Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Frank M. Ingilæ Ordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 66/2010 PS 67/2010 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 68/2010 Godkjenning av protokoll fra PS 69/2010 Bortfall av festerett og oppsigelse av festekontrakt for gnr. 13 bnr. 301: Grenveien 8 og 12 PS 70/2010 Kommunedelplan for klima og energi : Offentlig ettersyn 2010/ /1839 PS 71/2010 Regnskap og årsberetning /238 PS 72/2010 PS 73/2010 Vurdering knyttet til salg av skoleinternatet i Gárgogeahči Aleksander Lyngberg - Søknad om støtte til kjøp av fiskefartøy 2007/ /784 PS 74/2010 Referatsaker/Orienteringer 2010/11 RS 23/2010 Lov om kommunale krisesentertilbud er nå tråd i kraft, fra /583 Side 3

4 PS 66/2010 Godkjenning av innkalling PS 67/2010 Godkjenning av saksliste PS 68/2010 Godkjenning av protokoll fra Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/993-1 Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 69/ Bortfall av festerett og oppsigelse av festekontrakt for gnr. 13 bnr. 301: Grenveien 8 og 12 Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune sier opp festekontrakten for gnr. 13 bnr. 301, tinglyst Årsaken er at festeretten er bortfalt ved at punkt to i kontrakten ikke er oppfylt: Festet bortfaller såfremt festeren ikke innen ett år har utnyttet tomten i overensstemmelse med forutsetningen for festet. Forutsetningen for tildelingen av festet er angitt i søknaden som lå til grunn for formannskapets vedtak av Fester skulle føre opp lagerhaller for entreprenørutstyr og varer, og flytte lageret fra Grenveien 3. Dette har ikke skjedd. Tana kommune erkjenner at Eiendomsforvaltning AS har opparbeidet en mindre del av det aktuelle festet med asfalt og en mindre brakke. Dette arealet vil bli fradelt fra festet gnr. 13 bnr. 301 og sammenføyd med Grenveien 4, gnr. 13 bnr. 226, jf. eget vedtak. Saksopplysninger Eiendomsforvaltning AS fikk den tilsagn om de to industritomtene i Grenveien 8 og 12. Bakgrunnen for tildelingen var at Tana Bygg AS, som leier administrasjonslokaler i Grenveien 4 av Eiendomsforvaltning AS, ønsket å samle virksomheten i denne delen av industriområdet. Firmaet hadde den gang, og har fortsatt, lageret i Grenveien 3. I 2002 var det forutsatt at Tana Bygg AS skulle foreta en gradvis flytting fra Grenveien 3 og over til de nye tomtene i Grenveien 8 og 12. Planen var at Tana Bygg AS skulle sette opp én, eller et par, større lagerhaller for lagring av entreprenørutstyr innendørs, samt etablere varelager på arealet for Grenveien 8 og 12. Side 5

6 Den , ble det tinglyst festekontrakt for de aktuelle tomtene mellom Tana kommune og Eiendomsforvaltning AS. Tomtene var slått sammen og gitt identiteten gnr. 13 bnr Kontrakten hadde følgende vilkår: Festet bortfaller såfremt festeren ikke innen ett år har utnyttet tomten i overensstemmelse med forutsetningen for festet. Det kan søkes om ett års forlengelse av denne bestemmelsen. Fester har ikke ført opp lagerhaller for entreprenørutstyr og varer, og heller ikke flyttet lageret fra Grenveien 3. Det er kun en mindre del av det aktuelle festet som er opparbeidet med asfalt og en mindre brakke. Fester har ikke søkt om forlengelse av festeretten. Det er ikke betalt innfestningssum for arealet. Festet ble endelig oppmålt høsten Eiendomsforvaltning har for øvrig utvidet bruken av Grenveien 3, og i dialog med saksbehandler ble det i Reguleringsplan for Grenveien industriområde (vedtatt i 2009), avsatt et areal som kan legges til tomta i Grenveien 3, jf. vedlagte flyfoto og forslaget til delingsvedtak i vedlegg. Vurdering På bakgrunn av at festekontrakten ikke er overholdt, og det er knapphet på industriarealer ved kommunesenteret, mener rådmannen kommunen må si opp festekontrakten. Det er imidlertid rimelig at fester får beholde det opparbeidete arealet. Dette fradeles og sammenføyes med Grenveien 4, gnr. 13 bnr. 226, Grenveien 4, som er en bebygd eiendom. Samtidig får Eiendomsforvaltning AS et mindre tilleggsareal til Grenveien 3, jf forslag til vedtak i vedleggg. Side 6

7 VEDLEGG: Rådmannen ser for seg at administrasjonen fatter følgende vedtak administrativt i samsvar med reguleringsplan (Grenveien 3) og evt. vedtak i FSK (jf. saksutredningen). Tilleggsareal til festet gnr. 13 bnr. 240, Grenveien 3 Rådmannens innstilling 1. Grensene for gnr. 13 bnr. 240 justeres slik at arealet mellom de regulerte veiene rundt gnr. 13 bnr. 240 i Reguleringsplan for Grenveien industriområde, om lag 1,3 da, tilfaller tomta, jf. vedlagte kartskisse. 2. Fester faktureres for oppmålingsgebyr og innfestingssum for det aktuelle arealet. 3. Rådmannen representerer kommunen i forbindelse med eiendomssalget og fastsetter den endelige utstrekningen av tomtene. Fradeling av parsell av festet gnr. 13 bnr. 301 Grenveien Rådmannens innstilling 1. Den opparbeidete delen av gnr. 13 bnr. 301, om lag 0,6 da, fradeles og sammenføyes med gnr. 13 bnr. 226 tilhørende Eiendomsforvaltning AS. 2. Fester faktureres for innfestingssum for det aktuelle arealet. 3. Det avsettes areal til atkomst til den nye gnr. 13 bnr. 301 i det nordlige hjørnet av parsellen som fradeles. 4. Rådmannen representerer kommunen i forbindelse med eiendomssalget og fastsetter den endelige utstrekningen av tomtene. Side 7

8 Utsnitt av Grenveien industriområde Målestokk 1:1500 Deanu gielda - Tana kommune Side 8

9 Utsnitt av Grenveien industriområde Målestokk 1:1000 Deanu gielda - Tana kommune Side 9

10 BILDER FRA GRENVEIEN 8 OG 12, FESTET GNR. 13 BNR. 301, APRIL 2010 Side 10

11 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget 7/ Formannskapet 70/ Kommunedelplan for klima og energi : Offentlig ettersyn Vedlegg 1 Høringsutkast_ Kommunedelplan for klima og energi Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens legges forslag til kommunedelplan for klima og energi ut til offentlig ettersyn. Saksopplysninger Saksopplysningene framgår av det vedlagte plandokumentet. Side 11

12 Tana kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI ( ). Utkast til høring og offentlig ettersyn ( ) Side 12

13 FORORD Fast utvalg for plansaker (FUP) vedtok den å starte opp arbeidet med rullering av kommunedelplanen for klima- og energi. Den første kommunedelplanen for klima- og energi i Tana kommune ble vedtatt allerede i 2002, men det har nå over lang tid vært behov for en rullering av dette plandokumentet. Denne planen har status som en delplan til kommuneplanens samfunnsdel, og gir føringer for kommunens mer detaljerte planlegging-, myndighets- og virksomhetsutøvelse innenfor alle sektorer. Planarbeidet har vært organisert som et prosjekt. Prosjektansvaret har vært tillagt rådmannen v/utviklingsavdelingen, som også har hatt det daglige sekretariatsansvaret for planarbeidet. I forbindelse med planarbeidet har kommunen fått tilsagn om støtte fra Enova. Det er gjennomført en klima- og energikartlegging for Tana kommune. Kartleggingen (se kap. 3 og 4) gir en oversikt over: Utslipp av klimagassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) i kommunen i perioden Energiforbruk i lokalsamfunnet som helhet og i den kommunale organisasjonen Framskrivninger av klimagassutslipp og prognoser for energiforbruk fram mot år 2020 dersom det ikke gjennomføres særskilte tiltak. Hoveddelen av kartleggings- og bakgrunnsarbeidet er foretatt av sekretariatet i utviklingsavdelingen, mens det er leid inn tjenester til å utføre en energiressurskartlegging. Denne foreligger i en egen rapport, i tillegg til at hovedkonklusjonene også er sammenfattet i dette plandokumentet (se kap 5). Målsettinger og tiltaksprogram er framstilt i kap 6 og 7. De ulike avdelingene i kommunens organisasjon samt eksterne parter har deltatt i tiltaksutredningen i henhold til føringer gitt i planprogrammet, vedtatt av FUP den Det er i løpet av planprosessen gjennomført et offentlig møte om planarbeidet, samt en rekke møter i ulike arbeidsgrupper. Frank Ingilæ Ordfører 2 Side 13

14 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. KLIMA OG ENERGIUTFORDRINGENE 4 2. BAKGRUNNSDATA OM TANA KOMMUNE 7 3. UTSLIPP AV KLIMAGASSER I TANA 7 4. ENERGIFORBRUKET I TANA KOMMUNE FRA 1991 OG FRAM MOT ÅR LOKALE ENERGIRESSURSER OM PLANPROSESSEN MÅLSETTINGER HANDLINGSPROGRAM ( ) OPPFØLGING OG ORGANISERING AV VIDERE ARBEID 32 LITTERATUR/BAKGRUNNSDOKUMENTASJON 32 ORDFORKLARINGER 33 VEDLEGG 34 3 Side 14

15 1. KLIMA OG ENERGIUTFORDRINGENE Global oppvarming Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. Klimaet på kloden er i ferd med å endre seg, og FN s klimapanel har fastslått at det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som forårsaker endringene. Utslippene er i hovedsak knyttet til forbruk av fossilt brensel, avskogning og landbruksvirksomhet. Hvis man sammenligner dagens situasjon med tiden før den industrielle revolusjon, har temperaturen på jorda allerede økt med nesten 0,8 Celcius, og havnivået har steget med 17 cm. Disse observerte endringene er imidlertid små i forhold til de mulige dramatiske konsekvensene verden står overfor de neste tiårene dersom ikke kraftige tiltak blir gjennomført. De fleste utslippsscenariene fra klimapanelet viser vekst i CO 2 -utslippene utover i det 21. århundret. Dette vil gi fortsatt vekst i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, noe som vil medføre: en økning i den globale middeltemperaturen på mellom 1,1 C og 6,4 C innen 2100 en økning i havnivået på mellom 18 og 59 cm. FN s klimapanel har fastslått i sin siste rapport 1 at en økning i den globale gjennomsnittstemperaturen på 1-2 C over 1990-nivå utgjør en betydelig risiko for økosystemene på jorda. En temperaturøkning over dette nivået vil føre til et skifte i de geografiske områdene for både dyre- og plantearter, med skadelige konsekvenser for naturen og produkter som menneskene er avhengige av som mat og vann. Selv om dagens konsentrasjoner av klimagasser blir holdt konstant på dagens nivå, vil noe menneskeskapt oppvarming og havnivåstigning fortsette i mange århundrer. Klimaet reagerer på påvirkning over lange perioder, og mange klimagasser forblir i atmosfæren i tusenvis av år. Det er derfor ikke mulig å stoppe klimaendringene nå, men det vil være mulig å begrense skadevirkningene. En viktig målsetting vil være å begrense framtidige utslipp slik at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke øker over terskelverdien på 2 C. Klimapanelets fjerde hovedrapport fra 2007 anslår at en begrensning av temperaturøkningen på dette nivået (2,0-2,4 C) vil kreve at de globale klimagassutslippene i 2050 ligger prosent under nivået i Skal vi oppnå så store kutt, må klimagassutslippene kuttes radikalt både i industriland og utviklingsland. Alvoret i situasjonen krever raske utslippsreduksjoner. Dette vil medføre store reduksjonsbehov utover Kyoto-protokollens forpliktelser, også for Norge. Utslippene i Norge lå i 2006 omtrent på samme nivå som i 2000 og vil i 2020 ligge 10 prosent over dersom det ikke innføres nye virkemidler. Dette er langt fra overnevnte behov for kutt med % innen En viktig problemstilling i klimadebatten er hvordan klimaendringene påvirker verdens fattige. En stor andel av verdens fattige bor i land i sør. I disse områdene vil avlingene minke selv med små temperaturøkninger. Helsen til millioner av mennesker kan være i fare som følge av økt feilernæring, ekstremvær og nye diarésykdommer. I enkelte regioner kan en temperaturøkning ha positive fordeler. Det forventes imidlertid i det store og det hele at de negative helseeffektene ved stigende 1 UNEP/SFT, Klimaet i fare. En innføring i de siste rapportene fra FN s klimapanel. 4 Side 15

16 temperaturer vil være større enn fordelene, særlig i utviklingsland. Videre vil vannforsyningen i mange regioner bli truet, blant annet gjelder dette regioner som mottar smeltevann fra store fjellkjeder (Hindu Kush-, Himalaya- og Andesfjellene). Over en sjettedel av verdens befolkning bor i disse regionene. Innsatsen for å begrense klimaendringene henger derfor nært sammen med kampen mot fattigdom. Mange aktører har begynt å snakke om klimarettferdighet. Den 20 % rikeste delen av verdens befolkning forbruker over 80 % av ressursene. De rikeste landene må derfor ta ansvar for de kraftigste utslippsreduksjonene. Samtidig må vi bidra til en karbonlav utvikling i land i sør. Sammenhengen mellom klimaendringene og energibruk Energiforbruk basert på fossile brensler er en viktig kilde til klimagassutslippene globalt. Norge er et av de land i verden som produserer mest elektrisitet fra fornybar energi. Likevel er det viktig at vi tar ansvar for at denne verdifulle energiressursen brukes mest mulig effektivt. Norge er i verdenstoppen når det gjelder elektrisitetsforbruk per innbygger, blant annet har vi utviklet en kraftintensiv industristruktur og vi har i stor grad basert oss på bruk av elektrisitet til oppvarming av bygg. Mulighetene i dag for å bygge ut ny vannkraft er imidlertid begrenset og voksende etterspørsel etter elektrisitet har i økende grad blitt dekket gjennom kraftimport. I Europa brukes det fortsatt mye fossile energikilder til kraftproduksjon. Europeiske kull- og gasskraftverk slipper i gjennomsnittet ut 0,6 kg CO 2 for hver kilowattime (kwh) som produseres. Det betyr at Norge bidrar til økte utslipp når vi importerer kraft. Tilsvarende kan eksport av norsk fornybar kraft føre til reduserte CO 2 utslipp i Europa siden alternativet ofte ville være å produsere denne kraften i kullkraftverk. Energieffektivisering og overgang til bruk av andre fornybar energikilder enn vannkraft er derfor viktige tiltak i arbeidet med å begrense klimaendringene. Kommunenes rolle Klimautfordringene er langsiktige og globale, virkemidlene er ofte nasjonale (se boks 1.1. og 1.2), mens de praktiske løsningene i stor grad er lokale. Om lag 20 % av de nasjonale utslippene i Norge er knyttet til kommunal virksomhet. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i framtiden, må vi gjøre det der folk bor og arbeider. Kommunene har en rekke ulike rolle og virkemidler av betydning i klimarbeidet. Kommunen er planmyndighet og kan fatte enkeltvedtak innenfor mange saksområder. Kommunen er også en stor tjenesteprodusent, og stor byggeier og innkjøper. I klimaarbeidet har kommunene dessuten er rolle som pådrivere og kunnskapsformidlere. Særlig kan kommunen påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. 5 Side 16

17 Boks 1.1.Internasjonale klimaavtaler FN s klimakonvensjon: Klimakonvensjonen er det sentrale rammeverket for det internasjonale klimaarbeidet. Konvensjonen trådete i kraft i 1994 og er ratifisert av 189 land, herunder Norge. Den inneholder forpliktelser om å vedta nasjonale klimastrategier og gjennomføre tiltak for å begrense utslipp samt øke opptak av klimagasser. Klimakonvensjonen inneholder imidlertid ingen bindende, tallfestede og tidsbestemte forpliktelser. Kyotoprotokollen: Kyotoprotokollen er foranktret i klimakonvensjonen, og trådte i kraft i Protokollen inneholder tallfestedete utslippsforpliktelser for industrilandene for perioden Protokollens mål er å redusere de samlete klimagassutslippene til minst 5 % under nivå i perioden fram til I følge Kyoto-protokollen er Norge forpliktet til å sørge for at utslippene av klimagasser i perioden nasjonalt ikke er mer enn 1 % høyere enn i I desember 2009 ble det avholdt et klimatoppmøte i København, med målsetting om å få vedtatt en klimaavtale for perioden etter Partene oppnådde ikke enighet på dette møtet, men forhandlingene fortsetter på neste toppmøte i Mexico nå i Boks 1.2.Norske myndigheters klimapolitikk. Stortingsmelding nr 34 ( ) (klimameldingen) signaliserer en ambisiøs klimapolitikk: Norge skal være karbonnøytralt innen 2050 Norge skal frem til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Norge skal skjerpe sin Kyoto-forpliktelse med 10 prosentpoeng til 9 prosent under 1990-nivå. 6 Side 17

18 2. BAKGRUNNSDATA OM TANA KOMMUNE Tana kommune ligger i Øst-Finnmark, og er en trespråklig kommune med samisk, finsk og norsk bosetting. Kommunen har et samlet areal på km 2, og hadde i 2009 et innbyggertall på Befolkningsutviklingen i kommunen har vist en svak nedadgående trend over de siste 10 år, og prognosene viser at denne utviklingen forventes å fortsette fram mot Bosettingen i kommunen er meget spredt, med hele 83 % av befolkningen boende i ca 23. større eller mindre bygdesamfunn. Kommunesenteret ligger ved Tana bru, og er et viktig trafikkknutepunkt i Øst-Finnmark med sentrale veiforbindelser til omkringliggende kommuner. Utenom primærnæringene er bergverk, næringsmiddelindustri, bygg og anlegg og transport viktige næringer. Privat og offentlig tjenesteyting har også fått økende betydning for sysselsettingen. Tanavassdraget er selve livsnerven i kommunen. Vassdraget er grenseelv mellom Norge og Finland over en strekning på 256 km. Tanavassdraget regnes som et av Nord-Europas viktigste laksevassdrag og er varig vernet mot vannkraftutbygging (verneplan II). 3. UTSLIPP AV KLIMAGASSER I TANA FRA 1991 OG FRAM MOT ÅR 2020 I dette kapittelet presenteres statistikk over dagens klimagassutslipp i Tana, sammenlignet med historiske data fra 1991, samt prognoser for framtidige utslipp fram mot Status for klimagassutslipp i Tana kommune Klima og energikartleggingen viser at de totale klimagassutslippene fra Tana var på om lag tonn CO 2 ekvivalenter 2 i (Fig 3.1, Tabell 3.1). Figur 3.1. viser utslippene fordelt på ulike samfunnssektorer. Transport er den viktigste kilden til utslipp av klimagasser i Tana kommune, og bidrar til 50 % av de totale utslippene i kommunen (Tabell 3.1). Landbruk og avfallsdeponering (prosessutslipp) har også stor betydning for utslippsnivået, og bidrar til henholdsvis 26 og 18 % av de totale utslippene. 2 Se nærmere ordforklaring i vedlegg. 3 Kartleggingen er basert på de siste tilgjengelige data fra SSB, som er fra året Side 18

19 Fig 3.1. Utslipp av klimagasser i Tana kommune i 2007 (tonn CO 2 ekvivalenter). Når det gjelder transportutslippene, så er disse fordelt på privatbiler (42 %), lastebiler og busser (19 %), skip og fiske (0,7 %), samt andre mobile kilder som snøscootere 4, barmarkskjøretøy og motorredskaper 5 (38,3%). Utslippene fra såkalte andre mobile kilder har økt med hele 50 % over de siste 10 år 6. 4 Utslippene fra snøscootere er beregnet av Statistisk sentralbyrå (SSB) på følgende måte: Utslippene fordeles på det faktiske antall snøscootere i kommunen. Fordelingen tar ikke hensyn til kjøring i andre kommuner. Kvaliteten på fordelingen vurderes av SSB til å være tilstrekkelig god. Tallene er årlig oppdaterbare. Kilde: Flugsrud og Haakonsen (2000). Utslipp av klimagasser i norske kommuner. En gjennomgang av kvaliteten i utslippsregnskapet, Statistisk sentralbyrå. 5 Motorredskaper omfatter utslipp fra redskaper brukt i jordbruk, skogbruk, forsvar og bygg- og anlegg. Tallene er basert på bla. antall traktorer i den enkelte kommune, og fordelinger for utslipp ut ifra dette. SSB vurderer at tallene gir et tilfredsstillende bilde av utslippstrenden. Kilde: Flugsrud og Haakonsen (2000). Utslipp av klimagasser i norske kommuner. En gjennomgang av kvaliteten i utslippsregnskapet, Statistisk sentralbyrå. 6 Det finnes ikke data på hvor stor andel av lastebiltrafikken som faktisk er langtransport, og hvor stor andel av den øvrige trafikken som kun er forbipasserende trafikk. Det finnes heller ikke data fra SSB som viser fordelingen mellom lastebiler og busser. 8 Side 19

20 Tabell 3.1. Klimaregnskap for Tana kommune ( ). Historiske data som viser utviklingen i utslippene i perioden Utslipp i tonn CO2 ekvivalenter per år Stasjonær forbrenning 2947,9 3006,2 2064,5 1853,9 * Industri 280,0 325,0 436,0 641,8 * Annen næring 975,1 1294,5 685,8 537,6 * Husholdninger 1692,8 1386,7 942,7 674,5 * Annen stasjonær forbrenning 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosessutslipp 17594, , , ,6 * Industri 0,0 25,6 34,3 35,7 * Deponi 4368,0 6090,0 4525,1 7643,1 * Landbruk 13102, , , ,0 * Andre prosessutslipp 124,6 186,1 246,4 215,8 Mobile kilder 12095, , , ,4 * Veitrafikk 12095, , , ,6 Personbiler ,3 7438,2 8968,8 Lastebiler og busser ,3 2917,0 3960,8 * Skip og fiske ,5 125,6 146,1 * Andre mobile kilder ,3 5128,3 8084,6 Totale utslipp 32638, , , ,9 Hvis man sammenligner dagens utslippsnivå og utslippskilder med situasjonen i perioden , kan det konkluderes med følgende (se tabell 3.1, fig 3.2): De totale utslippene av klimagasser i Tana kommune har økt med 38 % i perioden Klimagassutslippene har også økt i Tana etter at kommunedelplanen for klima- og energi fra 2002 ble iverksatt. Planen hadde som målsetting at utslippene skulle stabiliseres på 1991-nivå ( Kyoto-nivå ), men målsettingen er ikke nådd. I stedet for en reduksjon i de totale utslippene på 18 %, har utslippene i perioden økt med 13 %. Det er utslippene fra mobile kilder (transport) som har forårsaket den generelle utslippsøkningen i perioden. Utslippene fra disse kildene har mer enn fordoblet seg i perioden Utslipp fra stasjonær forbrenning (bruk av fyringsolje og andre fossile brensler til oppvarming) er til sammenligning redusert med 36 % i samme periode. Prognoser for framtidige klimagassutslipp i Tana kommune Tabell 3.2 gir en prognose for utviklingen av klimagassutslippene i Tana dersom ingen tiltak gjennomføres. Samlet sett forventes utslippene å være tilnærmet stabile fram mot år Side 20

21 Dette skyldes hovedsakelig at utslippene fra landbruk, deponering av avfall og industrien forventes redusert med om lag 12 % (se fig 3.2. nedenfor). Transportutslippene, på den andre siden, forventes å øke med hele 13 %. Trend i utslipp av klimagasser i Tana kommune ( ) og prognoser fram til 2020 Tonn CO2 ekvivalenter Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile kilder Fig Trend i utslipp av klimagasser i Tana kommune ( ) og prognoser fram til 2020 (uten tiltak) Tabell 3.2. Prognose for utviklingen av klimagass utslipp i Tana fram til 2020 (uten tiltak). Utslipp i tonn CO2 ekvivalenter per år Vekst i % (per år) Stasjonær forbrenning 1853,9 1853,9 1853,9 * Industri 641,8 641,8 641,8 0,0 * Annen næring 537,6 537,6 537,6 0,0 * Husholdninger 674,5 674,5 674,5 0,0 * Annen stasjonær forbrenning 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosessutslipp 18916, , ,7 * Industri 35,7 35,7 35,7 0,0 * Deponi 7643,1 8942,4 4471,2-3,0 * Landbruk 11022, ,8 9672,0-1,0 * Andre prosessutslipp 215,8 215,8 215,8 0,0 Mobile kilder 21160, , ,7 * Veitrafikk 12929, , ,8 1,5 Personbiler 8968,8 9661, ,1 1,5 Lastebiler og busser 3960,8 4267,0 4806,7 1,5 * Skip og fiske 146,1 153,6 166,3 1,0 * Andre mobile kilder 8084,6 8084,6 8084,6 0,0 Totale utslipp 41930, , ,4 10 Side 21

22 Økningen innen utslippene fra transport er basert på nasjonale prognoser hvor det forventes fortsatt økonomisk vekst. Veitrafikken forventes bla. økt med 1,5 % årlig, samtidig som bilparken effektiviseres. Når det gjelder utslippene fra nedbrytning av deponert avfall, er det fom innført forbud mot deponering av våtorganisk avfall i Norge. Øst- Finnmark avfallselskap (ØFAS) har fått en midlertidig dispensasjon fra dette forbudet, men må senest innen utgangen av 2012 innføre nye løsninger som innebærer forbrenning og/eller gjenvinning av dette avfallet. Dette vil medføre til en gradvis nedgang over tid i utslippene fra avfallsdeponiet på Gassanjàrga, noe som har stor betydning for utslippssituasjonen i kommunen som helhet. Utslippene fra landbruk har over tid vist en svakt nedagående trend i Norge. Dette gjelder også for Tana kommune, og denne trenden antas å fortsette, også uten at det settes i verk særskilte tiltak. Årsaken er bla. at det forventes en fortsatt nedgang i antallet gårdsbruk i kommunen, samt produksjonsmessige og tekniske forbedringer. I Tana oppstår utslipp fra stasjonær forbrenning i hovedsak fra bruk av fyringsolje til oppvarming. Bruken av fyringsolje er redusert mye over de senere år (om lag 50 %), og det er forventet at denne utviklingen fortsetter. Etterspørselen etter energi antas imidlertid å øke noe, grunnet den generelle økonomiske veksten. Det er derfor sannsynlig at noe av etterspørselen vil bli dekket av fossile brensler, dersom ingen særskilte tiltak ikke settes i verk. Med bakgrunn i dette, forventes det at de totale utslippene fra stasjonær forbrenning vil holde seg stabile i kommunen fram mot 2020, dersom ingen særskilte tiltak iverksettes. 4. ENERGIFORBRUKET I TANA KOMMUNE FRA 1991 OG FRAM MOT ÅR Status for energiforbruket i Tana Det totale energiforbruket Det totale energiforbruket i Tana i 2007 var på om lag 148,2 GWh. De viktigste energibærerne er fossilt brensel til transport 7 (76,6 GWh, 56 % av forbruket) og elektrisitet (56 GWh, 38 % av forbruket) (fig 4.1). Til sammenligning utgjør biobrensel og fossile brensler til annet bruk (fyringsolje, parafin og andre kullprodukter) henholdsvis kun 6 og 4 % av totalforbruket. 7 Fossile brensler til transport omfatter bensin, diesel og bruk av oljeprodukter (f.eks dieselolje). 11 Side 22

23 Totalt energiforbruk i Tana i 2007 (148,2 GWh) Fossilt brensel til annen bruk 6,2 GWh (4 %) Biobrensel 9,4 GWh (6 %) Elektrisitet 56 GWh (38 %) Fossilt brensel til transport 76,6 GWh(52 %) Fig 4.1. Totalt energiforbruk av de viktigste energibærerne i Tana i 2007 (GWh). Omfatter energibruk i både stasjonære og mobile prosesser, men ikke indirekte energibruk (eks. energi til produksjon av varer). Kilde: SSB (2007). For 10 år siden var energiforbruket i Tana på om lag 124 GWh (se tabell 4.1). Det har altså vært en økning i forbruket på om lag 19 % i perioden Denne økningen er i all hovedsak knyttet til energiforbruk fra transport. Elektrisitetsforbruket i kommunen har til sammenligning holdt seg stabilt i perioden. Tabell 4.1. Totalt energiforbruk i Tana kommune ( ) (GWh) 8. Energibærer 1999 (GWh) 2005 (GWh) 2007 (GWh) Elektrisitet 56,0 55,0 56,0 Bensin og diesel 57, Fyringsolje Parafin Kullprodukter --- 0,0 0,1 Biobrensel 2 10,3 9,4 Gass --- 0,2 0,4 Bensin og parafin ,9 17,9 Dieselolje, 65 56,2 64,4 gassolje og fyringsolje Tungolje, spillolje -- 0,1 0,1 Totalt ,7 148,3 8 Det er ikke brukt samsvarende kategorier i datagrunnlaget fra SSB for 1999 og henholdsvis 2005/2007, og kategoriene bensin/diesel, fyringsolje og parafin er er derfor ikke sammenlignbare for de enkelte år. 12 Side 23

24 I og med at tilnærmet all transport i kommunen i dag er basert på bruk av fossile brensler, er energiforbruket fra transport direkte koblet opp mot klimagassutslippene. Disse forholdene er beskrevet nærmere i kap 3., og man vil derfor videre i dette kapittelet kun behandle det stasjonære energiforbruket. Det stasjonære energiforbruket Det stasjonære energiforbruket utgjorde 71,6 GWh i Dette forbruket var fordelt på følgende energibærere: elektrisitet (78 %), biobrensel (13 %) og fossile brensler (bla. fyringsolje og parafin) (9%) (se fig 4.2). Stasjonært energiforbruk i Tana i 2007 (71,6 GWh) Fossbile brensler 6,2 GWh (9 %) Biobrensel 9,4 GWh (13 %) Elektrisitet 56 GWh (78 %) Fig 4.2.Fordelingen av det stasjonære energiforbruket i Tana i Kommunedelplanen for klima- og energi fra 2002 hadde som målsetting å stabilisere det stasjonære energiforbruket i Tana på 1999-nivå (67,1 GWh). Som tallene viser, så er målsettingen nesten oppnådd. I perioden siden 1999 har det vært en liten økning i bruken av fornybare energiressurser på bekostning av fossile brensler. Bruken av biobrensel har økt med 6 % 9, mens bruken av fossile brensler er redusert med 2 %. Elektrisitetsforbruket i perioden har vært stabilt. 9 Årsaken til økningen i biobrensel er ikke kjent, og det er usikkert om denne økningen er reell. Tallene fra 1999 er usikre, og kvaliteten på datagrunnlaget er forbedret siden den tid. Det antas at man for 2007 har klart å fange opp den reelle bruken av biobrensel i kommunen. 13 Side 24

25 Stasjonært energiforbruk i husholdningene Privathusholdningenes energiforbruk omfatter hele 58 % av det totale stasjonære energiforbruket i kommunen (41,7 GWh) (se tabell 4.2.). Tabell 4.2. De ulike sektorenes andel av det stasjonære energiforbruket. Sektor Energibruk (GWH) i 2007 Prosentandel (%) Private husholdninger 41,7 58 Kommunens organisasjon 5,5 8 Lokalt næringsliv 24,4 34 Totalt 71,6 I alt er det 1358 boliger i Tana, og en stor andel av disse benytter elektriske ovner samt vedovner som energisystem (se fig 4.3). Om lag 22 % av boligene har andre systemer for oppvarming/andre kombinasjoner, eksempelvis fleksible løsninger som vannbårne varmesystemer. Tana, i alt boliger 14 % 10 % 4 % Elektriske ovner/varmekabler e.l. 8 % Ovner for fast eller flytende brensel Et annet system for oppvarming 64 % Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og/eller flytende brensel Andre kombinasjoner Fig 4.3. Oppvarmingssystemer i private boliger i Tana. Kilde: SSB- boligtellingen Energiforbruket i kommunale bygninger Det stasjonære energiforbruket i kommunale bygninger var på om lag 5,5 GWh i Hoveddelen av forbruket (5,1 GWH, 93 %) dekkes av elektrisitet, og det resterende er fyringsolje (om lag 0,4 GWh). Til sammenligning var det stasjonære energiforbruket i de kommunale bygningene på hele 7,4 GWh i I 2008 har kommunen et energiforbruk som er 25 % lavere enn i Side 25

26 Energikildene var også annerledes: I 1999 var hele 32 % av forbruket basert på fyringsolje, mot kun 7 % i En viktig årsak til dette er kommunens deltakelse i energioppfølgingsprosjektet 11, hvor de 11 største kommunale byggene deltar. Disse bygningene har sammenlagt hatt en besparelse på 28 % av sitt energiforbruk i perioden Dette er svært mye, tatt i betraktning at det ikke er gjennomført særskilte enøk- investeringer på byggene. De 11 bygningene står for om lag 65 % av det samlete energiforbruket i den kommunale organisasjonen. Det resterende forbruket er i stor grad knyttet til virksomhet innenfor bygg- og anlegg (vann, avløp og belysning). I oversikten over energidata for de enkelte bygningene (se vedlegg) kommer det fram at samtlige bygg har hatt store besparelser, med unntak av Deanu sámeskuvla. Denne skolen kom inn i prosjektet som nybygg, men har et energiforbruk langt over normtallet. Ved Seida skole, Tana rådhus og Boftsa skole er det gjort store besparelser ved hjelp av energioppfølging, men forbruket ligger fremdeles over normtallene. Dette tyder på at det er behov for investeringer på disse byggene for å utløse ytterligere sparepotensial. Et forsiktig anslag på framtidig sparepotensiale er 0,6 GWh årlig (se tabell 4.3). I tillegg til forventes det et sparepotensiale på om lag 20 % i kirkebyggene. Tabell 4.3. Beregning av enøk-potensiale i kommunale bygg/installasjoner Type bygning/installasjoner Sparepotensiale (kwh/m2/år) Bygninger (11) med energioppfølging 138,7 kwh/m2/år 12 0,32 Øvrige mindre bygninger, vann- og 15 % av dagens forbruk 0,28 avløpsanlegg (anslag) Totalt 0,6 Totalt sparepotensiale (GWh)/år Energiforbruket i næringslivet Næringslivet står for 34 % av det stasjonære forbruket (24,4 GWh), og har i tillegg en indirekte innvirkning på privathusholdningers energiforbruk gjennom bygg- og anleggsaktivitet. Det finnes ingen helhetlig oversikt over energieffektivisering og oppfølging som allerede er iverksatt i næringslivet. Store aktører som TINE meierier og Aage Pedersen a/s har imidlertid jobbet med enøk-tiltak over tid. Enkelte forretningsbygg i kommunen med fryse- og kjøleanlegg har montert varmegjenvinningsanlegg, men det eksisterer ingen helhetlig oversikt over hvor store de årlige besparelsene er. 10 Det benyttes i dag tidvis oljefyr ved følgende bygninger: Seida skole, Rådhuset- Miljøbygget og Polmak aldershjem. 11 Tilbys som en del av kundenettverket til Barents Energi. 12 Utregning basert på dagen energiforbruk sammenlignet med enøk normtall. 15 Side 26

27 Prognoser for utviklingen av det stasjonære energiforbruket fram mot Framskrivninger av det stasjonære energiforbruket i Tana viser at dette antas å øke fra 56 GWh i 2007 til 69,8 GWh i 2020 (19,7 % økning) dersom ingen nye tiltak settes i verk og energisituasjonen er den samme som i dag (Tabell 4.2). Dette med bakgrunn i at etterspørselen etter energi generelt forventes å øke i Norge. Økningen i det stasjonære energiforbruket skyldes en økning i bruken av elektrisitet. Elektrisitetsforbruket forventes å øke med 1,7 % i perioden dersom ingen tiltak settes i verk 13. Bruk av fyringsolje (fossile brensler) og biobrensel forventes å være stabil i perioden. Tabell 4.2. Stasjonært energiforbruk av ulike energibærere (GWh) i 2007 og fram mot Prognosene er basert på data fra Varanger Kraft og SSB, og forutsetter at ingen nye tiltak settes i verk. Energibærer Vekst (%) Elektrisitet ,8 19,7 % Fossile brensler 6,2 6,2 6,2 0,0 Biobrensel 9,4 9,4 9,4 0,0 Totalt 71,6 74,6 85,4 19,7 % 5. LOKALE ENERGIRESSURSER Energipotensialet: nye, fornybare energikilder. Energiressurskartleggingen som ble gjennomført i 2009 viser et samlet potensial for lokal energiproduksjon på 51,6 GWh, noe som kan dekke opp en stor andel (om lag 60%) av dagens stasjonære energiforbruk (tabell 5.1). Det er særlig med hensyn til vindkraft at potensialet er stort: hele 30 GWh per år. Energi fra biobrensel og småskala vannkraft har også et visst potensiale, på henholdsvis 15 og 6 GWh/år. De ulike beregningene er nærmere beskrevet nedenfor Basert på prognoser fra Varanger Kraft. Kilde: Lokal energiutredning for Tana kommune For ytterligere detaljer, se rapporten Deanu gielda- Tana kommune: Energiressurskartlegging 2009, som er utarbeidet av Rambøll på oppdrag av Tana kommune. 16 Side 27

28 Tabell 5.1. Nåværende stasjonært energiforbruk og framtidig lokalt energipotensial. Energikilde Energibruk per i dag GWh Energipotensial lokalt (GWh) Fossile brennstoffer 6,2 - Vannkraft 55,9 0* Småskala vannkraft 0 6 Vindkraft 0 30 (-200) Solvarme 0 0,2 Varmepumper 0 0,4 Bioenergi 9,4 15 Totalt 71,6 51,6 *forutsetter fortsatt import fra andre kommuner. Vindkraft Det er pt. ingen vindkraftanlegg i Tana kommune, og det er heller ingen planlagte anlegg. I 2009 ble vindressursene i Norge kartlagt av NVE v/kjeller Vindteknikk. Rapporten framstiller bla. årsproduksjonen i fullasttimer i 80 meters høyde. Kartleggingen viser at i den sentrale og sørlige del av Tana kommune varierer produksjonen mellom 0 og 2000 fullasttimer, med stedvis potensial opp mot I den vestlige og nordlige del av kommunen er det potensial på fullasttimer. Ising i 80 meters høyde samt terrenget er også vurdert i rapporten 15 (fig 5.1). Fig 5.1. Vindproduksjon i fullasttimer for Tana kommune. Kilde: NVE v/kjeller Vindteknikk: Vindkart For ytterligere detaljer, se rapporten Deanu gielda- Tana kommune: Energiressurskartlegging 2009, som er utarbeidet av Rambøll på oppdrag av Tana kommune. 17 Side 28

29 Tabell 5.2. Vurdering av utviklingsmuligheter for etablering av vindkraftanlegg i Tana kommune. Vindkraft Samfunn Geografi og infrastruktur Miljø og natur Austertana Gode produksjonsmuligheter rundt Austertana Kraftnett må evt. utvides Boftsa Noen produksjonsmuligheter rundt Boftsa Kraftnett må evt. utvides Reindyrsnæringa evt. Polmak Gode skeptisk produksjonsmuligheter Forsvaret evt. skeptisk rundt Polmak Befolkningen evt. skeptisk Kraftnett må evt. Myndighetene positive utvides Naturvernsforeninger evt. Tana bru skeptiske Resterende Tana Begrenset produksjonsmuligheter rundt Tana bru Produksjonsmuligheter er tett på bebyggelse Kraftnett må evt. utvides Vindturbiner bør plasseres i områder med gode produksjonsmuligheter Implikasjoner for natur er ikke utredet Klima Produksjonsutslipp Etableringsutslipp Ingen driftsutslipp Vedlikeholdsutslipp Vindkraft Teknologi Økonomi Kommersielle interesser Austertana Tana bru Boftsa Polmak Resterende Tana Teknologi er velutviklet Undersøkelser av vindhastigheter bør gjennomføres Teknologi er velutviklet Undersøkelser av vindhastigheter bør gjennomføres Høye etableringskostnader Lave driftskostnader Middels vedlikeholdskostnader Kostnader til utbygging av kraftnett Meget høye etableringskostnader Lave driftskostnader Middels vedlikeholdskostnader Kostnader til utbygging av kraftnett Flere aktører internasjonalt og i Norge Interesse fra kraftselskaper og myndigheter Flere aktører internasjonalt og i Norge Interesse fra kraftselskaper og myndigheter Tabell 5.3. Poenggivning i forhold til de enkelte lokalitetenes egnethet. A= Ideell situasjon med få utfordringer/hindringer, B= middels og C= situasjon med mange utfordringer/hindringer. Vindkraft Samfunn Geografi og Miljø og Klima Teknologi Økonomi Kommersielle Samlet infrastruktur natur interesser vurdering Austertana A/B B A/B A/B A B A A/B Boftsa A/B B/C A/B A/B A B A B Polmak A/B B A/B A/B A B A A/B Tana bru C C A/B A/B A B A B/C Resterende A/B Tana B A/B A/B A C A B 18 Side 29

30 Med bakgrunn i disse data, kan det konkluderes med at det er både teknologisk og praktisk mulig å bygge ut vindkraftanlegg i Tana kommune. Vindkraftanlegg kan dimensjoneres som større eller mindre anlegg, avhengig av formål. Småskala vindkraftverk vil kunne dekke husholdninger og vil enkeltvis kunne dekke det stasjonære energiforbruket en hel bygd. Et storskala vindkraftverk med rett dimensjonering vil kunne dekke det stasjonære energiforbruket for hele Tana kommune, samt gi mulighet for eksport av energi til andre kommuner. Et anslag for det samlete potensialet er satt til GWh årlig, avhengig av om det etableres storeller småskalaanlegg. Teknologien for utnyttelse av vindenergi er velutviklet og gjennomprøvd internasjonalt og i Norge. Installeringskostnadene er imidlertid høye, slik at det er mest aktuelt med utbygging i tilknytning til tettsteder. På lenger sikt kan det etableres vindturbiner i mer spredte bebygde områder som eies og drives gjennom andelslag. I energikartleggingen har Rambøll identifisert tre tettsteder med gode produksjonsmuligheter: Austertan, Polmak og Boftsa (se tabell 5.2 og 5.3). Av disse er det størst potensiale i Austertana og i Polmak. Det er midlertidig begrenset produksjonsmuligheter også ved Tana bru, men tett på bebyggelsen, slik at dette alternativet vurderes som mindre aktuelt. Det kan videre være muligheter også i resterende deler av kommunen. Småskala vannkraft De største vannkraftressursene i Tana kommune er varig vernet mot vannkraftutbygging: Tanavassdraget og Julelvvassdraget (verneplan II og III). Storskala vannkraftutbygging er derfor ikke aktuelt. I en kartlegging som NVE utførte i 2004 med hensyn til småskala vannkraftverk ( KW), ble det identifisert 4 lokaliteter i området Vestertana- Smalfjord (se fig 5.2). Det er få bygg i dette området, slik at det ved en eventuell framtidig utbygging må tilrettelegges for forsyning til et større område. Avstanden til det regionale kraftverket er på omlag km. Det foreligger per i dag ingen konkrete planer om utbygging av disse lokalitetene. Konsulentselskapet Rambøll vurderer imidlertid at det samlet sett er gode utviklingsmuligheter med hensyn til utbygging av disse anleggene (muligheter for kostnadseffektiv produksjon) 16. Virkninger for miljø, natur og samfunn må imidlertid utredes nærmere. 16 Se nærmere informasjon i rapporten Deanu gielda- Tana kommune: Energiressurskartlegging Side 30

31 Fig Oversikt over lokaliteter med potensiale for småskala vannkraftanlegg. Kilde: NVE, Beregning av potensial for små kraftverk i Norge. Bioenergi Skogsressurser Fylkesmannen i Finnmark har beregnet et mulig årlig hogstvolum i Tana kommune på m 3, med utgangspunkt i nøkkeltallene fra tabell 5.4 nedenfor 17. Uttaket i 1999 var på m 3. Dersom hele det potensielle hogstkvantumet tas ut som ved, er det et energipotensial på om lag 15 GWh årlig. Tabell 5.4. Nøkkeltall om skogsressursene i Tana kommune Samlet skogsareal dekar Produktivt skogsareal dekar Årlig tilvekst m 3 Årlig hogstkvantum (tidsperspektiv 50 år) m 3 Årlig uttak (1999) m 3 Biogass Per i dag avfakles deponigassen fra ØFAS anlegg ved Gassanjárga. Det er teknisk mulig å benytte disse gassressursene i en energisentral. De nye deponikravene som trådte i kraft i 2009 medfører imidlertid at det etter 2011 ikke lenger er tillatt å deponere våtorganisk avfall. 17 Disse tallene er usikre. Det pågår pt. en skogstaksering i regi av Norsk Institutt for skog og landskap som vil gi et mer korrekt bilde av ressursen. 20 Side 31

32 Dagens tilgjengelige gassmengde (244 KW i ) har derfor en begrenset tidsramme, og etablering av et metangassanlegg er derfor ikke lønnsomt i et langsiktig perspektiv. Bioenergipotensialet knyttet til gjødsel i landbruket er pt. ikke utredet. Brennbart avfall I 2006 iverksatte Tana kommune, i samarbeid med Masternes a/s, et forprosjekt med mål om å utrede bruk av rivningsvirke til energiproduksjon 19. Det ble estimert at ressursen omfattet tonn avfall årlig. Etter at Masternes ble kjøpt opp av Øst-Finnmark avfallselskap (ØFAS) i 2007 er ressursen imidlertid ikke lenger tilgjengelig, da rivningsvirket benyttes i slambehandling. Varmepumper Ressurspotensialet for varmepumper er enormt ettersom varmepumper kan baseres på varme fra en rekke ulike kilder. I hvilken grad man vil benytte varmepumper avhenger mer av formålet og investeringskostnader enn tilgangen på lokale energikilder. Potensialet for bruk av varmepumper i Tana i framtida vurderes generelt til å være begrenset på grunn av lav befolkningstetthet og spredt bosettting/utbygging, dårlig utbygd infrastruktur for vannbåren varme, samt hensynet til vassdragsvernet. Ulike typer varmepumpesystemer er nærmere omtalt nedenfor. Bergvarme Iht. mulighetsstudium fra der ulike fjernvarmemuligheter ved Tanabru ble undersøkt, ble det vurdert at det med dagens rammebetingelser ikke er lønnsomt å etablere energibrønner (bergvarme) i områder med tykt dekke av løsmasser. I Tana er det størst potensial for etablering av energibrønner i den vestlige delen av kommunen. I Austertana, Boftsa og Polmak er det områder med tynt løsmassedekke som kan være aktuelle for mindre anlegg tilknyttet private boliger. Vann På grunn av vassdragsvernet er det ikke aktuelt å basere varmepumper på sjø/elvevann i Tana kommune. Når det gjelder varmepumper basert på grunnvann, må det gjennomføres undersøkelser ved prøveboringer og pumpetester. Et uttak av grunnvann kan berøre de øvrige vannressursene i kommunen, og vurderes derfor ikke som ønskelig. Jordvarme Et stykke ned i jorda er temperaturen stabil på 4 C og man kan grave slynger av rør over et større område for å hente varmen opp. Grunnet de klimatiske forholdene i Tana, vil denne type varmeutnyttelse kreve mer omfattende terrenginngrep. Det største potensialet for denne type 18 U.publ. beregninger fra Øst-Finnmark avfallselskap (ØFAS). 19 Se Mulighetsstudie: Tana kommune. Lokal energiproduksjon og distribusjon. Konsulentrapport fra Norconsult, Ibid. 21 Side 32

33 varmeenergi er i sentrale områder av kommunen, blant annet ved Tana bru. Her kan imidlertid en slik utnyttelse komme i konflikt med andre arealbehov, og vurderes derfor som lite aktuelt. Luft-luft/luft- vann Så langt har om lag 70 private hjem i Tana installert luft til luft-varmepumper, noe som gir en årlig energibesparelse (gjenvinning) på 0,4 GWh. Det er imidlertid kun 5 % av alle boligene i kommunen, så potensialet for varmegjenvinning fra luftluft og luft-vann varmepumper er fremdeles stort. Kloakk Når det gjelder varmepumpeanlegg basert på kloakk vil dette alternativet, på grunn av vedlikeholsdmessige og økonomiske utfordringer, være mest aktuelt ved etablerte og nye kommunale renseanlegg. Det er per 2010 ikke gjennomført nærmere undersøkelser med hensyn til dette. Solenergi Solenergi har fram til nå ikke vært vurdert som en reell energiressurs i Nord-Norge. Utviklingen i andre land med lignende klimatiske forhold som for eksempel Grønland, Canada og USA (Alaska) tilsier at solenergi vil bli en alternativ energiressurs i framtida, også i arktiske områder. For at solenergi skal bli rentabel i Nord-Norge kreves det systemer til oppbevaring av elektrisitet og varme fra de solrike periodene om sommeren til de mørke periodene på vinteren. Batterier til oppbevaring av elektrisitet er under utvikling og forventes å kunne brukes kommersielt i løpet av de neste 5-10 år. Inntil videre er det imidlertid kun utnyttelse av solenergi til oppvarming (solfangere) som er mulig. Med bakgrunn i empiriske erfaringer fra Østerrike er det beregnet et generelt potensiale for solfangere i forhold til solinnstråling, areal og innbyggertall. Beregningen for Tana kommune gir et potensiale på 0,2 GWh per år. Dette forutsetter at bruk av solfangere utredes i forbindelse med alle nye bygninger i kommunen. Infrastruktur for bruk av nye, fornybare energikilder Vannbåren varme Bygningenes infrastruktur har betydning for mulighetene til å utnytte seg av nye energikilder. Tana kommune har klart å følge opp målsettingene fra forrige kommunedelplan om vannbåren varme i nye, kommunale bygg. I perioden siden 2002 er det bygd to store kommunale bygg i Tana bru: Deanu sameskuvla og Tana flerbrukshall. Begge disse har vannbårne varmesystemer. Energisentral og nærvarmenett i Tana bru Mulighetsstudien 21 konkluderte med at det vil være lønnsomt å bygge energisentral i Tana bru i tilknytning til de kommunale byggene skissert i tabell 5.5 og figur 5.3 nedenfor. Det er ikke tatt stilling til hvilken energiressurs som kan nyttes i en slik lokal energisentral. 21 Mulighetsstudie: Tana kommune. Lokal energiproduksjon og distribusjon. Konsulentrapport fra Norconsult, Side 33

34 Tabell 5.5. Forslag til løsning for etablering av to nærvarmesentraler ved Tana bru. Fig 5.3. Bygninger med vannbåren varmesystemer ved Tana bru (megan farge) og forslag til bygninger hvor det etableres energisentral (blå farge). 23 Side 34

35 6. OM PLANPROSESSEN Planarbeidet ble organisert etter fagprogrammer, hvor det ble dannet ad-hoc arbeidsgrupper, i henhold til følgende satsingsområder: Energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg Konvertering til alternativ energi/energisentral i sentrumsområdet Holdningsskapende arbeid: Enova s undervisningsprogram Regnmakerne Avfallstiltak Bioenergi i landbruket I løpet av planarbeidet kom følgende temaområder til: Miljøsertifisering av kommunale virksomheter (Miljøfyrtårn) Transport I tillegg til arbeidet i gruppene, ble det gjennomført et offentlig møte hvor resultatene fra klima- og energikartleggingen ble presentert, og hvor publikum ble gitt anledning til å komme med innspill til aktuelle plantiltak (se tabell 5.1. nedenfor). Tiltakene i handlingsprogrammet er basert på arbeidet i fagprogrammene (se nærmere beskrivelse nedenfor) samt innpill fra dette møtet. Energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg Det har vært gjennomført to arbeidsmøter i løpet av planarbeidet, med fokus på henholdsvis enøk i kommunale bygg (17/4-09) og lavenergibygninger (18/11-09). I arbeidet med energieffektivisering i eksisterende bygg, ble det tatt utgangspunkt i føringene fra økonomiplanen ( ). Følgende tiltak er planlagt: Gjennomgang av ventilasjonsanlegg med formål å bedre energiutnyttelsen (2010) Utvidelse av Boftsa barnehage (2010) Seida skole- renovering ( ) Rådhuset-renovering ( ) De planlagte prosjektene dekker behovet for investeringer på bygg som over lang tid har slitt med store energiutgifter. Unntaket er Boftsa skole og sameskolen? Hva gjøres/kan gjøres på disse byggene? Er det noen foreløpige planer for perioden etter 2013? Planlagte tiltak på vannverk- vil det ha enøk effekt? For nybygg er det viktig at det tas energihensyn. I forbindelse med arbeidsmøtet den 18/11-09 ble det forestått å stille krav om lavenergistandarder ved nybygg 22, og også vurdere passivhusstandarder for det enkelte byggeprosjekt. Det ble fremmet et ønske om et pilotprosjekt (forbildeprosjekt) i kommunal regi for bygging av passivhus. Det er også ønske om å få til flere møtespunkter mellom kommunen og den lokale byggebransjen. 22 Se mer informasjon om kriterier og typiske egenskaper for lavenergi og passivhus på Husbankens nettside: 24 Side 35

36 Tabell 5.1. Innspill fra det offentlige møtet (dato) om kommunedelplanen for klima- og energi og Varanger Krafts energiutredning for Spørsmål Hva kan gjøres lokalt for å få redusere transportbehovet? Hva er utfordringene innen arealplanlegging, bygging av sykkelstier, kollektivtilbudet, bilbruk basert på alternativt drivstoff? Er det behov for en styrket elektrisistetsforsyning? Hva må til for å få etablert en energisentral for bruk av fornybare energiressurser i Tana bru? Hvilke aktører er det naturlig å samarbeide med videre? hvilke fornybare energiressurser kan være aktuelle for bruk i enkeltbygninger/transportmidler eller i nærvarmesentral i sentrumsområdet/i bygdene? Kan det være aktuelt å bygge passivhus i Tana? Innspill Kommunen bør gå over til bruk av mer miljøvennlige biler (elektrisk, hybrid) Kommunen bør vedta målsettinger om CO 2 nøytral transport Det bør etableres systemer som sikrer mer bruk av kameratkjøring lokalt Kommunen bør stille energikrav ved innkjøp Kollektivtilbudet i kommunen er generelt for dårlig Busstilbudet til og fra flyplassen i Kirkenes bør forbedres Et alternativ kan være å kjøre mindre busser med flere avganger Det bør arbeides for å få bedre statistikk som kan vise transport- og logististikkbransjens andel av transportutslippene. Tana er et trafikkknutepunkt, og en del av utslippene vil skyldes vare- og godstransport. Elektrisitetsforsyningen i kommunen er tilfredsstillende Følgende reguleringsplaner er planlagt/vedtatt: Boligfelt i Seidajokguolban (vedtatt), boligfelt i Skiippagurra, Gavesluft/Kaldbakknes i Nedre Tana. Det vurderes slik at ingen av disse planene vil få stor betydning for energibehovet i kommunen. Infrastruktur for vannbåren varme bør etableres gjennom reguleringer etter plan- og bygningsloven Det bør settes av en tomt til varmesentral i tilknytning til det nye boligfeltet i Tana bru Fjernvarme i boligfeltene kan bli ulønnsomt på grunn av store tomter Det bør satses på større grad på bruk av biobrensel, også i fellesanlegg. Finnmarkseiendommen og Tana videregående skole vil være viktige samarbeidspartnere Det kan bli stilt krav i framtidig byggeforskrift om minst 40 % ny fornybar energi i nye bygninger. Her vil luft-vann varmepumper kunne være et alternativ i nye boligfelt Ved nye reguleringer av boligfelt bør man sikre at bygninger plasseres med fasader mot sør. Mikrokraftverk bør etableres der hvor det er potensiale. Tanaelva bør utbygges for vannkraft Det bør etableres vindmøller i kommunen Det bør satses på bruk av naturgass. Infrastrukturen i byggene er det viktigste. Det er viktig å sikre fleksibilitet for bruk av ulike energikilder i nye bygninger og ved rehabilitering Bygging av passivhus med dagens teknologi kan være problematisk under de klimatiske forholdene i Tana, men det kan være mulig å bygge hus som oppfyller passivhus/lavenergistandardene. Det bør etableres et kommunalt prosjekt ( forbilde-prosjekt ) for utprøving av passivhusstandarder i forbindelse med et egnet framtidig kommunalt byggeprosjekt (eks. nye utleie-/omsorgsboliger). Kommunen kan innføre en politikk om at man i alle byggeprosjekter (rehabilitering og nybygg) tilfredstiller strengere krav enn minimumskravene i byggeforskriften, for eksempel med hensyn til isolasjon En aktiv bygningskontroll vil kunne bidra til at nye bygninger utføres med håndverksmessig høy kvalitet. Dette er viktig for å sikre et lavest mulig energiforbruk. 25 Side 36

37 Konvertering til alternativ energi/energisentral i sentrumsområdet Et avsluttende møte i forprosjektet Lokal energiproduksjon- og distribusjon ble avholdt i mai Både representanter for kommunen, ØFAS, Tana bonde- og småbrukarlag, samt næringsdrivende i Tana bru møtte opp. Sluttrapporten for prosjektet ble ferdigstilt med bakgrunn i resultatene fra dette møtet, samt gjennomført kartleggingsarbeid (se kap 5). Lokalisering av en framtidig energisentral ble drøftet i prosjektet. Forprosjektet lyktes imidlertid ikke i å identifisere en aktuell energiressurs for å kunne gå videre med prosjektering. Forprosjektet var basert på bruk av rivningsvirke, som ikke lenger er en tilgjengelig ressurs. Det ble konkludert med at det mest realistiske alternativet er tilførsel fra kommersiell vedhogst i regi av Finnmarkseiendommen (FeFo) i andre kommuner, for eksempel fra Pasvik i Sør-Varanger. Det vil også være mulig å hente tømmer fra Finland. De ulike alternativene bør vurderes nærmere i tiden framover. Holdningsskapende arbeid: Enova s undervisningsprogram Regnmakerne Alle skolene i kommunen har fått informasjon om og oppfordring til å delta i undervisnignsprogrammet Regnmakerne. Sirma skole har meldt seg på og er i gang med prosjektet, men de øvrige skolene har så langt ikke startet opp. Avfallstiltak Det ble gjennomført et felles arbeidsmøte mellom ØFAS og utviklingsavdelingen i desember 2009, hvor utslippsdata og aktuelle avfallstiltak ble drøftet. Bioenergi i landbruket I løpet av planprosessen har kommunen bidratt med veiledning til lokale bønder som ønsker å starte opp bioenergiprosjekter på gårdsbruk. Det er sendt ut informasjon til alle gårdbrukere om Innovasjon Norges Bioenergiprogram, samt at enkelte interessenter har deltatt på eksterne kurs. Transport Det ble gjennomført et eget møte mellom kommunen og transportnæringen den 1/ Kartleggingsdata om klimautfordringene ble bla. presentert, og aktørene drøftet utfordringer og erfaringer. Blant annet har Tine hatt stor oppmerksomhet rettet mot det å optimalisere logistikken, og både Tine og Veolia har gjennomført eco-drive kurs. Det kom innspill på å tilrettelegge for et felles eco-drive kurs lokalt. Når det gjelder transport i egen virksomhet, ble det i 2008 fattet vedtak i kommunestyret om å utrede bruk av el-biler i den kommunale organisasjonen. Det har også vært kontakt med Samferdselsavdelingen i fylkeskommunen angående kollektivtilbudet. Kommunen har de senere år gitt innspill til rutetidene, noe som bla. har medført at bussen korresponderer med flyruter fra Kirkenes lufthavn. Miljøfyrtårn Det ble fremmet en sak for Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget (MLU) i juni 2009 angående deltakelse i Miljøfyrtårnsprogrammet. Det ble fattet vedtak om at alle kommunale bygninger skal miljøsertifiseres innen år Side 37

38 7. MÅLSETTINGER Lokalsamfunnet Tana Hovedmål: Utslippene av klimagasser i Tana skal innen 2015 reduseres til et nivå 6 % over Kyotomålsettingene (34500 CO 2 ekvivalenter), og innen 2020 på 1991-nivå (32600 CO 2 ekvivalenter), o Utslippene fra mobile kilder skal reduseres til CO 2 ekvivalenter innen år o Prosessutslippene (deponi, landbruk og industri ) skal reduseres til CO 2 ekvivalenter i Det stasjonære energiforbruket skal holdes stabilt på 2007-nivå (71 GWh) fram mot år 2015, og stabiliseres på 1991-nivå innen år 2020 (67,1 kwh). o Elektrisitetsforbruket skal holdes stabilt på 2007 nivå fram mot o Bruken av fossile brensler til oppvarming i Tana skal halveres innen år o Bruken av biobrensel og andre nye, fornybare energkilder skal økes fra 9,4 GWh i 2007 til 12 GWh i Prosessmål: Kommunen skal vurdere energiløsninger knyttet til bruk av ny, fornybar energi i alt reguleringsplanarbeid. Planbeskrivelsen til alle reguleringsplaner skal ha et eget kapittel/avsnitt som omhandler energispørsmål og hvilke energiløsninger som er vurdert i planprosessen. Tallfesting av målene i forhold til utviklingstrenden er gitt i tabellene 7.1 og 7.2. nedenfor. Tabell 7.1. Skjematisk framstilling av trend og målsettinger knyttet til klimagassutslipp i Tana. Utslipp i tonn CO2 ekvivalenter per år 2007 Trend 2012 Trend 2020 Mål 2015 Stasjonær forbrenning 1853,9 1853,9 1853, Prosessutslipp 18916, , , Mobile kilder 21160, , , Totale utslipp 41930, , , Tabell 7.2. Stasjonært energiforbruk av trend og målsettinger knyttet til stasjonær energibruk i Tana. Energiforbruk i GWh Energibærer Trend 2020 Mål 2015 Elektrisitet ,8 56 Fossile brensler 6,2 6,2 6,2 3 Biobrensel 9,4 9,4 9,4 12 Totalt 71,6 74,6 85, Side 38

39 Kommunale målsettinger Hovedmål: Energiforbruket i kommunale bygninger skal reduseres med 0,6 GWh (xx %) (registrert energieffektiviseringspotensial) innen år 2020, i forhold til dagens nivå. Oljekjeler i kommunale bygninger erstattes med kjeler/anlegg basert på fornybar energi, innen år Prosessmål: Lønnsomme enøk-tiltak skal prosjekteres og iverksettes i løpet av planperioden. Nye kommunale bygg skal bygges som lavenergibygg med fleksibel oppvarming. I tillegg skal det vurderes i hvert enkelt byggeprosjekt om man kan tilfredsstille passivhus- /aktivhusstandarden. Alle kommunale bygninger skal sertifiseres som Miljøfyrtårn innen år Lønnsomhetskrav (ENØK): ENØK tiltak i kommunale bygg med 7 % internrente i tiltakenes levetid gjennomføres. 8. HANDLINGSPROGRAM ( ) Klimagassutslipp Transport: Utslippene fra mobile kilder skal reduseres til CO 2 ekvivalenter innen år Tiltak 1 De kommunale bilene skal være mest mulig miljøeffektive (elektrisk/hybrid). Mest klimavennlige løsning velges ved revisjon av leasingavtaler. Ansvarlig (TK= Tana kommune) Bygg- og anleggsavdelingen (TK) 2 Eco- drive kurs for yrkessjåfører Tana studiesenter (TK) 3 Utrede systemer/muligheter for Utviklingsavdelingen mer kameratkjøring lokalt. Det (TK) etableres en internettside for kameratkjøring. 4 Kartlegging av transportbehov lokalt Utviklingsavdelingen (TK) Samarbeid Utviklingsavdelingen (TK) Tidsfrist Fortløpende Side 39

40 Prosessutslippene (deponi, landbruk og industri ) skal reduseres til CO 2 ekvivalenter i Tiltak Ansvarlig Samarbeid Tidsfrist 5 Informasjonskampanje om kildesortering, inkl. levering av EE-avfall. Målgruppe: husholdninger Øst-Finnmark avfallsselskap (ØFAS) Tana kommune Etablere ordning for gjenvinning/forbrenning av våt-organisk avfall Øst-Finnmark avfallsselskap (ØFAS) En rekke aktører. 7 Føre tilsyn med håndtering av næringsavfall i Tana kommune Fortløpende lokale bedrifter 8 Føre tilsyn med håndtering av byggeavfall Tana kommune Fortløpende 2011 Generelt- klimagassutslipp: Tiltak 9 Miljøfyrtårnssertifisering av alle kommunale bygninger 10 Vurdere klima- og energikrav i kommunal innkjøpsordning 11 Vurdere energiløsninger knyttet til bruk av ny, fornybar energi i alt reguleringsplanarbeid. Planbeskrivelsen til alle reguleringsplaner skal ha et eget kapittel/avsnitt som omhandler energispørsmål og hvilke energiløsninger som er vurdert i planprosessen. Ansvarlig (TK= Tana kommune) Alle avdelinger (TK) Økonomiavdelingen (TK) Utviklingsavdelingen (TK) Samarbeid Utviklingsavdelingen (TK) Utviklingsavdelingen (TK) Tidsfrist fortløpende 12 Seminar for kommunestyret om klimatilpasning Utviklingsavdelingen (TK) Side 40

41 Stasjonært energiforbruk: Oljefyring: Bruken av fossile brensler til oppvarming i Tana skal halveres innen år Oljekjeler i kommunale bygninger erstattes med kjeler/anlegg basert på fornybar energi, innen år Tiltak Ansvarlig (TK= Tana kommune) 14 Utfase bruk av fyringsolje i Bygg- og kommunale bygninger anleggsavdelingen (TK) 15 Informasjonbrosjyre til Utviklingsavdelingen husholdningene om behovet for (TK) utfasing av fossile brensler til oppvarming 16 Delta i Earth Hour kampanjen Bygg- og anleggsavdelingen (TK) Samarbeid Tidsfrist Bruken av biobrensel og andre nye, fornybare energkilder skal økes fra 9,4 GWh i 2007 til 12 GWh i Tiltak 17 Møte med Finnmarkseiendommen (FEFO) angående eventuelt kommunalt biobrenselanlegg, samt vedutvisninger 18 Utrede etablering av energisentral i Tana bru 19 Informasjonbrosjyre til husholdningene om behovet for utfasing av fossile brensler til oppvarming 20 Markedsføre Enovas tilskuddsordninger for husholdningene Ansvarlig (TK= Tana kommune) Utviklingsavdelingen (TK) Samarbeid Bygg- og anleggsavdelingen (TK) Tidsfrist 2010 Bygg- og anleggsavdelingen (TK) Utviklingsavdelingen 2013 Utviklingsavdelingen årlig 30 Side 41

42 Energieffektivisering (generelt): Tiltak Ansvarlig (TK= Tana kommune) 21 Forbildeprosjekt- Tana kommunale bygging av passivhus eiendomsselskap (TEK) 22 Møte med byggenæringen, etablere felles nettverk 23 Gjennomføre et arbeidsmøte med næringslivet om energieffektivisering og- oppfølging 24 Enøk-tiltak på ventilasjonsanlegg 25 Energieffektiviserende tiltak ved Seida skole 26 Energieffektiviserende tiltak ved Rådhuset- Miljøbygget 27 Nye kommunale bygg skal bygges som lavenergibygg med fleksibel oppvarming. I tillegg skal det vurderes i hvert enkelt byggeprosjekt om man kan tilfredsstille passivhus- /aktivhusstandarden. 28 Innføre energioppfølging i kirkebygg 29 Alle skolene deltar i Regnmakerne eller lignende holdningsskapende prosjekt 30 Arrangere et foredrag/seminar om klimaendringer for ungdomstrinnet Utviklingsavdelingen (TK) Utviklingsavdelingen (TK) Bygg- og anleggsavdelingen (TK) Bygg- og anleggsavdelingen (TK) Bygg- og anleggsavdelingen (TK) Bygg- og anleggsavdelingen (TK) Samarbeid Bygg- og anleggsavdelingen, Utviklingsavdelingen, Husbanken m.fl. Bygg- og anleggsavdelingen (TK) Tidsfrist 2011 (planlegging) Tana kirkelige fellesråd 2010 Undervisningsavdelingen (TK) Utviklingsavdelingen (TK) Undervisningsavdelingen, frivillige organisasjoner. fortløpende Side 42

43 9. OPPFØLGING OG ORGANISERING AV VIDERE ARBEID Den enkelte kommunale avdelingen er ansvarlig for egne tiltak ihht. handlingsprogrammet. Det rapporteres til kommunestyret årlig om framdriften i arbeidet med kommunedelplanen, i tilknytning til kommunens årsmelding. Utviklingsavdelingen koordinerer arbeidet med rapportering. LITTERATUR/BAKGRUNNSDOKUMENTASJON Norconsult, 2009 (konsulentrapport). Mulighetsstudie: Tana kommune. Lokal energiproduksjon- og distribusjon. NVE, Beregning av potensial for små kraftverk i Norge. NVE v/kjeller Vindteknikk, Vindkart Rambøll, 2009 (konsulentrapport): Deanu gielda- Tana kommune. Energiressurskartlegging UNEP/SFT, Klimaet i fare. En innføring i de siste rapportene fra FNs klimapanel. Varanger Kraftnett a/s, Lokal energiutredning for Tana kommune. 32 Side 43

44 ORDFORKLARINGER Bioenergi Samlebetegnelse for all energi som kan utvinnes av biomasse eller organisk materiale. Biomassen omfannes til energi ved forbrenning og da biomasse opprinnelig har tatt opp CO2 regnes den som klimagassnøytral og er en fornybar energikilde. Biomasse kommer i mange forskjellige former med ulikt energiinnhold, virkningsgrad, tilgjengelighet og potensiale for utnyttelse. I Norge er de viktigste bioenergiressursene skogsbrensel og sekundærvirke fra skogindustrien, halm, energivekster, gjødsel, brennbart avfall og deponigass. CO2 ekvivalenter: En CO2 ekvivalent er en omregning av den drivhuseffekten en klimagass har sammenlignet med Co2. Ved hjelp av GWP- skalaen (Global Warming Potential) kan utslipp av klimagasser som CH4, N20, HFK, PFK og SF6 regnes om til CO2 ekvivalenter. Energibærer Energi i en form som egner seg for distribusjon. Elektrisitet, bensin, fyringsolje og parafin er eksempler på energibærere. Klimagasser: Den naturlige drivhuseffekten skuldes tilstedeværelse av skyer og såkalte klimagasser: o vanndamp (H20) o karbondioksid (CO2) o metan (CH4) o lystgass (N2o) o ozon (O3) I tillegg kommer kunstige klimagasser som: o fluorkarboner (HFK, PFK) o svovelheksafluorid (SF6) Lavenergibygg Bygg med lavere behov for energi til oppvarming enn en standard bolig. Årlig energibehov er under 100 kwh/m 2 (normalbolig: 170 kwh/m 2 ). Passivhus Passivhus er boliger som er mye bedre isolert mot varmetap enn dagens forskrifter. Årlig totalt energibehov er på ca 64 kwh/m 2 (normalbolig: 170 kwh/m 2 ). 33 Side 44

45 VEDLEGG FAKTA OM UTVALGTE KOMMUNALE BYGNINGER Brutto areal 1999 Totalt kwh/år 2008 Totalt kwh/år 2008 Grad.korr kwh/år 2008 pesifikt kwh/m2/år Normtall Spesifikt kwh/år Sparepotensiale Spesifikt kwh/m2/år Bygginfo Totalt kwh/år Austertana eldresenter 1069, , Austertana skole , , , , ,25926 Boftsa skole Polmak aldershjem , Deanu sameskuvla 1150, , , ,89226 Seida skole inkl basseng 4442, ,1496 Sirma skole , Tana miljøbygg , , , , ,56599 Tana rådhus Tanabru barnehage , Alle bygg , Side 45

46 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2010/238-3 Saksbehandler: Sissel Marie Saua Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 71/ Kommunestyret Regnskap og årsberetning 2009 Rådmannens forslag til vedtak 1. Fremlagt regnskap vedtas som årsregnskap 2009 for Tana kommune. 2. Årsberetningen vedtas som den foreligger 3. Regnskapsmessig mindreforbruk drift disponeres slik: overføres til investeringsregnskapet for å dekke opp merforbruk settes av til disposisjonsfond Saksopplysninger (Til formannskapets behandling: Regnskap og årsberetning 2009 ettersendes). Kommunen skal for hvert år utarbeide årsregnskap og årsberetning jfr. Kommunelovens 47, 1. punktum. Kommunestyret vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig merforbruk jfr. Kommuneloven 48, 3. punktum. I følge regnskapsforskriftene 10 skal årsregnskap og årsberetning vedtas av kommunestyret seks måneder etter regnskapsårets slutt. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Revisor skal senest en måned etter at regnskapet er avlagt oversende kopi av revisjonsberetningen til formannskapet og kontrollutvalget. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet i Side 46

47 hende før de avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet avlegges med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr i drift og et regnskapsmessig merforbruk på kr i investeringsregnskapet. Vurdering Revisjonen har avlagt negativ revisjonsberetning fordi regnskapet ikke har vært levert til revisjon før 15. April. Denne vil bli trukket tilbake når regnskap og årsberetning er ferdig revidert. Side 47

48 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2007/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/ Vurdering knyttet til salg av skoleinternatet i Gárgogeahči Vedlegg 1 FW: ang kjøp av eiendom i vestre tana 2 Rapport Bygninger og omgivelser Skoleinternatet i Vestertana 3 Tilråding om Vestertana internat med mere - rett versjon Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune ønsker å vurdere et samarbeid mellom private eiere og kommunen om å ta vare på de kulturhistoriske verdiene i Vestertana internat. Private aktører inviteres til å utvikle prosjektskisser som formannskapet kan ta stilling til. Saksopplysninger Formannskapet skal i denne saken ta stilling til om kommunen skal utrede et evt. salg av internatet i Vestertana. Kommunen har mottatt en forespørsel om salg (vedlagt), og rådmannen ønsker en prinsippavgjørelse knyttet til om internatet skal selges eller ikke. Internatet har store kulturhistoriske verdier. Kommunen har kjøpt en tilstandsrapport av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) for å dokumentere bygningens tilstand og vedlikeholdsbehov (vedlagt). Kommunen har også, både av eget initiativ og i samarbeid med andre, arbeidet med å få frem mulige alternative anvendelser av internatet (vedlagt). Initiativene har foreløpig ikke ført til konkrete tiltak. Siden eiendommen ble kjøpt tilbake av kommunen er det bare gjort sporadisk, mindre vedlikehold av eiendommen. Det er på dugnad anlagt nytt gjerde rundt eiendommen og det er anlagt ny septiktank. Fasaden på kullageret, som ett av to uthus er utbedret og malt. Ut over det er det ikke gjort vedlikehold eller utbedringer. Bygningen har vært sporadisk nyttet av barnehager og skoleklasser for dagutflukter. Bygningen Side 48

49 tilfredsstiller imidlertid ikke kravene til brannsikring og utnyttingsgraden er følgelig påvirket av det. Bygningen har et potensiale for skoler, barnehager og helseinstitusjoner i kommunen men det kreves betydelig investering for at potensialet kan utnyttes. Det har vært fremsatt ide om å utvikle bygningen til et skolemuseum uten at ideen er kostnadsberegnet med tanke på kommunalt engasjement. Rundt etableringen av Tana og Varanger museumsiida har det også vært ideer om at de kanskje på sikt kan overta internatet. Vurdering Henvendelsen fra en interessert kjøper gir anledning til å vurdere kommunens engasjement i eiendommen. Eiendommen i seg selv innebærer et ansvar for kommunen for drift og vedlikehold. Selv om dette utøves på et minimumsnivå så innebærer det en kostnad for kommunen. Selv om det er mest ønskelig at det blir etablert en offentlig / allmennyttig virksomhet til internatet så kan det være hensiktsmessig å vurdere alternativt salg til private interessenter. Kommunen kan eventuelt knytte vilkår til salget som i noen grad ivaretar allmenhetens interesse i å bevare bygningen som et skolehistorisk og kulturhistorisk monument. I dag synes det ikke realistisk å basere seg på ekstern finansiering til de foreslåtte prosjektene. Kommunen som eier må derfor være innstilt på å avsette vesentlige ressurser til investeringer og drift for å skape aktiviteter. Det kan være nyttig å gå i drøftinger med interessentene med tanke på hvordan den kulturhistoriske verdien kan ivaretas ved et eventuelt salg. Her tenker man på om deler av bygget (fasaden og enkelte rom) kan bevares for fremtiden. Administrasjonen har utviklet ulike alternativer til beslutning, avhengig av graden kommunalt engasjement: Alt 1. Tana kommune selger Vestertana internat til høystbydende. Det knyttes vilkår om at bygningsfasaden skal opprettholdes. Rådmann gis fullmakt til å administrere salget. Alt 2. Tana kommune ønsker å vurdere et samarbeid mellom private eiere og kommunen om å ta vare på de kulturhistoriske verdiene i Vestertana internat. Private aktører inviteres til å utvikle prosjektskisser som formannskapet kan ta stilling til. Alt 3. Tana kommune vil inntil videre ikke selge Vestertana internat. Det nedsettes et utvalg for å utrede, kostnadsberegne og finansiere alternativer for fortsatt kommunalt eierskap. Utvalget har en frist på 1 år. Utvalget skal bestå av: Det avsettes kr til arbeidet, dette finansieres av posten Til formannskapets disposisjon. Alt 4. Tana kommune ønsker ikke på nåværende tidspunkt å utvikle eiendommen Vestertana internat. Side 49

50 Page 1 of 1 Registreres inn under sak 2007/1750 Skoleinternatet i Vestertana Fra: Regine Berg [mailto:regine_berg@hotmail.com] Sendt: 18. mai :35 Til: Jørn Aslaksen Emne: {Spam?} FW: ang kjøp av eiendom i vestre tana Til Jørn Aslaksen, Rådmann ved Tana Kommune. Viser til samtale med deg i dag, 18 mai 2010 ang kjøp av det gamle internatet i vestre tana. Jeg går for tiden på høyere utdanning i alta,men vil virkelig flytte til tana kommuine etter endt utdanning. Jeg og min samboer har lenge ønsket og drømt om å kunne overta det gamle internatet i Vestre tana. Jeg føler tilknyttning til denne plassen da min bestemor, Sylvia Berg har fortalt om hennes opplevelser herfra under krigen, noe jeg ofte tenker på når vi kjører forbi. Har jobbet i flere år ved klinikk nord i rustefjelbma, og nå drifter jeg og min stemor ifjord fjellstue. Min samboer som er snekker, sier at det er ingen ennen plass han heller vil bo. Vi ønsker derfor at dere kan ta opp denne saken. Ved en evt overdragelse vil vi beholde den nydelige fasaden, og ta godt vare på denne perla! Vi er innstilt på å følge loven om fredning og vern av fasade, slik at bygget holdes i opprinnelig utseende. Viser også til veileder utarbeidet av FINTEF, fiin gammel aargan, om energisparing i verneverdige hus. Håper denne henvendelsen kan bli prioritert, slik at vi får en snar avklaring på om dette lar seg gjøre. Med Vennelig hilsen Regine Berg file://\\ephorteweb\dokumentlager\prod\2010\05\25\46234.html Side

51 Rapport Bygninger og omgivelser Skoleinternatet i Gargogeahci Vestertana Kombinert teknisk og kulturhistorisk tilstandsanalyse Vurdering av bygningsmessige konsekvenser ved valg av ny bruk Prosjektleder Marte Boro Juli 2004 Norsk institutt for kulturminneforskning Side 51

52 INNHOLD 1. BAKGRUNN INNLEDNING ARBEIDSMETODE PRESENTASJON AV ANLEGGET TEKNISK OG KULTURHISTORISK TILSTANDSVURDERING HOVEDBYGNINGEN Hovedkonstruksjoner Eksteriør Interiør Tekniske installasjoner Anbefalte tiltak DET RØDE UTHUSET Gjennomgang bygningen Anbefalte tiltak DET GULE UTHUSET Gjennomgang bygningen Anbefalte tiltak ANLEGGET KONKLUSJON TEKNISKE FORHOLD KONKLUSJON KULTURHISTORISK VURDERING Kulturhistorisk tilstand og verdi Anbefalinger i forhold til formelt vern VURDERING AV BRUK MYNDIGHETSKRAV Brannsikkerhet Tilgjengelighet Hygiene ØVRIGE FORHOLD Slitasje Endringsbehov Bruk av de kulturhistoriske ressursene LITTERATURLISTE/HENVISNINGER Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 2 av 51 Side 52

53 1. BAKGRUNN Det gamle skoleinternat i Gargogeahci, Vestertana eies av Tana kommune. Det er nå igangsatt et prosjekt som har som formål å utrede hvordan internatet skal fungere i fremtiden. Forprosjektet skal gjennomgå og belyse en rekke uavklarte forhold som knyttes til internatet. Forprosjektet skal gi grunnlag for et hovedprosjekt, hvor anlegget settes i en form for drift. I forprosjektet framheves mange utfordringer og arbeidsoppgaver som bør gjennomføres. Dette er bl.a.: Utarbeidelse av teknisk tilstandsrapport Utredning av forskjellige muligheter for bruk Organisering/drift Vern - hvilke virkemidler er aktuelle for vern Utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for hovedprosjektet NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) er av Tana kommune gitt i oppdrag å utarbeide n en kombinert teknisk og kulturhistorisk gjennomgang og n en vurdering knyttet til de bygningsmessige konsekvenser/forutsetninger ved valg av ny bruk. Internatet sett fra vestsida av fjorden. Bygningen ligger godt synlig til og gir med sitt volum og klare form et Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 3 av 51 Side 53

54 2. INNLEDNING NIKUs oppdrag har bestått i å gjennomføre: n En kombinert teknisk og kulturhistorisk gjennomgang: Anlegget er gjennomgått for å kartlegge den tekniske tilstanden. Resultatene fra denne vurderingen er presentert og konklusjonene er oppsummert i rapporten. Det er videre presentert anbefalinger i forhold til strakstiltak og prioritering av andre bygningsmessige tiltak. Anlegget er gjennomgått for å kartlegge i hvilken grad bygningen inkl. de originale elementene, overflatene etc er bevart. Anleggets autentisitet er vurdert og dets kulturhistoriske verdi er vurdert ut fra foreliggende informasjon/registrering. Det er lagt vekt på å presentere resultatene slik at det legges til rette for bruk av våre registreringer og anbefalinger i den videre prosessen. Registreringene er utført som visuell gjennomgang, dvs at det ikke er foretatt åpning av konstruksjoner. De tekniske anleggene inngår ikke i den tekniske tilstandsvurderingen, men de er til en viss grad vurdert mer generelt. n Konsekvenser av ny bruk - praktiske, økonomiske og tekniske krav: Det er foretatt en enkel utredning av hvilke forhold som vil være av betydning/være kritiske ved ny bruk i bygningene. Hensikten er å etablere et godt grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle en god ny bruk ved at konsekvenser av de ulike valgene vil være klarere. 2.1 ARBEIDSMETODE Eiendommen ble befart i tiden juni Det ble foretatt en registrering og vurdering av bygningskonstruksjonene/bygningsdelene i de ulike rommene og fasadene. Resultatene fra den tekniske gjennomgangen er oppsummert i rapportenog det trekkes konklusjoner i forhold til behov for utbedring. De anbefalte tiltakene er prioritert slik at strakstiltak framkommer. Resultatene fra gjennomgangen av anleggets kulturhistoriske verdi er oppsummert i forhold til hvor godt anlegget er bevart, og hvilke endringer som har skjedd opp gjennom tidene. Det er vurdert hvilke seinere endringer som framstår som uheldige sett ut fra ønsket om at anlegget skal framstå som autentisk og gi gode mulighet for opplevelse av dette kulturminnet. Det er gitt anbefalinger i forhold til tiltak for å bedre dette. Det er også til en viss grad utredet hvilke kulturhistoriske verdier anlegget representerer. Det gjøres i den sammenheng oppmerksom på at det innenfor prosjektet ikke har vært rom for arkivsøk, intervjuer etc for å framskaffe grundigere historisk dokumentasjon. En nyttig kilde har vært deltakerne på grendelagsmøtet som ble holdt Flere av deltakerne der hadde gått på skolen og hadde slik førstehåndskjennskap til bygningen og bruken på den tiden de var elever. For ytterligere kilder vises det til litteraturlisten. ved ny bruk i bygningene. Hensikten er å etablere et godt grunnlag for det videre arbeidet med Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 4 av 51 Side 54

55 å utvikle en god ny bruk. Ved å belyse de bygningsmessige konsekvensene og de rammene bygningen gir i forhold til bruk etableres et noe bedre grunnlag for de valgene som skal gjøres i framtiden. Utredningen er basert på kjennskap til anlegget og bygningene samt samtaler med Annette Pedersen, Tana kommune og deltakere ved grendelagsmøtet Det har ikke ligget innenfor rammen å foreta vurderinger av bruk i forhold til behov, økonomiske muligheter osv. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 5av51 Side 55

56 3. PRESENTASJON AV ANLEGGET Vestertana internat i Gargogeahci består av et hovedhus i to etasjer og to uthus. Anlegget har en ca 13 da stor tomt. Det ligger ned mot fjordarmen Deanodat, Vestertana, i ei lita grend med noen få bolighus, hytter og et bedehus. Vestertana internat sett fra sørøst. Skolebygningen i forgrunnen og de to uthusene bak til høyre. Anlegget sett fra vest. Eiendommen omfatter disse tre bygningene og et areal på 13 mål som delvis er inngjerdet. Vestertana internat i Gargogeahci - Vestertana ble antakelig bygget i Det er tidligere blitt oppgitt at bygningen ble oppført i 1934, men antakelig ble den oppført 10 år tidligere. Bakgrunnen for å anta dette er innskriften på takkonstruksjonen på loftet (antakelig byggmesterens navn og byggeår) og opplysninger på grendelagsmøtet om at det tok lang tid fra ferdigstillelse til overtakelse pga økonomiske problemer. Det fungerte i tiden som kommunalt skoleinternat, men opplysninger kan tyde på at skolen er oppført som statlig internat - dette er ikke sjekket i arkiv etc. Etter 1963 var det i privat eie fram til kommunen kjøpte det tilbake i Fra da har internatet vært ute av bruk bortsett fra sporadisk bruk av skoleklasser og andre interesserte. Det er det eneste tilbakeværende internatet fra før 2. verdenskrig i Tana kommune. Internatet har store kulturhistorisk verdier bl.a. i forhold til skolehistorie, områdehistorie og ikke minst samisk historie. Det er få bygg fra før 2. verdenskrig i området. Denne bygningen far derfor en særlig bygningshistorisk verdi. Kommunen og lokalbefolkningen ønsker å bruke anlegget i bl.a. formidlingssammenheng. Også før byggingen av denne skolebygningen var det skole på stedet. Den lå noe lengre ned mot sjøen. Bygningen er revet, men ble brukt som fjøs for skolen etter at den nye internatskolen var bygget. Skoleloven av 1860 slår fast at det skal være minst en fastskole i hver kommune og at omgangsskolen skal være et unntak. I Finnmark som i resten av landet ble det på 1860-tallet bygget mange skoler. I Finnmark var det mange elever som måtte bo borte fra hjemme under skolegangen. Mange fikk bo hos slektninger og venner, men dette var ikke alltid mulig. Fraværsprosenten var meget stor. Det ble derfor etter hvert oppført mange skoler med internat slik at elevene kunne bo på skolen. Skolehistorien i Finnmark handler mye om norske myndigheters ønske om fornorskning av samer og kvener. Bak ette a et mange grunner, slik som redsel for at Finnmark skulle bli Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 6 av 51 Side 56

57 finsk og et sterkt ønske om å gjøre samene og kvenene norske. Undervisningen skulle foregå på norsk og bøkene var norske. Det var heftige diskusjoner omkring dette, bl.a. om man kunne ha samiske/kvenske lærere etc og om hvor mye av undervisningen som kunne foregå på samisk/finsk. Myndighetene hadde et sterkt ønske om fornorskning, men møtte selvfølgelig problemet med at undervisningen ble lite effektiv når barna ikke forsto hva som ble sagt. Det ligger ikke innfor oppgaven å utrede hvordan forholdene var i miljøet rundt skolen i Vestertana, hvem som gikk på skolen, hvordan livet var der etc. Dette er imidlertid viktig historie som bør sikres for ettertiden. Det anbefales at det blir igangsatt prosjekter med sikte på å samle inn opplysninger omkring dette. Det lever mange med førstehåndskjennskap til dette fordi de har vært elever ved skolen. Intervjuundersøkelser etc kunne kanskje være et prosjekt i forbindelse med den kulturelle skolesekken. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 7 av 51 Side 57

58 4. TEKNISK OG KULTURHISTORISK TILSTANDSVURDERING 4.1 HOVEDBYGNINGEN Gavlen mot øst. Inngangspartiet med trapp er her original. Fasaden mot vest med nyere tilbygget vindfang og trapp. Hovedbygningen er oppført i to etasjer og har i tillegg kjeller og loft. I 1. etasje er det to innganger, en på hver gavl. Disse fører inn i her sitt vindfang og videre inn i gang med hver sin trapp opp til 2. etasje og ned til kjelleren. I 1. etasje ligger kjøkken med spiskammers, spisesal, et klasserom og lærerværelse (lærerens soverom). I 2. etasje er det to sovesaler (kalt internering på plantegningen), gjeste/sykeværelse og værelse for husmora. Fra den vestre trappegangen fører det trapp opp til loftet. Loftet er et stort rom med noen avdelte boder. Det er ikke isolert, og bruksområde er derfor lagring. Kjelleren har full etasjehøyde og inneholder toaletter, dusj/vaskerom, avkledningsrom, Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 8 av 51 Side 58

59 De to vindfangene er tilbygg til hovedvolumet. Vindfanget mot vest er oppført sekundært, antakelig ca Vindfanget mot øst inkludert trappa antas å være originalt. Bygningen vurderes til å være i forholdsvis god stand. Det er registrert skader og behov for utbedring i deler av kjelleren og i tilbygget mot vest, utover dette er det kun behov for vanlig vedlikehold/mindre utbedringer. HU5Mo,2. 61E5TE /SYKERUM 0 RuM. O-# INTERNERING. INTEJRNERI-N6 1. Etasje 2. Etasje ^ UP WC WC O AVK'. _31-. D / Kjeller Hovedkonstruksjoner Kjeller/fundament Kjellerveggene og gulvene er utført i støpt betong. Det meste av kjelleren framstår som tørr og fin uten synlige skader på gulv og vegger. Bygningen er usedvanlig rett etter så mange år - dette tyder på av fundamentene ikke har _ -" betydning. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 9av51 Side 59

60 Men partiene mot tunet - mot nord - har dels stor fuktbelastning. Dette er registrert som direkte fukt og som skjolder, malingsavflassing mm på vegger og gulv. Det er registrert noen sprekker og riss i betongveggen mot tunet, mot gavlen mot øst og i grunnmuren under tilbygget mot øst. Trappegangen mot øst - kjellerveggene og gulvet i hjørnet er sterkt nedfuktet. Det er skader i pussen/malingen. Betongmuren har sprekker (sees til venstre) som er søkt tettet med isloasjon. Gulvet er råteskadd. Trappegangen mot vest - hjørnet mot nordvest. Tydelige fuktskjolder og skader i muss/maling. Gulvet har tett belegg. Under dette er det fuktig. Sprekk i betongmuren opp mot vinduet over trappa på østsiden (overkant av fotografiet ovenfo Sprekker i betongmuren i kjellerytterveggen og den indre deleveggen mot øst. mot øst. sprekker som er søkt tettet med isolasjon. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 10 av 51 Side 60

61 Fuktsituasjonen i en kjeller vil være avhengig av flere parametere - tilgang på fukt og mulighet for uttørking vil være viktige. Fukt kan føre til ulike typer skader. I kjelleren er det mot nordsiden registrert følgende mangler/skader: n Overflatebehandling (slik som puss og maling) løsner og skaller/flasser av, n Forråtnelse i treverk (gulv under østre trapp, panel i toalettrom), n Saltutfellinger i murverket under trappa mot vest fordi vannet transporter/vasker ut saltet i veggen og saltet blir sittende igjen på overflaten når vannet fordamper n Sprekkene i murverket som antakelig skyldes frostsprengning pga fukt i grunnen utenfor og i muren n Det antas videre at det er et ugunstig innemiljø pga soppsporer etc i lufta i kjelleren, Gulvene er i dag dels dekket av løst vinylbelegg som er tett. Under disse er det fuktig - belegget hindrer uttørking. Gulvet i kjelleren er betonggulv (bortsett i fra i østre trappegang), men de er ikke vurdert i detalj fordi de i stor grad er tildekket. Det antas imidlertid at gulvene er i god stand, men fuktige. Deler av kjellerveggene er innvendig kledd med panel. Det er spor av råte i nedkant av disse panelene. Trappegangen mot øst har tregulv, dette er sterkt råteskadd i partiet under trappa inn mot kjellerveggen. Det er spor av fukt i på gulvplatene i begge bodene Ytterveggen mot nord i toalettrommet. Panelet har mot nord. Det antas også at platekledningen på veggen tydelige fukt og råteskader i nederkant. Det tette har stor fuktbelastning. Det anbefales at både belegget forhindrer uttørring fra gulvet. Både panelet gulvplatene og veggplatene fjernes for å etablere bedre og slike belegg bør fjernes. utlufting og for å unngå sopp og muggvekst. Årsaken til fuktinntrengningen kan være sammensatt. Nedløpsrennene fra taket slipper vann ned på terreng rett inntil kjellerveggen på hjørnene mot tunet. Grunnen far slik sterk fuktbelastning. Kjellerveggen under terreng på langsiden mot tunet har ikke tilstrekkelig beskyttelse mot fukt i forholdt til dagens fuktbelastning utenfra. Dreneringen på denne siden fungerer ikke tilfredsstillende/har ikke stor nok kapasitet i forhold til belastningen. Funksjonen som toalettanlegg og vaske/dusj-rom framstår med lav standard. Det antas at utvikling av en god bruk vil medføre krav om tidsmessige toalettanlegg, evt også dusjanlegg. Det anbefales at disse enhetene oppgraderes i henhold til våtromsnormen og gis en utforming som tilfredsstiller dagens krav og samtidig er tilpasset byggets enkle materialbruk og utforming. Det er en sjelden kvalitet ved anlegget at kjellerrommene har de samme flotte Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 11 av 51 Side 61

62 ved en slik oppgradering. Det vises til eget avsnitt for kommentarer i forhold til den tekniske standen. Kjellermuren har enkelte steder skader i pussen. Disse partiene bør repareres med puss med samme sammensetning (sement, sandtilslag etc). Komstørrelsen er viktig for at reparasjonene skal bli så lite synlige som mulig. Bærekonstruksjoner Bygningen har bærende yttervegger og innvendig langsgående bærevegg. De to største rommene - klasserommet og interneringsrommet har i himlingen langs midten en stålbjelke hver for å korte ned spennet for bjelkelaget. Etasjeskillene består av trebjelkelag med tregulv og panelte himlinger. Trebjelkene spenner på tvers av bygningen. Takkonstrukjonen består av sperrer med hanebjelke og stol. Ytterveggene er oppført med reisverkskonstruksjon. Det ble tatt en åpning for å sjekke konstruksjonen. Oppbygging av veggen var fra yttersiden: n Stående panel med over- og underligger n n Papp 2lag tynn papp Reisverksbordene Tradisjonelt ble denne byggemetoden utført slik at stolpene bærer mye av vekten, men i perioden ble det bygget reisverksvegger hvor stolpekonstruksjonen ble erstattet av planken, som nå ble veggens bærende element. Hvorvidt dette er tilfelle her er ikke registrert. Reisverksteknikken er kjent fra siste del av 1700-tallet. I sveitserstilperioden fra ble denne konstruksjonsmåten mer vanlig og systemet ble etter hvert utviklet til en mer materialbesparende konstruksjon. Utfyllingen i rammeverket besto da av plank i stedet for stokker. Impulsene til denne endringen kom i stor grad fra Tyskland og Sverige. Denne teknikken avløste i stor grad lafteteknikken. Det var flere grunner til dette. Et viktig poeng var at byggemetoden var materialbesparende, et annet var at bygningen ikke hadde det samme behovet for å sette seg fordi materialene ikke krymper nevneverdig i lengderetning, mens de krymper mye i bredderetning. Perspektivtegning som viser oppbyggingen av en reisverksvegg. Illustrasjon: Gamle trehus Innerst anes det stående reisverket, så følger to lag med tynn papp, ytterst asfaltpapp og stående panel med overog underliggere. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 12 av 51 Side 62

63 r 11 Loftet med sperrer, hanebjelke og lav stol ut mot sidene. Antakelig byggmesterens navn og dato for ferdigstillelse av byggearbeidene Det er foretatt noen reparasjoner av panelet i tilknytning til nedløp. Dette tilsier at det har vært vannlekkasjer med påfølgende råteskader i panelet. Dette kan også indikere skader i bærende konstruksjoner på baksiden. Det er imidlertid ikke flere tegn som tyder på dette, så det antas at tilstanden er tilfredsstillende i bakenforliggende konstruksjoner. Det vestre nedløpet på nord-fasaden er defekt. Se under punktet "panel". Når dette utbedres (strakstiltak) bør den nyere panelbiten/reparasjonen løsnes på for kontroll av bakenforliggende konstruksjon - spesielt bunnsvilla. Det er ikke registrert skader eller tegn som tyder på skader i bærekonstruksjonene i hovedbygningen. Det er ikke registrert setningsskader, skjevheter i vegger/etasjeskiller eller tegn som tyder på dette som trege dører etc. Det er ikke registrert skader eller tegn som tyder på at den konstruktive sammenhengen mellom de ulike konstruksjonsleddene er svekket. Tilbygget mot vest Tilbygget mot vest er oppført i slutten av 40-tallet. Det er oppført med langt lavere kvalitet enn hovedbygningen og med dårligere tekniske løsninger. Utformingen skiller seg stilmessig fra hovedbygningens uttrykk. Døra er satt inn svært nær ytterveggen. Dette gir er "snaut" inntrykk - og forsterker slik forskjellen til hovedhusets godt planlagte og velutformete utforming. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 13 av 51 Side 63

64 Fasaden mot vest med det nyere tilbygde vindfanget. Verandaen er kun tilgjengelig fra vinduet. Det flate taket er en lite heldig løsning. Rekkeverket har omfattende råteskader. Ytterdøra til venstre er i dårlig teknisk stand. Innenfor sees døra inn til trappegangen. Også den er sekundær, men den er satt inn i den originale karmen/omrammingen med glass i overfeltet. Synlige skader etter lekkasjer i himlingen i vindfanget pga utett tak. Ytterdøra er i utgangspunktet av dårlig kvalitet og i dårlig stand, og skiller seg slik fra bygningens originale bygningsdeler. Døra fra vindfanget og inn i trappegangen er også sekundær, men den er satt inn i den originale karmen/omrammingen med glass i overfeltet. Det oppbevares ei original ytterdør i et av uthusene - den har enten sittet på gavlen mot øst eller her mot vest Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 14 av 51 Side 64

65 Det er ikke klarlagt hva slags veggkonstruksjon tilbygget er oppført med. Taket er flatt og det er spor av lekkasjer i himlingen. Det antas at det er omfattende råteskader i taket, antakelig også i deler av veggkonstruksjonene. Gelendret har omfattende råteskader. Det bør vurderes om hele tilbygget skal tas ned og erstattes enten bare av ei trapp som opprinnelig eller med et lite vindfang tilsvarende det som er på gavlen mot øst. På plantegningene (dato?) er det vist en platting foran døra og trapp ned langs fasaden slik som dagens trapp. Tilbygget mot øst Tilbygget mot øst antas å være opprinnelig. Det har derfor antakelig samme veggkonstruksjoner som hovedvolumet. Saltaket antas å være konstruert med sperrer. Det har ikke vært mulig å komme til i lofiskryperommet her. Det er ikke registrert tegn til skader annet enn i grunnmuren. Tilbygget har samme flotte og forseggjorte detaljering som bygningen forøvrig Eksteriør Trappa mot øst Den originale trappa har en gjennomtenkt og kraftfull form med materialbruk som står i stil til bygningen ellers. Den er i svært dårlig stand med store råteskader. Trappa bør registreres i detalj og gjenskapes med samme utforming og detaljering som opprinnelig. Tilbygget mot øst sett fra nord. Trappa og tilbygget Den originale trappa har en gjennomtenkt og har en er originale. kraftfull form og materialbruk som står i stil til bygningen ellers. Den er i svært dårlig stand med store råteskader. Kjellernedgangen Treverket er sterkt råteskadd både i sideveggen ved nedgangen og i kjellerlemmen. Veggen og lemmen bør erstattes med tilsvarende nye. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 15 av 51 Side 65

66 Oppbygging i forbindelse med kjellerlemmen ved Foto som viser detaljeringen ved hjørnet og den utvendige inngangen til kjelleren under overgangen mellom tak og vegg. Svært forseggjort og vindfanget mot øst. Treverket er sterkt råteskadd av høy formmessig og håndverksmessig kvalitet. både i denne veggen og i kjellerlemmen. Vinduene og ytterdører Vinduene er originale, antakelig med sekundære, men gamle innervinduer. Vinduene er vesentlige elementer i opplevelsen av bygningen, det er derfor svært viktig å ta vare på dem. Vinduene er svært utsatte bygningsdeler både fordi de ligger utsatt til i forhold til været, har spinkle konstruksjoner, er avhengig av godt samvirke mellom flere materialtyper (tre, glass, kitt) og skal fungere i forhold til åpning og lukking. De krever derfor godt vedlikehold. Det mangler innervinduer noen steder, men det er lagret mange innervinduer på loftet - antakelig er dette derfor komplett. Det er behov for ny innkitting. Dette kan antakelig for det meste gjøres uten å ta glassene ut. 11 tillegg har vinduene behov for skraping og maling samt ettersyn/justering for å sikre en god funksjon. Det er ikke registrert råteskader i vinduene, men hvert enkelt vindu er ikke nøye kontrollert. Det er registrert ei knust rute.2 Ytterdøra mot vest er i dårlig stand. Den har ikke samme kvalitet som de øvrige dørene i bygningene. Det anbefales at den skiftes dersom man bestemmer seg for å beholde og utbedre tilbygget mot vest. Ytterdøra mot øst er også slitt og med tegn til skader i nedkant. Den er ikke opprinnelig og har slik liten verdi for bygningen kulturhistorisk. Det antas at det opprinnelig var et dørfelt med glassfelt i overkant (slik man kan se restene av i gavlen mot vest) og fyllingsdør med glass. Det er lagret ei slik dør i det ene uthuset. Denne døra stammer enten herfra eller fra østfasaden. Det anbefales at den settes i stand og monteres og at det produseres en tilsvarende til den andre åpningen. i Når man tas ut glass eller fjerner kitt er det stor fare for at glasse sprekker. Det anbefales at det brukes kittlampe som varmer oq myker onn kilten uten å belaste glasset å samme måte som vanlig 2 Det vises til Riksantikvarens informasjon om kulturminner Vedlikehold av vinduer Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 16 av 51 Side 66

67 Vinduene er originale og i forholdsvis god stand. Det er behov for utvidet vedlikehold. Inngangsdøra mot øst. Det anbefales å skifte denne døra ut med et dørfelt tilsvarende det opprinnelige som antakelig har hatt et glassfelt i overkant (kan sees på østfasaden) og fyllingsdør med glassfelt (original i uthuset hører enten til her eller på gavlen mot vest). Listverket antas å være opprinnelig og kan beholdes. Kledningen Kledningen består av over- og underliggere festet direkte uten lufting. Panelet har en enkel karakter og det er ikke noe vannbrett i nedkant, noe som kan indikere at det er skiftet ut i seinere tid. Dette er imidlertid tvilsomt fordi det både finnes en inskripsjon med årstallet 1945 og fordi ytterpanelet er det samme inne i det tilbygde vindfanget mot vest oppført ca Det er lite trolig at panelet ble skiftet så kort tid etter at bygningen ble oppført (16 år). Panelet har ei ru overflate. Det antas at panelet opprinnelig har vært høvlet og at det er slitasjen over tid som gjør at overflaten er slitt ned og derfor har endret karakter. Bygningen var opprinnelig rød, i dag er den okergul. Det ble fortalt at dette skifte av farge ble gjort en gang da det ble bestemt at alle skoler i området skulle ha denne gule fargen. Det er foretatt noen reparasjoner av panelet i tilknytning til nedløp. Se foto nedenfor. Dette tilsier at det har vært vannlekkasjer med påfølgende råteskader i panelet. Dette kan også indikere skader i bærende konstruksjoner på baksiden. Det er imidlertid ikke flere tegn som tyder på dette, så det antas at tilstanden er tilfredsstillende i bakenforliggende konstruksjoner. Det vestre nedløpet på nord-fasaden er defekt. Dette fører til nedfukting av panelet på baksiden. Se nedenfor. Når dette utbedres (strakstiltak) bør den nyere panelbiten/reparasjonen løsnes på for kontroll av bakenforliggende konstruksjon - spesielt bunnsvilla. Panelet er utover dette registrert som i meget god stand, men har behov for ny overflatebehandling fordi malingen er slitt. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 17 av 51 Side 67

68 Nedløpsrøret mot vest på nordfasaden. Her slippes Panelet er for det meste i meget god stand. Her et vannet ut rett inntil kjellerveggen. Bemerk også nærbilde av panelet mot vest med inskripsjon fra 1945, fuktigheten i murverket som viser at nedløpsrøret er defekt. Tak, gesims, pipe og vannrenner/nedløp Taket er tekket med skifer. Mot nord er steinen noe begrodd. Mosegrodd skifer holder på fuktigheten og kan antakelig redusere tekkingens levetid. Man kan vurdere om det er hensiktsmessig å skrape bort noe av dette, men dette må veies opp mot sjansen for at stein går i stykker pga vekten fra den som gjør arbeidet etc. Steinen på denne takflaten ser ut til å ligge godt. Takflaten mot sør har ikke samme begroingen. Det er der noen steiner som har løsnet og glidd noe ned. Dette kan tyde på råteskader i sløyfer og lekter. Det kan også være et tegn på at festene for steinen (spikeren) har rustet i stykker eller at steinen har skader slik at hullene eller hakkene hvor steinen er festet med spiker er slitt/ødelagt. Det siste vurderes som lite trolig fordi steinen ikke er så veldig gammel. Det var ikke tilrettelagt for å besiktige taket på nært hold. Dette er derfor ikke sjekket konkret. Tilstanden på lekter, sløyfer, spiker og stein bør sjekkes. Det anbefales at evt større defekter utbedres. Dagens registrerte løse steiner bør i alle fall festes og taket bør gås over for evt flere slike. Dersom det viser seg behov for omlegging av steinen på sørside bør det samtidig legges ny papp. Dekkbordene på endene av taket er svært utsatte bygningsdeler. De er svært slitt og mangler til dels. Disse bør erstattes av nye. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 18 av 51 Side 68

69 Taket mot nord. Her sees noe begroing, som anbefales fjernet nennsomt slik at steinen ikke blir skadd. Steinen ser ut til å ligge på plass. Det er ikke registrert ferske spor av lekkasjer innvendig. Taket mot sør. Enkelte steiner har løsnet noe. Det anbefales at steinene settes på plass. Dekkbordene er slitte. Det anbefales at disse skiftes ut. Det mangler dekkbord på taket mot vest. Teglpipa er pusset, men pussen er dels slitt og mot taket. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 19 av 51 Side 69

70 4.1.3 Interiør I forhold til planløsning er bygningen lite endret, men det er satt inn ei dør mellom spisesalen og klasserommet i 1. etasje. Tidligere var bygningen i 1. etasje delt i to og man måtte gå ut for å komme fra den ene delen til den andre, alternativt gå ned i kjelleren eller opp i 2. etasje. Etasjehøyden er stor - 3,2 m i 1. etasje og 2,8 meter i 2. etasje. Dette ga store volumer - en fordel i forhold til behovet for frisk luft og ventilasjon. Interiøret er lite endret bortsett fra overflatebehandling og farger. De fleste bygningsdeler er bevart og i god stand. Vegger og himlinger er stort sett panelet med smal malt faspanel. Det er tregulv med forholdsvis breie bord, men noen er tildekket av belegg. På kjøkkenet er det kjeramiske fliser ved komfyren. Det er fyllingsdører med fine messinghåndtak. Belistningen rundt vinduer og dører, mot gulv og tak og mot brannmurene er gjennomgående kraftig og flott utformede bygningsdeler, og godt bevart i dag. Vinduene er store og sitter i 1. etasje høyt på veggen. Dette har nok sammenheng med funksjonen som klasserom/spisesal - det var lyset - ikke utsikten som var det vesentlige. Vinduene er for det meste 4-fags vinduer med to høye underdelete rammer nede og to mindre oppe. På kjøkkenet og i rommet over er det 6-fags vinduer. Vinduene har fint profilert midtpost, men denne er til dels skjult av de innvendige innervinduene. Det er mulig at innervinnduene er sekundære, men allikevel forholdsvis gamle. Interneringsrom 2-2 i 2. etasje. Her sees faspanelet på vegger og tak, vinduer, belistning og tregulv. Sykeværelset med dør inn til husmoras soverom. Samme materialbruk som bildet til venstre. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 20 av 51 Side 70

71 4 fags vindu med underdelte ruter i nedre rammer. Fotografi av laftsvinduet. Fra trappgangen i 1. eteasje mot øst - rom 1-5. Her er det dobbel dør ut i vindfanget. Til venstre trappemegleren. Håndverk, materialbruk og form preget av soliditet og til dels kraftfulle former. Den ene sprossa i dør har skader og bør utbedres. Sløydsalen i kjelleren er preget av enklere utforming og lavere takhøyde. Detaljfotografi av overgangen vegg/brannmur/himling. Alt er fint og nøye tilpasset og vakkert utført. To rom er noe endret. De øvrige rommene er stort sett bevart slik som opprinnelig med unntak av overflater og farger og mindre detaljer. Spisesal i 1. etasje som har fått en dør inn til klasserommet. Opprinnelig var det ikke passasje her og man måtte gå ut for å komme fra den ene delen til den andre. Den nye døra er satt inn der tavla i klasserommet tidligere sto. Døra er ei nyere finerdør - og skiller seg slik sterkt fra deøvrige dørene. Utover dette er rommet endret ved at det er satt opp ei bred og lakkert brystningslist. Panelet har ulik farge over og under lista. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 21 av51 Side 71

72 Interneringsrommet (sovesal) 2-3 i 2. etasje. Dette rommet var opprinnelig så stort som i dag, men har i en periode, da skolen fungerte som framhaldsskole vært delt i to. De to rommene hadde da ulik farge - farger rommet fortsatt har. Skilleveggen gikk ved den langsgående stålbjelken. Det antas at denne har vært innkledd slik som i 1. etasje opprinnelig, i dag er den synlig i interiøret. Dette er estetisk lite heldig. Spisesalen rom 1-3 med nyere brystningslist og Kjøkkenet rom 1-7 har innredning i litt ulik alder, dørfelt, men forøvrig godt bevart med fas-panel, men i god stand. listverk og ovn. Interneringsrom 2-3 med den synlige stålbjelken og ulik farge på veggene i det som i en periode var to rom. Legg merke til skjøten i listverket som tydelig viser at her har listverket tidligere fulgt innkledningen av bjelken. Tilsvarende stålbjelke i klasserommet i 1. etasje rom 1-4. Her er bjelken kledd inn og belistet. Også i 2. etasje har det nok vært slik. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 22 av 51 Side 72

73 Trappegelendrene i begge trappene er fint og kraftfullt utformet med markante meglere - typisk for sin tid. Foto her er tatt i loftsetasjen mot vest. Bygningen har gjennomgående høy detaljeringsstandard. Her sees et messing-håndtak. Tilnærmet alle dører i huset har slike, også kjellerdørene! Tekniske installasjoner Bygningen var opprinnelig ikke utstyrt med elektrisitet. Det antas at det har vært innlagt vann, men dette er ikke stadfestet. Oppvarmingen har skjedd med ovner. Oppvarming Pipa er plassert midt i bygningen og betjener slik de 4 hovedrommene i hver etasje. Dette er en effektiv organisering. Pipa bør kontrolleres av brannvesenet for å sikre at den er i akseptabel stand. Det er flere flotte ovner i bygningen. Opprinnelig har det vært i alle fall 10 ovner. Det er bevart flere sylinderovner fra Trolla brug, et norsk jernstøperi som lå ved Trondheim. Alle ovnene komfyren - bør gås over for å sjekke at de er i akseptabel stand for fyring. Det var også en sylinderovn i interneringsrommet 2-2, men den er erstattet av en mindre og nyere jøtul-ovn. På kjøkkenet er det en vedkomfyr, men det er spor av et røykuttak høyere opp på veggen - det antas derfor at dette er 2. generasjon vedkomfyr. I dag er det flere elektriske ovner i bygningen. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 23 av 51 Side 73

74 Ovn i klasserommet 1-4. Ovn i spisesalen rom Ovn i rom Ovn i sykeværelset - rom 2-5. Her er ovnskrona bevart. Detalj fra ovnen på bildet over i klasserommet - rom 1-4. Detalj av ovn på bildet over - rom 2-3. Ventilasjon Bygningen er forsynt med store ventiler i alle bruksrom. Ventilene fører dels ut gjennom yttervegg og dels til luftekanaler i pipa. Dette er basert på naturlig ventilasjon, dvs ventilasjon basert på vindkrefter og oppdriftskrefter på grunn av temperaturforskjeller, ikke mekaniske hjelpemidler. Dette var vanlig i perioden bygningen ble oppført. Luften ble tatt inn gjennom ventiler i veggen, åpne vinduer eller gjennom sprekker og utettheter. Lufta ble ført ut gjennom røykkanaler når det ble fyrt i ovnene- altså en ventilasjon som virker i de kalde årstidene når vinduene stort sett holdes lukket - og gjennom oppdrift i kanalene i pipa. Problemet var snarere for mye utettheter og derved for god ventilasjon enn det motsatte. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 24 av 51 Side 74

75 Det var store ventiler som førte inn i kanaler i pipa i alle I ett av rommene henger denne parafinlampa - rom. antakelig en av lampene som ble brukt før det ble innlagt elektrisitet. Belysning Anlegget var ikke fra starten utstyrt med elektrisitet. Belysningen besto derfor av parafinlamper med mer. Seinere ble det installert en generator som ga elektrisk kraft til belysning. I klasserommet henger det i dag kupler, typiske for etterkrigsperioden. Disse bør bevares. Vann - Sanitæranlegg Det var opprinnelig utedo. Rester av denne sees inne i det røde uthuset. I dag er det toalettanlegg i kjelleren. Det antas at det opprinnelig var innlagt vann, men dette er ikke bekreftet/kontrollert. Det er i dag bad/vaskerom i kjelleren med vaskemaskin, badekar og dusjer. Det antas at dette rommet også opprinnelig har hatt denne funksjonen. Det er støpt gulv med sluk, antakelig også opprinnelig installasjon. I dette rommet er det en bileggerovn som fyres fra naborommet. Det er i dag vasker rundt i de fleste rommene, det antas at det opprinnelig ikke var vann innlagt annet enn i kjeller/kjøkken. Dagens vasker er mer eller mindre nennsomt plassert i interiøret. I klasserommet i 1. etasje rom 1-4 er det kran med vann, men uten vask. Dette er en risikoinstallasjon pga faren for stor vannbelastning både ved lekkasjer etc, men ikke minst ved vanlig bruk. Det anbefales at dette opplegget demonteres. Dagens sanitæranlegg har ikke en standard som tilfredsstiller dagens krav eller ønsker. Dette gjelder både toalettanleggene og dusj/vaskerom. Omfanget av behovet for oppgradering vil avhenge av bruken. Uansett bruk antas det at det vil være behov for oppgradering av toalettanleggene. Arbeidene med å redusere fuktbelastningen i kjelleren vil omfatte inngrep i interiørene, dette vil kreve istandsetting. Det anbefales at dette samordnes. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 25 av 51 Side 75

76 Kjøkkenet har en emaljert vedkomfyr. Over ovnen sees spor av et tidligere røykuttak. Det antas at dette har tilhørt 1. generasjon vedkomfyr. Til venstre står en gammel elektrisk stor-kjøkken komfyr. Dette er viktige tekniske innretninger som er med på å fortelle om livet i internatet. Det opprinnelige interneringsrommet (sovesalen) rom 2-3 i 2. etasje ble op et tidspunkt delt i to. Nå har rommet samme form som opprinnelig, men er innredet som klasserom med tavle. I rommet er det i dag en moderne vask. På veggen bak sees spor av en eldre utslagsvask, antakelig tilsvarende den på bildet til venstre. Dette er vasker som ble vanlige på tallet. Ut fra dette kan man dra den slutning at rommet ikke har vært malt før monteringen av vasken. Dette kan imidlertid bare stadfestes ved detaljerte fargeundersøkelser. Dette antas å være installasjon i forbindelse med brannslokningsanlegget. Røret stopper høyt oppe på veggen i interneringsrommet - rom 2-2. Dette vurderes som svært lite hensiktsmessig og vil ikke ha noen praktisk bruk ved en brann hvor man er avhengig av hurtig reaksjon. Dette anbefales demontert. Sanitæranlegget er gammeldags og tilfredsstiller ikke dagens krav til komfort eller funksjon/sikkerhet ved nyinstallasjoner. Dersom anlegget skal utvikles til en bruk som krever sanitæranlegg anbefales dette oppgradert både teknisk og i forhold til komfort/standard. Elektrisitet Det ble installert et aggregat på 50-tallet. Internatet var derved det eneste stedet med elektrisk lys på den tida. Aggregatet sto i et uthus som lå mellom dagens to uthus og ga strøm til batterier. Seinere ble internatet tilkoblet ledningsnettet. Dagen-, elektriske insta llasjoner er av ulik alder og i ulik stgnd Det anbefales at anlegget kontrolleres av en elektriker. Det antas at det meste er såpass gammelt at utskifting er aktuelt. Skoleinternatet i Gargogeahei - Vestertana NIKU 2004 Side 26 av 51 Side 76

77 Eldre elektriske anlegg var ikke installert med tanke på den bruk og belastning som er vanlig i dag. De har derfor ofte alt for lav kapasitet og sikkerhetsmargin i forhold til bruken. I tillegg er anleggene gamle og kan derfor være skadet/slitt og derfor heller ikke fungere etter den opprinnelige hensikten. Sikringsskap med skader på den midterste sikringsstøpselen. Flere generasjoner sikringsskap. V Anbefalte tiltak Følgende tiltak foreslås for hovedkonstruksjoner og eksteriør: n Utbedring av taknedløp mot nordvest og kontroll og evt utbedring av de øvrige. Utbedringene gjøres med sinkrenner som males i byggets farge. (Strakstiltak)3 n Takvannet ledes i rør fra nedløpene og rundt hjørnene og noe bort fra bygningen (strakstiltak). Dette vil raskt redusere fuktbelastningen noe. Man bør så vente ett års tid for å se hvordan situasjonen utvikler seg og så vurdere om det er behov for videre tiltak. Dersom fuktbelastningen ikke har kommet på et tilfredsstillende nivå, vil neste skritt være å utbedre dreneringen på nordsiden av bygningen. Dette gjøres gjennom oppgraving og nedlegging av drensrør på et nivå så vidt i underkant av kjellergulvnivå med fall slik at vannet blir ledet vekk. Ved en slik oppgraving beskyttes kjellermuren med grunnmursplast før tilbakefylling av masse. n Tilbygget mot øst har dårlig fundamentering, men det er mulig at setningene her vil avta etter en utbedring av fuktforholdene. Det anbefales at man tester bevegelser i murverket ved å feste gipsplomber over sprekkene. a Dette kan gjøres til neste år når man har sett resultatene av tiltaket i tilknytning til nedløpet. Dersom undersøkelsen viser at det ikke er eller kun er små bevegelser anbefales det at sprekkene utbedres med egnet mørtel. Dersom bevegelsene er store bør fundamentene utbedres. Det vil da være behov for å grave ned til fundamentene, og isolere/forsterke disse ved å legge s Det vises til Riksantikvarens informasjon om kulturminner Takrenner og beslag 4 Gips kan kjøpes på apoteket. Man blander en passe stiv masse og plasserer slik at det danner ei bru fra den ene si en l_. en andre-på -murve ben: sprekken endres. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 27 av 51 Side 77

78 n n n n n n n n n n dem dypere/gjøre dem bredere slik at trykke blir bedre fordelt, isolere for å redusere problemene rundt telehiv, legge på mindre telefarlig masse og lignende. Beleggene i kjellerrommene mot nord fjernes. Panel og plater på yttermuren mot nord fjernes i toalettrommet og bodene. Tregulvet i trappegangen mot øst tas opp under trappa (evt hele dette rommet). Det anbefales at det her ikke legges nytt tregulv. Veggen ved kjellernedgangen og kjellerlemmen erstattes med kopier. Trappa mot øst dokumenteres i detalj og gjenskaper med nøyaktig samme form og detaljering. Det bør vurderes om tilbygget mot vest skal rives og erstattes enten bare av ei trapp som opprinnelig eller med et lite vindfang tilsvarende det som er på gavlen mot øst. Et alternativ kan være å åpne konstruksjonene og utbedre skadene, men antakelig vil disse være omfattende. Ytterdøra mot øst anbefales erstattet av ny dør med tilnærmet opprinnelig utforming alternativt døra fra uthuset. Alle utvendige tre-overflater bør overflatebehandles. Mose på nordsiden av taket fjernes og løs stein på sørsiden av taket replasseres og festes. Sløyfer, lekter, spiker og stein sjekkes enkelte steder for å kontrollere om det er behov for mer omfattende utbedring.5 Utskifting av dekkbordene på endene av taket. De innvendige tiltakene i kjelleren vil føre til at flatene vil bli mindre pene og toalettanlegget vil derfor gi et inntrykk av lavere standard enn dagens. Flatene bør derfor i etterkant av dette utbedres med puss og diffusjonsåpen maling. Det ville imidlertid være en fordel om murene kunne tørke noe ut før dette gjøres for å unngå nye skjolder etc. Dersom man ønsker ny platekledning eller panel anbefales det at dette monteres med god lufting/avstand fra kjellermuren og at det etableres åpninger mot gulvet og mot taket for å sikre god utlufting. Følgende tiltak foreslås for interiøret og tekniske installasjoner: n For tiltak i tilknytning til fukt gjennom kjelleryttermuren vises til anbefalinger i kapitlet som omhandler hovedkonstruksjoner og eksteriør. n Utbedring av defekt sprosse i den doble glassdøra (strakstiltak). Det kan her lett oppstå større skader på døra og glasset kan være farlig fordi det er lett å skjære seg. n Ettersyn og utbedring av det elektriske anlegget. n Ettersyn og utbedring av vvs-anlegget. n Fjerne tappekran i klasseværelset 1-4. n Fjerne rør fra kjøkkenet og opp i interneringsrommet 2-2. Utbedring av åpningen etter røret. n Kontrollere og utbedre vedovnene. Avgjøre om alle skal være i bruk. n Etterse pipa og tilknytningspunktene fra ovnene. n Tilbakeføre spisesalen rom 1-3 ved å fjerne den sekundære brystingslista. n Foreta enkle fargeundersøkelser og tiltakeføre rommene til de opprinnelige fargene. Dette kan gjøres over tid. Spisesal, klasserom og interneringsrom 1-3 anbefales prioritert. Malerarbeidene utføres med oljemaling, helst linoljemaling, men dette bør vurderes nærmere i forhold til samvirke mellom dagens maling. Det brukes kost. ' Det vises til Riksantikvarens informasjon om kulturminner Vedlikehold av skifertak Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 28 av 51 Side 78

79 n Arbeidene i kjelleren vil medføre at interiøret der blir mer sjuskete. Det vil høyst sannsynlig være behov for et godt fungerende toalettanlegg evt. også dusjanlegg. Utbedring etter arbeidene og standardheving kombineres. 4.2 DET RØDE UTHUSET Uthuset mot vest - det røde uthuset - er en enkelt saltaksbygning med to rom. Mot vest var det opprinnelig utedoer. Mot øst vedskåle/lager. Bygningen er oppført i noe grovt bindingsverk og med taksperrer. Bygningen er utvendig panelt med liggende faspanel. Den vestre delen hvor det har vært utedo er panelt innvendig med stående faspanel. Den opprinnelige utedo-innredningen er skjært ned, men ligger inne i rommet. Det var opprinnelig en liten forgang med dører inn til de to do-rommene. Dorommet har tregulv, mens vedskålen har jordgulv. Det er tilbygget et lite rom mot nord. Taket er tekket med Vestertanaskifer. Bygningen har enkle borddører. Fasade mot sør og tunet. Fota tatt fra nordvest. Fasaden mot nord. Manglende takstein mot kanten og Fasaden mot vest. Tilbygget til venstre henger på skader i takutstikket. Legg videre merke til defekten i hovedbygningene pga dårlig fundamentering også der. veggen under og hvor lavt bygningen ligger ned mot Veggen er preget av manglende vedlikehold og rekke. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 29 av 51 Side 79

80 4.2.1 Gjennomgang bygningen Fundamentene Fundamentene består av støpt og upusset ringmur med mye sparestein. Det er store sprekker og forskyvninger enkelte steder. Dette kombinert med råteskader i trekonstruksjonene har gitt deformasjoner i bygningene. Fundamentene er i så dårlig stand at de, dersom bygningen skal bevares, i sin helhet må erstattes av nye. Grunnmuren på det sørvestre hjørnet er sterkt skadd. Svilla mot nord er sterkt råteskadd. Store blokker av betongen og sparesteiner har løsnet og muren har en kraftig sprekk ^lw Hovedkonstruksjonene og eksteriør Bevegelsene i fundamentene kombinert med dårlig avstivning av konstruksjonen har ført til at bygningen er blitt skjev. Skråavstiveren i nordveggen er løs. Stenderverket står i dag skjevt og lener seg innover. Skjevheten på nordveggen er så stor at takvannet gjennom lang tid har dryppet ned på nedre del av veggen, Dette har ført til råteskader i panelet, svilla og de nedre delene av stenderne. Også mot øst er det skjevhet, men ikke så omfattende som mot nord. Bygningen ligger dels lavt i terrenget. Dette gjør at fuktbelastningen på de nedre delene av konstruksjonen øker. Den vestre ytterdøra - døra inn til den opprinnelige doen har tidligere hatt et hjerte hengende. Dette har ført til at bak hjertet er ikke treverket så nedslitt som ellers. I dag er hjertet borte, men "står" igjen som relieff. Artig detalj som bør vernes om. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 30 av 51 Side 80

81 Foto tatt fra øst som viser hvordan veggen mot nord Foto tatt fra nord som viser at nedre del av veggen mot buler. Takvann har over lang tid dryppet ned på nedre øst buler ut i nedkant. deler av denne veggen. Det røde uthuset er oppført i noe grovt bindingsverk. Det er jordgulv. Den løse døra er antakelig den opprinnelige inngangsdøra i hovedbygningen mot vest. Trappa og rampa i front av uthuset er sterkt råteskudd. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 31 av 51 Side 81

82 Panel og utvendig listverk er værslitt og mangler overflatebehandling. Vinduene er faste med enkel detaljering. Vinduene og dørene er preget av manglende vedlikehold. Trappa og rampa i front er sekundære. De er sterkt råteskadd. Mot vest er vindusgerikt løs og det mangler noe panel. Det er her en skjøt i panelet - bakgrunnen for dette er ikke klarlagt. Det er råteskader i deler av takutstikket mot nord. Her mangler det stein. Årsaken er at det ikke har vært godt nok feste for steinen når underliggende lekter/bordtak er såpass skadd. Steinen mot sør ser ut til å ligge godt. Forkantbord mot øst er skadd. Tilbygget er dårlig fundamentert og henger på hovedbygningen. Interiør Do-rommet var opprinnelig panelt og innredet med doer, skillevegger og dører. Disse innredningene er for en stor del tatt ned, men ligger i rommet. Det burde være mulig å remontere det meste av dette Anbefalte tiltak Bygningen er lite endret og har slik en autentisk karakter. Den er en viktig del av anlegget både i forhold til den opprinnelige bruken og i forhold til opplevelsen av tunet. Tilstanden er så dårlig at dersom det ikke blir satt i gang omfattende istandsetting vil bygningen i løpet av noen få år antakelig falle sammen. Det er to alternativer for tiltak - istandsetting eller riving og gjenreising av kopi/tilnærmet kopi. Utbedring vil omfatte n Etablering av ny grunnmur. Dette må i så fall gjøres mens bygningen jekkes opp. En forutsetning for at bygningen skal klare det er at konstruksjonene utbedres og avstives på forhånd. Taksteinen bør da tas ned slik at bygningen blir lettere. n De råteskadde delene av bærekonstruksjonene erstattes av friskt virke. n Konstruksjonenes ulike ledd festes bedre sammen slik at de samvirker bedre. n Råteskadde panel og takbord skiftes ut med nøyaktig kopi n Vinduene og dørene utbedres og glasset kittes inn på nytt. n Listverk og lignende kontrolleres - råteskadde deler erstattes, manglende deler suppleres. n Skifersteinen replasseres på nye lekter n Ny overflatebehandling med samme farge som opprinnelig Dette vil være omfattende arbeid, men vil la seg gjøre bl.a. fordi bygningen er så liten. Men dette bør vurderes opp mot den framtidige bruken av anlegget. Dersom det for eksempel vil være behov for handicap-toalett eller andre sekundære rom som vanskelig kan innpasses i hovedbygningen bør det vurderes om nybygg med rom for slike funksjoner vil være mer hensiktsmessig og hensynsfullt overfor hovedbygningen. Det vil da i tillegg til å gjenskape volumet nøyaktig, kunne legges vekt på gjenbruk av enkelte bygningsdeler slik som vinduer, dører, taksteinen og deler av panelet. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 32 av 51 Side 82

83 4.3 DET GULE UTHUSET Uthuset mot øst - det gule uthuset - er en enkelt saltaksbygning i to deler; en eldre del oppført i grovt bindingsverk og en laftet del som etter opplysningene skal være oppført mot slutten av 40-tallet. Bindingsverksdelen er panelt med stående panel med over- og underliggere. Taket på bindingsverksdelen har sperretak med knebukk og undergurt, bordtak og tekking av papp. Fasaden mot sør og tunet. Til venstre den eldste delen oppført i grovt bindingsverk, til høyre den nyere laftete delen.. Uthuset fotografert fra nordøst. Gavlen mot øst. Gavlen mot vest. r Gjennomgang bygningen Fundamenter Bindingsverksdelen har støpte upussete betongfundament med sparestein. Fundamentene har sprekker og utglidninger, spesielt mot vest og nord. Laftedelen har punktfundamentering i betong, dels tegl. Fundamentene er i dårlig stand og bør skiftes ut. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 33 av 51 Side 83

84 Fundamentet på vestre del av veggen mot sør med kraftige oppsprekking. Fundamentet på vestre del av veggen mot nord. Dels naturstein og dels betongfundament med sparestein. Østre del av bygningen - laftebygget - er enkelt fundamentert. Fundamenteringen av laftehuset på gavlen mot øst. Her sees punktfundament i betong samt teglstein. Hovedkonstruksjoner og eksteriør Laftekonstruksjonen fungerer dårlig. Knutene virker ikke etter hensikten og veggen har en del utglidninger og skjevheter. På gavlen buler veggen ut i nedkant og veggen mot nord har en sving. Det er spor av fukt ved luka mot øst. Laftedelen er festet til bindingsverksdelen. Uten en slik innfesting ville laftebygget ha seget sammen fordi det mangler den nødvendige stivheten. Bindingsverksdelen har noe råteskader i nedre del til høyre for inngangsdøra, men ikke større enn at dette kan utbedres ved å skifte ut de skadde områdene. I Panelet består av over- og underliggere og er i akseptabel stand. Døra i laftedelen er ei fyllingsdør påsatt panel på utsida i fiskebeinsmønster. Den har noe skader i nederdelen. Døra i bindingsverksdelen er ei labankdør påsatt panel i fiskebeinsmønster på utsida. Begge trappene er i dårlig stand. Vinduene er faste og er preget av manglende vedlikehold. Utbedring inkludert ny kittfals er nødvendig. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 34 av 51 Side 84

85 Den laftete delen av uthuset. Laftedelen mot nord-øst. Interiører Bindingsverksdelen er brukt som skåle/lager. Det har vært et støpt gulv her, men dette er sterkt oppsprukket. Laftedelen er innredet med hems. s Laftebygningen innvendig med hems. Bindingsverk og sperretakkonstruksjon Anbefalte tiltak Det anbefales at det vurderes om laftetilbygget kan rives. Det er i dårlig stand og konstruksjonene fungerer ikke etter hensikten. Dette er en sekundær tilføyelse og har slik ikke kulturhistorisk verdi knyttet til internatskolen. Det er opplyst at den er oppført på slutten av 40-tallet. Det er imidlertid mulig at det er tilbygget seinere. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 35 av 51 Side 85

86 Bindingsverksbygningen er bevart forholdsvis opprinnelig. Den tekniske tilstanden er dårlig, men ikke i så dårlig stand som det røde uthuset. Fundamentene er dårlige og bør erstattes av nye. Råteskadene i konstruksjonene kan utbedres punktvis. Utbedring av bindingsverksdelen vil omfatte n Etablering av ny grunnmur. Dette må gjøres mens bygningen jekkes opp. En forutsetning for at bygningen skal klare det er at konstruksjonene utbedres og avstives på forhånd. n De råteskadde delene av bærekonstruksjonene erstattes av friskt virke. n Råteskadde panel og takbord skiftes ut med nøyaktig kopi n Vinduene og dørene utbedres og glasset kittes inn på nytt. n Listverk og lignende kontrolleres - råteskadde deler erstattes, manglende deler suppleres. n Det legges ny papp på taket. Det er mulig at taket opprinnelig har vært tekket med skifer (som er lagret ved siden av bygningen). Det bør vurderes om det skal legges skifer på taket, i denne vurderingen må bærekapasiteten vurderes. n Ny overflatebehandling med samme farge som opprinnelig 4.4 ANLEGGET Anlegget består av hovedbygningen, de to uthusene og et forholdsvis stort inngjerdet område. I tillegg til dette er det en ruin etter en bygning mellom de to uthusene. I denne bygningen sto generatoren som ga strøm til internatet. Tomta er opplyst å bestå av 13 da. Det inngjerdete området er mindre enn dette, tomta strekker seg lengre mot øst og nord. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 36 av 51 Side 86

87 Det antas at uteområdene er lite endret, men de framstår i dag som noe ødslige. Den gang det var skoleinternat var sikkert uteområdene preget av slitasje og bruk, dette preget mangler i dag. En revitalisering hvor utområdene blir brukt og pleiet mer vil kunne gjenskape det gamle preget. Anlegget ligger godt synlig til. Det er flott utsikt innover Vestertana-fjorden og Ifjordfjellet med mer. Internatet ligger i ei lita grend med flere hus og hytter. I dag er det kun fast bosetning ett sted. Tunet sett fra sørøst Anlegget sett fra fra sørøst - fra adkomstveien Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 37 av 51 Side 87

88 4.5 KONKLUSJON TEKNISKE FORHOLD Hovedbygningen er i god stand. Det er noen forhold som bør utbedres. For detaljert gjennomgang vises til tidligere kapitler. Følgende hovedtiltak anbefales: Eksteriør hovedhuset: n Utbedring av taknedløp mot nordvest og kontroll evt utbedring av de øvrige (strakstiltak). n Fuktbelastningen mot kjellermurene mot nord bør reduseres. Det anbefales at man først leder takvannet vekk (strakstiltak) og venter en tid for å se om situasjonen gjennom dette enkle tiltaket kombinert med bedre uttørking fra kjellersiden blir så mye bedret at det er tilfredsstillende eller om videre tiltak er nødvendig. I neste omgang vil utbedring av dreneringen på nordsiden av bygningen samt beskyttelse av kjellermuren med grunnmursplast være aktuelt. n Tilbygget mot øst har dårlig fundamentering, disse kontrolleres for bevegelse etter bortleding av takvannet. Fundamentene utbedres enten ved tetting av sprekker etc alternativt med nye fundamenter dersom kontrollen viser av bevegelsene fortsatt er store. n Utbedre tregulvet i trappegangen mot øst. n Utbedring av veggen ved den utvendige kjellernedgangen og kjellerlemmen. n Trappa mot øst dokumenteres i detalj og gjenskaper med nøyaktig samme form og detaljering. Det bør vurderes om tilbygget mot vest skal rives og erstattes enten bare av ei trapp som opprinnelig eller med et lite vindfang tilsvarende det som er på gavlen mot øst. n Ytterdøra mot øst erstattet med den opprinnelige døra (utbedres) spm er oppbevart i et av uthusene - evt med kopi av denne. Dersom ytterdøra har stått mot vest anbefales n n n n utbedring og replassering Panel og listverk bør overflatebehandles. Vinduene og dørene utbedres, glasset kittel inn på nytt og vinduene males. Løs stein på sørsiden av taket replasseres og festes ( strakstiltak). Sløyfer, lekter, spiker og stein sjekkes enkelte steder for å kontrollere om det er behov for mer omfattende utbedring. Mose på nordsiden av taket fjernes. Utskifting av dekkbordene på endene av taket. Interiør hovedhuset n Fjerne gulvbelegg og panel mot nordveggen i kjelleren. n Utbedring av defekt sprosse i den doble glassdøra (strakstiltak). n Ettersyn og utbedring av det elektriske anlegget. n Ettersyn og utbedring av vvs-anlegget. n Fjerne tappekran i klasseværelset 1-4. n Fjerne rør fra kjøkkenet og opp i interneringsrommet 2-2. Utbedring av åpningen etter røret. n Kontrollere og utbedre vedovnene. Avgjøre om alle skal være i bruk. Etterse pipa og tilknytningspunktene fra ovnene. n Tilbakeføre spisesalen rom 1-3 ved å fjerne den sekundære brystingslista. n Foreta enkle fargeundersøkelser og tiltakeføre de viktigste rommene til de opprinnelige fargene. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 38 av 51 Side 88

89 n Arbeidene i kjelleren vil medføre at interiøret der blir mer sjuskete. Det vil høyst sannsynlig være behov for et godt fungerende toalettanlegg evt. også dusjanlegg. Utbedring etter arbeidene og standardheving kombineres. Det røde uthuset: n Det vurderes om dagens bygning skal settes i stand, eller om man skal sette opp en tilnærmet kopi og gjøre bruk av bygningsdeler som takstein, vinduer og dører fra den gamle bygningen og evt innpasse nye funksjoner som handicaptoalettanlegg. Dersom man velger å bygge nytt bør dette planlegges i detalj slik at det blir så likt det opprinnelige som mulig. Dersom man velger å utbedre dagens uthus vil følgende tiltak være nødvendig: n Etablering av ny grunnmur. Dette må i så fall gjøres mens bygningen jekkes opp. n De råteskadde delene av bærekonstruksjonene, panel og takbord erstattes av friskt n n n n n virke. Konstruksjonenes ulike ledd festes bedre sammen slik at de samvirker bedre. Vinduene og dørene utbedres og glasset kittes inn på nytt. Listverk og lignende kontrolleres - råteskadde deler erstattes, manglende deler suppleres. Skifersteinen tas ned og replasseres etter forsterkningsarbeidene på ny papp og nye lekter Ny overflatebehandling med samme farge som opprinnelig Det gule uthuset: n Vurdere om man vil rive det laftete tilbygget. n Etablering av ny grunnmur. Dette må i så fall gjøres mens bygningen jekkes opp. n De råteskadde delene av bærekonstruksjonene, panel og takbord erstattes av friskt virke. n Vinduene og dørene utbedres og glasset kittel inn på nytt. n Listverk og lignende kontrolleres - råteskadde deler erstattes, manglende deler suppleres. n Det legges ny papp på taket. Det er mulig at taket opprinnelig har vært tekket med skifer (som er lagret ved siden av bygningen). Det bør vurderes om det skal legges n skifer på taket. Ny overflatebehandling med samme farge som opprinnelig Dersom arbeidene med uthusene ikke settes i gang raskt vil skadene raskt kunne utvikle seg. Det anbefales da å gjøre tiltak som reduserer fuktbelastningen på tak og vegger (lokal midlertidig utbedring eller presseninger). Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 39 av 51 Side 89

90 4.6 KONKLUSJON KULTURHISTORISK VURDERING Kulturhistorisk tilstand og verdi Anlegget har en betydelig kulturhistorisk verdi knyttet til skolehistorien i Finnmark og Norge. Skolehistorien representerer også et viktig i møtet mellom den samiske befolkning og de norske myndighetene, anlegget er derfor med på å synliggjøre noe langt utover det skolehistoriske. Det har ikke innenfor dette oppdraget vært rom for å gå nærmere inn på denne historien og å vurdere skoleinternatet i Vestertana spesielt i denne sammenhengen. Det kan imidlertid slås fast at skoleinternatet har stor lokal, regional og nasjonal kulturhistorisk verdi fordi det representerer viktige deler av vår historie. I følgende vurdering tas det utgangspunkt i selve anlegget og det som i dag er bevart. Skolested Dagens skoleinternat er ikke den første skolen i Gargogeahci - Vestertana. Tidligere lå det en skolebygning litt vest for dagens bygning. Den er ikke bevart, men ble brukt som fjøs for skolen etter at den nye anlegget var bygget. Dette gjør at stedet har en lang historie som skolested. Det er usikkerhet knyttet til om skolen var et statsinternat opprinnelig. De lokale arkivene har i løpet av etterkrigstida vært brent flere ganger. Det anbefales at dette sjekkes med statsarkivet og evt. andre kilder. Dersom skolen var statsinternat antas det at det vil være mulig å finne tegninger og korrespondanse i forbindelse med oppføringen. Anleggets arkitektoniske og bygningshistoriske verdier Anlegget, spesielt hovedbygningen, er oppført etter datidens stilidealer i det vi kan kalle enkel nybarokk med linjer til klassisismen. Den har en enkel hovedform med vel avbalanserte dimensjoner. Den er en markant bygning der den kneiser både i det nære miljøet og i det større landskapet. Den har en "lubben" karakter - typisk for nybarokken, men klassismens mer strenge og korrekte preg er tydelig sammen med forbindelsen til den lokale nord-norske byggeskikken. Bygningen preges på den ene siden av kraftig detaljering og påkostete materialbruk og på den andre siden av et litt forenklet uttrykk (særlig utvendig og innvendig panel). Den er et møte mellom internasjonale og nasjonale stildrag og lokal byggeskikk i en periode preget av rask utvikling og mange stilstrømninger. Anlegget har klare arkitektoniske og estetiske kvaliteter. Det antas at hovedbygningen er planlagt av en arkitekt alternativt en dreven byggmester. Den har et enkelt form, men har samtidig et "planlagt` 'preg ved sin vel avveide innvendige organisering og gjennomførte detaljutforming og materialbruk. Det er bevart få bygninger fra før 1. verdenskrig i området. På slutten av krigen ble mange bygninger svidd av da tyskerne trakk seg tilbake. Dette gjør at dette anlegget har en særlig verdi fordi det er få bevarte eldre bygg. Det er også det eneste bevarte skoleinternatet i kommunen. Hovedbygningen representerer noe av det beste rent bygningsteknisk fra 1. halvdel av e r enn#t med høhåndverksms: 1 alitet. Bveeeteknikken Qu ^t,ørelsen representerer slik viktig teknikkhistorie. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 40 av 51 Side 90

91 Bevaringstilstand Hovedbygningen er usedvanlig godt bevart både i eksteriør og interiør - i hovedform og i detalj. Tiltross for mangelfullt vedlikehold har bygningen holdt seg godt. Noe av årsaken til dette er den gode håndverksmessige utførelsen. Eksteriørene er lite endret. Panel, vinduer, gesimser, taktekking, listverk osv er i all hovedsak bevart. Bygningen var opprinnelig rød, i dag er den okergul. Med en rød farge ville bygningen gitt et noe mer "lunt" inntrykk, men det knytter seg også kulturhistorie til det at den ble malt gul. Det ble fortalt at dette skifte av farge ble gjort en gang da det ble bestemt at alle skoler i området skulle ha denne gule fargen. Det er derfor vanskelig å anbefale hvilken farge som skal velges ved neste oppmaling. Det er antakelig bare det lille tilbygget mot vest med tilhørende trapp som er tilført i nyere tid. Rominndelingen er bevart slik den opprinnelig var. Det er satt inn ei dør mellom spisesalen og klasserommet. Tidligere måtte man gå ut eller opp i 2. etasje eller ned i kjelleren for å komme fra den ene delen av 1. etasje til den andre. Dette var nok et gjennomtenkt grep som hadde betydning for organiseringen av dagliglivet på skolen. I dag gjør dette at bruken av bygningen er forenklet. Det store interneringsrommet i 2. etasje - rom har en periode vært delt i to rom. Den sekundære skilleveggen er i dag fjernet, men todelingen synes gjennom at veggene har ulik farge i de "to" rommene og ved at den langsgående stålbjelken ikke er kledd inn slik den nok var opprinnelig. Den tilsvarende bjelken i 1. etasje er kledd inn med panel og listverk og framstår som et fint element i rommet. Spisesalen har fått en sekundær brystningsmarkering. Overflatene i interiøret er for det aller meste malt i nyere tid. Fargene er ikke de samme og skiller seg i stor grad ut fra de opprinnelige. Det er ikke gjennomført noen fargeundersøkelser, men det vil være mulig å få et noen lunde god oversjikt over de opprinnelige fargene ved en forholdsvis enkel undersøkelse.6 Det bør legges vekt på å gjenskape de opprinnelige fargene, i alle fall i hovedrommene. Det er i liten grad bevart møbler fra skoleperioden. Men det er bevart en del skap, kartplansjer etc. Det bør legges stor vekt på å oppbevare kartene sikkert og slik at de kan framstå som en del av miljøet. Det er imidlertid også viktig å være klar over at sollyset bryter ned papir og tekstil. Kartene bør derfor beskyttes mot lys. 2. etasje er i dag innredet som et klasserom. I følge opplysningene skal dette rommet ikke ha vært brukt som klasserom. For å få forståelsen av skole-internatet er det viktig at ikke soverommene endres til skolerom. Det anbefales derfor at dette rommet tilbakeføres til soverom. Det står noen pulter i "klasserommet" i 2. etasje. De er av varierende alder, og skal i følge en av deltakerne på grendelagsmøtet ikke være de som hørte til skolen. I hans tid var det doble pulter med lokk til å åpne. Konklusjon Anlegget har en betydelig kulturhistorisk verdi knyttet til skolehistorien i Finnmark og Norge. Skolehistorien representerer også et viktig i møtet mellom den samiske 6 Riksantikvarens informasjon om kulturminner Fargeundersøkelser Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 41 av 51 Side 91

92 befolkning og de norske myndighetene, anlegget er derfor med på å synliggjøre noe langt utover det skolehistoriske. Stedet har en lang historie som skolested, lengre tilbake enn dagens anlegg. Anlegget har klare arkitektoniske og estetiske kvaliteter. Den har en enkelt form, men har samtidig et "planlagt" preg ved sin vel avveide innvendige organisering og gjennomførte detaljutforming og materialbruk. Bygningen er oppført med høy håndverksmessig kvalitet. Byggeteknikken og utførelsen representerer viktig teknikkhistorie. Hovedbygningen er usedvanlig godt bevart både i eksteriør og interiør - i hovedform og i detalj. Det er bevart få bygninger fra før 1. verdenskrig i området. Dette gjør at dette anlegget har en særlig verdi. Det er også det eneste bevarte skoleinternatet i kommunen. Anlegget vurderes på denne bakgrunn som av stor kulturhistorisk verdi. Foruten lokal og regional verdi har anlegget nasjonal interesse. Dette gjør anlegget aktuelt som fredningsobjekt Anbefalinger i forhold til formelt vern Det anbefales at anlegget vernes enten gjennom kombinasjon av fredning etter kulturminneloven og regulering til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven alternativt bare regulering til spesialområde. Det finnes to alternativer for formelt vern. Dette er regulering til spesialområde bevaring etter 25.6 i plan- og bygningsloven og fredning etter kulturminneloven. Plan- og bygningsloven er i stor grad kommunens redskap for å styre utviklingen. Regulering til spesialområde bevaring vedtas av kommunens politikere. Slik reguleringsplan kan sikre bygningens eksteriør. Hvorvidt den også kan brukes som redskap til å sikre interiører diskuteres, men brukes ikke til slik bevaring i dag. En bevaringsplan bør klargjøre bakgrunnen for ønsket om vern og inneholde føringer for hva som er tillatt og ikke tillatt. Innholdet i planen vil få betydning når det er aktuelt med endringer. Da bør de viktigste punktene i forhold til bevaring være nevnt. I tillegg vil bakgrunnen for vernet gi viktige føringer ved vurdering av andre typer tiltak som ikke spesielt er nevnt. Fredning etter kulturminneloven vedtas av Riksantikvaren. Den videre forvaltningen er delegert fra Riksantikvaren til fylkeskommunen. I en fredning vil det være mulig å legge strengere begrensninger på inngrep i bygningen. Fredning vil også kunne omfatte interiørene og fast innredning. Før endringer må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven. En freding bør følges opp av regulering til spesialområde bevaring slik at eiendommen ikke far flere ulike føringer. Kulturminneloven er en særlov og går slik foran plan- og bygningsloven. Både regulering til spesialområde bevaring og fredning etter kulturminneloven er viktige verdistempler. De viser at et anlegg har stor kulturhistorisk verdier og at myndighetene legger vekt på bevaring. Fredning brukes om de verdiene det er nasjonal interesse for å ta vare på (har det som kalles nasjonal verdi) og vil selvfølgelig være et kraftigere verdistempel enn rcg leriug Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 42 av 51 Side 92

93 Når et kulturminne er fredet vil det i mange sammenhenger bli prioritert og framhevet. Det kan være lettere å skaffe økonomiske tilskudd og å skaffe blest og interesse for anlegget. Både en regulering og en fredning vil legge restriksjoner på endringer/inngrep. Det er jo hensikten med slik regulering/fredning å sikre bevaring av et anlegg så godt som mulig. Ved utvikling av et anlegg til en god og tilpasset bruk som vektlegger muligheten for å oppleve anlegget, burde ikke slike restriksjoner få negative følger. Det er imidlertid viktig at svakheter og endringsbehov er klarlagt i prosessen mot regulering/fredning slik at det ikke oppstår forsinkelser og hindringer. Det vil være en fordel å samarbeide med kulturminnemyndighetene underveis uansett om man velger regulering, fredning eller ikke noe formelt vern, både for å etablere en felles plattform for forståelse av verdier og behov, og for å være i takt i forhold til å se hvilke endringer som vil være nødvendig for å sikre en god bruk. Det anbefales at det tas kontakt til fylkeskommunen når man har jobbet noe videre med konseptet for bruk for en diskusjon rundt hvilken verneform som vil være mest hensiktsmessig. Kopier av denne rapporten anbefales sendt både til fylkeskommunen og til Riksantikvaren. ' Det vises til Riksantikvarens informasjon om kulturminner Å eie et fredet hus Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 43 av 51 Side 93

94 5. VURDERING AV BRUK Det er mange faktorer som teller når man skal vurdere bruk av et anlegg. Viktige forutsetninger for god bruk av kulturhistorisk verdifulle eiendommer er bl.a. n Et økonomisk grunnlag som sikrer driften og vedlikeholdet av eiendommen n En organisering som har som en av målene å ta vare på bygningen - blir brukt ikke n n forbrukt Et opplegg som gjør det mulig for brukere/allmennheten å oppleve anleggets kulturhistoriske verdier En bruk som passer til og gjør bruk av anleggets fysiske og kulturhistoriske forutsetninger og ressurser I denne omgang er det det siste punktet som er tema. Ved vurdering av hva en tilpasset bruk kan være er det flere aspekter som bør vurderes. Grovt kan de deles i følgende hovedpunkter: n n n n Tilfredsstillelse av myndighetskrav ved ulike typer bruk (for eksempel brannsikkerhetskrav, krav om tilgjengelighet, krav til innemiljø osv) En bruk som passer til anleggets fysiske rammer - som ikke sliter anlegget ned raskere enn akseptabelt En bruk som ikke krever for store endringer og de endringene som gjøres må ha en fleksibilitet slik at de vil være hensiktsmessige selv om bruken skulle endre seg En bruk som utnytter de kulturhistoriske ressursene anlegget har 5.1 Myndighetskrav Brannsikkerhet Forutsetninger Kravene til sikkerhet ved brann har endret seg sterkt over tid. Dette gjør at mange eksisterende bygninger ikke tilfredsstiller dagens krav til nybygg. Krav om sikkerhet ved brann utløses ikke bare ved nybygg/eller endringer av eksisterende bygg. Brann- og eksplosjonsvernloven stiller krav ved bruk. Dette setter altså et særlig krav til alle eiere av bygg i hele driftsfasen. For eksisterende bygninger settes det krav om oppgradering til samme nivå som nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Hvilke tiltak som er nødvendig og mulig å gjennomføre må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Fravik fra tekniske krav er i liten grad aktuelle fordi lovverket forutsetter helhetlig sikkerhetstenkning. Selv om en type tiltak ikke er mulig bør sikkerhetsnivået i objektet opprettholdes, slik det blir gjort ved det man kaller teknisk bytte, altså at ett sikkerhetstiltak byttes ut med et annet. For bestående byggverk legges det spesielt vekt på forhold som har betydning for personsikkerhet, og knytter seg som oftest til sikre og alternative rømningsveier og brannspredning. Når sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes kan dette skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved kombinasjon av disse. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 44 av 51 Side 94

95 En stor del av brannene oppstår pga feil eller mangler i eldre elektrisk anlegg. Eier og bruker plikter å holde byggverket med installasjoner i forsvarlig stand og påse at bruken er etter sin hensikt. Hovedbygningen Bygningen er en 2 etasjes trebygning. Den har to separate trapper med direkte kontakt ut via vindfang. Alle rom i 1. og 2. etasje har direktekontakt til en trappegang. De største rommene har adgang til trappegang nr. 2 gjennom et tilstøtende rom. Det er omkring 4,5-5 meter fra underkant vindu til terreng i 2. etasje. Loftet har kun en utgang, og vinduer med ca 8 meters avstand til bakkenivå. Rommene i de bakre delene av kjelleren har gjennomgang til de to trappegangene. Rommene i front har utgang til trappegang og vinduer noe høyt på veggen på terrengnivå. Det vil ta lang tid før brannvesenet vil være på plass ved en brann. Redning må derfor baseres på at folk kommer seg ut selv. Bygningen ble opprinnelig brukt til overnatting. Det ligger det på mange måter fortsatt til rette for. Krav og tiltak Det settes ulike krav til sikkerhetstiltak avhengig av type bruk. Dersom anlegget skal brukes til overnatting vil dette sette strengere krav enn ellers. Det vil også være aktuelt å begrense antall personer som kan oppholde seg i 2. etasje samtidig. I det følgende listes det opp noen tiltak det antas at blir nødvendig for å tilfredsstille de kravene som vil komme dersom overnatting blir en aktuell bruk. For konkret klargjøring av disse forholdene må det foretas en brannteknisk analyse av konsulent med kompetanse på brannteknisk prosjektering slik det kreves i Plan- og bygningsloven. Slik kompetanse er konsultert, men har ikke vurdert bygningen spesielt. Det følgende er derfor basert på generelle antagelser. Bygningens to separate trappeganger gir alternative rømningsveier. Høyden fra 2. etasje til terreng gjør det mulig å hoppe ut. Vinduene i frontrommene i kjelleren gjør det mulig å rømme ut den veien. Dette er forhold som høyst sannsynlig gjør det akseptabelt å ta imot overnattende og å samle forholdsvis mange i bygningen. Fordi bygningen ligger slik til at det kan ta lang tid før hjelpen kommer ved en brann, er det viktig at det finnes alternative bygninger å ta seg inn i dersom dette er nødvendig pga kaldt vær etc. Følgende tilrettelegging antas nødvendig: n Det bør legges til rette for tidlig varsling. Det bør derfor installeres brannvarslingsanlegg med detektorer og serie- og nettkoblet varsling til alle rom og brannvesenet. n Merking av rømningsveier8 n Dørene inn til trappegangene bør utbedres opp mot B-30-dører. De bør tettes med Q- lister for å hindre spredning av røyk n Dørene mellom spisesalen og klasserommet i 1. etasje og mellom de to interneringsrommene må kunne åpnes fra begge sider i en nødsituasjon n Organisatoriske tiltak som opplæring, trening og bemanning 8 Riksantikvarens informasjon om kulturminner Brannsikring: Merking av rømningsvei Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 45 av 51 Side 95

96 5.1.2 Tilgjengelighet Forutsetninger: Bestemmelsene om brukbarhet i Plan- og bygningsloven (pbl) skal sikre at enhver bygning lar seg bruke til sitt forutsatte formål og at utformingen gir gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. Kravene knytter seg i stor grad til adkomstmuligheter. Problemene i forhold til eksisterende bygninger oppstår gjeme i forhold til nivåforskjeller, arealkrav for rullestolbruk, bredde/funksjon eksisterende bygningsdeler for eksempel dører, gelender etc samt innpassing av heis. TEK (Teknisk forskrift til pbl) 10-1 stiller generelle krav til brukbarhet og spesifiserer at byggets utforming skal gi gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. Kravene til atkomst i TEK gjelder fire typer bygninger: boligbygning med felles inngang til flere enn fire boliger, arbeidsbygninger, bygninger der publikum har adgang og bygninger som ut fra sitt forutsatte formål må påregnes at funksjonshemmede bruker. Ved bruksendring fra et formål til et annet, vil i utgangspunktet alle regler som gjelder for det omsøkte formålet komme til anvendelse, jfr. pbl. 93. I noen tilfelle vil bruksendringen innebære at bygningen går over fra en bruk, hvor kravene til tilgjengelighet ikke gjelder, til en annen bruk som omfattes av bestemmelsene. I forhold til krav om tilgjengelighet vil det kunne foreligge hensyn som tilsier at kravene kan fravikes. De grunnene som har vært mest påberopt har vært økonomi, estetiske hensyn og antikvariske hensyn. Vurderingen av om «særlige grunner» er oppfylt vil dessuten kunne avhenge av type bygg: nybygg, til-, på- og underbygg, ombygging eller bruksendring. Det skal svært mye til før det gis anledning til fravik fra kravene ved nybygg og ved publikumsrettete anlegg. Dersom kravene ikke kan gjennomføres fullt ut uten vesentlige ombygningsarbeider, vil dette i noen tilfelle kunne gi grunnlag for dispensasjon. Det skal legges stor vekt på å tilfredsstille dette kravet, men dersom det krever store inngrep i bygningen å tilfredsstille kravene bør ulempen avveies opp mot fordelene. For fredede og vernede bygninger kan det by på særlig problemer å oppfylle kravene til tilgjengelighet. I avveiningen må det tas hensyn til bygningens verneverdi målt opp mot i hvilken grad løsningen reduserer de kulturhistoriske verdiene. Sammenhengen mellom endringen av tiltaket og bygningens historie og de faglige hensyn som ligger bak bevaringsvedtaket, vil være relevant. Anlegget Bruken av rommene i 2. etasje og i kjelleren vil være bestemmende for krav om tilgjengelighet der. Inngangspartiene ligger ca 1-1,5 meter opp fra bakkenivået, og er i dag utstyrt med trapper. Forbindelsen til kjeller og 2. etasjer skjer med trapper uten spesiell stor bredde, slak stigning osv. Toalettanlegget ligger i kjelleren og er slik vanskelig tilgjengelig for bevegelseshemmede. Krav og tiltak For dette anlegget vil det kunne være aktuelt med krav om tilgjengelighet for rullestolbrukere og andre bevegelseshemmede. Det vil da primært være aktuelt med adkomst til de områdene av bygget hvor publikumsadkomsten er forutsatt. Dette vil i denne sammenheng si 1. etasje dersom u tstilligger/kafe etc legges dit og toalettanlegg. Dersom det legges publikumsrettet virksomhet til kjeller eller 2. etasje vil dette kunne utløse krav også til de arealene. Det antas Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 46 av 51 Side 96

97 imidlertid at adkomst til arealene i 1. etasje vil være det mest aktuelle. Det vil være vanskelig å tilrettelegge for adkomst til dagens toalettanlegg i kjelleren. Følgende tiltak vurderes som aktuelle og innefor rammene av hva anlegget kan tåle av inngrep uten å redusere de kulturhistoriske verdiene i for stor grad: Det kan legges til rette for bruk av skinner i trappa i forbindelse med inngangspartiet mot vest. Pga anleggets kulturhistoriske og arkitektoniske verdi vurderes det som uakseptabelt å etablere utvendige ramper. Dagens inngangsparti er i dårlig stand, er sekundært og har ikke opprinnelig utforming (se tidligere omtale). Det bør vurderes om dette tilbygget m/trapp rives og etablering av ei trapp og repos med tilnærmet tilsvarende utforming som opprinnelig. I den sammenheng kan det legges til rette for bruk av løse skinner som legges ut etter behov (og som evt. kan ligge på plass i perioder med mye trafikk). For å sikre plass til slike skinner bør det vurderes om trapp og repos kan gjøres noe bredere og slakere enn opprinnelig. Slike kinner vil allikevel ikke tilfredsstille normen for stigning på ramper og vil forutsette at rullestolbrukere far hjelp. Et alternativ vil også kunne være en liten trappeheis, men dette vil medføre et større inngrep og større omkostninger. Det vil kreve store inngrep og stor økonomiske kostnader å etablere adkomst til toalettanleggene i kjelleren eller å etablere handicap-toaletter i 1. etasje. Det anbefales at det vurderes om det kan være en løsning å etablere handicap-toalett i ett av uthusene. De to uthus på eiendommen er i dårlig stand. Det røde uthuset forutsettes istandsatt alt. gjenreist som tilnærmet kopi. Det bør være mulig å etablere et toalettanlegg med handicap-tilgang uten at dette går utover anleggets kulturhistoriske verdi. Det har til og med vært utedoer her opprinnelig! Det vil også kunne være en fordel at det er toalett som er tilgjengelig utenfra i forhold til den øvrige driften. Evt. endring av hovedhusets inngangspartiet mot vest og innpassing av toalettanlegg i uthuset må gjøres nennsomt og det anbefales planlegges av arkitekt Hygiene Dagens sanitæranlegg har ikke en standard som tilfredsstiller dagens krav eller ønsker. Dette gjelder både toalettanleggene og dusj/vaskerom. Omfanget av behovet for oppgradering vil avhenge av bruken. Uansett bruk antas det at det vil være behov for oppgradering av toalettanleggene. 1 Dersom det skal legges til rette for overnatting vil det, avhengig av standardønske, være behov for vaskemuligheter. Det vil ikke være akseptabelt å etablere bad på hver rom i 2. etasje. Dette vil kreve for store inngrep. Det er i dag vasker på alle disse rommene samt lærerværelset i 1. etasje - dette kan opprettholdes. Dusjanlegget i kjelleren vil kunne oppgraderes til et akseptabelt fellesanlegg. Dette bør planlegges godt for å få en akseptabel standard og utforming innefor akseptable økonomiske rammer. Det bør kunne vurderes om det tas flere døråpninger i veggen mellom dagens avkledningsrom og bad. Kjøkkenet må oppgraderes for å sikre tilfredsstillende hygiene. Det er særlige krav til kjøkken som betjener publikum i forhold til mulighet for renhold av kjøkkenet og innretningene der, hygiene i forhold til oppvask, oppbevaring av mat etc. Kravene og behovene her vil avhenge Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 47 av 51 Side 97

98 av bruken. Det bør legges vekt på å beholde kjøkkenets preg og innredning. Spiskammeret kan evt innredes til kjølerom etc. 5.2 Øvrige forhold Slitasje En bygning som dette er tilpasset en forholdsvis røff bruk, men for å unngå for stor slitasje er det viktig at bruken tilpasses bygningen og at bruken ikke blir for røff. Bygningen er tilpasset bruk som overnatting/skole/etc. Bruk som lagerlokale oa vil kunne medføre slitasje og endringsbehov som ikke passer bygningen. Anlegget er avhengig av ettersyn - her skal vinduer lukkes, den ville leken bør foregå ute etc. Det bør utarbeides retningslinjer for bruken og evt mindre endringer/vanlig vedlikehold dersom dette settes bort. Et eksempel på bruk kan være utleie av rom til kunstneratelieer. Dette kan være akseptabelt, men forutsetter at bruken blir regulert slik at søl og store belastninger unngås. Rommene vil ha ulik tåleevne. Sløydsalen i kjelleren vil naturlig nok kunne tåle en annen bruk enn de øvrige rommene som har finere detaljering og overflater Endringsbehov I mange tilfeller ser man at eldre bygninger tas i bruk uten å i utgangspunktet tilrettelegges for bruken. Etter hvert vil det da kunne oppstå klare behov og krav om tilpassing. Dette er ofte inngrep som i utgangspunktet ikke ville blitt akseptert, men som for å holde på leietakere etc blir akseptert når driften er i gang. Dårlig tilpassing til bruken fører også ofte til en røffere bruk - man blir lite innstilt på nennsomhet når det er tungvint å bruke bygget etc. Det er også vanlig at det oppstår krav om mer intensiv bruk av en bygning, enten fordi driften går veldig bra eller fordi arealene må utnyttes bedre for å få til et økonomisk akseptabelt resultat. Slike forhold bør analyseres på forhånd når bruken blir utredet. Bygninger gir rammer for bruken. Dersom bruken krever rammer som gjør at inngrepene må bli svært store, bør det vurderes om ikke denne bruken bør legges til et annet anlegg. Eksempler på dette vil for eksempel kunne være etablering av kontorlokaler med medfølgende store krav til effektivt ventilasjonsanlegg med store og omfattende installasjoner. Tilpassing til en bruk som krever inngrep i eksisterende bygning bør gjøres nennsomt. Endringer i form av tilføyelser er bedre enn endringer som forutsetter at man fjerner elementer. Likeledes er inngrep som kan reverseres bedre enn de som ikke kan reverseres. Ny bruk bør ikke kreve så store endringer at dette går på bekostning av de kulturhistoriske verdiene. De endringene som gjøres må ha lang levetid. De må også legge tirette for fleksibilitet i framtiden. Dette betyr at det nye tiltaket bør kunne brukes i ulike sammenhenger/ulik brukskonsept etc - bidra til å gjøre bygningen fleksibel. Det antas at det for dette anlegget vil være innenfor rammene av det akseptable å tilrettelegge for kafe, utstillinger, seminarer, enkel overnatting, enkle uteaktiviteter etc. Det antas videre at for eksempel etablering av campingplass vil kunne være på grensen til det akseptable. Dersom Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 48 av 51 Side 98

99 noe slik skulle gjøres må det nøye vurderes hvilke arealer som kan brukes til dette uten å på en uheldig måte ødelegge for opplevelsen av anlegget og uten å belaste bygningene slik at deler av disse får en uakseptabel slitasje (for eksempel vil bruken av dusjanlegget i kjelleren bare kunne betjene en begrenset publikum uten å gi for store fuktbelastninger etc) Bruk av de kulturhistoriske ressursene Eldre bygg er sjeldent optimale fysiske rammer rundt en aktivitet dersom denne aktiviteten ikke nyttegjør seg de kulturhistoriske ressursene bygningen har. Det finnes mange eksempler på flotte anlegg med stort opplevelsesmessig potensial og store kulturhistoriske verdier som blir brukt på en måte som aktivt reduserer disse verdiene og ødelegger for opplevelsesmulighetene. Det er lett for at moderne krav om enkelt renhold, god oppvarming, rette gulv til kontorstolens hjul, behov for omfattende installasjoner til tele og data, fleksibilitet og endringsmuligheter blir mål for hvor godt et anlegg fungerer. Estetiske og kulturhistoriske verdier må være i fokus for eiere og brukere av slike bygg. Disse verdiene bør utnyttes slik at de er ressurser i den daglige bruken. Dette gjelder enten bruken er basert på å vise fram/formidle disse verdiene og/eller man har andre funksjoner som utspenner seg innefor et anleggs rammer. De kulturhistoriske ressursene må brukes på en slik måte at de oppveier eventuell uhensiktsmessighet etc, og det er viktig at dette oppleves både av de som jobber fast, bor eller bare besøker stedet. Det bør være et mål at det utvikles en stolthet rundt slike anlegg. Et viktig grunnlag for dette vil være god kunnskap om anlegget og dets historie. Et annet grunnlag vil være tilrettelegging for gode opplevelser knyttet til disse ressursene. Når man tar i bruk et anlegg med det mål å nyttegjøre seg de kulturhistoriske ressursene, krever dette at man planlegger godt fra konsept til detalj. Dette betyr at oppleggets konsept må ha som grunnlag å bruke disse ressursene, som regel både utad mot publikum/kunder og innad i organisasjonen. Det betyr også at funksjonene må gås nøye gjennom med mål om å få til så gode løsninger som mulig innenfor rammene og samtidig klargjøre hvor problempunktene vil oppstå raskt eller over tid. Bakgrunnen for at kommunen har kjøpt tilbake Vestertana internat er anleggets betydning for menneskene i dag som historiefortellende element og som grunnlag for opplevelse. Denne bakgrunnen er det viktig å hele tiden ha i sikte både når man setter anlegget i stand og utvikler bruken. Det vil antakelig være en god løsning å utvikle en flerbruk av anlegget. Det vil høyst sannsynlig være for snevert både i forhold til "kundegrunnlag" og økonomi å satse ensidig på en type funksjon. Det er viktig at et slikt anlegg utvikles til å gi ulike tilbud slik at mange vil være interessert i å komme på.besøk gjentatte ganger. Dette vil ikke minst være viktig for lokalbefolkningen som har et nært forhold til anleggets historie, men som i mange tilfeller vil trenge variasjon i tilbudet for å velge å oppsøke anlegget gjentatte ganger. Det er også viktig å ta vare på og utvikle den tilknytning og det eierforhold folk lokalt har til anlegget. Gjennom ulike aktiviteter bl.a. basert på lokale ressurser vil mange kunne bidra aktivt og derved fa eller opprettholde et nært forhold til anlegget. Anlegget innehar mange ressurser som kan være grunnlag for opplevelse. I Tana kommunes forprosjektbeskrivelse trekkes det fram mange aspekter og muligheter. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 49 av 51 Side 99

100 Når anlegget skal settes i stand og utvikles vil det være nødvendig å prioritere de viktigste elementene, interiørene etc og å klargjøre hvilke deler av anlegget som kan tåle og som vil kreve endringer. Slik prioritering og nedprioritering må basere seg på de kulturhistoriske verdiene og formidlings-/opplevelsespotensialet, men også hvordan man kan skape akseptable rammer for bruk. Det vil for dette anlegget neppe være aktuelt å utvikle dette til et rent museum med service for publikum i separate bygninger. Altså må anlegget i seg selv ha funksjoner som toalettanlegg, kjøkken etc. Hvilke deler av anlegget er viktigst/hvilke deler kan tåle endringer for å få til en god bruk? n Bygningens organisering er viktig - den er med på å beskrive dagliglivet på skolen. Det bør derfor ikke gjøres endringer i rominndeling etc. Det anbefales ikke at døra mellom spisesalen og klasserommet lukkes selv om dette nok var et element som styrte bruk og funksjon i dagliglivet på skolen. Dersom denne forbindelsen lukkes vil bruken av anlegget forvanskes. Det at det her ikke var en åpning opprinnelig, bør imidlertid formidles på annen måte. n De viktigste rommene i skolen var klasserommet, spisesalen, interneringsrommene, kjøkkenet, sløydsalen og trapperommene. Disse bør bevares og tilbakeføres til den opprinnelige fargeholdningen. De bør møbleres slik at man opplever den opprinnelige bruken, men samtidig slik at de også kan brukes til tilsvarende funksjoner i dag. Kjøkkenet innehar i større grad enn de andre rommene en utviklingshistorikk fordi dette er knyttet til den rivende tekniske utviklingen bare i løpet av noen 10-år på midten av 1900-tallet. Spor av denne utviklingen bør tas vare på. Dagens vedkomfyr og den mer moderne elektriske storkomfyren bør derfor bevares. Kjøkkenet vil, avhengig av den framtidige bruken, måtte tilpasses dagens krav til hygiene etc. Denne tilpassingen bør gjøres meget nennsomt for å bevare rommets historiske verdier. Det ligger til rette for å gjøre forholdsvis store endringer i toalett og dusj/garderobeanlegget i kjelleren. Det framstår i dag ikke som originalt, og dette er samtidig svært viktige funksjoner for å få til en god bruk. Det er også behov for utbedring pga skader. Deler av dagens løsninger (panelte yttermurer) er teknisk lite heldige, og de tekniske løsningene tilfredsstiller ikke dagens krav til funksjon eller standard. n Utover dette inneholder anlegget lærerværelse, husmoras værelse og sykeværelse i tillegg til loftsrommet og noen bodarealer i kjelleren. Også disse sekundære rom kan ha betydning for opplevelsen av anlegget, men man bør her kunne stå friere i forhold til å innpasse de funksjonene som vil være nødvendig for driften. n Inngangspartiene er viktige for førsteinntrykket og gir karakter til anlegget. Dagens noe avvisende inngang mot vest bør erstattes av inngang mer i tråd med den opprinnelige. Dersom man ønsker et vindfang bør det vurderes om dette kan utformes med utgangspunkt i tilbygget mot øst. For å få til god tilgjengelighet anbefales det at det her innpasses mulighet for å legge opp skinner evt. ha disse fast i perioder med stort besøk. n Det er viktig å bevare anleggets karakter. Viktige elementer i dette er uthusene, tunet mellom bygningene og det nære uteområdet som er inngjerdet. n Uthusene er viktig elementer og er med på å beskrive dagliglivet på internatet. De er i dårlig stand, særlig gjelder dette det røde uthuset. Uthusene bør repareres, evt kan det vurderes om det røde uthuset kan bygges nytt som kopi. Dette huset kan utvikles til å romme handicap-toalett med mer - funksjoner som ellers vanskelig vil la seg innpasse uten store inngrep i den mer verdifulle og helhetlig utformete hovedbygningen. Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 50 av 51 Side 100

101 Ved istandsettingen og utviklingen av anlegget er det viktig at anlegget behandles nennsomt. Det vises til Riksantikvarens Faktaark nr 6 som redegjør for prinsippene innefor kulturminnevernet. Hovedpunktene har er: n Mest mulig av alle deler av bygningen skal bevares. Inngrep ved vedlikehold og utbedring må være så små som mulig. n Det er bedre å vedlikeholde enn å reparere, og det er bedre å reparerer enn å skifte ut. n Det må brukes tradisjonelle materialer og metoder ved vedlikehold og reparasjon n Skjulte deler av bygningen er like viktige å ta vare på som synlige. n Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til, enn å fjerne opprinnelige eller gamle deler n Gamle bygninger og endringer av en bygning forteller bygningens historie, og er viktige å bevare. Litteraturliste/henvisninger n Riksantikvarens informasjon om kulturminner finnes på internett: velg publikasjoner n Internatliv i Finnmark - Skolepolitikk , L. Lind Meløy, 1980 n Fortidsvern , Kultur- og bygningshistorie i Finnmark Kulturminner i Øst-Finnmark, Dag Myklebust, 1975 n Barn på flukt, Arvid Møller 1982 Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana NIKU 2004 Side 51 av 51 Side 101

102 Ragnhild Sandoey online.no> :11 Til cc <ingrid. smuk. <ole.einar. bcc Emne SV: Tilråding om Vestertana internat med mere. Viser til oversending i går. Jeg kom i skade for å sende feil versjon av det strategiske notatet. Vennligst makuler den forrige versjonen og erstatt den med vedlagte versjon.. Vennlig hilsen Ragnhild Sandøy > From: Ragnhild Sandoey [ragnhsan@online.no] > Sent: :58:5 1 CEST > To: postmottak@tana.kommune.no > Cc: ingrid.smuk.rolstad@tana.kommune.no, ole.einar.olsen@online.no > Subject: Tilråding om Vestertana internat med mere. > Til Tana kommune > Det vises til avtale med ordfører om saka. > Vedlagt er notat, som avtalt uten bildeillustrasjoner. > Internatet er godt illustrert og presentert i NIKUS rapport 2004, og denne rapporten er ett tema som bør følges opp, se notat. > Det er en del bakgrunnsstoff som man bør ha med seg, og som man lokalt kanskje bør gå i dybden på. Jeg har prøvd å få dette med så langt det lar seg gjøre i et notat av denne typen, men innenfor avtalen var det ikke rom for å illustrere notatet. > Illustrasjoner og presentasjoner muntlig er kanskje like viktig. Ut fra min erfaring med denne typen saker, trur jeg at de som skal ta stilling til dette, bør få presentert saka om internatet, bedehuskapellet, og landskapet rundt, samt løsninger med lysbilder. > Dette kan jeg ta meg av å sette opp og evt gjennomføre dersom ønskelig. En god presentasjon vil jo også være viktig i møter med andre aktører. > Jeg sender kopi av dette brevet til leder i Historielagets arbeidsgruppe, Ole Einar Olsen. > Jeg håper dere finner tilrådinga avklarende. Dersom det er noe uklart, eller dere har andre ønsker av noen form, ta kontakt. I alle fall er dette et spennende prosjekt som jeg er glad for å få være med å bidra til å få det i gang. Er spent på og ser fram til ordførererns tilbakemelding. > Takk for oppdraget så langrt. Jeg sender faktura i egen sending. > Vennlig hilsen > Ragnhild Sandøy > Side 102

103 Denne meldingen er scannet for virus og farlig innhold av MailScanner, og er funnet å være ren. r-l - Strategisk notat - internatet som museum.pdf Side 103

104 Museum for skole- og fornorskingshistorie Digitaliseringssentral, arkiv og bibliotek Gargogeahci, Deanodat/ Vestertana Strateginotat med tiltaksplan og historikk Rådgiver Ragnhild Sandøy. Tana/ Tromsø, august 2007 Side 104

105 Innledning Dette notatet er skrevet på oppdrag for Tana kommune. Kommunen ønsker en beskrivelse av en konret ide vedrørende framtidig bruk av Vestertana internat, samt tilråding til tiltak og konkret handling. I dette notatet skisseres 1) Problemstillinger 2) Strategisk ide og løsning 3) Status og utfordringer 4) Framtidige aktiviteter og funksjoner ved anlegget i Gargogeahci 5) Politisk handlingsplan 6) Tanafjorden/ Deanuleahku og Deanodat. Sjøsamisk landskap og kulturmiljø. 7) Landskap som infrastruktur for verdiskaping 8) Stedet Gargogeahci knutepunkt, landskap, bygninger og deres historiske bruk. 9) Fornorsknings- og skolehistorie Problemstillinger Tana kommune vil etablere kultur- og næringsaktiviteter og sikre historiske anlegg og landskap i Vestertana. Kommunen er eier av det gamle skoleinternatet fra 1924 som står i Gargogeahci. Ønsket om istandsetting og etablering av arbeidsplasser i anlegget er tatt opp av mange og i flere sammenhenger, men konkrete løsninger med tiltak og oganisering mangler. Det er mange kulturminner og flere andre verneverdige bygningsmiljø i landskapet og grendene rundt fjorden. Låvvunjårg på østsida av munningen er freda, de andre er bare registrert i SEFRAK som verneverdige bygninger i 19. Utover dette fins i dag få sjøsamiske bygningsmiljø fra før 1944 som er freda og ivaretatt i det hele tatt. Det er ikke gjort vurderinger av disse kulturmiljøene, og ingen områder er med i noen offentlige verneplaner. Internatet i Vestertana er så vidt vites det eneste gjenværende før-krigs internatet fra samisk skolehistorie, og er verneverdig som samisk bygning og minne om fornorskning. Anlegget bør snarest gis vern etter kulturminneloven. Det er vesentlig å utnytte de mulighetene vern gir til revitalisering og verdiskaping. Jeg vurderer det slik at i Vestertana vil det kunne skje på flere plan: a) Vernestatus signaliserer attraksjoner og kvaliteter, og styrker et områdes omdømme og genererer markesdsføring. Jfr. oppmerksomheten rundt områder med status som verdensarv. b) Vernestatus åpner opp for offentlig finansiering av kostnader til investeringer og drift. c) De faktiske håndverksmessige aktiviteter med ivaretakelse av bygninger og landskap vil gi kompetanse, opplevelse og inspirasjon til mange, grunneiere så vel som andre aktører. d) Autentiske kulturmiljø er viktige råvarer for opplevelser og natur- og kulturturisme, og tilstedeværelse av slike øker opplevelsesverdiene i fjordlandskapet. Kvalifiserte Museum med digitaliseringssentral, arkiv og bibliotek, Gargogeahci., Deanodat/ Vestertana 2 Side 105

106 vedvarende aktiviteter vil bidra til å øke utbyttet og styrke potensialet i geoturisme i Tanafjorden. e) Internatet og bedehuset bør i framtida gis nye funksjoner som er knytta til det opprinnelige formålet. Det eksisterer i dag ingen formidlingsaktivitet knytta til skole- og fornorskningshistoria. Mitt foreslag er at anlegget inngår i et nasjonalt dokumentasjonssted over fornorskninga i sjøsamiske samfunn og landskap. Et historiefaglig senter eller museum med arkiv, bibliotek og museum for samisk skole-, misjons- og fornorskningshistorie. Slikt fins ikke i dag. En slik etablering vil gi attraktive kompetanse-arbeidsplasser, og grunnlag for faglige aktiviteter og arrangementer, og besøk fra fjern og nær. Strategisk ide, løsning og viktige grep 1) Anleggene i Gargogeahci blir en del av et nasjonalt museumsforetak med arkiv, bibliotek og museum for samisk skolehistorie og fornorskningshistorie 2) Digitaliseringssentral for eldre fotografier og arkivmateriale tilknytta sjøsamiske områder, etableres i 2007/2008, f. eks. i første omgang i lokaler i Doragohpi/ Torhop Når det gjelder den bygnigsmessige infrastrukturen, er internatet i utgangspunktet et kvalitetsbygg med store rom og mye lys, men forfallet er i dag under utvikling. Det haster med avklaringer og beslutninger for å sette igang en aktiv forvaltning. Nybygg vil selvsagt bli behov aktuelt. De eldre byggene vil imidlertid være kjernen i et slikt anlegg, både som museum og som bruksbygg. Anlegget må derfor restaureres på kyndig vis, snarest. Tana kommune har besørget en vurdering av byggets kvaliteter og verneverdi som ble foretatt av NIKU Denne vurderinga er et godt utgangspunklt som ikke er fulgt opp. Dersom kommunen vil gå videre med å ta vare på og utvikle stedet, og legge grunnlag for etablering av varige kulturnæringer i et omfang, forutsetter det følgende aktive grep: 1) Ansvaret så vel for det fysiske miljøet og for den skisserte nye funksjonen, må løses på nasjonalt nivå. Ideen og saka må snarest bringes til et prosjekt på et nasjonalt ansvarsnivå. Strategisk samhandling med organer på regionalt nivå er første skritt. 2) Anleggets og stedets historiske verdi må reflekteres gjennom fredningsvedtak. 3) Bygge- og restaureringsarbeider gjøres etter antikvariske prinsipper og i hht kvalifisert planlegging, finansieres og iverksettes i samarbeid med vernemyndigheter. 4) Avløp og kloakk er viktig for bruk av huset. Brekkasje bør repareres på nennsomt vis. 5) Uheldige enkeltsaker må unngås, og allmennhetens interesser sikres gjennom langsiktig plan. Museum med digitaliseringssentral, arkiv og bibliotek, Gargogeahci., Deanodatl Vestertana 3 Side 106

107 Status og utfordringer Internatet, status og lokale insitamenter Samtidig er skoleinternatet et hjertebarn og en symbolsak for mange. Bygningen har mange kvaliteter, affeksjonene er mange og bygget har stor betydning. De siste ti år har det vært tatt flere initaitiv med sikte på å ta vare på og utvikle internatet som sted og ta vare på bygningene. Både Tana komnune, bygdelagene og Tana historielag har vært involvert. Det samme gjelder kirka, Samemisjonen og speiderne. En del bygninger i fjorden ble registrert i SEFØK på 80-tallet engasjerte Tana kommune Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU med sikte på å vurdere internatets tekniske tilstand og verneverdi, samt framtidig bruksområde- Disse vurderingene finnes i rapporten "Skoleinternatet i Gargogeahci - Vestertana. Kombinert teknisk og kulturhistorisk tilstandsanalyse.vurdering av bygningsmessige konsekvenser av ny bruk", NIKU Her påpekes anleggets arkitektoniske kvaliteter og antikvariske verdier. I samme rapport påpeker NIKU behovet for dokumentasjon og formidling av skole- og fornorskningshistoria søkte kommunen om status som pilotprosjekt og deltakelse i Riksantikvarens program Kulturminner og verdiskapning finansiert av Miljøverndepartementet. Det var en ambisiøs tanke. Søknaden ble sendt via Finnmark fylkeskommune, og ikke via Sametinget. Søknaden og det framtidige bruksområdet som var antyda nådde ikke opp i konkurransen om å bli en av de ti nasjonale pilotprosjektene. I Finnmark fikk det norske fiskeværet Hamningberg status som pilotprosjekt i Ingen samiske prosjekter kom med i utviklingsprogrammet, og det åpnes heller ikke for flere prosjekter før etter evaluering er gjort i Bygdelagene i fjorden har vært opptatt av anlegget, og lokalt er det et sterkt ønske om at anlegget blir freda og tatt i bruk. Fra disse miljøene uttrykkes det klart at det er utelukka at frivillige organisasjoner kan ta hånd om og ha ansvar for vedlikehold, utvikling eller framtidig drift av anleggene. Tana historielag nedsatte i 2006 ei egen arbeidsgruppe hvis oppgave er å være pådriver og utreder vedrørende bruken av internatet, inkludert istandsetting, organisajonsform, m.m. Arbeidsgruppa har sett for seg at stedet skal ha en museumsstatus med oppgave å formidle skolehistorie. Gruppa har sett på Norsk Kulturminnefonds midler til finansiering av restaurering. Bevilgninger fra Norsk Kulturminnefond forutsetter imidlertid at prosjektet og anlegget er i privat eie. Det kan unntaksvis gis midler til offentlig eide anlegg. Det skal i så fall foreligge en god plan om allmennyttige formål, og anlegget skal være freda eller fredningsarbeide være igangsatt. Tanafjordprosjektet ble igangsatt i 2002 med Gamvik og Tana kommuner som oppdragsgivere. Her har internatet vært et av flere tema. I sluttrapporten "Utvikling av næring og kultur i Tanafjorden", SEG, juli 2007, er internatet nevnt, da med mulighetene for å drive småskala turisme og økoturisme på stedet. Det er ikke planlagt eller igangsatt konkrete tiltak i så måte. Museum med digitaliseringssentral, arkiv og bibliotek, Gargogeahci., Deanodat/ Vestertana 4 Side 107

108 Nye arbeidsplasser innen kulturnæringer er et satsingsområde. 'Tana i verden' er Tana kommunes reiselivsplan vedtatt i Målet er økning av verdiskapninga innen reiselivet, både innen de etablerte bedrifter og innen nye etableringer. Geoturisme er et satsingsområde. I søknaden som ble sendt Riksantikvaren antyda Tana kommune en sum på kr. 2 mill for restaurering og istandsetting. Faglige vurdering av de faktiske nødvendige tiltak eller overslag over spesifikke kostnader er ikke foretatt og gjenstår slik. Det er snakk om antikvarisk restaurering, og det aktuelle beløpet vil nok etter min vurdering måtte bli en god del høyere. I tillegg må behovet for inndekning av det årlige drift- og vedlikehold tas i betraktning. Det er ikke fremma fredningssak etter kulturminneloven for anlegget. NIKUs rapport fra 2004 er til nå ikke oversendt noen kulturvernmyndighet for vurdering av fredning. Det foreligger ingen reguleringsplan. Hele Vestertana er avsatt som landbruk, natur- og friluftsområde, LNF, i arealdelen til kommuneplanen , vedtatt Bygdelagene og lokalbefolkninga har vært opptatt av at fjordområdet ikke skal omdannes til fritid- og hytteformål, og at framtidig landbruk og bosetting skal ha prioritet. Det er likevel gitt flere dispensasjoner til fritidsformål, og i flg. GAB er flere av eiendommene kjøpt opp av personer uten tilknytning til fjorden. Framtidige aktiviteter og funksjoner Jeg vil anbefale følgende hovedkonsept: 1) Internatet og bedehuset i Gargogeahci gis status som og utvikles som et spesialmuseum for fornorskningshistorie i sjøsamiske områder, i første omgang med vekt på skolehistoria. Museet skal tillegges faglige funksjoner på nasjonalt nivå med moderne bibliotek og arkiv, og med relevant kompetanse og ressurser. 2) Digitaliseringssentral for eldre fotografier og historisk arkivmateriale tilknytta sjøsamiske områder, etableres i samarbeid med Dig -Forsk. I første omgang kan aktiviteten etableres f. eks. i forsamlingshuset i Doragohpi/ Torhop. Etablering 1. halvår 2008 er realistisk. 3) Samisk stedsnavnarkiv og ansvar for opplæring av offentlige etater bør etableres i tilknytning til museet. 4) Et slikt spesialmuseum vil det gi mange aktiviteter knytta til dokumentasjon og formidling. Arrangementer, seminarer, publikumsdager, m.m. vil gi sekundære aktiviteter og etterspørsel av tjenestetilbud innen bygningsarbeid, reiseliv, dagligvare, transport, service, m.m. Politisk handlingsplan Lokale bygdelag og frivillige organisasjoner kan være bidragsytere og pådrivere, men kan aldri være hverken prosjektansvarlige eller driftsansvarlige av et prosjekt av denne karakter. Det er nå bare Tana kommune som eier, reguleringsmyndighet etter plan- og bygningsloven, samt lokalpolitisk beslutningsorgan som kan få saka over i en aktiv fase og forankre den på rett nivå. Det bor snarest tas initiativ for å få bevegelse og resultater i saka. Museum med digitaliseringssentral, arkiv og bibliotek, Gargogeahci., Deanodat/ Vestertana 5 Side 108

109 Følgende politiske grep bør gjøres (ikke i prioritert rekkefølge): 1) Kontakt med prosjektet Samisk skolehistorie vedr. bruk av materiale og formidling av dets funn og resultater. Snarlig møte mellom prosjetledelsen i Samisk skolehistorie, Historielagets internatgruppe, evt Skoledirektøren i Finnmark og Utdanningsforbundet. (30. el ) Oppfølging for definering av eget arkiv- og bibliotekprosjekt. 2) Etablering av digitaliseringssentral for historiske data og fotografier i samarbeid med DigForsk i løpet av I første omgang kan bedehuset i Torhop være arbeidssted. Sentralen sikres oppdrag om digitalisering gjennom avtaler f. eks. med: Statsarkivet, Samisk arkiv, fylkeskommune, Tromsø museum, Norsk Folkemuseum, Finnmarkseiendommen, Skoledirektøren, Bispedømmerådet, Samemisjonen, Utdanningsforbundet og andre. Private samlinger og arkiver er viktige. Oppstartmøte med DigForsk høst ABM-utvikling er finaniseringskilde av prosjekter. 3) For å kunne få nødvendige statlige midler og ressurser i framtida, må anlegget få fredningsstatus. Henvendelse om fredningsvedtak sendes Riksantikvaren via Sametinget evt også regionale kulturminnemyndigheter. Møte og befaring sammen med norske og samiske vernemyndigheter er trinn 1 i denne prosesen, og invitasjon bør sendes snarest. 4) For å sikre stedets kvaliteteter og bruksområder til framtidig kultur og næring, må området reguleres til spesialområde/ kombinasjonsområde vern og næring med vedtatte bestemmelser om hva som er tilatt og hva som ikke er tillatt. Avgrensinga av planområdet må sikre det aktuelle bruks- og influensområdet, inkl. statsstø, strandområder og stier. 5) 1 påvente av reguleringsplan vedtas midlertidig bygge- og deleforbud i definerte områder. 6) I revisjon av arealdelen til kommuneplanen bør man ta politisk høyde for at arealkategori og bestemmelser aktivt ivaretar lokal kultur og befolkning, samtidig som man sikrer landskapet som råstoff for framtidig verdiskapning. Det bør og vurderes å få utarbeidd en egen kommunedelplan for landskap i Vestertana 7) Hverken anlegget eller den framtidige funksjonen kan handteres på lokalt eller kommunalt nivå. Dersom Tana kommune ønsker en slik etablering, må prosjekt forankres på høyere nivå. Det må samhandler med Sametinget, Indre Finnmark Utviklingsselskap AS og Utdanningsdirektøren i Finnmark med sikte på å igangsette et utredningsprosjekt og få utnevnt en styringsgruppe på riktig nivå. ABM-utvikling vil være en viktig aktør. 8) Hensiktsmessig eierform og -struktur vurderes og avklares. Erverv av arealer vurderes. 9) NIKUs rapport fra 2004 legges til grunn, men det bør gjøres en teknisk tilleggsvurdering på endringer siden Tekniske løsninger og funksjoner; bruk av eks bygninger, samt lokalisering og utforming av evt nybygg vurderes i forhold til framtidige funksjoner og aktiviteter. 10) Restaurering og opprustning av eksisterende bygninger. I første omgang med etablering av kjøkken og sanitærrom i kjeller som tilfredsstiller moderne hygienekrav. Brannsikring må gjennomføres etter plan. Museum med digitaliseringssentral, arkiv og bibliotek, Gargogeahci., Deanodat/ Vestertana 6 Side 109

110 Organisering og framdrift Dette må vurderes politisk i Tana kommune. Det er mulig at det i den aktuelle situasjonen kan være aktuelt med 1) Å formalisere et prosjekt eller et program for et "Vestertanaprosjekt" med flere utviklingstiltak. 2) Et forprosjekt for å forberede og få satt i gang deltiltakene. 3) Ei ad-hoc-gruppe med politikere der fjorden er representert. 4) Kommunale bevilgninger. 5) Finanisering av et forprosjekt til spesialmuseet for å fastsette og følge opp framdrift og nettverk, med sikte på realisering. 6) ABM-utvikling vil være en viktig faglig og økonomisk samarbeidspartner, både av forprosjekter og hovedprosjekt. Dersom man evner å få til en tverrpolitisk prioritering og handlekraft i denne saka, lokalt og i regionale organer, kan det uten tvil føre til mye på kort tid. Aktuelle finansieringskilder Mulighetene til fysiske investeringer og til utviklingstiltak er flere, f. eks.: 1) Tilskuddsmidler til samisk kulturminnevern Frist ) Norsk kulturminnefond. Frister: og ) Riksantikvaren. Frist: ) Stiftelsen UNI. Ingen frist. 5) ABM-utvikling. Frist: ) Indre Finnmark Utviklingsselskap AS. Ingen frist. Museum med digitaliseringssentral, arkiv og bibliotek, Gargogeahci., Deanodatl Vestertana 7 Side 110

111 Fig. Oversiktskart over Tana og Tanafjorden. Vestertana er egentlig et fellesnavn for det indre fjordlandskapet vest,for Tanamunningen. Kilde: NOU 2001: 34 Samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Museum med digitaliseringssentral, arkiv og bibliotek, Gargogeahci., Deanodatl Vestertana 8 Side 111

112 Tanafjorden/ Deanuleahku - sjøsamisk landskap med rike ressurser og historiske tradisjoner Indre deler samt østsida av fjorden tilhørte den gamle Deanodat siida. I lange tider har menneskene her forholdt seg til ressurser og sesonger og drevet jakt og fangst på villrein og pelsdyr, fiske, reindrift og husdyrhold. De forholdt seg til indre og ytre deler av fjorden, til elva og sideelver, til Johkan og de andre halvøyene, til fjellet med Ivvavårri og Geassejåvrrit duottaris, til sidefjordene. Fiske i fjorden på våren og sommeren var viktig, og i dette deltok folk fra hele Tanadalen/ Deanuleahku, fra Sirma, Utsjok og helt fra Inari. Fjorden, elva, elvedalen og vidda her har gjennom århundrene vært gjenstand for stormakters kiving om hegemoni, og sentralmaktene har brukt mange virkemidler for å sette de etablerte forvaltningstradisjonene til side. Tana er kjent langt utenfor landets grenser på grunn av elvas omdømme som laksevassdrag. Elva er også grenseelv, der landet på andre sida var i 1751 Sverige, etter 1809 Russland og etter 1921 Finland. Mellom fjorden og Utsjok og Ivare foregikk samhandling på mange plan. Det viser giftemålene og slektskapsforholdene. Derfor fikk også grensestenginga mellom Sverige- Norge og Russland-Finland i 1852 store konsekvenser for menneskene i Tana-landskapet. Seinere kom det mange lover og forordninger som grep inn i hverdagen. Kommunegrenser og sognegrenser har vekslet ofte. Samene i Tana var aktive kulturelt og politisk. På 1800-tallet kunne befolkninga skrive og lese på samisk. Sist på 1800-tallet ble undervisninga på samisk i skolen tatt bort og seminarister som ikke kunne samisk ble ansatt i lærerpostene. Mange foreldre protesterte offentlig, og holdt barna heime fra skolen. Opposisjonen mot myndighetene slo ut politisk ved oppslutning om arbeiderbevegelsen og om Stortingsvalgene, og i debatt og ytringer i de samiske publikasjoner som Muitalægje og Nuortanåste. Debatten og reisinga kuliminerte rundt Da var det var slutt på pomorhandelen, og deretter fulgte de genererelle krisetidene, 2. verdenskrig, brenninga, gjenreisinga, sentraliseringa, mm. Etter dette ble det stille, lenge. Tanafjorden/ Deanuvuotna var en viktig arena for debatten og en vital del av samisk kulturreisning fra sist på 1800-tallet. Tana har fostra mange fortellere og her er skapt mange fortellinger. Flere av de første samiske publikasjoner hadde redaktører med sete i fjorden. Dette gjelder Nuorthanåste og Sagai Muitalægje. Det var samepolitiske landsmøter i Bonakas rundt Mange kjente samiske personer og pionerer er fra Tanafjorden og Nedre Tana; av de som ikke lever lenger må nevnes Per Fokstad, Reidar Hirsti og Kathrine Johnsen, Sameradioens mor. Fortellertradisjonene lever fortsatt. Steder og spor i fjordlandskapet Langs fjorden er det uttallige spor av fortidsminner, noen av disse bør ha internasjonal verneverdi. Sporene vitner om natur- og fangsttradisjoner gjennom flere tusen år. Her fins: Tufter og boplasser tilbake fra steinalderens ulike faser og fra samisk jernalder og middelalder. Anlegg etter villreinfangst og tamreindrift. Hellige berg og steder. Bygninger og bygningsmiljø som ikke ble brent i 1944, og som slik har særskilt verneverdi. Gjenreisningsbebyggelse. Museum med digitaliseringssentral, arkiv og bibliotek, Gargogeahci., Deanodat/ Vestertana 9 Side 112

113 Fangststasjoner og laksehytter med tilhørende garnhjeller, fiskehjeller og iskjellere. Spor av statlige anlegg for å bygge samfunn; telegraf, energiforsyning, veger, kaier og lignende. Statens havnevesens anlegg for å fremme samiske fiskerier. Anlegg fra 2. verdenskrig Gamle ferdselsveger Mange samiske stedsnavn. Det er ikke så mange av disse kulturminnene som er faglig undersøkte eller registrerte, slik det er gjort andre steder.ikke desto mindre er det viktig at samfunnet viser omsorg og skaffer seg kunnskaper om disse, enn si verner om det som er verneverdig - så vel enkeltanlegg, som landskapet og kulturmiljøet rundt objektene. Sjøsamiske fjordlandskap som infrastruktur for opplevelser og verdiskapning Fjordlandskapet i Tana er i dag et vakkert åpent landskap med tradsjonell bebyggelse og karakteristisk sjøsamisk preg. Austertana domineres av inngrep i landskapet. Med unntak av noen grustak, og et enkeltstående deponi med metallskrap og utrangerte maskiner, er landskapet i Vestertana uten skjemmende inngrep og landskapsinnslag- her er ingen større boligfelt, fritidsbyer eller industri. Rundt fjorden fins dessuten mange kulturminner og bygninger av ulike slag fra før 2. verdenskrig. De siste årene er presset og truslene mot disse verdiene økt; gjengroing. Det er i første rekke begrensninger i næringsutøvelse gjennom statlige reguleringer, spesielt i fiskeriene. Småbrukseiendommer i fjorden kjøpes opp til fritidsformål. Eksisterende bebyggelse rives, bygges om, og nye bygningstyper settes opp. Landskapets autentiske preg svekkes. Mentaliteten endres. Eiendommene kan ikke nyttes til stedbunden næring eller fast bosetting. Utviklinga vil kunne bli til hinder for etablering av nye næringer knytta til reiseliv, husdyrhold, m.m.. Dette bekymrer mange i lokalsamfunnet. Det er viktig å være bevisst verdien av vakre og autentiske landskap som ressurs og infrastruktur for opplevelser, verdiskapning og næringsutvikling. Her sitter Tana og nabokommunene med en viktig del av verdensarven. Gargogeahci - et knutepunkt mellom fjord og fjell I dette landskapet var Gargogeahci et naturlig knutepunkt fra gammelt. Bosettinga i fjorden var: i Vestertana Leibus, Suorsjokk, Malduvuotna/ Vesterbukt, Låssesuolo, Ståhpugiedde, Olmoscuoppajohka/ Manndrapselv, Govdaluokta/ Breivika, Geassenjårga/ Sommernes, Gargogeahci, Guivesgiedde, Tarmfjord, Torhop, Auskarnes, Smalfjordbotn, iioalbmi, Smalfjordnes, videre Gåvesluokta, Grønneset, Gullholmen, Kaldbaknes, Langnes, og på østsida av munningen Austertana med Birkestrand, Austertana, Leirpollen, lenger ut Låvvunjårg, Vagge og Lille Molvik. Lenger ut ligger Vuodavuotna/ Gulgofjorden eller Trollfjorden, Guolleveadji/ Store Molvik, Muorjegårgu og Guittanas/Kvitnes. Fra Johkan har vi Låhku, Nervei og Langfjordnes, samt i Hopsfjorden Skofjorden, Hopseidet, Iversfjorden og Hop/ Sjånes, videre Tyfjorden, Finnkomkeila og Omgang. Så lenge boplassene utover Johkan, samt på Sommerneset og Smalfjjordneset og på østsida fra Lavvunjårg og utover var bebodd, og Geassejåvri var i bruk som sommerboplass for Museum med digitaliseringssentral, arkiv og bibliotek, Gargogeahci., Deanodat/ Vestertana 10 Side 113

114 reineierne, var Gargogeahci et viktig knutepunkt. Her møttes folket fra fjellet og fjorden, her var god plass og stedet var i siste halvdel av 1800-tallet fast boplass for Sabba Olsen Risten og brødrene Ole Persen Ravnas sønner Pavel og Sarak Olsen Ravna og disses store slekt. I Gargogeahci var store krotterflokker, fine slette jorder og et åpent landskap. I Guivesgiedde bodde flere av Risten-slekta, med mange Saraksen og Sabbasen og Johnsen. Sameradioens mor, Kathrine Johnsen, vokste opp der. Slektninger bodde forøvrig rundt hele fjorden- Eksakt hvor lenge vites ikke pdd, men her har vært skole og internat på stedet i alle fall siden 1870-tallet. Før det var det nok omgangsskole og misjonsskole her. Tana kommune kjøpte eiendommen av Pavel Olsen Ravna i 1880 for 400 kroner, og skolen ble siden holdt her. Om det ble bygd eget hus er ikke klart i skrivende stund. Per Erik Saraksen fra Auskarnes som var lærer og internatstyrer i Kiberg har beskrevet livet på internatet rundt Bygningen var lite egna til formålet, og nytt skoleinternat ble bygd i 1924, da for barn fra hele det indre fjordområdet. Hverken internatet eller andre hus i området ble brent høsten Internatet er i to etasjer med full kjeller og loft, samt to uthus. Bygget er plassert strategisk, det er malt okergult og vises som et monument i hele fjorden. Fra de store vinduene har man orkesterplass til fjordlandskapet. Man kan bl.a. se Aldarbåkti, det historiske hellige stedet over Malduvuotna/ Vesterbukta. Slik er det et lett synlig og tilgjengelig minne om skolehistoria og om den statlige fornorskingspolitikken. Ungene fra hele fjorden og Lavvunjårg var internert her også etter krigen. Fra 1959 ble ungene i Torhop og Smalfjorden flytta til skolen i Smalfjjordbotn. Ungene fra hele Vestertana og Lavvonjårg fortsatte på internatet til helårig vegforbindelse ble etablert over Vestertanafjellet i I 1963/64 var siste skoleåret. Deretter ble internatet og skolen nedlagt og barna i fjorden ble overført og kjørt med buss til dagskoler ved Boftsa og Austertana og Seida. Kommunen solgte internatet til Kristian Sabbasen som drev campingplass på stedet fram til I 1998 kjøpte Tana kommune internatet tilbake. Siden har internatet vært brukt som leirskole og velferdshytte for kommunalt ansatte. Det foreligger ingen forvaltningsplan for bygget. Høyt og fritt noe lenger oppe i terrenget står bedehuskapellet med uthus. I dag er det ikke synlig fra internatet pga skog. Huset ble bygd av Finnemisjonen i 1932 og vigsla i Pådriver var lærerinne frk. Johanne Bakke, og tomta var utskilt fra lærerjorda. I årene etter krigen bodde en menighetssøster der og drev helsestasjon og vaksinasjonskontor. I 1961 ble huset påbygd med kor og vigsla for gudstjenester, og det fungerte som kapell fram til kapellet i Leibusvågge stod ferdig i Huset var også brukt som bibliotek. Kapellet var rikt utstyr for krkelige handlinger. Kapellet hadde 64 sitteplasser, men kunne romme inntil 150 personer. Samemisjonen overførte anlegget til KFUM Finnmark i 1977 for kr ,-. Siden har det vært brukt som utfartsssted for speiderne i Vadsø et par ganger i året. Seidajok behandlingshjem har disponert stedet mot å ha ansvar for vedlikeholdet. I dag er huset lite brukt. Samemisjonen eier fortsatt to eiendommer rundt kapellet. Lærerjorda og boligen stod mellom bedehuset og internatet. Her bodde frk. Bakke til hun flytta til Skugge som pesnjonist. Kristian Sabbasen som drev campingplass var den siste som bodde på eiendommen som ble kjøpt av Finn Arve Selfors i Den gamle lærerboligen er revet, og det er fort opp ei moderne tømmerhytte på tomta. Lærerfjøset står fortsatt. Museum med digitaliseringssentral, arkiv og bibliotek, Gargogeahci., Deanodatl Vestertana 11 Side 114

115 De fleste kom til stedet med egne båter. Nedenfor internatet ligger det ei stor flott sto, ei "statsstø",. Den ble bygd på 30-tallet av Statens Havnevesen, samtidig med statsstøene i Torhop, Auskarnes, Smalfjorden og Gavesluokta. Skolestien er en snarveg over fjellet til Tarmfjorden. Denne stien er merka av bygdelaget. Gargogeahci har et handelssted som ble etablert sist på 1800 av Sårre-Gandas sønn, Ganda- Jovnna, John Samuelsen, fra Karasjok. Han gifta seg med Anna Kathrina, datter til Sarak Olsen Ravna. Stedet har vært drevet av Johnsen sine i tre generasjoner siden. Første butikken stod der fjøset står i dag. Den første kaia stod der butikken står i dag. Kaia som i dag står på handelsstedet ble bygd i Tanaruta hadde i sin tid anløp her. Offisielt var det slutt i 1968, men siste anløp var i Her var poststed fra til Butikkbygningen har opprinnelig stått i Langfjorden og er fra før Handelen har mye viktig arkivmateriale som kan dokumentere den økonomiske virksomheten basert på vilt, fisk og bær fra området. Handelen ble avvikla i Sabbasen-familien på stedet var etterkommerne etter Sabba Olsen Risten og bodde mellom internatet og lærerjorda. Hytta nærmest internatet ble kjøpt av Svein Ottar Hellander i 1985, som i 1993 og 1999 ble medeier i flere andre eiendommer. For eiendomsoversikter se GAB og OK-kart. Fornorskning - og skolehistorie Fornorskninga har foregått på mange vis. Jordutvisninga og Jordsalgskontoret. Embetsverket. Folkeskolen. Utbygginga av kommunikasjoner med rutebåt, kaier, havner, post og telegraf. Fiskeværene. Veganleggene. Landmålere og kartografer. Tvangsevakueringa sørover i Gjenreisningskontoret. Forsvaret. Fiskeri- og jordbruksforvaltning. Skolen. Massemedia. Finnefondet var fast post på statsbudsjettet siden 1880-tallet med belønninger av lærerne og internering av barna som statens spesialbygde instrenter for fornorsking av den samiske ungdommen. Derfor står skolelovverket og spesielt Finnefondet i en særstilling som aktivt virkemiddel. Finnefondets arkiver dokumenterer at befolkninga i indere deler av Tanafjorden var utelukkende samisk. Det ser ut til at fjorden kan ha vært et av de mest utprega samiske bosettingsområdet i Finnmark. De første norsktalende var lærere og vegarbeidere. Først på 1900-tallet var det flere ungdommer fra nedre Tana som tok lærerutdanning og som seinere virka i fornorskningens tjeneste. En av disse var Per Pavelsen Fokstad, som seinere er blitt kjent som en pioner innen samisk i skolen. Han var den eneste med lærerutdanning som fikk lærerpost i Tana. De andre samene fikk poster i mer norske områder. Tross fornorskninga har Vestertana og Gargogeahci holdt skansen lenge. Samisk har vært språket og morsmålet helt opp til vår tid. Fornorskninga er et viktig og mye omtalt tema i samisk historie og dermed i Finnmarks, i nasjonens og i Nordens historie. Det pågår et stort prosjekt med å dokumentere og beskrive samisk skolehistorie. Bok nr. 1 ble utgitt i 2005 og bok nr. 2 blir utgitt i august Museum med digitaliseringssentral, arkiv og bibliotek, Gargogeahci., Deanodat/ Vestertana 12 Side 115

116 Undervegs er man i prosjektet kommet over mye materiale. Dette materialet er lite brukt og bør gjøres tilgjengelig for et større publikum. Faktisk er det hittil gjort lite med temaet, og for mye av arkivmaterialet er det første gang det blir åpna og tatt fram. Arkiver knytta til den tidlige skolehistoria, Finnefondet, skolene og internatene fins i første rekke i departementet, i Statsarkivet, og i kommunene. Samemisjonens og Biskopens arkiver inneholder mye. Dessuten fins private arkiver og samlinger, arkiver knytta til Jordsalgskontoret, Statens kartverk (tidligere NGO), forskning, mm. på museer, og andre offentlige vesener. Bare fire av 50 internater og skolebygninger i Finnmark unnslapp å bli brent av tyskerne høsten Noen ble dessverre revet siden. Internatet i Vestertana er så vidt vites det eneste gjenværende før-krigs internatet som har fungert i samisk skolehistorie. Internatet er uten tvil verneverdig som samisk bygning og som minne om fornorskningspolitikken, og det bor gis vern etter kulturminneloven. Det er forøvrig flere skolefolk i Tana som har store kunnskaper om skolehistorie, noe er skrevet ned. Tana kommunes skolearkiver er delvis godt ivaretatt og befinner seg i dag i rådhuset. Arkivet fra skolekretsen og internatet i Vestertana sies å være meget godt bevart. Kilder Kildene jeg har brukt i historikk og status er mange, både skriftlige og fra muntlige informanter. De listes ikke opp i dette strategiske notatet. Stedsnavn I dette notatet er samiske og norske stedsnavn brukt om hverandre, slik det gjøres i dag blant lokalbefolkninga i fjorden. Museum med digitaliseringssentral, arkiv og bibliotek, Gargogeahci., Deanodat/ Vestertana 13 Side 116

117 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/784-2 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 73/ Aleksander Lyngberg - Søknad om støtte til kjøp av fiskefartøy Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune gir av primæringsnæringsfondet tilsagn om tilskudd til Aleksander Lyngberg for investering i nytt fiskefartøy. 1. Tilskudd inntil kr ,- 2. Til grunn for tilsagnet er godkjent kostnadsoverslag på kr ,- 3. Standardvilkår for utbetaling fremgår av tilsagnsbrevets vedlagte skjema for anmodning om utbetaling fra primærnæringsfondet Det forutsettes at tidligere innvilget støtte på kr ,- i FSK-sak 109/2009 brukes til samme investeringsprosjekt. Saksopplysninger Aleksander Lyngberg søker om støtte på kr ,- til investering i nytt fiskefartøy, med utstyr og fiskeredskaper. Han har tidligere fått innvilget støtte til et nytt fiskefartøy, men fartøyplanene er nå endret pga. lavere fiskepriser. Planlagt investeringsobjekt er nå en Vikingur 999 (33 fot) mot tidligere Vikingur 1060 (35 fot). Den samlede investeringskostnaden er nå på kr inkludert utstyr og fiskeredskaper. Søkeren er 29 år. Han har jobbet innen fiskeri siden 1998 og ble registrert i fiskermantallets blad B i januar Han har opparbeidet seg en bred kompetanse innen yrket ved å ta kurs, videreutdannelse og hatt varierte jobber. Søkeren har tatt kurs og sertifikater som kreves for å kunne ha passasjerer om bord for framtidig turismevirksomhet. Periode Båt Fiskeri Stilling "Mk Haldis" Garn Fisker Side 117

118 "Mk Storholm" Garn og line Fisker "Kv Andenes" Kystvakta Militærtjeneste "Mk Kato Mikal" Autoline og garn Fisker, bestmann, maskinist Teknisk Fagskole linje for maritime fag og fiskerifag "Mk Odd Raymond" Snurrevad Fisker, styrmann, maskinist "Mk Solhaug Senior" Autoline Fisker, styrmann, maskinist "Mk Dixi" Garn og teine Fisker Mk Høyholmen Teiner og garn Fisker I tillegg har han jobbet frilans i offshore og utenriks ved siden av fiske. Relevante sertifikater og utdannelse Lyngberg har hatt et høyt fokus på sikkerhet og etterleving av de krav og regler som er og vil være kommende krav for den type virksomhet han driver. Han har derfor tilegnet seg den kompetanse som kreves for et effektivt og sikkert fiske, herunder fagbrev i faget fiske og fangst, fiskeskippersertifikat, radiosertifikat, kartkurs, truckfører og kaiførerbevis, hjertestarterkurs, sikkerhetskurs IMO 80 og ulike krisehåndteringskurs for større passasjerfartøy så som Crowd Management Appropriate Training, Crisis Management and Human Behavior. Aleksander Lyngberg har drevet fiske med Mk Stangnes, som han selv eier. Han har fisket etter kongekrabbe og torsk. Søkeren ønsker å investere i et nytt fiskefartøy. Han har fått en kvote for et fartøy på 10 10,9 meter som han har fått fra fiskeridirektoratet (rekrutteringskvote for søkere under 35 år som oppfyller visse kriterier til deltakelse i fiske. Maksimalt antall 10 deltakeradganger for 2009). Søkeren ønsker å investere i en 33 fots speedsjark Vikingur 999 bygget på Island og etter nordisk båtstandard. Den er designet for fiske. Båten er en forlenget Vikingur 800. Søkeren har lagt til grunn at overtakelse av båten vil skje i juli Med full drift fra august Kostnadsoverslag: Fartøy i henhold til tilbud Transport av fiskefartøyet Utstyr til fiskefartøyet Fiskeredskaper Totalsum Finansieringsplan: Egenkapital Tana kommune, primærnæringsfondet Sametinget Finnmark fylkeskommune Innovasjon Norge, lån (50 %) Sum finansiering Side 118