsslyng, som får sterk purpurfarge under bløminga på seinsommaren. Kysten har så milde vintre at husdyra kan beite

Detaljer

Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune

Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Vest-Agder fmvapostmottak@fylkesmannen.no 19. februar 2015 Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Vi viser til vedtak

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Ånstablåheia vindpark

Ånstablåheia vindpark Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 129 2006 Ånstablåheia vindpark Konsekvenser for flora og naturtyper Thomas Holm Carlsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00

Detaljer

VOLLASETRA I SUNNDAL

VOLLASETRA I SUNNDAL VOLLASETRA I SUNNDAL Side 1 Skjøtsel 2012 Denne rapporten er ein oppfølgjer av ein liknande rapport frå 2011 og bygger direkte på denne. Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei i 2012

Detaljer

Grøne punkt. Områdeplan for Knarvik sentrum LINDÅS KOMMUNE. Plan ID 1263-201002. Dato: 03.06.2014. Vedteken av kommunestyret 18.06.

Grøne punkt. Områdeplan for Knarvik sentrum LINDÅS KOMMUNE. Plan ID 1263-201002. Dato: 03.06.2014. Vedteken av kommunestyret 18.06. LINDÅS KOMMUNE Områdeplan for Knarvik sentrum Plan ID 1263-201002 Vedlegg B: Grøne punkt Dato: 03.06.2014 Vedteken av kommunestyret 18.06.2015, sak 59/15 Grøne punkt KVA ER GRØNE PUNKT? Sentrumsplanen

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i barskoger i Sør-Norge

Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i barskoger i Sør-Norge Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i barskoger i Sør-Norge Ingvar Stol Skogen dekker om lag 1/3 av Norge, og størstedelen av dette er boreal barskog i Sør-Norge. Barskogene kjennetegnes ved at de er litt

Detaljer

KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag

KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for analysen... 3 2 Metode... 3 2.1 Anvendte metoder og kilder:... 3 2.1.1 Kart over

Detaljer

SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE

SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE K U LT U R A V D E L I N G A RA P P O RT F R Å K U LT U R M I N N E R E G I S T R E R I N G R EGULERINGSPL AN R INDEBOTN G NR /B NR 19/1, 19/44, 64/5 SOGNDAL KOMMUNE Utsyn

Detaljer

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER 1 Reguleringsplan for Bruvik sentrum, del aust på g.nr.153, Osterøy kommune Reguleringsplan utarbeidd av : FORTUNEN AS v/

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Biletbruk på nettet 1 2

Biletbruk på nettet 1 2 Innleiing Denne vesle rettleiinga vil syne deg ein arbeidsflyt for å tilretteleggje bilete for publikasjon på internett. Desse operasjonane fordrar bruk av eit bilethandsamingsprogram. Slike er det mange

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

Svarteliåsmyra naturreservat forslag til forvaltingsplan

Svarteliåsmyra naturreservat forslag til forvaltingsplan forslag til forvaltingsplan Miljøfaglig Utredning Rapport 2006:xx FORSLAG TIL FORVALTINGSPLAN Miljøfaglig Utredning Rapport 2006:xx Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:xx Utførande institusjon: Miljøfaglig

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7 2 Innhald Forord.......... 4 1.0 Samandrag......... 5 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga..... 6 3.0 Området......... 7 4.0 Kulturhistorisk riss........ 8 4.1 Automatisk freda kulturminne...... 8 4.2

Detaljer

Vegetasjonskart for Norge basert på satellittdata

Vegetasjonskart for Norge basert på satellittdata Vegetasjonskart for Norge basert på satellittdata Delprosjekt 1: Klasseinndeling og beskrivelse av utskilte vegetasjonstyper Forfattere Bernt Johansen, Per Arild Aarrestad, Dag Inge Øien NORUT NINA - NTNU

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET.

VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET. Varsel: Kantklipping av kommunale vegar og plassar. Det vil foregå kantklipping frå 4. Juli og utover sommaren. VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Sjå adressatar Deres ref. Vår ref. Dato 12/3814-2 10.12.2012 Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Vi viser til vedtak

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF 1 INNHOLD OM RETTLEIAREN... 3 FUNKSJONANE PÅ «MIN SIDE»... 3 MINE SAKER...

Detaljer

G A M A L E N G K U L T U R

G A M A L E N G K U L T U R Norsk etnologisk gransking Emne nr. 12 Oktober 1948 G A M A L E N G K U L T U R Den gjennomgripande utviklinga i jordbruket dei siste mannsaldrane har ført med seg store omskifte når det gjeld engkulturen.

Detaljer

Terrengkalking av SKOG I Gran kommune,

Terrengkalking av SKOG I Gran kommune, Oppdragsrapport fra Skog og landskap 2/2010 Terrengkalking av SKOG I Gran kommune, OPpland, og Nannestad Kommune, Akershus, SØRØST-NORGE Vurdering av mulige effekter på skog- og myrvegetasjon av dolomittkalking

Detaljer

Informasjon og brukarrettleiing

Informasjon og brukarrettleiing Informasjon og brukarrettleiing Om kartløysinga Kartløysinga er tenarbasert. Alle operasjonar blir utførde av ein sentralt plassert tenar (server). Dette inneber at du som brukar berre treng å ha ein pc

Detaljer

Store dokument i Word

Store dokument i Word Store dokument i Word versjon 2007 av Kjell Skjeldestad Hjelp til betre organisering av skrivearbeidet august 2009 Ved skriving av store dokument er det viktig å få god oversikt over dei ulike delane av

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar i samband med reguleringsplan for Dørøya, Espevær, gnr. 146 bnr. 154 m.fl., Bømlo

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Deponifor lavtog middelaktivt radioaktivtavfall Konsekvensutredning:

Deponifor lavtog middelaktivt radioaktivtavfall Konsekvensutredning: Deponifor lavtog middelaktivt radioaktivtavfall Konsekvensutredning: miljø JørnThomassen(red.) NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING Deponi for lavt og middelaktivt radioaktivt avfall Konsekvensutredning:

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

Seterbebyggelse frå farne tider

Seterbebyggelse frå farne tider Seterbebyggelse frå farne tider Bruk og vedlikehald Utfordringer Arnt Magne Haugen, Riksantikvaren Flaksjølia, Venabygd Foto: Arnt Magne Haugen Innhald Litt om mangfoldet av setertyper Bygningstyper Bruk,

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune

Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Rapport Mai 2012 Utgitt dato: 26.05. 2012 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind Sønstegaard

Detaljer

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

Torkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland 1. BAKGRUNN OG SYNFARING... 1 2. TILHØVE OG STABILITET... 2 3. TILTAK... 2

Torkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland 1. BAKGRUNN OG SYNFARING... 1 2. TILHØVE OG STABILITET... 2 3. TILTAK... 2 NOTAT nr 1 Gjelder: Volda Prosj.nr. : 2011117-1 Revisjon : Dato : 16.11.2011 Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Torkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland INNHALD Side 1. BAKGRUNN OG SYNFARING...

Detaljer

Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014.

Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Foto: Svein Hjelmeset Snøsøte og snøspurv. Svein Hjelmeset september 2014. hjelmesets@hotmail.com Innhald. Framsida: Bilde av fjellområdet der

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Fjell kommune. Gnr. 42, Bnr. 3; Bnr. 49; Bnr. 99; samt del av Bnr. 83 og 85 MAIMYRA, BRATTHOLMEN

Fjell kommune. Gnr. 42, Bnr. 3; Bnr. 49; Bnr. 99; samt del av Bnr. 83 og 85 MAIMYRA, BRATTHOLMEN Fjell kommune Reguleringsføresegner for: Jf plan- og bygningslova (pbl) 26 Gnr. 42, Bnr. 3; Bnr. 49; Bnr. 99; samt del av Bnr. 83 og 85 MAIMYRA, BRATTHOLMEN 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Bilete og figurar i Word

Bilete og figurar i Word Bilete og figurar i Word av Kjell Skjeldestad Ofte har me behov for å setje inn ulike illustrasjonar i teksten vår. Det kan vere bilete, teikningar, diagram osv. Me skal sjå på nokre av dei mulegheitene

Detaljer

Haugen og Dalen bygdeutviklingslag Registreringsrapport

Haugen og Dalen bygdeutviklingslag Registreringsrapport Nordplan side 2 Haugen og Dalen bygdeutviklingslag Registreringsrapport Innhald: side 1 Hjalma 3 2 Planar som rører området 3 2.1 Kommuneplanens arealdel 3 2.2 Reguleringsplanen for verftet 3 2.3 Fiskeplass

Detaljer

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 8..1 Helga S. Onarheim Årsrapport 21 Tilsetteskader og -hendingar Styresak 29/1 O Styremøte 22..1 Forslag til vedtak:

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

KONSEKVENSUTGREIING TØMMERVIK Del av gnr. 48, bnr. 1 STORD KOMMUNE

KONSEKVENSUTGREIING TØMMERVIK Del av gnr. 48, bnr. 1 STORD KOMMUNE KONSEKVENSUTGREIING TØMMERVIK Del av gnr. 48, bnr. 1 STORD KOMMUNE Oktober 2010 Side 1 Innhald STORD KOMMUNE... 1 1.0 BAKGRUNN/INNLEIING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Planområdet... 3 1.3 Samordning/Medverknad...

Detaljer

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 132 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-130-4 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune,

Detaljer

Gjerlandsøyane naturreservat i Førde kommune Forslag til forvaltingsplan

Gjerlandsøyane naturreservat i Førde kommune Forslag til forvaltingsplan i Førde kommune Forslag til forvaltingsplan Miljøfaglig Utredning Rapport 2005:xx i Førde kommune FORSLAG TIL FORVALTINGSPLAN Miljøfaglig Utredning Rapport 2005:xx Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2005:xx

Detaljer

NGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune

NGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune NGU Rapport 91.119 Grunnvatn i Rissa kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.119 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvatn

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 13/07 06/2305 KOMMUNAL GARANTI - SØFTELAND TURN & IL. 310

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 13/07 06/2305 KOMMUNAL GARANTI - SØFTELAND TURN & IL. 310 OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS KOMMUNESTYRE Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 13.02.2007 Tid: 17.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 13/07 06/2305 KOMMUNAL

Detaljer

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN REGULERINGSPLAN SOLALI FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN PLANDOKUMENT: - PLANUTGREIING OG REGULERINGSFØRESEGNER - PLANKART. MÅLESTOKK 1:5000. - ILLUSTRASJONSPLAN PLANUTGREIING. s. 1 1.BAKGRUNN

Detaljer

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista. Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune Statens vegvesen Reguleringsplan for Fossatromma Vøringsfossen Fossli i Eidfjord kommune AKTUELLE TILTAK INNAN PLANOMRÅDET I eit forprosjekt som er utarbeidd av arkitekt CarlViggo Hølmebakk AS, er det

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAK SAKLISTE: Møtedato: 23.03.2015 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:00. Gloppen kommune 17.

GLOPPEN KOMMUNE KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAK SAKLISTE: Møtedato: 23.03.2015 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:00. Gloppen kommune 17. GLOPPEN KOMMUNE KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAK Møtedato: 23.03.2015 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:00 Gloppen kommune 17. mars 2015 Anders Ryssdal ordførar Jan Kåre Fure Rådmann SAKLISTE: Sak nr.

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfald

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfald Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfald Utarbeidaav: Lifjell, del av Høgefjell PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2638 Vednaturforvaltar IdaLarsen,august/september2014 Samandrag TiltakshavarStein

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 RAPPORT FRÅ KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Siljan Gardsnamn: Solvika Gardsnummer: 15 Bruksnummer:

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Rune Halvorsen ( = Økland) 1977. Oslo 343 s.

Rune Halvorsen ( = Økland) 1977. Oslo 343 s. Utdrag fra Myrvegetasjon i Indre Østfold Rune Halvorsen ( = Økland) 1977. Oslo 343 s. Arbeidet er videreført i: Økland, R.H. 1989: Hydromorphology and phytogeography of mires in inner Østfold. Opera Botanica

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer