TROIKAEN IKKE UTEN SKYLD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TROIKAEN IKKE UTEN SKYLD"

Transkript

1 Dagens næringsliv 16. juli 2015: TROIKAEN IKKE UTEN SKYLD Det er troikaens falske lånegarantier som må ta hovedskylden for den greske tragedien. Gjennom ti år ga de lån til greske husholdninger med tyske renter. Av Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse og leder av Senter for lønnsdannelse Det er sørgelig å lese hvordan økonomiske kommentatorer bruker pekefingeren mot Hellas når eurokrisen skal forklares. Trist er det også at det brukes moralske argumenter om hvordan krisen bør løses. Også troikaen som representerer kreditorene Europakommisjonen, ESB og IMF har lagt den økonomiske fornuften til side. Holdningen er at når et folk først har levd i sus og dus, må de også betale regningen. Koste hva det koste vil. Også for dagens unge grekere som ikke tok del i de påståtte eksessene. Varoufakis var Hellas finansminister fram til forrige mandag. Han er også en dyktig professor i samfunnsøkonomi. Han møtte denne holdningen: «Mine økonomiske argumenter ble møtt med tom stirring uten respons fra EU-kommisjonen». En enkel figur bekrefter Varoufakis påstand om at kreditorene mangler samfunnsøkonomisk innsikt. Figur 1 viser renten på tyske og greske statsobligasjoner med 10 års løpetid. Etter flere år med økonomisk samkjøring ble euroen innført i elleve land 1. januar Hellas kvalifiserte seg i 2000 og formelt tatt opp som medlem 1. januar Sedler og mynt erstattet drakmer 1. januar Vi kan se av figuren hvordan kreditorene gradvis priset inn det greske medlemskapet. Når Hellas var blitt medlem, ble greske statsobligasjoner vurdert som like sikre som tyske. Renteforskjellen

2 mellom greske og tyske statsobligasjoner var da praktisk talt null. Slik var det også for Spania, Portugal, Italia, Irland og de andre eurolandene. Null renteforskjell er et sterkt signal fra Hellas kreditorer om at euromedlemskapet innebærer at landene står fullt og helt solidarisk bak hverandre og garanterer for gjelden slik en valutaunion bør gjøre. På dette helt vesentlige punktet ble imidlertid både grekerne og aktørene i de internasjonale kapitalmarkedene grundig lurt. Ved å låne til Hellas med samme rente som til Tyskland, ga ikke troikaen bare falske garantier. Utlånspraksisen er også i ferd med å forårsake euroens undergang. For hva skjedde da et folk som hadde levd med 25 prosent rente, plutselig opplevde ti år med renter på fem prosent? Gjeldsveksten skjøt i været i hele Sør-Europa. Det var ikke den greske staten som ledet an i gjeldsoppbyggingen. Som vi ser av figur 2 var det husholdningene. Gjeldsveksten skjøt som vi ser av figuren fart da Hellas innførte euro i Slik ville folk i alle land reagert på lavere renter, også i Norge og i Tyskland. Bankene ble som vanlig i slike tider med på å underbygge gjeldsveksten. Og ESB finansierte greske banker med samme vilkår som tyske. Den greske staten ble gjeldsslaver først da de var nødt til å redde landets banker etter finanskrisen i Den greske staten må dermed betale regningen for troikaens løsslupne kredittpraksis og eurosamarbeidets falske trygghet.

3 Troikaen krever også at grekere flest skal rammes som følge av sin egen dårlige kredittvurdering. Det ser nå ut til at grekerne faktisk er villige til dette ikke for å redde seg selv, men for å redde eurosamarbeidet. Euroen har stor oppslutning i Hellas til tross for at de ville få det langt bedre rent økonomisk ved å innføre nye drakmer. Euroen er for sterk for grekerne. Den er tilpasset tysk konkurranseevne. Gresk konkurranseevne trenger en svakere valuta. Hadde det blitt en Grexit Hellas uttredelse fra eurosamarbeidet ville det ha skadet euroen mer enn grekerne. Men oppslutningen om euroen blant det greske folk har gjort det lett for tyskerne og de andre kreditorene å løpe fra sin del av regningen. Greske velgere har nemlig gitt sin egen regjering de mest elendige forhandlingskortene ved at om lag 90 prosent sier ja til å beholde euroen. Dermed har troikaen kunnet kreve at det er grekerne som har måttet betale prisen for euroens elendige oppbygning. Jeg er uenig i de som ut fra økonomiske argumenter maner grekerne til å si ja til alle krav til privatiseringer, arbeidsmarkedsreformer, lønnskutt og skatteøkninger. Alt for å bevare euroen. Hovedproblemet til Hellas er først og fremst euroen, ikke statlig eierskap, sentrale lønnsforhandlinger, høye offentlige lønninger eller lave skatter. Da må grunnleggerne av euroen også betale regningen.

4 Dagens næringsliv 16. august 2012: 1930-tallet om igjen? John Maynard Keynes hadde rett. Å kutte i offentlige utgifter og øke skattene mens økonomien er i depresjon, er hasardiøst. Av sjeføkonom Roger Bjørnstad i Pöyry Management Consulting og gjesteforsker ved Institute for New Economic Thinking at the Oxford Martin School Roger Hammersland Etter Første verdenskrig arbeidet Keynes for Finansdepartementet i Storbritannia. Tyskland hadde tapt krigen. På Versailles-konferansen skulle representanter for vinnerlandene bestemme hva Tyskland skulle betale i erstatning for sine ødeleggelser. Keynes representerte Storbritannia. Han var sterkt kritisk til å kreve erstatning fra Tyskland. Ikke fordi de ikke fortjente å betale erstatning. Han mente at det ville forverre tysk økonomi så mye at de sosiale konsekvensene kunne lede til en ny krig. Hans analyse var skremmende korrekt. De ble imidlertid ikke lyttet til. Versailles-traktaten ble vedtatt mot sterke protester fra Storbritannia. Keynes trakk seg fra forhandlingene. Han mente det ville kunne ruinere Europa. Han fikk rett. Tysklands harde innstramminger for å betale gjelden førte til en så kraftig tilbakegang i tysk økonomi at tyskerne vendte seg til Hitler i 1933 og til Andre verdenskrig i Nå er rollene snudd. Tyskland overhører advarslene fra økonomer og tvinger gjennom brutale innstramminger i Sør-Europa. Vi trenger en som Keynes. En som tør si klart fra at dette vil kunne ruinere Europa på nytt. I mange land i euroområdet er situasjonen for tiden svært spent. Vi har allerede sett de første tendensene til sosial uro og vold flere steder. I England satt for eksempel frustrert arbeidsløs ungdom i fjor sommer fyr på og plyndret butikker, og angrep politiet. I Athen brukte politiet tåregass og sjokkgranater mot en stein- og bensinbombekastende forsamling av frustrerte arbeidere, pensjonister og studenter. De protesterte mot de kraftige sparetiltakene. I Spania ser vi daglige demonstrasjoner der unge arbeidsledige samler seg for å markere sin misnøye med politiske partier, arbeidsløshet, korrupsjon og kutt i velferdstilbud. Med en arbeidsledighet blant unge på i overkant av 50 prosent, er det en ulmende uro i Spania. Samtidig er det økt oppslutning om nasjonalistiske og populistiske verdier. Oppslutningen til Sannfinnene viser at finske velgere ikke lenger vil betale for søreuropeernes økonomiske problemer. I 1

5 Nederland går Geerd Wilters islamofobiske parti Frihetsdemokratene høylydt ut og proklamerer at europeiseringen er en trussel mot nasjonalstaten. I Sverige og Danmark hyller de to innvandringsfiendtlige partiene Sverige Demokratene og Dansk Folkeparti nå euroens potensielle sorti. Meningsmålinger i Storbritannia viser at så mange som to-tredjedeler av konservative velgere ønsker at Storbritannia skal forlate EU. I Østerrike har det høyrepopulistiske Frihetspartiet nesten 30 prosent oppslutning i meningsmålinger. I Frankrike gjorde lederen av det høyreekstremistiske og innvandringsfiendtlige partiet Nasjonal Front, Marie Le Pen, et svært godt presidentvalg. I Ungarn har det høyreekstreme og antisemittistiske partiet Jobbik gått kraftig fram og i Hellas fikk det svært ekstreme høyrepartiet Gyllent Daggry 7 prosent oppslutning ved valgene i mai og juni i år. Årsaken til den høyrepopulistiske framgangen er sammensatt. I noen land er det i frustrasjon over å måtte betale for søreuropeernes gjeld. Men økonomiske kriser, dramatiske kutt i offentlige budsjetter og generell mistro mot politikerne med ansvaret for det som har skjedd har alltid gjort det lettere for partier som nærer seg på misnøye. Mange føler seg marginalisert og truet av både markedskrefter og innvandrergrupper. Slik er det i dag, og slik var det i 1930-årene. Da førte misnøyen til framveksten av ekstreme politiske grupperinger som Fascismen og Nazismen. Det er ikke lenge siden flere av dagens euroland var ledet av militærjuntaer og totalitære regimer. Franco-regimet i Spania og militærjuntaen i Hellas regjerte så sent som på 1970-tallet. Faren er dessuten alltid til stede for at avdankede ideologier gjenoppstår bare de økonomiske forholdene er ille nok og tiden har bidratt til å legge et slør over de faktiske historiske forhold. Gitt Europas nære forhistorie bør siste tids utvikling være en klar advarsel til politikerne om viktigheten av umiddelbart å finne en endelig løsning på gjeldskrisen. Skal euroen bestå, må løsningen innebære en storstilt likviditetstilførsel fra ECB, for eksempel finansiert gjennom såkalte euroobligasjoner. Flere bilaterale lån med ytterligere krav om velferdskutt fra kredittverdige land i nord til konkurstruede i sør, ser det ikke ut til å være demokratisk aksept for. Verken i nord eller sør. Uansett om det utløses av misnøye i nord eller nød og fattigdom i sør, vil en kaotisk oppløsning av euroområdet være en ulykke. Ikke bare for EU som politisk og økonomisk prosjekt, men også for verden som helhet med ny global resesjon og store sosiale omveltninger som følge. 2

6 Dagens næringsliv 31. mai 2012: Politisk uforstand I Europa har politikernes visjoner alt for lenge fått for sentral plass. Dette må snu. Nå må det lyttes til økonomer utenfor de politiske institusjonene. Av Roger Bjørnstad I Philidelphia i 1787 signerte 39 av de 55 frammøtte delegatene det som da ble USAs grunnlov. Artikkel 4 var den såkalte Garantiklausulen. Med den garanterer USA at alle medlemsstater har en regjering innenfor republikken. Det innebærer at unionen også garanterer for medlemsstatenes gjeld. Artikkel 104b i Maastricht traktaten, som er EUs grunnlov, slår derimot fast at verken unionen eller enkeltmedlemmene i den skal påta seg forpliktelsene til et annet medlemsland. Derfor er for eksempel renta på lån til California med 10 års løpetid 2,9 prosent, og tilsvarende rente på lån til Spania 6,5 prosent. Med Maastricht traktaten er det fullt forståelig hvorfor långivere tviler på om enkelte euroland kan betale for seg. Medlemsstater med underskudd må nemlig betale sine utgifter i en fremmed valuta. Lånebehovet i de internasjonale markedene er dermed enormt. Sannsynligheten for mislighold er tilsvarende stort. Det er svært skuffende å se hvordan Europas politikere både har implementert sine politiske visjoner og hvordan de har håndtert krisene som har oppstått. Det er også skuffende å se hvordan politikerne har fått lov til selv å beskrive de økonomiske konsekvensene. Jeg blir både trist, redd og sint når jeg hører Angela Merkel si at det viktigste grekerne kan gjøre nå for å redde eurosamarbeidet, er å gjennomføre innsparingsplanene. Rådet er rett og slett ikke bygd på en realistisk analyse av konsekvensene. Det er på tide å legge vekk pekefingeren og forholde seg til realitetene. Problemet startet allerede når politikerne skulle markedsføre sin visjon om en felles mynt. Befolkningen ble lovet at det ville gi store økonomiske fordeler. Fordelene var særlig store for de fattige landene i sør. De skulle komme på tysk velstandsnivå. Økonomer tilknyttet de politiske institusjonene støttet politikernes visjoner. Uavhengige økonomer var kritiske, men politikerne lyttet ikke til dem. Valutasamarbeidet gikk de første årene sammen med en enorm innstrømming av kapital til de fattige landene. Tilsynelatende helt som politikerne hadde forutsagt. Kapitalstrømmene var beleilig. Men de skyldtes ikke produktivitetsgevinster fra eurosamarbeidet slik politikerne hadde fortalt. De var et resultat av uregulerte finansmarkeder og den frie kapitalspekulasjonen. De var også et resultat av det lave rentenivået fra inflasjonsstyringen til sentralbanken. Politikerne hadde imidlertid også gjort dette til en del av sin politiske ideologi. Finansliberaliseringen og inflasjonsstyringen var bygd på de samme begrunnelsene som eurosamarbeidet. Også på disse områdene fikk de støtte av økonomer fra politiske institusjoner, og kritikk fra andre.

7 Mye av kapitalen fant veien til eiendomsmarkedene. Resten ble brukt til forbruk. Veksten i eiendomsprisene og forbruket genererte ytterligere vekst. Boblene vokste. Men det gjorde også handelsunderskuddene som viste at veksten var grunnløs. Også dette ble oversett. Nå, etter at eurokrisen er et faktum, ser vi fortsatt hvordan Europas politikere krever eierskapet over økonomiens tyngdelover. Men man kan ikke bestemme seg vekk fra tyngdekraften. Det Merkel og andre politikere nå må starte å forholde seg til, er: 1. Når en stat med store underskudd og utgifter i euro skal kunne fortsette sin drift, må den europeiske sentralbanken garantere for statens gjeld. Når utgiftene er i euro, må staten også ha lån i euro. Uten garantier fra den som utsteder euro, får den ikke det. 2. Kutt i en stats utgifter, kutter ikke statens underskudd. Kuttes utgiftene, faller også inntektene. Med skyhøy arbeidsledighet, kan økonomien i stedet stå i fare for å kollapse. Det innebærer at selv den delen av verdiskapningen som er bærekraftig, kan forsvinne. Det finnes altså ikke én unik økonomisk likevekt som stater skal kutte seg fram til, slik enkelte later til å tro. Den eneste veien videre for eurosamarbeidet er å ta skrittet fullt ut og etablere en fullverdig pengeunion, som USA gjorde for over 300 år siden. Det innebærer at alle medlemslandene garanterer fullt og helt for hverandres gjeld. For å få tyskere og andre med på det, innebærer det også en finanspolitisk union. Det vil si at unionen kan vedta skattenivåer og for eksempel betale for arbeidsledighetstrygd og pensjoner, som i USA. Men det innebærer også at spanske, italienske og greske velgere får makt over tysk finanspolitikk. Trolig er ingen i Europa klare for dette. Da er heller ikke denne veien ut av uføret mulig. Nye nasjonale valutaer er da det eneste alternativet. Konsekvensene av dette er selvsagt svært alvorlige. Det er lett å se hvorfor denne løsningen ikke er ønskelig. Men denne kronikken handler ikke om hva som er ønskelig. Den handler om at det uønskete faktisk er i ferd med å skje på grunn av visjonenes berusende kraft.

8 February 23, 2012 MAKROKOMMENTAR I DAGENS NÆRINGSLIV Drakmer er best Hva er best for grekerne? Å tilpasse seg euroen, eller innføre drakmer tilpasset seg? Erfaring tilsier at drakmer er best. Roger Bjørnstad, seniorøkonom i Pöyry Management Consulting (Norway) Hellas bør erklære seg konkurs og innføre drakmer. Statens utgifter vil falle langt mer enn inntektene, staten kan låne fra egen sentralbank og næringslivet vil få betydelig reduserte kostnader. En del grekere vil imidlertid rammes hardt av en slik utgang på krisen. Blant annet mister mange sparepengene sine. Euroinnskudd i bankene blir trolig omgjort til drakmer. Dessuten vil levekostnadene øke på grunn av økte importpriser. Samlet sett er imidlertid dette den fornuftige veien ut av krisen. Land med lånebehov tviholder ofte på en fast valutakurs. Målet er å skape tillit hos långivere. Ingen vil gi lån til land med stadige nedskriving av valutaens verdi (devalueringer). Behovet for devaluering reduseres imidlertid ikke av en fastkurspolitikk. Den bare kamuflerer det. Gode konjunkturer og den lånefinansierte veksten kan lenge kamuflere devalueringsbehovet svært godt. Mange land har imidlertid i løpet av historien til slutt måttet kaste kortene. Noen har rukket å devaluere før staten går konkurs. Andre har ikke rukket det. Euroen har utvilsomt feil verdi for Hellas. Spørsmålet er om gresk økonomi slik situasjonen har blitt skal tilpasse seg euroens verdi, eller om Hellas heller skal innføre drakmer tilpasset gresk økonomi. Utgiftskuttene som særlig tyskerne presser fram for å tilpasse gresk økonomi til euroens verdi, har svært alvorlige konsekvenser. Det har allerede brakt ledigheten over 20 prosent. Blant ungdom er den 50 prosent. Det brenner i gatene i Athen. Jeg vil tro demonstrantene har legitimitet langt inn i middelklassen. Har jeg rett i det, er situasjonen farlig. La oss heller vurdere hva som skjer dersom drakmer blir gjeninnført. Det er en komplisert øvelse. Her skal jeg nøye meg med å peke på hva som har skjedd med land i liknende kriser, og som til slutt har måttet gi opp fastkursen. La oss se på Thailand og Sør-Korea i 1997, Russland i 1998 og Argentina i Felles for disse var at de hadde en fast valutakurs i hovedsak i forhold til amerikanske dollar før krisen. Starten på Asia-krisen blir regnet å være da statsminister Yongchaiyudh 30. juni 1997 erklærte at det var helt uaktuelt å devaluere den thailandske bahten. To dager senere fløt den fritt. Bahten devaluerte med over 50 prosent. Også sørkoreanske won devaluerte med over 50 prosent. Russland ble også rammet av Asia-krisen, blant annet ved at oljeprisen ble svært lav. I september 1998 måtte Russland gi opp fastkurspolitikken. Rubelen svekket seg med nesten 70 prosent. Thailand og Sør-Korea klarte seg med kriselån fra IMF. Russland klarte selv med IMF-hjelp ikke å betale for seg. Det gjorde heller ikke Argentina. Argentinas historie ligner mest på den Hellas nå opplever. Argentina hadde i praksis innført amerikanske dollar som egen valuta. Svært mange hadde banklån og bankinnskudd i dollar. IMF hadde lenge gitt kriselån til Argentina. Kravene var svært like de Hellas nå

9 February 23, 2012 MAKROKOMMENTAR I DAGENS NÆRINGSLIV opplever. Problemene ble bare verre og verre. Det sprakk i løpet av noen dramatiske måneder høsten 2001 og tidlig Pesoen ble i realiteten gjeninnført som valuta. Innskudd og lån ble konvertert til peso. Mange tapte svært mye sparepenger. Pesoen devaluerte med omkring 70 prosent. Tabellen oppsummerer BNP, ledighet og handelsbalanse rett før og tre år etter devalueringene. I samtlige tilfeller snudde landenes økonomi nærmest umiddelbart. Tre år etter hadde BNP steget betydelig, særlig i Sør-Korea og Argentina. Arbeidsledigheten var omtrent halvert. Driftsbalansen hadde snudd fra minus til pluss. BNP i forhold til toppunkt før krisen Arbeidsledighet Driftsbalanse overfor utlandet. Mrd. USD Under krisen 3 år senere Under krisen 3 år senere Under krisen 3 år senere Thailand ,7 % -1,3 % 4,4 % 2,4 % Sør-Korea ,7 % 18,1 % 8,0 % 3,8 % -22,9 24,5 Russland ,3 % 0,9 % 13,3 % 8,7 % -0,1 33,9 Argentina ,4 % 11,3 % 20,8 % 10,1 % -8,9 8,1 Kilde: Reuters EcoWin Å devaluere seg ut av kriser har land gjort til alle tider. På den måten overfører landene kostnadene ved egne problemer på andre. Det er ikke populært. Det føles svært urettferdig for de landene som har orden i egne finanser. Som vi blant annet ser av tabellen, er strategien vellykket i den forstand at det løser krisen. Men er det greit? Skal land i krise få lov til dette? Ja. Land i virkelig krise bør få lov til dette. Alternativet er verre. Det er långiveres, IMFs og kredittvurderingsselskapers oppgave å avsløre om dette er en strategi før krisen inntreffer. Svikter de i den oppgaven, må de selv bære noe av kostnaden. Det er frivillig å låne et land penger. Er långiverne misfornøyde med hvordan landets økonomi håndteres, må kravene til reformer komme før krisen er et faktum.

10 Dagens næringsliv 24. november 2011: Euroen bygd på gode intensjoner Finansmarkedet har intet ansvar. Ansvaret ligger hos europolitikerne. Markedet vil ha garantier og økonomisk vekst, men får det motsatte. Av Roger Bjørnstad En av Æsops fabler heter Skorpionen og frosken. Moralen i denne er at noen vil alltid oppføre seg destruktivt. Det har ingen betydning hvordan de selv blir behandlet eller hva konsekvensene blir. Årsaken er at de styres av enkle instinkter. Historien handler om skorpionen som ber frosken om å bære den over elven, siden den selv ikke kan svømme. Frosken er redd for at skorpionen vil stikke den. Men skorpionen bedyrer at det kommer den ikke til å gjøre. Gjør jeg det, drukner vi jo begge to, forsikrer den. Frosken går så med på å frakte skorpionen over. Halvveis over, stikker skorpionen likevel frosken. Mens de begge er i ferd med å drukne, spør frosken: hvorfor?. Skorpionen svarer: det ligger i min natur. Sånn er forholdet mellom eurolandene og obligasjonsmarkedene også. Eurolandene la på svøm bærende på alle medlemslandenes statsobligasjoner. I en valutaunion er markedet for statsobligasjoner svært skjørt. Ustabiliteten er iboende i dens konstruksjon. Årsaken er at medlemslandene utsteder gjeld uten å ha kontroll over egen likviditet. Dermed er de ikke i stand til å garantere långiverne at de vil betale tilbake. Hvordan skulle de kunne det? De har ingen egen sentralbank som kan trykke penger. Land med egen sentralbank har ubegrenset med likviditet. Skorpionen er nå i ferd med å stikke. Enkelte land får ikke låne mer penger. Dermed tvinges landene til konkurs. Paradokset er selvfølgelig at mange av de som kunne ha lånt ut penger, vil tape på konkursen og selv bukke under. De vil drukne begge to. Frosken burde visst bedre enn å ta med seg skorpionen. Det burde myndighetene i eurolandene også. Det var ikke slik at de ikke ble advart. Mange økonomer var skeptiske til europrosjektet. Det ble advart mot akkurat det som nå rammer euroen. Landene er for forskjellige til å ha en felles mynt. Når økonomiske sjokk rammer dem, rammes de ulikt. Dette kalles asymmetriske sjokk. Da vil noen land få statsfinansielle problemer. Til tross advarslene, ga eurolandene avkall på kontrollen over egen pengepolitikk. Årsaken er at euroen ikke var et økonomisk prosjekt. Det var et politisk prosjekt. Drevet fram av gode intensjoner om europeisk integrasjon. Euroen var et fredsprosjekt, ble det sagt. Et produkt skapt av visjonære politikere. Selv om intensjonene var aldri så gode, kan man imidlertid ikke overse finansmarkedenes enkle instinkter. Dersom europrosjektet virkelig er et fredsprosjekt, må det like fullt bygges på økonomiske realiteter. Markedets destruktive behandling av søreuropeiske statsobligasjoner er altså ikke årsaken til dagens problemer. Det er bare et symptom på problemene. Det underliggende problemet er at noen land er særskilt hardt rammet økonomisk. Arbeidsledigheten er skyhøy. Den økonomiske veksten uteblir.

11 Fattigdommen brer om seg. Befolkningen er desperat. Disse problemene må løses uansett hva som skjer med eurosamarbeidet. Når noen land i valutasamarbeidet er så hardt rammet, er det helt nødvendig at de andre landene kompenserer dette. Nå skjer det motsatte. For å låne ut penger, krever de rikere landene ytterligere innstramminger. Det blir dobbelt galt. For det første gir man ingen lånegarantier. For det andre forsterker man de asymmetriske sjokkene i unionen. Jeg tror europolitikerne misforstår signalene fra obligasjonsmarkedet. De tror at markedet trenger forsikringer om at problemlandene kutter i sine utgifter, og at de gjennomfører dyptgripende strukturelle reformer. Situasjonen er imidlertid motsatt. Markedet trenger en troverdig plan for å skape ny økonomisk vekst. Signalene er tydelige. Rentene på statsobligasjonene stiger for hvert kuttkrav som kommer. Kanskje mener europolitikerne alvor når de vil bevare eurosamarbeidet. Men da må de følge opp med handlinger som virker. Først må man garantere for hverandres gjeld. Dernest må man tillate at søreuropeerne stimulerer økonomien kraftig. Kuttene må utsettes. De strukturelle reformene får komme senere, når økonomien er reddet. For strukturelle reformer trengs i Sør-Europa. Bare ikke nå.

12 Dagens næringsliv 29. september 2011 Exit Sør-Europa Landene i Sør-Europa bør gjennomføre en kontrollert og koordinert utmeldelse av eurosamarbeidet. De trenger å devaluere og trykke egne penger. Og vi andre bør la dem gjøre det. Roger Bjørnstad, seniorøkonom i Econ Pöyry Slik jeg ser det, er det kun én varig løsning på de statsfinansielle problemene i euroområdet. Det er at PIGS-landene (Portugal, Italia, Grekenland og Spania) går ut av eurosamarbeidet. Antakelig også Irland. Det finnes riktignok ett alternativ, men det virker lite realistisk. Det er at hele euroområdet garanterer for medlemslandenes gjeld. At den europeiske sentralbanken utsteder tilstrekkelig mengder euroobligasjoner er en variant av dette. For å godta det må eurolandene kunne ha muligheten til å ta kontrollen over enkeltmedlemmenes pengebruk og skattenivå. Men å etablere et slikt United States of Europe, har trolig for mange hindringer ikke minst konstitusjonelle. Som professor Steinar Holden påpekte i denne spalten 25. august, løser ikke det å innføre en egen valuta i seg selv gjeldsproblemet til verken Hellas, Portugal, Spania eller Italia. Gjelden er nemlig i euro. Men et helt sentralt skritt på veien ut av uføret kommer på plass muligheten til å devaluere og trykke egne penger. Det reduserer innbyggernes kjøpekraft. Og det må til. Kjøpekraften er i dag uansett ikke basert på deres faktiske verdiskapning. Den er lånefinansiert. En devaluert valuta bedrer konkurranseevnen umiddelbart. Det er først når dette skjer at det kan skapes nye arbeidsplasser og ny økonomisk vekst. Det er rimelig klart at mislighold nå kommer. Hellas er i realiteten konkurs. Holden tror at landene som misligholder gjelden likevel blir værende i eurosamarbeidet. Det å reetablere egen valuta er for komplisert og kostbart mener han. Det er gode argumenter for at utmeldelse ikke er ønskelig. Mitt utgangspunkt er imidlertid at det å forlate eurosamarbeidet ikke er basert på et ønske. Det er noe markedene før eller senere vil tvinge dem til. Når de ikke får mer lån, vil de gå tom for euro. Alle statens utgifter er i euro, så euro må de ha. Dersom for eksempel Hellas fikk bli værende i eurosamarbeidet etter en misligholdelse, måtte det være å betrakte som en slags frivillig gjeldssanering. Jeg vil tro dette er like vanskelig som andre måter å overta gjelden på, som for eksempel å utstede euroobligasjoner eller gjeldsgarantier. Eurolandene vil ha noe tilbake som grekerne ikke er villige til å gi sin egen suverenitet. Frivillig gjeldssanering stopper heller ingen smitteeffekter. Tvert om. Markedene ville forvente det samme for andre land med problemer. Det er antakelig fortsatt mulig for mange av landene i Sør-Europa å forlate eurosamarbeidet og samtidig beholde eurogjelden uten å misligholde den. Men muligheten for dette svinner jo lenger de venter. Ideelt sett bør oppløsningen av dagens eurosamarbeid derfor skje raskt, planlagt og koordinert med alle landene det gjelder samtidig. Gjeldens andel av BNP vil øke når de devaluerer. Andre land med egen valuta har også svært høy gjeld, men kan likevel låne til lave renter. Landene som går ut uten å misligholde gjelden, bør få hjelp av IMF og EU i en overgangsfase.

13 Jeg frykter at euroutgangen heller vil skje stykkvist og panikkartet, og ikke før andre virkningsløse muligheter er forsøkt. Nettopp fordi eurooppløsning ikke er ønskelig. Problemene løses imidlertid ikke med mer av det samme. Fortsatt små og mellomstore redningspakker, ledsaget med velferdskutt og skatteøkninger bidrar til vedvarende markedsuro, fortsatt høye statsgjeldsrenter, lave vekstutsikter og, paradoksalt nok, tiltakende gjeld. Oppstår det frykt for at landene blir tvunget til misligholdelse og å forlate eurosamarbeidet, vil innbyggere stille seg i kø utenfor bankene for å ta ut sine euroinnskudd umiddelbart. Det oppstår bank-runs. Eurogjelden blir trolig konvertert til gjeld i den nye nasjonale valutaen. Innbyggerne frykter med rette at også euroinnskuddene blir konvertert. Konverteringskursen settes antakelig slik at både gjelden og innskuddene blir mindre verdt. Det er da panikken oppstår. Innskuddene kommer til å bli låst, for så mye euro har ikke landene. Folk vil bli rasende. Vi har sett det før. Tyske banker sitter med over 500 milliarder euro i PIIGS-landenes statsobligasjoner. Franske banker eier disses statsgjeld for over 600 milliarder euro. Går landene konkurs, går også mange banker over ende. Pengemarkedene stopper opp og vi får trolig en ny global finanskrise. Politikerne i euroområdet må ta de vanskelige, men helt nødvendige beslutningene. Lærdommen er at man ikke kan ha en valutaunion uten samtidig å ha en felles gjeldshåndtering. Godtas ikke en slik overnasjonalitet, bør de gjeldstyngede landene gå ut først som sist.

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE?

VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE? VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE? 1. LÅNEKARUSELLEN 2. HÅNDTERING AV FINANSKRISEN I AMERIKA 3. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 4. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 5. BANKUNION OG FELLES FINANSPOLITIKK

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter.

EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter. Eurokrisen: Utfordringer i 2013 Selv om det er jul vil det være en overdrivelse å si at alt er over. Wolfgang Schäuble, tysk finansminister, Brüssel, desember 2012 Tiltross for motstand, indre stridigheter

Detaljer

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal Runar Sandanger Sparebanken Møre Europa Massive likviditetstiltak ga kortsiktige resultater, men det er fremdeles dyrt og dyrere for flere

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI SETT I LYS AV KRISEN I EUROPA

UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI SETT I LYS AV KRISEN I EUROPA UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI SETT I LYS AV KRISEN I EUROPA 1. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. HVA BLIR UTGANGEN PÅ DET HELE? 4. KONSEKVENSER FOR NORGE Arne Jon Isachsen,

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Økonomisk krise i Europa, har den noen innvirkning på kommunenes finansieringsvilkår?

Økonomisk krise i Europa, har den noen innvirkning på kommunenes finansieringsvilkår? Økonomisk krise i Europa, har den noen innvirkning på kommunenes finansieringsvilkår? KOMØK 24. mai 2012, Thon hotell Oslo Airport Viseadm. dir. Siv Galligani. Seksjon 1 Fra finanskrise til gjeldskrise

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Lavere renter i frykt for sterk krone

Lavere renter i frykt for sterk krone Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

VIL EUROEN OVERLEVE? KONSEKVENSER FOR NORGE

VIL EUROEN OVERLEVE? KONSEKVENSER FOR NORGE VIL EUROEN OVERLEVE? KONSEKVENSER FOR NORGE 1. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. HVA BLIR UTGANGEN PÅ DET HELE? 4. KONSEKVENSER FOR NORGE Fagseminaret 2013 1. EUROPA

Detaljer

Sentrale økonomiske og finansielle saker i EU. Lars-Erik Østby, Finansråd

Sentrale økonomiske og finansielle saker i EU. Lars-Erik Østby, Finansråd Sentrale økonomiske og finansielle saker i EU Lars-Erik Østby, Finansråd Land innenfor valutaunion Ikke mulig å etablere gjeld i valuta som landet selv har full kontroll over Medfører kritisk sårbarhet

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 TIDSÅNDEN NORCAPs investeringsråd Klikk her for å lese mer» Utvikling sist måned og hittil i 2015 Klikk her for å lese mer» Råvarer - det som går ned, kommer ikke alltid opp

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Investeringsåret 2011: Status halvveis

Investeringsåret 2011: Status halvveis Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

EUROPA I KRiSE. www.umeu.no

EUROPA I KRiSE. www.umeu.no EUROPA I KRiSE www.umeu.no INNLEDNING Europa er inne i en økonomisk, politisk og sosial krise. Problemet er størst i eurolandene, spesielt de søreuropeiske. I skrivende stund har fem land mottatt kriselån

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av

Detaljer

Arne Jon Isachsen VÅRBREV. Mars 2010 ER EUROENS DAGER TALTE?

Arne Jon Isachsen VÅRBREV. Mars 2010 ER EUROENS DAGER TALTE? Arne Jon Isachsen VÅRBREV Mars 2010 ER EUROENS DAGER TALTE? For land som har euro som valuta, skal underskudd på statsfinansene begrenses til tre prosent av BNP. For Euroområdet sett under ett ligger underskuddet

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Hellas på vei ut av euroen?

Hellas på vei ut av euroen? Hellas på vei ut av euroen? 26. januar 2015 Med 99.8% av stemmene talt opp, ligger Syriza an til å få 149 mandater i parlamentet, 1 mandat unna rent flertall. Syriza vil nå forhandle med The Independent

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Rammebetingelser for norsk økonomi

Rammebetingelser for norsk økonomi Seminar 2. april 2003 Rammebetingelser for norsk økonomi 1. Innledning 2. Det store spillet 3. Trekk fra internasjonal økonomi 4. Konjunkturutviklingen i Norge 5. Nærmere om Oljefond og Finanspolitikk

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011 3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Markedsrapport. Mars 2010

Markedsrapport. Mars 2010 Markedsrapport Mars 2010 Utvikling i Februar Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Februar -3,4% 2,9% 1,0% -0,2% 8,5% -1,2% Hittil i år -5,7% -1,0% -3,4% -3,8%

Detaljer

Generelle virkemidler

Generelle virkemidler Oppgave 2 I 2007 ble verden rammet av en finanskrise. Denne krisen slo spesielt hardt ut i Eurosonen (ØMU), som i dag fremdeles sliter med gjeld. En av grunntankene med EU var å skape en økonomisk stormakt.

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010 NORCAP Markedsrapport Mai 2010 Utvikling i April Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. April 1,7% 0,7% -1,1% -0,4% 3,3% -1,44% Hittil i år 3,1% 6,4% 2,6% 4,7%

Detaljer

Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012

Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 P. 1 Date 18.09.2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Innhold Markedsrapport Porteføljesammendrag.. 3 9 Aktivaallokering

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer